Refusjonsrapport Strattera (atomoksetin) til behandling av ADHD

Transkript

1 1/35 Refusjonsrapport Strattera (atomoksetin) til behandling av ADHD 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for atomoksetin (Strattera) etter forskrift av 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) 2. Medisinsk indikasjon: Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn, 6 år og eldre og ungdom som del av et omfattende behandlingsprogram. Behandlingen skal startes av lege med relevant kompetanse og erfaring i behandling av ADHD. Diagnosen bør stilles i henhold til DSM-IV kriterier eller ICD-10 retningslinjer. Refusjon er søkt med følgende informasjon: Refusjonsberettiget bruk: Hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og eldre ungdom (6-17 år) som del av et omfattende behandlingsprogram. Behandlingen skal startes av lege med relevant kompetanse og erfaring i behandling av ADHD. Diagnosen bør stilles i henhold til DSM-IV kriterier eller ICD-10 retningslinjer. Refusjonskoder P 81 Hyperkinetisk forstyrrelse F 90 Hyperkinetisk forstyrrelse Vilkår: - Strattera (atomoksetin) kan forskrives når pasienter ikke oppnår tilstrekkelig effekt eller opplever uakseptable bivirkninger med metylfenidat. - Strattera (atomoksetin) kan forskrives som 1. valg til barn og ungdom dersom tungtveiende medisinske grunner tilsier at metylfenidat ikke kan benyttes Bakgrunn: Attention Deficit/hyperactivity-disorder (ADHD) regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse der symptomene gir seg til kjenne tidlig i barneårene og ofte vedvarer inn i ungdomsalderen og voksenlivet. De vanligste symptomene er konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. I tillegg er det hos mange observert småuro, rastløshet, liten utholdenhet og hyppig skifte mellom aktiviteter. Komorbide tilstander som ofte beskrives hos barn og ungdom med ADHD er 1

2 2/35 adferdsforstyrrelser, depresjon, angsttilstander, lærevansker, motoriske problemer, autistiske symptomer, tics (nervøse trekninger), søvnvansker, nevrologiske forstyrrelser, bipolar lidelse, tilpasningsforstyrrelser og posttraumatisk stress. Behandling av ADHD Behandlingens mål er å redusere symptomene, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre/begrense utvikling av tilleggsproblemer. Behandlingen vil som regel være omfattende og innebære at spesialpedagogiske, psykologiske/psykiatriske, medisinske og psykososiale tiltak iverksettes samtidig. Følgelig er legemiddelbehandling kun en del av behandlingen. Tiltak rettet mot hjem og skole er en viktig del av behandlingsopplegget. Noen viktige bidrag i behandlingen kan være informasjon om sykdommen til pasient, pårørende og skole, råd om kosthold, samt ekstra ressurser og tilrettelegging i barnehage/skole. Atomoksetin er klassifisert som et sentralt virkende sympatikomimetikum, men virker ikke sentralstimulerende som amfetamin og metylfenidat. Resultat: Refusjonssøknadens modell- og metodeapparat Det er utarbeidet en kostnadseffektivitetsanalyse der inkrementelle kostnadseffektivitetsrater i form av kostnad per QALY beregnes. Det benyttes en Markov-modell med Monte Carlo-simulering. Modellen har et tidsperspektiv på 12 måneder, og er delt inn i sykler av én måneds varighet. Det antas implisitt at det ikke er forskjeller i helseeffekter utover perioden på ett år. Analysen er utarbeidet med bakgrunn i en modell og en legemiddeløkonomisk analyse utarbeidet for Storbritannia (1). Utgangspunktet for analysen er at behandling med atomoksetin gir en økning i antall kvalitetsjusterte leveår, men også høyere kostnader sammenlignet med ingen behandling. Atomoksetin synes kostnadseffektivt i søkers hovedscenarier, og i de fleste av scenariene med konservative anslag på sentrale parametere i den helseøkonomiske modellen. Refusjonssøknaden omfatter to pasientpopulasjoner. Populasjon 1 omfatter pasienter som på grunn av manglende effekt eller bivirkninger ikke kan behandles med metylfenidat, mens populasjon 2 omfatter pasienter som av tungtveiende årsaker ikke kan benytte metylfenidat. Vurdering av refusjonsverdighet for pasientgruppe 1 er hovedsakelig basert på placebokontrollerte studier av barn med ADHD og komorbide tilstander som tics, Tourettes, depresjon, angst, og ODD (se tabell 1 og tabell 4 for referanser). Generelt er studiene av kort varighet, og det er relativt få pasienter som er inkludert. Studiene viser at atomoksetin har en signifikant forbedring av ADHD kjernesymptomer sammenlignet med placebo. 2

3 3/35 For pasienter i populasjon 2, er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt. Refusjonssøker omtaler to mindre studier for å illustrere at atomoksetin kan ha effekt hos pasienter som tidligere var rusmisbrukere, og at preparatet tilsynelatende ikke har misbrukspotensiale Vedtak: Legemiddelverket finner at sammenliknet med ingen behandling er atomoksetin sannsynligvis kostnadseffektivt i behandling av barn/ungdom med ADHD som av tungtveiende medisinske grunner ikke kan benytte metylfenidat. Trass i enkelt mangler i datagrunnlaget i refusjonssøknaden, mener Legemiddelverket at det i praksis, med klinisk monitorering av effekt og bivirkninger, vil kunne være kostnadseffektivt med atomoksetin til pasienter i de nevnte pasientgruppene. For å stimulere til den mest rasjonelle behandling med atomoksetin vil Legemiddelverket knytte vilkår til refusjonsberettiget bruk. Statens legemiddelverk vedtar at Strattera (atomoksetin) innvilges refusjon etter 2. Med følgende refusjonsberettiget bruk og vilkår: Refusjonsberettiget bruk: Hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og eldre ungdom (6-17 år) som del av et omfattende behandlingsprogram. Behandlingen skal startes av lege med relevant kompetanse og erfaring i behandling av ADHD. Diagnosen bør stilles i henhold til DSM-IV kriterier eller ICD-10 retningslinjer Refusjonskoder: ICPC ICD Kode Tekst Vilkår Kode Tekst Vilkår P 81 Hyperkinetisk forstyrrelse F90 Hyperkinetisk forstyrrelse Vilkår: Refusjon ytes kun til barn og ungdom i aldersgruppen 6-17 år der tungtveiende medisinske grunner tilsier at metylfenidat ikke kan benyttes. Dette skal dokumenteres i journal. Forskrivning kan kun foretas i samråd med spesialist i barnesykdommer, barne- og ungdomspsykiatri, psykiatri, nevrologi, eller sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet. Navn på spesialist/sykehusavdeling skal dokumenteres i journal. Effekten av behandlingen skal kontrolleres og dokumenteres i journal minst en gang per år så lenge behandlingen pågår. Ved mistanke om manglende effekt skal prøveseponering gjennomføres 3

4 4/35 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPSUMMERING SØKNADSLOGG INTRODUKSJON/BAKGRUNN HISTORIKK Første søknad Foreliggende søknad BRUK AV BLÅRESEPTNEMDNA GENERELT OM ADHD BEHANDLING AV ADHD MEDIKAMENTELL BEHANDLING BEHANDLING MED ATOMOKSETIN (STRATTERA) BAKGRUNN KLINISK EFFEKT AV ATOMOKSETIN EFFEKTDOKUMENTASJON AV POPULASJONEN DET SØKES REFUSJON FOR PASIENTGRUNNLAG FORBRUKSMØNSTER AV ATOMOKSETIN DOSERING BIVIRKNINGER PRISER PÅ LEGEMIDLER TIL BEHANDLING AV ADHD LEGEMIDDELØKONOMISK ANALYS E AV ATOMOKSETIN (STRATTERA) REFUSJONSSØKNADENS MODELL- OG METODEAPPARAT Pasientpopulasjoner Referansealternativ Elementer som inngår i analysen Helsetilstander og beskrivelse av disse Nytteverdier Overgangssannsynligheter HELSEEFFEKTER, HELSEGEVINST VED ULIKE BEHANDLINGSALTERNATIV Hovedanalyse Supplerende analyse KOSTNADER Analysens kostnadsperspektiv Direkte kostnader Indirekte og ubestemte kostnader Sammenligning av kostnadssiden ved behandlingsalternativer Legemiddelets kostnadseffektivitet Diskontering SENSITIVITETSANALYSER Opprinnelige sensitivitetsanalyser

5 5/ Supplerende sensitivitetsanalyser DISKUSJON EFFEKTDATA Generelt klinisk effekt Effektdataene som inngår i analysene NYTTE DOSERING FORUTSETNING FOR SENSITIVITESBEREGNINGER TOTALVURDERING AV DOKUMENTASJONSGRUNNLAGET OPPFØLGING AV KRITERIER FOR FORHÅNDSGODKJENT REFUSJON VEDTAK REFERANSER

6 6/35 2 SØKNADSLOGG Refusjonssøker: Preparat: Virkestoff: Indikasjon: ATC-nr: Eli Lilly Norge AS Grenseveien 99 PB 6090 Etterstad 0601 Oslo Strattera Atomoksetin Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn, 6 år og eldre og ungdom som del av et omfattende behandlingsprogram. Behandlingen skal startes av lege med relevant kompetanse og erfaring i behandling av ADHD. Diagnosen bør stilles i henhold til DSM-IV kriterier eller ICD-10 retningslinjer. N06BA09 Søknadsprosess: Søknad mottatt Statens legemiddelverk: Saksbehandling startet: Opphold i saksbehandlingen 1: Opphold i saksbehandlingen 2: Opphold i saksbehandlingen 3: Opphold i saksbehandlingen, totalt 117 dager Saken behandlet i Blåreseptnemnda: Vedtak fattet: Saksbehandlingstid: 209 dager 6

7 7/35 3 INTRODUKSJON/BAKGRUNN 3.1 Historikk Første søknad 2005 Det ble søkt om generell refusjon for Strattera (atomoksetin) vinteren 2005 for indikasjonen: Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn, 6 år og eldre og ungdom som del av et omfattende behandlingsprogram. Behandlingen skal startes av lege med relevant kompetanse og erfaring i behandling av ADHD. Diagnosen bør stilles i henhold til DSM-IV-kriterier eller ICD-10-retningslinjene. Deler av dokumentasjonsgrunnlaget ble diskutert i Blåreseptnemnda 13.september Våren 2006 fattet Legemiddelverket følgende vedtak: Den legemiddeløkonomiske analysen fremstår generelt som uklar og uoversiktlig, og refusjonssøker har ikke kunnet oppklare alle uklarhetene i sine svar på spørsmål fra Legemiddelverket. Legemiddelverket finner at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hvorvidt Strattera (atomoksetin) er et kostnadseffektivt alternativ til eksisterende AD/HDbehandling. Refusjonssøker har ikke sannsynliggjort at den høye prisen for legemiddelet gir bedre effekt eller økt sikkerhet. Legemiddelverket finner derfor på nåværende tidspunkt at Strattera (atomoksetin) ikke oppfyller kravene for å bli opptatt på listen over pliktmessig refusjon etter blåreseptforskriften 9, og at individuell refusjon etter 10a best vil ivareta formålet med refusjonsordningen Foreliggende søknad 2007 Eli Lilly søkte på nytt om forhåndsgodkjent refusjon for Strattera (atomoksetin) i november Preparatet har i dag samme indikasjon som da det ble søkt refusjon i 2005, men denne gangen har firmaet søkt om refusjon kun for to avgrensede pasientpopulasjoner. I tillegg foreslår refusjonssøker at det skal knyttes særskilte refusjonsvilkår til en eventuell forskrivning på blå resept. Refusjonssøknaden er avgrenset til å gjelde følgende to pasientgrupper 1. Pasienter som ikke får effekt på metylfenidatpreparater eller som opplever uakseptable bivirkninger såkalte stimulant failure. 2. Pasienter som av tungtveiende medisinske årsaker ikke kan benytte metylfenidatpreparater pasienter med uhåndterlige eller kontraindiserte komorbide tilstander. 7

8 8/35 Refusjonssøker har foreslått følgende refusjonsvilkår for forskrivning av Strattera (atomoksetin): Når pasienter ikke oppnår tilstrekkelig effekt eller opplever uakseptable bivirkninger med metylfenidat. Som 1. valg til barn og ungdom dersom tungtveiende medisinske grunner tilsier at metylfenidat ikke kan benyttes. 3.2 Bruk av Blåreseptnemdna Legemiddelverket oppfatter refusjonssøknaden for Strattera som en kompleks og komplisert søknad der flere grunnleggende problemstillinger belyses. Det syntes derfor som svært nyttig å la Blåreseptnemnda vurdere deler av kunnskapsgrunnlaget søknaden bygget på, slik Legemiddelforskriften gir anledning til. Blåreseptnemnda behandlet refusjonssøknaden i sitt møte I forkant av møtet fikk medlemmene tilsendt kunnskapsgrunnlaget for søknaden, relevant bakgrunnsinformasjon samt spørsmål Legemiddelverket ønsket at nemnda skulle ta stilling til. Refusjonssøker fikk anledning til å komme med merknader, utdypinger og presiseringer til nemndas medlemmer i forkant av møtet. 3.3 Generelt om ADHD Attention Deficit/hyperactivity-disorder (ADHD) regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse der symptomene gir seg til kjenne tidlig i barneårene og ofte vedvarer inn i ungdomsalderen og voksenlivet. De vanligste symptomene er konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. I tillegg er det hos mange observert småuro, rastløshet, liten utholdenhet og hyppig skifte mellom aktiviteter. Komorbide tilstander som ofte beskrives hos barn og ungdom med ADHD er adferdsforstyrrelser, depresjon, angsttilstander, lærevansker, motoriske problemer, autistiske symptomer, tics (nervøse trekninger), søvnvansker, nevrologiske forstyrrelser, bipolar lidelse, tilpasningsforstyrrelser og posttraumatisk stress. Konsekvensene av ADHD kan være mange og alvorlige både for barnet med diagnosen, familien og samfunnet. Barna får ofte dårlig selvbilde, emosjonelle og sosiale problemer, svekkede utdanningsprestasjoner og adferdsforstyrrelser (eksempelvis asosialitet, alkoholmisbruk og kriminalitet). Risikoen for trafikkulykker er også høyere blant personer med ADHD. Statistikk viser en relativt høy andel skilsmisser og depresjoner hos foreldre med barn med ADHD. For samfunnet som helhet er det store kostnader forbundet med blant annet økt kriminalitet, trafikkulykker, medisinske kostnader, kostnader knyttet til andre tilbud (for eksempel i skole og på fritiden) og redusert arbeidsproduktivitet hos foreldre. 8

9 9/ Behandling av ADHD Behandlingens mål er å redusere symptomene, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre/begrense utvikling av tilleggsproblemer. Behandlingen vil som regel være omfattende og innebære at spesialpedagogiske, psykologiske/psykiatriske, medisinske og psykososiale tiltak iverksettes samtidig. Følgelig er legemiddelbehandling kun en del av behandlingen. Tiltak rettet mot hjem og skole er en viktig del av behandlingsopplegget. Noen viktige bidrag i behandlingen kan være informasjon om sykdommen til pasient, pårørende og skole, råd om kosthold, samt ekstra ressurser og tilrettelegging i barnehage/skole. 3.5 Medikamentell behandling Sentralstimulerende midler er de vanligste legemidlene i behandlingen av ADHD i Norge i dag. 1 Metylfenidat (Ritalin, Equasym, Concerta) - og amfetaminpreparater er sentralstimulerende midler og svært like når det gjelder effekter og bivirkninger. Legemidlene virker direkte på de vanligste symptomene ved ADHD og bidrar til å dempe overaktivitet og konsentrasjonsproblemer. Vanlige bivirkninger er nedsatt appetitt, magesmerter, hodepine, mild hypertensjon, senket stemningsleie, forverring av angst, økte tics (nervøse trekninger), søvnvansker og irritabilitet. Andre korttidsvirkende sentralstimulerende midler som Dexedrin (deksamfetamin), Metamina (deksamfetamin) og Rasemisk amfetamin har ikke markedsføringstillatelse i Norge. Disse preparatene kan fås på godkjenningsfritak, men benyttes i mindre grad. Sentralstimulerende utleveres kun etter resept fra lege med generell eller spesiell rekvireringsrett fra fylkesmannen. For pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig effekt eller ikke kan benytte sentralstimulerende legemidler, kan behandling med ikke sentralstimulerende legemidler som eksempelvis atomoksetin være et alternativ. En nærmere redegjørelse for atomoksetin, se kapittel 4. Andre legemidler som kan benyttes i særskilte tilfeller i behandling av ADHD kan være klonidin, selektive seretonin reopptakshemmere (SSRI) og tricykliske antidepressiva. 1 Forbruket av sentralstimulerende midler benyttet til behandling av ADHD har økt vesentlig i de senere år. Fra 1996 til 2005 økte forbruket fra 0,3 til 3,7 definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn. Både fagmiljø og behandlingsretningslinjer indikerer at det i hovedsak er antall pasienter som har økt, og ikke dosene. 9

10 10/35 4 BEHANDLING MED ATOMOKSETIN (STRATTERA) 4.1 Bakgrunn Atomoksetin ble markedsført i Norge i 2004 som et sentraltvirkende sympatomimetikum som antas å selektivt hemme den presynaptiske noradrenalintransportøren. Dette medfører at noradrenerg aktivitet økes uten direkte påvirkning på serotonin eller dopamin. Hovedmetabolitten (hydroksyatomoksetin) er ekvipotent til atomoksetin på noradrenalinreseptorer og hemmer 5HT- transporter sterkere enn atomoksetin. Atomoksetin er ikke sentralstimulerende og er ikke et amfetaminderivat. I en randomisert, dobbel-blind, placebokontrollert studie av misbrukspotensiale hos voksne, som sammenlignet atomoksetin og placebo, var atomoksetin ikke forbundet med responsmønster som kunne tyde på stimulerende eller euforiske egenskaper (2). 4.2 Klinisk effekt av atomoksetin Atomoksetin er utprøvd i studier med over 5000 barn og ungdommer med ADHD. Initiell effekt av atomoksetin i behandling av ADHD ble vist i seks randomiserte, dobbel-blinde, placebokontrollerte studier av seks til ni ukers varighet. Tegn og symptomer på ADHD ble vurdert ved sammenligning av gjennomsnittlig endring, fra baseline to endpoint, for atomoksetin- og placebobehandlede pasienter. I hver av de seks studiene var atomoksetin statistisk signifikant bedre enn placebo mht. reduksjon i ADHD- tegn og symptomer (2). I tillegg ble det vist i en placebokontrollert klinisk studie med over 400 pasienter i 1 år, at atomoksetin var effektivt i å opprettholde symptomrespons. Studien ble hovedsakelig gjennomført i Europa (omtrent 3 måneder åpen initiell behandling, fulgt av 9 måneder dobbelblind, placebokontrollert vedlikeholdsbehandling). Andel av pasienter som fikk tilbakefall etter 1 år var 18,7 % og 31,4 % (hhv. atomoksetin og placebo). Etter 1 år med atomoksetinbehandling, hadde pasientene som fortsatte atomoksetinbehandling i ytterligere 6 måneder, mindre risiko for tilbakefall eller for delvis å få symptomer tilbake, sammenlignet med pasienter som avbrøt aktiv behandling eller gikk over på placebo (hhv. 2% og 12%). For barn og ungdom skal nytte av langtidsbehandling vurderes jevnlig (2). Atomoksetin var effektiv som daglig enkeltdose og som delt dose administrert morgen og sen ettermiddag/tidlig kveld. Lærer- og foreldrevurdering: Atomoksetin administrert en gang daglig viste statistisk signifikant større reduksjon i alvorlighetsgrad av ADHD-symptomer sammenlignet med placebo (2). 10

11 11/ Effektdokumentasjon av populasjonen det søkes refusjon for Refusjonssøknaden omfatter to pasientpopulasjoner. Populasjon 1 omfatter pasienter som på grunn av manglende effekt eller bivirkninger ikke kan behandles med metylfenidat som førstevalgsbehandling jfr Helsedirektoratiets veileder (3), mens populasjon 2 omfatter pasienter som av tungtveiende årsaker ikke kan benytte metylfenidat.. Vurdering av refusjonsverdighet for pasientgruppe 1 er hovedsakelig basert på placebokontrollerte studier av barn med ADHD og komorbide tilstander som tics, Tourettes, depresjon, angst, og ODD (se tabell 1 og tabell 4 for referanser). Generelt er studiene av kort varighet, og det er relativt få pasienter som er inkludert. Studiene viser at atomoksetin har en signifikant forbedring av ADHD kjernesymptomer sammenlignet med placebo. For øvrige pasienter som søknaden omfatter, er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt. Refusjonssøker omtaler to mindre studier for å illustrere at atomoksetin kan ha effekt hos pasienter som tidligere var rusmisbrukere (4) og at preparatet tilsynelatende ikke har misbrukspotensiale (5). 11

12 12/35 Tabell 1 Oversikt over Strattera (atomoksetin) i kliniske studier. Oversikten er hentet fra refusjonssøknaden Studie Beskrivelse Referanse Dobbeltblinde placebokontrollerte registreringsstudier LYAC Dose-respons studie Michelson 2001 (6) LYAT QD Michelson 2002 (7) Inkludert bruk av foreldredagbok for særskilt å måle effekt av behandling på morgenen og kveld HFBD & HFBK QD En gang daglig Spencer 2002 (8) LYBG QD En gang daglig Kelsey 2004 (9) LYAW BID To ganger daglig Weiss 2003 (10) Øvrige studier LYCC Effekt gjennom hele døgnet Kelsey 2002, Poster(11) LYAD Misbrukspotensial Heil 2002(4) LYAS Komorbide Tics Allen 2005(12) LYBO Misbrukspotensial Jasinski 2003(5) LYAQ Komorbid angst og depresjon Kratochvil 2005(13) LYBP Komorbid angst og depresjon Geller 2007(14) LYAX Komorbid angst og depresjon Bangs 2007(15) LY-15 Effekt og ressursbruk Myren et al in press(16) LYDM Effekt gjennom døgnet Eli Lilly Data on file Direkte sammenlignende studier LYBS HFBE LYAV Atomoksetin vs standard behandling Atomoksetin vs metylfenidat-ir (korttidsvirkende) Søvn, morgen og kveldssymptomer Atomoksetin vs metylfenidate-ir (korttidsvirkende) Prasad 2007(17) Kratochvil 2002(18) Sangal 2006(19) LYBI Atomoksetin vs metylfenidat OROS (langtidsvirkende) Michelson 2004(20) 12

13 13/ Pasientgrunnlag ADHD er den hyppigste nevrologiske adferdsforstyrrelsen hos barn. Det foreligger usikre og varierende estimater på hvor stor andel av befolkningen som har ADHD. Norge er det vanlig å regne med at 3 5 prosent av barn i skolealder har forstyrrelser i tråd med kriteriene for AD/HD(3). Det er rimelig å anta at det er mellom og barn i aldersgruppen 6 til 18 år med ADHD i Norge i dag. Flere gutter får diagnosen AD/HD enn jenter. Her er det stor variasjon mellom studier når det gjelder forekomst. Internasjonalt er det vanlig å operere med et forholdstall gutt:jente på 4:1 i epidemiologiske utvalg, og 9:1 i utvalg henvist til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (21). Dagens førstehåndsbehandling med metylfenidat eller amfetamin kan gi utilstrekkelig effekt, eller uakseptable bivirkniger hos prosent av pasientene (22, 23). Dette forekommer særlig hos pasienter med komorbide tilstander som Tics og/eller Tourettes syndrom der behandling med stimulantia kan være assosiert med forverring av tics. Refusjonssøker anslår at i Norge vil om lag pasienter vil være aktuelle for behandling med atomoksetin per år om fem år. I beregningen av dette tallet tas det utgangspunkt i at pasienter i dag får atomoksetin etter individuell refusjon, men at antallet vil øke med om lag 280 pasienter per år. Refusjonssøker antar at hoveddelen av denne økningen vil komme uavhengig av refusjonsordning. 4.5 Forbruksmønster av atomoksetin Totalt henter om lag 3100 pasienter minst en resept på atomoksetin hvert år, viser data fra Reseptregisteret. Den foreliggende refusjonssøknaden for Strattera omfatter kun barn i alderen 6-17 år. Følgelig vil aldersgruppen 0-19 år i Reseptregisterets søkebase best tilsvare gruppen det søkes refusjon for. Søk i Reseptregiseret viser at denne aldersgruppen utgjør 70 % tilsvarende 2100 brukere. Av disse utgjør gutter 75 %. Tall fra perioden indikerer at antall brukere til nå er stabilt. NAV opplyser at om lag 95 % av alle søknader om individuell refusjon for behandling med atomoksetin i perioden er innvilget. I 2008 har NAV per 1.oktober innvilget rundt 700 søknader om individuell refusjon av atomoksetin for barn i alderen 6-17 år. 4.6 Dosering Atomoksetin er i kapselform og kan gis som engangsdose om morgenen. Pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig klinisk respons (toleranse eller effekt) med engangsdosering, kan ha nytte av å dele dosen i to like doser som tas om morgen og sen ettermiddag /tidlig kveld. For pasienter med en kroppsvekt under 70 kg er vedlikeholdsdosen 1,2 mg/kg per døgn. Ved kroppsvekt over 70 kg bør det startes med 40 mg/døgn, og anbefalt vedlikeholdsdose er da 80 mg/døgn. Doser utover nevnte vedlikeholdsdoser gir ikke bedre effekt. Kapslene finnes per i dag i seks forskjellige styrker (2). For å oppnå optimal dose kan dette innebære at enkelte pasienter har behov for mer enn en kapsel per dag. 13

14 14/35 I søknaden har refusjonssøker beregnet at gjennomsnittlig daglig dosering med atomoksetin er 1,13 tabletter per dag. Effekten av et gjennomsnittlig høyere daglig kapselforbruk med hensyn på kostnadseffektivitetsratioen, er vurdert i en enveissensitivitetsanalyse. 4.7 Bivirkninger Vanlige bivirkninger av atomoksetin hos barn og unge er nedsatt appetitt, kvalme og tretthet. Hjertefrekvensøkning (i gjennomsnitt 6 slag i minuttet både hos barn og voksne) og lett blodtrykksstigninger vanlig. Ved kvalme anbefales å ta legemidlet sammen med mat. I tilfelle vedvarende tretthet, kan en forsøke å dele døgndosen i én morgen- og én kveldsdose. Atomoksetin kan i svært sjeldne tilfeller (hos færre enn 1 av pasienter) gi bivirkninger i form av unormale leverfunksjonsprøver, gulsott og hepatitt.. I kliniske studier er det sett økt risiko for emosjonell labilitet og fiendtlig atferd i forhold til placebo(2, 3). 4.8 Priser på legemidler til behandling av ADHD Tabellen nedenfor viser prisene på de ulike legemidlene som benyttes til behandling av ADHD. De vektede prisene er beregnet med bakgrunn i tall for antall solgte tabletter for de ulike styrkene i Det er antatt en daglig dosering på 2-4 tabletter for de korttidsvirkende preparatene, og ut fra dette beregnet et intervall for kostnader per år. De beregnede kostnadene per år for de langtidsvirkende preparatene (Concerta, Ritalin kapsel, Equasym depot og Strattera) kan være noe misvisende, da en andel pasienter har behov for å ta to doser daglig. I så tilfelle vil kostnaden øke. Virkestoff Tabell 2 Priser på legemidler til behandling av ADHD Dose Kostnad (AUP)/dose Kostnad (AUP)/år Concerta 18 mg 16, mg 20, mg 26, Vektet pris 39,35 mg 21, Ritalin kapsel 20 mg 13, mg 17, mg 24, Vektet pris 28,86 mg 17, Equasym depot 10 mg 9, mg 13, mg 17, Vektet pris 20,80 mg 13, Ritalin tablett 10 mg 1, (2-4) tab 3,76 7, Equasym 5 mg 2, mg 3, mg 3, Vektet pris 6,10 mg 2, (2-4) tab 5,52 11,

15 15/35 5 LEGEMIDDELØKONOMISK ANALYSE AV ATOMOKSETIN (STRATTERA) 5.1 Refusjonssøknadens modell- og metodeapparat Det er utarbeidet en kostnadseffektivitetsanalyse der inkrementelle kostnadseffektivitetsrater i form av kostnad per QALY beregnes. Det benyttes en Markov-modell med Monte Carlosimulering. Modellen har et tidsperspektiv på 12 måneder, og er delt inn i sykler av én måneds varighet. Det korrigeres med halvsykeljustering. Det antas implisitt at det ikke er forskjeller i helseeffekter utover perioden på ett år. Analysen er utarbeidet med bakgrunn i en modell og en legemiddeløkonomisk analyse utarbeidet for Storbritannia (1). Modellens endepunkt er helserelatert livskvalitet målt i QALY. Utgangspunktet for analysen er at behandling med atomoksetin gir en økning i antall kvalitetsjusterte leveår, men også høyere kostnader sammenlignet med ingen behandling Pasientpopulasjoner Analysen omfatter to ulike pasientpopulasjoner. Populasjonene tilsvarer pasientgruppene det søkes refusjon for: 1. Pasienter som har feilet på metylfenidatpreparater: Pasienter som ikke får effekt av metylfenidatpreparater, eller som opplever uakseptable bivirkninger såkalte stimulant failure, der alternativet i dag er ingen behandling. 2. Pasienter kontraindisert for metylfenidatpreparater: Pasienter som av tungtveiende medisinske årsaker ikke kan benytte metylfenidatpreparater Pasienter med uhåndterlige eller kontraindiserte komorbide tilstander 2, der alternativet i dag er synes å være ingen behandling Referansealternativ Sammenligningsalternativet benyttet i analysen er ingen behandling. Refusjonssøker tar utgangspunkt i at pasientene følger følgende behandlingsforløp: Atomoksetin? ingen behandling vs. Ingen behandling 2 Søker definerer kontraindiserte komorbide tilstander som angst, alvorlig depresjon, tics, Tourettes syndrom, stoffmisbruk. 15

16 16/ Elementer som inngår i analysen Figuren nedenfor viser de ulike elementene som inngår i modellen. Pasientene kan befinne seg i 6 ulike helsetilstander. Disse er fremkommet ved beskrivelser av helsetilstandene. I beskrivelsene har man tatt utgangspunkt i data fra kliniske studier og ekspertuttalelser. Det er beregnet en nytteverdi for hver tilstand. Disse nytteverdiene er hentet fra en studie av Secnic og medarbeidere, der foreldre har satt nytteverdier på de ulike helsetilstandene med utgangspunkt i de gitte beskrivelsene (24). Pasientene kan bevege seg mellom de ulike helsetilstandene. Overgangssannsynlighetene sier noe om sannsynligheten ved å bevege seg fra en tilstand til en annen. Disse sannsynlighetene er beregnet med bakgrunn i data fra kliniske studier, ekspertuttalelser og epidemiologisk review (se tabell 4 for oversikt). Det er også en kostnad knyttet til hver helsetilstand. Disse er beregnet med bakgrunn i antagelser om dosering, data fra en svensk studie på ressursbruk (16) og med norske enhetskostnader. Kliniske studier, ekspertuttalelser (Secnik et al) Beskrivelser av helsetilstandene og Spørreundersøkelse Nytteverdier for hver tilstand Helsetilstander 6 ulike Overgangssannsynligheter mellom tilstandene Kliniske studier, ekspertuttalelser, epidemiologisk review Kostnader knyttet til hver helsetilstand Antagelser om dosering, svensk studie på ressursbruk, norske enhetskostnader 16

17 17/ Helsetilstander og beskrivelse av disse Helsetilstandene er hentet fra Secnik et al (24) 3. Pasientene kan befinne seg i 6 ulike helsetilstander: 1. Behandling med atomoksetin: Responder uten bivirkninger 2. Behandling med atomoksetin: Responder med bivirkninger 3. Behandling med atomoksetin: Ikke-responder uten bivirkninger 4. Behandling med atomoksetin: Ikke-responder med bivirkninger 5. Ingen medikamentell behandling: Responder 6. Ingen medikamentell behandling: Ikke-responder I beskrivelsene av helsetilstandene har man tatt utgangspunkt i data fra kliniske studier og ekspertuttalelser. I utarbeidelsen av disse har man sett på fire dimensjoner av tilstanden: 1. Opptreden ved fire tidspunkt i løpet av døgnet: Morgen, skoledag, sen ettermiddag/kveld og natt 2. Pasientens sosiale tilpasning og velvære 3. Hvor ofte behandlingen ble dosert 4. Legemiddelrelaterte bivirkninger Nytteverdier I Secnik og medarbeiderel (24) beregnes også en nytteverdi for hver tilstand. Disse nytteverdiene er fremkommet ved at 83 foreldre til barn med ADHD i Storbritannia har satt nytteverdier på de ulike helsetilstandene nevnt ovenfor ved å bli presentert beskrivelsene/vignettene av disse 4. Dette kan kalles teoretiske eller vignettbaserte nytteverdier. Foreldrene besvarte et spørreskjema ved bruk av Standard Gamble. Nytteverdiene for tilstandene der pasientene behandles med atomoksetin henter verdier fremkommet fra alle 83 foreldre. For pasienter i kategorien Ingen behandling hentes nytteverdiene fra en subgruppe som besto av 23 foreldre til barn som ikke mottok medikamentell behandling. Disse foreldrene ble bedt om å verdsette nytten til sitt eget barns tilstand 5. Dette kan kalles faktiske nytteverdier. Foreldrene til denne subgruppen pasienter hadde rapportert en gjennomsnittlig nytteverdi på sine barn på 0,880. Dette er nytteverdien som benyttes som verdi for Ingen behandling i modellen. 3 I artikkelen finner man eksempler på disse beskrivelsene. 4 Studien inkluderte også nytteverdier knyttet til behandling med metylfenidat, og det fremkommer også nytteverdier knyttet til tilstander der pasientene behandles med metylfenidat. Disse er imidlertid ekskludert fra den foreliggende analysen, da dette behandlingsalternativet ikke inngår i den legemiddeløkonomiske analysen. 5 I spørreskjemaet for nytte ble foreldrene bedt om å estimere en verdi for sitt eget barns nytte. 17

18 18/35 Tabell 3 Nytteverdier for de ulike tilstandene benyttet i modellen Helsetilstand Nytteverdi 1. Atomoksetin, responder uten bivirkninger 0, Atomoksetin, responder med bivirkninger 0, Atomoksetin, ikke-responder uten bivirkninger 0, Atomoksetin, ikke-responder med bivirkninger 0, Ingen behandling, responder 0, Ingen behandling, ikke-responder 0,880 Etter innspill fra Blåreseptnemnda ba Legemiddelverket refusjonssøker gi a) en nærmere begrunnelse for valg av nytteverdier i for pasienter som ikke får behandling, tilstand 5 og 6, samt b) en forklaring på hvorfor tilstand 4 Behandling med atomoksetin: Ikkeresponder med bivirkninger er tilordnet høyere nytteverdi enn tilstand 5 Ikke-behandling:Responder (som ikke har bivirkninger). Refusjonssøker argumenterte i sitt svar for at de teoretiske Ikke-behandling -nytteverdiene (0,95 og 0,899) ikke er realistiske representasjoner av situasjonen for ikke-behandlede. Derfor brukte en i modellanalysen i stedet de faktiske nytteverdiene (0,88) for subpopulasjonen av foreldre med barn med ADHD som ikke mottok medikamentell behandling. De teoretiske vignettbaserte verdiene for Ikke-behandling: Responder (0,95) og Ikke- Behandling: Ikke-responder (0,899) fra Secnik medarbeidere var i følge refusjonssøker kontra-intuitive, bl.a. fordi Ikke-behandling -verdiene var høyere enn verdiene ved Behandling med kortidsvirkende metylfenidat De teoretiske verdiene for Ikke-behandling var signifikant høyere enn faktiske verdier gitt av foreldre til ikke-behandlede barn (0,88) Dette i kontrast til de teoretiske verdiene for Behandling med metylfenidat, som var i samsvar med hva foreldrene til barn med ADHD behandlet med metylfenidat verdsatte deres barns faktiske helse tilstand/nytte til. Det er ikke rimelig å forvente nyttegevinst av placebobehandling, så lenge ikke pasienten får psykoterapi. Psykoterapi er ikke inkludert i modellen. Det er ikke rimelig å forvente nyttegevinst av placebobehandling for pasienter som ikke har effekt av stimulant-terapi og/eller har store bivirkninger / er kontraindikert mht stimulanter. 18

19 19/ Overgangssannsynligheter Pasientene kan bevege seg mellom de ulike helsetilstandene i modellen. Overgangssannsynlighetene sier noe om sannsynligheten ved å bevege seg fra en tilstand til en annen. Pasientene forblir i tilstanden til en/flere av følgende hendelser inntreffer: 1. Pasienten avslutter aktiv behandling pga. manglende respons. 2. Pasienten avslutter aktiv behandling med atomoksetin fordi bivirkninger inntreffer og fortsetter uten aktiv behandling. 3. En bivirkning opphører. 4. Pasienten avslutter aktiv behandling pga. andre årsaker. 5. Pasienten mister responsen (relapse). (For pasienter som er respondere er det en risiko for å miste responsen og bli en ikke-responder i neste syklus.) 6. Pasienten opplever en forsinket respons på atomoksetin. (Pasienter som er ikkerespondere kan også i senere sykler respondere.) Sannsynlighetene for overgangene mellom de ulike helsetilstandene/for at en hendelse inntreffer er hentet fra en kombinasjon av kliniske data, epidemiologisk review og validering fra eksperter. Tabellen nedenfor viser hvor de ulike sannsynlighetene er hentet fra. Sannsynlighetene for Begge populasjonene er hentet direkte fra Cottrell og medarbeidere (25), mens sannsynlighetene som er oppgitt for de ulike populasjonene er i den norske analysen justert i forhold til de som er oppgitt i denne artikkelen. 19

20 20/35 Tabell 4 Overgangssannsynligheter benyttet i analysen Populasjon Begge Overgangssannsynlighet per syklus for En eller flere medikamentrelaterte bivirkninger opptrer En medikamentrelatert bivirkning fortsetter i neste syklus Atomoksetin Ingen behandling 0, ,473 for de fire første syklene, deretter 1,0 NA En ikke-responder avslutter behandling pga manglende effekt 0,0989 NA Pasienter avslutter behandling pga medikamentrelatert bivirkning 0,1209 NA Pasienter avslutter behandling pga andre årsaker 0,0384 for de første to syklene, deretter 0,0 NA Populasjon 1 Respons på behandling 0,4710 0,2480 Relaps 0,0257 0,0447 Populasjon 2 Respons på behandling 0,5658 0,0375 Relaps 0,023 0,0416 Kilde Post hoc analyse på sikkerhetsdata fra 6 placebokontrollerte studier (8),(26), (7), (6), (10), (27) Tar utgangspunkt i studier (som følger atomoksetin-pasienter over 52 uker) som viser at de fleste bivirkningene inntrer tidlig i behandlingen. Diskontinueringsdata fra 7 placebokontrollerte studier (8),(26), (7), (6), (10), (27), (12), justert for forskjeller i varighet mellom studiene. Diskontinueringsdata fra 6 placebokontrollerte studier (8),(26), (7), (6), (10), (27), justert for forskjeller i varighet mellom studiene. Diskontinueringsdata fra 7 placebokontrollerte studier (8),(26), (7), (6), (10), (27), (12), justert for forskjeller i varighet mellom studiene. LYBI-studien (ikke publisert) LYAF-studien, stimulantutsatt sub-populasjon (28), (29) LYAS-studien, pasienter med komorbide tics/tourettes (12), (30) LYAF-studien, hele populasjonen (28), (29) 5. 2 Helseeffekter, helsegevinst ved ulike behandlingsalternativ Hovedanalyse Det beregnes vunne kvalitetsjusterte leveår for begge populasjonene og for begge behandlingsalternativene. Disse er gjengitt i tabellen nedenfor. Beregning av QALYs i modellen er avhengig av hvor lenge pasientene oppholder seg i de ulike helsetilstandene. Refusjonssøker beregner en høyere QALY for behandling med atomoksetin sammenlignet med ingen behandling. Vi ser at inkrementell QALY er hhv 0,0292 og 0,0346 for populasjon 1 og 2. Det vil si at pasientpopulasjon 2 hadde noe bedre effekt enn pasientpopulasjon 1 ved 20

21 21/35 behandling med atomoksetin sammenlignet med ingen behandling. Forskjellene i QALY mellom behandlingsalternativene og populasjonene er relativt små. Populasjon Tabell 5 Vunne QALY QALY per pasient atomoksetin QALY per pasient Ingen behandling Inkrementell QALY 1: Stimulant failure 0,9092 0,8800 0,0292 2: Stimulant kontraindiserte 0,9146 0,8800 0, Supplerende analyse Refusjonssøker supplerte hovedanalysens nytteverdier presentert over, med nytteverdier basert på randomiserte kontrollerte studier av atomoksetin vs placebo. Dette for å vise at anslagene på inkrementell nytte (0,0292 og 0,0346) i hovedanalysen var konservative. Perwien og medarbeidere inkluderer i sin metaanalyse 3 randomiserte kontrollerte studier der helserelatert livskvalitet ble målt ved Child Health Questionnaire (31). Gjennomsnittlig forskjell i Psychososial summary score i Perwien var 5,8 poeng i favør av atomoksetin. Refusjonssøker transformerte så endring i CHQ-skår til endring i EQ-5D-skår ved hjelp av en regresjonsanalyse, såkalt mapping. Den resulterende endring i EQ-5D-skår var 0,44 hvilket er høyere enn anslagene som refusjonssøker har brukt i sin hovedanalyse. Regresjonsanalysen var basert på CHQ-data og (proxy) EQ-5D-data for 43 amerikanske foreldre til barn med ADHD, som deltok i en studie for vurdering av helserelatert livskvalitet hos barn med ADHD (32). 5.3 Kostnader Analysens kostnadsperspektiv Analysen tar et norsk helsetjenesteperspektiv. Refusjonssøker argumenterer for at alle relevante direkte kostnader er inkludert. Indirekte kostnader inkluderes i sensitivitetsanalysen Direkte kostnader Direkte kostnader som er inkludert i analysen er legemiddelkostnader, og ikkemedikamentelle kostnader (som konsultasjoner hos helsepersonell (for eksempel allmennlege, spesialist, sykepleier og kurator), sykehusinnleggelser og polikliniske besøk samt blodprøver). Legemiddelkostnader Det antas at pasienter mottar legemiddelbehandling i 30 dager per månedlige syklus. Daglige legemiddelkostnader er basert på gjennomsnittlig daglig forbruk av atomoksetin. Atomoksetin har flat pris. Det vil si at prisen er den samme per kapsel, uavhengig av styrke. Noen har behov for dosering flere ganger per dag, eller for å benytte en dose som krever inntak av mer 21

22 22/35 enn én tablett per dag. Refusjonssøker argumenterer, med bakgrunn i data fra Reseptregisteret, for at gjennomsnittlig dosering med atomoksetin er 1,13 kapsler per dag. Refusjonssøker beregner et vektet gjennomsnitt i AUP-mva per dag på NOK 30,72. Legemiddelkostnadene avhenger av hvor lenge pasienten mottar behandling. Årlige legemiddelkostnader er høyere for populasjon 2 (kontraindiserte) enn for populasjon 1 (stimulant failure). Dette forklares med at populasjon 2 har vist høyere responsrater for behandling med atomoksetin enn pasientene som tidligere er eksponert for behandling med metylfenidat. Pasientene i populasjon 2 mottar derfor behandling med atomoksetin over en lengre periode enn pasientene i populasjon 1. Ikke-medikamentelle kostnader: Oppfølgingskostnader og kostnader relatert til behandling av bivirkninger inkluderes i de ikke-medikamentelle kostnadene. Direkte ikke-medikamentelle kostnader som inkluderes i analysen er: Besøk hos helsepersonell (allmennlege, spesialist, sykepleier, kurator, andre) Sykehusinnleggelser og polikliniske besøk. Telefonkonsultasjon med allmennlege og spesialist Blodprøver (de to siste er kun inkludert i beregning av bivirkningskostnader.) I modellen er det gjort en antagelse om at ressursbruken er den samme for begge sammenligningsalternativene (atomoksetin og ingen behandling). De ikke-medikamentelle kostnadene varierer avhengig av om en pasient responderer på behandling eller ikke og om en pasient opplever bivirkninger. I henhold til Myrén og medarbeidere (16), vil pasienter som ikke responderer på behandling i større grad ha behov for oppfølging hos helsepersonell enn pasienter som responderer på behandling Indirekte og ubestemte kostnader Ubestemte kostnader inkluderes ikke i analysen. Indirekte kostnader inkluderes ikke i basecase-analysen, men inngår i sensitivitetsanalysene. Indirekte kostnader som inngår i denne analysen er kostnader forbundet med ulykker, oppfølging fra skole- og sosialtjenesten, tapt arbeidstid og ødelagte gjenstander. De indirekte kostnadene beregnes til å være NOK for respondere og NOK for ikke-respondere. Ved beregning av nytteverdier for helsetilstandene i modellen tas det også indirekte hensyn til behandlingens innvirkning på pasienters og pårørendes fritid Sammenligning av kostnadssiden ved behandlingsalternativer I modellen beregnes totale kostnader per pasient for begge populasjonene og behandlingsalternativene. Tabell 6 viser estimerte kostnader for legemidler, ressursbruk og de samlede totale kostnader. Legemiddelkostnadene utgjør 43 prosent og 48 prosent av totale kostnader for hhv populasjon 1 og populasjon 2 for atomoksetingruppen. For Ingen behandling er legemiddelkostnadene 0, men kostnader knyttet til ressursbruk beregnes å være 22

23 23/35 høyere for dette behandlingsalternativet enn for atomoksetin-alternativet. Totale kostnader er imidlertid allikevel høyere for atomoksetinalternativet. Vi ser at de inkrementelle kostnadene ved behandling med atomoksetin sammenlignet med Ingen behandling er NOK for populasjon 1 og NOK for populasjon 2. Tabell 6 Kostnader Kostnad per pasient atomoksetin Kostnad per pasient Ingen behandling Inkrementelle kostnader Populasjon Type kostnad 1: Stimulant failure Kostnader legemidler Kostnader ressursbruk : Stimulant kontraindiserte Totale kostnader Kostnader legemidler Kostnader ressursbruk Totale kostnader Legemiddelets kostnadseffektivitet Tabellen nedenfor presenterer resultatene fra analysene i form av inkrementelle kostnadseffektivitetsrater (ICER). Refusjonssøker beregner en økt kostnad ved behandling med atomoksetin sammenlignet med Ingen behandling. Samtidig beregnes en økning i QALY. Den inkrementelle kostnadseffektivitetsraten er på om lag NOK per QALY. Tabell 7 Inkrementelle kostnadseffektivitetsrater (kostnad per QALY) i NOK Populasjon Inkrementell QALY Inkrementell kostnad ICER 1: Stimulant failure 0, , : Stimulant kontraindiserte 0, , Diskontering Analysens base case har et tidsperspektiv på ett år, og refusjonssøker mener derfor at diskontering ikke er relevant. 23

24 24/ Sensitivitetsanalyser Opprinnelige sensitivitetsanalyser Refusjonssøker foretar enveis- og scenariobaserte sensitivitetsanalyser og endrer variabler som pris/dosering på atomoksetin, ikke-medikamentelle kostnader, indirekte kostnader, nytteverdier, responsrate, insidens av bivirkninger, samt antar at ingen avslutter behandling. Endringer i nytte ser ut til å ha størst innvirkning på resultatene. Nedenfor vises en skjematisk oversikt over sensitivitetsanalysene som er utført, og ICER-intervallene (for begge populasjonene) som fremkommer. Tabell 8 Skjematisk oversikt over sensitivitetsanalysene Variabler som endres i sensitivitetsanalysen ICER-intervall: Kostnadsparametere: Legemiddelkostnader økes/reduseres med 25 prosent Ikke-medikamentelle kostnader fjernes, dobles Indirekte kostnader inkluderes Nytteverdier: Forskjellene i nytte mellom de to behandlingsalternativene reduseres med 50 prosent Nytteverdier for de ulike helsetilstandene endres til nedre og øvre verdi i 95 % konfidensintervallene Nytteverdier for Ingen behandling-alternativet settes som det fremkommer i nyttestudien Nytten for begge behandlingsalternativene settes lik nytten for atomoksetin-gruppen for alle de ulike tilstandene Responsrater: Benytter verdier fra en metaregresjon Bivirkninger: Insidens av bivirkninger settes lik null Insidens av bivirkninger fjernes Diskontinueringsrater: Antar at ingen avslutter behandling Ekstrapolering til fem år: Kostnader og effekt diskonteres med 2,5 % Kostnader diskonteres med 2,5 %. Effekt med 0 % Kostnader og effekt diskonteres med 5 % Refusjonssøker har ikke gjort probabilistiske sensitivitetsanalyser. Legemiddelverket påpekte i et brev til refusjonssøker at den foreliggende sensitivitetsanalysen er en enkel analyse som ikke i tilstrekkelig grad belyser usikkerheten i resultatene og at flere endringer burde vært inkludert, samt at flerveisanalyser og probabilistisk sensitivitetsanalyse burde vært utført. 24

25 25/ Supplerende sensitivitetsanalyser Enveissensitivitetsanalyser/Tornadodiagram Basert blant annet på innspill fra Blåreseptnemnda anmodet Legemiddelverket refusjonssøker om ytterligere sensitivitetsanalyser. Idet modellen er såpass kompleks og til dels uoversiktlig, ba Legemiddelverket refusjonssøker gjøre systematiske enveissensitivitetsanalyser med tilhørende Tornadodiagram for å gi et bilde av betydningen av de enkelte parametrene på resultatene. Det er tre sett med parametre som ser ut til å bety mest for resultatene (målt i ICER): a) Nytteverdiene, særlig verdiene ved Ingen behandling for hhv. Responders og No responders, dvs. for helsetilstandene 5 og 6 i modellen. b) Antall kapsler med atomoksetin som gis per dag, c) Kostnader til annet enn legemidler Ut ifra enveissensitivitetsanalysene til refusjonssøker, ser ikke variasjon i responsrater og overgangssannsynligheter ut til å bety så mye for resultatene. Flerveissensitivitetsanalyser/Scenarioanalyser Refusjonssøker leverte også sensitivitetsanalyser/scenarioanalyser der parametrene a), b) og c) ble suksessivt variert samtidig Scenario A. Base case Tabell 9 Inkrementelle kostnadseffektivitetsrater (kostnad per QALY) i NOK. Flerveissensitivitetsanalyser. Stimulant failure B. 1,4 kapsler per dag C. 1,4 kapsler per dag og kun legemiddelkostnader inkl. D. 1,4 kapsler, kun lmkostn og Nytte for No medication fra Secnik E. 1,4 kapsler, kun lmkostn og Nytte basert på Perwien Antall kapsler per dag Ikkelegemiddelkostn inkludert Nyttetall fra Inkrementell QALY Inkrementell kostnad ICER 1,13 Ja Secnik og subgruppe 0, ,4 Ja Secnik og subgruppe 0, ,4 Nei Secnik og subgruppe 1,4 Nei Secnik 0, , ,4 Nei Perwien og mapping 0,

26 26/35 Tabell 10 Inkrementelle kostnadseffektivitetsrater (kostnad per QALY) i NOK. Flerveissensitivitetsanalyser. Contraindicated Scenario A. Base case B. 1,4 kapsler per dag C. 1,4 kapsler per dag og kun legemiddelkostnader inkl. D. 1,4 kapsler, kun lmkostn og Nytte for No medication fra Secnik E. 1,4 kapsler, kun lmkostn og Nytte basert på Perwien Antall kapsler per dag Ikkelegemiddelkostn inkludert Nyttetall fra Inkrementell QALY Inkrementell kostnad ICER 1,13 Ja Secnik og subgruppe 0, ,4 Ja Secnik og subgruppe 0, ,4 Nei Secnik og subgruppe 1,4 Nei Secnik 0, , ,4 Nei Perwien og mapping 0, I scenariene A-D over er forutsetningene gradvis gjort mer konservative det vil si mer ugunstige for atomoksetin. Dette er gjort for å belyse hvor robuste resultatene er med hensyn til mer konservative anslag på sentrale parametre. Scenario A: Base case Scenario B: Som A, bortsett fra at antall kapsler per dager økt fra 1,13 til 1,4. Blåreseptnemnda vurderte refusjonssøkers anslag for antall kapsler per dag (1,13) som lavt og at antallet i praksis antakelig heller var i størrelsesorden 1,4. Scenario C: Som B, bortsett fra at kostnader til annet enn legemidler ikke er inkludert. Dette fordi refusjonssøkers anslag på kostnader til annet enn legemidler er basert på relativt usikre kilder/metoder. Legemiddelverket ba derfor om scenarier der slike kostnader ikke er inkludert. Scenario D: Som C, bortsett fra at nytteverdiene for Ikke-behandling (0,95 og 0,899), og Behandling er fra alle respondentene i Secnik. I scenario C (og A og B) er nytteverdien for Ikke-behandling ( 0,88), fra en subgruppe av Secnik-respondentene, mens nytteverdiene for de behandlede er fra alle respondentene i Secnik. Scenario E: Som D bortsett fra at nyttegevinsten av atomoksetin vs placebo hentet fra Perwiens oppsummering av 3 RCT er og en mapping av denne gevinsten fra CHQ til EQ-5D. Atomoksetin er kostnadseffektivt i alle scenariene, bortsett fra scenariet med konservative anslag på alle de sentrale parametrene, scenario D. Selv dette Worse Case -scenariet gir en ICER for stimulant failure som ikke er mye høyere enn hva som ofte betraktes som grensen for hva som er kostnadseffektivt i Norge. 26