Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet

Transkript

1 Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet Hvordan er brannberedskapen organisert i Sogn og Fjordane i dag? Sogn og Fjordane består av 26 kommunar og totalt ca innbyggarar. Dette gjer at fylket består av mange små brannvesen. Det er etablert nokre samarbeid/iks

2 Kva svakheter er det at brannvesen er organisert slik vi er i dag? Brannsjefen som er lokalisert i samme kommunen som politimesteren er fast medlem i Lokal Rednings Sentral (LRS) og Fylkesberedskapsrådet. Her har brannsjefen ingen myndighet. Kan Sogn og Fjordane med ca innbyggarar og 26 kommunar organiserast annleis enn slik vi er i dag. Dette er det dimensjoneringsforskrifta som styrer Ikkje krav til vaktlag i kommunar som har tettstadar under 3000 innbyggarar. Når stillingane som brannsjef og varabrannsjef må kombinerast med andre typar stillingar så er det lett for at brannjobben blir nedprioritert. Brannvesenet skal lokaliserast ut frå hvor tettstaden i kommunen er, ikkje ut frå beredskapen i nabokommunar.

3 Kva svakheter er det at brannvesen er organisert slik vi er i dag? Kvifor kan store brannvesen påstå at større hendingar som har skjedd i vårt fylke ville gått betre om dette hadde skjedd i deira kommune? I mindre kommunar blir det vanlegvis sett av mindre tid til øvingar for ansvarleg brannbefal og brannmannskap til å takle større hendingar enn i dei store brannvesena I Sogn og Fjordane er 110-sentralen meir en fagsentral enn ein utalarmeringssentral. Kor mange brannvesen må 110-sentralen alarmere for å være sikker på at en har tilstrekkeleg beredskap på større hendingar? Når veit 110-operatøren kva mannskap som møter?

4 Kva fordelar er det at brannvesen er organisert slik det er i dag? Sogn og Fjordane er et fylke som er svært krevjande med alle utfordringane som kan oppstå og i forhold til den type beredskap vi har i dag. Det har vist seg ved gjentekne høver at det er lokalkunnskapen som har gjort til at resultatet av kritiske hendingar har blitt så bra som det har blitt. Kva er det som gjer at vi er flinke med dette i vårt fylke? Små forhold, der nesten alle, kjenner alle. Der vi veit om kva ressursar vi kan nytte Justisminister Anders Anundsen har uttalt følgande: «Jeg er opptatt av at vi skal bygge ned murene mellom nødetatene og de ulike aktørene innenfor sikkerhet og beredskapsarbeidet». Kva har vi gjort med dette i vårt fylke? 112 og 110 sentralane er samlokalisert 110 sentralen følgjer aksjonen til den er ferdig Sentralane er bemanna til å takle større hendingar. Lokalkunnskapen til operatørane på begge sentralane er svært god. Dette gjer at vi føler oss trygge på at både 112- og 110 sentralen er etablert og lokalisert slik justisministeren ønskjer det i Sogn og Fjordane.

5 Kva fordelar vil det være ved etablering av større brannvesen? Innbyggartallet i dei største byane i fylket i dag fortel oss at det vil ikkje bli kassernert brannvesen i fylket på mange år ennå. Brannstudiet seier noko om faren med å ha for store einingar Ved etablering av større brannvesen vil det først og fremst være leiinga som må sentraliserast. Skal vi etablere større brannvesen er det viktig å tenkje felles grenser med andre beredskapsaktørar. Det kan då være naturlig at følgjande grenser er felles: Området der fylkesberedskapsrådet ved fylkesmannen har ansvaret Sivilforsvarsdistriktet Politidistriktet med sin operasjonssentral 112 Akuttmedisinsk sentral 113 Alarmsentralen for brann 110 Det finnes i dag 2 IUA distrikt i fylket, men vi veit at det pågår et arbeid med å vurdere antall distrikt. Vil det då være naturleg med IUA Sogn og Fjordane?

6 Er det mulig å etablere større samarbeid og kva fordeler er det med dette? Nokre vil nok sei at dette blir for stort og at det ikkje bør være større enn 3 brannvesen i fylket, for eksempel Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Beredskap Dimensjoneringsforskrifta set klare retningslinjer for korleis bemanninga skal være både på beredskap og førebyggande arbeid i brannvesenet. Er det mulig å organisere beredskapen betre ved å inngå større samarbeid. Er dette noko som vil gi en betre økonomi for brannvesena eller vil dette være fornuftig i forhold til sikkerheita til innbyggarane? Vi må bort frå dette med «frivillig brannvesen»

7 Er det mulig å etablere større samarbeid og kva fordeler er det med dette? Førebyggande I Sogn og Fjordane er det svært få personar som jobbar i 100% stillingar innan førebyggande arbeid. Denne delen av brannvesenet er vanligvis små stillinger Rekruttering til feieyrket har vært vanskelig. Det vil være lettare å tilsette personar i 100% stillingar.

8 Er det mulig å etablere større samarbeid og kva fordelar er det med dette? Fylkesmannen, DSB og Brannbefalslaget har tidligare oppmoda til etablering av meir samarbeid og større brannvesen. Er dette mulig å få til i Sogn og Fjordane?