Skapende samtaler. verktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet

Transkript

1 Skapende samtaler verktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet Ikke rør meg uten å spørre først. Hvem kan jeg stole på nå? en jeg Godt vet at å ha noen å prate med. Jeg min vil skam vite Tro at kommer du på det til av jeg å andres stole sier. på. holdninger. Press litt, men ikke for mye. Stopp når jeg sier nei. Jeg vil vite Ikke at du rør er meg til å uten stole å på. spørre først. kke vær redd for meg, tørr å snakke med meg, spør meg! Tro Men på det jeg jeg vet sier! at min Og skam snakk kommer med meg, av andres ikke til holdninger. meg! Jeg kjenner mine egne grenser best. Det menneske Jeg Jeg kjenner Jeg vil du vite trodde mine gir at tid, du vi egne er var gir til grenser du venner. å verdi! stole best. på. Jeg vil vite at du er til å stole på. Ingen kunne vite at det skulle bli sånn. Det menneske du gir tid, gir du verdi! Jeg vil bli hørt, få ha mine meninger om mitt liv.

2 Skapende samtaler verktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet Utgitt desember Heftet er gratis og kan bestilles hos: LNU, Nedre Vollgate 5, 0158 Oslo Tel: E-post: Dette heftet er gitt ut av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) med støtte fra Barne- og familiedepartementet. Heftet viser og forklarer redskaper som organisasjonen kan bruke for å samtale om ulike tema knyttet til organisasjonens samværsform, unge og seksualitet, grenser og grenseoverskridelser. Gjennom både gruppearbeid og individuelle øvelser kan det skapes gode dialoger og prosesser i organisasjonene. Prosjektet Trygg! Målet med LNUs prosjekt Trygg! er å skape trygge barn og trygge og modige voksne. Lederne skal, sammen med medlemmene, skape gode og stimulerende miljø i medlemsorganisasjonene våre. LNU ønsker å bevisstgjøre, skape dialog og frimodighet. Vi vil stimulerer til en lav terskel for å kunne ta opp vanskelige emner i organisasjonene. Nedenfor er alle som er med i prosjektgruppa til Trygg!: Jennifer Thoresen (PRESS), Bodil Helle (Framfylkingen), Mathilda von Sydow (Framfylkingen), Randi Høgh (KFUK/M), Heidi Engmo (Norske baptisters barne- og ungdomsforbund), Bjørn Harald Hamre (NSF), Julie Emilsen (Norske 4H) Thea Wang (PRESS), Chris Nyborg, (Norges unge katolikker), Anni Fladby (Norske 4H) Kristian Thaysen (Det norske misjonsforbunds ungdom og LNU styret), Jens Pedersen (ACTA- Barn og unge i Normisjon). Takk til alle dere! Tusen takk til: Carina Falch ved Støttesenteret mot Incest for metodeutvikling og råd. Barn og unge som har skrevet til Barneombudets Klar melding! tjeneste. Unni Wenche Lindberg for fine dikt. Heidi Brynhildsen Grande og Elisa for artikler. Kampanjen!Sett grenser. Morten Johannson for caseoppgaver. Idunn Seland for gode metodeillustrasjoner. Prosjektleder og redaktør: Hildegunn Brattvåg ISBN: Copyright: Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Fotograf: Mathilde Pettersen Grafisk designer: Terry Nordal Innhold Forord 2 Trygg organisasjon! 3 Varme miljøer, trygge samværsformer 3 Seksuelle overgrep blant barn og unge 5 Sats på lederne! 7 Når nye ledere rekrutteres 7 Regler og etiske retningslinjer 8 Snakk sammen 10 Den gode samtale 11 Redskaper for åpenhet, samtale og bevisstgjøring 11 Tema og spørsmål organisasjonen kan ta opp 12 Caseoppgaver 14 Tanker fra to unge 19 Har du opplevd seksuell trakassering? av Elisa 19 Sex og sånn av Heidi Brynhildsen Grande 20 Metoder 22 Bruksanvisning 22 Metodeinndeling 23 gruppering av øvelser etter formål Forklaring til hver metode 24 Trygghetstips 24 Gruppeinndelingsleker Åpne opp for dialog! Hva er det vi snakker om? Bli bedre kjent med deg selv og de andre! Hva mener du? Fram med tanker, ideer og forslag! Hva er viktigst og hvordan vil vi ha det? Hva synes du om dette? 64 Forslag til kursopplegg 66 Tema: Trygghet 66 Tema: Åpenhet i organisasjoner og egne grenser 66 Hjelpeapparatet hva finnes og hva gjør de? 68 Aktuell litteratur og film 70 Kilder 72 1

3 Forord Trygg organisasjon! Til deg som er leder! Dette heftet er laget til ledere i barne- og ungdomsorganisasjonene. Det betyr at ledere i alderen 15 til 80 skal kunne bruke det. Vi har tatt utgangspunkt i det vi tror lederne trenger for å sette igang viktige samtaler og diskusjoner på en kreativ og uhøytidelig måte. Bevisstgjøring i organisasjonene En måte organisasjonen kan jobbe mot grenseoverskridende seksuell oppførsel er ved å ha en handlings- eller beredskapsplan om hvordan en skal takle evt. overgrep i organisasjonen. Se LNUs hefte Trygg og tilstede, en veiviser som gir råd om hvordan en bør opptre i slike situasjoner. Varme miljøer, gode samværsformer Prosjektet Trygg! vil skape en lav terskel for viktige samtaler i organisasjonen. Vi ønsker å bidra til at det skapes gode miljøer og trygge former for samvær i barne- og ungdomsorganisasjonene. Et annet mål med heftet er at lederne blir modige voksne som ønsker å gi medlemmene mulighet til å fortelle om, og diskutere tema som lederrollen, personlige grenser og seksualiseringen av samfunnet. Ungdom er opptatt av disse temaene, og trenger et sted for å snakke sammen om det. Gjennom prosjektet har vi opplevd at det er behov for samtale, behov for et sted der noen hører på en og tar en alvorlig. Organisasjonene er en god arena for dette. Vi oppfordrer organisasjonene til å la barn og unge snakke. Vær lydhør for signalene fra medlemmene! Slik vil både medlemmene og organisasjonen bli et enda bedre sted for barn, unge og voksne å være. Barn har rett på beskyttelse I den nye Likestillingsloven av juli 2002 er det lagt til en bestemmelse som også omfatter barne- og ungdomsorganisasjonene. Paragraf 8a sier at det ikke er tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering. Ledelsen i organisasjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering skjer. Hvis en i organisasjonen opplever at et medlem gir signaler om at hun/han er utsatt for overgrep eller forteller om overgrepet, har en plikt til å reagere. Også FNs barnekonvesjon, som er blitt del av norsk lov i 2003, sier i artikkel 34 at alle barn har rett til å bli beskyttet fra alle former for seksuell utnytting og misbruk. En annen måte å jobbe for at overgrep ikke skal skje er ved å være grundig når en rekrutterer nye ledere. En tredje måte er å ta opp temaer knyttet til grenseoverskridende oppførsel i organisasjonens lokale arbeid, på møter, leirer eller andre samlinger. Vi vil i dette hefte gi både råd når det gjelder rekruttering og opplæring av nye ledere, og gode spørsmål og metoder som kan brukes blant barn og unge som er medlemmer. Hvordan bruke heftet? Heftet er delt inn i en del som gir råd om forebygging av grenseoverskridende handlinger og en metodedel hvor spørsmål og metoder blir presentert. Alle tema og spørsmål som heftet dekker presenteres som en helhet. Metodene er delt inn etter ulike faser i en problemløsningsprosess. Vi prøver å gjøre heftet mest mulig brukervennlig ved at vi foreslår spørsmål til nesten alle metodene. Metodene kan brukes på mange andre tema enn dette. Uansett hva en skal snakke om er det viktig å etablere gode rammer for samtalen Husk: Heftet skal ikke leses fra perm til perm, men er et oppslagsverk i forhold til hvilket spørsmål en ønsker å snakke om. KAN DU SE MEG? Kan du se meg? Kan du se den lille jenta som er blitt så trist? Kan du høre hva jeg sier uten ord? Utvikling av organisasjonen Vi vil i denne delen gi informasjon, råd og tips for hvordan organisasjonen kan bevisstgjøre både ledere og medlemmer for å videreutvikle organisasjonen som en trygg arena. Første del av kapittelet gir litt informasjon om seksuelle overgrep, omfang og signaler fra utsatt. Legg merke til rådene som utsatte barn og unge gir i forhold til hvordan de vil bli møtt. Deretter tar vi for oss hvordan en kan bidra til å trygge organisasjonen ved å satse på lederne. Dette gjelder både rekrutteringen, samtalen etterpå og kursing av nye og erfarne ledere. Her kommer et eksempel på etiske retningslinjer fra organisasjonen Acta- barn og unge i Normisjonen, som den har innført for å forebygge grenseoverskridende hendelser. Til slutt Andre del av kapittelet oppfordrer til bevisstgjøring gjennom at ledere og medlemmer snakker om viktige tema. Eksempler på noen tema er grenser, lederrollen og organisasjonens samværsform. Her gis råd om hvordan en kan snakke med barn og unge om følsomme situasjoner. Så viser vi hva vi legger i den gode samtale og hvordan en konkret kan arbeide i organisasjonen med slike tema. Til slutt i kapittelet presenteres de temaog spørsmål som vi foreslår at organisasjonen kan involvere medlemmene i. Barne- og ungdomsorganisasjonene er trygge fellesskap for veldig mange barn og unge. Organisasjonen er en møteplass hvor barn og unge kommer sammen for å gjøre en aktivitet de trives med. Det at både medlemmene og lederne kommer frivillig til organisasjonen kan bidra til en ekstra positiv stemning. Turer, leire og fokus på hyggelig samvær skaper bånd mellom medlemmer, og mellom ledere og medlemmer. Veldig mange organisasjoner preges av å være varme miljøer hvor barn og unge får utfolde seg. Dette må en fortsatt jobbe for at organisasjonene skal være. Organisasjonen er et byggende fellesskap for både unge og eldre aktive. Nærheten mellom medlemmer, og mellom ledere og medlemmer, er noe som bidrar til å gjøre organisasjonene trygge. En bevisstgjøring på lederrollen, grenseoverskridelser eller seksualitet betyr ikke at det varme miljøet endres. Tvert imot tror vi at ved at disse temaene tas opp i organisasjonssammenheng vil medføre at flere av de positive sidene ved organisasjonen blir styrket. Utfordrende situasjoner Fordi organisasjonenes form for samvær er preget av varme og av sosialt fellesskap, kan også situasjoner hvor noen tråkker over andres grenser oppstå. Dette heftet vil medføre at slike situasjoner blir diskutert og brakt frem i lyset. Slik kan man finne frem til måter å handle og oppføre seg på som både medlemmer og ledere er enige om. Kanskje kan dette bidra til at en vet hva som er organisasjonens rolle, og hva en som leder eller medlem skal gjøre i eventuelle fremtidige situasjoner. Eksempler på slike situasjoner er: Et medlem har grenseoverskridende atferd overfor andre medlemmer En ung leder er kjæreste med medlem En leder har grenseoverskridende atferd/ forgriper seg 2 U.W. Lindberg 3

4 Positivt syn på seksualitet En måte ledere i organisasjonene kan bidra til å styrke det trygge miljøet i organisasjonen er ved å fremheve et positivt syn på seksualitet, når en kommer inn på dette i samtaler. Dette kan bidra til å gi medlemmene et fremtidig godt seksualliv. Har en som barn et godt og trygt forhold til andre og blitt trygg på seg selv, er dette en god ballast videre for å få et godt seksualliv. Et annet utgangspunkt for et godt seksualliv er at en som barn utvikler sin seksualitet uten å måtte skamme seg over følelsene, sin egen kropp eller å være naken. Antakelig må en først ha et godt forhold til andre og sin egen seksualitet for at en skal ha et positivt forhold til sin egen. Det er viktig å understreke overfor medlemmene at seksualiteten er deres egen, at de rår over den, og at overgrep mot deres kropp er straffbart. (Samliv og seksualitet. Ressursbok for lærerne.) Unges syn på seksuallivet Seksualitet er et følsomt tema og det er mange måter å leve ut seksualiteten sin på. Det er ulike meninger om hva som er de rettet rammene for et godt seksualliv, og verdiene knyttet til dette endrer seg over tid, etter hva som er formålstjenelig og etter hvordan moralsynet er i det enkelte samfunn. I vårt samfunn knyttes seksualiteten til kjærligheten. Årsaken til at dagens kjærlighetsideologi er blitt vanlige skyldes antakelig et mer liberalt seksualsyn og at kvinner fikk enklere og mer effektive prevensjonsmidler på midten av 1960-tallet. Når unge skal svare på hva som er den rette rammen for et godt seksualliv, legger de vekt på fem faktorer: å være tro mot hverandre å være følelsesmessig, fysisk og psykisk nær hverandre å ha tid til å være sammen å kunne snakke sammen å være ærlige mot hverandre (Samliv og seksualitet. Ressursbok for lærerne.) Seksuelle overgrep blant barn og unge Normal seksualitet Undersøkelser viser at barn fra tidlig alder av har seksuelle følelser. Seksuell atferd blant barn kan lett misforståes og oppfattes som sykelig eller symptom på misbruk. Derfor er det viktig å kunne litt om hva som er vanlig seksuell atferd blant barn. Her er noen steg i barns utvikling av sin seksualitet: 0-6 år : det er vanlig å se på hverandres kjønnsorganer og å være opptatt av seksuelle ord år: vanligste seksuelle aktiviteten er doktorlek. De fleste barn og unge vil i denne alderen klemme og kysse, samt undersøke egne og andres kjønnsorganer. Puberteten: mange opptatt av egen kropp og søker bevisst informasjon om seksualitet fra media, internett og blader. Ungdomsmiljøene er veldig ulike i forhold til når de unge gjør sin seksuelle debut. For å forstå unges seksuelle atferd må en derfor også kjenne til den ungdomskulturen de er en del av (Nordenstam et al 2002:12). Definisjoner Det er noen begrep som blir brukt i dette heftet som det kan være nyttig å vite innholdet i. Grenseoverskridende seksuell atferd er handlinger som bryter med de grenser som en person har for å beskytte sin egen integritet. Det kan dreie seg om uønskede seksuelle tilnærmelser, oppfordring om seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur som oppleves ydmykende og/eller invaderende. Grenseoverskridende seksuell atferd ligger opp mot straffelovens bestemmelser i kap. 19, men er ikke nødvendigvis belagt med straff. Uansett om det er straffebelagt eller ikke er det en stor påkjenning å bli utsatt for grenseoverskridende seksuell atferd for barn eller ungdom. e jeg aldri trodd om ham. Godt å ha noen å prate med. Det menneske du gir tid, gir du verdi! Jeg skammer meg så mye at ikke tør å snakke det. it, så jeg kjenner ikke så mange. Men jeg vet at min skam kommer av andres holdninger. Ikke rør meg uten å spørre først. Jeg trodde vi var venner. Tro på det jeg sier! Og snakk med meg, ikke til meg! Jeg har tatt på meg skylden fordi jeg ikke skrek så høyt jeg kunne. Hjernen kan glemme alt, men kroppen glemmer aldri. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomeheten rammer ( 8 a, Likestillingsloven). Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, og kan 4 5

5 også betegnes som kjønnsmobbing. Vi vil betegne seksuelt overgrep som ufrivillige seksuelle handlinger gjort av en voksen mot et barn eller ungdom i en relasjon av tillit eller tvang. Hvor mange er utsatt for overgrep? Det er antakelig store mørketall når det gjelder omfanget av seksuelle overgrep i Norge. I følge en nordisk undersøkelse lever minst 5% av alle barn og unge i Norge under gjentatte og alvorlige seksuelle overgrepsforhold (Normann, Tambs og Magnus 1992). Dette tilsvarer ca barn under 18 år. En regner med at 10% av alle under 18 år i Norge har opplevd et seksuelt overgrep. Det er ca 3 ganger så stor sannsynlighet for at ei jente blir utsatt for seksuelt misbruk enn at en gutt blir det. Signaler om at noe er galt Mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep ønsker eller klarer ikke å fortelle om dette til andre. Dette skyldes ofte stor grad av lojalitet og/eller trusler fra overgriper. Et barn eller en ungdom som er utsatt kan som regel med sitt kroppsspråk allikevel sende ut signaler om at noe er galt. Det kan være vanskelig å skille disse signalene fra lignende tegn på at det er noe annet som plager barnet, som f.eks omsorgssvikt eller vantrivsel. Hvis et barn sender ut slike signaler bør man alltid forsøke å finne ut av bakgrunnen for barnets unormale atferd. Er man modig og spør om noe er galt, kan en kanskje i løpet av en god samtale få klarhet i om hva som er årsaken til signalene som Jeg vil vite at du er til å stole på. Jente, 15 år. barnet sender. Det er allikevel nødvendig å være bevisst at barn som regel ikke frivillig forteller at de har vært utsatt for overgrep. Nedenfor er de vanligste symptomene på at er barn er utsatt for seksuelle overgrep: Forandring i atferd Spiseforstyrrelser Seksualisert atferd Uforklarlige sykdomssymptomer Hyperaktivitet eller passivitet Destruktiv atferd eller fysiske overgrep mot andre Skadevirkninger Å bli seksuelt misbrukt av en voksen er et av de største tillitsbrudd et barn kan oppleve, og det vil forfølge barnet for resten av livet. Hvilke konsekvenser det vil kunne få for barnet vil variere med hva slags misbruk det er snakk om, hvor lenge eller ofte det har pågått og jo nærme den voksne har stått barnet. Det viser seg ofte at jo tettere relasjonen er, jo større er skadene i ettertid. Noen av de vanligste konsekvensene som voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn sliter med er : Vanskelig å ha tillit, følelsesmessig eller fysisk nærhet til andre Følelse av maktesløshet og depresjon Selvdestruksjon og lavt selvbilde Vanskelig forhold til egen seksualitet Vær ærlig og ikke spør om du ikke har tid til å snakke med meg eller orker å høre på. Kanskje noen andre kan snakke med meg? Det viktigste er at noen snakker med meg og er der. Jente, 16 år. Sats på lederne! Når nye ledere rekrutteres Bevisst rekruttering Ledere er ofte en mangelvare i organisasjonene. En blir ofte blid når en ny voksenperson melder seg på banen. De fleste leder har kun gode intensjoner, men det finnes noen som ikke har det. Innstrammingen som har vært i det offentlige ved at det kreves politiattest ved ansettelser i barnehage, skole, barnevern og helsevesen, kan bety at pedofile og noen med onde hensikter vil søke seg til frivillige organisasjoner hvor ikke kontrollen er så streng. Organisasjonene må ikke bli et sted hvor disse kan føle seg trygge. Organisasjonen bør stille seg noen spørsmål: hvilke kriterier har en for lederutvelgelse? Holder det at personen er engasjert eller at den som vil være dirigent er flink musikalsk? Selv om dette er noe han/hun gjør frivillig betyr ikke det at en skal ta lettere på det enn når noen søker en betalt jobb. Når en ny voksenperson tilbyr sine ressurser til organisasjonen, er det to måter en kan forsøke å sikre at personen har edle hensikter: innled samarbeidet med den nye ledere, med en grundig samtale hvor organisasjonen får et inntrykk av ledere. be om mulighet til å få referanser på den nye lederen. Ring til ulike tidligere arbeidsgiver eller andre steder hvor vedkommende har vært engasjert som frivillig. Ledersamtale Målet med ledersamtalen er at organisasjonen får mulighet for å danne seg et inntrykk av en kommende leder før en inngår i et mer forpliktende samarbeid. Organisasjonen kan presentere lederen for organisasjonens mål, aktiviteter og retningslinjer. Samtidig får den nye lederen en sjanse til å til å vurdere om et frivillig engasjement i organisasjonen er noe for han/henne. Samtalens innhold 1. Presenter formålet med samtalen, slik at det kommer klart frem at den har et formål for begge parter. Fremhev altså at den nye lederen skal få danne seg et inntrykk av om lederoppgaven er noe for han/henne. 2. Spør om personens motiv for å være leder i organisasjonen. Finn ut om han/henne har tidligere erfaringer som frivillig leder blant barn og unge i denne eller i andre organisasjoner. Hvilken kjennskap har personen til organisasjonen og dens aktiviteter? 3. Hvordan ser han/hun for seg selv i rollen som leder for barn og unge? Hva er vesentlig i samværet med barn og unge? Hvordan skal en som leder opptre? 4. Hvem er personen? Den nye lederen får mulighet til å fortelle om seg selv f.eks utdannelse/ jobb, familieforhold og interesser. 5. Presenter organisasjonens formål, aktiviteter og evt. retningslinjer. Hvis samtalen gir et usikkert inntrykk av personen bør en overveie om vedkommende er den rette til å påta seg en lederoppgave i forhold til barn og unge. Usikkerheten trenger ikke bare være grunnet i frykt for mulig grenseoverskridende seksuell oppførsel, men også andre grunner til usikkerhet bør tas seriøst. (Jantzen: Børn er et felles ansvar) Opplæring av nye ledere Når nye ledere blir gitt et verv i organisasjonen bør de også få et tilbud om opplæring. Organisasjonen kan f.eks hvert halvår samle nye ledere til et organisasjonskurs hvor de får kunnskap om en rekke tema. Et forslag til innholdet i et slikt kurs er : grunnleggende psykologi, selvinnsikt, lederrollen generelt. Mer spesifikt bør det også gis opplæring i normalutvikling hos barn, omsorgssvikt generelt og overgrep spesielt. Mye av innholdet i et slikt kurs vil kunne hentes enten lengre fremme i dette hefte eller i veiviseren Trygg og tilstede. (A.A. Ulberg) Egenerklæring en idé for organisasjonen? Flere organisasjoner har egenerklæringer som nye ledere må undertegne når de begynner i sitt verv. Organisasjonen bør vurdere om dette er noe den vil presentere for nye ledere. En slik erklæring kan også ha en formulering om at organisasjonen jobber aktivt mot grenseoverskridende seksuell atferd, og at dette ikke tolereres av verken medlemmene eller lederne. Den nye lederen forplikter seg til å jobbe aktivt for å forhindre trakassering og grenseoverskridelser. 6 7

6 Politiattest? Når dette heftet lages er det et utvalg nedsatt av regjeringen som skal vurdere om organisasjonene skal gis mulighet til å kreve politiattest av sine ansatte og ledere. Hvis dette blir mulig, kan organisasjonen tenke igjennom om den ønsker å benytte seg av dette i forhold til egen ledere. Regler og etiske retningslinjer Mange organisasjoner har de siste årene laget sine egne etiske retningslinjer. De kan variere mye i forhold til hvor detaljerte de er. Vi anbefaler at de er så konkrete som mulig i sine krav til ledere og medlemmer. Slike retningslinjer bidrar til både bedre beskyttelse av det enkelte barn mot mulige overgrep og bedre beskyttelse av den enkelte leder mot evt. uriktige beskyldninger. Ulike tema som slike retningslinjer kan ta stilling til er: kan en ha private arrangement i regi av organisasjonen med bare én leder til stede? skal det være ledere av begge kjønn på tur? bør ledere få sove alene med ett/ flere barn? skal lederen få være i dusjen eller garderoben sammen med medlemmene? kan en leder og medlem ha et kjærlighetsforhold? kan alkohol nytes i organisasjonssammenheng? Eksempel fra organisasjonen ACTA Barn og Unge i Normisjon Forebygging av grenseoverskridende seksuell atferd på leir. Innledning Vi skal som organisasjon ha sunne regler og gode rutiner for lederes adferd overfor deltakerne og andre ledere. Som ledere er det viktig å unngå adferd som kan støte/skremme noen eller som kan oppfattes som uønskede tilnærmelser. Våre leirsteder skal være trygge fellesskap for våre deltakere/ledere også på dette området. Det er derfor viktig at vi i forbindelse med våre leirer alltid tenker forebyggende tiltak i forhold til å unngå seksuelle overgrep. 8 Alle mennesker omgir seg med en personlig sfære, ikke av selvtillit, men som en beskyttelse mot å bli invadert. Dette er de grensene som vi setter for hvor nær vi tillater andre mennesker å komme oss uten å oppleve det som en uønsket tilnærming eller krenkelse. Opplevelsen av en uønsket tilnærming eller krenkelse kan skje ved ord, ved måten vi oppfører oss på og ved fysisk kontakt. Vi kaller dette for våre intimitetsgrenser. Disse grensene er ulike fra person til person, og grensene hos den enkelte varierer også i forhold til ulike personer. Det er uansett viktig å respektere et annet menneskes intimitetsgrense. Det er ikke riktig å si at alle brudd på disse intimitetsgrensene er eller er ment som krenkelser, overgrep, overtramp eller liknende. Overgrep handler ofte om at noen som vi får tillit til, og som vi derfor tillater å komme nærmere innpå oss enn de fleste andre, misbruker denne tilliten. Seksuelle overgrep har en seksuell dimensjon i tillegg til selve krenkelsen. Momentlisten nedenfor er en hjelp til å vise i praksis denne respekten for andres intimitetsgrenser, og også til å forebygge at andre bryter dem. Hovedregelen er at leirsjefen går gjennom momentene på første ledersamling. Har alle lederne vært på leir før og kjenner godt til momentene, så må de ikke nødvendigvis gås igjennom enda en gang. Nødvendigheten av å gå gjennom alle momentene er også avhengig av aldersgruppe på deltakerne. For eksempel vil punktene om trygghetsøvelser og sjelesorg ikke være så aktuelle på barneleirer som på ungdomsleirer. På leirlederkurs bør temaet Hvordan forebygge seksuelle overgrep på leir jevnlig taes opp, og momentlisten kan da være et godt utgangspunkt for undervisning og samtale rundt temaet. Momenter som leirsjefen skal ta opp med ledere på hver leir Leirsjefen skal gå gjennom disse rutinene med taler(e) og andre ledere på første ledersamling. (Se for øvrig innledning for utdypelse av dette punktet) La deltakerne i størst mulig grad selv ta initiativ til fysisk kontakt. Det er forskjell på å ta en klem og få en klem. Ikke legg opp til eller innled et kjæresteforhold til deltakere, eller noe som kan oppfattes som det. Vær bevisst på hvor du ser, når du snakker med/ omgås deltakere. Det oppleves ekkelt, særlig for jenter, som møter mennesker som kler av dem med blikket. Ved bruk av trygghetsøvelser, er det viktig at disse ikke skaper mer utrygghet enn trygghet. Ikke minst gjelder dette når det gjelder påtvungen kroppskontakt. Ikke kommenter andres kropp(sdeler). Ikke fortell vitser som henspiller på sex. Ikke bruk et vulgært språk når man samtaler om sex og seksualitet. Sjelesorg skal ikke foregå bak låste dører eller nedtrukne gardiner. Benytt i stedet et rom hvor døren kan stå på gløtt eller et fellesareal hvor dere ikke blir forstyrret. Ved sjelesorg er hovedregelen: Praktiser gutt/gutt og jente/jente. Vis respekt når det gjelder fysisk berøring i forbindelse med forbønn. Spør alltid den som søker forbønn om den ønsker at man legger hånden på vedkommende, primært på skulderen. Normalt skal sjelesorgsamtaler ikke foregå etter ro-signal. Kvinnelige ledere går på rommene til jentene, mens mannlige ledere går på rommene til guttene. Er det ikke nok kvinnelige ledere, kan to mannlige ledere gå sammen på jenterommene og vice versa. Er det slik at en deltaker bor alene på et rom, er det en god regel at to ledere går sammen inn til vedkommende ved god-natt-runde. En leder bør i minst mulig grad være alene med en deltaker. Etter ro-signal skal det ikke være trafikk mellom rommene, verken mellom gutt/gutt, jente/jente eller jente/gutt. Bank alltid på før du går inn på et rom. Hvis ledere ønsker å være oppe utover kvelden/natta, skal de oppholde seg i fellesrom. Oppfordre lederne til å påpeke hverandres eventuelle støtende/skremmende adferd. Dette kan gjøres ved at den som opplever/oppdager dette går videre til leirsjefen med sine observasjoner. Leirsjefen tar deretter kontakt med vedkommende. Lederne skal alltid se etter og telle at alle er på plass til møter, måltid og andre fellessamlinger. Sørg alltid å ha en silfunksjon på underholdningskvelden, slik at man unngår leker som kan virke grenseoverskridende. Jeg skammer meg så mye at jeg ikke tør å snakke om d Jeg har tatt på meg skylden fordi jeg ikke skrek Tro på det jeg sier! Og snakk med meg, ikke til meg! Men jeg vet at min skam kommer av andres holdninger. Hjernen kan glemme alt, men kroppen glemmer Hjernen kan glemme alt, men kroppen glemmer aldri. Ikke rør meg uten å spørre først. Jeg vil vite at du er til å stole på. Det menneske du gir tid, g Godt å ha noen å prate med. Ikke rør meg uten å spørre først.

7 Snakk sammen! Behov for samtale og diskusjon Seksualitet, og tema som grenser opp mot dette, kan ofte være vriene å snakke om. Dette til tross for at budskap som spiller på sex omgir oss hele tiden fra media- og moteverden. Det er fortsatt tabu å tematisere mange sider ved seksualiteten. Ungdom er opptatt av disse temaene og gjennom prosjektet har vi opplevd at det er behov for samtale. Unge har behov for et sted hvor noen hører på dem og tar deres tanker og meninger om relasjoner og seksualitet alvorlig. Organisasjonene er en god arena for dette. Vi oppfordrer organisasjonene til å la barn og unge snakke! Medlemmene bør gis mulighet av lederne til å møtes rundt temaer som relasjoner, seksualitet og grenser. Dessuten bør ledere være lydhøre for signaler fra medlemmene. Det kan være at ungdom ønsker at noen skal få vite det han/hun har på hjerte, men er for redd for å fortelle. Målet med dette heftet er ikke å presse barn som har vært utsatt for overgrep til å fortelle om dette, verken i en gruppe eller til enkeltpersoner. Men ved at en åpner opp for å snakke rundt disse spørsmålene, kan det være at noen ønsker å betro seg. Som leder i en organisasjon har man tett kontakt med medlemmene. For mange medlemmer kan den voksne være en god samtalepartner. Har du mistanke om at et barn eller ungdom ikke har det bra, er utsatt for seksuelt misbruk eller annen omsorgssvikt bør du være modig og innlede en samtale med medlemmet. Bekymring for at et barn er utsatt De fleste barn vil ha store problemer med å åpne seg og fortelle om hva som har skjedd med dem. Dette komme bla. av at de ofte tar skylden for sin egensituasjon på seg selv. En annen grunn er at barnet kan være bundet av trusler fra en eventuell overgriper. Nedenfor er det beskrevet hvordan en kan snakke med barn om vanskelig ting. Vi har konsekvent brukt betegnelsen barn, men samme fremgangsmåte brukes i samtale med ungdom. Et eldre medlem vil kanskje bagatellisere situasjonen eller hendelsen, og til og med unnskylde den som anklages for overgrepet. Du som snakker med den unge må støtte dennes fortelling, og ikke slå deg til ro med bagatelliseringen. Råd fra utsatte om hvordan de vil bli møtt: Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep har formulert tre råd for hvordan de ønsker å bli møtt av andre når de åpner seg og forteller om overgrepene. Rådene handler ikke om å være en ekspert eller profesjonell, men om å være et medmenneske. De er nyttig å huske på når en skal være en modig og trygg leder i organisasjonen: Du trenger ikke å kunne mye Du må lytte til det jeg sier uten at du selv kommer i en krise Du må hjelpe meg å finne ut hva slags muligheter jeg har til å få hjelp NÆRHET Nærhet Noe edelt, trygt og godt Har hun hørt Hun prøver. Vil så inderlig Tar imot -holder pusten- stivner En vingeklippet fugl greier ikke fly U.W. Lindberg Den gode samtale Det er ulike måter å innlede en samtale med en du er bekymret for: Hvis barnet har sagt noe som gjør at du er bekymret for det, ta utgangspunkt i det barnet sa og spørre ut fra det. Hvis du reagerer på signaler som barnet sender ut, ta utgangspunkt i disse og si: Noen barn bruker denne måten (signalene) på å fortelle voksne at noe er vanskelig for dem. Er det slik for deg? Hvis barnet ikke vil si noe, kan du si: Jeg har snakket med barn som har det vanskelig, og de har vært redde for å fortelle om det som er vrient. Har du det også sånn..? Hvis et barn opptrer med seksualisert atferd, kan du spørre: Har du lært det av noen? Hvor har du lært det? (Nordenstam et al 2002) Skriv ned samtalen Det som kommer frem i samtalen bør skrives ned, så detaljert som mulig. Det er fint hvis du også skriver ned direkte sitat fra barnet. Det gjør referatet mer ufortolket og kan brukes senere hvis saken meldes til barnevernet eller politiet. Fortell medlemmet hvorfor du skriver ned samtalen og forsikre barnet om at du ikke kommer til å foreta deg noe som helst uten at barnet får vite om det. Under samtalen Still åpne og nøytrale spørsmål. Ikke lek detektiv, men være en god lytter. Bruk spørreordene hva, hvem, hvor. Bruk et språk som barnet forstår. Unngå å blokkere barnet ved å selv komme med egne meninger. Spør om barnet har snakket med andre om dette før, og evt. med hvem. Vis at du tror på barnet og si at du stoler på barnets fortelling. Forklar barnet at det var modig og fint gjort at hun fortalte deg om dette. Ikke lov barnet at du vil holde det hemmelig selv om det ber om at du gjør det. Forklar at det kan være nødvendig å få hjelp av andre, at det er såpass alvorlig at det kan være at du ikke har lov til å holde det hemmelig. Forklar barnet at du alltid vil informere det om hva du gjør med det hun eller han har fortalt. Vis varme og omsorg, uten å være direkte fysisk med barnet, hvis det tydelig viser at det ikke ønsker å bli klemt. Ikke vis avsky eller forferdelse over det barnet forteller. Det kan føre til skyldfølelse hos barnet. Unngå å dramatisere situasjonen. Barn har ikke bruk for panikkslagne voksne, men en voksen som kan bevare roen! Avslutning Samtalen avsluttes når du vet nok til å kunne vurdere videre handling eller når barnet synes det har sagt nok. Dreie samtalen inn på mer hverdagslige ting, og om hva du vil gjøre etterpå. Gjenta at du ikke kommer til å foreta deg noe som helst uten at barnet eller den unge får vite om det. Ikke lov barnet at alt skal bli bra igjen med en gang. Men lov at dette skal du gjøre noe med, eller sørge for at andre gjør noe med, slik at barnet slipper å bli utsatt for overgrepene. Det kan oppleves som vanskelig at du som medviter bare slipper barnet etter at saken er meldt videre. Du er et medmenneske, ikke en behandler! Hvis barnet ønsker videre kontakt med deg, avtale måten kontakten kan opprettholdes. Mulige reaksjoner hos en som har fortalt om seksuelle overgrep Den som har fortalt kan først føle lettelse, så kan tvilen melde seg i forhold til om han/hun skulle ha fortalt om det. Redselen for represalier kan føre til at barnet trekker alt tilbake. Det kan plutselig si at alt er tull og at ingenting har skjedd. Du må forholde deg til det du har hørt, og tro på det første du fikk høre. Du skal uansett bringe meldingen videre til de ansvarlige i organisasjonen, beredskapsgruppa eller andre som organisasjonen har utpekt. Skadene vil forsterkes hvis barnet ikke får hjelp. Vis at du er til å stole på. Tål utprøving og hold fast ved det du har fått høre, selv om barnet forsøker å trekke historien tilbake. Redskaper for åpenhet, samtale og bevisstgjøring Metoder som gir åpenhet Metodene som presenteres i dette heftet er ment å gi medlemmer en mulighet til å snakke sammen og bli kjent. Vi ønsker også å bidra til at barn og unge blir bevisst ulike sider ved egen seksualitet, grenseoverskridende seksuell atferd generelt og organisasjonens ansvar i forhold til dette

8 Selve metodikken består av kreative øvelser. Det betyr at en bruker ulike uttrykksformer for at diskusjonen skal bli åpen, og for at den skal gi nye perspektiver for deltakerne. Det meste kan bli snakket om i fellesskap, men vi har også noen individuelle øvelser. Når en skal diskutere noe som kan være følsomt bør dette gjøres i mindre grupper, mellom 4-8 personer. Hvis en har flere mindre grupper som diskutere det samme, kan en samles underveis for å dele hva en har snakket om. For at samtalene i organisasjonen skal bli så gode som mulig er det noen forutsetninger som det er viktig å være klar over: Deltakerne må være interessert i tema og spørsmålene, det er da de vil snakke og gi av seg selv. En må nærme seg et tema gradvis og la deltakerne styre hvor personlige de vil være i sine svar. Trygghet i gruppa er avgjørende for hvor åpne samtalene blir. Deltakende metoder- verdier og prinsipper Ordet deltakende metoder sier oss at deltakerne er i viktige. En av grunnverdiene er at deltakerne er ekspertene, det er hva de vet, mener og føler som er det sentrale. En annen verdi er at alles stemmer skal høres og at en ønsker å få frem bredden i meninger blant deltakerne. En siste verdi er at deltakerne skal være oppleve at det er trygt å gi av seg selv i gruppa. Ut fra disse verdiene fremkommer noen prinsipper for deltakende metodikk. For det første skal medlemmene sammen bestemme hva som er utfordringene, kartlegge dem og finne løsninger. Et annet prinsipp er at alle deltakerne blir sett på som likeverdige, og en ønsker å få frem bredden blant meninger hos deltakerne. Nok et prinsipp er at deltakerne selv eier den informasjonen som kommer frem. Det er de som bestemmer hva det skal brukes til og hva de ønsker å diskutere eller gjøre videre i forhold til tematikken. Det er dumt det er sex over alt. Det er ikke bra for barn. Kan man ikke gjøre noe med det? Jeg er så lei av det! Klar melding, jente 11 år Tema og spørsmål organisasjonen kan ta opp Trygghet Hva er trygghet? I hvilke situasjoner føler du deg trygg? Når følte du deg sist utrygg? Hva er viktig for at du føler deg trygg i organisasjonen, på leiren? Organisasjonens omgangsform Hva er spesielt med omgangsformen i lokallaget/ organisasjonen? Hva er bra med den, hva er ikke bra med den? Hvem og hva er det som avgjør hva slags omgangform vi har i vår organisasjon? * Er det noen situasjoner eller sammenhenger i organisasjonens aktiviteter en kan føle seg mer utrygg i enn andre? Er organisasjonen en sjekkearnea? Hvordan og i hvilke situasjoner skjer sjekkingen? Hva er positivt/negativt med dette? Hva er forskjell på å være venner og det å være medlem i et lokallag/en organisasjon? Hva slags regler vil vi ha når vi er sammen i lokallaget/gruppa vår? Beskriv din drømmeleir! Hva er da det motsatte av drømmeleiren? Hva kan være grunner til at noen slutter i organisasjonen? Kan det være at noen slutter i organisasjonen fordi de ikke trives med måten en er sammen på i organisasjonen? Hvordan tar organisasjonen opp i seg verdiene fra ungdomskulturen? Hva er positivt og negativt med dette? Grenser Hva er grenser? Hva er å tråkke over andres grenser? Kom med eksempler? Hvor er det godt å bli tatt på av andre, og hvor er det ikke godt? Skal dere som er medlemmer sammen hjelpe hverandre å sette grenser? Hvordan? Varierer det med alder hva slags grenser vi har? Varierer det om en er gutt eller jente? Hva er forskjell på å være venner og å være kjærester? Hva er forskjellen på flørting og å tråkke over andres grenser? Hva i samfunnet kan påvirke andre til å tråkke over andres grense? Hva i vår organisasjon kan få medlemmer eller ledere til å tråkke over noens grenser? Det er ofte slik at jenter blir bedt om å sette sine egne grenser for å beskytte seg mot at andre tråkker over dem. Burde også gutter sette sine egne grenser? Hvordan kan dette gjøres? Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv? Lederrolla Er lederen i din organisasjon et forbilde for medlemmene? Hvordan? Hva slags verdier synes du lederne utstråler? Hvilke verdier mener du en leder i vår organisasjon skal ha? Hvordan ønsker vi at en leder skal være og oppføre seg i vår organisasjon? (Tenk også på klesstil, o.l.) Beskriv ideal-lederen! I hvilke situasjoner kan det skje at ledere eller medlemmer tråkker over andres grenser i din organisasjon? Er det greit at en leder er sammen med en som er medlem? Hva kan ulempene være for lederen, for kjæresten og for de andre medlemmene? Åpenhet i organisasjonen Hvilke temaer kan vi snakke om når vi er sammen? Hvordan kan en leder snakke om vanskelige emner når vi er sammen? Skal en leder gjøre det? Hvis du opplevde noe ubehagelig hjemme eller i organisasjonen, hvordan ville du at en leder skulle opptre i forhold til deg etterpå? Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuelle overgrep Hva er eksempler på uønsket seksuell oppmerksomhet? Hvem kan bli utsatt for seksuell oppmerksomhet som de ikke ønsker? Hvor kan dette skje? Hvilke måter er det mulig å avvise noen på, som en ikke ønsker oppmerksomhet fra? Hvorfor er seksuelle overgrep skadelig for barn og unge? Ungdom og seksualitet Hva slags informasjon er tilgjengelig om sex? Er det vanskelig å snakke om seksualitet? Hvorfor? Hvem er det naturlig å snakke om sex med? Hvordan vil du møte en som sier han/hun er homofil eller lesbisk? Hvem påvirker unges forhold til egen seksualitet? Beskriv ulike måter det er mulig å flørte på: den fysiske, drevne, tause, direkte, tøffe Myter om sex og kjønn: Er gutter sexmaskiner og bare opptatt av én ting? Er det alltid jentene som skal ta ansvar? Gjør jenter det? Hva slags myter mener dere finnes om sex og kjønn? Hvordan har synet på homofili skiftet over de siste tre generasjonene? Ungdom og kommersialisering av samfunnet Hvordan bruker reklame, musikk og mote sex for å selge sine produkter? Hva gjør dette med unges syn på sex? Hva gjør det med unges syn på seg selv at en ofte ser nakne kropper i reklame, musikk og mote? Hva er grunnene til at vi lever i seksualisert samfunn? Hva blir resultatet for ungdom og ungdomsmiljøer generelt? Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv? Hvorfor skal alle alltid slanke seg? Nå har jeg hørt foreldre og slekts mas om nye dietter og vidunderkurer i snart 8 år. Hva bryr det folk at jeg er feit? Jeg elsker å være den jeg er. Jeg har det helt fint med meg selv, så hvorfor tror de ikke på det? Hvorfor skal jenter alltid høre på verden i stedet for seg selv? Klar melding, jente 17 år 12 13

9 Caseoppgaver Ulike situasjoner som kan skje på aktiviteter i regi av organisasjonen. Disse eksemplene kan brukes som utgangspunkt for samtaler i større eller mindre grupper. Vi presenterer dem lengre frem i heftet som metoden Tenk hvis Oppgave 1 Det er kveldssamling på en hytte i forbindelse med et arrangement som samler ungdommer fra år. Mange har samlet seg foran peisen, og sitter eller ligger på gulvet. En gutt på 17 og en jente på 13 har lenge flørtet mye og hatt mye positiv fysisk kontakt i løpet av helgen. Nå ligger de to tett inntil hverandre foran peisen, og synes som om de bare har øye for hverandre. Han stryker henne på ryggen, hun smiler til ham og kryper enda tettere inntil ham. Han begynner etter hvert å stryke henne nedover rumpa og lårene. Du er usikker på om han stryker henne mellom lårene. Hva er dette? Hva gjør du? Oppgave 2 Du er leder på en samling for barn i alderen 4-6 år. Der opplever du at en 6-årig gutt kommer og stryker deg over brystene (for kvinner)/tar deg i skrittet (for menn). Hva er dette? Hva gjør du? Oppgave 3 En leder og en av deltakerne på leir med organisasjonen flørter mye. De holder på hele tiden, kommer med kommentarer om at den andre er pen, flink, vakker, sexy osv. Det snakkes om det blant de andre deltakerne. Hva er dette? Hva gjør det med hvordan dere er sammen på i lokallaget/ gruppa? Hva gjør du? Det er en lærer på skolen vår som er ganske kjekk, og nesten alle jentene i klassa er forelska i ham. Men nå i det siste så har han begynt å klå på oss. Han klyper oss i rumpa og tar noen av jentene på puppene. Det er ganske ekkelt, så hva skal vi gjøre? Klar melding, jente 12 år Oppgave 4 En leder sender signaler som om hun/han skulle være interessert i deg. Lederen sender bedende/beundrende blikk, er ofte borte og tar på deg, skal gi deg en klem og sier ofte at han/hun er betatt av deg, synes du er pen osv. Du synes det blir litt for mye, samtidig som du blir sjarmert og blir litt stolt. Hva gjør du? Kilde: Morten Johannson 14

10 SØSKENFELLESSKAP Trassig snur vi oss mot sola og mot lyset Neimen om vi vil stå mer på utsiden og fryse Sammen er vi sterke. Sammen skal vi slåss. Depresjonens verden- den passer ikke oss! Vi lar oss ikke knekke. Så flytt deg, vi skal fram La narren stå tilbake. Taperen er ham! U.W.Lindberg 16

11 Jeg trenger noen å prate med, selv om jeg ikke har noe å prate om. oldninger. en så mye kroppen at jeg glemmer ikke tør aldri. å snakke Jeg om trodde det. Ingen vi var kunne venner. vite at det skulle bli sånn. å spørre først. Godt å ha noen å prate med. Det hadde jeg aldri trodd om ham. Ingen kunne vite at det skulle bli sånn. Jeg kjenner mine egne grenser best. Det hadde jeg aldri trodd om ham. Ikke rør meg uten å spørre først. Tanker fra to unge Har du opplevd seksuell trakassering? Av Elisa, 16 år Du har din kropp, og jeg har min. Vi har alle våre egne grenser som andre skal respektere. Ganske logisk, enkelt og greit, ikke sant? Hvorfor er det da sånn at annenhver jente har blitt utsatt for seksuell trakassering? Det må bety at ikke alle har skjønt dette med kropper og grenser. Hvis jenter blir spurt rett ut: Har du opplevd seksuell trakassering?, blir svaret som regel nei. Men hvis du blir spurt om du noen gang er blitt slått på rumpa, blitt kalt hore eller klådd på uten å ville det? Da blir det noe annet. Problemet er nemlig at altfor mange jenter ikke vet hva som er lov og ikke lov. De vet ikke at de kan sette sine egne grenser og si ifra hvis det er noe de ikke liker! Selvfølgelig er disse grensene individuelle. Jeg er blitt slått på rumpa og blitt kalt hore. Allikevel føler jeg meg ikke seksuelt trakassert, men mine grenser har blitt tråkket over og jeg merker at det er så utrolig unødvendig med sånne hendelser. Hvorfor skulle ikke jeg få ha min egen kropp i fred og slippe å sette spørsmålstegn ved det? Seksuell trakassering er og har vært lenge en veldig effektiv måte å undertrykke jenter på. Det har vært vanskelig å gjøre noe med, delvis fordi det er blitt en vanesak. Jenter tenker det er sånn det er. Det har vært et tabu å snakke om før man kommer ut i arbeidslivet, hvor seksuell trakassering er et vedtatt problem. Kjønnsrollene blir satt på plass og hvor eldre du blir jo mer faste blir de. Mønsteret må stoppes! Grunnen til at jeg er mot seksuell trakassering er ikke at jeg føler meg som et offer eller at jeg er spesielt utsatt. Jeg vil gjøre noe med dette fordi jeg vet at det er et problem for altfor mange jenter. Jeg vil at søstrene mine, moren min og eventuelt mine døtre eller for den saksskyld alle jenter skal slippe å bli utsatt for seksuell trakassering av den simple grunn at de er jenter. Det finnes et alternativ til trakasseringen: Sett grenser! (Fra!sett grenser) 18 19

12 Sex og sånn Av Heidi Brynhildsen Grande, 18 år. Politisk nestleder i PRESS- Redd Barna Ungdom Det kommersielle presset skaper et forvrengt bilde av virkeligheten, og god seksualopplysning er viktig. Vi vet lite om hva slags konsekvenser det har for barn å leve i et så seksualisert samfunn som vårt. Forføring av barn og unge Christina Aguilera er dirty, H&M-modellene forsøker å forføre deg til å kjøpe undertøy, halvnakne modeller som oser sex reklamerer for bukser til tolvåringer. Hva slags forhold får ungdom til seksualitet når den media presenterer handler om å selge image og å tjene penger? Lettkledde damer og menn som spiller på kropp og sex er et vanlig virkemiddel i de bransjene som ønsker å nå barn og unge i dag, stadig yngre barn blir offer for industrier som fremmer tvilsomme idealer. Mote- og musikkbransjen som henvender seg til barn tilbyr ikke lenger barnesanger og joggebukser. Nå er det kropp, image og seksuell utstråling som gjelder. Svettende, dampende og nesten uten klær spiller popstjerner og modeller alt de kan på sex når de henvender seg til en stadig yngre målgruppe. Det kan ikke ende opp med noe annet enn småjenter som går rundt med utfordrende klær og imiterer idoler som musikk- eller motebransjen har fabrikkert. Sex selger aviser I tillegg til at bransjene som henvender seg til ungdom bruker sex som virkemiddel, er dagspressen gjennomsyret av artikler om sex i ulike variasjoner. Det at vi stadig vekk ser ordet sex i krigsfonter på forsiden av avisene gir et inntrykk av at dette er ekstremt viktig, viktigere enn hungerkatastrofer og krig. Forsider er noe vi ikke kan unngå å se, det samme gjelder store 20 reklameboards der det ropes ut om sex. Barn og unge har altså sex rundt seg overalt. Er åpenhet om sex farlig? Selvfølgelig ikke. Vi er avhengige av åpenhet hvis vi vil gi ungdom et nyansert og riktig bilde. Men er den enorme fokuseringen vi har på sex i dagens samfunn farlig? Ja, det tror jeg. For dette handler ikke om åpenhet. Dette handler om en ting: At sex selger. Medias presentasjon av sex gir inntrykk av to ting: Sex handler om å ha et bra utseende, og det å selge produkter. På dette punktet må mediene selv ta ansvar. Jeg skjønner at det viktigste for både dagspressen, bladene som henvender seg til målgruppen og reklameindustrien er å tjene penger. Men pressen er en så viktig arena for holdningsskapning at de bør tenke godt over hvordan leserne blir påvirket av det fokuset de har. Myndighetene må ta ansvar Myndighetene har ansvar for at norske barn får en god oppvekst. Jeg vil ikke be regjeringen få Britney Spears til å kle på seg, for det tror jeg er litt av et prosjekt. Men de må ta ansvar for å skape en motvekt. Barne- og familieminister Laila Dåvøy har tatt initiativ til å sette i gang mer forskning på temaet, og dette ønsker PRESS velkommen. Samtidig er det en del handlinger myndighetene kan foreta seg ganske raskt som PRESS mener vil utgjøre en forskjell. En av dem er å endre seksualundervisningen i skolen. Unge mennesker med kunnskap om temaet må inn i undervisningen. Da kan elevene få svar på det de lurer på fra personer som de lettere kan identifisere seg med og kommunisere med. Det man må formidle til ungdom i dag er at man på ingen måte er unormal dersom man ikke har hatt gruppesex når man går ut av ungdomsskolen. Tvert i mot, de fleste nordmenn deltar ikke i gruppesex i løpet av livet. Samfunnets viktigste oppgave når det gjelder å skape en motvekt til det forvrengte bildet media skaper, er å legge grunnlaget for trygghet, selvtillit og grensesetting. Det menneske du gir tid, gir du verdi! Men jeg vet at min skam kommer av andres holdn Hvem kan jeg stole på nå? Ingen kunne vite at det skulle bli sån Hjernen kan glemme alt, men kroppen glemmer aldri. Vi har nettopp flyttet hit, så jeg kjenner ikke så mange. Jeg kjenner mine egne grenser best. Jeg har tatt på meg skylden fordi jeg ikke skrek så høyt jeg kunne. Men jeg vet at min skam kommer av andres holdninger. Ikke rør meg uten å spørre først. Jeg kammer trodde meg vi var så mye venner. at jeg ikke tør å Tro snakke på det om jeg det. sier! Og snakk med meg, ikke til meg! Ingen ser hva jeg bærer på. t hadde jeg aldri trodd om ham. Godt å ha noen å prate med. 21

13 2. Metodedel Metodeinndeling Bruksanvisning Enkeltvis eller flere Øvelsene som vi presenterer i dette heftet kan gjøres enkeltvis eller som del av en lengre prosess. De er lik hverandre ved at de alle skal øke bevisstheten om et tema på en engasjerende måte, og at dette gjøres ved at det er deltakerne som i stor grad bestemmer hva de vil fokusere på. Arbeid i grupper Selv om det er noen individuelle øvelser er de fleste metodene som forklares ment å gjøres i større eller mindre grupper. For å sikre at alle kommer til orde bør en ikke ha flere enn seks stykker i en gruppe. En måte å sikre at deltakerne opplever at det er trygt i gruppa kan være ved å dele dem inn etter noen likhetstrekk. En likhet kan være samme kjønn, en annen kan være alder eller interesse. Jobber en med temaet over bare noen få timer, er det fint å beholde de samme gruppene. Hvis en holder på med temaet flere ganger eller over lengre tid, kan en endre på sammensetningen av gruppene. En annen måte å dele inn gruppene på er ved å la det skje tilfeldig i form av leker. Uansett gruppeinndeling, må en alltid ha som mål at alle skal føle seg trygge i gruppa. Samle gruppene underveis! Er deltakerne delt inn i ulike grupper skal alle gruppene arbeide med samme metode samtidig. Det er lurt å samle alle deltakerne innimellom, slik at de får vist og fortalt for hverandre hva de har snakket om i gruppa. Dine oppgaver som tilrettelegger Når en bruker deltakende metoder er du som leder en tilrettelegger, ikke leder eller ekspert. Du skal ikke delta i samtalen, men sørge for at alle får snakke hvis de ønsker det. Du velger ut metode etter hvilke tema som skal diskuteres. Deretter forklarer du hvordan øvelsen skal gjøres i gruppa. Så er det i hovedsak opp til medlemmene å diskutere temaet. Som tilrettelegger sørger du for å passe tiden, og passe på at alle kommer til orde. Kan hende du vil måtte endre på de planlagte metodene underveis, alt ettersom hvordan samtalen beveger seg. En tilrettelegger kan verken være døv eller blind for signaler fra deltakerne. Du må tørre å være fleksibel. Sammenhengen metodene gjøres i Rammene som øvelsene gjøres i må være så trygge som mulig. Trygghet kan en bla. sikre ved at en lager mest mulig like grupper. En likhet kan være kjønn, alder eller interesser. Men det kan også være situasjoner hvor en bevisst vil dele medlemmene inn i tilfeldige grupper. Foruten forutsigbare rammer og grupper er leker både før og underveis i gruppearbeidet viktig for at alle skal føle seg trygge. En skal også ha det gøy! Foruten de vanlige møtene eller ulike samlingene i regi av organisasjonen en god anledning til å samles omkring slik gruppearbeid. Før en bestemmer seg for at medlemmene skal snakke om temaene nevnt overfor bør en tenke igjennomog besvare disse spørsmålene: Hvorfor tar en opp temaet? Skal det tas opp over flere ganger? Hva kan komme frem underveis? Vil det som kommer frem følges opp av lederne? Vår inndeling av metodene kan ses som en kronologisk rekkefølge metodene kan gjøres i. En må først sørge for at deltakerne er trygge på hverandre og dele dem inn i grupper, før de kan definere og kartlegge temaet. Deretter kan en få frem deltakernes standpunkter, tanker eller forslag til løsninger, for så å la dem prioritere hva de kan gjøre med problemet de har diskutert. Til slutt er det noen metoder for evaluering av selve prosessen deltakerne har vært i gjennom. Men det er langt fra nødvendig å gjøre dem slik! Det viktigste er at metodene passer til temaet og at det er tema som medlemmene er opptatt av å snakke om. 1. Åpne opp for dialog! side 28 Denne delen består først av leker. Disse er uhøytidelige måter en kan åpne opp for dialog, eller de kan brukes til å skape energi i gruppa mens en jobber med et tema. Deretter følger noen forslag til hvordan deltakerne kan presentere seg selv for hverandre. Til slutt i denne delen er det vi kaller sammensveisere. Leker som spesielt er egnet til å skape trygghet i gruppa. 2. Hva er det snakk om? side 35 Her er øvelser som har som mål å definere og kartlegge. Deltakerne skal bli bedre kjent med temaet gjennom en nærmere definering av hva det er snakk om. Det er også ulike metoder for å kartlegge sider ved temaet og relasjoner eller maktforhold under dette. 3. Bli bedre kjent med deg selv og de andre side 39 I denne delen finnes øvelser som tar sikte på å gi deltakerne bedre kjennskap til seg selv. Når dette deles med de andre vil en også bli bedre kjent med de andre. Flertallet av metodene her omhandler grenser, trygghet og nærhet. 4. Hva mener du? side 44 Her vil du finne øvelser vi har kalt diskusjonsmetoder. De skal få deltakerne til å fordype seg i flere problemstillinger som ligner på hverandre, og kan være ulike vinklinger av ett hovedtema. Det er også det vi kaller standpunktøvelser i denne delen, som er metoder hvor hver enkelt deltaker skal ta et valg i forhold til ulike påstander eller utfordringer. Til slutt inneholder denne delen også flere ulike dramatiske øvelser, slik som f.eks rollespill. 5. Fram med tanker, ideer og forslag! _ side 55 I denne delen blir ulike metoder for idémyldring presentert. De kan enten brukes til å få frem deltakernes tanker om et tema eller få frem forslag til løsninger på en utfordring som deltakerne snakker om. Noen av øvelsene kan også brukes som oppfølging av idémyldring. 6. Hva er viktigst og hvordan vil vi ha det? side 59 Her er det metoder som gir hjelp til å sortere forslag eller ideer, prioritere disse og planlegge evt. videre handling. Det er ikke sikkert at en jobber med et spesielt tema for å komme frem til konkrete handlinger som organisasjonen eller enkeltmedlemmer skal gjøre. Ønsker en at deltakerne kan fokusere sin innsats, og bestemme seg for hva de vil arbeide videre med, er det i denne delen at en finner måter å gjøre det på. 7. Hva synes du om dette? side 64 Metodikken her er deltaker-fokusert i alle ledd. Det betyr også at en ønsker å få tilbakemelding på det de har vært gjennom. Her gir vi noen få metoder for hvordan en enkelt kan få høre deltakernes mening om gruppearbeidet, valg av tema eller prosessen i sin helhet

14 Forklaring til hver metode Gruppekontrakt Dagsoversikt Metodene i delen Åpne opp for dialog! gir vi en kortere forklaring. Bortsett fra dem forklares alle metodene i heftet med de samme underpunktene. Disse er: til dette/ disse spørsmålene: Ett eller flere spørsmål er plassert under hver metode for å vise hvilke metoder som egner seg til hvilke spørsmål. Hensikten med metoden Hva en trenger for å gjøre øvelsen Hvor lang tid vi anslår at det tar Trygghetstips å gjennomføre metoden. Den felles gjennomgangen av gruppenes arbeid og diskusjoner er ikke tatt med. Forklaring til hvordan en konkret skal presentere og gjøre metoden Gjennomgang/ kommentarer: Eventuelle forslag eller kommentarer til metoden, og råd for hvordan den kan gjennomgås etterpå. Oppfølging: Dette punktet står der vi har forslag til hvilke metoder eller spørsmål som egner seg etter en øvelse Mange av lekene som er forklart i dette heftet er ment å skulle gjøre deltakerne trygge på hverandre, og skape god atmosfære. Nedenfor gir vi tre tips som vi mener er enda mer målrettet for å sikre dette. Disse tre metodene gjøres også for å sikre at deltakerne får et eierforhold til diskusjonen/ prosessen slik at den blir mest mulig meningsfull for dem. Både å avgjøre innholdet i en gruppekontrakt, få oversikt over dagen og å ha en klagemur er viktige måter å sørge for en god start på samtalene som deltakerne skal gjøre. Sikre at deltakerne er enig om reglene som skal styre prosessen. La alle måtte tenke igjennom hva som er viktig for at de skal føle at prosessen gjøres på en god måte Store ark og tusj Ti minutter Tilretteleggeren spør hva slags regler deltakerne ønsker å ha for de gangene de er samlet i plenum og for prosessen generelt. Hvordan skal evt. diskusjoner foregå? Skal en rekke opp hånda, skal en være ordstyrer? Etter pauser, skal en begynne presis eller vente til alle har kommet? Har deltakerne andre forslag til regler? Skape trygghet for deltakerne ved at alle får en oversikt over innholdet i dagen/ prosessen Gi alle en mulighet til å avgjøre pauser og evt. andre programposter i løpet av dagen, som ikke har med metodene å gjøre. Store ark og tusj Fem minutter Tegn opp en linje på et stort ark og marker begynnelsen og slutten på prosessen/dagen. Spør deltakerne når de ønsker pauser og hvor lenge de skal vare. Om noen må gå tidligere, er dette også fint å få vite om. Kanskje er det så mange som må dra tidligere at en bestemmer seg for å slutte tidligere enn planlagt. Det menneske du gir tid, gir du verdi! Tro på det jeg sier! Og snakk med meg, ikke til meg! Det menneske du gir tid, gir du verdi! Hvem kan jeg stole på nå? Jeg trodde vi var venner. Men jeg vet at min skam kommer av andres holdninger. Jeg skammer meg Det så menneske mye at jeg Tro du ikke gir på tør tid, det Tro å gir jeg snakke på du sier! det verdi! om jeg Og sier! det. snakk Og med snakk meg, med ikke meg, til meg! ikke til meg! Markerte individuelle øvelser og gruppeøvelser De fleste metodene er ment å gjøres i grupper, men noen øvelser er individuelle. Det vil gå klart frem hvilke som er hva ved at det enten er markert ett hode for individuelle øvelser og to hoder for gruppeøvelser. Markerte øvelser for barn og voksne Metodene som forklares i hefte er såpass enkle at de fleste vil kunne få et godt utbytte av å bruke dem. Dette vises ved et tegn for både voksne og barn, Noen av øvelsene er spesielt enkle og dermed egnet for yngre barn. Øvelser for barn vil være markert med et tegn for små mennesker. Andre øvelser er mer avanserte og retter seg mot ungdom og voksne. Dette vises ved et stort menneske. Godt å ha noen å prate Ikke med.men rør Hjernen meg jeg uten vet kan å spørre at Hjernen glemme min skam først. kan alt, kommer glemme men kroppen av alt, andres men glemmer kroppen glemmer aldri. holdninger. aldri. 24 Individuelle øvelser For alle For ungdom og voksne Tro på det jeg sier! Og snakk med meg, ikke til meg! Gruppeøvelser For barn Godt å ha noen å prate med. Ikke rør meg uten å sp Det menneske du gir tid, gir du verdi! Gjennomgang/ kommentarer: Det kan være en fordel at du presenterer noen regler for deltakerne for at de skal komme igang med å si sin mening om dem. Ofte er det litt trått før noen kommer på banen, så utfordre dem direkte på hvert enkelt forslag til regler, slik at de må forholde seg til det. Forklar gjerne etterpå at dette kan virke litt masete, men målet er at de virkelig skal forstå at de er med å bestemme en stor grad av innholdet i prosessen. 25

15 Jeg har tatt på meg skylden fordi jeg ikke skrek så høyt jeg kun Klagemur La deltakerne komme med kommentarer underveis, både ris og ros. Store ark og tusj. Forklar hensikten med klagemuren, og fortell hvor arket henges, slik at alle deltakerne vet hvor det er. Det kan være lurt å henge det et sted hvor ikke alle ser den som skriver. En må minne deltakerne på klagemuren underveis. Halvveis i en prosess burde en ta frem klagemuren og lese høyt det som er kommet opp. Kommenter gjerne det som står der hvis det kan være oppklarende for den som har skrevet noe på klagemuren. 26 Det menneske du gir tid, gir du verdi! Jeg skammer Jeg trodde meg vi var Vi så mye venner. har nettopp at jeg Ikke flyttet ikke rør tør å meg hit, så snakke uten jeg Tro på om å kjenner spørre det det. jeg Men først. ikke sier! jeg så Og vet mange. snakk at min med skam meg, kommer ikke til av meg! andres holdninger. en vem kan kan glemme jeg stole alt, på men nå? kroppen glemmer aldri. Godt å ha noen å prate med. Det hadde jeg Ingen aldri trodd ser hva om jeg ham. bærer på. Men jeg vet at min skam kommer av andres holdninger. Jeg kjenner mine egne grenser best. Ingen kunne vite at det skulle bli sånn. Gruppeinndelingsleker Dele deltakerne inn i mindre grupper på en tilfeldig måte Molekyl Ingenting Fem minutter Alle deltakerne er samlet ute på gulvet. Tilretteleggeren roper ut tall i løse lufta, og deltakerne skal forme grupper på det samme antallet som ropes ut. Dette kan en gjøre fire- fem ganger til en roper det tallet som en vil gruppene skal bestå av, f.eks fem. Fruktsalat En stol pr deltaker Fem minutter Alle deltakerne setter seg på hver sin stol som står i en ring. Tilretteleggeren står i midten av ringen og ber om navnet på tre eller fire frukter, avhengig av antall deltakere. Alle får tildelt hver sin frukt i rekkefølgen de sitter i, feks banan, pære, eple, banan, pære, eple, osv. Tilretteleggeren roper så opp navnet på en av fruktene og alle som er banan må hoppe opp og finne seg en ny stol. Til slutt er det en som ikke har en stol, og denne må rope opp en ny frukt, som gjør at noen andre må hoppe opp og finne seg en ny stol. Det er mulig å rope fruktsalat. Da må alle opp fra sine stoler og bytte stol. Hold på så lenge dere ønsker det. Den frukten hver enkelt fikk tildelt kan danne grunnlaget for grupper. 27

16 1. Åpne opp for dialog! Leker Løsne på hemninger, bli kjent med hverandre eller få energien tilbake. Papirlek A4-ark Fem minutter Ballongene En ballong til hver deltaker, hyssing Ti minutter Alle blåser opp en ballong og knyter den rundt ankelen sin. Når du sier start skal alle forsøke å trampe i stykker de andres ballong samtidig som de beskytter sin egen fra å bli trampet ned. Knuten Tau nok slik at alle får en bit hver Ti minutter Alle holder en tau-bit i begge endene med hver sin hånd. Målet er å knytte en knute uten å slippe endene på tauet. Kommentar: Løsningen er å ha armene i kors når en tar imot taubiten. Sortere og rangere Litt spontanitet! Det du måtte finne på å bruke når du er spontan, f.eks nøkkel, ball e.l Fem minutter Når du merker at gruppa trenger ny energi eller et avbrekk, be dem plutselig gjøre en annen handling. dette kan f.eks være: Gå ut og finn det fineste løvet du ser!, Jeg har gjemt en nøkkel i dette rommet. Finn den! eller Ta imot ballen og kast den videre til den du kjenner minst i dette rommet! Hver og en plasserer et A4-ark på hodet. Alle går rundt i rommet. Den som mister sitt ark, får ikke lenger bevege seg. Da må noen hjelpe denne med å få plassert arket tilbake igjen på hodet. La deretter alle gå enda fortere. Når alle har mistet papiret sitt er øvelsen slutt. Ingenting Ti minutter Del gruppa i to. La hver gruppe selv finne et kriterium de vil rangere seg etter, feks skostørrelse, høyde, buksefarge. Den andre gruppen skal gjette hvilket kriterium som ble brukt. Etterpå skal gruppene finne et kriterium som de skal bruke for å rangere den andre gruppen. Så skal gruppene gjette hvilket kriterium som ble brukt for å rangere dem. (Lekene er inspirert eller hentet fra boken Kreative møten.) 28 29

17 Presentasjonsmetoder Samle autografer La deltakerne bli kjent med hverandre på en uhøytidelig måte. Selvportrett A4-ark, penner eller tusjer 15 minutter På hils! Ingenting Fem minutter Spør deltakerne om de kjenner til ulike måter å hilse på. Dette kan være hilsninger fra forskjellige land eller fra forskjellige miljøer. De som vil viser frem en hilsning. Alle samler seg i midten av rommet. Deretter blir alle bedt om å hilse på tre personer i rommet, ved å bruke tre slike hilsningsmåter. Kommentar: Her er noen hilsninger du kan presentere hvis ikke deltakerne selv kommer med noen: A4-ark, tusjer 15 minutter Alle deltakerne får hvert sitt A4-ark og en tusj. Alle skal tegne seg selv på arket, legge arket med tegningen ned på gulvet slik at den ikke synes. Deretter tar alle en ny tegning og setter seg tilbake. Alle skal gjette hvem det er tegningen fremstiller. Når en har gjettet riktig eller den som har tegnet gir seg til kjenne, forteller denne litt om seg selv til resten av gruppa. Hva de forteller om seg selv kan være opp til dem eller foreslås av tilretteleggeren. Gi ut et ark med tre påstander til hver deltaker. Eksempler på påstander kan være: jeg har mørkt hår, jeg er student, jeg har hund. Deltakerne skal gå rundt i rommet og finne en person som passer til hver enkelt av påstandene. Når de finner en person som passer skal den personen skrive autografen sin ved siden av påstanden. En skal samle like mange autografer som det er påstander på arket. (Fra Kreative møten ) Navnebingo A4-ark, penner 20 mínutter La alle få et bingo-ark med ruter på arket, enten 4x4 eller 5x5, avhengig av hvor mange deltakere det er. Be alle skrive navnet sitt på en lapp som legges i en eske, hatt e.l. Så går alle rundt og spør om hverandres navn. Disse skrives etterhvert på bingoarket helt til hver rute er fylt av et navn. Tilretteleggeren leser opp ett og ett navn fra de små lappene, og den første som har fått fire/fem navn på rad kan rope Bingo! ANC- hilsen: ta i hånda, ta tak i hverandres tommel og ta i hånden igjen. Det skal gå mykt og raskt. Fransk hilsen: et kyss på hver side av kinnet til den andre Japansk hilsen; hendene holdes sammen under haken, og så bukker en ydmykt. Russisk hilsen: gi hverandre en stor og god klem Norsk hilsen: ta i hånda og si god dag. (Fra Kreative møten ) (Fra Kreative møten.) 30 31

18 Sammenveisere Avistårn Knytte deltakerne sammen slik at gruppa oppleves som et trygt fellesskap hvor alle føler de kan si det de mener og føler. Å krysse havet Falle i ring Ingenting 5 minutter Gruppen står tett sammen i en ring, skulder ved skulder. En i midten står med lukkede øyne og lar seg falle fra den ene til den andre, med ryggen til de i ringen. Personen i midten må stole på at de som står i ringen ikke lar han/ hun falle. Alle oppfordres til at fallet skal skje rolig, trygt og behagelig. Sit on my knees, please! Ingenting 2-3 minutter Alle står tett i tett etter hverandre i en ring. Når du roper sitt skal alle sette seg samtidig ned i ringen. Deretter skal de forsøke å gå noen steg forover sittende slik på hverandres knær. Mange aviser, tape 10 minutter Hver gruppe får utdelt en avis og en taperull. Målet med oppgaven er at hver gruppe skal lage så høyt tårn som mulig med avisen. Gruppa som har det høyeste tårnet får en stor applaus! Kommentarer: Sammenlignet med de andre metodene er denne mer stillferdig og kan være fin for å roe ned eller få konsentrasjonen til deltakerne over på noe annet. Like mange stoler som deltakere 5-15 minutter avhengig av antall deltakere og hvor lett de synes det er å løse oppgaven Like mange stoler som deltakere står plassert på en eller to rader. Alle står på hver sin stol, det er deres livbåt. Havet ligger åpent foran dem, og målet er å krysse havet uten at noen faller uti, da er leken slutt. De skal altså ta seg over havet kun ved å bevege på stolene. Etterhvert som de finner ut av det, kan du plutselig fjerne en eller to stoler. Selv om dette gjør det enda mer uoverkommerlig, er det stor sjanse for at de alle kommer seg velberget over havet. Gjennomgang: Spør etterpå hvordan det opplevdes å bare kunne stå på stolene, og hvordan det var å være avhengig av hverandre. Hva forteller dette om deres samarbeid? Gjennomgang: Spør etterpå hvordan det var å falle, om hun/han klarte å stole på at de andre ville ta imot. Hva sier denne øvelsen om det å stole på andre i en gruppe? Gjennomgang/ kommentarer: Spør etterpå hvordan det var å ha en annen sittende på seg samtidig som du skulle gå fremover. Hva sier denne metoden om det positive ved avhengighet og samarbeid? Blind Ingenting 5-10 minutter Deltagerene står i en stor ring, to og to sammen der den ene står foran den andre. Den som står foran skal ha øynene igjen. I midten av ringen er det en person som skal prøve å fange den personen som står foran. Personen i midten har også øynene igjen. Den som står bak skal fra plassen sin lede den fremste personen til å bevege seg rundt i ringen uten å komme borti den som skal fange. Den som skal fange de andre har også en som leder ham til de andre. Kommandoene som skal brukes er: høyre, venstre, frem, tilbake og stopp. Dette gjelder både den som skal fange og de andre. Den som er igjen etter at alle andre er blitt fanget har vunnet

19 Glidelåsen 2. Hva er det vi snakker om? Ingenting 5-10 minutter Alle skal legge seg ned på ryggen på gulvet i to rekker, slik at alle ligger hode til hode og skulder til skulder. Halvparten ligger på ryggen, side ved side, hode ved hode, og den andre halvparten ligger side ved side og med hodene mot den andre rekken. Alle løfter opp hendene. Så begynner første person. Han setter seg nedpå med baken i en av endene på glidelåsen, og legger seg deretter ned på ryggen. Alle dem som ligger skal føre personen bortover. Kommentarer: Det kan være greit å ha en person ved hver ende som hjelper personen til å legge seg på glidelåsen og at en annen tar imot i enden. Hei, eg er ei jente på ti år og eg syns det er dumt at folk skal ta silikon i puppane sine og sånn. Og operere seg og alt sånn. Definering og kartlegging Tegne et begrep til disse spørsmålene: Hva er en grense? Hva er nærhet? Hva er flørting? Hva er seksualitet? Hva er trygghet? Få et mer bevisst forhold til et sentralt begrep. Bli kjent med hverandre på en uhøytidelig måte. Vise at flere tenker forskjellig og har ulike assosiasjoner til et ord. Stort ark og tusjer minutter Form et begrep til disse spørsmålene: Hva er en grense? Hva er nærhet? Hva er et seksuelt overgrep? Hva er seksualitet? Hva er trygghet? Plastelina eller leire 20 minutter Fremgangsåten er den samme som Tegn et begrep, bortsett fra at gruppa former i plastelina eller leire hvordan de forstår nøkkelebgrepet. Kommentarer: Denne øvelsen ligner tegn et begrep, men egner seg spesielt godt for svaksynte eller blinde. Også seende vil synes det er morsomt og utfordrende å få bruke et annet materiale enn de vanligvis er vant til. La gruppa få nok tid og plastelina eller leire slik at alle kan delta og være med å forme begrepet. For at Gud har skapt oss sånn som vi er og det er meininga at vi skal være sånn. Eg syns det er kjempedumt. Gruppa skal lage forsøke å lage en felles tegning av ordet som er valgt. Alle skal delta under diskusjonen av forståelsen og framstillingen av begrepet. Det kan være lurt å si at de trenger ikke å være enige om fremstillingen. Da må de andre assosiasjonene som også finnes tegnes inn. Klar melding, jente 10 år Kommentarer: Begrepet som skal tegnes bør være helt sentralt i forhold til tema en skal arbeide med videre. Dette er en fin øvelse å begynne med

20 Hvem og ønskehvem til disse spørsmålene: Hvem har innflytelse over unges forhold til egen seksualitet? Hvem i organisasjonen bestemmer hvor åpen organisasjonen er? Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv? Kartlegge hvilke personer/aktører/institusjoner som finnes Finne ut hvor mye innflytelse deltakerne synes personene/ aktørene/ institusjonen har Vise hvordan deltakerne oppfatter dette, og hvordan de ønsker at det skal være Stort ark, fargede ark, lim og tusj minutter Først lager deltakerne en fremstilling av hvem/hva de synes har påvirkning på temaet. Deretter får de beskjed om å lage en fremstilling av hvordan de ønsker at det skal være. Temaet plasseres i sentrum av arket i form av en firkant. Gruppa skal finne hvor mange aktører de mener har innflytelse. Personene/ aktørene/ institusjonene skal fremstilles med hver sin sirkel. Sirklene skal klippes ut etter den størrelsen på innflytelse som gruppa vurderer at hver enkelte har. Sirklenes størrelse varierer i forhold til graden av innflytelse. Plasseringen av sirklene sier noe om nærheten til temaet, hvor sentrale gruppa mener de faktisk er i forhold til direkte påvirkning. Noen sirkler vil stå nærme, andre vil være fjernere avhengig av hvor direkte påvirkning gruppa mener de har. Gruppa skal ikke få vite at de skal lage ønskesituasjonen før etter at de er ferdig med å kartlegge virkeligheten slik de ser den. Ønskehvem lages på samme måte som hvem-diagrammet, med utgangspunkt i de samme personene/ aktørene/ institusjonene som gruppa allerede har plassert. Nå skal de vurdere om størrelsen og plasseringen er slik de skulle ha ønsket. I tillegg skal de tenke gjennom om det er andre aktører som de skulle ønske hadde innflytelse på det som diskuteres. Gjennomgang: Eetter at gruppa har laget sine fremstillinger bør alle gruppene samles og fortelle om sine diskusjoner. Dette gjøres ved at de viser frem sine diagrammer. (Fra VisaVi) Drøm og virkelighet! til dette spørsmålet: Hvordan er en drømmeleir? Bli bevisst egen og andres mening om hvordan en god leir /et godt fellesskap er Skape et felles uttrykk for drømmeleiren. Stort ark, magasiner, saks, lim, tusjer minutter Gruppa skal først tegne de fysiske rammene for en drømmeleir. Deretter skal de finne bilder i magasiner som kan illustrere verdier, situasjoner eller aktiviteter som gruppa mener skal prege en god leir. Illustrasjonene kan plasseres på tegningen der de hører hjemme. Deltakerne kan også spesifisere viktige verdier, handlinger e.l. ved å skrive på arket det som ikke blir dekket ved å bruke magasinillustrasjoner. Reklame til disse spørsmålene: Hvordan er ideallederen for organisasjonen? Hva slags verdier skal han/hun ha? Hva slags handlinger skal lederen gjøre? Fokusere på lederen som en rollemodell Bli bevisst de tankene en har om hva en god leder er og hvordan denne bør opptre Store ark, tusjer. 20 minutter Gruppene tegner en reklame-utgave av ideallederen, enten i helfigur eller på en annen måte. De verdier og handlinger som de mener lederen skal ha eller gjøre blir skrevet inn der de hører hjemme. Oppfølgingsspørsmål: Etter gjennomgangen av illustrasjonen av ideallederen kan en spørre noen av disse spørsmålene: Stemmer idealet med virkeligheten? Finnes en slik leder? Hvordan ønsker dere at en leder i organisasjonen skal oppføre seg? Er det en forskjell på ideallederen og slik lederne er i organisasjonen? Er lederen i din organisasjon et forbilde for medlemmene? Hvordan? (Inspirert av metode i Kreaktiv ) Gjennomgang/ oppfølgingsspørsmål: Ved gjennomgangen av illustrasjonene kan en følge opp med å spørre: Hva er da det motsatte av drømmeleiren? for at deltakerne skal få snakke om fellesskap og situasjoner de mener ikke er gode