Om prinsippene i det norske utlikningssystemet

Transkript

1 Om prinsippene i det norske utlikningssystemet Prinsipper og formål. Sammenligning med Danmark og Sverige Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

2 30 kommuner fra 40 til innb Kommunene på Færøyene

3 Disposisjon Overordnet om det norske utjevningssystemet (rammetilskudd også kalt IS) Prinsipper og formål Kort sammenligning med Danmark og Sverige Mer detaljert om den norske rammetilskuddsordningen Enkeltelementene (likheter og forskjeller med de andre landene tas fortløpende) Et enkelt system for Færøyene

4 Anslag på inntekter kommuner og fylkeskommuner i alt 333 mrd kr ,538 Frie inntekter Mrd kr ,67 41,176 44,37 13,9 7,357 0 Skatteinntekter Rammeoverføringer Øremerkede tilskudd Gebyrer Momskompenasjon Andre inntekter Inntekter i kommunesektoren i pst av BNP om lag 17 pst

5 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikeheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskom, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

6 Danmark og Sverige Både Danmark og Sverige har vidtgående utjevningssystemer med de samme målene som det norske I alle landene legger kommunesektoren beslag på en høy andel av landenes ressurser Har ordninger som kan skape mest mulig likverdige økonomiske forutsetninger for kommuner/fylker til å gi sine innbyggere likverdig service, uavhengig av inntekter fra innbyggerne og strukturelle forhold (hentet fra Sverige) Finansieringen er blandingsmodeller hvor man forsøker å forene hensynene til lokal forankring og utjevning Lokalt forankring gjennom betydelig skattfinansiering, mens utjevning av tjenestetilbudet både via økonomisk utjevning og lovregulering Den økonomiske utjevning via blokktilskudd (dansk begrep) både knyttet til skatter og utgiftsbehov Utgiftsutjevning kompenserer for objektive kostnadsog etterspørselsforhold

7 Hva skillet landene Norge har en mindre andel av samlede inntekter finansiert av skatter (45 pst) og disse styres i detalj av Stortinget (bestemmer skattøren og andre regler nasjonalt) Lovregulering og forholdet til landene statsbudsjett Ulik ambisjonsnivå hvor sterk utjevning er (sterkest i Sverige?) Tilpasses egen kommunestruktur (antall kommuner og deres særtrekk) samt oppgavene som skal utføres De distriktspolitiske delene er sterkest inne i det norske systemet Ulike tekniske måter å utforme systemene på Spesielt i hvordan man har bygger opp grunnlaget for utgiftsutjevningen (mer normative analyser i Sverige, i Norge mer statistiske metoder - regresjonsanalyser) Ulike overgangsordninger Brutto eller nettoberegninger danskenes strukturelt overeller underskudd er en ny nettoberegning Utbetaling/dokumentasjon/iverksettelse

8 Frie inntekter i Norge - hva er det? Frie inntekter er skatt og rammetilskudd (IS) Kommunal skatter er: skatt på inntekt og formue, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter Frie inntekter utgjør om lag 70 pst av sektorens samlede inntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet

9 Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Landsgj.snitt=100 Kr per innb Utgiftskorr frie inntekter Antall

10 Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008 Med eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Landsgj.snitt=100 Kr per innb Utgiftskorr frie inntekter Antall

11 DET NYE INNTEKTSSYSTEMET FRA

12 Stortinget fastsetter rammene Hver år fastsetter Stortinget rammene for vekst i frie inntekter våren før budsjettåret. Dette innbefatter nye reformer og oppgaveendringer og inntekter i alt I statsbudsjettet på høsten fordeles totalbeløpet mellom skatter og rammetilskudd. Da fastsettes også detaljene for enkeltelementene i utjevningsordningen for kommunene Restleddet er innbyggertilskuddet (stort beløp i Norge fordi inntekts- og utgiftsutjevningen er laget som nettoordninger) I statsbudsjettet legges det også inn tall basert på sentrale betingelser for lønns- og prisvekst for kommunene Det skatteanslaget som settes er i makro for alle kommuner hva skattene blir hos enkeltkommuner avgjøres av innbyggernes inntekter og nasjonale skatteregler. Skattene blir regnskapsført løpende (per måned) og endelig nivå ikke kjent for etter at året er slutt (januar 2010 for året 2009)

13 IS-systemet for kommunene statsbudsjett 2010 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetilskudd 1,44 mrd kr 1,73 mrd kr 54,3 mrd kroner 1,02 mrd kr 0 Inntektsgarantitilskudd INGAR 329 mill kr 189 mill kr 0 49,3 mrd kr 0 Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling, 1,3 mrd kr Utgiftsutjevning Flatt innbyggertilskudd Inntektsutjevning

14 Inntektssystem - innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet gis til alle kommuner med et likt beløp i kroner pr innbygger - i 2010 er på kr ,-. Størrelsen på innbyggertilskuddet fastsettes av den makrorammen som stilles til disposisjon for inntektssystemet. Dette skjer etter at alle de andre elementene er fastlagt og innbyggertilskuddet blir derfor restbeløpet Staten styrer her inntektstilførselen til kommunene med et likt beløp pr innbygger. Kr pr innbygger Tilfører i 2010 kommunene 49,29 mrd kr eller kr per innbygger Utregnet folketall per Kommune A Kommune B Kommune C

15 Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at de kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Innbyggere per Normert kostnadsbehov i 2010: kr ,- per innbygger (158,5 mrd kr) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr 3.284

16 Prinsipper for utforming av utgiftsutjevningen Norge (II) Det skal ved utgiftsutjevningen kun kompenseres for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold Det gis full kompensasjon Variasjoner for behovet for kommunale og fylkeskommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier To hovedtilnærminger for å beregne utgiftsbehovet i kommuner og fylkeskommuner Den normative metoden Den statistiske/positive metoden Dagens nøkler i hovedsak på den statistiske metoden normativ modell ved grunnskolen

17 Oppbygging av dagens kostnadsnøkkel: Andeler sektorene for år 2010: 50,05% 33,24% 16,04% 0,067%

18 Kostnadsnøkkel kommunene: Kostnadsnøkkel 0-5 år 6-15 år år år år over 90 år Skilte og separerte år Arbeidsledige Dødlighet Ikke-gifte 67 år og over Innvandrere Beregnet reisetid Bosatt spredt fra 2002 sone Nabo PU over 16 år PU under 16 år Urbanitetskriterium Landbrukskriterium Basistillegg SUM ,023 0,023 0,312 0,316 0,119 0,120 0,085 0,084 0,133 0,132 0,049 0,049 0,038 0,038 0,011 0,010 0,025 0,025 0,025 0,025 0,005 0,005 0,016 0,016 0,010 0,010 0,011 0,011 0,062 0,062 0,004 0,003 0,042 0,041 0,005 0,005 0,025 0,025 1,000 1,000

19 De danske kriteriene ved utgiftsutjevningen: Kriterium 0-6 år 7-16 år år år år år år år år 85 og over Reisetid årige uten beskjeftigelse over 5 pst årige uten ervervsutdannelse Revidert boligstøttekritterium Psykiatriske pasienter Familier i visse boligtyper Barn i familier med høyeste utdannelse på grunnnivå/uopplyst Enslige over 65 år Personer med lav innkomst Antall utviklingshemmede Antall invandere og etterkommere Tabte leveår Fall i befolkningstall

20 De svenske kriteriene: Förskoleverksamhet og skolbarnsomsorg: Åldersstruktur, föräldrarnas förvärvsfrekvens, skattekraft samt befolkningstäthet Grundskola og förskoleklass: Åldersstruktur, barn med utländsk bakgrund Gymnasieskola: Åldersstruktur, programval samt bebyggelsestruktur Äldreomsorg: Åldersstruktur, könsfördelning, yrkesbakgrund, civilstånd,utomnordisk bakgrund samt glesbygd Individ- og familjeomsorg: Utrikes födda flyktingar och nära anhöriga, övriga utrikes födda från länder utanför Norden och eu, arbetslösa utan ersättning, ensamstående kvinnor med barn, andel män med låg inkomst samt bebyggelsetäthet, Barn till ensamstående föräldrar, lagförda ungdomar, barn med utländsk bakgrund, samt kommunens folkmängd.

21 De svenske kriteriene: Barn med utländsk bakgrund: Barn 0 19 år med utländsk bakgrund. Befolkningsförändring: Befolkningsminskning >2 % under senaste tio åren, förändring (positiv o negativ) av antalet skolelever, ersättning för eftersläpning av intäkter vid befolkningsökning Bebyggelsestruktur: Uppvärmning (energiindex), gator o vägar (klimat och vägslitage), byggkostnader (lönekostnad för byggnadsarbetare och klimat), glesbygdspecifika merkostnader för administration, resor och räddningstjänst. Lönestruktur: Medellön i angränsande kommuner, genomsnittligt pris för småhus, förvärvsfrekvens

22 Borge-utvalgets forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene for Norge (lagt frem i 2005) K rite riu m K o stnad sv ek t A ld e rs k rite rie r A nd el inn b yg g er e 0-5 å r 0, A nd el inn b yg g er e å r 0, A nd el inn b yg g er e å r 0, A nd el inn b yg g er e ov er å r 0, A nd el inn b yg g er e å r 0, A nd el inn b yg g er e å r 0, A nd el inn b yg g er e 9 0 å r og o v er 0, S o sia le k rite rie r 1.gen era sjon s inn va n drer e u te no m S k a n dina via å r 0, B a rn m ed g ru n n - og h je lp e stø na d å r 0, Ik k e gifte ov er 6 7 å r 0, A nd el p syk isk u tvik ling sh e m m e d e o ver 1 6 å r 0, B a rn so m ik k e b or h o s b eg g e for eldre å r 0, A nta ll fa ttig e 0, O pp h op nin g sind ek s ( sk ilte, a rb e id sle dig e og fa ttig e) 0, U fø r ep e n sjon ister å r 0, K o stn a d sfa k to re r S o n e 0, N a bo 0, B a sis 0, S u m 1,

23 Utgiftsutjevningen 2009 Antall kommuner Indeksverdi = 1,0 gjennomsnitt 0,842 til 1,024 1,024 til 1,138 1,138 til 1,288 1,288 til 2,317 Av folketallet er 71 pst i den laveste gruppen

24 Skattenivå norske kommuner 2009 (landsgjennomsnitt kr ,-) NB! Eiendomsskatt og konsesjonsavgift er ikke med Skatt per innbygger 2009: Antall 56 til 75 % til 90 % til 100 % til 120% 53 Over 120 % 27

25 Delvis symmetrisk inntektsutjevning, fullt opptrappet i 2011 Skatt i pst av landsgj.snitt 150 % 60 % 60 % 60 % 100 % (landsgj.snitt) 92 % 35 % 90 % Skatt einnt ekt 70 % Trekk 60 % Tillegg 60 % Tileg g 60 % Ko mmune A Kommune B Kommune C Endres fra 55% i 2008, 57% i 2009, 59% i 2010 og 60 pst i 2011

26 Skatter 2009 med og uten utjevning 3 Andel av landsgj.snitt 2,5 2 1,5 1 Skatt 2009 Netto etter utjevning 0, Kommuner

27 Færøyene - kommunenes skattegrunnlag - indeks (pr innb) kommuner (utvalgets forslag) Dagens 30 kommuner 110 Index kommuner

28 Den danske ordningen tar inntektsutjevning og utgiftsutjevning under ett (nettoutlikning) Definerer strukturelt overskudd eller underskudd Er lik: Beregnet utgiftsbehov fratrukket kommunens skatteinntekter ut fra en gjennomsnittlig skatteprosent Underskudd per innbygger inngår i landsutlikningen med 58 pst av beløpet. For kommuner med overskudd trekkes inn 58 pst. For hovedstadsutlikningen benyttes 27 pst For kommuner med et høyt strukturelt underskudd gis et tillegg på 32 pst mellom det som overstiger 96,5 pst av landsgjennomsnittet for strukturelt underskudd (tror jeg) Av samlet blokktilskudd i 2010 på 66,7 mrd kr (danske) går 44,6 mrd kr med til landsutlikningen (netto), mens 4,4 til kommuner med høyt strukturelt underskudd. Tilskudd fordelt per innbygger utgjør da 17,7 mrd kr NB! Kan velge mellom et statsgarantert utskrivningsgrunnlag eller eget skjønnet nivå.

29 Den svenske ordningen for inntektsutjevning

30 Utjevningen i Sverige Merk at reguleringsavgift gir staten kontroll med den totale kostnaden for systemet negativ for 2008 med 3,3 mrd kr

31 Distriktspolitikken (regional) er viktig i det norske systemet Vises ved de neste foilene for Norge I Sverige har man et eget strukturbidrag på 1,5 mrd kr til kommunene. Det er 94 kommuner som får dette i 2008 Kommuner med liten befolkning og/eller problemer på arbeidsmarkedet Lite av dette i det danske systemet, men Tilskudd til kommuner med mindre øyer, tilskudd til kommuner på øyer uten fast forbindelse

32 Småkommunetilskudd 2010 (tidligere regionaltilskudd) Ut fra folketall per Flere innbyggere gir ikke mer penger!!!!! Kommuner under innbyggere gis: Kr Kr Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene

33 Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2010 Utvidet i 2009 til også å gjelde for 14 kommuner i Namdalen NB! I 2010 får 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats med kr 3.550, per innb Beløpene per innbygger 2010 Folketall per Kr 0 Kr per innb Kr per innb Kr per innb Kr per innb Kr per innb

34 Kommuner med nytt distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2010 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over innbyggere 63 kommuner får et nytt distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 329 mill kr. Tilskuddet gis både per innb og per kommune. Folketall pr Kr 115,- per innb / kr Kr 233,- per innb / kr Kr 348,- per innb / kr Kr 465,- per innb / kr Kr 581,- per innb / kr Kr 775,- per innb / kr

35 Nytt veksttilskudd Det innføres et eget vekstkommunetilskudd Gis til kommuner som har en høy befolkningsvekst Vekstgrensen er satt til 175 pst av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis for de siste tre årene Tilskuddet gis med kr per ny innbygger utover vekstgrensen Kommunen må ha lavere skatteinntekter enn 140 pst for å få tilskuddet Tilskuddet finansieres ved likt trekk for alle kommuner (koster 189,3 mill kr i 2010)

36 Illustrasjon av vekstkommunene i IS2010 Kun per innbygger over grenseverdien 175 pst av gj.årlig vekst i 3 års perioden med kr ,- per innb 30 kommuner med 1,26 mill innbyggere fra små kommuner med litt over innbyggere til Oslo med innbyggere, vokser sterkere enn 1,977 % per år i tre-årsperioden til

37 INGAR - Ny overgangsordning Inntektsgaranti (INGAR) erstatter dagens overgangsordning Garanti for at avviket mellom landsvekst per innbygger i IS og egen vekst ikke skal bli større enn på kr 300,- per innbygger i negativ retning Dette er uavhengig hva om avviket skyldes systemendringer, befolkningsendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, kriteriedata osv Finansieres med et likt trekk per innbygger Merk at endring av selskapsskatt/ inntektsutjevningen ikke inngår i garantiordningen

38 Færøyene tenk selv Dere kan trekke lærdom og det beste ut av de andre nordiske landene Men det viktigste er å bygge opp et system som er tilpasset de lokale forholde Med nye oppgaver innen skole og eldreomsorg betyr det nasjonale velferdstjenester som nok trolig vil kreve utjevning både av skatteforskjeller og av utgiftsutjevning Hvor omfattende inntektsutjevningen skal være er en typisk politisk avveining for å gi et så mulighet til samme kommunale velferdsproduksjon i alle kommunene Innholdet i en utgiftsutjevning blir mer faglig bestemt av analyser av tjenestene Færre kommuner gir mindre behov for utjevning Gjør ikke systemet for komplisert Men det må oppleves som rettferdig og ha god legitimitet ute i kommunene hos lokalpolitikerne