Kvæfjord kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Ungdomshuset Fram, Borkenes, Dato: Tid: 12:35

Transkript

1 Kvæfjord kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Ungdomshuset Fram, Borkenes, Dato: Tid: 12:35 Eventuelt gyldig forfall meldes til kommunens servicekontor på tlf eller ved e-post: som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Larsen Leder AP Karin Eriksen Medlem SP Wiggo Grønlund Varamedlem AP Birger Holand Medlem SP Bendiks H. Arnesen Medlem AP Ola A. Danielsen Medlem FP Jan Meyer Medlem V

2 Saksnr PS 15/17 PS 16/17 Innhold Søknad om tilskudd til studietur fra Næringsfondet i Kvæfjord kommune Flytting fra Bodø 110-sentral til Tromsø 110-sentral

3 Kvæfjordkommune 7 Bygdevegen Borkenes Søknadom tilskudd til studietur fra Næringsfondeti Kvæfjordkommune. Landbruket betydelig i Kvæfjord er inne i en positiv utvikling og i denne forbindelse bidragsyter spesielt i arbeidet med skape en tro på fremtiden stor takk skyldig til spesielt kommunens byggemåter. markedsituasjon Kommunens finne alternative De fleste grunneiere har en del plantefelt rådgiver i Nortura en egen evne til å med gran som for mange i dag er en uutnytta overbevist til saufjøs som»heltre-virke» I denne forbindelse nye bygg med tradisjonelle gjennomførbare. er imidlertid benevnt som. Det finnes i dag to bedrifter disse prinsippene. har som tidligere som gjør prosjekter er det også for oss. Jordbruksrådgiveren bruke som bygge materiell for næringen. Vi er alle en til sau. Slik situasjon for sauenæringen er det vanskelig å få finansiert landbruksrådgiver byggemåter vært en landbruksforvaltning. Vi og flere med oss har planer om å bygge nye driftsbygninger er nå med litt anstrengt har kommunen ressurs. Sånn om at denne ressursen er mulig å eller «massivtre-virke» som leverer virke til driftsbygninger som det også blir i landbruket ønsker vi å ta med jordbruksrådgiveren etter i Kvæfjord til Rogaland og Hedmark for å se hvordan de bruker virke fra gran og furu som heltre-virke. Vårt klare mål med turen er ikke å få Rogalendinger til å bygge fløs for oss, men finne ut hvordan vi skal gjøre det selv. Gjennom en ny måte å bygge gjødsellager kostnadene på skal vi i utgangspunktet redusere her med %. I stede for å bygge et stort rom som krever svære dimensjoner søyler og dragere er det meningen at en etablerer system slik at de skal fungere som understøtter på et sinnrikt system med tynne vegger som er satt i og samtidig gjøre at arbeidet med å røre om gjødsla til en homogen masse mye lettere. Vi planlegger turen til uke og 17. mars. torsdag og fredag. Reiseruta blir fra Evenes til Sola på torsdag morgen med ankomst ca klokken 10:00. Der blir vi møtt av en representant «Robotfjøsene» fra Miljøbyg ( det samme firma som har satt opp de fleste i Kvæfjord). Første gårdsbesøk vil være hos to saueprodusenter bruk av massivtre-virke. produksjon i Gjesdal kommune som har bygd nytt fjøs ved Deretter skal vi besøke et mindre sagbruk som har spesialisert seg på av denne type trevirke. Vi reiser videre fra Sola om kvelden og overnatter på Gardermoen. Her blir vi på fredags morgen plukket opp av en rådgiver fra Nortura, som har - bygg for sau - som spesialitet.

4 Han tar oss med til Eidskog og Grue hvor vi også får se på denne type driftsbygninger. Også her skal vi besøke et sagbruk som i tillegg til å produsere tømmer til hytter i Hafjell og andre slike steder også produserer massivtre til landbruket. Det vi veit er at felles for disse oppleggene er at sagbrukene har lagt seg på samme prisnivå til landbruksbygg som på «hyttene». Vi regner med å være tilbake fredagskveld med siste fly. Vi ønsker å hugge vårt eget tømmer skjære det opp på egen gårds sag og «stable» det opp selv. Vi må bare finne ut hvordan vi løser en del tekniske utfordringer i bygge prosessen. Dette skal vi ta lærdom av fra de som har begynt med denne måten å bygge på. Det søkes med dette om tilskudd til studietur etter ovennevnte program: Kostnadene beløper seg til følgende: Evenes Stavanger 1997 x 3 = 5991 Stavanger Gardermoen 799 x 3 = 2397 Gardermoen Evenes 2059 x 3 = 6177 Overnatting Gardermoen 795 x 3 = 2385 Sum = Pr deltaker = 5650 Vi tillater oss å søke Kvæfjord kommune om tilskudd til denne studieturen tilsvarende 50% for Trond- Inge Vebostad og Vidar Gangsaas Trudvang og at Kvæfjord kommune dekker hele reisekostnaden for kommunens jordbruksrådgiver. Sauenæringen i Kvæfjord vil uten tvil nyte godt av den kompetansen som bygges opp gjennom dette tiltaket til beste også for Kvæfjord kommune som så langt har vist seg å være best på landbruk i Troms. Med vennlig hilsen Vidar Gangsaas Trudvang (s) Trond-Inge Vebostad (s) Straumsbotn

5 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /26 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Kristin Myreng Grimstad Saksnr Utvalg Møtedato 16/17 Formannskapet Flytting fra Bodø 110-sentral til Tromsø 110-sentral Administrasjonssjefens innstilling Det er ikke økonomisk forsvarlig med en 110-sentral i Tromsø som kun betjener kun innbyggere. Kostnadene for Kvæfjord kommune og andre kommuner vil bli uforholdsmessig høye. Kvæfjord kommune ønsker inntil videre en fortsatt tilslutning til Salten 110- sentral. DSB anmodes om å revurdere vedtaket, og få etablert en 110- struktur i Nord-Norge slik at strukturen ligger innenfor Stortingets intensjon i «nærpolitireformens» kap med et minste anbefalt befolkningsgrunnlag på minst , og med en forsvarlig bemanning av sentralen. Dokumenter i saken: Saksopplysninger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vedtatt at organisering av 110- regioner skal følge politidistriktenes yttergrenser, noe som medfører at Kvæfjord i denne sammenheng skal flyttes fra Salten 110- til Tromsø 110-sentral. Brukerbetalingen pr. innbygger i Salten- 110 var i 2016 kr 45,90, noe som utgjorde ca kr ,- for Kvæfjord. En overføring til Tromsø 110- sentral vil føre til en ganske betydelig økning i Kvæfjord kommune sine utgifter til drift av 110- sentral: Gitt at Tromsø 110-sentral får beholde dagens skiftordning, vil økningen pr år sammenlignet med kostnadsnivået i Bodø 110- sentral bli: Ca ,- (fra ca kr 46 per innbygger til kr 69 pr innbygger). Må skiftordningen endres slik at bemanningen ligger på det nivået DSB finner forsvarlig vil økningen bli: Ca ,- pr år (da til kr 89 pr innbygger, se under).

6 Alternativet i kulepunkt 2 utgjør 93 % økning i utgifter til 110-sentral, for Kvæfjord. Det bemerkes at normalt nivå på drift av 110- sentraler i Norge ligger mellom kr pr innbygger i kommunene. Grunnlaget for DSB sitt vedtak er Prop. 61 LS ( ), Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) som ble vedtatt av Stortinget i sak 3, Sitat fra st. proposisjonen kap (sitat i kursiv) Særlig om nødmeldetjenesten, samlokalisering: Politiets nødmeldingstjeneste dekker et geografisk område som tilsvarer politidistriktsinndelingen. Siden tidlig på 1990-tallet har det vært et prinsipp at brannvesenets 110-sentral følger de geografiske grensene til et politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn ett politidistrikt. Departementet vil videreføre dette prinsippet ved etableringen av nye politidistrikter. Brannvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. I brannstudien er det anbefalt at 110- sentralene skal dekke et større geografisk område og flere innbyggere enn de gjør i dag, og at som befolkningsgrunnlag bør være et minimum. Enkelte 110-sentraler vil således kunne bli så store at de vil dekke et større geografisk område enn bare ett politidistrikt (egen utheving).

7 Møte den : Det ble avholdt et møte om DSB sitt vedtak på Harstad brannstasjon den 20. juni Deltakere var: - Konst. avd. direktør Hans Kristian Madsen (DSB) - Brannsjef Øystein Solstad, Tromsø brann- og redning, - Per Ole Sivertsen, leder Tromsø 110- sentral - Brannsjef Kristen Finnmark i Bardu kommune som representerte Lavangen- og Salangen kommuner - For Harstad- Kvæfjord- Skånland og Ibestad kommuner deltok varabrannsjef Bjørn Samuelsen, avd. leder deltid/ kompetanse Tommy Mikalsen og brannsjef Ove Frantzen. I møtet ble det orientert om vedtaket om overføring til Troms 110 sentral, og det ble fra Tromsø brann- og redning sin side forespeilet at en driftskostnad pr innbygger vil beløpe seg til rundt 59 kroner. (52 kr om Finnmark og Troms samarbeider om en sentral) Kostnadsøkningen opp til kr 59 pr innbygger er for Kvæfjord kommune sin del innarbeidet i økonomiplanen. Det ble opplyst, slik vi forsto det, at vedtak om organisering av 110- sentral i Finnmark politidistrikt ikke var fattet ennå, og intensjonen var at Troms og Finnmark skulle ha felles 110-sentral. Finnmark har imidlertid i ettertid gått inn for å beholde 110-sentralen i fylket og flytte den fra Hammerfest til Kirkenes der det nye Finnmark politidistrikt har sitt sete. DSB har etterkommet Finnmark sitt ønske og vedtatt en 110-sentral i lokalisert i Kirkenes. Dermed sitter vi igjen med 3 sentraler i landsdelen (totalt innb.tall på ca ) der alle 3 sentralene har for lite befolkningsgrunnlag for å sikre en forsvarlig drift i henhold til «nærpolitireformen» (min innb. ref. uthevet tekst fra stortingsvedtak innledningsvis). Møte den : Harstad brann- og redning deltok den 2.feb på møte i Tromsø mellom nåværende og eventuelle fremtidige deltakerkommuner i Tromsø 110- regionen. Det legges nå til grunn en kostnad pr år på kr. 69 pr innbygger i deltakerkommunene (ikke kr 59,- som tidligere skissert). Tromsø brann og redning har i dag en bemanning med grunnlag i særavtale for brannvesen (SFS 2404), der to operatører er på vakt, men den ene av dem har hvilende vakt om natten. I realiteten er sentralen enmannsbetjent på natt, men ved flere samtidige hendelser kan den hvilende vakten tilkalles. DSB har sendt brev til Tromsø kommune der de påpeker at dagens bemanning er uforsvarlig, og sentralen skal som et minimum bemannes med to operatører med våken nattevakt (døgnkontinuerlig skift). Innføres ny skiftordning (DSB sin nedre grense for forsvarlig bemanning) er kostnaden beregnet til kr 89 pr innbygger i deltakerkommunene. Hvorvidt dette er tilstrekkelig er usikkert. Vi er pr. dags dato tilknyttet Salten brann IKS 110-sentral. Denne er bemannet med 3 operatører hele døgnet (døgnkontinuerlig skift) der minimum skal være 2 mellom 15:30 og 08:00 ved evt. fravær. Kostnad pr. innbygger/ pr. år i deltakerkommunene var i 2016 kr 45,90. Sentralen betjener ca innbyggere (Nordland og sør- Tromsregionen). De 23 kommunene som tilhørte den tidligere Midtre Hålogaland 110-sentral (Narvik) ble den 1. juli 2013 overført til Salten 110- sentral. Med ca innbyggere var driftsgrunnlaget for lite til at en økonomisk forsvarlig drift kunne opprettholdes. Sentralen i Narvik var den gang betjent med to operatører i døgnkontinuerlig skift.

8 Vurdering og anbefaling fra brannsjef Ove Frantzen til egen og samarbeidende kommune: Da vedtaket om at Harstad med samarbeidende kommuner skulle overføres fra Salten 110- sentral til Tromsø 110- sentral i sin tid ble fattet av DSB, så brannsjefen ikke noe grunnlag for å anke dette. Det «lå i kortene» i vedtaket fra DSB at Troms og Finnmark fylke skulle samarbeide (i medhold av Stortingsvedtaket vedtaket om nærpolitireformen) slik at 110- sentralen skulle omfatte to politidistrikter. Dermed hadde det vært to sentraler i Nord- Norge med et befolkningsgrunnlag på ca på hver av dem. Dette er også utenfor Stortingets intensjon om minimum befolkningsgrunnlag, men ble vurdert som en akseptabel løsning i påvente av ytterligere reformer. De virkelige konsekvensene av DSB sitt vedtak om 110-distrikter ble som før nevnt klare først 2. februar i år. Slik brannsjefen ser det er forutsetningen for ikke å anke DSB sitt vedtak om at kommunene i Sør-Troms skal overflyttes fra Salten 110- sentral i Bodø til Troms 110- sentral vesentlig endret / borte. En 110-sentral som kun betjener innbyggere vil ikke kunne drives på et økonomisk forsvarlig nivå. Som før nevnt var gamle Midtre Hålogaland 110- sentral med et driftsgrunnlag på , og den ble nedlagt ettersom kostnadene ikke på noe slags vis sto i forhold til tjenesten som ble levert. Kostnaden opplevdes som en «økonomisk tvangstrøye» og gikk ut over driften av brannkorpsene. Initiativet til nedleggelsen ble tatt av eieren selv, Ofoten brann IKS, og den beredskapsmessige gevinsten ved besparelsen var stor. Også for den daværende vertskommunen (Narvik). En 110-sentral i Troms med et befolkningsgrunnlag på ca i stedet for ca innbyggere er slik brannsjefen ser det fremdeles alt for liten til at driften kan forsvares økonomisk i forhold til tjenesten vi mottar. Det henvises også til Stortingets vedtak referert i starten av saksdokumentet om minimum anbefalte befolkningsgrunnlag på innbyggere i en 110- region. Vurderinger Saksfremlegget er basert på et skriv til kommunene fra brannsjef Ove Frantzen. Administrasjonssjefen viser til brannsjefens vurdering, som er likelydende presentert for Harstad, Kvæfjord, Skånland og Ibestad kommuner. Harstad formannskap behandlet saken med følgende innstilling: Det er ikke økonomisk forsvarlig med en 110-sentral i Tromsø som kun betjener innbyggere. Kostnadene for Harstad kommune og andre kommuner vil bli uakseptabelt høye. For Harstad kommunes vedkommende øker utgiftene ved å flytte 110-sentral fra Bodø til Tromsø med mellom ca 1 millioner kroner. Harstad kommune ønsker inntil videre en fortsatt tilslutning til Salten 110- sentral. DSB anmodes om å revurdere vedtaket, og få etablert en 110- struktur i Nord- Norge slik at strukturen ligger innenfor Stortingets intensjon i «nærpolitireformens» kap med et minste anbefalt befolkningsgrunnlag på minst , og med en forsvarlig bemanning av sentralen. Skånland kommune behandlet saken med følgende innstilling: En 110-sentral i Tromsø som betjener kun innbyggere antas ikke å kunne drives på et økonomisk forsvarlig nivå, og kostnadene for Skånland kommune vil bli uakseptabelt høye ved å flytte 110-sentral fra Bodø til Tromsø. Skånland kommune ønsker inntil videre en fortsatt tilslutning til Salten 110- sentral.

9 DSB anmodes om å revurdere vedtaket om at kommuner i Sør-Troms skal overflyttes fra Salten 110- sentral i Bodø til Troms 110- sentral. DSB oppfordres videre til å søke å få etablert en 110- struktur i Nord- Norge slik at strukturen ligger innenfor Stortingets intensjon i «nærpolitireformens» kap med et minste anbefalt befolkningsgrunnlag på minst , og med en forsvarlig bemanning av sentralen. Tromsø 110-sentral driver inntil videre med det befolkningsgrunnlaget de har i dag, uten Skånland kommune. Merete Hessen Administrasjonssjef