Jordpakking konsekvenser og tiltak. Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordpakking konsekvenser og tiltak. Till Seehusen - Nibio Apelsvoll"

Transkript

1

2 Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

3 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking Tiltak mot jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 3

4 Innledning Store forandringer i landbruket de siste ti årene: Intensivering og økt bruk av mineralgjødsel Avlings økning Stor miljøbelastning Økende kostnadsnivå på innsatsfaktorer Ytterlige behov for intensivering og forbedret lønnsomhet Større skifter, økende andel åpenåker med redusert vekstskifte Risiko for erosjon og næringsutvasking Større, tyngre maskiner (maskinvekten x 4 de siste årene) Økt effektivitet Økt fare for jordpakking Økt antall overkjøringa: Direktesåing (engangs kjøring under såing) 30% Redusert jordarbeiding (2-3 x kjøring) - 60% Konvensjonell - 100% av arealet overkjørt Om lag 33mio ha (Europa) og 68mio ha (verdensbasis) må regnes som alvorlig pakket Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

5 Innledning Store utfordringer i framtida: Varsel om klimaforandring Økt temperatur og lengre vekstsesong gir gode forhold for landbruksproduksjonen i Norge Men, økt nedbør og mer ekstremvær vil bli utfordringer: for å realisere potensialet for økt produksjon er det behov for agronomiske, tekniske og politiske tilpasninger og tiltak Problem: Kornproduksjon er i dag preget av synkende areal og stagnerende avlinger Utfordring: Økende befolkning Større press på verdensmarked Ønske om økt selvforsyning Ønske om forbedret utnyttelse av innsatsfaktorene - økt lønnsomhet Bærekraftig intensivering Reduksjon av klimagassutslipp Nødvendig å se kritisk på dagens driftsmåte Behov for intensivert forskning rundt jordstruktur og jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

6 Jordstruktur og jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

7 Jordstruktur Jorda skal sikre optimal tilgang til luft, vann og næringsstoffer og danner mekanisk basis for plantevekst ved best mulig rotutvikling Stor betydning for lagring, omdanning og utnyttelse av tilførte næringsstoffer, vannhushold og rotutvikling Kilde: Trond Børresen UMB Størst innflytelse på jordstrukturen har naturlige prosesser, men også jordarbeid, tilførsel av organisk material, kalking og grøfting påvirker jordstrukturen i stor grad Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

8 Jordstruktur Jordstruktur er definert som orientering av enkeltpartiklene i jorda i forhold til hverandre Jorda er bygd opp av fast material og porer av forskjellig størrelse Pore sammen-setningen er avgjørende for luft-, vanntransport gjennom jorda: Særlig de store porene (10-> 50 µm) har stor betydning for plantevekst: Drenering Lufttilførsel, gassutveksling Rotutvikling Næringstransport Biologisk aktivitet i jorda De middels store porene (0,2-10 µm) har stor betydning for jordas evne til å lagre vann: Vannlagringsevne er særlig viktig i tørre perioder og for å sikre plantenes vann og næringsforsyning Kilde: Ryeng 1996 Kilde: Scheffer/ Schachtschabel 1998 Enkeltkornstruktur sandjord - Strek tilsvarer 1mm Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

9 Jordstruktur - jordpakking Jordpakking skjer når trykket på jorda er større enn jordas bæreevne og belasting gir en varig skade Fast mineralsk material i jorda kan ikke komprimeres Volumreduksjon skjer derfor i porevolumet Ved økende pakketrykk er det de største porene som tettes først Dette resulterer ofte i alvorlige og langvarige strukturskader (Kilde: etter Entrup & Oehmchen 2006) Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

10 Jordstruktur - jordpakking Kilde: t. nrw.de Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

11 Jordstruktur - jordpakking Tette sjikt pga. jordarbeiding ( såle ): Ingen såle Begynnende såle Tydelig såle Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

12 Konsekvenser av jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

13 Konsekvenser av jordpakking Jordpakking har forskjellige alvorlige konsekvenser som ofte er knyttet sammen og forsterker hverandre: Rotutvikling mekanisk begrenset Forminsket næringsopptak og dårlig gjødselutnyttelse Redusert lønnsomhet Luftforsyning og gassutveksling betydelig redusert Rotskader Ytterlige reduksjon av gjødselutnyttelse Svake kulturplanter (Ugras -/ Soppkonkurranse) Mulighet til gjødselomdannelse (nitrifikasjon) redusert «Redusert nitrogeneffektivitet» Fare for utslipp av klimagass (lystgass N 2 O, Metan CH 4 ) Innskrenket vannledning Vanndemming - Erosjon Redusert jordfruktbarhet og avlingspotensial Uønsket miljøbelastning av vassdrag Vassmettet jord er ikke lagelig for jordarbeid Oppvarming skjer saktere / forkortet vekstperiode Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

14 Konsekvenser av jordpakking Kilde:www. u mwe lt. nr w. de Bildene viser: a.) Redusert vannledning b.) Hemmet rotvekst og redusert infiltrasjon Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

15 Konsekvenser av jordpakking Pore system in cm depth (Skåne, Sweden): left side: uncompacted- right side: compacted, 14 years after compaction Digitized pictures created from Computer Aided Tomography ( CT - scans) by Dorthe Wildenschild. Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

16 Konsekvenser av jordpakking Røtene bruker bare 1-2% av jord volumen Både rotvekst, rot fordeling og rotlengde er påvirket av jordpakking 10 15% reduksjon i porevolumen kan øke motstanden i jorda med faktor 4 Plantevekst og avlingen er direkt relatert til rotvekst upakket(a) og pakket jord(b) (after Lipiec et al.) Root system of wheat plants at different soil impedances. Marschner 2012 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

17 Konsekvenser av jordpakking Tommelfingerregel: ved <45% porevolum regnes matjorda som pakket! De fleste kulturplantene mistrives på pakket jord Plantenes krav er avhengig av planteslag, alle planter har høy krav til grovporene: Gulrot og løk 15-20% luftvolum Korn 10-15% luftvolum Gras 6-10% luftvolum Pakkeskader kan ha store negative avlingseffekter: 1x kjøring (hjul-i-hjul) før såing ga et avlingstap for korn på 6 % 3x kjøring (vendeteiger) førte til en avlingsnedgang på opp til 20 % Jordpakking i eng kan føre til avlingsnedgang mellom 9-13% Lystgasstapp og erosjon fører til at kun 60-65% av tilført nitrogen tas opp av plantene Ugras greier seg ofte mye bedre, kveke og tunrapp er eksempler på dette Dermed øker behovet for planteverntiltak Root system of barley plants: BD 1.5 Mg m -3 (left), 1.35 Mg m -3 (right) Marschner 2012 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

18 Konsekvenser av jordpakking Jordskader i de øverste cm kan ofte delvis repareres gjennom klimaprosesser (frost, tinning, tørke, svelling), biologisk liv i jorda og jordarbeid Mens jordskader i det øverste jordlaget er ofte enkelt å observere hjulspor etc. er skadene i dypere jordlag mer abstrakt Det er de skadene som rekker dypere (>50 cm) som er mest problematiske og må regnes som varige: verken klimaprosesser, røtter eller mekaniske tiltak virker så dyp Jordløsning under pløyelaget er problematisk / teknisk umulig Jordskadene i dypere jordlag har ikke like stor betydning for avlingen som skader i det øverste jordlaget har men er akkumulative Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

19 Konsekvenser av jordpakking- utfordringer i potetdyrking Avlingsorganer i jorda stor behov for løs jord Jordpakking kan føre til deformerte knoller og sekundær vekst (lavere tørrstoffinnhold) Potet har et forholdsvis svak rotsystem Røtter hos de fleste plantearter kan trenge gjennom jord med en motstand opp til 2-3 MPa, men potetrøtter er mer sensitive- 1Mpa) Behov for dyp, løs og godt drenert jord Potet har høy vannbehov - følsom for vannmangel Høy arbeidsintensitet storhypping, steinstrenglegging, hyppig sprøyting (Tørråte!) og hypping gjennom sesongen Innhøsting med tunge maskiner (hjulspor tett i tett) Potetopptak under tørre forhold kan redusere fare for jordpakking og har direkte økonomiske fordeler (drivstofforbruk, bedre holdbarhet og redusert behov for sorteringen) Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

20 Konsekvenser av jordpakking- utfordringer i engdyrking Pakkeproblematikken gjelder spesielt i engdyrking: Høy spordekking (opp til 5 ganger i løpet av sesongen) gir en ekstra belastning på jorda Ofte behov for kjøring under ikke optimale forhold (husdyrgjødsel, høsting) Spordannelse uheldige: Plantedekke skades Ujevn jordoverflate skaper problemer under slåtten (fôrkvalitet) Fare for at vann blir stående i hjulspora Spesielt areal med langvarig eng ofte i kupert terreng- erosjonsfare Skadene i øverste jordlag spesielt kritiske fordi plantene har % av røttene i 0-10 cm dybde Vanskelig å løse opp pakkeskader gjennom jordarbeiding Spesielt viktig med bredde dekk og lavt lufttrykk Men fare for å skade plantedekke Utfordring: Dekkbredden og lufttrykk til grasmark må være en kompromiss mellom jordpakking (størst mulig kontaktflate), kjøring på asfaltveier (høy hastighet, høy vekt) og fare for å skade plantedekke (minst mulig kontaktflate, profilmønster) Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

21 Konsekvenser av jordpakking- kostnader Jordarbeiding er en energikrevende arbeidsoperasjon og de fleste gårdbrukere velger traktorstørrelsen deretter Bruk av mindre traktorer sparer både maskinkostnader og drivstoff: En liter diesel (inkl. produksjon) tilsvarer ca. 3,76 kg CO 2 ekvivalenter Jordarbeiding og jordpakking har dermed også en indirekte påvirkning på klimagassutslippene Skadene kommer ikke til å vise seg før i løpet av sesongen Kostnader av jordpakking er vanskelig å tallfeste og oppstår over flere år Betydelige merkostnader og redusert lønnsomhet: avlingsnedgang (opptil 25%) redusert gjødselutnyttelse høyere kostnader for jordarbeiding plantevern Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

22 Jordpakking, Lufttrykk og spordannelse Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

23 Konsekvenser av jordpakking- arbeidskostnader, energiforbruk Jordpakking fører til: Høyere arbeidskostnader Pakket jord er tyngre å bearbeide Trekkraftbehov er ofte mye større Behov for større traktor med høyere dieselforbruk Spordannelse (maskinvekt, fuktig jord, lufttrykk) uheldig: Økt rullemotstand = økt energiforbruk Hver cm spordybde øker dieselforbruket med omtrent 10%! Ved å senke lufttrykket øker kontaktflaten mindre spordannelse redusert sluring Kilde: Volk 2007 Ved et lufttrykk på 0,6 bar har traktoren omtrent 25 % mer trekkraft enn ved et trykk på 1,5 bar Virkningsgrad av traktoren blir større! En 80 HK traktor kan oppnå samme trekkraft som en 100 HK traktor. En økning i sluring fra 10-20% øker drivstofforbruket med omlag 25% Bedre utnyttelse av traktorens potensial kan bety mindre traktor Kilde: Profi 2/09 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

24 Lufttrykk og trekkraftbehov Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

25 Lufttrykk og trekkraftbehov Kilde: Fachhochschule Suedwestfalen Hochschule fuer Technik und Wirtschaft Husk at kjørespor koster diesel to ganger! Det koster diesel å lage spor Det koster diesel å løse opp spor under jordarbeid Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

26 Tiltak mot jordpakking- lufttrykk Lufttrykk og luftvolum er avgjørende for bæreevne på landbruksdekk: Som en tommelfinger regel kan 1,6 bar brukes ved transportarbeid på asfaltveier mens lufttrykk på åkeren bør være lavest mulig (helst< 1 bar) På framakselen (med mindre dekk) er det anbefalt å ha om lag 0,2 bar høyere lufttrykk enn på bakakselen Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

27 Tiltak mot jordpakking- lufttrykk Under våronnarbeid er det i praksis ofte vanskelig å bruke mye tid til veiing av utstyret og ofte har man ikke trykktabell tilgjengelig. Det finnes noen enkle grep for å likevel justere lufttrykket: 3 ribber regel : Redusere lufttrykk til tre ribber har jordkontakt Dekkenes flanker bulker seg ut Se på traktoren under arbeid, dekkenes flanker bør bulkes men ikke være helt flatt Dekkene skal rense seg selv innen ei omdreiing og lager grunne spor som viser tydelig og klar profil mønster Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

28 Tiltak mot jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

29 Tiltak mot jordpakking- arbeidstidspunkt Jo fuktigere jorda er, desto større er faren for pakkeskader Derfor må kjøring på fuktig åker absolutt unngås Bæreevnen er svakest hvis jorda er fuktig Jordpartikler glir forbi hverandre og porene i jorda blir fylt opp med små partikler og vann Vanlig pakking kan ikke skje Elting av jorda ødelegger jordstrukturen Trykk forplanter seg mye dypere og fører til pakkeskader i store dybde Belastningen må reduseres Ved for tidlig bearbeiding ødelegger man jordstrukturen Negative avlingseffektene/ kostnader kan overskygge den eventuelle gevinsten av en forlenget vekstperiode Dersom kjøring på fuktig jord absolutt ikke kan unngås: Lavt lufttrykk, brede dekk (tvilling) Så lite kjøring som mulig, unngå kjøring på de fuktigste plassene Redusert vekt på utstyr (frontballast lastekapasitet) Redusert arbeidsdybde Kilde: Ryeng 1996 Kilde: Profi 2/09 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

30 Tiltak mot jordpakking- maskinvekt og dekkutstyr Vekt på maskiner har stor innvirkning på jordpakking: Større vekt/ aksellast fører til at trykket nedover i jorda blir større Brede dekk minsker trykket i pløyelaget men der er hovedsakelig maskinvekten som bestemmer skadene i dypere jordlag Forskerne har satt grense på 0,5 bar trykk i 50 cm dybde for å unngå fare for jordpakking under pløyelaget Som tommelfingerregel kan det brukes 3t per hjul, dvs. 6t per aksel som maks. last «Ikke noen dekk kan takle mer enn 3,5 t hjullast uten at det skaper problemer for dypere jordlag» Per Schønning, Århus universitet, 2011 Kilde: Ryeng 1996 Traktoren bør være så lett som mulig. Benytt deg av ekstra ballast bare dersom det er nødvendig (1 tonn = 1 l Diesel /time) Uansett dekkutstyr er det viktig å se kritisk på maskinvekt og vurdere avlasting! Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

31 Tiltak mot jordpakking- maskinvekt og dekkutstyr Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

32 Tiltak mot jordpakking- tekniske muligheter Ønske om å samkjøre ulike feltoperasjoner kan lett komme i konflikt med ønske om forminsket maskinvekt Tekniske løsninger som kan redusere jordbelastningen Tvillinghjul Fordelen: fleksibel Ulempen: Bredde på traktoren Større hjul Fordeler: forstørrer kontaktflaten uten å øke maskinbredden Ulempen: større vendekretsen på traktoren (problemer under feltarbeid, fare for å skade plantedekke) større belastning på de mekaniske komponentene (aksler, girkasse) mulighetene (særlig på framakselen) er begrenset i praksis. Gummibelter: Hittil lite brukt i Norge (svært dyre, bare lønnsomme ved bruk på stort areal) Fordeler: høyere trekkraft og lavere marktrykk uten å bygge i bredden lavere sluring (fordel ved behov for stor trekkraft) Ulempen: Større kontaktflate virker ikke mot dybdevirkning av høy maskinvekt Beltene må belastes jevnt for å utnytte effekten av den større kontaktflaten Lite fleksibilitet - innskrenkete bruksområder (asfaltkjøring, brøyting) Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

33 Tiltak mot jordpakking- arbeidsorganisasjonen Arbeidsorganisasjonen på gården kan bidra mye til å minske belastning på jorda Arbeidstidspunkt Redusert jordarbeidsintensitet (redusert jordarbeiding) + Stabilitet i det øverste jordlaget + Organisk material på åkeroverflaten + Bedre betingelser for jordorganismer - Redusert lufttilgang i jorda - Redusert drivstofforbruk Hver cm arbeidsdybde beveger omlag 15 tonn jord per dekar For dyp jordarbeiding øker trekkraftbehov og dieselforbruk betydelig Det kan være lønnsomt å variere arbeidsdybde etter jordtype/ ugraspress/ klimaforhold Brede kjørespor i radkulturer Pløying på land Forsøk viser at gjentatt overkjøring fører til større belasting på jorda = flere gangs kjøring med en liten traktor kan gi like stor skade som engangskjøring med en stor maskin Men det er ofte første overkjøring som gir størst skade Antall kjøringer må reduseres Maskinkapasiteten (Arbeidsbredde- kombinert redskap) Redusert fare for sluring (traktor- redskap) Maskinvekt Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

34 Tiltak mot jordpakking- forbedring av jordstruktur Tilføre husdyrgjødsel Aktiviserer jordfaunaen Stabile aggregater Økt humusinnhold Men: Spredning av husdyrgjødsel krever transportutstyr med stor kapasitet som ofte blir brukt asfaltveier over store distanser Spredeutstyret ofte dårlig tilpasset kjøring på åkeren Husdyrgjødsel blir ofte spredd til tider, når jorda ikke er lagelig Det er derfor avgjørende å legge mer fokus på utvikling og bruk av alternative spredemetoder (slangespredning etc.) Mulighet til å skille transport og spredning av husdyrgjødsel (tankvogn container) Ved spredning med slangespreder kunne all kjøring på åker gjennomføres med en forholdsvis liten traktor (tilpasset dekkutstyr og lavt lufttrykk) Kompressor på traktor kunne hjelpe til å justere lufttrykk Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

35 Tiltak mot jordpakking- agronomi Kalking Stabile og porøse aggregater Økt bakteriell aktivitet Bedre vekstskifte + Næringsforsyning + Ugras- og skadedyrsituasjonen + Jordfruktbarhet + Eng i omløpet (god jordstruktur, kontinuerlig plantedekke) Optimalt vekstskifte bør inneholde noen vekster med dypt rotsystem (rug, høsthvete og lupin) som kan hente næringa fra ulike jordlag og løse opp pakkeskader Vekster med ulikt rotsystem og dyrkingsmetode kan forbedre jordfruktbarhet og jordstruktur + Gjødselutnyttelsen kan forbedres betraktelig + Bedre kontroll på ugras, redusert innsats av kjemiske plantevernmidler Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

36 Oppsummering Med hensyn til ønskene om bedre miljøstatus, økt effektivitet og ikke minst varsel om klimaforandringer er det viktig å se kritisk på nåværende jordarbeidingspraksis Det finnes ulike agronomiske og tekniske løsninger for å minske skader på jordstrukturen og alle tiltak som tar vare på jordstrukturen bør anses som positive Ofte vil tiltak som minsker faren for miljøbelastning føre til bedre agronomisk resultat og økt lønnsomhet for gårdbrukere Det trenges mer kunnskap om hvordan skader i dypere jordlag påvirker sentrale prosesser, og hvordan slike skader kan reduseres i praksis Det bør utvikles anbefalinger om kjøretidspunkt, lufttrykk og anbefalt arbeidsoperasjon (tilpasses norske forhold) for å kunne gi gårdbrukerne konkret støtte for operative beslutninger Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO

Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking Resultater

Detaljer

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og

Detaljer

Jordpakking konsekvenser og tiltak

Jordpakking konsekvenser og tiltak Jordpakking konsekvenser og tiltak Bilde: T. Seehusen Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 03.12.2015 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Johannes Deelstra 2, Lillian Øygarden 2 1: NMBU 2: NIBIO

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Langtidseffekt av jordpakkingkan pakkeskadene i jorda rettes opp? T. Seehusen, R. Riggert, H. Fleige, H. Riley

Langtidseffekt av jordpakkingkan pakkeskadene i jorda rettes opp? T. Seehusen, R. Riggert, H. Fleige, H. Riley Langtidseffekt av jordpakkingkan pakkeskadene i jorda rettes opp? T. Seehusen, R. Riggert, H. Fleige, H. Riley Innledning Økende kostnadspress behov for intensivering og forbedret lønnsomhet Økende: Vekt

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Porestørrelse og rotvekst i kornproduksjon. Till Seehusen Avdeling for korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll

Porestørrelse og rotvekst i kornproduksjon. Till Seehusen Avdeling for korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Porestørrelse og rotvekst i kornproduksjon Till Seehusen Avdeling for korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll 17.02.2016 Innhold Innledning Jordstruktur og porestørrelse gassutveksling vanntransport Planterøtter

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er

Detaljer

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård gil Samnøy 22.11.2016 Innhold Drenering Rotutvikling Høstkorn Grøfting på Jarlsberg - erfaringer Drenering - avling - økonomi - miljø Oppsummering

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Jord som voksemedium

Jord som voksemedium Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale

Detaljer

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff

Detaljer

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon 14 Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon Till Seehusen 1, Wendy Waalen 1, Bernt Hoel 1, Anne Kjersti Uhlen 2, Tomas Persson 3 og Einar Strand 1,4 1 NIBIO Korn og frøvekster,

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst

Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst Kveldens program Om jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling Kaffepause Hva er riktig

Detaljer

Energiregnskap på gården

Energiregnskap på gården Energiregnskap på gården Landbrukshelga i Hurdal 2012 Åsmund Langeland Energiregnskap Mål: Økt bevissthet og kunnskap Redusere energiforbruket på gården Øke energieffektiviteten på gården Økonomisk lønnsomt

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Hva begrenser kornavlingene i praksis?

Hva begrenser kornavlingene i praksis? Hva begrenser kornavlingene i praksis? Anne Kjersti Uhlen, NMBU Korn2018 5.februar 2018 AGROPRO- agronomi for økt matproduksjon utfordringer og muligheter er et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt der

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Grovfôrmøter februar 2018 Jordpakking, hjulutrustning og andre tilpasninger i grovfôrdyrking. Jan Karstein Henriksen, Norsk Landbruksrådgiving

Grovfôrmøter februar 2018 Jordpakking, hjulutrustning og andre tilpasninger i grovfôrdyrking. Jan Karstein Henriksen, Norsk Landbruksrådgiving Grovfôrmøter 12-13. februar 2018 Jordpakking, hjulutrustning og andre tilpasninger i grovfôrdyrking. Jan Karstein Henriksen, Norsk Landbruksrådgiving Agder Dårlig infiltrasjon gir problemer JKH 2017 Terranimo

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer