MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket PS 76/13 RS 44/13 RS 45/13 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregion Arkivsaksnr. RS 46/13 Kommunal garanti Frosta Golfklubb C21 RS 47/13 Oppmåling av 31 tomter i hyttefelt 019/001 RS 48/ Ide'utveksling X01 RS 49/13 Internkontroll - Føring av tilleggslønn (10108) innenfor pleie og omsorg (ans ) PS 77/13 TV-aksjon 2013 Nasjonalforeningen for folkehelsen - Bidrag PS 78/13 Skilting og fartsredusende tiltak kommunale veger og boligfelt PS 79/13 Boligsosial handlingsplan - sluttbehandling. 144 PS 80/13 Økonomisk rapportering - 2. tertial 153 PS 81/13 Avgiftsperiode avløp PS 82/13 Prioritering av SMIL-midler 2014 i Frosta kommune PS 83/13 Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - forespørsel fra IMDI. PS 84/13 Svar på søknad om fritak fra boplikten 103/001 PS 85/13 Endring av møteplan for Formannskapet for resten av 2013 PS 86/13 Konsekvensjustert budsjett PS 87/13 Vaktordning teknisk vakt 515 X Q81 F31 033

3

4 PS76/13Referatsaker RS44/13Orienteringerfraordfçrer RS45/13OrienteringVærnesregion

5 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: C21 Saksbehandler: Elin Bjørnstad Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunal garanti Frosta Golfklubb 1 I Frosta Golfklubb - Danske Bank, utsettelse 4.kvartal 2013 Frosta Golfklubb 2 I Kommunal garanti Frosta Golfklubb Aasen Sparebank 3 I Vurdering behov ny Kommunal garanti Frosta Golfklubb Frosta kommune 4 I VS: Nedbetalingsplan fra Den Danske Bank Frosta Golfklubb 5 U SV: Svar Aasen Sparebank ang. ny Kommunal garanti Frosta Golfklubb Aasen Sparebank 6 S Kommunal garanti Frosta Golfklubb Vedlegg 1 Kommunal garanti Frosta Golfklubb 2 Garanti - Golfklubben 3 SV: Svar Aasen Sparebank ang. ny Kommunal garanti Frosta Golfklubb Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Bakgrunn for saken: Se vedlagte mailkorrespondanse og kommunal garanti for Frosta Golfklubb Saksopplysninger: Vurdering: Konklusjon: Saken tas til orientering. Arne Ketil Auran Rådmann

6 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/100723_fix.html Side 1 av Fra: Husby Kjersti (Aasen Sparebank)[kh@aasen-sparebank.no] Dato: :26:17 Til: Bjørnstad Elin Tittel: Kommunal garanti Frosta Golfklubb Hei. Frosta golfklubb skal bytte bankforbindelse og vi skal i den forbindelse refinansiere deres restlån, som pr. i dag er ca. kr ,-. Vi kan ved refinansiering legge opp til nedbetalingstid slik at lånet skal være nedbetalt innen utgangen av 2029 i hht. vedtak for Frosta kommunes garantiansvar. Se vedlegg. Må det til et nytt vedtak på denne saken? Med vennlig hilsen Aasen Sparebank Kjersti Husby Kunderådgiver Tlf: post@aasen-sparebank.no

7 Frosta kommune Arkivsak: 2008/ Arkiv: Saksbehandler: Harry Reitan Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb 1 I Søknad om endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb Frosta golfklubb 2 S Endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb 3 I Frosta Golfklubb Rolf Einar Pedersen Vedlegg 1 Søknad om endring av kommunal garanti for lån - Frosta golfklubb 2 Frosta Golfklubb Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 1. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 3. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Behandling i Formannskapet

8 Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 4. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 6. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Behandling i Kommunestyret Vedtak Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 7. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 9. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Bakgrunn for saken: Søknad datert Kommunestyrets sak 023/02 den Kommunestyrets sak 027/06 den Saksopplysninger: Frosta Golfklubb søkte Frosta kommune om garanti for lån på kr ,- og fikk dette innvilget fram til Frosta Golfklubb søkte Frosta kommune om forlengelse av garantitiden til og fikk innvilget frem til

9 I henhold til søknad datert og møte med rådmann den søker Frosta Golfklubb på grunn av golfklubbens stramme økonomi om ytterligere forlengelse av garantitiden. Golfklubben ønsker å redusere avdragsbeløpene til kr 3.000,- pr. mnd (kr ,- pr. år) og i tillegg betale renter fullt ut. Dette vil bedre likviditeten til golfklubben men føre til at lånet kan forlenges noe i tid. Skulle økonomien bli bedre ønsker Frosta Golfklubb å nedbetale lånet så snart som mulig. Restbeløp på lån er ifølge e-post fra Fokus Bank på kr ,97. Vurdering: Golfklubben ønsker å redusere avdragsbeløpene til kr 3.000,- pr mnd som vil utgjøre kr ,- i avdrag pr år. Med et restbeløp på lånet på kr ,97,- vil det medføre at lånet vil være nedbetalt om 20år og 7 måneder d.v.s. i august Rådmann er av den oppfatning at risikoen for at den kommunale garantien blir gjort gjeldende blir mindre ved å forlenge garantitiden frem til år Ved å betale faste månedlige avdrag på kr 3.000,- (serielån) vil de årlige lånekostnadene gradvis bli redusert som igjen vil bedre golfklubbens likviditet på sikt. En forutsetning for å forlenge garantitiden må vær at garantibeløpet følger nedbetalingsplanen. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn nedbetalingsplanen. Konklusjon: Kommunestyrets vedtak av 027/06 endres slik: 1. Frosta kommune stiller garanti overfor Frosta Golfklubb for et gjeldsbrevlån stort kr ,- i forbindelse med konvertering av tidligere gjeldsbrevlån. Garantien gis som simpel kausjon jf Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Lånet nedbetales over 20 år og 7 måneder med like store månedlige avdragsbeløp. Kommunens garantiansvar opphører i Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet. 3. Dersom likviditeten i Frosta Golfklubb tillater det, bør det tilstrebes en raskere nedbetalingstakt for lånet enn betalingsplanen. Arne Ketil Auran Rådmann

10 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/ html Side 1 av Fra: Bjørnstad Elin[Elin.Bjornstad@frosta.kommune.no] Dato: :08:05 Til: 'Husby Kjersti (Aasen Sparebank)' Tittel: SV: Kommunal garanti Frosta Golfklubb Hei! Det trengs, gjamfør dialog med Rådmann i Frosta kommune, ingen ny kommunal garanti så fremt at det legges opp til nedbetaling innen 2029 ihht vedtak i saken om kommunal garanti for Frosta golfklubb. Ha en god dag! Med vennlig hilsen Elin Anette Bjørnstad Kulturkoordinator, Frosta kommune / Fra: Husby Kjersti (Aasen Sparebank) [mailto:kh@aasen-sparebank.no] Sendt: 1. oktober :25 Til: Bjørnstad Elin Emne: Kommunal garanti Frosta Golfklubb Hei. Frosta golfklubb skal bytte bankforbindelse og vi skal i den forbindelse refinansiere deres restlån, som pr. i dag er ca. kr ,-. Vi kan ved refinansiering legge opp til nedbetalingstid slik at lånet skal være nedbetalt innen utgangen av 2029 i hht. vedtak for Frosta kommunes garantiansvar. Se vedlegg. Må det til et nytt vedtak på denne saken? Med vennlig hilsen Aasen Sparebank Kjersti Husby Kunderådgiver Tlf: post@aasen-sparebank.no

11 Frosta kommune Steinar Østerlie 7633 FROSTA Deres ref Vår ref: Dato 2011/ Oppmåling av 31 tomter i hyttefelt Viser til tidligere brev og møter om saken. Frosta kommune oppfatter, som tidligere meddelt, tidspunkt for rekvirering av oppmålingsforretning av de siste 31 tomter til 21. mai Vi har i brev datert 24 mai invitert til møte for å avklare videre fremdrift i saken. Det har ikke lyktes å komme til enighet, og vi har både i muntlige samtaler og i brev av 30. august, utrykt at vi ønsker forhåndsinnbetaling av gebyr (matrikkelforskiftens 16). Vi er av den oppfatning at fristen ikke begynner å løpe før en er kommet til enighet og gebyret er innbetalt. Som antydet i møte med rådmannen vil vi gjøre gjeldene gebyrsatser for Gebyret blir da som følger: Gebyr for oppmåling : kr ,- Gebyr for tinglysning: kr 1.060,- Sum gebyr pr tomt: kr ,- Totalt for 31 tomter: kr ,- Oppmåling kan starte ca 1. november og fullføres i løpet av året under forutsetning av at gebyret blir innbetalt. Med hilsen Liv-Edel Berg Enhetsleder TOL Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Alstad Frosta Telefaks: Bankgiro: Skatt: E-post postmottak@frosta.kommune.no

12 Side 2 av 2

13 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/100797_fix.html Side 1 av Fra: Skogseth Johan Petter[Johan.Petter.Skogseth@frosta.kommune.no] Dato: :45:50 Til: Auran Arne Ketil; Bratsvedal Tove Rolseth Tittel: SV: Ide'utveksling Hei, Du kan også ta med spørsmålet om organisering av 17. mai og hvem som skal utgjøre 17. maikomiteen i jubileumsåret Samtidig også spørsmålet om de politiske partiene skal ha ansvaret for å bemanne 17. maikomiteen i årene etter. JP Fra: Auran Arne Ketil Sendt: 7. oktober :33 Til: Bratsvedal Tove Rolseth Kopi: Skogseth Johan Petter Emne: Ide'utveksling Saken settes på dagsorden til FO-møte Tanken er at formannskapet kan gi noen signaler og ideer til 17.5 komiteen om ambisjoner for markeringen. Dette i anledning 200 års jubileet for Grunnloven av 1814 Med vennlig hilsen Arne Ketil Auran Rådmann Tlf: /

14 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: Saksbehandler: Liv Moksnes Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 TV-aksjon 2013 Nasjonalforeningen for folkehelsen - Bidrag 1 I Bidrag Tv-aksjonen 2013 TV-aksjonen 2013 Nasjonalforeningen for folkehelsen 2 S TV-aksjon 2013 Nasjonalforeningen for folkehelsen - Bidrag Vedlegg 1 Bidrag Tv-aksjonen 2013 Rådmannens forslag til vedtak Bakgrunn for saken: I år er aksjonen tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsen og aksjonssøndagen er 20. oktober. Innsamlede midler vil gå til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens hvor de har tre prioriterte områder: Aktivitet som gir bedre livskvalitet og deltakelse Informasjon som skaper åpenhet og forståelse Forskning som bidrar til å løse demensgåten Vurdering/Konklusjon: Kommunen har hvert år fra gitt kr i bidrag til TV-aksjonen. Kr i 2011 og kr i Saken legges frem uten innstilling Arne Ketil Auran Rådmann

15 Ordfører Johan P. Skogseth Frosta Kommune Kommunehuset 7633 Frosta Trondheim TV-AKSJONEN NRK NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN OPPFORDRING TIL BIDRAG Først og fremst ønsker jeg å takke Frosta kommune for støtte til TV-aksjonen NRK i fjor. Samarbeidet med kommunen har lange tradisjoner og er avgjørende i mobiliseringen av innbyggerne til bøssebæring på aksjonsdagen 20. oktober. Jeg håper også at Frosta kommune vil gi et pengebidrag til TV-aksjonen NRK Nasjonalforeningen for folkehelsen TV-aksjonen NRK 2013 går til Nasjonalforeningens arbeid med demens. Over mennesker har i dag en demenssykdom, og det er ventet en fordobling de neste tiårene. Rundt mennesker er nærmeste pårørende, og hele Norges befolkning er mer eller mindre berørt. Pengene fra aksjonen skal gå til forskning for å løse demensgåten, og dermed gi grunnlag for utvikling av medisiner og vaksiner. Tilbudet til demenssyke og deres pårørende skal styrkes, så de kan få flere gode dager. TVaksjonen og pengene fra bøsseinnsamlingen skal også være med på å gi informasjon om sykdommen, slik at mytene knuses, kunnskapen økes og dermed gi et mer demensvennlig samfunn. Slik bidrar dere Pengene som bevilges kan settes inn på kontonummeret nedenfor. Beløpet vil synliggjøres på TVsendingen 20. oktober. Dersom kommunen allerede har bevilget penger ber vi dere se bort fra denne henvendelsen. For midler som bevilges kan følgende konto benyttes: Merk innbetalingen med kommunenavn og postnummer. Informasjon om bevilget beløp sendes til fylkesaksjonsleder så tidlig som mulig før aksjonsdagen 20.oktober, og helst innen 4.oktober. Dermed sikrer vi at beløpet blir med på oversikten for deres kommune på TV-aksjonssendingen. Vi håper dere også i år ønsker å støtte årets TV-aksjon. Med vennlig hilsen Wenche Slemmelid-Olsen Fylkesaksjonsleder Nord og Sør-Trøndelag Bispegata 9 C, 7012 Trondheim Mob: Mail: trondelag@tvaksjonen.no

16 Frosta kommune Arkivsak: 2012/ Arkiv: Q81 Saksbehandler: Peder Vik Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret Skilting og fartsreduserende tiltak kommunale veger og boligfelt 1 I Søknad om fartsdempende tiltak i Skogbrynet boligfelt Skogbrynet Velforening 2 I Anmodning om fartsdumper Skogbrynet velforening 3 I Anbefaling om fartsreduksjon og fysiske fartsdempere (kopi) Skogbrynet velforening 4 S Skilting og fartsreduserende tiltak kommunale veger og boligfelt Rådmannens forslag til vedtak 1. Det bør utføres fartsreduserende tiltak og skilting for flere kommunale veger i Frosta 2. Det synliggjøres et tiltak på Kr ,- i forslag til budsjett 2014 og økonomiplan Rådmannen delegeres myndighet til beslutning om og prioritering av tiltak på den enkelte vegparsell. Dette som oppfølging av evt. endelig budsjettvedtak og anbefalinger i håndbok om fartsdempende tiltak(statens vegvesen). Bakgrunn for saken: Saken med fartsreduserende tiltak for Skogbrynet boligfelt har vært en gjenganger over flere år. Skogbrynet har også gatelys av eldre årgang som lyser dårlig, da lyskuler er svært «slitt» og jevnlige feil på koblinger.

17 Saksopplysninger: Skogbrynet boligfelt har flere år klaget på høg fart, både muntlig og skriftlig. Det har vært diskutert forskjellige løsninger, og snakket med enkelte beboere og bruker av område. Skogbrynet boligfelt har idrettsanlegg/nærmiljøanlegget i område som utløser ekstra bilkjøring. Vurdering: Det er et generelt problem at bilistene holder for høg fart på adkomstveger i boligområder med fartsgrensen 30 km/t, og det er vanlig i de fleste kommuner å iverksette fartsdempende tiltak for å redusere farten. I Statens vegvesens håndbok om fartsdempende tiltak anbefales humper som førstevalg for tiltak på veger med liten trafikk av tunge kjøretøyer og busser. Dette tiltaket har vist seg å være effektivt samtidig som det er billig. Område trenger tre stk fartshumper laget av asfalt, med nødvendig skilting. Kostnaden vil være kunne variere pga. asfaltpriser og lang avstand til nærmeste asfaltverk. Slike «småjobber» er det egne lag som utfører og Frosta kommune bør få utført flest mulige humper samtidig for og få best mulig pris. Derfor bør dette gjøres helhetlig ved at det budsjetteres en helhetlig økonomisk ramme som legges til grunn for prioritering av slike tiltak på ulike vegstrekninger. Skogbrynet boligfelt: 3 stk humper à ,- kr/stk = Kr ,-. Dette er pris inkl. nødvendig skilting og mva. Pris er antatt og ut fra oppgitte priser som gjelder i år. Vedr svakt lys i boligfeltet er det vurdert at dette må vente noe, da vi har flere områder uten område/gate-lys. Et alternativ er at man finansierer dette ene tiltaket og gjennomfører det i Men rådmannen mener det her må en helhetlig prioritering til, og at det både er en fordel og vil være riktig med en helhetlig økonomisk prioritering. Vedrørende andre tiltak i Frosta kommune, som vi på eget initiativ har vurdert faglig og fått skriftlige/muntlige henvendelser om, boligfelt og veger, med tilsvarende og flere/andre utfordringer. Disse bør sees i sammenheng med denne aktuelle saken som lå til grunn for spørsmål i spørretimen i kommunestyret den Etter rådmannens vurdering er det viktig å se på alle sakene da noen kan være like viktige å prioritere. Samt at ved en eventuelt samlet bestilling vil få mest mulig igjen pr krone, og at dette egner seg best å gjennomføre i Antatt totalt kostnad for aktuelle områder er: Sted Tiltak Kostnad Kv 120 Brannhaugen Fartsredusering, skilting ,- Kv 138 Småland Fartsredusering, skilting ,- Kv 131 Ådalen Skilting ,- Kv 115 Brubaken Skilting 5.000,- Kv 134 Industriomr Skaret Skilting 6.000,- Kv 117 Kvamme- Romma Skilting 5.000,- Kv 127 Kjelsåsen Skilting 4.000,- Sum ,- Priser er beregnet utfra oppsetting av skilt med eget mannskap og utstyr. Frosta kommune har også flere enkeltskilt som er nærmet uleselige og enkelte er «forsvunnet».

18 En evnt samlet sum for nevnte fartsreduserendetiltak og aktuelle skilting vil ha en samlet pris på kr: ,- Inkl. uforutsette utgifter synliggjøres et tiltak på Kr i budsjett Lys og andre tiltak er ikke beregnet i dette beløpet. Pga årstiden og kapasitet til asfaltleverandører, vil utførelse først være aktuelt i Det anbefales at rådmannen delegeres myndighet til prioritering og gjennomføring tiltak på den enkelte kommunale veg i Dette for å være operativ å få en rask oppfølging/ferdigstilling. Konklusjon: Det bør utføres fartsreduserende tiltak og skilting for flere kommunale veger/områder. Rådmannen foreslår å synliggjøre et tiltak på Kr i forslaget til budsjett for 2014 og økonomiplan Arne Ketil Auran Rådmann

19 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 144 Saksbehandler: Torgunn Østbø Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret Boligsosial handlingsplan - sluttbehandling. 1 X Boligsosial handlingspan U Boligsosial handlingsplan-frosta NAV v/ Roar Vikvang 3 X gsosialt/boligsosiale-handlingsplaner/ 4 U Innkalling til oppstartsmøte - Boligsosial Prosjektgruppa handlingsplan 5 X Prosjektplan Boligsosial handlingsplan- 1. utkast 6 U Møteinnkalling og prosjektplan - Boligsosial Jensen Geir Olav m.fl. handlingsplan, 1. utkast 7 U Boligsosial handlingsplan-frosta - NAV v/roar Vikvang etterlysning representant fra NAV 8 I Boligsosial handlingsplan-frostarepresentant NAV-Roar Vikvang fra NAV 9 X Prosjektplan Boligsosial handlingsplan, versjon S Prosjektplan - Boligsosial handlingsplan 11 U Referat fra oppstartsmøte, Prosjektgruppas medlemmer 12 I Boligsosial plan - diverse info Assisterende rådmann 13 I Revidering - NAV,2010 Jensen Geir Olav 14 I Revidering pleie og omsorg, Enhetsleder pleie og omsorg Boligsosial handlingsplan Korr 15 I Husbanken region Midt-Norge 2012 Jensen Geir Olav 16 X Boligsosial handlingsplan - orientering til formannskapet U Boligsosial handlingsplan - Husbankenvirkemidler Prosjektgruppas medlemmer m.fl. 18 U Boligsosial handlingdplan - Frosta Husbanken 19 U Innkalling til møte i prosjektgruppa, Prosjektgruppas medlemmer U Ungbo Frostatunet - Liv Leth-Olsen 21 I SV: Ungbo Leth-Olsen Liv

20 22 I Tilskuddsmidler og boligsosial hp Jensen Geir Olav 23 I Anmodning om bosetting av flyktninger Auran Arne Ketil opp mot boligsosial handlingsplan 24 U Anmodning om bosetting av flyktninger Rådmannen m.fl opp mot boligsosial handlingsplan - svar 25 U Anmodning om bosetting av flyktninger Rådmannen m.fl opp mot boligsosial handlingsplan - informasjonsmateriell 26 X Informasjonsmateriell, flyktninger - IMDI og Husbanken 27 U Boligsosial handlingsplan, utkast 1 Prosjektgruppa m.fl. 28 U Boligsosial handlingsplan - forespørsel Prosjektgruppas medlemmer m.fl. 29 I Boligsosial handlingsplan - tilbakemelding, Grøtting Borgny Marie tilstandsrapport 30 I Boligsosial handlingsplan - kriterier Røttereng Anne Mille 31 X Boligsosial handlingsplan - tilbakemelding 32 I Info - Husbankens produktsatsing Jensen Geir Olav 33 U Boligsosial handlingsplan - Ungbo Leth-Olsen Liv m.fl. 34 U Boligsosial handlingsplan Auran Arne Ketil 35 X Svar- tilbakemelding 36 I Boligsosial handlingsplan - Ungbo Byggesaksbehandler Tore Tagseth 37 U Bolig-sosial handlingsplan - til ledermøtet, Jensen Geir Olav m.fl I Ungbo - rapport Leth-Olsen Liv 39 U Bolig-sosial handlingsplan - oppdatering Søberg Thomas Aleksander m.fl. 40 I Boliger Frosta Kommune Kenneth Aakerholm 41 I Nyhetsbrev fra Husbanken Region Midt- Husbanken Norge 2. kvartal X Boligsosial handlingsplan - høringsutkast 43 S Boligsosial handlingsplan - høringsutkast 44 X Boligsosial handlingsplan med priser - høringsutkast 45 U Boligsosial handlingsplan - høringsutkast Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre m.fl. 46 U Annonse Frostingen 47 I Uttalelse til Boligsosial handlingsplan Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre 48 I Boligsosial handlingsplan - høringsutkast - Enhetsleder Helse og omsorg innspill 49 U Varpet, ML og boligsosial handlingsplan Enhetsøeder Jostein Myhr m.fl. 50 I Presthus - leiligheter Kenneth Aakerholm 51 I Prosjektet - Frosta Park Stig og Jon Andor Hovdal 52 S Boligsosial handlingsplan - sluttbehandling. 53 I prosjektvurderinger, TT Tagseth Tore 54 X Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune Vedlegg 1 Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune prosjektvurderinger, TT

21 3 prosjektvurderinger, TT Rådmannens forslag til vedtak Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune vedtas som retningsgivende for det boligsosiale arbeidet i Frosta kommune. Den prioriterte tiltakslista inneholder både organisatoriske tiltak og utbyggingstiltak. De ulike tiltakene følges opp videre i behandling av Budsjett og Økonomiplan for perioden. I tråd med Boligsosial handlingsplan vil bygging av 5 UngBo-enheter ha førsteprioritet, og arbeidet med å detaljplanlegge utbygging gjennomføres i Bakgrunn for saken: Formannskapet er styringsgruppe for Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune I møte gjorde styringsgruppa følgende enstemmige vedtak : «Formannskapet er styringsgruppe for Boligsosial handlingsplan, og Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune, legges ut på offentlig høring i 3 uker etter styringsgruppas behandling, Høringsuttalelsene drøftes av prosjektgruppa og tas inn i den endelige planen som behandles av Kommunestyret høsten 2013». Dette ble offentliggjort på kommunens hjemmeside og med annonse i Frostingen. Høringsfristen ble satt til , og ved høringsfristens utløp var det kommet en direkte høringsuttalelse. Dette var fra Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre, og den lyder slik : «Rådet fraråder at omsorgsboligene ved Frostatunet blir solgt, men utleies av kommunen (pkt. 18 s.18) Rådet anbefaler at Ungbo-boligene bygges i Kjelsåsen, ikke i forbindelse med Frostatunet eller Elvarheim Rådet anbefaler at kommunen bygger boligene for unge Rådet tilrår at det blir dannet en velforening for brukerne på Tunet Rådet anbefaler at avlastningsboligen for barn/unge trekkes ut av Frostatunet, f.eks. til en bolig i Ungbo-prosjektet» I tillegg til denne uttalelsen er det i høringsperioden kommet innspill fra to private utbyggere om et mulig samarbeid med Frosta kommune om utbygging av boliger i sentrumsområdet. Dette gjelder : - Ny-Bo ved Kenneth Aakerholm : Ny-Bo har presentert planskisse for bygging av 4-mannsbolig på Gnr 78, bnr 53 ved Skogbrynet. Dette prosjektet er ferdig byggesaksbehandla i Frosta kommune, og det planlegges byggestart i november/desember Ny-Bo er også i dialog med aktuell grunneier om utbygging av et annet sentrumsnært område - Frosta Park ved Meglerhuset Nylander, Stig og Jon Andor Hovdal med Alstadjordet eiendom som utbygger : Frosta Park har i møte med kommunen presentert planer om bygging av 12 selveierleiligheter på tomta for den gamle Spar/Bunnpris-butikken i sentrum. Dette prosjektet er foreløpig ikke sendt til byggesaksbehandling, og utbyggerne er blant anna avhengig av godkjent reguleringsplan for å gå videre med prosjektet.

22 I løpet av høringsperioden er det også kommet et innspill fra Enhetsleder for Helse og Omsorg i forbindelse med de tjenestene Frosta kommune kjøper fra Mestrings-, og Læringssenteret, og om det er mulig å organisere dette arbeidet i kommunal regi i stedet for å kjøpe tjenesten eksternt. Avtalen mellom Frosta kommune og ML-senteret går ut i 2014, og det vil derfor være et gunstig tidspunkt å vurdere dette nå. Enhetsleder foreslår å bygge om Varpet til to leiligheter av ulik størrelse der en av leilighetene kan brukes fleksibelt, for eksempel ved akutte behov, botrening eller skjerming ved behov. En slik ombygging er praktisk mulig, men må utredes nærmere både i forhold til organisering og bruk av bygget, Alle høringsinnspillene er vurdert av prosjektgruppa før det endelige planforslaget sendes ut. Saksopplysninger: Boligsosial handlingsplan er ment å være et konkret arbeidsverktøy for det boligpolitiske arbeidet i Frosta kommune, og planen skal si noe om prioriteringer og strategier i arbeidet framover. Boligsosial handlingsplan er overordna arbeidet for dette området og vedtas som delplan av kommuneplanen etter Plan-, og bygningsloven. Helhetlig plan for omsorgstjenesten i Frosta kommune er også et viktig grunnlagsdokument for arbeidet med Boligsosial handlingsplan. Boligsosial handlingsplan erstatter Boligsosial handlingsplan , vedtatt Det er viktig at en boligsosial handlingsplan er fleksibel og kan ivareta de endringene som målgruppa opplever gjennom ulike livsfaser, ikke minst i ulike overgangsfaser der behovene kan endres. I prosjektperioden har det vært en diskusjon i forhold til om kommunen skal eie boliger for å leie ut, eller om målgruppa skal eie sjøl. Begge deler er mulig, og Boligsosial handlingsplan legger opp til en blanding. Det er behov for at kommunen eier noen boliger, men samtidig er det et viktig mestringssignal å få eie sin egen bolig. Ved hjelp av startlån og andre økonomiske virkemidler vil det være økonomisk mulig for de fleste som har varige ytelser fra NAV. Samtidig foreslås det i planarbeidet å gjennomgå alle husleiekontrakter for å få raskere gjennomstrømming av boligmassen. Boligsosialt arbeid handler om å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg, bo og bli boende i en godt egna bolig. Husbankens veileder for boligsosialt arbeid definerer en godt egna bolig slik : «En godt egnet bolig kan defineres som en sunn bolig med god fysisk utforming, og som fyller forutsetningene for trygghet, deltakelse og inkludering, og som inngår i et godt oppvekstmiljø for barn og unge». På bakgrunn av dette er det et mål at Boligsosial handlingsplan fører til (fra Husbankens veileder) : - Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen - Økt kunnskap om statlige virkemidler - Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene - Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse - Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene - Større effektivitet ved å samordne ressursene Arbeidet med å revidere Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune har vært organisert som et tverrfaglig prosjekt og er gjennomført i perioden februar oktober Prosjektgruppa har bestått av : Torgunn Østbø prosjektleder Anne Mille Røttereng / Jostein Myhr enhetsleder Helse og omsorg (HO)

23 Geir Olav jensen assisterende rådmann Borgny Marie Grøtting driftskoordinator Teknisk område og landbruk (TOL) Thomas Søberg NAV Rådmannen er prosjektansvarlig, og Formannskapet har vært styringsgruppe for arbeidet med Boligsosial handlingsplan. Vurdering: Arbeidet med boligsosial handlingsplan har vist at den generelle boligsituasjonen er vanskelig på Frosta, og det gjelder særlig utleiemarkedet. Det er få boliger å velge mellom, og for dem som er i målgruppa for boligsosial handlingsplan er det også vanskelig å komme inn på leiemarkedet. På bakgrunn av dette er det uttalt behov for å skaffe flere små og fleksible boliger boliger som først og fremst er tilrettelagt for enslige og/eller par. Universell utforming både innendørs og ute på området rundt boligen skal være et gjennomgående prinsipp i all planlegging. I arbeidet med Boligsosial handlingsplan og UngBo er slike boliger særlig tiltenkt unge i etableringsfasen, men kan enkelt også tilpasses til andre målgrupper. Kommentarer til de enkelte høringsuttalelsene : Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre : - Rådet fraråder at omsorgsboligene ved Frostatunet blir solgt, men utleies av kommunen o Forslaget er fulgt opp, og punktet er endra i det endelige planforslaget. - Rådet anbefaler at Ungbo-boligene bygges i Kjelsåsen, ikke i forbindelse med Frostatunet eller Elvarheim o Planforslaget går inn for å bygge boligene ved Frostatunet ut fra en helhetlig vurdering, jfr. begrunnelse i saken og planen - Rådet anbefaler at kommunen bygger boligene for unge o Dette følges opp i planforslaget - Rådet tilrår at det blir dannet en velforening for brukerne på Tunet o Dette innspillet videreformidles til enhet HO ettersom det hører mer naturlig til internt i enheten i stedet for i Boligsosial handlingsplan. - Rådet anbefaler at avlastningsboligen for barn/unge trekkes ut av Frostatunet, f.eks. til en bolig i Ungbo-prosjektet o Dette prioriteres ikke nå, men ses i sammenheng med planer om øvrige bygningsendringer på Frostatunet. En prosess med tilpasning av Frostatunet til nye behov er allerede på planleggingsstadiet internt i enheten. Ut fra en totalvurdering vil avlastningsboligen ha et større behov for personaltetthet og døgnkontinuerlig tilrettelegging enn det som er antatt behov i UngBo-prosjektet. Ny-Bo utbygging av boliger : Dette prosjektet tas ikke inn som et tiltak i Boligsosial handlingsplan og gjennomføres som et privat utbyggingsprosjekt slik som det opprinnelig var planlagt. Prosjektet er ferdig og kan gjennomføres uavhengig av Boligsosial handlingsplan i denne omgangen. Frosta Park utbygging av utleieboliger : Dette prosjektet virker spennende, og infrastruktur, beliggenhet og avstand til det øvrige kommunale tjenestetilbudet gjør prosjektet aktuelt, og dialog mellom kommunen og utbygger bør opprettholdes. Pr. i dag virker det for at prosjektet rundt Frosta Park ikke er kommet langt nok i prosessen med planlegging til at det er mulig å si klart «ja eller nei» til å gå inn i det. Blant anna må reguleringsplan for området utarbeides, og hensynet til universell utforming må ivaretas både inne og ute.

24 Enhetsleder Helse og omsorg : Forslaget om å samle ressurskrevende tjenester som en egen avdeling innenfor enheten støttes og er tatt inn i tiltakslista. Dette følges opp og organiseres internt på enheten. Når det gjelder ombygging og renovering av Varpet er dette en prosess som må utredes nærmere av enhetene HO og TOL i fellesskap. Dette arbeidet starter nå i høst. UngBo-prosjektet : UngBo-prosjektet ble oppretta som et tiltak for å følge opp Pleie-,og omsorgsplanen. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra Enhet HO, politikere og brukerrepresentanter / foresatte. Liv Leth-Olsen har vært leder for arbeidet. Både i UngBo-prosjektet og arbeidet med Boligsosial handlingsplan har det kommet fram ulike oppfatninger om hvor bofellesskapet skal plasseres, og om hvem som skal bygge og eie det. UngBo-prosjektet konkluderer med at det er behov for 5-6 boliger for ungdom med ulike funksjonsnedsettelser. Prosjektet retter seg hovedsakelig mot ei gruppe som i de fleste sammenhenger fungerer bra, men som i ulike faser av livet kan ha behov for oppfølging og bruk av kommunale tjenester. Det kan også gjelde varige økonomiske ytelser fra NAV. Det er en kommunal oppgave å sikre ungdommene et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av helse-, og omsorgstjenester, og det foreslås blant anna å løse dette gjennom å bygge et bofellesskap for 5-6 brukere. I tillegg til leilighetene er det planlagt eget areal for personalet. Målsettinga med prosjektet er blant anna (fra sluttrapporten) - Målet må være et godt tilbud for ungdom med funksjonsnedsettelser - Følgende grunnleggende verdier må ivaretas : o Trygghet o Selvstendig mestring av eget liv o Individuelt tilpassede tjenester o Mulighet til å bo i egen bolig livet ut o Bevisst holdning til forhold mellom den enkeltes ansvar for eget liv, det offentliges ansvar og bruken av frivillig innsats I boligsosial handlingsplan foreslås det å bygge 5 enheter av 49 m2 i et bofellesskap, og kostnaden pr. enhet er kalkulert til kr pr. juni-13. Informasjon om boligene og forslag til planløsning er vedlagt i planen. Ved et positivt vedtak om utbygging må det settes i gang en prosess med å planlegge dette mer detaljert, og det må følges opp av enhetene HO og TOL. Det har vært en diskusjon rundt fysisk plassering av UngBo. Ut fra en helhetsvurdering foreslås det at bofellesskapet plasseres i sentrum og på tomt i nærheten av Frostatunet. Fordelen med dette vil blant anna være at de kommunale tjenestene samles. Det ligger sentralt og har kort avstand til et variert bomiljø, sentrumsfunksjoner og også til kommunens øvrige tjenestetilbud i de tilfellene det er behov for det. Det vil også gi en fleksibel løsning for bruk av boligene hvis, og eventuelt når, leietakerne skifter. I boligsosial handlingsplan foreslås det at kommunen bygger boligene, og at de leies ut til målgruppa etter ordinære husleieregler for kommunale bygninger. Bosetting av flyktninger : Frosta kommune har sammen med andre kommuner fått sterk oppfordring fra IMDI om å bosette flyktninger. Bakgrunnen for denne henvendelsen er at over 4000 flyktninger pr. i dag oppholder seg i asylmottak og venter på bosetting i en norsk kommune.

25 Antallet har økt de siste åra, og det skyldes blant anna at flere fra nye og urolige deler av verden har fått definert et reelt beskyttelsesbehov og fyller kriteriene for å oppnå flyktningstatus. Kommunestyret har vedtatt å si nei til asylmottak på Frosta, men i IMDI s oppfordring handler det også om å bosette enkeltflyktninger der forespørselen er 10 hvert år i perioden Denne henvendelsen legges fram som egen sak for Kommunestyret og er derfor ikke realvurdert i Boligsosial handlingsplan ettersom det vil være en oppgave som er mer omfattende og sektorovergripende enn det mandatet prosjektgruppa for Boligsosial handlingsplan har hatt. Forespørselen fra IMDI bør vurderes og kvalitetssikres i en tverrfaglig sammenheng der bolig blir en del av helheten sammen med blant anna helse, barnehage og skole. Boligsituasjonen slik den oppleves i dag, tilsier at ved et positivt vedtak om bosetting av flyktninger, må det også bygges nye boliger. Husbanken prioriterer dette området i sine virkemidler og tilskuddsordninger. IMDI opplyser at det kan gis inntil 40 % i tilskudd til utleieboliger for dette formålet. Forslag til prioritert tiltaksliste i Boligsosial handlingsplan jfr. planens punkt 5.2 og 5.3 : TILTAK ØKONOMI 1 Organisatoriske tiltak innad, jfr. detaljert liste i planen Egeninnsats - Deltakelse i Husbankens produktsatsing Bedre samordning i inntaksteam gjennom faste møter - Fokusere på booppfølging og boveiledning i UngBo - Bruke hjemmetjenesten aktivt for å informere om Startlån - Utarbeide felles rutiner for beredskap i akuttsaker - Utarbeide nye husleiekontrakter med kortere leietid for å skape bedre gjennomstrømming - Oppfordre leietakere med varige ytelser i kommunale boliger til å eie boligen sin i stedet for å leie - Avslutte samarbeidsavtalen med ML-senteret vurderes 2 Realisere Ungbo-prosjektet med å bygge 5 nye boenheter for utleie på tomt ved Frostatunet, reguleringsplan er nødvendig Totalt for 5 enheter 3 Varpet rehabiliteres og gjøres om til 2 leiligheter i forskjellig Eget delprosjekt størrelse for ressurskrevende brukere i en egen enhet 4 Bygge nye flyktningeboliger ved positivt vedtak om mottak og Eget delprosjekt i 2014 bosetting av flyktningeboliger 5 Selge Presthushaugen i løpet av 5 år. Dette forutsetter bygging av 4 nye enheter først. Antatt salgspris : ca kr Ved salg av Presthushaugen legges salgsinntekter i nybygg av mindre enheter - øremerka til psykiatriboliger Nybygg kr pr enhet 7 Bruke leilighet i Presthushaugen til utleie mens framtidig bruk vurderes Leieinntekter pr. mnd utgjør pr ,- (80.820,- pr år) 8 Vurdere salg av Berglund Antatt salgspris: Ca. kr ,- 9 Skarstun opprettholdes som kommunal bolig og nødvendig vedlikehold gjennomføres Kostnad på rehabilitering begge leilighetene ca kr Leieinntekter pr år er ,- (pr ) 10 Vurdere videre dialog med private utbyggere for et samarbeid

26 om utbygging i sentrum 11 Utrede tiltak om utbygging av demensboliger i 2016 i forhold med økonomiplan og omsorgsplan 12 Utrede behovet for Helsehus planlagt til Starte prosess med å rullere Boligsosial handlingsplan vår 2017 Konklusjon: Boligsosial handlingsplan legges fram for sluttbehandling. Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune vedtas som retningsgivende for det boligsosiale arbeidet i Frosta kommune. Den prioriterte tiltakslista inneholder både organisatoriske tiltak og utbyggingstiltak. De ulike tiltakene følges opp videre i behandling av Budsjett og Økonomiplan for perioden. I tråd med Boligsosial handlingsplan vil bygging av 5 UngBo-enheter ha førsteprioritet, og arbeidet med å detaljplanlegge utbygging gjennomføres i Arne Ketil Auran Rådmann

27 FROSTA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Frosta 2020 Vi skaper en historisk framtid Vedtatt av Frosta Kommunestyre,.. i sak nr. 1

28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning side Litt om bakgrunn for planarbeidet, mandat og organisering Plan og bygningsloven Hva er en boligsosial handlingsplan 4 2 Situasjonsbeskrivelse side Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur Bosetting av flyktninger Bolyst-prosjektet Integrering for å skape bolyst Ungbo prosjektet Boforhold og bomuligheter 8 3 Målsettinger side Delmål for boligsosial handlingsplan på Frosta Målgruppe hvem er vanskeligstilte Kartlegging av situasjonen på Frosta Kommunale utleieboliger Beskrivelse av ulike kommunale boliger Hva slags boliger er det behov for? Kriterier for tildeling av bolig 12 4 Oversikt over boligsosiale virkemidler side Husbankens produktsatsing Husbankens virkemidler Kommunale virkemidler Private utleieboliger 15 5 Strategier og tiltak i planperioden side Organisering av boligarbeidet i Frosta kommune Strategier og tiltak i Boligsosial handlingsplan Organisatoriske tiltak 17 UngBo 17 Vurdering av kommunal eiendom Varpet 18 Vurdering av kommunal eiendom Presthushaugen 18 Vurdering av kommunal eiendom Berglund 18 Vurdering av kommunal eiendom Skarstun 18 Andre tiltak uprioriterte Prioritering av tiltakene Prosjektgruppas vurderinger oppsummering 20 6 Oppfølging og rullering av planen i planperioden side 21 7 Avslutning side 21 Vedlegg 2

29 1 Innledning 1.1 Litt om bakgrunn for planarbeidet, mandat og organisering Boligsosialt arbeid handler om å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en godt egna bolig. En velegna og tilpassa bolig kan defineres som en sunn bolig med god fysisk utforming, og som fyller forutsetningene for trygghet, deltakelse og inkludering, og som inngår i et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Boligsosialt arbeid er omfattende og sammensatt og omhandler alt fra kommunens arbeid med å skaffe og tildele boliger til individuelle tiltak retta mot hver enkelt for å bedre forutsetningene til mestre sin egen bosituasjon. Den første utgaven av boligsosial handlingsplan for Frosta ble utarbeidd av ei tverrfaglig prosjektgruppe og vedtatt i Etter den tid er det gjort et forberedende arbeid for å revidere den i 2010, men uten at dette arbeidet ble fullført. Arbeidet med å revidere Boligsosial handlingsplan ble igjen initiert i forbindelse med forarbeidet til budsjett 2013 og økonomiplan Boligsosial handlingsplan er en del av kommunens vedtatte planstrategi og inngår i kommunens plan-, og styringssystem etter Plan-, og bygningsloven. Planstrategien er utarbeidd for å gi en oversikt over kommunens viktigste mål og utfordringer, og skal operasjonalisere de viktigste målene i kommuneplanens samfunnsdel Frosta Parallelt med arbeidet med Boligsosial handlingsplan er Frosta, som en av flere kommuner med boligsosiale utfordringer, blitt invitert til å være med i Husbankens produktsatsing Frosta har takka ja til å bli med på dette prosjektet, og det videre arbeidet med å følge opp boligsosial handlingsplan må sjølsagt ses i sammenheng med dette prosjektet. Det forventes oppstart av denne produktsatsinga i løpet av høsten Prosjektgruppa som har utarbeidd Boligsosial handlingsplan har bestått av Anne Mile Røttereng enhetsleder helse og omsorg, Geir Olav Jensen assisterende rådmann, Borgny Grøtting koordinator teknisk område og landbruk, Thomas Søberg - NAV og Torgunn Østbø rådmannens stab med sistnevnte som prosjektleder. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet og vedtok prosjektplana prosjektleder orienterte Formannskapet om arbeidet i prosjektet, Forslag til Boligsosial handlingsplan er også presentert for Rådmannens ledergruppa og Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre i løpet av juni Det har vært avholdt 4 møter i prosjektgruppa i prosjektperioden. I tillegg har det vært kontakt på epost og kommunikasjon mellom enkeltmedlemmer i prosjektgruppa. I vedtatt prosjektplan var det planlagt at boligsosial handlingsplan skulle sendes ut på høring i juni for politisk behandling i august Denne tidsplanen er blitt noe forskyvet slik at plana sendes ut på høring i august. Dette skyldes hovedsakelig at underliggende prosjekt ikke var ferdigstilt først. 3

30 1.2 Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre kommunens utvikling i ønska retning. Da plan og bygningsloven sist ble revidert, ble planstrategi innført som et hjelpemiddel for kommunene for å skape bedre samordning i den lokale samfunnsutviklinga. Samordning og tverrsektoriell samhandling er nevnt som suksessskriterier for god samfunnsutvikling. Gjennom loven har kommunene stort handlingsrom til å løse oppgaven med å utforme sin egen planstrategi. Den lokale planstrategien for Frosta kommune i perioden ble vedtatt av Kommunestyret i februar Plan for boligsosialt arbeid er i planstrategien nevnt som et av de områdene der er behov for å utarbeide en egen plan i løpet av Boligsosial handlingsplan blir i tråd med plan og bygningsloven juridisk bindende og delplan for dette området i Frosta kommune, og det er viktig at Boligsosial handlingsplan får et bredt politisk og administrativt eierskap. KS framhever særlig tre områder der en overordna planstrategi er viktig for kommunene : - Rom for å gjøre strategiske veivalg for ønsket utvikling - Videreutvikling av et godt lokaldemokrati - Anledning til å foreta en samlet vurdering av planbehov for valgperioden I tillegg til føringer og anbefalinger i Plan-, og bygningsloven har Husbanken utarbeidd en egen veileder for arbeidet med lokale boligsosiale handlingsplaner Slik gjør vi det. Denne veilederen er brukt som utgangspunkt og huskeliste i det lokale arbeidet. 1.3 Hva er en boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan er et juridisk bindende dokument som en kommunal delplan for dette området etter Plan og bygningsloven. Den skal danne grunnlaget for en helhetlig tenkning og prioritering i arbeidet med boligutfordringer for vanskeligstilte grupper på boligområdet. Boligsosial handlingsplan er et arbeidsverktøy for å hente inn informasjon og oversikt over arbeidsområdet til hjelp for kommunene. Det er viktig at Boligsosial handlingsplan har en konkret og målbar tiltaksdel som kan følges opp både underveis og etterpå. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de gruppene av befolkninga som strever med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig. Dette rammer sjølsagt de det gjelder hardt, og i mange tilfelle vil bolig være grunnleggende for den øvrige livskvaliteten også. En boligsosial handlingsplan må ha et langsiktig perspektiv og ha fokus både på å etablere seg i bolig og bli boende i bolig. Ei viktig målsetting er at flere kan gå over fra å leie hus til å eie sin egen bolig. 2 Situasjonsbeskrivelse 4

31 Et overordna mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt (fra Husbankens veileder). Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, og det er sterk enighet om hvordan boligpolitikken skal være. Det er behov for et variert boligtilbud, og det eksisterende boligtilbudet vil være med på å definere hvilke grupper som bosetter seg hvor. Den vedtatte strategien På vei til egen bolig ( ) har som hovedmål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Når det gjelder rollefordeling i boligforvaltninga er det staten som setter sentrale retningslinjer og mål for boligpolitikken. Staten gjennom Husbanken tilbyr også finansieringsordninger og andre støtteordninger. Det er kommunene som tilrettelegger for lokale løsninger og sørger for at nye boliger kan bygges og / eller rehabiliteres. Det er også kommunens ansvar å hjelpe personer som ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd gjennom lov om sosiale tjenester. På Frosta tildeles ledige kommunale boliger med egne vedtak gjort av et inntaksteam som er organisert på enhet helse og omsorg. Det er utarbeidd egne kriterier for hvem som skal prioriteres til ledige boliger. NAV har også egne rutiner for boligtildeling ut fra økonomiske kriterier. I tillegg til direkte kontakt informeres det om dette på kommunens hjemmeside Prosjektgruppa mener det er noe å hente på en bedre koordinering av dette arbeidet for å sikre bedre oversikt og et kvalitativt bedre tilbud for brukerne der de møter et kontor, jfr. tanken rundt Koordinerende enhet. Dette tas opp som et tiltak seinere i planen. Private aktører har sjølsagt også en viktig rolle i forhold til et totalbilde rundt boligutleie og boligbygging. Det er i dag liten samhandling mellom kommunen og private aktører når det gjelder planlagt bruk av eksisterende boliger eller ved nybygging. NAV bruker en del private aktører i situasjoner som kan virke akutte og må løss på kort varsel. I en del tilfelle kan dette også omfatteboenheter på campingplassene i kommunen. Befolkningas behov endrer seg, og boligstrukturen må dermed være både fleksibel og variert. Bakgrunnen for at noen ikke klarer å løse boligutfordringene sjøl, kan være både sammensatte og kompliserte, og det gjør et aktivt og godt tverretatlig samarbeid er nødvendig. 2.1 Befolkningsutvikling og befolkningsstruktur Frosta har hatt et stabilt og økende folketall de siste 40 åra og har nå i overkant av 2600 innbyggere. Samfunnsdelen av kommuneplanen Frosta 2020 har et uttalt mål om 3000 innbyggere i Det er forholdsvis jevn fordeling mellom kvinner og menn, og befolkningssammensetninga ligger tett opp til normale for andre kommuner. En større andel av befolkninga enn fylket for øvrig befinner seg i aldersgruppa 0-17 år. Befolkningsgruppa mellom 20 og 39 år er underrepresentert i kommunen. Det er ei overordna målsetting at det skal bo folk i alle grender i kommunen, og det er lagt til rette for dette blant anna gjennom planlegging av nye boligfelt. Likevel har det skjedd en klar fortetting i Alstad-området de seineste årene en trend som Frosta deler med mange andre kommuner. 5

32 Dette har ført til at en større del av befolkninga bosetter seg i leiligheter eller mindre boenheter. Det har imidlertid ikke automatisk ført til at det er blitt flere ledige hus ettersom husene forblir i familien, og i noen tilfelle får status som feriebolig. Det har også vært en tydelig trend de siste åra at stadig flere utlendinger bosetter seg fast i kommunen. Dette gjelder særlig innvandrere fra Øst-Europa som kommer hit for å arbeide i landbruket og drivhusnæringa. Dette har blant anna ført til at mange ledige boliger er kjøpt av arbeidsgivere og seinere leid ut til denne yrkesgruppa. Dette er sjølsagt positivt for arbeidstakerne og gir dem mer ordna boforhold, men samtidig har det gjort det generelle presset på boligmarkedet tøffere, og prisene er økt. Etter en periode der nesten bare enkeltpersoner bosatte seg i kommunen som arbeidsinnvandrer, er dette endra til at stadig flere familier flytter permanent til kommunen. Deltidsfrostinger er etter hvert blitt et mye brukt begrep, og befolkninga i kommunen øker sterkt i sommerhalvåret. Denne gruppa hører i utgangspunktet ikke inn som ei målgruppe for boligsosial handlingsplan ettersom de er heimehørende i en annen kommune. Likevel er det viktig å ta med denne gruppa i en helhetlig vurdering av kommunens totale boligtilbud og boligbehov ettersom denne gruppa bruker stadig lengre tid i kommunen. I en helhetlig vurdering av boligarbeidet i Frosta kommune er det viktig å se de ulike delene i en helhetlig sammenheng. God oversikt og lokal kompetanse er et viktig og nødvendig stikkord for de små kommuners fortrinn. 2.2 Bosetting av flyktninger Frosta har, som alle andre kommuner i Norge, fått forespørsel fra IMDI om å bosette flyktninger. Det er ikke tatt standpunkt til dette enda ettersom det er ønskelig at det ses i sammenheng med arbeidet med å lage og vedta boligsosial handlingsplan for kommunen. Forespørselen til Frosta fra IMDI består i 10 flyktninger i 2013 og 10 i IMDI har en klar forventning til kommunene om å svare positivt på sin oppfordring om å bosette flyktninger. Dette begrunnes ikke minst med Norge sin rolle i verdenssamfunnet. Formannskapet drøfta dette spørsmålet og var positiv og åpen for å vurdere det videre. Det er ikke opp til Boligsosial handlingsplan å vedta bosetting av flyktninger ettersom det bety mer omfattende og helhetlig vurdering på de ulike kommunale tjenesteområdene med særlig fokus på barnehage, skole, norskopplæring og helse. I denne sammenhengen har prosjektgruppa kun vurdert spørsmålet i forhold til bolig og boligsituasjonen på Frosta. Bolig vil være et sentralt utfordringsområde i en slik sammenheng i tillegg til helse og oppvekstvilkår. Forrige gang kommunen bosatte flyktninger, på slutten av 1980-tallet, ble det bygd egne boliger med øremerka tilskudd fra statlige myndigheter for denne gruppa. I dag er det mindre øremerka midler for denne formen for boligbygging, men samtidig har dette området klar prioritet i forhold til de ordinære virkemidlene som Husbanken rår over. I tillegg til disse midlene gis det et generelt integreringstilskudd pr. flyktning til kommunene over en fem-årsperiode, og tilskuddet skal dekke de ekstraordinære utgiftene som bosetting fører med seg. Det er også inngått en forpliktende samarbeidsavtale mellom KS, regjeringa og Husbanken om å ha fokus på å bosette flyktninger. 6

33 Spørsmålet rundt bosetting av flyktninger handler ikke bare om å ha et sted å bo sjøl om det er tema for denne plana. Muligheter for å skaffe bolig til flyktningene må vurderes i sammenheng med den generelle boligsituasjonen i kommunen både når det gjelder det offentlige og private leiemarkedet. Slik prosjektgruppa vurderer situasjonen i dag, er ikke bosetting av flyktninger mulig ut fra det eksisterende boligmarkedet i kommunen. Et positivt kommunalt vedtak om bosetting av flyktninger vil i være avhengig av en prosess med utbygging av nye boliger, gjerne sammen med private aktører. Erfaringsvis fra andre kommuner og også fra forrige periode på Frosta, er det en fordel at disse boligene bygges sentrumsnært med korte avstander til offentlige tjenester, barnehage, skole, arena for fritidsaktiviteter og servicefunksjoner. Boliger som i utgangspunktet er øremerka for flyktninger, vil sjølsagt også ha positiv effekt på den totale boligsituasjonen i kommunen når det gjelder nye boenheter. 2.3 Bolystprosjektet Integrering for å skape bolyst På bakgrunn av den store andelen av utenlandsk arbeidskraft i kommunen en arbeidskraftressurs som Frostalandbruket for øvrig er helt avhengig av har Frosta sendt søknad om Bolyst-midler for å initiere et arbeid med å integrere denne gruppa, både voksne og unger, bedre i lokalsamfunnet, og arbeide for at de skal bli aktive deltakere i samfunnsutviklinga på Frosta. Dette arbeidet vil ikke bare omfatte utenlandsk arbeidskraft, men deltidsfrostingene innehar også en ressurs som kan værenyttig for lokalmiljøet. Hovedmålsettinga med prosjektet er bidra til bedre integrering av utenlandske arbeidstakere og deres familier som har etablert seg på Frosta samt øke bolysten blant alle innbyggere på Frosta. Søknaden ble i løpet av våren 2013 prioritert av fylkeskommunen, og den endelige avgjørelsen ble gjort i Kommunal og regionaldepartementet i løpet av juni. Statlige myndigheter så positivt på søknaden, og Frosta kommune ble tildelt totalt 1.9 millioner kroner over en periode på 2 år i prosjektmidler for å arbeide mer med dette. Også for denne gruppa vil bolig være et sentralt punkt for integrering, og derfor er det viktig å se de to prosjektene i sammenheng. 2.4 Ungbo prosjektet Et av de foreslåtte nye tiltakene i pleie-, og omsorgsplanen er å bygge en eller flere boenheter for unge brukere med nedsatt funksjonsevne. Dette arbeidet var i sluttfasen under ferdigstillelsen av Boligsosial handlingsplan. Etter prosjektplanen skulle arbeidet med Ungbo-prosjektet legges fram til politisk behandling i Sluttrapporten ble presentert for styringsgruppa, som er Rådmannens ledergruppe for Ungboprosjektet i juni 2013, og sluttrapporten er tatt med som vedlegg til Boligsosial handlingsplan og tiltakene er innarbeidd i Boligsosial handlingsplan som en del av den. 7

34 Arbeidet er gjennomført som et prosjekt der også den aktuelle brukergruppa har vært representert. Det er utarbeidd egen prosjektplan med tittelen Bygging av tilrettelagte boliger for ungdom med funksjonsnedsettelse, eller Ungbo-prosjektet som etter hvert er blitt arbeidstittelen. Avdelingsleder ved Enhet helse og omsorg Liv Leth-Olsen har vært prosjektleder for arbeidet med Ungbo. Hovedmålet med arbeidet er å utarbeide et forslag til løsning for et bofellesskap for ca 5 beboere. Prosjektplanen er et delprosjekt under den helhetlige planen. For Ungbo-prosjektet har det vært ei gjennomgående målsetting å gi et godt tilbud og sikre at ungdommene et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud. Det er viktig å ivareta og sikre følgende grunnleggende verdier som er nevnt i sluttrapporten : - Trygghet - Selvstendig mestring av eget liv - Mulighet til å bo i egen bolig livet ut - Bevisst holdning til forhold mellom den enkeltes ansvar for eget liv, det offentliges ansvar og bruken av frivillig innsats Det foreslås ulike måter å organisere dette på enten ved nybygg eller ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det arbeides ut fra et behov på 5-6 unge brukere. Sluttrapporten er ferdig utarbeidd (vedlegg 5), og i et notat fra Tore Tagseth av (jfr. vedlegg 6) foreslås det at det bygges nye boliger i nytt bygg i et bofellesskap med 5 enheter. I tillegg kommer felles areal med vaktrom og garderobe for tilgjengelig personale. I notatet sies dette om plassering av boligene : Vi har i denne prosessen vurdert flere tomter på Frosta og har tidligere kommet med flere forslag til plassering av disse. Det prosjektet som følger vedlagt er et prosjekt som egentlig kan plasseres på flere alternative tomter. Men tomta bør være forholdsvis flat (opparbeidet) og inngangssone til leilighetene bør helst være fra nord eller fra øst. Situasjonsplanen viser tomt i Nedre Kjelsåsen, men kunne like gjerne vært i Bergslia eller annen forholdsvis sentrumsnær tomt. I prosjektet er det lagt inn en kostnad på kr pr. m2, totalt 1.1 million pr. boenhet. Det har vært en diskusjon hvor vidt boligene skal eies eller leies av ungdommene. Prosjektgruppa for Boligsosial handlingsplan er av den formening at i de tilfelle ungdommer (og andre) kan eie sin egen bolig, så foretrekkes det. Etter prosjektgruppas vurderinger vil det også gi hver enkelt en sterkere følelse av sjølstendghet og mestring av eget liv. Samtidig er det nødvendig at hver enkelt får oppfølging av sine individuelle behov for booppfølging og grunnleggende ADL-trening og opplæring. 2.5 Boforhold og bomuligheter oppsummering En boligsosial handlingsplan kan gi : 8

35 - Økt kunnskap om boligbehovet i Frosta, - Økt kunnskap om statlige virkemidler, - En mer samkjørt og samordna boligpolitikk i kommunen, - Mer målretta og effektiv bruk av virkemidler og ressurser, 3 Målsettinger Boligsosial handlingsplan for Frosta skal være et arbeidsverktøy og ei samla plan for kommunen sitt arbeid for at vanskeligstilte grupper skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Boligsosial handlingsplan må avspeile de ulike boligtrendene og behovene som finnes i kommunen. Det kan være urealistisk at kommunen alene skal sørge for boligtilbudet i kommunen, og det blir derfor viktig med et samarbeid med private utbyggere og huseiere. 3.1 Delmål for boligsosial handlingsplan på Frosta : - Kartlegge behov hos målgruppa. - Kartlegge og skaffe oversikt over kommunens boligmasse og tilstanden til de kommunale utleieboligene. - Ha dialog med private utbyggere og utleiere i de tilfelle dette finnes. - Skaffe oversikt over aktuelle og mulige eksterne økonomiske virkemidler. - Kartlegge hva slags boliger det er behov for. 3.2 Målgruppe hvem er vanskeligstilte Med begrepet vanskeligstilte i denne sammenhengen menes den/de som av ulike grunner har problemer med å etablere seg, eller bli boende, i egen god bolig i et godt bomiljø for en kortere eller lengre periode. Dette kan skyldes økonomiske, sosiale, medisinske eller fysiske grunner. For at en husstand skal defineres som vanskeligstilt i forhold til boligmarkedet er tre indikatorer avgjørende : - Bor svært dårlig. Har ikke bolig eller står i fare for å miste boligen sin. Boligen er uegna. - Små muligheter for å skaffe seg bolig sjøl på grunn av inntekt, formue eller har spesielle behov som gjør boligetablering vanskelig. 9

36 - Situasjonen er vedvarende og/eller at dette opprettholdes av at det er barn eller mennesker med funksjonsnedsettelser i husstanden. Det blir dermed viktig å kartlegge hvem denne gruppa er, og hvor stort omfang det har i kommunen. Aktuelle målgrupper i denne sammenhengen kan være : - unge i etableringsfasen - fysisk og psykisk funksjonshemmede - eldre - sosialt vanskeligstilte - økonomisk vanskeligstilte - flyktninger - enslige forsørgere - familier med funksjonshemmede barn - rusmiddelmisbrukere - psykiatripasienter - utenlandske arbeidstakere 3.3 Kartlegging av situasjonen på Frosta En bolig er et sted vi bor og alle boliger uansett hvordan de ser ut eller hvilken tilstand de er i, befinner seg i et bomiljø med naboer, veier, trafikk, infrastruktur og natur i kortere eller lengre avstand fra boligen. Et bomiljø kan defineres som et avgrensa geografisk boligområde og/eller en juridisk enhet som borettslag eller sameie. Bomiljøet omhandler fysiske forhold i og rundt boligen, men også graden av sosiale relasjoner, trivsel/mistrivsel og beboernes følelse av, trygghet eller utrygghet. Kommuneplanens samfunnsdel Frosta 2020 har ei uttalt målsetting om at det skal bo folk i alle grender i kommunen. Pleie-, og omsorgsplanen for Frosta definerer boenhet på følgende måte en bolig (omsorgsbolig) som reguleres av Husleieloven. Beboeren betaler husleie og får sine tjenester etter Lov om sosiale tjenester (eks: hjemmehjelp) og Lov om kommunehelsetjenesten (eks: hjemmesykepleie). En kommunal bolig defineres som en bolig kommunen eier eller leier til ulike formål, blant anna til husstander som av ulike grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Husleieloven har særregler for boliger som øremerkes til bruk for personer med spesielle behov. 10

37 3.4 Kommunale utleieboliger : Bygg Grunnflate Ant. etasjer Bruttoareal Byggeår Ko Elvarheim, nye boliger Elvarheim, eldre bygg /1995 Berglund, Hovedleielighet + sokkel Presthushaugen, liten og stor leilighet ?/1950 Trygdebolig 1,2, Trygdebolig 4,5, Skarstun vest+øst Tunet 1, Tunet 3, Tunet 5, Tunet 7, Tunet 9, Tunet 11,12,13, Tunet Tunet 16, Tunet Tunet 19, Beskrivelse av ulike kommunale boliger Det er utarbeidd en egen statusvurdering og tilstandsrapport på kvaliteten av alle kommunale utleieboliger. Denne beskriver bygget, når det er satt opp, og materialer som er brukt. Rapporten vurderer tilstandsgraden og kommenterer det som er nødvendig for hvert enkelt bygg,, Dette blir for omfattende og detaljert å ta med i denne plana. En generell oppfatning er at alle boligene etter hvert har et større eller mindre vedlikeholdsbehov. Prosjektgruppa vurderer det slik at det beste vil være at noen av boligene blir solgt, og dette kommer fram som forslag i tiltaksdelen. 3.6 Hva slags boliger er det behov for? Det kan se ut for at behovet for boliger har endra seg, og at de kommunale boliger ikke passer dagens etterspørsel godt nok. Det er i dag behov for flere små og fleksible enheter i stedet for store hus som bebos av få leietakere. Dette kan løses ved å bygge nytt noe som er et forholdsvis stort og omfattende tiltak. Samtidig er det ønskelig med bedre gjennomstrømming i de kommunale boligene for å skape større fleksibilitet og handlingsrom. Det kan oppnås gjennom å gå gjennom og endre de inngåtte husleiekontraktene. Det vil i perioder være ventelister på kommunale boliger. Det gjelder kanskje særlig omsorgsboliger der det er ventelister når boligene blir ledige. For øvrige boliger oppleves ikke store generelle utfordringer med tildeling av boliger. 11

38 NAV opplever at de i en del akutte situasjoner må ta i bruk det private utleiemarkedet i krisetilfeller. Det kan også være å ta i bruk campingplassene i kommunen hvis ikke brukeren sjøl eller gjennom sitt eget nettverk, klarer å skaffe seg bolig. Ut fra en total vurdering oppleves ikke behovet som prekært, men dette vil sjølsagt variere, og det er vanskelig å forutsi når kriser og akutte behov oppstår. En ideell situasjon ville være å ha en leilighet stående ledig og tom for å kunne være gjennomgangsbolig i akutte situasjoner. Ut fra prosjektgruppas vurdering innebærer at en slik beredskap kunne vært ønskelig, men at det for stor risiko, og det vil ikke dette være mulig verken økonomisk eller på bakgrunn av tilgjengelige boliger. I skrivende stund (1.juni 2013) er en leilighet på Elvarheim ledig. Prosjektgruppa ser også behovet for en form for treningsleilighet for enkeltpersoner som har behov for tett booppfølging og grunnleggende opplæring i det å bo og klare seg sjøl. Det virker ikke å være et godt nok system for dette i dag. 3.7 Kriterier for tildeling av bolig : Enhet for pleie og omsorg har utarbeidd regler og rutiner for hvem som skal prioriteres for tildeling av kommunale boliger. AD - avsnitt: Kriterier for inntak: Liggetid: Langtids: Kriterier for inntak: Liggetid: Omsorgsboliger Kriterier for inntak: Hjemmetienesten Kriterier for inntak: Observasjon - diagnostisering av AD Aldersdemente: med uro, aggresjon Korttids/ avlastning Sterkt pleietrengende overflyttes langtidsavdeling 2-4 uker v/korttids/avlastning/obervasjon Intensiv pleie Kronisk syke Sterkt pleietrengende Terminalpleie Langtidsopphold (inntil videre) Brukers ønske ADL - trening Fysisk/psykisk funksjonshemming Pleietrengende Sosial situasjon Bosituasjon Fysiske/psykiske behov Terminalpleie Medisinsk behandling ADL - trening Pleie / behandling 12

39 Sosial situasjon Korttids: Kriterier for inntak Rehabilitering Avlastning Liggetid : I perioder kan det være behov for langtidsopphold 4 Oversikt over boligsosiale virkemidler 4.1 Husbankens produktsatsing Som nevnt i innledninga er Frosta sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge valgt ut av Husbankens regionkontor til å være med i dette arbeidet. Det er satt en foreløpig oppstartsdato for dette arbeidet i november Hovedmålsettinga med denne produktsatsinga er å spisse virkemiddeltilbudet bedre til hver enkelte kommune sine utfordringer og bidra til en god og effektiv bruk av de finansielle virkemidlene som Husbanken rår over startlån, bostøtte og boligtilskudd. Det er et uttalt mål at kommunene som deltar skal kunne bruke Husbankens tilbud på en god og effektiv måte samtidig som det legges til rette for at kommunene kan lære av hverandre. Kommunene er valgt ut på bakgrunn både av en indikatormodell på boligsosiale utfordringer, og kommuner som Husbanken mener har potensial for å utnytte tilskuddsmulighetene bedre. 4.2 Husbankens virkemidler Husbanken har ulike økonomiske virkemidler for å bidra til at den enkelte kan ivareta de økonomiske forpliktelsene knyttet til det å bo. Dette er i hovedsak virkemidler for å redusere og dekke boutgifter til personer med lav inntekt, men også virkemidler som skal hjelpe enkeltpersoner til å skaffe sin egen bolig med hovedmålsetting om å eie i stedet for å leie. Personretta boligvirkemidler : Dette defineres som virkemidler kommunen kan benytte seg av for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet til å etablere seg, og/eller bli boende i en bolig. Virkemidler for etablering i bolig kan være kommunal eller privat utleiebolig eller økonomiske virkemidler. Virkemidler til å bli boende kan være booppfølging, botrening og økonomiske virkemidler. Økonomiske virkemidler : Husbanken forvalter flere økonomiske virkemidler som er retta mot ulike målgrupper og formål. Her er et grovt oppsett henta fra Husbankens hjemmesider : 13

40 Personretta Bolig/bomiljøretta Spesielle formål LÅN Grunnlån X X Startlån/kommune X Barnehage X Studentbolig X TILSKUDD Boligtilskudd X - Etablering X - Tilpasning X - Prosjektering X Kompetansetilskudd X 4.3 Kommunale virkemidler De økonomiske virkemidlene som kommunen rår over i forhold til boligspørsmål kan i tillegg til gjeldsrådgiving, deles i tre hovedgrupper - - Startlån og tilskudd - Økonomisk sosialhjelp - Bostøtte For første gang på mange år mottok Frosta kommune i 2013 øremerka midler fra Husbanken til etablerings-, og utbedringstilskudd Startlån Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for tildeling av Startlån, og formålet med Startlån er å bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Retningslinjene ligger som vedlegg til Boligsosial handlingsplan. Det kan søkes om lån til - Kjøp av bolig, - Utbedring av bolig, - Oppføring av bolig, - Refinansiering, - Forhåndsgodkjenning kan gis hvis søker finner en egna bolig, På bakgrunn av innsendt søknad har Frosta i 2013 fått bevilga tilskudd til etablering av egen bolig og tilpasninger for ekstra tilrettelegging i egna bolig. Tilskuddet fra Husbanken er på totalt kr , og er et virkemiddel i denne sammenhengen. Tilskuddet til etablering kan brukes til oppføring, kjøp og refinansiering etter økonomisk behovsprøving Økonomisk støtte / sosialhjelp. 14

41 Dette er en økonomisk støtteordning som administrerers av NAV og er knytta til Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Det finnes Informasjon om økonomisk støtte / sosialhjelp finnes på kommunens hjemmeside og NAV sin hjemmeside. Søknad sendes kommunen. Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Dette er i utgangspunktet en tidsavgrensa og midlertidig sikring av inntekt, og hovedmålsettinga er å gjøre søkeren økonomisk sjølhjulpen, og alle muligheter for det må kartlegges først Bostøtte. Informasjon om bostøtte finnes på kommunens hjemmeside, og det kan søkes om bostøtte i tilfelle der husstanden har lave inntekter og store boutgifter. Dette er en behovsprøvd ytelse, og det skjer en automatisk kontroll over de opplysningene som gis opp. Bostøtte er en statlig og kommunal støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Hovedmålsettinga er at husstander med lave inntekter kan etablere seg og bli boende i en god og egna bolig Gjeldsrådgiving Frosta sitt tilbud om gjeldsrådgiving organiseres av NAV og er lokalisert til Stjørdal Juridiske virkemidler Plan-, og bygningsloven - Kommuneplanens arealdel - Kommunedelplaner - Reguleringsplaner - Bebyggelsesplaner - Utbyggingsavtaler Tomter arealressurser, lokalisering Planlegging er viktig i forhold til boligsosialt arbeid som for alle andre områder innenfor den kommunale forvaltninga. I forhold til boliger skal visjonen om universell utforming ivaretas i alle sammenhenger. Det blir også viktig å ivareta hensynet til at behov kan endres i løpet av livsløpet, og det boligene må kunne tilrettelegges for ulike overganger i forskjellige livssituasjoner. 4.4 Private utleieboliger - Marked - Tilbud - Etterspørsel - Pris - Kan private utleieboliger være et boligsosialt virkemiddel I løpet av den tida arbeidet med boligsosial handlingsplan har pågått, er det kommet flere initiativ fra private utbyggere der de ønsker å ha en dialog med kommunen om bygging av boliger, både når det gjelder plassering og vurdering av type bolig. 15

42 På bakgrunn av dette tas det sikte på å gjennomføre et felles dialogmøte mellom frosta kommune og aktuelle utbyggere i løpet av høsten. 5 Strategier og tiltak i planperioden 5.1 Organisering av boligarbeidet i Frosta kommune Boligsosialt arbeidsoppgaver er fordelt på ulike enheter i Frosta kommune alt etter hva det er. Her er det forslag på å sette opp en oversikt over hvem som gjør hva Overordna planlegging - Arealplanlegging - Oversikt over generelle boligbehov - Oversikt over boligbehov for vanskeligstilte - Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk (TOL) Arbeidet med å skaffe boliger - Byggesaksbehandling - Byggherre for ombygging og utbygging - Kontakt med private entreprenører - Utbyggingsavtaler - Kjøp/leie av kommunale boliger - Boligformidler i det private markedet - Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk Boligtildeling - Tildeling av kommunale boliger i alle målgrupper - Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger - Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg (HO) Forvaltning, drift og vedlikehold - Inngå husleiekontrakter - Husleieinnkreving - Innflytningsrutiner - Vedlikehold - Tilrettelegging og rehabilitering - Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg Booppfølging - Booppfølging knytta til husleiekontrakt - Botrening - Gjeldsrådgiving - Tjenesteyting (hjemmetjenesten) 16

43 - Opprette ordning med boveiledere - Hovedansvarlig : Enhet for helse og omsorg Boligfinansiering - Tildeling av lån og tilskudd til utbedring av bolig - Tildeling av personretta lån og tilskudd - Økonomisk rådgiving - Bostøtte - Sosialhjelp til boligformål - Hovedansvarlig : Stab / NAV Bomiljø - Nærmiljø/bomiljøprosjekter - Tilrettelegging og fornyelse av boligområder - Boligtildeling - Hovedansvarlig : Enhet for teknisk område og landbruk 5.2 Strategier og tiltak i Boligsosial handlingsplan Organisatoriske tiltak : Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 1 Deltakelse i Husbankens Stab Vår 2013 Egeninnsats produktsatsing Bedre samordning i inntaksteam HO / NAV Høst 2013, faste Egeninnsats gjennom faste møter møter 4 ganger årlig 3 Fokusere på booppfølging og HO / NAV Ved behov Egeninnsats boveiledning i UngBo 4 Bruke hjemmetjenesten aktivt for å informere om Startlån HO Høst 2013 Egeninnsats, opplæring 5 Utarbeide felles rutiner for NAV Høst 2013 Egeninnsats beredskap i akuttsaker 6 Utarbeide nye husleiekontrakter TOL Høst 2013 Egeninnsats med kortere leietid for å skape bedre gjennomstrømming 7 Oppfordre leietakere med varige ytelser i kommunale boliger til å eie boligen sin i stedet for å leie TOL Høst 2013 Egeninnsats Tilskuddsmidler fra Husbanken 8 Starte en prosess internt i enhet HO i forhold til organisering av arbeidet med ressurskrevende HO Høst 2013 Egeninnsats tjenester 9 Avslutte samarbeidsavtalen med ML-senteret vurderes HO 2014 Kostnad kr pr døgn UngBo Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 17

44 10 Avklare og følge opp prioriteringer og konklusjoner i UngBo-prosjektet 11 Utrede og detaljplanlegge økonomiske konsekvenser av Ungbo 12 Nybygg av 5 enheter for utleie på tomt i ved Frostatunet 13 Videreføre dialog med private utbyggere i sentrum etter hvert som planer og prosjekt fullføres Styringsgruppa / Rådmann / HO / TOL Høst 2013 Egeninnsats HO / TOL Høst 2013 Kostnadsberegnet til pr enhet HO / TOL Vår 2014 Kr HO / TOL Høst 2013 vinter 2014 Egeninnsats Vurdering av kommunale eiendommer Varpet Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 14 Starte en prosess med å vurdere framtidig bruk av Varpet, både organisatorisk og bruksmessig HO Høst 2013 Egen arbeidsgruppe 15 Utrede økonomiske konsekvenser av ombygging av Varpet til to leiligheter HO / TOL Høst 2013 Kostnadsberegnes TOL Vurdering av kommunale eiendommer - Presthushaugen Tiltak Ansvarlig Tidsplan for Kostnad oppstart 16 Starte en prosess med å vurdere framtidig bruk av Presthushaugen videre utleie/salg/rehabilitering Ulike alternativ : TOL Høst 2013 Renoveringsbehov, januar-09: Skifting av vinduer, etterisolering og - Renovering/rehabilitering ny bordkledning - Utleie ca kr Salg Presthushaugen Antatt salgspris : 16a Rehabilitere og gjøre om til psykiatriboliger med tildelingskriterier i forhold til fag 16b Salg av huset forutsetter nybygg først 17 Bruke Presthushaugen som kriseleilighet i utredningsperioden 18 Utrede behovet for å bygge 4 nye boenheter ved salg av Presthushaugen ca kr TOL Høst 2013 Tilskudd til omgjøring TOL I løpet av 5 år HO/TOL Høst 2013 TOL Høst Vurdering av kommunale eiendommer - Berglund Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 19 Starte prosess for salg av TOL Høst 2014 Antatt salgspris ca 18

45 Berglund - bolig på Skaret Salgsmidler brukes til nybygg kr , Vurdering av kommunale eiendommer - Skarstun Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 20 Avklare framtidig bruk av Skarstun TOL Høst 2013 Framtidige leieinntekter 21 Skarstun rehabiliteres og forblir kommunal bolig HO Høst Andre tiltak : Tiltak Ansvarlig Tidsplan for oppstart Kostnad 22 Bygge egne psykiatriboliger TOL Vår Boliger for flyktninger ved evt. positivt vedtak om mottak Alle Avhengig av positivt vedtak om bosetting 24 Klargjøre attraktive tomter med TOL Kontinuerlig opparbeidd infrastruktur 25 Vurdere framtidig bruk av HO Høst 2014 omsorgsboligene ved Frostatunet 26 Bygge demensboliger - tiltak i HO / TOL Vår 2016 økonomiplan Fortsette dialog med private TOL Høst 2013 utbyggere for et videre samarbeid om nybygg av boliger i sentrum 28 Vurdere realisering av Helsehus Rådmannen/ 2015 HO/TOL 29 Rullere Boligsosial handlingsplan Rådmannen Vår Prioritering av tiltakene : TILTAK ØKONOMI 1 Organisatoriske tiltak innad - driftstiltak, jfr. egen liste i Egeninnsats 2 Realisere Ungbo-prosjektet med å bygge 5 nye boenheter for utleie på tomt ved Frostatunet, reguleringsplan er nødvendig Totalt for 5 enheter 3 Varpet rehabiliteres og gjøres om til 2 leiligheter i forskjellig Eget delprosjekt størrelse for ressurskrevende brukere i en egen enhet 4 Bygge nye flyktningeboliger ved positivt vedtak om mottak og Eget delprosjekt i 2014 bosetting av flyktningeboliger 5 Selge Presthushaugen i løpet av 5 år. Dette forutsetter bygging av 4 nye enheter først. Antatt salgspris : ca kr Ved salg av Presthushaugen legges salgsinntekter i nybygg av mindre enheter - øremerka til psykiatriboliger Nybygg kr pr enhet 7 Bruke leilighet i Presthushaugen til utleie mens framtidig bruk vurderes Leieinntekter pr. mnd utgjør pr

46 6735,- (80.820,- pr år) 8 Vurdere salg av Berglund Antatt salgspris: Ca. kr ,- 9 Skarstun opprettholdes som kommunal bolig og nødvendig vedlikehold gjennomføres 10 Vurdere videre dialog med private utbyggere for et samarbeid om utbygging i sentrum 11 Utrede tiltak om utbygging av demensboliger i 2016 i forhold med økonomiplan og omsorgsplan 12 Utrede behovet for Helsehus planlagt til Starte prosess med å rullere Boligsosial handlingsplan vår 2017 Kostnad på rehabilitering begge leilighetene ca kr Leieinntekter pr år er ,- (pr ) 5.4 Prosjektgruppas vurderinger oppsummering Når det gjelder antall boliger vurderer prosjektgruppa det slik at antall tilgjengelige boliger er ok, men at det må til en mye raskere gjennomstrømming i de kommunale boligene, og at dette vil være nøkkelen for å få til et mer fleksibelt kommunalt utleiemarked for boliger. Prosjektgruppa mener at det beste tiltaket i denne sammenhengen er å gå gjennom og endre husleiekontraktene, og at nøkkelen for bedre gjennomstrømming ligger her. Koordinering av boligarbeidet vil stå sentralt framiver. Frosta er en oversiktlig kommune, og på grunn av størrelsen ser vi ikke behovet for et eget boligkontor. Prosjektgruppa vil likevel anbefale at det holdes faste møter 3-4 ganger i året mellom enhetene HO og TOL for å sikre kontinuitet og felles holdninger og vurderinger på en tverrfaglig arena. Dette kan gjerne ligge til en funksjon som boligkoordinator. En boligkoordinator kan også få oppgaver i forhold til boveiledning og booppfølging. Ungbo-prosjektet må avklares, både plasseringsmessig og økonomisk. Prosjektgruppa mener at en plassering i tilknytning til frostatunet vil være den beste løsninga totalt sett med tanke på god utnyttelse av en del felles funksjoner. Det er viktig at dette tilbudet er fleksibelt ettersom behovet vil svinge til enhver tid. I forbindelse med avslutninga av UngBo-prosjektet er det kommet innspill fra to private utbyggere med invitasjon inn i prosjektene til Frosta Park og Kenneth Aakerholm. Begge prosjektene er sentrumsnære og spennende, men ut fra en helhetlig vurdering anbefaler prosjektgruppa at kommunen bygger og eier UngBo-leilighetene, og at disse leies ut. Dette mener prosjektgruppa gir størst fleksibilitet, og er også økonomisk gunstig på grunn av MVA-kompensasjonen. Vurdering av kommunens plan-, og byggesaksbehandler er vedlagt. Prosjektgruppa mener det er positivt at unge brukere eier sin egen bolig i den grad det er mulig. I denne sammenhengen vil det være to aktuelle grupper med noe forskjellig behov. Ei gruppe har 20

47 behov for døgnkontinuerlig hjelp og omsorg, og det vil være mindre aktuelt at denne gruppa eier sin egen bolig. Avlastningsboligen vil det være behov for også framover. Den andre målgruppa består av forholdsvis friske mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, og denne gruppa klarer seg sjøl med bistand og bør også ha anledning til å eie sin egen bolig. Det bør settes i gang en prosess med tanke på å vurdere framtidig bruk både av Presthushaugen; Bergtun og Varpet/Elvarheim. Dette gjelder både i forhold til vurdering av behov og økonomi. Vurderinger rundt mottak av flyktninger er en viktig del av arbeidet med Boligsosial handlingsplan, og de to områdene vil påvirke hverandre gjensidig. I arbeidet med Boligsosial handlingsplan har prosjektgruppa sett på forespørselen i forhold til bolig og har ikke vurdert ja eller nei til mottak av flyktninger. Dette legges fram som egen sak til politisk behandling. Prosjektgruppa er likevel tydelig i sin oppfatning av at et positivt vedtak forutsetter nye boliger slik som boligsituasjonen er i dag. Økonomi er en viktig del av Boligsosial handlingsplan både når det gjelder nybygg og rehabilitering / vedlikehold / utbedring av eksisterende boligmasse. Det vil derfor i all hovedsak måtte bli anslagstall og skjønn på dette i skrivende stund. Det er utarbeidd tilstandsrapport for den kommunale boligmassen, og dette kan være et hjelpemiddel i det videre arbeidet og prioriteringene framover. 6 Oppfølging og rullering av planen i planperioden Boligsosial handlingsplan vedtas høsten 2013 med varighet for perioden Det tas initiativ for å evaluere og gå gjennom planen ved halvgått periode i 2015 før den rulleres for fullt i Det har vært fornuftig å organisere dette arbeidet som et tverrsektorielt prosjekt, og det anbefales også ved seinere anledninger. Det er viktig at Boligsosial handlingsplan blir et levende arbeidsverktøy og ikke bare en statisk plan som vedtas en gang for alle. Boligsosial handlingsplan må derfor ta opp de endringene som skjer på boligområdet i kommunen, både når det gjelder kommunens egen boligmasse og i samarbeid med private utbyggere. De ulike tiltakene i Boligsosial handlingsplan vurderes i årsbudsjett og økonomiplan i den grad det er økonomisk mulig. 7 Avslutning Arbeidet med høringsutkast til Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune ble avslutta i juni Planforslaget er lagt fram for Rådmannens ledergruppe, sammen med Ungbo-prosjektet. Planforslaget er også presentert for Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre, Innspill fra disse møtene er satt inn i plana av prosjektleder i forbindelse med sluttføringa av planforslaget. Boligsosial handlingsplan for Frosta kommune legges fram for styringsgruppa (Formannskapet) i møte , og det foreslås at den deretter legges ut til offentlig høring i 3 uker. 21

48 Under høringsperioden kom det inn et direkte høringsinnspill, og det var fra Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre. I tillegg til det er det tatt med to innspill fra private utbyggere, og andre interne drøftinger og prosesser som er kommet fram i løpet av arbeidet med Boligsosial handlingsplan. Høringsinnspillene er behandla av prosjektgruppa etterpå, og vurderingene er tatt med inn i den endelige utgaven av Boligsosial handlingsplan. 22

49 Vedlegg : Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Retningslinjer for tildeling av startlån Eksempel på en standard husleiekontrakt som brukes i dag Økonomisk stønad soslalhjelp NAV Bostøtte Sluttrapport - Bygging av tilrettelagte boliger for ungdom med nedsatt funksjonsevne Ungbo-prosjektet vurdering av aktuelle byggeformer Uttalelse fra brukerrepresentant i arbeidet med Ungbo 23

50 24

51 25

52 26

53 HUSLEIEKONTRAKT Kommunale boliger til utleie Mellom Frosta kommune (utleier) og (leier) er det inngått følgende avtale: 1. Fra leier av Frosta kommune, Trygdebolig nr. --, Skaret 2. Den månedlige husleie er for tiden kr ,- som husleier betaler uten løpedager den 20. i hver måned. Leien blir for ettertiden å regulere i henhold til regler fastsatt av Frosta kommunestyre, med årlig regulering etter konsumprisindeksen, tidligst første gang Husleien inkluderer kommunale avgifter (vann, kloakk, renovasjon og feiing). Leiligheten er delvis møblert. 3. Leiligheten ble overtatt av leieren den Leieforholdet er løpende og tidsubestemt. Det kan sies opp med en gjensidig oppsigelsestid på 3 tre - måneder. Merk: Oppsigelsestiden går til utløpet av en kalendermåned. 4. Utleieren plikter å stille leiligheten til rådighet for leieren til avtalt tid, i ordentlig stand. Klage over at leiligheten ikke er i lovbestemt stand eller kontraktsmessig stand må i tilfelle settes fram innen 14 dager etter overtagelsen med oppgave over hva som kreves rettet. I motsatt fall regnes forholdet som godtatt. 5. Framleie er ikke tillatt uten kommunens skriftlige tillatelse. 6. Når leieforholdet opphører, skal leieren levere leiligheten med tilbehør tilbake rengjort og i samme stand som da han overtok den, bortsett fra forringelse som følge av alminnelig slitasje. På flyttedagen skal leieren ha flyttet ut innen kl Faller avtalens flyttedag ikke sammen med betalingsterminene, reguleres leien for de mellomliggende dagene. Hvis ikke annet er avtalt, må leieren ikke fjerne fast inventar, ledninger og lignende som han har satt opp, med mindre han/hun setter leiligheten i samme stand som da han overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag, likeså har han rett til låser som leieren har satt inn og latt være tilbake og alle nøkler til låsene. Mangler som leieren ikke har utbedret, kan utleieren utbedre på leierens kostnad. Leieren skal underrette kommunen om hvilken dag leiligheten kan inspiseres. Når slikt varsel er gitt, plikter kommunen innen en uke å ha foretatt inspeksjon og deretter innen 27

54 ytterligere en uke å ha varslet leieren om det om det er forhold som kreves rettet. I motsatt fall betraktes leiligheten som overtatt av kommunen og krav om vederlag for utbedringer m.v. kan ikke senere fremsettes. 7. Partene vedtar eiendommens verneting i alle tvister som gjelder leieforholdet. 8. For de forhold som ikke er regulert i denne avtale, gjelder husleielovens bestemmelser. Undertegnede utleier og leiere er kjent med og vedtar alle punkter i denne avtale, som er utferdiget i to eksemplarer, hvorav hver av partene beholder ett. Frosta den (leietaker) (for utleier) - stk nøkkel er mottatt. Gjenpart sendt: Kommunekassen 28

55 29

56 BOSTØTTE fra Bostøtte kan du søke hvis husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter. Det er forholdet mellom inntekt og boutgifter som avgjør om du har rett til bostøtte. Inntekten din må være så lav at du har problemer med å betale boutgiftene. Det er satt øvre grenser for hvor høy inntekt du kan ha for å kunne få bostøtte. Inntektsgrensene finner du her: Fra 2013 er det innført en automatisk etterkontroll av inntektene som er brukt ved beregningen av bostøtte. Kategorier Helse, sosial og barnevern Kriterier/vilkår For å få bostøtte må du og boligen din oppfylle disse kravene: Du må ha fylt 18 år. Hvis du har egne barn, kan du søke selv om du er under 18 år. Du må bo i boligen du søker bostøtte for. Du må også være registrert på denne boligen i Folkeregisteret. Boligen din må være godkjent for helårsbruk. Det kan ikke være en fritidsbolig. I tillegg må den ha egen inngang og mulighet for å hvile og lage mat. Du kan ha rett til bostøtte hvis du er student med egne barn eller studerer som del av et offentlig program for arbeidskvalifisering gjennom Nav eller kommunen. Bostøtte kan du søke hvis husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter. Det er forholdet mellom inntekt og boutgifter som avgjør om du har rett til bostøtte. Inntekten din må være så lav at du har problemer med å betale boutgiftene. Det er satt øvre grenser for hvor høy inntekt du kan ha for å kunne få bostøtte. Inntektsgrensene finner du her: Fra 2013 er det innført en automatisk etterkontroll av inntektene som er brukt ved beregningen av bostøtte. 30

57 BYGGING AV TILRETTELAGTE BOLIGER FOR UNGDOM MED NEDSATT FUNKSJONESVNE Bakgrunn og mål 1.1Bakgrunn Prosjektet følger opp:helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten Frosta kommune : Punkt 13-forslag til ny handlingsplan står følgende: 5 ungboliger i bofelleskap ferdigstilt Frosta kommune har behov for tilrettelagte boliger til unge funksjonhemmede.det vil være individuelt behov for tjenester. I dag har kommunen følgende tilrettelagte boliger: Elvarheim bokollektiv:5 heldøgnsbemannet boliger.3 av boligmassen har byggeår 1995.De øvrige to har byggeår Trygdeboliger Skaret:6 boliger Omsorgsboliger Nertunet:20 boliger Omsorgsboliger Frostatunet :12 heldøgnsbemannet boliger. Det er bygd selveierleiligheter i Bergslia og på Sentrumsgården som er tilrettelagt. Felles for alle disse boligene er at de er sentrumsnært og i tilknytning til tjenesteapparatet. 1.2 Mål Utarbeide ett forslag til løsning for ett bofellesskap for ca.5 beboere. Prosjektplanen er ett delprosjekt under den helhetlige planen. Målet må være ett godt tilbud for ungdom med funksjonsnedsettelser. Kommunen har ansvar for å sikre ungdommene et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av helse og omsorgstjenester. Følgende grunnleggende verdier må ivaretas: Trygghet 31

58 Selvstendig mestring av eget liv Individuelt tilpassede tjenester Mulighet til å bo i egen bolig livet ut Bevisst holdning til forhold mellom den enkeltes ansvar for eget liv,det offentliges ansvar og bruken av frivillig innsats. Delmål: anslå antallet som er aktuell plassering av nye boliger bruk eksisterende bygninger Kommunal/privat eie finansiering av boliger Mandat for prosjektet Mandat: Lage plan for bygging av boliger til unge med funksjonsnedsettelser 1.2 Rammer Spesielle premisser: Spesielle krav til organisering: Delprosjektet følger mal for PLP-metoden. Ansvar: Prosjektleder navn:avdelingsleder Enhet helse og omsorg Prosjektansvarlig:Enhetsleder Enhet helse og omsorg Frist: Sluttrapport klar innen: Ressurser: Prosjektdeltakernes utgifter bæres av den enkelte kommune/enhet. Det var avsatt kr ,-til prosjekt fra Enhet teknisk område og landbruk.det er i økonomiplanen tatt bort i påvente av Boligsosial handlingsplan. 32

59 2. OMFANG OG AVGRENSNING Prosjektet er ett delprosjekt som følger PLP metoden. Det opprettes en arbeidsgruppe med prosjektleder som ansvarlig.prosjektet skal utarbeide en sluttrapport innen Vi avgrenser prosjektet til å gjelde for unge med funksjonsnedsettelser. Vi kjenner til at behovet for boliger for ungdom med andre utfordringer også er tilstede. Frosta kommune må sikre at bokollektivet er i tråd med nasjonale føringer. Dersom de boligene som er tenkt til funksjonsnedsettelse er ledig kan ungdom/andre med utfordringer kunne leie. Antallet som har behov for tilrettelagte boliger er ca.5-6.behovet er avdekket i den enkeltes Individuelle plan.de ønsker bolig innen kort tid da det er ungdommer fra 17 år og til ca.22 år.vi kjenner til at flere ønsker slike boliger etter hvert som de vokser til.det vil være behov for 3-4 boliger om ca.10år.det er vanskelig å si eksakt om behovene da det avhenger av flere faktorer. Dersom kommunen klarer å skaffe godt tilbud innen arbeids og fritidstilbud vil en ungdom som i dag bor i nabokommunen vurdere tilbakeflytting.samtidlig hindrer vi utflytting.hvordan det blir med tilflytting vet vi ikke noe om. Noen foreldre er avventende på hvor boligene blir plassert og ønsker at deres ungdom selv skal være med i avgjørelsen. Frosta er en liten kommune der variasjonene i diagnoser og tjenestebehov vil variere mye.det vil være av betydning hvem som bor i de tilrettelagte boligene. Den kommunale avlastningsboligen for barn ligger i dag i enheten for bemannede omsorgsboliger på Frostatunet.Behovet der er våken nattevakt og bemanning døgnet rundt.den er ikke tatt med i dette prosjektet som ett behov for ny tilrettelagt bolig. Prosjektgruppen ser en løsning der de med størst behov for tilsyn/tjenster kan bo i samme bokompleks.de med mindre behov kan plasseres i boform i gangavstand til sentrum.avlastningsboligen kan være der den er i dag.det er viktig at den blir vurdert i dette prosjektet.brukere med stort behov for tilsyn bør bo i nærhet av tjensteapparatet i forhold til ressurser.det kan være nybygg eller ta i bruk eksisterende bygninger. Dersom de med stort behov for tjenester (avlastningsboligen) blir flyttet i ett nytt bokollektiv vil det være behov for ressurser hele døgnet.det blir en ny base. Prosjektgruppen har vurdert flere alternativer for ungdom med funksjonsnedsettelser. Alle kan bo samlet i boliger med felles areal for personalet,evt.bygd på ulike måter Boligene kan være nybygg eller ta i bruk eksisterende bygninger Det kan bygges nytt for de med minst behov for ressurser Det kan bygges nybygg for de med størst behov og for de med minst behov Det kan benyttes eksisterende bygninger for de med størst behov for tilsyn. 3. Organisering 3.1 Prosjektet er organisert slik: 33

60 OPPDRAGSGIVER Kommunestyret STYRINGSGRUPPE Ledergruppen PROSJEKTANSVARLIG Enhetsleder Helse og omsorg PROSJEKTLEDER Avdelingsleder tiltak 34

61 PROSJEKTGRUPPE Brukerrepr.,ansatte,politikere og teknisk REFERANSEGRUPPE 3.2 Bemanning prosjektet Prosjektgruppe Navn Representerer Rolle /ansvar Liv Leth-Olsen Enhet helse og omsorg Prosjektleder Signe Seem Politiker Prosj.medarbeider Anne Hagerup Politiker Prosj.medarbeider Steinar Hansen Brukerrepresentant Prosj.medarbeider Marit Austeng Tillitsvalgt Prosj.medarbeider Anne Mille Røttereng Enhetsleder Prosjektansvarlig Tore Tagseth Teknisk-byggeansvarlig Prosj.medarbeider Referansegruppe Navn Representerer Harald Skogholdt Leder KOH 35

62 Ola Alstad Janne Viktil Brit Rannveig Hernes KOH Rådet for funksjonsnedsettelse KOH 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Når Dokumentasjon Hvem deltar på møtet Rapportering over status i delprosjektet Prosjektansvarlig,prosjektleder og rådmannens ledergruppe Sluttrapportering Prosjektansvarlig, prosjektleder,prosjektgruppen 4.2 Oppfølging/Rapportering Prinsippet om avviksrapportering i forhold til godkjent prosjektplan praktiseres for alle ansvarsledd. Slik rapportering skjer skriftlig til nærmeste overordna. 4.3 Milepæler Når Milepæl Ansvarlig mai.2011 Prosjektleder oppnevnt PA Nov.2011 Okt.2011 Utkast til prosjektplan og forslag til prosjektgruppe fremlegges for PA til foreløpig godkjenning. Prosjektgruppen etablert og første møte gjennomføres. Prosjektplan utarbeides ferdig. PL PL Aug.2012 Prosjektplan godkjennes i styringsgruppa PA / SG Okt.2012 Ferdig kartlegging SWOT-analyse og ressursbruk (Status over dagens situasjon innen ulike felt. Organisering, bemanning, tilbud, økonomi, utfordringer) Prosjektgruppen 36

63 Okt.2012 Skriftlig innspill fra prosjektgruppen/referansegruppen vedr. svar på mandatet Medlemmer i prosjektgruppen og referansegruppen Nov.2012 Ferdig forslag til forprosjekt Medlemmer i prosjektgruppen og referansegruppen Nov.2012 Ferdig utkast prosjektrapport PL Juni 2013 Prosjektrapport ferdig PL Juni 2013 Prosjektrapport levert PL 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer for prosjektet Identifiserte kritiske suksessfaktorer for forstudiet: Kritiske suksessfaktorer Tiltak 1. Kommunevalg Politikere-måtte ha ett opphold pga nyvalg og konstituering. 2. Usikkerhet mht antall aktuelle beboere Søke på bolig når den ferdigstilles 3. Navnet «Elvarheim» og «Varpet» Endre navn,nye brukere,endre historie. 4. Blandet gruppe av funksjonsnedsettelser,ulike utfordringer. Usikkert om alle passer sammen,leier hus i stedet for å eie 5. Arbeidsplasser,fritidstilbud Kommunen ordner lavterskeltilbud. 6. Boliger for de som bor på Elvarheim dersom det blir valgt Kommunen må skaffe egnet boform dersom behov for utflytting. 6 Gjennomføringsplan 6.1 Hovedaktiviteter 37

64 Prosjektmøter, befaring i andre kommuner, møter med brukergruppen,befaring i egen kommune og åpent møte. Vi startet arbeidet med å se på eksisterende bygninger på Elvarheim.Der er 5 leiligheter og tre av dem skal kunne benyttes med rehabilitering.de andre to er lite aktuell da de er nedslitte. For å kunne utvide bygningsmassen må gamle bygninger rives. Kommunen må også skaffe egnet boform for de som i dag bor ved Elvarheim. Prosjektgruppen med foreldre har vært på befaring til «Kjellsåsen» (se vedlegg )Det kan startes med 4-5 boliger for så å utvide etter behov. Vi har vært på befaring ved Fosslia bokollektiv i Stjørdal kommune.der var nybygg både som enkeltstående leiligheter og som kollektiv.der var egnede uteområder og boder for oppbevaring av hjelpemidler. Kommunen har hatt to åpne møter etter prosjektets oppstart.det har vært representert med foreldere til barn og ungdom. Prosjektmøtene har alltid vært representert med brukerrepresentant. Brukerrepresentanten legger ved egen uttalelse for prosjektet.(vedlegg 1). 6.2 Samlet ressursplan Forlag til oppsett ressursbruk: Medarbeidere Prosjektleder Projektmedarbeidere 18 timer (møter) x7 personer 10 timer(skriftlig arbeid) X 1 person Referansegruppen Ressurs (timer) 28 timer 90 timer(alle møtte ikke på alle møter) Teknisk:75timer Brukerrep.:10 timer 2timer 10 timer (Møtevirksomhet og kartleggingsarbeid) X ca 7 personer Totalt 205 timer 6.3 Møteplan i prosjektet 38

65 Dato Kl. Sted Tema Prosj.gr. Ref.gr Frostatunets møterom Oppstartmøte X Møterom Oppstartsmøte,nye kommunestyremdl Elvarheim,møterom Befaring på Elvarheim/Varpet X X Møterom Prosjektgruppemøte X Spiserommet Frostatunet Åpent møte annonsert i Frostingen X Møterom Tegninger,kostnad X Møterom Tomtemuligheter X Møterom Prosjektgruppemøte X Befaring av Kjellsåsen,Spiseromm et Åpent annonsert møte X Kommunestyresalen Orientering til styringsgruppen X Møterrommet Sluttmøte X Kommunestyresalen Ferdigrapport til styringsgruppen X På oppstartmøte deltok Geir Olav Jensen.Det var planlagt nytt møte den ,det ble utsatt pga.kommunestyrevalg.det tok lang tid før tilbakemelding av nye kommunestyremedlemmer som skulle være med i prosjektet.neste møte ble ett nytt oppstartmøte I forkant av prosjektet har vi hatt møter med foreldre til barn/ungdom med funksjonsnedsettelser. Vi har hatt to møter med foreldrene og andre intereserte i løpet av planperioden.der har mange møtt. Prosjektgruppen er samlet enig om at nybygg er det beste. Brukerrepresentanten på vegne av foreldrene vil bygge på «Kjellsåsen» litt bort ifra det eksisterende tjenetapparatet.de ønsker tjenester etter behov. De vil ikke eie, men leie inntil de ser om deres ungdom vil bo der. Det kan være aktuelt med kjøp dersom alt fungerer. Det er ulike tilskudd fra Husbanken samt at det kan søkes på bostøtte. Kommunen må vurdere om de som er best fungerende kan bygge selv og at de med størst behov kan leie. Prosjektgruppen er delt i det synet. 39

66 De tilrettelagte boligene må være funksjonell og ha fleksible løsninger. De må ligge sentrumsnært, gang avstand. De må ha livløpsstandard, kan ha ett soverom Fellesareal for tjenesteyterne(lite) Vil at kommunen skal være husbygger.faglig er det en fordel i forhold til å kunne disponere etter behov. Prosjektgruppen legger ved tegninger over nybygg.(vedlegg 2).Prosjektet kan plasseres på flere alternative tomter.vi ha vurdert flere tomteløsninger. Bergslia nord krever regulering før bygging. Elvarheim må rives og evt.rehabiliteres. Kjellsåsen er ferdigregulert. Brukergruppen er samlet enig om Kjellsåsen med nybygg og muligheter for påbygg. Tore Tagseth har deltatt i prosjektgruppen.han har skissert prosjektet for nybygg. Byggemåten som kan benyttes på flere områder kommer på ca.kr.18000,-pr.m2 pluss sikkerhetsmargin.totalpris pr.boenhet kr ,- Han har beskrevet Elvarheim som ett dyrere prosjekt enn nybygg. 7 ØKONOMI Prosjektet «Ungbo» vil bli sett sammen med Boligsosial handlingsplan. 8 KONTRAKTER OG AVTALER GODKJENNING Overordnet prosjektplan for forprosjektet godkjent av Prosjektansvarlig Navn: Anne Mille Røttereng Dato: 40

67 Prosjektleder Navn. Liv Leth-Olsen Dato: Styringsgruppen har vedtatt overordnet prosjektplan for forprosjektet Dato:. (vedtatt i sak nr: ) 41

68 42

69 43

70 44

71 45

72 46

73 47

74 48

75 49

76

77

78

79

80 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/ html Side 1 av Fra: Tagseth Tore[Tore.Tagseth@frosta.kommune.no] Dato: :02:43 Til: Østbø Torgunn Tittel: prosjektvurderinger, TT Hei, her er vurdringene, TT Fra: FRO.Postmottak.Frosta.kommune Sendt: 7. oktober :04 Til: Tagseth Tore Emne: Attached Image

81 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 153 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret Økonomisk rapportering - 2. tertial 1 X Forenklet rapportering pr S Økonomisk rapportering - 1. tertial 3 X Særutskrift - Økonomisk rapportering - 1. tertial 4 X Forenklet rapportering pr S Økonomisk rapportering - 2. tertial Vedlegg 1 2. Tertialrapport 2 Reguleringsskjema - Drift 3 Reguleringskjema - Investering 4 Reguleringsskjema - Pensjon Rådmannens forslag til vedtak 1. Økonomisk rapportering pr. 2. tertial tas til orientering 2. Vedlagte reguleringsskjema for drift, investering og pensjon godkjennes. Bakgrunn for saken: Periodisk rapportering utarbeidet i henhold til bestemmelser i kommunens økonomi- og finansreglement.

82 Saksopplysninger: Det vises til vedlagt tertialrapport og reguleringsskjema. Det innstilles på regulering av driftsrammer med følgende beløp: Driftsramme Økning/Reduksjon Pensjon Totalt Oppvekst Helse og omsorg Teknisk og landbruk Sentraladministrasjon Fellesansvar Værnesregion Skjema 1A/Finansiering Regulering for pensjon skjer med bakgrunn i oppdaterte aktuarberegninger, hvor premieavviket reduseres mot mindre premieinnbetalinger innenfor driftsrammene. Samlet regulering viser økt bruk av disposisjonsfondet med kr for inneværende år. Samlet forbruk av fondet vil da være på kr. 3,8 mill. kr. Beløpet tilsvarer varslet avvik innenfor barnevern. Øvrige merutgifter er det funnet inndekking for på driftsrammene. Vurdering/Konklusjon: Rapportering er gjennomført i henhold til vedtatte bestemmelser. Det er synliggjort behov for å bruke mer av disposisjonsfondet i inneværende år, og det anbefales at reguleringsskjema for drift, investering og pensjon godkjennes. Arne Ketil Auran Rådmann

83 2. tertialrapport 31. august 2013 Tertialrapporten er utarbeidet i løpet av september og det tas forbehold om at enkelte utgifter og inntekter ikke er bokført på rapporteringstidspunktet. Rapporteringen er i henhold til vedtatt økonomi- og finansreglement. Ved 1. tertialrapport fikk administrasjonen i oppgave å finne inndekking for merutgifter som ble synliggjort. Dette er i stor grad gjennomført, selv om enkelte enheter fortsatt jobber med å finne inndekking.. Det er også gjort inndekking innenfor driftsrammene til økte utgifter til sosialhjelp (0,4 mill. kr) og mindre finansinntekter (0,1 mill. kr). Ved 2. tertial foreslås det allikevel å øke bruken av disposisjonsfondet med kr ,-. Dette tilsvarer varslet merutgifter tilknyttet barnevernstjenesten, med størst tyngde innenfor tiltaksdelen. Innenfor investeringsdelen er det foreslått å nedjustere bruk av lån med 1,7 mill. kr, som følge av omprioriteringer mellom investeringsprosjektene. I hovedsak er det en forskyvning i framdrift for kirkebygg og for bredbåndsutbygging som muliggjør reduksjonen. FINANSIELL UTVIKLING OG SITUASJON... 2 RAMMETILSKUDD OG ANDRE FRIE INNTEKTER... 4 TOTALE PERSONALUTGIFTER... 5 INVESTERINGSBUDSJETTET... 7 RAPPORTERING DRIFTSRAMMER

84 FINANSIELL UTVIKLING OG SITUASJON Rapportering nedenfor er i henhold til finansreglementets kapittel 6.3 og 7.7. LIKVIDITET Figuren nedenfor viser kommunens utvikling av likviditet i perioden januar-august i 2012 og 2013: Kommunen har ikke gjennomført låneopptak som påvirker likviditeten i årets to første tertial. Dette skyldes blant annet saker som før låneopptak skal vurderes i forbindelse med denne rapporten, jf. kommunestyrets sak 52/13 og 53/13. Kommunen har en betydelig lavere fri likviditet enn ved fjoråret. Dette skyldes både økt bruk av ubrukte lånemidler og bruk av disposisjonsfondet. Pr. 2. tertial har kommunen ikke hatt behov for driftskreditt. Det er fortsatt mulig at kommunen vil kunne ha behov for driftskreditt i løpet av året. Dette er avhengig av både hvordan kommunen gjør det resultatmessig og hvordan fremdriften på vedtatte investeringsprosjekter blir. Tabellen nedenfor viser saldo og betingelser for bankplasseringer pr , med unntak av fondskonti: Kontotype Bank Saldo Betingelser Merknad Driftskonto Sparebank 1 - Midt-Norge ,00 2,25 % Plasseringskonto Sparebank 1 - Midt-Norge ,00 2,22 % OCR-konto Sparebank 1 - Midt-Norge ,00 2,25 % Skattekonto Sparebank 1 - Midt-Norge ,00 2,25 % Plasseringskonto Åsen Sparebank ,52 2,65 % Praksis med å ha bundne fond på egne konti vurderes fortløpende. Frosta kommune har opprettet kundeforhold i KLP Banken, med sikte på lengre plasseringer. Betingelsene vil bli vurdert fremover og det kan bli aktuelt å overflytte midler fra Aasen sparebank til KLP Banken. Sparebank 1 oversendte i 2. tertial brev med informasjon om forbedrede betingelser på driftskonti. Selv med disse endringene er renteinntektene er foreslått nedjustert med kr Dette skyldes i hovedsak lavere likviditet enn forutsatt i opprinnelig budsjett.

85 GJELDSPORTEFØLJE OG FINANSIERINSAVTALER Tabellen nedenfor viser gjeldsportefølje pr , samt renteendringer i løpet av året. Risiko knyttet til rente og gjeldssiden ansees som lav, jf. andel fastrentelån på 46 %. Det er ikke foretatt endringer i rentebindinger siden forrige rapporteringstidspunkt. Bindingene tilfredsstiller krav i kommunens finansreglement og tidligere vedtak. Låneinst/Lånenr. Saldo pr Type rente 01.jan 1. tert Renteend. Renteend. Husbanken, Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Husbanken, Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Husbanken, Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Husbanken, Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Husbanken, Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Husbanken, /1/ Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Husbanken, Fast 3,70 % 3,70 % Husbanken, Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Husbanken, /1/ Flytende 2,18 % 2,08 % ,18% ,08 % Kom.banken, Frostatunet Fast 4,07 % 4,07 % Kom.banken, Fast 4,35 % 4,35 % Kommunalbanken, Fast 3,20 % 3,20 % Kommunalbanken Flytende 2,25 % 2,25 % Kommunalbanken Flytende 2,25 % 2,25 % Kommunalbanken, Fast 3,63 % 3,63 % Kommunalbanken, Flytende 2,06 % 2,05 % ,0 Kommunelbanken, Flytende 2,25 % 2,25 % Kommunekreditt, Flytende 3,45 % 3,45 % KLP kommunekreditt, Fast 4,19 % 4,19 % KLP kommunekreditt, Fast 3,96 % 3,96 % KLP Kommunekreditt, Fast 3,65 % 3,65 % Kommunekreditt, Fast 3,45 % 3,45 % Sum langsiktig gjeld pr Andel fast rente/swap pr. 1. tertial 46 % Det er ikke gjennomført låneopptak knyttet til investeringer siden forrige rapporteringstidspunkt. Utarbeiding av administrative finansrutiner er ikke påbegynt pr. 2. tertial og det er usikkert om det vil være mulig å sluttføre dette arbeidet i inneværende år, ut i fra andre prioriterte oppgaver (bl.a. innføring av eiendomsskatt og budsjettarbeid). Det er allikevel en målsetning om å sluttføre dette innen årsskiftet.

86 FORVENTET UTVIKLING OG KONSEKVENSER Figuren nedenfor viser forventet utvikling av styringsrenten til Norges bank, publisert i siste pengepolitiske rapport (nr 2/2013). Rentebanen i løpet av det nærmeste året er uforandret sammenliknet med forrige rapport, mens man nå forventer at renteveksten vil ta noe lengre tid i perioden Utgangen av perioden forventer man en rente på i underkant av 3 %, noe som er likt med pengepolitisk rapport nr. 1. Renten har normalt god gjennomslagskraft på bankenes rentebetingelser, og situasjonen har vært stabil for hele året. Norges rentes styringsrente er holdt uendret siden 1. tertialrapport og det er ikke signaler pr. i dag om vesentlige endringer fremover. Budsjettert rente stemmer så langt. Det er ikke foreslått å regulere gjeldsrentene ved 2. tertialrapportering. RAMMETILSKUDD OG ANDRE FRIE INNTEKTER Skatt og rammetilskudd utgjør 73,6 % av kommunens samlede driftsinntekter. STATUS 2. TERTIAL Tabellen nedenfor viser status for frie inntekter pr. 2. tertial. Rammetilskudd er utbetalt 7 av 10 terminer, skatteinntekter inkluderer juli og inntektsutjevningen gjelder perioden mai-juni. Inntektstype Regnskap Reg.bud Restbeløp i kr Inng. i % Skatt på innt. og formue ,5 % Rammetilskudd ,0 % Inntektsutjevning ,1 %

87 PROGNOSE 2013 Det er ikke publisert noe ny prognosemodell fra KS og tall fra (RNB) er fortsatt gjeldende. Skatteanslag for kommunene viser at inngangen de første 7 månedene har vært høyere enn det som har vært grunnlaget i nasjonalbudsjettet. Forutsetter man lik lokal skatteinngang og en oppjustert vekst vil starten av året, vil det negative avviket ved RNB falle bort og man vil kunne sitte igjen med ca 0,7 mill. kr. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til den videre skatteinngangen på nasjonalt nivå, og nye prognoser vil bli lagt frem med statsbudsjettet. Det foreslås ikke å regulere frie inntekter pr. 2. tertial, selv om det er noe risiko knyttet til dette. INVESTERINGSKOMPENSASJON Rentesiden har vært stabil siden årsskiftet og det er kun forventet mindre avvik på ansvar for investeringskompensasjon: Type Grunnlag Rente Terminer Beløp Budsjett Avvik Reform Investeringskomp , Investeringskomp , Investeringskomnp Sum Type Grunnlag Rente Beløp Budsjett Avvik Investeringskomp , Investeringskomp , Avdr Avdr Sum TOTALE PERSONALUTGIFTER Samlede pensjonsutgifter pr Nedenfor følger hovedtall innenfor lønnsområdet for kommunen pr. 2. tertial. Måltall ved utgangen av august måned bør være på ca. 63,2 %.

88 Regnskap Buds(end) %- Regnskap Buds(end) % forbruk forbruk Fast lønn ,0 % ,7 % Vikarutgifter/Ekstrahjelp ,0 % ,4 % Overtid ,9 % ,1 % Annen lønn ,3 % ,9 % Sosiale utg./arb.giv.avg ,3 % ,3 % Sum ,4 % ,3 % Sum lønnsrefusjoner ,3 % ,7 % Totalbeløp ,6 % ,7 % Totaloversikten viser at kommunen er over måltallet for lønnsområdet. Etterslep på føring av refusjoner fra NAV vil bedre totalbeløpet. Pr. dag går det mot avvik innenfor lønnsområdet, hvor hoveddelen av dette ligger innenfor helse/ omsorg. Det vises til kommentarer for hver enhet lengre ut i dokumentet. Sykevikarutgifter er høyere en budsjettert ved 2. tertialrapport. Det er noe etterslep på føringer knyttet til refusjoner. Tabellen nedenfor viser utgifter til vikarer fratrukket refusjoner for perioden januar-juli: Hovedans Regnskap Budsjett inforbruk Avvik - kr 11 Sentraladministrasjon (inkl.-f.utg./pol.tj.) % Enhet oppvekst % Enhet for helse og omsorg % Enhet for teknisk område og landbruk % Innenfor helse og omsorg har ending av posteringsrutiner ved innføring av programmet Notus ført til at tilleggslønn som vedrører vikar, har ved en feil blitt ført på fastlønn (jf. intern kontroll av dette lønnsområdet for helse og omsorg). Dette er det korrigert for i tabellen ovenfor med estimat for feilføring for 7 mnd. Det jobbes nå med å løse feilføringene på permanent basis. Hovedårsaken til avvik innenfor overtidsbruk knyttet til utrykning innenfor brannvern. Det er behov for å internregulere både poster innenfor sykevikar og overtid innenfor enkelte tjenesteområder. Reserverte bevilgninger Det ble ved 1. tertialrapport meldt om at åres lønnsoppgjør ville bli lavere enn avsatte midler til formålet. Det er nå regulert for hovedtariffens kap. 4 og kap.5 er sluttforhandlet med ikke regulert. Det er foreslått å nedjustere ansvaret med i reguleringen. Pensjonsestimater 2013 KLP har nå sendt ut prognoser for pensjonsinnbetaling, premieavvik og pensjonskostnad for Aktuarberegningene viser tre viktige elementer som har innvirkning på årets og neste års budsjett:

89 1. Estimert premieavviket for KLP reduseres med 2,0 mill. kr. Det foreslås å regulere dette mot premieinnbetaling på rammene. Endring i amortisering av premieavvik er foreslått regulert mot AFP Egenandel med kr Dette gir ikke resultatvirkning for kommunen sett under ett, men vil endre beløp i mellom driftsrammene. 2. Total pensjonskostnad øker med ca. 0,7 mill. kr, hvor ca. 400 er regulert tidligere (lønnsoppgjør, øvrige interne reguleringer). Det er ikke foreslått å regulere restbeløpet pr. 2. tertial. Dette innebærer at hver enkelt enhet får ansvar for å finne inndekking for dette beløpet. Denne innsparingen vil være mindre krevende for skole, grunnet tilknytning til statens pensjonskasse for lærere. 3. Både pensjonskostnad og premieavviket ser ut til å øke markant til neste år. Dette vil gi økte utgifter ut over lønnsvekst i 2014, redusert likviditet fremover, samt at pensjonskostnadene fortsatt ser ut til å øke ut i økonomiplanperioden. Nylig avsagt dom i arbeidsretten om at også små stillinger skal falle inn under pensjonsordningen, vil alene gi et påslag på ca. 3 %. INVESTERINGSBUDSJETTET Status pr (Inkl. regulering i kommunestyremøte ) Investeringsprosjekt Regnskap Budsjett inkl. endring Avvik Forbruk Innkjøp E-skatt ,91 IKT-investering VR ,23 Utbedring bygningsmangler Tunet - brannsikkerhet ,17 Innkjøp kommunale biler - Pleie og omsorg Avløpsinvestering - rammebeløp ,96 Gang/ sykkelvei Alstad - Skaret ,00 Fremtidsretta skole Ny brannstasjon ,00 Ny brannbil Ny brannbåt Innkjøp kommunal bil - avløp ,85 Innkjøp av ny kommunal traktor ,00 Nytt arkivrom ,00 Inngjerding kommunegarasje ,00 Breidablikk Fugletårn Tautra Sentrumsutvikling grunnerverv og tilrettelegg. areal ,31 Utomhus anlegg Frosta skole ,13 Nytt lagerbygg v/kirka ,00 Bredbåndsutbygging ,00 Startlån Egenkapitalinnskudd KLP ,99 Finansiering ,00 Kommentarer:

90 Innkjøp og etablering av system for eiendomsskatt og øvrige kommunale gebyrer er sluttført. Kommunen oppnådde bedre betingelser ved samkjøp med flere kommuner i Værnesregionen, samt reduserte kursutgifter som følge av felleskurs. Restbeløp foreslått regulert. IKT-investering VR ikke sluttført. Faktureres 3 ganger i året. Første faktura bokført. Årsbeløp fortsatt usikkert. Utbedring bygningsmangler Frostatunet ser ut til å kunne komme under budsjettert ramme, selv om det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til dette. Det er derfor ikke foreslått å regulere rammen pr. 2. tertial. Ramme for avløpsinvesteringer er i hovedsak forbrukt ved 2. tertial. Melding fra teknisk og landbruk er at budsjettoppnåelsen er usikker, men at det kun vil være mindre avvik (2-3 %). Rammen er forbrukt slik pr. i dag: Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. endring Avvik Uten prosjekt VA Lillevik-Brenne - Byggetrinn II Va Hovdalsvatnet Utbedring slamgropa Pumpehus Guldberget, Moksnes, Granheim Gang-/sykkelvei Alstad-Skaret. Ikke bokførte utgifter pr. 2. tertial. Forventet sluttføring av hovedarbeid høst/vinter 2013 ifølge Statens vegvesen. Fremtidsretta skole har kun mindre føringer siden 1. tertialrapport. Beløpet går ut over tilbakeholdt beløp fra leverandør. Pr. i dag ikke mottatt informasjon om at ansvarsforhold er avklart, men det er avtalt møte med utbygger. Ikke foreslått regulering pr. 2. tertial. Brannstasjon, brannbil og brannbåt sluttført og foreslått regulert restbeløp på kr ,- Innkjøp kommunal bil for teknisk og landbruk er sluttført. Noen tilleggsutgifter mangler. Restbeløp på kr er foreslått regulert over på øvrige rammer. Innkjøp av ny traktor er sluttført og levering er forventet i løpet av de nærmeste ukene. Innkjøpet inkl. utstyr er gjennomført innenfor budsjettert ramme. Det er foreslått å nedjustere investeringsrammen med kr ,- Nytt arkivrom: tilbudsforespørsel sendt ut med frist Planlagt sluttføring før årsskiftet. Usikkert om budsjettramme holder. Inngjerding kommunegarasjen/borglia. Dette ansvaret ble nedjustert tidligere. Ny informasjon har synliggjort behovet for økning, jf. behov for sikring av anleggsområdet. Ny foreslått ramme for 2013 kr ,-. Breidablikk restbeløp knyttet til tinglysning ved salg. Foreslått regulert med kr ,- Fugletårn Tautra: kommunen har mottatt midler til denne utbygging som pr. i dag står på fond. Reguleringsforslag legger opp til full finansiering med fondsmidler kr ,- Erverv og sentrumsutvikling: Erverv på kr ikke sluttført pr. i dag. Det er forbrukt mer enn avsatt ramme til sentrumsutvikling kr (budsjettvedtak på kr ).

91 Nytt lagerbygg ved kirka ser ikke ut til å bli igangsatt i innværende år. Ramme er foreslått nedjustert til kr (planleggingskostnad) og at utbyggingskostnad legges inn i neste års budsjett. Redusert beløp reduserer tidligere vedtak om låneopptak i sak om erverv av sentrumsområdet. Ramme for Bredbåndsutbygging er foreslått nedjustert til kr for å dekke evt. fiberrør. Tilskudd til felles fiberprosjekt ser ikke ut til å bli overført i inneværende år. Restramme legges inn som tiltak i neste års investeringsbudsjett. Startlån finansieres ved årsslutt av egne avsatte midler til utlån. Pr. i dag har kommunen 2,9 mill. kr. i resterende låneramme. Det er mulig det kan komme et mindre udekket beløp som følge av høyere avdragsutgifter enn innkomne avdrag. Ikke vurdert som reguleringsbehov pr. 2. tertial. Egenkapitalinnskudd er innbetalt til KLP. Ansvar sluttført for inneværende år. Sommer/Høst har det påløpt kostnader i tilrettelegging av areal på skolen (universell utforming). Teknisk og landbruk opplyser at samlet kostnad vil til slutt komme på ca. kr ,-. Det foreslås å regulere dette inn som egen ramme i inneværende år, finansiert med lån. Med bakgrunn i samlet regulering, foreslås det å redusere årets låneopptak med kr ,- Konklusjon Det legges opp til at vedtak om økte låneramme i kommunestyrets sak 52/13 og 53/13 reduseres betydelig, og at finansiering av dette prosjektene gjøres innenfor eksisterende rammer, jf. kommentarer ovenfor (i hovedsak nedjustering bredbånd og nytt lagerbygg kirke). RAPPORTERING DRIFTSRAMMER INNLEDNING + SKJEMA FOR RAMMEENDRINGER RAMME 10 SENTRALADMINISTRASJON Budsjettstatus Samlede lønnsutgifter, inkl. sykelønnsrefusjoner Tabellen nedenfor viser status for lønnsområdet pr. 2. tertial. Fastlønn og totalbudsjettet ser ut til å følge budsjettet etter planen. Vikarutgifter er i hovedsak sluttført, jf. permisjoner innenfor kultur. Fast lønn % Vikarutgifter/Ekstrahjelp % Overtid % Annen lønn % Sosiale utg./arb.giv.avg %

92 Refusjoner % SUM % Overtidsutbetalinger er normalt tungt i første halvår innenfor regnskap, samt mer løpende for møteavvikling. I tillegg vil det komme noen merutgifter i forbindelse med valgavviklingen. Dette vil håndteres med internreguleringer. Øvrige driftsutgifter Sentraladministrasjonen kutter kr av rammen i 2013 for å finansiere andre overskridelser. Dette medfører i praksis innkjøpsstopp innenfor de fleste områder, samt at vakanse som har oppstått innenfor kulturskolen holdes ubesatt frem til årsskiftet. Denne vakansen vil bli vurdert også i forhold til videre drift for enheten. I tillegg reguleres deler av lønn over på pågående prosjektarbeid (ekstern finansiering). Innsparingsbeløpet medfører betydelig økonomisk press på rammen, samt økt risiko for overskridelser. Samlede direkte driftsutgifter viser et forbruk på 62 % pr. 2. tertial. Kjøp av tjenester og utbetaling av tilskudd har et forbruk på 74 %, men har større utbetalinger tidlig på året. Driftsinntekter: Inngangen viser 57 % i forhold til budsjettet. Inntektene utgjør kun en liten andel av rammen og det er ikke forventet betydelig avvik på dette området pr. i dag. Noe mindre inntekter vil kunne komme på kulturskolen, jf. vakanse. Konklusjon Det jobbes aktivt med å finne inndekking av innsparingsbeløp og risiko for overskridelser i inneværende år har økt betydelig. Målsetningen er allikevel å holde tildelt budsjettramme. Andre særskilte forhold Sentraladministrasjonen preges av at arbeidet med eiendomsskatt har begynt å tilta. Både personal innenfor økonomi og sak/arkiv er involvert. Første utfakturering med nytt grunnlagssystem er gjennomført i samarbeid med teknisk og landbruk. Det er forventet betydelig press på ressursene frem mot jul og i perioden når skatten skrives ut. Sykefraværet for 2. kvartal var samlet på 2,0 %, hvor størst fravær for lærlinger og innenfor kulturskolen. Samlet sett er det veldig lave tall og for administrasjonen er fraværet 0,4 %. Tiltak Enheten jobber aktivt med å drifte innenfor tildelt ramme i inneværende år.

93 RAMME 20 OPPVEKST Budsjettstatus Samlede lønnsutgifter, inkl. sykelønnsrefusjoner Skole: Ved gjennomgang ser det fortsatt ut til at vi er «i rute». Vi har faset inn flere spesialundervisningsvedtak innenfor ramma men tror «strikken» er tøyd i det lengste. Usikkerheten ligger hovedsakelig i refusjon for fosterhjemsplasserte barn her og utgifter til undervisning av fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner. (Undervisningsdelen) Barnehage: Ved gjennomgang i august ser det ut for at lønnsutgifter har økt noe til vedtatt budsjett, dette er en konsekvens etter nedlegging av Grankongla familiebarnehage barnehageåret 2013/2014. Dette er i tråd med kommunestyrevedtak der en eventuell overtakelse av Grankongla familiebarnehage ble behandlet. Øvrige driftsutgifter Skole: Det er internregulering men målet er å holde seg innenfor rammene. Fortsatt er det utgifter i forbindelse med kopiering som er uoversiktlige. Barnehage: Når det gjelder hele ansvaret barnehage, ser det fortsatt ut for at utgiftene dekkes innenfor budsjettrammen. Som en konsekvens av ikke drift i Grankongla familiebarnehage i 2013/2014 er bemanningen noe styrket i barnehagene Folkheim og Solvang. I tillegg er det noen merutgifter knyttet til spesialpedagogiske tiltak. Når de gjelder poster som inventar og utstyr ble budsjettet for 2013 redusert i forhold til tidligere år. Det kan ikke tas høyde for noe overskudd på disse postene. Driftsinntekter: Skole: brukerbetaling SFO justert opp med kr i intern regulering. Ellers er det få driftsinntekter for tjenesteområdet. Barnehage: En gjennomgang av antall barn i de kommunale barnehagene, og driftsutgifter knyttet til dette, viser at privat barnehage skal ha mindre kommunal støtte enn tidligere beregnet. Dette er anslagsvis i ca. kr: ,- Nye beregninger er gjort på bakgrunn av kostnader i de kommunale barnehagene resten av Beløpet er foreslått regulert.

94 Når det gjelder foreldrebetaling viser foreløpige beregninger merinntekt kr:50 000,-. Dette er foreslått regulert. Foreldrebetaling kan øke noe avhengig av merinntak høsten Konklusjon Skole: Det virker som om at vi vil gå i balanse, men det er lov å håpe på et lite overskudd, men må påpeke at vi drifter lavt og vil kunne gi seg negative utslag over tid. Barnehage: Det ser ut for at driftsutgifter og driftsinntekter samlet sett er i samsvar med det totale budsjettet så langt i år. Dersom dagens beregninger holder seg utover høsten 2013, kan det se ut for at enhet barnehage oppnår balanse etter nedjustering med kr I beregningene ligger redusert kommunal støtte til begge de private barnehagene. - Den ene på grunn av ikke drift høsten 2013, den andre på grunn av mindre kommunal støtte på bakgrunn av nye beregninger av utgifter til kommunale barnehager. Andre særskilte forhold Barnehage: Eventuelle nye statlige føringer for beregning av kommunal støtte til privat barnehage. Dette kan medføre økt kommunal støtte til privat barnehage. Eventuelle økte spesialpedagogiske behov høsten Tiltak Barnehage: Overtakelse av barn fra Grankongla familiebarnehage er gjennomført. Fortsette fokus på system når det gjelder spesialpedagogiske tiltak. Fortsette bevisstgjøring av hva som er spesialpedagogikk og hva kan gjøres innenfor ordinært barnehagetilbud. Sykefravær skole: Vi ligger under gjennomsnitt for kommunen. Det var flere langtidssykemeldte i vår men flere av dem er på vei tilbake til ordinær stillingsstørrelse. Vi hadde et kjempefint kurs om stressmestring gitt av Friskgården og betalt av NAV ved oppstart skoleåret 2013/2014. Sykefravær barnehage:

95 Sykefraværet i perioden fordeler seg slik mellom de kommunale barnehagene: 0,3, 1,5 og 3,8 %. På spes. ped. området er fraværet 0,9 %. Fraværet har gått betraktelig ned. Det jobbes kontinuerlig med forebygging. RAMME 30 HELSE OG OMSORG Budsjettstatus Samlede lønnsutgifter, inkl. sykelønnsrefusjoner Totalt sett etter 8 mnd., er det identifisert usikkerhet vedrørende søn/helged/natt- tillegg (vakant). Dette gjelder alle ansvarsområder innen enheten. Det er samtidig et underforbruk på fast lønn. Økonomiavdelingen har tatt en nøye gjennomgang og finner at avvik i stor grad skyldes feilføringer ved bruk av nytt turnusplanleggingssystem. Det er forventet å korrigere dette ved lønnskjøring i oktober. Det har vært et høyt sykefravær i institusjon gjennom hele året. Kostnader for vikarinnleie er store. I tillegg er det utfordringer ved Elvarheim bofelleskap som nødvendiggjør økt bemanning utover vedtatte hjemler. Dette forventes å vedvare. Sykelønnsrefusjoner er regulert i forhold til budsjett, her er også et etterslep, da ikke alle refusjoner fra NAV er kommet. Etter regnskapsgjennomgang, internregulerer helse og omsorg store deler av de utfordringer som er beskrevet ovenfor, men det ser ut til at det vil bli behov for friske midler for å oppnå budsjettbalanse. Øvrige driftsutgifter Ingen overskridelser i forhold til budsjett Driftsinntekter: De største inntektene/ refusjoner/tilskudd er blant annet vederlag for opphold i institusjon, salgsinntekter kjøkken og refusjon for resurskrevende tjenester. Vederlag opphold er noe usikker og kan bli noe lavere enn forventet. Salgsinntekter på kjøkken ligger som budsjettert. Refusjon for resurskrevende tjenester kan bli høyere enn budsjettert ut fra ekstra kostnader ved Elvarheim. Konklusjon På grunn av usikkerhet vedrørende søn/helged/natt tillegg (vakant) og økt innleie på grunn av høyt sykefravær ved institusjon vil det bli nødvendig med ekstra lønnsresurser. Anslag på negativt avvik er , avhengig av videre utvikling på driftsutgiftene. Deler av beløpet er foreslått regulert ( ) i tertialrapporten, og det jobbes aktivt med å finne inndekking for resterende beløp. Andre særskilte forhold Samhandlingsreformen begynner å erfares. Kommunalt ø-hjelp tilbud skal på plass i løpet av Frosta har høy kompetanse innen pleie og omsorg og alle utskrivningsklare pasienter er mottatt

96 innen fristen. Sykefraværet er stabilt i de fleste avdelinger men er høyt i institusjonen. Det gjelder langtidsfravær. Tiltak Sykefravær følges tett opp og nye tiltak planlegges. 1.kvartal 2013 var det totale fraværet 9,5 %, i andre kvartal 11 %, en negativ utvikling som må snues. RAMME 40 TEKNISK OG LANDBRUK Budsjettstatus Samlede lønnsutgifter, inkl. sykelønnsrefusjoner Vi ligger litt i underkant av budsjett når det gjelder lønnsutgifter. Ledige lønnsmidler fra en vakant stilling på vaktmestersiden er bare delvis brukt på innleie av sommervikarer. Øvrige driftsutgifter Drift: Brannvern: her har vi et overforbruk på totalt , dette fordeler seg på et forventet overforbruk på lønn på ca , for lite budsjettert på kjøp av tjenester fra andre kommuner (brannsjef) og overforbruk på inventar/utstyr (innflytting i ny brannstasjon) ca Avløp: Varslet overforbruk på avløpsområdet på 1mill på slamtømming som følge av overgang til Innherred renovasjon ser ut til å bli noe mindre enn forventet. Det foreslås å regulere i økte utgifter. Dette finansieres med kutt både innenfor egen ramme og øvrige driftsrammer. Kommunale veier: ekstra kostnader som følge av flom på vårvinteren beløper seg til ca ,-. Noe av dette kan tas inn på generelt vedlikehold, men medfører etterslep på normalt vedlikehold. Noe kan også hentes fra drift/vedlikehold bygg, samt mindre forbruk på traktor med utstyr. Bygg: det er mulig å spare inn noe ved å sette vedlikehold på et minimum resten av året Utvikling: Samla driftsutgifter ligger omtrent som budsjettert.driftsinntekter: Samla driftsinntekter ser ut til å komme inn som budsjettert Konklusjon Overforbruk på områdene brann og kommunale veier kan hentes fra andre områder. Det betyr minimalt med vedlikehold på vei og bygg fremover, og eventuelle utrykninger på brann vil føre til overskridelser

97 Andre særskilte forhold Innføring av eiendomsskatt krever mye ressurser fra enheten, noe som vil gå ut over andre oppgaver Sykefravær: Det er fortsatt et forholdsvis høys sykefravær på enheten, det meste er langtidssykemeldinger som bl.a. skyldes slitasjeskader. Fravær andre kvartal er på 9,3 % mot 8,9 % første kvartal. RAMME 50 KIRKE OG ANDRE TROSSAMFUNN Ikke kjente avvik pr. 2. tertial. RAMME 55 FELLESANSVAR Rammen inneholder en rekke fellesfunksjoner/-føringer for driftsrammene. Ansvar Bedriftshelsetjeneste Kommentar Forventer overforbruk på bedriftshelsetjenesten, både som følge av høyere aktivitet og mindre refusjonsinntekter. Momskompensasjon Infrastruktur bredbånd NTE Refusjonsinntekter fra investering Frostatunet er ikke bokført ennå, jf. fremdriften. Ikke forventet betydelig avvik, samt 80 % skal overføres til investeringsregnskapet. Ikke foventet betydelig avvik Premieavvik pensjon Foreslått regulert, eget skjema AFP Foreslått regulert, eget skjema Pensjonskontor og sikringsordningen Ikke forventet betydlige avvik. Reserverte bevilgninger lønn og sosiale utgifter Reserverte bevilgninger Formannskapet Rest avsetninger lønnsoppgjøret (kap 5 og 3.4.2) er ikke ført ennå. Mindreforbruk som følge av lavere tariffoppgjør enn budsjettert. Foreslått nedjustert med Rest utgjør kr pr. i dag Reserverte bevilgninger kurs og opplæring Forbrukt i underkant av 40 % av bevilgningene. Rammen er i utgangspunktet fullt fordelt pr. i dag.

98 RAMME 70 VÆRNESREGION Det utarbeides egne rapporter for tjenestesamarbeidet. NAV Det foreslås å regulere opp rammen for utbetaling av sosialhjelp, som følge av status pr. 2. tertial. Netto oppjustering vil utgjøre ,-.

99 BUDSJETTREGULERINGSSKJEMA 2013 Budsjettjustering: 2. tertial - Drift Merutgift/ Merinnt/ Budsjett Tekst Vedtatt Nytt mindre mindre post budsjett forslag inntekt utgift Økte utgifter Avløp Kjøp av tjenester (slambeh) Overføring lønn til investeringsprosj Overføring lønn til investeringsprosj Overføring lønn til investeringsprosj Overføring lønn til investeringsprosj Overføring lønn til investeringsprosj Overføring lønn til investeringsprosj Helse Lønn faste stillinger Tillegslønn fast ansatte Pensjon AGA Reserverte bevilgninger - lønn Avsatt lønnsreserve Stab Vakanse kulturskolen Vakanse kulturskolen Vakanse kulturskolen Innkjøp IT-uts Skadeforsikring Yrkesskadeforsikring Ekstern finansiering - prosjektgjennomf Leasingkostnader Leasingkostnader Leasingkostnader Barnehage Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Brukerbetaling NAV Kvalifiseringsstønad Sosialhjelp Barnevern Administrasjon Tiltak innen hjemme Tiltak utenfor hjemmet Renteinntekter Renteinntekter - folio Disp.fond Bruk av disposisjonsfond SUM Drift Side 1

100 Side 3 BUDSJETTREGULERINGSSKJEMA 2013 Budsjettjustering: 2. tertialrapport - Investering Merutgift/ Merinnt/ Budsjett Tekst Vedtatt Nytt mindre mindre post budsjett forslag inntekt utgift Art.Ansvar.Funk.Prosjekt Innkjøp programvare eiendomsskatt Innkjøp av kommunal bil Innkjøp av ny kommunal traktor Gjerde kommunegarasjen og borglia Bredablikk - gebyr Brannbil - tilleggsutgifter Brannbåt - tilleggsutgifter Fugletårn tautra Bruk av fond - Fugletårn tautra ( ) Nytt lagerbygg kirka Nytt lagerbygg kirka Bredbånd Tilrettelegging blåfløy Bruk av lån SUM Investering Side 1

101 BUDSJETTREGULERINGSSKJEMA 2013 Budsjettjustering: 2. tertial - Drift Merutgift/ Merinnt/ Budsjett Tekst Vedtatt Nytt mindre mindre post budsjett forslag inntekt utgift Premieavvik Amortisering premieavvik Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift AFP Egenand Div pensjonsarter Ramme for sentraladministrasjon Div pensjonsarter Ramme for oppvekst Div pensjonsarter Ramme for helse og omsorg Div pensjonsarter Ramme for teknisk og landbruk Div pensjonsarter Ramme for Værnesregion (NAV) Side 1

102 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 231 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret Avgiftsperiode avløp S Avgiftsperiode avløp X Oppsummering og kalkyler Arne Ketil Auran Vedlegg 1 Oppsummering og kalkyler Rådmannens forslag til vedtak 1. Avgiftsperioden settes fra 2014 til (Vedtak i KO_sak 91/12 oppheves) 2. Grunnlaget for beregning av avløpsgebyr for perioden godkjennes og legges til grunn for fastsetting av avløpsgebyrenes størrelse (Vedlegg Nr. 1.). 3. Det settes en øvre investeringsramme på Kr for perioden. 4. Økonomiske forutsetninger innarbeides i budsjett og økonomiplan Hovedplan avløp med ny tiltaksliste revideres ihht. Planprogram i 2013/2014 i starten av perioden. 6. Av samlet kommunal investering i prosjekt 835 Hovdalsvatnet på Kr 10,6 mill, tas Kr 5,0 mill. ut av selvkostområdet avløp. Dette finansieres i stedet over ordinært kommunalt investeringsbudsjett med et låneopptak på Kr 5,0 mill., og lånet nedbetales over 20 år. Konsekvensene innarbeides i forslag til budsjett og økonomiplan Bakgrunn for saken: Forrige avløpsperiode ble vedtatt i kommunestyrets sak 91/12. Tidligere gebyrgrunnlag og investeringsrammer ble vedtatt for perioden med følgende vedtak:

103 1. Avgiftsperioden settes fra 2013 til Med de endringer som foreslås i pkt. 3 godkjennes grunnlaget for beregning av avløpsgebyr for perioden og legges til grunn for fastsetting av avløpsgebyrenes størrelse (vedlegg). 3. I perioden skal følgende tiltak prioriteres: - Ferdigstilling avkloakkering Hovdalsvatnet med pumpehus Brenne. - Sikre kapasitet avløpsanlegg i Mebygda, herunder slamavskiller Manneset. - Tiltak ved Viken i forbindelse med ombygging vei. - Påskynde påkoblinger til avløpsnett for abonnementer i områder med avløpsanlegg. Øvre investeringsramme settes til kr. 5 mill. 4. Økonomiske forutsetninger innarbeides i budsjett og økonomiplan Hovedplan avløp med ny tiltaksliste skal revideres i starten av perioden. Årsaken til at avgiftsperioden og strategien for dette fremmes nå igjen er at det er behov for en revisjon ut på bakgrunn av vesentlig økning i årlige kostnader på slambehandling, som konsekvens av KO-sak 25/12, hvor ekstern slambehandling gjennom Innherred Renovasjon ble valgt ift. at tidligere lokal slambehandling i Breivika måtte opphøre. Dette fikk første gang vesentlige økonomiske merkostnader i regnskap I tillegg er det gjennomført omfattende investeringer mht. avkloakkering, vern av drikkevann og vannforsyning i prosjekt Hovdalsvatnet. Det bør vurderes om hele den kommunale andelen av denne investeringen bør belastes selvkostområde for avløp, da formålet i hovedsak er vern om drikkevannskilden, og en mindre andel gjelder selve avkloakkeringen av husstandene i området. Med utgangspunkt i dette, samt forurensningsloven med tilhørende forskrifter og kommunaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges nå saken fram. Saksopplysninger: Hovedprinsippet for beregning av gebyrer er at kommunens inntekter ikke skal overstige kostnader knyttet til tjenesten. Grunnlaget for å legge en avgiftsperiode, er å holde gebyrnivå relativt stabilt over tid. Tidsperspektivet skal i henhold til veileder være 3-5 år. Elementer som må inngå i den økonomiske planen er: Investeringsrammer (tidligere investeringer og forslaget til ny investeringsramme) Kostnader til investeringer baseres på rente på statsobligasjoner, samt avskrivningskostnader i henhold til kommunens regnskapsforskrift Kostnadsøkninger (direkte og støttefunksjoner) Inntektsendringer. Endringer i selve gebyrnivået vedtas som hovedregel i forbindelse med hvert årsbudsjett. Valg av periode settes til 3 år, både som følge av planlagt rullering av avløpsplan/tiltak i I 2012 ble det et underskudd innenfor selvkostområdet avløp på Kr som etter inndekning fra selvkostfond avløp Kr gav et akkumulert underskudd til fremføring på Kr (som gav direkte konsekvenser for kommunens regnskapsresultat). Selvkost slam ble etter at Innherred Renovasjon overtok ansvaret avsluttet med inndekning av Kr fra selvkostfond. For prioriteringer i 2013, 2014 og 2015 vises det til sak 60/13 i Kommunestyret , som var en konkret oppfølging ift. prioritering i forkant av revidering av hovedplan for avløp. Oppfølging av dette vedtaket er lagt til grunn for investeringsrammene i 2014 og jfr tabellen nedenfor.

104 I gebyrberegningene nedenfor er det estimert at det samlet vil være et resterende akkumulert underskudd på Kr ved utgangen av året Dette tas med i de totale beregningene for avgiftsperioden. Beregningsgrunnlag Følgende elementer inngår i periodens beregningsgrunnlag: Kapitalkostnader: o Kapitalkostnader tidligere investeringer/avgiftsperioder. Her er det et vesentlig prosjekt som bør kommenteres/vurderes. Dette er det største enkeltprosjektet Frosta kommune har hatt på lang tid innen avløpsområdet. Investeringskostnaden for Frosta kommune overstiger 10,6 mill Kr oppsummert nedenfor. Dette prosjektet alene påvirker størrelsen på framtidig avløpsgebyr i stor grad. Det er et dyrere prosjekt pr personenhet/pe avløp enn i andre deler av bygda på grunn av at det er langt mellom husstandene og at de samtidig skal sikres vannforsyning. Frosta Vassverk SA har tilsvarende ressursbruk. Hadde Frosta kommune hatt kommunalt vannverk ville nok en større andel av kostnadene blitt belastet vannforsyning. Sammenlignet med andre utbyggingsområder avløp hvor kostnaden pr PE i gjennomsnitt for kommunale investeringer er Kr pr PE, ligger kostnadene i Hovdalsvatnprosjektet langt over dette. Sum Hovdalsvatnet tom Brenne/Lillevik Lillevik 1/3 av 2,8 mill Sum "Hovdalsvatnet" Antall pe Hovdalsvatnet 100 Grovestimat gjennomsnittsinvestering avløp Frosta, pr PE Estimert normalinvestering avløp Hovdalsvatnet Merinvestering ut over "avløp" Det vurderes som rimelig at en god del av denne investeringen belastes Kommunal inndekning/direkte på Kommunalt investeringsbudsjett utenfor avløpsområde. Dette for at merkostnaden i dette prosjektet ikke direkte skal belastes abonnentene på avløp fullt ut. Dette er et samfunnsnytting formål hvor en heller ikke ser muligheten å tilbakeføre dette i større grad over årlig vannavgift. Rådmannen har lagt til grunn for beregningene at Kr 5,0 mill. av investeringen tilknyttet prosjektet i Hovdalsvatnet på Kr 10,6 mill, dekkes inn som kommunal andel over ordinært investeringsbudsjett utenfor avløpsområdet. o Kapitalkostnader framover beregnes med bakgrunn i foreslått investeringsramme, fordelt slik i enkeltprosjekter med føringer, og totalt pr år for perioden:

105 Investeringer Avløp Budsjettestimat/plan Prosjekt/strekning _2016 Nye vedtak 2013 KO 60_ / Mostad, planl. - Mostad Inv Mebygda utbedring/ny slamavskiller Mebygda utbedre ledningsnett Jakobsminde Slettet Planlegging Brenne m/pumpestasjon - Utbygging Brenne m/pumpestasjon Prioriteringer i Hovedplan avløp Rulleres 2013 og Enkeltprosjekter i Hovedplanen som må prioriteres innen rammen 2016 på 2,0 mill Pumpehus Guldberget, Moksnes, Granheim Avløp pumpestasjon Vikaleiret/Elverhaug Avløp Juberg - Helland Vågen Ulvik Aspmodal Sum ramme (Prioritering ut over KO-sak 60_13 må gjennomføres i forbindelse med rullering av hovedplan avløp) o Hvis det i perioden skulle vise seg å bli vesentlig høyere rentekostnader en dagens relativt lave rentenivå, bør investeringsnivået revurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen. Administrasjonskostnader - grunnlag: Kapital Administrasjon 100 % Forsikringer 100 % alle Fellesutgifter 100 % alle Oppmerksomhet ansatte 100 % alle IKT (+nytt ansvar, jf. VR) 4 % alle 1110/ 1200 Stab 3,30 % alle Administrasjon 100 % alle Administrasjon 3,30 % alle Administrasjon alle Husleie 3 kontor 20m2 a kr (inkl. lys/renh) Direkte kostnader - grunnlag: Drift kloakk 100 % /3540 Drift kloakk 100 % Drift kloakk 100 % Drift lager 100 % Inntekter - grunnlag: Årsgebyr 100 % Påkobling 100 %

106 Øvrige forutsetninger: o Renteforutsetninger: % (dagens renteforutsetning), 2015 og ,5% (svak økning) o Kommunal inndekning 5,0 mill, annuitet, 3,5% rente, som gir en fast annuitet i 20 år på Kr Dette reduserer økningen i årsgebyr avløp med 10 %, alternativet er å øke inntekten ytterligere med tilsvarende beløp pr år. o Inntekter. Påkoblingsavgift er holdt uendret for hele perioden. Årsavgiften er endret med utgangspunkt i dagens nivå justert for prosentvis økning. I tillegg er det lagt til grunn en økning som følge av flere abonnenter/påkoblende på følgende vis: Fra 2015 er det lagt til før prosentvis økning, og fra 2016 lagt til før prosentvis økning. Økonomisk balanse for avgiftsperioden forutsetter da en økning på 52% i årsgebyret o Når det gjelder driftsutgiftene er de justert for slambehandlingskostnadene i 2013, realistiske estimat for 2014 og Budsjett for engasjement innen avløp er tatt ut, noe som forutsetter at utredninger tas som del av investeringskostnadene, og en ser på muligheten for samarbeid med Frosta Vassverk SA i tillegg til konsulenttjenester. o Når det gjelder investeringene er det lagt til grunn 40 års avskrivning på alt. Årlige avskrivninger totalt sett er i underkant av Kr 1,0 mill, og investeringene for perioden er i overkant av 3,0 mill kr pr år i gjennomsnitt. Dette vil i kombinasjon med en svak renteoppgang, gi vesentlig økning i kapitalkostnader (Netto økning i kapitalgrunnlag 2,0 mill pr år). Sammenstilt med økningen i tømmekostnader/slam, må man legge opp til en relativt høy prisøkning i planperioden Beregningene viser med bakgrunn i disse forutsetningene at årsavgiften må økes med 52 % i alle kategorier ihht. gebyrregulativet for avløp. Eksempelvis vil dette bety en økning fra kr 3025,- til 4598,- i årsavgift for en bolig over 90 m2 og fra Kr 1657,- til 2519,- i årsavgiften for bolig under 90 m2. Påkoblingsavgiften er forutsatt holdt uendret i perioden ift. opprettholde incitament til påkobling. Vurdering: Det vises til vedlegg Nr. 1 med kalkyler med forutsetninger redegjort for over, for perioden Oppsettet viser et gjennomsnittlig behov for økning i gebyrer på 52 % økning av årsavgift avløp i perioden. Sammenlikningsgrunnlag opp i mot tidligere år er ikke fremlagt, jf. overflytting av slambehandling/-innsamling til Innherred renovasjon. Totalt fordeles resultatet slik i avgiftsperioden: Underskudd Underskudd estimat IB Resultat Resultat Resulatt SUM - 3 årsperioden Kommunal inndekking pr. år Økning gebyrgrunnlag 52 %

107 Evt. endringer i grunnlaget må i utgangspunktet komme som følge av endringer i investeringsramme eller i øvrig kostnadsnivå. Forslaget om kommunal inndekning av 5,0 mill Kr av investeringene i Hovdalsvatnprosjektet gir Kr mindre i årlige kostnader for selvkostområde avløp. Dette tilsvarer en reduksjon i økningen i avløpsgebyret på 10 % for perioden. Alternativet til kommunal inndekning ved ellers like forutsetninger er 62% økning av årsgebyr. Rådmannen vurderer det ikke riktig å foreslå ytterligere kommunal inndekning. Rådmannen mener det er lagt til grunn et realistisk årlig investeringsnivå på vel 3,18 mill i gjennomsnitt pr år for perioden. Ut fra gjennomført simulering vil Kr 1,0 mill lavere investert beløp pr år enn forutsatt for perioden, medføre 5 % lavere gebyr økning. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om prioriteringer, samt kommende rullering av hovedplan for avløp, vurderes det ikke som realistisk å foreslå redusere årlige investeringer for perioden. Tilrettelegg med infrastruktur for økt utbygging koster, og ambisjonene for tilrettelegging i flere områder av bygda er førende for dette. Økt kapitalkostnadsgrunnlag(investeringsnivå ut over årlig avskrivning) innen avløp og lavt rentenivå, gjør oss sårbare for framtidig renteøkning og behov for gebyrøkninger. Imidlertid har vi en tyngre inngang til denne avløpsperioden enn tidligere, som følge av et betydelig akkumulert underskudd i underkant av Kr -1,3mill. Når denne perioden er over vil en kunne forvente en lavere vekst/reduksjon i framtidig årsgebyr dersom investeringsnivået blir moderat, vi får en moderat renteutvikling og kostnadsutviklingen innen drift avløp ellers blir moderat. Konklusjon: Jf. innstilling. Arne Ketil Auran Rådmann

108 Underskudd Underskudd estimat IB Resultat Resultat Resulatt SUM - 3 årsperioden Kommunal inndekking pr. år Økning gebyrgrunnlag 52 %

109 Kalkyle 2014 Navn Beskrivelse Art Ansvar Funksjon Beløp Utgifter Kapital Administrasjon 100 % Forsikringer 100 % alle Fellesutgifter 100 % alle Oppmerksomh 100 % alle IKT (+nytt ans 4 % alle 1110/ ########## Stab 3,30 % alle ,41 Administrasjon 100 % alle Administrasjon 3,30 % alle Administrasjon alle Husleie 3 kontor 20m2 a kr (inkl. lys/renh) Drift kloakk 100 % / Ny stilling kloakk 0 Drift kloakk 100 % Drift kloakk 100 % Drift lager 100 % Bredbånd 100 % alle Pensjonsfond alle Sum utgifter Inntekter 100 % Økning: Årsgebyr 100 % % Påkobling 100 % % Kommunal inndekking Sum inntekter Over-/Underskudd

110 Kalkyle 2015 Navn Beskrivelse Art Ansvar Funksjon Beløp Utgifter Kapital Administrasjon 100 % Forsikringer 100 % alle Fellesutgifter 100 % alle Oppmerksomh 100 % alle IKT (+nytt ans 4 % alle 1110/ ########## Stab 3,80 % alle ,41 Administrasjon 100 % alle Administrasjon 3,80 % alle Administrasjon alle Husleie 3 kontor 20m2 a kr (inkl. lys/renh) Drift kloakk 100 % / ,99 Ny stilling kloakk 0 Drift kloakk 100 % Drift kloakk 100 % Drift lager 100 % Bredbånd 100 % alle Pensjonsfond alle Sum utgifter Inntekter 100 % Økning Årsgebyr 100 % % Påkobling 100 % % Kommunal inndekking Sum inntekter Over/Underskudd

111 Kalkyle 2016 Navn Beskrivelse Art Ansvar Funksjon Beløp Utgifter Kapital Administrasjon 100 % Forsikringer 100 % alle Fellesutgifter 100 % alle Oppmerksomh 100 % alle IKT (+nytt ans 4 % alle 1110/ ########## Stab 3,30 % alle ,41 Administrasjon 100 % alle Administrasjon 3,30 % alle Administrasjon alle Husleie 3 kontor 20m2 a kr (inkl. lys/renh) Drift kloakk 100 % / ,99 Ny stilling kloakk 0 Drift kloakk 100 % Drift kloakk 100 % Drift lager 100 % Bredbånd 100 % alle Pensjonsfond alle Sum utgifter Inntekter 100 % Økning Årsgebyr 100 % % Påkobling 100 % % Kommunal inndekking Sum inntekter Overskudd

112 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: Saksbehandler: Jannicke Larsen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Prioritering av SMIL-midler 2014 i Frosta kommune 1 S Prioritering av SMIL-midler 2014 i Frosta kommune 2 U Prioriteringsliste for SMIL-midler 2014, mulighet for uttalelse Frosta landbrukslag v/aage Hagerup 3 I VS: Dokument skannet, NMSK-midler Frosta 2014 Innherred samkommune v/arne Ramdal 4 X Tiltaksstrategi SMIL Jannicke Larsen Vedlegg 1 Dokument skannet, NMSK-midler Frosta Tiltaksstrategi SMIL Rådmannens forslag til vedtak Det foreslås følgende prioritering av SMIL-midler for 2014: 1. Beiteområder/gammel kulturmark 2. Opplevelseskvalitet i jordbrukets kulturlandskap 3. Tiltak mot forurensning og miljømessige tiltak 4. Hus i jordbrukets kulturlandskap 5. Planleggingstiltak i grender NMSK-midler: 1. Ungskogpleie 2. Planting

113 Bakgrunn for saken: Hvert år får kommunene tildelt en pott med penger fra Fylkesmannen til SMIL ordningen (spesielle miljøtiltak i landbruket). Og det er lagt i føringene at Fylkesmannen ønsker at prioriteringen av midlene skal være forankret politisk i hver kommune. Lederen for Landbrukslaget i Frosta er kontaktet, for å høre om de har noen foretrukket prioriteringer for tildelingen i De avla møte mandag 7. oktober, og eventuelle innsigelser på prioriteringslisten i dette dokumentet vil ligge vedlagt. I tillegg vil innmeldte prosjekter danne prioriteringslisten. Har ikke mottatt noe tildelingsbrev fra Fylkesmannen enda, så prioriteringslisten vil bli laget ut i fra interessene som ble vist i år. Saksopplysninger: I 2013 fikk Frosta kommune tildelt ,- kroner til sin lokale pott. Det kom inn åtte søknader med en samlet kostnadsramme på kroner ,-. I tillegg ligger det tre søknader som det skal søkes tilleggsbevilgning på, og det påventes enda 1-2 søknader det skal søkes om tilleggsbevilgning på. Prioriteringslisten for 2013 ble fulgt, og 1. prioritet fikk maksimal tilskuddssats. Hele den opprinnelige potten på ,- ble tildelt søkerne. Likt som i fjor er det avsatt ekstra bevilgninger til fornying av grøfter i jordbruksavtalen for 2013/2014. I 2013 er det restaurering av firkanttun og trønderlån som har vært førsteprioritet, slik det var i 2012 også. Dette ble godt brukt i år også, men med noe mindre interesse enn året Det kan derfor være aktuelt å la dette komme lengre ned på prioriteringslisten for Det har vært stor interesse for pleie av kulturlandskap ved inngjerding og beitedyr dette søknadsåret, det har også vært noe interesse for opplevelseskvalitet i kulturlandskapet. Dette kan dermed komme høyere på prioriteringslisten for På grunn av noe ustabilt klima de siste årene har det også vært flere problemer med overflatevann på enkelte områder, som har tatt med seg matjord ned til fjæra og sjøen. Dette ses på som forurensning og er uheldig både for miljøet og driveren av landbruksjorda. Derfor kan det også vurderes om tiltak mot forurensning skal få noe høyere prioritet, og da tilskudd til hydrotekniske anlegg. Det vil ikke bli yt tilskudd til forurensere, men til tiltak som kan komme til å forhindre forurensning. Det er søknader som gjelder hydrotekniske anlegg som det nå skal søkes tilleggsrammer til. Dersom landbrukslaget i Frosta har noen kommentarer vil dette følge med saksfremlegget. NMSK-midler Det ønskes at midler til ungskogpleie prioriteres foran planting, fordi planting i større grad kan finansieres med innestående skogfond etter hogst. Det er således ikke særlig aktuelt med noen endring vedr. prioritering av midlene i For å kunne øke aktiviteten er det sterkt ønskelig med høyere tilskuddssatser. Se vedlagt tiltaksstrategi for skogmidlene for mer informasjon. Vurdering: SMIL-tilskudd er et mulighets og aktivitetsbasert tilskudd, det vil si at alle som kan søke om produksjonstilskudd, samt alle med en landbrukseiendom, har mulighet til å få tilskudd hvis tiltaket er av en slik art at det passer inn i beskrivelsen av tiltak og de oppfyller kravene i forhold til retningslinjene. Kommunen får tildelt penger etter størrelsen på aktiviteten i ordningen. I Frosta er ordningen markedsført og det kom inn brukbart antall søknader for Det er også vist interesse for tiltak fra potensielle søkere til neste år. Da har det hovedsakelig vært rydding/inngjerding av områder til beite. Det er også vist interesse for å videreføre Frostastien, som en del av opplevelseskvaliteten i kulturlandskapet.

114 Når det gjelder NMSK-midlene har skogbrukskonsulenten synliggjort behovet for midler til planting og ungskogpleie. Konklusjon: Det foreslås følgende prioritering av SMIL-midler for 2014: 1. Beiteområder/gammel kulturmark 2. Opplevelseskvalitet i jordbrukets kulturlandskap 3. Tiltak mot forurensning og miljømessige tiltak 4. Hus i jordbrukets kulturlandskap 5. Planleggingstiltak i grender NMSK-midlene: 1. Ungskogpleie 2. Planting Arne Ketil Auran Rådmann

115

116

117

118 Frosta kommune Arkivsak: 2012/ Arkiv: F31 Saksbehandler: Torgunn Østbø Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - forespørsel fra IMDI. 1 I Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt- Norge 2 U Bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3 I Anmodning om endelig tilbakemelding på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet spørsmål om å bosette flyktninger i U Svar på forespørsel om bosetting av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet m.fl. flyktninger i Frosta kommune i I Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet I Informasjon om bosettings- og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet integreringsarbeidet 7 I Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 8 S Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - forespørsel fra IMDI. 9 X Husbankens arbeid rettet mot flyktninger. Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flyktninger 2 Husbankens arbeid rettet mot flyktninger. Rådmannens forslag til vedtak Frosta kommune vurderer å bosette 10 flyktninger i årene 2015 og 2016 i tråd med IMDIs anmodning. Dette forutsetter at det bygges nye boliger for denne gruppa. Detaljene rundt dette utredes nærmere og tas inn som et tiltak i Boligsosial handlingsplan.

119 Bakgrunn for saken: Frosta kommune har, i brev av og , fått forespørsel fra IMDI (Inkluderings-, og Mangfoldsdirektoratet) om bosetting av 10 flyktninger hvert år i perioden IMDI ønsker tilbakemelding på henvendelsen sin innen utgangen av oktober. Parallelt med anmodninga fra IMDI har Frosta kommune tidligere i år også fått forespørsel fra Norsk Mottaksdrift om å etablere asylmottak i kommunen. Dette spørsmålet ble behandla av Kommunestyret i møte med følgende vedtak : «Frosta kommune ønsker å opprettholde sin valgte strategi i 2002 om å tilrettelegge for å ta imot enkeltflyktninger/familier fremfor etablering av et større asylmottak. Situasjonen og begrunnelsen for dette er ikke særlig endret fra vurdering av spørsmålet i 2002». Pr er det totalt 4402 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse, og denne gruppa venter på vedtak om bosetting og å flytte til en kommune. Hvert år forespørres norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Målet om rask bosetting innebærer at flyktningene skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått oppholdstillatelse. Det er IMDI som har hovedansvaret for å finne en egnet bosettingskommune ut fra ei kartlegging av flyktningenes individuelle behov. Antallet flyktninger som skal bosettes har økt de siste årene, og dette skyldes blant anna at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller kriteriene for å oppnå flyktningestatus. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er også kommunene som vedtar hvor mange flyktninger som skal bosettes i kommunen. For kommuner som velger å bosette flyktninger blir det inngått egen samarbeidsavtale med IMDI. Frosta kommune har forholdsvis liten erfaring med bosetting av flyktninger. På slutten av tallet ble det bosatt flyktninger fra Iran på Frosta. Den gangen ble arbeidet planlagt og gjennomført av ei tverrfaglig gruppe med medlemmer fra ulike enheter bygningsansvarlig, helse, kultur og oppvekst, og det ble engasjert en flyktningekonsulent for å gjennomføre og koordinere arbeidet. Ettersom bosetting av flyktninger angår flere enheter, er et godt tverrfaglig samarbeid fremdeles en viktig suksessfaktor. Saksopplysninger: Frosta kommune har frist til på å gi IMDI svar på henvendelsen om bosetting av flyktninger. En av årsakene til at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere, skyldes at det har vært sett i sammenheng med Boligsosial handlingsplan. Bolig er et viktig grunnlag for inkludering og deltakelse i samfunnet. Boligsituasjonen på Frosta i dag er vanskelig, og ei forutsetning for bosetting av flyktninger, er at det bygges boliger for denne gruppa. Dette tas også opp i Boligsosial handlingsplan. Husbanken prioriterer denne gruppa i forhold til de økonomiske virkemidlene sine. I IMDIs brev der Frosta kommune bes om å bosette flyktninger nevnes det blant anna at det i regjeringas boligmelding kan gis inntil 40 % utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Gjennom internasjonale avtaler har Norge som nasjon tatt på seg et stort samfunnsansvar i forhold til å hjelpe den stadig voksende flyktningestrømmen i verden.

120 Norge som nasjon har både mulighet, evne og vilje til å vise slik solidaritet med denne gruppa. Flyktningene som gruppe er uensarta, og enkeltindividene har både opplevd forskjellige ting og har ulike behov for tilrettelegging og oppfølging når de kommer hit. En fellesnevner vil nok likevel være at de har opplevd traumer og krigssituasjoner, og dette vil hver enkelt ha behov for å bearbeide. Det er naturlig å anta ar dette vil føre til større press på det kommunale tjenesteapparatet på flere områder, og særlig innenfor helse og oppvekst. Det må derfor nøye vurderes om dagens tjenestetilbud har kapasitet og kompetanse til å løse de nye utfordringene. Allerede i dag er det betydelige oppvekstutfordringer for barn, ungdom og familier i kommunen. Samtidig er det, og har også over lengre tid vært, store oppfølgingsbehov innen barnevern. Andelen av behovet for spesial-undervisning i skolen viser også noe om hvilke utfordringer kommunen har. I en helhetsvurdering er det kanskje naturlig å vurdere et enda sterkere fokus på forebyggende innsats for denne gruppa foran å rette innsatsen mot ei ny målgruppe som ofte har med seg et utfordringsbilde som også er ressurskrevende, og som i neste omgang legger press på det eksisterende tjenestetilbudet. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men flere av dem har familie i heimlandet, og det kan derfor forventes spørsmål om familiegjenforening etter hvert. Dette kan blant anna føre til behov for barnehageplass og tilrettelegging og norskopplæring i skole. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter med å bosette flyktninger. Integreringstilskudd for hver enkelt bosatte person for å dekke utgifter til bosetting og integrering, og integreringstilskuddet utbetales over en 5-årsperiode. Enslige mindreårige flyktninger utløser ekstra tilskudd, og det gjør også flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker. En av målsettingene med integreringstilskuddet er å bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings-, og integreringsarbeid slik at de bosatte så fort som mulig kan komme i jobb og greie seg sjøl. I tillegg til integreringstilskuddet kommer øremerka tilskudd til norskopplæring og introduksjonsordningen etter Introduksjonsloven for denne gruppa. Det er ei forutsetning for bosetting av flyktninger å gi tilbud om introduksjonsprogrammet på samme måte som for andre utenlandske innvandrere til kommunen. Vurdering: Det er mulig å se for seg ulike måter å løse oppfordringa fra IMDI på : Alternativ 1 : Takke «ja» til IMDIs anmodning om å bosette 10 flyktninger i perioden Alternativ 2 : Vurdere å takke «ja» til IMDIs anmodning om å bosette 10 flyktninger i årene 2015 og Alternativ 3 : Takke «nei» til IMDIs anmodning om å bosette 10 flyktninger i perioden IMDI har forspurt om å bosette 10 flyktninger hvert år fra 2014, jfr. alternativ 1. Det er nok i praksis tidligst mulig å ha boliger klare siste halvår 2014.

121 Det anses som lite realistisk å klare å løse denne oppgaven på en god nok måte så fort, og i alternativ 2 blir spørsmålet om bosetting skjøvet ut 1 år i tid, til 2015 og Begge alternativene 1 og 2 forutsetter at det bygges boliger som øremerkes for denne gruppa. Disse boligene vil sjølsagt komme hele boligmarkedet på Frosta til gode. Ut fra en totalvurdering av forespørselen fra IMDI foreslås det å velge alternativ 2 der Frosta kommune i løpet av 2014 gjør endelig vedtak om bosetting av10 flyktninger i årene 2015 og Det vil gi bedre tid til å planlegge og gjennomføre en god bosettingsprosess, og i en periode med stort arbeidspress og effektiviseringsbehov for kommunalt tjenestetilbud. Usikre økonomiske rammebetingelser for kommunen, og press på prioritering av forebyggende innsats mot eksisterende målgrupper og økonomisk omstillingsbehov, gjør at det vurderes som hensiktsmessig å vente ett år med å ta endelig beslutning om å ta imot flyktninger. Det er viktig å ha noe tid til å forberede organisasjonen tverrfaglig på evt. Mottak av flyktninger. Det gjelder også i forhold til informasjon og medvirkning i hele Frosta-samfunnet ettersom bosetting og god integrering av flyktninger er en felles oppgave for hele lokalsamfunnet, og ikke bare de kommunale tjenestene. Samtidig er det viktig at det kommunale tjenestetilbudet får tid og mulighet til å forberede denne saken på en god måte for å gjøre bosetting og integrering best mulig for flyktningene som kommer. Det vil kanskje særlig gjelde kapasitet og kompetanse i helse, barnehage og skole med opplæring for ulike aldersgrupper. For å sikre arbeidet god forankring og sikre framdrift foreslås følgende : Det gjennomføres et tverrfaglig prosjekt i løpet av første halvdel av 2014 med sikte på å forberede arbeidet med å vurdere bosetting av flyktninger. Prosjektgruppa bør bestå av representanter fra helse, barnehage, skole, voksenopplæring, kultur, teknisk område og NAV. Det bør vurderes å oppnevne et adhoc-utvalg som referansegruppe der oppgavene blant anna blir å formidle arbeidet til Frosta-samfunnet og sikre forankring hos alle for å ta mot flyktninger som et godt vertskap. Det tas også kontakt med IMDI Midt-Norge for veiledning og hjelp i det forberedende arbeidet ved oppstart av prosjektet. Konklusjon: Frosta kommune vil i løpet av 2014 vurdere å bosette 10 flyktninger i årene 2015 og 2016 i tråd med IMDIs anmodning. Dette forutsetter at det bygges nye boliger for denne gruppa. Detaljene rundt dette utredes nærmere og tas inn som et tiltak i Boligsosial handlingsplan. Arne Ketil Auran Rådmann

122 -,2 C Postadresse: Postboks 2438 Slupperi 7005 Trondheir Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Besøksaciresse Peter Egges pl FROSTA KOMMUNE Internett: Alstad Frosta Ordfører Johan Petter Skogseth Rådmann Arne Ketil Auran E-post: post irndi.no Sentrabord, DERES REF VÅR REF DATO 2012/ Telefaks: ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 OG I brev av ble Frosta anmodet om å bosette 10 flyktninger i Anmodningen ble ikke besvart og derfor purret Svar ble mottatt i brev fra Rådmannen av Det ble der opplyst at Frosta kommune ville vurdere mottak av flyktninger. Det var bestilt en boligsosial rapport. Først etter at denne var behandlet kunne kommunen ha en strategi for mottak av flyktninger. IMDi skulle bli orientert om kommunens vedtak og strategi "så raskt dette er avklart". Dessverre har kommunen ennå ikke mot slutten av august 2013 gitt IMDi et formelt svar på anmodningen fra om å bosette flyktninger i Samtidig vises til vårt brev av med anmodning om bosetting av 10 flyktninger i hvert av årene 2014, 2015 og Svarfristen er IMDi håper å etablere et godt samarbeid med Frosta på tjenesteområdet. Situasjonen både på landsbasis og i regionen er at vi har svært mange bosettingsklare flyktninger boende i mottak, vi håper derfor på en rask tilbakemelding. Vi er klar til å gjøre avtaler om konkrete personer på kort varsel. Ta gjerne kontakt med undertegnede ved behov for ytterligere avklaringer. Med hilsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet \,\(\-t t J ()L Marit Elin Eide Regiondirektør une S. Foss Ass. regiondi ektør Kopi: KS

123

124 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 103/001 Saksbehandler: Jannicke Larsen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Svar på søknad om fritak fra boplikten 1 I Søknad om fritak fra boplikten Jan Lutdal 2 S Svar på søknad om fritak fra boplikten Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom avslås søknad om fritak fra boplikten på eiendommen gnr/bnr 103/1 i Frosta kommune med følgende begrunnelse: - Kommunen finner ingen forhold som tilsier at man kan vurdere spørsmålet om boplikt annerledes enn ved den første konsesjonsbehandlingen. Begrunnelsen framgår av saksfremstillingen. Bakgrunn for saken/saksopplysninger: Jan Lutdal fikk innvilget konsesjon på eiendommen gnr/bnr. 103/1 i Frosta kommune 12. februar 2013 (Saknr. 2013/333). Det ble satt et vilkår om personlig boplikt på fem år på eiendommen for innvilgelse av konsesjon. Nå søker Jan Lutdal om fritak fra boplikten med følgende begrunnelse: Han og hans familie har tilflyttet gården, men har et ønske om å flytte tilbake til deres andre eiendom på Frosta, gnr/bnr 42/3, som ligger noen km unna, og han mener det vil være greit å forvalte Island på en betryggende måte derifra. Han har fått rivingstillatelse på fjøset, og har ingen planer om å bygge opp for husdyr igjen, og jorda har vært utleid i Driveplikten vil bli ivaretatt enten via utleie eller dyrking av gras og korn med hjelp av entreprenører.

125 De ønsker på sikt å sette opp en mindre bolig på Island, slik at de kan oppholde seg der i perioder etter eget ønske. Ressursgrunnlaget på eiendommen: Figur 1 Oversikt over ressursgrunnlaget på eiendommen 103/1 i Frosta kommune. Kilde: skog og landskap sine gårdskart på Internett. Lest:7/ Saken vil bli vurdert etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom, samt rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt. Vurdering: Når det er gitt konsesjon med vilkår om boplikt må eieren forholde seg til vilkåret. Er det satt vilkår om personlig boplikt, må eieren selv folkeregistrere seg som bosatt på eiendommen. Er det satt vilkår om upersonlig boplikt, er det tilstrekkelig at noen er folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Eieren kan søke kommunen om lemping av konsesjonsvilkåret på et senere tidspunkt. Det er da opp til kommunen å vurdere om forholdene har endret seg slik at man vurderer spørsmålet om boplikt annerledes enn ved den første konsesjonsbehandlingen. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen. Driftsenheten kan strekke seg over kommunegrenser. Boplikten kan imidlertid anses oppfylt av eier som bor på tomt som er fradelt eiendommen eller som ligger i umiddelbar nærhet av den. Det kan i slike tilfeller ikke oppstilles noe krav om at eieren må være eier av naboeiendommen. Etter konsesjonsloven 9 første ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Dette innebærer at det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås, eller at det i konsesjonsmeddelselen stilles vilkår om boplikt. Landbruksmyndighetene har plikt til å vurdere om det er nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt. I svaret på søknad om konsesjon ble det satt en forutsetning om at erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år, og selv driver og bebor eiendommen i minst fem år. Det tilsier at det er personlig boplikt på eiendommen. Driveplikten kan oppfylles via bortleie av jorda. Da eier søkte om konsesjon ble det nevnt at det var et ønske om å bosette seg på eiendommen, og det var en av grunnene til at søknaden ble innvilget. Frosta kommune ønsker å øke folketallet i kommunen, og er derfor avhengig av at alle brukbare boligenheter er i bruk. I søknaden nevnes det at søker fortsatt skal bo i kommunen, men på hans andre eiendom som ligger ca. 7 km i luftlinje fra