Folkehelsa i Tinn kommune Oversiktsdokument

Transkript

1 TINN KOMMUNE MAI 2015 Folkehelsa i Tinn kommune Oversiktsdokument Dokumentet følger folkehelseplanen.

2 Innhold 1 Befolkningsutvikling Befolkningsendringer Befolkningssammensetning Levekår og oppvekstforhold Utdanning Sysselsetting Arbeidsledighet Sykefravær Mottakere av uførepensjon Husholdninger med lav inntekt Antall eneforsørgere Kvalifiseringsprogrammet Antall barnefamilier som har fått økonomisk sosialhjelp Antall familier uten barn som har fått økonomisk sosialhjelp Barnehager og skoler Læringsmiljø Mobbing: Fra kommunebarometeret Gjennomføring videregående skole: Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Kultur og fritid Drikkevann Kriminalitet Skader og ulykker Skader behandlet på sykehus

3 4.2 Hoftebrudd Trafikkulykker Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Overvekt/fedme Røyk og snus Helsetilstand Befolkningens psykiske helse Befolkningens somatiske helse Kilder og tolking av statistikk

4 1 Befolkningsutvikling 1.1 Befolkningsendringer 1.januar 2015 bodde det 5913 personer i Tinn kommune. Det har vært en jevn nedgang i folketallet. Siden 1972 har innbyggertallet falt med 26,2 %, mens Norges befolkning har vokst med 42,2 % i samme tidsrom. Figur 1a. Folkemengde i Tinn kommune per 1.januar. Kilde: SSB De siste 5 årene har en hatt en befolkningsnedgang 37 personer eller ca. 0,6 %. Dette skyldes imidlertid fødselsunderskudd på 81 personer. Det har vært en nettotilflytning til kommunen på 44 personer i denne perioden. Folketallsnedgangen har i de siste årene stagnert i forhold til tidligere perioder da det både var fødselsunderskudd og nettoutflytning og dermed en stor folketallsnedgang. Figur 1b Befolkningstall. Telledato er faktiske tall er SSBs prognoser år år år år år år år år I alt

5 1.2 Befolkningssammensetning Førskolebarn: Antall førskolebarn økte 2012 etter å ha vært relativt stabilt de siste 5 årene. SSBs prognoser tilsier en reduksjon fram mot 2020 med 30 eller ca. 4 barn i gjennomsnitt pr. år. Etter 2020 øker antall barn noe. Barneskoleelever: Elevgrunnlaget for barneskolene har gått betydelig ned de siste 5 årene. Reduksjonen er på 56 elever samlet for Tinn. I tillegg har de offentlige skolene i Tinn mistet elever til Montessori. Prognosene viser en ytterligere nedgang på 25 elever frem til Deretter øker elevtallet noe. Ungdomsskoleelever: Ungdomsskolene har hatt et relativt stabilt elevtall de siste 5 årene. Prognosene viser imidlertid at vi her vil få en kraftig nedgang i elevtallet frem til Elevgrunnlag til videregående skole: Prognosene tilsier at videregående skole beholder sitt elevgrunnlag frem til 2020 for deretter å synke. Voksne: Det har vært en stor nedgang av innbyggere i gruppen unge voksne år. Prognosene viser at nedgangen for disse fortsetter. Det er imidlertid en liten vekst i gruppen eldre voksne år til Deretter synker tallet også for denne aldersgruppen. Eldre: Tallet på eldre over 80 år blir kraftig redusert fram mot Tallet på unge eldre øker imidlertid betydelig i denne perioden. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Vi står ikke overfor noen eldrebølge, men etter 2020 vil den eldste gruppen øke. Det vil imidlertid ikke være særlig mange flere i denne aldersgruppen i 2030 enn det var i 2008, så noen stor eldrebølge vil det neppe bli. Andel innvandrere: Andelen innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre i befolkningen har økt fra 8,1 til 11,5 prosent de siste seks årene. Andelen er litt høyere enn i Telemark på 11,2 %, men lavere enn i landet som helhet. Der er prosentandelen 14,9%. Flyktninger: Tinn kommune skal ta imot 10 flykninger pr år i perioden I 2014 kom 10 flyktninger til Tinn kommune og 17 kom med familiegjenforening. Fram til har det kommet 7 flykninger og 26 på familiegjenforening (kilde NAV). Asylmottak: Pr er det 171 asylsøkere på Mandheimen Asylmottak. 30 av disse er barn og unge under 18 år (Kilde Mandheimen) Det vises for øvrig til økonomiplan og vedtatt planstrategi 2013 for nærmere analyser. 4

6 2 Levekår og oppvekstforhold 2.1 Utdanning I Tinn kommune hadde 16 prosent av befolkningen over 16 år høyere utdanning under 5 år i 2012, mens 2,8 prosent av innbyggerne hadde utdanning fra universitet/høgskole med varighet fem år eller mer. Dette er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for Telemark og landet. Andelen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning skiller seg ikke så mye ut i Tinn, mens andelen med videregående skole som høyeste fullførte utdanning er betydelig høyere. I Tinn gjelder dette 51 prosent av befolkningen, mens tilsvarende tall for Telemark og landet er henholdsvis 45 og 42 prosent. Se tabellen under. Tabell 2a: Høyeste oppnådde utdanningsnivå, personer over 16 år i prosent, (Kilde: SSB) Grunnskole Videregående skole Universitet/høgskole - kort Universitet/høgskole -lang Tinn 30 51,3 16 2,8 Telemark 31,1 45,3 19 4,5 Landet 28, ,1 7,7 Mange av de som står utenfor arbeidslivet i Tinn mangler fullført videregående opplæring. Personer som ikke har fullført videregående opplæring er overrepresentert blant langtidssyke og langtidsledige, blant de med manglende språkferdigheter, mottakere av økonomisk sosialhjelp og blant uføretrygdede. De som har lav utdanning tjener oftest mindre, har færre jobber å velge mellom, har ofte tyngre arbeid og mindre varierte arbeidsoppgaver og arbeider oftere i turnuser eller skiftarbeid. 2.2 Sysselsetting I 2013 var 2936 sysselsatte personer bosatt i Tinn, og 2828 sysselsatte personer hadde arbeidssted i Tinn. 66,8 prosent av befolkningen år i Tinn er sysselsatt, mens tilsvarende tall for Telemark er 64,7 prosent og landet 68,6 prosent. Tabellen under viser tall for 2005, 2010 og I Tinn var sysselsettingsnivået stabilt fra 2005 til 2010, mens det var en liten nedgang fra 2010 til Denne nedgangen ser vi også i Telemark og på landsbasis. I Tinn og i Telemark ligger sysselsettingsnivået i 2013 lavere enn nivået i 2005, mens det på landsbasis har vært en økning i dette tidsrommet. 5

7 Tabell 2b: Andel sysselsatte i % av befolkningen, år. Fjerde kvartal (Kilde: SSB) Tinn 68,2 % 68,2 % 66,8 % Telemark 65,2 % 65,7 % 64,7 % Landet 68,5 % 69,1 % 68,6 % Arbeidslivet er helsefremmende for de fleste. Arbeidsmiljøet og arbeidsinnholdet har betydning for følelser, selvtillit og identitet, og bidrar til fellesskap, tilhørighet og mening Grupper som står utenfor arbeidslivet har gjennomgående dårligere helse enn den yrkesaktive delen av befolkningen. Det gjelder både for langtidsledige, mottakere av helserelaterte tjenester og mottakere av økonomisk sosialhjelp. Det er særlig viktig å forebygge at de unge faller utenfor arbeidslivet. Ungdom som verken er i videregående opplæring eller i arbeid er spesielt utsatt. I tillegg er overgangsperioden fra utdanning til arbeid en sårbar tid. Arbeidsmarkedet i Tinn er preget av små endringer og en god del pendling. Tilgangen til arbeidsplasser er ikke veldig god og det flytter derfor dessverre få unge til Tinn. 4.kvartal 2012 var det 324 som pendlet inn til Tinn og 456 som pendlet ut av Tinn. 2.3 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten er lav i Tinn. I 2013 har den variert mellom 1,2 % - 2,2 %. Dette er under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Tabellen under viser at ledigheten har vært stabilt lav i Tinn gjennom flere år. Tabell 2c: Ledighet ved utgangen av måneden. (Kilde: NAV) des.10 des.11 des.12 des.13 sep.14 april 15 Tinn 2,1 % 1,8 % 1,6 % 1,8 % 1,7 % 1,6 % Telemark 3,1 % 3,3 % 3,3 % 2,9 % 3,5 % 3,6 % Landet 2,7 % 2,4 % 2,4 % 2,6 % 2,7 % 3,0 % 2.4 Sykefravær Sykefraværet i Tinn har gått ned de siste to årene. 6

8 Tabell 2d: Legemeldt sykefravær i prosent av tapte dagsverk. (Kilde: NAV) Sykefravær i % 3.kvartal kvartal kvartal kvartal 2014 Tinn 6,5 5,9 4,9 5,2 Telemark 5,8 5,5 5,2 5,9 Landet 5,7 5,2 5,1 5,5 Tinnsamfunnet har redusert sykefraværet de siste årene fra å være høyere enn gjennomsnittet i både Telemark og landet, til nå å ha kommet under både lands- og fylkesnivået. Det er et mål å skape et inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskers ressurser og forutsetninger. Et slikt arbeidsliv forebygger helseskader og utstøting, og legger til rette slik at personer med ulik grad av nedsatt arbeidsevne likevel kan være i arbeid i større eller mindre grad. Det er svært viktig å ta i bruk de virkemidlene som finnes, ikke minst gjelder dette tett og målrettet oppfølging av sykemeldte for å hindre uønskede frafall fra arbeidslivet. 2.5 Mottakere av uførepensjon Antall uføretrygdede i Tinn er svært høyt. Landsgjennomsnittet ligger på omlag 9 % de siste årene, gjennomsnittet i Telemark ligger på omlag 13 %. I Tinn er det nå uføreandelen på 15,6%. Antall uføre under 30 år har ligget stabilt over flere år. Aldersgruppene over 55 år står for en svært stor andel av dette altfor høye tallet. Folkehelseprofilen viser at andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig. Tabell 2e: Andel uføre av befolkningen, aldersgruppen år. (Kilde: NAV) Uføreandel i % Desember 2012 Desember 2013 Juni 2014 Mars 2015 Tinn 17,2% 17.1% 16,8% 15,6% Telemark 13,4% 13,2% 13,1% Landet 9,5% 9,4% 9,4% Til tross for at Tinn har høyest andel uføretrygdet i Telemark og at Telemark har høyest andel uføre i landet, er utviklingen inne i en positiv trend. Årsaken til dette er svært få nye unge uføre, og en nedgang i tilgangen generelt. (Kilde: NAV) 7

9 Dagens pensjonspolitikk legger opp til at flere skal kunne være helt eller delvis i arbeid lenger. Den nye uførereformen som trer i kraft 1. januar 2015 kan føre til en lavere andel uføretrygdede. Det er også et mål å styrke innsatsen for at flere kan kombinere arbeid og andre graderte ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger mm. 2.6 Husholdninger med lav inntekt I 2011 var det 2891 husstander i Tinn. Det er en høyere andel husstander i Tinn som tjener mellom kr kr enn i både Telemark og landet. Tinn har omtrent samme andel eneforsørgere som ellers i fylke og land. Tabell 2f: Andelen husholdninger med ulik inntekt som prosent av antall husholdninger. Kilde SSB Under kr kr kr kr kr Tinn Telemark Landet Tabell 2g: Barn i lavinntekshusholdninger: BARN I LAVINNTEKTSHUSHOLDNINGER Alder 0-17 år År Hele landet 8,9 9,4 8,9 9 9,5 10,2 11 Telemark 10,6 10,8 10,2 10,6 11,2 12,5 13,7 Tinn 10,1 7,8 9 9,6 9,2 9,5 12,1 Figur 2h. Andelen barn (0-17 år) i lavinntektsfamilier. Prosent. Kilde: SSB 8

10 2.7 Antall eneforsørgere. Kilde: NAV Tabell 2i: September 2013 Antall eneforsørgere registrert ved NAV Tinn 13 Telemark 482 Landet Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom. Programmet er rettet mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, ofte langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. NAV Tinn har gode resultater som følge av programmet og har stort sett fylt opp tiltaksplassene til enhver tid. Den viktigste veien ut av fattigdom er arbeid. Barnefattigdom:Det er særlig barn med foreldre utenfor arbeidslivet, barn av enslige forsørgere og barn i barnerike innvandrerfamilier som lever i lavinntektshushold i Norge. I underkant av 8 % av barna som bor i Norge opplever vedvarende lavinntekt i følge EUs lavinntektsmål. Ved bruk av OECDs lavinntektsmål er andelen 5 %. 40 % av barna i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn. FN har laget ei liste over 14 grunnleggende goder som er viktige for barns levekår i den rike industrialiserte verden. Godene omfatter mat og klær, tilgang på fritidsaktiviteter og leker, boligkvalitet og muligheter til å delta i sosiale sammenhenger. Barn som mangler 2 eller flere av slike goder regnes som fattige. Ut fra denne beregningen er 1,9 % av barna i Norge fattige, mens i Romania defineres mer enn 70 % som fattige ut fra disse kriteriene. Prosjekt for bekjempelse av Barnefattigdom har i Tinn laget et årshjul for 2013 som sikrer at alle barn får tilbud om gratis opplevelser gjennom året. 2.9 Antall barnefamilier som har fått økonomisk sosialhjelp ved NAV Tinn de siste 12 mnd. (Kilde: Velferd) Tabell 2j: Ektepar/samboende med forsørgeransvar for barn 24 Enslige forsørgere 23 9

11 Lov om sosiale tjenester i NAV er fulgt opp av et omfattende rundskriv som skal sikre at barns behov blir tilstrekkelig ivaretatt for når personer som har forsørgeransvar for barn søker om økonomisk sosialhjelp Antall familier uten barn som har fått økonomisk sosialhjelp ved NAV Tinn de siste 12 mnd. (Kilde: Velferd) Tabell 2k: Ektepar/samboende uten forsørgeransvar for barn 14 Enslig ungdom år 24 Enslige fra og med fylte 25 år 72 Det er til enhver tid til sammen mellom 9 13 langtidsmottakere (mer enn 6 mnd varighet) av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. 0 4 langtidsmottakere er i alderen år Barnehager og skoler 7 barnehager (5 kommunale og 2 private) 1 kombinert skole og barnehage 1 privat barneskole (Montesorri) 2 rene kommunale barneskoler skole 1 ren ungdomsskole 1 videregående skole 1 voksenopplæring med grunnskoleopplæring Barnehagene jobber ihht. rammeplan for barnehager. Det er laget en kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Tinn for perioden Noen Kostra-tall: Tabell 2l: Tinn 2012 Telemark 2012 Landet 2012 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 100,7 90,5 90,1 Andel barn 0-5 år med barnehageplass 86,1 77,1 76,2 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud 19,6 17,8 17,2 til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage Andel elever i grunnskolen som får 11,1 10,7 8,5 spesialundervisning Andel barn 6-9 år i SFO 71,1 63,2 62,7 10

12 Fra Tall for vår 2013 Grunnskolepoeng Tinn kommune Telemark fylke Nasjonalt 41,1 38,8 40, Læringsmiljø 7.trinn (Elevundersøkelsen): Følgende blir vurdert: Sosial trivsel, trivsel med lærerne, mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon, faglig veiledning. Resultater likt eller bedre enn landsgjennomsnitt. 10.trinn (Elevundersøkelsen): Følgende blir vurdert: Sosial trivsel, trivsel med lærerne, mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon, faglig veiledning, medbestemmelse, karriereveiledning. Resultater likt eller bedre enn landsgjennomsnitt. Figur 2m. Andelen 10.-klassinger som trives godt på skolen. Fem års glidende gjennomsnitt. Prosent. Kilde: Kommunehelsa 2.13 Mobbing: Skolene har lite mobbing og jobber systematisk med temaet. Nulltoleranse. Alle skolene bruker Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. 11

13 Figur 2n. Andelen 10.klassinger som har opplevd mobbing de siste månedene. Fem års glidende gjennomsnitt. Prosent. Kilde: Kommunehelsa 2.14 Fra kommunebarometeret 2013 Tinn kommunes plassering, sammenliknet med alle landets kommuner: Barnehage 46 Grunnskole 292 Plassering i fylket 7 Plassering i landet Gjennomføring videregående skole: Tabell 2m: FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE År Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25, ,5 Telemark 24,9 24,6 25,2 25,1 25,5 25, Tinn 19,4 22,1 23,1 24, , Figur 2n. Frafall i videregående skole for bosatte i Tinn, Telemark og landet som helhet. Andelen som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 12

14 I perioden var vi bedre enn landsgjennomsnittet og Telemark. I perioden steg frafallsprosenten i Tinn slik at vi har høyere frafall enn Telemark og landet for øvrig. Dette gjelder andelen som ikke har oppnådd studie eller yrkeskompetanse etter 5 år. 3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Kultur og fritid I Tinn kommunes kulturplan står det: Kultur gir helse. Kulturaktiviteter virker godt som forebyggende helsearbeid, og alle vet at det samfunnsøkonomisk er billigere å forebygge enn å reparere. Undersøkelser viser at storforbrukere av helse ofte er småforbrukere av kultur og omvendt, og da kan kanskje kultur på grønn resept være noe å lansere. Det er mye folkehelse i det å være fysisk aktiv. Det samme kan sies om det å drive med en hobby sammen med andre, hvor en opplever sosialt samvær og mestring. Anlegg er viktige for å få lagt til rette for aktivitet. Forskning på landsbasis viser at dette først og fremst gjelder for de unge, mens voksne får størst effekt ved tilrettelagte turstier, skiløyper, turhytter og liknende (Kilde: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ) Tinn har et mangfold av anlegg i kommunen og gir innbyggerne mange forskjellig tilbud innenfor idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har satset tungt på breddeidrett og lavterskeltilbud i en årrekke, og har innført gratis bruk av idrettsanlegg. For dette, og idrettsanleggenes tilstand, samt tilgjengelighet, ble Tinn kommune kåret til Årets idrettskommune i 2002, som den aller første i Norge som fikk denne æresbevisningen. En oversikt over registrerte idretts-, og frilufts- og nærmiljøanlegg finnes i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunens skoler og barnehager har egne planer for hvordan de sikrer at barn er fysisk aktive og får kulturelle opplevelser. Kommunen tilbyr alle skoler og barnehager gratis tilgang til idrettshaller. Kulturskolen bidrar til at barn og unge får muligheten til å utvikle seg mer i de estetiske fagene enn hva grunnskolen kan gi tilbud om. Hos oss kan elevene få utvikle ferdigheter i visuell kunst, folkemusikk og på tradisjonelle musikkinstrumenter. Barn og unge fra 6 18 år kan få prøve seg i ulike kunstfag til en rimelig pris, i nærmiljøet. Idrett og friluftsliv har både en egenverdi og en nytteverdi. Egenverdi i form av opplevelser som glede, mestring, prestasjonsutvikling og ikke minst den viktige funksjonen i å skape sosiale felleskap, trygge oppvekstmiljøer og levende lokalsamfunn. Idrett og fysisk aktivitet har også en nytteverdi gjennom helsefremmende effekter av at lokalbefolkningen driver idrett. Forskning og erfaring viser at det er sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle god psykisk helse og sosiale ferdigheter. 13

15 Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse, hvor mulighet for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsen. Et mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter inngår som en del av levekårene, og utgjør sosiale arenaer hvor barn, unge og voksne kan omsette sine ressurser til utviklingsmuligheter. Barn, unge og voksne benytter seg av disse tilbudene i ulik grad, og ulikt i forskjellige faser i livet. Av uorganiserte fritidstilbud som ikke koster noe for ungdom å delta på i Tinn har vi fritidsklubb i Hovin, ungdomskvelder i Atråhallen og MOT kafe på Rjukan. Den uorganiserte fritiden kan også benyttes til å gå på kino, der vi har et godt kinotilbud med forestillinger 4 5 ganger i uka. Vi har et flott badeanlegg på Rjukanbadet, og flere konserter og teaterstykker på Rjukanhuset i løpet av året. Vi har ulike årlige kulturtilbud bestående blant annet av Rjukan rockefestival, Trubadurfestivalen, Kamerinafestivalen, Marispelet og Kjærringsveiven. Store idrettsarrangementer som Norseman, Telemarkshelten og World cup i Telemark blir arrangert i Tinn kommune. Tinn kommune har som mål å gi et godt og variert tjenestetilbud innenfor ulike idretts- og friluftsaktiviteter til lokalbefolkningen og tilreisende. Idretts- og friluftsområdet er svært spennende og omfattende arbeidsfelt, der kontakten, samarbeidet og servicen ut mot frivillige idrettslag og foreninger er en viktig del av arbeidet. Enhet for kultur fungerer som bindeledd mellom frivillige idrettslag/foreninger og politikere, samt organiserer og fordeler treningstider i kommunens fire idrettshaller. Rjukan idrett på videregående skole er en viktig samarbeidspartner for unge idrettsutøvere med ambisjoner om eliteidrett. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet sier at Tinn kommune skal bidra til følgende: En målrettet utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Økt fokus på fysisk aktivitet i folkehelsearbeid. Enhetlige føringer for utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet som universell utforming og miljømessige konsekvenser. Sikring av arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene. Etablering av tilfredsstillende kommunale ressurser til drift og vedlikehold av anleggene. Tinn kommune har utarbeidet følgende visjon: Tinn Norges mest spennende idretts- og aktivitetskommune Idrett og friluftsliv skal være en vesentlig del av tinndølers liv. Tinn kommune skal i samarbeid med det frivillige organisasjonsliv og næringsliv legge til rette for at Rjukan og Tinn kan tilby et mangfoldig tilbud innenfor idrett og friluftsliv, slik at dette fungerer både som trivselsfaktor, turistmagnet og tilflyttingsgrunn til Tinn kommune. Tinn kommune har satt seg følgende hovedmål: Tinn kommune skal arbeide for å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle 14

16 3.2 Drikkevann Figur 3a. Andelen innbyggere som er tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater med tanke på E.Coli. Prosent. Kilde: Kommunehelsa I Tinn kommune har vi god kvalitet på drikkevannet. 3.3 Kriminalitet Figur 3b. Anmeldte forbrytelser. Per 1000 innbygger. To års glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB Det ser ut som om det er tydelig mindre kriminalitet i Tinn kommune enn i Telemark og landet for øvrig. Dette er målt etter anmeldte forbrytelser. 15

17 4 Skader og ulykker Ulykker og skader er et stort helseproblem. Forebygging av skader og ulykker er et tverrsektorielt arbeid. Det omfatter for eksempel store samfunnsområder som trafikksikkerhet, brannvern og forebygging av drukning. Nasjonalt har antall dødsfall som følge av ulykker gått ned de siste årene. Når det gjelder skader er det de mellom10-20 år og de eldre over 70 år som skader seg oftest. De fleste ulykkene skjer hjemme. Kommuner har generelt mangelfull oversikt over det samlede skadebilde i egen kommune. 4.1 Skader behandlet på sykehus Figur 4a. Personer innlagt i sykehus som følge av personskader. Per 1000 innbygger. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Statistikk fra folkehelseinstituttet viser at i Tinn er andelen som skades i ulykker er høyere enn landet som helhet. Dette er vurdert etter sykehusinnleggelser. I perioden ble totalt 113 personer pr år innlagt på sykehus etter ulykker. At andelen som blir lagt inn her er høyere enn landsgjennomsnittet kan trolig knyttes til at vi har hatt lokalsykehus på Rjukan som er lett tilgjengelig. 4.2 Hoftebrudd Figur 4b. Personer innlagt i sykehus som følge av hoftebrudd. Per 1000 innbygger. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 16

18 Forekomsten av brudd i Norge er blant de høyeste i verden. Hoftebrudd fører til mye smerte og redusert livskvalitet for dem som rammes. I tillegg er hoftebrudd blant de enkeltdiagnoser som koster mest på norske sykehus. I Tinn har vi hatt flere hoftebrudd behandlet på sykehus enn resten av landet, men det har flatet seg ute siste årene. I perioden var det 20 lårhalsbrudd, 14 var kvinner og 6 var menn ( Kilde: kommunehelsa). 4.3 Trafikkulykker Figur 4c. Antall drepte og hardt skadde i veitrafikkulykker i Tinn. Kilde: SSB I 2014 var det ingen hardt skadde eller drepte i trafikkulykker. 5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet og variert kosthold fremmer helsen og beskytter mot en rekke sykdommer gjennom hele livet. Helserelatert atferd er vanskelig å måle og vi mangler lokale tall. Ungdata undersøkelsen sier en del om ungdommens vaner. 5.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og stillesitting. Vi er mindre fysisk aktive og sitter mer stille nå enn tidligere. Sittestilling er en selvstendig risikofaktor for uhelse. Nasjonalt ser det ut til å være en trend med økt trening og mosjon, men mindre hverdagsaktivitet. Det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Tinn. Treningen 17

19 kompenserer ikke for økt stillesitting f eks på skole, jobb, transport, foran TV, PC, mobil og skjermbrett ( Helsedirektoratet). Voksne En landsomfattende undersøkelse fra 2011 viser at 30 % av den voksne befolkningen oppfyller helsemyndighetens anbefalinger om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. I Telemark er tallet 28%. Vi har ikke tall for Tinn, men det er liten grunn til å tro at Tinn skiller seg vesentlig fra resten av fylket. Daglig aktivitet nåes trolig lettest ved aktiv transport (gå, sykle). Naturen er en rik viktig helsekilde. Friluftsliv er en av de viktigeste aktivitetene for god helse og undersøkelser viser at 7 av 10 inaktive vil gå tur for å bli mer aktive. Andelen som er fysisk aktiv øker med økende sosioøkonomisk status og synker med økende alder (Helsedirektoratet, St. meld 34, ) Barn og unge Det blir anbefalt av helsemyndighetene at barn og unge er fysisk aktive minst 1 time daglig. Nasjonale tall fra 2011 viser for 6 åringer at 87% av jentene og 96% av guttene oppfyller dette kravet. Blant 15-åringene er det 50% av jentene og 54% av guttene som oppfyller kravet om 1-times aktivitet daglig. Tiden som brukes på stillesitting blant 9 og 15 åringer har økt fra 2005 til (Folkehelseinstituttet) Figur 5a. Andelen skoleelever som trener ukentlig utenom skoletida Prosent. Kilde: Ungdata Fra Tinn har vi tall hentet fra undersøkelsen Ungdata i Den viser at 43% av ungdommene er så fysisk aktiv at de blir anpusten eller svett minst 3 ganger i uka eller mer.6% sier de aldri eller sjelden er fysisk aktive. 77 % av ungdommene i Tinn trener ukentlig og 54% er aktiv i fritidsorganisasjon. Undersøkelsen sier ikke noe om daglig aktivitet. Alle skolene i Tinn har aktivitetsledere og/eller særlig tilrettelagt daglig tid til fysisk aktivitet. 18

20 5. 2Kosthold Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet, forbruket av frukt og grønnsaker har økt og forbruket av sukker har blitt betydelig redusert. Kostholdet inneholder allikevel for mye mettet fett, sukker, salt og for lite grove kornprodukter, frukt, grønnsaker og fisk. Nasjonale undersøkelser har avdekket at det er sosiale forskjeller i valg av matvaner. Deltakere med lang utdanning hadde sunnere kosthold enn deltakere med kort utdanning. Det finnes lite innsamlede data om kosthold i Tinn eller Telemark. En undersøkelse blant skolebarn i Telemark viser at kun 7% hadde et kosthold tilsvarende Helsedirektoratets anbefalinger. I Tinn deltar de fleste skolene og barnehagene på kostholdsprogrammet Fiskesprell. Barnehager og SFO har fokus på sunn mat. 5.3 Overvekt/fedme Overvekt barn og ungdom I de siste 20 til 30 årene har vært en signifikant økning av overvekt og fedme blant barn og unge i Norge. I følge var det i 2012 var omtrent 16% overvektige av alle tredjeklassinger i landet (Kilde: barnevektstudie Folkehelseinstituttet) Målinger fra Tinn-helsestasjon i årene fra 2011 og 2015 er at 17 % av 3. klassingene hadde overvekt eller fedme. Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. Blant ungdommer nasjonalt har 20 og 22 % av jentene og guttene i ungdomsskolen overvekt eller fedme. På videregående skole er tallene 25 og 27 % blant jenter og gutter (Folkehelseinstituttet) Vi har her ikke tall fra Tinn. Overvekt unge menn 24 % av unge menn i Tinn har overvekt/fedme målt på sesjon. I Telemark er tallet på 28 %. Landsgjennomsnittet er på 25 %. Overvekt kvinner ved første svangerskapskontroll Figur 5b. Andelen kvinner med overvekt og fedme (BMI 25+) ved første svangerskapskontroll. Tre års glidende gjennomsnitt. Prosent. Kilde: Kommunehelsa 19

21 I Tinn er det en negativ utvikling i forhold til antall kvinner som har overvekt/fedme ved første svangerskapskontroll. Vi har ellers ikke oversikt over overvekt/fedme i den voksne befolkningen. 5.4 Røyk og snus Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Figur 5c. Andelen kvinner som oppgir at de røyker ved svangerskapets begynnelse. Ti års glidende gjennomsnitt. Prosent. Kilde: Kommunehelsa Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen gravide Som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av den voksne befolkningen. Røyk, snus og alkohol/rus ungdommer Figur 5d. Andelen skoleelever som røyker, snuser eller har drukket seg beruset Prosent. Kilde: Ungdata 20

22 Ungdomsskoleelever i Tinn røyker mer, snuser mer, flere har drukket seg beruset sammenliknet med landsgjennomsnittet. Samme Ungdataundersøkelse viser at færre kan skaffe hasj og/eller har brukt hasj/narkotika enn i landet for øvrig. Ungdomsskolene deltar i Fri, som er et tobakksforebyggende program til bruk i ungdomsskolen. 6 Helsetilstand 6.1 Befolkningens psykiske helse Nesten en fjerdedel av den voksne norske befolkningen har en psykisk lidelse, og mellom en tredjedel og halvparten vil bli rammet en eller flere ganger i løpet av livet. Psykiske lidelser debuterer ofte tidlig. Blant barn og unge i Norge har 15-20% psykiske plager mens ca 8 % til enhver tid har en psykisk lidelse. Psykiske lidelser er et stort folkehelseproblem i Norge. Psykiske lidelser er dyrt for samfunnet, og dyrt og plagsomt for den enkelte; det hemmer utdanning, arbeid og livskvalitet. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusmiddelmisbruk. Viktige risikomarkørene for psykisk sykdom er foreldre som selv har psykiske lidelser som varer over tid, er rusmisbrukere eller er voldelige. Også barn som er marginaliserte eller sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget eller blir mobbet på skolen, og barn som har blitt utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt har høyere forekomst av psykisk sykdom. Familier og/eller barn som har opplevd traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold og tap av familie og venner i hjemlandet har høyere forekomst av psykisk sykdom. Problemer med skoleresultater og mobbing på skolen er en viktig risikofaktor for psykiske plager blant ungdom. Figur 6a. Brukere av legemidler mot psykiske lidelser, inkludert antipsykotika, antidepressiva, sovemedisin og beroligende midler. Per 1000 innbygger år. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 21

23 Indikatorer for psykisk helse fra folkehelseinstituttets folkehelsebarometer viser ingen entydig forskjell i forekomsten av psykiske symptomer og lidelser i Tinn kommune i forhold til landsgjennomsnittet. I Telemark som fylke er andelen med psykiske symptomer og lidelser høyere enn i landet som helhet. Figur 6b. Brukere av primærhelsetjenesten som følge av psykiske lidelser eller symptomer. Per 1000 innbygger år. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Det blir registrert rundt drøye 500 selvmord i året i Norge. Forekomsten av selvmord er to til tre ganger høyere blant menn enn blant kvinner, mens det er langt flere selvmordsforsøk blant kvinner enn blant menn. Selvmordsraten for eldre menn over 70 år er høyere enn den generelle selvmordsraten. Det forekommer for få selvmord til at man kan regne statistisk på forekomst i Tinn kommune. Figur 6c. Andelen skoleelever som har vært plaget av ensomhet eller har hatt et depressivt stemningsleie sist uke Prosent. Kilde: Ungdata 22

24 Ungdata undersøkelsen i kommunen viser at i Tinn er det færre skoleelever som har vært plaget av ensomhet eller depressive stemningsleie enn landsgjennomsnittet. Man kan allikevel anta at psykisk helse blant barn og ungdom er et viktig satsingsområde i Tinn kommune på samme måte som landet for øvrig. Alle skolene deltar i det 4-årige prosjektet Skolen som arena for barn og unges psykiske helse, initiert av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. 6.2 Befolkningens somatiske helse Historisk sett har smittsomme sykdommer utgjort den viktigst dødsårsaken i befolkningen. I dag utgjør smittsomme sykdommer et mindretall av dødsfall i befolkningen, mens ikke-smittsomme folkesykdommer utgjør den klart største dødsårsaken. Med ikke-smittsomme folkesykdommer tenker man særlig på diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft og KOLS. Disse livsstilsykdommene utgjør nå 80% av alle dødsfall i Norge. Det er særlig fire risikofaktorer som er særlig viktige for disse sykdommene: usunt kosthold, fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholinntak. Forekomst av livsstilsfaktorene omtales i eget avsnitt. Hjerte og kar sykdom Figur 6d. Brukere av spesialisthelsetjenesten som følge av hjerte- og karsykdom. Per 1000 innbygger år. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Hjerte og kar sykdom ser ut til å være noe mer utbredt i Tinn kommune enn landet for øvrig målt ut i fra antall pasienter behandlet i sykehus. Dette sammenfaller med Telemark som fylke. Telemark som fylke, inkludert Tinn kommune, har et vesentlig høyere bruk av sykehustjenester enn landet for øvrig. Indikatoren vurderes derfor som usikker for å besvare spørsmålet om hjerte og kar sykdom er mer utbredt i Tinn enn landet for øvrig. Tall fra primærhelsetjenesten underbygger ikke funnet at hjerte og kar sykdom er mer utbredt i Tinn kommune enn landet for øvrig. Snarer viser tall fra 23

25 primærhelsetjenesten at kommunen ligger noe bedre an enn landsgjennomsnittet ut i fra indikatorer for risikofaktorer i primærhelsetjenesten og forbruk av forebyggende legemidler. Man kan derfor ikke konkludere at forekomst av hjerte og kar sykdom i Tinn kommune er entydig forskjellig fra landet for øvrig. Vi vet at hjerte og kar sykdom nasjonalt sett er den vanligst dødsårsaken og man kan derfor slutte at hjerte og karsykdom er en meget viktig sykdom å forebygge i Tinn kommune slik som i landet for øvrig. Diabetes Diabetes er en sykdom mange lever lenge med og etter hvert får komplikasjoner av. Behandling av komplikasjoner av diabetes utgjør en stor del av Norges helsebudsjett. God behandling og forebyggende tiltak vil kunne spare samfunnet for store utgifter og den enkelte for lidelse. Figur 6e. Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes år. Per 1000 innbygger. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Det er noe færre brukere av legemidler til behandling av type 2 diabetes i Tinn kommune enn i Telemark og landet for øvrig. Sykdommen diabetes er en stor folkehelseutfordring nasjonalt og derfor også en stor utfordring i Tinn kommune. Lungesykdommer Lungekreft er den kreftformen i landet som tar flest liv hvert år. Røyking er overdrevent viktigste risikofaktor for både KOLS og lungekreft og viktigste tiltak for reduksjon av sykdommene er røykeslutt og hindre tilkomst av nye røykere. Figur 6f. Brukere av legemidler mot KOLS og astma. Per 1000 innbygger år. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 24

26 Forekomst av lungesykdommer som KOLS og astma er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Dødelighet av KOLS og lungekreft er høyere i Telemark som fylke enn landet for øvrig. Tallene for dødelighet av KOLS og lungekreft i Tinn kommune sammenfaller med Telemark som fylke, men dette er ikke signifikant. Det er sannsynlig at dødelighet av KOLS og lungekreft er noe høyere i Tinn kommune enn landet for øvrig. Lungesykdommer er en stor nasjonal folkehelseutfordring og er en minst like stor utfordring i Tinn kommune. Kreft Kreft er den nest vanligste dødsårsaken i Norge. Å forebygge nye tilfeller av kreft er derfor en nasjonal folkehelseutfordring. Figur 6g. Nye krefttilfeller. Per innbygger Ti års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Det er noe færre nye tilfeller av kreft i Tinn kommune sammenlignet med landet for øvrig. Kreft er en hyppig dødsårsak nasjonalt og i Tinn kommune. Kreft er derfor en stor folkehelseutfordring i Tinn kommune. Kroniske smerter Det anslås at omtrent 30 prosent av befolkningen i Norge har kroniske smerter. Muskel og skjelettsmerter utgjør hoveddelen. Kroniske smerter er årsak til over halvparten av alle uføretilfellene i Norge. Kroniske smerter og muskelskjelettlidelser er dermed et stort folkehelseproblem i Norge. Figur6h. Brukere av primærhelsetjenesten som følge av muskel- og skjelettplager og -diagnoser (ekskl. brudd og skader). Per 1000 innbygger år. Tre års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 25

27 Muskel- og skjelettlidelser synes å være noe mindre utbredt i Tinn kommune sammenlignet med landet for øvrig, men det er allikevel hyppig forekommende i kommunen. Det finnes ingen statistikk på forekomst av kroniske smerter i befolkningen i Tinn. Smittsomme sykdommer For de fleste sykdommene er det vanskelig å påvise en sikker øket eller redusert forekomst sammenlignet med landet for øvrig. I Tinn kommune er genital chlamydia infeksjon den vanligste smittsomme sykdommen; tallene er dessverre usikre og man kan ikke fastslå sikker forekomst av sykdom i forhold til landet for øvrig. I Tinn kommune er det en andel innvandrere og et asylmottak med ca. 150 innbyggere. Mange smittsomme sykdommer forekommer langt hyppige i denne populasjonen enn befolkningen for øvrig. Vi kan derfor i Tinn kommune ha utfordringen knyttet til smittsomme sykdommer. Tannhelse Figur 6i. Andelen undersøkte 12-åringer uten karieserfaring (tannråte). Tre års glidende gjennomsnitt. Prosent. Kilde: Telemark fylkeskommune og KOSTRA Tannhelse kan speile livsstil og kostholdsvaner. Tabellen over viser at tannhelsa i Tinn blant 12- åringer er dårligere enn i Telemark og resten av landet. Det er færre 12-åringer i Tinn som ikke har tannråte i det hele tatt. Når det gjelder 18-åringer er tannhelsa bedre i Tinn enn resten av landet. 22% av 18- åringer i Tinn har ikke hatt tannråte. Figur 6j. Andelen undersøkte 18-åringer uten karieserfaring (tannråte). Tre års glidende gjennomsnitt. Prosent. Kilde: Telemark fylkeskommune og KOSTRA 26

28 7 Kilder og tolking av statistikk Statistikk og annen informasjon er hentet fra følgende kilder: Folkehelseinstituttet Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofil 2012, 2013 og 2014 Statistisk sentralbyrå Telemark fylkeskommune Ungdata Ung i Tinn 2011 Folkehelsemeldingen Meld.St.34 Regional strategi for folkehelse i Telemark Barnebarometeret Nasjonal NCD strategi MSIS Tinn kommune NAV Kilden er angitt i de enkelte figurene/tabellene. Det er viktig å være oppmerksom på at skalaen i flere av figurene ikke begynner på null. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikk og fortolkningen av den. Tallene gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er tall som viser økende bruk av kolesterolsenkende medisiner. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget, eller at terskelen for å sette i gang med behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle disse faktorene. Statistikken som viser økt medisinbruk gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder å utarbeide og fortolke statistikk, blant annet på grunn av for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag og gjøre det vanskelig å se tydelige trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være enklere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ungdata har gjennomført ny undersøkelse i Resultatene har ikke blitt offentliggjort ennå. 27