Porestørrelse og rotvekst i kornproduksjon. Till Seehusen Avdeling for korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll
|
|
- Klara Halvorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Porestørrelse og rotvekst i kornproduksjon Till Seehusen Avdeling for korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll
2 Innhold Innledning Jordstruktur og porestørrelse gassutveksling vanntransport Planterøtter Oppbygning og funksjon Kravene til god rotvekst Næringsopptak Samspill: Jordarbeiding- porevolum Jordpakking- porevolum- rotvekst Organisk materiale- porevolum- rotvekst Miljøeffekter av redusert porevolum Sammendrag arctic.ioguelph.ca
3 Innledning Jordstrukturen er viktig for planteproduksjon: definerer mulig rotdybde, vannlagring og -transport, gassutveksling Modifikasjoner på jordstrukturen fører til endringer i jordas porøsitet indikator for jordkvalitet Intensiv dyrking kan påvirke jordstrukturen og jordas fysiske egenskaper erosjon, jordpakking = redusert fruktbarhet og negative miljøeffekter Mengde og type av næringsstoffene plantene tar opp er av stor interesse - Optimalt samspill mellom jordstruktur, rotvekst og plantene er viktig for å oppnå høye avlinger av høy kvalitet The total above- ground growth of plants is strongly dependent on the development stage of the root. Only when the root can fully develop will the above ground plant reach its full potential (Gregory 2006)
4 Jordstruktur og porestørrelse Jordstrukturen består av 3 ulike fraksjoner: - Fast fase mineralske partikler med ulik størrelse, form og kjemisk sammensetning - Organisk fase - levende organismer, dødt plantemateriale og humus - Flytende fase fyller nesten hele porerommet mellom de faste materialene Vann kan lagres i jordmatriks Vannet inneholder løste stoffer - Gassfasen delen av porerommet som ikke er vannfylt varierer i sammensetning dybde, luft over jordoverflaten, biologiske, kjemiske og fysiologiske prosesser i jorda Chematic composition of a medium textured soil. (Loll and Moldrup )
5 Jordstruktur og porestørrelse Jorda deles inn i 3 komponenter av ulike størrelser («tekstur»): sand: - største gruppe av partikler (2 mm 50 μm) - forholdsvis lite overflate (0.04 m 2 g -1 ) silt: - mindre størrelse/ større overflate (1.1 m 2 g -1 ) enn sand leire: - partikler < 2 μm, partikler plate formet, størst overflate (5-800 m 2 g -1 ) Høy fysisk og kjemisk aktivitet Organisk materiale: liten andel varierer fra vekt % av mineraljorda = viktig effekt på jordstrukturen aktiv overflate m 2 g -1 Øker aggregatstabilitet Porevolum
6 Jordstruktur og porestørrelse Porene blir karakterisert i forhold til størrelsen: Transmission pores (> 30 μm) (luft kapasitet): Langstrakte sammenhengende porer Rotvekst og - utvikling Drenering og vanntransport Biologisk aktivitet i jorda Miyazaki et al Storage pores (0.2-30μm) Lagring av vann og vannløste næringsstoffer Plantenes vannforsyning Residual pores (< 0.2 μm) Molekulære interaksjoner Vannet bundet til jordpartiklene ikke tilgjengelig for plantene Dorthe Wildenschild Høy andel store porer (> 500 μm) er et tegn på dårlig jordstruktur og dårlige vekstvilkår (redusert kontakt mellom planterøtter og jorda)
7 Jordtekstur: Jordstruktur og porestørrelse Sand: gunstige fysikalske, dårlige kjemiske egenskaper Lavest total porøsitet Høyest andel store porer (> 30μm) Lavest andel små porer (< 0.2 μm) Tørker fort, rask oppvarming, gode infiltrasjonsegenskaper, men dårlig evne til å lagre vann og næringsstoffer Leire: gunstige kjemiske, dårlige fysikalske egenskaper Høyest total porøsitet Lavest andel store porer Høyest andel av små pores Tørker langsomt, sein oppvarming, redusert infiltrasjon, men god evne til å lagre både vann og næringsstoffer, vanskelig å beregne mineralisering PF kurva karakteristisk for de ulike jordtypene: Feltkapasitet (FC = pf 2), alle porer (>30 μm) luftfylt Visningspunkt (WP= pf 4.2), vann ikke tilgjengelig Riley 1996
8 Porevolum og gassutveksling Gassutveksling Biologisk aktivitet i jorda trenger tilgang til oksygen Gassutveksling avhengig av vanninnhold og lagringstetthet Innskrenket oksygentilgang: Hemmer rotutvikling Påvirker tilgjengligheten av næringsstoffene (N, Mg, S) Fare for denitrifikasjon og redusert mineralisering Røtter har høyt oksygenbehov for ånding (energi for næringsopptak) Ånding produserer CO 2 - ved redusert gassutveksling blir plantene forgiftet (Grenseverdi 4 %- 16 % CO 2 ) Høy andel grove, luftfylte porer viktige for oppvarminga av jorda
9 Porevolum og gassutveksling Tre viktige faktorer som er avgjørende for plantevekst: Luftkapasitet: Andel av store porer (> 30 um) O 2 - konsentrasjon rundt 20 % optimalt Grenseverdi for luftkapasitet = 10 % i det øverste jordlaget, 5 % i undergrundsjorda Luftpermeabilitet: Avhengig av porestørrelse og kontinuitet - høyest dersom jorda er tørt Følsom for endringer i jordstrukturen Grenseverdi for plantevekst ca. 3 μm 2 Diffusjon: Avhengig av konsentrasjonsgradient tette jordlag danner en diffusjonsbariere
10 Porevolum og vanntransport Vanninnhold i jorda har viktig innflytelse på næringstilgang og opptak Potensiell tilgjengelig vann er avhengig av jordvolumet tilgjengelig for planterøttene Mettet hydraulisk ledningsevne (K sat ): Definert gjennom porestørrelse og -kontinuitet Beskriver muligheten for vanntransport gjennom en vannmettet jord Grenseverdi 10 cm d -1 Redusert K sat kan forårsake anaerobiske forhold, vannmetting og erosjon K sat i det øverste, bearbeidete jordlaget er ofte stort Vann transporteres fortere gjennom et sammenhengende nettverk av store porer enn gjennom små porer Høy vanninnhold om våren forkortet vekstperiode risiko for jordpakking Umettet hydraulisk ledningsevne : Kapillar transport vanntransport fra grunnvannet til planterøttene Vanntransport gjennom jorda viktig for å sikre vann- og næringsforsynning
11 Planterøtter Rotsystemet har ulike funksjoner: Opptak av vann og næringsstoffer Danne et nettverk for plantene for å utnytte vann og næringsinnholdet i jorda Forankring Stabil basis for plantene Røttene kan motstår sterke trekk krefter Lagring av næringstoffer Dannelse av cytokininer - avhengig av næringstilgang Signal hvor raskt plantene kan vokse
12 Planterøtter En rugplante: Overflate rothår 402 m 2 Hele rotoverflaten 640 m 2 Rotoverflaten overstiger overjordisk oveflate x 80 Total rotlengde 621 km (isolert plante) (+ 5 km daglig) 14 milliarder rothår, samlet lengde km (+ 90 km daglig) Rotlengde redusert hvis sådd i rekke rotlengde ca. 1 km A= Dicotyl - Medicago sativa (Alfaalfa/ lucerne) B= Monocotyl- Triticum aestivum (hvete) (Entrup 2006)
13 Planterøtter Rotsystem av ulike planter: Venstre side: hvete, plantehøyde ca. 1.3 m Høyre side: mais, plantehøyde ca. 2.0 m Entrup 2006
14 Planterøtter Rota kan deles opp i: Epidermis (overhud) Adsorberende vev (rothår) Cortex (primærbarken) størst andel lagringsvev Endodermis Casparys bånd (kontrollerer opptaket av vann- næringstoffer) Stele sentralsylinder - ledningsvev- phloem og xylem 1
15 Planterøtter Rotspissen kan bli delt i 4 deler: Rothårsone (cellene spesialisere seg i vev av ulik funksjon) Vokser gjennom jorda Forstørrer overflaten Hoved vannopptak Strekningssonen (celler ekspanderer vekst i lengden) Meristematisk sone med Apikalmeristemet (delingsvev) vokser gjennom jorda (nye celler gjennom deling av cellene) Rothette (beskytter meristem): Rothette reagerer på forholdene i jorda: Kontrollerer retningen av veksten Trenger gjennom jorda Påvirker det mikrobielle miljøet rundt røttene Ehlers and Goss 2003
16 Planterøtter Rothårene er i direkte kontakt med jorda rund = Rhizospheren Rothår forankrer røttene i jorda og forstørrer røttenes overflate Rothår korte < 1000μm, diameter mellom μm Planterøtter kan påvirke de kjemiske forholdene i rhizosheren på forskjellig vis: - frigjører eksudater (mucigel, glucose, ensymer) - Plantene kan skille ut organiske syrer øker tilgjengeligheten av næringsstoffer - Røttene modifiserer de fysikalske egenskapene i rhizospheren (aggregering, antall og størrelse av mikroporer) The root:soil interface of crabgrass roots in intimate contact with soil particles (Gregory 2006) 3
17 Planterøtter Jorda burde ha en hvis stabilitet for å gi mulighet til forankring Røttene vokser hvor de kan: trenger gjennom jorda ved å forflytte jordpartikler følger porene/ sprekker Størrelse, kontinuitet og mengde av porer avgjørende for god rotvekst: Høy andel porer større enn rotspissen (> 200 μm) viktige for rotutvikling (sprekker og rotkanaler) For mye vann - redusert O 2 - innhold - fare for dannelse av høye CO 2 - konsentrasjoner For lite vann - økt jordstabilitet innskrenket rotvekst - opptørking (sprekker) kan rive av røttene Temperatur: - akselerer metabolske prosesser deal.eu Image: M Mc Cully CSIRO plant industries Canberra Australia
18 Næringsstoffer - opptak Med unntak av C og O er de fleste næringsstoffene (U) tatt opp gjennom jorda: U soil solid U soil solution U root surface U root U xylem U shoot Gregorich 2006 Næringstoffer i jorda Røttene må vokse fram til næringstoffene Næringstoffene (ioner) transporteres fram til rotoverflaten via en kombinasjon av: Interception (1) røttene må vokse fram til næringstoffene Massestrøm (2) (N, Ca, Mg, S, B, Cu, Zn, Fe, Cl)- vanngradient gjennom transpirasjon Diffusion (3) (P, K), konsentrasjonsgradient Marschner 2012
19 Jordarbeiding og porevolum Jordarbeiding: Påvirker antall og sammensetningen av porene, rotvekst og biologisk aktivitet Sammenliknet med pløying kan redusert jordarbeiding gi: Høyere lagringstetthet Større andel småporer Høyere vannninnhold Bedre porekontinuitet Høyere innhold av organisk materiale (øverste jordlag) Bilde: T. Seehusen Redusert jordarbeiding skaffer gode vekstbetingelser: Ingen plogsåle Høyere biologisk aktivitet bedre porekontinuitet og porestabilitet gjennom jordprofilet = positivt for rotvekst
20 Jordpakking, porevolum og rotvekst Fast mineralsk materiale i jorda kan ikke komprimeres Volumreduksjon skjer derfor i porevolumet Ved økende pakketrykk er det de største porene som tettes først Rotutvikling mekanisk begrenset Forminsket næringsopptak og dårlig gjødselutnyttelse Luftforsyning og gassutveksling betydelig redusert Svake kulturplanter (Ugras -/ Soppkonkurranse) Ytterlige reduksjon av gjødselutnyttelse «Redusert nitrogeneffektivitet» Fare for utslipp av klimagasser (lystgass N 2 O, Metan CH 4 ) Innskrenket vannledning Vanndemming - Erosjon Redusert jordfruktbarhet Vassmettet jord er ikke lagelig for jordarbeiding Oppvarming skjer saktere / forkortet vekstperiode Bilde: T. Seehusen 1
21 Jordpakking, porevolum og rotvekst % reduksjon i porevolumet kan øke motstanden i jorda x4 Plantenes krav er avhengig av planteslag, alle planter har høyt krav til grovporene: Gulrot og løk % luftvolum Korn % luftvolum Gras 6-10 % luftvolum Root system of wheat plants at different soil impedances. Marschner 2012 Røttene har tilgang til et redusert jordvolum for opptak av næringsstoffer og vann Høyere energibehov for røttene Redusert vannledning fører til mindre næringsopptak Plantevekst og avlingen er direkt relatert til rotvekst Root system of barley plants: BD 1.5 Mg m -3 (left), 1.35 Mg m -3 (right) Marschner
22 Organisk materiale, porevolum og rotvekst Organisk materiale har viktige funksjoner: Nærings- (N, P, K) og energilager for jordorganismer viktig for jordfruktbarhet Aggregering/ aggregatstabilitet Redusert lagringstetthet Viktig for vanninfiltrasjon og vannlagring Avhengig for kjemiske prosesser i jorda (eks. kation utvekslingskapasitet) OM nær jordoverflaten på lett jord kan øke aggregatstabilitet Redusert overflateherding Reduser erosjonsrisiko
23 Miljøeffekter av redusert porevolum Dårlig jordstruktur = redusert porevolum = redusert jordfruktbarhet Redusert gassutveksling Redusert vanninfiltrasjon Redusert vanntransport Redusert gjødselomdannelse Økt denitrifikasjon - redusert nitrogen effektivitet Utslipp av klimagass (N 2 O) Bilde: T. Seehusen Lystgasstap og erosjon fører til at kun % av tilført nitrogen tas opp av plantene Vannmetning Erosjon/ avrenning tap av næringsstoffer Kald jord Redusert rotvekst: Redusert næringsopptak Innskrenket planteetablering- Ugras greier seg ofte mye bedre, eks. kveke og tunrapp = økt behov for plantevern
24 Sammendrag Både antall porer og porestørrelsesfordeling er avhengig av jordstruktur og jordtype Rotvekst og funksjon er avhengig av jordstrukturen Plantevekst og avling (både mengde og kvalitet) er direkte avhengig av rotveksten Plantene kan påvirke jordstrukturen rundt røttene Management (jordarbeiding- pakking) har effekt på både jordstrukturen og porene i jorda Jordarbeiding og jordpakking kan påvirke vekstvilkårene både positiv og negativ Ødeleggelse av jordstrukturen kan føre til avlingstap, høye kostnader og negative miljøkonsekvenser (erosjon, avrenning, redusert nitrogeneffektivitet, klimagassutslipp)
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og
DetaljerJordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking Resultater
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerInnføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,
Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Johannes Deelstra 2, Lillian Øygarden 2 1: NMBU 2: NIBIO
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerLangtidseffekt av jordpakkingkan pakkeskadene i jorda rettes opp? T. Seehusen, R. Riggert, H. Fleige, H. Riley
Langtidseffekt av jordpakkingkan pakkeskadene i jorda rettes opp? T. Seehusen, R. Riggert, H. Fleige, H. Riley Innledning Økende kostnadspress behov for intensivering og forbedret lønnsomhet Økende: Vekt
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerUtslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerOpptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri
Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom
DetaljerJordpakking konsekvenser og tiltak. Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 03.12.2015 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerFlervalgsoppgaver: transport i planter
Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
Detaljeronsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn
Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
Detaljer«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»
«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerSamspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi
Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi Naturbaserte løsninger er ofte krevende for vegetasjonen suboptimale
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerLevende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag
Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til
DetaljerEndret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon
14 Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon Till Seehusen 1, Wendy Waalen 1, Bernt Hoel 1, Anne Kjersti Uhlen 2, Tomas Persson 3 og Einar Strand 1,4 1 NIBIO Korn og frøvekster,
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerLiv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima
Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på
DetaljerHva begrenser kornavlingene i praksis?
Hva begrenser kornavlingene i praksis? Anne Kjersti Uhlen, NMBU Korn2018 5.februar 2018 AGROPRO- agronomi for økt matproduksjon utfordringer og muligheter er et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt der
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 13 Jord- og klima Foto: Unni Abrahamsen 14 Sundgren, T. & Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jordpakking og nitrogengjødsling Tove Sundgren & Annbjørg
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerVirkning av mekanisk og biologisk jordløsning
Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerFagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember
Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerEndringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll
112 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 1988-2003 Hugh Riley 1), Ragnar Eltun 2), Audun Korsæth
DetaljerWP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerMiløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord
Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,
DetaljerJordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerJordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand
- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerEr ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?
Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerBladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019
Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel - opptaksmekanismer Bladoverflata er vannavstøtende Skal hindre vanntap Beskytte mot skadelige organismer
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRØVE UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?
Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,
DetaljerJord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerPlantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader
Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering
Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn
DetaljerRedusert jordarbeiding og jordpakking i
Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerJord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst
Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst Kveldens program Om jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling Kaffepause Hva er riktig
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
Detaljer