Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Transkript

1 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: / Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling Plan Detaljregulering for Domkirkeplassen 3 - Storhaug bydel Forslag til vedtak: Forslag til reguleringsplan for detaljregulering av Domkirkeplassen 3, plan 2640, med plankart datert , og reguleringsbestemmelser datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Sammendrag Stavanger kommune fremmer forslag til detaljregulering for Domkirkeplassen 3, plan Formålet med planen er å endre reguleringsformålet fra tjenesteyting til sentrumsformål før endelig salg av eiendommen til privat aktør. Gjeldende regulering ivaretar de konkrete planer som kommunen tidligere hadde for bygget, men som ikke lengre er aktuelle. Bebyggelse, gårdsrom og deler av interiøret ble vernet i Vernet anses sikret ved forslag til reguleringsbestemmelser og plankart sammen med fredningsbestemmelsene. Saken må behandles som ny reguleringsplan da gjeldende plans formål endres (plan 2222 sentrumshalvøya, vedtatt ). Forslaget anses å være i tråd med overordnede planer. Rådmannen anbefaler at saken legges ut til offentlig ettersyn og høring. 1

2 Plan Detaljregulering for Domkirkeplassen 3 - Storhaug bydel 1. Bakgrunn for saken Kommunen har inngått avtale om salg av Domkirkeplassen 3 til en privat aktør. Kommunen vil i den forbindelse regulere eiendommen til et bredere formål etter anmodning fra Bymiljø og utbygging v/juridisk avdeling. Nåværende plan er spesielt tilpasset kommunens tidligere behov i dette bygget, som ikke lengre er aktuelle. Faktaboks for plan Detaljregulering for Domkirkeplassen 3. I plan I kommuneplanen Hovedformål Sentrumsformål sentrumsformål Tomtestørrelse* 816,8 m 2 Bebyggelse og anlegg er vernet, krav om fredning iht kulturminneplanen, ble fredet i Total BRA 2766 m 2 Hensynssone 11-8 d - båndlagte områder Høyder (etasjer og høyde over relevant nivå) 7 Fredet 2. Gjeldende planer Kommuneplanens arealdel for , vedtatt Planområdet er i kommuneplanen vist til sentrumsformål og hensynssone jf d Båndlagte områder. Kulturminneplanen for Stavanger I kulturminneplanen for Stavanger er eiendommen oppført som objekt nr Plan 2222 sentrumshalvøya, Storhaug bydel, vedtatt Planområdet er regulert i plan 222 sentrumshalvøya, vedtatt Den er regulert til offentlig formål: Offentlig eller privat tjenesteyting. For eiendommen gjelder 6 HENSYNSSONE VERN AV KULTURMILJØ, herunder både 6.1 Hensynssone båndlegging etter kulturminneloven Middelalderbyen og 6.2 Hensynssone båndlegging etter kulturminneloven, fredede bygninger og anlegg (O1, O3, S15, P3). Eiendommen er ferdig utbygget. Byantikvaren skal gi uttalelse til alle søknader om tiltak innenfor planområdet. 2

3 3. Varsel om planoppstart Planforslaget er varslet iht plan- og bygningsloven Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Stavanger Aftenblad. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert Frist for å gi innspill var 9. juni. Ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det inn 5 uttalelser fra offentlige etater/utvalg. Merknadene er oppsummert og kommentert her, og dreier seg i hovedsak om følgende: 1 Funksjonshemmedes råd AU, datert Vedtak: Funksjonshemmedes råd ber om at krav til universell utforming blir tilfredsstilt i planlagt ombygging. Kommentar: Det er tatt med reguleringsbestemmelse som krever at god tilgjengelighet for alle skal sikres slik at eiendommen kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. Alle tiltak skal vurderes av Riksantikvaren. 2 Lyse Elnett AS, datert Har ingen kommentarer, men opplyser at hvis det flyttes på det eksisterende nettet innen området skal det skje etter gjeldende retningslinjer. Kommentar: Tas til orientering. 3 Storhaug bydelsutvalg, datert Storhaug bydelsutvalgs enstemmige uttalelse: Domkirkeplassen 3 et viktig innslag i Stavanger sentrum både i arkitekturhistorien og med sin sentrale beliggenhet. Storhaug bydelsutvalg ser det som svært viktig at bygget ivaretas på beste måte både med tanke på eventuell ombygging. Videre ser bydelsutvalget det som viktig at bygget rommer aktivitet som har positive ringvirkninger for stedet og sentrum. Domkirkeplassen 3 er som det riktig påpekes i saksframlegg fredet. Storhaug bydelsutvalg vil i den anledning peke på fredningsbrev fra Riksantikvaren datert om fredningens omfang. Storhaug bydelsutvalg vil også presisere at det er i kulturminnelova 15 og 15a er departementet som avgjør unntak fra fredningsbestemmelsene, ikke fylkeskommunen, og da under forutsetning av at det ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Storhaug bydelsutvalg forutsetter likeså at kulturminnnelovas 25 om meldeplikt til departementet overholdes i tillegg til behandling i kommunalstyret for byutvikling som redegjort for i saksframlegg. Formålet med bruk av Domkirkeplassen 3 må legges til rette for «folkeliv,» fra barn til voksen til gammel, og legges vekt på kultur institusjon, forsamlingslokale, konsulentvirksomhet etc frem for et forretningslokale. Forøvrig tas saken til orientering. Kommentar: Endring av formålet fra offentlig tjenesteyting vurderes fortsatt å legge til rette for folkeliv på dette stedet. Det er presisert i reguleringsbestemmelsene at sokkel- og første etasje mot Domkirkeplassen skal brukes til publikumsattraktiv virksomhet. Kontorer skal lokaliseres over gatenivå. Dersom eiendommen nyttes til hotell skal publikumsarealer (resepsjon, bevertning, salg, m.m.) lokaliseres på gateplan. Hotellværelser skal ikke ligge i første etasje mot gate/plass med mye gangtrafikk. 4 Bymiljø og utbygging v/vann- og avløpsverket, datert Det er ikke behov for utarbeidelse av VA rammeplan for denne plan. 3

4 Kommentar: Tas til orientering. 5 Fylkesrådmannen, datert og Riksantikvarens uttalse vedlagt, datert Saken er vurdert som ansvarsområde for regional kulturminnemyndighet, jf. Riksantikvarens brev datert Domkirkeplassen 3 er fredet etter kulturminnelovens 22a den 19. januar Fredningen skal sikre Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger som et arkitektonisk, arkitekturhistorisk og kulturhistorisk viktig anlegg. Alle tiltak på/i bygg og utomhusområde må behandles og godkjennes av Rogaland fylkeskommune. Planområdet ligger i «Middelalderbyen Stavanger», området for automatisk fredet bygrunn. Riksantikvaren er fagmyndighet her. I merknaden opplyses om at ingen tiltak må ha negativ innvirkning på Domkirken i Stavanger. Dette vurderes først når det endelige forslaget til detaljregulering med reguleringsformål og bestemmelser foreligger. Den fredete bygningen, utomhusområdet og Middelaldergrunnen må markeres som båndlagt etter kulturminneloven med korrekte hensynssoner på plankart og tilhørende reguleringsbestemmelser. I reguleringsbestemmelsene må det vises til fredningsforskrift for Norges Bank. Planområdet omfattes av hensynssone Trehusbyen, grenser til bebyggelse regulert til spesialområde bevaring i Klubbgata 4, mot Laugmannsgata og Handelens Hus, Kongsgata 10, og det vender ut mot Domkirkeplassen med andre tidligere bankbygg som er vernet og selve Domkirken. Eiendommen inngår i Riksantikvarens NB! - område. Endring av reguleringsformålet for eiendommen forutsetter at tiltak og inngrep som er nødvendige for nye reguleringsformål må være forenlige med fredningsformålet. Kommentar: Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer er tilføyet reguleringsbestemmelsene sammen med utdrag av kapittel 17: Fredning av Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3. Eiendommen er regulert til både hensynssone båndlegging etter kulturminneloven Middelalderbyen og hensynssone båndlegging etter kulturminneloven, fredede bygninger og anlegg, se 2. Det er presisert at Riksantikvaren og fylkeskommunen skal kontaktes hvis man planlegger inngrep, påbygg eller bygningsmessige endringer i, eller i nærheten av automatisk fredete bygg, forskriftsfredete bygg, bygg under forskriftsfredning, samt statseide, fredete bygg/varslet fredete bygg og bygg i landsverneplan. Det er tatt med krav om at byantikvaren skal gi uttalelse til alle søknader om tiltak. Byantikvaren Det er avholdt møte med byantikvaren i varselsperioden. Byantikvaren viser til fredning og vedtatt plan 2222 sentrumshalvøya. 4. Beskrivelse av planområdet Beliggenhet, avgrensning, tilgjengelighet og eierforhold. Planområdet ligger midt i hjertet av Stavanger sentrum vis a vis Domkirken i Stavanger, SRbank, tidligere Hetland bank og med fronten av bygget vendt mot Domkirkeplassen. Planområdet er avgrenset av Domkirkeplassen mot vest, og mot eiendommene Klubbgata 4, Stavanger Storsenter AS, gnr/bnr 55/547 mot nordøst og Kongsgata 10 AS, Kongsgata 2, 2B og 10, gnr/bnr 55/555 mot sørøst. 4

5 Eiendommen Domkirkeplassen 3, gnr/bnr 55/194, er i dag eid av Stavanger kommune. Eiendommen er vedtatt solgt etter forutgående regulering til et mer fleksibelt formål. Eiendommen er på 816,8 m 2. Den er bebygget med totalt bruksareal på 2766 m 2, i 7 etasjer, hvor to etasjer er henholdsvis underetasje og kjeller. Toppetasjen er inntrukket fra gesims mot Domkirkeplassen. Bygget sto ferdig i desember 1963, og er tegnet av arkitekt Louis Kloster, og senere fredet ved Riksantikvaren. Eiendommen anses som ferdig utbygget og Riksantikvaren er regional kulturminnemyndighet her. Naboeiendommene er etablert før Domkirkeplassen 3. Klubbgata 4 er gjennomført i flere omganger og regulert til kjøpesenterformål. Den eldste delen er bygget i 1919 (tidligere Domus) og regulert for bevaring. Den øvrige delen av eiendommen er fra Kongsgata 10AS er fra 1917 (Handelens Hus) og er regulert for bevaring med sentrumsformål. Tilgjengelighet: Planområdets hovedinngang nås via trapp og rampe fra Domkirkeplassen. Det er etablert sykkelparkering ut for hovedinngangen. Parkering og varelevering skjer i dag fra port i det sydøstre hjørnet av bygget, rett før innkjørslen til P- Domkirkehallen. I dag er det ca 70 parkeringsplasser tilgjengelig i P-Domkirkehallen. Planområdets historikk og kvaliteter Planområdets sentrale beliggenhet gjennspeiles i områdets historiske betydning og dets kvaliteter. I 1946 vedtas en reguleringsplan for sanering av sentrum, men først i blir deler av saneringen gjennomført. Etter vedtak om å verne Gamle Stavanger i 1956 økte verneinteressene og bevistheten om historiens betydning for byens identitet. Nye planer ble vedtatt, der vern av kultur- og bygningshistorien var en forutsetning. Flere bygg ble imidlertid reist etter byplanen fra 46, noe som medførte radikale endringer av bebyggelsesstrukturen i Klubbgata og på Domkirkeplassen. Nybyggene, som kom opp, representerte ulike stilidealer fra sin tid. Med saneringen ble Domkirkeplassen det stedet vi kjenner i dag med bygg som Norges Bank (1963), Stavanger Sparekasse (1961) og Hetlandsbanken (1967) sammen med allerede etablerte bygg som Handelens Hus (1935), Kongsgård videregående skole (1260/1826) og Stavanger Domkirke (1125). Domkirkeplassen 3 er tegnet av arkitekt Louis Kloster. Stilen ligger innen den retning som kalles modernisme. Bygget ble fredet i Byggets inngår i et kvartal med hovedfasade vendt mot Domkirkeplassen. Alle innganger er vestvendte og kun atskilt fra plassen med trapper og rampeanlegg som passerer bygget, og også leder opp til hovedinngangen. Domkirkeplassen er lun, solrik og forbeholdt gående og syklende. Den er et av byens mest besøkte uterom med tett kontakt til byens grønne hjerte Byparken med Breiavatnet. Den er et viktig ledd i et bilfritt sentrum fra kollektivknutepunktet på Stavanger stasjon ut til Holmen. Hovedrute for sykkel passerer plassen fra Håkon VII s g til Kongsgata. Tilstøtende gater og Domkirkeplassen er opparbeidet med høy kvalitet på materialer. Kulturminnehensyn Domkirkeplassen 3 er båndlagt etter kulturminneloven 15, fredede bygninger og anlegg. Alle tiltak på og inngrep i bygget må behandles og godkjennes av Rogaland fylkeskommune. Ved ev. totalskade skal bygget gjenoppføres. Formålet med fredningen er: - å sikre Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger som et arkitektonisk og arkitekturhistorisk viktig anlegg, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. 5

6 - å ta vare på bygningen fra 1964 som en bygning av høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi, formålsbygd for Norges Bank som avdelingskontor. Formålet er videre å sikre bygningens rene formspråk og arkitektoniske kvaliteter. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Formålet med fredning av løst inventar er å sikre inventarstykkene som listet opp under omfang, at de blir ivaretatt, og at de ikke fjernes fra bygningen. - å sikre utomhusarealene som en integrert og viktig del av de arkitektoniske kvalitetene ved anlegget som er formålsbygd for Norges Bank som avdelingskontor. Formålet er videre å sikre uthuselementenes formspråk og rene uttrykk. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og overbygget inngangsparti på fasaden mot Domkirkeplassen inkludert trapp og nedkjørsel til parkeringskjeller, samt det opparbeidete område i bygningens bakgård. Av interiør omfattes hovedtrappeløpet gjennom alle etasjer, intern trapp fra første ned til underetasjen, deler av underetasjen; to hvelv med mellomliggende rom samt kjøregjennomgang/garasje, 1. etasje, messanin/2. etasje, samt deler av 5. etasje; tidligere bibliotek, styrerom og vaktmesterleilighet. Fredningen inkluderer noe større løst inventar; opplistet i vedlegg til forskriftens Terrassen i 5. etasje er definert som en del av fasaden og inngår i fredningen. Glassgulvet mellom messanin og 1. etasje (mot bakgården) er en nyere tilføyelse, og inngår ikke i fredningen. Originale bygningsdeler og overflater i bygningen for øvrig også er av kulturhistorisk verdi og bør søkes bevart, selv om de ikke direkte omfattes av fredningen. Fredningen følger eiendomsgrensene. Forskrift nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, fastsatt inneholder generelle bestemmelser (kapittel 1) som også gjelder for Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger som er fredet, se kapittel 17, 17-1 med vedlegg som beskriver omfanget og formålet med fredningen, jf. vedlegg Forskrift om fredning. Offentlig transport og adkomstforhold Planområdet har all atkomst fra Domkirkeplassen. Du kommer lett til området fra Stavanger stasjon som ligger i ca. 500 meters avstand/5 min. gange. I både Klubbgata og i Håkon VIIs 6

7 gate er det hyppige bussavganger. Begge gatene inngår i sentrums kollektivnett. Parkering, varelevering I forslag til kommunedelplan for sentrum er det forutsatt at Kongsgata og Klubbgata skal omgjøres til bussgate, med tillatt varelevering og taxitransport. Det vil bety at gaten stenges for privat biltrafikk. Alle eksisterende p-plasser med atkomst fra ovennevnte gater skal fjernes. Det betyr blant annet at vi opprettholder vedtatt plan for sentrumshalvøya iht. krav om å stenge P- Domkirkehallen som parkeringsanlegg. Anlegget skal brukes til serviceanlegg for sentrumsfunksjoner og for Domkirken. Hovedatkomst til serviceanlegget i Domkirkehallen legges til Domkirkeplassen. Utkjørsel via Hospitalsgata stenges. Hospitalsgata forslås i kommunedelplan for sentrum endret til gågate, med kun gangatkomst/utgang. I dag er det mulig å parkere noen få biler i byggets underetasje med atkomst rett ved trapp opp til hovedinngangen. I hovedsak er passasjen forbeholdt varetransport. Vann, avløp og strømforsyning Eiendommen er koblet på offentlig vann- og avløpsnett. 5. Beskrivelse av planforslaget og virkninger Arealbruk Planforslagets hovedelementer er endring av formål fra offentlig tjenesteyting til sentrumsformål og avklaring av, hva som skal inngå i sentrumsformål. Videre skal planen sikre at de kulturhistoriske verdiene i eiendommen Domkirkeplassen 3 bevares og videreutvikles for fremtiden. Planen skal gi føringer for antikvarisk rehabilitering og rammer for en bærekraftig utvikling tilpasset eiendommen og vernet av den. Vi foreslår at eiendommen kan nyttes til sentrumsformål som forretninger, offentlig- og privat tjenesteyting, kontor, hotell/overnatting, bevertning, mv. Eiendommen kan brukes til div. salg, undervisning, kultur, forsamlingslokale, kontor, servering, mv. Bolig tillates ikke innen planområdet. Leilighet i 5. etasje (omfattet av interiørfredning) tillates nyttet til overnatting knyttet til ervervsvirksomheten i bygget. Første etasje og messaninen skal ha funksjoner som er rettet mot publikum. Det tillates overnatting i tilknytning til delvis vernet toppetasje og vernet interiør. Sokkel-/underetasje kan nyttes som første etasje og for nødvendige funksjoner som varelevering, søppelrom, lager, tekniske rom, arkiv, møterom/grupperom, o.l. Hotell: Dersom eiendommen nyttes til hotell skal publikumsarealer (resepsjon, bevertning, salg, m.m.) lokaliseres i første etasje/på messaninen. Hotellværelser skal ligge over første etasje mot beferdet gate/plass. Hovedatkomst til de publikumsaktive arealer i første etasje og på messaninen er via den originale hovedinngangen. Atkomst til øvrige etasjer skjer via felles trapperom/inngang i nord. Gårdsrommets rom- og materialkvaliteter skal bevares og videreutvikles. All bebyggelse må trygges for brann, tilrettelegges attraktivt for flere funksjoner og gjøres allment tilgjengelig 7

8 der dette er hensiktsmessig. Arealet skal ikke brukes til lager, hensetning av søppel og lignende av sikkerhetshensyn. For store deler av eiendommen gjelder vern av rominndeling og interiør. Dette betyr at all virksomhet må kunne tilpasse seg byggets vernestatus. Domkirkeplassen er regulert i plan 2222 sentrumshalvøya vedtatt i Hensynssoner I planforslagets reguleringsbestemmelser 2 er det tatt med krav om Hensynssone båndlegging etter kulturminneloven Middelalderbyen: Planområdet ligger innenfor «Middelalderbyen Stavanger», som er et automatisk fredet kulturminne. Alle tiltak som medfører inngrep i bakken er søknadspliktige etter kulturminnelovens 8. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne skal sendes rette kulturminnemyndighet, i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt. Tiltak knyttet til nødvendige granskinger er tiltakshavers ansvar. Tiltak som kan medføre endring av grunnvannstand er ikke tillatt. Det er tatt med Hensynssone båndlegging etter kulturminneloven, fredede bygninger og anlegg: Bygningen med anlegg er fredet iht. Kulturminneloven 15. Alle tiltak på og inngrep i bygg/anlegg må behandles og godkjennes av Rogaland fylkeskommune. Påbygg eller andre endringer som vil virke negativt inn på de fredede anleggene tillates ikke i tilstøtende områder. Domkirkeplassen 3, gnr/bnr 55/194 skal gjenoppføres etter ev. totalskade. Bestemmelsene presiserer at fredningen også gjelder for hvordan sikring, tilbakeføring og bevaring av bebyggelse og anlegg på eiendommen Domkirkeplassen 3 skal skje. Det opplyses om at Riksantikvaren og fylkesmannen skal kontaktes hvis det planlegges inngrep, påbygg eller bygningsmessige endringer i, eller i nærheten av fredet bebyggelse, interør og anlegg innen plan 2640, Domkirkeplassen 3. Det er stilt krav om at Byantikvaren skal gi uttalelse til alle søknader om tiltak. Parkering, atkomst, varelevering For Norges bank bygget (Domkirkeplassen 3) vil det ikke bli tillatt noe bilparkering på eiendommen. Det er tatt med rekkefølgekrav om at når Domkirkeplassen tas i bruk til sentrumsformål skal all bilparkering på eiendommen opphøre. Utkjørsel mot Domkirkeplassen og det tilliggende trappeanlegg stenges for biltrafikk av trafikksikkerhetshensyn på plassen og i trappen. Dette er i dag en mye brukt snarvei rett inn mot kulturhuset på Arneageren. I tillegg vil fremtidig stenging for biltrafikk i kollektivtraseen Kongsgata Klubbgata på sikt gjøre parkering på, og ved, Domkirkeplassen utelukket. Varelevering til Domkirkeplassen 3 skjer til port plassert ved innkjøringen til P- Domkirkehallen. Dagens vareatkomst kan bl.a. brukes til sykkelparkering, varemottak fra gaten, utstillingsvindu, atkomst til nye aktiviteter i bygget eller annet. Domkirkeplassen er atkomst for varelevering inn til butikkene på sentrumshalvøya. Varelevering foreslås som for gågatenettet for øvrig. Atkomst og utgang fra Domkirkehallen til Domkirkeplassen opprettholdes. Universell utforming Det vurderes som viktig at alle skal kunne ha tilgang til bygget/eiendommen, og det er derfor tatt med krav om god tilgjengelighet for alle. Dette må sikres slik at eiendommen kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. Brannsikring 8

9 Innenfor området skal det, ved rehabilitering, gjøres brannsikringstiltak som forebygger område- og konflagrasjonsbrann, iht. til brannsikringsplan for bygget. Renovasjon Det er tatt med reguleringsbestemmelse om at renovasjonsløsninger skal sikre fremkommelighet, brannforebygging og inngå i brannsikringsplanen. ROS og Konsekvensutredning (KU) Risiko og sårbarhet ble vurdert i plan 2222 sentrumshalvøya. Endring av formålet fra offentlig tjenesteyting til sentrumsformål vurderes ikke å øke risikoen for uheldige hennelser. Etter vår vurdering har planen ikke vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, og det er derfor ikke utarbeidet noe planprogram eller ny ROS-analyse. Endring av formålet vurderes ikke å medføre krav om konsekvensutredning. Energikrav Det stilles krav om at det ved utforming og valg av materialbruk ved rehabilitering skal velges ressursvennlige løsninger, som gir miljø- og klimavennlige sunne bygg, som er energieffektive og gir lavt klimautslipp. Vurdering Planforslaget tillater at eiendommen kan brukes til sentrumsformål. Dette er i tråd med kommuneplanen, og med kommunedelplan for sentrum som ventes vedtatt til årsskiftet. Med gitte bestemmelser om hensynssoner for vern av kulturmiljø, tillegg med fredningsforskrifter, universell utforming, brannsikring og energikrav anses eiendommen sikret i tråd med vern av bygg, gårdsrom og interiør. Nye og utvidete bruksområder for eiendommen vurderes ivaretatt med formålsendring fra offentlig tjenesteyting til sentrumsformål. Bolig tillates ikke, men vernet leilighet kan gis ny bruk knyttet til annen virksomhet på eiendommen. Trafikksikkerhet på en av sentrums mest benyttede plasser er av stor betydning. Domkirkeplassen vil fremover kun bli mer aktuell som et attraktivt og lunt uteareal for Stavangers befolkning, både i festlige og alvorlige sammenhenger. Daglig er den arena for skoleelever, hastende arbeidstakere, besøkende og torgsalg. Dette forutsetter at plassen tilrettelegges trygt, for alle, året rundt. Dette vurderes imøtekommet ved stenging for privat parkering på eiendommen. Det foreligger ikke varsel om innsigelse. Planforslaget anbefales lagt ut til ettersyn og høring. Konklusjon Forslag til ny plan legger til rette for sentrumsformål og fortsatt vern av eiendommen. Rådmannen anbefaler at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Gunn Jorunn Aasland direktør Anne S. Skare byplansjef Lise Muurholm Storås saksbehandler 9

10 Vedlegg:2640 oversiktskart.pdf 2640 plankart.pdf 2640 Bestemmelser.docx Fredning.pdf 2640 gjeldende regulering.pdf Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10