Høringsuttalelse - Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Til: Fra: Byrådsleders avdeling - Felles v/ Britt Nordgreen Bergen brannvesen Saksnr.: Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: JOBR Kopi til: Dato: 29. januar 2014 Høringsuttalelse - Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk Hva saken gjelder: Justis- og beredskapsdepartementet ga 5. oktober 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å opprette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan de samlede ressursene i brann- og redningsvesenet kan utnyttes best mulig, og i samhandling med andre beredskapsaktører. Arbeidsgruppens rapport - Brannstudien - ble levert departementet 2. desember Rapporten er nå ute til høring med høringsfrist 17. februar Brannstudien er en omfattende gjennomgang av brann- og redningstjenesten med vekt på organisering, dimensjonering og samfunnsoppdraget (oppgaveporteføljen). I tillegg til kvantitative og kvalitative vurderinger, bygger anbefalingen på 3 ulike eksterne analyser, bl.a en samfunnsøkonomisk analyse. Hovedanbefalingen til arbeidsgruppen er å organisere brann- og redningsvesenene fylkesvis, dvs. 18 eller 19 brannvesen, avhengig om Oslo og Akershus slås sammen eller ikke. Anbefalt forslag fra Bergen brannvesen Bergen kommune anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet å gjennomføre en omlegging av brann- og redningstjenesten i tråd med Brannstudiens anbefaling. Bergen kommune slutter seg til arbeidsgruppens vurdering om behov for supplerende utredninger innen viktige temaer for å utnytte de potensielle effektene i enda større grad. Her nevnes spesielt felles nødnummer i felles nødmeldingssentraler og en samordning av tilsynsområdene brann og elektrisitet. 1

2 Bergen kommune anmoder om at endringen i organisering av brann- og redningstjenesten testes ut i et pilotprosjekt. Med bakgrunn i Bergensregionens risikobilde, bør denne regionen være et naturlig område for en slik pilot. Johnny Breivik brannsjef 2

3 Saksutredning: Bergen brannvesen støtter arbeidsgruppens hovedanbefaling om å organisere brann- og redningstjenestene etter fylkesmodellen, slik at det blir 18 eller 19 enheter, avhengig av om Oslo og Akershus blir en felles enhet eller ikke. De endelige grensene må fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering basert på lokal hensiktsmessighet. Synergieffekter - stordriftsfordeler Etter vår oppfatning legger modellen til rette for - og muliggjør - økonomiske synergier gjennom mer kostnadseffektiv drift. Felles ramme- og innkjøpsavtaler er et konkret eksempel som understøtter dette perspektivet. Videre vil organisatoriske endringer og tilpasninger over tid gi økonomiske gevinster gjennom de omstillinger som nødvendigvis må følge som en konsekvens av modellen. En fylkesvis organisering vil danne grunnlag for en mer forutsigbar og konsistent oppgaveløsning. Vi peker spesielt på felles rutiner, praksis og prosedyrer som gjøres gjennomgripende og dermed kommuneuavhengige. Overfor brann- og redningstjenestens interessenter, er det rimelig å anta at en slik samstemthet vil oppleves positivt og med større grad av påregnelighet. Fylkesvise brann- og redningsvesen med høy faglig integritet gir - slik vi ser det - større muligheter for å påvirke sentrale føringer med hensyn til regelverk, veiledninger mv. Mindre kommuner som innlemmes i samsvar med foreslått modell får dermed en større mulighet for å bli hørt. Kompetanse Rapporten drøfter problemstillingen knyttet til små kommuner og deres begrensninger når det gjelder mulighet for å tiltrekke seg relevant fagpersonell. Vi deler denne oppfatningen og støtter synet på at større fagmiljøer gir bedre grunnlag for rekruttering og å beholde kjernekompetanse. Robuste og solide fagmiljøer innenfor de ulike fagområdene vil være en av flere forutsetninger for forbedring av kvalitet i alle tjenester og oppgaver som skal ivaretas. Tilrettelegging av funksjonelle arenaer for læring og deling av erfaringer er en utfordring for det enkelte brann- og redningsvesen, spesielt med hensyn til avstand, ulik kultur og mangfold i kommunesammensetningen. Vi er imidlertid enige i at mulighetene for å etablere strukturer som sikrer både vertikal og horisontal læring har et bedre utgangspunkt i større enheter. Interne fagmiljøer bestående av faste dagtidsansatte gir rammer som sikrer systematisk oppfølging av bestemmelser mht. kompetanse og HMS for alt personell. Dette gjelder krav i medhold av lover og forskrifter, så vel som interne bestemmelser. Tilsvarende er vi av den oppfatning at større enheter vil ha bedre forutsetninger for å videreutvikle og profesjonalisere en systematikk for datafangst etterfulgt av bearbeiding og analyse. Godt statistisk materiale gir grunnlag for å omsette funn til konkrete målrettede brannforebyggende tiltak som skaper samfunnsmessig merverdi. Spesialisering vs lokale kapasiteter Med mulighet for en enda mer overordnet / helhetlig tenkning og koordinering av stasjoner og ressurser kan man i større grad - og på bakgrunn av en grundig risikovurdering - bestemme hvilke distrikter som skal inneha hvilken kompetanse og dertil hensiktsmessig materiell. Dette vil gi bedre kvalitet til håndtering av både mindre og større hendelser. En slik modell muliggjør at de ulike distrikter kan bygge kompetanse på hendelsesstyper de har mye av, og tilsvarende nedprioritere kompetanseområder som er mindre sannsynlig. Med god og 3

4 hensiktsmessig ressursstyring vil dermed spisskompetanse for flere fagområder bli tilgjengelig i et større geografisk område. Supplert med felles innarbeidede og innøvde beredskapsplaner, utrykningsprosedyrer og innsatsplaner, vil dette gi høyere kvalitet på tjenestene og minimere sannsynligheten for feil og misforståelser. Kombinasjonen med sentrale / regionale spesialstyrker /-team i kombinasjon med god generell kompetanse og kapasitet lokalt, vil representere en vesentlig forbedring av brann- og redningstjenesten både lokalt og regionalt. Dette forutsetter entydig lederstruktur og kommandolinjer for best mulig utnyttelse av ressurser og tilgjengelig kompetanse. ROS-analyser og prosjektarbeid Slik vi ser det, vil tverrfaglige prosjekter bli en viktig del av det fremtidige brannforebyggende arbeidet. Mulighetene for å kjøre slike prosjekter - og gjennom prosjektarbeidsformen skape positiv utvikling i det brannforebyggende arbeidet - ligger langt bedre til rette i et stort og robust brann- og redningsvesen. Her nevnes også ressursutnyttelse på tvers av kommuner som en mulig synergi, både faglig og økonomisk. En større grad av prosjektorientering kan også bidra til å styrke samarbeid og samhandling med relevante eksterne aktører. Arbeidsgruppens rapport tilkjennegir at arbeidet med ROS har ulik involveringsgrad av brann og redningsetatene slik situasjonen er i dag. Vi er av den oppfatning at arbeidsgruppens anbefaling gir større grunnlag for slik involvering. Videre vil større enheter gi grunnlag for å sikre en felles plattform når det gjelder risikoforståelse og begrepsapparat. Mulighet for samarbeid med andre aktører Samarbeid med politiet er nevnt spesifikt i rapporten. Vi støtter opp om en metodikk som sikrer involvering av brann- og redningsvesenet i evalueringsarbeidet. Dette muliggjør at hendelsesbasert læring fanges opp, deles og omsettes til konkrete tiltak i den totale tiltaksporteføljen. Det lokale eltilsyn (DLE) driver et viktig brannforebyggende arbeid. Aktivitetene er i dag ikke godt nok koordinert mellom brannvesenets brannforebyggende avdeling og DLE. Vi mener at en tilførsel av den kompetansen DLE representerer vil kunne styrke det brannforebyggende arbeidet totalt sett. Våre lokale brannstatistikk viser at branner forårsaket av elektrisk svikt eller feil bruk av elektrisk anlegg, er en hyppig årsakssammenheng. Vi støtter arbeidsgruppens anbefaling om en tilnærming, men beslutningen om fremtidig modell vil kreve ytterligere vurdering og avklaringer. Informasjonsarbeid og forvaltning Brannforebyggende informasjon og motivasjonstiltak inngår som en sentral del av det løpende brannforebyggende arbeidet. Det fremstår som klart for oss at arbeidsgruppens anbefaling til modell også kan styrke dette området for mindre kommuner. Vi vil spesielt peke på tilgangen til ressurser, kompetanse og kunnskapsbasert informasjonsvirksomhet med «verktøy» som kan benyttes lokalt. Et annet moment vi vil knytte opp som en styrke ved foreslått modell er at forvaltning generelt, og i sammenheng med oppfølging av tilsyn spesielt, blir styrket gjennom felles handlingsregler med basis i et solid fagmiljø sammensatt av ulike profesjoner. Når det gjelder rapportens pkt , feiing og tilsyn med fyringsanlegget, slutter oss til forslaget om at feietjenesten plasseres i brannforebyggende avdeling som en brannforebyggende ressurs. Vi foreslår videre en organisering av feietjenesten (feiing og tilsyn med fyringsanlegg) i en egen enhet under brannforebyggende avdeling benevnt 4

5 «Boligbrannsikkerhet». Dette som et naturlig ledd i å kunne realisere de føringene som trekkes opp gjennom NOU 2012:4 Trygg hjemme. For å kunne jobbe mot de mål utredningen anbefaler må imidlertid statlige og kommunale føringer samordnes bedre - risikobasert tilnærming vs. produksjonstall fra Kostra. Dette betinger imidlertid en endring av finansieringsgrunnlaget for feietjenesten. Kommunal beredskap / kommunal kriseledelse I de fleste kommuner er brann- og redningstjenesten sentral i det generelle beredskapsarbeidet kommunen har ansvaret for både mht. ROS-analyser, planverk og en viktig ressurs i håndtering av de ulike hendelsene. Brannsjefen har også en viktig rolle i den kommunale kriseledelsen. Det er viktig å ivareta denne dimensjonen i en brann- og redningstjeneste organisert iht. Brannstudiens anbefalinger. Samvirke på skadestedet Utviklingstrekkene innen brann- og redningstjenesten viser at oppgavene dreies fra tradisjonell brannslukking til stadig nye og krevende redningsoppgaver. Morgendagens brannog redningstjeneste må organiseres og dimensjoneres for å møte denne utviklingen, herunder også ivareta ledelse av aksjoner på områder som er både teknisk kompliserte og krevende ift. mannskapets sikkerhet. Brannstudien bør følges opp med en revisjon av redningshåndboken, slik at organisering og ledelse av skadestedet gjenspeiler utviklingen. Større enheter innen brann- og redningstjenesten vil kunne utvikle lederkompetanse som bedre ivaretar de strategiske vurderingene enn tilfellet er i dag. Oppsummert er vår vurdering av Brannstudien som følger: Utfordringer: Sammenslåing av ulike brannvesen medfører kulturelle utfordringer i en oppstartsfase. Endringer for organisasjoner, grupper og enkeltpersoner som vil gi utfordringer. Stor oppmerksomhet mot kompetanse- og systembygging i regionen kan føre til redusert fokus på kjerneoppgavene Utfordringene nevnt ovenfor må kompenseres med en «startpakke» bestående av både kompetanse og økonomi for å kunne gjennomføre den krevende etableringsfasen. Fordeler: Felles standarder for brann- og redningstjenesten i regionen vil på sikt gi gevinster relatert til: Sikkerhet for innbyggerne samtlige deler og innbyggere i brannvernregionen har tilfredsstillende brann- og redningsvesen i sitt område. Tilpasset krav til kompetanse, utstyr og lokal risiko. Sikkerhet for brann og redningspersonalet brann- og redningsregionen arbeider under felles prosedyreverk. Utviklet på basis av eksisterende retningslinjer fra opprinnelig planverk. Ressursutnyttelse tilgang på ressurser fra samtlige enheter og spesialtjenester i regionen. Regulert gjennom felles ledelse, prosedyreverk og 110-sentral. Erfaringsoverføring lage systemer for erfaringsoverføring i hele regionen. Sikre læring fra et større antall hendelser til samtlige enheter. Lokalt eierskap fremtidens brann og redning består av tilsvarende lokal tilstedeværelse som i dag. o Sikrer rekruttering, lokal kunnskap og lokalt eierskap. 5

6 Anskaffelser utnytte eksisterende kompetanse i regionen relatert til offentlige anskaffelser. Kompetanse utvikle kompetanse i miljøene tilpasset lokal risiko og sårbarhetsanalyser, samt sikre minimumsutdannelse for samtlige i brann- og redningsregionen. o Basert på GAP-analyser. o Utnytte eventuell instruktør/opplæringskompetanse i samtlige miljøer for å sikre eierskap, påvirkning og medvirkning hos enkeltindivid som kan påvirke andre i eget miljø. o I forbindelse med kompetansebygging vil hele regionen løftes, også de gruppene som står for utvikling av produktene og selve opplæringen. Tilhørighet felles uniformering (biler og mannskap), emblemer og merkevare i hele regionen kan føre til økt anseelse og anerkjennelse for samtlige ansatte uavhengig av geografisk tilhørighet. Spesialtjenester tilpasset regionens avdekkede risiko blir plassert på strategiske steder i brannvernregionen. Pilotprosjekt Etter vår vurdering, ligger forholdene godt til rette for å teste ut en slik modell i vår region. Bergensregionen (Hordaland fylke) består av mange brannvesen som allerede samarbeider om felles 110-sentral og de fleste er samlet i IUA Bergen region. Det er et omfattende risikobilde i regionen, noe som krever spesialkompetanse på de fleste fagfelt. Her er utfordringer til sjøs, på landeveien, langs jernbanen, i bysentra, på landsbygd, i tunnel og fjellanlegg, på høyfjellet, skogbrann, ras og flomsituasjoner. I så måte vil Bergensregionen være et godt utgangspunkt for et pilotprosjekt, da «alle tenkelige» scenario blir testet ut her. 6