Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015

Transkript

1 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Vedtatt Midtre Namdal samkommune

2 Innhold 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Utviklingsoppgaver i MNS Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Mobil og bredbåndsdekning i Midtre Namdal Skogsbruksprosjekt Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Næringsapparatet i MNS Befolkningsutvikling i MNS Innledning Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Rammebetingelser Deflator Sosiale kostnader Pensjon Tjenestesalg Investeringer Overskudd/underskudd Rapportering Budsjettendringer Politikk og administrasjon Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Skatteoppkreveren Beskrivelse av virksomhetsområdet Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier IT drift og IT infrastruktur Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak Lønn og regnskap Beskrivelse av virksomhetsområdet

3 10.2 Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Barnevern Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Kommuneoverlege og legevaktsordninger Beskrivelse av virksomhetsområdet Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Mål og strategier NAV Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Utvikling Beskrivelse av virksomhetsområdet Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Nye og endrede driftstiltak Miljø og landbruk Beskrivelse av tjenesten organisasjon Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Pedagogisk psykologisk tjeneste Beskrivelse av virksomhetsområdet Status drift Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Nye driftstiltak og innsparingstiltak

4 18 Investeringstiltak i planperioden - Finansiering Økonomiske oversikter Tabell med oppsummering av konsekvensjusteringer Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Investeringer 2A Budsjettskjema 2B Fordeling av kostnader mellom kommunene Salg til kommuner

5 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Fra 2014 er samkommunen den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale er vedtatt og erstatter tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har meldt at de vil fremme forslag om å fjerne lovhjemmelen for samkommune i kommuneloven. Det betyr høyst sannsynlig at samkommunen må være avviklet innen Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte etter at vedtakene knyttet til kommunereformen er gjort i Alternativene er at ordningene føres tilbake til morkommunene, at vertskommuneløsninger etableres, eller at samarbeidskommunene fra 2018 eller 2020 blir en kommune. Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Det er i den nye samarbeidsavtale gitt en ramme for lån MNS. Denne rammen vil for 2015 ikke overskrides. Låneopptaket skal brukes til IKT infrastruktur og utkjøp av leasingavtaler på skrivere/kopimaskiner. Det er ingen nye ordninger lagt til MNS i Organisasjons- og kvalitetsutviklingsprosjektet i barnevernet er foreslått utvidet til å gjelde ut 2015 med en bevilgning på kr ,- i MNS vil i 2015 gjennomføre en konsekvensanalyse av kommunenes ø-hjelpstilbud for legevaktsordningene. Videre vil det initieres et arbeid med en gjennomgang av næringsapparatet i Midtre Namdal. Budsjettet er konsekvensjustert for helårsvirkning av tiltak iverksatt i 2014, lønnsvekst, økning i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Budsjettforslaget har tatt inn over seg at alle kommuner er i omstillingsprosesser for å redusere utgiftsnivået. NAV, barnevern og PPT er vurdert i forbindelse med Kaupangprosessen i Namsos kommune. Lønn og regnskap har hatt et innsparingskrav knyttet til seg på 1 mill kr i perioden (tilsv. 12,7 % av opprinnelig budsjett). Budsjettet legger opp til en innsparing på de øvrige områdene i MNS på til sammen 2,4 mill kr fordelt på perioden 2015 til Innsparingen iverksettes med inntrekning av stillinger ved utviklingskontoret og skatteoppkreveren samt med husleiereduksjon og bruk av ny teknologi. Det skal arbeides videre med innsparingskravet på 1 mill kroner i økonomiplanperioden. Bortsett fra tiltaksbudsjettene, har MNS budsjettet en reell nedgang som en konsekvens av dette. Tiltaksbudsjettene er justert med bakgrunn i estimert forbruk i 2015 og en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. 4

6 2 Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formålet med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen og er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal. 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Fosnes kommunestyre Politisk organisering Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre Overhalla kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre har i 2014 vært ledet av ordfører i Namsos Morten Stene med ordfører i Overhalla Per Olav Tyldum som Kontrollutvalg Komité næring, miljø og landbruk Komité plan og økonomi Komité barn, helse og velferd varaordfører. Fra tok ordfører i Overhalla Per Olav Tyldum over som ordfører i MNS. Varaordfører ble da ordfører i Namsos Morten Stene. Samkommunen har som egen 5

7 juridisk enhet et eget kontrollutvalg ledet av Hilde Vatnar Selnes. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer alle med 8 medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité næring, miljø og landbruk ledes av Trond Petter Ristad fra Overhalla. Komité plan og økonomi ble fram til ledet av ordfører Morten Stene fra Namsos og etter av ordfører Per Olav Tyldum fra Overhalla. Komité barn, helse og velferd ledes av Marit Haukø fra Namsos. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. I tillegg har samkommunen ansvar for felles sentralbord for Midtre Namdalskommunene. Denne oppgaven opereres av Namdalseid kommune på vegne av samkommunen. Fra 2014 har Midtre Namdal samkommune vært arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter med unntak av NAV-leder som MNS har felles med staten og som er ansatt i staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4.1 Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Prosjektet startet opp i 2013 som et 2-årig prosjekt. Prosjektet har sin basis i at Fylkesmannen ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Det er også avdekket avvik på individnivå samt at MNS over tid har hatt svært høy andel fristoversittelser i sine undersøkelsessaker. Med denne basis ble det startet et utviklingsprosjekt som har systemperspektiv, men også fokus på kapasitet og kvalitet. Selv om tilsynssaken i forhold til systemavviket og de påfølgende tilsynssakene for enkeltperson nå er lukket, har vi ikke nådd alle våre mål i utviklingsprosjektet som forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig 3 forhold: 1. Arbeidet knyttet til tilsynssaken både mht til å serve selve tilsynet, men også å lukke avvik både på system og individnivå har vist seg å være langt mer omfattende enn det som vi i 2012 kunne forestille oss. 6

8 2. Parallelt har MNS prioritert tiltak for de barna med de største hjelpebehovene. Det har ført til en oppgang av antallet saker i Fylkesnemnd fra 3-6 pr år til 26 i 2013 trenden har fortsatt i Dette har vært svært ressurskrevende. 3. Sykemeldingssituasjonen fra mai 2014 har vært alvorlig. I sum har dette ført til at utviklingsarbeidet har måtte vike for akutte/mer presserende saker. Det foreslås derfor at utviklingsprosjektet forlenges med ett år, og at det settes av til dette formålet i Samtidig foreslås at prosjektorganisasjonen oppløses og at utviklingsarbeidet gjennomføres som prosjekt i drift i overgangsåret Fra 2016 skal utviklingsarbeid foregå som del av løpende drift. Organisasjonsutviklingsprosjekt Internkontroll og kvalitetsledelse i MNS Barnevern får da følgende justerte målsettinger: 1. MNS barnevern skal i løpet av 2015 fjerne alle oversittelser av 3 måneders fristen i undersøkelsessaker. 2. MNS barnevern skal: Utvikle gode skriftlige rutiner som er implementert i organisasjonen. Rutinen skal utvikles i fagsystemet Familia og skal ha som mål å bedre systematikken og kvalitet i det barnevernfaglige arbeidet. Det skal innarbeides kvalitetssikringselementer i rutinene og øke den skriftlige dokumentasjonen både kvalitativt og kvantitativt. Utvikle et fungerende internkontrollsystem Utvikle kvalitativt gode skriftlige rutiner for opplæring og veiledning av ansatte. Alle nytilsatte skal ha individuelle planer for sin kompetanseutvikling. MNS barnevern skal ha fokus på resultateffektivitet gjennom å utvikle et godt målstyringssystem. Utvikle et godt rapporteringssystem til politisk og administrativ ledelse i tillegg til Fylkesmannen og SSB. MNS barnevern skal benchmarke seg med sammenlignbare kommuner og regioner. MNS barnevern skal utvikle god sammenlignende statistikk over tid i samarbeid med politisk og administrativ ledelse. Sluttføre analysen over ressurs og kompetansebehovet i MNS barnevern 4.2 Mobil og bredbåndsdekning i Midtre Namdal MNS Utvikling startet 2013 opp et toårig utrednings- og koordineringsprosjekt for å bedre mobil og bredbåndsdekningen i Midtre Namdal. Det er i stigende grad en forventing både fra utbygger, tilskuddsorganisasjoner og innbyggerne at kommunene engasjerer seg på dette området. Prosjektet har som målsetting å kartlegge alle muligheter (og umuligheter), ha en pådriverfunksjon samt koordinere aktiviteten. Prosjektet har hatt ansvar for søknader til Post og teletilsynet og et prosjekt fra Midtre Namdal kom med i årets fordeling. 4.3 Skogsbruksprosjekt Aktivitetspådriverprosjektet for "Skognæringa i Namdalen" er et felles 3-årig prosjekt for alle kommunene i Namdalen, samt Bindal kommune i Nordland. Prosjektet har fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot 7

9 skogeierne. Gjennom dette vil treforedlingsindustrien få bedre tilgang på lokalt råstoff, noe som er svært viktig for å opprettholde de lokale aktørene som basere sin virksomhet på trevirke. Prosjektet har en årlig kostnadsramme på 2,85 mill. kroner, hvor den kommunale andelen er kr Kommunene i Midtre Namdal sin andel av dette er kr ,- pr. år. Det meste av kostnadene er finansiert med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 4.4 Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Kommunene er i ferd med å etablere kommunale ø-hjelpstilbud. Til nå har dette skjedd med at enkeltkommuner har skrevet avtale med HNT om etablering av kommunale ø-hjelpstilbud i sykeheimene. Et element i disse avtalene er tilgangen på medisinskfaglig kompetanse på ettermiddag og kveld. Det vises i avtalene med HNT til det interkommunale legevaktsamarbeidet. Alle kommuner skal ha etablert et ø-hjelpstilbud innen Det er derfor behov for en konsekvensutredning for den interkommunale legevakten som både kartlegger faglig ansvar, forventet respons fra legevakt, personellmessige, økonomiske og administrative konsekvenser for MNS/LINA. Utredningen skal ferdigstilles innen oktober Næringsapparatet i MNS I forbindelse med arbeidet med utgiftsreduksjon i MNS, fremmes det forslag om gjennomgang av organisering og tjenestenivå i næringsapparatet i MNS samt en vurdering av tangeringspunkter og arbeids- og ansvarsavklaring med andre aktører på området. Dette omfatter virksomheten i MNS miljø og landbruk og MNS Utvikling. Arbeidet forankres i komité næring, miljø og landbruk. 5 Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. Alle ordninger unntatt Miljø og landbruk har en fastandel som fordeles med like deler mellom kommunene. Alle disse unntatt PPT fordeler resten etter folketall. PPT fordeler resterende etter antallet elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Midtre Namdal er en typisk distriktsregion med til sammen innbyggere pr fordelt på et samlet areal på km 2. Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Namsos kommune utgjør alene 68,26 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. Kommune Innbyggertall pr Prosentvis andel av MNS 1703 Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes 638 3,33 MNS ,00 8

10 Befolkningsveksten har vært moderat i Namsos kommune, mens Overhalla kommune har snudd trenden og økt innbyggertallet de siste årene. Fosnes og Namdalseid har hatt en nedgang i befolkningen. Samlet sett er befolkningsutviklingen i Midtre Namdal langt svakere enn gjennomsnittet i landet. 6 Rammebetingelser 6.1 Deflator Statsbudsjettet 2015 bygger på en kommunal deflator på 3% Deflator 3,25 2,8 3,25 3,30 3,0 3,0 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,3% 6.2 Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon: KLP 14,0 % (16,0 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % 6.3 Pensjon Samkommunen ble etter vedtak i Samkommunestyret og kommunestyrene i eierkommunene selvstendig arbeidsgiver for sine ansatte fra Det er etablert kundeforhold mellom MNS og KLP, og pensjonspremie er beregnet ut ifra aktuarberegning, budsjett 2015 fra KLP. Det er etablert en ordning med ettårig amortisering av premieavvik. 6.4 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne og Røyrvik. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2014, samtidig som det er korrigert for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 2,5 % for 2014 og en gradvis økning til 3,5 % i slutten av planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges Banks rentebane, noe som også 9

11 samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden 2015 til MNS har en relativt beskjeden låneportefølje, og er derfor foreløpig relativt skjermet for svingninger i rentebanen Kalkulatoriske renter og avskrivninger Det er IT som har foretatt investeringer. Belastningen av kalkulatoriske renter og avskrivninger er derfor fordelt med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Dette er samsvarende med fordelingsnøkkelen mellom kommunene på IT området. 6.6 Overskudd/underskudd Samkommunens regnskap gjøres opp i balanse i forhold til at deltakerkommunene får tilbakebetalt eller får krav om tilbakebetaling ved henholdsvis over - eller underskudd i regnskapsåret. 6.7 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres månedlig både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. Rapporteringen skjer i henhold til egen rapporteringsplan for samkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme KOSTRA funksjon Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern og NAV justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene 7 Politikk og administrasjon 7.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Området omfatter: Politiske styringsorganer og revisjon Administrasjon Kjøp av interne tjenester Felles sentralbord 7.2 Status drift MNS har fra 2014 vært arbeidsgiver for eget personale. Arbeidet med overtakelsen av arbeidsgiveransvaret er sluttført i MNS kjøper personaltjenester i Namsos kommune og vil fortsatt gjøre det i Erfaringene med felles sentralbord har vært såpass positive at det ikke vil bli fremmet sak for vurdering av om ordningen fortsatt skal være en fellestjeneste 10

12 eller ikke. Rådmannsgruppen har besluttet å se på mulige innsparinger i felles sentralbord som vedtaket forutsetter før behandling av budsjettet i Hovedutfordringer i planperioden Regjeringen har meldt at de vil fremme forslag om å fjerne lovhjemmelen for samkommune i kommuneloven. Det betyr høyst sannsynlig at samkommunen må være avviklet innen Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte etter at vedtakene knyttet til kommunereformen er gjort i Alternativene er at ordningene føres tilbake til morkommunene at vertskommuneløsninger etableres at samarbeidskommunene fra 2018 eller 2020 blir en kommune Med alle de usikkerhetsmomenter som pr nå er knyttet til kommunereformen, vil målsettingene om utviklingsarbeid i MNS tones ned til fordel for arbeid med drift såfremt da ikke samkommunen blir tillagt oppgaver med kommunereformen. 7.4 Mål og strategier Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 8 Skatteoppkreveren 8.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Høylandet, Lierne og Røyrvik. Kontoret overtok i 2011 skatteoppkreverfunksjonene for kommunene Lierne og Røyrvik og vil betjene disse kommunene med eksisterende personalressurser. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkreving av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning 11

13 Saksforberedelse for skatteutvalg (ettergivelse/nedsettelse av skatt) 8.2 Hovedutfordringer i planperioden Regjeringen har foreslått at skatteoppkreverfunksjonen skal overtas av staten fra og med Dette kan i verste fall føre til større sentraliseringer. Skattedirektoratet har fått i oppdrag å se på hvordan skatteoppkreverne skal organiseres inn i etaten. Direktoratet har nedsatt en hurtigarbeidende gruppe til å se på organiseringen. Rapport fra gruppa skal foreligge 15. november Forslaget vil komme ut på høring des./jan Saken vil komme opp i stortinget våren Mål og strategier Skatter skal betales til rett tid Brukerne skal få god service Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusere svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour 9 IT drift og IT infrastruktur 9.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Ansvarsområdene IT/Kvalitet og IT fagsystemer organiseres og budsjetteres i MNS. Områdene representerer infrastruktur, drift av infrastruktur og felles programvare. Deler av tjenesten budsjetteres i den enkelte kommunes budsjett. Størstedelen av personalressursene er budsjettert i den enkelte kommune. Driften av løsningene skjer i fellesskap med IKTpersonell ansatt i Namsos, Namdalseid og Overhalla kommune. Namsos kommune selger ressurser til Fosnes, Flatanger, Overhalla og IT MNS, Overhalla og Namdalseid selger ressurser til IT MNS. MNS har ingen egne IT-ansatte. IT MNS selger drift og support av IKTløsninger til medlemskommunene i MNS pluss Flatanger kommune. 9.2 Status drift Det er i hovedsak tre kostnadsområder som forbruker ressursene; inngåtte avtaler med leverandører, avskrivninger og lønnskostnader. IKT- området betaler lisenskostnader, vedlikeholdskostnader på IKT- infrastruktur, leie av linjer, kommunikasjonskostnader og husleie. Kostnadsdrivere vil i denne sammenheng være de tjenester og driftsnivå som den øvrige kommunale drift legger opp til. Økt volum vil påføre økte kostnader i forhold til lisenser og kommunikasjonskostnader, enten ved at nye lisenskostnader må implementeres ved nye driftstiltak, nye lokasjoner, behov for økt linjekapasitet eller nye kommunikasjonsformer. MNS benytter enhetlig kommunikasjon (unified communication) med felles sentralbord- og telefoniløsning. MNS kommuniserer i dag via mobiltelefon, Lync, IP- telefon og fasttelefon. MNS har samlet ca. 750 taleabonnementer på mobiltelefon, har 1000 nummer i serie for datatelefoni og et mindre antall abonnementer på ISDN- telefoni. MNS har i tillegg ca. 300 dataabonnementer på mobil. IT MNS arbeider med overgang til ny sentralbordløsning innen 12

14 utgangen av InContact skal fases ut og erstattes av Mobilt Bedriftsnett sentralbord. Det er ikke ventet kostnadsøkning i denne sammenheng. MNS har 2 datasentre med servere og lagring. Vi opererer med ca. 125 servere. Dataløsningene betjener mer enn 3400 ansatte og 2650 elever i grunnskolen. MNS har felles supportløsning i forhold til brukernes behov knyttet til bruk av IKT infrastruktur og telefoni. Lærlingeressurser i Namsos har vært benyttet over hele samarbeidet. I 2014 ble det besluttet at Namsos kommune ikke tok inn ny IKT- lærling. Dette har i betydelig grad redusert kapasiteten på avdelingen. MNS har hatt som målsetting å få rullert IKT- strategiplanen i god tid før budsjettarbeidet. Det har i liten grad lykkes å involvere de etablerte dialoggrupper i prosessen. 9.3 Hovedutfordringer i planperioden Det er fortsatt slik at arbeidet med IKT-strategi må være hovedfokus i planperioden. KS har valgt å endre begrepet til digitaliseringsstrategi med fokus på hvordan kommunale tjenester kan utvikles ved hjelp av IKT. KS fremhever behovet for et samlende grep om utvikling av IKT i kommunene. I dag preges utviklingen av manglende evne til samhandling, langsomme prosesser, kompliserte og omfattende anskaffelsesprosesser. Utgangspunktet for utviklingen er ofte forvaltningsstruktur og finansiering fremfor behovet hos innbyggere og næringsliv. Det er mangelfull kompetanse i kommunene i forhold til å utnytte IKT strategisk. Vi ser at det å ha valgt en strategi ofte ikke har konsekvenser for handlingene. IKT-løsningene utvikler seg raskt, og mange oppfatter at IKT-strategien blir et hinder for utvikling på sitt område. Det medfører at det iverksettes tiltak som ikke er spilt inn i forhold til rullering av IKT-strategi. IKT-strategien har lagt opp til at informasjon i organisasjonen skal skje elektronisk. Det er veldig mange brukere som ikke er en del av den elektroniske informasjonsutvekslingen. Administrasjonssjefen mener at driftsorganisasjonen IT MNS er ikke bemannet for å ivareta de oppgaver som det er forventet løst. Uten lærlinger i IT MNS vil servicen til brukerne bli redusert. Det er ikke satt grenser for hvor mye avdelingen skal ta på seg. Det er en betydelig utfordring at det er avvik i forhold til brukere opprettet i datasystemet og ansatte. Det har konsekvenser for lisensiering og innebærer også en sikkerhetsrisiko. 9.4 Mål og strategier IKT- strategiarbeidet må ha bred forankring i hele MNS Organiseringen av IT MNS må avklares Økt fokus på kvalitetssikring og internkontroll Bedre prosjektstyring på de områder IT-løsninger er involvert Øke driftssikkerhet med sky-baserte løsninger Vurdere mulig samarbeid med andre kommunesammenslutninger 13

15 9.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Eksisterende lisensavtale med Microsoft løp ut i juni 2014, og ny avtale ble signert. Avtaleperiodene er 3 år og prisen er låst i de tre årene. En ny avtale vil derfor innebære en prisregulering. Det er i tillegg gjennomført en lisensrevisjon i 2014 som viser et økt volum i brukere og utstyr. Dette har resultert i at årlige lisenskostnader for MNS har økt med kr , Nye og endrede driftstiltak Det er ikke funnet plass til noen nye tiltak i Investeringstiltak IT MNS har satt opp kr ,- for 2015 i foregående økonomiplan. Det gjelder vanlig utskifting av utstyr i felles IKT- infrastruktur. Det er i tillegg ført opp et forslag for å arbeide med felles internettportal for MNS i IT MNS anser at det ikke er stemning for et slikt samarbeidsprosjekt, og dette tiltaket tas ut av økonomiplanen. 10 Lønn og regnskap 10.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre Namdal Samkommune har ansvaret for føring av regnskap, innfordring av kommunale krav og avgifter, og kjøring av lønn for kommunene Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla. I tillegg selger kontoret tilsvarende tjenester til Høylandet kommune fra Kontoret ble etablert pr etter vedtak i samkommunestyret og kommunestyrene i deltagerkommunene i MNS Status drift MNS L/R er samlokalisert med hovedkontor i Namsos. Det er fortsatt stort fokus på å få implementert arbeidsoppgaver og fastsatt rutiner for samarbeid mellom kommunene og MNS L/R. I 2014 er det underskrevet leveranseavtale mellom MNS og kommunene som beskriver hvilke tjenester som skal leveres til kommunene tilknyttet samarbeidet. Det er også stort fokus på å implementere tjenester som kontoret selger til Høylandet kommune Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen i planperioden vil være å levere tilfredsstillende tjenester til lavest mulig pris ovenfor samarbeidskommunene Mål og strategier MNS L/R skal være utviklingsorienterte med tanke på å ta i bruk effektive og gode verktøy innenfor økonomi- og regnskapsområdet. Det er en uttalt målsetning å skape et robust fagmiljø, og redusere sårbarheten innenfor tjenesteproduksjonen til et minimum. For å få til dette vil det være aktuelt å utvide arbeidsområdene med tanke på salg av tjenester som ikke omfattes av de ordinære leveransene til eierkommunene. Arbeidstakerne er vår viktigste 14

16 ressurs i denne sammenhengen, og kompetente ansatte vil i så måte være en kritisk suksessfaktor Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon MNS L/R har et vedtatt innsparingsmål med hhv 0,25 mill i 2013, 0,50 mill i 2014 og 0,25 mill i Innsparingsmålene forutsettes oppnådd i planperioden. Det legges ikke opp til konsekvensjusteringer utover normal lønnsvekst Nye og endrede driftstiltak Nye moduler for effektiv transaksjonshåndtering foreslås implementert over to år. I 2015 implementeres de programmer som kun brukes i lønn og regnskap (bankavstemming og sykepengerefusjon). Deler av dette ligger allerede inne i budsjettet for 2014 og derfor en liten reduksjon i ramma for I 2016 implementeres de deler som betinger medvirkning fra kommunene (timelister, personalmeldinger og reiseregninger). Under forutsetning av at disse verktøyene tas i bruk i kommunene, forventes det en innsparing i MNS lønn og regnskap med kr ,- (tilsvarende ½-stilling) med virkning fra Barnevern 11.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Midtre Namdal samkommune barnevern er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS er vertskommune for Flatanger kommune på barnevernsområdet. Hovedmål: Gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Å være a jour med lovpålagte frister i henhold til undersøkelse og Pr Omfang iverksetting av tiltak. Å følge opp iverksatte tiltak i henhold til Antall nye meldinger barnevernlovens krav. Oppstartede undersøkelser Status drift Tabellen gir noen nøkkeltall har vært preget av oppfølging av arbeidet i 2013 med oppfølging og lukking av tilsynssaken fra Fylkesmannen. Organisasjonsutviklingsprosjektet ble tidlig i 2014 satt på vent da behovet i barnevernet krevde bruk av prosjektleder ressursen i organisasjonen. Samkommunestyret har vært holdt løpende orientert om status, bl.a. med flere skriftlige Avsluttede undersøkelser Fristoversittelse 3mnd Herav over 6 måneder Alle barn med tiltak i løpet av året Frivillige plasseringer Omsorgstiltak (tvang) Barn som bv.tj. fører tilsyn med

17 rapporter. Utviklingsarbeidet gir dokumenterte resultater og kontoret har nå kontroll på undersøkelsesfasen både med h.h.t. til bedret kvalitet og frister. MNS barnevern har i tillegg prioritert de sakene der barn har levd under forhold som kan gi grunnlag for omsorgstiltak. En ny forståelse av lovgrunnlaget for denne type saker er aktualisert av tilsynssaken der beskyttelseskravet er gjort til tema og statistikk som indikerer at antallet saker i MNS er for lavt i forhold til sammenlignbare kommuner/kommunegrupper. I tillegg pågår fortsatt et arbeid med å se på tiltaksarbeidet i forhold til om rett tiltak er satt inn (mindre grad av kompenserende tiltak), kapasitet i tiltaksarbeidet, MNS samlede kompetanse på området, systematisering av samarbeid med øvrig 1.linjetjeneste og 2. linjetjenesten Hovedutfordringer i planperioden Det er gjort framskritt på mange områder i 2013, men MNS barnevern har fortsatt utfordringer. Her kan nevnes: Kapasitet til å følge opp aktive saker. 80 saker står uten saksbehandler som betyr at de følges opp bare på et minimumsnivå. Det tar for lang tid fra vedtak er fattet til at tiltak er iverksatt. Kapasitet i eget tiltaksarbeid. Det er fortsatt avvik på kravet om tiltaksplaner og 121 barn mangler fremdeles planverk, og barnevernet har fortsatt ikke oppfylt lovkrav om evaluering i de sakene som mangler tiltaksplan. Barn under omsorg og fosterheimer følges ikke opp slik som regelverket anviser. Det er avvik på antall oppfølgingsbesøk i fosterheim, og halvparten av barna under omsorg mangler omsorgsplan. MNS barnevern har avvik på oppfølging av tilsynsbarn (barn som andre kommuner har plassert i vårt distrikt og som MNS har et tilsynsansvar for). Bedring av samarbeidet med andre hjelpeinstanser. Det løpende samarbeidet med andre hjelpeinstanser har blitt utfordret pga. av prioriteringer underveis i tilsynsperioden. Det er imidlertid flere positive initiativ som kan normalisere og forbedre samarbeidet med omverdenen. Bl.a. er det etablert et samarbeid med NAV knyttet til ønsket om å igangsette et prosjekt for ungdom som har behov for tjenester fra NAV og barnevern samt mulige andre instanser. Det har vært samarbeidsmøte med familievernkontoret og det er enighet om forbedringsområder med tanke på en mer helhetlig oppfølging. Det er etablert et samarbeid med BUP bl.a. om ny tilsatt psykolog i barneverntjenesten og økt faglig samhandling i enkeltsaker. Kompetanseutfordringer. Rett kompetansesammensetning og kompetanseutvikling blant de ansatte. Sykemeldingssituasjonen er fortsatt svært bekymringsfull, spesielt i forhold til korttidsfraværet. Det arbeides aktivt med å få sykefraværet ned. Fylkesmannen har ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Selv om systemdelen av tilsynssaken nå er lukket fra Fylkesmannens side gjenstår fortsatt mye arbeid bl.a. i forhold til organisasjonsutvikling. Bl.a. er dette knyttet til: Skriftlighet i rutiner er svakt utviklet, men det er også utfordringer i forhold til etterlevelse av rutiner 16

18 Manglende internkontrollsystem Manglende systematikk i kvalitetsutviklingsarbeidet Systematikk i opplæring av nyansatte og løpende veiledning Rapporteringssystemer til politisk og administrativt nivå MNS barnevern var godt i gang med dette arbeidet, men på grunn av ressursbehov og behovet for ledelse i organisasjonen ble organisasjonsprosjektet satt i bero vinteren En utfordring er å få sluttført dette to-årige prosjektet med organisasjonsutvikling, internkontroll og kvalitetsledelse i MNS barnevern. Prosjektet foreslås derfor forlenget med ett år Mål og strategier MNS barnevern skal ikke ha fristoversittelser begrunnet i interne forhold; system, kapasitet og kompetanse. Organisasjonsutvikling i barneverntjenesten: Barneverntjenesten har fått tilført økte stillingsressurser for å ivareta det økte driftsvolumet. En hovedutfordring i planperioden er å nyttiggjøre seg de økte ressursene på en effektiv måte. Det er tilført ny fagkompetanse i form av psykolog, jurist og administrative ressurser. En målsetting for tjenesten er at resultatet av denne satsingen synliggjøres i form av et mer effektivt og kvalitetsmessig godt barnevern. Et viktig bidrag for å få dette til er at tydelig struktur, gode interne rutiner og en tydelig internkontroll implementeres. God kapasitetsutnyttelse og tilstrekkelig kapasitet for å følge opp aktive saker. Barneverntjenesten i MNS har fortsatt i 2014 saker som står uten saksbehandler, avvik på tiltaksplaner både i form av at det foreligger en plan for tiltaket og av evaluering av tiltaket, avvik på oppfølging av iverksatte omsorgstiltak og fristavvik på undersøkelser. En målsetting for tjenesten å få til en mest mulig effektiv bruk av de ressursene man har til rådighet til enhver tid. En forutsetning for dette er en god organisering av tjenestene og en fleksibel utnyttelse av ressursene. Målstyring og virksomhetsplanlegging: En målsetting for barneverntjenesten i MNS for 2015 er å få på plass en virksomhetsplan. Mye av arbeidet for å ivareta målsettingene ble igangsatt gjennom organisasjons- og utviklingsprosjektet men ble dessverre tidlig 2014 lagt bort grunnet mere presserende oppgaver i egen organisasjon. Prosjektleder har fungert som nestleder og fungerende leder i 2014 og har derfor ikke kunnet ivareta arbeidsoppgavene som prosjektleder. Målet er at Utviklingsprosjektet i barnevernet gjennomføres som planlagt. Prosjektet skal i neste år bl.a. a Sluttføre utvikling og innføring av elektronisk rutinehåndbok knyttet til saksbehandlingssystemet b Etablert et funderende internkontrollsystem c Etablert gode måleindikatorer for resultatmåling og rapportering d Utvikle den samlede kompetansen i tjenesten med økonomisk/administrativ kompetanse og psykologisk kompetanse e Sluttføre analysen over ressurs og kompetansebehovet i MNS barnevern 17

19 11.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Tiltaksbudsjettene fastsettes av kommunene etter anbefaling fra MNS barnevern. Det er kommet en endring i betalingsfordelingen mellom staten v/buf-etat og barnevernet i statsbudsjettet. Dette betyr at kommunene må betale inntil kr ,- mer pr år for barn i institusjon og en forventer også en økning i kommunens egenandel i fosterhjem. Denne økningen er innarbeidet i budsjettforslaget. Med bakgrunn i Barneverntjenestens behov for flere kontorer har husleien økt i familiens hus. For barnevernet sin del utgjør dette kr ,- pr år. Økningen er innarbeidet i budsjettforslaget Nye og endrede driftstiltak Organisasjon og metodeutviklingsprosjektet i barnevernet ble vinteren 2014 lagt til side med bakgrunn i at prosjektleders ressurser måtte brukes på andre områder i organisasjonen. Det gjenstår utviklingsarbeid innenfor områdene rutine utvikling, internkontroll, opplæring og veiledning av nyansatte, analyse av ressurs og kompetansebehov etc. Rammene for 2014 til dette arbeidet var kr ,- og dette videreføres med kr ,- i Kommuneoverlege og legevaktsordninger 12.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Kommuneoverlegen betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommuner. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (ettermiddag og kveld + helg) og LINA som omfatter alle namdalskommunene (kl ). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Kommuneoverlegetjenesten skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven 12.3 Status drift innenfor dagens budsjettrammer MNS fikk i 2014 igjen ansatt kommuneoverlege i fast stilling. Det har vært arbeidet med å sikre kvaliteten i legevaktsordningene og tilrettelegging for samarbeid om felles daglegevaktstelefon i Namdalen. Stabil drift i smittevernarbeidet, arbeidet med miljørettet helsevern og folkehelsearbeidet. 18

20 12.4 Mål og strategier Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven - herunder utarbeide statistisk materiale som skal danne grunnlaget for politiske prioriteringer og beslutninger innen helsespørsmål Bidra til gjennomføring av kommunenes folkehelseplaner Utvikle frisklivstilbudet i Midtre Namdal Bidra til kommunene med medisinskfaglig råd og folkehelsekompetanse i arbeidet med implementering av samhandlingsreformen Sikre tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne i regionen. Fortsette samarbeidet med legevaktslegene for å sikre kvalitet bl.a. med å minske vikarbruken i tjenesten. Arbeide med en regional løsning innom LINA-samarbeidet for å tilfredsstille nye krav fra Helsedirektoratet til kommunene i forbindelse med innføring av nødnett. Varslet iverksetting i Gjennomføre en konsekvensanalyse for den interkommunale legevakten av igangsetting av kommunale ø-hjelpstiltak i samarbeidskommunene. 13 NAV 13.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet NAV Midtre Namdal har som oppgaver å; Identifisere behov, avklare brukers situasjon Kartlegge brukers situasjon og gjennomføre arbeidsevnevurdering Veilede om ytelser og ta i mot krav Sette mål sammen med bruker, utarbeide handlingsplan og gi individuell oppfølging Informasjon til enkeltpersoner eller grupper Saksbehandling i forhold til nødvendige virkemidler. Lage skriftlig begrunnelse for individuelle vurderinger som ligger til grunn for plan/tiltak Avklare at søknader er tilstrekkelig dokumentert Markeds- og arbeidslivskontakt Samfunnskontakt Oppfølgingsbistand for arbeidssøkere både med og uten behov for tilrettelagt oppfølging Utløse virkemiddel for å få bruker raskest mulig i jobb Veiledningssamtaler, oppfølgingssamtaler innenfor ulike områder Kompetansekartlegging og jobbsøkingsbistand Rekrutteringsbistand til virksomheter Økonomisk rådgiving/gjeldsrådgiving/disponering Husbankordninger (startlån og bostøtte) 19

21 13.2 Status drift Handlingsprogram med økonomiplan Drift: 2014 har vært et år med relativt stabil drift. Det har vært et sykefravær som har vært høyere enn tidligere og det skyldes to faktorer. Kun Namsos har hatt inne sykefraværstall i statistikken tidligere, og et høyere langtidsfravær i Namsos ett tidligere år. NAV Midtre Namdal har endret organisasjonen fra 1. januar, fra 5 enheter til to avdelinger på tvers av kommunene. Det er fortsatt kontor i hver kommune, men NAV har gjennom organisasjonsendringene effektivisert driften både for kommunale og statlige tjenester. Det er også etablert ungdomsteam innenfor hele tjenesteområdet som ivaretar ungdom under 30 år særskilt Tiltak: Økonomisk sosialhjelp: Namsos og Fosnes har underforbruk. Overhalla og Namdalseid lite overforbruk Kvalifiseringsprogrammet: Namsos, Namdalseid og Fosnes har underforbruk, Overhalla et overforbruk. Saksbehandlingstiden er på 98 % innenfor 21 dager som er kravet for økonomisk sosialhjelp. Antall utbetalinger for krisehjelp er relativt stabilt. Videre er det en markant nedgang i antall besøk på kontorene. Dette skyldes at det på mange områder for de statlige tjenestene er laget elektroniske løsninger. NAV kontaktsenter tar også unna mange av henvendelsene som tidligere kom til NAV kontoret. En del av henvendelsene innenfor de kommunale tjenestene er å hente ut skjema og levere søknader samt å oppfylle vilkår ved å møte opp fysisk på NAV kontoret. NAV vil se på mulighet for å legge ut søknadsskjema for økonomisk sosialhjelp på samkommunens hjemmesider og også se på muligheter for å sette andre vilkår enn å fysisk møte opp på NAV kontoret Hovedutfordringer i planperioden Det er en jevn økning i antall med gjeldsrådgiving. Dette gir utfordringer mht saksbehandlingstider. 20

22 Det arbeides kontinuerlig for å finne gode løsninger for brukerne av tjenestene, slik at budsjettene som er tildelt kan holdes. Rammene er allikevel så trange at uforutsigbare endringer som f.eks. en kommune som med en familie som har stort behov for tjenester, raskt velter budsjettet. Dette er lovpålagte oppgaver som NAV ikke kan velge å ikke gjennomføre, og vil således påføre den enkelte kommune ekstra kostnader. Departementet har gitt signaler om at det kan bli lovfestet krav til aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Dette vil kunne medføre økte kostnader som NAV pr i dag ikke greier å dekke inn i budsjettrammen. Med bakgrunn i kommunens økonomi skal NAV ytterligere ned på driftsbudsjett fra Dette vil få konsekvens for dagens bemanning. Det eneste området som NAV nå kan redusere kostnader er innenfor lønnsbudsjettet. Leder ved NAV ser for seg i underkant av ett årsverk reduksjon. Dette vil få konsekvenser for saksbehandlingstiden Mål og strategier Partnerskapet (Nav Nord-Trøndelag og kommunene i Midtre Namdal) har definert hovedmål for virksomheten, som er i tråd med Sosialpolitisk plan for samkommunen. Overgang til arbeid Den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontorene se muligheter i alle møter med bruker. Kravet til overgang til arbeid skal for ordinære arbeidssøkere være minimum 65 % og 45 % for de med nedsatt arbeidsevne. Utsatte grupper NAV-kontorene skal fortsatt ha et spesielt fokus på oppfølging av ungdom under 25 år, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Dette gjøres bl.a. gjennom bruk av ungdomsgaranti- og tiltaksgarantiordningen. Oppfølging Kvaliteten i sykefraværsoppfølging, behovs-, og arbeidsevnevurderinger samt aktivitetsplaner skal styrkes. Brukerne skal sikres bedre og mer effektiv oppfølging tilpasset den enkeltes behov for å beholde/komme i arbeid, gjennom systematisk bruk av standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Det skal der det er naturlig lages tilretteleggingsgaranti (TG) i samarbeid med aktuell bedrift og bruker for å sikre stabil og tett oppfølging. Samhandling Det skal arbeides for at utsatte barn og unge og deres familier får bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Koordinering og samhandling på systemnivå skal etableres. Forebygging NAV-kontorene skal bedre levekårene for de vanskeligstilte blant annet gjennom tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. a Alle som får vesentlig reduksjon i sitt inntektsgrunnlag skal få tilbud om samtale med gjeldsrådgiver. b Alle med disponeringsavtale skal få tilbud om samtale/opplæring innenfor økonomi 21

23 13.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Overhalla har et noe høyt forbruk innenfor tiltaksøkonomi, men NAV arbeider kontinuerlig for å bedre dette Nye og endrede driftstiltak Det er ikke funnet plass til nye tiltak i Utvikling 14.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og Innovasjon Norge. MNS Utvikling skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer. MNS Utvikling skal bidra til større kompetanse og kapasitet i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling, og til at samkommunen opptrer samlet som en stabil, langsiktig og kompetent partner i et utviklingssamarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre regionale aktører. MNS Utvikling skal bidra til større påvirkningskraft og effekt av den kommunale innsatsen i regionen gjennom felles strategier og målrettet innsats Hovedutfordringer i planperioden Utfordringen blir å ivareta alle de oppgavene som det er ønskelig at MNS Utvikling skal utføre både for samkommunen, etablerere og næringslivet innom dagens stillingsressurs. Oppgavene består grovt sett av 80 % utviklingsoppgaver og 20 % forvaltning, noe som gjør det noe uforutsigbart å beregne ressursbehovet til enhver tid. Foreslått reduksjon i bemanning på 25 % tilsier at oppgaver må falle bort. Fra er det iverksatt et utviklingsprosjekt innen mobil- og bredbånd i MNS som skal vare i 1,5 år. Dette har som mål å få et grunnlag til å påvirke og prioritere hvordan utbyggingen av bredbånd og mobildekning i Midtre Namdal bør skje og hvilke løsninger som velges. Fra ivaretar MNS Utvikling gjennom Visit Namdalen SA ledelsen av denne satsingen innen reiselivsutvikling i Namdalen ved å leie ut spesialrådgiver Bente Snildal som direktør i selskapet i en oppstartperiode. Formålet her er å etablere et formelt samarbeid innen reiselivsnæringen i Namdalen samt å bygge opp en nettportal. Fra deltar MNS Utvikling i utviklingsprosjektet SPARK Namsos som har som målsetting å bidra til en styrking av innsatsen på entreprenørskap i regionen. Dette prosjektet skal bidra til at flere velger å satse på egen virksomhet enn det de etablerte miljøer klarer i dag. MNS Utvikling mener at de er blitt et nyttig verktøy for alle målgruppene og det er ikke tvil om at innsatsen er mye mer målrettet nå enn tidligere da hver enkelt kommune hadde ansvaret for dette fagområdet. Alle rapporter og uttalelser som foreligger fra forskningsmiljø og Innovasjon Norge tilsier at MNS utvikling er dyktige på å bistå gründere, men etter 22

24 etableringsfasen skjer det lite vekst i disse foretakene. Dersom MNS utvikling skal være med å bidra til at det skal skje en vekst i næringslivet i vår region må det nødvendigvis brukes mye tid på å snakke med lederne i bedrifter og næringslivets organisasjoner Mål og strategier Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune definerer målsettingene for MNS Utvikling for inneværende planperiode som er Visjonen er: Midtre Namdal gir deg livskvalitet. Hovedmålene er: Økt nytenking og utvikling, kompetanseheving og samhandling innen næringslivet i regionen At regionen styrker sin posisjon som attraktiv bo- og næringsregion At regionen styrker sin posisjon innen utdanning At foredlingsgraden av naturbaserte ressurser økes vesentlig i Namdalen Å opprettholde og utvikle en god infrastruktur som ivaretar næringslivets behov Målene oppfylles ved å gjennomføre aktivitetene i Handlingsplanen, jf. Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune vedtatt Nye og endrede driftstiltak I forbindelse med vakanse i stilling foreslår administrasjonssjefen at denne stillingen trekkes inn som et ledd i innsparingsarbeidet i MNS. 15 Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av tjenesten organisasjon Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk er et interkommunalt samarbeidsorgan opprettet av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Formålet med samarbeidet er å sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal. Samkommunestyret har fått overført den myndighet og de oppgaver deltakerkommunene har etter landbruks- og miljøvernlovgivningen. Ved starten av samarbeidet ble det sagt at den regionale organisasjonen skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen 15.2 Status drift Dagens driftsrammer er hovedsakelig bundet opp mot lønnskostnader og husleie. Prosjekter blir i hovedsak finansiert av eksterne midler og egen arbeidsinnsats. Dagens budsjettrammer, 23