Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust"

Transkript

1 Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

2 Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er traktorhjulet! Økning i jordtetthet under traktorhjul ved 1, 5, 10 og 15 hjulpasseringer Andelen av jorda som dekkes av hjulspor ved ulike arbeidsoperasjoner (en svensk undersøkelse, Håkansson 1984): Arbeidsoperasjon: 75 hk traktor med tilpasset redskap 150 hk traktor med tilpasset redskap Harving to ganger 53% 39% Spredning av bløtgjødsel 88% 102% Korndyrking (totalt for året): Minste hjuldekking målt 330% 300% Største hjuldekking målt 550% 500%

3 Trykkfordeling under hjul Trykkforplanting under hjul med samme marktrykk: To dekk med forskjellig last (>4 tonn og <1 tonn) kan ha samme trykk i overflaten, men trykkforplantingen går dypere nedover ved stor belastning Konsekvenser av økt maskintyngde: Større jordpakking i undergrunnen Nedsatt dreneringshastighet Dårligere rotutvikling Liten mulighet for naturlig utbedring Maks. anbefalt akselbelastning = 6 tonn på enkelaksel og 12 tonn på boggi

4 Hva er jordas optimale pakkingsgrad? - Betydning av pakkingsgraden for jordprosesser (Håkansson 2005): Lav umettet ledningsevne i tørr jord gir dårlig spiring Høy motstand i tørr jord Dårlig luftveksling i fuktig jord Pakkingsgrad = jordtetthet i % av pakking av våt jord ved 200 kpa trykk

5 Betydning av pakkingsgraden for avling: Rel. Avling (%) Lettleire Silt Mellomleire Et forsøk i Sverige med kontrollert vannforsyning viste at den optimale pakkingsgrad er lavere under fuktige klimaforhold enn i et tørrere klima (Edling og Fergedal 1972) Relativ pakkingsgrad (% av SPG) Norske forsøk på flere jordarter tyder på at jorda som regel heller er for tett enn at den er for løs (Riley 1988)

6 Hvilke faktorer betyr mest for jordpakking? - Undersøkt i 5-25 cm dybde på leirjord i Sverige (Ljungars 1977): Aller størst effekt har vanninnholdet i jorda (2-3% økning pr. % vann) Nest viktig er antall kjøringer (ca. 1% økning pr. kjøring) Bruk av tvillinghjul reduserer pakking, men opphever ikke den negative virkningen av kjøring på jord som er for fuktig

7 - andre faktorer som har betydning (Ljungars 1977): Vir Lufttrykk i dekkene (2-3% økning ved dobling av trykket) Akseltrykk (økning opp til 3 tonn, deretter forplantning nedover) Trekkmotstand og kjørehastighet hadde mindre betydning, men kan være av betydning hvis det oppstår hjulsluring

8 En engelsk undersøkelse av hjulsluring (Davies et al.1973): Nedsynking (mm) Skjærefasthet (g/cm²) Ved økende hjulsluring fikk man mer nedsynking av hjulene og større skjærefasthet i jorda. Det ble også funnet nedsatt porøsitet og lavere vannledning 0 Ingen sluring 15% sluring 30% sluring Ingen sluring 15% sluring 30% sluring MF 135 (1,7 t akseltrykk) Ford 5000 (3,1 t akseltrykk) En Kanadisk undersøkelse (Raghaven et al. 1977) viste mest jordpakking ved 20% hjulsluring, som ofte skjer ved jordarbeidingsoperasjoner.

9 Hva betyr jordpakking for avling? - Kjøring ved ulik jordfuktighet undersøkt på leirjord på Ås (Marti 1983): Kontroll uten pakking om våren 1 kjøring hjul-i-hjul på fuktig jord i åtte år, etterfulgt av 2 ettervirkningsår uten kjøring 4 kjøringer hjul-i-hjul på fuktig jord 1 kjøring hjul-i-hjul på våt jord 4 kjøringer hjul-i-hjul på våt jord Opp til 100 kg/dekar /år avlingstap men ingen varig ettervirkning

10 Prosent avlingsendring Hvor mye betyr vanninnholdet på kjøretidspunktet for avling? - Et eksempel fra et forsøk på lettleire (Riley 1983): 0 Lett traktor (1 gang) Tung traktor (1 gang) Tung traktor (3 ganger) Det ble kjørt hjul-i-hjul med 2 dagers mellomrom om våren -10 Forskjellen i vanninnhold tilsvarte ca. 6-7 mm vann i matjorda Våt jord (25,6 vekt%) Avlingsendringen er sett i forhold til et ledd uten kjøring Fuktig jord (22,5 vekt%) Pakkingsskaden var tre ganger større ved første kjøretidspunkt enn ved det andre tidspunktet

11 Kornavling (kg/daa) Hvor mye har jordarten å si for avlingsnedgang ved jordpakking? - Middel av forsøk på lettleire og siltjord/siltig lettleire (Riley 1983): Forsøk Uten kjøring Kjørt 1 gang lett Kjørt 1 gang tung Kjørt 3 ggr. tung Kjøring hjul-i-hjul enten 1 gang eller 3 ganger, før vanlig våronn (fuktighet ca. feltkapasitet) ble sammenlignet med ingen kjøring Nesten samme % avlingsnedgang i begge jordartsgrupper. Ca. 6-7% ved kjøring 1 gang Ca. 20% ved kjøring 3 ganger (altså en kumulativ virkning) 0 Lettleire (5 felt) Silt/Si.leire (4 felt) Tre gangers dekking med hjulspor forekommer ofte på vendeteiger

12 Relativ avling (%) Avlingstap ved jordpakking (%) Hva skjer hvis jorda er ulaglig ved såtidspunktet? Avlingstap etter kjøring v. ulik jordfuktighet Nesodden Modum Toten Store tap ved vanninnhold > FK y = 0.62x R 2 = 0.91 Noe tap ved % av FK Hva skjer hvis såtiden utsettes inntil jorda er laglig? Jordas vanninnhold som % av feltkapasitet Kurve basert på norske såtidsforsøk y=100-ab-ab² Ekeberg (7) Lyngstad (35) Riley (8) Rønsen & Ekeberg (7) Stabbetorp (15) Antall dager utsatt våronn Lite tap ved < 70 % av FK Nedgang i potensielt avlingsnivå: (etter Ekeberg 1987)

13 Ås Øsaker Møystad Kvithamar Særheim Ølen Fureneset Vågønes Holt Relativ avling (% av normal kjøring) Norske forsøk med kjøreskader i eng på ulik jord / ulikt klima: Virkning av traktorkjøring på engavling (e. Myhr og Njøs, Meld. NLH 1983) Uten kjøring Lite kjøring Normal kjøring Skånsom kjøring Mye kjøring Mellomleire Lettleire Sandjord Torvjord Moldjord Normal kjøremengde gav avlingsreduksjon overalt, som regel 5-10% Mye kjøring gjorde alltid skade, men mest på torvjord og moldjord Skånsom kjøring utbedret situasjonen mest på Vestlandet og i Nord-Norge

14 Leirjord Morenejord Moldjord Mineraljord Moldjord Endringer i jordfysiske forhold etter ulik kjøring på eng: (e. Myhr og Njøs 1983) 0-5 cm cm cm 0-5 cm cm cm 0-5 cm Skjærefasthet (middel av 8 år) Mye kjøring Skånsom kjøring Normal kjøring Lite kjøring Uten kjøring Volumfordeling i jorda (e.ulik kjøring i 8 år) Mye kjøring Skånsom kjøring Normal kjøring Lite kjøring Uten kjøring Mye kjøring Skånsom kjøring Normal kjøring cm cm kpa Lite kjøring Uten kjøring Volumprosent Jord Vann Luft Kjøring økte skjærefasthet, spesielt mye på leirjord gir stor motstand Kjøring reduserte luftfylt porevolum omtrent likt på mineraljord og moldjord

15 kg høy pr. dekar Kjøreskader i eng på ulike jordarter: Kjøreskader i eng på Vestlandet (e. Tveitnes og Njøs 1974) 2.slått 1.slått Upakka Pakka Upakka Pakka Upakka Pakka Moldrik lettleire Moldjord Torvjord % avlingstap etter kjøring vår og høst, størst relativt tap ved 2.slått Jordas luftkapasitet målt på 2 av feltene: Moldrik lettleire: 15 % uten kjøring 12 % med kjøring Moldjord: 19 % uten kjøring 12 % med kjøring

16 Hattfjelldal Apelsvoll Salten Løten Grindstad Bodin Manchar Løfar Prosent avlingstap e.kjøring Kjøreskader i eng hos ulike grasarter og sorter: 25 Kjøreskader i eng på Østlandet (e. Mosland 1985) 1. slått 2. slått 3. slått Sum Hundegras Engsvingel Timotei Bladfaks Små avlingstap ved 1. slått, til dels store tap ved 2. og 3.slått Relativt små variasjoner mellom arter og sorter Jordfysiske forhold målt på 7 av feltene: Relativ pakkingsgrad: 87% uten kjøring 91% med kjøring Luftkapasitet: 16% uten kjøring 13 % med kjøring Luftpermeabilitet: 14 µm² uten kjøring 9 µm² med kjøring

17 Hvordan unngå jordpakkingskader: (Håkansson 1984) God drenering (gir rask opptørking av jorda) Riktig tidspunkt for jordarbeiding og høsting Begrenset akseltrykk, dobbeltmontasje, lavt lufttrykk osv. Firehjulsdrift gir god utnyttelse av traktorens tyngde til trekkraft God maskinkapasitet gir større fleksibilitet mht. tidspunkt Kalking og bruk av husdyrgjødsel gir bedre jordstruktur Riktig gjødsling gir best effekt av planterøtter på jordstruktur Noen vekster gir mindre pakkingsskader pga. større opptørking (gras<høstkorn<vårkorn<potet<grønnsaker) Pløying hjelper mot pakkingsskader i matjorda, men ikke dypere Grubbing kan hjelpe, men langt fra alltid, og kan også skade

18 Et Skotsk forsøk sammenliknet tre kjøreregimer i eng ved ulikt marktrykk over fire år (e. Douglas et al. 1992): Noen opplysninger om forsøket: Lettleire med 5% mold, ufullstendig naturlig dreneringsgrad, 870 mm nedbør Tre forsøksledd: Z: helt uten kjøring, R: redusert marktrykk og K: konvensjonelt R: 4,1 tonn traktor, 40 / 30 kpa dekktrykk foran / bak, 0,16 / 0,44 m² kontaktareal K: 4,2 tonn traktor, 280 / 160 kpa d.trykk foran / bak, 0,05 / 0,12 m² kontaktareal Betydelig redusert dekktrykk og økt kontaktreal også på øvrig redskap brukt i R-leddet Redusert marktrykk gav 15% større ts.avling og 26% mer protein enn K-leddet. I forhold til Z-leddet var avlingstapet bare 1 %, men proteinavlingen var 6% mindre

19 prof. Trond Børresen, Ås

20 Teledybde (m) Frost er en viktig faktor for dannelse av god jordstruktur i det øvre jordlag, men telen går sjelden dypere enn 50 cm på dyrka jord, selv i innlandsstrøk: 0,0 Teledybder ved Nes på Hedmark ,1-0,2-0,3-0,4-0,5-0,6 Middel ,7 minus 1 std.avv. -0,8 pluss 1 std.avv. -0,9 Min. (1980/81) Maks. (1995/96) -1,0 1. okt. 1. nov. 2. des. 2. jan. 2. feb. 5. mar. 5. apr. 6. mai.

21 Djup grubbing eller jordløsning for å bøte på jordpakking er det løsningen?

22 Arbeidsmåten til grubbetinder: Kritisk dybde avhenger av: Jordfuktighet Jordfasthet i det øvre sjiktet Kritisk dybde kan økes ved: Pløying eller harving før grubbing Sette harvetinder foran grubbetindene Endre vinkelen på tinden (forover) Sette vinger på grubbespissen Ulemper ved grubbing: Stort trekkraftbehov og kostbart å utføre Fare for at jordpakking kan forverres ved feilaktig bruk Svært mange forsøk i flere land har vist liten eller ingen avlingsgevinst

23 Alternativ jordløsning lansert på 80-tallet: Howard Paraplow Hensikten: Effektiv jordløsning uten å ta opp klump Ta vare på strukturen i jordoverflaten Konklusjon:

24 Kverneland grubber og Paraplow i Solør (siltjord)

25 Trykkmotstand i jorda etter av grubbing med Kverneland og etter løsning med Paraplow på siltjord (kilde: Riley 1986) Dybde cm Kontroll (ubehandlet) Med grubbing Med løsning Motstand målt om høsten Motstand målt neste forsommer

26 En annen jordløsner som vi testet på 80-tallet Fra salgsbrosjyren: Gir bedre jordstruktur Bryter kompakte sjikt Redusert trekkraft Gjenskaper normal luftog vannføring i jord

27 Relativ kornavling etter grubbing med MAC, sammenliknet med pløying, i et forsøk med jordpakking om høsten på lettleire (Kise): Konklusjon: Grubbing og pløying omtrent like effektive mot pakkingsskader Grubbing i tillegg til pløying gav bare litt tilleggssvirkning 10 forsøk med MAC i Norge: 7 på lettleire, 3 på siltjord 3 gav sikker meravling 1 gav avlingsnedgang 6 gav ingen avlingsutslag

28 Institutt for plante- og miljøvitenskap Varigheten av jordpakking på ei leirjord 5 år 10 år Mer enn 10 år Eller varig? 28 Foto: L.T. Strand

29 Poresystemet i cm dybde på upakket og pakket jord i Skåne 14 år etter pakking Digitized pictures created from Computer Aided Tomography (CT-scans) by Dorthe Wildenschild. Trond Børresen

30 Poresystemet i 50 cm dybde på upakket og pakket leirjord, Jokkionen, Finland 29 år etter pakking Digitized pictures created from Computer Aided Tomography (CT-scans) by Dorthe Wildenschild. Trond Børresen

31 Skader stort sett permanente Per Schjønning Skader på plantene: Ribber og ringtrykk 0-20 cm, plogsjikt: Ringtrykk cm : Ringtrykk og hjullast Rotvekst Meitmarkaktivitet Luftskifte Drenering av vann >50 cm : Overveiende hjullast

32 Valg av utstyr for å unngå jordpakking: Beslutningsstøttesystem Terranimo (utviklet bla. i Danmark) Mål: unngå stress > 50 kpa under 50 cm

33 Målt relativ deformation (-) Hvor stort trykk tåler jorda undergrunnsjorda? (etter Per Schjønning, Danmark) kravet: Kjøring på dyrka jord skal tilrettelegges slik at 50 kpa (0.5 bar) ikke når ned under 50 cm dybde Målt vertikal stress (kpa) Norwegian University of Life Sciences 37

34 Dybde, d 50, for 50 kpa Terranimo beregner trykkbelastning under et landbruksdekk på ulike jordarter med ulike vanninnhold Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 39

35 Kraften i et punkt i jordprofilet er summen av en rekke delkrefter (etter Schjønning) Hvis trykket i anleggsflaten er likt, får vi i en gitt dybde en kraft, som øker proporsjonalt med anleggsflatens størrelse og med jordfuktigheten

36 d 50 - kombinationer af hjullast og dæktryk 4.0 Per Schjønning Dæktryk (bar) Anvendt dæktryk Anbefalet dæktryk 50 kpa i 80 cm dybde 50 kpa i 70 cm dybde 50 kpa i 60 cm dybde 50 kpa i 50 cm dybde 50 kpa i 40 cm dybde d 50 ~ 87 cm d 50 ~ 75 cm 0.5 Forårsvåd jord: hjullast max 3½ tons Større last kræver Hjullast bælter (ton)

37 Trykk under ulike dekk med ulik belastning (Schjønning) 6.1 tonn hjullast 0.71 m 2 bæreflate Dvs 0.87 kg/cm 2 i bæreflata 1 bar dekktrykk 2.9 tonn hjullast 0.33 m 2 bæreflate Dvs 0.88 kg/cm 2 i bæreflata 1.4 bar dekktrykk Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 42

38 kpa /50R tons, 0.71 m kg/cm 2 ; 1 bar Målt tryk (stress) under hjul i marken /45R tons, 0.33 m kg/cm 2 ; 1.4 bar Per Schjønning Dybde (m) Dybde (m) Dybde for 50 kpa 0.7 (0.5 bar) på tværs af kørespor (m) på tværs af kørespor (m)

39 Terranimo på norsk kommer snart Norwegian University of Life Sciences 44 Prof. Trond Børresen

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +

Detaljer

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Johannes Deelstra 2, Lillian Øygarden 2 1: NMBU 2: NIBIO

Detaljer

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2016/2017 Lars Kjuus og Maren Holthe NLR Øst Foto: Åmund Langeland

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2016/2017 Lars Kjuus og Maren Holthe NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2016/2017 Lars Kjuus og Maren Holthe NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 13 Jord- og klima Foto: Unni Abrahamsen 14 Sundgren, T. & Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jordpakking og nitrogengjødsling Tove Sundgren & Annbjørg

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015 Agronomiprosjektet 2014-2017 BU-midler fra Fylkesmannen i Vestfold 4 delprosjekt Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater sammenlignet med tidligere år

Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater sammenlignet med tidligere år 26 Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater 2005-2009 sammenlignet med tidligere år Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning I Norge ligger i dag 45-50

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Fagmøte jord på Gjennestad 29.11.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides på en måte

Detaljer

Suksessfaktorer for jordflytting

Suksessfaktorer for jordflytting Suksessfaktorer for jordflytting Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi Gjerdrum kommune 10.05.2017 Hva slags

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking Resultater

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 112 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 1988-2003 Hugh Riley 1), Ragnar Eltun 2), Audun Korsæth

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt

Detaljer

Experiments with different subsoiling methods on soils with poor plant growth at Rakkestad and Nannestad

Experiments with different subsoiling methods on soils with poor plant growth at Rakkestad and Nannestad Masteroppgave 2016 Institutt for miljøvitenskap 60 stp Forsøk med ulike jordløsningsmetoder til korn på jord med dårlig plantevekst i Rakkestad og Nannestad - Virkning på jordfysiske egenskaper, kornavling

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Mekanisk jordløsning i eng i Nærbø og Orkdal. Subsoiling in meadow in Nærbø and Orkdal. Trond Ole Moksnes Plantevitenskap

Mekanisk jordløsning i eng i Nærbø og Orkdal. Subsoiling in meadow in Nærbø and Orkdal. Trond Ole Moksnes Plantevitenskap Masteroppgave 2016 Institutt for miljøvitenskap 30 stp Mekanisk jordløsning i eng i Nærbø og Orkdal Subsoiling in meadow in Nærbø and Orkdal. Trond Ole Moksnes Plantevitenskap Forord Formålet med denne

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer?

Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer? Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer? Trond Knapp Haraldsen og Torhild Narvestad Anda NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Seksjon for grøntanlegg og miljøteknologi,

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer