MERKEFORSØK MED SEI PÅ VESTLANDET SØR FOR STAD o [saithe tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62 N,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MERKEFORSØK MED SEI PÅ VESTLANDET SØR FOR STAD o [saithe tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62 N,"

Transkript

1 MERKEFORSØK MED SEI PÅ VESTLANDET SØR FOR STAD o [saithe tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62 N, TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T MerkeforsØk med sei på Vestlandet s@r for Stad aith the tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62O~, Fisken Hav., 1978(3): In 1972, 1973 and 1974, 6291 young saithe were tagged on the Norwegian o west coast south of 62 N. By the end of 1976, 1094 (17.4 per cent) were reported recaptured. Sea region. Of these, 87.7 per cent were found in the North Of the saithe which had left the tagging area, per cent were recaptured in the North Sea and 17.3 per cent on the Norwegian coast north of 62'~. north of 57'~ and east of ~OE. Most of the recaptures in the North Sea were made The recovery rate was less than half of what would be expected from the exploitation rate on saithe in the North Sea region. This is caused partly by non-return and non-observation of tags and possibly by sheddin.g, but the tagged saithe als0 seem to suffer a higher mortality rate than normal, in some cases ihortly after tagging, but probably also over longer periods. A basically similar presentation of the results of these experiments is given in English by JAKOBSEN (1978). INNLEDNIN G Fra 1972 til 1974 ble 6291 sei merket i kystfarvann på strekningen Utsira - Mål~y. FØr 1972 var bare 40 sei merket i dette området i

2 1956 og 1959, og dette var for lite til å gi pålitelige opplysninger om seiens vandringer. presentert av JAKOBSEN (1 975, 1976a). ForelØpige resultater av merkefors~kene i 1972 ble Dessuten ble resultater fra merkefor søkene i 1973 presentert på engelsk av JAKOBSEN (1 976b). Senere gjenfangster fra fors~kene i 1972 har ikke gitt vesentlig ny informa- sjon,og resultatene fra disse forsokene er her bare oppdatert og present- ert samlet, mens forsøkene i 1973 og 1974 også er behandlet hver for seg. MATERIALE OG METODER ble 2394 sei merket fordelt på lokalitetene Utsira, Espevazr, Hevr - Øy i Austevoll og Bulandet, ble 1500 sei merket på RØVZX, Stolmen og i Mål~y. I 1974 ble 2397 sei merket på Utsira, Hiskjo, ut av Taelavåg og på Bulandet, FartØyene som ble benyttet var F/F "Peder RØnnestad" (1972 og 1974) og F/F "G. M. Dannevig" (1973). Merkingen ble utført av Lars Kalvenes. Leas hydrostatiske merker ble brukt, festet til fisken med en nylongut gjennom ryggmuskulaturen foran fremste ryggfinne. Detaljer om de enkelte forsøk er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Merkefors~lr med sei på Vestlandet sør for Stad ait the tagging experiiments oil the Norwegian west coast south of 62'~ Dato Lokalitet Posisjon merket Gj enfangster Utsira Espevair Hevrøy Bulandet Røvær Stolmen Målfly Utsira Hiskjo Tzelavåg Bulaildet Merkingen ble utført i mai eller juni. Den merkede seien ble lengdemålt, og det ble tatt aldersprøve av et representativt utvalg fra samme fangst. Praktisk talt all seien som ble merket var 2-4 år gammel, vanligvis med 3-åringer best representert. All seien var fisket med snurpenot eller landnot bortsett fra fors~ket på Hiskjo der seien var tatt med dorg.

3 Seien hadde vaert låssatt over et tidsrom varierende fra en til fire uker, I noen tilfeller var den også slept over betydelige avstander Ør låssettingen. Sleping og lagring vil kunne redusere fiskens motstandskraft, og dette er den mest nzrliggende forklaring på den forholdsvis lave gjenfangst - prosenten i noen av forsokene. Materialet omfatter alle gjenfangster til og med I alt er 1094 (17,4%) av merkene rapportert gjenfunnet, men for 153 av merkene er opplysninger om fangststed utilstrekkelige, og disse gjenfangstene er f~lgelig ikke tatt med på kartene. RESULTATER OG DISKUSJON Fig. 1-7 viser gjenfangstene til og med 1976 fra merkeforsøkene i 1973 og Den geografiske fordelingen av gjenfangstene viser de samme hovedtrekkene i alle for s~kene. Mesteparten av gj enfangstene utenom de nære kystfarvann på Vestlandet ble gjort p% den Østlige delen v av Nordsj~- platået, spesielt utenfor Rogaland. fra vestlandskysten synes å vzre mot sørvest. Hovedretningen for seiens vandring ut Vandring rett vestover ser ut til å være vanligere fra Sogn og Fjordane enn fra distriktene lenger sør. Det ble rapportert gjenfangster også fra Nord-Norge, Island, F~rØyene og vest av Skottland. seiens vandringsmønster, Dette viser at det er en stor individuell variasjon i Fig viser gjenfangstene i hvert av de tre farste årene etter merk- ing fra fors~kene i Tilsvarende viser Fig og Fig gjenfangstene fra fors~kene i henholdsvis 1973 og Av kartene fremgår det at det foregår en gradvis utvandring fra kysten som har sammenheng med aeiens alder og størr else. Utvandringen startet sener e for den seien som ble merket i 1973 enn for den som ble merket i 1972 og 1974 (Fig. 8, 11, 14). På den annen side ble det to år etter merk- ingen fremdeles gjenfanget sei fra forsøkene i 1972 på kysten av Vest- landet mens praktisk talt all seien som ble merket i 1973 og 1974 etter tilsvarende tid hadde forlatt kystfarvannene (Fig. 10, 13, 16). Det foreligger ikke opplysninger som kan tyde på at disse forskjellene kan for - klares ved forandringer i fiskeriene i perioden Alder og størrelse på den merkede fisken var stort sett den samme i 1972, 1973 og 1974 (Tabell l), og en naerliggende forklaring på at utvandring fra kysten 17

4 kan skje til forskjellig tid fra år til år er at det har sammenheng med varierende tilgjengelighet av næringsdyr. På hvilket tidspunkt tilgangen på niaering kommer ned på et kritisk nivå vil blant annet være avhengig av hvor mye fisk det er som konkurrerer om næringen. Man skulle derfor vente at utvandring fra kysten skjer tidligere når tallrike årsklasser er representert blant forekomstene av småsei. Ettersom det er 2-4 år gammel sei som utgjør det vesentligste av forekomstene på Vestlandet, var det årsklassene 1970, 1971 og 1972 som var representert i Disse var alle tre av omtrent middels styrke (ANON. 1978a). I 1975 og 1976 kom den rekordsterke 1973-årsklassen inn i bildet, og det var betydelig mer småsei på Vestlandet disse to årene enn i Dette kan være hovedårsaken til at utvandring fra kysten ble fullf~rt tidligere for seien som ble merket i 1973 og 1974 enn for den som ble merket i Hvorfor utvandringen etter for søkene kom sener e i gang enn årene fgir og etter, kan derimot neppe forklares ved variasjoner i små- seiens tallrikhet som synes å ha vært nokså lik i 1972, 1973 og 1974, men kan skyldes variasjoner i mengden av næringcdyr. at andre miljgfaktorer kan vbre av betydning. Det er også mulig Ettersom den yngste seien som ble merket, medmulig unntak av noen få ettåringer, var 2 år gammel, viser gjenfangstene at 4 år gammel sei som regel er sparsomt representert på kysten av Vestlandet og vanligvis foretrekker dyper e vann. Dessuten viser merkefor $Økene sammen med alder s - prøver av trålfanget sei fra NordajØen at det også finner sted en betyde- lig utvandring av 3 år gammel sei. St~rrelsen på den seien som er til- gjengelig for kystfiskerne på Vestlandet er derfor begrenset oppad på grunn av seiens vandringsmønster. Dette utelukker ikke at en begrensning i beskatningen av småsei, f. eks. ved Øking av minstemålet, vil kunne med- f~re at seien på kysten av Vestlandet gjennomsnittlig kan bli noe større, d o men stor forandring kan det ikke bli sa lenge utvandringen skjer allerede ved 3-4 års alder, ved en lengde på cm, ofte enda mindre. Fig. 17 viser alle gjenfangster til og med 1976 der fangstfelt er kjent fra forsøkene i Av de 941 gjenfangstene ble 385 (40,9%) gjort på den kyststrekningen der merkingen ble foretatt. Av de 556 gjenfangst- ene utenfor dette området ble 440 (79,1%) gjort i Nordsj~området, 96 (17,3%) på norskekysten nord for Stad, 11 (2 %) ved F~r~yene, 6 (l, 1%) vest av Skottland og 3 (0, 5%) ved Island. I alt ble 87,7% av gjenfangatene

5 gjort innenfor det området som definerer nordsjøbestanden av sei, Vandring nord for Stad er såpass omfattende at det kan ha en viss betyd- ning for bestands st~rr elsen i det området. Vandring til områdene som definerer de vestlige bestandene av sei ser ut til å vaere uten vesentlig betydning for bestandaforholdene der, men samlet utvandring fra Nordsjø - området synes å vaere såpass stor at det medfører en merkbar reduksjon i forekomstene av eldre sei. Dette blir imidlertid motvirket av vandring til Nordsj~området fra andre bestander (OLSEN 1959, 1961, ANON. 1965, REINSCH P 969, JAKOBSEN 197 6b). Hvorvidt vandringen totalt betyr Gkning eller reduksjon av seiforekomstene i Nordsjøen, er det imidlertid ikke grunnlag for å si noe sikkert om. I<jønnsmodningen hos seien i Nordsjøen inntrer vanligvis ved 5-6 års alder (REINSCH 1976),og det meste av seien var således ennå ikke kjønnsmoden da den ble gjenfanget. Den geografiske fordelingen av gjenfangstene gir derfor først og fremst et bilde av fordelingen av umoden sei i Nordsj~en. Dette er imidlertid bare representativt for sei som er oppvokst på kysten av Vestlandet. Sei som vokser opp på britisk side av Nordsjøen vil sannsynligvis fordele seg på en annen måte når den trekker ut fra kysten. Fig. 17 viser at noen områder skiller seg ut når det gjelder antall gjen- fangster. Dette gjelder spesielt området med dybde omkring m O langs vestkanten av Norskerenna fra 59 N og sørøstover til rett sør av Lindesnes. Dessuten er det rapportert et betydelig antall gjenfangster fra området like sør for Vikingbanken. Gjenfangster naer kysten av Dan- mark er ganske vanlige, men bare 4 sei er rapportert gjenfanget søs for 57O~. Gj enfangstenes geografiske fordeling er i h ~ y grad avhengig av fiske- mønsteret, men ettersom detaljerte oppgaver over fiskeflåtens bevegelse gjennom året mangler fra de fleste nasjoner, er det uvisst hvor represen- tativ fordelingen av gjenfangstene er for den virkelige fordelingen av seien. Fordel ingen av gjenfangstene viser imidlertid i hovedtrekkene liten variasjon gjennom året, og dette kan tyde på at den gir et noenlunde riktig bilde av hvordan srnåseien fra Vestlandet fordeler seg etter at den vandrer ut fra kysten.

6 Ved utgangen av 1976 var 17,4% av den merkede seien rapportert gjen- fanget. For de enkelte forsøk varierer gjenfangsthyppigheten fra 6,4% til 23,8%. Ut fra det som er kjent om beskatningen av NordsjØseien (ANON. 1978b), hadde det varrt rimelig å forvente at minst 40% av den merkede fisken ble gjenfanget. I noen av fors~kene har det temmelig sikkert vaert høy dødelighet kort tid etter merkingen, men i de fleste merkeforsgkene som er utført i norske farvann etter 1970, har gjenfangsten vaert 15-25%, og i disse tilfellene er sannsynligvis d~delighet som direkte skyldes merk- ingen forholdsvis lav. Det er kjent at en betydelig del av gjenfangstene ikke blir rapportert,og det forekommer også at merket ikke blir observert hverken av fiskeren eller av de som sløyer fisken. Dette er noen av år - sakene til at gjenfangstprosenten blir laver e enn forventet. Antall gjen- fangster fra et forsøk synker imidlertid også vanligvis mye raskere fra et år til det neste enn man skulle vente. Bestandsanalysene viser at be- skatningen av seien i Nor dsjøen sammen med naturlig dødelighet innebarr er omtrent en halvering av en årsklasse fra et år til det neste (ANON. 1978b) mens antall gjenfangster blir redusert til mindre enn tredjeparten. For - skjellen kan skyldes at noen merker faller av, og funn av lose merker i fjarra synes å bekrefte at dette skjer forholdsvis ofte. Det er imidlertid også mulig at den merkede seien gjennomgående har en h~yere d~delighet enn r esten av bestanden. LITTERAT UR ANON Report of the Coalfish Working Group. Co-op. Res. Rep. int. Coun. Explor. Sea, Ser. A, 6: [~imeo]. ANON. 1978a. Ressursoversikt for Sei. Fisken Hav., 1978 (Szr- nr. 2): ANON. 1978b. Report of the Saithe (Coalfish) Working Group. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1978(G 3): [Mimeo]. JAKOBSEN, T Pr eliminary r eaults of saithe tagging experiment s on the west coast of Norway in Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1975(F 35): 1-4, 5 Figs. [Mimeo].

7 JAKOBSEN, T. 1976a. ForelØpige resultater av merkefor søk med småsei på Vestlandet i 1971 og Fiskets Gang, 62: , Fisken Hav., 1976(1): JAKOBSEN, T. 1976b. Pr eliminary r e sulta of saithe tagging experiments on the Norwegian coast in Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1976(F 39): 1-5, 5 Figs. C~imeo]. JAKOBSEN, T Saithe tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62O~, Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1978(G 32): LMimeo]. OLSEN, S Preliminary results of the Norwegian coalfish taggings Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1959(114): 1-7. [~imeo]. OLSEN, S An account of the Norwegian coalfish investigationa with special reference to the tagging experiments. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1961(125): 1-8. [~imeo]. REINSCH, H. H Deutsche Markieringsexperimente am Kohler Pollachius virens (L. ) in Norwegische Gewassern Ber.Dt.Wiss. Kommn Meeresforsch., 20: REINSCH, H. H Kohler und Steinkohler. Pollachius vir ens und P. pollachius. A. Ziemsen Verlag, Wittenberg Luther stadt

8 Fig, l. Merkefors~k med 600 sei, RØVE~, 13. juni Gjen- fangster Me-kelokaliteten er markert med tykk linje, paithe tagging experiment 13 June Recaptures saithe released inside the outlined area]. Fig, 2. Merkefors~k med 300 sei, Stolmen, 12. juni Gjen- fangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. aith the tagging experiment 12 June Recaptures saithe released inside the outlined area].

9 Fig. 3. Merkefors~k med 600 sei, Mål~y, 7. juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. [saithe tagging experiment 7 June Recaptures saithe r eleased inside the outlined area 1. Fig. 4. Merkefors~k med 598 sei, Utsira, 22. mai Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. aith the tagging experiment 22 May Recapturea saithe released inside the outlined area].

10 Fig. 5. Merkeforsøk med 599 sei, Hiakjo, 21. mai Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Esaithe tagging experiment 21 May Recaptures saithe Fig. 6. Merkeforsøk med 600 sei, T~lavåg, 24. mai Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. [~aithe tagging experiment 24 May Recaptures saithe released inside the outlined area].

11 Fig. 7. Merkefors~k med 600 sei, Bulandet, 27. mai Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. aith the tagging experiment 27 May Recaptures saithe Fig. 8. Merkefor sak med 2394 sei på Vestlandet for Stad i juni Gjenfangster i Merkelokalitetene er markert med tykk linje. [~aithe tagging euperiments in western Norway in June saithe released inside the outlined ar eas. Recaptur es

12 Fig. 9. Merkefors~k med, 2394 sei på Vestlandet sør for Stad i: juni Gjenfangster i 1973, Merkelokalitetene er markert med tykk linje. aith the tagging experiments in western Norway in June saithe released inside the outlined areas. Recaptures Fig. 10. MerkeforsØk med 2394 sei på Vestlandet sør for Stad i juni Gjenfangster i Merkelokalitetene er markert med tykk linje. aith the tagging experiments in western Norway in June saithe released inside the outlined areas. Recaptures

13 Fig. 12. MerkefornØk med 1500 sei på Vestlandet for Stad i juni Gj enfang.ter i Merkelokalitetene er markert med tykk linje. Saithe tagging experiments in western Norway in June saithe released inside the outlined areas. Recaptures

14 1 l l LOO 1 o0 o0 1 o" L u" 3 Fig. 13. Merkefors~k med 1500 sei på Vestlandet sør for Stad i juni Gjenfangster i Merkelokalitetene er markert med tykk linje. [ SAithe tagging experiments in western Norway in June saithe released inside the outlined areas. Recaptures 197g. Fig. 14. MerkeforsØk med 2397 sei på Vestlandet aør for Stad i mai Gjenfangster i Merkelokalitetse er markert med tykk linje. aith the tagging experiments in western Norway in May saithe released inside the outlined areas. Recaptures

15 Fig. 15. Merkefors~k med 2397 sei på Vestlandet for Stad i mai Gjenfangster i Merkelokalitetene er markert med tykk linje. s ai the tagging experiments in westerne Norway in May saithe released inside the outlined ar eas. Recaptures Fig. 16. Merkefors~k med 2397 sei på Vestlandet $Ør for Stad i mai Gj enfangster i Merkelokalitetene er markert med tykk linje. aith the tagging experirnents in western Norway in May saithe released inside the outlined areas. Recaptures

16

MERKEFORSØK MED SEI PÅ STREKNINGEN MØRE - SALTEN o [Saithe tagging experiments on the Norwegian coast between 62 N and 67O~,

MERKEFORSØK MED SEI PÅ STREKNINGEN MØRE - SALTEN o [Saithe tagging experiments on the Norwegian coast between 62 N and 67O~, Fisken Hav,, 19"98(3): 31-4l, MERKEFORSØK MED SEI PÅ STREKNINGEN MØRE - SALTEN 1971-1974 o [Saithe tagging experiments on the Norwegian coast between 62 N and 67O~, 1971-19743 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

aith the tagging experiments in northern Norway north of 68O~,

aith the tagging experiments in northern Norway north of 68O~, MERKEFORSØK MED SEI I NORD-NORGE NORD FOR LOFOTEN 1970-1974 aith the tagging experiments in northern Norway north of 68O~, 1970-1974) TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havfor skningsinstitutt ABSTRACT

Detaljer

aith the tagging experiments on the Norwegian coast at

aith the tagging experiments on the Norwegian coast at Fisken Hav,, 19"48(3): 57-68, MERKEFORSØK MED SEI PÅ SUNNMØRE I NOVEMBER - DESEMBER 1974 aith the tagging experiments on the Norwegian coast at 62'301~ in November - December 19741 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK &$ED SMÅSEI PÅ VESTLANDET

FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK &$ED SMÅSEI PÅ VESTLANDET FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK &$ED SMÅSEI PÅ VESTLANDET 1 1971 06 1972 [Preliiniiiary results of saitlie taggiiig experiments on tlie west coast of Norway iii 1971 and 19721 AV TORE JAKOBSEN Fiskeridirelitoratets

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast

bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast Fisken Hav., 1982(3):129 bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN 19751977 [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast 197519771 Av TORE JAKOBSEN Havforskningsinstituttet ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1982.

Detaljer

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. Michael Sars FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser

Detaljer

J.He Nilsen og J RØttingen

J.He Nilsen og J RØttingen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY M/S "Inger Hildur" TIDSROM 19. april ~ 21. mai 1982 PERSONELL J.He Nilsen og J RØttingen FORMAL Merking og biologisk prøvetaking av

Detaljer

1 BJØRGE, A. and McCONNELL, B Gjenfangster i Norge av havert

1 BJØRGE, A. and McCONNELL, B Gjenfangster i Norge av havert Fisken Hav., 1986(2) : 1-8. GJENFANGSTER I NORGE AV HAVERT MERKET I STORBRITANNIA [Recoveries in Norway of grey seals, Halichoerus grypus, tagged in Great Britain1 ARNE BJØRGE Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt,

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting.

Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting. la Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting. Jakob Gjøsæter Havforskningsinstituttet Forskningsstasj onen Flødevigen På 18S0-tallet begynte amerikanerne med produksjon og utsetting av yngel av

Detaljer

baboratory experiments with internal tagging of saithe] Fiskeridirektoratets Havforskning sinstitutt

baboratory experiments with internal tagging of saithe] Fiskeridirektoratets Havforskning sinstitutt Fisken (1): 1-8. LABORATORIEFORSØK MED INNVENDIG MERKING AV SEI baboratory experiments with internal tagging of saithe] Fiskeridirektoratets Havforskning sinstitutt ABSTRACT Ø JAKOBSEN, T. and JAKUPSSTOVU,

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5. SILD OG SILDEFISKE BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5.1. INNLEDNING Gruppen Atlanto-skandisk sild omfatter tre bestander: norske vårgytere, islandske vårgytere og islandske sommergytere. Norsk vårgytende

Detaljer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.7 2008 TOKTRAPPORT Merking av voksen blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og spaghettimerker (T-bar

Detaljer

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971 REGISTRERING AV FISKELARVER I NORDNORSKE KYST OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 7 [Records of fish larvae in northern Norwegian coastal waters with R.V. «Asterias» in spring 7 Av PER T. HOGNESTAD

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

RAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget

RAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget RAPPORT nr: 2 2008 NEIDENLAKSENS VANDRINGER Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget 1976-78 Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen 2008 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen,

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

re re li mina ry results of coastal cod taggings in the MØre-Helgeland area 1

re re li mina ry results of coastal cod taggings in the MØre-Helgeland area 1 Fisken Hav., 1983 (1) : 19-28. FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK PA KYSTTORSK I OMRADET MØRE-HELGELAND re re li mina ry results of coastal cod taggings in the MØre-Helgeland area 1 Av OLAV RUNE GOD0

Detaljer

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976. [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976. [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Fisken Hav., 19y1): 1-8. SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976 [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1978. Skreiinnsiget

Detaljer

1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy

1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy AIP NORGE / NORWAY ENR 5.3-1 ENR 5.3 Andre aktiviteter forbundet med fare ENR 5.3 Other activities of a dangerous nature 1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy En periodisk redningsøvelse (SAR)

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JUNI 2007

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JUNI 2007 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 19. 2. JUNI 27 av Jan H. Sundet og Ann Merete Hjelset Havforskningsinstituttet, Tromsø 1 SAMMENDRAG Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr.

Detaljer

TOKTRAPPORT. F/F "Håkon Mosby" tokt nr:

TOKTRAPPORT. F/F Håkon Mosby tokt nr: TOKTRPPORT F/F "Håkon Mosby" tokt nr: 2005617 Periode: 11. juli 31.juli 2005 Område: Formål: Deltakere: Instr.pers.: Nordlige Nordsjø mellom 62 N og 56 N. Delta i det internasjonale bunntråltoktet for

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Pisken Hav., L979 ( 2) : 19-28 SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19781 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1979.

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

KRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in

KRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in Fisken Hav., 1978(2): KRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in 1-9771 SVERRE TORHEIM Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

I mangel av fersk sei, som er et meget godt agn, brukte en hoder av

I mangel av fersk sei, som er et meget godt agn, brukte en hoder av Fisken Hav* 1977(1): 9-13, KRABBEUNDERSØKELSER PÅ NORDLANDSKYSTEN I 1976 [Crab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in 19761 Av SVERRE TORHEIM Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT - MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD

INTERN TOKTRAPPORT - MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD IT XXXIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT - MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD Fartøy Tidsrom Personell: M/S "Veafisk", R-33-B 9 april - 3 mai 1991 J.Chr. Holst (fra 23.4), J.H. Nilsen (til 23.4)

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Fisken Hav., 1984 (1) : 9-15. KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in 19831 HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT LOENG, H. 1984. Klimaforholdene

Detaljer

Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002

Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Av Else Torstensen Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet har siden 1968 foretatt kartlegging av brisling

Detaljer

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN Fisken Hav., 1978 (3) : 1-14. -----p BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN HØSTEN 1977 [Investigations on demersal fish at Bear Island and West-Spitsbergen in autumn 1977 ] JOHN DALEN

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1 st QUARTER 2015

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1 st QUARTER 2015 1 PETROLEUM PRICE BO ARD Our reference Date OED 15/712 15/06/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002 Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 @lue whiting investigations northwest of the British Isles in May 1975 and March - April 19763 STEIN HJALTI : JAKUPSSTOVU

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander

Detaljer

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Att: Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Vår referanse: 12/1807 Utviklingsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 3. februar 2012 Deres dato: HØRING

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

MIDLERE TEMPERATUR OG SALTHOLDIGHET I OVERFLATELAGET LANGS ENDEL SKIPS- RUTER I NORDSJØEN

MIDLERE TEMPERATUR OG SALTHOLDIGHET I OVERFLATELAGET LANGS ENDEL SKIPS- RUTER I NORDSJØEN Serie B 1978 Nr. l Begrenset distribusjon varierende etter innhold (Restricted distribution) MIDLERE TEMPERATUR OG SALTHOLDIGHET I OVERFLATELAGET LANGS ENDEL SKIPS- RUTER I NORDSJØEN Roald Sætre Fiskeridirektoratets

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

lagring av levende fisk i kummer på land

lagring av levende fisk i kummer på land Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. 8-19 53 lagring av levende fisk i kummer på land Av Gunnar Sundnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Utgift av FISKERIDIREKTØREN E3EkG~N As JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI

Detaljer

Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt BIOLOGISKE FORHOLD Brislingen er utbredt over storstedelen av Europas kyster. Den finnes i det nordlige Middelhav, i Biskaya, rundt De britiske

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 F/F "Michael Sars" tokt nr: 2000105 Periode: 26. april- 9. mai 2000. Område: Nordlige Nordsjøen. Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune

Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune Argus-rapport nr. 33--17 Bodø Side 1 av 1 REFERANSESIDE Tittel Strømmåling Vedøya Gildeskål kommune Offentlig tilgjengelig: Argusrapport nr.: 33--17 Antall sider:

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Tittel Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Merknader EMNE ORD Redskap/ Fiskeart : Bruk av sorteringsrist i trålfiske

Detaljer

EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET

EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I 2016 - EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET 1 Bakgrunn Fiskeridirektoratet inviterte til evalueringsmøte 12. og 13. desember 2016. Møtet

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK a ISSN PROS JEKTRAPPORT 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.:55238500 Faks:55238531 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt  tt '' tt  tt  ft '' J. 21/82 FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer