Sogn brann og redning IKS. Kommunestyret i Luster,

Transkript

1 Sogn brann og redning IKS Kommunestyret i Luster,

2 Sogn brann og redning IKS REPRESENTANTSKAPET (10) Leiar Olav Lunden STYRET (7) Leiar Jarle Skartun ADM. FUNKSJONAR; Sogndal kommune DAGLEG LEIAR Brann- og redningssjef Vidar Trettenes REVISJON; Sogn og Fjordane revisjon IKS BEREDSKAP Avd.leiar/varabrannsjef Olaf Mørch FØREBYGGANDE Avd.leiar Kåre Egil Skjerven GAUPNE BRANNSTASJON; Luster lokalstasjon (avviklet 1.jan 16) Hafslo lokalstasjon Veitastrond (depot) Urnes, Solvorn (div. matr./utstyr) SOGNDAL BRANNSTASJON; Fjærland (depot) LEIKANGER BRANNSTASJON; BALESTRAND BRANNSTASJON; VIK BRANNSTASJON; Fresvik (depot) BRANN- OG BYGGJETILSYN; Johnny Skjerping Olav Helge Ylvisåker Audun Torvaldsen FEIING/BUSTADTILSYN; Birger Olai Moene Asle Liljedahl Morten Dale Chris Andre Gøthe Linda Stein (lærling)

3 Kva styrar vi etter? BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN; 1. Formål; verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker. 15. Samarbeid mellom kommuner Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver.

4 BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN forts.; 9. Etablering og drift av brannvesen; Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Kommunen skal evaluere hendelser for å sikre kontinuerlig læring og forbedring av det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet. NY (stikkord ma. BRIS) Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Departementet kan gi forskrifter om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner..

5 BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN forts.; 11. Brannvesenets oppgaver; brannvesenet skal; a) Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak b) Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. c) Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i fm. håndtering av farlig stoff d) Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessig oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. e) Være innsatsstyrke ved brann. f) Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker g) yte innsats ved branner og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikkje svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd.

6 KVIFOR INTERKOMMUNALT «BRANN-IKS»? Ivareta kommunane sine oppgåver i hht. brann- og eksplosjonsvernlova på ein kvalitativ betre måte. Ei ønska utvikling frå sentralt hold (DSB), større einingar. Jf. 15 i brannlova «Sparar ikkje pengar, men får meir igjen for pengane» Frå frivilligheit til deltid, auka krav til kompetanse, opplæring/øvingar, HMS mv. krev meir tid til leiing/administrasjon. 100% stillingar (heiltid/fagmiljø (kompetanse)) Førebyggande oppgåver Meir profesjonelt og «likt» tilsyn i regionen. Oppfølging av «avvik» og «merknader». Tilsyn med særskilte brannobjekt i kommunane. Jf. i 13 i brannlova Beredskapsmessige oppgåver Kompetanseutvikling og samordning/gjennomføring av øvingar. Skaffe materiell/utstyr som kommunane kvar for seg ikkje har ressursar til. Samordning av varslingsplanar og ressursar (mannskap, kjt., materiell/utstyr mv.). Nytt naudnett til stor hjelp her. Feiing og bustadtilsyn Gjennomføre forskriftsmessig feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

7 Positive verknader av etableringa av SBRIKS Høgare kvalitet på øvingar jf ma. grunnkurs og beredskapsutd.1 Harmonisering m.o.t utstyr og rutinar Nytt og betre verneutstyr/kle HMS Fornying av bilpark har bidrege til større samla slagkraft, betre tryggleik Betre samhandling ved brannar og ulykker (internt) og med øvrige naudetatar Meir slagkraftig og utholdande ved langvarige og store hendingar Betre rutinar omkring handtering av det psykososiale arbeidsmiljøet etter ei alvorleg hending Felles merking av kjøretøy, kle mv har vore identitetsskapande og synleggjerande Nye kontorlokalar har bidrege til betre arbeidsmiljø og meir fornøgde medarbeidarar Formell kompetanse hos førebyggande personell er på plass og dei gjer ein god jobb Feiartenesta harmonisering av rutinar har vore skjerpande for publikum og gir betre arbeidstilhøve Leiing og førebyggande personell i heile stillingar gir større trykk på alle sider av brannområdet. Felles overordna vakt! Egne nettsider og facebook synliggjering og informasjonsutveksling overfor publikum og tilsette. Rekruttering Etableringa av byggetilsyn har bidrege til større interaksjon mellom kommunar/brannvesen og utbyggarar. Brannvesenet er nå også i langt større grad enn tidlegare inne i regulerings og byggeprosessar. Både i beredskapsspørsmål og på det førebyggande området. Dette er gjerne arbeid ein ikkje ser resultat av før om fleire år.

8 Utfordringar (utvalde) Kompetanseutvikling; Grunnkurs deltid (brannkonstabel) og beredskapsutdanning trinn I (utrykkingsleiar). Kode 160 (utrykkingslappen) og kl.c Tilstrekkelig med øvingar Ny utdanningsreform (fagskule og høgskule) Køyrety og vedlikehald; Eldre, ressursar til oppfølging Brannstasjonar; INGEN tilfredsstillar dagens krav til ein brannstasjon. Men Gaupne først i mål. Samband; Nytt naudnett Høge abonnementskostnadar ca kr/år for SBRIKS. Uvisse knytt til framtidig vedlikehald. Har ført til auka driftskostnadar knytt til køyrety i Rett dimensjonering revidering av ROS pluss lage beredskapsanalyse Ny organisering av brann- og redningsvesenet Større einingar (brannstudien (3 modellar), IRIS rapporten, KS), men stasjonane skal fortsatt være desentralisert...\brannmannskapet alle stasjoner\vest Politidistrikt ny brannregion.pdf

9 Ny førebyggande forskrift pr Fjernar frekvens for 13 tilsyn Risikobaserte tilsyn Utsette/sårbare grupper (krev samarbeid mellom ei rekkje ulike aktørar) Behovsprøvd feiing og feiing og av fritidsbustadar. (kan gje grunnlag for felles lokal forskrift). Utfordrar ev vår ressurs situasjon. Er det ikkje meir

10 Forts.. Det skal analyseres mer Vi skal fastsette satsingsområder Satsingsområder og tiltak skal prioriteres og begrunnes Samarbeid skal planlegges og organiseres Vi må kunne dokumentere at ressursene blir brukt i henhold til risikoen Vi skal kartlegge risikoutsatte grupper De risikoutsatte gruppene skal få besøk i hjemmet Vi skal evaluere brannene og deretter iverksette tiltak Vi skal følgje opp bekymra meldinger Vi skal vurdere feie- og tilsynsfrekvens ut fra risiko og effekt Tilsyn skal gjennomførast og følgast opp korrekt Vi skal motivere andre aktører Vi skal formidle kunnskap om brannårsaker og brannforløp Vi skal identifisere kjennetegn ved byggverk som brenner og tiltak som påvirker forløpet Vi skal vurdere sikkerheten ved arrangementer Vi skal være strenge når vi handsamer søknader Vi skal lage nye rutiner Vi skal lage lokale forskrifter om bålbrenning, fyrverkeri og tilsyn Vi skal utforme kommunikasjonsstrategier og kampanjer Vi skal finne gode samarbeidsmodeller med bygningsmyndigheten Det forebyggende arbeidet skal evalueres og dokumenteres

11 Sogn brann og redning IKS LUSTER KOMMUNE (SOM DEL AV SBR IKS); Gaupne brannstasjon (behov for modernisering/oppgradering knytt til skitten/rein sone mv) på god veg til ferdigstilling i løpet av første halvår utrykkingsleiarar(ul)/brannkonstablar (3 vakansar) Ein brannbil, ein branntankbil, vaktbil for UL, ATV (leveres jan/feb.2016) Øvingsfelt GJENNOMFØRT INVESTERINGAR FOR CA 1,5 MILL. PLUSS CA 700` I 2016 Tankbil, Vaktbil for UL, nytt frigjøringsverktøy, IR kamera, nye kle og hjelmar mv. Vaskemaskiner Tankbil (ny brukt, stor slagkraft, 15000lit. vannkanon) Røykdykking (5 godkjente, manglar 3) Kompetanseutvikling (brannkonstablar/utr.leiarar). Hafslo stasjon 6 mannskap (inkl. ei dame!) Luster stasjon er nedlagt pr

12 Sogn brann og redning IKS LUSTER KOMMUNE VS. SBR IKS; Luster «mister» den direkte styringa (kontrollen) av brannvesenet sine ressursar. (Overordna vakt SBR IKS styrar ressursane) SBR IKS disponerer ressursar på tvers av kommunegrensene. Repr. frå SBR IKS i beredskapsrådet og kriseleiinga; Beredskapsrådet («fred»); brannsjef el. tilsv. leiar beredskap/varabrannsjef Kriseleiinga («krise/krig»); etter behov/type hending, eller regional/nasjonal krise, redningsleiinga skal primært ivareta varsling/kontakt med kommunen mv. Krise for Luster er ikkje nødvendigvis krise for SBR IKS! Viktig at vi blir invitert til møte i beredskapsråda i kommunane og til å komme med innspel til beredskapsplanar, reguleringsplanar mv. Her må politikarane vere bevisste og spørje «kva meiner brannvesenet om dette?»

13 IUA kva er det? Interkommunalt utval mot akutt forureining Sogn brann og redning IKS er gjennom våre eigar kommunar medlem i styret for IUA Sogn og Sunnfjord. I IUA samanheng er Norge delt inn i 32 beredskapsregionar og IUA sogn og sunnfjord er region nr.17.vertskommune er Flora kommune. I Sogndal brannstasjon er det utplassert ein kjemikaliehengar med diverse spesialutstyr for sanering av kjemikalieuhell til lands og til vanns. Det er også kjemikaliedykkarar ved denne stasjonen. Det er i tillegg plassert eit større lenselager på kaianlegg i Leikanger kommune. Sjå meir om dette på

14 Utrykkingsstatistikk 2015

15 Systematisk beredskapsarbeid Rosanalyse Lovkrav BEREDSKAPSANALYSE Krav til yting Dimensjonerende krav Tidligare erfaringar/statistikk EVALUERING Beredskapsplan/ brannordning Opplæring Trening Hen ding Øvingar VARSLING/ NORMALISERING Mobilisering Handtering og skadeavgrensing av ei Hending

16 Kva så med vegen vidare Nye forskrifter. Nye oppgåver, Ny organisering av brann- og redningsvesenet Mens du ventar på ambulansen (akuttmedisinsk forskrift 5) IUA akutt ureining Redning og beredskap knytt til sjø, vann, elv, ras, stengte vegar (jf BEL 11) Brann- og redningsvesenet er den viktigaste beredskapsressursen nær deg og som kommunane sjølv har styring med, derfor bruk oss! Det er ikkje utrykkingane som kostar pengar, men det å ha folk i beredskap som kostar selskapet pengar og då må denne arbeidskrafta nyttast til naturlege beredskapsoppgåver meir enn kva som vert gjort idag! Kommunane er under hardt press knytt til sentralisering mv og har ikkje styring med ambulanse og politi.

17

18