Høgskolen i Telemark. Fakultet for allmennvitenskapelige fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret

Transkript

1 Fakultet for allmennvitenskapelige fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet... II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vedlegg... 2

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Fakultetet er godt fornøyd med en stabil økning i studenttall gjennom de siste årene. Selv om fakultetet som helhet går bra, er vi opptatt av å analysere og sette inn nødvendige tiltak ved de studieprogrammene som over tid sliter med rekrutteringen. 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Årstall Søkere AF Totalt antall søkere til HiT i SO AFs andel av søkerne (%) 38,7 30,2 36,3 35,7 35,3 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Kommentar til grunnlagsdata om søkertall tabell 1. AF er fortsatt fornøyd med den stabile økningen i antall søkere til grunnstudium (via samordna opptak) siden 2010, da søkertall til eiendomsmeglerstudiet begynte å stabilisere seg. Søkertall fordelt på institutt er ikke tatt med i tabell 1, så kommentarer under knyttet til søkertall pr institutt er gjort med utgangspunkt i oversikt over SO-søkertall pr. 16. april. IFIF: Institutt for idretts- og friluftslivsfag har hatt en jevn økning i søkertall. INHM: Institutt for miljø-, helse- og miljøvernfag fikk en reduksjon i søkertallet i år. IØI: Søkertall på Institutt for økonomi og informatikk er gått betydelig opp. IKH: Her er også søkertallet økt i forhold til i fjor. Det skyldes først og fremst økning i søkertallene på de to nett- og samlingsbaserte deltidsstudiene. For øvrig står vi stort sett på stedet hvil, men heldigvis ser nettstilbudene ikke ut til å redusere søkningen til de tilsvarende ordinære heltidsstudiene. Fakultetets utenlandsstudier i samarbeid med Gateway College: Det har vært en reduksjon i søkertall og registrerte studenter de siste semestrene. Den mest åpenbare forklaringen på dette er at antallet høgskoler og kommersielle aktører i dette markedet har økt, samtidig som intern omorganisering i Gateway forbigående svekket organisasjonen. Søkertall master Master i kroppsøving, idrett og friluftslivsfag hadde i år 43 søkere, det er en nedgang fra i fjor sannsynligvis fordi flere studenter i år valgte å ta PPU først, pga de usikkerheter som er knyttet til inntakskravet på PPU i fremtiden. Søkertallet til de to masterne knyttet til INHM var i år på til sammen 38, en relativt stor økning fra i 3

4 fjor. Søkertallet til Master i kulturstudier har holdt seg stabilt rundt 40 de siste tre årene. Eventuelle spesielle tiltak Fakultet har i de siste årene satt av egne rekrutteringsmidler for å øke søkertall og gjennom dette studenttallet på fakultetet. Siden de sentrale midler HiT bruker på markedsføring ikke blir brukt til å markedsføre enkeltstudium og siden AF har mange studium som 20-åringer ikke en gang vet at finnes og langt mindre vet at de kan studere i Bø har dette vært viktig for oss. Midlene er brukt på facebook-annonser, nettannonser, video- og fotokonkurranse hvor bilder og video ble spredt på facebook til deltakernes vennekrets, til betalte artikler om enkeltstudium i aviser og elektroniske nyhetsbrev med mer. Fakultetet har følgende særlige utfordringer: Øke søkertallet på studiene knyttet til INHM. Reduksjonen i søkertall skyldes først og fremst en nedgang i søkertall på bachelor i økologi og naturressurser. I følge opptakstallene i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), ble 13 tatt opp i 2012, mot 30 i Dette er en markant nedgang som vi tar seriøst og skal følge tett opp fremover. På Alpine Ecology and Environmental Management har det også vært en nedgang i antall studenter. Dette skyldes først og fremst at opptakskravet ble endret fra et års høyere utdanning til to års høyere utdanning. Dette gjorde at mange søkere, spesielt fra Slovakia, måtte avvises/innrulleres på andre program. Vi forventer at søkertallene vil jevne seg ut når partnerinstitusjonene får dette inn i informasjonsrutinene sine. På de andre studieprogrammene er det en jevn økning. Vi tok opp 28 masterstudenter i 2012, mot 20 i av disse tilhører det nye masterprogrammet Environmental Science for International Students. Navnebyttet på BA i Natur, miljø og friluftsliv og årsstudium i Natur og miljø (begge het tidligere årsst. og BA i natur og friluftsliv) trådte i kraft for inneværende studieår. Vi var spent på om dette vil påvirke søkertallene. Det viser seg at bachelorstudiet har økt opptakstall fra 13 (2011) til 18 (2012) og årsstudiet fra 8 (2011) til 12 (2012). Hovedårsaken til navnebyttet var at det tidligere har vært mange studenter som har misforstått studienavnet, trodd de begynte rett på friluftsliv og byttet ved studiestart. De var det betydelig færre av i år. Instituttet ønsker helst å ha ca førsteårsstudenter ved studiestart og i høst er de ca 55. Øke søkertallet til BA i kultur arrangering, formidling og forvaltning. IKH har viet mye oppmerksomhet til de lave søkertallene til dette studiet, og det vil høsten 2012 i samarbeid med evalueringsutvalget ved HiT bli satt i gang en kombinert intern og ekstern evaluering av BA i kultur slik tilbudet er i dag, og slik vi ser for oss at det bør utvikle seg i fremtiden. Kulturstudiet har vært et av de studiene HiT tidligere har vært nokså alene om å tilby. Nå er vi i en litt annen konkurransesituasjon: studier som Event og Sport Management ved UiB og Music Management på Rena har dukket opp. Vi sliter med markedsføringen, men den dårlige rekrutteringen skyldes trolig også at det er mindre behov og etterspørsel etter en slik allmenn utdannelse i kulturarbeid på BAnivå i markedet nå enn i studiets storhetstid. I evalueringsprosessen bør det derfor diskuteres om vi kan finne nye nisjer i markedet gjennom tilbud om større spesialisering eller «linjedeling», f.eks. mot kulturledelse, kulturarv/kulturvern og/eller musikkformidling. 4

5 Øke søkertallene til de øvrige humanistiske fagene ved IKH: Bortsett fra nettstudiene i norsk og historie sliter alle de humanistiske fagene, både årsstudiene i idéhistorie, historie, norsk og engelsk, fordypningsemnene og BA-gradene i historie og språk og litteratur (norsk og engelsk) med svakere rekruttering enn tidligere. Det samme gjelder Ex.phil. Spanskstudiet har også for lave søkertall, og opptrappingen av bemanningen der har så langt vært en lite lønnsom investering. Til tross for lave søkertall gjennom Samordnet opptak har det foreløpig det ved semesterstart gjennomgående vist seg at vi gjennom intern rekruttering og fra restetorget får nok studenter på de aller fleste studiene og emnene til å drive noenlunde økonomisk forsvarlig, men studiemiljøet og studiekvaliteten lider under av at vi til dels har for små grupper og uforholdsmessig mange svake og svakt motiverte studenter. Det er derfor både av økonomiske og pedagogiske grunner en viktig målsetting å øke få antallet primærsøkere gjennom Samordnet opptak til disse fagene. Øke søkertallet til våre IT-studier. Søkertallet til IT-studiene har gått ned til tross for en motsatt trend på landsbasis. Det er vanskelig å forstå hvorfor det er slik, men fakultet vil jobbe for å øke søkertallet slik at vi kan få en økt søkerandel av de som ønsker å studere IT-fag 1.2 Antall registrerte studenter IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. Kommentar til grunnlagsdata om søkertall og registrerte studenter, tabell 2-3 AF er fortsatt fornøyd med den stabile økningen i antall registrerte studenter siden

6 IFIF: Jevn økning i antall studenter fra 2009 (324.5) til 2011 (413). Økningen skyldes først og fremst en økning i antall studenter på ba i friluftsliv, kultur og naturveiledning (fra 58 i 2009 til 81 i 2011) og ba i idrettsvitenskap (fra 69 i 2009 til 116 i 2011). Det har også vært en liten økning i antall studenter på masterstudiet i kroppsøving-, idretts- og friluftslivsfag og en liten nedgang i antall internasjonale studenter på Outdoor Life, Culture and Ecophilosophy. I 2009 opprettet instituttet Olympiatoppens elitecoachutdanning, som har 19 aktive studenter. INHM: Hadde en markant økning i antall studenter fra 2009 (186) til 2010 (226), men dette har stabilisert seg i 2011 (228). Vi har en markert økning i antall studenter på masterstudiet i natur-, helse- og miljøvern, noe økning på ba i økologi og naturressurser og en liten nedgang i ba i forurensing og miljø. IØI: Markant økning i antall studenter fra (747 i 2009, 818 i 2010 og 915 i 2011). Økningen skyldes først og fremst en nesten fordobling av antall studenter på ba i økonomi og administrasjon. Ellers har det vært en jevn økning i antall studenter på ba i informasjonssystemer (32 i 2009, 41 i 2010 og 58 i 2011). Tilsvarende tall ser vi også for ba i innovasjon og entreprenørskap. Det har vært en liten nedgang i ba i reiselivsfag. Ellers er de fleste studieprogrammene relativt stabile. IKH: Instituttet har hatt en nedgang i antall registrerte studenter (535,8 i 2009, 310,7 i 2010 og 426,8 i 2011). Allikevel ser vi en positiv utvikling fra 2010 til Dette skyldes først og fremst etableringen av nettbaserte årsstudium i historie (51 studenter i 2011) og norsk (69 studenter i 2011). Ellers er tallene relativt stabile for instituttet. Utenlandsstudiene i samarbeid med Gateway College: Reduksjon i antall egenfinansierte studenter fra 265,2 til 190,8. Dette skyldes en nedgang i antall tilbudte studieprogram og antall studenter registrert på studieprogram i Sydney, Paris, Bali og Mexico. Det kom to nye studieprogram i New York i 2011, som har til sammen 58,2 registrerte egenfinansierte studenter. Disse bidrar til å øke tallene noe. : Utfordringene her er de samme som for søkertall, se kommentarer ovenfor. 1.3 Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IFIF 39,8 48,6 39,1 46,8 37,8 43,8 IKH 39,6 48,8 40,4 52,5 38,8 46,4 INHM 39,2 49,4 39,0 20,1 39,3 47,6 IØI 38,0 48,1 36,9 45,9 37,2 42,0 Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 38,8 48,5 38,0 47,6 37,7 43,4 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. Kommentar til grunnlagsdata om inntakstall, tabell 4 AF velger å kommentere karakterpoengene, da disse sier mest om inntakskvaliteten. (En stor andel av tilleggspoengene er alderspoeng, som sier lite om inntakskvalitet.) 6

7 Karaktersnittet for førsteprioritetssøkere til fakultetet har vært noe synkende de to siste årene. Vi ligger på 37,7 i snitt, som er på nivå med karaktersnittet til HiT, men under landsgjennomsnittet for statlige høgskoler (38,9) og betydelig under landsgjennomsnittet for alle utdanningsinstitusjoner (41,1), jf. DBH. Spesielt om realkompetansevurderinger Realkompetansevurderinger ved opptak kan fakultetet vanskelig si noe om da det er Opptakskontoret ved HiT som gjør dette. Vår erfaring er at dette blir ivaretatt på en svært god måte. De fleste av våre studier er åpne for alle, slik at en realkompetanse sjelden trenger å bli sammenliknet med en poenggrense og det gjør de fleste realkompetansevurderingene relativt uproblematiske. Mastergrad gjennomsnittskarakterer på opptaksgrunnlaget (i fra norske bachelorgrader): Siden fakultetet har signalisert til opptakskontoret at alle kvalifiserte søkere (søkere med tilstrekkelig fagbakgrunn og snittkarakter bedre enn C), skulle få tilbud om studieplass på våre fire masterstudier, har opptakskontoret bare beregnet poenggrenser for dem som har ligget i nærheten av opptakskravet. Vi kjenner derfor ikke til gjennomsnittskarakterene. : AFs hovedutfordringer mht inntakskvalitet er å tiltrekke seg søkere med gode karakterer inn som førsteprioritetssøkere til våre studier. Se mer under punkt Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Det er rimelig å anta at søkertall, registrerte studenter og inntakskvalitet henger sammen, selv om man kan finne enkelteksempler på det motsatt, jf. kommentarer på dette punktet i fjorårets rapport. Vår hovedutfordring er todelt: 1. Vi bør ha flere søkere og 2. Spesielt bør vi ha flere førsteprioritetssøkere med høyere karaktersnitt. For mange av fakultetets studium gjelder at vi konkurrerer med høyprofilerte vitenskaplige høyskoler og universiteter (NHH, UMB, NIH). Det er ikke urimelig å anta at flinke elever trekkes mot slike institusjoner. Vi må derfor tydeliggjøre for flere at vi også har et høyt faglig nivå; at vi har studium av høy kvalitet, med gode forelesere og ikke minst spennende forskningsprosjekt. Enhver omtale av gode og spennende forskningsresultater i landsdekkende og regionale medier vil kunne bidra til at sterke potensielle søkere ser på oss som et attraktivt alternativ til konkurrerende vitenskaplige høgskoler og universiteter. Gjennomførte tiltak Aktivt arbeid frem mot universitetsstatus, og det å etablere master i økonomisk-administrative fag som gir siviløkonomtittel på IØI, mener vi kan bidra til økt inntakskvalitet og økt rekruttering. Det samme gjelder etableringen av PhD i kulturstudier og PhD i økologi. En bevisst satsing i rekruttering, mhp førstekompetanse, nettverk, erfaring fra prosjektakvisisjon, samt å synliggjøre aktive og profilerte forskere gjennom hele studieløpet (fra Ba til PhD) får vi tilbakemeldinger på at framstår attraktivt. Vi mener også at økt bruk av professor II stillinger vil bidra til økt forskningsaktivitet, bedre studentprosjekter og derigjennom større attraktivitet for studenter noe som igjen vil gi økt konkurranse og kvalitet. 7

8 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning (ref. rutine KSS-01) Elektronisk emneevaluering Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Ikke instituttfordelt IFIF IKH INHM IØI Totalt fakultetet Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter. Det er et paradoks at programkvalitet i stor grad måles i grad av evaluering. Grad av evaluering er i beste fall en av mange parametre. Meldte avvik utfyller bildet noe, men innleverte kommentarer og selve analysen forblir lokalt. Det kan synes som om overføringsverdien av læringen fra gjennomførte tiltak til andre enheter er begrenset pr. i dag. Aggregerte resultater fra emneevalueringene og kommentar til resultatene, tabell 5 Høsten 2011 har AF en svarprosent på 26 %. Sammenlignet med de andre fakultetene (EFL: 10 %, HS: 32 %, TF: 31 %) og HiT totalt (25 %) er vi ganske gjennomsnittlige. IKH og IØI har en markert nedgang i svarprosent, mens INHM og IFIF har en markert økning. Våren 2012 har AF en svarprosent på 16 %. Sammenlignet med de andre fakultetene (EFL: 2 %, HS: 11 %, TF: 18 %) og HiT totalt (11 %) ligger vi litt over gjennomsnittsnivå, med unntak av TF som ligger litt over. AF har hatt en relativt stor nedgang i svarprosent fra 2010/2011 til 2011/2012. Det er vanskelig å peke på hva dette skyldes, men det kan bl. a. skyldes evalueringstretthet og at studenter og lærere venter på nytt evalueringssystem. IKH har hatt stor nedgang i svarprosent det siste året, mens INHM har hatt motsatt utvikling. IØI har markant lavest svarprosent. Dette skyldes blant annet veldig store klasser. Det er umulig for lærerne å bestille datalab for så store grupper, noe de gjør på andre institutt med færre studenter. Våren 2012 ansatte vi studentassistenter i en uke som bemannet et evalueringshjørne i vestibylen. De oppfordret studenter til å evaluere og hjalp studenter som ikke fikk det til. Selv om de synliggjorde evaluering og hjalp en del studenter, er svarprosenten allikevel lav, så vi har bestemt at vi ikke gjør dette høsten Som tidligere er svarprosenten generelt lav for hele institusjonen. AF håper nytt evalueringssystem vil bidra til høyere svarprosent. Antall evaluerte emner hvert semester IFIF: Høst 2011: 15 emner / Vår 2012: 27 IKH: Høst 2011: 31/ Vår 2012: 35 INHM: Høst 2011: 19 / Vår 2012: 12 IØI: Høst 2011: 46 / Vår 2012: 47 8

9 Antall avsluttede emner hvert semester AF har flere emner som går over to semester. Oversikten over viser hvilke avsluttende emner som har blitt lagt inn i evalueringsdatabasen høsten 2011 og våren AF legger ikke emner som har færre enn 6 studenter eller emner som ikke har undervisning (for eksempel masteroppgave, spesialpensum, EVU-emner og lignende) inn i evalueringssystemet. Det gjelder også Gateway. AF organiserer evaluering for Gatewaystudenter på studiestedene. Evalueringen er papirbasert og oppslutningen er tilnærmet 100 %. Emner som har resultert i avvik, jf Vi viser til rapporter fra AF: Avviksregistrering emneevaluering og eksamensresultater høsten 2011 (vedlegg 1) og Avviksregistrering evaluering av emner, læringsmiljø og infrastruktur våren 2012 (vedlegg 2). KSS-ansvarlig utarbeider disse rapportene for dekan hvert semester og sender den til instituttlederne. Rapportene er basert på evalueringsresultat og strykprosent jf. KSS- 01 og KSS-02 og danner grunnlaget for hvilke emner som skal avviksregistreres hvert semester. Fordi det ligger føringer i KSS-01 om at emner med skår under 3 kun skal avviksregistreres når svarprosenten er over 40, kan det være flere emner som ikke blir avviksregistrert, selv om de kan ha lav skår på viktige spørsmål. Gjennomførte tiltak Instituttlederne skriver ut alle de tekstlige svarene og leverer til emneansvarlig. Der det er saker som skal avviksregistreres, tar instituttlederen en samtale med emneansvarlig og vurderer ulike tiltak basert på situasjonen. Instituttlederne drøfter resultatene fra emneevaluering i medarbeidersamtalene de har med de faglig tilsatte ved instituttene eller ved faggruppene. Alle emner som rapporteres som avvik blir fulgt opp, selv om de ikke er registrert i avviksdatabasen. Behov for forbedring/utvikling av emner Eksempel på tiltak er å leie inn gjesteforelesere og studentassistenter, eksamensforberedelser for studentene tidlig i semesteret, mindre studentgrupper og omorganisering av enkeltemner og studiestruktur. Økonomi er en utfordring (mange tiltak koster penger, f. eks. mindre grupper, gjesteforelesere, studentassistenter). En annen utfordring er at det råder ulike oppfatninger blant fagtilsatte om tilbakemeldingene og relevante tiltak Underveis-/midtveisevalueringer Antall avsluttede emner hvert semester Vi viser til oversikten i pkt. i Det er samme antall her som der. Antall evaluerte emner hvert semester Tilnærmet alle emner blir midtveisevaluert (avvik forekommer). Aggregerte resultater fra midtveisevalueringene Tilbakemeldinger fra emneansvarlige blir gitt til instituttleder om resultatet fra midtveisevalueringen. Dekanen blir kun involvert ved behov. Gjennomførte og planlagte tiltak Korrigerende tiltak blir iverksatt der det er behov, i hht. til evalueringen. Instituttene har dialogmøter med tillitsvalgte studenter og med hver enkelt medarbeider. 9

10 Forbedrings/utvikling av emner Dette er en prosess mellom emneansvarlige, faggrupper, instituttleder og aktuell studentgruppe. Ved intensive emner, for eksempel 3-ukers bolker, er det knapp tid til å gjennomføre midtveisevaluering. For emner som har mange studenter kan det også være tidkrevende å følge opp, i tillegg til at kommunikasjon med en stor gruppe kan være vanskelig. 2.2 Intern evaluering av studieprogram (ref. rutine KSS-03) Fakultetet beskriver status for eventuell intern evaluering Det var ingen intern evaluering i Gjennomførte tiltak og utvikling av programmet i studieåret Ingen studier ved AF ble utvalgt i Eksterne evalueringer (NOKUT) (ref. rutine KSS-04) Fakultetet beskriver status for eventuell ekstern evaluering av studieprogram og oppfølging av denne. Ikke aktuelt for AF. Gjennomførte tiltak og utvikling av programmet i studieåret Ikke aktuelt for AF. 2.4 Studie- fagplanarbeid (ref. rutine KSS-08 og -09) Sammensetning av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten IFIF har gjennom de siste to årene gjennomført omfattende forandringer i studieplanene både på mastergrads- og bachelorgradsstudiene, slik at struktur og innhold i studieporteføljen ved instituttet har blitt mer fleksibel og mer tidssvarende både i forhold til studentene og omgivelsene. EVUvirksomheten er stabil og instituttet jobber kontinuerlig med videre utvikling av kommende tilbud både innen det idrettsfaglige felt og det friluftslivsfaglige felt. Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket IFIF har revidert sine to bachelorprogram. Hovedutfordringen hva BA idrettsvitenskap angår er både å ivareta de fordypningsretninger de har hatt innen trenerrollen og idrettsadministrasjon, samt å få på plass en synlig tredje fordypning innen fysisk aktivitet og helse, uten at dette blir for dyrt eller går ut over kvaliteten på innholdet i de tre fordypningene. IKH hadde V 2012 et todagers personalseminar som i hovedsak var viet til diskusjon av behovene for fornyelse av gamle og utvikling av nye studietilbud. 10

11 INHM har hatt en grundig gjennomgang av sine to bachelorprogram i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Dette resulterte i at begge retninger har fått flere obligatoriske emner på 3. året, fordi vi mener disse emnene gir helt sentrale kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for en uteksaminert bachelorkandidat. Vi har opprettet en ny variant av masteren vår for internasjonale studenter, og to studieprogram har endret navn. Instituttet har fokus på økt rekruttering, og har startet prosessen med å få etablert et nettbasert årsstudium i natur og miljø. IØI har hatt eget seminar våren 2012 for de ansatte der studietilbud, undervisning og gjennomstrømming var temaet. Dette resulterte i flere forslag som det arbeides videre med. IØI har i en årrekke hatt et eget studieplanutvalg. Det arbeides kontinuerlig med studieporteføljen; studieplanene blir gjennomgått hvert år i henhold til fastsatte frister. Det er gjort en del endringer på både reiseliv og informatikk/informasjonsbehandling, som vi håper vil gi uttellinger. Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) vedtar innhold i studietilbudet på øk/adm som legger sterke bindinger på innholdet i vårt tilbud ved IØI. Plan for øk/adm i henhold til NRØA plan er gjennomført med oppstart 2012/2013. Det foreligger ny rammeplan for revisorutdanningen som skal implementeres i studieåret 2013/2014. Finanstilsynet har vedtatt plan for eiendomsmeglerstudiet som IØI følger. Det er nedsatt en faggruppe såkalt masterutvalg ved IØI som arbeider med søknad om master innen økonomi og administrative fag, som vil gi tittelen siviløkonom. Masterutvalget arbeider for å få godkjenning og studiestart 2014/2015. Kvalifikasjonsrammeverket er implementert ved alle institutt. Dette har samtidig vært en omfattende revisjon av alle studieprogram, som har resultert i en del studieplanendringer. Alle institutt jobber kontinuerlig med videre utvikling av de ulike studietilbudene. Hvordan blir eventuelle eksterne signaler brukt inn i studie- og fagplanarbeidet IFIF har kontakt med flere ulike eksterne samarbeidspartnere og en del av vårt arbeid med utviklingen av EVU-tilbud er direkte knyttet til eksterne samarbeid med f.eks. Norges Idrettsforbund, Den Norske Turistforening, Bø kommune. IKH startet V 2012 en dialog med ulike eksterne aktører, bl.a. Riksantikvaren, Norsk kulturråd og Norges Museumsforbund for å få innspill til prosessen med å evaluere og revitalisere BA-programmet i kultur. Særlig BA studiene; reiseliv og innovasjon og entreprenørskap har hatt og har prosjekter som skaper EVU-virksomhet. INHM har mange eksterne samarbeidspartnere som også er knyttet tett opp til undervisningen. Emnene er på den måten ikke statiske, men plastiske, ved at vi holder oss oppdatert på nye reglement innen HMS, forvaltning, EUs nye rammedirektiv for vann, osv. Alle interne forelesere er forskere, og vi implementerer kontinuerlig nyere forskning inn i undervisningen der dette er naturlig. Når det gjelder dette med samhandling og arbeidsdeling, prøver vi å starte opp flere Joint Programs på masternivå, både nasjonalt og internasjonalt. INHM er knyttet opp til to Lektor II programmer, med Bø vgs og Bø ungdomsskole. IFIF har konkrete utfordringer knyttet til bemanning og ressurser, det er krevende å få til nyskaping og god kontakt med omverdenen når vi med omtrent samme bemanning skal legge til rette for en stadig økende studentgruppe og store deler av undervisningen må dekkes inn av timelærere. 11

12 INHM har utfordringer knyttet til studentrekruttering til studiene på lavere nivå, og til gjennomstrømming på masterprogrammene. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding Praksisutplasseringer / hospiteringsperioder for studenter Master- /bacheloroppgaver med eksterne partnere Kurs for eksterne Oppdragsaktivitet Gjesteforelesere Arrangement Formål Mål/delmål Deltakere Aktivit eter/ planer Relevant erfaring, nettverk Relevante forsknings- og utviklingsoppgaver Kompetanseutviklin g, synliggjøring av kompetanse HiT Innen eks: GIS, Vann, Idrettsfyiologisk testing Relevant spissing av faglige tema Eks. revisordag, Innovasjonskurs, temaforedrag Nettverk, oppdrag, prosjekter Økt relevans og engasjemen t faglig Relevans og regionalt bidrag Studenter (IØI; IFIF, IKH) Studenter (INHM, IFIF, ) For eksterne - Gitt av IØI, INHM, IFIF Studenter, ansatte og partnerinstitusjoner Studenter, ansatte og partnerinstitusjoner Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT Statu s Vi definerer «næringsliv» her som både offentlige og private bedrifter. Nesten alle studenter ved IFIF og IØI velger praksis i løpet av studiet, og noen studenter er ute to ganger. Dette innebærer så mange praksisavtaler at det vil være for omfattende å legge detaljert inn i tabellen over. IØI: Det fleste BA studier ved IØI og IFIF har mulighet til praksisopphold -alt fra 1 mnd til 6mnd. Dette har vi god erfaring med sett fra både student og arbeidsgiver sin side. Kontakten med arbeidslivet/arbeidsgiver er avhengig av den enkelte fagansvarlig. Det blir i dag ikke gjennomført evalueringer fra arbeidslivet til HiT. IØI vil arbeide med enhetlige rutiner for praksisopphold, kontrakter, besøk fra fagansvarlig til arbeidslivet samt evaluering fra arbeidslivet. Dette arbeidet er startet men vil bli prioritert i forbindelse med VRI. Våre samarbeidspartnere og kontakt med arbeidslivet er derfor betydelig i den betydning av at studenter og fagansvarlige har direkte kontakt med arbeidslivet. Dette gir oss nyttig informasjon om det kompetansebehovet arbeidslivet har, til en hver tid. 12

13 IØI har svært mange samarbeidspartnere med arbeidslivet. Eksempler er Fagskolen for bokbransjen, Holte Consulting AS, GIS samarbeidet, NEF/EFF- eiendomsmegling, Eiendomsmeglerforetak, Revisjonsfirmaer, IKT Grenland, Praksisplasser i bedrifter, Traineeordning, Bø sommarland, HLB, VRI, MTNU, Innovasjon Norge, Telemarksforskning, Sweco, Gis-samarbeidet. INMH utarbeider for tiden planer om å inkludere praksis for studenter på bachelor i forurensing og miljø. Det er også flere masterstudenter som skriver masteroppgave i samarbeid med eksterne institusjoner. Samarbeid og dialog med arbeidslivet INHM tilbyr emnet Vanntema hvor kurset består primært av eksterne foredragsholdere i hht. til EUs nye rammedirektiv for vann. Det arbeides mot en ny Joint Master i akvatisk økologi, i tett samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og UiA. IFIF har ansvaret for opplæring innen vinter- og skredredning for politiet og røde kors i Telemark med svært gode tilbakemeldinger. IØI arrangerer revisordag og bransjedag for eiendomsmeglere. Her inviteres deltakere fra bransjene til å holde foredrag for studentene samt at det skapes rom for dialog mellom bransjen og studenten. Innovasjonsmiljøet ved IØI, i samarbeid med INHM, har ført til flere felles samarbeidsprosjekt og partnere i næringslivet, for eksempel AGROPLAS, VALTOR, Sørsmolt. IØI har GIS samarbeidet- dette er et regionalt samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark innenfor fagfeltene arealplanlegging og GIS (kart). Dette er et samarbeid mellom kommuner, regionaltfylkeskommuner og Statens kartverk. Her er HiT prosjektansvarlig. IØI har et 5-årig prosjekt fra : «Utmark og innmark som basis for produksjon av hjort i Norge». HiT er ansvarlig for detaljert kartlegging av km2 landareal (vegetasjon) på Vestlandet. IØI har et prosjekt knyttet til prøvepumping av ny brønn til Bø vannverk, oppdrag for Bø kommune. Ved IKH har en del studenter på BA i kultur hospitantperioder/feltarbeid ved eksterne kulturinstitusjoner. Det er kommet til dels svært gode tilbakemeldinger fra disse institusjonene, men vi har ingen systematisk kunnskap om hvor godt studenter fungerer i slike møter med arbeidslivet. Alle instituttene leier inn aktuelle gjesteforelesere, som bidrar til å holde studiene relevante for arbeidslivet. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid (ref. rutine KSS-09, -10 og -11) Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilite t 2008 Lærermobilit et 2009 Lærermobilitet 2010 Lærermobilit et 2011 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn 13

14 Totalt fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet Tallene er hentet fra DBH IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Fremmedspråklige utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng. Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter: Det har vært en liten nedgang i antall utstudenter og innstudenter fra kalenderåret 2010 til Dette anses imidlertid ikke som noen trend, men er basert på tilfeldigheter. Vurdering av fakultetets tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram Studentene ved AF har flere muligheter til utveksling i løpet av de fleste bachelorutdanningene. I noen tilfeller har studentene også valgt å ta en selvkomponert bachelorgrad for å få til utveksling etter eget ønske. Det er få muligheter til utveksling på masternivå. Det er noen få avtaler i Norden og Europa og Asia, men ingen i Nord-Amerika. Det har blitt økt etterspørsel etter utveksling på masternivå både innenfor og utenfor Europa. Dette er et område som jobbes videre med. Blant annet har vi fått forespørsel fra Kina og IKH har vært i Nord-Amerika og diskutert bachelor- og masterutveksling. INHM holder på å formalisere en Joint Master med Høgskolen i Halmstad og Autonomous University of Madrid. Vi jobber nå også med å få til en ny Joint Master med University of Zilina og Autonomous University of Madrid. IFIF tilbyr undervisning på mastergradsnivå for Københavns universitet innen friluftsliv. 14

15 Studieåret 2013 skal IKH være pilot for Erasmusutveksling og annen form for internasjonalisering i Europa. Her vil vi blant annet se på mulighetene for masterutveksling på kultur. IØI har gjennom sine nettverk Prime og Euroweek noe lærerutveksling. Omfanget og innholdet knytter seg i stor grad til årlige konferanser og workshops samt veiledning for studentene som deltar. Undervisning på engelsk Fakultet tilbyr mange studieprogram på engelsk. Det gjøres justeringer og forbedringer i alle eksisterende program fortløpende etter behov. Det er planlagt en større gjennomgang av alle studieprogrammene som per i dag gis på engelsk for studieåret 2013/2014. På IFIF er det opprettet et nytt engelskspråklig studieprogram (Nordic Skiing). Ved INHM er det blitt opprettet en ny master på engelsk, Master in Environmental Science for International Students, oppstart høst PhD in Ecology tilbyr PhD-emner på engelsk. Ved IØI er det etablert et nytt engelskspråklig årsstudium (International Tourism and Innovation), oppstart Studiet er opprettet som følge av SIU-prosjekt (samarbeid med Kirgisistan og Georgia). Annet samarbeid På IØI er følgende aktiviteter blitt gjennomført i : - Prime- Euroweek (student- og lærerutveksling) - Nordplus: HiT/ Bø var vertskap for en ukes intensivt kurs våren 2012 (7 land med 3 studenter fra hvert land + lærere) - SIU Kirgisistan/Georgia-prosjektet (her er både IØI og INHM involvert). INHM har inngått et nært samarbeid med Pune Universitet i India. Avtalen omfatter forskningssamarbeid og PhD og på sikt utveksling av studenter og ansatte mellom institusjonene. /muligheter De største utfordringene for Internasjonalt kontor på AF ser vi i forbindelse med tekniske systemer som det er feil ved (for eksempel Nexus) eller som ikke har vært tilrettelagt for utenlandske studenter (for eksempel StudentWeb og TimeEdit). Internasjonalt kontor opplever også forholdsvis store problemer med at det kommer endringer i studieplanene etter fristen for endringer er utløpt. Dette krever uforholdsmessig mye merarbeid. Vi er i en prosess nå for å få bedre og strammere rutiner på dette. Spørsmål fra Freemovers (studenter som reiser utenfor institusjonelle samarbeidsavtaler), både fra innog ut- studenter, krever også forholdsvis mye tid og ressurser. Ved AF er det derfor besluttet at studietilbudene på engelsk er forbeholdt studenter fra våre samarbeidspartnere. Dette vil gjelde fra januar Når det gjelder studenter ved HiT som ønsker å dra ut som Freemovers (mao. utenfor HiTs egne avtaler), er det foreslått at hvert enkelt institutt avgjør om de har kapasitet til å gjøre en forhåndsgodkjenning. Studenter som har vært ute vil uansett kunne søke om innpass i etterkant av studieoppholdet ute, selv om de har vært Freemovers. Generelt vil instituttene og fakultetet som helhet ha mye igjen for å lage ferdige emnepakker ved samarbeidsinstitusjoner som er ferdig godkjente og tilrettelagte løp fra HiT-AFs side. Det gjør det enkelt for våre studenter å velge disse, og saksbehandling ved enkeltsaker blir enklere/raskere. En utfordring for instituttene er at innvekslingsstudentene har veldig varierende og til dels dårlig språklig bakgrunn. Dette vil vi jobbe videre med, blant annet ved å vurdere innføring innskjerping av språkkrav. 15

16 Gjensidige utvekslingsavtaler er også en utfordring å få til. For eksempel er det interessant for våre studenter på engelsk å reise til England på utveksling, men det er ikke interessant for studenter i England å komme hit for å studere engelsk. Vi bør se på muligheten for å etablere avtaler på institusjonsnivå, som ikke er avhengig av fagområder. Store grupper fra samme institusjon kan være et problem for læringsmiljø, SiTel, etc. Dette er et resultat av at vi har bestemt at vi skal konsentrere oss om færre avtaler. Dette er en problemstilling vi kommer til å se nærmere på. En mulighet kan være at begrenset opptak kan gi bedre kvalifiserte studenter. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Gjelder pkt og fylles ut av fakultetet. Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Fakultetet ønsker å etablere rutiner for tilbakemelding fra arbeidslivet. Bevisst satsning inn mot toerstillinger på førstekompetansenivå (kompetanse og nettverk). Professorløp er et satsningsområde. Øke rekrutteringen til bachelorløpene ved IKH og INHM. Rekruttering av ansatte til IØI. Øke forskningsbidraget ved IØI og IFIF og utnytte bedre det store uutnyttede FoU-potensialet ved de instituttene som i dag produserer mest (IKH og INHM). Gjennomførte tiltak Etablering av PhD i kultur. Etablerte engelskspråklige studieprogram på master og bachelornivå. Utvidelse av nettbasert årsstudium i norsk og etablering av nettbasert årsstudium i historie som har fått veldig god rekruttering. AF har satt av midler i et år for å gi støtte og opplæring til nettbasert undervisning. Etablering av Politikerskolen (IKH og IØI, oppstart 2012). Innovasjonskurset «Alt er mulig» ble gjennomført og var veldig populært. God intern og ekstern deltakelse. Eventuelt andre viktige poeng og gode eksempler INHM har vært pådriver i samarbeidet mot UiA og har flere fellesprosjekter på gang. IKH har fra høsten 2011 inngått et tettere samarbeid med og vært en svært aktiv bidragsyter til Den norske filosofifestivalen i Kragerø, og både fått mye positiv oppmerksomhet og økt kontaktflaten med publikum på denne måten. IKH har som tidligere år spilt en sentral rolle i Telemarks historielag og utgivelsen av lagets tidsskrift. Litteraturfestivalen «Bøker i Bø» ble V 2012 arrangert for første gang, i et samarbeid mellom Bø kommune og forfatterstudiet ved IKH. IØI har arrangert en Næringslivskonferanse for Midt-Telemark arrangert i Bø (innovasjonsmiljøet ved IØI i samarbeid MTNU). Konferansen «Kulturrikets tilstand» ble også høsten 2011 arrangert av SKI (Senter for kultur og idrettsstudier ved AF/Telemarksforskning) i Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet videreføres i Prosjektet «Telemarks historie» er igangsatt høsten 2011 ved IKH i samarbeid med Telemark fylkeskommune og forskere ved en rekke andre UH-institusjoner. 16

17 NM i sandvolleyball ble arrangert i Bø (IFIF). IFIF er nasjonalt senter for sandvolleyball. Nasjonale og internasjonale priser ved konkurranser for studentbedrifter (IØI). Innovasjonsmiljøet jobber veldig tverrfaglig internt og eksternt. GIS-samarbeid startet i IØI er prosjektansvarlig GIS samarbeidet som er et regionalt i Buskerud, Vestfold og Telemark. Det arrangeres årlige kurs/foredrag og seminarer/samlinger for samarbeidet. Det er stor interesse og deltaking fra medlemmene kommuner, fylke og bransjen. De årlige samlingene er det rundt 90 deltakere fra aktører innen fagfeltet arealplanlegging og GIS (kart). 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Beskriv hvordan studentene involveres i FoU-arbeid IFIF og INHM har lagt en bevisst strategi for å knytte mastergradsstudenter til allerede igangsatte forskningsprosjekt. Innen idrettsfysiologi har dette lykkes særdeles godt, men også andre forskningsområder er på vei. Ved INHM har man også god erfaring med at studenter som tar emner hvor det inngår lab. eller felt (dette gjelder spesielt på master) får oppgaver som er FoU-relevante. Forskningsbasert undervisning vektlegges gjennom hele studieløpet fra Ba til PhD. Dette kan skje gjennom eksempler gitt i undervisningen, men også praktiske oppgaver og involvering i pågående prosjekter. Ved IØI har en gjennom tre ulike FoU prosjekter innen reiseliv (Vandrerreg., Produktutvikling Bø, Guideprosjekt) resultert i deltakelser på konferanser og to vitenskapelige artikler samt søknad om hovedprosjekt for Vandrerreg., hos Oslofjordfondet. Bedriftsstipendiater i Bø Sommarland og Tuddal Utvikling har også vært gjennomført innen reiseliv. En tidligere student var engasjert i 2 av FoU prosjektene og en vitenskapelig assistent har vært innleid som også har deltatt i undervisningen høsten Innen innovasjon og entreprenørskap har studenter deltatt til innhenting av kilder i form av intervju av 60 ulike bedrifter, dette resulterer i rapporter og HiT skrift av ansatt ved IØI. Studenter ved innovasjon og entreprenørskap har årlig som oppdrag i et av emnene (entreprenør og samfunn) å innhente/intervjue bedrifter/entreprenører i Telemark. Dette skal resultere i rapporter fra studentene som igjen kan være kilde til HiT skrift av ansatte. Forskning som understøtter studieprogrammene (eks. lærebøker, følgeforskning m.m.) IFIF har lagt en fellesstrategi for hvordan instituttet skal satse på å utvikle et institutt med fokus på praksisnærestudier og følge opp på denne intensjonen så vel gjennom undervisning som forskning og utviklingsarbeid. Målet er å knytte de ulike deler av instituttets virksomhet tettere sammen slik at vi oppnår gevinster ved å kunne holde et mer samlet fokus i vårt arbeid. Ved INHM har man delt inn forskningsfokus i Terrestrisk og Akvatisk økologi. Dette understøtter studieprogrammene. Instituttet har produsert lærebøker innen Økologi, Botanikk, Klima, Kjemi til bruk i videregående og høyere utdanning. Ansatte ved IØI har kontinuerlig lærebokproduksjon innen ulike fagfelt det tilbys undervisning i ved instituttet. Vurder hvordan forskningsbasert undervisning integreres i studie- og fagplaner ved fakultetet 17

18 Ved IFIF integreres forskningsbasert undervisning løpende i studie- og fagplaner både gjennom evaluering av eksisterende studietilbud men også gjennom etablering av nye studietilbud som f.eks. emnet «Friluftsliv, Miljø og Livskvalitet» INHM har en løpende evaluering av krav fra omgivelsene med tanke på hvilken kunnskap studentene trenger i arbeidslivet. Dette gjøres ofte i samarbeid med eksterne. Dette kan gi seg utslag i strukturforandringer av studier eller nye (oppdaterte) emner. Beskriv hvordan egen forskning eventuelt brukes/kan brukes på tvers i høgskolen. Forskningen ved IFIF både anvendes og skapes i flere tilfelle i samarbeid med andre institutt idet både idrettsfaget og friluftslivsfaget er flerfaglige finnes en rekke faglige berøringspunkter mellom IFIF og de øvrige institutter ved fakultet samt EFL. INHM har meget gode laboratorier innen genetikk og kjemi. Mye av dette kan brukes tverrfaglig og vi ser stadig nye eksempler på dette, blant annet innenfor klima-paraplyen og helse i vid forstand. I tillegg er vi i dialog med EFL når det gjelder studietilbudet som kan tilbys begge steder. Utfordringene for IFIF er å skape energi, overskudd og ressurser til å kunne utnytte det potensialet som finnes. INHM er et lite miljø og omlegging og oppdatering krever mye tid. Ansatte ved IØI produserer svært mye undervisning dette krever mye tid som går på bekostning av forskningen. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet beskriver status for arbeidet med kompetanseutvikling (faglig og pedagogisk) innenfor programmene. Høsten 2011 gjennomførte AF en kartlegging av potensialet for professoropprykk blant medarbeiderne ved alle institutter, basert på et notat fra to seniorforskere og oppfølgende samtaler med de berørte. Flere personer innen hvert institutt ble vurdert, og er nå inne i et definerte og planlagte professorløp. IFIF. Instituttet har arbeidet for å skape gode rammer for at flere ved instituttet har kunnet ferdigstille sitt Phd-arbeid / fullføre 1.lektorløp. I 2011/vår 2012 har 2 levert sine Phd-avhandlinger og 2 fått 1.lektorkompetanse. Instituttet jobber med å legge til rette for at flere medarbeidere ved instituttet skal kunne få frikjøp for å kvalifisere seg for professorkompetanse i løpet av de neste to årene. Videre har instituttet vektlagt å legge til rette for både faglig og pedagogisk kompetanseutvikling for flere medarbeidere gjennom kortere og lengre kurs og trenerutdanning. Fakultetet beskriver status og vurderer det systematiske arbeidet med å utvikle kompetanse med bakgrunn i internasjonalt og nasjonalt samarbeid (eks. planlagt tid til oppskolering, hvordan nettverk benyttes etc.). Rekruttering til vitenskapelige stillinger Fakultetet som helhet er svært bevisst på kompetanse, nettverk og oppdragserfaring ved rekruttering inn i faglige stillinger. 18

19 IFIF har jobbet for å rekruttere medarbeidere med solid kompetanse innen de praktiske undervisningsområdene ved instituttet. Dette betyr at det ikke alltid har vært høyest akademisk formell kompetanse som har vært vurdert som sentralt. Samtidig sikter instituttet mot at tilsette medarbeidere med professorkompetanse både i ordinære stillinger og i professor II stillinger. Hovedsiktet til instituttet er å skape best mulig sammenheng mellom praktisk og teoretisk kompetanse ved instituttet. INHM har det siste året ansatt 2 nye professorer og ny 1. amanuensis. Det har ikke vært mange søkere til de utlyste stillingene, men de som har søkt har hatt meget høy kompetanse. IFIF opplever det som en utfordring at våre fagfelt i høg grad krever medarbeidere med en høg praktisk-pedagogiske kompetanse innen idrett og friluftslivsfag, noe som ikke alltid er forenelig med kravet om stadig høgere akademisk skolering. IØI har hatt kartlagt kompetanse for de fagtilsatte ved instituttet samt aldersfordelingen og kjønnsfordeling i forbindelse med arbeidet med søknad om masterstudiet. IØI har flere utfordringer på alle disse punktene. Dette arbeides det med, ved rekrutteringer. Det blir svært viktig for IØI å arbeide aktivt med rekruttering av fagtilsatte, da aldersfordelingen er relativt høy og rekruttering til fagområdene er vanskelige da vi konkurrerer med det private arbeidslivet. IØI har også utfordringer mht til ubesatte stillinger innen kjernefag, der det i en årrekke har blitt og blir leid inn timelærere for å gjennomføre hele emner. 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Gjelder pkt og fylles ut av fakultetet. Generelt er vi ved AF flinkere til å fokusere på og gi gode tilbakemeldinger på- FoU-aktivitet enn på undervisning; mye fordi dette er mer målbart og konkret. Vi må bli flinkere til å premiere og løfte fram de gode eksemplene på god og nyskapende undervisning. Generelt er fakultetet gode på hands on undervisning nært knyttet opp til teoretiske emner, gjennom lab, felt, praksisopphold. Oppfølging av faglig og pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet kan tidvis være krevende å prioritere innenfor de tids- og økonomirammer vi har. IØI ser også utfordringen med undervisning av store grupper og en faglærer. I enkelte emner er det ikke gitt rom for oppgaveinnleveringer som kan gi studentene nyttig læring. Her vil det søkes å sette inn studentassistenter der det er mulig. Ledelsen ved AF har i dialog med instituttleder IKH satt fokus på kostnadsnivået ved Forfatterstudiet. Utfordringen her er at det kunstfaglige studiet har en lærertetthet og dermed en kostnadsstruktur som best kan sammenlignes med andre kunstfaglige utdanninger, men en finansiering fra departementet som svarer til finansieringen av andre humanistiske, akademiske disipliner. Det arbeides med å bringe kostnadene ned, bl.a. ved at de teoretiske delene av undervisningen i større grad ivaretas av personale fra litteraturfagene ved IKH, ikke som tidligere av tilreisende timelærere. Likevel er det vanskelig å se for seg at kvaliteten og egenarten til dette spesielle studiet kan overleve vesentlige kostnadsreduksjoner. 19

20 Gjennomførte tiltak - Kurs i høgskolepedagogikk gjennomføres jevnlig av nytilsatte - tilbakemeldinger på evalueringer fra studentene følges opp med den enklete medarbeider - IØI har gjennomført et seminar der fokus var på undervisning, kvalitet og gjennomstrømming. Her ble de ulike faggruppene utfordret til å vurdere mulige tiltak. Det kom frem ulike tiltak i de ulike fagmiljøene. Men det å kunne dele store studentgrupper i mindre ved hjelp av for eksempel bruk av studentassistenter var et mulig virkemiddel. Det å kunne leie inn gjesteforelesere vil også kunne heve aktualiteten innen de ulike fagfeltene. En utfordring som ble reist av flere faggrupper er kvaliteten på studentene og motivasjonen. En stor utfordring som ble delt var å sette studentene i stand til å tilegne seg fagstoffet på høgskolenivå. Mange studenter er for dårlig rustet for eksempel i matematikk når de starter på øk/adm ved en høgskole. Tiltaket som har blitt gjennomført med gode resultater er intensiv kurs ved semesterstart. Dette vil IØI fortsette med. - Eventuelt andre viktige poeng og gode eksempler - Bruk av klikkere har vært brukt ved INHM, både til faglig gjennomgang/testing og til evalueringer. Systemet har blitt relativt godt mottatt av studentene 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2011 og våren Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IFIF 8,7 21,9 31,8 22,4 7,4 7,9 IKH 7,9 24,7 32,3 18,5 5,4 11,1 INMF 13,1 25,3 28,5 18,0 6,0 9,2 IØI 7,2 20,0 27,6 19,1 10,4 15,6 Totalt 8,0 21,5 28,9 19,2 8,9 13,6 fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2011 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert underenhet Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2012 (egenfinansierte studenter, alle studienivå) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling 20