Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Petter Sæbø Beredskapsarbeid i Helse Førde - handlingsplan 2015

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Petter Sæbø Beredskapsarbeid i Helse Førde - handlingsplan 2015 Arkivsak 2013/6135/ Styresak 006/2015 A Styremøte Framlegg til vedtak 1. Styret tek saka til vitande.

2 Oppsummering Administrerande direktør vil i denne saka orientere styret om status i arbeidet med beredskap, og kva prioriteringar dette arbeidet er tenkt gitt vidare. Helseføretaket sitt beredskapsarbeid er regulert i lov og forskrift samt nasjonal og regional helseberedskapsplan. Helse Førde skal ha beredskapsplanar for å kunne handtere uønska hendingar som er meir omfattande og krevjande å handtere enn dei vi møter i det daglege, t.d. på grunn av omfanget eller typen skadar, sjukdom, trongen for ressursar eller forholda elles. Vidare skal helseføretaket samordne eigne beredskapsplanar med tilsvarande beredskapsplanar for sentrale samarbeidsaktørar i helseføretaket sitt opptaksområde. I 2014 starta arbeidet med å revidere og forbetre beredskapsplanen. Læringspunkt frå hendingar, øvingar og eksterne evalueringar/tilsyn er innarbeida planverket. Nye læringspunkt blir fortløpande følgt opp i beredskapsplanarbeidet. Helseføretaket har delteke saman med Fylkesmannen, Sogn og Fjordane politidistrikt, kommunar og Statens vegvesen i utarbeiding av ROS-analyser for å forbetre samordninga av beredskapsplanane. I tillegg har nødetatane samordna beredskapsplanar innan varsling, informasjonsdeling og leiing/ organisering på skadestad. Etter nasjonal helseberedskapsplan skal kommunar og helseføretak samordne sine beredskapsplanar. Ei arbeidsgruppe med medlemmar frå Helse Førde, kommunane og Fylkesmannen starta arbeidet med ein delavtale om beredskap i Arbeidsgruppa vil arbeide vidare med delavtalen i Forhold som er spesifikke for ein kommune skal regulerast i eigen særavtale. I første rekke vil dette vere aktuelt for kommunar som er vertskommune for sjukehus. Helse Førde og Førde kommune har starta arbeid med ein særavtale om beredskap. Helse Førde vil i 2015 ta eit tilsvarande initiativ opp mot Lærdal og Eid kommune. Samvirke med andre nødetatar, kommunane, fylkesmannen og andre beredskapsaktørar er viktig for å løyse kritiske situasjonar best mogeleg. Vi er representert i mange samarbeidsforum som har som mål å styrke samhandlinga og samordninga av beredskapen, for samla sett å kunne handtere beredskapssituasjonar på ein så effektiv og god måte som mogeleg. På grunn av tekniske problem mv. ved innføring av nødnett i Vestfold/Telemark og Sørlandet, vart innføring av nødnett i Sogn og Fjordane utsett i om lag 1 år. Planen no er at Helse Førde kan ta i bruk nødnett i 3. kvartal Vi er i gang med å klargjere utstyr til legevaktsentralar, ambulansar/båtar, akuttmottak og AMK. I tillegg er det utarbeidd opplæringsplanar for alle brukarar. Viktige beredskapstiltak som det vert arbeidd med lokalt/regionalt i 2015: Jamleg forbetring og oppdatering av eksisterande planverk Opplæring og øvingar Oppfølging av læringspunkt frå hendingar, øvingar og eksterne evalueringar Samarbeidsavtale om beredskap mellom kommunane og Helse Førde Særskilte samarbeidsavtalar innan beredskap mellom Helse Førde og vertskommunar for sjukehus Vedlikehalde kompetanse og vidareutvikle bruk av HelseCIM Innføring av nødnett Vidareutvikle bruk av automatisert varslingssystem (UMS) i avdelingar på sjukehus. Beredskapsarbeid er eit leiaransvar i heile linjeorganisasjonen. Beredskapssjef har på vegne av administrerande direktør ansvar for å koordinere arbeidet og utarbeide overordna rammer/planverk.

3 Bakgrunn og rammeverk Dei viktigaste lovverka som dannar utgangspunktet for arbeidet er: Helseberedskapsloven (lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap) Dei mest sentrale forskriftene til helseberedskapslova: o Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid (23. juli 2001 nr. 881) o Forskrift om internkontroll i helsetjenesten (20. desember 2002 nr. 1731) o Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sjukehus (18. mars 2005 nr. 252) Smittevernloven (lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer) Spesialisthelsetjenesteloven (lov 2. juli 1999 nr. 62 om spesialisthelsetjenesten mm) Nasjonal- og regional helseberedskapsplan Nasjonal- og regional helseberedskapsplan er eit rammverk for helseføretaka sin beredskap. Nasjonal helseberedskapsplan frå Helse- og omsorgsdepartementet vart revidert 2. juni Regional helsebereskapsplan er under revisjon og revidert plan skal handsamast av leiargruppa i Helse Vest i juni Beredskap Beredskap handlar om; - å planlegge og førebu tiltak for å handtere uønska hendingar på best mogeleg måte etter at dei har skjedd - å sette inn førebyggjande tiltak for å redusere sannsynet for at uønska hendingar oppstår, og tiltak for å redusere konsekvensane av uønska hendingar Helseberedskap byggjer på fire prinsipp: Ansvarsprinsippet Den etaten som har ansvaret for eit fagområde/tenestetilbod i ein normalsituasjon, har og ansvaret for nødvendige beredskapsførebuingar og handtering av ekstraordinære hendingar. Det gjeld og ansvaret for å gi informasjon innanfor sitt eige fagområde. Nærleiksprinsippet Ei krise skal handterast på lågast mogeleg operativt nivå. Likskapsprinsippet Den organisasjonen ein etablerer under ei krise, skal vere mest mogleg lik den daglege organiseringa, jf. ansvarsprinsippet. Samvirkeprinsippet Alle verksemder har eit sjølvstendig ansvar for å sikre best mogeleg samvirke med relevante aktørar i arbeidet med førebygging, beredskap og handtering av beredskapssituasjonar. Hendingar Helseberedskap er oftare og oftare sett på dagsorden dei siste åra. Fleire hendingar har i større eller mindre grad utfordra beredskapen nasjonalt, regionalt og lokalt. Dei alvorlegaste hendingane i seinare tid har vore: Pandemien (Svineinfluensa) Askesky Vulkanutbrot på Island 2010 og 2011 Terrorangrep i Oslo og Utøya 22/ Ekstremvær Dagmar 2011 Terroraksjon In Amenas, Algerie

4 Brann i Gudvangatunnelen, august 2013 Ekstremvær «Ivar og «Hilde» 2013 Bussulykka i Fardal, august 2013 Bussdrapa i Årdal, november 2013 Brannen i Lærdal 2014 Terrortrussel i Norge 2014 Ebola 2014 Flaum i Flåm, Lærdal og Årdal 2014 Ansvar og oppgåvefordeling Helse Vest RHF Helse Vest RHF har etter lova både eit «sørgje for» - ansvar, som blant anna omfattar fastsetting og oppdatering av regional helseberedskapsplan, og eit anna ansvar for samordning av denne planen med andre relevante planverk (Spesialisthelsetenestelova 2-1a). Ved behov skal spesialisthelsetenesta yte bistand til andre regionale helseføretak ved ulykker og andre akutte situasjonar. Det regionale helseføretaket som mottar bistand, skal kompensere for utgifter som det regionale helseføretaket som bidrar med hjelp vert påført, med mindre noko anna er avtalt (jf. 2-1c i lov om spesialisthelseteneste). Helse Vest RHF har ein intern beredskapsplan som beskriv detaljane i leiings- og informasjonsberedskapen som RHF`et vil vurdere og setje i verk ved regionale beredskapssituasjonar. Helseføretak i Helse Vest Administrerande direktør i kvart helseføretak er ansvarleg for å etablere eit forsvarleg planverk for helseberedskap i eige helseføretak og for å fastsetje, rullere og øve på den lokale beredskapsplanen. Helseføretaket skal (utdrag frå regional helseberedskapsplan) setje av midlar til beredskapsarbeid sjølv dekke utgiftene til beredskapsarbeid og øvingar. Kostnadane skal synleggjerast i budsjettet til det enkelte helseføretaket. Etter samvirkeprinsippet bærer helseføretaket sjølv sine eigne utgifter i samband med innsats og handtering av ulykker og kriser. ha eit beredskapsutval som skal oppdatere og øve på beredskapsplanane til helseføretaket og sørgje for nødvendig kompetansebygging utnemne beredskapskoordinator i føretaket som skal halde fokus på planarbeidet og sørgje for å koordinere det. Beredskapskoordinator skal delta i beredskapsutvalet rullere alle lokale planverk som beskriv konsekvensreduserande tiltak og også eventuelle førebyggjande tiltak for å bringe dei i samsvar med overordna helseberedskapsplan for Helse Vest. Planane skal byggje på lokale risiko- og sårbaranalyser samordne eigne beredskapsplanar med tilsvarande beredskapsplanar for sentrale samarbeidsaktørar i helseføretaket sitt opptaksområde minst ein gong i året ta initiativ til beredskapsmøte med Fylkesmannen for å betre samordninga mellom beredskapsplanane til spesialisthelsetenesta og dei kommunale beredskapsplanane. Helse Førde Etter ansvarsprinsippet har administrerande direktør ansvaret for beredskapssituasjonar i helseføretakets ansvarsområde. Beredskapsleiinga skal opptre på vegne av, og med fullmakter frå direktøren. Dette for å kunne disponere helseføretakets ressursar og om nødvendig gjere avtalar med eksterne samarbeidsaktørar. Samansetjing og rollefordeling i beredskapsleiinga går fram av planverket.

5 Helse Førde har organisert beredskapsleiinga slik: Strategisk beredskapsleiing: Føretaksleiinga og beredskapssjef. Beredskapsstab: Rådgjevarar for strategisk beredskapsleiing og er samansett av leiarane i avdeling for stab og støtte. Takstisk beredskapsleiing: Avdelingssjef i AAM (avdeling for akuttmedisin), ambulansesjef og leiar for AMK. Lokal beredskapsstab ved Lærdal sjukehus: Koordinator, seksjonsleiar medisin og ortopedi, teknisk leiar og leiar serviceseksjon Lokal beredskapsstab ved Nordfjord sjukehus: Stadleg leiar, seksjonsoverlege, medisinsk vakt, teknisk sjef, seksjonsleiar serviceseksjon Det er utarbeida tiltakskort for alle roller i strategisk beredskapsleiing, beredskapsstab og taktisk beredskapsleiing. Ved behov for samordning ved større hendingar der fleire helseføretak er involverte, er det etablert prosedyrar for varsling, kommunikasjon og samordning/koordinering. Beredskapsarbeid Helse Førde Revisjon av beredskapsplan I 2014 starta arbeidet med å revidere og forbetre beredskapsplanen. Målet har vore å forenkle og tydeleggjere planverket. Planverket er ikkje statiske dokument. Planane vert jamleg revidert med bakgrunn i læringspunkt frå reelle hendingar, eksterne evalueringar, øvingar og ROS-analyser. Opplæring og øvingar I 2014 vart det gjennomført to kurs i beredskapsplanlegging for leiarar og tilsette i helseføretaket. I tillegg har det vore gjennomført kurs i ROS-analyse, og tilrettelagde beredskapskurs for tilsette i avdelingar/seksjonar. Desse kurstilboda vil bli vidareført i I 2014 har ein først og fremst prioritert Prehospitale øvingar med både offentlege og private aktørar. Vidare er det gjennomført samvirke øvingar mellom nødetatane, kommunar, og øvingar i fylkesberedskapsrådet og i den kollektive redningsleiinga (LRS). Helse Førde har eit beredskapsutval som fastset plan og rammer for interne øvingar og rammer for helseføretaket si deltaking i samvirkeøvingar. Handlingsplan for oppfølging av læringspunkt etter beredskapssituasjonar Som følgje av fleire beredskapshendingar i 2013 og 2014 utarbeidde Helse Førde ein plan for oppfølging av læringspunkt etter desse hendingane. Handlingsplanen er tenkt som eit dynamisk dokument der nye læringspunkt fortløpande blir lagt inn og følgt opp. Dette gjeld og læringspunkt som kjem fram ved eksterne evalueringar, tilsyn og øvingar. Gjennom ein slik handlingsplan får alle ein god oversikt over kva læringspunkt som skal følgjast opp, kven som har ansvaret og tidplan for å få dette på plass. Oppfølgingspunkt vert rapportert og følgt opp i beredskapsutvalet. Samarbeidsavtale om beredskap mellom kommunane og Helse Førde. Etter nasjonal helseberedskapsplan skal kommunar og helseføretak samordne sine beredskapsplanar. Fylkesmannen har som sektor- og samordningsmyndigheit ansvar for å leggje til rette for samhandling og samordning av beredskapen mellom kommunane og helseføretak.

6 Kommunane og Helse Førde er representert med 3 medlemmar kvar i arbeidsgruppa. Fylkesmannen er representert med fylkesberedskapssjefen. Arbeidsgruppa skal leggje fram eit utkast til samarbeidsavtale innan 1.april Særskilte samarbeidsavtalar innan beredskap mellom Helse Førde og vertskommunar for sjukehus. Avtale mellom helseføretak og vertskommunar for sjukehus skal regulerast i ein særskilt samarbeidsavtale. Helse Førde og Førde kommune starta i desember 2014 eit arbeid med å kartlegge beredskapsområder som det kan vere aktuelt å ha særskilte samarbeidsavtalar på. Helse Førde vil i 2015 ta eit tilsvarande initiativ opp mot Lærdal og Eid kommune. HelseCIM Helse Førde har teke i bruk HelseCIM som er eit varsling, logg og rapporteringsverktøy ved beredskapssituasjonar. Alle helseføretak i Helse Vest og RHF har brukt HelseCIM sidan Fylkesmannen og kommunane samt ein del andre etatar har og innført og teke i bruk CIM. I 2015 vil det bli lagt opp til fleire interne kurs i bruk av systemet. Det er og eit mål å vidareutvikle bruken av HelseCIM for deling av informasjon og rapportar opp mot helseføretaka i Helse Vest, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane politidistrikt og andre relevante samarbeidsaktørar som har CIM. Nødnett Nødnett er eit nytt digitalt radiosamband for politi, brannvesen, helsetenesta og andre viktige nøds- og beredskapsfunksjoner. Nettet skal erstatte nødetatane sine gamle analoge samband og vert den nye nasjonale kommunikasjonsløysinga for personell frå brann- og redningsetaten, politi og helsetenesta. Første utbyggingstrinn av Nødnett vart fullført våren Nettet skal byggjast ut i heile landet i løpet av Planane har stadig blitt flytta utover i tid. I Sogn og Fjordane vart innføring av nødnett utsett 1 år. Etter planen skal nødnett vere på plass i Helse Førde, 3. kvartal Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for å styre utbygging av nødnett, samt drift og vidareutvikling når det er ferdig. Innføring av nødnett er ressurskrevjande både i høve teknisk tilrettelegging og personell (ikkje minst opplæring). Nødnett skal dekke om lag 79% av alle landområder i Norge og nærmare 100% av folkesetnaden. Innføring av automatisert varslingssystem (UMS) UMS (Unified Massaging Systems) er eit varslingssystem kor ein kan varsle store og små førehandsdefinerte grupper med ei talemelding eller SMS. Den som mottar melding kan kvittere med ulike kodar som viser korleis ein responderer (t.d. 1. eg kjem innan 15 min, 2. eg kjem innan 30 minutt mv.) Systemet krev tilgang til internett, men utfører varsling automatisk utifrå kva alarm som vert sett i verk. UMS kan varsle store mengder personell på kort tid. Helse Førde har hatt systemet ei tid og har starta bruk av systemet. I 2015 vil ein prioritere opplæring og bruk av systemet i avdelingar og seksjonar på sjukehusa. Samarbeidsforum der Helse Førde er representert Regionalt beredskapsutval (RBU) I regional helseberedskapsplan vart det bestemt at det i Helse Vest skal vere eit regionalt beredskapsutval (RBU) samansett av beredskapssjefar/beredskapsrådgjevarar i det enkelte HF. Utvalet skal vere rådgjevande for Helse Vest RHF i beredskapsspørsmål og skal samarbeide på tvers av HF i beredskapsspørsmål for m.a. å samordne planverk. Helse Førde sin representant er beredskapssjef.

7 Øvingsutval Sogn og Fjordane har eit øvingsutval med representantar frå politi, brann, frivillige organisasjonar (FORF), sivilforsvaret og kommunane. Øvingsutvalet skal blant anna ta initiativ til øvingar, bidra til planlegging, gjennomføring og evalueringar av øvingar. Vidare skal øvingsutvalet vidareutvikle samarbeid og samvirke mellom nødetatane og andre aktørar. Helse Førde sine representantar i dette utvalet er ambulansesjef, seksjonsleiar AMK og beredskapssjef. Fylkesmannen Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannen har ofte ei aktiv rolle med å koordinere handteringa av større kriser og uønska hendingar. I slike situasjonar vert ofte fylkesberedskapsrådet brukt. Fylkesberedskapsrådet i Sogn og Fjordane er sett saman av blant anna Sogn og Fjordane politidistrikt, Helse Førde, Sivilforsvaret, Statens vegvesen, KS, NRK Sogn og Fjordane, Kystverket, Den Norske kyrkja, Telenor, KDO, Fylkeskommunen, Fylkesordføraren, FORF og NVE. Helse Førde sin representant er beredskapssjef. Politimeisterens kollektive redningsleiing Beredskapssjef er Helse Førde sin representant i Politimeisterens kollektive redningsleiing. Også her er gjensidig i informasjon og samvirke viktige moment, og den kollektive redningsleiinga vert nytta av politimeisteren i større og/eller krevjande redningsaksjonar. 11X møte (nødetatsmøte) Dette er ei møtearena for nødetatane brann, politi og helse ( ). Her går ein gjennom spesielle og krevjande aksjonar og utvekslar erfaringar for å styrkje samvirke og kompetansen mellom nødetatane. Frå Helse Førde deltek ambulansesjef og seksjonsleiar AMK. Konklusjon Fleire hendingar i Sogn og Fjordane har sett helseberedskapen på prøve. Evalueringar har vist at vi kan bli betre, men samstundes viser evalueringane at vi har løyst krevjande oppgåver på ein svært god måte. Vi må forventa at været i Norge vil bli meir ekstremt dei neste åra. Meir flaum, sterkare vind, kraftigare regn og fleire skred skapar ofte problem for samferdsel, kraft- og telefonsyninga kan vere ein trussel mot liv og helse. Slike naturhendingar vil sette helseberedskapen oftare på prøve i åra framover. Saman med andre beredskapsetatar arbeidar vi for å styrkje samhandlinga og samordninga av beredskapen slik at vi samla sett skal kunne handtere slike situasjonar på ein så effektiv og god måte som mogeleg. Beredskapsplanar skal ikkje vere statiske dokument. Planane vert jamleg revidert med bakgrunn i læringspunkt frå reelle hendingar, evalueringar, øvingar og ROS-analyser. Dette er med å sikre at vi har eit oppdatert og fungerande planverk. Beredskap er ikkje berre å utarbeide planar, men handlar vel så mykje om å forankre beredskapstenking i alle ledd. Kurs i beredskapsplanlegging og ROS-analyser er nokre av tiltaka vi har sett i verk for å forankre beredskapstenking og auka kompetanse ute i organisasjonen. Beredskapsarbeid er ressurskrevjande, men og heilt nødvendig. Det vil vere naudsynt å setje av tid til både å planlegge, øve og evaluere, slik at organisasjonen står best mogleg rusta til å handtere beredskapssituasjonar.