Skapende samtaler. Verktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet

Transkript

1 Skapende samtaler Verktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet

2 Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner LNU er et samarbeidsorgan for rundt 90 barneog ungdomsorganisasjoner. Medlemsorganisasjonene er demokratiske og frivillige, og representerer et stort mangfold av aktiviteter og verdier. I LNU samles organisasjonene på tvers av aktivitet, trosretning og politisk engasjement. LNU arbeider interessepolitisk med saker som angår barn og unge, forvalter støtteordninger som bidrar til organisasjonsutvikling og formidler kunnskap og kompetanse gjennom kurs og andre tiltak. Prosjektleder og redaktør: Hildegunn Brattvåg (2003) / Ragnar Eggesvik (revidert utgave 2010) Grafisk design og illustrasjoner: Frøydis Barstad Trykk: Grøset Opplag: 3000 LNU 2010 Heftet er gratis og kan lastes ned fra no/trygg eller bestilles hos LNU. Til grunn for alt arbeidet i LNU ligger FNs Menneskerettighetserklæring og Barnekonvensjonen. LNU Øvre Slottsgate 2b 0157 Oslo Tel: E-post: lnu@lnu.no

3 - verktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet Dette heftet er gitt ut av Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner (LNU) med støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Heftet viser verktøy som organisasjonen kan bruke for å samtale om ulike tema knyttet til organisasjonens samværsform, unge og seksualitet, grenser og grenseoverskridelser. Gjennom gruppearbeid og individuelle øvelser kan det skapes gode dialoger og prosesser i organisasjonene. Kursopplegget trygg! Målet med Kursopplegget er å skape trygge barn og trygge og modige voksne. Lederne skal, sammen med medlemmene, skape gode og stimulerende miljø i medlemsorganisasjonene våre. LNU ønsker å bevisstgjøre, skape dialog og frimodighet. Vi vil stimulere til en lav terskel for å kunne ta opp vanskelige emner i organisasjonene. Dette gjør vi gjennom å gi kunnskap, formidle holdninger og aktuelt verktøy. Kursopplegget består av følgende materiell: Trygge organisasjoner et workshophefte for å holde kurs i organisasjoner Trygg og tilstede en veiviser for barne- og ungdomsorganisasjonene i møte med grenseoverskridende seksuell atferd Skapende samtaler verktøy om åpenhet, organisasjonskultur og medlemmers trygghet Du er ikke alene en brosjyre om seksuelle overgrep og grenseoverskridelser Organisasjoner og personer som har vært med å utvikle materiellet Mange ulike organisasjoner og personer har bidratt til å skape dette heftet. Nedenfor er alle som var med i prosjektgruppa til trygg! i 2003: Jennifer Thoresen (PRESS), Bodil Helle (Framfylkingen), Mathilda von Sydow (Framfylkingen), Randi Høgh (KFUK/M), Heidi Engmo (Norske baptisters barne- og ungdomsforbund), Bjørn Harald Hamre (NSF), Julie Emilsen (Norske 4H) Thea Wang (PRESS), Chris Nyborg, (Norges unge katolikker), Anni Fladby (Norske 4H) Kristian Thaysen (Det norske misjonsforbunds ungdom og LNU styret), Jens Pedersen (ACTA- Barn og unge i Normisjon). Prosjektgruppa i 2010: Helén Ingrid Andreassen (AUF), Kristin Madsen (4H), Jens Thygesen (NSF) og Monika Brøten (NSF og IK Våg). Takk til alle dere! Tusen takk til: Carina Falch ved Støttesenteret mot Incest for metodeutvikling og råd. Barn og unge som har skrevet til Barneombudets Klar melding! tjeneste. Unni Wenche Lindberg for fine dikt. Elisa for artikkel. Kampanjen!Sett grenser. Morten Johannson for caseoppgaver. Einar Skarpeide ved Agder Politidistrikt og Inger Lise Andersen ved RVTS Sør for gode råd og veiledning underveis.

4

5 Innhold Forord 6 Trygg organisasjon! 8 Seksuelle overgrep blant barn og unge 10 Sjekkliste for trygge organisasjoner 13 Når nye ledere rekrutteres 14 Regler og etiske retningslinjer 16 Redskaper for åpenhet, samtale og bevisstgjøring 18 Tema og spørsmål organisasjonen kan ta opp 19 Caseoppgave 22 Tanker fra en ung 24 Metodedel 26 Bruksanvisning for metodene 28 Metodeinndeling 29 Forklaring til hver metode 31 Trygghetstips 32 Gruppeinndelingsleker Åpne opp for dialog! Hva er det vi snakker om? Bli bedre kjent med deg selv og de andre! Hva mener du? Fram med tanker, ideer og forslag! Hva er viktigst og hvordan vil vi ha det? Hva synes du om dette? 69 Hjelpeapparatet hva finnes og hva gjør de? 72 Litteratur og film 74 Interesseorganisasjoner og institusjoner 75 Kilder 76

6 Forord Til deg som er leder! Sett deg inn i følgende situasjon: Det har oppstått en overgrep- eller trakasseringssak som innebærer grenseoverskridende seksuell adferd i din organisasjon og en journalist lurer på hva dere har gjort for å forebygge dette. Hva svarer du på spørsmålet? LNU oppfordrer medlemsorganisasjonene til å ta barns trygghet alvorlig og ha en plan for hvordan organisasjonen skal forebygge overgrep og andre grenseoverskridende seksuelle handlinger. Dette heftet er laget til ledere i barne- og ungdomsorganisasjonene. Det betyr at ledere fra 15 år og godt opp i voksen alder skal kunne bruke det. Vi har tatt utgangspunkt i det vi tror lederne trenger for å sette i gang viktige forebyggende tiltak og rutiner i organisasjonen med særlig fokus på samtaler og diskusjoner på en kreativ og uhøytidelig måte. Vi ønsker at kursmateriellet skal kunne gi en lav terskel for viktige samtaler i organisasjonen. Vi ønsker å bidra til å skape gode miljø og trygge former for samvær i barne- og ungdomsorganisasjonene. Et annet mål med heftet er at lederne blir modige voksne som ønsker å gi medlemmene mulighet til å fortelle om, og diskutere tema som lederrollen, personlige grenser og seksualiseringen av samfunnet. Ungdom er opptatt av disse temaene, og trenger et sted for å snakke sammen om det. Gjennom prosjektet har vi opplevd at det er behov for samtale, behov for et sted der noen lytter og tar en alvorlig. Organisasjonene er en god arena for dette. Vi oppfordrer organisasjonene til å la barn og unge snakke. Vær lydhør for signalene fra medlemmene! Slik vil organisasjonen bli et enda bedre sted for barn, unge og voksne å delta i. Barn har rett på beskyttelse I Likestillingsloven er det lagt til en bestemmelse som også omfatter barne- og ungdomsorganisasjonene. Paragraf 8a sier at det ikke er tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering. Ledelsen i organisasjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering skjer. Hvis en i organisasjonen opplever at et medlem gir signaler om at hun/han er utsatt for overgrep eller forteller om overgrepet, har en plikt til å reagere. Også FNs barnekonvensjon, som ble en del av norsk lov i 2003, sier i artikkel 34 at alle barn har rett til å bli beskyttet fra alle former for seksuell utnytting og misbruk. Bevisstgjøring i organisasjonene En måte organisasjonen kan jobbe mot grenseoverskridende seksuell oppførsel er ved å ha en handlings- eller beredskapsplan om hvordan en skal takle eventuelt overgrep i organisasjonen. Se LNUs hefte Trygg og tilstede, en veiviser som gir råd om hvordan en bør opptre i slike situasjoner. Vi vil i dette heftet gi både råd når det gjelder rekruttering og opplæring av nye ledere, og gode spørsmål og metoder som kan brukes blant barn og unge som er medlemmer. Sjekklisten for trygge organisasjoner beskriver 11 konkrete tiltak organisasjoner kan gjøre for å jobbe forebyggende. 6

7 Hvordan bruke heftet? Heftet er delt inn i en del som gir råd om forebygging av grenseoverskridende handlinger og en metodedel hvor spørsmål og metoder blir presentert. Metodene er delt inn etter ulike faser i en problemløsningsprosess. Vi prøver å gjøre heftet mest mulig brukervennlig ved at vi foreslår spørsmål til nesten alle metodene. Metodene kan brukes på mange andre tema enn dette. Uansett hva en skal snakke om er det viktig å etablere gode rammer for samtalen Husk: Heftet skal ikke leses fra perm til perm, men er et oppslagsverk i forhold til hvilke spørsmål en ønsker å snakke om. KAN DU SE MEG? Kan du se meg? Kan du se den lille jenta som er blitt så trist? Kan du høre hva jeg sier uten ord? U.W. Lindberg 7

8 Trygg organisasjon! Varme miljøer, gode samværsformer Utvikling av organisasjonen Vi vil i denne delen gi informasjon, råd og tips for hvordan organisasjonen kan bevisstgjøre både ledere og medlemmer for å videreutvikle organisasjonen som en trygg arena. Første del av kapittelet gir litt informasjon om seksuelle overgrep, omfang og signaler. Legg merke til rådene som utsatte barn og unge gir i forhold til hvordan de vil bli møtt. Deretter tar vi for oss hvordan en kan bidra til å trygge organisasjonen ved å gjøre tiltak fra en sjekkliste. Vi linker eksempler på vår nettside Andre del av kapittelet oppfordrer til bevisstgjøring gjennom at ledere og medlemmer snakker om viktige tema. Eksempler på noen tema er grenser, lederrollen og organisasjonens samværsform og hvordan en konkret kan arbeide i organisasjonen med slike tema. Til slutt i kapittelet presenteres de tema og spørsmål som vi foreslår at organisasjonen kan involvere medlemmene i. Barne- og ungdomsorganisasjonene er trygge fellesskap for veldig mange barn og unge. Organisasjonen er en møteplass hvor barn og unge kommer sammen for å gjøre en aktivitet de trives med. Det at både medlemmene og lederne kommer frivillig til organisasjonen kan bidra til en ekstra positiv stemning. Turer, leire og fokus på hyggelig samvær skaper bånd mellom medlemmer, og mellom ledere og medlemmer. Veldig mange organisasjoner preges av å være varme miljøer hvor barn og unge får utfolde seg. Dette må vi fortsatt jobbe for at organisasjonene skal være. Organisasjonen er et byggende fellesskap for både unge og eldre aktive. Nærheten mellom medlemmer, og mellom ledere og medlemmer, er noe som bidrar til å gjøre organisasjonene trygge. En bevisstgjøring på lederrollen, grenseoverskridelser eller seksualitet betyr ikke at det varme miljøet endres. Tvert imot tror vi at ved at disse temaene tas opp i organisasjonssammenheng vil medføre at flere av de positive sidene ved organisasjonen blir styrket. Utfordrende situasjoner Fordi organisasjonenes form for samvær er preget av varme og av sosialt fellesskap, kan også situasjoner hvor noen tråkker over andres grenser oppstå. Dette heftet vil medføre at slike situasjoner blir diskutert og brakt frem i lyset. Slik kan man finne frem til måter å handle og oppføre seg på som både medlemmer og ledere er enige om. Kanskje kan dette bidra til at en vet hva som er organisasjonens rolle, og hva en som leder eller medlem skal gjøre i eventuelle fremtidige situasjoner. Eksempler på slike situasjoner er: Et medlem har grenseoverskridende atferd overfor andre medlemmer En ung leder er kjæreste med medlem En leder har grenseoverskridende atferd 8

9 Positivt syn på seksualitet En måte ledere i organisasjonene kan bidra til å styrke det trygge miljøet i organisasjonen er ved å fremheve et positivt syn på seksualitet, når en kommer inn på dette i samtaler. Dette kan bidra til å gi medlemmene et fremtidig godt seksualliv. Har en som barn et godt og trygt forhold til andre og blitt trygg på seg selv, er dette en god ballast videre for å få et godt seksualliv. Et annet utgangspunkt for et godt seksualliv er at en som barn utvikler sin seksualitet uten å måtte skamme seg over følelsene, sin egen kropp eller å være naken. Antakelig må en først ha et godt forhold til seg selv og andre for at en skal ha et positivt forhold til sin egen seksualitet. Det er viktig å understreke overfor medlemmene at seksualiteten er deres egen, at de rår over den, og at overgrep mot deres kropp er straffbart. (Samliv og seksualitet. Ressursbok for lærerne.) Unges syn på seksuallivet Seksualitet er et følsomt tema og det er mange måter å leve ut seksualiteten sin på. Det er ulike meninger om hva som er de rette rammene for et godt seksualliv, og verdiene knyttet til dette endrer seg over tid, etter hva som er formålstjenlig og etter hvordan moralsynet er i det enkelte samfunn. I vårt samfunn knyttes seksualiteten til kjærligheten. Årsaken til at dagens kjærlighetsideologi er blitt vanlig skyldes antakelig et mer liberalt seksualsyn og at kvinner fikk enklere og mer effektive prevensjonsmidler på midten av 1960-tallet. Når unge skal svare på hva som er den rette rammen for et godt seksualliv, legger de vekt på fem faktorer: å være tro mot hverandre å være følelsesmessig, fysisk og psykisk nær hverandre å ha tid til å være sammen å kunne snakke sammen å være ærlige mot hverandre (Samliv og seksualitet. Ressursbok for lærerne.) 9

10 Seksuelle overgrep blant barn og unge Normal seksualitet Undersøkelser viser at barn fra tidlig alder har seksuelle følelser. Seksuell atferd blant barn kan lett misforståes og oppfattes som sykelig eller symptom på misbruk. Derfor er det viktig å kunne litt om hva som er vanlig seksuell atferd blant barn. Her er noen steg i barns utvikling av sin seksualitet: 0-6 år : det er vanlig å se på hverandres kjønnsorganer og å være opptatt av seksuelle ord år: vanligste seksuelle aktiviteten er doktorlek. De fleste barn og unge vil i denne alderen klemme og kysse, samt undersøke egne og andres kjønnsorganer. Puberteten: mange opptatt av egen kropp og søker bevisst informasjon om seksualitet fra media, Internett og blader. Ungdomsmiljøene er veldig ulike i forhold til når de unge gjør sin seksuelle debut. For å forstå unges seksuelle atferd må en derfor også kjenne til den ungdomskulturen de er en del av (Nordenstam et al 2002:12). Definisjoner Det er noen begrep som blir brukt i dette heftet som det kan være nyttig å vite innholdet i. Grenseoverskridende seksuell atferd er handlinger som bryter med de grenser som en person har for å beskytte sin egen integritet. Det kan dreie seg om uønskede seksuelle tilnærmelser, oppfordring om seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur som oppleves ydmykende og/eller invaderende. Grenseoverskridende seksuell atferd ligger opp mot straffelovens bestemmelser i kapittel 19, men er ikke nødvendigvis belagt med straff. Uansett om det er straffebelagt eller ikke er det en stor påkjenning å bli utsatt for grenseoverskridende seksuell atferd for barn eller ungdom. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer ( 8a, Likestillingsloven). Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, og kan også betegnes som kjønnsmobbing. Vi vil betegne seksuelt overgrep som ufrivillige seksuelle handlinger gjort av en voksen mot et barn eller ungdom i en relasjon av tillit eller tvang. Hvor mange er utsatt for overgrep? Forskning og fagmiljø er i stor grad enig om at 5% av alle barn og unge i Norge under 18 år blir utsatt for grove seksuelle overgrep. Noen undersøkelser viser høyere tall men tar da med flere former for overgrep enn de mest alvorlige. Signaler om at noe er galt Mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep ønsker ikke eller klarer ikke å fortelle om dette til andre. Dette skyldes ofte stor grad av lojalitet og/eller trusler fra overgriper. Et barn eller en ungdom som er utsatt kan som regel med sitt kroppsspråk likevel sende ut signaler om at noe er galt. Det kan være vanskelig å skille disse signalene fra lignende tegn på at det er noe annet som plager barnet, som for eksempel omsorgssvikt eller vantrivsel. Hvis et barn sender ut slike signaler bør man alltid forsøke å finne ut av bakgrunnen for barnets unormale atferd. Er man modig og spør om noe er galt, kan en kanskje i løpet 10

11 av en god samtale få klarhet i om hva som er årsaken til signalene. Det er likevel nødvendig å være bevisst at barn som regel ikke frivillig forteller at de har vært utsatt for overgrep. Nedenfor er de vanligste symptomene på at er barn kan være utsatt for seksuelle overgrep: Forandring i atferd Spiseforstyrrelser Seksualisert atferd Uforklarlige sykdomssymptomer Hyperaktivitet eller passivitet Destruktiv atferd eller fysiske overgrep mot andre Skadevirkninger Å bli seksuelt misbrukt av en voksen er et av de største tillitsbrudd et barn kan oppleve, og det vil følge barnet for resten av livet. Hvilke konsekvenser det vil kunne få for barnet vil variere med hva slags misbruk det er snakk om, hvor lenge eller ofte det har pågått og hvor nært den voksne har stått barnet. Det viser seg ofte at jo tettere relasjonen er, jo større er skadene i ettertid. Noen av de vanligste konsekvensene som voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn sliter med er: Stoler i liten grad på egen vurderingsevne, gir dyp usikkerhet Vanskelig å ha tillit, følelsesmessig eller fysisk nærhet til andre Følelse av maktesløshet og depresjon Selvdestruksjon og lavt selvbilde Vanskelig forhold til egen seksualitet Hvem er overgripere? Forskning viser at den som forgriper seg på barn kan ha opplevd selv å blitt misbrukt som liten. Dette betyr ikke at alle som blir utsatt vil gjenta dette i fremtiden. Det at overgripere selv har vært utsatt gjør det problematisk å snakke om en overgriper uten å tenke at også denne ofte er et offer. Både norske og internasjonale undersøkelser viser at ca 90 % av alle overgrep blir utført av menn. Støttesenteret mot Incest i Oslo rapporterte i 1992 om 598 mannlige overgripere og 26 kvinnelige. Tallet på kvinner som overgriper blir som regel anslått til mellom 5-10% (Kvam 2001: 65). Det har vært økt oppmerksomhet rundt unge som forgriper seg på unge. Det finnes lite norsk statistikk på dette, men studier fra USA og England viser at barn og unge er ansvarlige for 15-30% av alle voldtekter og 30-50% av alle seksuelle overgrep mot barn (Kvam 2001: 62). Jo yngre barnet er når det begår et seksuelt overgrep, dess større er sannsynligheten for at barnet selv har vært utsatt. En undersøkelse av 710 unges holdninger til seksuelle krenkelser og overgrep, gjort av Svein Mossige ved NOVA, underbygger at dette er en utfordring i Norge. En forholdsvis stor andel gutter (19 prosent) viste holdninger som sannsynliggjør at de ikke utelukker at de kan komme til å ha sex med barn, når barnet er inntil 14 år eller yngre (Mossige 2001). Denne undersøkelsen peker på at unge står for en ikke uvesentlig del av den seksuelle trakasseringen seg imellom. Ett annet område som ikke er så kjent er overgrep mellom søsken. Internasjonale undersøkelser viser at søsken 11

12 har lengre overgrepskarriere, og begår grovere overgrep enn andre overgripende barn og voksne. Dette er også en erfaring som Støttesenter mot Incest i Oslo har. At den utsatte og overgriperen har samme mor og far virker svært kompliserende på familielivet når overgrepene blir kjent (Fivelstad 2003). Barn utsatt i organisasjonene I barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte voksne med som ledere eller frivillige. De fleste er med fordi de ønsker å bidra positivt til aktiviteten som drives. Noen gjør det fordi de vil få mulighet til å gjøre overgrep mot barn. Barn og Unges Kontakttelefon har gjennom årene fått mange henvendelser fra barn som har vært utsatt for overgrep innenfor organisasjonslivet. Spesielt vanskelig har det vært for barnet hvis overgriper har vært en populær person. Det viser seg også å være ekstra vanskelig for barn som har vært utsatt for overgrep innenfor en religiøs sammenheng. Flere kristne organisasjoner har de siste årene tatt dette på alvor og laget retningslinjer for hvordan organisasjonene skal håndtere grenseoverskridende seksuell atferd. Vær ærlig og ikke spør om du ikke har tid til å snakke med meg eller orker å høre på. Kanskje noen andre kan snakke med meg? Det viktigste er at noen snakker med meg og er der. Jente, 16 år. Forebyggende tiltak og rutiner i organisasjonen Her kommer en liste med ulike tiltak som vi anbefaler at barne- og ungdomsorganisasjoner vurderer å innføre og opprette en rutine på. Alle organisasjoner må ikke nødvendigvis gjøre alle tiltakene, men vi anbefaler alle å gjøre en grundig vurdering. Tips og eksempler til de ulike tiltakene finner dere på nettsiden 12

13 Sjekkliste for trygge organisasjoner 1. Vi er bevisst på å finne ansvarlige, tillitsfulle og trygge tillitsvalgte og ledere i organisasjonen. Vi har en intervjumal og sjekker tidligere referanser for å vurdere om de passer til rollen. 2. Vi krever inn politiattest for tillitsvalgte som har et ansvarsforhold for barn/unge. 3. Vi gjennomfører generelle ledertreningskurs der vi går gjennom flere viktige tema i forhold til lederrollen og arbeid med barn- og unge. 4. Vi gjennomfører særskilte kurs for ledere om forebygging av og håndtering av grenseoverskridende seksuell atferd. 5. Vi har laget et opplæringsdokument for alle ledere og tillitsvalgte i organisasjonen. 6. Alle ledere og tillitsvalgte underskriver et egenerklæringsskjema som beskriver hvordan vi forventer at de skal utfylle sin rolle i organisasjonen. 7. Vi har retningslinjer for organisasjonskultur og hvordan organisasjonen skal forebygge grenseoverskridende seksuell atferd på arrangement og hvordan ledere skal forholde seg til disse. 8. Vi gir god informasjon til medlemmer, tillitsvalgte og ledere slik at de vet hvem de skal snakke med dersom de trenger å varsle om negative opplevelser i organisasjonen. Vi har prosedyrer og rutiner for hvordan vi går videre med slike henvendelser. 9. Vi har en beredskapsgruppe som har tilegnet seg spesiell kompetanse og som kan settes sammen dersom en krise oppstår. 10. Vi gjennomfører medlemsundersøkelser der vi etterspør tilbakemeldinger på organisasjonskultur og samværsformer i organisasjonen og vurderer hvordan vi kan gjøre tiltak for å forbedre disse. 11. Vi gjennomfører kurs eller samtaler med medlemmene i organisasjonen der tema som samværsformer og organisasjonskultur blir tatt opp. 13

14 Når nye ledere rekrutteres Bevisst rekruttering Ledere er ofte en mangelvare i organisasjonene. En blir ofte glad når en ny voksenperson melder seg på banen. De fleste ledere har kun gode intensjoner, men det finnes noen som ikke har det. Innstrammingen som har vært i det offentlige ved at det kreves politiattest ved ansettelser i barnehage, skole, barnevern og helsevesen, kan bety at pedofile og noen med onde hensikter vil søke seg til frivillige organisasjoner hvor ikke kontrollen er så streng. Organisasjonene må ikke bli et sted hvor disse kan føle seg trygge. Organisasjonen bør stille seg noen spørsmål: hvilke kriterier har vi for lederutvelgelse? Holder det at personen er engasjert eller at den som vil være dirigent er flink musikalsk? Selv om dette er noe han/hun gjør frivillig betyr ikke det at en skal ta lettere på det enn når noen søker en betalt jobb. Ledersamtale Målet med ledersamtalen er at organisasjonen får mulighet for å danne seg et inntrykk av en kommende leder før en inngår i et mer forpliktende samarbeid. Organisasjonen kan presentere lederen for organisasjonens mål, aktiviteter og retningslinjer. Samtidig får den nye lederen en sjanse til å til å vurdere om et frivillig engasjement i organisasjonen er noe for han/henne. Be om mulighet til å få referanser på den nye lederen. Ring til ulike tidligere arbeidsgivere eller andre steder hvor vedkommende har vært engasjert som frivillig. Samtalens innhold 1. Presenter formålet med samtalen, slik at det kommer klart frem at den har et formål for begge parter. Leder skal få danne seg et inntrykk av om lederoppgaven er noe for han/henne. 2. Spør om personens motiv for å være leder i organisasjonen. Finn ut om han/henne har tidligere erfaringer som frivillig leder blant barn og unge i denne eller i andre organisasjoner. Hvilken kjennskap har personen til organisasjonen og dens aktiviteter? 3. Hvordan ser han/hun for seg selv i rollen som leder for barn og unge? Hva er vesentlig i samværet med barn og unge? Hvordan skal en som leder opptre? 4. Hvem er personen? Den nye lederen får mulighet til å fortelle om seg selv for eksempel utdannelse/ jobb, familieforhold og interesser. 5. Presenter organisasjonens formål, aktiviteter og eventuelt retningslinjer. Hvis samtalen gir et usikkert inntrykk av personen bør en overveie om vedkommende er den rette til å påta seg en lederoppgave i forhold til barn og unge. Usikkerheten trenger ikke bare være grunnet i frykt for mulig grenseoverskridende seksuell oppførsel, men også andre grunner til usikkerhet bør tas seriøst (Jantzen: Børn er et felles ansvar). Politiattest Frivillige organisasjoner kan søke om politiattest til personer som utfører oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming. Krav om politiattest kan virke forebyggende og kan medføre at potensi- 14

15 elle overgripere lar være å engasjere seg i organisasjonen. Organisasjoner hvor voksne organiserer aktiviteter for barn vil måtte forholde seg annerledes til innhenting av politiattester enn organisasjoner hvor unge forholder seg til andre unge. Andre forebyggende tiltak kan være mer hensiktsmessig enn politiattest i organisasjoner hvor aldersforskjellen på ansvarspersoner og deltakere er lav. LNU oppfordrer hver organisasjon til å vurdere hvilke grep som er mest hensiktsmessige i det forebyggende arbeidet. En politiattest uten merknad er dessverre ingen garanti mot overgrep. Krav om politiattest må være en del av et større forebyggende arbeid. For de av medlemsorganisasjonene som velger å innhente politiattester anbefaler LNU Frivillighet Norges veiledning. Denne finner du på nettsidene www. lnu.no/trygg Opplæring av nye ledere Når nye ledere blir gitt et verv i organisasjonen bør de også få et tilbud om opplæring. Organisasjonen kan for eksempel hvert halvår samle nye ledere til et organisasjonskurs hvor de får kunnskap om en rekke tema. Et forslag til innholdet i et slikt kurs er: grunnleggende psykologi, selvinnsikt og lederrollen generelt. Mer spesifikt bør det også gis opplæring i normalutvikling hos barn, omsorgssvikt generelt og overgrep spesielt. Mye av innholdet i et slikt kurs vil kunne hentes fra workshopheftet Trygge organisasjoner. Kursopplegget er et workshophefte og en leder i organisasjonen kan forberede og holde en to timers workshop for tillitsvalgte og ledere. Det kan også være fint å lage et eget opplæringsdokument med de viktigste temaene som ledere og tillitsvalgte i organisasjonen trenger å vite. Dermed kan dere redigere og putte inn nye tema etter hvert som dere ser hvilket behov det er for opplæring i organisasjonen. Egenerklæring en idé for organisasjonen? Flere organisasjoner har egenerklæringer som nye ledere må undertegne når de begynner i sitt verv. Organisasjonen bør vurdere om dette er noe den vil presentere for nye ledere. En slik erklæring kan også ha en formulering om at organisasjonen jobber aktivt mot grenseoverskridende seksuell atferd, og at dette ikke tolereres av verken medlemmene eller lederne. Den nye lederen forplikter seg til å jobbe aktivt for å forhindre trakassering og grenseoverskridelser. 15

16 Regler og etiske retningslinjer Mange organisasjoner har de siste årene laget sine egne etiske retningslinjer. De kan variere mye i forhold til hvor detaljerte de er. Vi anbefaler at de er så konkrete som mulig i sine krav til ledere og medlemmer. Slike retningslinjer bidrar til både bedre beskyttelse av det enkelte barn mot trakassering eller mulige overgrep og bedre beskyttelse av den enkelte leder mot eventuelt uriktige beskyldninger. Regler og etiske retningslinjer kan være positivt for den generelle organisasjonskulturen i organisasjonen. Hvordan ønsker vi at det skal være her hos oss? Flere organisasjoner har opprettet en egen eksklusjonsparagraf i sine vedtekter som åpner for at organisasjonen kan ekskludere deltakere som har utvist særdeles dårlig oppførsel eller dømmekraft. I så fall bør man også ha tydelige retningslinjer og regelverk i organisasjonen. Det kan også være fint å vise til slike retningslinjer dersom media setter søkelys på hvilke forebyggende tiltak man gjør i organisasjonen. I de etiske retningslinjene kan det også stå noe om hvordan alle i organisasjonen forholder seg til hverandre i bruk av sosiale medier. Det er viktig å være bevisst på at organisasjonens egne diskusjonsforum på nett og for eksempel Facebook, Twitter eller Youtube, kan bli brukt til mobbing og trakassering. Internett er også blitt den største arenaen for å komme i kontakt med barn og unge og begå overgrep eller oppfordre til seksuelle handlinger. Ulike tema som slike retningslinjer kan ta stilling til er: kan en ha private arrangement i regi av organisasjonen med bare én leder til stede? skal det være ledere av begge kjønn på tur? bør ledere få sove alene med ett/ flere barn? skal lederen få være i dusjen eller garderoben sammen med medlemmene? kan en leder og medlem ha et kjærlighetsforhold? kan alkohol nytes i organisasjonssammenheng? Les eksempler på regler og etiske retningslinjer i organisasjoner på nettsiden: Beredskapsgruppe En beredskapsgruppe i organisasjonen kan tilegne seg spesiell kompetanse og gi lederne opplæring i hvordan medlemmene kan utfordres litt til å møtes rundt temaer som relasjoner, seksualitet og grenser. Metoder for å gjøre gruppearbeid og workshop med medlemmer følger videre i metodedelen i dette heftet og i workshopheftet. Ledere bør også trenes i å være lydhøre for signaler fra medlemmene. Det kan være at ungdom ønsker at noen skal få vite det han/hun har på hjerte, men er for redd for å fortelle. Målet med dette heftet er ikke å presse barn som har vært utsatt for overgrep til å fortelle om dette, verken i en gruppe eller til enkeltpersoner. Men ved at en åpner opp for å snakke rundt disse spørsmålene, kan det være at noen ønsker å betro seg. Som leder i en organisasjon har man tett kontakt med medlemmene. For mange medlemmer kan den voksne være en god samtalepartner. Har du mistanke om at et barn eller ungdom ikke har det bra, er utsatt for seksuelt misbruk eller annen omsorgssvikt bør du være modig og innlede en samtale med medlemmet. Bruk gjerne veilederen Trygg og tilstede for å forberede ledere på slike situasjoner. Trygghetsgruppen kan gjerne også fungere som en beredskapsgruppe som kan settes sammen dersom alvorlig situasjon eller krise oppstår i organisasjonen og kan jobbe forebyggende med risikoanalyser på ulike tema med forslag til handlingspla- 16

17 ner. Dette kan være særlig aktuelt i forbindelse med større arrangement. Det er viktig at dere videre tar kontakt med fagfolk som jobber til daglig med temaet. Den lokale helsestasjonen kan gjerne være det første kontaktstedet og kan henvise videre. Behov for samtale og diskusjon for medlemmer i organisasjonen Seksualitet, og tema som grenser opp mot dette, kan ofte være vriene å snakke om. Dette til tross for at budskap som spiller på sex omgir oss hele tiden fra media og moteverden. Det er fortsatt tabu å tematisere mange sider ved seksualiteten. Ungdom er opptatt av disse temaene og gjennom prosjektet har vi opplevd at det er behov for samtale. Unge har behov for et sted hvor noen hører på dem og tar deres tanker og meninger om relasjoner og seksualitet alvorlig. Organisasjonene er en god arena for dette. En god måte å dreie inn på temaet på kan være å gjennomføre kurs eller samtaler med medlemmene i organisasjonen der mer generelle tema som samværsformer og organisasjonskultur blir tatt opp. Det kan også være en idé å gjennomføre medlemsundersøkelser på hvordan de har det i organisasjonen og om det er noe som kan endres for at miljøet skal bli enda bedre. 17

18 Redskaper for åpenhet, samtale og bevisstgjøring Metoder som gir åpenhet Metodene som presenteres i dette heftet er ment å gi medlemmer en mulighet til å snakke sammen og bli kjent. Vi ønsker også å bidra til at barn og unge blir bevisst ulike sider ved egen seksualitet, grenseoverskridende seksuell atferd generelt og organisasjonens ansvar i forhold til dette. Selve metodikken består av kreative øvelser. Det betyr at en bruker ulike uttrykksformer for at diskusjonen skal bli åpen, og for at den skal gi nye perspektiver for deltakerne. Det meste kan bli snakket om i fellesskap, men vi har også noen individuelle øvelser. Når en skal diskutere noe som kan være følsomt bør dette gjøres i mindre grupper, på mellom 4-8 personer. Hvis en har flere mindre grupper som diskuterer det samme, kan en samles underveis for å dele hva en har snakket om. For at samtalene i organisasjonen skal bli så gode som mulig er det noen forutsetninger som det er viktig å være klar over: Deltakerne må være interessert i tema og spørsmålene, det er da de vil snakke og gi av seg selv. En må nærme seg et tema gradvis og la deltakerne styre hvor personlige de vil være i sine svar. Trygghet i gruppa er avgjørende for hvor åpne samtalene blir. det er hva de vet, mener og føler som er det sentrale. En annen verdi er at alles stemmer skal høres og at en ønsker å få frem bredden i meninger blant deltakerne. En siste verdi er at deltakerne skal oppleve at det er trygt å gi av seg selv i gruppa. Ut fra disse verdiene fremkommer noen prinsipper for deltakende metodikk. For det første skal medlemmene sammen bestemme hva som er utfordringene, kartlegge dem og finne løsninger. Et annet prinsipp er at alle deltakerne blir sett på som likeverdige, og en ønsker å få frem bredden blant meninger. Nok et prinsipp er at deltakerne selv eier den informasjonen som kommer frem. Det er de som bestemmer hva det skal brukes til og hva de ønsker å diskutere eller gjøre videre i forhold til tematikken. Det er dumt det er sex over alt. Det er ikke bra for barn. Kan man ikke gjøre noe med det? Jeg er så lei av det! Klar melding, jente 11 år Deltakende metoder, verdier og prinsipper Ordet deltakende metoder sier oss at deltakerne er viktige. En av grunnverdiene er at deltakerne er ekspertene, 18

19 Tema og spørsmål organisasjonen kan ta opp Trygghet Hva er trygghet? I hvilke situasjoner føler du deg trygg? Når følte du deg sist utrygg? Hva er viktig for at du føler deg trygg i organisasjonen, på leiren? Organisasjonens omgangsform Hva er spesielt med omgangsformen i lokallaget/ organisasjonen? Hva er bra med den, hva er ikke bra med den? Hvem og hva er det som avgjør hva slags omgangform vi har i vår organisasjon? Er det noen situasjoner eller sammenhenger i organisasjonens aktiviteter en kan føle seg mer utrygg i enn andre? Er organisasjonen en sjekkearena? Hvordan og i hvilke situasjoner skjer sjekkingen? Hva er positivt/negativt med dette? Hva er forskjell på å være venner og det å være medlem i et lokallag i en organisasjon? Hva slags regler vil vi ha når vi er sammen i lokallaget/ gruppa vår? Beskriv din drømmeleir! Hva er da det motsatte av drømmeleiren? Hva kan være grunner til at noen slutter i organisasjonen? Kan det være at noen slutter i organisasjonen fordi de ikke trives med måten en er sammen på i organisasjonen? Hvordan tar organisasjonen opp i seg verdiene fra ungdomskulturen? Hva er positivt og negativt med dette? Grenser Hva er grenser? Hva er å tråkke over andres grenser? Kom med eksempler? Hvor er det godt å bli tatt på av andre, og hvor er det ikke godt? Skal dere som er medlemmer sammen hjelpe hverandre å sette grenser? Hvordan? Varierer det med alder hva slags grenser vi har? Varierer det om en er gutt eller jente? Hva er forskjell på å være venner og å være kjærester? Hva er forskjellen på flørting og å tråkke over andres grenser? Hva i samfunnet kan påvirke andre til å tråkke over andres grenser? Hva i vår organisasjon kan få medlemmer eller ledere til å tråkke over noens grenser? Det er ofte slik at jenter blir bedt om å sette sine egne grenser for å beskytte seg mot at andre tråkker over dem. Burde også gutter sette sine egne grenser? Hvordan kan dette gjøres? Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv? Lederrollen Er lederen i din organisasjon et forbilde for medlemmene? Hvordan? Hva slags verdier synes du lederne utstråler? Hvilke verdier mener du en leder i vår organisasjon skal ha? Hvordan ønsker vi at en leder skal være og oppføre seg i vår organisasjon? (Tenk også på klesstil, o.l.) Beskriv ideallederen! I hvilke situasjoner kan det skje at ledere eller medlemmer tråkker over andres grenser i din organisasjon? Er det greit at en leder er sammen med en som er med- 19

20 lem? Hva kan ulempene være for lederen, for kjæresten og for de andre medlemmene? Åpenhet i organisasjonen Hvilke temaer kan vi snakke om når vi er sammen? Hvordan kan en leder snakke om vanskelige emner når vi er sammen? Skal en leder gjøre det? Hvis du opplevde noe ubehagelig hjemme eller i organisasjonen, hvordan ville du at en leder skulle opptre i forhold til deg etterpå? Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuelle overgrep Hva er eksempler på uønsket seksuell oppmerksomhet? Hvem kan bli utsatt for seksuell oppmerksomhet som de ikke ønsker? Hvor kan dette skje? Hvilke måter er det mulig å avvise noen på, som en ikke ønsker oppmerksomhet fra? Hvorfor er seksuelle overgrep skadelig for barn og unge? Hvordan vil du møte en som sier han/hun er homofil eller lesbisk? Hvem påvirker unges forhold til egen seksualitet? Beskriv ulike måter det er mulig å flørte på: Myter om sex og kjønn: Er gutter sexmaskiner og bare opptatt av én ting? Er det alltid jentene som skal ta ansvar? Gjør jenter det? Hva slags myter mener dere finnes om sex og kjønn? Hvordan har synet på homofili skiftet over de siste tre generasjonene? Ungdom og kommersialisering av samfunnet Hvordan bruker reklame, musikk og mote sex for å selge sine produkter? Hva gjør dette med unges syn på sex? Hva gjør det med unges syn på seg selv at en ofte ser nakne kropper i reklame, musikk og mote? Hva er grunnene til at vi lever i seksualisert samfunn? Hva blir resultatet for ungdom og ungdomsmiljøer generelt? Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv? Ungdom og seksualitet Hva slags informasjon er tilgjengelig om sex? Er det vanskelig å snakke om seksualitet? Hvorfor? Hvem er det naturlig å snakke om sex med? 20

21 Hvorfor skal alle alltid slanke seg? Nå har jeg hørt foreldre og slekts mas om nye dietter og vidunderkurer i snart 8 år. Hva bryr det folk at jeg er feit? Jeg elsker å være den jeg er. Jeg har det helt fint med meg selv, så hvorfor tror de ikke på det? Hvorfor skal jenter alltid høre på verden i stedet for seg selv? Klar melding, jente 17 år 21

22 Caseoppgave Organisasjonen har arrangert en sommerleir for medlemmer i aldersgruppen år. Du har deltatt som voksen og vært en av de hovedansvarlige under leirarrangementet. Alt har gått veldig fint og det virker som deltakerne har hatt en flott uke og du har nå reist på ferie for å nyte siste del av sommerferien. Plutselig ringer telefonen med en illsint mor i andre enden. Hun forteller at hennes datter på 14 år har brutt sammen og fortalt om en hendelse fra leiren som moren nå klandrer deg for. I følge moren har datteren hennes en av kveldene lagt seg i en av guttenes telt for å kose. Gutten er også 14 år. Datteren har fortalt at dere som arrangører gikk rundt til teltene før rosignal for å si god natt. Datteren mener at du så at hun lå i hans telt og at du kom med en kommentar som oppmuntret dem til å sove sammen. Kosen mellom datteren og gutten utviklet seg og gikk, i følge moren, langt over streken ettersom han ville mer enn henne. det slik at mange flørter og dere som ledere har erkjent at dere ikke kan fotfølge ungdommene. Mange av lederne synes det er viktig å gi ungdommene litt frihet og at det skal være kult å være med på organisasjonens leir, en uke borte fra foreldrene. Du vet også at moren som ringer er kjent for å være overbeskyttende og at andre i organisasjonen skygger unna henne fordi hun stiller store krav og ofte kan være krass og urimelig. Hva skal du svare til moren som ringer? Vil du foreta deg noe mer etter du har snakket med henne? Hvordan vil du forholde deg til henne senere? Mora er rasende og ønsker å høre hva du har å si. Hun hadde tillit til at ungene på leiren ble passet på av voksne mennesker og at slike episoder ikke skulle kunne skje. Hun truer med å ringe både lokallaget og sentralleddet i organisasjonen og vil også kontakte flere av foreldrene til deltakere under leiren for å fortelle om det som har skjedd og be dem vurdere å melde ungene sine ut av organisasjonen. Du husker ikke episoden men vet at det har vært vanlig å gi ungdommene litt rom til hverandre på leir. Ofte er 22

23 Det er en lærer på skolen vår som er ganske kjekk, og nesten alle jentene i klassen er forelska i ham. Men nå i det siste så har han begynt å klå på oss. Han klyper oss i rumpa og tar noen av jentene på puppene. Det er ganske ekkelt, så hva skal vi gjøre? Klar melding, jente 12 år SØSKENFELLESSKAP Trassig snur vi oss mot sola og mot lyset Neimen om vi vil stå mer på utsiden og fryse Sammen er vi sterke. Sammen skal vi slåss. Depresjonens verden - den passer ikke oss! Vi lar oss ikke knekke. Så flytt deg, vi skal fram La narren stå tilbake. Taperen er ham! U.W.Lindberg 23

24 Tanker fra en ung Har du opplevd seksuell trakassering? Av Elisa, 16 år Du har din kropp, og jeg har min. Vi har alle våre egne grenser som andre skal respektere. Ganske logisk, enkelt og greit, ikke sant? Hvorfor er det da sånn at annenhver jente har blitt utsatt for seksuell trakassering? Det må bety at ikke alle har skjønt dette med kropper og grenser. Hvis jenter blir spurt rett ut: Har du opplevd seksuell trakassering?, blir svaret som regel nei. Men hvis du blir spurt om du noen gang er blitt slått på rumpa, blitt kalt hore eller klådd på uten å ville det? Da blir det noe annet. Problemet er nemlig at altfor mange jenter ikke vet hva som er lov og ikke lov. De vet ikke at de kan sette sine egne grenser og si ifra hvis det er noe de ikke liker! Selvfølgelig er disse grensene individuelle. Jeg er blitt slått på rumpa og blitt kalt hore. Allikevel føler jeg meg ikke seksuelt trakassert, men mine grenser har blitt tråkket over og jeg merker at det er så utrolig unødvendig med sånne hendelser. Hvorfor skulle ikke jeg få ha min egen kropp i fred og slippe å sette spørsmålstegn ved det? Seksuell trakassering er og har lenge vært en veldig effektiv måte å undertrykke jenter på. Det har vært vanskelig å gjøre noe med, delvis fordi det er blitt en vanesak. Jenter tenker det er sånn det er. Det har vært et tabu å snakke om før man kommer ut i arbeidslivet, hvor seksuell trakassering er et vedtatt problem. Kjønnsrollene blir satt på plass og hvor eldre du blir jo mer faste blir de. Mønsteret må stoppes! Grunnen til at jeg er mot seksuell trakassering er ikke at jeg føler meg som et offer eller at jeg er spesielt utsatt. Jeg vil gjøre noe med dette fordi jeg vet at det er et problem for altfor mange jenter. Jeg vil at søstrene mine, moren min og eventuelt mine døtre eller for den saksskyld alle jenter skal slippe å bli utsatt for seksuell trakassering av den simple grunn at de er jenter. Det finnes et alternativ til trakasseringen: Sett grenser! (Fra!sett grenser) 24

25 25

26 Metodedel I denne delen presenterer vi mange ulike metoder som kan kombineres og settes sammen til et kursopplegg eller workshop i organisasjonen. Kanskje kan det være en god måte å ta opp temaet på uten at det blir for direkte. Forslag til kursopplegg Her kommer to forslag til kursopplegg som kombinerer ulike oppgaver: A. Tema: Trygghet To til tre timers opplegg. Deltakere: 8-20 år. 1. Hva er trygghet? Metode: Tegn et begrep Diskusjonen er det viktigste, ikke tegningen. 15 min tegning. 15 min. gjennomgang av tegningen. 2. Hva er viktig for at du føler deg trygg i organisasjonen? Metode: Kort. Individuell idémyldring først, så går to og to sammen for å fortelle hva de har skrevet ned. Disse skriver alle forslagene sine på post-it lapper, så gjennomgang av alle lappene i plenum. Kategorisering for å finne felles faktorer som gjør deltakerne trygge. 45 min. 3. Hvordan er samværsformen i organisasjonen? Metode: Rent rollespill. Gruppa lager et typisk uttrykk for hvordan de har det sammen. Deltakerne kan lage et rollespill eller andre uttrykk for samværsformen. Hva er bra, ikke bra med denne omgangsformen? 15 min på å lage rollespill. 30 min. på å fremvise og diskutere de ulike uttrykkene og det som er positivt eller negativt ved organisasjonen. B. Tema: Åpenhet i organisasjoner og egne grenser Heldagsopplegg. 7 timer. Deltakere år. 1. Gruppeinndeling Metode: Fruktsalat. Deltakerne deles inn i grupper på tre og tre ved hjelp av tre ulike frukter. Deretter leker en fruktsalat. 2. Hvordan er ideallederen i organisasjonen? Hva slags verdier utstråler han/ henne? Metode: Reklame. Gruppa tegner en reklame- utgave av ideallederen hvor verdier og handlinger som de mener lederen skal ha eller gjøre blir skrevet inn der de hører hjemme. 20 minutter grupper. 30 minutter gjennomgang i plenum. Oppfølgingsspørsmål: Stemmer idealet med virkeligheten? Hvordan ønsker dere at en leder i organisasjonen skal oppføre seg? 3. Diskusjon Hvis du opplever noe ubehagelig hjemme eller i organisasjonen som lederen vet om hvordan ville du at en leder skulle opptre i forhold til deg etterpå? Hvilke temaer kan vi snakke om i vår organisasjon? Hvordan kan en leder snakke om vanskelige tema når vi er sammen? Skal en leder gjøre det? I hvilke situasjoner kan det skje at ledere eller medlem mer tråkker over andres grenser? Hva ved samværsfor- 26

27 men i vår organisasjon kan få noen til å tråkke over grenser? Metode: Kafédialog- diskusjon av tre relaterte tema rundt tre ulike bord. Hver gruppe diskuterer alle temaene, og roterer mellom bordene. Tankene skrives ned på arket som ligger som en duk på bordet. En fra hver gruppe blir sittende som kafévert og forteller hva den forrige gruppa sa og mente med det de har skrevet. 60 minutter. 30 minutter gjennomgang av arkene i plenum. 4. Lek Metode: Bli kjent med din beste venn! To går mot hverandre først med lukkede øyne, og så med åpne. Hensikten er å se om det er forskjell på de to måtene å nærme seg hverandre på i forhold til hvor nærme en opplever at den andre kan komme. 5 minutter. 5. Ny gruppeinndeling Metode: Molekyllek. Tall ropes opp og alle må samles seg i grupper av det tallet som ropes opp. Til slutt kan en rope tallet fire, for at alle skal deles inn i grupper av fire. 6. Hva er forskjell på å flørte og å tråkke over andres grenser? Metode: Karikér! Grupper på fire lager tre ulike situasjoner som viser forskjellene. Dette kan enten være som små rollespill. 15 minutter til å lage rollespill. 30 minutter gjennomgang og samtale. 7. Hva påvirker unges syn på seksualitet og hva er resultatet av påvirkningen? Metode: Flyt. Idémyldring på diagram. 30 minutter i gruppa. 30 minutter til gjennomgang og samtale. 8. Ny gruppeinndeling Metode: Fruktsalat. Alle deltakerne stiller seg på rekke, fra januar til desember, etter når de har bursdag. Deretter deles de inn i grupper av fire. 5 minutter. 9. Hvordan kan vi som er medlemmer hjelpe hverandre å sette grenser? Metode: Sola- idémyldring i grupper av fire. 20 minutter i gruppa. 20 minutter til gjennomgang i plenum. 27

28 Bruksanvisning for metodene Enkeltvis eller flere Øvelsene som vi presenterer i dette heftet kan gjøres enkeltvis eller som del av en lengre prosess. De er lik hverandre ved at de alle skal øke bevisstheten om et tema på en engasjerende måte, og at dette gjøres ved at det er deltakerne som i stor grad bestemmer hva de vil fokusere på. Arbeid i grupper Selv om det er noen individuelle øvelser er de fleste metodene som forklares ment å gjøres i større eller mindre grupper. For å sikre at alle kommer til orde bør en ikke ha flere enn seks stykker i en gruppe. En måte å sikre at deltakerne opplever at det er trygt i gruppa kan være ved å dele dem inn etter noen likhetstrekk. En likhet kan være samme kjønn, en annen kan være alder eller interesse. Jobber en med temaet over bare noen få timer, er det fint å beholde de samme gruppene. Hvis en holder på med temaet flere ganger eller over lengre tid, kan en endre på sammensetningen av gruppene. En annen måte å dele inn gruppene på er ved å la det skje tilfeldig i form av leker. Uansett gruppeinndeling, må en alltid ha som mål at alle skal føle seg trygge i gruppa. Samle gruppene underveis! Er deltakerne delt inn i ulike grupper skal alle gruppene arbeide med samme metode samtidig. Det er lurt å samle alle deltakerne innimellom, slik at de får vist og fortalt for hverandre hva de har snakket om i gruppa. Dine oppgaver som tilrettelegger Når en bruker deltakende metoder er du som leder en tilrettelegger, ikke leder eller ekspert. Du skal ikke delta i samtalen, men sørge for at alle får snakke hvis de ønsker det. Du velger ut metode etter hvilke tema som skal diskuteres. Deretter forklarer du hvordan øvelsen skal gjøres i gruppa. Så er det i hovedsak opp til medlemmene å diskutere temaet. Som tilrettelegger sørger du for å passe tiden, og passe på at alle kommer til orde. Kan hende du vil måtte endre på de planlagte metodene underveis, alt ettersom hvordan samtalen beveger seg. En tilrettelegger kan verken være døv eller blind for signaler fra deltakerne. Du må tørre å være fleksibel. Sammenhengen metodene benyttes i Rammene som øvelsene gjøres i må være så trygge som mulig. Trygghet kan en bla. sikre ved at en lager mest mulig like grupper. En likhet kan være kjønn, alder eller interesser. Men det kan også være situasjoner hvor en bevisst vil dele medlemmene inn i tilfeldige grupper. Foruten forutsigbare rammer og grupper er leker både før og underveis i gruppearbeidet viktig for at alle skal føle seg trygge. En skal også ha det gøy! Foruten de vanlige møtene eller ulike samlingene i regi av organisasjonen en god anledning til å samles omkring slik gruppearbeid. Før en bestemmer seg for at medlemmene skal snakke om temaene nevnt overfor bør en tenke gjennom og besvare disse spørsmålene: Hvorfor tar en opp temaet? Skal det tas opp over flere ganger? Hva kan komme frem underveis? Vil det som kommer frem følges opp av lederne? 28

29 Metodeinndeling Vår inndeling av metodene kan ses som en kronologisk rekkefølge metodene kan gjøres i. En må først sørge for at deltakerne er trygge på hverandre og dele dem inn i grupper, før de kan definere og kartlegge temaet. Deretter kan en få frem deltakernes standpunkter, tanker eller forslag til løsninger, for så å la dem prioritere hva de kan gjøre med problemet de har diskutert. Til slutt er det noen metoder for evaluering av selve prosessen deltakerne har vært i gjennom. Men det er langt fra nødvendig å gjøre dem slik! Det viktigste er at metodene passer til temaet og at det er tema som medlemmene er opptatt av å snakke om. 1. Åpne opp for dialog! Denne delen består først av leker. Disse er uhøytidelige måter en kan åpne opp for dialog, eller de kan brukes til å skape energi i gruppa mens en jobber med et tema. Deretter følger noen forslag til hvordan deltakerne kan presentere seg selv for hverandre. Til slutt i denne delen er det vi kaller sammensveisere. Leker som spesielt er egnet til å skape trygghet i gruppa. Side Hva er det snakk om? Her er øvelser som har som mål å definere og kartlegge. Deltakerne skal bli bedre kjent med temaet gjennom en nærmere definering av hva det er snakk om. Det er også ulike metoder for å kartlegge sider ved temaet og relasjoner eller maktforhold under dette. Side Bli bedre kjent med deg selv og de andre I denne delen finnes øvelser som tar sikte på å gi deltakerne bedre kjennskap til seg selv. Når dette deles med de andre vil en også bli bedre kjent med de andre. Flertallet av metodene her omhandler grenser, trygghet og nærhet. Side Hva mener du? Her vil du finne øvelser vi har kalt diskusjons- metoder. De skal få deltakerne til å fordype seg i flere problemstillinger som ligner på hverandre, og kan være ulike vinklinger av ett hovedtema. Det er også det vi kaller standpunktøvelser i denne delen, som er metoder hvor hver enkelt deltaker skal ta et valg i forhold til ulike påstander eller utfordringer. Til slutt inneholder denne delen også flere ulike dramatiske øvelser, slik som for eksempel rollespill. Side Fram med tanker, ideer og forslag! I denne delen blir ulike metoder for idémyldring presentert. De kan enten brukes til å få frem deltakernes tanker om et tema eller få frem forslag til løsninger på en utfordring som deltakerne snakker om. Noen av øvelsene kan også brukes som oppfølging av idémyldring. Side Hva er viktigst og hvordan vil vi ha det? Her er det metoder som gir hjelp til å sortere forslag eller ideer, prioritere disse og planlegge eventuelt videre handling. Det er ikke sikkert at en jobber med et spesielt tema for å komme frem til konkrete handlinger som organi- 29