KONKURRANSEGRUNNLAG. Anskaffelse etter anskaffelsesforskriften del I. for anskaffelse av

Transkript

1 KONKURRANSEGRUNNLAG Anskaffelse etter anskaffelsesforskriften del I for anskaffelse av Kunnskapsoppsummering og kartlegging av tiltak mot hatefulle ytringer 2017/

2 1 GENERELL BESKRIVELSE Om oppdragsgiver Beskrivelse av oppdragsgivers behov Tidsfrister REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN Anskaffelsesprosedyre KVALIFIKASJONSKRAV Skatteattest Øvrige kvalifikasjonskrav... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 TILDELINGSKRITERIER Innlevering av tilbud og tilbudsutforming Innlevering av tilbud Tilbudets utforming VEDLEGG... 8

3 1 GENERELL BESKRIVELSE 1.1 Om oppdragsgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et forvaltningsorgan underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Bufdir er et fagdirektorat for områdene barnevern, familievern, barn og ungdom, adopsjon, likestilling og ikke-diskriminering og arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir leder Bufetat. Bufetat er organisert i 5 regioner og har ansvaret for drift og tjenester knyttet til det statlige barnevernet og familievernet. Regionene har i tillegg ansvar for behandling av adopsjonssaker i sin region og enkelte andre tiltak rettet inn mot kommunene. Enkelte av regionene har også ansvar for drift av sentre for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Bufetat har også Bufetats Senter for administrasjon og utvikling (BSA), som håndterer administrative fellestjenester for hele etaten. Etaten har ca ansatte fordelt på ca. 270 tjenestesteder. Bufdir er lokalisert i Oslo og BSA har hovedkontor i Tønsberg, Regionskontorene er lokalisert i følgende byer og dekker følgende fylker: Region nord, Alta: Finnmark, Troms og Nordland Region Midt-Norge, Trondheim: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Region vest, Bergen: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Region sør, Tønsberg: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Region øst, Oslo: Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland Det vises for øvrig til for mer informasjon. Oppdragsgiver for denne anskaffelsen er: Kontaktperson: E-post Bufdir Avdeling: Likestillingsavdelingen Seksjon: Seksjon for likestilling og inkludering Karen Sofie Pettersen KarenSofie.Pettersen@bufdir.no Alle henvendelser skal rettes skriftlig til kontaktpersonen.

4 1.2 Beskrivelse av oppdragsgivers behov Oppdragsgivers beskrivelse av leveransen følger av bilag Tidsfrister Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tidsrammer for prosessen: Aktivitet Tidspunkt Tilbudsfrist 23. juni 2017, kl Eventuelle forhandlinger Uke 32 Kontraktsinngåelse Uke 33 Tidspunktene etter tilbudsfrist er foreløpige og kan bli gjenstand for justeringer. Tilbudets vedståelsesfrist , kl Dersom tilbyder ikke vedstår seg denne fristen, må dette tydelig fremgå av tilbudet. 2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN 2.1 Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen gjennomføres i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 (LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) FOR del I. Oppdragsgiver planlegger å gjennomføre forhandlinger med en eller flere av leverandørene som inngir tilbud i konkurransen. Forhandlingene vil kunne gjelde alle sider av tilbudene. Utvelgelsen av hvem det vil forhandles med vil bli foretatt etter en vurdering av tildelingskriteriene. Forhandlinger blir ikke gjennomført dersom oppdragsgiver, etter at tilbudene er mottatt, vurderer at forhandlinger ikke er hensiktsmessig. Dialog i form av rettinger/avklaringer gjennomføres ved behov. 3 KVALIFIKASJONSKRAV Tilbydere må levere egenerklæring om at de oppfyller alle kvalifikasjonskrav som er angitt i tabellen nedenfor. Før kontraktsignering må tilbydere som blir innstilt som kontraktspart dokumentere at de oppfyller kvalifikasjonskravene, slik det er angitt i tabellen nedenfor. Oppdragsgiver vil gi en kort frist for innsending av dokumentasjonen.

5 Krav Tilbyder skal ha erfaring fra sammenlignbare oppdrag. Tilbyder skal ha et kvalitetssikringssystem Dokumentasjonskrav Beskrivelse av de tre viktigste leveranser eller utførte tjenester de siste tre år, herunder opplysninger om verdi, tidspunkt, samt navnet på den offentlige eller private mottaker. Beskrivelse av tilbyders kvalitetssikringssystem som vil bli anvendt ved løsningen av oppdraget. 4 TILDELINGSKRITERIER Tildelingen vil skje til det tilbudet som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier: Tildelingskriterier Dokumentasjonskrav Vekt Kvalitet i Beskrivelse av: 60 % løsningsbeskrivelsen Oppdragsforståelse Metodisk tilnærming Involvering av relevante aktører Oppdragsløsningen relevans for arbeidet mot hatefulle ytringer, praktisk og teoretisk. Prosjektplan, inkludert framdriftsplan med redegjørelse for ressursbruk, milepæler, beskrivelse av prosjektorganisering, samarbeid og formidlingsplan. Totalpris Tilbudet skal inneholde et budsjett som viser 10 % estimert ressursbruk, tidsforbruk, timepris, milepælspriser og totalpris. Budsjettet må knyttes til de ulike deloppdragene. Kostnad skal oppgis eks. mva. Kompetanse CV for personer som er beskrevet i prosjektorganiseringen. Kompetansen til prosjektorganisasjonen vil bli vurdert ut fra relevansen for dette oppdraget og hvilken grad forskeren/forskerne i prosjektorganisasjonen kan dokumentere relevant kompetanse. 30 %

6 5 Innlevering av tilbud og tilbudsutforming 5.1 Innlevering av tilbud Tilbudet skal leveres per e-post til følgende adresse: med i kopi. Det er leverandøren som har risikoen for at tilbudet er oppdragsgiver i hende før tilbudsfristens utløp. For sent innkomne tilbud vil bli avvist. Tilbud kan tilbakekalles eller endret inntil tilbudsfristens utløp. Tilbakekallingen skal skje skriftlig. Endring av tilbud er å betrakte som et nytt tilbud, og skal utformes i samsvar med kravene i dette konkurransegrunnlag. 5.2 Tilbudets utforming Tilbudet skal struktureres etter og inneholde følgende deler: A: Tilbudsbrev: - skal være signert av bemyndiget fullmaktshaver for tilbyder og inneholde hvilken konkurranse det leveres tilbud på tilbyders navn og organisasjonsnummer informasjon om tilbyders kontaktperson (navn, tittel, telefon og e- post) angivelse av eventuelle avvik fra konkurransegrunnlaget herunder kontraktsvilkår - skal leveres i elektronisk format per e-post (se 5.1), enten i Microsoft Wordformat eller i pdf-format. Signerte dokumenter skal være skannet, eventuelt elektronisk godkjent. - skal leveres på norsk. B: Egenerklæring på at kvalifikasjonskravene er oppfylt C: Prosjektbeskrivelse/løsningsspesifikasjon. - Prosjektbeskrivelsen er tilbyders fortolkning av oppdraget med utgangspunkt i de temaer og problemstillinger oppdragsgiver ønsker å få belys, jf. 6, bilag 1. - Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 10 sider (eksklusiv referanseliste) og skal ha nummererte overskrifter. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 12 pkt. skrift (Times New Roman) og enkel linjeavstand. Referanseliste og eventuelle figurtekster kan benytte skriftstørrelse 9. - Prosjektbeskrivelsen skal inneholde: Tittel på prosjektet Bekrivelse av oppdragsforståelse, herunder: i. Tilnærming til begrepet hatefulle ytringer ii. Metodisk tilnærming; a. Beskrivelse av inklusjons- og eksklusjonskriterier for henholdsvis litteraturgjennomgangen og for kartleggingen av tiltak mot hatefulle ytringer. b. Beskrivelse av hvordan kvaliteten på de inkluderte studiene skal vurderes og hvordan resultatet skal presenteres.

7 iii. Oppdragsløsningen relevans for arbeidet mot hatefulle ytringer, praktisk og teoretisk. iv. Prosjektplan, inkludert framdriftsplan med redegjørelse for ressursbruk, milepæler, beskrivelse av prosjektorganisering, samarbeid og formidlingsplan. D: Budsjett - Budsjett som viser estimert ressursbruk, tidsforbruk, timepris, milepælspriser og totalkostnad. Budsjettet må knyttes til de ulike deloppdragene. Kostnad skal oppgis eks. mva. E: Kompetanse - CV for den/de personer som er beskrevet i prosjektorganiseringen. CV skal inneholde formell utdanning, erfaring og referanser til tidligere oppdragsgivere, samt henvisninger til tidligere relevant arbeid (i form av publiseringslister). F: Kontraktsbetingelsene - Tilbudet skal inneholde aksept av/eventuelt forbehold til kontraktsvilkårene som framkommer av kontrakt i vedlegg (Kunnskapsdepartementets standardavtale for forsking- og utredningsoppdrag). Eventuelle forbehold må tydelig henvise til hvilket punkt det tas forbehold til, ny tekst må foreslås og det må begrunnes hvorfor opprinnelig tekst ikke kan aksepteres. Vesentlige forbehold vil føre til at tilbudet blir avvist.

8 6 VEDLEGG Bilag 1: Behovsbeskrivelse/kravspesifikasjon Formålet med anskaffelsen er å få kunnskap om tiltak for å forebygge hatefulle ytringer. Prosjektet omfatter både en kunnskapsoppsummering om tiltak og en kartlegging av tiltak mot hatefulle ytringer. Det er et mål at resultatene fra prosjektet skal gi et grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle tiltak på feltet. 1. Innledning og bakgrunn for oppdraget Høsten 2016 ble regjeringens strategi mot hatefulle ytringer lansert. Formålet med strategien er å forebygge og å skape bevissthet om hatefulle ytringer i den offentlige debatten og i det offentlige rom. Strategien skal også skape bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer. Tiltak 23 i strategien omhandler videreutvikling av kunnskap om hatefulle ytringer. Strategiens hovedmål for kunnskap og forskning er at langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging skal gi et godt grunnlag for arbeidet mot hatefulle ytringer. Bufdir er tildelt ansvaret for å iverksette dette tiltaket. Dette prosjektet er todelt: Den første delen (del a) omfatter en systematisk gjennomgang av relevant litteratur som kan belyse bredden og effektene av ulike tiltak for å forebygge hatefulle ytringer. Den andre delen (del b) omfatter en kartlegging av tiltak mot hatefulle ytringer. Begge delprosjektene skal omfatte tiltak som er, eller har vært iverksatt i Norge og land som Norge kan sammenlignes med fra 2007 og fram til i dag. Hatefulle ytringer er et er et nytt forskningsfelt med relativt lite eksisterende forskning. ISF-rapportene viser at mye av forskningslitteraturen om hatefulle ytringer har vært preget av filosofiske, normative eller juridiske tilnærminger til fenomenet (Nadim og Fladmoe 2016). Forskningen har særlig løftet normative spørsmål knyttet til spenningen mellom ytringsfriheten og vernet mot hatefulle ytringer. Det er derfor behov for mer empirisk tilnærming til fenomenet hatefulle ytringer, blant annet om omfang, hvordan hatet arter seg og det er behov for kunnskap om praksisnære tiltak for å forebygge hatefulle ytringer Hatefulle ytringer I de siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som en demokratisk utfordring på den offentlige og politiske dagsordenen. Dette henger blant annet sammen med utviklingen i kommunikasjon og sosiale medier, som gjør det mulig å spre hat på helt andre måter enn tidligere. 1 1 Eggebø og Stubberud 2016

9 ISFs kunnskapsoppsummeringer om hatefulle ytringer er viktige referanseverk for kunnskap om hatefulle ytringer. 2 Disse rapportene slår fast at det ikke finnes en entydig definisjon av hatefulle ytringer, eller hatytringer. Det er vanlig å forstå hatytringer som ytringer «av hatefull eller diskriminerende art på grunn av mottakerens tilhørighet til en bestemt minoritetsgruppe». Ytringen må altså være rettet mot en bestemt gruppe eller en persons (antatte) tilhørighet til en bestemt gruppe for at den skal kunne kalles hatefull. I tillegg må ytringen også være fremsatt offentlig eller med vitner tilstede for at den skal kunne kalles hatefull. 3 I norsk rett er forbudet mot hatefulle ytringer regulert i straffeloven 185 og er rettet mot a) hudfarge eller nasjonale eller etnisk opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofil orientering eller d) nedsatt funksjonsevne. I dagligtale og i samfunnsdebatten brukes begrepet hatefulle ytringer ofte i en videre forstand enn slik det følger av straffeloven. For eksempel blir det brukt om ytringer som gir uttrykk for menneskeforakt, intoleranse eller aggresjon. 4 Kjønn og alder er andre karakteristika som kan kobles til hatefulle ytringer, men er ikke dekket av den juridiske definisjonen i straffelovens 185. Samtidig er det andre straffebestemmelser som kan ramme ytringer som er hatefulle, uten at bestemmelsene er spesielt utformet med tanke på hatefulle ytringer. Eksempler er forbudet mot trusler, oppfordring til straffbare handlinger og hensynsløs atferd. 5 I tillegg til et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, er det et sivilrettslig vern mot trakassering i likestillingsloven og diskrimineringslovene. Hatefulle ytringer er relaterte til andre forskningsfelt, slik som mobbing, diskriminering trakassering og vold. Dette er separate forskningsfelt som har liten tradisjon for å forholde seg til hverandre. I utviklingen av kunnskap om hatefulle ytringer er det relevant å se på eventuelle sammenhenger og overlapp med disse forskningsfeltene. Forskningsfeltene mobbing, diskriminering, trakassering og vold skal bringes inn når det er relevant for hatefulle ytringer og de kan knyttes til diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller funksjonsnedsettelse. 2. Oppdraget Oppdraget skal gi ny kunnskap om tiltak for å forebygge hatefulle ytringer. Bufdir bruker i dette prosjektet en vid tilnærming til hatefulle ytringer som dekker både ulovlige hatytringer, det vil si hatytringer som rammes av straffelovens 185, men også til hatefulle ytringer som ikke er omfattet av straffeloven. Oppdraget er todelt og omfatter: a) en kunnskapsoppsummering om tiltak mot hatefulle ytringer 2 Nadim, M. og Fladmoe, A. (2016) 3 ibid 4 Ibid. 5 Wessel-Aas, J. m.fl. (2016).

10 b) en kartlegging av tiltak mot hatefulle ytringer Hatefulle ytringer er et relativt nytt fagområde og hovedvekten av forskningen på feltet har vært rettsfilosofisk orientert. Det er derfor grunn til å anta det ikke er mange forskningsbidrag som omhandler tiltak for å forebygge og forhindre hatefulle ytringer Kunnskapsoppsummering av tiltak rettet mot hatefulle ytringer (del a) Vi ønsker en kunnskapsoppsummering med en bred tilnærming som blant annet omfatter ulike tiltak mot ulike typer av hatefulle ytringer, både knyttet til de ulike diskrimineringsgrunnlagene og i bredere forstand. Det er derfor nødvendig at kunnskapsoppsummeringen inkluderer undersøkelser med ulike typer forskningsdesign, både kvalitative og kvantitative. Kunnskapsoppsummeringen skal gi innsikt i nivå, organisering og innretning av tiltakene, og så langt det er mulig så skal den si noe om effektene av tiltakene. Kunnskapsoppsummeringen består av en systematisk gjennomgang av relevant litteratur som kan belyse bredden og effektene av ulike tiltak for å forebygge hatefulle ytringer de siste ti årene. Dem skal dekke relevant litteratur av tiltak som er iverksatt i Norge og i andre land som det er mulig å sammenligne Norge med de siste 10 årene Kartlegging av tiltak rettet mot hatefulle ytringer (del b) Kartleggingen skal gi en oversikt over relevante tiltak mot hatefulle ytringer som har vært/er iverksatt i på ulike nivå (offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner og private initiativ) de siste ti årene. Det er ønskelig at det gjøres en tilsvarende oversikt fra sammenlignbare land også. Kartleggingen skal fange opp tiltak som er iverksatt mot felt som mobbing, diskriminering trakassering og vold dersom disse er relevante for hatefulle ytringer og kan knyttes til diskrimineringsgrunnlagene nevnt tidligere. Tilbyder må gjøre en selvstendig sammenstilling og vurdering av tiltak som omhandler overlappende fenomener og hvordan dette er knyttet til hatefulle ytringer. Kartleggingen skal gi en oversikt over tiltakenes: nivå, forankring og organisering, som for eksempel hvem som har initiert og iverksatt tiltaket, tidsperiode) innretning, det vi si tiltakenes målgrupper og arenaer som tiltaket er rettet mot (for eksempel arbeidsliv, skole, fritid, sosiale medier og internett) virkemidler Det er ønskelig at kartleggingen så langt mulig også sier noe om effekter av tiltakene. Kunnskapsoppsummeringen skal være basert på systematiske søk i aktuelle databaser, nettsted og lignende. Både forskning som bruker kvalitative og kvantitative data bør tas med. Rapporter, bøker og lignende bør inkluderes i tillegg til artikler i vitenskapelige tidsskrifter.

11 I likhet med kunnskapsoppsummeringen skal kartleggingen være basert på søk på ulike nettsteder, offentlig tilgjengelige databaser og lignende. Her vil det være aktuelt å gå gjennom rapportering og andre dokumentasjon som er knyttet til tiltakene som gjennomgås. Det er et krav at tilbyder kan dokumentere utstrakt kompetanse innen metode knyttet til kunnskapsgjennomføringer og tiltakskartlegginger. Det er en fordel om tilbyder også har kompetanse innenfor likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet. Tilbudet skal inneholde en beskrivelse av inklusjons- og eksklusjonskriterier i delen av oppdraget som omhandler kunnskapsoppsummeringen. Det er sentralt at kvaliteten på de inkluderte studiene vurderes, og at resultatene presenteres på en oversiktlig måte. Hvordan dette praktisk skal utføres og kriterier for vurdering av studienes kvalitet, må fremgå av tilbudet. I de siste årene har det kommet utredninger og publikasjoner fra forvaltningen og interesseorganisasjoner og lignende som omhandler deres arbeid for å bekjempe hatefulle ytringer. Bufdir ønsker at disse bidragene inkluderes i kunnskapsoppsummeringen. Det må fremgå av tilbudet hvordan kvaliteten på de inkluderte publikasjonene skal vurderes og hvordan resultatet skal presenteres. Tilsvarende skal tilbudet gi en beskrivelse av inklusjons- og eksklusjonskriterier i delen av oppdraget som omhandler kartlegging av tiltak. 3. Resultat og formidling Oppdragets tema skal behandles samlet. Utredningen skal presenteres i rapportformat, på norsk og med et sammendrag på engelsk, både i digitalt og i trykt format. 50 trykte og innbundne eksemplarer av rapporten skal leveres Bufdir. Dette inngår i den økonomiske rammen. Oppdragsgiver og oppdragstaker skal sammen drøfte når og på hvilken måte offentliggjøringen skal skje. Innenfor prosjektets økonomiske rammer skal tilbyder og Bufdir ha et oppstartsmøte, et møte midtveis i prosjektet og et møte i prosjektets sluttfase. Oppstartsmøte skal avklare viktige veivalg forut for prosjektets oppstart. Oppsummeringen fra kunnskapsgjennomgangen er tema for møtet midtveis i prosjektet. På siste møtet vil Bufdir gi en tilbakemelding på utkast til sluttrapport. Utover dette kan det være aktuelt at tilbyder deltar på eventuelle møter i Barne- og likestillings-departementet (BLD) og/eller Bufdir hvor relevante temaer fra prosjektet skal diskuteres. Dette er også inkludert i den økonomiske rammen. Innen den økonomiske rammen kan det være aktuelt at tilbyder presenterer resultatene på et lanseringsseminar arrangert av Bufdir. Tema, tidspunkt, program og størrelse diskuteres med Bufdir.

12 4. Rammer for oppdraget Prosjektet har en økonomisk ramme på kroner eksklusiv merverdiavgift. Arbeidet løper over ca. 4 måneder. Oppstart beregnes august 2017, og sluttrapport leveres innen 1. desember Tilbyder skal levere Bufdir utkast til sluttrapport 6. november.

13 Bilag 2: Kontraktsmal Oppdraget vil reguleres av: Kunnskapsdepartementets standardavtale for forskning og utredningsoppdrag Følgende tilføyelser vil bli gjort ved kontraktsignering i kontraktsmalens bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten Punkt avsnitt 2.setning 8.6 nytt avsnitt Endring Dersom Oppdragsgiver ikke offentliggjør resultatene innen seks uker etter overlevering, skal Oppdragstaker ha rett til å gjøre dette. Oppdragsgiver har tatt i bruk DFØs e-handelsløsning. Leverandøren må kunne motta bestillinger og sende fakturaer til denne løsningen. Dette skal gjøres for leverandørens egen regning og risiko. Der det er hensiktsmessig vil det undertegnes en egen samhandlingsavtale. For tilbydere av FoU tjenester forventes det ikke å knytte seg vesentlige kostnader til bruk av denne løsningen.