Den gode hjelper INFOSKRIV TIL LANDBRUKS- VIKARER OG AVLØSERE, NR KALVEDØDELIGHETEN GÅR NED

Transkript

1 Den gode hjelper INFOSKRIV TIL LANDBRUKS- VIKARER OG AVLØSERE, NR KALVEDØDELIGHETEN GÅR NED Kilde: Bondebladet Kanskje er det bedring av kalvingsforhold, tidlig tildeling av råmelk og riktig melkefôring som har hjulpet? Tall fra kukontrollen de siste tre årene viser iallfall en gledelig reduksjon i kalvedødeligheten I 2015 lå risikoen for å dø på under 2,5 prosent på 180 dager. Dette er lavest i Norden, hvor de andre landene ligger mellom 3 og 9 prosent. Men det er fortsatt mulig å redusere mer, også redusere forekomsten av sjukdom som luftveislidelser, diarè og leddbetennelser som ikke nødvendigvis fører til død, men dårlig trivsel for kalven og redusert vekst og produksjonspotensiale. Vanlige årsaker til kalvedød er hard kalving, kalving i løsdrift og svikt i råmelkstilførselen. Men ofte er problemer med kalvedød sammensatt. Dårlige rutiner ved fôring av melk og grovfôr (for lite, dårlig hygiene), bråe fôroverganger og dårlig hygiene i fjøset (luftkvalitet, underlag osv.) er andre aktuelle faktorer. Smitte kommer noe lenger ned på lista. Oppvarming av kalven og rask tilførsel av råmelk (sondefôring når kalven ikke suger selv) kan være livreddende etter harde kalvinger. Mineraltilskudd i sinperioden virker forebyggende mot svakfødte kalver.

2 TRAKTORKURS FOR KVINNER Traktorkurset i Molde den 3. november ble surt værmessig, med sluddbyger i lufta. Men det brydde ikke seks lærevillige damer seg om. Det ble kjørt traktor på oversida av Felleskjøpet, og testet å koble på og av henger bl.a. Først på dagen hadde de en del teori inne, hvor Trygve Aasen fra Felleskjøpet Agri tok for seg om eks. traktorens oppbygging og virkemåte, instrumenter, daglig vedlikehold og sikkerhet. Et populært kurs som vi sikkert gjentar, og kanskje neste gang for alle uavhengig av kjønn. Man får jo ikke traktorsertifikat av det, men får et bedre utgangspunkt og innsikt i traktoren som viktig kjøretøy på gården. TRAKTORER OG KJETTINGKRAV OM VINTEREN Redaksjonen i bladet «Traktor» mener kjettingkravet til traktorer er meningsløst. I forskriften; Forskrift om bruk av kjøretøy 1-4 Hjul, står det at fra og med 1. november til og med mandag etter 2. påskedag skal enhver traktor med tillatt totalvekt over 3500 kilo, ha med seg minst tre kjettinger, hvorav en er tilpasset motorvognas forhjul, og to er tilpasset drivhjul. Har du med deg henger på slep, må du ha ytterligere to kjettinger. Det er ett av mange krav som sjelden kontrolleres, men likevel gjelder.

3 Kjettingkravet er blant mange bestemmelser hvor traktoren er «med på lasset», uten at noen nødvendigvis har vurdert behovet for å inkludere traktorer isolert, eller hvordan man skal håndheve kravet i praksis. Traktor-redaksjonen mener på sin side at det er mange gode grunner til å endre regelverket, og det så fort som mulig. Til forskjell fra en utenlandsk trailer, som kommer inn over grensa og skal kjøre milevis på norske landeveier, har traktoren i all hovedsak liten aksjonsradius. De som kjører traktor om vinteren, er og underlagt kravet om å være skodd etter forholda, og norske traktoreiere er ikke mindre løsningsorienterte enn at de enten skor seg godt nok, eller venter med å kjøre det hengerlasset til føret er bedre. Om ikke er det fair med en bot, det er redaksjonen i bladet Traktor enige i. Men dagens regelverk som gjør nesten rubbel og bit av traktorsjåfører til lovbrytere, bidrar mer til å svekke tilliten til regelverket, enn å styrke det. Norges Bondelag sendte brev til Samferdselsdepartementet i august, hvor de skriver: «Det er nesten uråd å etterkomme kravet reint praktisk for traktor, finne plass til kjettingen på kjøretøyet mv. Vi ser dessuten at kravet blir håndheva sporadisk og svært tilfeldig, uten særlig risikovurdering i forkant. Landbruksmaskiner skal være skodd etter forholda. Det fører med seg at traktoren etter behov skal bruke kjettinger. Ut over det mener vi det ikke er hensiktsmessig at den er omfatta av kjettingkravet, og derfor bør være unntatt fra dette.» Det har ikke kommet endelig svar enda, men man vet at SD sendte brevet videre til Vegdirektoratet og ba om utdyping på en del punkter. Inntil videre er det viktig at alle avløsere og bønder kjenner til kjettingkravet og tidsrommet det gjelder. Og alltid; kjør forsiktig, og bruk beltet! 400 NASJONALE BYGDEPERLER PÅ NETT Om vinteren har du god tid på deg til å tenke på hva du vil gjøre til sommeren, om du ikke bare skal jobbe, jobbe og jobbe for å tjene mest mulig penger på den årstida da. Næringsorganisasjonen HANEN, som har nettsiden lanserte sist sommer også en gratis app. Folk kan blant annet finne reiseruter, få informasjon om bygdeperler i nærheten og kontakte disse direkte via appen.

4 Dette har blitt en suksess både blant bedriftene og publikum. Heldigvis er det stadig flere som søker spennende destinasjoner utenfor allfarvei. Vår ambisjon er at både norske og utenlandske turister skal oppdage at de unike opplevelsene bare er et tastetrykk unna, sier daglig leder i HANEN, Bernt Bucher-Johannessen.. Vi ynskjer å styrke vårt tilbod på tenesteavdelinga og søkjer med dette etter Landbruksvikar i 50 % stilling med arbeidsområde Aure. Landbruksvikaroppdrag i andre kommunar kan verte aktuelt. Kan dette vere noko for deg? Vi søker deg som: Er ansvarsbevisst og kan jobbe sjølvstendig Har landbruksfagleg utdanning, og gjerne røynsle frå avløysaryrket (husdyr og mjølkeproduksjon). Praksis kan kompensere for manglande landbruksfaglig utdanning Kan kommunisere på norsk både skriftlig og muntlig. Du må ha sertifikat B, og disponere eigen bil. Vi kan tilby: Ein interessant og lærerik jobb i eit spennande arbeidsmiljø Ordna arbeidstilhøve og lønn etter avtale Gode pensjons- og forsikringsordningar Nærare opplysningar om stillinga hjå avdelingsleiar tenester Selma Cowan, tlf eller kundekonsulent Ingvild Skjørsæter, tlf Søknad med CV blir å sende: Landbruk Nordvest v/ avdelingsleiar, Postboks 2023, 6402 Molde eller e-post: nordvest@nlr.no Søknadsfrist:

5 ÅRETS AVLØYSAR LILLIAN BERGESEN Tekst: Morten Feiring Kvart år sidan 2000 er årets avløysar kåra av Norske Landbrukstenester. Bakgrunnen for dette er å få merksemd mot den viktige ressursen avløysarane er for landbruket. Kåringa skjer fylkesvis. I 2016 vart det til saman kåra ni Årets Avløysar rundt om i landet. Frå Møre og Romsdal blei Lillian Bergesen frå Sylte på Sunnmøre kåra. Ein onsdag føremiddag i regn og blest tek eg ferjeturen frå Larsnes ut til øyane i Sande kommune. Målet for turen er øya Voksa, som er knytt i hop med Sandsøya med bruer over holmer og skjèr. Her skal eg ha ein prat med årets avløysar i Møre og Romsdal: Lillian Bergesen. I fjøset er Lillian og bonden Gudmund i full gong med å sjekke om kviger er drektige. Ikkje berre er Lillian ein særs dyktig avløysar for dei 5 bøndene på Voksa, Sandsøya og Kvamsøya ho arbeidar òg attåt som inseminør for alle mjølkeprodusentane på desse tre øyane i havgapet på ytre Søre Sunnmøre. Om bøndene tek seg ein ferietur når Lillian tek fjøset, so er dei trygge på at brunstsjekken vert følgd opp på beste vis. Etter fjøsstellet er klokka snart tolv og det er middagstid på garden. Vi får god mat og god prat rundt middagsbordet i ei lun stove med god fyr i vedomnen. Årets avløysar i fylket, Lillian Bergesen, er 33 år og kjem frå ein gard som hadde åtte mjølkekyr som ligg i Syltefjorden, midt mellom Fiskå og Åheim i Vanylven, so kua har vore med ho heile vegen opp gjennom livet. Der vaks ho opp i lag med mor og far og storebror og litjesyster og tante og bestemor. Men, som so mange andre Sunnmørsgardar på den storleiken er det slutt på mjølkinga på den garden òg. Mora til Lillian har halde fram med å mjølke kyr,

6 for ho er òg avløysar på full tid rundt i kring på gardar i Vanylven, og det har ho helde på med i rundt 30 år. Etter vidaregåande skule vart det eitt år på kunst- og handverkslinje på høgskulen i Volda. Lillian likar godt å strikke og brodere, og brukar mellom anna kvart år å gje bøndene i avløysarringen kvart sitt broderte julekort. Frå Volda tok ho turen ut i verda, og arbeidde eitt år på gard i nærleiken av Christchurch på New Zealand. Der mjølka ho 600 Holstein kyr på roterande plattform med 40 kyr innpå i slengen. Etter dette året var ho avløysar på gardar i heimkommunen ein periode før turen gjekk på ny ut i verda. Denne gongen vart det eitt år på ranch i Montana i USA, med 600 Aberdeen Angus ammekyr. På spørsmål om ho ikkje då vart fullt utlærd cowgirl, kunne ho svare at nei, ho og hestane gjekk ikkje so godt i lag. Ein dag dei skulle eit godt stykkje av stad på hesteryggen for å hente heim nokre kyr som var litt dårlege til beins, so bestemte hesten hennar seg for at den ville heimatt, so den sette kursen strake vegen heim og stakk av frå dei andre - med Lillian oppå. Slik at det var ATV-en som vart Lillian sin hest på ranchen i Montana. Lillian er glad i å lese, og helst på Engelsk. Ho tok òg eitt år i faget Engelsk oversetting på Høgskulen i Agder i Kristiansand. Men det er kua og dyra og gardsarbeid som står hennar hjarte nærast, so etter nokre år som frilansavløysar har ho sida 2012 vore fast tilsett i avløysarring hjå desse 5 bøndene på øyane i Sande kommune, i tillegg til jobben som inseminør. Dette trivast ho særs godt med. Når dyra har det bra, har eg det bra seier ho. Bondevertskapet i dag, Britt og Gudmund, er fulle av lovord for sin avløysar, og dei veit at dei andre bøndene i ringen er like glade i avløysaren sin. «Lillian er heil ved» seier dei. Noko som Lillian òg held fram som det beste ved jobben, er nett det å få skryt og gode tilbakemeldinger frå bøndene, og det får ho frå alle i hop, seier ho. To av bøndene i avløysarringen er på Kvamsøya og tre på Voksa/Sandsøya. Visst kan det vere ruskeveir, men ferja, ho gjeng, og sjøl om Lillian leigar bustad på Sandsøya, so har ho på mange vis ein heim på kvar gard. Slik at om ein av bøndene på Kvamsøya er på tur, so får ho gjerne overnatte der medan ho tek fjøsen. Noko som bøndene òg vil skryte av er at Lillian er ein veldig god lagspelar, at ho og bonden er eit godt team i ymse arbeidsoppgåver på gardane. Ho er bevisst på kor viktig HMS arbeidet er, og dette er ein inspirasjon for bøndene til å ha sterkare fokus på tryggleik på arbeidsplassen, både for bonden og bondefamilien og for avløysaren. Lillian fortel om ei konkret hending som er med på halde HMS fokuset varmt for ho: Røyret som førte graset frå siloen inn på forbrettet hadde tetta seg, og ho måtte opp nokre meter i siloen for å koble fylltømmervifta i frå røyret, for å kome til og få ut graset. Ho brukar alltid sikkerhetssele i siloen, og slik denne gongen òg.

7 Ho heiste seg opp med selen festa i silotalja på same tid som ho nytta stigen og klatra opp til vifta. Vifta stod i spenn, so då ho hekta vifta av røyret svingte den bort i stigen slik at den sklei vekk. Då hang ho der fleire meter opp i lufta i siloen, men heldigvis med selen godt festa i talja. Ho kunne berre heise seg sjøl sakte nedatt. Ho var glad og bonden var glad for at ho hadde sikkerhetsselen på! Sjøl om Lillian seier at ho ikkje likar papirarbeid, so tek ho aktivt del i planlegging av arbeidsturnusen sin ved at ho lagar forslag til arbeidsplan i samråd med bøndene. Bøndene skryt av hennar «medfødde teieplikt» - ho bringar ikkje ting vidare frå gard til gard. I arbeidet sitt er ho ein god praktikar, og det er lett å sjå at ho har eit veldig godt lag med dyra. So er ferja ventande, og journalisten må takke for seg og køyre den vesle turen bort på kaia og ferja, ho kjem presis. På veg over fjorden er det kjekt å tenkje på orda frå bonden om avløysaren sin: «Lillian, ho er heil ved» Lillian kunne ikke være tilstede under Høstsamlinga til Norske Landbrukstjenester på Gardermoen i oktober. Hun ble invitert til Landbruk Nordvest sin samling i desember, på Molde Fjordstuer, og var tilstede under middagen den Da fikk hun overrekt diplomen, klokke og blomster, samt fikk mulighet til å hilse på nesten alle av kontoransatte i LNV, daglig leder og Styret.

8 KONKURRANSE : - Hvor mange mottar Oppsummering A-melding (årsoppgave lønn) fra Landbruk Nordvest for 2016? Den som gjetter nærmest tall får en ARBEIDSBUKSE i premie. Send svar til Ingvild, ingvild.skjorsaeter@nlr.no, eller sms til tlf innen PRAKSIS I NÆRINGA FOR NATURBRUKSELEVER (Bondebladet, 1.12.) Et nytt tiltak for å øke rekrutteringen til grønne utdanninger er godt i gang i Trøndelag. Elever fra naturbruksskolene i Trøndelag får tilbud om praksis i 2 5 dager hos ulike næringsaktører i landbruket. -Målet er å få flere elever til å starte på høyere landbruksutdanning etter videregående skole. I tillegg er det et delmål å gjøre det mer attraktivt å velge naturbruk på videregående skole, sier prosjektleder Sissel Langørgen. Til sammen 19 elever fra Mære landbrukssskole, Øya, Val og Skjetlein videregående skoler har deltatt i prosjektet i år. Elevene har hatt praksis hos TINE Rådgiving, Felleskjøpet Agri, Allskog og Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag. Etter søknad får elevene praksisplass hos en rådgivingsaktør i «landbruksfamilien». De følger en eller flere rådgivere på jobb i 2 5 dager, og får selv erfare hvor allsidige og interessante jobber dette er, sier Langørgen. Håpet er å få med også Nortura neste år. Uttalelser fra elever: Peder Borg, Skjetlein vgs: - Jeg var med tre ulike rådgivere hos TINE Rådgiving ut på gårdsbesøk, og her lærte jeg mye som vi ikke lærer på skolen. Det var bra og viktig læring, og i tillegg fikk jeg besøkt mange steder. Sivert H. Johansen og Joakim Rønning, Val vgs, begge praksis hos NLR Trøndelag: - Det var interessant å være med fra starten av under etablering av forsøksfelt. Vi fikk sett hvordan forskingen bygges opp med sorter og etablering i felt, og hvordan dette følges opp. Det ga et godt innblikk i hvordan det er å arbeide som rådgiver i NLR.

9 Albert Hoffmann, Mære landbruksskole: - Praksisen var hos Allskog med et bra program. Vi fikk kjennskap til diverse verktøy som de bruker i skogen, blant annet laser. Vi var også ute for å kontrollere plantefelt, og lærte mye om proviens og ulike tiltak en kunne starte opp i disse feltene. Elevene skal selv være med å markedsføre prosjektet videre. Kanskje kan dette smitte over på Møre og Romsdal Til lags aat alle Ivar Aasen ( ) Til lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best aa hjelpa den, som det trenger mest. Og kor du bryggjar og kor du bakar, d`er alltid ein, som det ikkje smakar; og naar den eine daa gjerer Rop, so ropar sidan den heile Hop. D`er mange nog, som vil Domar vera og læ aat alt, som dei andre gjera. Og Lyte finna dei rundt i Kring, og sjølve gjera dei ingen Ting. Sånn kan det av og til føles i Tjenesteavd. Noen få sjeler er ikke fornøyd med tilbudet vårt og mener f.eks. at vi har for dyrt påslag på lønn, og får kanskje naboen med seg på å synes det samme. Men noen av dem igjen har heller ikke gjort seg kjent med hva som faktisk ligger i påslaget på 11,75 %. Under 6 % går til adm., resten går til å kunne betale arbeidstakere sykelønn hvis de blir sykmeldt, ansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring hvis det skjer noe, samt pensjonssparing. Om de som lønnes av gårdbrukere privat har samme gode ordning vites ikke, men Landbruk Nordvest er stolte av hva vi kan tilby, så får de som klager bare klage, noen vil det alltid være. Av det som kom fram i en kundeundersøkelse vi hadde i flere kommuner i år, så oppleves også alle papirer, som eks. arbeidskontrakter, instrukser og opplæringsattester, som så

10 tungvint og tidkrevende for noen, at de av den grunn velger å ikke benytte avløserlag. Det er synd synes vi, om det er eneste begrunnelsen. Den samme kundeundersøkelsen fikk også fram at 85 %, av de som svarte helt konkret, var fornøyd med avløsertjenestene de mottok via LNV. Vi på Tjenesteavdelingen skal fortsette arbeidet med å gjøre enda flere fornøyd, og få enda flere til å sette pris på hva et avløserlag kan hjelpe til med. Følge med på hva slags kurs vi tilbyr, på den måten kan du øke dine kunnskaper om arbeidet ditt, eller lære noe helt nytt! Gi oss beskjed hvis det er noe du ikke synes er bra. På den måten kan vi forbedre oss og ta tak i problemer tidlig! Vi tar også selvsagt gjerne imot ros når du opplever noe som er bra GLEDELIG ^^^^^^^^^^^^^^ ^^^^^^^^^^^^^^ JUL!

11 KONTAKTINFO AVD. TJENESTER LANDBRUK NORDVEST SA: Selma Cowan Morten Feiring Ingvild Skjørsæter Avd. leder. Avløseradm.Sunnmøre Avløseradm. Romsdal tlf tlf og Nordmøre tlf Tatjana Libakiene Marit Bjerkeset Rune Sjåholm Lønnsansvarlig Økonomisjef Daglig leder LNV tlf tlf tlf