SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269 Ny brannordning Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kommunestyre godkjenner ny brannordning slik som den ligg føre i dokumentasjon av Sogn Brann og Redning IKS, med følgjande presisering: Luster lokalstasjon vert avvikla Det vert innført aktiv røykdukkarteneste ved Gaupne brannstasjon med minimum 8 røykdukkarar. Luster kommune syter for høveleg garasje til tankbil. Tal mannskap (utrykkingsleiarar og brannkonstablar) ved Gaupne brannstasjon vert sett til 16 mannskapar. Dreiande vekevakter for brannkonstabel/sjåfør vert endra til helgevakt (fredag måndag). Hafslo lokalstasjon og depotet i Veitastrond vert oppretthalde utan endring. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg: Dokumentasjon av Sogn brann og Redning IKS Analyse av brannrisiko og sårbarhet (ROS-analyse) Uttale frå Fagforbundet og NITO Samandrag: Saka byggjer på tidlegare sak og vedtak om etablering av interkommunalt samarbeid for brann og redningstenestene i Balestrand, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik. I etableringsavtalen for SBR IKS heiter det i del II) 2. avsnitt følgjande; ROS-analyse brann og dokumentasjon av brannvesenet (brannordninga) skal ajourførast og tilpassast det nye samarbeidet. Arbeidet skal gjerast i regi av SBR IKS, i samarbeid med kommunane og godkjennast i kvart kommunestyre. Arbeidet med utarbeiding av ROS-analyse og ny brannordning har vorte utført av ei arbeidsgruppe beståande av representantar frå dei 5 kommunane, repr. for dei tilsette i SBR IKS, leiinga i SBR IKS samt ekstern rådgjevar/ressursperson. Brannsjefen har leia arbeidsgruppa. Forslaget til dokumentasjon, som no vert lagt fram, er brannsjefen sitt forslag til ei minimumsløysning for dimensjoneringa av brannvesenet innan ansvarsområdet til SBR IKS. Styret og representantskapet i Sogn brann og redning IKS (SBR IKS) har godkjent forslaget vedrørande dokumentasjon av SBR IKS. Kommunane står fritt til å vedta ei dimensjonering som er betre enn brannsjefen sitt forslag. Dersom kommunane vedtek ei dimensjonering som er kostnadsmessig høgare, vil dette bli belasta den aktuelle kommune med høgare betaling for teneste. I denne saka tilrår rådmann at kommunestyret godkjenner framlegg til ny brannordning, slik som den ligg føre i dokumentasjon av Sogn Brann og Redning IKS, for Luster kommune. I høve dagens brannordning medfører framlegget endringar som går fram av framlegget til vedtak; Luster lokalstasjon vert avvikla Det vert innført/oppgradert røykdukkarteneste ved Gaupne brannstasjon med minimum 8 røykdukkarar. Luster kommune syter for høveleg garasje til tankbil. Tal mannskap (utrykkingsleiarar og brannkonstablar) ved Gaupne brannstasjon vert sett til 16 mannskapar. Dreiande vekevakter for brannkonstabel/sjåfør vert endra til helgevakt (fredag måndag). Rådmann Jarle Skartun er styreleiar i SBR-IKS og dermed inhabil, Jostein Aanestad, rådmann i Sogndal, er ansvarleg sakshandsar/setjerådmann. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyre Fakta/ Vurdering: Det vert i utgangspunktet synt til vedlegget i saka; Dokumentasjon av Sogn brann og Redning IKS, som gir ei god oversikt over brannordninga. Gjennomgåande forhold felles for alle kommunane: Innan førebyggjande område er det i utgangspunktet foreslått eit minimum på 2 årsverk i brannordningen. I regionen er det p.t. registrert 242 særskilte brannobjekt. Sjølv etter ein kritisk gjennomgang av desse særskilte brannobjekta vil det vere behov for ressursar til

3 førebyggjande arbeid utover minimumsbemanninga. Som eit alternativ til ytterlegare tiltak for styrking av beredskapen meiner brannsjefen at ein bør prioritera ei styrking av det førebyggjande arbeidet med 1 årsverk samla for alle kommunane. Det vert ikkje gjort framlegg om å styrka førebyggjande arbeidet med 1. årsverk no, men SBR IKS må ev komme tilbake til dette i plan- og budsjettarbeidet. Brann- og eksplosjonsvernlova stiller krav om ein minimum dimensjonering (bemanning, vaktordning, kompetanse, innsatstider, materiell/utstyr mv.) av eit (inter-) kommunalt brannvesen. ROS-analysen skal avdekke om det er behov utover minimum. I tillegg til ROS-analysen er det også gjennomført ein risikokartlegging av til saman 10 utvalde objekt i dei 5 kommunane. I Luster kommune var det gjennomført risikokartlegging på Luster og Hafslo omsorgsenter. Det er analysert korleis ein minimumsberedskap vil kunne takle desse hendingane. Dette er ein del av grunnlaget for ROS-analysen. Det er her grunn til å understreke at ingen kommunale brannvesen kan dimensjonerast slik at dei åleine skal kunne takle alle tenkelege brannar og ulukker i eigen kommune. Derfor er det lagt opp til at kommunar skal samarbeide og yte bistand til kvarandre ved behov for mykje mannskap og/eller materiell/utstyr. Innan beredskapsområdet er det i alle 5 kommunane, utover minimumskravet, lagt til grunn ein utrykkingsleiar på dreiande vekevakter. Dette for å sikre eit minimum av oppmøte ved alarm, rask stadfesting ovanfor alarmsentralen på at alarm er motteke samt at utrykkingsleiaren er eit kontaktpunkt og leiar for den vidare innsatsen. Vidare innan beredskapsområdet er det, utover minimumskravet, lagt til grunn ein brannkonstabel/sjåfør på helgevakter (fredag -måndag). Dette for å sikre oppmøte av mannskap som har kompetanse til å kjøre bil med krav om førarkort kl C på ei tid i veka som tidvis er sårbar med omsyn til oppmøte. Tal mannskap med førarkort kl C er varierande og ved å sette desse inn i ei vaktordning sikrar ein eit minimum av oppmøte. Dette behovet er ytterlegare til stades ved dei brannstasjonane kor ein har/vil få tankbil, i tillegg til mannskapsbil, med krav om førarkort kl c. På bakgrunn av ovannemnde har brannsjefen utarbeidt ei minimumsløysning for dimensjoneringa av brannvesenet innan ansvarsområdet til SBR IKS. Etter brannsjefen si vurdering er mal og standard lik, men lokale forhold og lov/forskrifts-krav tilseier litt ulike løysingar frå kommune til kommune. Styre og representantskap har slutta seg til denne vurderinga og godkjent brannordninga. I arbeidet med ny brannordning gjeldande for Luster kommune er det foreslått følgjande endringar i forhold til dagens brannordning: Avvikle Luster lokalstasjon: Luster lokalstasjon vert avvikla under føresetnad om at det vert gjennomført følgjande kompenserande tiltak: Luster omsorgssenter; Eier må dokumentere at Byggverket med nåværende bruk oppfyller sikkerhetsnivået etter dagens utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) i TEK og REN, (uansett oppføringstidspunkt) eller forutsetninger som følge av analyse og / eller beregninger (nyere byggverk etter TEK). Eier må utrede hvilke kompenserende tiltak som må iverksettes i bygningen som følge av at innsatstiden med røykdykkere er over 10 minutter, og tiltakene må dokumenteres. Bygningsmessige mangler rettes opp. Røykdykkere; Antallet røykdykkere ved Gaupne brannstasjon økes fra 4 til 8.

4 I tillegg må DSB godkjenne søknad om fråvik på grunn auka innsatstid frå Gaupne brannstasjon i staden for frå Luster lokalstasjon. Luster omsorgsenter er godt sikra mot brann men kartlegginga har synt nokre manglar. Ved å utbedra bygningsmessige manglar vil det vere mindre sannsynleg at ein brann vil få utvikla seg til ein stor brann. Kostnaden med å utbetre bygningsmessige manglar ved Luster omsorgsenter er ikkje avklart, men det er avgrensa tiltak som ein vil kome tilbake til i budsjettarbeidet. Luster kommune kan ev gjere om Luster lokalstasjon til depot. Dette inneber i praksis at gjeldande ordning med materiell/utstyr og ev. brannbil vert oppretthalde. Mannskapa får status som frivillige mannskap med tilbod om øving 1 2 gongar pr. år. Ved omgjøring til depot vil Luster kommune få kostnadar med garasje, materiell og ei viss opplæring av nye brannmannskap. Ved å avvikle Luster lokalstasjon kan Luster kommune selje bygningsmassen som i tillegg til lokalstasjonen inneheld garasje/lager for kultur, utleigebolig, samt tidlegare tannlegekontor. Luster kommune har utgifter med vedlikehald, kommunale avgifter og straumutgifter for ovannemnde lokale.( ca ,- pr.år) Dei siste åra har det ikkje vore gjennomført vedlikehald på lokalstasjon, og det må påreknast ein del kostnader om lokala skal nyttast vidare. Samla vil nedlegging av Luster lokalstasjon spare kostnader i storleiksorden kroner pr.år. I risikokartlegginga vert det peika på at evakuering av Luster omsorgssenter er ein kritisk faktor. Lokale ressursar som måtte vere tigjengeleg i ein krisesituasjon vil truleg gjere meir nytte for seg i det arbeidet enn å rigge depotmateriell for sløkking. Rådmann støttar tilrådinga om at Luster lokalstasjon vert avvikla. Røykdukkarteneste ved Gaupne brannstasjon: Det er framlegg om å innføre aktiv røykdukkarteneste ved Gaupne brannstasjon med minimum 8 røykdukkarar. Gjeldande brannordning beskriv røykdukkarteneste, men i praksis har det ikkje vore operativ røykdukkarteneste i Luster dei siste åra. Ved å auke tal røykdukkarar vil det vere større mogelegheit at det møter minst 3 røykdukkarar i førsteutrykking frå Gaupne brannstasjon. For å utføre aktiv teneste er dette eit krav. Dette tiltaket vil ikkje gje noko vesentleg økonomisk konsekvens. Rådmann støttar tilrådinga om å opprette røykdukkarteneste ved Gaupne brannstasjon Tankbil Gaupne brannstasjon: Det må kjøpast inn tankbil til Gaupne brannstasjon (nytt). Tankbil vil styrka den generelle beredskapen. Det er og slik at plan- og bygningslova no har svært strenge krav til sløkkevatn i bustadområde. Eksempelvis kan det ikkje gjevast byggjeløyve i det nye bustadfeltet på Neshøgda utan godkjent sløkkevassforsyning. Ein tankbil vil avhjelpe slike forhold. Det er p.t. vanskeleg med plass til ein tankbil i Gaupne brannstasjon, rådmann vil ev vurdere å leige lokale for tankbil. I utgangspunktet vil investering i tankbil vere ei sak for SBR-IKS, men dette er pt ikkje inne i investeringsplanen til selskapet. Det kan bli ei vurdering/drøfting om å etablere eit spleiselag mellom fleire for å finansiere ein tankbil tidlegare enn det selskapet kan gjennomføre i eigen regi. Rådmann støttar tilrådinga om Gaupne brannstasjon vert oppsett med tankbil og ber om at SBR-IKS prioriterer innkjøp av tankbil.

5 Tal mannskap ved Gaupne brannstasjon: Tal mannskap (utrykkingsleiarar og brannkonstablar) ved Gaupne brannstasjon vert redusert til 16 mannskapar (gjeldande brannordning beskriv 17 mannskap inkl. tidl. brannsjef og varabrannsjef). Dreiande vekevakter for brannkonstabel/sjåfør vert endra til helgevakt (fredag måndag). Fagforbunet og NITO har gjeve følgjande uttale vedrørande å endre frå vekevakt til helgevakt for sjåør: Sjåførane er svært ueinige angåande endring frå veke til helgevakt og det er utrykkingsleiarane og samde om. Sjåførane vil kanskje vurdere stillingane sine i brannvesenet, dersom det blir endra berre til helgevakt. Dersom lokalstasjonen i Luster blir avvikla så ser me det som enda viktigare å ha to mann på vakt heile veka. Slik som ordninga er no. Mange av sjåførane har arbeidet sitt utanfor Gaupne på dagtid og kveld, så det er ein fordel at det er ein sjåfør som har vakt i lag med utrykkingsleiaren. Avstandane i Luster er store, slik som til Jostedal, Fortun, Skjolden og Sognefjellet om sommaren, med stor trafikk, så ser og mannskapa det som ein fordel at det er to på vakt heile veka. Ei endring frå vekevakt til helgevakt for sjåførane vil føre til innsparing for Luster kommune og etablerar ei ordning lik samanliknbare kommunar. Rådmann støttar tilrådinga om 16 mannskap ved Gaupne brannstasjon og endring frå vekevakt til helgevakt for sjåførane. Hafslo lokalstasjon og depotet i Veitastrond vert halde oppe utan endring. Hafslo lokalstasjon er det nødvendig å oppretthalde pga. innsatstida til Hafslo omsorgssenter (som mellom anna ikkje er sprinkla) samt trehusmiljøet i Solvorn. Rådmann har ikkje merknad vedrørande Hafslo lokalstasjon og depoet på Veitastrond SBR IKS vil vurdera ei ev. styrking ved Gaupne brannstasjon med å erstatte dagens Toyota Hiace mannskapsbil (88-mod) med ein såkalla framskutt eining som er ein mindre bil med 2-3 mannskap med nødvendig sløkke-/ redningsutstyr som raskt kan rykkje ut og sette i verk ein fyrsteinnsats til resten av mannskapa kjem. Rådmann føreset at avgjerd og kostnad vedrørande ny bil og eventuelt utstyr inngår i SBR-IKS sitt ordinære plan- og budsjettarbeid. Utover dei forhold som her er påpeika vil rådmann peika på at det ligg store utfordringar i å innfri kompetansekrav for deltidsmannskap. Gjennom det interkommunale samarbeidet og selskapet sitt plan- og budsjettarbeid er dette teke tak i. Økonomisk syner denne saka ei viss innsparing for Luster kommune, men kompetansekrava samt investeringar gjer at rådmannen si budsjettråme i økonomiplanen til føremålet vert halde på dagens nivå. Dokumentasjonen gir eit godt grunnlag for SBR-IKS sitt vidare arbeid med å sikre ei god brannordning Luster kommune. Rådmann tilrår kommunestyret å vedta ny brannordning slik den er lagt fram. Dato: Jostein Aanestad. -setjerådmann. Særutskrift skal sendast:

6 m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja