BERGEN KOMM U N E. Til gruppelederne i Bergen bystyre. Midlertidig bysykkelordning i Bergen

Transkript

1 BERGEN KOMM U N E I BYR&DSLEDERS AVDELING Bergen Rädhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonsentral Til gruppelederne i Bergen bystyre Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK mai 2017 AKSO Midlertidig bysykkelordning i Bergen Jeg takker for brev av 29. mai Vi har stor interesse i å få belyst sakens fakta, slik at ikke allmennyttige gaver blir mistenkeliggjort for ettertiden. i. Årets bysykler er en gave, ikke anskaffelse. Jeg vil allerede innledningsvis i mitt svar slå fast følgende: Bergen kommune har ikke inngått noen avtale med $parebanken Vest om reklamefinansierte sykler. Sparebanken Vest har derimot på eget initiativ gitt en allmennyttig gave i form av bysykler for sommersesongen I tråd med lang gavetradisjon fra landets sparebanker, krever banken ikke noen gjenytelse for gaven. Sparebanken Vest har selv valgt leverandør av bysykler uten hverken påvirkning fra, eller samarbeid med, Bergen kommune. Bergen kommune har etter eget Ønske tilrettelagt for gaven, opplyst om den til offentligheten, og vil også opplyse på sykkelens bakskjerm hvem giver er. Når allmennyttige gaver gis (uten krav om motytelse) er det hverken nødvendig eller naturlig at Bergen kommune utlyser anbud for å undersøke om andre Ønsker å gi tilsvarende gave. Hverken det forrige byrådet eller dette har f.eks. utlyst gaver fra Trond Mohn som anbud for å kartlegge om andre private aktører ønsker å gi den samme gaven. Oss bekjent har dette heller ikke skjedd med andre gaver som Bergen kommune har mottatt opp gjennom årene. Å opplyse hvem giver er, er ikke reklame. Reklame som betalt og avtalt (gjen)ytelse er noe annet enn (allmennyttig) gave, både i juridisk og skattemessig forstand. Allmennyttige gaver omfattes ikke av Lov om offentlige anskaffelser (LOA). Skillet mellom allmennyttige gaver og betalt/avtalt reklame er det svært viktig å være klar over, og er selve kjernen i f.eks. sparebankers allmennyttige gaveinstitutt, praktisert og utviklet gjennom flere hundre år, og som er et resultat av at hele eller deler av sparebanker er eid av samfunnet. Dersom en sparebanks allmennyttige gaver, eller motiv for å gi gaver, dras i tvil, vil det i så fall undergrave en ordning som har beriket samfunnet i lange tider. Når det gjelder eventuelle påstander om at slike gaver rammes av Lov om offentlige anskaffelser, vil jeg for det første vise til Dragsten og Lindalens kommentarutgave om offentlige anskaffelser: «Sponsorkontrakter reiser særlige probtemstitlinger. Det er ikke uvanlig at offentlige oppdragsgivere mottar en ytelse hvor vederlagetfra oppdragsgiver er eksponering av varer

2 og/eller leverandører gjennom for eksempel utstillingspiass eller reklameplass. Utstillingsplassen eller reklameplassen har Økonomisk verdi og er en ytelse for oppdragsgiver. Det vil deiforforeligge en gjensidig bebyrdende avtale. Anskaffelsesforskrften kommer dermed til anvendelse på kontrakten. Består oppdragsgiverens ytelser kun i å opplyse om hvem som har levert varene eller tjenestene, vil imidlertid oppdragsgivers ytelse være så liten at det ikke er naturlig å anse dette som en gjensidig bebyrdende avtale. Rene sponsoravtaler hvor oppdragsgiver ikke påtar noen forpliktelser, er å anse som gaver og faller utenfor regelverket» (Dragsten og Lindalen: Offentlige anskaffelser, kommentarutgave (2005)) (min understrekning). For det andre vil jeg vise til brev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Bergen kommune av 3. februar 2016 om anskaffelsesregelverkets anvendelse på sponsoravtaler, der det står: «Som eksempel på avtaler som faller utenfor anskaffelsesregelverket vises det blant annet til et tilfelle der etforetak hadde gitt et bibliotek bøker. Påforsiden av bøkene hadde biblioteket satt på lapper som opplyste de besøkende om at nettopp disse bøkene var gitt avforetaket.» Avslutningsvis skriver departementet at «Anskaffelsesregelverket kommer ikke til anvendelse på sponsoravtaler der det offentlige kun mottar pengeytelserfra den private. Anskaffelsesregelverket kommer heller ikke til anvendelse på sponsoravtaler som ikke er gjensidig bebyrdende. Der det offentlige ikke erforpliktet til å gi en motytelse, eller kun er forpliktet til å opplyse hvem som har levert varen eller tjenesten, vil kontraktsvilkåret ikke være oppfylt.» 2. Om Bergen kommunes/bymiljøetatens praktiske rolle Henvendelsen fra BymiljØetaten til Sparebanken Vest av 8. mars 2017, var primært å få en endelig bekreftelse på gaven fra Sparebanken Vest, samt klarlegge premissene for å kunne ta i mot denne. Det har ikke vært gjort forsøk på å omgå regelverket. Det har snarere vært viktig å være tydelig på at kommunen må forholde seg til dette på en korrekt måte. Bergen kommune sin oppgave har vært å legge til rette for gaven, blant annet i form av å anvise hvor sykkelstativer/sykler skal stå, strømuttak o.l. I tillegg har Bergen kommunes informasjonsseksjon vært delaktig i å forberede informasjon om den midlertidige bysykkelordningen. Som det fremgår av korrespondansen har dette særlig bestått i å få frem sidilet mellom bankens gave, og den permanente ordningen som Bergen kommune selv skal anskaffe, og som ble offentliggjort på samme tid som den allmennyttige gaven fra Sparebanken Vest. At kommunens bymiljøetat og informasjonsseksjon har bistått i arbeidet med å legge til rette for gaven samt å informere om den, er naturlig. Bymiljøetaten ville bistått med praktisk tilretteleggelse uavhengig av leverandør. Det er imidlertid alltid viktig å gjøre konkrete vurderinger i hvordan Bergen kommunes informasjonsseksjon (og andre avdelinger for øvrig) anvendes i møte med private. I dette konkrete tilfellet har det i høyeste grad vært i kommunens interesse å informere både om det gledelige i at det blir bysykler også i år, i tillegg til å få frem sldllet til den anskaffelsen Bergen kommune selv skal foreta, og som etter planen skal lede frem til en fast ordning med bysylder fra Side 2 av 6

3 3. Om eventuell byrådssak At gaver der kommunen ikke er avtalepart, men er tilrettelegger gjennom Bymiljøetaten, uten videre skal utløse en byrådssak, mener vi ikke er tilfelle iht. etablerte fullmakter i Bergen kommune. Det er heller ikke tidligere laget byrådssak om mottak av gaver av vesentlig større verdi, som da Trond Mohn under det forrige byrådet gav 45 millioner kroner til realisering av dobbel innendørshall på Bergen kommunes tomt på Slåtthaug. 4. Om habilitet Gmppelederne reiser også spørsmål ved Roger Valhammers rolle. Til det er det å si: Roger Valhammer sin hovedarbeidsgiver er som strategisk rådgiver (altså ikke markedsansvarlig, som omtalt i brevet fra gruppelederne) for konsernsjefen i Sparebanken Vest. Vårt syn på denne problemstillingen er helt tydelig og prinsipiell: Det er det offentlige vervet til en person knyttet til behandling av en sak i et folkevalgt organ, som utløser vurdering av habilitet. Enhver bystyrerepresentant (eller leder av et lokallag i et parti) må kunne utøve lønnet arbeid for sin arbeidsgiver. Roger Valhammer har i denne saken utelukkende vært i arbeid for Sparebanken Vest, og har ikke hatt noen rolle i Bergen kommunes behandling av gaveforespørselenlgaven. For å ta et annet konkret eksempel: Bystyrerepresentant Helge Stormoen (Frp) arbeider som markedsansvarlig i Bergen 2017 AS, og har deltatt i kommunikasjonen og i møter (også med undertegnede) om ulike sider ved Sykkel-VM. Jeg vil tro listen med slike eksempler over nåværende og tidligere bystyrerepresentanter kan gjøres lang. 5. Om tidslinjen i den konkrete saken Så til den konkrete historikken bak den midlertidige ordningen for 2017: Byrådet har hatt politisk ønske om å etablere en bysykkelordning i Bergen. For sommersesongen 2016 var det en midlertidig ordning med bysykler, finansiert av selskapet DNV GL som gave til Festspillene i Bergen. Grønn Etat (senere en del av Bymiljøetaten) tilrettela for denne gaven gjennom å peke ut steder for plassering av sykler, samt for strøm o.l. Etter opprettelsen av BymiljØetaten (BME) fikk etaten høsten 2016 i oppgave med å arbeide for å tilrettelegge for en bysykkelordning i Bergen. BME har derfor arbeidet med å innhente informasjon om andre byers sykkelordninger og kostnader knyttet til ordningene. Dette har vært et vanskelig arbeid, siden mesteparten av disse ordningene i sin helhet er reklamefinansierte gjennom avtale med kommersielle aktører, der kommunene selv ikke har hatt innsikt i hvilke inntekter f.eks. Clear Channel og JCDecaux har hatt på reklamen på syldene. Bymiljøetaten har derfor hatt kontakt og møter både med andre kommuner med bysykkelordninger, og tatt (tydelig presisert uforpliktende) kontakt med sykkelleverandøren UIP om kostnader og leveransemuligheter knyttet til ulike lengder på sykkelordninger, også for sesongen Det ble for øvrig avholdt møte i februar mellom BME og UP for å skaffe seg kunnskap om bysykkelordningen i hhv. Oslo kommune og Bærum kommune. Side 3 av 6

4 I tillegg har det på forespørsel fra JCDecaux vært avholdt møte om permanent ordning for bysylder med Byrådsavdeling for byutvilding vi seksjonsleder Morten Børslid og politisk rådgiver Peter Hatlebaldc. Etter bysykkelsuksessen i 2016 signaliserte Sparebanken Vest vi konserndirektør Hallgeir Isdahl muntlig at banken var interessert i å gi en allmennyttig gave knyttet til bysykler. For å få klarlagt og eventuelt konkretisert hva banken mente med denne interessen, ble det 16. februar 2017 avholdt møte om saken (møtet ligger i undertegnedes offentlig tilgjengelige kalender), der undertegnede deltok. På møtet ble det tydelig sagt fra banken at en gave til den langvarige/flerårige ordningen ikke var aktuelt for banken, men det ble gitt signaler fra bankens ledelse om at banken kunne tenke seg å gi en gave for å få etablert en bysykkelordning Vi bekreftet på samme møte at Bergen kommune ikke så ut til å ville rekke å etablere den faste/flerårige ordningen til sommeren 2017, og at en slik gave i så fall ville være velkommen. Etter dette møtet, formodentlig etter at banken hadde gjort sine interne vurderinger, ble det gitt muntlig tilsagn til kommunaldirektør Anne hen Fagerbakke om at Sparebanken Vest ønsket å gi en allmennyttig gave for å få etablert bysykler sommeren Dette var svært gledelig nyheter for Bergen kommune. Politisk rådgiver Peter Hatlebakk kontaktet Sparebanken Vest i begynnelsen av mars 2017 for å få oppgitt bankens kontaktperson i det videre arbeidet med å kunne tilrettelegge for gaven, på samme måte som BIvifi tilrettela for FiB/DNV GL sine bysykler i Navnet på kontaktpersonen (Konserndirektør Haligeir Isdahl) ble deretter formidlet til direktør Lise Reinertsen i Bymiljøetaten, som 8. mars 2017 sendte epost til Sparebanken Vest. I eposten tydeliggjør Reinertsen at Bergen kommune selv ikke kan stå for en midlertidig bysykkelordning knyttet til den muntlig bekjentgjorte allmennyttige gaven, fordi den da vil bli omfattet av Lov om offentlige anskaffelser. Det opplyses om at dersom Bergen kommune selv skulle foretatt en anskaffelse knyttet til en midlertidig ordning for 2017 (implisitt forstått der banken gir pengegave som finansierer en slik anskaffelse), så ville ikke dette tidsmessig bety at syklene ville være klar til årets sommersesong. Ingenting av dette er noe forsøk på noe omgåelse eller kamufiasje av en offentlig anskaffelse, men en presisering av hvordan en gave må håndteres av giver i henhold til lovverk, samt tidsbruk, for å rekke sommersesongen At Lise Reinertsen i eposten tydelig uttrykker ønske om å få etablert en midlertidig ordning i 2017 siden den permanente ordningen ikke vil være klar, skjer følgelig allerede etter at Sparebanken Vest både har signalisert interesse for å bidra med en allmennyttig gave til bysykler, og etter muntlig tilbakemelding om at banken Ønsker å påta seg ansvaret for å etablere ordningen. Bergen kommune har for Øvrig hatt jurister involvert i denne saken hele tiden, nettopp for å påse at kommunen opptrer helt korrekt i henhold til lover og regler. Det er også viktig å presisere at en allmennyttig gave ikke oppstår i et vakuum, der den plutselig deiser ned i en kommune uten forvarsel. I likhet med andre allmennyttige gaver som byen eller Bergen kommune har mottatt opp gjennom årene, er det vanlig med dialog mellom giver og kommunen, blant annet for å sikre at byen eller kommunen faktisk kan ta i mot gaven. Side 4 av 6

5 Parallelt med dialogen med Sparebanken Vest om å legge til rette for den allmennyttige gaven, har BymiljØetaten for Øvrig arbeidet med å utlyse en fast/flerårig ordning for bysylder etter anbudskonkurranse, iht. LOA. Dette arbeidet har etter hvert ledet frem til byrådssak 1135/17, som kan leses på nettet. 6. Avslutning Til slutt vil jeg påpeke at Bergen har en lang tradisjon for at private gir gaver til byen. Sentrale kunstsamlinger i KODE, rhododendron fra Rieber & SØn langs Fritz Riebers vei i Fana, en rekke idrettsanlegg fra Trond Mohn og allmennyttige gaver fra flere sparebanker er noen av gavene som har beriket Bergen opp gjennom årene. Vi må unngå at mistenkeliggjøring av allmennyttige gaver reduserer den givergleden vi har vært så heldige å oppleve i Bergen. At vi som kommune skal følge lover og regler iht. slike gaver er en forutsetning og en selvfølge. Som byrådsleder vil jeg fortsatt Ønske å legge til rette for at private gaver er noe Bergen kan ha glede av i fremtiden. På bakgrunn av misnøye fra giver Trond Mohn knyttet til «de mange dører» Fana IL måtte forholde seg til i forbindelse med gaven til dobbel idrettshall på Slåtthaug, har jeg derfor bedt om en byrådssak knyttet til hvordan Bergen kommune skal forholde seg til fremtidige allmennyttige gaver. Jeg inviterer for Øvrig bystyret til et godt samarbeid om allmennyttige gaver i tiden som kommer, til beste for byen og dens innbyggere. Side 5 av 6

6 Side 6 av 6