Den gode hjelper INFOSKRIV TIL LANDBRUKS- VIKARER OG AVLØSERE, NR

Transkript

1 Den gode hjelper INFOSKRIV TIL LANDBRUKS- VIKARER OG AVLØSERE, NR Følg oss på Instagram! landbruk_nordvest, og Facebook Nybegynnerkurs for avløsere i Rauma HMS-kveld hos Wenche Ytterli og Anders Øverbø. Fra venstre: Sil Ligthart, Joep Ligthart, Anders Øverbø, Anton Simonsson, Christina Sletta, Pernille Kile Holberg, Åshild Moldskred, Sander Nymo, David Hanset Willa, Kristoffer Slemmen, Håkon Dahle, Jarle-Johan S. Sæther, Wenche Ytterli (ikke tilstede: Daniel H. Dahle) Vi har på vårparten arrangert et Avløserkurs for nybegynnere, hovedsaklig ungdom, i Rauma kommune. En til to ganger i året organiserer vi slike kurs i forskjellige kommuner, da det er et kontinuerlig behov for å rekruttere nye avløsere. Og kursing bidrar til å sørge for at de som muligens får seg jobb på gårdsbruk har god kunnskap om arbeidet de skal gjøre. Neste kommuner ut er Fræna og Ørsta, til høsten.

2 12 interesserte deltakere fordelt fra Mittet til Måndalen var med, og ble undervist i grunnleggende og nyttig teori for en avløser. Kurset hadde gode kursholdere fra Norsk Landbruksrådgivning, TINE og veterinærer. Det var totalt 8 kvelder hvorav noe på møterom, og noe på gårdsbesøk. Viktige tema var fôr og fôring av drøvtyggere, melking og hygiene, brunst, kalving / lamming og sykdommer, og HMS og gode fjøsrutiner. Det var også en egen kveld med temaet sauen gjennom året, med Nina Iren Ugelvik fra LNV og besøk hos Robert Langedijk på Holmem. I etterkant skal deltakerne minimum delta på åtte fjøsstell på gårdsbruk, før de kan motta kursbevis. Den siste kvelden var på Woldstad gard, Isfjorden, med en evaluering av kurset, og Her er de hos Anna Håland Berget ved kjøttsuppe, blåbærsaft, kaker og kaffe ble servert Åndalsnes, og får se på uttak av silo bl.a. oss. Tilbakemeldingene på kurset var gode. Noe teori var mottatt som for detaljert kanskje, og de lengste teorikveldene på tre timer ble for mange ganske drøye. Men kursholderne var flinke. Fjøsbesøkene var vellykket, og ønskes flere av. Dette skal vi vurdere til neste runde med kurs. Muligens kan flere ganger legges til noe teori på møterom på en gård, og fjøsbesøk samme kveld. Kurset er støttet av Fylkeskommunen og av Studieforbundet næring og samfunn. Fra 9. mai hvor veterinær Lise Marie Ånestad underviste bl.a. om sykdommer hos kyr.

3 Regler angående permisjon Venter du barn og skal du gå ut i permisjon? Arbeidsmiljøloven 12.7 sier noe om varselplikt når man tar permisjon. En arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver så snart som mulig når man skal gå ut i permisjon. Her er tidsfristen: Ved fravær utover to uker er varslingsfristen en uke i forkant Ved fravær utover 12 uker er varslingsfristen fire uker i forkant Ved fravær utover et år er varslingsfristen 12 uker i forkant. For permisjon i forbindelse med utdanning eller yrkesskifte gjelder spesielle regler. Ta kontakt med oss så snart som mulig, så kan vi få til en ordning som er akseptabel for både deg og bonden. Arbeidsklær Vi selger røkterdresser, røkterbukser og arbeidsbukser. Alle i voksne str., og røkterdressen også fra 6 16 år. Røkterdress voksen: 710,- Røkterdress barn, fra: 515,- til 555,- Røkterbukse: 430,- Arbeidsbukse: 310,- (tynnere stoff) Kontakt Ingvild om du vil bestille. Bygdereklame Dette kallar eg ei kjekke dame! Finnast ikkje betre bygdereklame enn slik ei fin frue på Flø Kjem eg inn ein kveld i ein fjøs og kjenner den gode roa til kua då får eg ein ro i kropp og i sjel og veit at vi aldri må miste trua på det gode bondeliv! - Morten Feiring

4 Coccidiose hos kalv (temaet er tips fra en avløser, stoffet er hentet fra danske veterinærer og Helsetjenesten for storfe) Coccidiose, eller på norsk; koksidiose, er en parasitær tarmlidelse, som kan gi store tap i kalveoppdrett. Coccidier er encellede parasitter, og det finnes hele 12 arter av dem hos kveg. De fremkaller ikke sykdom i alle tilfeller, men når kalver utsettes for et sterkt smittepress fra et smittet miljø og samtidig er svekket pga. kulde, utilstrekkelig fôring, fôrskifte, høg belegningsgrad eller lignende, så kan koksidiose utvikle seg fra et subklinisk og ubemerket forløp til et tydelig problem med utrivelighet, diaré og redusert tilvekst som konsekvens. Hva er coccidier? Coccidier er små encellede organismer, som kan oppformere seg ved å infisere cellene i et levende dyr. Coccidier er meget vertsspesifikke, dvs., at kvegets coccidiearter kun infiserer kveg. Tilsvarende finnes det arter f.eks. hos sau, geit, svin og hest. Til miljøet utskilles egg, såkalte oocyster, med avføringen fra et infisert dyr. Oocystene kan ikke infisere andre dyr umiddelbart etter utskillelsen, men etter en periode på typisk to-fire dager modnes de. Når slike oocyster opptas av en kalv, gjennomgår de en kraftig oppformering i mage-tarmkanalens celler, slik at de, avhengig av arten, kan bli til tusener eller millioner av nye oocyster, som utskilles med gjødsla dager etter infeksjonens start. Det er i Europa beskrevet 12 forskjellige arter av coccidier hos storfe, men ikke alle arter anses for at være årsak til sykdom. Alvorlige konsekvenser Sykdommen koksidiose kan variere fra tilfeller uten sykdomstegn, såkalt subklinisk koksidiose, til noen med løs avføring av kun en enkeltdags varighet, til voldsom diaré med dysenteri og evt. død (klinisk). For å utrede et diaréproblem, som også kan skyldes annet enn coccidier, bør det tas ut prøver fra minst 3 helst 5 kalver med akutt diaré som blir undersøkt for relevante smittestoff. Noen coccidiearter kan føre til sterk, vandig diaré allerede tre til sju dager etter infeksjon med maksimal oocysteutskillelse ca. åtte-ti dager etter infeksjon. Andre arter fører til at det plutselig oppstår en voldsom og evt. blodinnblandet diaré ca. to-tre uker etter infeksjon. Området omkring halen er ofte tilsmurt i blodinnblandet avføring. Man ser nedsatt matlyst hos de fleste kalver med klinisk koksidiose. De forandringer, som oppstår i tarmen, forstyrrer væskeabsorpsjonen og saltbalansen, og tarmkjertlene igjendannes kun langsomt. Varigheten av de kliniske sykdomstegn er normalt 5-12 dager avhengig av mengden av opptatte oocyster, men noen kalver kan gjennomgå en lang rekonvalesensperiode, hvor fôropptakelsen og tilveksten er under normalen. Påvirkningen på kalvens vekst kan bli svært langvarig, opptil ett år eller mer. Unngå stress i miljøet Dyrene kan bli immune overfor koksidiose bare ved å oppta små mengder av coccidieegg fra miljøet, men immuniteten kan brytes igjennom, hvis dyr utsettes for stort smittepress og/eller er spesielt mottagelige, f.eks. hvis de har nedsatt immunforsvar pga. en annen infeksjon eller er stresset pga. f.eks. sammenblanding, fôrbytte, trekk, kulde og regn og lignende. Coccidieinfeksjoner kan forsterke andre lidelser og minske effekten av vaksinasjon eller behandling.

5 Forebyggende tiltak Kalvingsbås /-binge Sørg alltid for rene og tørre kalvingsbåser, som minsker gjødselssmitte fra underlaget via skitne spener. Det kan f.eks. gjøres med et spesialdesinfeksjonsmiddel. Tilstrekkelig råmelk Gi rikelige mengder råmelk av god kvalitet innenfor kalvens første levetime: 4 liter til stor rase og 3 til Jersey. Gi det evt. med sonde. God hygiene i kalvens nærmiljø Flytt kalvene til rengjorte, tørre bokser/binger, hvor drikke- og fôrkar er plassert slik at forurensning av dem unngås. Adskilte aldersgrupper Unngå sammenblanding av dyr av forskjellige aldersgrupper. Fôringshygiene Unngå at fôret kan bli forurenset av gjødsel. Skiftende beitearealer Om mulig, unngå å sette kalver på samme beiteområde flere år på rad. Forebyggelse av eventuell smitte Isoler syke kalver, så smitten ikke sprer seg, og rengjør alt utstyr som har vært brukt til syke dyr.

6 God behandling av sykdom Sørg for hurtig behandling ved sykdom. Væske, elektrolytter og evt. supplerende behandling er viktig! Coccidier er umulig å utrydde Å utrydde coccidier totalt er ikke mulig pga. parasittens utbredte forekomst og resistens i miljøet. Data fra et kalvehelseprosjekt fra tydet på at de klinisk viktigste koksidieartene er vanlig forekommende i norske melke- og ammekubesetninger. Coccidier av klinisk betydning så det ut til å være i 5-7 % av diarétilfellene hos unge kalver. Forebyggende tiltak er vesentlige for å forhindre oppbygging av smittepresset. Dessuten må man ha kalvens robusthet og sunnhetsstatus i fokus. Renslighet overalt; i kalvingsbås /-binge, i enkeltboks, og i kalvebinge eller kalvehytte er svært viktig. Før kalven settes i fellesbinge skal denne rengjøres og desinfiseres grundig, så man unngår smitte fra tidligere hold. Fire-seks kalver per binge er et bra tall, og det bør helst ikke overstige ti kalver. En kontinuerlig innsettelse av fullt mottakelige kalver til et smittet miljø, samtidig med kamp om sosial rang m.m., disponerer sterkt for koksidiose. Konsentrert kalvingstid kan hjelpe, dersom fjøset har nok kalvebokser og nok områder for kalvene ettersom de vokser. (se figur over for andre forebyggende tiltak) Frå polsk prærie til fjord og fjell Tekst og foto: Morten Feiring Arkadiusz, eller Arek som han vert kalla, er oppvaksen på den polske landsbygda. I det grøderike slettelandet litt utafor byen Suwalki aust i Polen hadde bestefaren gard, og der likte han å vere. Å stelle med dyra og vere med på alt gardsarbeid: hauste korn og hauste gras og køyre traktor og handtere all slag reiskap var det likaste han visste. Etter kvart vart det både utdanning og fleire år i arbeid i gruvedrift i heimbyen Suwalki. Men i skuletida held han fram med gardsarbeid attåt. Etter at bestefaren slutta å drive gard arbeidde han som avløysar hjå andre bønder i området. Han stifta familie og har kone og to vaksne søner som framleis bur i Polen. For på hausten i 2013 kom han hit til landet, og gjekk inn i det arbeidet som ligg hjartet nærast: å stelle med dyr og alt mogleg gardsarbeid. I litt over eit år var

7 han fast røkter hjå ein bonde på Rovdestranda i Vanylven. So vart det eit halvt års tid attende i Polen med bygningsarbeid i Warzawa. Sia nyåret i fjor har han vore busett på Nordre Vartdal i Ørsta og teke på seg frilansavløysing, og so i frå nyåret starta han opp i fast stilling som avløysar hjå seks bønder i område frå Vartdal til Standal. Han er avløysar på tre gardar med mjølkekyr og på tre gardar med mjølkegeiter. Arek likar seg veldig godt i den storslegne naturen mellom fjord og fjell under dei mektige Sunnmørsalpane. Han hadde ikkje røynsle med geiter i frå før, og no seier han at dei er dei kjekkaste dyra å stelle med, og han likar geitmjølka godt! Han arbeider turnus med 12 dagar på og 2 dagar fri i 8 veker, og so har han ein friperiode på 4 veker, som gjer at han kan reise heim til kone og søner i Polen i perioder. Han likar å utfordre seg sjøl og lære nye ting som har med landbruket her å gjere. Sjøl om han ikkje snakkar so godt norsk enda, so skjønar han det meste, og han har ei klar målsetting om etter kvart å meistre språket på alle vis. Alle dei seks bøndene som Arek arbeider for, er godt nøgde med arbeidet han gjer. Han er flink med dyra og ryddig og arbeidsam. Han har mest alle kategoriar førarkort, og handterer med stødig hand alle typer maskiner og reiskap. Ein allsidig kar, som sikrar at dei seks bøndene i avløysarringen trygt kan ta seg fri innimellom og reise vekk, eller få god avlastning i gardsarbeidet i ekstra travle tider gjennom året. Arek på sin side er godt nøgd med å dele livet mellom gjevande arbeid hjå sine bønder her i landet og vere i lag med familien sin i perioder heime i Polen. Alle partar har god von om at slik vil det halde fram i mange gode år.

8 Beitekrav for storfehald Tekst: Nina Iren Ugelvik (utdrag fra Ringreven , side 16 og 17) Løses mosjonskravet for storfe hos bonden / bøndene du jobber for, eller har de søkt om dispensasjon fra kravet? Kravet er at all storfe, unntatt ukastrerte okser over 6 måneder, skal sikrast moglegheit til fri bevegelse og mosjon ute gjennom året i eit gitt tidsrom. For lausdriftsfjøs er det minimum 8 veker i løpet av året, mens båsfjøsa må sikre minimum 16 veker ute. Dersom dei naturgitte forholda ikkje ligg til rette for 16 veker, kan ein redusere tida ute med inntil 4 veker. Frå 2024 er det krav at alle fjøs skal innfri 16 vekers beitekrav gjennom året. Tida ute bør helst vere mellom april og oktober, men er sommervèret dårleg kan ein også nytte vinterhalvåret til mosjon ute. Optimalt sett bør beiteperioda vere samanhengande, men det er ingenting i vegen for å dele opp tida ute når vêrforholda er ugunstige. Tid ute per døgn bør helst vere mellom to mjølkestell i lengde. Eitt (eller tre) alternativ for å løyse mosjonskravet 1.januar 2014 er en viktig dato i samanheng med mosjonskravet. Fjøs bygd før 1. januar 2014 kan, om det ikkje ligg til rette med beiteareal, nytte tilgang til egna luftegard eller luftegang. Bøndene må forhøyre seg med Mattilsynet i forkant før dei går for eitt av disse. Fjøs bygd etter 1. januar 2014 skal innfri mosjonskravet på beite. Beite skal vere grasdekt mark, enten av innmark eller utmark. Dyra treng ikkje ta opp heile fôrrasjonen sin på beite, formålet er at dei først og fremst får mosjon og friheit til å utføre naturleg åtferd. Dette er altså det einaste alternativet for å innfri beite- og mosjonskravet for fjøs bygd etter 1. januar Merk at dette kravet gjeld og for eldre fjøs som har stått tomme og er tatt i bruk igjen etter 1.januar Det gjeld også ved ombygging eller utviding av eldre fjøs då det uansett blir rekna som nybygg i denne samanheng. Luftegard krev ikkje like stort areal pr. dyr som beitearealet. Luftegarden bør vere minst 20 m 2 i størrelse og i figur 1 kan ein sjå kva ein bør berekne av areal pr. dyr. Underlaget skal sikre reine dyr og takle stor tråkkbelastning. Skal ein fôre ute, må ein ha fast dekke rundt og moglegheit for gjødseloppsamling. Ein må og sikre at fôret ikkje forringast av t.d. vêr eller forureining. Tilgang til inneareal og luftegard Kun tilgang til luftegard Storfe under 12 mnd 3 m 2 6 m 2 Storfe over 12 mnd 4-5 m 2 8 m 2 Figur 1. tilrådd areal pr. dyr som skal nytte luftegarden. Luftegang kan ha noko mindre arealkrav enn luftegard, men her er det lurt å sikre god bredde på 5-6 meter for å redusere mobbefaren. Dette kan til dømes vere ein gang som går langsmed eine langsida av fjøset.

9 Uansett kva ein har som løysing skal arealet vere forlokkande for dyret å gå ut på. Det er godt nok å opne døra frå fjøset så dyra har moglegheit til å gå ut, så framt utearealet er freistande å gå ut på. Det må og tenkes over løysing og utforming som sikrar trygge dyr og lite risiko for skade. Breie dører og drivgangar, runde hjørna og nokolunde tørt underlag hindrar stress og helserisiko. Ingen tilgjengeleg beiteareal rundt fjøset? Har ein ikkje beiteareal tilgjengeleg har fjøs bygget før 1. januar 2014 moglegheit til å tillage luftegard eller luftegang for å oppfylle mosjonskravet. Fjøs bygd etter denne datoen har ingen plan B og må derfor ha dyra ut på beite. Det kan søkast om dispensasjon frå mosjonskravet, men det er kun særs spesielle tilfelle som verte innvilga. Ein tek ikkje hensyn til forhold som går på vêr, økonomi, motivasjon etc. men det kan vere ein pågåande byggeprosess eller alvorleg sjukdom som gjev fritak frå kravet. Men det held ikkje lenge, dispensasjonen varar maks eitt år. Frist Det er signalisert at gårdbrukarar har fram til 1. oktober i år til å gjennomføre tiltak for å innfri mosjonskravet. Etter det vert det sanksjonar om kravet ikkje er innfridd, som kan bli ei kostbar affære.

10 KONTAKTINFO AVD. TJENESTER LANDBRUK NORDVEST SA: Selma Cowan Morten Feiring Ingvild Skjørsæter Avd. leder. Avløseradm.Sunnmøre Avløseradm. Romsdal tlf tlf og Nordmøre tlf Tatjana Libakiene Marit Bjerkeset Rune Sjåholm Lønnsansvarlig Økonomisjef Daglig leder LNV tlf tlf tlf