bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast

Transkript

1 Fisken Hav., 1982(3):129 bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast Av TORE JAKOBSEN Havforskningsinstituttet ABSTRACT JAKOBSEN, T Merkeforsak med sei p3 norskekysten [ Saithe tagging experiments on the NorTi7egian coast Fisken Hav., 1982(3):129. In , saithe were tagged on the Norwegian coast, a continuation of a tagp,ing program which started in The results confirm the migration pattern indicated by experinents in Thcre is a substantial migration of immature saithe to o t h ~ North Sea fron the Norwegian coast between 62 and 65'~, and this coastn4 area seems to a large extent to serve as a riursery area for the North Sea stock of saithe. On the basis of the results from the tagging experinents, the justification for keeping the present management units with a North Sea and a North o East Arctic stock of snithe defined by a border along 62 N, is questioned. A nerging of the two stocks to one management unit is o not desirable, biit there may be alternatives to using 62 N as a borderline between the stocks. A sonewhat shorter presentation of the results of the tagging experiments is given in English hv JAKOBSEN (1981a). INNLEDNING Scl ble forste gang merket på norskekvsten i 1921 (SUND 1925). Merkingen ble foretatt i Hadsel i Vesterålen og i Gildeskål i Salten. Fra og med 1954 er det blitt merket sei hvert år i Nord Norge hvorav mesteparten i Finnmark. Resultater fra merkefors~kene i er presentert av OLSEN (1959a og b, og 1961) og

2 ANON. (1965). I ble det merket sei oqs3?r Mordmfire (OTdSEN 1959b, ANON. 1965). I ble det merket tralfaq,yrt sei med det vesttyske forskninysf,.irthvt.t "/lv+or, Dohrn" pfi nordnorsk~ kystbanker (REINSCH 1969). Fra (78 med 1972 er rierkingen utvidet til B omfatte hele norskekysten fra Rogaland til Finnmark. Fresi~ltat~r f r forsdken~ i , som omfattet fisk, er presentert av.ja1ct)p,sen (1976, 1978a, b, c og d). Gjenfangstene viste at vandrinrs av smasei fra Nordmore gikk hovedsakelig not stl)r, i motsetning til eq overveiende tiordl iz vandring i (OL,SF,N , ATJO?!. 1965). De nvere forsdkent har ilzi:c gitt marigc ~ienfnngster fra Island sammenlignet med perioden da clct ble repictrertr et betydelig antall (OTdCEN 1959a ~g 1961, AN ). Disse to vesentlige forskiellene mellom resultatene av eldre or7 nyere merkefors@k viser at seiens vandringsmc>nstcr ikke er uforanderlig, og det er forct og frenst ried henblikk p2 å overvåkc eventuelle langtidsendringer i vandrinqsmønstret at nerktfors6keve fortsetter. Det er imidlertid også nye som tyder?å at vandringsmonstret i detalj kan variere noe fra Rr til Ar selv om hovedtrekkene er de samme. Dette gjelder b1.a. tidspunkt for utvandring av småsei fra kysten som er av stor betydning for fisket. I denne artikkelen presenteres resultater av merkefors~kene i Antall fisk merket er omtrent det samme som i , men fors~kene er jevnere fordelt langs kysten, og spesielt for strekningen HelgelandVesterålen er materialet betydelig mer omfattende enn tidligere. MATERIALE OG METODER I arene 1975, 1976 og 1977 ble det merket henholdsvis 5899, 6200 og 6843, tilsammen notfanget sei på norskekysten. Nerkingen var fordelt på 34 fors$k som omfattet fisk på lokaliteter langs hele kysten fra KvitsOy i Rogaland til KjOdya i Varanger 11 (Tabell 1). Fartayene som ble benyttet: var F/F Peder Rfinnestad" og r "Lars Senior". Merkingen ble utfbrt av 7;. Kalvenes og

3 P. Agotncr;. T,cac kvdrostatislce m~rkcr ble brill.,r, festet til fisken med ep nvlnqput giennom ryggmuskulaturen foran fremste ryggfinne. Merkiripen ble utffirt i tjdsronmet juniau~ust. Den nerkede seien utenori Finnmark var hov~dsakelig umoden 33 A r gammel fisk med en lengde på 3045 cm. I Finnmark dominerte 35 år gamniel fisk som var 4065 cn la~ic,. All seien var fanget av kommersielle snurpere og hadde som regel stntt i Lås noen ddyn. Materialet omfatter alle gienfanqcter til og ned I alt er det kommet 2832 rapporter om qjenfangster, men av disse er det 305 med så upresis stedsangivelse at de ikke kunne tas ned på kartene. Samlet for al1.e fors@kene er 15% av den merkede cc?.i.en rapportert zje~~fanget. Det er irnidl.ertid sannsynlig at,si enfangstprosenten i virkeligheten lig~er betydelig hfivere fordi nange unnlater å sende inn merkene. L de enkelte forcflkcne vari.erer gjenfangsten fra 1,3% til 35,7%. De Laveste prosentene skyldes sannsynligvis hfly nerke dodeljghct som kan vzre et resultat av at fisken. har vzrt utsatt for hard påkjenning ved fangst, sleping og Låssetting. De hoyeste gjenfan~stprosentene finnes i forsdk som. er utfdrt i. fjordområder hvor det sy~~c's B vzre mindre tendens til spredning av seien urriddelbart etter nerking enn i mer åpn.e kystfarvann.. I gj ennonsnitt reduseres antaj.1 gj enfangster fra disse merkefor sf)kcne ned ca 607: i 5ret. Det betyr at over 95% av gjenfangstene vanlicvis blir rapportert i 1G~et av de forste 4 årene etter nerkingen. R~dulcsjonen i cntall yjenfangster skjer raskere enn den tc,tale dmdclighct i bestanden skulle tilsi. Dette kan skyldes at merket fisl: har en hovere dodelighet enn umerket fisk eller at merkene etter livert faller av. Det er imidlertid også sannsynlig at: reduksjonen i antall qjenf~n~ster har samri~nheng ned at seien ett~r hvert vandrer ut Fra kystområdene, hvor den blir hardt beskattet med ~ o t til, onråder ned noe lavere beskatning.

4 Fig. 118 viser den geografiske fordeling av gjenfangstene. ForsOkene er gruppert etter år og område, og gjenfangstene er plottet ut for (fram til nvttår), andre og tredje &r etter merking og totalt til og ned Gjenfangster med upresis stedsangivelse er utelatt. Vestlandet for Stad (Fig. 13) Vandringen ut fra kysten av Vestlandet har i hovedtrekkene fulgt samme monster som etter merkeforsokene i (JAKOBSEN 1978a). Mesteparten av gjenfangstene utenom kysten er fra den Ostlige delen av Nordsiaplatået nord for 57'~. Eksenpler pil lange vandringer mot nord og vest er imidlertid Færre enn tidligere, og det er ikke gjenfanget sei nord for Vesterålev. Fierkeforsfikene i 1976 (Fig. 2) skiller seg klart ut fra de andre i perioden ved at det ikke er rapportert gjenfangster vest for 2'0. Av de 616 gjenfangstene som er plottet p5 Fig. 13, er 2.03 (33%) gj enfanget utenom kysten av Vestlandet. Tilsvarende zndcr.1 for forsøkene i var 5.9%. Noe av Forskjellen Itan tilskrives redusert beskatning av sei i NordsjOen etter Gjenfangstene er fordelt med 414 på kvsten av Vestlandet, 115 i ETords,jfien, 33 i Skagerrak, 47 på M@re, 1 på Trondelag, 4 i LoLoten/Vesterålen, 1 ved Færoyene og 1 ved Island. Dette betyr at 27% av den seien som er gjenfanget iitenom kysten av Vestlandet, er fisket utenfor det området som definerer NordsjGbestanden av sei (s@r for for 4'~). Dersom bestandsgrensen hadde vciort flyttet nordover ti.1 65O~, ville andelen ha. blitt redusert til 3%. Tilsvarende tal.1 for forsokene i va.r 21% og 6%. Nordmore (Fig. 46) I likhet med merkeforshkene i (JAKOBSEN 1978b) viser gjenfangstene fra forsdkene i at vandringen av sn4sei fra Nordmflre hovedsakelig gsr sarover og i stor utstrekning til Nordsj Oen. Mens det er radportert 60 gi enfangster fra Nords joonrådet, er det bqrc 5 eksempler p: vandring ner enn 30 nautiske mil

5 (nem) nord for merkelokaliteten. Av disse har 3 passert T>ofoten. Det er 2 gjenfangster ved FzrOyene og 3 vest av Skottland. Spesielt i 1975 var det et betvdelig antall gjenfangster i Nordsj@en i 10pet av det fmrste halve året (Fig. 4 ). Dette var individer son var 3945 cn ved merking, og som i folge aldersbestemmelser av sei fra samme fangst må ha vzrt hovedsakeli? 3åringer. Dette viser at det foregår en betydelig vandring av 3 Ar gammel sei fra Nordmore til Nordsjaen enkelte ar. Resultatene viser en sterkere tendens til vandring mot car enn etter merkeforsbkene i 1973 og 1974 (JAKOBSEN 1978b). Det har vzrt en betydelig andr ring til PJordsj@en av den seien som ble merket i 1976 og 1977, og det er også en ner sorvestlig fordeling av gjenfangstene i Nordsjmen enn tidligere. Av de 227 gjenfangstene utenon merkelokaliteten, er 202 gjort sflnnenfnr. Av disse er 59 fra Nordsjd,omr&det og 4 fra Frrroyene, resten fra Mare og SOr TrQndelag. Av de 25 gjenfangstene mot nord er det bare 10 som representerer vandrinqer nå mer enn 60 n.ni1. HelgelandSalten (Fig. 1012) I merkeforcokene fra tlelgeland og Salten er det problemer med å skille g j enf angster av umoden sei fra gj enf angs ter av kj ~nnsmoden sei. Dette gjelder spesielt vandring sbrover som kan vzre eksempler p& gytevandring. Det er imidlertid lilcevel klart at den umodne seien vandrer nordover i storre utstrekning enn sdrover, og totalt er 64% av gj enfangsterle utenom merkelokaliteten gjort nordenfor. Dette er en bckreftelse p5 den tendensen som merkcfors@k i 1974 viste, med 57% av gjenfangctene nordenfor merkelokaliteten (JAKOBSEN 1978b). Vesterålen (Fig. 1315) Tidligere rnerkeforsdk i VesterRlen har som regel gitt få gjenfangster (JAKOBSEN 1978~). Selv om forsbkene i Skårvågen i 1975 og

6 1976 ned 9% gjenfangst ligger godt under gjennomsnittet, er dette likevel et betydelig bedre resultat enn tidligere. Det er sannsynlig at mesteparten av gjenfanpstene s6r for 65'~ representerer fisk på vandring til eller fra gytefeltene, og det virker som om den umodne seien i Vesterålen son regel ikke vandrer langt for den blir kj0nnsmoden. Ilovedtendensen ser ut til å vme en vandring ut mot dypere vann p2 kystbankene utenfor Vesterålen. Ser man bort fra gjenfangstene snr for 65*~ er det litt flere gjenfangster nordenfor merkelokaliteten enn sr5nnenfor. Finnmark (Fig. 1618) I merkefors0k p3 Finnmark er det vanskelig å skille mellom vandring av umoden sei og gytevandring. Sannsynligvis representerer mesteparten av gjenfangstene s0r for 70 o N og trolig alle sbr for 65'~ kjønnsmoden fisk. Av gjenfangstene s@r for 65'14 er 6 fra Haltenbanken, 8 fra itflre, 7 fra NordsjOen, 2 fra Island, 2 fra FrrrØyene og 1 fra vest av Skottland. Dette er omtrent samme fordeling son for merkeforsqkene i Finnmark i (JAKOBSEN 1978c), og det ser fortsatt ut til å være en betydelig del av seien fra NordNorge som vandrer helt til NordsjOen For å gyte. Vandring fra Finnmark til Island er fortsatt forholdsvis ubetydelig. VandringsmØnstret til umoden sei på Finnmark ser ut til å variere noe fra år til år, men i de fleste tilfellene er det en tendens til at mesteparten trekker litt Østover, bortsett fra i Varangerfjorden der utvandringen hovedsakelig går mot nord og vest langs kysten. DISKUSJON Resultatene av merkeforsdkene i bekrefter hovedtendensene i det vandringsmq'mstret som forsakene i viste. De nyere forsokene viser en enda klarere forskjell mellom SdrTrondelag og Helgeland med sterkere tendens til vandring sorover fra SØrTr~ndelag og nordover fra Helgeland.

7 I danner 62. o N grensen nellorn de to seibestandene i og nordover langs norskekysten. Fra omradet mellom 62' og 65'~ er det en meget betydelig utvandring til NordsjOen, og det er lite som tyder på at denne seien i særlig omfang vender tilbake til området nord for 62%. På denne bakgrunn synes det ner naturlig å flytte grensen mellon; bestandene til onkring 65'~ selv om det også da vil være en betydelig utveksling av individer. Denne grensen gj elder imidlertid bare umoden sei. Den storseien som gyter på M@re, kommer i stor utstrekning fra NordNorge, og strdnforholdene tyder?å at transport av egg, larver og yngel fra gytefeltene på Mare i betydelig grad går nordover. Bestandsforholdene blir ytterligere komplisert ved at sei fra NordNorge tildels vandrer helt til Nordsj~en for å gyte. Hvorvidt den vender tilbake til NordNorge etter gyting eller blander seg ned seien i FJordsjOen, er ikke kjent. Det er likevel klart at gytevandringen fra NordNorge mot gytefeltene lenger s@r i hovedtrekkene er adski1.t fra gytevandring i Nordsj~området som riktignok er lite kjent i detalj, men hvor hovedmanstret synes å være en vandring fra omrader +Or for 60~~1 til Vikingbanken og Tampen. Det finnes ingen klar definisjon av begrepet fiskebestand slik det benyttes i reguleringssanmenheng. Utgangspunktet er kjennskapet til de enkelte arters biologi, men i r~guleringssp~rsmål er det nodvendig ogsa 5 ta hensyn til. de praktiske muligheter for å regulere fisket. Her komer ikke oinst fangststatistikken inn i bildet. For alle kommersielle arter der det regnes med flere bestander i det nord0stlige Atlanterhav, foregår det vandring av individer mellom ulike bestandsområder. Det er derfor som regel et sp~3rsma1_ om vurdering av hvor stor utvekslingen er og hva den betyr i regulcringssanmenheng som avgjor hva som skal regnes som en egen bestand. For seien skiller Island og Færbycne seg klart ut som områder der utvekslingen med andre bestander betyr lite, ihvertfall etter Derimot er utvekslingen mellom Nordsjden og norskekysten nord for 62O~ si3 stor at det er grunn til å sette et sp~rsmålstegn ved berettigelsen av å regne med to bestander i området. Det er

8 også mulig at utvekslingen mellom NordsjQen og området vest av Skottland er betydelig, men en kartlegging av dette forholdet krever merkeforsdk både vest av Skottland og i den vestlige delen av Nordsjoen. Det internasjonale havforskningsråd har hittil valgt å betrakte seien henhol.dsvis vest av Skottland, i Nordsjoen og på norskekysten nord for 62'~ som tre forskj ellige bestander. A1.t tyder på at det i Nordsjoen og nordover langs norskekysten i hovedtrekkene for sei er to adskilte bestandssystemer, men grensen på 62'~ er for langt s@r når det gjelder umoden sei og representerer heller ingen klar grense for kjonnsmoden sei. Problemstillingen er dermed hvorvidt det i reguleringssammenheng er best å beholde det nåværende system, flytte på grensen mellom bestandene, eller betrakte alt sammen som en bestand. Prinsipielt må det være riktig at reguleringer så vidt mulig baseres på naturlige bestandsenheter. sammenslåing av bestander vil gi mindre mulighet til å gripe inn med effektive reguleringer dersom en av bestandene viser tegn til svikt. Dersom seien i NordsjØen og på norskekysten nord for 62'~ slås sammen til en bestand, vil det fra Det internasjonale havforskningsrådet bli anbefalt en totalkvote for hele området. Ved bestandsnedgang f.eks. i NordsjQen vil kvoten bli redusert for hele området, men reduksjon av beskatningen i NordNorge er neppe det mest effektive virkemiddel når det gjelder å bygge opp seibestanden i Nordsjbområdet. Sammenslåing kan dermed redusere mulighetene for å regulere fisket effektivt i de områdene der det er behov for det, samtidig som fangstene kan bli redusert i områder hvor det ikke er nodvendiq. Blant annet på denne bakgrunn er det onskelig fortsatt å opprettholde et skille mellom de to bestandene. Vandringen av småsei fra More og Trondelag skaper imidlertid problemer i bestandsanalysene og kan ha betydning for kvoteanbefalingene. Det er derfor grunn til å vurdere nærmere om dette kan håndteres på en annen måte enn hittil både når det gjelder bestandsanalyser og reguleringer. Bestandsanalyser der denne vandringen er forsakt innarbeidet er presentert av JAKOBSEN (1981b). Hovedresultatet er at NordsjØbestanden får et mindre gunstig beskatningsmønster mens beskatningsmonstret for bestanden lenger nord blir bedre. Hvorvidt slike beregninger vil få praktisk betydning for kvoteanbefalingene

9 i framtida er et sporsmå1 Det internasjonale havforskningsråd må ta stilling til. LITTERATUR ANOIV Report of the Coalfish 'GJorking Group. Coop. Res. Rep. int. Coun. Explor. Sea, Ser. A, 6: 123. [Mimeo.] JAKOBSEN, T Forelopige resultater av merkeforsok med småsei på Vestlandet i 1971 og Fiskets Gang, 62: , Fisken Hav., 1976(1): JAKOBSEN, T. 1978a. Merkefors~k med sei på Vestlandet sor for Stad Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1978b. Merkeforsok med sei på strekningen MØre Salten Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1978c. Merkeforsak med sei i NordNorge nord for Lofoten Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1978d. MerkeforsØk med sei på SunnmØre i novernberdesember Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1981a. Preliminary results of Saithe tagging experiments on the Norwegian Coast Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1981(G:35): 125. [Mimeo.] JAKOBSEN, T. 1981b. Assessments of the NorthEast Arctic and North Sea stocks of Saithe taking into account migration. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1981(G:36): 110. [Mimeo.] OLSEN, S. 1959a. Migration of Coalfish (Gadus virens L.) from Norway to Faroe Islands and Iceland. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1959(12): 15. EMimeo.1

10 OLSEN, S. 1959b. Preliminary recults of the MorwegFan coalfish taggings Coun. I4ee.t. int. Coun. Explor. Sea, 1959(114) : 17. [ ~irneo.1 OLSEN, S An account of the Norwegian coalfish investigations with special reference to the tagging experiments. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1961(125): 18. [ ~imeo.1 REIPJSCH, H. H Deutsche Markieru~gsexperimente am K5hl.er Pollachius virens (L.) in norwegischen Gewassern Ber. Dt. Wiss. Kommn I'leeresforsch., 20: SUND, Merking av sei i Nordland someren FiskDir. Skr.Ser. HavUnders., 3(5): 118.

11 Tabell 1. MerkeforsØk med sei på norskekysten Dato Merkelokalitet Posisjon Antall Lengde Dominerende merke t (cm) aldersgrupper Gjenfangster Total % KvitsØy, Rogaland Utsira, Rogaland Eikelandsfj., Hordalan AverØya, NordmØre Sandviksberget, Fosen Sandviksberget, Fosen FærØy, SØrfolda skårvågen, vesterålen Skipperneset, SØrØya KartØya, Laksefjord KjØØya, Varanger KvitsØy, Rogaland Storebo, Hordaland Bulandet, Sunnfjord AverØya, NordmØre RamsØya, Fosen Myken, Helgeland Tennholmen, Salten skårvågen, vesterålen Ersvik, SØrØysundet ~ordvå~en, MagerØya EkkerØy, Varanger KvitsØy, Rogaland Brandasund, Hordaland Bulandet, Sunnfjord AverØya, NordmØre Veidholmen, NordmØre RamsØya, Fosen Myken, Helgeland Landego, Salten Andfjorden, vesterålen Skippernesfj., SØrØya Arenes, Laksefjord Kiberg, Varanger

12 l!!! ;,! / /! ; I l t,.. ', b?[m, h,. ' i, I,, L++.: ~.d. :.'j l : L. * I t '....,.""?I i..c:., j! : : +:I i : I,, " ' i L+,+ : C ~ l ~ ~ $\ '.), ~ ~ 2,?..'l ~ =, +?>.L P ' c,. F: C, p, c: <r L/ _LLL. ge42l..,,: : / ;, '.'L :.G' ;,S', 'L.:.bz$; 2 ~l<; =' L 1 l!+. k/; L. 1. '. E j d>.. * $lc. q +j'9,.. r3 'i. z, r:~ ( i i, ''~c> f L...r.Loi I,, 6,,/ 'J, ,'i l,,,.' 1, 4 ' I, /.. i l ' i l t c I,_~ _ l ; i l a! ' t. ~.!L p... D (L, I j, o,. i.~ l,7 C' 1 $k,! : i &.y$ *, i ' i ;...5%s' r!, 1 i +.+:,, k:!.l. :. /....._>I P Y A i j i /,i' J,., L l, l,, (?d l > l _l i.' Fig. 1. Merkeforsak med 1799 sei, 710 juli Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) [Saithe tagging experiments 710 July Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)

13 m\ W_ y i. ~ 3 i i, l l i i 1 I i ;c,, ~il:~.i:...++a, l I ' I! l :~;.: 7 ' :!. I> I r y.., '.J l! ' 1, i,. /..., L..:Z' j,... > d I '= '.. c?::., >I:::::IXG<.? q L.... " ;A :... r 1 L.J,._. 7:',,L I. *, 1... r;i:~z:. L:::.!. \:., / <_. ~. _. '.. i. l! i :, 3) Fig. 2. Merkeforsek med 1800 sei, 1016 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [Saithe tagging experiments 1016 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)

14 I l!! i 1 : 1 :! : l l ~ l l / 4. 1 ' I,,,. I i, i! <, / I l,. I l i:_:= i,., 7 t, / / 1 ; ; i i,l, :7.3?.,..U<, L ~d i l ; i i!! l,,.< *.,L,.+: i*< i _I 8 l i! 1 i 1 i,:,.">j * 2 <;.j, 1,!l>!,, 4 <,>fl+" '4 Fig. 3. MerkeforsØk med 1813 sei, 13 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [Saithe tagging experiments 13 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)

15 Fig. 4. Merkeforsak med 600 sei, 30 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) [Saithe tagging experiment 30 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)

16 t ~ \ ~ ; ; I / i l ;! ~ l ~ ~ ~!, i, l : '! l!! _t....~ ~.. I i. c.. Fig. 5. Merkeforsak med 600 sei, 8 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) Esaithe tagging experiment 8 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)

17 . i ;! 8, I t... + I,... l ' ' 1, i*.l::. I I : l L_ j 1 ;.l*:?* 3 Si 1 l 4 44G.3. pdl.. 8 *J.T> r 6, 5.:.; L. *,. 1L>,.. A, '. 1 : r l..': 2;,.,LI;;II;?:I: 5 ;.,.,.. p.1~ L l..;. l!._...~... :......,, 2.. _ Fig. 6. MerkeforsØk med 1200 sei, 614 juni Gjenfangster Merkelokali teten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) aith the tagging experiments 614 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)

18 / ~ ~ ~,' _ =... i! +L L..,.G.' l ~,, t ' _,LA* l l /, ' l c L. l ; ; I!, : i / :.L ' D ; 7.!L t, ; 1, u 2 >. i <: I, i..lll..i!jft l ei l,. I belc2'.! k k.?= : l 1 %J 1 L= A.. 6 e i i l c:a.; L, ' I L...i.', _ 4 2".. :r,,.l,.. L.,.. /. i. Y.. t! il.. L. :.:..,.r:. i :+.2 ~., i _* 2 "I Fig. 7. MerkeforsØk med 1000 sei, 2728 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, R) 1976, C) 1977, D) [Saithe tagging experiments 2728 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)

19 L l 4, c.> t. j, c,, Z < I ' C'.'?!,'.J TY", L L.., Fig. 8. MerkeforsØk med 600 sei, 3 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [Saithe tagging experiment 3 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, R) 1977, C) 1978, D)

20 i.. i 3 "..:T,. r', 2 r? I i.i_,..,. c":? t, i, r.~ Ar: L. e =C? ' 2 \. L TI+ri EL, 7 c.. 4 '!., i A.' Fig. 9. MerkeforsØk med 630 sei, 7 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [Saithe tagging experiment 7 Jiine Recaptures snithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, R) 1978, C) 1979, D)

21 I, L I ;. :*> 'W' l ;* h Fig. 10. MerkeforsØk med 500 sei, 24 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) isaithe tagging experiment 24 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)

22 Fig. 11. med 1200 sei, 12 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [saithe tagging experiments 12 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recnptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)

23 ."* I. 1 i l. I ' l!.i l I l l LL!LL.i _L', ci..i I, t, i,,. i, L.7+ ; J J.~., 1 1 i I I I 1;Di;i j i i i i 1 vif+~, m i : i i! l i l, ' I l.;g::yz..,, xt" i ';=!&k 'p, / ; i! ; 1 1 i l ' L:,:<Ad '2,,.r..<9 G p l 7 j I.,? 57 2:;' 8 '. jt&m9c'! ' A j'; I.. C r.: l.y a,, l,, 3 /._v,*, l ; i _,..j.! 1.y:?" i * r'.$;h. ' i:.. ',2!, i.;%~.2 ', Y+.:>+,': : > ',.,. * ; 2 <.e: 'L i, e. L.....,.,'L,J : 2. l <, L 8,,'.. e ~.L:;r k...,.'j i!,{t I i b. / r '<.+ ;" i.l Fig. 12. MerkeforsØk med 1200 sei, 810 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [ Saithe tagging experiments 810 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) B) 1978, C) 1979, D)

24 , r r 3, i.l.. 8 L.Ld +,..:_I.L.'.' :1 2 :... :,'i l :. I,!/~...,.> 1. L_f L:L: :t / ', :r. r.;, '... ;. 2 Fig. 13. Merkeforsak med 499 sei, 30 juli Gjenfangster Merkelokali teten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, R) 1976, C) 1977, D) aith the tagging experiment 30 July Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)

25 Fig. 14. MerkeforsØk med 500 sei, 4 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [saithe tagging experiment 4 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)

26 Fig. 15. MerkeforsØk med 600 sei, 4 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, R) 1978, C) 1979, D) Isaithe tagging experiment 4 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)

27 .A _d _ 2 A l. I :, _,..I P;' L L L :.>.!! l A."=. S').. : >e$,..<l ;*, c: L, ' :;, i >,' i _ ' d I! _ :y ~',,... ~_~.L/'. * ". 2 C? Q.. ;A. u )..,. JV. _ ~ _ i....,, l...l,. ~.... S L YL,.' Fig. 16. Merkeforsok med 1501 sei, 110 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) [saithe tagging experimentc 110 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)

28 p +. W..? :r 1 ',, v'., : i l : 1 l l /, I ;, i... L :.., j, ' 1 v I i r:ti~zl i! ; ' i, ; I i i i;.t 1 t,#'q:s&..~/ l : l p l l l.,b.y' i\.j L*z,, 3! ":,.*$Y +bl i l l ' i 1 t.,.;, i.,,,,?' I, <, i., 1 :, i ; &L, ;.. j i I u r, :.. 4, 1; A fl r i.. 3 l' _ 9 c '. 7 9L z ~;. <, >.da i, 3 c... "," / 4 \,J Fig. 17. Merkeforsak med 1500 sei, 916 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [Saithe tagging experiments 916 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)

29 Fig. 18. med 1400 sei, 1625 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [Saithe tagging experiments 1625 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)