Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand. Møteinnkalling

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Møteinnkalling Utvalg: Bydelsutvalget Møtedato: Møtested: Rosenholmveien 22, BU-salen 3. et. Tidspunkt: 19:00 Til behandling foreligger: Arkivsaksnr.: Saksnr. Tittel Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning protokoll av Opprop 2011/160 PS 11/108 Økonomisk rapportering pr september 2011 Arbeidsutvalget 2004/1536 PS 11/109 Møteplan BU - 1. halvår 2012 Arbeidsutvalget 2011/764 PS 11/110 Godtgjøring folkevalgte Arbeidsutvalget 2010/122 PS 11/111 Forslag til detaljregulering for Rosenholmveien 25 offentlig ettersyn Miljø- og teknisk komite 2011/764 PS 11/112 Oppnevning av ny vararepresentant fra Høyre til bydelsutvalget Arbeidsutvalget 2004/114 PS 11/113 Oppnevning av nye representanter til driftsstyrene Arbeidsutvalget 2011/764 PS 11/114 Oppnevning av representanter til Tilsynsutvalg for institusjoner og Tilsynsutvalg for hjemmetjenesten Arbeidsutvalget 2011/764 PS 11/115 Forslag til medlemmer og varamedlemmer i lokal klagenemnd Arbeidsutvalget PS 11/116 Orienteringssaker og spørsmål i møte Søndre Nordstrand, Shabaz Tariq /sign./ BU-leder Jan Hagen bydelsdirektør

2 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Økonomisk rapportering pr september 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Arbeidsutvalget Bydelsutvalget /108 Saksbeh: Dag Rødsand Arkivkode: Saksmappe: 2011/160 Status pr funksjonsområde Regnskapet for Bydel Søndre Nordstrand pr. september 2011 viser et samlet merforbruk på 25,684 mill kr, jf. tabell 1 nedenfor. I det vedtatte budsjett er det ført opp en saldering (kreditbeløp) for 2011 på 42,517 mill kr. Med utgangspunkt i bystyrets kriteriefordelte budsjett, er det beregnet at merforbruk kan henføres til FO2A Barnehager med 2,1 mill kr, FO2B Oppvekst med 27,4 mill kr og FO3 Pleie og omsorg med 13,0 mill kr. Av praktiske årsaker er beløpet ført opp på kostra 190 som tilhører FO1 (Helse, sosial og nærmiljø). I tillegg er inndekning av vedtatte merforbruket fra 2010 (Bystyrets vedtak i møte ) på 13,246 mill kr også lagt inn på kostra 190. Av den grunn viser regnskapet pr september et stort merforbruk på FO1, dvs 47,482 mill kr. Korrigert for saldering og merforbruk fra 2010, har FO1 i realiteten et merforbruk på 5,660 mill kr. De øvrige funksjonsområder viser følgende resultater: FO2A (Barnehager) har et merforbruk på 0,868 mill kr, FO2B (Barnevernet) har et mindreforbruk på 18,844 mill kr, FO3 (Pleie / omsorg) har et mindreforbruk på 4,785 mill kr og FO4 (Økonomisk sosialhjelp) har et merforbruk på 0,963 mill kr. Årsprognosen for 2011 som fremkommer av tabell 1, har et merforbruk på 54,357 mill kr. I dette beløpet ligger det også inndekning av framført merforbruk fra 2010 på 13,246 mill kr. Årsprognosen mht. årets drift er på 41,111 mill kr. I rapporten har bydelen valgt å kommentere regnskap og prognoser i forhold til årets drift. Dette vil gjøre oppfølging av avvik i tjenesteproduksjon og enhetskostnader tydeligere. FO1(Helse, sosial og nærmiljø) viser en årsprognose inkl. merforbruk fra 2010 på 58,695 mill kr. Korrigert for salderingen på 42,517 mill kr og inndekning av vedtatte merforbruket fra 2010 på 13,246 mill kr viser FO1 derimot en årsprognose med merforbruk på 2,932 mill kr. FO2A (barnehager) har et merforbruk på 3,158 mill kr.

3 FO2B (oppvekst) viser et mindreforbruk på årsbasis på 13,404 mill kr. FO3 (pleie / omsorg) viser en årsprognose med merforbruk på 34,565 mill kr. FO4 (økonomisk sosialhjelp) viser en årsprognose med merforbruk på 1,343 mill kr. I denne rapporten har bydelen innarbeidet prognose på antatt ubrukte øremerkede midler som vil bli søkt overført til neste år. Det er vist i kolonne VI i tabell 1. Av 8 mill kr under FO1 gjelder 3,0 mill kr Oslo Sør og 5 mill kr på ulike prosjekt under bydelsoverlegen, tildelt fra bl.a. Helsedirektoratet. Tabell 1: Regnskap og budsjett pr inkl. årsprognose pr funksjonsområde (i 1000 kr) Funksjons område I II III = I-II IV V VI Prognose 2011 Korrigert Budsjett Regulert (inkl framført regnskap avviket budsjett merforbr. hittil i år hittil i år ) Budsjett hittil i år Antatt ubrukte øremerkede midler VII = IV- V+VI Prognoseavvik inkl. merforbruk 2010 VIII Avvik ordinær drift 2011 FO FO2A FO2B FO FO Bydel totalt Status pr kostra I dette kapittel vil de ulike funksjonsområder bli nærmere kommentert og det fokuseres på de enkelte kostra. Tabell 2: Regnskap og budsjett pr inkl. årsprognose pr kostra (i 1000 kr) FO KOSTRA Justert budsjett hittil i år Korrigert regnskap hittil i år Budsjett avvik hittil i år Prognoseavvik inkl. merforbruk 2010 Avvik ordinær drift 2011 FO Sum FO 2A

4 Sum FO KOSTRA Justert budsjett hittil i år Korrigert regnskap hittil i år Budsjett avvik hittil i år Prognoseavvik inkl. merforbruk 2010 Avvik ordinær drift 2011 FO 2B Sum FO Sum FO Sum Totalt Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø Funksjonsområde 1 har pr september et merforbruk på 47,482 mill kr. Som nevnt ovenfor er det ført et usaldert beløp i årsbudsjettet på 42,517 mill kr og inndekning av merforbruket fra 2010 på 13,246 mill kr. Dette er plassert på kostra 190 under FO1. Periodisert pr september utgjør det 37,175 mill kr. Reelt sett går derfor FO1 med et mindreforbruk på 5,660 mill kr. pr. september. Årsprognose (kolonne Avvik ordinær drift 2011 ) for FO1 viser et merforbruk på 45,449 mill kr. Korrigert for det usalderte beløpet på 42,517 mill kr, viser FO1 reelt sett et merforbruk på 2,932 mill kr. Ser man bort fra kostra 190, er merforbruket knyttet til kostra 120 Administrasjon med 0,735 mill kr som bl.a. gjelder IT-kostnader. Videre forventes kostra 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid å få et merforbruk på 0,63 mill kr. Det gjelder utgifter på Familiesenteret og Sosialkontoret. Kostra 275 Introduksjonsordningen er forventet antall deltakere justert ned til 40 i gj.snitt pr mnd, mot budsjett på 56. Samtidig er inntektsforventningene justert ned fra 6,28 mill kr til 3,6 mill kr. dvs at bydelen forventer at man får tilskudd for 34 flyktninger. Det innebærer en prognose med merforbruk på 1,0 mill kr. Når det gjelder kostra 276 Kvalifiseringsprogrammet er prognosen satt med et mindreforbruk på 0,477 mill kr. Korrigert antall budsjetterte deltakere pr mnd. ble justert ned fra 150 til 136 iht. revidert kvote fra byrådet. Prognosen som nå er laget viser gj. antall deltakere pr mnd på 133,6. Dette forklarer hvorfor regnskapsprognosen er positiv med 0,477 mill kr.

5 Funksjonsområde 2A - Barnehager Barnehagesektoren (KOSTRA funksjon 201, 211, 221) har pr september et regnskapmessig merforbruk på 0,868 mill kr. Det regnskapsmessige merforbruket pr september er noe oppblåst, men skyldes et budsjettskutt på 7,312 mill kr som følge av at budsjett for 2011 er basert på antall barn pr som var høyere enn antall barn pr Imidlertid har antall barn hittil i 2011 vært klart høyere enn måletidspunktet , og det er derfor forventet at bydelen får tilbake 5,3 mill kr av kuttet på 7,3. Merforbruket pr september på 0,868 mill kr fordeler seg på følgende områder: - driften av barnehagene viser et positivt avvik på 0,186 mill kr. Årsaken er noe vakanse i lederstillinger og mindre bruk av vikarer i barnehagene i aktuell periode. - kostnadsstedene Støttepersonale, Tospråklige assistenter og Pedagogisk fagsenter viser et mindreforbruk på 0,997 mill kr. Det skyldes noe mindre bruk av støttepersonell enn budsjettert. - andre forhold som ovennevnte kutt i budsjettet på 7,312 mill kr samt mindre bruk av opplæringsmidler og bruk av prosjektmidler som kommer til utbetaling på senere tidspunkt, utgjør 2,051 mill kr. i merforbruk. Årsprognosen for FO2A viser et merforbruk på 3,158 mill kr. Prognosen forklares som følgende: Reduksjon i antall barn i barnehager. Bydelen er tildelt budsjett ut fra antall barn pr Bydelens budsjett har ikke tatt høyde for at antall barn pr er redusert i forhold til antall barn pr , og på grunn av dette har bydelen fått budsjettkutt på 7,312 mill kr. Imidlertid skal bydelen kompenseres for at antall barn har økt i 2011 og er høyere enn antall barn pr Nettoendringen er stipulert til ca. 2,0 mill kr. i budsjettkutt. Manglende prisjustering av budsjettert tilskudd til ikke-kommunale barnehager på ca 1,0 mill kr. Prognosen er basert på tallene som framkommer i tabellene 3 og 4. Tabellene viser utviklingen i antall barn (heltidsplasser) i både kommunale og ikke-kommunale barnehager i bydelen. Som følge av at antall barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager går ned med henholdsvis 22 og 30 barn (tabell 3) fra 2009 til 2010, har bydelen fått et kutt i overføringene fra byrådet på 7,312 mill kr. Tabell 3: Antall barn omregnet til heltidsplasser pr og Type bhg Alder Årsmelding pr Årsmelding pr Differanse Kommunale bhg 0-2år år Sum Ikke-komm bhg 0-2år år Sum Totalt Byrådet fremmet sak for bystyret om Fastsetting av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager. Bystyret vedtok saken (sak 185/2011) i møte den I tillegg til tilskudd til ikke-kommunale barnehager, omhandlet saken også vilkår for justering av det kommunale tilskuddet til bydelene. Det ble vedtatt 2 tellingstidspunkter i året (1. april og 1. oktober) for antall barn og at endringer gir virkning for tilskuddbeløpene som overføres til bydelene.

6 Tabell 4 viser antall barn i barnehage pr mnd hittil i år. Tallene viser at antallet ligger over måletidspunktet Det er beregnet at bydelen vil få kompensasjon slik at nettoeffekten blir 2,0 mill kr. i budsjettskutt istedenfor 7,3 mill kr i kutt. Tabell 4: Antall barn omregnet til heltidsplasser pr Årsmelding 2011 Type bhg År Kommunale bhg 0-2år år sum Ikke-komm bhg 0-2år år sum Sum Funksjonsområde 2B - Oppvekst Funksjonsområde 2B har pr september et regnskapsmessig mindreforbruk på 15,844 mill kr. I forhold til august er det en forbedring på 3,39 mill.kr. Barnevernet står for 16,047 mill kr av mindreforbruket, Helsestasjon og skolehelsetjenesten står for 0,800 mill kr i mindreforbruk, og Fritidssektoren står for 1,003 mill kr. i merforbruk. Merforbruket i Fritidssektoren skyldes Oslo-sør prosjektmidler for 2011 som ikke var fordelt pr. september. Årsprognosen for FO 2B viser et mindreforbruk på 13,404 mill kr. Sammenlignet med årsprognosen pr. august på 11,750 mill. kr. i mindreforbruk er det en forbedring på 1,654 mill kr. Den positive utviklingen i prognosen skyldes barnevernet og dette er indikasjon på at de tiltak som er satt i gang i barnevernstjenesten begynner å vise effekt. Prognosen baserer seg på årets driftssituasjon og inkluderer ikke barnevernets andel av fremført merforbruket fra Barnevernet står for 12,776 mill kr, Fritidssektoren står for 0,267 mill kr. og Helsestasjon og skolehelsetjeneste står for 0,361 mill kr. Oversikten nedenfor viser utvikling i barnevernstiltak pr. august, og prognosen for resten av året (merket gult), sammenholdt med budsjettet.

7 Tabell 5: Antall barn med tiltak for kostra 251 og 252 BARNEVERNET 2011 jan Feb mar Apr mai jun jul aug sep Okt nov des Antall barn/unge med tiltak i familien (Kostra 251) I institusjon Budsjett 7,8 7,7 7,6 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7, ,9 Regnskap/ prognose Tiltak i familien Budsjett 430,1 425,3 420,6 415,8 411,1 406,3 401,5 396, ,3 382,5 377,7 Regnskap/ prognose Antall barn/unge med tiltak utenfor familien (Kostra 252) I institusjon Budsjett 63,3 62,6 61,9 61,2 60,5 59,8 59,1 58,4 57, ,3 55,6 Regnskap/ prognose Andre tiltak Budsjett 103,8 102,6 101,5 100,3 99,2 98,1 96,9 95,8 94,6 93,5 92,3 91,2 Regnskap/ prognose Når det gjelder gjennomsnittskostnader pr tiltak pr måned, er utviklingen i januar september og prognosen for oktober - desember vist nedenfor. Tabell 6: Gjennomsnittskostnader pr måned / tiltak ( beløp i kr.) Budsjett / månedspris pr tiltak Regnskap. Månedspris pr tiltak jan-sept Prognose oktdesember Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Kostra 251 Institusjon Andre tiltak Kostra 252 Institusjon Andre tiltak Den betydeligste kostnaden for barnevernet gjelder kostra 252 institusjon, hvor budsjettet utgjør 103 mill kr. Dette omfatter 46 barn pr på ulike typer tiltak og med ulike priser. Oversikten nedenfor viser hvordan de 46 barna fordeler seg på ulike tiltak: 9 i tradisjonell institusjon med døgnpris under kr Disse har en gj.snittspris på kr ,- pr plass pr. mnd, 4 i tradisjonell institusjon med døgnpris mellom kr og kr Disse har en gj.snittspris på kr ,- pr. plass pr. mnd, 1 i tradisjonell institusjon med døgnpris over kr Disse har en gj.snittspris på kr ,- pr. plass pr. mnd, 2 barn på ettervern, gj.snittpris kr ,- pr. plass pr mnd, 30 barn i familiehjem, gj.snittpris kr ,- pr. plass pr. mnd.

8 Tabell 7: Kostnadsutvikling i barnevernet for perioden (beløp i 1000 kr) Prognose Kostra Sum Årlig prosentvis økning 10,0 % 22,5 % 24,5 % 18,9 % 26,8 % 8,4 % -12,34 % Som tabell 7 viser, har den årlige prosentvise økningen fom tom i snitt vært på godt over 20 %. Økningen fra 2009 til 2010 var på 8,4 %. Det er forventet en reduksjon i kostnadene i 2011 på ca 12 %. Nedenfor er det pekt på viktige forhold som ligger bak denne positive utviklingen. Antall meldinger inn til barneverntjenesten viste en svak nedgang fra 2009 nivå som var på 577, til 573 i Pr. september er det mottatt 401 meldinger. Dette er en økning i forhold til antallet pr september 2010 som var på 382 meldinger. Antall meldinger er ikke redusert i 2011 som forventet til tross for en solid satsing på fritidstiltak og forebyggende tiltak innen oppvekstområdet. Imidlertid er det færre plasseringer enn i 2010, noe som i praksis betyr det er etablert et sikkerhetsnett som skal gi barn, unge og deres foreldre et oppfølgingstilbud på lavterskelnivå noe som i neste omgang forventes å redusere behovet for kontakt med barnevernet. Egne tiltak både internt i barneverntjenesten og i bydelen forøvrig er fortsatt viktige satsingsområder. Kostra 251 Barnevernstiltak i familien utgjør 8,6 % av utgiften på FO2B og viser et mindreforbruk på 2,357 mill kr pr september. For institusjonsplasseringer er antall barn lavere enn budsjett mens pris pr plass er høyere enn budsjett. For Andre tiltak er pris pr plass lavere enn budsjett, mens antall barn er høyere enn budsjett. Årsprognosen viser et mindreforbruk på 0,196 mill kr. Dette er en forbedring i forhold til prognosen pr august som var på 0,555 mill kr. i merforbruk. Kostra 252 Barnevernstiltak utenfor familien som utgjør 55,5 % av utgiftene på FO2B, og har et mindreforbruk på 9,99 mill kr pr september. Dette skyldes at antallet i institusjon er mye lavere enn forutsatt i budsjettet, og i tillegg er gjennomsnittlig månedspris pr tiltak lavere enn budsjett. Bevegelsen mht. antall klienter i institusjonsopphold er vist i tabell 8. Tabell 8: Bevegelser i antall institusjonsplasseringer i 2011 Endringer jan-aug Endringer september Antall pr 1. i perioden Tilgang i perioden 6 1 Avgang i perioden Antall pr 31. i perioden Årsprognosen for kostra 252 er ført opp med et mindreforbruk på 11,58 mill kr. Tjenestetypen Andre tiltak, er primært fosterhjem og hybler for ungdom over 18. Det har vært flytting av barn og unge fra kostbare institusjonsplasseringer til billigere fosterhjem og hybeltiltak, der dette vurderes som faglig forsvarlig.

9 Kostra 244 Barneverntjenesten / administrasjon har et mindreforbruk pr august på 3,699 mill kr. Mindreforbruket skyldes bl.a. at tjenesten har redusert bruk av ekstra juridisk og barnepsykologisk bistand, noe som ble brukt mye i 2010 på bakgrunn av stort trykk på saker til Fylkesnemnd og tingrett. Årsprognosen er satt til 1,0 mill kr i mindreforbruk. Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg FO3 viser pr september et mindreforbruk på 4,785 mill kr. Dette fordeler seg slik: Kostra 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede med et mindreforbruk på 1,305 mill kr. Kostra 253, Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede med et mindreforbruk på 1,826 mill kr. Kostra 254 Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende med et mindreforbruk på 0,785 mill kr. Kostra 261 med et mindreforbruk på 0,612 mill kr. Kostra 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede med et mindreforbruk på 0,256 mill kr. Prognoseavviket for året på FO3 er på -4,565 mill kr. Prognoseavviket fordeler seg slik: Kostra 234: -1,145 mill kr. Kostra 253: -2,890 mill kr. Kostra 254: -0,670 mill kr. Kostra 261 regnes med å gå i balanse ved årets slutt. Kostra 733: +0,140 mill kr. Funksjonsområde 3 omfattes av 4 resultatenheter. Disse er vist i tabell 13 og prognosene er: Hjemmetjenesten har en årsprognose med et merforbruk på 3,8 mill kr. Søknadskontoret har en årsprognose med et merforbruk på 1,89 mill kr. Boliger for funksjonshemmede viser en årsprognose med et mindreforbruk på 0,80 mill kr. Boliger for personer med psykiske lidelser regnes med å gå i balanse ved årets slutt. Resultatenheten Søknadskontoret (Bestillerenheten) har budsjettansvar for 205,353 mill kr av totalt 333,473 mill kr på FO3. I forbindelse med brukervalg på hjemmesykepleie er det foretatt en budsjettjustering av kjøp av hjemmesykepleie fra bydelens Hjemmetjeneste til Søknadskontoret som er bydelens bestiller. Av de tyngste tjenestene under FO3 kan nevnes a) Kjøp av institusjonsplasser, b) Heldøgns omsorg i bolig og c) Hjelp i hjemmet. a) Institusjonsplasser har en utvikling som vist i tabell 9, og tallene viser at bruken av plasser for januar-september ligger under budsjett for Budsjettert antall institusjonsplasser pr mnd er 128,9. I januar-september er det i gj.snitt benyttet 124,6 plasser pr måned. Nedgangen i institusjonsplasser er relatert både til sykehjemsplasser og boligavlastningsplasser. Det var en økning i bruk av sykehjemsplasser i januar og februar måned, sett i forhold til budsjett. Siden mai har bruken av antall sykehjemsplasser vært synkende. Bydelen har nå 99,7 plasser og i prognosen for oktober desember forventes det 100,3 plasser pr mnd.

10 I 2010 benyttet bydelen 100 sykehjemsplasser i snitt. For å opprettholde dekningsgraden i 2011 sett i forhold til demografisk utvikling ble det budsjettert med en opptrapping fra 100 til 105 plasser, med et gjennomsnitt på 102,4 plasser for året. Det benyttes 2 plasser mindre enn budsjettert når det gjelder plasser psykiatri. Nedgangen til 14 skjedde i mai. Mai-tallet er benyttet for beregning av prognosen i resten av året. Avlastning bolig har hatt en økning på en plass i barnebolig fra juli. Institusjonsplasser Tabell 9: Bydelens bruk av institusjonsplasser. BYDEL: SØNDRE NORDSTRAND Des Budsjett Jan. Feb. Mar. Apr Mai Juni Juli Aug. Sept. Pleie- og omsorg Prognose okt -des Gj.snitt pr mnd Sykehjemsplasser ,4 104,2 104,4 101,6 101,7 103,9 102,9 101,6 99,9 99,7 100,3 - Herav korttidsplasser (inkl intermediære plasser) 15,86 15,86 19,82 20,49 19,36 19,7 21,1 20,8 19,4 17,6 16,1 16,1 - Herav aldershjemsplasser Plasser psykiatri Plasser institusjon/bolig Avlastning bolig 8,5 8,5 7 6,5 6, ,8 6,8 Sum 126,5 128,9 128,2 127,9 125,1 124,7 124,9 123,9 123,6 121,9 121,5 122,1 b) Heldøgns omsorg i bolig omfatter pr september 19 plasser, mot 18 budsjettert. I 2010 var gjennomsnitt antall plasser 24. Prognosen for 2011 er på 19 plasser. Kostnad pr bruker/måned er for januar - september kr pr bruker pr plass mot budsjett kr Forutsatt at anskaffelsene av eksterne plasser går som forutsatt i prognosen, vil området gå med et mindreforbruk ved årets slutt på 1,65 mill kr. Kostnadsreduksjonen pr bruker skyldes bl.a. anbudene som bydelen har gjennomført. Selv om det er oppnådd store reduksjoner innebærer det samtidig at refusjonene fra staten også går betydelig ned. c) Hjelp i hjemmet, kostra 254 omfatter tjenester som praktisk bistand, personlig assistent, omsorgslønn, støttekontakt, nabohjelp, kjøp av hjemmesykepleie, samt bydelens egne boliger for fysisk funksjonshemmede og psykiatri. Samlet nettobudsjett på kostra 254 er på 194,048 mill kr mens Søknadskontorets andel utgjør 87,139 mill kr. For kostra 254 som helhet er årsprognosen på 0,670 mill kr i merforbruk. TT-tjenesten Bydel ble nylig budsjettjustert med 0,949 mill. av Komm dir sak 52/2011. Årsprognose viser pr september et mindreforbruk på 0,140 mill kr og dette er en forbedring fra juli med 1,84 mill. Hjemmetjenesten Tabell 10 viser gjennomsnittlig antall utførte timer praktisk bistand og hjemmesykepleie pr mnd hittil i år. I forhold til budsjett har søknadskontoret kjøpt flere timer praktisk bistand enn budsjettert, mens timer hjemmesykepleie ligger under budsjett. Det gjøres oppmerksom på at tallene for hjemmesykepleie gjelder april september.

11 Tabell 10: Utførte timer praktisk bistand og hjemmesykepleie pr mnd for januar september. Budsjett Gjennomførte Levert av Levert av Utførte timer Kjøp fra kjøp fra Hjemmetjenesten private lev. Søknadskontoret Søknadskontoret Praktisk bistand Hjemmesykepleie * *Tallene er fra april måned. Søknadskontoret kjøper tjenester fra Hjemmetjenesten. Søknadskontoret kjøpte Praktisk bistand for timer pr mnd i januar september, hvorav 75 % ble kjøpt kommunalt og 25 % privat. Når det gjelder hjemmesykepleie ble det kjøpt i periode april september timer pr mnd, hvorav 96 % kommunalt og 4 % privat. Hjemmetjenesten har en årsprognose med et merforbruk på 3,8 mill kr. Herav praktisk bistand med et merforbruk på 0,6 mill, hjemmesykepleie med et merforbruk på 3,8 mill, og administrasjon i hjemmetjenesten og nattjeneste med et mindreforbruk på 0,6 mill. Bakgrunnen for prognosen er som følger: - Hjemmetjenesten utførte timer praktisk bistand pr mnd i perioden januar september. Budsjettet var satt opp med utførte timer pr mnd.. I og med at Søknadskontoret bestiller flere timer praktisk bistand enn budsjettert, er prognosen for oktober desember satt høyere enn budsjett, dvs til timer pr mnd. Årsprognosen viser et merforbruk på 0,6 mill, og kan forklares av at den ikke klarer å oppnå en direkte brukertid på 62 % og har i tillegg et høyt sykefravær av vikarer og ferievikarer. Det jobbes med å redusere merforbruket og sykefraværet. - Når det gjelder hjemmesykepleie ble det som kjent innført brukervalg fra april Som nevnt ovenfor, bestiller Søknadskontoret 96 % av timene kommunalt, og det utgjør timer pr mnd så langt i år. Budsjettet var lagt opp med timer pr mnd, men bestillingene fra Søknadskontoret har vært lavere (1.871 timer pr mnd). Det forventes at kjøpet resten av året skal ligge på timer pr mnd. For hjemmesykepleie har det vært en utfordring å tilpasse bemanningen til et lavere nivå enn budsjett, i tillegg har tjenesten et høyt sykefravær og at det har tatt lengre tid å finne annet arbeid til de overtallige. Dette er hovedårsaken til at prognosen på hjemmesykepleie viser 3,8 mill kr i merforbruk og bydelen følger utviklingen i denne tjenesten ekstra nøye.

12 Funksjonsområde 4 - Økonomisk sosialhjelp Funksjonsområde 4 pr september viser et merforbruk på 0,963 mill kr. Her viser utbetaling til klienter man ligger 1,4 mill kr lavere enn budsjett. Samtidig er refusjonsinntektene også lavere enn budsjett; - 2,4 mill kr. Når det gjelder antall klienter, var gjennomsnittet pr mnd i perioden januar september 493, mens budsjettet var 500. Utbetaling til hver klient var i gjennomsnitt kr (beregnet ut fra regnskapsførte utgifter dividert på antall klienter) mens budsjettet var kr , se Tabell 12. Inntekten pr klient pr mnd lå i samme periode på kr 932 mot budsjett på kr Dette innbærer at utgiftene både mht. antall klienter og utbetaling pr klient ligger bedre an enn budsjett, mens det er svikt i trygderefusjonsinntektene som er årsaken til merforbruket. Tabell 11 viser utviklingen i sosialhjelp pr måned både i 2010 og Bruttoutgiften hittil i 2011 er på 48,3 mill kr mot 50,4 mill kr på samme tid i fjor. Tabell 11: Utvikling i sosialhjelpen (tall i hele tusen) ÅR JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES SUM 2010 Netto Brutto Refusjon Netto Brutto Refusjon Årsprognosen på sosialhjelp viser et merforbruk på 1,343 mill kr. Det er tatt hensyn til at det er tilbakeført til økonomisk sosialhjelp 5,154 mill kr fra Kvalifiseringsprogrammet, 0,591 mill kr fra Via Kvalifiseringssenter og 0,225 mill kr fra ubenyttede prosjektmidler innen sysselsettingstiltak. Som følge av tilbakeføring av midler, er antall klienter justert noe opp i forhold til opprinnelig budsjett. Prognosetallene for antall klienter og utbetalte beløp pr klient er vist i tabell 12. Antall klienter i prognosen er satt noe over budsjett, men utbetalt beløp er forventet å ligge under budsjett. Dette baserer seg på erfaringer fra de 8 første måneder i år. Tabell 12: Antall klienter og månedlig utbetaling. Budsjett og regnskap Prognosetall er vist med fet og kursivert skrift Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Budsjettert antall klienter Budsjettert utbetaling pr klient pr mnd i kr Faktisk antall klienter Gj.snittlig utbetaling pr klient pr mnd. i kr

13 Resultatenhetene Tabell 13: Resultat pr enhet Justert budsjett totalt i år Hittil i år (Beløp i kr) Avvik Budsjett- Korrigert regnskap Justert Korrigert Årsprognose Resultatenheter budsjett regnskap Administrasjon Samfunn og helse Rehabilitering helse Barnehager Barnevern Fritid Forebyggende barn/unge Søknadskontoret Hjemmetjenesten Funksjonshemmede (Boliger/funksjonsh.) Psykisk helse (Boliger/psykiatri) NAV-sosial (Økonomisk sosialhjelp) Oslo sør NAV-sosial (NAV sosialtjenesten) Saldering budsjett Totalt Tabell 13 viser en årsprognose med merforbruk på 41,111 mill kr. I denne oversikten er det ikke tatt inn inndekning av merforbruket fra Det er for bedre å vise utviklingen for de enkelte enheter mht. årets drift. Budsjettet er ført opp med et usaldert beløp på 42,517 mill kr. Årsprognosen viser som kjent et merforbruk på 41,111 mill. Det betyr at driften isolert sett ligger an til å komme ut 1,4 mill kr bedre enn budsjettert. Tabell 13 viser at 5 Resultatenheter har merforbruk over 1 mill kr. Det gjelder Administrasjon, Barnehager, Hjemmetjenesten og NAV-sosial (Økonomisk sosialhjelp). Disse står for 12,3 mill kr i merforbruk. - Administrasjon har en årsprognosen på -2,096 mill kr. Dette skyldes 1,0 mill kr høyere ITkostnader fra UKE, 0,5 mill kr gjelder overtallige og 0,5 mill kr gjelder AFP. - Barnehagene har en prognose på 3,158 mill kr. Nærmere forklaring til prognosen er gitt under kap 1.3 Funksjonsområde 2A Barnehager. - Hjemmetjenesten har en årsprognose på -3,800 mill kr. Hovedsakelig skyldes det at man har en for høy bemanning i forhold til oppdragsmengde, spesielt innen hjemmesykepleie. Prognosen er basert på det aktivitetsnivå man har i dag. Det jobbes aktivt med å få justert bemanningen iht. oppdragsmengden. - NAV-sosial (Økonomisk sosialhjelp). Har en årsprognose på -1,343 mill kr. Merforbruket skyldes at trygderefusjonsinntektene er lavere enn budsjettert. Når det gjelder Resultatenheter med positiv årsprognose, må Barnevernet trekkes fram. Årsprognosen viser mill kr (forrige rapportering var årsprognosen +11,145 mill kr). Utviklingen hittil i år har vært svært positiv. Det viktigst bidraget har vært at både antall plasseringer og utgiftene til institusjonsplasseringer er nedadgående. Disse tiltakene er svært kostbare. Samtidig er utgiftene til tiltak i hjemmet økende, men tiltakene er langt billigere enn institusjonsopphold. Det har vært en

14 prioritert oppgave i bydelen å vri tiltakene fra institusjon til tiltak i hjemmet, og det er dette man nå ser effektene av. Risikovurdering økonomisk handlingsplan Oversikten nedenfor viser hvor innsparingene er budsjettert. Årsprognosen viser et positivt avvik på 1,406 mill kr når det usalderte beløpet på 42,517 mill kr holdes utenfor. Forventede resultater av de igangsatte innsparingsplaner basert på prognose satt ved utgangen av august, leses ut av kolonnen Oppnådd effekt. Dette betyr at dersom Årsprognose-avvik viser 0, vil Oppnådd effekt være lik Budsjett-kutt. I forhold til innsparingsplanen viser prognosen at man har ligger an til å nå 41,286 mill kr, dvs at man har overoppfylt innsparingsplanen på 39,88 mill kr Tabell 14: Tiltaksplan og oppnådd effekt Tiltaksområde Budsjettkutt Årsprognoseavvik ekskl. usaldert beløp 42,517 mill kr Oppnådd effekt * (beløp i kr) Risikovurdering mht. å nå budsjettkuttet på 40 mill kr FO1 Helse sosial og nærmiljø H FO2A - Barnehager H FO2B - Oppvekst L FO3 - Pleie og omsorg M FO 4 - NAV - kommune M TOTALT *) Ved oppnådd budsjettkutt skal beløp i kolonne "Budsjettkutt" være lik kolonne "Oppnådd effekt" FO1 Helse sosial og nærmiljø viser en oppnådd effekt på 1,066 mill kr. Det viser at 27% av målet er oppnådd. Imidlertid er det er oppnådd besparelse på flere av de konkrete tiltakene i innsparingsplanen, men det er forventet merforbruk på andre områder enn det som omfattes av budsjett-kuttet. Her kan nevnes 1,0 mill kr i merforbruk på IT-kostnader betalt til UKE. FO2A Barnehager viser en forventet negativ effekt på 0,608 mill kr. Bydelene får tilskudd fra bystyret etter antall barn i barnehager. Bakgrunnen for negativ effekt er at bydelen har et lavere antall barn i barnehager enn budsjettert. Den økonomiske handlingsplanen viser imidlertid at framdriften med hensyn til kutt i driftskostnader utvikler seg i positiv retning. FO2B Oppvekst viser en forventet oppnådd effekt på 30,554 mill kr. Det innebærer at budsjettkuttet på 17,15 mill kr forventes overoppfylt. FO3 - Pleie og omsorg viser en forventet oppnådd effekt på 11,615 mill kr. Det innebærer at 72% av budsjettkuttet på 16,18 mill kr forventes nådd. FO3-området er et bredt sammensatt tjenestetilbud hvor både Søknadskontorets myndighetsområde og utførertjenestene inngår. Det vil derfor fortsatt være en ikke ubetydelig usikkerhet knytte til om budsjettkuttet på 16,18 mill kr nås.

15 FO 4 - NAV kommune viser en negativ årsprognose og en negativ forventet oppnådd effekt på 1,343 mill kr. På dette området er det ikke lagt inn et spesifikt budsjett-kutt. Sykefravær Status sykefravær Kjønn % gj.snitt % gj.snitt Kvinner 10,79 12,29 Menn 9,36 8,04 Totalt 10,58 11,68 Tallene er hentet fra Datavarehuset, og disse oppdateres løpende. Kommentarer: Sykefraværet var pr. august på 11,68 % mot 10,58 % i samme periode i fjor. Det gjennomsnittlige sykefraværet har gått jevnt litt nedover siden februar, og det gjelder de fleste enhetene. I august alene var sykefraværet for bydelen nede i 9,16 %. Erfaringsmessig er det den måneden som ligger lavest, så det forventes å gå noe opp på høsten. Nedenfor vises tabell sykefraværet måned for måned i 2011 sammenlignet med Pr. mnd 2011: Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Kvinner 13,54 14,35 13,62 12,24 11,85 11,34 11,41 9,26 Menn 7,71 9,38 6,65 5,31 7,40 9,97 10,09 8,58 Totalt 12,74 13,66 12,63 11,26 11,20 11,14 11,20 9, ,21 11,10 10,12 10,05 10,64 11,14 12,33 9,89 Sykefraværet er fortsatt høyest blant kvinner i alderen år. Høyest er sykefraværet i fritidsenheten, hjemmetjenesten og enhet psykisk helse. Sykefraværet i barnehageenhetene ligger også høyt, men det varierer mye mellom de ulike barnehagene og områdene. I HR-enheten er sykefraværet også høyt, noe som for en stor del er relatert til renholdsseksjonen. Bydelen har et betydelig fokus på nærværsarbeid og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere etter nye IA-regler. Tiltak som kan nevnes er opplæring/veiledning av alle ledere i sykefraværsarbeid, oppfølging av sykmeldte i nettverk, fokus på systematisk HMS-arbeid, samt særskilte tiltak på enkelte tjenestesteder. Bydelen vil bla. se nærmere på sykefraværet i aldersgruppen år og vil fra 2012 delta i et prosjekt knyttet til gravide arbeidstakere. Det høye sykefraværet i denne gruppen kan antas å ha noe sammenheng med graviditet. Sykefravær/nærværsarbeid er også en del av bydelens økonomiske handlingsplan og det rapporteres månedlig fra enhetene. Bydelen har i mange år hatt høyt sykefravær, men til tross for de økonomiske innsparingene som bydelen nå står oppi, noe som også har medført inndragning av årsverk og overtallighet, er det positivt at sykefraværet jevnt har gått litt nedover så langt i Bydelen vil følge nøye med på utviklingen og ha fokus på IA- og HMS-arbeid. Videre arbeid Bydel Søndre Nordstrand har i budsjett 2011 og i økonomiplanperioden en meget krevende salderingssituasjon, jfr. bydelens budsjett for 2011, som ble behandlet i bydelsutvalget

16 , og oppsummeringen fra startmøte i byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST), oversendt bydelen Som det fremkommer av oppsummeringsnotatet, og av budsjett 2011, må bydelen inneværende år få en effekt av innsparingstiltak i et omfang av ca. 40 mill. for å oppnå et regnskapsmessig resultat for 2011 isolert sett på 42 mill. i merforbruk. I tillegg kommer merforbruket fra 2010 (2% av vedtatt budsjett), tilsvarende 13 mill., slik at det endelige resultatet for 2011 blir et merforbruk på 55 mill. Bydelen har pr gjennomgått produksjons- og økonomisituasjonen for de 9 første måneder. De økonomiske vurderinger så langt i 2011 viser at det har vært krevende å nå målsettingen om et resultat isolert sett for året på -42 mill. Den økonomiske prognosen etter 8 måneder viser imidlertid nå et netto merforbruk isolert sett på 41,1 mill. Dette innebærer at prognosen er ca. 41 mill. bedre enn utgangspunktet for 2011, som var på ca. 82 mill. De økonomiske virkninger av bydelens økonomiske handlingsplan så tidligere i år ut til å ta lenger tid enn den omstillingstakt som var forutsatt i budsjettvedtaket for Bydelen ble dermed stilt overfor kravet om å iverksette korrektive tiltak. Bydelsdirektøren fremmet derfor sak overfor bydelsutvalget om at bydelen i 2011 må redusere med ytterligere 28,2 årsverk i tillegg til de 21,8 som allerede lå inne i budsjettvedtaket. Totalt innebar dette en reduksjon på 50 årsverk. Ettersom det i budsjett 2011, inklusive oppfølging av de tallmessige vedtak, allerede lå inne en forutsetning om en reduksjon med i alt 21,8 årsverk ble saken inndelt i to, en del som skisserer de allerede vedtatte 21,8 årsverkene og en del som omfatter de resterende nye 28,2 årsverk. (Ref. sak 40/2011) Saken ble behandlet i bydelsutvalget Bydelsutvalget vedtok ikke et ytterligere kutt på 28,2 årsverk, og bydelsdirektøren anket derfor saken inn for bystyret. Anken ble oversendt EST Bystyret tok i møte anken til følge. Bydelen følger aktivt opp den økonomiske handlingsplanen som ligger til grunn for bydelsutvalgets budsjettvedtak for 2011, og som inkluderer de allerede vedtatte 21,8 årsverk. Bydelen rapporterer eksplisitt på handlingsplanen og på stillingsinndragningene i egen skjematisk oppstilling, som etter bystyrets vedtak omfatter 50 årsverk. I sak 40/2011 har bydelen skissert forutsetningene og fordelingen av disse 28,2 årsverkene. Bydelen la til grunn at ytterligere inndragning av årsverk i så liten grad som mulig skal få negative konsekvenser overfor brukere. Brukerne skal fortsatt ha et forsvarlig tilbud ved en reduksjon av stillinger, og ansatte skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Videre la bydelen til grunn at en reduksjon i årsverk må få en tilsvarende økonomisk innsparingseffekt. Bydelen er organisert i 10 enheter i tillegg til administrasjonen. For 2 av enhetene, barnevernet og søknadskontoret, vurderer bydelsdirektøren situasjonen slik at en reduksjon i antall årsverk vil føre til en negativ økonomisk konsekvens. For å få til en reduksjon i kostnader er det viktig at så vel barneverntjenesten som søknadskontoret har tilstrekkelig bemanningsressurser. I 2009 økte bydelen med 9 årsverk i barnevernet, nettopp for at tjenesten skulle ha personell til å følge opp den enkelte klient på en kvalitativ og kostnadseffektiv god måte. En klar målsetting for barnevernet er å redusere oppholdstid og antall barn på kostbare institusjonsplasser, og der det er faglig forsvarlig, kunne tilby mindre inngripende og billigere tjenester på et lavere tiltaksnivå når dette er forenelig med barnets behov. Dette vil ikke bare gi en økonomisk gevinst, men kan også bidra til bedre barnevernfaglig arbeid. For å klare dette må tjenesten ha tilstrekkelig med personalressurser. Det samme gjelder ved

17 søknadskontoret. Skal tiltaksnivå følge LEON-prinsippet krever dette at søknadskontoret har en god nok grunnbemanning. Konsekvensen av ikke å ha tilstrekkelige personalressurser vil være at barnevernet og søknadskontoret ikke vil kunne jobbe tett nok i den enkelte sak for å finne gode løsninger. Dette vil igjen kunne bety både mer kostnadskrevende og mindre faglige gode løsninger for den enkelte bruker. De økonomiske virkninger av reduksjon av stillinger/årsverk varierer noe, avhengig av stillingstype. I gjennomsnitt utgjør 1 årsverk, inklusive sosiale utgifter, ca. 0,5 mill. pr. år. Dette innebærer at 28 årsverk på årsbasis utgjør en besparelse på ca. 14 mill. Virkning i 2011 vil være avhengig av fra hvilket tidspunkt effekten kommer, avhengig av om stillingen er besatt fast og av muligheten for omplassering. Ansatte som berøres av stillingsinndragelser vil bli behandlet etter det lov- og avtaleverk som gjelder for Oslo kommune. I gjennomsnitt ble det antydet i sak 40/2011 at det var rimelig å anta at stillingskuttene ville gi et økonomisk resultat inneværende år tilsvarende halvårseffekten. Det innebar at salderingseffekten i 2011 ville bli 7 mill., mens virkningen i 2012 ville bli på 14 mill. Saken ble imidlertid først vedtatt av bystyret Den faktiske virkningen for 2011 vil derfor bli noe mindre. Prognosen for effekt i 2011 av inndragning av alle de 50 årsverkene er pr på 13 mill kr, mens helårseffekten som blir gjeldende for 2012 er på 24,5 mill kr. Det er vesentlig å presisere at bydelens fokus på, og innsats i forhold til, den økonomiske handlingsplanen fortsatt er avgjørende skal det økonomiske kravet for 2011 og i økonomiplanperioden kunne oppfylles. For bydelen er det en åpenbar fordel å komme i økonomisk balanse så raskt som mulig. Det beste utgangspunktet for å videreutvikle bydelens tjenester faglig sett er å være i økonomisk balanse. Ved fortsatt å jobbe systematisk med den økonomiske handlingsplanen vil den positive trenden forhåpentlig kunne fortsette gjennom hele 2011, og regnskapsresultatet for året dermed kunne bli ytterligere bedre enn den opprinnelige målsettingen for 2011 på -42 mill. Det vil i så fall innebære at den økonomiske snuoperasjonen blir tilsvarende mindre krevende i den resterende del av økonomiplanperioden Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar økonomisk status pr september 2011 til orientering Søndre Nordstrand, Jan Hagen Bydelsdirektør Dag Rødsand Økonomisjef Vedlegg 1: Rapport pr. resultatenhet Vedlegg 2a: Økonomisk handlingsplan - Økonomisk status pr periode 9 Vedlegg 2b: Økonomisk handlingsplan - Prosessrapportering pr periode 9 Vedlegg 3: Prognose pr kostra Vedlegg 4: Obligatorisk rapport Barnevern Vedlegg 5: Obligatorisk rapport pleie og omsorg Vedlegg 6: Obligatorisk rapport sosialtjenesten Vedlegg 7 Rapportering stillingsreduksjoner

18 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Møteplan BU - 1. halvår 2012 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Arbeidsutvalget Bydelsutvalget /109 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: 2004/1536 Utredning Mette Synnøve Fjeldstad Bydelsdirektørens forslag til vedtak Utsending av Komitemøter AU- Utsendelse BU-møter sakspapirer møter møteinnkalling Januar/Februar Mars April Mai Juni Komitemøter AU- BU-møter møter Januar/Februar Mars April Mai Juni Bydel Søndre Nordstrand, Jan Hagen bydelsdirektør

19 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Godtgjøring folkevalgte Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Arbeidsutvalget Bydelsutvalget /110 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: 2011/764 Utredning Mette Synnøve Fjeldstad Problemstilling Fastsetting av honorar for bydelsutvalg, komiteer og råd. Bakgrunn Tidligere vedtak - Bydelsutvalgets vedtak av Faktaopplysninger Bystyret fastsetter satsene i de forskjellige kategoriene. Bydelsutvalget fatter vedtak om hvilken kategori som skal gjelde for de ulike verv. Følgende har vært i bruk i forrige periode: 1. BU-leder og nestleder godtgjøres etter alternativ 2 2. Komiteer i kategori 1, eldreråd, råd for funksjonshemmede og navneråd godtgjøres i kategori 2 3. Tilsynsutvalg godtgjøres i kategori 2 4. Ungdomsråd godtgjøres i kategori 3 5. Partier som har plass i BU, men som ikke er representert i AU har observatørstatus med tale- og forslagsrett og tilgodeses med møtegodtgjørelse for en representant 6. Partiene representert i BU, som ikke har fast representasjon i komiteer, gis observatørstatus med tale- og forslagsrett Vedlegg - Reglement for godtgjøring av folkevalgte verv i Oslo kommune

20 Oppsummering/konklusjon Bydelsdirektøren legger saken frem uten forslag til vedtak. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. BU-leder, nestleder, BU-medlemmer og varamedlemmer godtgjøres etter alternativ.. 2. Komiteer godtgjøres i kategori Eldreråd godtgjøres i kategori. Råd for funksjonshemmede godtgjøres i kategori Navneråd godtgjøres i kategori. Tilsynsutvalg godtgjøres i kategori. Ungdomsråd godtgjøres i kategori. 3. Godtgjøring av observatører til AU.. 4. Godtgjøring av observatører til komiteer.. Bydel Søndre Nordstrand, Jan Hagen bydelsdirektør

21 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen Sakstittel: Forslag til detaljregulering for Rosenholmveien 25 offentlig ettersyn SAKSFRAMLEGG Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Miljø- og teknisk komite Bydelsutvalget /111 Saksbeh: Vegard L. Jensen Arkivkode: Saksmappe: 2010/122 Utredning Problemstilling Bydelsutvalget bes uttale seg til saken. Oslo kommunes uttalelse til saken skal avgis av byråden for byutvikling eller byrådet. Plan- og bygningsetaten er bedt om å samordne kommunens uttalelse, herunder innhente uttalelser fra berørte instanser i kommunens ytre apparat. Blant annet gjelder dette Bydel Søndre Nordstrand, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bymiljøetaten. Høringsfristen er satt til Innstillingen fra miljø- og teknisk komite må derfor oversendes Plan- og bygningsetaten med forbehold om bydelsutvalgets behandling den Bakgrunn Tidligere vedtak Saken er tidligere behandlet av arbeidsutvalget og stadfestet av bydelsutvalget den Vedtak følger som vedlegg. Faktaopplysninger Planområdet Planområdet er på 121 daa og grenser til Oslos kommuegrense i nord. Området er i gjeldende plan, Del av gnr. 39, bnr. 130, Li gård, stadfestet og Reguleringsplan for områdene ved Li gård/likollen, stadfestet regulert til næring i vest og lager i øst. I kommuneplanens arealdel for Oppegård kommune er området avsatt til kombinert formål næringsvirksomhet og offentlig/privat tjenesteyting.

22 Eiendommen eies av Rosenholmveien 25 AS v/aspelin Ramm Eiendom AS og er i dag bebygd med næringsbygg for kontorvirksomhet. IBM-bygget består av 10 trekantformede blokker i 3-5 etasjer, samlet rundt en glassoverdekket kjerne, med i alt ca BRA bruksareal over terreng. I tillegg er det oppført et parkeringshus over 6 plan med 1200 p-plasser. IBM-bygget er tegnet av arkitekt Geir Grung, som regnes som en av de mest fremtredende arkitekter i siste halvdel av 1900 tallet. Bygget har ingen formell vernestatus. Planforslaget Forslagstiller ønsker å utvikle en næringspark på Rosenholm. Planforslaget legger til rette for kombinert formål næringsvirksomhet og offentlig/privat tjenesteyting. I det foreliggende planforslaget foreslås det en utbygging av ca m 2 bebyggelse for næringsvirksomhet og tilhørende fellesfunksjoner for ansatte. I tillegg inngår det eksisterende IBMbygget med m 2 kontor. Parkering planlegges hovedsakelig under bebyggelsen i et parkeringshus på inntil m 2. Øvrig areal reguleres til grønnstruktur for å sikre forbindelser og vegetasjon innenfor området og i randsoner mot tilliggende bebyggelse og gang-/sykkelvei. Sumpskogen lengst øst i planområdet reguleres til LNF område (landbruks-, natur- og friluftsformål). I følge forslagstiller bygger den arkitektoniske utformingen på campusprinsippet, med bygninger gruppert i et landskapsrom. Den nye bebyggelsen er samlet rundt strøket og furukollen sentralt i området, innpasset i forhold til det eksisterende IBM-bygget. Det er bestrebet at de nye bygningsgruppene skal fungere i dialog med IBM-bygget og underordne seg dette. Byggehøyden for kontorbebyggelsen er 3-5 etasjer a ca. 3, 6 m. Grad av utnytting, byggegrenser, samt maks tillatte møne- og gesimshøyder er gjengitt i reguleringsplankartet og i planbestemmelsene som følger vedlagt. Adkomst til Rosenholmveien foreslås beholdt med dagens plassering. Planen omfatter etablering av busslommer og venstresvingfelt på Rosenholmveien. Det vil bli behovet for økt kapasitet i krysset ved søndre adkomst til Rosenholmveien, noe som ivaretas i rekkefølgebestemmelsene. Planforslaget legger til rette for flere forbindelser gjennom området og sikrer reguleringsmessig viktige forbindelser. Turvei reguleres inn i nordøst for å sikre forbindelsen mot Søndre Ås gård. Turvei reguleres inn i vest for å sikre forbindelsen gjennom planområdet. Gangveien sør for IBMbygget ned til Mastemyrveien reguleres også inn. Planforslaget bedrer tilgjengeligheten fra eiendommen til Rosenholm stasjon ved at det etableres en mer direkte, men bratt atkomst fra Rosenholm stasjon og Rosenholmveien, med alternativ gangvei 1:15, og ny gangvei 1:12 fra gang- og sykkelvei ved Mastemyrveien. Eiendommen benyttes av mange ulike brukergrupper i friluftslivs- og rekreasjonssammenheng og Søndre Ås gård til riding. Det går flere ridestier og turstier gjennom området. En gjennomføring av planforslaget får konsekvenser for barn og unge ved at det blir færre ridestier i området og at områdene som i dag benyttes til lek reduseres. Forslagstiller beskriver at det kan etableres nye stier i utkanten av bebyggelse etter avtale med eier/leietaker. Dagens bruk av stiene har ikke vært avklart med eier av planområdet. Forslagstiller beskriver at ny bebyggelse vil bli godt synlig fra deler av nærmiljøet og dalbunnen. Eksisterende parkeringshus vil bli bygget på 2-4 kontoretasjer i bygg D og E. Åpningene mellom dekkene inn mot de parkerte bilene vil delvis bli lukket ved at en ny terrengformasjon bygges opp øst

23 for parkeringshuset. Dette vil bli den mest fremtredende bebyggelsen sett fra omgivelsene. Byggenes beliggenhet i ytterkant av tomten, forholdsvis høyt i terrenget og med lite vegetasjon som skjermer, vil medvirke til at det oppleves som godt synlige sett både fra Rikeåsen, Søndre Ås gård og Kolbotn gravlund. Utbygging vil skje i samsvar med etterspørselen og konsekvensutredningen viser flere byggetrinn. Det skal utarbeides miljøoppfølgingsplan. Det skal redegjøres for støy og forurensning i bygge- og anleggsperioden. Gjennom miljøoppfølgingsplanen skal det utarbeides et opplegg som ivaretar oppfølgingen av dette. Lokale innspill og tilsvar fra forslagstiller Søndre Ås gård har engasjert seg i forhold til ridestier i området som benyttes av barn og unge. Bertramjordet borettslag som er naboer til planområdet i nord og Åsbråten sameie ønsker at noe av bebyggelsen fjernes eller flyttes lengre sydover enn forslagstiller i utgangspunktet hadde tenkt i sitt opprinnelige planforslag. De har også påpekt skogens viktige rolle som rekreasjons-og friluftsområde. Bydelsutvalget har i tidligere uttalelse sagt at byggene som legges på eksisterende parkeringshus vil ruve i terrenget og bryte med de myke åsryggene og siktlinjen mellom Søndre Ås går i Oslo og Li gård i Oppegård. Byggene vil også stå som en sterk kontrast til Søndre Ås gård og det intakte jordbrukslandskapet som omkranser gården. Bydelsutvalget har derfor bedt om at Oppegård kommune og arkitekten finner fra til en løsning som ivaretar inntrykket av de myke åsryggene og siktlinjene. Videre har bydelsutvalget uttalt at plasseringen og høyden på bygningene nær Bertramjordet borettslag vil forringe kvaliteten på boområdet. Bydelsutvalget har derfor foreslått at et par av bygningene plasseres nordvest mot Mastemyrveien og E 18. Dette vil i følge bydelsutvalget skåne et meget brukt og velegnet friområde og vil være til lang mindre sjenanse for naboene i Bertramjordet borettslag. I forslagstillers tilsvar fremgår det at det har vært vurdert å legge større del av bebyggelsen i skråningen mot Mastemyrveien i nordvest, men det har ikke lyktes å finne en løsning som har akseptable stigningsforhold, og del av eiendommen mot Mastemyr hotell er derfor tatt ut av planområdet. Den resterende delen av planområdet er forsøkt utnyttet mest mulig konsentrert, men med åpne korridorer mellom byggene, og med den sentrale furukollen mest mulig intakt midt i anlegget. Planforslaget er revidert med bakgrunn i innspill fra borettslag og bydel. Tillatt byggehøyde nærmest furukollen i nord er redusert fra kote 110 til kote 106 for å forbedre solforholdene for nærmeste del av Bertramjordet borettslag. Bygg A som ligger nærmest furukollen og bebyggelsen på Bertramjordet borettslag er trukket 18 meter tilbake fra opprinnelig foreslått byggegrense. Sistnevnte utvider den grønne korridoren mellom borettslaget og ny bebyggelse, og gir mulighet til å reetablere et stinett for riding gjennom området og videre til eksisterende stinett på furukollen og høydedraget nordvest for denne. Videre vil tiltakshaver vurdere mulighetene for en ny sti i skråningen rett nord for låven på Li gård, slik at det kan etableres en sti fra gang/sykkelvei langs Rosenholmveien, videre mellom Li gård og IBM-bygget, til gang/sykkelvei nordøst for Mastemyrveien, slik at det kan etableres en rundløype knyttet til stinettet for riding nordvest i området. Reetablering av stier i grøntområdet mellom jordene sør for Søndre Ås gård og Rosenholmveien/Rosenholm stasjon i øst vil også kunne utgjøre del av en større rundløype.

24 Tiltakshaver ønsker også å bidra med praktisk utførelse av reetablering av stinettet på kritiske punkter, men det må vurderes nærmere i en detaljplan basert på innmåling av det viktigste gjenværende stinett. For utfyllende opplysninger om vises det til planforslaget med konsekvensutredning. Vedlegg Trykte vedlegg: 1. Plankart og reguleringsbestemmelser 2. Landskapsplan 3. Bydelsutvalgets vedtak av Utrykte vedlegg: Planforslag med konsekvensutredning foreligger på internett: Vurderinger/konklusjon Bydelsdirektøren merker seg at bygg A er trukket 18 meter tilbake fra opprinnelig foreslått byggegrense, og at tillatt byggehøyde nærmest furukollen i nord er redusert fra kote 110 til kote 106 for å forbedre solforholdene for nærmeste del av Bertramjordet borettslag. Dette imøtekommer til en viss grad noen av de hensynene bydelsutvalget ønsker ivaretatt dersom det blir en utbygging av området. Det er i planforslaget bestrebet å innpasse bebyggelsen i forhold til det eksisterende IBM-bygget med bygninger i et landskapsrom samlet rundt strøket og furukollen sentralt i området. Bydelsdirektøren mener imidlertid at man ikke har lykkes med å tilpasse bygningene på parkeringshuset som vil stå i sterk kontrast til landskapsbildet, og de verdiene som gårdsmiljøet på Søndre Ås gård representerer både som rekreasjons- og fritidstilbud, samt et historiebærende element for byen og befolkningen på Søndre Nordstrand med omegn. Et annet aspekt er naboskapet til borettslagene i området, og hvordan området over flere tiår er tatt i bruk som ride-, rekreasjons- og friluftsområde, spesielt fra barn og unge. Bydelsdirektøren mener hensynet til barn og unge kan styrkes ytterligere ved at reguleringsplanen med bestemmelser for G2 utformes slik at ridende sikres tilgang til området og at området skal være åpent for allmennheten. Turvei/Ridesti som fører frem til området som benyttes til riding, friluftsformål og rekreasjon må derfor reguleringsmessig sikres. Likeså må allmennhetens tilgang til området ivaretas ved at det ikke gis adgang til å gjerde inn området. Turvei/Ridesti mellom IBM-bygget og Li gård kan også gis en slik forankring i reguleringsplanen med bestemmelser. Bygg A, B, og spesielt D og E er de bygningene som bydelsutvalget har ønsket en annen løsning for. Dersom det ikke lar seg gjøre å ta en større utbygging i nordvest mot Mastemyrveien og E 18, etterlyses det grep i forhold til å trekke bygg B tilbake og justere høyden på bygningen, jf. bygg A. Videre kan bygg F og G tenkes å utgjøre større bygningsvolumer, tatt i betraktning at bygningene henvender seg mot næringsklynga på Mastemyr som det satses på å utvikle videre i Oppegård. En slik disposisjon vil også kunne imøtekomme hensynet til det bevaringsverdige gårdsmiljøet og opplevelsen av kulturlandskapet sett fra Søndre Ås gård, Rikeåsen og Kolbotn gravlund.

25 Bydelsdirektøren anbefaler ikke en utbygging av parkeringshuset som vist i planforslaget og mener at tidligere innspill fra bydelsutvalget bør videreføres. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget merker seg at bygg A er trukket 18 meter tilbake fra opprinnelig foreslått byggegrense, og at tillatt byggehøyde nærmest furukollen i nord er redusert fra kote 110 til kote 106 for å forbedre solforholdene for nærmeste del av Bertramjordet borettslag. Dette imøtekommer til en viss grad noen av de hensynene bydelsutvalget ønsker ivaretatt dersom det blir en utbygging av området. Det er i planforslaget bestrebet å innpasse bebyggelsen i forhold til det eksisterende IBM-bygget med bygninger i et landskapsrom samlet rundt strøket og furukollen sentralt i området. Bydelsutvalget mener imidlertid at man ikke har lykkes med å tilpasse bygningene på parkeringshuset som vil stå i sterk kontrast til landskapsbildet, og de verdiene som gårdsmiljøet på Søndre Ås gård representerer, både som rekreasjons- og fritidstilbud og et historiebærende element for byen og befolkningen på Søndre Nordstrand med omegn. Et annet aspekt er naboskapet til borettslagene i området, og hvordan området over flere tiår er tatt i bruk som ride-, rekreasjons- og friluftsområde, spesielt fra barn og unge. Bydelsutvalget mener hensynet til barn og unge kan styrkes ytterligere ved at reguleringsplanen med bestemmelser for G2 utformes slik at ridende sikres tilgang til området og at området skal være åpent for allmennheten. Turvei/Ridesti som fører frem til området som benyttes til riding, friluftsformål og rekreasjon må derfor reguleringsmessig sikres. Likeså må allmennhetens tilgang til området ivaretas ved at det ikke gis adgang til å gjerde inn området. Turvei/Ridesti mellom IBM-bygget og Li gård kan også gis en slik forankring i reguleringsplanen med bestemmelser. Bygg A, B, og spesielt D og E er de bygningene som bydelsutvalget har ønsket en annen løsning for. Dersom det ikke lar seg gjøre å ta en større utbygging i nordvest mot Mastemyrveien og E 18, etterlyses det grep i forhold til å trekke bygg B tilbake og justere høyden på bygningen, jf. bygg A. Videre kan bygg F og G tenkes å utgjøre større bygningsvolumer, tatt i betraktning at bygningene henvender seg mot næringsklynga på Mastemyr som det satses på å utvikle videre i Oppegård. En slik disposisjon vil også kunne imøtekomme hensynet til det bevaringsverdige gårdsmiljøet og opplevelsen av kulturlandskapet sett fra Søndre Ås gård, Rikeåsen og Kolbotn gravlund. Bydelsutvalget anbefaler ikke en utbygging av parkeringshuset som vist i planforslaget. Bydelsutvalget viderefører i tillegg til disse innspillene tidligere uttalelse. Bydel Søndre Nordstrand, Jan Hagen bydelsdirektør

26 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Oppnevning av ny vararepresentant fra Høyre til bydelsutvalget Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Arbeidsutvalget Bydelsutvalget /112 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: 2011/764 Utredning Mette Synnøve Fjeldstad Problemstilling Høyres 2. vararepresentant til bydelsutvalget, Ingvild Næss Stub, har flyttet til utlandet for tre år. Bakgrunn Tidligere vedtak Ved valgoppgjøret til direktevalget for Bydel Søndre Nordstrand fikk Høyre fire representanter og sju vararepresentanter til bydelsutvalget. Ingvild Næss Stub valgt inn som 2. vararepresentant. Faktaopplysninger Bydelsutvalget vedtok Regler for oppnevning og fritak i politiske utvalg og komiteer hvor det blant annet står følgende: Dersom en fast representant trer ut av bydelsutvalget, skal den av vararepresentantene fra samme parti, som fikk flest stemmer ved direktevalget, rykker opp som medlem. Dersom et parti mener de har for få vararepresentanter til bydelsutvalget, kan partiet, gjennom bydelsadministrasjonen, be om at valgstyret foretar nytt valgoppgjør. Et slikt valgoppgjør innebærer at den på partiets liste som fikk flest stemmer av de som opprinnelig ikke fikk sete som fast eller vara, blir oppnevnt som siste vararepresentant. Kommuneloven 15 nr. 1 lyder som følger: Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.

27 I kommentarene til pkt 2 står: Det er lite rimelig at den som flytter når funksjonsperioden tar til, skal kunne gjeninntre ved tilbakeflytting i slutten av perioden. I slike tilfelle bør det statueres endelig uttreden. Etter en samlet vurdering finner departementet at grensen bør settes ved fravær som tilsvarer halve valgperioden, dvs. to år. Vedlegg Valg 2011 Valgoppgjør for Bydel Søndre Nordstrand for Høyre Oppsummering/konklusjon Ut fra ovennevnte trer Ingvild Næss Stub ut av bydelsutvalget. Kai Aamodt, som fikk flest stemmer av de som opprinnelig ikke fikk sete som vararepresentant, oppnevnes som ny 7. vararepresentant for Høyre. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ingvild Næss Stub trer ut og Kai Aamodt oppnevnes som ny 7. vararepresentant for Høyre til bydelsutvalget i Bydel Søndre Nordstrand. Bydel Søndre Nordstrand, Jan Hagen bydelsdirektør

28 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Oppnevning av nye representanter til driftsstyrene Saken behandles Møtedato: Arbeidsutvalget Bydelsutvalget Utvalgssaksnr.: Saksbeh: Mette S. Fjeldstad Arkivkode: S a k s m a p p e : / Utredning 1 Problemstilling Da oppnevningsperioden for enkelte av representantene og vararepresentantene til driftsstyrene utgår , må bydelsutvalget innstille nye der det er behov. Byrådsavdeling for barn og utdanning har presisere følgende i forbindelse med oppnevning av representanter til Oslo-skolene: Driftsstyrer i grunnskoler med bare barnetrinn: Bydelsutvalget innstiller 3 eksterne representanter med vararepresentanter Driftsstyrer i grunnskoler med ungdomstrinn Bydelsutvalget innstiller 3 eksterne representanter med vararepresentanter Driftsstyrer i kombinerte ungdomstrinn- og videregående (1 13 skoler) Bydelsutvalget innstiller 1 ekstern representant med vararepresentant 2 Bakgrunn 2.1 Tidligere vedtak Bydelsutvalgets vedtak av Faktaopplysninger I henhold til punkt 3 i Standardreglement for driftsstyrene i Oslo-skolen, skal driftsstyrerepresentanter oppnevnes for 2 år om gangen. Oppnevningsperioden følger ikke