Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,"

Transkript

1 Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Johannes Deelstra 2, Lillian Øygarden 2 1: NMBU 2: NIBIO

2 AREAL- JORD - MAT- MILJØ Tilgjengelig areal, arealbruk - jordkvalitet - Avling - Miljøeffekter - til vann- til luft

3 Dette foredraget om de jordfysiske forhold FAO: Soil- your silent ally. Ligger nøkkelen til økte avlinger gjemt i jorda? Også for klimagasser? Jordfysiske forhold- kjørbarhet, laglighet for jordarbeiding, jordpakking Rot utvikling- - nødvendig for plantevekst - Utnyttelse av næringsstoffer - Opptak av vann Jord kjemiske forhold- tilgjengelige næringsstoffer og opptak i planter Miljøforhold Tap av klimagasser-jordmikroorganismer Avrenning, næringstofftap, erosjon

4 Betydning av JORD for «KLIMA» * Tilgjengelige areal (mat, energi, kulturlandskap, biologisk mangfold mm) Arealbruk og avlingsnivå (utnyttelse av avlingspotensiale, intensivering), påvirker behov for nydyrking. Produksjonsnivå- befolkningsendringer Jordkvalitet og prosesser i jord påvirker avlingsmuligheter. Rotutvikling Jordtyper- ulike egenskaper!! Behov for økt jordkunnskap- bruke tilgjengelige egnethetskart. Dyrkingsklassekart. Jordtyper- ulikt dreneringsbehov, ulik risiko for jordpakking, laglighetsfaktor Endringer i klima, varmere og våtere, vanskeligere å komme ut på jordet til rett tid (såing, høsting, jordarbeiding). Større behov for tilpasninger knyttet til de ulike jordtyper. Jordkvalitet. Egnethet for ulike kulturer Ap Planert jord Umbrisol B w Cambisol Ap Bx Bw Bg 2Cg

5 God jordstruktur gjør jorda mer robust for å takle endringer i klima. Jordstruktur: fast materiale og porer av forskjellig størrelse Poresammensetningen avgjørende for luft og - vanntransport gjennom jorda De store porene (10-> 50 µm) har stor betydning for plantevekst: Drenering Lufttilførsel, gassutveksling Rotutvikling Næringstransport Biologisk aktivitet i jorda De middels store porene (0,2-10 µm) viktig for jordas evne til å lagre vann: Vannlagringsevne er særlig viktig i tørre perioder og for å sikre plantenes vann og næringsforsyning Aggregat Store porer Små porer 5

6 Jordpakking Jordpakking skjer når trykket på jorda er større enn jordas bæreevne og belastingen gir en varig skade Fast mineralsk materiale i jorda kan ikke komprimeres Volumreduksjon skjer derfor i porevolumet Ved økende pakketrykk er det de største porene som tettes først Dette resulterer ofte i alvorlige og langvarige strukturskader 10 15% reduksjon i porevolumet kan øke motstanden i jorda med faktor 4 Jordstruktur og jordpakking hvilke utfordringer vil et endret klima gi oss? T. Seehusen NIBIO 6

7 Jordpakking har ulike alvorlige konsekvenser som kan forsterke hverandre: Rotutvikling mekanisk begrenset Forminsket næringsopptak og dårlig gjødselutnyttelse Økt trekkraftbehov Redusert lønnsomhet Luftforsyning og gassutveksling betydelig redusert (redusert luftvolum ) Rotskader Svake kulturplanter (Ugras -/ Soppkonkurranse) Mulighet til gjødselomdannelse (nitrifikasjon) redusert «Redusert nitrogeneffektivitet» Fare for utslipp av klimagass (lystgass N 2 O, Metan CH 4 ) Redusert vannledningsevne, infiltrasjon Overflateavrenning - erosjon Redusert jordfruktbarhet og avlingspotensiale Uønsket miljøbelastning av vassdrag Vassmettet jord er ikke laglig for jordarbeiding Oppvarming skjer saktere / forkortet vekstperiode Poresystemet i cm dybde på upakket og pakket jord i Skåne 14 år etter pakking. Digitized pictures created from Computer Aided Tomography (CT-scans) by Dorthe Wildenschild. Slide fra Trond Børresen, NMBU 25 % redusert avling Redusert gjødselutnyttelse og redusert nitrogeneffektivitet pga. økt denitrifikasjon - opp til 35 % av nitrogenet tapes Skader dypere enn 50 cm-varige. (0,5 bar trykk i 50 cm dybde) Jordstruktur og jordpakking hvilke utfordringer vil et endret klima gi oss? T. Seehusen NIBIO 7

8 Tiltak mot jordpakking Jo fuktigere jorda er, desto større er faren for pakkeskader Derfor må kjøring på fuktig åker absolutt unngås Bæreevnen er svakest hvis jorda er fuktig Belastningen må reduseres Ved for tidlig bearbeiding ødelegger man jordstrukturen Negative avlingseffekter kan overskygge den eventuelle gevinsten av en forlenget vekstperiode Redusert jordarbeidsintensitet (redusert jordarbeiding) Bedre porekontinuitet bedre infiltrasjon Økt stabilitet (aggregater) i det øverste jordlaget Halm på overflaten- reduserer erosjon Hvordan redusere risiko for jordpakking? Norsk versjon Dersom kjøring på fuktig jord absolutt ikke kan unngås: Planlegg nøye, så lite kjøring som mulig Unngå kjøring på de fuktigste plassene Lavt lufttrykk, brede dekk (tvilling) Redusert vekt på utstyr (frontballast lastekapasitet) Redusert arbeidsdybde, reduser sluring Redusere lastekapasiteten på treskeren eller transportutstyret Tommelfingerregel < 6t per akse Flere gangers kjøring med en liten traktor kan gi like stor skade som engangskjøring med en stor maskin. Ofte første overkjøring som gir størst skade Pågående forskning- mulig å løsne pakket jord- mulige tiltak. Andre tiltak: lettere maskiner, roboter, teknologiske muligheter 8

9 Terranimo kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring. Tung gjødselvogn, fuktig stiv leire Hva skjer ved kjøring på våt, fuktig eller tørr jord? Valg av utstyr for å unngå jordpakking Valg av dekk, lufttrykk Skifteplanlegging. Google Maps Terranimo jordsmonnskart Laglighet for jordarbeiding (Trond Børresen, Matieu Lamande, mfl) NMBU,NIBIO, Århus Universitet

10 Tung gjødselvogn, våt stiv leire

11 Tung gjødselvogn, tørr stiv leire

12 VÅTE forhold. RØTTER Drenering- Tilpasning Kan vi drenere oss ut av våte forhold? Behov flere tilpasningsstrategier Dårlig drenering - redusert luftvolum- økt risiko lystgasstap - Tapet avhengig av dreneringsgrad (helt vannmettet gir N 2 ) - Redusert plantevekst/avling- behov for robuste sorter. - Redusert avling- tap av N til luft og vann (Foto; Tove Sundgren, NMBU, Agropro)

13 8-Apr 22-Apr 6-May 20-May 3-Jun 17-Jun 1-Jul 15-Jul 29-Jul 12-Aug 26-Aug Cumulative N 2 O -N (kg ha -1 ) Kumulativ N 2 O emisjon Lystdren Dreneringstilstand PD - poorly drained ID - Insufficient drained MD - Moderate drained MD ID PD Tidspunkt for nedbørepisoder Vanninnhold i jorda Tidspunkt gjødsling Pågående forsøk korte tidsserier 0

14 Målinger på Øvre Time kombinert grunnvann og grøfteavrenning Ekstreme mengder med nedbør Normal; 148 mm. Nov. 2012; 243 ved Time og 312 mm ved Særheim Både grunnvannet og grøfteavrenningen ble registrert Kvithamardagen

15 Noen resultater Meget hurtige endringer i både grunnvannsnivå og grøfteavrenningen. Sammenhengen mellom grunnvannsnivå og grøfteavrenningen (døgn verdier) Presenterer dette noe som likner på Hooghoudt s likning Med hovedsakelig strømning mot grøfter over grøftenivået?

16 Synkehastighet grunnvann, Øvre Time field Halveringstid; hvor lang tid tar det for å få grunnvannet ned til halvparten av startverdien eller h t = 0.5 x h o start end length half time water level (hrs) (hrs) start end α 1 α 2 h 0, 1 ho, Nov Nov Aug Aug Nov Nov Dec Dec

17 halveringstid Halveringstid grøfteavrenning, resultater Øvre Time Øvre Time, small field scale catchment 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 Vannføring ved start recession periode Halveringstid (timer) antall avr episoder 150 gjennomsnitt 10 maks 62 min Kvithamardagen

18 Synkehastighet grøfteavrenning, Resultater Vandsemb halveringstid Vandsemb, small field scale catchment ,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 0,90 Vannføring ved start recession periode Halveringstid Antall avr. epi 131 gjennomsnitt 11 maksimum 25 minimum Kvithamardagen

19 Mer nedbør: hva kan, må eller skal vi gjøre? Mer nedbør med ofte høy intensitet Er nedbørintensitet > jorda s infiltrasjonsevne overflate avrenning, erosjon og P tap (tiltak mot overflateavrenning/erosjon) Nedbør over lengre perioder Metning nedenfra som fører til overflateavrenning Vi må legge grøftene tettere på hverandre/øke kapasiteten, eller må vi dette (?) Legge en grøft mellom dagens grøfter? Når vi har drenert bort det drenerbare vannet (pf = 0 2) må vi vente til et matrikspot h m = -200 til -300 cm før vi kan/bør starte jordarbeiding Figuren viser effekten av endring grøfteavstand synkehastighet/halveringstid (Hugh Riley, (Nibio rapp 112, 2016). The percentage amount of topsoil moisture, relative to that held at field capacity, is used as a criterion for trafficability. Literature suggests that suitable values lie in the region of 70-95%. ) Jordas vanninnhold i % av feltkapasitet.

20 AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Agropro sluttseminar

21 Avlingstap ved jordpakking (%) Hva betyr utsatt såtid? og hva betyr jordpakking? Korn Gras Ikke tap ved såing før 20. april 5% tap ved såing ca. 5. mai 40% tap ved såing 30. mai Avlingssvikt ved såing> 24. juni (Kurve foreslått av Ekeberg 1987) Jordas vanninnhold som % av feltkapasitet Ikke tap ved jordarbeiding <70% av FK 4-7% tap ved jordarbeiding 80-85% av FK 10-15% tap ved jordarbeiding 90-95% av FK >20% tap ved jordarbeiding >100% av FK (Kurve basert på forsøksresultat av Marti 1983, Riley 1983 og Riley mfl. 2014)

22 Kombinasjonen av såtid og kjøring ved ulikt jordfuktighet: Prosent av potensiell avling som oppnås ved ulik såtid og jordfuktighet (% av FK) Jordfuktighet før 21. april 30. april 14. mai 30. mai 70 % av FK % av FK % av FK % av FK % av FK % av FK

23 Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Gjennomsnittlig vanninnhold i jorda (% av FK) utover våren på ulike jordarter i tre kornregioner ( ): 100 Sør-Østlandet 100 Nord-Østlandet 100 Midt-Norge Leirjord/silt 70 Lettleire Siltig sand Sandjord Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24. juni) Leirjord/silt 70 Lettleire Siltig sand Sandjord Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24. juni) Leirjord/silt 70 Lettleire Siltig sand Sandjord Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24.juni) 1. mai ca % av FK 1. mai ca % av FK 1. mai ca % av FK

24 Gjennomsnittlig antall dager fra 16.mars til 31. mai hvor jordas vanninnhold er lavere enn 90% av feltkapasitet: Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/silt Innenfor jordarter er det like stor variasjon mellom regioner, som mellom jordarter innenfor samme region

25 % av potensiell avling % av potensiell avling % av potensiell avling Hvor stor snittavling får man ved ulik våronnkapasitet (daa pr. dag)? SANDJORD Sør-Østlandet 25 dekar pr.dag 37,5 dekar pr.dag 50 dekar pr.dag 75 dekar pr.dag Nord-Østlandet Midt-Norge Kornareal (dekar) Kornareal (dekar) Kornareal (dekar) På Sør-Østlandet er det liten effekt av større våronnkapasitet enn ca. 35 daa/dag. På Nord-Østlandet ser 50 daa/dag ut til å være tilstrekkelig, selv på større kornareal. I Midt-Norge er det større sjanse for tap ved for lav våronnkapasitet

26 % av potensiell avling % av potensiell avling % av potensiell avling Hvor stor snittavling får man ved ulik våronnkapasitet (daa pr. dag)? LEIRJORD/SILTJORD Sør-Østlandet 25 dekar pr.dag 37,5 dekar pr.dag 50 dekar pr.dag 75 dekar pr.dag Nord-Østlandet Midt-Norge Kornareal (dekar) Kornareal (dekar) Kornareal (dekar) På Sør-Østlandet er 50 daa/dag trolig nok på areal opp til ca. 500 dekar, men på Nord- Østlandet rekker dette bare til ca. 300 dekar. Ved større areal trengs 75 daa/dag. I Midt-Norge er det behov for stor våronnkapasitet, selv på relativt små kornareal.

27 Nitrogen i restavlinger Landbruk og klimaendringer-rapport fra arbeidsgruppe.pdf Fagnotat til rapporten Landbruk og klimaendringer.pdf

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Agronomi-lystgass-kretsløp

Agronomi-lystgass-kretsløp Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Dreneringsbehov i norsk landbruk økonomi i grøftingen

Dreneringsbehov i norsk landbruk økonomi i grøftingen Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 128 2011 Dreneringsbehov i norsk landbruk økonomi i grøftingen Atle Hauge, Sigrun H. Kværnø, Johannes Deelstra og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ivar Hovland og Ole

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra Klimaendringer og prosessbaserte modeller for landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra Bioforsk Jord og miljø Hvilke modeller (prosessbaserte) brukes nå/har vært brukt EUROHARP prosjektet NL-CAT(ANIMO/SWAP/SWQN/SWQL)

Detaljer

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser

Detaljer

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

Jordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.

Jordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap. Sandvika våren 2014, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING Jordplan AS Etablert

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Oppsummering og diskusjon etter seminar på Grønt Fagsenter Hvam. 15. oktober «Lavenergi og klimatiltak i landbruket»

Oppsummering og diskusjon etter seminar på Grønt Fagsenter Hvam. 15. oktober «Lavenergi og klimatiltak i landbruket» 1 Rapport Klimasmart landbruk hva betyr det for plantedyrkinga på Østlandet? Oppsummering og diskusjon etter seminar på Grønt Fagsenter Hvam 15. oktober 2013 «Lavenergi og klimatiltak i landbruket» 2 Prosjektet

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 2 - juni 2015 Det er nå det tredje året i AGROPRO sin prosjektperiode. Fra feltforsøk som ble etablert i 2013

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER Tønsberg 22. mai 2013, Rolf A. Hillestad, Jordplan AS epost rhi@jordplan.no Web http://jordplan.no Twitter http://twitter.com/jordplan Facebook http://www.facebook.com/jordplan DRENERING, DOKUMENTASJON

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal

Detaljer

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 38 2012

Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 38 2012 www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 38 2012 Grøftetilstanden i jordbruket God drenering en forutsetning for å øke arealproduktiviteten og redusere avrenning og utslipp av klimagasser fra landbruket

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat.

Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. På tide å drenere? Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. Drenering omfatter mange tiltak for å fjerne vann både på overflata og nedi jorda, mens grøfting stort sett oppfattes som

Detaljer

Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold

Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering

Detaljer

Jord som voksemedium

Jord som voksemedium Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer