Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll"

Transkript

1

2 Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 2

3 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking Resultater fra pakkeforsøket på Øsaker Tiltak mot jordpakking Sammendrag Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 3

4 Innledning Store forandringer i landbruket de siste ti årene Intensivering og økt bruk av mineralgjødsel Større skifter, økende andel åpenåker med redusert vekstskifte Økende kostnadsnivå på innsatsfaktorer Større, tyngre maskiner (vekten x 4 de siste 40 årene) Økt effektivitet Økt fare for jordpakking Økt antall overkjøringa Direktesåing (engangs kjøring under såing) 30% Redusert jordarbeiding (2-3 x kjøring) - 60% Konvensjonell - 100% av arealet overkjørt Om lag 33mio ha (Europa) og 68mio ha (verdensbasis) må regnes som alvorlig pakket Varsel om klimaforandring Økt nedbør og mer ekstremvær vil bli utfordringer for å realisere potensialet for økt produksjon er det behov for agronomiske, tekniske og politiske tilpasninger og tiltak Jordpakking, konsekvenser og tiltak T.Seehusen NIBIO 4

5 Jordstruktur og jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 5

6 Jordstruktur Jorda skal sikre optimal tilgang til luft, vann og næringsstoffer og danner mekanisk basis for plantevekst og best mulig rotutvikling Stor betydning for lagring, omdanning og utnyttelse av tilførte næringsstoffer, vannhushold og rotutvikling Kilde: Trond Børresen UMB Størst innflytelse på jordstrukturen har naturlige prosesser, men også jordarbeid, tilførsel av organisk material, kalking og grøfting påvirker jordstrukturen i stor grad Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 6

7 Jordstruktur Jordstruktur definert som orientering av enkeltpartiklene i jorda i forhold til hverandre Jorda bygd opp av fast material og porer av forskjellig størrelse Poresammensetningen avgjørende for luft-, vanntransport gjennom jorda: Særlig de store porene (10-> 50 µm) har stor betydning for plantevekst: Drenering Lufttilførsel, gassutveksling Rotutvikling Næringstransport Biologisk aktivitet i jorda De middels store porene (0,2-10 µm) har stor betydning for jordas evne til å lagre vann: Vannlagringsevne er særlig viktig i tørre perioder og for å sikre plantenes vann og næringsforsyning Kilde: Ryeng 1996 Kilde: Scheffer/ Schachtschabel 1998 Enkeltkornstruktur sandjord - Strek tilsvarer 1mm Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 7

8 Jordstruktur - jordpakking Jordpakking skjer når trykket på jorda er større enn jordas bæreevne og belasting gir en varig skade Fast mineralsk material i jorda kan ikke komprimeres Volumreduksjon skjer derfor i porevolumet Ved økende pakketrykk er det de største porene som tettes først Dette resulterer ofte i alvorlige og langvarige strukturskader (Kilde: etter Entrup & Oehmchen 2006) Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 8

9 Jordstruktur - jordpakking Kilde: t. nrw.de Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 9

10 Jordstruktur - jordpakking Tette sjikt pga. jordarbeiding ( såle ): Ingen såle Begynnende såle Tydelig såle Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 10

11 Konsekvenser av jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 11

12 Konsekvenser av jordpakking Jordpakking har forskjellige alvorlige konsekvenser - knyttet sammen - forsterker hverandre: Rotutvikling mekanisk begrenset Forminsket næringsopptak og dårlig gjødselutnyttelse Redusert lønnsomhet Luftforsyning og gassutveksling betydelig redusert Rotskader Ytterlige reduksjon av gjødselutnyttelse Svake kulturplanter (Ugras -/ Soppkonkurranse) Mulighet til gjødselomdannelse (nitrifikasjon) redusert «Redusert nitrogeneffektivitet» Fare for utslipp av klimagass (lystgass N 2 O, Metan CH 4 ) Innskrenket vannledning Vanndemming - Erosjon Redusert jordfruktbarhet og avlingspotensial Uønsket miljøbelastning av vassdrag Vassmettet jord er ikke lagelig for jordarbeid Oppvarming skjer saktere / forkortet vekstperiode Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 12

13 Konsekvenser av jordpakking Kilde:www. u mwe lt. nr w. de Bildene viser: a.) Redusert vannledning b.) Hemmet rotvekst og redusert infiltrasjon Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 13

14 Konsekvenser av jordpakking Pore system in cm depth (Skåne, Sweden): left side: uncompacted- right side: compacted, 14 years after compaction Digitized pictures created from Computer Aided Tomography (CT -scans) by Dorthe Wildenschild. Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 14

15 Konsekvenser av jordpakking Røtene bruker bare 1-2% av jord volumen Både rotvekst, rot fordeling og rotlengde er påvirket av jordpakking 10 15% reduksjon i porevolumen kan øke motstanden i jorda med faktor 4 Plantevekst og avlingen er direkt relatert til rotvekst upakket(a) og pakket jord(b) (after Lipiec et al.) Root system of wheat plants at different soil impedances. Marschner 2012 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 15

16 Konsekvenser av jordpakking Tommelfingerregel: ved <45% porevolum regnes matjorda som pakket! De fleste kulturplantene mistrives på pakket jord Plantenes krav er avhengig av planteslag, alle planter har høy krav til grovporene: Gulrot og løk 15-20% luftvolum Korn 10-15% luftvolum Gras 6-10% luftvolum Pakkeskader kan ha store negative avlingseffekter: 1x kjøring (hjul-i-hjul) før såing ga et avlingstap for korn på 6 % 3x kjøring (vendeteiger) førte til en avlingsnedgang på opp til 20 % Jordpakking i eng kan føre til avlingsnedgang mellom 9-13% Lystgasstapp og erosjon fører til at kun 60-65% av tilført nitrogen tas opp av plantene Ugras greier seg ofte mye bedre, kveke og tunrapp er eksempler på dette Dermed øker behovet for planteverntiltak Root system of barley plants: BD 1.5 Mg m -3 (left), 1.35 Mg m -3 (right) Marschner 2012 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 16

17 Konsekvenser av jordpakking Jordskader i de øverste cm kan ofte delvis repareres gjennom klimaprosesser (frost, tinning, tørke, svelling), biologisk liv i jorda og jordarbeid Jordskader i det øverste jordlaget er ofte enkelt å observere hjulspor etc. er skadene i dypere jordlag mer abstrakt Skadene dypere >50 cm som er mest problematiske - må regnes som varige: verken klimaprosesser, røtter eller mekaniske tiltak virker så dyp Jordløsning under pløyelaget er problematisk / teknisk umulig Jordskadene i dypere jordlag har ikke like stor betydning for avlingen som skader i det øverste jordlaget har men er akkumulative Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 17

18 Jordpakking, Lufttrykk og spordannelse Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 18

19 Konsekvenser av jordpakking- arbeidskostnader, energiforbruk Jordpakking fører til: Høyere arbeidskostnader Pakket jord er tyngre å bearbeide Trekkraftbehov er ofte mye større Behov for større traktor med høyere dieselforbruk Spordannelse (maskinvekt, fuktig jord, lufttrykk) uheldig: Økt rullemotstand = økt energiforbruk Hver cm spordybde øker dieselforbruket med omtrent 10%! Ved å senke lufttrykket øker kontaktflaten mindre spordannelse redusert sluring Kilde: Volk 2007 Ved et lufttrykk på 0,6 bar har traktoren omtrent 25 % mer trekkraft enn ved et trykk på 1,5 bar Virkningsgrad av traktoren blir større! En 80 HK traktor kan oppnå samme trekkraft som en 100 HK traktor En økning i sluring fra 10-20% øker drivstofforbruket med omlag 25% Bedre utnyttelse av traktorens potensial kan bety mindre traktor Kilde: Profi 2/09 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 19

20 Lufttrykk og trekkraftbehov Kilde: Fachhochschule Suedwestfalen Hochschule fuer Technik und Wirtschaft Husk at kjørespor koster diesel to ganger! Det koster diesel å lage spor Det koster diesel å løse opp spor under jordarbeid Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 20

21 Tiltak mot jordpakking Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 21

22 Tiltak mot jordpakking- arbeidstidspunkt Jo fuktigere jorda er, desto større er faren for pakkeskader Derfor må kjøring på fuktig åker absolutt unngås Bæreevnen er svakest hvis jorda er fuktig Belastningen må reduseres Ved for tidlig bearbeiding ødelegger man jordstrukturen Negative avlingseffektene/ kostnader kan overskygge den eventuelle gevinsten av en forlenget vekstperiode Dersom kjøring på fuktig jord absolutt ikke kan unngås: Lavt lufttrykk, brede dekk (tvilling) Så lite kjøring som mulig, unngå kjøring på de fuktigste plassene Redusert vekt på utstyr (frontballast lastekapasitet) Redusert arbeidsdybde Kilde: Ryeng 1996 Kilde: Profi 2/09 Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 22

23 Tiltak mot jordpakking- maskinvekt og dekkutstyr Vekt på maskiner har stor innvirkning på jordpakking: Større vekt/ aksellast fører til at trykket nedover i jorda blir større Brede dekk minsker trykket i pløyelaget men der er hovedsakelig maskinvekten som bestemmer skadene i dypere jordlag Grense på 0,5 bar trykk i 50 cm dybde for å unngå fare for jordpakking under pløyelaget Tommelfingerregel < 6t per aksel Traktoren bør være så lett som mulig. Benytt deg av ekstra ballast bare dersom det er nødvendig (1 tonn = 1 l Diesel /time) Kilde: Ryeng 1996 Uansett dekkutstyr er det viktig å se kritisk på maskinvekt og vurdere avlasting! Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 23

24 Tiltak mot jordpakking- tekniske muligheter Ønske om å samkjøre ulike feltoperasjoner kan lett komme i konflikt med ønske om forminsket maskinvekt Tekniske løsninger som kan redusere jordbelastningen Tvillinghjul Fordelen: fleksibel Ulempen: Bredde på traktoren Større hjul Fordeler: forstørrer kontaktflaten uten å øke maskinbredden Ulempen: større vendekretsen på traktoren (problemer under feltarbeid, fare for å skade plantedekke) større belastning på de mekaniske komponentene (aksler, girkasse) mulighetene (særlig på framakselen) er begrenset i praksis. Gummibelter: Hittil lite brukt i Norge (svært dyre, bare lønnsomme ved bruk på stort areal) Fordeler: høyere trekkraft og lavere marktrykk uten å bygge i bredden lavere sluring (fordel ved behov for stor trekkraft) Ulempen: Større kontaktflate virker ikke mot dybdevirkning av høy maskinvekt Beltene må belastes jevnt for å utnytte effekten av den større kontaktflaten Lite fleksibilitet - innskrenkete bruksområder (asfaltkjøring, brøyting) Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 24

25 Tiltak mot jordpakking- arbeidsorganisasjonen Arbeidsorganisasjonen på gården kan bidra mye til å minske belastning på jorda Arbeidstidspunkt Redusert jordarbeidsintensitet (redusert jordarbeiding) Stabilitet i det øverste jordlaget Hver cm arbeidsdybde beveger omlag 15 tonn jord per dekar For dyp jordarbeiding øker trekkraftbehov og dieselforbruk betydelig Det kan være lønnsomt å variere arbeidsdybde etter jordtype/ ugraspress/ klimaforhold Brede kjørespor i radkulturer Pløying på land Forsøk viser at gjentatt overkjøring fører til større belasting på jorda = flere gangs kjøring med en liten traktor kan gi like stor skade som engangskjøring med en stor maskin Men det er ofte første overkjøring som gir størst skade Antall kjøringer må reduseres Maskinkapasiteten (Arbeidsbredde- kombinert redskap) Redusert fare for sluring (traktor- redskap) Maskinvekt Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 25

26 Tiltak mot jordpakking- forbedring av jordstruktur Tilføre husdyrgjødsel Aktiviserer jordfaunaen Stabile aggregater Økt humusinnhold Men: Spredning krever transportutstyr med stor kapasitet som ofte blir brukt asfaltveier over store distanser Spredeutstyret ofte dårlig tilpasset kjøring på åkeren Husdyrgjødsel blir ofte spredd til tider, når jorda ikke er lagelig Fokus på utvikling og bruk av alternative spredemetoder (slangespredning etc.) Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 26

27 Tiltak mot jordpakking- agronomi Kalking Stabile og porøse aggregater Økt bakteriell aktivitet Bedre vekstskifte + Næringsforsyning + Ugras- og skadedyrsituasjonen + Jordfruktbarhet + Eng i omløpet (god jordstruktur, kontinuerlig plantedekke) Optimalt vekstskifte bør inneholde noen vekster med dypt rotsystem (rug, høsthvete og lupin) som kan hente næringa fra ulike jordlag og løse opp pakkeskader Vekster med ulikt rotsystem og dyrkingsmetode kan forbedre jordfruktbarhet og jordstruktur + Gjødselutnyttelsen kan forbedres betraktelig + Bedre kontroll på ugras, redusert innsats av kjemiske plantevernmidler Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 27

28 Oppsummering Med hensyn til ønskene om bedre miljøstatus, økt effektivitet og ikke minst varsel om klimaforandringer er det viktig å unngå jordpakking Det finnes ulike agronomiske og tekniske løsninger for å minske skader på jordstrukturen og alle tiltak som tar vare på jordstrukturen bør anses som positive Ofte vil tiltak som minsker faren for miljøbelastning føre til bedre agronomisk resultat og økt lønnsomhet for gårdbrukere Det trenges mer kunnskap om hvordan skader i dypere jordlag påvirker sentrale prosesser, og hvordan slike skader kan reduseres i praksis Det bør utvikles anbefalinger om kjøretidspunkt, lufttrykk og anbefalt arbeidsoperasjon (tilpasses norske forhold) for å kunne gi gårdbrukerne konkret støtte for operative beslutninger Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 28

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Jord som voksemedium

Jord som voksemedium Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Agronomi-lystgass-kretsløp

Agronomi-lystgass-kretsløp Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Transport og grovfôrkostnader.

Transport og grovfôrkostnader. Transport og grovfôrkostnader. Strukturutvikling Jordleie Transportkostnad i grovfôrproduksjon 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa. Spre møkka I rett mengde 1-6 tonn/daa Avhengig av vassinnhold Jordstatus Vekstkrav Avstand Tilgang Vær Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader I åker Etter

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

Effekt av gjødsling og kjørebelastning 148 S. Hansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av gjødsling og kjørebelastning på lystgassproduksjon Sissel Hansen 1), Marina Azzarolli Bleken 2), Bishal K. Sitaula 3) / sissel.hansen@norsok.no 1)

Detaljer

Læreplan VG 3 Landbruk

Læreplan VG 3 Landbruk Læreplan VG 3 Landbruk Obligatoriske fag Plante- og husdyrprod. 12 t/uke Utmark og kulturlandskap 5 t/uke Gårdsdrift 6 t/uke Obligatorisk tverrfagleg praktisk eksamen Plante- og husdyrproduksjon Programfaget

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2013 Nummer 48 2. desember 2013 Adventstid. Foto:

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? - Reduksjon og klimatilpasning Jon Magne Holten Oikos fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk Norsk landbruksrådgivnings

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

om Mzurisåmaskina side 20-23.

om Mzurisåmaskina side 20-23. Nyheter Mye jordarbeiding: Mzuri-såmaskinene har kraftige grubbetenner som kan plassere gjødsel helt ned mot 25 centimeter. Såkornet plasseres med vingelabber etter pakkehjulene. Les mer om Mzurisåmaskina

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

Roboter inntar landbruket

Roboter inntar landbruket Roboter inntar landbruket Nils Bjugstad, IMT, NMBU Seminar om innovative løsninger for framtidas mat Ås, 27.01.2015 Roboter inntar landbruket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er en

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer