Fylkesmanneni østfold

Transkript

1 1 /' Fylkesmanneni østfold Sarpsborg kommune, Postboks SARPSBORG Bamehage- og utdanningsavdelingen Deres ref.: Vår ref.: KSM Vår dato: Sarpsborg kommune - Baneveien barnehage - Klage på vedtak om etterregning av kommunalt driftstilskudd for Fylkesmanenn opphever kommunens vedtak Vi viser til klage fra Private barnehagers landsforbund (PBL) på vegne av Baneveien barnehage over vedtak datert om offentlig tilskudd, fra Sarpsborg kommune. Fylkesmannens behandling av klagen tar utgangspunkt i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og dens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak, lov om bamehager (barnehageloven) 14 og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etter barnehageloven 14 og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 12, er Fylkesmannen klageinstans for enkeltvedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Fylkesmannen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende det tilbake til kommunen til helt eller delvis ny behandling, jf forvaltningsloven 34. Fylkesmannen legger til grunn at PBL har klagerett i saken, og at klagen er kommet inn i rett tid, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Vilkårene for å behandle klagen er oppfylt. Fylkesmannens vedtak Sarpsborg kommunes vedtak om etterjustering av tilskudd for 2012 til Baneveien barnehage oppheves. Saken sendes tilbake til kommunen for delvis ny behandling. Vi ber om kopi av Sarpsborg kommunes nye vedtak. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Folgende dokumenter er lagt til grunn i klagesaksbehandlingen Vedtak datert Rennskapsoppgjør for 2012 for ikke-kommunale bamehager Baneveien barnehage- Klage fra PBL datert på regnskapsoppgjør for 2012 Brev til PBL fra Sarpsborg kommune datert redegjørelse Oversendelse til Fylkesmannen datert m/ vedlegg Brev fra PBL datert vedr. Sarpsborg kommunes oversendelse av klage Brev datert Supplerende opplysninger fra Sarpsborg kommune Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmos ostmottak lkesmannen.no

2 2 7 E-post fra Sarpsborg kommune vedr. telefonutgifter 8 Kopi av e-post fra KLP til Sarpsborg kommune, oversendt fra Sarpsborg kommune Saken gjelder Sarpsborg kommune fattet vedtak om etterjustering av offentlig tilskudd til Baneveien barnehage for Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd (forskriflen) 8 tredje ledd. Tilskuddet er beregnet på grunnlag av regnskapet for de kommunale barnehagene for Justert tilskudd for Baneveien barnehage er beregnet til ,- kr for perioden Økt tilskudd for 2012 er beregnet til ,- kr. PBL har på vegne av bamehagen klaget på vedtaket. Sarpsborg kommune har vurdert klagernes anførsler, men besluttet å opprettholde sitt tidligere vedtak. Saken er dermed oversendt Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. PBL har etter dette i brev kommentert kommunens redegjørelse. Fylkesmannen sendte brev til kommunen der vi ba om ytterligere redegjørelse for flere punkter. Sarpsborg kommune svarer i brev datert på disse spørsmålene. Følgende klagepunkter er opprettholdt i brev fra PBL: I. Pensjonskostnader. PBL anfører at kommunen har korrigert tilskuddsgrunnlaget med 4 mill, kr på bakgrunn av beregning fra KLP, noe de mener kommunen ikke har anledning til. 2 Differanse mellom KOSTRA og tilskuddsgrunnlaget på funksjon 201 når det gjelder: Pedagogisk fagsenter. PBL hevder at fagsenteret gir ulikt tilbud til kommunale og ikke-kommunale bamehager, og at kommunene derfor ikke har anledning til å trekke kostnadene ut. Øvingslærere. PBL anfører at kommunen ikke kan trekke ut refusjoner for øvingslærervirksomheten dersom man ikke har hatt tilsvarende merkostnad PBL stiller spørsmål ved om lisenser, telefon og linjeleie også angår drift av kommunale bamehager og dermed ikke kan trekkes ut. 3 Differanse på kr mellom KOSTRA og tilskuddsgrunnlaget på funksjon 221 på artene Lærlinger. PBL lurer på om utgifter til lærlinger er tatt hensyn til flere ganger 5 Inntekter fra bygningsdriften. Kommunen korrigerer utgifter til bygningsdrift med husleieinntekter og salgsinntekter. PBL ber om redegjørelse for dette. Samtidig holdes kommunens egne utgifter til husleie utenfor tilskuddsgrunnlaget Sarpsborg kommune opprettholder sitt vedtak i oversendelsesbrev og redegjørelse datert , samt i redegjørelse til Fylkesmannen datert Kommunen begrunner sin avgjørelse på følgende grunnlag: I. Pensjonskostnader. KLP har gjort en reell beregning av pensjonspremien for alle ansatte i bamehagene i Sarpsborg kommune. Kommunen mener dette er i tråd med forskriflen. 2 Tilskuddsgrunnlaget på funksjon 201 Pedagogisk fagsenter har to årsverk øremerket barnehage. Disse gir tilsvarende tilbud til kommunale og ikke-kommunale barnehager I tillegg til lønn øvingslærere, kommer sosiale utgifter og lønn til vikarer i barnehagene Lisenser er knyttet til dataprogram hos barnehagemyndigheten. Telefon og linjeleie er fordelt etter fastlønn 3 Denne differansen kjenner ikke kommunen til. Summen av artene er på 2,49 mill, kr både i tilskuddsgrunnlaget og i KOSTRA. 4 Det er ingen utgifter til lærlinger som er tatt hensyn til flere ganger.

3 3 5 Salgs- og husleieinntektene på funksjon 221 er fordelt ut fra foreløpig funksjon 190. Inntektene gjelder ikke drift av kommunale bamehager. Kommunens husleiekostnader gjelder drift av tre barnehager. Kapitaldelen er ikke skilt ut. Vi viser for øvrig til sakens dokumenter. Vi forutsetter at disse er kjent. Det fremgår ikke at det er uenighet om sakens faktiske forhold. Vi har derfor lagt til grunn til de opplysninger som er fremlagt. Fylkesmannens vurdering Barnehageloven 14 slår fast at kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen. Godkjente ikke-kommunale bamehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Det nærmere innholdet i hva plikten til likeverdig behandling innebærer, er utdypet i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det følger av denne forskriften 2 at kommunen skal sørge for at alle godkjente barnehager mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. I merknadene til forskriftens 2 fremkommer det at kommunen skal dokumentere alle budsjetterte kostnader til ordinær drift i egne kommunale barnehager som tas med i beregningen av tilskuddssatsene til ikkekommunale bamehager. Dette innebærer at kommunen må dokumentere at alle relevante kostnader er tatt med i beregningen. Det framkommer i forskriften 8 tredje ledd at kommunen i forbindelse med kommunestyrets fastsettelse av årsregnskapet skal fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale bamehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene. Etter forskriften 4 første ledd skal tilskuddet til de ikke-kommunale bamehagene beregnes ut fra gjennomsnittlig budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale bamehager. Grunniaget skal være alle de budsjetterte kostnader til drift i de kommunale barnehager, jf. merknader til forskriften 4. Tilsvarende skal det ved etterjusteringen legges til grunn alle kostnader som gjelder drift av kommunale barnehager. Pensjonskostnader (klagepunkt I) PBL anfører at kommunen har korrigert eget grunnlag med over 4 millioner kr på bakgrunn av beregning fra KLP. De skriver i klagen at det ikke er anledning til å kon-igere med annet enn bruk av premiefond. Videre viser PBL i brev , med henvisning til brev fra Kurmskapsdepartementet, til at et av argumentene for å kunne korrigere for bruk av premiefond er at de kommunale barnehagene inngår i et risikofellesskap. Sarpsborg kommune skriver at KLP etter avslutning av regnskapet har gjort en reell bere(ming av pensjonspremien for Sarpsborg kommune spesifikt for alle ansatte i de kommunale bamehagene. KLP har beregnet at den innbetalte premien for de ansatte i barnehagene utgjør 15,3 % mot 21,4 % for gjennomsnittet av alle ansatte. Kommunen mener at det er i tråd med forskrift om likeverdig behandling å bruke dette i tilskuddsgrunnlaget. Forskrift om likeverdig behandling 4 første ledd bestemmer at tilskuddet til de ikkekommunale barnehagene skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader i de kommunale barnehagene. I rundskriv Udir (rundskrivet) heter det at beregning av pensjonsutgitter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, fratrukket årlig bruk av premiefond. I brev fra Utdanningsdirektoratet datert heter det at "Dette innebærer at grunnlaget for beregning av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager baseres på kommunens faktiske innbetalinger til pensjonsordningen.- I brev fra Kunnskapsdepartementet til PBL refereres det til at KRD vurderer at det ikke er grunnlag for at tilskuddene skal overstige kommunens faktiske innbetalinger til pensjonsordningen.

4 4 Kunnskapsdepartementet støtter vurderingene fra KRD. De uttaler videre i brevet at også private barnehager med ytelsesbaserte ordninger vil kunne finansiere pensjonsforpliktelsene sine med bruk av avkastning på tidligere innbetalte midler. Videre påpeker departementet at de barnehageansatte i kommunen deltar i et risikofellesskap med andre kommunale virksomheter. Formålet med forskrift om likeverdig behandling er å sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale bamehager ved tildeling av offentlige tilskudd, jf. forskriften 1. Etter forskriften 4 skal tilskuddet beregnes ut fra de gjennomsnittlige driftskostnadene pr. heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Det er et viktig prinsipp i regelverket at tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene skal beregnes ut fra et grunnlag som er nærmest mulig det reelle forbruket i de kommunale barnehagene. Dette følger også av likeverdighetsprinsippet i formålsbestemmelsen. Sarpsborg kommune har fra sin pensjonsleverandør fått beregnet hvor stor del av den innbetalte premien som faktisk knytter seg til de som er ansatt i de kommunale bamehagene. Kommunen har dokumentert beregningen med e-post fra KLP som inneholder en talloppstilling for lønn og pensjonspremie for alle ansatte i bamehagene. Etter Fylkesmannens vurdering er det i tråd med regelverket å bruke regnskapstall som på en best mulig måte gjenspeiler kommunens kostnader til drift av bamehagene. Vi kan ikke se at formuleringen om risikofellesskapet i Kunnskapsdepartementets brev avskjærer kommunen fra å bruke en mer presis beregning av pensjonspremien der dette er mulig. I denne saken er beregningen dokumentert fra pensjonsleverandøren. På bakgrunn av dette, kan ikke Fylkesmannen se at Sarpsborg kommunes håndtering av pensjonsutgifter er i strid med forskriften. Differanser mellom kommunens regnskapstall og KOSTRA (klagepunkt 2-3) PBL har påklaget til sammen 7 punkter (se punktene ovenfor under "Saken gjelder"). Punktene 2 (a, b og c) og 3 omhandler differanser mellom kommunens regnskapstall og KOSTRA-tall. Det framkommer ingen krav i forskriften om at kommunen skal sammenstille egne regnskapstall med KOSTRA-tall. Kommunen er videre ikke pålagt spesifikke krav om at kostnader benyttet ved beregning av tilskudd og etterjustering nøyaktig skal samsvare med tall fra KOSTRA. Kommunen skal imidlertid begrunne spesifikt alle poster som er trukket ut med bakgrunn i forskrift og tilhørende rundskriv. Peda onisk fa senter kla e unkt 2 a : PBL anfører at fagsenteret gir ulikt tilbud til kommunale og ikke-kommunale barnehager. De knytter dette særlig til opplysninger om at fagsenteret tilbyr kvalitetsanalyser med påfølgende veiledning til de kommunale barnehagene, noe som ikke lar seg gjøre på tilsvarende måte overfor private. PBL mener derfor at kommunen ikke har anledning til å trekke kostnadene til fagsenteret ut. Sarpsborg kommune skriver i brev at fagsenteret har 7 årsverk og at 2 av disse er øremerket barnehagemyndigheten. Kvalitetsvurderingene utføres av de ressurser Sarpsborg kommune som skole- og barnehageeier har stilt til rådighet. Bamehagemyndigheten gir gjennom fagsenteret tilbud om kompetanseutvikling, læringsressurser, veiledning mm. til både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Etter Fylkesmannens vurdering har Sarpsborg kommune vist at den delen av fagsenterets virksomhet som er trukket ut av tilskuddsgrunnlaget, ikke gjelder drift av de kommunale barnehagene. Utgiftene kan derfor trekkes ut, jf. forskriften 4. Øvin slærere kla unkt 2 b PBL anfører at kommunen ikke kan trekke fra refusjoner for øvingslærervirksomheten dersom man ikke har hatt tilsvarende merkostnad. De viser til at kommunen trekker fra kr i refusjon øvingslærer, mens det kun ligger inne en kostnad på kr. Til dette svarer Sarpsborg kommune at i tillegg til de kr kommer sosiale utgifter. Videre har enhetslederne anslått at bruk av vikar knyttet til arbeid som øvingslærer er kr. Øvingslærerrefusjon for Sandbakken midlertidige bamehage skal også trekkes ut av

5 5 regnestykket. I rundskrivets kommentarer til 4 i forskriften heter det blant annet: "Enkelte driftskostnader dekkes helt eller delvis av reficsjonsordningerog kostnadsreduksjoner som er direkte tilknyttet disse. Eksempler på dette er refusjonfor sykepenger og bruk av premiefond vedrørendepensjon. Dersom refusjonsordningen eller kostnadsreduksjonen er direkte tilknyttet driftskostnaden, skal denne trekkesfra drifiskostnadene,før administrasjonspåslaget beregnes." Fylkesmannen vurderer at refusjon for øvingslærervirksomhet er en slik refusjon som skal dekke de ulike kostnadene barnehagen har ved å påta seg oppdrag som øvingsbamehage. Vi vurderer derfor at refusjonen, på linje med sykepengerefusjonen, kan trekkes fra driftskostnadene. Fylkesmannen vurderer at kommunens håndtering av øvingslærerrefusjonen ikke er i strid med forskriften. Lisenser telefon o lineleie la unkt 2 c PBL anfører at Sarpsborg kommune har trukket ut kr for lisenser til barnehagemyndighet og kr til telefon og linjeleie. PBL stiller spørsmål ved om noen av disse utgiftene gjelder drift av kommunale barnehager og dermed ikke kan trekkes ut fra grunnlaget. Kommunen svarer i brev at lisenser gjelder to dataprogrammer, det ene brukes i samordnet opptak og det andre til nettbasert tilsyn. I rundskrivet heter det i kommentarene til forskriften 4 at kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet ikke skal tas med ved beregning av tilskuddssatsene. Samordnet opptak og tilsyn er oppgaver som er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Fylkesmannen vurderer derfor at utgifter til nevnte lisenser kan holdes utenfor grurmlaget. For utgifter til telefon og linjeleie skriver Sarpsborg kommune at disse fordeles fra IKT til alle ftmksjoner etter fastlønn. Fylkesmannen tok 6. desember telefonisk kontakt med kommunen for nærmere utdyping. I samtalen opplyste saksbehandler at de telefonutgiftene som er trukket ut ikke gjelder drift av de kommunale barnehagene. Dette er bekreftet i e-post , der kommunen skriver "Beregnet utgifier til telefon og linjeleie som gjelder de kommunale barnehagene er med i tilskuddsgrunnlaget. De ,- gfelder ikke drift". På bakgrunn av denne oppklaringen vurderer Fylkesmannen at kommunen kan trekke ut utgiftene, jf. forskriften 4. Differanse å funks.on 221 artene kla e unkt 3 PBL anfører at det er et avvik mellom KOSTRA og tilskuddsgrunnlaget på på artene på funksjon 221. PBL ber kommunen redegjøre for avviket. Sarpsborg kommune svarer at både i tilskuddsgrunnlaget og i KOSTRA er summen av artene ,49 mill. kr. De er ikke kjent med den påpekte differansen. Fylkesmannen kan av den innsendte dokumentasjonen i regnearkets fane 3 heller ikke lese at det er en slik differanse. Vi finner at summen kommunen har tatt utgangspunkt i er 2,49 mill. kr. På bakgrunn av det som er sagt over kan ikke Fylkesmannen se at Sarpsborg kommunes vedtak på klagepunktene 2-3 er i strid med forskriften. Lcerlinger(klagepunkt 4) PBL anfører i klagen at kommunen har trukket ut kostnader til lærlinger posten som -internt salg". I tillegg har kommunen korrigert med ,- kr for lærlinger. PBL spør om dette betyr at lærlingkostnadene er tatt hensyn til flere ganger. Til dette svarer Sarpsborg kommune at utgifter til lærlinger i 2012 i de kommunale barnehagene beløp seg til ,- kr inklusiv arbeidsgiveravgift. Fra enhet HR dekkes ,- kr. Barnehagene har selv dekket ,- kr. Lærlingutgifter for Sandbakken midlertidige barnehage er trukket ut i grunnlaget. Kommunen presiserer at ingen kostnader er korrigert for flere ganger. I følge rundskrivet skal ikke kostnader til lærlinger i de kommunale bamehagene tas med ved beregning av tilskuddssatsene. Innsendt dokumentasjon og Sarpsborg kommunes redegjørelse viser at det kommunen har trukket ut, er kostnader til lærlinger. I følge kommunens redegjørelse er ingen kostnader tatt med flere ganger. Etter rundskrivet er det anledning til å

6 6 holde kostnader til lærlinger utenfor tilskuddsgrunnlaget. Fylkesmannens kan ikke se at kommunenes håndtering av lærlingkostnader er i strid med forskriften. Salgs- og husleieinntekter, samt husleieutgifter (klagepunkt 5) PBL stiller i klagen spørsmål ved at kommunen korrigerer utgifter til bygningsdrift med husleieinntekter og salgsinntekter. Samtidig anføres det at kommunens egne utgifter til husleie holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget. Sarpsborg kommune redegjør i brev for at salgs- og husleieinntektene ikke gjelder drift av kommunale barnehager. Kommunen fører en del utgifter til de kommunale byggene på foreløpig funksjon 190 gjennom året. Ved årets slutt fordeles både utgifter og inntekter etter en andel basert på kvadratmeter og bruk. Dette gjøres per art. Videre gjør kommunen rede for at husleiekostnadene på kr som er trukket ut, dels gjelder åpne barnehager og dels 3 ordinære barnehager. For 2 av de 3 kan man ikke skille ut kapitaldelen. Utdanningsdirektoratet har i brev besvart spørsmål fra Fylkesmannen i Østfold om den metoden Sarpsborg benytter ved regnskapsføring av fellesutgifter knyttet til kommunale bygg. Utdanningsdirektoratet skriver i brevet at kommunens beregning av tilskudd skal baseres på alle relevante kostnader i tilsvarende kommunale bamehager. Dette innebærer at kommuner som fører utgifter til fiere kommunale sektorer på en regnskapspost, ved tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager må dokumentere hvilke utgifter som er tilknyttet kommunal barnehagedrift. Utdanningsdirektoratet ser at det i store kommuner kan være praktisk at det til drift av bygninger er felles utgifter som fordeles endelig når året er slutt. Imidlertid presiserer de at en slik fordeling kun kan gjøres av utgifter der en andel gjelder kommunens barnehagevirksomhet. Utgifts- og inntektsposter som er ført midlertidig på post 190, men der ingenting gjelder drift av kommunale barnehager, kan ikke tas med. Ut fra dette finner Fylkesmannen at Sarpsborg kommune må beregne utgiftene til bygningsdriften på nytt. Kommunen kan, når felles førte utgifter fordeles etter en prosentandel, kun ta med utgifts- og inntektsposter der en andel gjelder drift av kommunale barnehager. Når det gjelder husleiekostnadene i de kommunale bamehager viser vi til rundskrivet under 5. Der heter det at dersom kommunen leier barnehagebygg av eksterne parter, vil kapitaldelen av husleien være kapitalkostnad. Dersom det ikke er mulig å skille ut kapitaldelen, skal husleien i sin helhet beregnes som kapitalkostnad. Sarpsborg kommune bruker nasjonale satser til å beregne kapitaltilskudd, jf. forskriften 5 annet ledd. Det innebærer at kommunen har anledning til å trekke ut kapitalkostnader når satsene for driftstilskudd etter forskriften 4 skal beregnes. Som nevnt over, er det kun kapitaldelen av husleien som er definert som kapitalkostnad. Der det er mulig å skille ut kapitaldelen av husleien, skal kommunen derfor gjøre dette, slik rundskrivet bestemmer. Etter Fylkesmannens vurdering må Sarpsborg kommune skille kapitaldelen fra driftsdelen på de husleiene der dette er mulig, og la den delen av husleien som dekker driftsutgifter inngå i tilskuddsgrunrilaget. På bakgrunn av det som er sagt over vurderer Fylkesmannen at kommunens vedtak når det gjelder klagepunkt 5, ikke er i henhold til forskriften. Andre forhold Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven 34. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan ta opp forhold som ikke er berørt av klager. Gaveinntekt: I Sarpsborg kommunes oppstilling av regnskapstall er det trukket fra et beløp på kr kalt gaveinntekt. 1 forskriften 3 framkommer det at det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i bamehagen. I kommunens beregning av tilskuddsatser må dermed alle relevante kostnader til ordinær drift i kommunens egne barnehager tas med i

7 7 beregningsgrunnlaget. Av merknadene til bestemmelsen framgår det hvilke kostnader kommunen har anledning til å unnta fra beregningsgrunnlaget. Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke hjemmel i regelverket til å redusere beregningsgrunnlaget for tilskudd med mottatte gaver. Tilskuddssatsene for 2012 skal baseres på faktisk forbruk til ordinær barnehagedrift i de kommunale barnehagene i Kostpenger: For vedtak om etterjustering av tilskudd etter 8 tredje ledd, skal kommunens regnskap i egne barnehager legges til grunn. Foreldrebetalingen skal beregnes ut fra maksimalprisen og gjennomsnittlig barnetall for året. Når det gjelder kostpenger, skal disse ikke beregnes tilsvarende, men baseres på kommunens regnskap. Dette framgår av "Eksempel på etterjustering av tilskudd ved avvik mellom budsjetterte og faktiske kostnader i kommunale bamehager" som står bak i rundskriv Udir Der står det at "Beregnet foreldrebetaling (basert på nzaksimalprisen og gjennomsnittlig barnetall) og kostpenger for 2013 utgjør om lag Sarpsborg kommune har ved utregning av tilskuddsgrunnlaget beregnet kostpenger ut fra pris og bametall. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke denne framgangsmåten i henhold til forskriflen 8 tredje ledd, jf. regneeksempel i rundskrivet. Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens vedtak når det gjelder gaveinntekt og kostpenger i strid med forskriften. Konklusjon På bakgrunn av feilene som er beskrevet ovenfor, og i henhold til ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper om ugyldighet, opphever Fylkesmannen Sarpsborg kommunes vedtak om etterjustering av tilskudd til Baneveien barnehage. Kommunen må beregne tilskuddet på nytt når det gjelder salgs- og leieinntekter for bygningsdriften husleiekostnader i egne bamehager gaveinntekter kostpenger Fylkesmannen i Østfold har mottatt klage over vedtak om avregning av kommunalt tilskudd fra PBL på vegne av 13 ikke-kommunale barnehager i Sarpsborg kommune. Det innebærer at det også er ikke-kommunale barnehager som ikke har klaget over vedtak om avregning av kommunalt tilskudd. I samsvar med forvaltningsloven 35, bør Sarpsborg kommune vurdere om de skal omgjøre vedtaket til de øvrige ikke-kommunale bamehagene. Dette brevet er sendt likelydende til Sarpsborg kommune og Private barnehagers landsforbund, med kopi til Baneveien barnehage. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Dag Leken e.f. Kari Smith-Meyer Utdanningsdirektør seniorrådgiver

8 8 Saksbehandler: Kari Smith-Meyer Kopi til: Baneveien bamehage Bodahls vei 2 C 1743 KLAVESTADHAUGEN