Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: Arkivkode: 121 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget RISIKOVURDERING AV BUDSJETT Innledning Bydelsdirektør har gjennomgått grunnlaget for aktiviteter og tiltak i vedtatt budsjett, og kartlagt risiko for at tiltakene ikke skal bli gjennomført i henhold til fremdriftsplanen, eller oppnå ønsket økonomisk effekt. Risikoanalysen er gjennomført for å synliggjøre risiko i budsjettgrunnlaget med utgangspunkt i vedtatt budsjett opp mot aktivitetsnivået ved inngangen av året. Det er foretatt en vurdering opp mot regnskapet per og aktivitetsnivå innenfor de større områdene, som vedtaksomfang på hjemmetjenesten, kjøp av sykehjemsplasser, funksjonshemmede, barnevern og økonomisk sosialhjelp. Saken viser vurdering av usikkerhetsfaktorer og tiltak for budsjettbalanse, sammenholdt med tidligere års erfaringer i forhold til kostnads- og aktivitetsutvikling. Aktiv prognose bygger på en vurdering av de tiltak som er eller planlegges iverksatt. Bydelens regnskapsresultat for 2015 ble 46,670 mill. kroner i mindreforbruk, inkludert øremerkede midler på 11,772 mill. kroner som overføres til. Dette gir en resultat på ordinær drift på 34,9 mill. kroner. Det vesentligste avviket er knyttet til overføring av mindreforbruk fra 2014 og utgjør ca. 20 mill. kroner. I tillegg har bydelen mottatt ekstra refusjon fra staten for utgifter påløpt i 2014 på ca. 9 mill. kroner. Det er også mottatt kompensasjon for endring i betalingssatser i barnehagene i 2015 med 4,5 mill. kroner ekstra. Bydelens regnskapsresultat for 2015 er forbedret med 14,797 mill. kroner sammenlignet med resultatet for Barneverntjenesten hadde et avvik på 12,4 mill. kroner i merforbruk ut over forutsetningene i budsjett. Områder som hadde vesentlige positive avvik var barnehager og pleie- og omsorgstjenester. Samlet gikk økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet 2,171 mill. kroner i merforbruk. Bydelen har i et budsjett som i utgangspunktet ikke legger opp til større omstillingsprosjekter for å holde seg innenfor tildelt økonomiske ramme.

2 2 Bydelsdirektør er av den oppfatning at vedtatt aktivitetsnivå i utgangspunktet er nøkternt og realistisk ut fra forutsetninger som ligger i befolkningens alder og sosioøkonomiske sammensetning. Bydelen kommer positivt ut av demografikompenasjonen i budsjett for som en følge av en høy andel eldre (FO3) uten vesentlige endringer i antall personer. Rammene til barnevern er styrket med samlet 7,2 mill. kroner i. Midler skal benyttes til blant annet 4,5 nye årsverk på barnevernkontoret og til dekking av økte kostnader for ungdom over 18 år. Barnevernet har de siste to årene gått med kraftig merforbruk på henholdsvis 19 millioner i 2014 og 12 millioner i 2015, til tross for at rammen for 2015 ble økt med 10 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for Til sammen har rammene for barnevernet økt med 17,2 mill. kroner de siste to årene. Bydelen fikk 4 mill. kroner til styrking av hjemmetjenesten i tilleggsinnstilling av Det vil bli fremmet en egen sak for bydelsutvalget i junimøtet etter at det er foretatt en grundig gjennomgang av hvordan styrkingen vil få mest effekt. I budsjettet er det avsatt 1,1 mill. kroner i reserve i tillegg til de 4. mill. kroner avsatt til styrking av hjemmetjenesten. Bydelen har økt avsetning med 9,267 mill. kroner knyttet til ressurskrevende tjenester i. Bydelens grunnlag for søknad om refusjon for ressurskrevende brukere for 2015 er ikke gjennomgått av kommune revisjon pr Søknadsbeløpet fra bydelen er 6 mill. kroner høyere enn beregningene som lå til grunn for inntektsføringen i 2015 og gir en ekstra inntekt for bydelen i. Hjemmetjenesten Budsjettforutsetninger hjemmetjenesten Ressursbehovet i hjemmetjenesten er beregnet etter samme modell som prismodellen i brukervalgsordningen. Årsverkene er dimensjonert ut fra antall brukere, tiltakstimer og krav til direkte brukertid. Hjemmesykepleie Som det fremkommer av påfølgende oversikt, er antall brukere per noe lavere enn måltall for. Tiltakstimer per uke og snitt tiltakstimer per brukere er noe høyere enn måltall per Status pr er som følger: Hjemmesykepleie kommunal leverandør u/nattjeneste Måltall Snitt per Antall brukere per uke Tiltakstimer per uke Utførte timer per uke (80 %) Snitt tiltakstimer per bruker per uke 3,0 3,14 Bydel Østensjø har fått 1 mill. kroner i øremerkede midler til planlegging og utforming av demensvennlige tiltak i, og skal igangsette arbeidet med å utforme en organisatorisk modell

3 3 som fremmer mer demensvennlige hjemmetjenester. Det vil være behov for å øke ressursene på dette området i, men omfanget på dette tidspunkt er noe usikkert og avhenger av hvilke tiltak som settes i drift. Praktisk bistand Praktisk bistand ligger langt under måltall i snitt per Både tiltakstimer per uker og snitt tiltakstimer per bruker er også under måltall hittil i år. Praktisk bistand kommunal leverandør Måltall Snitt per Antall brukere Tiltakstimer per uke Utførte timer per uke (80 %) ,4 Snitt tiltakstimer per bruker per uke 0,83 0,82 Usikkerhetsfaktorer For å oppnå fastsatte mål og tiltak er bydelen avhengig av det til enhver tid er tilstrekkelig bemanning og fagkompetanse i hjemmetjenesten og at tiltaksmengden holder seg stabil. Det er forventet ytterligere nedgang i antall tjenestemottakere i praktisk bistand. Styrking av tjenester til brukere med særskilt behov, vil kunne gi en økning av tjenester i hjemmet. Dette vil samtidig gi en reduksjon i andre tjenester, som for eksempel institusjonsplasser. Hjemmetjenesten skal endre organisering av innsatsteam og hverdagsrehabilitering, der målet er effektivt pasientforløp med fokus på færre overganger for bruker, og på brukers egen mestring. Bydelen vurderer at det er liten risiko knyttet til utvikling av prognosen til praktisk bistand og hjemmesykepleien. Hjemmetjenesten - kommentar Prognose Sum Liten risiko for merforbruk. Muligheter for mindreforbruk. Aktiv prognose 0 Pessimistisk anslag Aktiv prognose bygger på en forventning om at bruker- og timeantallet at bydelen kommer til å holde seg innenfor måltall. Området forventes å gå i balanse. Pessimistisk anslag prognoser tar hensyn til økt vedtakstimer for brukere med omfattende behov. Videre tas det hensyn til noe høyere sykefravær enn lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for. Kjøp av sykehjemsplasser Budsjettforutsetninger Bystyret vedtok ny finansieringsordning for sykehjemsplasser per Kompensasjonen som Bydel Østensjø ble tildelt var mindre enn kostnadsveksten, som følge av at midlene ble fordelt etter kriterieandel på funksjonsområde 3. Dette gir en økt utgift i på 3,685 mill. kroner og tilsvarer en helårsvirkning på 7,3 mill. kroner.

4 4 I budsjett er måltallet for sykehjemsplasser 564. Så langt i år ligger bruk av sykehjemsplasser under samme periode i De siste årene har det vært store svinger i antall sykehjemsplasser. Det er derfor knyttet høy risiko til dette området. Per har bydelen i gjennomsnitt brukt 557 som er 7 plasser mindre enn budsjetter. Utvikling i antall sykehjemsplasser er som følger: Institusjonsplasser - totalt Resultat 2015 Budsjett Mål Gjennomsnitt per Somatisk/bokollektiv Skjermede /forsterkede Korttids-/rehabiliteringsplasser Aldershjem Totalt: Usikkerhetsfaktorer Erfaringsmessig svinger antall utskrivningsklare pasienter mye i løpet av et år. Behovet for korttidsplasser er knyttet til dette. Behov for langtidsplasser kan også variere i perioder. Tiltak for budsjettbalanse Utarbeide gode samarbeidsrutiner med korttids- og rehabiliteringsavdelingene Forbedring av samarbeidet med korttids- og rehabiliteringsavdelingen og hjemmetjenesten for å sikre riktig vurdering av omsorgsnivå og rehabiliteringspotensiale. Risikovurdering Sykehjemsplasser - kommentar Prognose Sum Moderat risiko, men utviklingen av kjøp av plasser kan endre seg raskt Aktiv prognose Pessimistisk anslag Aktivitetsnivået så langt i år gir en prognose på ca.5,5 mill. kroner i positivt avvik. Det er tatt hensyn til mindre inntekter som følger av redusert forbruk. Pessimistisk anslag er basert på det kan være store variasjoner i behov for sykehjemsplasser. Prognosen bygger på økt vedtaksmengde utover nivå hittil i år med et års snitt på 560. Funksjonshemmede kjøp av tjenester Budsjettforutsetninger Funksjonshemmedekjøp av tilbud Budsjett 2015 Avvik resultat 2015 budsjett Prog avvik per februar BPA Dagtilbud Botilbud Avlastning

5 5 Grunnlaget for budsjett ble justert for alle kjente aktivitetsendringer per medio oktober Bydelen har lavere forbruk av BPA tjenester (brukerstyrt personlig assistent), enn det som er lagt til grunn i budsjett for. Usikkerhetsfaktorer Innenfor dette området kan det komme store endringer hvis det kommer nye brukere som søker bolig med tjenester, dag- og avlastningstiltak eller det er store endringer i eksisterende brukeres behov. Flere med pleie- og omsorgsbehov bor i dag hjemme med eldre pårørende. En endring i pårørendes helsetilstand kan føre til at bydelen må inn med økte tjenester. Tiltak for budsjettbalanse Økning i kostnadene for enkelte brukere kan gi økt refusjon for ressurskrevende brukere og demper risikoen noe på området samlet. Tilpassede boliger i egen regi er en av de viktigste tiltakene bydelen har og det arbeides med en ny KVU for omsorgsboliger for å få etablert bedre tilpassede boliger. Risikovurdering Funksjonshemmede kjøp tjenester Prognose Sum Sannsynlighet for negativt avvik Aktiv prognose Pessimistisk anslag 0 Aktiv prognose er basert på dagens tjenester med kjente endringer. Pessimistisk anslag tar hensyn til mulig økninger i antall BPA utover gjennomsnitt hittil i år og at endringer i tilbudet til brukere kan skje med fradrag for økt refusjon for kostnadskrevende brukere. Barnevern Budsjettforutsetninger I budsjettet for er rammen for barnevernet økt med 7,2 mill. kroner til 128,2 mill. kroner. Økningen skyldes store utfordringer i barnevernstjenesten i 2014 og Regnskapet for 2014 viser et samlet merforbruk på 19,3 mill. kroner og regnskapet for 2015 viser merforbruk på 12,4 millioner kroner. Kapittel(T) Regnskap 2015 (1000) Budsjett (1000) Avvik budsjett og regnskap for 2015 (1000) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum Budsjettet for er ca. 8,5 mill. kroner lavere enn regnskapsresultatet for Dersom aktivitetsnivået for blir tilsvarende aktivitetsnivået for 2015, vil barnevernet gå med merforbruk på over 8,5 mill. kroner i.

6 6 Gjennomsnittsbelegg på institusjonsplasser i 2015 var på 16 plasser mot budsjettert 14,95 plasser. Det er en nedgang fra 2014, da var gjennomsnittsbelegget 20,4 plasser. I budsjettet for er det forutsatt et gjennomsnittsbelegg på 13,5 institusjonsplasser med gjennomsnittlig døgnpris på kr Ved utgangen av januar er det 15 institusjonsplasserte barn med snitt døgnpris på kr pr barn. Vi ligger over måltall og snitt døgnpriser per utgangen av januar. Dersom dette ikke endres i løpet av året vil vi gå med ca. 4,9 mill. kroner i merforbruk på kjøp av institusjonsplasser alene. Antall plasser i institusjon inkl. Ofot gj. snitt 2015 budsjett Snitt pr Årsprognose pr Ordinære institusjonsplasser ,5 14,1 14,1 Fosterhjem under institusjon (familiehjem) 14 14, ,2 Usikkerhetsfaktorer Ved utgangen av 2015 hadde barnevernet 13 institusjonsplasseringer og 14 plasseringer i statlige familiehjem. For er det budsjettert med i snitt 13,5 og 14 plasseringer henholdsvis i institusjoner og statlige familiehjem. Det er store usikkerhet knyttet til antall nye plasseringer i løpet av året. Videre er det usikkerhet knyttet til antall barn med institusjonstiltak som fyller 18 år i løpet av året og i hvilken grad forsterkningstiltak må videreføres. Ved utgang av januar er det 15 barn i institusjon, hvorav 2 blir 18 år i løpet av året. I prognosen som er satt forventes det at ett barn skal overføres til Ofot med samme kostnadsnivå som de har per i dag i institusjon. Det er noe usikkerhet knyttet til om barna vil gi samtykke til å være plassert i institusjon etter fylte 18 år. Dersom det ikke blir aktuelt å videreføre institusjonsplasseringene for begge barna, vil dette redusere risikoen for merforbruk betraktelig. I tillegg til overnevnte har barnevernet flere barn i familiehjem enn budsjettert per utgangen av februar. Det er budsjettert med 14 barn og per utgangen av februar har bydelen 15 barn i statlige familiehjem. Et barn fyller 18 år i løpet av året slik at vi kommer til å ha 14 barn i familiehjem ved årets slutt. I tillegg har barnevernet flere barn i fosterhjem enn budsjettert per utgangen av februar. Det er budsjettert med 54 barn i fosterhjem hvorav er 20 er i forsterket fosterhjem og 31 i ordinære fosterhjem. Ved utgangen av februar er det 59 barn i fosterhjem, hvorav 29 er i forsterket fosterhjem og 30 i ordinære fosterhjem. Forsterket fosterhjem koster i snitt kr per måned mens ordinære fosterhjem koster i snitt kr per måned. Dersom utviklingen blir vedvarende vil dette påvirke bydelens resultat i negativt retning. Tiltak for budsjettbalanse Bydelen har i løpet av 2015 rekruttert og godkjent 10 nye fosterhjem som er klare til å ta imot barn. Det er videre etablert ett beredskapshjem til i Bydelen har dermed to beredskapshjem som kan benyttes ved akuttplasseringer. Det er videre planlagt å etablere ett beredskapshjem til

7 7 som kan ta i mot unge over 12 år. Dette vil redusere risiko for kostnadskrevde institusjonsplasseringer i. Risikovurdering Barnevern samlet - kommentar Prognose Sum Sannsynlighet for negativt avvik er stor Aktiv prognose Pessimistisk anslag Aktiv prognose forutsetter at aktivitetsendringer gjennomføres som planlagt. Det forutsetter et snitt på 14,1 institusjonsplasser og 14,2 familiehjems plasseringer. Videre forutsettes det uendret situasjonen for barn med tiltak i fosterhjem. Pessimistisk anslag for merforbruk på barnevern bygger på et forbruk på samme nivå som i Økonomisk sosialhjelp Budsjettforutsetninger I budsjettet for 2015 er det lagt til grunn at bydelen skal ha 425 klienter i gjennomsnitt med en gjennomsnittlig utbetaling per klient på kr per måned. Rammen for økonomisk sosialhjelp har økt med 0,728mill. kroner sammenlignet med justert budsjett Bydelen hadde i snitt 438 sosialhjelpsmottakere per måned i 2015 med en snitt utbetaling per klienter på kr per mnd. Videreføres aktivitetsnivået med samme antall klienter per mnd. og gjennomsnittlig utbetaling per klient som i 2015, vil bydelen gå mot et merforbruk. Gjennomsnittlig antall klienter i 2015 var 438, snitt for 2014 var 403. Så langt i år er antall klienter høyere enn det var på samme periode i 2014 og Gjennomsnittlig utbetaling per klient var kr de to første månedene i 2015, mot kr i I januar var antall klienter 428, i februar økte tallet til 437 klienter. Det er alvorlig dersom utviklingen i antall klienter fortsetter som de to første månedene i. Utviklingen i antall klienter per måned sammenlignet med 2014 og 2015 Måned Antall aktive klienter Jan Feb Mars

8 8 Måltall - Sosialtjenesten Resultat 2015 Måltall Status jan. Status feb. Gjennomsnittlig antall klienter med økonomisk støtte per mnd herav klienter år, herav klienter 25 år og eldre Gjennomsnittlig brutto utbetalt per klient med økonomisk støtte per mnd. for året Usikkerhetsfaktorer Antall klienter som mottar økonomisk sosialhjelp har i siste kvartal 2015 ligget langt over måltall for. Gjennomsnittet i 4. kvartal 2015 var 463 klienter per mnd. og gjennomsnittlig utbetaling var kr per klienter per mnd. Sammenlignet med 2014 har gjennomsnittlig antall personer som mottar sosialhjelp per måned økt med 9 % samlet for Ved utgangen av året var det 488 klienter, gjennomsnittet for hele året har vært 438. Usikkerhetsfaktorer framover vil i hovedsak være knyttet til antall klienter og gjennomsnittlig utbetaling per klienter. Dersom antall klienter holder seg stabilt på samme nivå som siste kvartal i 2015, vil bydelen gå med et merforbruk. Gjennomsnittlig antall klienter hittil i år er 12,5 over budsjetterte 420, og med snitt utbetaling på kr per klienter gir dette en økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp på ca. 1,9 mill. kroner i. Det er store utfordringer knyttet til at snitt utbetaling per klienter er så høyt. Om bydelen skulle oppnå måltall på snitt 420 klienter i med samme snitt utbetaling per klient som de to første månendene i, vil bydelen få økte utbetalinger på 4,5 mill. kroner i. Antall personer i kvalifiseringsprogrammet i januar var 88 mot et forventet måltall på 87. Så langt er dette tilnærmet budsjett, tallene for februar er ikke klar før medio mars.

9 9 Tiltak for budsjettbalanse å redusere antall klienter og utbetalinger i for det fø f holde utgifter til døgnovernatting på et minimum. Fra 2015 har bydelen fått tilgang til nye kommunale boliger gjennom Oslo kommunes overtakelse av OBOS- leiligheter. I skal bydelen bosette flere flyktninger. I tillegg kommer bosettingen av 40 kommunale leietakere som skal avgis fra Bydel Gamle Oslo i perioden , slik at nettoeffekten av overtakelse av leiligheter kan være minimale. Det har vært en økning i økonomisk sosialhjelp i 2015, i forhold til Hovedsakelig er det antall langtidsklienter som har økt. I vil NAV intensivere arbeidet med å redusere antall langtidsklienter blant annet ved å videreutvikle lokale tiltak som bidrar til aktivisering og kvalifisering. Konseptvalgutredning for etablering av boliger til vanskeligstilte ble ferdigstilte i mars 2015, men effekt av boligprosjektene forventes først komme i Videre arbeides det med å redusere sosialhjelpsutgifter ved å satse på økt aktivitet i kvalifiseringsprogram (KVP). Dette gjø å framskaffe flere differensierte arbeidsplasser i egen virksomhet som kan benyttes til brukere med behov for kvalifisering og aktivisering. Risikovurdering Økonomisk sosialhjelp - kommentar Prognose Sum Sannsynlighet for negativt avvik. Aktiv prognose Pessimistisk anslag Aktiv prognose forutsetter at vi går i balanse resten av året, men at vi ikke klarer å hente inn igjen merforbruket for januar og februar. Pessimistisk anslag bygger på en videreføring av forbruket resten av med et gjennomsnittlig antall klienter på 432,5 og gjennomsnitt utbetalinger per klienter på kr per måned. Samlet vurdering av prognose for Det er de tre områdene barnevern, kjøp av sykehjemsplasser og økonomisk sosialhjelp som det knytter seg størst usikkerhet til og hvor risiko for avvik er størst. Høy pris p institusjonsplasser barnevern og nye høyere priser p sykehjemsplasser gjør at disse områdene kan gi store avvik ved behov for flere plasser. Det er ingen spesielle forhold som tilsier at det er høyere risiko n enn ved utarbeidelse av budsjettgrunnlaget. Bydelen har i løpet av 2015 fremskaffet flere fosterhjem. Økt bemanning og lokale tiltak innenfor barnevern er med p redusere risikoen f å forutsi behov som vil kunne oppstå akutt. Det samme gjelder sykehjemsplasser, hvor det i perioder har vært mange innleggelser p sykehus og med stort press på mottak i hjemmetjenesten og økt plassering på sykehjem.

10 10 For økonomisk sosialhjelp er det flere faktorer som kan påvirke behovet for bistand. Bydelen har fatt en betydelig økning i antall kommunale boliger, det er en økning i bosetting av flyktninger og utviklingen p arbeidsmarkedet er usikker. Rammene for økonomisk sosialhjelp er økt med møte utviklingen og utfordringene p området. Ut fra en samlet vurdering av aktivitetsnivået per februar er det mest sannsynlig at det går mot et mindreforbruk på kjøp av sykehjemsplasser og kjøp av tjenester for funksjonshemmede Områdene barnevern og økonomisk sosialhjelp ser ut til å gå i merforbruket i. Bydelen har 7,1 mill. kroner i reserve/udisponerte midler som er knyttet til vedtatt reserve og refusjon ressurskrevende. I tillegg har bydelen 34,898 mill. kroner i positivt resultat fra Område Aktiv prognose Pessimistisk anslag Hjemmetjenesten Sykehjemsplasser, overliggere, vederlag Tilbud utviklingshemmede Barnevern Sosial/KVP Avsatt reserve udisponert SUM Mindreforbruk Forventninger til budsjett og økonomisk situasjon Med unntak av barnevern og økonomisk sosialhjelp, viser alle risikoområdene liten fare for at det samlet blir et merforbruk i bydelens ordinære drift i, selv om det på enkelte områder kan skje store endringer på kort tid. Det er vanskelig å sette prognose så tidlig på året. Bydelen har betydelige reserver til å møte eventuelle avvik på enkeltområder. I økonomiplanperioden frem til og med 2019 er det foreslått en vekst i bydelssektor p 12 mill. kroner. Det er sendt på høring forslag til revidert kriteriesystem fra og med budsjettåret Dersom det nye kriteriesystemet vedtas som den fremkommer i forslag fra EHS og Byrådsavdeling for finans, vil bydelen få en samlet økning på 16,2 mill. kroner i 2017 med utgangspunkt i rammefordeling i. Endringer i kriteriesystem, samlet rammetildeling og demografikompensasjon vil gi utslag på fremtidige tildeling. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Risikovurdering av budsjett tas til etterretning Tove Stien /s Håkon Kleven /s bydelsdirektør avdelingsdirektør Vedlegg: Referat fra startmøte med Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, budsjett