Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Økonomisk rapportering pr juli 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Arbeidsutvalget Bydelsutvalget Saksbeh: Dag Rødsand Arkivkode: Saksmappe: 2011/160 Status pr funksjonsområde Regnskapet for Bydel Søndre Nordstrand pr. juli 2011 viser et samlet merforbruk på 9,921 mill kr, jf. tabell 1 nedenfor. I det vedtatte budsjett er det ført opp en saldering (kreditbeløp) for 2011 på 42,517 mill kr. Med utgangspunkt i bystyrets kriteriefordelte budsjett, er det beregnet at merforbruk kan henføres til FO2A Barnehager med 2,1 mill kr, FO2B Oppvekst med 27,4 mill kr og FO3 Pleie og omsorg med 13,0 mill kr. Av praktiske årsaker er beløpet ført opp på kostra 190 som tilhører FO1 (Helse, sosial og nærmiljø). I tillegg er inndekning av vedtatte merforbruket fra 2010 (Bystyrets vedtak i møte ) på 13,246 mill kr også lagt inn på kostra 190. Av den grunn viser regnskapet pr juli et stort merforbruk på FO1, dvs 31,894 mill kr. Korrigert for saldering og merforbruk fra 2010, har FO1 i realiteten et mindreforbruk på 0,634 mill kr. De øvrige funksjonsområder viser følgende resultater: FO2A (Barnehager) har et mindreforbruk på 2,4 mill kr, FO2B (Barnevernet) har et mindreforbruk på 14,588 mill kr, FO3 (Pleie / omsorg) har et mindreforbruk på 4,880 mill kr og FO4 (Økonomisk sosialhjelp) har et mindreforbruk på 0,105 mill kr. Årsprognosen for 2011 som fremkommer av tabell 1, har et merforbruk på 55,564 mill kr. I dette beløpet ligger det også inndekning av framført merforbruk fra 2010 på 13,246 mill kr. Årsprognosen mht. årets drift er på 42,318 mill kr. I rapporten har bydelen valgt å kommentere regnskap og prognoser i forhold til årets drift. Dette vil gjøre oppfølging av avvik i tjenesteproduksjon og enhetskostnader tydeligere. I forhold til forrige rapportering er årsprognosen forbedret med 11,27 mill kr. Årsprognosen har vist jevn bedring hver måned siden februarrapporten. Den største bedringen står barnevernet for som hadde en årsprognose i februar på minus 6,5 mill kr mens den nå er positiv med 10,0 mill kr. 1

2 Tabell 1: Regnskap og budsjett pr samt årsprognose pr funksjonsområde (1.000 kr) Funksjons område Budsjett hittil i år Korrigert regnskap hittil i år Budsjett avviket hittil i år Regulert budsjett 2011 Prognose 2011 (inkl framført merforbruk 2010) Prognoseavvik inkl. merforbruk 2010 Avvik ordinær drift 2011 FO FO2A FO2B FO FO Bydel totalt Status pr kostra I dette kapittel vil de ulike funksjonsområder bli nærmere kommentert og det fokuseres på de enkelte kostra. Tabell 2: Regnskap og budsjett pr samt årsprognose pr kostra FO KOSTRA Justert budsjett hittil i år Korrigert regnskap hittil i år Budsjett avvik hittil i år Justert budsjett totalt Prognose 2011 (inkl framført merforbruk 2010) Prognoseavvik inkl. merforbruk 2010 (1.000 kr) Avvik ordinær drift 2011 FO Sum FO 2A Sum FO 2B Sum

3 FO KOSTRA Justert budsjett hittil i år Korrigert regnskap hittil i år Budsjett avvik hittil i år Justert budsjett totalt Prognose 2011 (inkl framført merforbruk 2010) Prognoseavvik inkl. merforbruk 2010 Avvik ordinær drift 2011 FO Sum FO Sum Totalt Funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø Funksjonsområde 1 har pr juli et merforbruk på 31,894 mill kr. Som nevnt ovenfor er det ført et usaldert beløp i årsbudsjettet på 42,517 mill kr og inndekning av merforbruket fra 2010 på 13,246 mill kr. Dette er plassert på kostra 190 under FO1. Periodisert pr juli utgjør det mill kr. Reelt sett går derfor FO1 med et mindreforbruk på 0,634 mill kr. pr. juli. Årsprognose (kolonne Avvik ordinær drift 2011 ) for FO1 viser et merforbruk på 46,777 mill kr. Korrigert for det usalderte beløpet på 42,517 mill kr, viser FO1 reelt sett et merforbruk på 4,260 mill kr. Ser man bort fra kostra 190, er merforbruket knyttet til kostra 120 Administrasjon med 1,3 mill kr, hvorav 1,0 mill kr gjelder IT-kostnader. Videre forventes kostra 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid å få et merforbruk på 0,950 mill kr. Det gjelder utgifter på Familiesenteret og Sosialkontoret. Kostra 275 Introduksjonsordningen er forventet antall deltakere justert ned til 39 i gj.snitt pr mnd, mot budsjett på 56. Samtidig er inntektsforventningene justert ned fra 6,28 mill kr til 3,6 mill kr. dvs at bydelen forventer at man får tilskudd for 34 flyktninger. Det innebærer en prognose med merforbruk på 0,82 mill kr. Når det gjelder kostra 276 Kvalifiseringsprogrammet er prognosen satt med et merforbruk på 0,4 mill kr. I prognosen er antall deltakere redusert fra 150 i budsjettet til 136 iht. revidert kvote fra byrådet. Som følge av dette er det ført tilbake 2,067 mill kr fra KVP til økonomisk sosialhjelp (kostra 281). Når bydelen nå forventer å få et merforbruk på 0,4 mill kr, skyldes det at utgiften pr deltaker er blitt høyere enn budsjettert. Hittil i år er gj.snittlig utbetaling pr deltaker pr mnd på kr mot budsjett på Funksjonsområde 2A Barnehager Barnehagesektoren (KOSTRA funksjon 201, 211, 221) har pr juli et regnskapmessig mindreforbruk på 2,4 mill kr. Ser man isolert på driften av barnehagene, viser det et positivt avvik på 0,185 mill kr. Årsaken er noe vakanse i lederstillinger og mindre bruk av vikarer i barnehagene i aktuell periode. Kostnadsstedene Støttepersonale, Tospråklige assistenter og Pedagogisk fagsenter viser et mindreforbruk på 1,189 mill kr. Mindreforbruket skyldes noe mindre bruk av støttepersonell enn budsjettert. Andre forhold som mindre bruk av opplæringsmidler og bruk av prosjektmidler som kommer til utbetaling på senere tidspunkt, utgjør 1,12 mill kr. i mindreforbruk. Årsprognosen for FO2A viser et merforbruk på 3,145 mill kr. Prognosen forklares som følgende: Reduksjon i antall barn i barnehager. Bydelen er tildelt budsjett ut fra antall barn pr Bydelens budsjett har ikke tatt høyde for at antall barn pr er 3

4 redusert ift. antall barn pr , og at bydelen i løpet av 2011 vil få et budsjettkutt som følge av dette. Kuttet er stipulert til ca. 2,0 mill kr. Manglende prisjustering av budsjettert tilskudd til ikke-kommunale barnehager på ca 1,0 mill kr. Prognosen er basert på tallene som framkommer i tabellene 3og 4. Tabellene viser utviklingen i antall barn (heltidsplasser) i både kommunale og ikke-kommunale barnehager i bydelen. Som følge av at antall barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager går ned med henholdsvis 22 og 30 barn (tabell 3) fra 2009 til 2010, var det forventet at bydelen ville få et kutt i overføringene fra byrådet på omlag 7,0 mill kr. Tabell 3: Antall barn omregnet til heltidsplasser pr og Type bhg Alder Årsmelding pr Årsmelding pr Differanse Kommunale bhg 0-2år år sum Ikke-komm bhg 0-2år år sum Totalt Byrådet fremmet sak for bystyret om Fastsetting av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager. Bystyret vedtok saken (sak 185/2011) i møte den I tillegg til tilskudd til ikke-kommunale barnehager, omhandlet saken også vilkår for justering av det kommunale tilskuddet til bydelene. Det ble vedtatt 2 tellingstidspunkter i året (1. april og 1. oktober) for antall barn og at endringer gir virkning for tilskuddsbeløpene som overføres til bydelene. Tabell 4 viser antall barn i barnehage pr mnd hittil i år. Tallene viser at antallet ligger over måletidspunktet Det innebærer at bydelen ikke får så stort kutt som først beregnet. Basert på situasjonen pr juli vil bydelen få et kutt på 2,0 mill kr og ikke ca 7 mill kr som først beregnet. Tabell 4: Antall barn omregnet til heltidsplasser pr Årsmelding Type bhg År Kommunale bhg 0-2år år sum Ikke-komm bhg 0-2år år sum Totalt Funksjonsområde 2B - Oppvekst Funksjonsområde 2B har pr juli et regnskapsmessig mindreforbruk på 14,588 mill kr. Barnevernet står for 11,624 mill kr, Helsestasjon og skolehelsetjenesten står for 0,515 mill kr. og Fritidssektoren står for 2,448 mill kr. Det regnskapsføret mindreforbruket pr juli skyldes periodiseringer. 4

5 Årsprognosen for FO 2B viser et mindreforbruk på 10,030 mill kr. pr juli. Sammenlignet med årsprognosen pr mai på 4,304 mill. kr. i mindreforbruk er det en forbedring på 5,726 mill kr. Den positive utviklingen i prognosen skyldes barnevernet og dette er indikasjon på at de tiltak som er satt i gang i barnevernstjenesten begynner å vise effekt. Prognosen baserer seg på årets driftssituasjon og inkluderer ikke barnevernets andel av fremført merforbruket fra Barnevernet står for 9,646 mill kr. i mindreforbruk. Fritidssektoren og Helsestasjon og skolehelsetjeneste står for 0,192 mill kr. hver i mindreforbruk. Oversikten nedenfor viser utvikling i barnevernstiltak pr. juli, og prognosen for resten av året (merket gult), sammenholdt med budsjettet. Tabell 5: Antall barn med tiltak for kostra 251 og 252 BARNEVERNET 2011 jan Feb mar Apr mai jun jul aug sep okt nov des Antall barn/unge med tiltak i familien (Kostra 251) I institusjon Budsjett 7,8 7,7 7,6 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7, ,9 Regnskap/ prognose Tiltak i familien Budsjett 430,1 425,3 420,6 415,8 411,1 406,3 401,5 396, ,3 382,5 377,7 Regnskap/ prognose Antall barn/unge med tiltak utenfor familien (Kostra 252) I institusjon Budsjett 63,3 62,6 61,9 61,2 60,5 59,8 59,1 58,4 57, ,3 55,6 Regnskap/ prognose Andre tiltak Budsjett 103,8 102,6 101,5 100,3 99,2 98,1 96,9 95,8 94,6 93,5 92,3 91,2 Regnskap/ prognose Når det gjelder gjennomsnittskostnader pr tiltak pr måned, er utviklingen i januar juli og prognosen for august - desember vist nedenfor. Tabell 6: Gjennomsnittskostnader pr måned / tiltak ( beløp i kr.) Budsjett / månedspris pr tiltak Regnskap. Månedspris pr tiltak jan-juli Prognose august-desember Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Kostra 251 Institusjon Andre tiltak Kostra 252 Institusjon Andre tiltak Den betydeligste kostnaden for barnevernet gjelder kostra 252, institusjon, hvor budsjettet utgjør 103 mill kr. Dette omfatter 46 barn pr på ulike typer tiltak og med ulike priser. Oversikten nedenfor viser hvordan de 46 barna fordeler seg på ulike tiltak: 9 i tradisjonell institusjon med døgnpris under kr Disse har en gj.snittspris på kr ,- pr plass pr. mnd, 4 i tradisjonell institusjon med døgnpris mellom kr og kr Disse har en gj.snittspris på kr ,- pr. plass pr. mnd, 1 i tradisjonell institusjon med døgnpris over kr Disse har en gj.snittspris på 5

6 kr ,- pr. plass pr. mnd, 1 barn på ettervern, gj.snittpris kr ,- pr. plass pr mnd, 31 barn i familiehjem, gj.snittpris kr ,- pr. plass pr. mnd. Tabell 7: Kostnadsutvikling i barnevernet for perioden (beløp i 1000 kr) Prognose Kostra Sum Årlig prosentvis økning 10,0 % 22,5 % 24,5 % 18,9 % 26,8 % 8,4 % -11,89 % Som tabell 7 viser, har den årlige prosentvise økningen fom tom i snitt vært på godt over 20 %. Økningen fra 2009 til 2010 var på 8,4 %. Det er forventet en reduksjon i kostnadene i 2011 på ca 12 %. Nedenfor er det pekt på viktige forhold som ligger bak denne positive utviklingen. Antall meldinger inn til barneverntjenesten viste en svak nedgang fra 2009 nivå som var på 577, til 573 i Pr. 31. juli 2011 er det mottatt 319 meldinger. Dette er en økning i forhold til de syv første månedene i 2010 som var på 304 meldinger, men det forventes en reduksjon i antall meldinger fremover som følge av en solid satsing på fritidstiltak og forebyggende tiltak innen oppvekstområdet. Dette vil føre til færre undersøkelser fremover, noe det er rimelig å anta i neste omgang vil føre til færre plasseringer. I praksis betyr dette at det er etablert et sikkerhetsnett som skal gi barn, unge og deres foreldre et oppfølgingstilbud på lavterskelnivå noe som i neste omgang forventes å redusere behovet for kontakt med barnevernet. Egne tiltak både internt i barneverntjenesten og i bydelen forøvrig er fortsatt viktige satsingsområder. Kostra 251 Barnevernstiltak i familien utgjør 8,8 % av utgiften på FO2B og viser et mindreforbruk på 1,847 mill kr pr juli. For institusjonsplasseringer er antall barn lavere enn budsjett mens pris pr plass er høyere enn budsjett. For Andre tiltak er pris pr plass litt lavere enn budsjett, mens antall barn er høyere enn budsjett. Årsprognosen viser et merforbruk på 1,094 mill kr. Dette er en forbedring i forhold til prognosen pr mai som var på 3,545 mill kr. i merforbruk. Kostra 252 Barnevernstiltak utenfor familien som utgjør 55,9 % av utgiftene på FO2B har et mindreforbruk på 9,095 mill kr pr juli. Dette skyldes at antallet i institusjon er mye lavere enn forutsatt i budsjettet og månedsprisen pr tiltak er litt lavere enn budsjett. Bevegelsen mht. antall klienter i institusjonsopphold er vist i tabell 8. Tabell 8: Bevegelser i antall institusjonsplasseringer i 2011 Endringer jan-juni Endringer juli Antall pr 1. i perioden Tilgang i perioden 4 1 Avgang i perioden Antall pr 31. i perioden Årsprognosen for kostra 252 er ført opp med et mindreforbruk på 9,740 mill kr. 6

7 Tjenestetypen Andre tiltak, er primært fosterhjem og hybler for ungdom over 18. Det har vært flytting av barn og unge fra kostbare institusjonsplasseringer til billigere fosterhjem og hybeltiltak, der dette vurderes som faglig forsvarlig. Kostra 244 Barneverntjenesten / administrasjon har et mindreforbruk pr juli på 0,682 mill kr. Mindreforbruket skyldes bl.a. at tjenesten har redusert bruk av ekstra juridisk og barnepsykologisk bistand, noe som ble brukt mye i 2010 på bakgrunn av stort trykk på saker til Fylkesnemnd og tingrett. Årsprognosen er satt til 1,0 mill kr i mindreforbruk. 1.4 Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg FO3 viser pr juli 2011 et mindreforbruk på 4,88 mill kr. Dette fordeler seg slik: Kostra 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede med et mindreforbruk på 1,533 mill kr. Kostra 253, Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede med et mindreforbruk på 1,534 mill kr. Kostra 254 Bistand, pleie, omsorg til hjemmeboende med et mindreforbruk på 2,157 mill Kostra 261 med et mindreforbruk på 0,497 mill kr. Kostra 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede med et merforbruk på 0,841 mill kr. Prognoseavviket for året på FO3 er negativt med 1,426 mill kr. Dette fordeler seg slik: Kostra 234: -1,523 mill kr Kostra 253: 0,465 mill kr Kostra 254: 1,082 mill kr Kostra 733: -1,450 mill kr Kostra 261 regnes med å gå i balanse ved årets slutt. Funksjonsområde 3 omfattes av 4 resultatenheter. Resultatenhetene er vist i tabell 13 og prognosene er: Hjemmetjenesten har en årsprognose med et merforbruk på 3,6 mill kr. Søknadskontoret en prognose med et mindreforbruk på 1,58 mill kr. Boliger for funksjonshemmede viser en årsprognose med mindreforbruk på 0,297 mill kr. Boliger for personer med psykiske lidelser viser en årsprognose med et mindreforbruk på 0,150 mill kroner. Resultatenheten Søknadskontoret (Bestillerenheten) har budsjettansvar for 205,353 mill kr av totalt 332,524 mill kr på FO3. I forbindelse med brukervalg på hjemmesykepleie er det foretatt en budsjettjustering av kjøp av hjemmesykepleie fra bydelens Hjemmetjeneste til Søknadskontoret som er bydelens bestiller. Av de tyngste tjenestene under FO3 kan nevnes a) Kjøp av institusjonsplasser, b) Heldøgns omsorg i bolig og c) Hjelp i hjemmet. a) Institusjonsplasser har en utvikling som vist i tabell 9, og tallene viser at bruken av plasser for januar juli ligger under budsjett for Budsjettert antall institusjonsplasser pr mnd er 128,9. I januar juli er det i gj.snitt benyttet 125 plasser pr måned. Nedgangen i institusjonsplasser er relatert både til sykehjemsplasser og boligavlastningsplasser. Det var en økning i bruk av sykehjemsplasser i januar og februar måned, sett i forhold til budsjett. I februar lå bruken av sykehjemsplasser på 104,4 plasser. Deretter var det 2 måneder med nedgang. Mai viste en liten økning og deretter igjen nedgang for juni og juli. Bydelen har 7

8 nå 101,8 plasser. Når det gjelder prognosen for aug desember forventes det 104,2 plasser pr mnd. Når det gjelder forventet brutto pris pr plass er den lavere enn budsjett og i prognosen for året forventes bydelen å gå i balanse. Imidlertid viser årsprognose at inntekter vil bli høyere enn budsjett. I 2010 benyttet bydelen 100 sykehjemsplasser i snitt. For å opprettholde dekningsgraden i 2011 sett i forhold til demografisk utvikling ble det budsjettert med en opptrapping fra 100 til 105 plasser, med et gjennomsnitt på 102,4 plasser for året. Det benyttes 2 plasser mindre enn budsjettert når det gjelder plasser psykiatri. Nedgangen til 14 skjedde i mai. Mai-tallet er benyttet for beregning av prognosen i resten av året. Avlastning bolig har hatt reduksjon over flere måneder og er nå nede i 5,5. Det forventes at dette tallet holder seg resten av året. Institusjonsplasser Tabell 9: Bydelens bruk av institusjonsplasser hittil i år: BYDEL: SØNDRE NORDSTRAND Des Budsjet t. Jan. Feb. Mar. Apr Mai Juni Juli Pleie- og omsorg Prognose aug-des. Gj.snitt pr mnd Sykehjemsplasser ,4 104,2 104,4 101,6 101,7 103,9 102,9 101,8 104,2 - Herav korttidsplasser (inkl intermediære plasser) 15,86 15,86 19,82 20,49 19,36 19,7 21,1 20,8 19, Herav aldershjemsplasser Plasser psykiatri Plasser institusjon/bolig ** Avlastning bolig 8,5 8,5 7 6,5 6,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 Sum 126,5 128,9 128,2 127,9 125,1 124,2 124,4 123,4 122,3 124,7 b) Heldøgns omsorg i bolig omfatter pr juli 21 plasser, mot 18 budsjettert. I 2010 var gjennomsnitt antall plasser 24. Prognosen for 2011 er på 19 plasser. Kostnad pr bruker/måned er for januar - juli kr pr bruker pr plass mot budsjett kr Forutsatt at anskaffelsene av eksterne plasser går som forutsatt i prognosen, vil området gå med et mindreforbruk ved årets slutt på 1,7 mill kr. c) Hjelp i hjemmet, kostra 254 omfatter tjenester som praktisk bistand, personlig assistent, omsorgslønn, støttekontakt, nabohjelp, kjøp av hjemmesykepleie, samt bydelens egne boliger for fysisk funksjonshemmede og psykiatri. Samlet nettobudsjett på kostra 254 er på 194,048 mill kr mens Søknadskontorets andel utgjør 87,139 mill kr. For kostra 254 som helhet er årsprognosen på 1,082 mill kr i mindreforbruk. TT-tjenesten Bydelen melder om en prognose med et merforbruk på 1,45 mill kroner på TT-tjenesten. HEV opplyser om at det er den nye kjøreordningen som ble innført som er årsaken til økte kostnader på TT. Intensjonen med ordningen var at det skulle benyttes en høyere samkjøringsgrad enn tidligere, men dette har vist seg å være svært problematisk. Overgangsordningen har også vist seg å bli svært kostbar. Byrådet har fremmet sak for bystyret om at bydelene kompenseres for disse merutgiftene. Samlet kompensasjonsbeløp er satt til 20 mill kr. I 2010 hadde Søndre Nordstrand 8,3% av samlede utgifter til kostra 733 Transport for funksjonshemmede. Fordeling basert på andelen 8

9 fra regnskapet i 2010 skulle tilsi 1,67 mill kr i kompensasjon. Fordeles midlene etter kriteriene for FO3 får bydelen imidlertid kun 0,95 mill kr. Hjemmetjenesten Tabell 10 viser gj.snittlig antall utførte timer praktisk bistand og hjemmesykepleie pr mnd hittil i år. I forhold til budsjett har søknadskontoret kjøpt flere timer praktisk bistand enn budsjettert, mens timer hjemmesykepleie ligger under budsjett. Det gjøres oppmerksom på at tallene for hjemmesykepleie gjelder april juli. Tabell 10: Utførte timer praktisk bistand og hjemmesykepleie pr mnd for januar juli. Budsjett Kjøp fra Levert av Levert av Utførte timer Kjøp fra Søknadskontoret Hjemmetjenesten private lev. Søknadskontoret Praktisk bistand Hjemmesykepleie * *Tallene er fra april måned. Søknadskontoret kjøper tjenester fra Hjemmetjenesten. Søknadskontoret kjøpte Praktisk bistand for timer pr mnd i januar juli, hvorav 76% ble kjøpt kommunalt og 24% privat. Når det gjelder hjemmesykepleie ble det kjøpt i periode april juli timer pr mnd, hvorav 96% kommunalt og 4% privat. Hjemmetjenesten har en årsprognose med et merforbruk på 3,6 mill kr. Praktisk bistand med et mindreforbruk på 0,057 mill og hjemmesykepleie med et merforbruk på 3,66 mill. Hjemmetjenesten utførte timer praktisk bistand pr mnd i perioden januar juli. Budsjettet var satt opp med utførte timer pr mnd.. I og med at Søknadskontoret bestiller flere timer praktisk bistand enn budsjettert, er prognosen for aug desember satt høyere enn budsjett, dvs til timer pr mnd. Inntekten pr timer er noe høyere enn budsjett. Dette innebærer at prognosen viser høyere samlet inntekt enn budsjett og gir dermed et netto mindreforbruk på 0,057 mill. på hjemmetjenestens koststed for Praktisk bistand. Når det gjelder hjemmesykepleie ble det som kjent innført brukervalg fra april Som nevnt ovenfor bestiller Søknadskontoret 96% av timene kommunalt, og det utgjør timer pr mnd så langt i år. Budsjettet var lagt opp med timer pr mnd, men bestillingene fra Søknadskontoret har vært lavere (1.845 timer pr mnd). Det forventes at kjøpet resten av året skal ligge på timer pr mnd. For Hjemmetjenesten er det en utfordring å tilpasse bemanningen til et lavere nivå enn budsjett. Bydelen ser at det tar noe tid og det er årsaken til at prognosen på hjemmesykepleie viser 3,66 mill kr i merforbruk. 1.5 Funksjonsområde 4 - Økonomisk sosialhjelp Funksjonsområde 4 pr juli viser et mindreforbruk på 0,105 mill kr. Utbetaling til klienter ligger 2,543 mill kr lavere enn budsjett mens refusjonsinntektene er 2,348 mill kr lavere enn budsjett. Når det gjelder antall klienter, var gjennomsnittet pr mnd i perioden januar juli 496, mens budsjettet var 500. Utbetaling til hver klient var i gjennomsnitt kr (beregnet ut fra regnskapsførte utgifter dividert på antall klienter) mens budsjettet er satt opp med kr , se Tabell 12. Tabell 11 viser utviklingen i sosialhjelp pr måned både i 2010 og Bruttoutgiften hittil i 2011 er på 26,998 mill kr mot 29,587 mill kr på samme tid i fjor. 9

10 Tabell 11: Utvikling i sosialhjelpen (tall i hele tusen) ÅR JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES SUM 2010 Netto Brutto Refusjon Netto Brutto Refusjon Årsprognosen på sosialhjelp viser et merforbruk på 1,0 mill kr. Det er tatt hensyn til at det er tilbakeført til økonomisk sosialhjelp 5,154 mill kr fra Kvalifiseringsprogrammet, 0,591 mill kr fra Via Kvalifiseringssenter og 0,225 mill kr fra ubenyttede prosjektmidler innen sysselsettingstiltak. Som følge av tilbakeføring av midler, er antall klienter justert noe opp i forhold til opprinnelig budsjett. Prognosetallene for antall klienter og utbetalte beløp pr klient er vist i tabell 12. Antall klienter i prognosen er satt noe over budsjett, men utbetalt beløp er forventet å ligge under budsjett. Dette baserer seg på erfaringer fra de 7 første måneder i år. Tabell 12: Antall klienter og månedlig utbetaling. Budsjett og regnskap Prognosetall er vist med fet og kursivert skrift Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Budsjettert antall klienter Budsjettert utbetaling pr klient pr mnd i kr Faktisk antall klienter Gj.snittlig utbetaling pr klient pr mnd. i kr Resultatenhetene Tabell 13: Resultat pr enhet Justert budsjett totalt i år Hittil i år (Beløp i kr) Avvik Budsjett- Korrigert regnskap Justert Korrigert Årsprognose Resultatenheter budsjett regnskap Administrasjon Samfunn og helse Rehabilitering helse Barnehager Barnevern Fritid Forebyggende barn/unge Søknadskontoret Hjemmetjenesten Funksjonshemmede (Boliger/funksjonsh.) Psykisk helse (Boliger/psykiatri) NAV-sosial (Økonomisk sosialhjelp)

11 Oslo sør NAV-sosial (NAV sosialtjenesten) Saldering budsjett Totalt Tabell 13 viser en årsprognose med merforbruk på 42,319 mill kr. I denne oversikten er det ikke tatt inn inndekning av merforbruket fra Budsjettet er ført opp med et usaldert beløp på 42,517 mill kr. Årsprognosen viser et merforbruk på 42,318. Det betyr at driften ligger an til å komme ut slik den var budsjettert. Tabell 13 viser at de 2 Resultatenhetene som har størst negativt avvik i prognosen, er Barnehager og Hjemmetjenesten. Disse står for 6,748 mill kr i avvik. Bakgrunnen for merforbruket er omtalt under kap. 2.2 og 2.4. Ut over dette har 3 resultatenheter merforbruk hver på noe over 1,0 mill kr. Det er Administrasjon, Økonomisk sosialhjelp og NAV sosialtjenesten. Administrasjon har en årsprognosen på -1,3 mill kr. Dette skyldes 1,0 mill kr høyere ITkostnader fra UKE og 0,3 mill kr gjelder andre forhold. Økonomisk sosialhjelp har en årsprognose på -1,0 mill kr. Antall klienter pr mnd er forventet å ligge svakt over budsjett, mens utbetalt beløp er forventet å ligge under budsjett. Derimot har inntektene vært lavere enn budsjett og forventes også lavere resten av året. NAV sosialtjenesten har en årsprognose på -1,690 mill kr. Det er knyttet både til Introduksjonsstønaden og kvalifiseringsprogrammet, men noe gjelder også manglende husleieinntekter i boliger til funksjonshemmede. Barnevernet har en årsprognose på + 9,646 mill kr. Forrige periode viste årsprognosen + 4,183 mill kr og utviklingen er klart positiv. Både antall plasseringer og utgiftene til institusjonsplasseringer er nedadgående. Det er klart lavere enn budsjett. Imidlertid er utgiftene til tiltak i hjemmet økende og over budsjett. Det har vært en prioritert oppgave i bydelen å vri tiltakene fra institusjon til tiltak i hjemmet, og det er dette man nå ser effektene av. Risikovurdering økonomisk handlingsplan Tabell 14 viser hvor innsparingene er budsjettert. Årsprognosen viser et positivt avvik på 0,199 mill når det usalderte beløpet på 42,517 mill kr holdes utenfor. Aktivitetsnivået ved inngangen til 2011 var på om lag 82 mill kr. Det ble lagt inn et kutt i budsjettet på 40 mill kr. Årsprognosen viser nå at hele budsjettkuttet er hentet inn. Forventede resultater av de igangsatte innsparingsplaner basert på prognose satt ved utgangen av juli, leses ut av kolonnen Oppnådd effekt. Dette betyr at dersom Årsprognose-avvik viser 0, vil Oppnådd effekt være lik Budsjett-kutt. Tabell 14: Tiltaksplan og oppnådd effekt Tiltaksområde Budsjettkutt Årsprognoseavvik ekskl. usaldert beløp 42,517 mill kr Oppnådd effekt * (beløp i kr) Risikovurdering mht. å nå budsjettkuttet på 40 mill kr FO1 Helse sosial og nærmiljø H FO2A - Barnehager H FO2B - Oppvekst L FO3 - Pleie og omsorg M 11

12 FO 4 - NAV - kommune M TOTALT *) Ved oppnådd budsjettkutt skal beløp i kolonne "Budsjettkutt" være lik kolonne "Oppnådd effekt" FO1 Helse sosial og nærmiljø viser en forventet negativ effekt på 0,26 mill kr. Det er oppnådd besparelse på flere av de konkrete tiltakene i innsparingsplanen, men det er forventet merforbruk på andre områder enn det som omfattes av budsjett-kuttet. Her kan nevnes 1,0 mill kr i merforbruk på IT-kostnader betalt til UKE. FO2A Barnehager viser en forventet negativ effekt på 0,595 mill kr. Bydelene får tilskudd fra bystyret etter antall barn i barnehager. Bakgrunnen for negativ effekt er at bydelen har et lavere antall barn i barnehager enn budsjettert. Den økonomiske handlingsplanen viser imidlertid at framdriften med hensyn til kutt i driftskostnader utvikler seg i positiv retning. FO2B Oppvekst viser en forventet oppnådd effekt på 27,180 mill kr. Det innebærer at budsjettkuttet på 17,15 mill kr forventes overoppfylt. FO3 - Pleie og omsorg viser en forventet oppnådd effekt på 14,754 mill kr. Det innebærer at 91% av budsjettkuttet på 16,18 mill kr forventes nådd. FO3-området er et bredt sammensatt tjenestetilbud hvor både Søknadskontorets myndighetsområde og utførertjenestene inngår. Det vil derfor fortsatt være en ikke ubetydelig usikkerhet knytte til den økonomiske prognosen. FO 4 - NAV kommune viser en negativ årsprognose og en negativ forventet oppnådd effekt på 1,0 mill kr. På dette området er det ikke lagt inn et spesifikt budsjett-kutt. Sykefravær Status sykefravær Kjønn % gj.snitt % gj.snitt Kvinner 12,75 Menn 7,67 Totalt 10,35 12,03 Tallene er hentet fra Datavarehuset, og disse oppdateres løpende. Kommentar til tabellen: Sykefraværet er pr. juni på 12,03 % mot 10,35 % i samme periode i fjor. Det har vært en liten nedgang hver måned siden februar da gjennomsnittlig sykefravær for jan/febr var på 13,19 %. Det er sykefraværet for kvinner som har gått ned, mens det har vært en økning blant menn. Tabellen nedfor viser sykefraværet for hver enkelt måned, og det viser en jevn nedgang fra februar. Jan Febr Mars April Mai Juni Kvinner 13,54 14,35 13,62 12,24 11,85 11,28 Menn 7,71 9,38 6,65 5,31 7,4 9,23 Totalt 12,74 13,66 12,63 11,26 11,20 11, ,21 11,10 10,12 10,05 10,64 11,14 12

13 Økningen i sykefraværet sammenlignet med fjoråret har vært spesielt høy blant kvinner i aldersgruppene år. Det er spesielt det sykmeldte fraværet som er høyt i den yngste gruppen i forhold til de andre aldersgruppene. I forhold til i fjor har sykefraværet økt mest i barnehagene, og det er spesielt høyt i enkelte av enhetene. I noen av barnehageenhetene har det vært vanskelig å rekruttere pedagogisk personell, samt at det har vært noe utstabilitet i ledelsen. Dette kan være medvirkende årsaksfaktorer, men bydelen vil se også nøyere på om det er andre årsaksfaktorer til det høye sykefraværet i barnehagene og i noen av barnehageområdene. Økningen har også vært høy i enkelte av boligene i Enhet for funksjonshemmede. Bydelen har et betydelig fokus på nærværsarbeid og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Tiltak som kan nevnes er opplæring av alle ledere i sykefraværsarbeid, oppfølging av sykmeldte i nettverk, fokus på systematisk HMS-arbeid, samt særskilte tiltak på enkelte tjenestesteder. Sykefravær/nærværsarbeid er også en del av bydelens økonomiske handlingsplan og det rapporteres månedlig fra enhetene. HR-enheten følger også opp sammen med lederne i enkelte tjenester med ekstra høyt sykefravær. Videre arbeid Bydel Søndre Nordstrand har i budsjett 2011 og i økonomiplanperioden en meget krevende salderingssituasjon, jfr. bydelens budsjett for 2011, som ble behandlet i bydelsutvalget , og oppsummeringen fra startmøte i byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST), oversendt bydelen Som det fremkommer av oppsummeringsnotatet, og av budsjett 2011, må bydelen inneværende år få en effekt av innsparingstiltak i et omfang av ca. 40 mill. for å oppnå et regnskapsmessig resultat for 2011 isolert sett på 42 mill. i merforbruk. I tillegg kommer merforbruket fra 2010 (2% av vedtatt budsjett), tilsvarende 13 mill., slik at det endelige resultatet for 2011 blir et merforbruk på 55 mill. Bydelen har pr gjennomgått produksjons- og økonomisituasjonen for de 7 første måneder. De økonomiske vurderinger så langt i 2011 viser at det har vært krevende å nå målsettingen om et resultat isolert sett for året på -42 mill. Den økonomiske prognosen etter 7 måneder viser imidlertid nå et netto merforbruk isolert sett på 42,3 mill. Dette innebærer at prognosen er ca. 40 mill. bedre enn utgangspunktet for 2011, som var på ca. 82 mill. De økonomiske virkninger av bydelens økonomiske handlingsplan så tidligere i år ut til å ta lenger tid enn den omstillingstakt som var forutsatt i budsjettvedtaket for Bydelen ble dermed stilt overfor kravet om å iverksette korrektive tiltak. Bydelsdirektøren fremmet derfor sak overfor bydelsutvalget om at bydelen i 2011 må redusere med ytterligere 28,2 årsverk i tillegg til de 21,8 som allerede lå inne i budsjettvedtaket. Totalt innebar dette en reduksjon på 50 årsverk. Ettersom det i budsjett 2011, inklusive oppfølging av de tallmessige vedtak, allerede lå inne en forutsetning om en reduksjon med i alt 21,8 årsverk ble saken inndelt i to, en del som skisserer de allerede vedtatte 21,8 årsverkene og en del som omfatter de resterende nye 28,2 årsverk. (Ref. sak 40/2011) Saken ble behandlet i bydelsutvalget Bydelsutvalget vedtok ikke et ytterligere kutt på 28,2 årsverk, og bydelsdirektøren anket derfor saken inn for bystyret. Anken ble oversendt EST Bystyret tok i møte anken til følge. 13

14 Bydelen følger aktivt opp den økonomiske handlingsplanen som ligger til grunn for bydelsutvalgets budsjettvedtak for 2011, og som inkluderer de allerede vedtatte 21,8 årsverk. Bydelen rapporterer eksplisitt på handlingsplanen og på stillingsinndragningene i egen skjematisk oppstilling, som etter bystyrets vedtak omfatter 50 årsverk. I sak 40/2011 har bydelen skissert forutsetningene og fordelingen av disse 28,2 årsverkene. Bydelen la til grunn at ytterligere inndragning av årsverk i så liten grad som mulig skal få negative konsekvenser overfor brukere. Brukerne skal fortsatt ha et forsvarlig tilbud ved en reduksjon av stillinger, og ansatte skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Videre la bydelen til grunn at en reduksjon i årsverk må få en tilsvarende økonomisk innsparingseffekt. Bydelen er organisert i 10 enheter i tillegg til administrasjonen. For 2 av enhetene, barnevernet og søknadskontoret, vurderer bydelsdirektøren situasjonen slik at en reduksjon i antall årsverk vil føre til en negativ økonomisk konsekvens. For å få til en reduksjon i kostnader er det viktig at så vel barneverntjenesten som søknadskontoret har tilstrekkelig bemanningsressurser. I 2009 økte bydelen med 9 årsverk i barnevernet, nettopp for at tjenesten skulle ha personell til å følge opp den enkelte klient på en kvalitativ og kostnadseffektiv god måte. En klar målsetting for barnevernet er å redusere oppholdstid og antall barn på kostbare institusjonsplasser, og der det er faglig forsvarlig, kunne tilby mindre inngripende og billigere tjenester på et lavere tiltaksnivå når dette er forenelig med barnets behov. Dette vil ikke bare gi en økonomisk gevinst, men kan også bidra til bedre barnevernfaglig arbeid. For å klare dette må tjenesten ha tilstrekkelig med personalressurser. Det samme gjelder ved søknadskontoret. Skal tiltaksnivå følge LEONprinsippet krever dette at søknadskontoret har en god nok grunnbemanning. Konsekvensen av ikke å ha tilstrekkelige personalressurser vil være at barnevernet og søknadskontoret ikke vil kunne jobbe tett nok i den enkelte sak for å finne gode løsninger. Dette vil igjen kunne bety både mer kostnadskrevende og mindre faglige gode løsninger for den enkelte bruker. De økonomiske virkninger av reduksjon av stillinger/årsverk varierer noe, avhengig av stillingstype. I gjennomsnitt utgjør 1 årsverk, inklusive sosiale utgifter, ca. 0,5 mill. pr. år. Dette innebærer at 28 årsverk på årsbasis utgjør en besparelse på ca. 14 mill. Virkning i 2011 vil være avhengig av fra hvilket tidspunkt effekten kommer, avhengig av om stillingen er besatt fast og av muligheten for omplassering. Ansatte som berøres av stillingsinndragelser vil bli behandlet etter det lov- og avtaleverk som gjelder for Oslo kommune. I gjennomsnitt ble det antydet i sak 40/2011 at det var rimelig å anta at stillingskuttene ville gi et økonomisk resultat inneværende år tilsvarende halvårseffekt. Det innebar at salderingseffekten i 2011 ville bli 7 mill., mens virkningen i 2012 ville bli på 14 mill. Saken ble imidlertid først vedtatt av bystyret Den faktiske virkningen for 2011 vil derfor bli noe mindre jfr. vedlegg 7, Rapportering stillingsreduksjoner. Det er vesentlig å presisere at bydelens fokus på, og innsats i forhold til, den økonomiske handlingsplanen fortsatt er avgjørende skal det økonomiske kravet for 2011 og i økonomiplanperioden kunne oppfylles. For bydelen er det en åpenbar fordel å komme i økonomisk balanse så raskt som mulig. Det beste utgangspunktet for å videreutvikle bydelens tjenester faglig sett er å være i økonomisk balanse. Ved fortsatt å jobbe systematisk med den økonomiske handlingsplanen vil den positive trenden forhåpentlig kunne fortsette gjennom hele 2011, og regnskapsresultatet for året dermed kunne bli ytterligere bedre enn den opprinnelige målsettingen for 2011 på -42 mill. Det vil i så fall innebære at den økonomiske snuoperasjonen blir tilsvarende mindre krevende i den resterende del av økonomiplanperioden

15 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar økonomisk rapportering pr juli 2011 til orientering Jan Hagen Bydelsdirektør Dag Rødsand Økonomisjef Vedlegg 1: Rapport pr. resultatenhet Vedlegg 2a: Økonomisk handlingsplan - Økonomisk status pr periode 7 Vedlegg 3: Prognose pr kostra Vedlegg 4: Obligatorisk rapport Barnevern Vedlegg 5: Obligatorisk rapport pleie og omsorg Vedlegg 6: Obligatorisk rapport sosialtjenesten Vedlegg 7 Rapportering stillingsreduksjoner 15