STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ungdomsrådet Værnes, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Tora Folvik Bjerkholdt/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Ungdomsrådet i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Referatsaker RS 1/15 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen 2012/3648 Orientering ved Helsesøster Sidsel S. Nilsen og Psykolog VR May Sissel Albertsen Saker til behandling PS 14/15 Handlingsplan - Vold i nære relasjoner /2181 PS 15/15 Delprosjekt "Husleierestanser" - boligsosialt arbeid 2015/2168 PS 16/15 PS 17/15 Eventuelt Godkjenning av protokoll -2-

3 Referatsaker -3-

4 Referatsaker -4-

5 Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 140/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 28/ Regionrådet Værnesregionen 81/ Ungdomsrådet 1/ Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen Forslag til vedtak: a. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra , og erstatter avtalen fra c. Stjørdal kommune er vertskommune d. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. -5-

6 Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. e. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner f. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. g. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU , samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd (PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Vedlegg: Samarbeidsavtale PPT i Værnesregionen Revidert budsjett PPT VR Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Samarbeidsavtale om PPT i Værnesregionen ved/for kommunene Tydal, Frosta, Stjørdal og Meråker, datert opphører med virkning fra Det vises til vedtak i AU , PN og RR der politisk nemnd for barneverntjenester endrer navn til politisk nemnd for barn og unge i Værnesregionen, med virkning fra PPT i VR og Barnevern i VR inngår i nemnda. - Det vises til behandling og vedtak fra Kommunestyret i Selbu kommune , der Selbu kommune gir sin tilslutning til å inngå i PPT i Værnesregionen. - Avtale om kjøp av tjeneste mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PPT i VR. -6-

7 Økonomi Følgende fordelingsnøkkel for kostnader legges til grunn for samarbeidet: Budsjett 2015 Sum budsjett Tall fra opprinnelig budsjettforslag Oppjustert med 1,8 årsverk a kr 0,7 mill Inkl. Selbu Kommune Innbyggere Fordeling % Fordeling kr Stjørdal , Meråker , Frosta , Tydal 854 3, Selbu , Sum , Innbyggertall pr Vurdering Selbu kommune vedtok i Kommunestyret sin tilslutning til deltakelse i PPT i VR. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en ny samarbeidsavtale som legges frem til behandling i de 5 VR kommunene som da vil omfatte Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. PPT i VR med 5 kommuner, som skissert (jfr. Samarbeidsavtalen) iverksettes fom Organiseringen av det interkommunale samarbeidet er basert på vertskommunemodellen, med felles folkevalgt nemnd Politisk Nemnd for barn og unge i Værensregionen. Slik organisering er hjemlet i kommuneloven 28 c Vedlagte Samarbeidsavtale legges til grunn for samarbeidet. Samarbeidet og avtalen evalueres 1. kvartal

8 Samarbeidsavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Behandlet i: AU 12. november 2014 PN 25. november 2014 RR 10. desember 2014 Vedtatt i: Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune Stjørdal kommune

9 Innhold 1 Formål og Hensikt Politisk styring Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Vertskommunens ansvar Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Organisering av PP-tjenesten Rapportering Plan og økonomi Virksomhetsplan og årsmelding Budsjett Kontorutstyr Regnskap Finansiering og deling av kostnader Salg av tjenester Informasjon og rapportering Informasjon Rapportering Endring og uttreden av samarbeidet Uttreden av samarbeidet Endring av avtalen Mislighold Tvister Ikrafttredelse og varighet Kommunestyrets godkjenning

10 1 Formål og Hensikt Ifølge opplæringslova 5-6 skal hver kommune og fylkeskommune ha en PP-tjeneste, og den kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås en samarbeidsavtale for drift av felles PP-tjeneste i Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal. Formålet med avtalen er: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og nyskapende PP-tjeneste. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Hensikten med å etablere en interkommunal PP-tjeneste gjennom inngåelse av denne avtalen er: Interkommunal PP-tjeneste har til hensikt å styrke og videreutvikle PP-tjenesten i regionen til det beste for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging i opplæring. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Effektiv og faglig kompetent saksbehandling Bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging 2 Politisk styring Det opprettes en folkevalgt nemnd i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetting: Tydal kommune Selbu kommune Stjørdal kommune Meråker kommune Frosta kommune 2 representanter 2 representanter 7 representanter 2 representanter 2 representanter Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følger valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Leder og nestleder har samme funksjonstid som valgperioden

11 Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil for eksempel være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter, årsrapport, i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først behandles i arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen. Rådmannen i vertskommunen skal etter behandling i AU innstille overfor nemnda. Vertskommunen organiserer arbeidet selv ut fra det ansvar og de oppgaver den etter avtalen skal forvalte og løse. 3 Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsrapport i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den folkevalgte nemnda behandler saker etter innstilling fra Rådmann i vertskommunen, da etter behandling i AU, og nemnda innstiller overfor Regionråd. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen

12 4 Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver, som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Det er videre vertskommunen som eier og treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmasse og utstyr. 5 Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen skal: Være arbeidsgiver for ansatte, administrasjon og leder i PP-tjenesten i Værnesregionen. Drifte interkommunal PP-tjeneste basert på delegasjoner fra Politisk Nemnd. Stille til disposisjon bygg og utstyr for den interkommunale PP-tjenesten. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Utarbeide regnskap for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Regnskapet føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av den interkommunale PP-tjenesten på vegne av deltakerkommunene. Ha arkivansvar for den interkommunale PP-tjenesten. For øvrig foregår arkivering i henhold til arkivloven. 6 Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: anlegge eller motta søksmål. 7 Organisering av PP-tjenesten PP-tjenesten i Værnesregionen organiseres som en tjeneste under felles leder med delegert myndighet tilsvarende enhetsledere for øvrig i vertskommunen. Vertskommunen har ansvar for tilsettinger i tråd med vanlige prosedyrer. Tjenesten har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, Frosta og Meråker kommune stiller lokaler som avdelingskontor nært lokalisert med Værnesregionen barneverntjeneste. Hver kommune er selv ansvarlig for å stille nødvendig utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Bemanningen ved den interkommunale PP-tjenesten vil kunne bli justert etter endring i aktivitetsnivå

13 Oppmøtested for den enkelte ansatte er normalt ved avdelingskontoret i den kommunen de ansatte har som sitt hovedarbeidsområde. Alle ansatte må påregne å utføre oppgaver i hele tjenesteområdet. De må derfor kunne møte i andre kommuner etter behov. 8 Rapportering Den interkommunale PP-tjenesten rapporterer til Rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. 9 Plan og økonomi 9.1 Virksomhetsplan og årsmelding PP-tjenesten skal styres etter virksomhetsplan med mål og resultatkrav, med rapportering i årsrapport. Virksomhetsplan skal videre beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Leder for PP-tjenesten har ansvaret for utarbeidelse av virksomhetsplan og årsrapporter for tjenesten. 9.2 Budsjett Leder for PP-tjenesten utarbeider budsjett. AU, PN og RR behandler og innstiller overfor kommunestyrene i de samarbeidende kommuner, som endelig vedtar årlig budsjett for PP-tjenesten. Det skal være basert på virksomhetsplan og prinsipper for kostnadsfordeling. 9.3 Kontorutstyr Kommunene har ansvar for å stille nødvendige utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. 9.4 Regnskap Regnskap for PP-tjenesten legges frem for nemnda sammen med årsrapport. Det avgis tertialrapporter om forbruk, oppnådde resultater og eventuelle avvik. Leder for PP-tjenesten møter i nemnda for å orientere om virksomheten og de oppnådde resultater. Ved evt. større avvik skal dette snarest varsles Rådmannen i vertskommunen: AU orienteres med sikte på en snarest mulig behandling av saken i PN og RR

14 9.5 Finansiering og deling av kostnader Tjenestens kostnader vedrørende lønn, opplæring/veiledning/kurs/hospitering/utdanning og andre kompetansehevende tiltak, kontorutgifter, reiseutgifter, saksbehandlingssystem mv. fordeles mellom kommune etter slik fordelingsnøkkel: Stjørdal 75 % Meråker 5 % Frosta 5 % Tydal 3,5 % Selbu 11,5 % Kostnadsnøkkelen er gjeldende fra avtalens inngåelse Endring av kostnadsnøkkel skal behandles i AU, PN og vedtas i RR. Betaling skjer ved a-kontobeløp pr og Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 9.6 Salg av tjenester Det avtales salg av tjenester til Nord-Trøndelag fylkeskommune, og det skrives en egen avtale om kjøp av tjenester mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PP-tjenesten i Værnesregionen. 10 Informasjon og rapportering 10.1 Informasjon Nemnda og leder for PP-tjenesten i Værnesregionen skal gjøre tjenesten kjent for brukere, kommuner m/innbyggere og andre instanser. Det skal opprettes et Fagråd i VR bestående av Oppvekstledere (enhetsleder/sektorsjef) i de 5 samarbeidende kommuner, IT oppvekst, BV leder og PPT leder. De samarbeidende videregående skolene i Nord-Trøndelag Fylkeskommune inviteres i Fagråd etter behov og/eller på sak. Fagrådet møtes etter møteplan og er et rådgivende organ overfor AU. Uavhengig av Fagråd Oppvekst i VR, skal PPT opprettholde og videreutvikle et godt og konstruktivt samarbeid med videregående skolene. Hvis nødvendig og hensiktsmessig etableres eget møtefora for dette Rapportering Politisk Nemnd skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling gjennom de årlige regnskap

15 11 Endring og uttreden av samarbeidet 11.1 Uttreden av samarbeidet Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jfr. Kommuneloven 28i. Den enkelte kommune kan med 2 -to- års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtalen skal tilbakeføres til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, som er etablert for deling av kostnader. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelser til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever flertalls godkjenning Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning Tvister Eventuelle uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting (Inn-Trøndelag Tingrett)

16 12 Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra Avtalen og samarbeidet evalueres i løpet av 1. kvartal 2016, ansvar Arbeidsutvalget i VR. 13 Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. Kommunelovens 28e. Avtalen er ikke gyldig føre samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 5 -fem- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 -ett- eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted: Ordfører Selbu kommune Dato, sted:.. Ordfører Meråker kommune Dato, sted: Ordfører Frosta kommune Dato, sted:. Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted:. Ordfører 9-16-

17 ANSVARSOMRÅDE Værnesregionen PP-tjeneste I. Status (hva er oppnådd og utfordringer vi står overfor) PPT i Værnesregionen utvikler seg etter hvert til å bli en godt etablert tjeneste. Vi har faste kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse hyppighet reguleres etter skolens størrelse. Vi har regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora, både i barnehage og skole. Vi har f.o.m ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det ble den vedtatt i Selbu kommunestyre, at de ønsker å inngå i et interkommunalt samarbeid om PPT. Det forventes oppstart f.o.m En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov. Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats, i henhold til forventninger i Meld. St. 18. Fra 2012 til 2013 ser vi en betraktelig nedgang i antall henvisninger i Stjørdal og Meråker, og en liten økning i Frosta og Tydal. Antall henvisninger så langt inneværende år, antyder at vi vil komme til å se en ytterligere nedgang i Rutinebeskrivelser er utarbeidet og gjort tilgjengelige på vårt område på Innsida, og vil revideres/oppdateres årlig. Det vil før sommeren 2014 ferdigstilles informasjon som skal gjøres tilgjengelig på alle relevante internettsider. Her vil også nye henvisningsskjema, virksomhetsplan og aktuelle lenker legges inn. Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i medarbeidersamtaler. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode løsninger (kort- og langsiktige) på dette. II. Mål Generelle mål ( ): De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i vertskommuneavtalen. 1) Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste 2) Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen 3) Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser 4) Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling -17-1

18 5) Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging 6) Vi skal være oppdatert og faglig utviklende 7) Vi har et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2014 og senere i perioden): (sees i sammenheng med generelle mål) 1) a. Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et informert samtykke. b. Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning og konsultasjonssamtaler. 2) a. Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet. b. Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet. c. Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger. d. Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning. 3) a. Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig kompetanseheving. b. Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med 2.linjetjenester for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid. 4) a. Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt. b. Vi jobber etter mottoet: et drøftet skjønn er et faglig skjønn, og ivaretar kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt. 5) a. Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og gi råd på system- og organisasjonsnivå. 6) a. Vi organiserer interne «fokusgrupper» som jobber med fagutvikling på områdene: språk; ferdigheter; atferd. b. Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling. 7) a. Vi er inkluderende og rause med kollegaer. b. Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet

19 III. Endringer i økonomiplanperiode Oppr Stjørdal Meråker Frosta Tydal Selbu TOTAL IV. Budsjettforslag 2015 VR PPT (oppdatert per ): Fordelingsnøkkel - Værnesregion (fra ): Stjørdal 75,0 % Meråker 5,0 % Frosta 5,0 % Tydal 3,5 % Selbu 11,5 % Stjørdals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Stjørdals andel Meråkers andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Meråkers andel Frostas andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Frostas andel

20 Tydals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Tydals andel Selbus andel (med fra ) Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Selbus andel Sum Værnesregion PPT Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Værnes PPT *Prognose 2014 er en matematisk oppstilling med utg.pkt i 2.tertial. For første halvår 2014 er det en del ulønnede permisjoner som har ført til et mindreforbruk av lønnskostnader per Utover høsten vil det påløpe noe mer kostnader da disse er tilbake i full jobb. **Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 3,3 % fra gjeldenende lønnsdata. Driftskostnader er ikke prisjustert. I tillegg er pensjonssatsen justert fra 14,8 % til 14,96 % i hht. Stjørdal kommunes budsjettsats for Feilkilde: på grunnlag av at budsjett 2015, i første omgang, legges med bakgrunn i 1.tertial 2014 vil ikke lønnsoppgjøret for 2014 være inkludert i grunnlaget. En løsning på dette, for å finne mer reelle lønnskostnader for 2015 vil være å korrigere lønnskostnadene for 6-7 % - ikke 3,3 % for å få reelle utgifter i Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen Turid Skumsvoll -20-4

21 Sakertilbehandling -21-

22 Sakertilbehandling -22-

23 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: C00 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Kari Christensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 14/ Komite Levekår 14/ Formannskapet Kommunestyret Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunestyret vedtar den framlagte handlingsplanen Vold i nære relasjoner «Bak lukkede dører» for planperioden Kommunestyret vedtar «Praktisk handlingsverktøy for Vold i nære relasjoner; Hva gjør vi?» 3. Drift- og investeringstiltak som det ikke er gitt dekning for i gjeldende økonomiplan legges fram til behandling ved de årlige rulleringer av økonomiplan/ årsbudsjett. Vedlegg Handlingsplan Vold i nære relasjoner Praktisk handlingsverktøy Vold i nære relasjoner Saksopplysninger Handlingsplanen Vold i nære relasjoner startet egentlig med et vedtak fra kommunestyret i 2006 der det blei vedtatt å utarbeide en handlingsplan «Stopp vold mot kvinner». Dette arbeidet blei av ulike årsaker stoppet. Både Riksadvokaten og ulike statsråder varsler større fokus på vold mot barn i Under den årlige politipresentasjonen for politiåret 2015 melder Stjørdal lensmannskontor at de vil ha et større fokus på familievold, - politiet vil intensivere arbeidet med familievoldssaker. I løpet av 2014 blei arbeidet igjen tatt opp, og denne gangen med fokus på Vold i nære relasjoner og målgruppen var saker der barn og unge er en del av voldsbildet. Målet med -23-

24 handlingsplanen er å øke kunnskapen og samhandlinga mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet slik at vi blir bedre på forebygging, og ikke minst med samhandlinga ovenfor de barna som opplever Vold i nære relasjoner. Disse barna skal bli tatt på alvor. Handlingsplanen har sitt hovedfokus på Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet, - enten som direkte voldsutsatt eller som vitne til vold. Planen er felles for Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor og arbeidsgruppa har hatt representanter fra både kommune og politi. Forebygging og bekjemping av denne type kriminalitet kan ingen gjøre aleine, - god samhandling er av avgjørende betydning for at vi skal lykkes sammen. Alle barn skal oppleve gode og trygge oppvekstsvilkår. De skal kunne føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold, og dette innebærer at alle ansatte skal så langt det står i deres makt, gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Tall fra Stjørdal kommune viser at antall anmeldte saker med Vold i nære relasjoner øker. Dette samsvarer godt med nasjonale tall. Når man i tillegg kan anta at mørketallene for Vold i nære relasjoner trolig er store, er dette et område som krever et enda sterkere fokus. Det er viktig at vi tar disse barna på alvor, - at vi tror på dem når de på ulike måter forteller oss om sine opplevelser i hjemmet. Disse sakene må uten unntak meldes til barnevern og politi, og nødvendig arbeid rundt disse barna må umiddelbart settes i gang. Enhver voldsutøvelse er en krenkelse av den som rammes. Smerten for å bli utsatt for vold fra en nærstående person kommer til tillegg til selve volden. Det rokker ved individets fundamentale trygghet, - en trygghet som burde skapes og vedlikeholdes i hjemmet av personer som står oss nær. Forskning viser med all tydelighet at barn påvirkes av volden på både kort og langt sikt. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Moderne forskning levner heller ingen tvil om at personer som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkningene som de som får volden direkte rettet mot seg. Dette gjelder spesielt barn. En annen side av dette er en den samfunnsøkonomiske siden. Belastninger i barneårene kan føre til redusert livskvalitet og reduserte muligheter til å delta aktivt i samfunnet, -noe som igjen kan føre til store utfordringer som f. eks. sosial isolasjon, arbeidsledighet og derpå følgende økonomiske problemer. Krenkede barn gir syke voksne. Vold i nære relasjoner er en folkehelseutfordring og et til dels skjult samfunnsproblem. I all offentlig virksomhet er det viktig å ha kunnskap om menneskerettighetene og kjenne de forpliktelser vi som ansatte og medmennesker har gjennom ulikt lovverk. Norge har gode verktøy gjennom lovverket, og det er viktig at pliktene og rettighetene i lovverket blir gjort kjent, - riktig bruk av lovverket er viktige og nødvendige virkemidler i arbeidet rundt Vold i nære relasjoner. Riktig håndtering av volds- og overgrepssaker krever en god ansvars- og rollefordeling mellom de offentlige instansene. Samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andre fagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med å handle sammen er å sikre flyt i -24-

25 arbeidsprosessene slik at det er god sammenheng i tjenester og tiltak. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingsarenaer. Ulike tjenester og instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til vold i familier. Vurdering All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. Eksempler på dette er helsestasjoner, barnehager og skoler. Andre tjenester og virksomheter som sosialtjenesten, deler av pleie og omsorg, andre deler av helsetjenesten og deler av kulturtjenesten representerer imidlertid også fagområder som gjennom møteplasser med sine brukere kan få en rolle som oppdager. Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barnevernstjenesten kobles inn og styre den videre håndtering. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Det er viktig at kommunen har en klar og tydelig saksgang i slike saker,- helt fra oppdagelsesfasen og til saken ligger hos politi og barnevern. Vi vet at barn som utsettes for vold eller som er vitne til vold, ofte blir utrygge. Ved å forebygge og oppdage vold kan vi gi barna økt trygghet. Studier viser at 40 prosent av alle barn som blir utsatt for vold eller som er vitne til vold, utvikler fysiske og psykiske symptomer som de trenger hjelp til. Denne handlingsplanen er utarbeidet for alle ansatte i Stjørdal kommune/ Værnesregionen og på Stjørdal lensmannskontor som i sitt virke møter barn og foreldre, slik at disse i enda større grad kan bidra til en trygg og god oppvekst for våre barn og unge. Målet er å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker og skape gode rutiner for hvordan vi kan håndtere disse sakene på en mest mulig enhetlig måte. Målsettinger og tiltak i planen har som intensjon at vi skal bli bedre på forebyggende arbeid ift Vold i nære relasjoner, at flere som er utsatt for Vold i nære relasjoner skal henvende seg til hjelpeapparatet, at hjelpeapparatet skal få økt kompetanse til å avdekke Vold i nære relasjoner og at flere skal få hjelp til å komme seg ut av et liv med vold. Denne planen er avgrenset til å omhandle Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet. Bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som skjer i nære relasjoner omfattes også av planen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Boligsosial handlingsplan og planer innen psykisk helsearbeid vil alle være tilgrensede kommunale planer/ arbeidsområder. Eksempelvis vil en restriktiv ruspolitikk og et styrket tilbud til rusavhengige være viktig forebyggende arbeid for bekjempelse av vold og kriminalitet. Videre er tilpassede boliger en sentral faktor for at voldsutsatte skal kunne bryte ut av voldelige forhold og starte et nytt liv. Rådmannen legger planen fram for de politiske organer. -25-

26 HANDLINGSPLAN FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bak lukkede dører STJØRDAL LENSMANNSKONTOR STJØRDAL KOMMUNE Ve dtatt i Kommunestyret 30. april

27 Forord Både Riksadvokaten og ulike statsråder varsler større fokus på vold mot barn i Under den årlige politipresentasjonen for politiåret 2015 melder Stjørdal lensmannskontor at de vil ha et større fokus på familievold, - politiet vil intensivere arbeidet mot familievoldssaker. Denne planen er et samarbeid mellom Stjørdal lensmannskontor og Stjørdal kommune. Målet med handlingsplanen er å øke kunnskapen og samhandlinga mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet slik at vi blir bedre på forebygging, og ikke minst med samhandlinga ovenfor de barna som opplever Vold i nære relasjoner. Disse barna skal bli tatt på alvor. Vi håper at du gjennom å lese planen får mer kunnskap om emnet Vold i nære relasjoner der barn og unge er en del av voldsbildet. Vi håper også at du som ansatt, uansett hvor i organisasjonen du er, skal få klare rutiner i hva du gjør dersom du får mistanke om Vold i nære relasjoner gjennom ditt daglige arbeid. Vi ønsker å gjøre leseren oppmerksom på at alle sitater i blå tenkebobler og andre uttalelser merket med kursiv ikke er sagt av barn eller voksne i Stjørdal kommune. Dette er kun ment som eksempler for å gi et lite bilde av barna dette gjelder. men sitatene og historiene kunne nok også ha vært sagt av ansatte og barn her hos oss. Denne handlingsplanen har barn og unge som målgruppe. Gjennom vårt arbeid med denne planen ser vi behovet for at man også tenker handlingsplaner med andre målgrupper. Vi tenker da spesielt på vold mellom voksne der barn ikke er en del av volden samt eldre som utsettes for vold. Stjørdal, 23. mars 2015 For arbeidsgruppa Kari Christensen Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 2-27-

28 Sammendrag Handlingsplanen har sitt hovedfokus på Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet, - enten som direkte voldsutsatt eller som vitne til vold. Planen er felles for Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor. Forebygging og bekjemping av denne type kriminalitet kan ingen gjøre aleine, - god samhandling er av avgjørende betydning for at vi skal lykkes sammen. Alle barn skal oppleve gode og trygge oppvekstsvilkår. De skal kunne føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold, og dette innebærer at alle ansatte skal så langt det står i deres makt, gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Tall fra Stjørdal kommune viser at antall anmeldte saker med Vold i nære relasjoner øker. Dette samsvarer godt med nasjonale tall. Når man i tillegg kan anta at mørketallene for Vold i nære relasjoner trolig er store, er dette et område som krever et enda sterkere fokus. Det er viktig at vi tar disse barna på alvor, - at vi tror på dem når de på ulike måter forteller om sine opplevelser i hjemmet. Disse sakene må uten unntak meldes til barnevern og politi, og nødvendig arbeid rundt disse barna må umiddelbart settes i gang. Enhver voldsutøvelse er en krenkelse av den som rammes. Smerten for å bli utsatt for vold fra en nærstående person kommer til tillegg til selve volden. Det rokker ved individets fundamentale trygghet- en trygghet som burde skapes og vedlikeholdes i hjemmet av personer som står oss nær. Forskning viser med all tydelighet at barn påvirkes av volden på både kort og langt sikt. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlig psykiske og atferdsmessige problemer. Moderne forskning levner heller ingen tvil om at personer som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkningene som de som får volden direkte rettet mot seg. Dette gjelder spesielt barn. En annen side av dette er en den samfunnsøkonomiske siden. Belastninger i barneårene kan føre til redusert livskvalitet og reduserte muligheter til å delta aktivt i samfunnet, -noe som igjen kan føre til store utfordringer som f. eks. sosial isolasjon, arbeidsledighet og derpå følgende økonomiske problemer. Krenkede barn gir syke voksne. Vold i nære relasjoner er en folkehelseutfordring og et til dels skjult samfunnsproblem. I all offentlig virksomhet er det viktig å ha kunnskap om menneskerettighetene og kjenne de forpliktelser vi som ansatte og medmennesker har gjennom ulikt lovverk. Norge har gode verktøy gjennom lovverket, og det er viktig at pliktene og rettighetene i lovverket blir gjort kjent, - riktig bruk av lovverket er viktige og nødvendige virkemidler i arbeidet rundt Vold i nære relasjoner. Riktig håndtering av volds- og overgrepssaker krever en god ansvars- og rollefordeling mellom de offentlige instansene. Samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andre fagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med å handle sammen er å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at det er god sammenheng i tjenester og tiltak. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingarenaer. Ulike tjenester og instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til vold i familier. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 3-28-

29 Innhold FORORD 2 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Visjon for Stjørdal kommune; Vold i nære relasjoner Kort om Stjørdal kommune Om handlingsplanen Mål og mandat Prosjektorganisering Hvorfor behov for en handlingsplan? Målgruppe i handlingsplanen Avgrensinger Ungdom og gjengvold Vold der barn ikke er en del av bildet Hvem gjelder handlingsplanen for? Definisjoner Hva er vold? Ulike typer vold Fysisk vold Psykisk vold Mobbing Materiell vold Seksualisert vold Latent vold Økonomisk vold Grooming- internettrelatert seksuelle overgrep Ære og æresrelatert vold (tvangsekteskap, omskjæring, kjønnslemlestelse) Vold i nære relasjoner Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringer Lokale styringsdokumenter- verdier, mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommunens ansvar 18 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 4-29-

30 1.13 Andre relevante tiltak og prosjekter SARA Ruspolitisk handlingsplan, Stjørdal kommune ( ) Boligsosial handlingsplan, Stjørdal kommune KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR HANDLINGSPLANEN Dagens utfordringsbilde Status Norge Status Stjørdal Vold i nære relasjoner Voldens særlige karakter Barn som opplever vold i familien Barn som lever med vold/ vitne til vold Konsekvenser av vold og seksuelle overgrep Formelle bestemmelser Regelverk forholdet mellom forvaltningsloven og særlovgivningen Barnelova Taushetsplikt Unntak fra taushetsplikten Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten Grunn til å tro Politiets opplysningsplikt Helsepersonells opplysningsplikt Opplysningsplikt ved pålegg Plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser; Straffelovens 139 (avvergelsesplikt) Anmeldelse Sikkerhet og oppfølging av ansatte Informasjon til foreldre/ foresatte om at melding gis til barnevernstjenesten Samhandling og samhandlingsarenaer Stjørdal kommune/ Værnesregionen Politiet Fylket og nasjonalt Forebygging og synliggjøring PRAKTISK VEILEDER I ENKELTSAKER Målgruppe for Praktisk veileder 35 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 5-30-

31 5.0 MÅL, DELMÅL OG TILTAKSPLAN Hovedmål Samfunnsorienterte mål Organisatoriske mål Brukerorienterte mål Delmål og tiltaksplan Samfunnsorienterte mål Organisatoriske mål (Samhandlingsrutiner) Brukerorienterte mål (Tiltak rettet mot målgruppa i planen) INNFØRING RULLERING, OPPDATERING RESSURSLISTE VEDLEGG Melding til barnevernstjenesten Sjekkliste forberedelse, mottak og oppfølging av nytilsatte 44 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 6-31-

32 1.0 Innledning Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk og omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle der barna er vitne til denne volden. Det kan være barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre, det kan gjelde barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men et samfunnsansvar. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 7-32-

33 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Stjørdal vedtok allerede i 2006 å utarbeide en handlingsplan: «Stopp vold mot kvinner». Av ulike årsaker kom ikke arbeidet med denne handling splanen i gang. Arbeidet rundt dette temaet har nå blitt til denne handlingsplanen «Bak lukkede dører» som du nå har i hånden. Denne planen omhandler Vold i nære relasjoner med spesielt fokus på barn og unge. 1.2 Visjon for Stjørdal kommune ; Vold i nære relasjoner Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold. Dette betyr at ansatte så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. De ansatte har i si tt daglige arbeid plikt ti l å prioritere arbeid med saker knyttet til mistanke om vold, især vold mot barn. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg uten vold. 1.3 Kort om Stjørdal kommune Stjørdal kommune ligger i Nord Trøndelag fylke. Kommunen grenser til Malvik og Selbu kommune i Sør - Trøndelag samt til Meråker, Levanger og Frosta kommune i Nord Trøndelag. Kommunen er 938 km² stor. Stjørdal har siden 2008 vært fyl kets mest folkerike kommune. I fjerde kvartal 2014 var det registrert innbyggere i Stjør dal kommune ; av disse har ca 1500 personer innvandrerbakgrunn. Hele 83 nasjonaliteter er representert på Stjørdal. De største gruppene er fra Somalia, Polen og Thailand. Sammenlignet med lan dsgjennomsnittet har kommunen en «yngre» befolkning. Kommunen ha r god infrastruktur og gode kommunikasjonsmuligheter. Trondheim lufthavn Vær nes ligger i Stjørdal kommune. E6 og E14 går gjennom kommunen. I tillegg har NSB Nordlandsbanen og Meråkerbanen trase gjennom Stjørdal. Det er god offentlig kommunikasjon både med buss og tog til Trondheim sentrum. Tettstedene i Stjørd al er, foruten Stjørdal sentrum også Hegra, Lånke og Skatval. Det er i tillegg i store deler av kommunen mye spredt bebyggelse utover distriktene. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 8-33-

34 Figur 1 Stjørdal med om kringliggende kommuner 1.4 Om handlingsplanen Mål og mandat Målet med handlingsplanen er at man gjennom å øke kunnskap og samhandling mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og øvrig hjelpeapparat som politi og rettsvesen, skal bli bedre på Informasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid Gi bedre informasjon og hjelp til utsatte generelt, og til sårbare grupper spesielt Ha en god oversikt over utbredelsen av Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune Se ulike tiltak og virkemidler i samm enheng Trygge og støtte ansatte som h ar mistanke om, eller avdekker Vold i nære relasjoner Ha tydelige samhandlingsrutiner Rask agering når saker oppstår T a mistanke om Vold i nære relasjoner på alvor B idra til helhetlig og samordnet bistand til utsatte b arn Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 9-34-

35 1.4.2 Prosjektorganisering Oppdragsgiver: Kommunestyret, Stjørdal kommune Medlemmer i styringsgruppa Samarbeidsteam for barn og unge: Sidsel M. Storvik Nilsen Koordinator Helsestasjonen Stjørdal kommune Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege Stjørdal kommune Turid Skumvoll Leder PP tjenesten Værnesregionen Gunnbjørg Furunes Baar Leder Barneverntjenesten Værnesregionen Ann Kristin Hoås Enhetsleder Barne- og avlastningsboligen Stjørdal kommune Morten Dretvik Draveng NAV Bent Anders Salberg Oppfølgingstjenesten Stjørdal kommune Merete Rønningen Leder Forvaltningskontoret Stjørdal kommune Sissel Holmberg Enhetsleder Barn og ungdom Stjørdal kommune Medlemmer i arbeidsgruppa: Anne Merete Bekkavik Helsesøster Stjørdal kommune Ragna Straume Barneverntjenesten Værnesregionen Åse Sandblost KVP ansvarlig NAV Værnes nord, Stjørdal Grete Aspnes Tronstad Politibetjent/ etterforsker Stjørdal lensmannskontor Annar Sparby Etterforskningsleder Stjørdal lensmannskontor Bogdan Thomas Flyktningetjenesten Stjørdal kommune Kari Christensen Forebyggende koordinator/ SLT Stjørdal kommune 1.5 Hvorfor behov for en handlingsplan? Barn og ungdom som utsettes for vold og/ eller er vitne til vold, kan ofte bli utrygge eller slite med å tilegne seg lærdom på grunn av store konsentrasjonsproblemer. Studier viser at 40 % av alle barn og ungdom som blir utsatt for vold eller er vitne til vold, utvikler fysiske eller psykiske symptomer som de trenger hjelp for. Ved å forebygge, samt å oppdage vold, gis barn og ungdom større trygghet, slik at de får større læringsutbytte både i barnehagen og skolen, samt bedre oppvekstsvilkår. 1.6 Målgruppe i handlingsplanen Handlingsplanen med tilhørende veileder har lagt vekt på å sikre enhetlig og kvalitativ oppfølging av vold mot barn og unge, herunder også mistanke om dette. Det er lagt vekt på å sidestille det og direkte utsettes for vold med det å være vitne til vold. 1.7 Avgrensinger Ungdom og gjengvold Vold i ungdomsmiljøer er et stort problemområde. Dette er ikke belyst i denne handlingsplanen. Den vesentlige innsatsen fra offentlige tjenester på dette feltet, vil i stor grad dreie seg om gode forebyggingsstrategier. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

36 1.7.2 Vold der barn ikke er en del av bildet Vold der barn ikke er en del av bildet, enten som direkte utsatt for vold, eller vitne til vold, er ikke en del av planen. 1.8 Hvem gjelder handlingsplanen for? Handlingsplanen gjelder for alle ansatte i Stjørdal kommune som i sitt daglige arbeid møter barn og foreldre, samt for politiet. H andlingsplanen skal gi et godt bilde av vårt arbeid på dette fagfeltet og dermed være nyttig og interessant for andre; både kommunalt, interkommunalt og for andre som har interesse og behov for kunnskap om kommunens arbeid innenfor dette feltet. 1.9 Definisjoner Hva er vold? Et skille på ulike former for vold går mellom grov gjentakende vold og/ eller kontrollerende vold på den ene siden, og episodisk vold som ikke nødvendigvis gjensp eiler et skjevt maktforhold på den andre siden. Den episodiske volden som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold har ingen klar kjønnsprofil, menn og kvinner er usatte og utøvere i tilnærmet like stor grad. Når det gjelder de alvorligste forme ne for overgrep og brutalitet er det derimot en tydelig kjønnsprofil. Det rammer i størst grad kvinner, og det er i hovedsak menn som er utøvere. Vold kan utføres både fysisk og psykisk og er i hovedsak en handling som påfører en annen person skade el ler smer te (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner ). «Jeg kan ikke flytte hjemmefra kan ikke gjøre dette mot dem» Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

37 1.9.2 Ulike typer vold Fysisk vold Fysisk vold er å påføre barn smerte, kroppslig skade eller sykdom ved slag, spark, lugging, klyp ing, biting, kasting, brenning, skålding, risting («shaken baby syndrom») og lignende. I de alvorligeste tilfellene rammes barn av forgiftning, drapsforsøk og drap. Mishandling kan skje med eller uten bruk av gjenstand (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) «Mor slo det var en vanlig del av barneoppdragelsen» Psykisk vold Psykisk vold er en krenkelse som rettes mot barn systematisk eller over tid. Det kan være trusler, skremming, trakassering eller nedverdigende behandling som påfører barnet følelsesme ssig smerte. Når barn opplever Vold i nære relasjoner, for eksempel ved at omsorgsperson blir truet eller utsatt for vold fra en annen voksen, kan dette regnes som psykisk vold. Å leve i en konstant frykt for, og i beredskap for nye voldssituasjoner kan væ re svært skadelig og vil for mange ba rn kunne oppleves som den verste formen for vold (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Psykisk vold er den mest udefinerbare typen av mishandling, og er en type mishandling s om kan på virke barnets psykiske vekst og utvikling. Følelsesmessig mishandling skjer i et gjentatt mønster av ødeleggende int eraksjoner mellom foreldre og barn. Det formidles til barnet at det ikke er bra nok, ikke er elsket eller er uønsket. Dette mønst er et kan være kronisk eller bli trigget av alkohol/ ann et misbruk eller andre faktorer ( ). Denne typen vold er skjult, og vanskelig å bevise. Man kan se det i barns kroppsspråk eller gjen nom det de selv forteller Mobbing Mobbing er n år en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Det vonde og ubehagelige kan være direkte mob bing med slag, spark, skjellsord, krenkende og hå nlige kommentarer eller trusler ( ; en kunnskapsbase for forebyggende og helsefremmende arbeid) Materiell vold Handlinger rettet mot ting eller gjenstander. Det kan innebære å slå in n vegger, dører eller vinduer, kaste og rasere inventar, k nuse eller ødelegge gjenstander eller rive i stykker klær. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

38 Seksualisert vold Seksuelle overgrep omfatter blant annet blotting, kikking, fotogra fering, verbale kommentarer av seksuell karakter, seksuelt preget berøring, onani, oralsex, samleie, innføring av gjenstander i kroppens hulrom mv. Grunnleggende elementer i de fleste definisjone r av seksuell overgrep mot barn er at handlingen skjer for å tilfredsstille overgriper og at handlingen krenker barnet s integritet (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Den seksualiserte volden er svært psykologisk nedbrytende, fordi den rammer vår mest private og sårbare side. Incest faller inn under denne kategorien (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner ) Latent vold Vold som virker i kraft av sin mulighet. Å leve i konstant frykt for nye voldsepisoder. Risikoen for ny vold styrer all atferd, og blir en strategi for å unngå ny vold (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner ). «Jeg klarer ikke å la være å tenke på at mamma kan dø når jeg er på skolen. Når jeg er her kan jeg jo ikke passe på» Kristoffer 11 år Økonomisk vold Dette er en f orm for vold som kan komme til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha rådighet over sin egne økonomi Grooming - internettrelatert seksuelle overgrep Grooming er prosessen hvor en voksen blir venner med, og oppretter en emosjonell kontakt med e t barn, for så å avtale et møte slik at det blir mulig for den voksne å ha seksuell omgang med barnet. Et typisk hendelsesforløp i en groomingsak, vil ofte begynne med kontakt over internett ( ) Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

39 Ære og æresrelatert vold (tvangsekteskap, omskjæring, kjønnslemlestelse) Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også former for Vold i nære relasjoner. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse krever en særlig innsats. Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan på dette området; Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ). Ære er et positivt begrep som forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt. Ære er et spørsmål om velferd, status og posisjon. Verdiene varierer mellom ulike kulturer og samfunn (En trygg by- temamelding for arbeid mot vold. Drammen kommune) Følgende forklaringer og betraktninger rundt begrepet ære og æresrelatert vold er hentet fra «Når det umulige er mulig» Et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon Alle har vi et ønske og et sterkt behov om å tilhøre et fellesskap, bli likt av andre mennesker og at vi og vår familie skal bli oppfattet positivt av miljøet rundt oss osv. Med andre ord må vi oppføre oss, gjøre ting som er akseptert og normgivende av våre omgivelser. Dette vil gi anerkjennelse, status og posisjon. Familiemedlemmer har felles ære. Ære gir individet integritet, og skam fratar individet dets integritet. I ulike sammenhenger er det behov for å gjenreise tapt ære, og det er ofte omverdenens vurdering av handlingen som ligger til grunn. Hvordan andre ser på deg og din familie er viktigere en hvilket verdigrunnlag og personlige meninger du selv har. Ære er knyttet opp mot makt og en liten gruppe setter ofte standarden for hva som gir ære. Man bruker ofte ordet vanære og ikke skam. Vanære er ikke gradert- enten er man ærbar, eller så er man vanæret. Da er du fratatt all ære; ingen vil ha noe med deg eller din familie å gjøre. Ære har en kjønnet dimensjon. Menn har ære, kvinner er bærer av eventuell skam. Det er mannens aller viktigste plikt å verne om de nærmeste kvinnenes kyskhet. Æresvold støttes og uttales av kollektivet, som for dem er en legitim, uunngåelig handling for å straffe i første omgang kvinners ulydighet, bevare familiens ære og verne om slekt/familiens overlevelse. Æresvold oppstår når gjenopprettelse av ære blir gjort ved å benytte vold. Volden kan også bestå i å utøve vold for å hindre fremtidig ærestap. Volden initieres av deler av storfamilien eller nære nettverk. Utøver er som oftest familiemedlemmer både lokalt og/eller nasjonalt. Æresbegrep knyttet til kvinners seksuelle/ sosiale atferd er det som oftest kan utløse æresrelatert vold. Det er avgjørende om det blir offentlig kjent. Rykter er like farlige som fakta. Da Amina flyttet il Norge fra hjemlandet var hun barn og synes det var godt å komme til det nye landet. Hun kunne løpe fritt, hun kunne begynne på norsk skole og lære seg godt norsk. Hun fikk noen norske venner og mange fra hjemlandet. Faren hennes jobbet i restaurantbransjen og mor var hjemmeværende. Hun hadde flere slektninger fra hjemlandet både i hjembyen, men også i andre byer i Norge. Hun forteller om en lykkelig barndom. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

40 Ved års alderen kom hun i puberteten og hverdagen ble endret. Mor og far ble mer kontrollerende og hun fikk ikke lenger lov til å snakke med guttene i klassen. Hun måtte komme rett hjem etter skolen og foreldrene forlangte at hun brukte ettermiddagene til lekselesing. Hun fikk ikke vise seg offentlig med skolekamerater, verken gutter eller jenter. Hun opplevde ulike episoder der foreldrene ristet henne eller slo med flat hånd fordi hun hadde kledd seg feil, eller stått ved siden av gutter i skolegården. Selv om Amina oppførte seg etter alle kunstens regler og var «flink pike» ble kontrollen etterhvert ekstrem. Hun fikk ikke låse døra til rommet sitt, og mor kontrollerte tekstmeldinger hver kveld. Hun fikk ikke lenger gå til skolen, men ble kjørt og hentet av far eller storebror. Det ble slutt på alle fritidsaktiviteter. En dag Amina kom hjem satt en slektning der med masse gaver fra hjemlandet. Hun fikk vite at hun var forlovet med sin fetter i hjemlandet og at hun skulle giftes når familien skulle dra ned til sommeren. Amina fikk panikk og løp inn på rommet sitt og gråt. Foreldrene synes dette var en normal reaksjon da det er trist å flytte hjemmefra, men de har funnet en mann som opprettholder familiens ære. «Dette må du tåle», sa mor. «Du må oppføre deg fint så de blir fornøyd med sin nye svigerdatter», sa far. De gleder seg til bryllupet Vold i nære relasjoner Vold i en familiestruktur kan forstås som et mønster av overgrep og manipulerende overgrep som kan være psykisk, fysisk, emosjonell, økonomisk og/ eller seksualisert, og som overgripere bruker mot deres partnere og/ eller barn. Atferdsmønsteret er verken impulsivt eller «ute av kontroll», det er derimot målrettet, instrumentelt og har underdanighet og kontroll over offeret som funksjon (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Vold i nære relasjoner har noen iboende kjennetegn som skiller denne volden fra annen vold, f eks vold på offentlig sted. Når voldsutøvelsen finner sted i nære relasjoner, blir konsekvensen mer omfattende og dyptgripende. I forbindelse med statlig innsats mot vold i hjemmet og i familien blei begrepet «Vold i nære relasjoner» tatt i bruk. «Familievold» eller «Vold i hjemmet» kunne ekskludere deler av målgruppen. Vold i nære relasjoner har derfor blitt et standardisert begrep hvor overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

41 1.10 Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringer I november 1999 la regjeringen fram handlingsplanen «Trygghet i sentrum» som omhandler vold på offentlig sted. Oppmerksomheten rettes i særlig grad mot den private volden, nærmere bestemt vold mot kvinner. I april 2003 blei St. meld nr 29 ( ) Om familien- forpliktende samliv og foreldreskap («Familiemeldingen») fremmet. Temaet Vold i nære relasjoner er særlig drøftet i kapittel 6. I desember 2003 presenterte Kvinnevoldsutvalget NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Denne omhandlet menns vold mot kvinner i nære relasjoner. I juni 2004 kom Handlingsplanen Vold i nære relasjoner. Planen inneholder 30 konkrete tiltak, som kan deles inn i følgende fire hovedområder: Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet styrkes Vold i nære relasjoner skal synliggjøres og forebygges gjennom holdningsendringer Ofre for Vold i nære relasjoner skal sikres tilstrekkelig hjelp, beskyttelse og bistand Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøver I desember 2007 kom en oppdatert handlingsplan (Vendepunkt) , med 50 delvis nye tiltak. Gjennom disse 50 tiltakene ville regjeringen styrke innsatsen mot Vold i nære relasjoner ytterligere. «Vendepunkt» framhevet lokale handlingsplaner som viktige redskaper for å sikre tilrettelagte helhetlige tilbud for de som blir utsatt for Vold i nære relasjoner. Denne er seinere fulgt opp i 2011 med Status handlingsplanen mot Vold i nære relasjoner og i 2012 Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner. I 2013 kom regjeringa med handlingsplanen «Et liv uten vold » På tilgrensende områder har regjeringen laget en egen Handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden Den gir en samlet presentasjon av hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

42 1.11 Lokale styringsdokumenter - verdier, mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør o mfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanensamfunnsdel skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egen mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Overordna mål «Stjørdal kommune - helhet og mangfold. Gjennom en bærekraftig utvikling skal Stjørdal oppnå verdiskapning, kvalitet og trivsel» Visjon Stjørdal kommune «Stjørdal - et godt valgt for framtida» Stjørdal kommune skal legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og un ge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier blir i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids - og samfunnsliv. Pkt 3: Utfordring er, mål og strategier Stjørdal kommune skal prioritere langsiktig forebyggende arbeid i vesentlig større grad en tidligere. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

43 Barn og ungdom De som har eller står i risiko for å utvikle problemer skal få rett hjelp så tidlig som mulig. Alle barn og unge s kal føle seg inkludert uavhengig av forutsetninger. Stjørdal kommune skal sikre at tjenester til utsatte barn og unge fremstår som helhetlige og samordnede Tjenestene som tilbys skal være av god kvalitet og skal sk je i samarbeid med den enkelte. Foreldre og barn som sliter skal få hjelpen tidlig. Videreutvikle og styrke det forebyggende arbeidet og lavterskeltilbud for barn og ungdom Kommunens ansvar Etter norsk lov er kommunen for pliktet til å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte, et forsvarlig tilbud. I forhold til kommunale tjenester er sosialtjenesteloven, helse - og omsorgstjenesteloven, samt barnevernsloven sentrale rettighetslover. Videre gir forvaltningsloven utfyllende regler om kommunens opplysnings - og veiledningsplikt. K ommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelsen. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppve kstsvilkår. Gjennom disse bestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt ovenfor voldsutsatte voksne og barn Andre relevante tiltak og prosjekter SARA Regjeringens handlingsplan mot Vold i nære relasjoner 2012 legger til rette for at risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assualt Risk Assessment Guide) gradvis skal implementeres ved alle politidistrikt i Norge fra Dette er et forskningsbasert verktøy med opprinnelse fra Canada. SARA er et sorterings verktøy til bruk for politiet for å avdekke risiko for partnervold. Risikoverktøyet SARA er en sjekkliste basert på empiri og erfaring fra Canada og Sverige. SARA skal benyttes på samtlige saker av Vold i nære relasjoner i parforhold. Verktøyet vurderer risikonivået for fremtidig vold og hvor alvorlig volden kan bli. I ytterste konsekvens finner man drapsfare. Målet med bruk av SARA er å hindre at det oppstår ny vold. Dette innebærer at politiets samarbeid både internt i politidistriktet og eksternt overfor øvrige aktører i samfunnet utvikles og tydeliggjøres. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

44 Ruspolitisk handlingsplan, Stjørdal kommune ( ) Stjørdal kommune sin ruspolitiske handlingsplan blei vedtatt i Kommunestyret 31. mai I innledninga til planen står følgende: «Rusmiddelproblemer er sammensatte. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør s es i samme nheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Det er også viktig at kommunen fører en helhetlig rusmiddelpolitikk ved at vi ser bevillingsordninger og øvrig forebygging i sammenheng med behov for innsats på reh abiliteringsområdet//..!lkohol er det vanligste rusmiddelet og utgjør en stor utfordring med konsekvenser som fysiske og psykiske helseprob lem, ulykker, kriminalitet mv.» Ett av de rusmi ddelpolitiske målene som nevnes i planen er: Barn og ungdom skal ikke lide under voksnes alkoholforbruk. Vi veit at alkohol og vold er vevd sammen, og at tiltak som begrenser folks alkoholkonsum også kan ha en voldsforbyggende effekt. Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold, også den som fo rekommer i samliv og parforhold. Eksempelvis tyder tallmateriale fra USA på at mellom en femtedel og drøyt halvparten av all partnervold er knyttet til alkohol i den forsta n d at minst en av partene har vært alkoholpåvirket (Leonard K. 2001) En landsdekken de norsk befolkningsundersøkelse avdekket funn som peker i samme retning ( Haaland T., Clausen S.E. & Schei B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiv ). Blant kvinner som var blitt utsatt for fysisk maktbruk fra ektefelle eller samboer, svarte drøyt en av fire at partneren deres hadde brukt alkohol eller andre rusmidler da den siste voldsepisoden fant sted. Videre har studier basert på kliniske utvalg funnet at sannsynligheten for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at den volden som utøves i alkoholrus som regel er grovere enn den som finner sted i edru tilstand ( Haaland T., Clausen S.E. & Schei B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiver ). At en vedvarende rusbelastet livsstil svekker ev nen til å yte omsorg er det ingen tvil om. Barn blir også eksponert for vold mellom foreldrene, og i en del tilfeller er denne volden koblet sammen med foreldrenes misbruk av rusmidler. Ikke overraskende har en slik opphopning av oppvekstbelastninger vist seg å være særdeles alvorlig, både på kort og lang sikt. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

45 Boligsosial handlingsplan, Stjørdal kommune Hovedmålet med boligsosialt arbeid er å sikre at også vanskeligstilte grupper kan bo godt og trygt. Den overordna målsetting for kommunens bo ligsosial arbeid er at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. For voldsutsatte er utfordringen ofte å klare og mestre en utrygg kaotisk tilværelse, både for seg selv og barn. Mange n ø dvendige tiltak må på pla ss, og ett av disse tiltakene kan være bolig. Krisesenter er ofte den akutte plassen som voldsutsatte og barn oppsøker. Dessverre viser det seg at de voldutsatte ofte blir boende på krisesentre over lang tid, - lenger enn de både ønsker og har behov for. D ette ofte fordi de ikke klarer å skaffe seg egen bolig eller at det er mangel på kommunal boliger for denne gruppen. Mangelen på trygt bosted kan også resultere i at den voldutsatte flytter tilbake til voldsutøveren da vedkommende ikke har noen andre plass e r å gjøre av seg og sine barn. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

46 2.0 Kunnskapsgrunnlag for handlingsplanen 2.1 Dagens utfordringsbilde Bruk av vold er i strid med norsk lov, og det er angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger. I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene som volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og seinere fysisk og psykisk uhelse. Konsekvenser og omfanget forteller oss at vi står ovenfor et alvorlig folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner har også store sosiale konsekvenser. Å delta aktivt i samfunnet reduseres, og kan føre til isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsledighet. Den samfunnsøkonomiske analysen av Vold i nære relasjoner som blei offentliggjort i 2012, anslår at denne volden koster det norske samfunn mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig gjennom økt behov for hjelpetiltak i skoler, psykiatrien, fysisk helsehjelp, barneverntiltak, økt behov for politiressurser mm. ( 2013). Vold som foregår i nære relasjoner er utfordrende. Det kan være belastende å anmelde en nærstående person. Utfordringene knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede foreligger, samt samarbeid og samordning innenfor og mellom de enkelte tjenestene. Det er også viktig å ha fokus på den forebyggende innsatsen. Erfaringsmessig vil forebygging på et tidlig tidspunkt kunne redusere volden, hindre at vold oppstår samt stanse pågående vold Status Norge Omfanget av Vold i nære relasjoner er vanskelig å fastslå. Mørketallene er store. Statistikk fra politiet og krisesentertilbudet kan gi oss indikasjoner på omfanget av Vold i nære relasjoner som et samfunnsproblem i Norge. I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på et av landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold (straffeloven 219). Det er vanskelig å anmelde en nærstående person. Hvor grov volden har vært har også betydning for anmeldelsestilbøyeligheten. Man regner med at kun rundt 25 % av volden kvinner utsettes for av nærstående anmeldes. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( )viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted, mens kvinner i større grad opplever å bli utsatt for Vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. Ulike omfangsundersøkelser viser at de mest utbredte og minst alvorlige formene for vold mot partner rammer menn i like stor grad som kvinner. De mest alvorlige formene for vold og overgrep er det derimot flest kvinner som utsettes for. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslås det at mellom og personer årlig utsettes for Vold i nære relasjoner i Norge. Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Sju av 28 registrerte drap i Norge i 2012 ble begått av nåværende eller tidligere partner (gift eller samboende). Seks av ofrene var kvinner, én var mann. De siste 10 årene er 63 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner. Mellom 20 og 30 prosent av drapene som begås i Norge er drap på nåværende eller tidligere partner. Sammenlignet med mange andre land har Norge et lavt voldsnivå (Saur, Hustad, og Heir, Voldsforebygging i Norge, rapport 3:2011) Det kan forklares med at Norge er et forholdsvis kjønnslikt samfunn, har lav arbeidsledighet, har god tilgang til utdanning, god økonomi og inntektsfordeling Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

47 sammenlignet med andre land. Forekomsten av vold er i midlertidig også her høyere i befolkningsgrupper som er avhengige av offentlige ytelser, som er arbeidsløse og har lavere utdanning (Saur, Hustad, og Heir, Voldsforebygging i Norge, rapport 3:2011). Selv om tallene for voldsforekomst har endret seg de siste årene, viser kriminalstatistikken en økn ing i antall anmeldte voldssaker. Det er vanskelig å finne oversikter over eksakte tall på æresrelatert vold grunnet store mørketall. En st or del av volden som ikke - vestlige innvandrere utsettes for foregår internt i familien eller i omgangskretsen, og flere er registrert som gjerningspersoner i samme periode som de er registrert som ofre. Dessuten vil ikke overgriperen bli straffet for samme type vold i hjemlandet (Pausen, Haugen m fl. Æresrelatert ekstrem vold - dilemmaer og utfordringer. Rapport NTNU samfunnsforskning) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ( ) har gjennomført en studie av hvordan hjelpetilbudene fungerer for mennesker som har vært utsatt for vold. I denne studien fremkommer det at politiet i noen tilfeller er for dårlige til å gi informasjon om mulige hjelpetiltak og saksgang Status Stjørda l Nord - Trøndelag politidistrikt har som strategisk mål at alle familievoldssaker innen 2015 skal fylle kvalitetskravene fastsatt i riksadvokatens rundskriv 3/2008. I handlingsplan mot Vold i nære relasjoner er et av tiltakene å vurdere tidsfrist som virkemiddel for å få ned s aksbehandlingstiden i saker om Vold i nære relasjoner. Mange av familievoldssakene henlegges etter bevisets stilling. Noe av grunnen til dette er at 219 ( Vold i nære relasjoner ) saker kan være vanskelige å bevise. Etterforskn ing av 219 saker er kompleks, og krever bruk av ressurser og krav til kompetanse til etterforsker og påtale. Tall fra Stjørdal lensmannskontor viser at Region sør ( Stjørdal, M eråker, Frosta) til nå har hatt i overkant av 30 saker i I 2011 og 2013 lå man rundt 20 saker. Vold/ trussel saker ligger så langt i år på moderat nivå. For driftsenhet sø r var nedgangen størst i 2013 ( 20 saker) uten at man helt vet grunnen ut over aktiv patruljering utenfor utesteder. I år stiger tallet og nærmer seg 2011/12 årene da det var rundt 50 voldssaker. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

48 Fra var det en økning av antall dommeravhør fra Tendensen fortsetter også i inneværende år, og pr. november 2014 er det gjennomført 105 dommeravhør i Nord Trøndelag. Saksbehandlingstiden er ikke tilfredsstillende. I 2013 gikk det gjennomsnittlig 70 dager fra anmeldelse til gjennomført dommeravhør. Situasjonen er noe bedre i inneværende år, og ligger nå på 42 dager i gjennomsnitt. Kravet er at dommeravhør skal være avholdt innen 14 dager. Dette gjennomføres nå kun unntaksvis. Pr i dag er det to personer i politidistriktet som har kompetanse på å gjennomføre dommeravhør. Det er regjeringens uttalte mål at flere skal anmelde seksualforbrytelser og Vold i nære relasjoner, blant annet ved å styrke etterforskningen og redusere saksbehandlingstiden ved slike lovbrudd. Å få en oversikt over bruk av voldsalarm og besøksforbud er vanskelig. Dette føres kun på hver enkelt sak. Man har kun oversikt over pågående alarmer. Besøksforbud føres opp mens de er aktive og slettes etter hvert. Lensmannen i Stjørdal antar at de har ca 20 voldsalarmer pr år, og rundt det samme antallet besøksforbud. 2.2 Vold i nære relasjoner Enhver voldsutøvelse er en krenkelse av den som rammes, men forholdet mellom utsatt og gjerningsperson er av stor betydning for hvordan volden oppleves. Smerten over å bli utsatt for et overgrep fra en nærstående person kommer i tillegg til selve volden. Det rokker ved individets fundamentale trygghet en trygghet som burde skapes og vedlikeholdes i hjemmet av personer som står oss nær. Denne kriminaliteten mangler synlighet. Det er fremdeles mange som ikke oppsøker politi eller hjelpeapparat, og politi og hjelpeapparat klarer ikke alltid fange opp den som trenger hjelp. I Politiets arbeid med Vold i nære relasjoner har voldshjulet blitt beskrevet slik at en kan forstå hvordan det er å leve i en familie der barn og mor blir utsatt for vold av far. En får forståelsen av hvor komplekst dette er, og hvordan mors medavhengighet til voldsutøveren vever seg inn i en spenningsoppbyggende fase (fase 1) over til akutt eksplosjon/ voldsutbrudd (fase 2), og til hvetebrødsdagene/ reparasjonsfase (fase 3), før en begynner på nytt med spenningsoppbygging igjen. Alle disse fasene er barna mer eller mindre en del av, og de lever midt i volden hver dag Voldens særlige karakter Vold i nære relasjoner har særtrekk som skiller denne volden fra annen vold. Der annen vold ofte er en engangshendelse med en gjerningsperson som er ukjent for offeret, utøves Vold i nære relasjoner ofte i det skjulte, er gjentagende og personene som berøres er betydningsfulle i hverandres liv gjennom felles historie, gjensidige forpliktelser og ofte avhengighet. Derfor blir konsekvensene ofte mer alvorlige enn for annen vold. Den som utsettes for volden bebreider ofte seg selv, og opplever skam og skyldfølelse. Selv om volden er synlig og kjent, kan mange likevel vegre seg for å gripe inn i det som anses som private forhold. Dette bidrar til å holde overgrepene skjult for dem som kan yte hjelp. Kunnskap om voldens karakter og særtrekk er nødvendig for at politi og hjelpeapparat skal kunne avdekke volden og gi god og riktig hjelp. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

49 2.2.2 Barn som opplever vold i familien Barn som opplever vold i familien har de siste årene blitt synliggjort og løftet fram. For skning viser med all tydelighet at barna påvirkes negativt av volden, både på kort og lang sikt. Det å oppleve vold i famili en gir økt risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige prob lemer. Vold under svangerskapet ka n også skade det ufødte barnet. Både Barnevernloven og B arne loven (lov om barn og foreldre) vektlegger barnets beste og at barn skal ha god og forsvarlig omsorg. Barn skal oppleve å ha et trygt hjem. F Ns barnekonvensjon, artikkel nr. 19 understr eker at barn skal beskyttes mot fysisk og psykisk mishandlin g, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. «Vi bor her fordi pappa slår mamma» Barn som lever med vold/ v itne til vold Med bakgrunn i de alvorlige skadevirkningene man ser ved å leve med vold, bruker man ikke le nger uttrykket at barn er «vitne til vold», men har gått over til å omtale de som «barn som lever med vold». Den siste beskrivelsen viser at barnet rammes direkte også av denne volden (St melding nr 15 ( ) Moderne forskning levner ingen tvil om at per soner som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkninger som de som får volden direkte rettet mot seg. Dette gjelder spesielt barn Konsekvenser av vold og seksuelle overgrep Sek suelle overgrep defineres so m «Når barn og unge trekkes inn i seksuelle handlinger som de ikke er modne for, samtykker til eller forstår, re gnes det som seksuelle overgrep (Barndommen kommer ikke i reprise.) Lovverket skiller mellom: - Seksuell krenkende atferd: Det vil si blotting, v isning av pornografi eller seksualisert prat - Seksuell handling: Dette innebærer fysisk kontakt med barnet, beføling av intime kroppsdeler som bryster og kjønnsorganer - Seksuell omgang: Dette innebærer fysisk kontakt og penetrering oralt, vaginalt eller analt med fingre, gjenstander eller kjønnsorganer. Samleie. Tegn på vold og seksuelle overgrep hos barn og voksne kommer til uttrykk på ulike måter fysisk og psykisk, og kan være sammenfallende med tegn på andre tin g. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

50 Barn kan få ulike reaksjoner på å leve med eller utsettes for vold. Dette kan gi seg utslag i utagerende symptomer som uro, konsentrasjonsvansker, utagering, aggresjon, men også innadvendte symptomer som tilbaketrukkenhet, depresjon og angst. An dr e vanlige reaksjoner kan være mareritt, gjenopplevelser, vanskeligheter med å huske ting og at man faller ut (dissosiasjon). Barn som forteller om hvordan det er å leve i en familie der de selv eller andre utsettes for vold, sier ofte at det verste er at d e aldri kan føle seg trygg hjemme. Det ene stedet i ve r den der de skal føle seg trygge, blir utrygt og farlig. Dette fører til at barn, helt fra de er ganske små, planlegger og iverksetter egne sikkerhetstiltak. Sikkerhetstiltakene kan være å være flink o g hjelpsom og til minst mulig bry for den voksne eller å være mest mulig bort fra hjemmet. De lærer seg at visse ting er farlige å si fordi det kan føre til konflikter og avstraffelse. 2.3 Formelle bestemmels er Regelverk forholdet mellom forvaltningsloven og særlovg ivningen Forvaltningsloven inneholder generelle regler om taushetsplikt og adgangen til å videreformidle opplysninger som i utgangspunktet gjelder for alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Dersom regler om taushetsplikt også følger av en annen lov, forskrift eller instruks, utfyller bestemmelsene i forvaltningsloven disse reglene hvis ikke annet følger av lov, jf. forvaltningsloven. For de instanser og tjenester so m er mest sentrale i forhold til barn som er utsatt for vold i familien, har de særlige lovene som regulerer virksomheten på de forskjellige områdene bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å videreformidle opplysning er. For de fleste instansene og tjenestene følger det av disse bestemmelsene at det er forvalt ningslovens generelle regler om taushetsplikt som gjelder. Ansatte i barnehager, skoler og helsestasjon har og en plikt om å varsle barnevernet med mistanke og vold og overgrep mot barn. Av frykt for å begå brudd på taushetsplikten er mange usikre på hvordan de skal handle i slike tilfeller. Man har en plikt til å varsle barnevernet. Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgsplikt skal man av eget tiltak gi opplysninger og melde. Taushetsplikten gjelder ikke når det er fare for liv og helse. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

51 For ansatte i politiet som behandler straffesaker, helsepersonell som utøver sin profesjon og de som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor, følger reglene om taushetsplikt, opplysningsplikt og adgangen til å videreformidle opplysninger av egne bestemmelser i henholdsvis straffeprosessloven, helsepersonelloven og familievernkontorloven Barnelova Barneloven 30 er en bestemmelse som gir barnet rett på omsorg, omtanke og et liv uten overgrep. Det er spesielt bestemmelsens tredje ledd som har betydning i denne sammenheng. Bestemmelsen legger til grunn at Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode» Taushetsplikt Det er grunnleggende for tillitsforholdet mellom helsepersonell og befolkningen av taushetsplikten ivaretas. Taushetsplikten skal bidra til at personer oppsøker helsetjenesten og god informasjon, også sensitiv informasjon, uten frykt for at informasjonen videreformidles til uvedkommende. Taushetsplikten utgjør et sentralt element av personvernet. Forvaltningsloven inneholder regler om taushetsplikt for ansatte i forvaltningen. Forvaltningsloven gjelder for den virksomhet som drives av organ for stat, fylkeskommune og kommune. Dette betyr at sosialtjenesten, skoleverket, barneverntjenesten og sykehustjenesten er underlagt forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Helsepersonell har yrkesmessig taushetsplikt. For disse gjelder først og fremst reglene i Helsepersonelloven om yrkesmessig taushetsplikt. For skoleverket følger det av Opplæringsloven at taushetspliktsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse i sin helhet, og at de også gjelder for private skoler med offentlig godkjennelse. Også Sosialtjenesteloven og Barnevernloven viser til forvaltningslovens regler og gjør dem gjeldende for etatens tjenestemenn. Men for sosialtjenesten og barnevernet er det gjort viktige begrensninger i hvilke unntak fra taushetsplikt som kommer til anvendelse Unntak fra taushetsplikten Taushetsplikten er ikke absolutt. Unntakene fra taushetsplikten kan deles i to kategorier; unntak som gir helsepersonell opplysningsrett og unntak som pålegger helsepersonell opplysningsplikt eller meldeplikt. Opplysningsrett innebærer at ansatte kan, men ikke plikter å utlevere taushetsbelagte opplysninger. I disse situasjonene kan taushetsplikten oppheves ved samtykke fra pasienten selv. Opplysningsplikt og meldeplikt innebærer at ansatte i visse situasjoner skal gi opplysninger videre uten hinder av taushetsplikten, for eksempel til nødetater og barnevern og i forbindelse med fødsler, dødsfall og betydelig personskade. Opplysningsplikten er regulert i helsepersonelloven. Helsepersonell kan også ha en plikt til å gi opplysninger videre etter straffelovens for å avverge nærmere bestemte straffbare handlinger (avvergelsesplikten). Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

52 Av lov om sosialtjenester og lov om barneverntjenester fremgår det at unntakene i forvaltningsloven ikke gjelder for sosialtjenesten og barnevernet. Dette betyr i korthet at sosialtjenesten og barneverntjenesten ikke kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer. Den skjerpede taushetsplikten innebærer at barnevernet og sosialtjenesten ikke kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer uten at det foreligger samtykkeerklæring fra klienten. Opplysninger kan også gis når det er nødvendig å gi andre forvaltningsorganer opplysninger for å fremme sosialtjenesten eller barneverntjenestens oppgaver eller det er nødvendig å avgi opplysninger for å forebygge vesentlig fare for liv og helse. Både sosialloven og barnevernloven inneholder altså bestemmelser som åpner for at informasjon gis når dette fremmer henholdsvis barneverntjenestens og sosialtjenestens oppgaver. Dette er bestemmelser som svarer til det viktigste unntaket i forvaltningsloven. Ellers kan informasjon kun gis når det foreligger vesentlig fare for liv eller skade på noens helse Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten innebærer at opplysninger skal gis uten hinder av taushetsplikt. Plikten til å gi opplysninger gjelder både av eget tiltak og etter pålegg fra Barnevernstjenesten. Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten følger av Barneloven. Når opplysningsplikten foreligger skal opplysningene uten hinder av taushetsplikten umiddelbart gis videre til Barnevernstjenesten. Opplysningsplikten foreligger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten er således begrenset til alvorlige tilfeller. Det at barn ikke lever under optimale forhold, vil ikke være nok til å utløse opplysningsplikten. Barnevernstjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta dette ansvaret ovenfor barn som utsettes for vold i familien, er barnevernstjenesten avhengig av å motta opplysninger fra andre som kjenner barnets situasjon. Opplysningsplikten gjelder for alle offentlige instanser og tjenester, offentlige ansatte og alle andre som utfører tjenester for disse Grunn til å tro En mistanke om at et barn kan være utsatt for vold i familien kan bygge på alt fra en spesifikk følelse om at noe kan være galt, til tydelige tegn på at barnet utsettes for vold. Kravet om at «det må være grunn til å tro» innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befinner seg i en situasjon som utløser opplysningsplikten. Det må altså foreligge noe mer enn en vag mistanke. Det stilles imidlertid ikke krav som sikker kunnskap om at barnet befinner seg i en slik situasjon Politiets opplysningsplikt Dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bo sammen med, skal det straks meldes fra om dette til barnevernstjenesten. Politiets plikt går i visse tilfeller noe lenger enn det som følger av barnevernslovens bestemmelser. Påtaleinstruksen pålegger politiet å underrette barnevernstjenesten om bruk av tvangsmidler eller andre etterforskingsskritt dersom det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak ovenfor barnet. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

53 H elsepersonells opplysningsplikt Opplysningsplikten for helsepersonell retter seg bare mot personell som yter helsehjelp og som har en selvstendig dokumentasjonsplikt, jmf. helsepersonelloven Opplysningsplikt ved pålegg Opplysningsplikten omfatter også plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barnevernstjenesten. Ved pålegg er det barnevernstjenesten s om skal vurd ere å defin ere om opplysningsplikten foreligger og hvilke opplysninger som er relevante. Barnevernstjenesten må til en viss grad konkretisere hvilke opplysninger som skal gis. 2.4 Plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser ; S traffelovens 139 (avverge lses plikt) Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet, jmf. straffelovens 139. Denne avvergeplikten går foran lovbest emt taushetsplikt. Straffeloven 139: «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at hand lingen vil bli eller er begått. Avvergeplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt» Ved en lovendring i juni 2012 blei avvergeplikten i straffeloven skjerpet og utvidet. Straffeloven 139 fastslår at de n som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte søker å avverge en straffbar handling, eller følgene av den, kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. Avvergeplikten etter lovendringen ble i også utvidet til også å gjelde straffeloven 200 (seksuell handling med barn under 16 år mv.), 193 (misbruk av overmaktforhold eller lignende) og 219 (alminnelig og grov mishandling i nære relasjoner og medvirkning til slik mishandling). Tidligere inntrådte avvergeplikten etter 139 først når ma n hadde sikker (pålitelig) kunnskap om at alvorlige straffbare handlinger ville eller var i ferd med å bli begått. Etter lovendringen inntrer avvergeplikten når man holder det for sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli eller er begått. Dette innebærer en utvidelse av avvergeplikten, i det det skal mindre til før en slik plikt inntrer. Ved lovendringen er det dessuten tydeliggjort at avvergeplikten opphever en eventuell taushetsplikt. Det er også straffbart å medvirke til brudd på avvergeplikten, for eksempel ved å overtale noen til ikke å melde fra til politiet. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

54 Gutt 10 år sultet i hjel «Det er nesten ufattelig. At et barn skal ha sultet i hjel hjemme hos seg selv, midt på sommeren som alle i Norge mente var den beste på flere år. Et barn, glemt, forlatt og forrådt. Av familien sin, av naboer, av skole, barnevern og Norge. Et barn som glir sakte og smertefullt ut av livet mens kroppen visner hen, fordi han sannsynligvis ikke får mat. Mat! I Norge i Det er vanskelig å fatte. Flere straffesaker de siste årene har vist oss hvilket mørke noen barn lever i. Vold, misbruk og for noen døden. Slått i hjel, eller som nå angivelig sultet i hjel. For hver sak spør man: Hvorfor så vi ikke noe, hvorfor gjorde vi ikke noe? Hvem burde sett? Hvem burde gjort? Hver stein må snus i denne saken, det er en sak som kunne hatt godt av en uavhengig gransking. Dødsfallet avslører hull i et av de viktigste sikkerhetsnettene i samfunnet, det som skal verne barn mot vold, overgrep og drap. Hullene må finnes og tettes. Så fort som mulig.» Frithjof Jacobsen VG, 7. november Anmeldelse Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvar for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde der straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/ dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling Sikkerhet og oppfølging av ansatte Alt hjelpearbeid hvor vold er en del av bildet, og som derfor på ett eller annet vis involverer en voldsutøver, innebærer en vurdering av sikkerhet. Å samtale om vold kan skape sterke følelser både hos voksne og barn. Som hjelper må du alltid også tenke på din egen sikkerhet. Tenk over situasjonen på forhånd; hva skal vi samhandle om, hvordan kommuniserer jeg? Bør vi være to i samtalen? Det er også viktig at arbeidsplassen har rutiner for å ta vare på den som melder en slik bekymring. Å melde slike saker er vanskelig, og det kan være godt å ha noen å snakke med i etterkant. 2.5 Informasjon til foreldre/ foresatte om at melding gis til barnevernstjenesten De fleste kommunale tjenester har et behov for å ivareta sitt tillitsforhold til barnet og barnets omsorgspersoner/ foresatte. I de fleste tilfeller er åpenhet og dialog viktig. I saker der det foreligger mistanke om at et barn er utsatt for vold i familien, er hovedregelen at foreldre/ foresatte ikke skal informeres. Barnevernstjenesten og/ eller politiet er de som vurderer om og når det skal informeres. Det vil kunne skade både barnevernstjenestens og politiets arbeid dersom den mistanken retter seg mot allerede er informert før opplysningene er gitt barnevernstjenesten og politiet. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

55 3.0 Samhandling og samhandlingsarenaer Riktig håndtering av volds - og overgrepssaker krever en ansvars - og en rollefordeling mellom de offentlige instansen e. Fordi hver enkelt sak er unik, er det nødven dig at det samhandles mellom de ulike aktørene. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingsarenaer. Ulike tjenester og instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppg aver i forhold til vold i familier. Rollene kan også variere ut fra hvilken fase saken er i: Oppdagelsesfasen (når det oppstår mistanke eller visshet om at noen er utsatt for vold i familien) Utredningsfasen (når situasjonen utredes nærmere) Tiltaksfasen (når familien følges opp ved at det velges og iverksettes tiltak) «Når de snakker med far, så oppfører han seg helt annerledes. De tror han har forstått det//. far sier ja ja ja og jatter med/. han er en helt annen person og fremstår SÅ hyg gelig. Så går han hjem og slår» 3.1 Stjørdal kommune / Værnesregionen Stjørdal kommune er en del av Værnesregionen. I tillegg består Værnesregionen av kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu og Tydal kommune. Værnesregionen er et samarbeid mellom disse seks kommunene, og det er litt ulikt hvilke kommuner som samarbeider om hvilke tjenester. Tjenester det samarbeid e s om er blant annet barnevern, pedagogisk - psykologisk tjenesten (PPT), distri ktsmedisin sk senter og legevakt ( ) Innsatsen mot Vold i nære relasjoner involverer flere offentlige etater og forvaltningsnivåer. Volden kan ramme den utsatte på mange livsområder, og utsatte har oft e behov for bistand fra flere tjenester over tid. Det er et felt som kjennet egnes av mange aktører og sto re koordineringsutfordringer. Stjørdal kommune / V ærnesregionen har utviklet og etablert ulike tjenester og tiltak for å oppdage, forebygge og håndter e saker innenfor området Vold i nære relasjoner. Illustrasjonen nedenfor viser noen av aktørene innenfor dette feltet i Stjørdal kommune/ Værnesregionen. En skoleansatt forteller: «Vi hadde for eksempel en elev som ble oppfattet som sløv og lite samar beidsvillig. Mange ville karakterisere han som en «typisk bølle». Jeg forsøkte å nærme meg denne eleven da det ante meg at det lå noe bak. Etter flere samtaler vet jeg nå at han bor i en liten leilighet med flere små søsken som han deler rom med og har ansvaret for. Han bor også med en stefar som er meget streng og setter klare begrensninger for hva gutten får være med på og ikke. Gu tten er kontinuerlig bekymret f or sine små søsken p å grun n av stefarens kontroll og strenghet. Han forteller til meg at han er ve ldig «av og på» fordi ha n har så mye og tenkte på» Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

56 Skolehelse - tjeneste SFO Barnehager Avlastning Helse - stasjon Helse Fysio - og ergoterapeut Rask psykisk helsehjelp Frivillige lag og organisasjoner Skoler Oppvekst PPT BAPP grupper Carbon ungdomsklubb Kultur og idrett Frivillighets - sentralen Kultur Flytningtjenesten Stjørdal kom m u n e NAV/ sosial - tjenesten Legevakt Barnevern Enhet barn og ungdom Ungdoms - kontakten Fosterforeldre, avlastning og andre tiltak PMTO/ familieveiledn Klubben Fastleger Eksempler på ulike samarbeidspartnere i Stjørdal kommune Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

57 3.2 Politiet Gjennom lov og sedvane er politi - og lensmannsetaten pålagt en rekke oppgaver i samfunnet. Vernet om borgernes sikkerhet og velferd fremstår i dag som et overordnet mål for polititjenesten. Politiets sentrale oppgaver er å forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet og å forebygge og opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. Etaten er videre blant annet pålagt å yte bistand i gitte situasjoner samt å utføre forvaltningsoppgaver. Målet for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid ( ) er å forhindre at det blir begått kriminalitet, både ved å gripe inn i årsakene til kriminalitetsutviklingen og ved å forhindre lovbrudd. En viktig oppgave for politiet er å redusere omfanget av vold og trusler. Forebyggende og etterfølgende tiltak skal sammen bidra til mins t mulig kriminalitet, herunder Vold i nære relasjoner. Tidlig og adekvat inngripen fra politiets side vil kunne forhindre utvikling av en videre voldsspiral. Nærpolitimodellen legge r tilgjengelighet og tverrfaglig samarbeid til grunn for et godt forebyggende arbeid. Det legges vekt på samarbeid mellom politi, hjem, skole, barnevern, konfliktråd og lo kale frivillige organisasjoner. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i f amilien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Politiet etterforsker saken, skaffer evt. bistandsadvokatil de fornærmede og har egne prosesser i bekjempelsen. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt str affeforfølge voldsutøveren. Politiet (påtalemyndigheten) kan også nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at det ellers vil bli begått ny vold. Voldsalarm, relokalisering og adressesperr er andre mulige beskyttelsestiltak. Politiet skal i diss e sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask og planmessig avgjørelse og bidra til at saken får en rask behandling i rettsapparatet. «Politiet har betydning fordi de har makt! De har en type makt som fedre skjønner» Ved anmeldelse eller annen melding om familievold skal poli tiet vurdere bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørge for at ofre for vold og trusler settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner so m kan tilby adekvat hj elp. For å sikre en helhetlig, ensartet og kvalitativ god behandling av voldss aker i nære relasjoner, ble det fra juli 2002 etablert en ordning med familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt. Det er utpekte tjenestemenn og kvinner som har god kunnskap om andre etater, institusjoner og organisasjoners mulighet til å bidra i forbindelse med oppfølgning av voldsofre. Koordinatoren er tillagt distriktsovergripende ansvar og skal blant annet være en ressursperso n mellom driftsenh eter, bistå i kompetanseoppbyggende arbeid i politiet, initiere gode rutiner med samarbeidspartnere og være en ressursperson mellom politi og ofre. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

58 Illustrasjonen nedenfor viser noen av aktørene innenfor dette feltet hos politiet Bistands - advokat Familievolds - koordinator Politiet Rådgivnings - kontor for kriminalitets - ofre Kontor for voldsoffer - erstatning Barnehuset i Trondheim 3.3 Fylket og nasjo nalt På fylkesnivå og nasjonalt finnes utallige organisasjoner; både frivillige og offentlige som arbeider i forhold til denne problematikken. Illustrasjonen nedenfor viser noen av aktørene innenfor dette feltet på fylkesnivå og nasjonalt. BUP Familieverns - kontor SMI SO (støttesenter mot incest og seksuelle overgrep) Fylket og nasjonalt Alarmtelefon for barn og unge Kristesenter Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

59 3.4 Forebygging og synliggjøring God forebygging sparer samf unnet for store menneskelige og økonomiske kostna der og er s lik en investering i framtiden. Erfaring viser imidlertid at forebygging ikke prioriteres i tilstrekkelig grad. Det langs iktige forebyggend e arbeidet må ofte vike for det akutte og hendelsesstyrte. Resultatene av forebyggende innsats framtr er gjerne på lengre sikt. Dette kan være en utfordring når effekt vur deres gjennom evnen til å levere raske, håndfaste og lett må lbare resultater. I tillegg til å være langsiktige, framtrer ofte gevinstene av forebyggende innsats på andre ste der enn der kostnadene påløper. Gevinstene kan også være spredt over mange sektorer. Et godt kommunalt folkehelsearbeid med fokus på utjevnin g av sosiale helseforskjeller vil være god forebygging med hensyn til Vold i nære relasjoner. Forskning viser at det er en høyere forekomst av vold i befolkningsgrupper som er avhengige av velferdsytelser (trygd og sosialhjelp), som er uten arbeid og som h ar lav utdanning. Det kan derfor synes som om høyrere utdanning, stabil tilknytning til arbeidsmarkedet og stabil økonomi fungerer som beskytte lsesfaktorer mot utsatthet for Vold i nære relasjoner. Å forebygge fattigdom og avhengighet av trygdeytelser i yr kesaktiv alder kan dermed medføre reduksjon av voldsforekoms t på sikt. Sammenhengen mellom Vold i nære relasjoner og bruk av rusmidler er kompleks, me n mye vold utøves i ruspåvirket tilstand. Tilsvarende kan rusavhengighet være resultat av voldsutsatthet. Vold i nære relasjoner kan reduseres ved å redusere totalkonsumet av alkohol. En skoleansatt sier; / det er viktig å fokusere på forebygging, ellers kan man ende opp med mye brannslukking/.» «Jeg kommer opp i slåsskamper på skolen hele tiden. Det er ingen som liker meg lenger! Jørgen 9 år Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

60 4.0 Praktisk v eileder i enkeltsaker I tillegg til handlingsplanen som du nå har i hånden er det også laget en praktisk veileder som kan brukes i enkeltsaker. Vi veit at barn som utsettes eller som er vitne til vold, ofte blir utrygge. Ved å forebygge og oppdage vold, kan vi gi barna økt trygghet. Ved arbeid med konkrete voldstilfeller vil den praktiske veilederen sammen med hoveddokumentet være gode hjelpemidl er. Innholdet/ temaer i den praktiske veilederen er blant annet : 1. Lovregulering / formelle bestemmelser 2. Begrepsavklaringer 3. Saksgang i Stjørdal kommune ved mistanke 4. Barnesamtalen 5. Symptomer på at barn og unge er utsatt for eller vitne til vold 6. Skjematisk sak sflyt i volds - og overgrepssaker 4.1 Målgruppe for P raktisk veileder Denne veilederen er utarbeidet for alle ansatte i Stjørdal kommune og på Stjørdal lensmannskontor som i sitt virke møter barn og foreldre. Vi ønsker å arbeide og samhandle slik at vi i enda større gra d kan bidra til en trygg og god oppvekst for Stjørdals barn og unge. «Hver gang måtte jeg begynne på nytt å forklare jeg mistet troen de hørte på meg og så forsvant de og neste gang kom det noen andre så måtte jeg fortelle alt på nytt» Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

61 5.0 Mål, delmål og tiltaksplan For perioden Alle tiltak bør begrunnes i kunnskap om lokale behov. Det er derfor viktig at vi til enhver tid har et godt bilde av utfordringene rundt Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune. Mål og tiltak må være spesifikke og målbare, samt ha en ansvarlig utfører. Dette for å sikre gjennomføringa av de ulike tiltakene som er satt opp. I tillegg bør resultatene evalueres godt etter gjennomføringa slik at man veit at man har oppnådd det man ønsket. Vi ønsker å sette fokus på få og gjennomførbare mål med utgangspunkt i hva vi ser som de største utfordringene i arbeid med Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune nå. 5.1 Hovedmål Gjennom økt kunnskap og samhandling skal vi oppdage, yte gode tjenester og samhandle til det beste for barn og unge som er utsatt for Vold i nære relasjoner. Vi har valgt å dele tiltakene i - Samfunnsorienterte mål o Holdninger og forebyggende arbeid - Organisatoriske mål o Hva kan bli bedre i tjenesteapparatet? - Brukerorienterte mål o Hva kan bli bedre for målgruppen? Samfunnsorienterte mål Informasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid Gi bedre informasjon og hjelp til utsatte grupper generelt, og til sårbare grupper spesielt Organisatoriske mål Ha en god oversikt over utbredelsen av Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune Ulike tiltak og virkemidler ses i sammenheng Trygge og støtte ansatte som har mistanke om, eller avdekker Vold i nære relasjoner Ha tydelige samhandlingsrutiner Brukerorienterte mål Ta mistanke om Vold i nære relasjoner på alvor Tiltak rettet mot målgruppa i planen Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

62 5.2 Delmål og tiltaksplan Samfunnsorienterte mål (Informasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid) MÅL TILTAK HVORFOR UTFØRER/ ANSVAR Gi informasjon til utsatte grupper generelt, og til sårbare grupper spesielt Arrangere årlige kurs for alle nyankomne flyktninger med barn opp til 18 år Gi et spesielt tilbud til de familiene som har behov for mer veiledning og oppfølgning Bygge bro mellom foreldrenes tradisjonelle omsorgsverdier og de verdier de møter i det norske samfunn. Gjennom det universelle tilbudet kan vi fange opp de familiene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer veiledning og oppfølging. Samarbeid mellom Flyktninge-tjenesten, Helsesøstertjenesten og Enhet barn og ungdom ØKONOMI Foredrag på foreldremøte i og 10. klasse Skolebesøk gjennom skoleåret Ukentlige oppsøkende besøk Spesielt fokus på Æresrelatert vold Forebyggende politi på skole og i skolegården Utsette alkoholdebut. Skape gode relasjoner Ungdomskontakten; oppsøkende arbeid på alle ungdoms- og videregående skoler Rektorer på ungdomsskolene sammen med politiet og Enhet barn og ungdom Ungdomskontakten Skape gode relasjoner Holdningsskapende arbeid På alle inntakssamtaler i barnehagen skal det stilles spørsmål om rus i familien og Vold i nære relasjoner Det stilles spørsmål om rus og Vold i nære relasjoner på svangerskapskontroller og barnekontroller hos helsesøster Tiltak fra rusplanen: «Barn og unge skal ikke lide under voksnes alkoholbruk» Synliggjøre sammenhengen mellom Vold i nære relasjoner og alkoholbruk Alle barnehagene Helsesøster og fastlege Forebyggende undervisning på skolen, f. eks. «Sinna mann» filmen (3.-7. trinn). Samtaler og arbeid før og etter filmen viktig. Bringe temaet Vold i nære relasjoner inn i skolen. Holdningsskapende blant barn og ungdom, samt en samtalemulighet for de som har opplevd/ opplever dette selv. Den enkelte skole Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

63 5.2.2 Organisatoriske mål (Samhandlingsrutiner) MÅL TILTAK HVORFOR UTFØRER/ ANSVAR Oversikt over Vold i nære relasjoner Trygge og støtte opp om ansatte som har mistanke om, eller avdekker Vold i nære relasjoner Familievoldskoordinator i Stjørdal kommune/ Værnesregionen Vold i nære relasjoner inngår i den generelle folkehelse-oversikten over Stjørdal kommune sine innbyggere Gjennomføre UngData undersøkelse hvert tredje år på alle ungdoms- og videregående skoler i kommunen. Vold i nære relasjoner skal være belyst gjennom spørsmålsvalgene. Med bakgrunn i kommunens retningslinjer; utarbeides egne prosedyrer tilpasset den enkelte arbeidsplass Konferanse Vold i nære relasjoner (også æresrelatert vold) Tema på Sokratesdag (lovverk; plikter og rettigheter) Orientering om saksgang på Vold i nære relasjoner inn på sjekkliste forberedelse, mottak og oppfølging av nytilsatte Opprette stilling som voldskoordinator i Stjørdal kommune/ Værnesregionen. Innføre «strategimøter». Hjelpeapparatets aktører (kommune, politi) samles så snart som mulig etter melding om voldshendelser for å legge en strategi for det videre arbeidet. Vi har en god oversikt over utvikling og utbredelsen av Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune Sikre rask håndtering av slike saker Alle ansatte kjenner saksgangen i slike saker og er trygge på hva de gjør hvis situasjonen oppstår. Ansatte som melder slike saker følges godt opp i etterkant. Alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse om temaet Vold i nære relasjoner. Trygghet på egen kunnskap når slike saker oppstår Avklare fakta rundt taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergelsesplikt Alle nyansatte skal kjenne saksgangen på slike saker Voldskoordinatoren har det overordna ansvaret og oversikten i hver enkelt sak. Rask agering når saker oppstår. Kommune og politi opptrer med en stemme ovenfor brukere og andre samarbeidspartnere. Vi har tydelige og samkjørte samarbeidsrutiner. Folkehelsegruppe Forebyggende koordinator Styrer/ leder på den enkelte arbeidsplass Arbeids- og styringsgruppe; Vold i nære relasjoner Nærmeste leder Voldskoordinator Voldskoordinator ØKONOMI Søkes lagt inn i økonomiplan for 2016 med kr ,- Ulike tiltak og virkemidler ses i sammenheng Ansvar og samhandling avtales tidlig i saken. Bli kjent med og lære av hverandre. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 38 Sokratesprosjektet -63-

64 5.2.3 Brukerorienterte mål (Tiltak rettet mot målgruppa i planen) MÅL TILTAK HVORFOR UTFØRER/ANSVAR ØKONOMI Vi har en helhetlig og samordnet innsats til utsatte barn og unge Akutt botilbud til voldsutsatte familier der barn er en del av familien Behandlingstilbud til voldsutøver Opprette gruppetilbud for voldsutsatte barn (Inn på tunet- tiltak??) Gjøre gruppetilbudet på Barnehuset i Trondheim kjent. Gi et spesielt tilbud til de familiene som har behov for mer veiledning og oppfølgning Ha et botilbud i kommunen/ distriktet å tilby når det er et akutt behov Tilby et behandlingstilbud til voldsutøver (vil også være forebyggende) Vi har et samtaletilbud for voldsutsatte barn. Sosialt samvær med andre i samme situasjon (ala BAPP gruppe, Treffpunkt og Klubben) Vi har foreldreveiledning til minoritets-språklige foreldre* Gjennom det universelle tilbudet kan vi fange opp de familiene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer veiledning og oppfølging Uten et botilbud å tilby, flytter de(n) voldsutsatte ofte tilbake til voldsutøver da man ikke har noe annet valg. Mange voldsutøvere ønsker å bryte sin utøvelse av vold, men trenger hjelp for å få dette til. Ved dette tiltaket forebygger man også for nye voldstilfeller. Helsestasjon, psykolog, enhet barn og ungdom, flyktningetjenesten, frivillige Samarbeid mellom flyktninge-tjenesten, helsesøster-tjenesten og enhet barn og unge (familietjenesten) Stjørdal kommune/ Værnesregionen Stjørdal kommune/ Værnesregionen Kostnad må utredes og legges inn i økonomiplan for 2017 Må utredes videre Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

65 6.0 I nnføring God innføring krever tid og oppfølging av målgruppen, samt evaluering underveis og i etterkant for å vurdere om man har klart å tilføre ny kunnskap samt innføre nye handlingsmønstre. HVA ANSVARLIG HVORFOR FOR HVEM NÅR Ansvarliggjøre og Arbeidsgruppe og Politisk behandling. Politikere, Vår 2015 informere politikere styringsgruppe Politisk forankring. komite levekår, kommunestyret Ansvarliggjøre øverste Arbeidsgruppe og Forankring i ledelsen Etatssjefer Vår 2015 ledelse ( kommune, politi ) styringsgruppe hos politiet og i kommunen Ledelse hos politiet Media Synlighet i media Innbyggere i Vår 2015 Arbeidsgruppe og styringsgruppe Løfte teamet Vise at vi har en handlingsplan kommunen Rutiner inn hos kommune( barnehager, skoler og andre ) og politi (alle som møter målgruppa) - Kunnskap Arbeid med rutinene Konferanse med temaet Vold i nære relasjoner Fagdag Sokratesprosjektet (lovverk) Oppfølgingsmøte ang rutiner Arbeidsgruppe og styringsgruppe Samordningsteam barn og unge Ansvarliggjøre ledere som skal lage rutiner og innføre dette i sine enheter/ avdelinger Introdusere planen og intensjonene i den. Kunnskap om Vold i nære relasjoner til ansatte. Ledere i de ulike enhetene Høst 2015 Ansatte som vil Nov 2015 møte Kimen målgruppa i planen. Stjørdal kommune, Værnesregionen og politiet Sokratesprosjektet Kunnskap om lovverk Ansatte Høst 2015 Samarbeidsteam barn og unge Er vi på rett vei? Fungerer det etter hensikten Ledere i de ulike enhetene Vår 2016 Rekkefølge for innføring Ansvarlig - gjøre og informere politikere Ansvarlig - gjøre øverste ledelse i kommune og politi Bruk av media Rutiner inn hos alle som møter målgruppa Konferanse med temaet Vold i nære relasjoner Fagdag Sokrates - prosjektet Oppfølgings - møte ang rutiner Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

66 7.0 Rullering, oppdatering Dokumentet og kommunens arbeid med Vold i nære relasjoner, evalueres tidlig i 2017 med tanke på ytterligere utvikling og forbedring av materiellet. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

67 8.0 Ressursliste Haaland T, Schei B og Clausen SE (2005): Vold i parforhold- ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR- rapport 2005:03: Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Saur R, Hustad AE og Heir T (2011): Voldsforebygging i Norge. Rapport 3/ Aktiviteter og tiltak mot Vold i nære relasjoner. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s. Norsk krisesenterforbund (2013): Våge å se. Våge å spørre. Våge å handle. Veileder. Hjelp ved Vold i nære relasjoner. Riksadvokatens rundskriv (3: 2008): Familievold Politidirektoratet (2009): Politiets arbeid med Vold i nære relasjoner. En veiledning fra Politidirektoratet. Paulsen, Haugen, Elvegård, Mendelsborg, Berg (2011): Æresrelatert ekstrem vold- dilemmaer og utfordringer NTNU Samfunnsforskning AS. Carolina Øverkil (2012): Vold i hjemmet- barns strategier. Universitetsforlaget 2012 Frithjof Jacobsen (2014), politisk kommentator i VG. Et Norge som ikke virker, VG 7. november 2014 Stjørdal kommune (2010): Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Stjørdal kommune (2012): Ruspolitisk handlingsplan( ) Drammen kommune: En trygg by - en temamelding for arbeid mot vold. Drammen kommune (2008): Veileder ved arbeid mot Vold i nære relasjoner. Drammen kommune (2010): Når det umulige er mulig. Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon. FN (1989): FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. nov 1989: Artikkel 19. Helse- og omsorgsdepartementet LOV Folkehelseloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: LOV : Familievernkontorloven Justis- og beredskapsdepartementet: LOV Forvaltningsloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: LOV Barnelova Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: LOV Barnevernsloven Helse- og omsorgsdepartementet: LOV Helsepersonelloven Helse- og omsorgsdepartementet: LOV Helse- og omsorgstjenesteloven Arbeids- og sosialdepartementet: LOV Sosialtjenesteloven Justis- og beredskapsdepartementet: LOV Straffeloven Kunnskapsdepartementet: LOV Opplæringslova Justis- og beredskapsdepartementet (2012): Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner Justis- og beredskapsdepartementet (2013): Et liv uten vold. Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner Justis og politidepartementet (2003): Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner ( ) Justis- og politidepartementet (2007): Vendepunkt. Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner ( ) Justis- og politidepartementet (2009): Gode krefter. Kriminalitetsforebyggende handlingsplan. 35 tiltak for økt trygghet. Justis- og beredskapsdepartementet (2011): St meld nr. 15 ( ). Det handler om å leve. Forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013): Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2002): St meld nr 29 ( ) Om familienforpliktende samliv og foreldreskap (familiemeldingen) Justis- og politidepartementet (2003): NOU 2003:13: Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner i nære relasjoner. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

68 Justis- og politidepartementet (2008): Status handlingsplan mot Vold i nære relasjoner. Barne- og likestillingsdepartementet (2008): Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2012): Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder til barnevernstjenesten. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013): Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid Et samfunnsfaglig analyseredskap Statistisk sentralbyrå Ressursside om tvangsekteskap og annen æresrelatert vold Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress FN sambandet Værnesregionen Politiets kriminalitetsforebyggende forum Norges lover Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

69 9.0 Vedlegg 9.1 Melding til barnevernstjenesten 9.2 Sjekkliste forberedelse, mottak og oppfølging av nytilsatte Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

70 Vedlegg 1 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 45

71 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

72 Vedlegg 2 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

73 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

74 Vold i nære relasjoner - hva gjør vi?? - Et praktisk handlingsverktøy - Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kom mune og Stjørdal lensmannskontor -74-

75 All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og deres familier. Eksempler på dette er helsestasjonen, barnehager og skoler. Andre tjenester og etater som sosialtjenesten, deler av pleie og omsorg, leger, legevakt og andre deler av etat omsorg og etat oppvekst, samt deler av etat kultur representerer også fagområder som gjennom ulike møteplasser og aktiviteter med sine brukere kan få en rolle som «oppdager». Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for eller vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barnevernstjenesten kobles inn og styre den videre håndteringa. Barnevernet bringer saken videre til politiet for evt etterforskning Lovregulering Straffelovens 139 Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Behov for et anvendelig verktøy Vi veit at barn som utsettes for vold eller er vitne til vold, ofte blir utrygge. Ved å forebygge og oppdage vold, kan vi gi barna økt trygghet. Studier viser at 40% av alle barn som blir utsatt for vold eller som er vitne til vold, utvikler fysiske og psykiske symptomer som de trenger hjelp til. Denne veilederen er utarbeidet for alle ansatte i Stjørdal kommune og på Stjørdal lensmannskontor som i sitt virke møter barn og foreldre, slik at disse i enda større grad kan bidra til en trygg og god oppvekst for Stjørdals barn og unge. Målet er å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker, og skape gode rutiner for hvordan vi kan håndtere disse sakene på en mest mulig hensiktsmessig måte. Heftet er en forkortet utgave av basisdokumentet «Bak lukkede dører». Ved arbeid med konkrete voldstilfeller vil det være nødvendig å benytte basisdokumentet. De enkelte tjenester har egne interne rutiner som utfyller og konkretiserer det generelle. Barnevernsloven Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernsloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. -75-

76 Noen begreper Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker eller får en annen person til å gjøre noe den ikke vil (Isdal 2003, Alternativ til vold) Informasjon til foreldre Hovedregelen er at foreldrene ikke informeres om mistanke og at melding sendes. Barnevernet og politi avgjør når foreldre skal informere s Vold i nære relasjoner Vold mellom ektefeller/ par tnere Seksuelle og fysiske overgrep mot barn; herunder også voldtekt Barn som er vitne til vold Æresrelatert vold, - tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, omskjæring Ære er et positivt begrep. Det forbindes med sosial anerkjennel se, selvfølelse og selvrespekt. Æresrelatert vold er en type vold i nære relasjoner som kjennetegnes ved at den utøves for å vedlikeholde familiens ære. Æresrelatert vold knyttes gjerne til kulturer som har et sterkt æresbegrep, og der en person kan skade en hel families ære. Nulltoleranse Stjørdal kommune har erklært nulltoleranse mot vold. Det betyr at ansatte så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt for å forhindre at noen utsettes for vold. Vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller b ortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. De ansatte har i sitt daglige arbeid plikt til å prioritere arbeid med saker knyttet til mistanke om vold, især vold mot barn. -76-

77 Saksgang i oppdagelsesfasen; Vold i nære relasjoner Mistanke om at et barn utsettes for vold i nære relasjoner, ente n direkte eller indirekte, kan oppstå på bakgrunn av forskjellige forhol d. Barnet kan si noe, plutselig og for så vidt umotivert, eller ansatte kan observere forhold, fysiske smerter eller symptomer som skaper mistanken. Prosedyre Ansvar Tid 1. Dersom et barn viser tegn som tyder på at de har vært utsatt for eller vært vitne til Vold i nære relasjoner, skal saken meldes til nærmeste leder. Er ikke nærmeste leder til stede denne dagen, skal saken meldes til annen ansvarspe rson på arbeidsplassen ; e vt. direkte til barnevernet. HUSK: ALLE HAR ET SELVSTENDIG ANSVAR FOR Å MELDE FRA TIL BARNEVERN VED BEKYMRING. Den som får mistanken Samme dag eller seinest dagen etter man får den første mistanken Den som får mistanken + leder 2 Foreldre/ foresatte skalikke kontaktes ell er snakkes med i slike saker. 3 Nærmeste leder og den som har mistanken diskuterer saken. Formålet med møtet er å kartlegge alle forhold rundt mistanken. Det skal tas kontakt med barnevernet for ( anonym ) drøfting. 4 Etter anonym drøfting med barnevernet avgjør leder om saken skal meldes til barnevern. Barnevernet avgjør om s aken skal meldes til politiet. 5 Oppstår nye mistanker rundt samme barnet etter at saken er tatt opp med leder og uavhengig om saken allerede er henvist til barnevernet; skal man begynne på punkt 1 i denne saksgangen igjen. Nye mistanker følges opp på samme måte, og evt. ny bekymring skal alltid meldes til barnevernet. Den som får mistanken og/ eller leder Leder Alle ansatte NAPP UT OG HENG OPP PÅ ARBEIDSPLASSEN Drøftingsmøte mellom leder og ansatte, samt samtale med barnevernet sk al skje samme dag man får den første mistanken Innen 2 dager etter mistanken er meldt leder/ annen ansvarsperson. Ny bekymring skal meldes leder og barnevernet samme dagen som den oppstår -77-

78 Hvordan handle når man oppdager at barn utsettes for vold eller bor i hjem preget av vold Alle som arbeider med barn, i barnehager, skoler m.v. har et medansvar for å fange opp og identifisere barn og unge som kan være utsatt for vold/overgrep eller annen omsorgssvikt. Først og fremst må de som arbeider med barn ha tilstrekkelig kunnskap for å fange opp tegn hos utsatte barn og vite hva de skal gjøre dersom de avdekker overgrep. Uansett vil de fleste være amatører på dette feltet og dermed avhengig av at det finnes et hjelpeapparat å støtte seg til. Ikke anse problemet som ikke mitt bord Ikke unngå problemet selv om det vekker ubehagelige minner Følg arbeidsplassens handlingsplaner for Vold i nære relasjoner Gripe fatt i problemstillingen. Hvor mange ganger har dere diskutert det barnet dere synes det er noe med? Samtalen med barnet om vold i nære relasjoner Innholdet i mistanken vil påvirke videre arbeid, og man må ofte snakke mer med barnet for å få klarhet i hva dette dreier seg om. Slike samtaler skal helst gjennomføres av ansatte som er opplært til dette. Spørsmål om vold skal ikke stilles når voldsutøver er tilstede. Voldsutøver kan bli krenket, og kan straffe offeret etterpå. Man har en gryende mistanke det er noe med den ungen eller barnet har fortalt en hemmelighet Første og viktigste råd: skynd deg langsomt Lytt til barnet Noter, skriv ned ordrett barnets ord så langt det er mulig Vis barnet omsorg Si at du vil hjelpe, MEN lov aldri barnet at du ikke skal si det til noen Plasser ansvar det er aldri barns skyld Kontakt lederen din Oppstår nye mistanker rundt samme barnet etter at saken er tatt opp med leder og uavhengig om saken allerede er henvist til barnevernet, leveres ny bekymring til barnevernet. Spesielt i forbindelse med bruk av tolk Ikke bruk barn eller andre familiemedlemmer som tolk. Husk at også barn og ungdom kan ha behov for å snakke via tolk når det er slike vanskelige temaer. Planlegg samtalen godt! Det må avsettes mer tid når man bruker tolk, formuler enkle spørsmål og planlegg emner du vil innom. Det kan ofte være nødvendig å orientere tolken på forhånd. Avklar ansvarsforholdene. Det er du som skal styre samtalen; ikke tolken. Tolk skal ikke formidle kultur. Mange ønsker å bruke tolken som kulturformidler og rådgiver. Tolken skal kun oversette det som kommer til uttrykk; verken mer eller mindre. Noen ønsker imidlertid å ha med seg en minoritetsrådgiver som kan formidle kultur. Men det er da viktig å skille mellom tolken og minoritetsrådgiverens rolle. Tolken skal ikke formidle kultur, og minoritetsrådgiveren er ikke tolk. -78-

79 Barnesamtalen Uforberedt samtale når barnet snakker for første gang Slike samtaler kan oppstå i situasjoner med flere barn til stede Vær rolig. T a imot d et barnet sier uten å vise at du blir skremt Si at det var bra at barnet sa ifra om dette; og at dette må vi snakke nærmere om seinere Snakk med nærmeste leder for å gå gjennom hvem som skal ta den videre samtalen med barnet, og hvordan. Selv e samtalen Lag deg en bevissthet for å avslutte samtalen når du eventuelt har fått tilstrekkelig informasjon til å overlate oppfølgingen til barnevernet Sett av god tid til samtalen. Sitt uforstyrret. Fortell barnet at det var riktig at han/ hun kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om at det er lov å snakke om det vanskelige som har skjedd. Ikke lov barnet at dette blir en hemmeligh et mellom deg og barnet. Forklar at du må si ifra til andre voksne f or at ting skal bli bedre. Forte ll at vi vil hjelpe, og si at loven sier at vi MÅ hjelpe. Barnet har en rett, men ingen plikt til å fortelle. Kanskje barnet ikke vil fortelle oss mer enn det har gjort, og det er helt greit. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite, og når vi skal få vite det. Selv om det er viktig at vi snakker, må de ikke bli presset. Skriv ned hva barnet og du selv sier. Still åpne spørsmål. Unngå ledende og konkrete s pørsmål om volden. Gi barnet gode pauser ikke avbryt. La barnet være ekspert på sin egen historie og fortell fritt ved ganske enkelt å gjenta det barnet forteller. Noen ganger må barnet oppfordres til å fortelle mer. Bruk «fortell mer om-.. og «beskri v-- når du prater med barn Si noe om at barnet ikke er aleine, at du kjenner andre som har opplevd det samme, og at ingen barn burde oppleve noe slikt. Barn som har opplevd vold føler seg ensomme og tror ofte at de er aleine om å oppleve slike ting. Fortell at det de voksne gjør er de voksnes ansvar. «Det er ingen voksne som har lov å gjøre det du har fortalt nå» (gjenta de ordene som barnet har brukt). Si at barnet ikke har gjort noe galt, uansett hvor umulige barn er. Dersom barnet formidler skyld, er det viktig å formidle at barnet gjorde det beste i situasjonen, og at det ikke er hans/ hennes skyld. Avslutning av samtalen Gjør oppmerksom på at det kan gå noe tid før noen snakker med mor og far, men at du skal komme tilbake til barnet. Formidle til barnet at det alltid er velkommen igjen om han/ hun trenger noen å komme til. -79-

80 «Jeg klarer ikke å la være å tenke på at mamma kan dø når jeg er på sko len. Når jeg er her, kan jeg jo ikke passe på» Kristine, 11 år Eksempel: «jeg ønsker å snakke litt mer med deg// (bruk navnet), fordi det er sånn at når et barn forteller at/.. (gjenta barnets ord fra tidligere), slik som du gjorde, så er det slik at jeg snakker litt med det barnet etterpå. Det er bra at du fortalte det du gjorde, og du skal vite at det er lov å snakke om det som har skjedd. Det var bra du så ifra, fordi da kan jeg prøve å hjelpe. Det som vil skje nå er at jeg snakker litt i begynnelsen, og da spør jeg deg n oen spørsmål. Etter hvert vil jeg at du skal fortelle meg, og da skal jeg høre på det du har å si, og ikke spørre for mye, bare h vis det er mer jeg lurer på elle r ikke forstår. Jeg komme til å skrive ned her hva du sier, sånn at jeg ve it at jeg har fått det rett. Det pleier jeg å gjøre når jeg snakker med barn når de har noe å fortelle. D u forteller det du vil fortelle, og er det noe du ikke ønsker å si så er det helt greit. Samtidig er det slik at hvis jeg skal hjelpe deg, og det ønske r jeg å gjøre, trenger jeg å vite litt mer om hva som har skjedd. Det er sånn at jeg må snakke med noen andre voksne også hvis ting skal bli bedre. Jeg veit en del allerede om deg (gjenta gjerne, oppsummer noe fra starten av), jeg veit at du går i 3. klass e, og bor sammen med mamma, pappa og broren din// og nå vil gjerne at du forteller meg noe mer om/// -80-

81 Unge (gutter) Unge (jenter) 5 12 år 1 5 år 0 1 år Symptomer på at barn og unge er utsatt for eller vitne til vold Husk at barn kan være utsatt for vold eller vitne til vold uten at de har symptomer!! Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - angst - manglende respons - gråt - spenning - forsinkelser i utviklingen - skader seg selv - hyperaktivisering - forstyrrelser i søvnrytme - traumatisering - fordøyelsesproblemer - frykt - angst - lett frustrert - sint - frykt for utøver - tvilende - føler seg splittet mellom foreldrene - føler seg maktesløs - sårbar - lav selvtillit - gråter lett - desorganiserte følelser - problemer med tillit - desperasjon - håpløshet, hjelpeløshet - manglende empati - sinne mot mor - sinne mot seg selv - problemer med tillit - hater eller legger skylden på mor - sterkt ønske om å bli beskyttet - føler spenninger og rastløshet - føler seg hjelpeløs og uten håp - forvirret kjønnsroller - føler skyld og skam i forhold til volden - deprimert - følelse av hjelpeløshet og skyld - tilbaketrekning - skamfull og flau - har ikke venner - deprimert - trenger kontroll - lett distrahert - vanskelig å fokusere - lav impulskontroll - forsinket utvikling - spesifikke lærevansker - selvmordstanker - manglende struktur og fokus - prøver å være mer voksne oftere - overdrevent ansvarlig - manglende ansvar - problemer med oppmerksomhet - selvmordstanker - manglende struktur og fokus - prøver å være mer voksen oftere - overdrevent ansvarlig - manglende ansvar - problemer med å holde fokus - problemer med å flytte fokus - dropper ut av skolen - tenker at vold er ok i parforhold - tradisjonelle maskuline verdier - selvmordstanker - slår seg vrang - kopierer utøvers adferd - utagering - beskyttende ovenfor yngre søsken - beskyttende ovenfor mor; vil være hjemme - knuser leker - nervøse vaner - manglende respekt for kvinner - prøver å være i kontroll - hærverk - voldsommere - utageringer - rømme hjemmefra - perfeksjonisme - mangler grenser - vold mot utøver - selvskading - slåss - ikke i stand til å fungere hjemme - ikke i stand til å fungere i relasjoner - rømmer hjemmefra - rusmisbruk - tidlig graviditet - spiseproblemer - ser etter sterk beskyttelse blant menn - selvskading - bruker vold som mestring - rusmisbruk - antisosial atferd - utagering - problemer med relasjoner - vold mot utøver - seksuelle problemer - selvskading -81-

82 Formelle bestemmelser av betydning for samarbeidet Taushetsplikt er en plikt til å hindre at opplysninger om noens personlige forhold blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et forbud mot å videreformidle opplysninger. Avvergelsesplikten. Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Bestemmelsen om fatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. Denne plikten går foran taushetsplikt. Meldeplikt/ opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barnevernstjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. 139 i Straffeloven plikter oss til å avverge vold og overgrep mot barn. Brudd mot denne loven kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Opplysningsplikten til barnevernstjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barnevernstjenesten. Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysningene har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Informasjon om at melding gis barnevernstjenesten I saker der det foreligger en mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold i familien, er det barnevernstjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersoner skal informeres. Anonymitet Den som gir opplysninger til barnevernstjenesten er ikke sikret anonymitet. Om barnet er utsatt for hendelser som kan utløse opplysningsplikten, f eks vold i hjemmet, skal melder gi seg tilkjenne. Samtykke Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Anmeldelse Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlige påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/ dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling. -82-

83 Saksgang i oppdagelsesfasen Skjematisk saksflyt i volds - og overgrepssaker -83-

84 Fotnoter (forklaring på de fargede figurene) 1. Anonym drøfting med barnevernet Denne drøftingen foregår uten at foreldrene er informert og om fatter blant annet spørsmålet om hvorvidt de skal informeres og eventuelt av hvem. 2. Melding til barnevernet I hovedsak 4 veier inn: a) Melding fra offentlig instansen, kommunalt tjenesteapparat eller politi b) Mistanke om vold/ overgrep avdekkes i eksisterende sak. Barnevernet formulerer ny melding til seg selv basert på disse opplysningene. c) Melding fra fornærmede. Barn og ungdom eller deres nærmeste kan selv henvende seg. d) Privat melder, f eks nabo eller familiemedlemmer. Saken kan få en noe annerledes behandling da man så langt som mulig må avdekke om meldingen kan være av sjikanøs art, eller et element i en barnefordelingssak. 3. Avklaring mot melder Hovedregelen er at meldinger om alvorlig omsorgssvikt/ vold alltid skal undersøkes. Ved evt uklarheter skal dette avklares med melder. 4. Tilbakemelding til offentlig melder Barnevernets taushetsplikt er ikke til hinder for offentlig melder får tilbakemelding om hvorvidt meldingen henlegges eller om den undersøkes. 5. Barnevernets drøfting med politiet Barnevernstjenesten har etter straffeloven, som alle andre tjenester, en selvstendig plikt til å anmelde straffbare forhold som dreier seg om vold og overgrep. De første drøftingen kan gjerne være anonyme for ikke å utløse politiets etterforskningsplikt før dette vurderes til barnets beste. 6. Samtykke Barnevernstjenesten skal som hovedregel alltid søke å innhente samtykke til å kunne drøfte og samarbeide med andre relevante tjenester. I saker hvor nære personer er mulig overgripere kan det være forhold som taler imot en slik praksis, men dette skal i så fall være tydelig vurdert og begrunnet. 7. Barnevernsvedtak Barnevernstjenestens arbeid skal synliggjøres i enkeltvedtak etter barnevernlovens bestemmelser. En beslutning om å anmelde til politiet er imidlertid ikke en administrativ beslutning og behøver nødvendigvis ikke synliggjøres i et vedtak. Hovedregelen er at mistanke om vold og overgrep mot barn alltid skal politianmeldes. Det vil følgelig kreve en grundigere dokumentasjon å unnlate å anmelde en mistanke, enn å gå til anmeldelse. Hensynet til barnets beste kan forsvare å avvente/ utsette en beslutning om anmeldelse til en forventet konsekvens for barnet er vurdert og mulige tiltak forberedt. 8. Politiets etterforskning Formålet med etterforskningen er også å bidra til nødvendige opplysninger i forhold til barnevernstjenestens behandling av spørsmålet om det skal settes i verk tiltak etter barneloven. 9. Politiets drøfting med barneverntjenesten Alle volds- og overgrepssaker hvor barn er fornærmede part, eller på annen måte sterkt berørt av etterforskning eller evt bestraffelse, skal drøftes med barneverntjenesten og i hovedregelen meldes. Det er også politi- og påtalemyndighetenes plikt å hensynta barnets beste så langt det er mulig. En tett dialog og samarbeid med barnevernstjenesten, og evt andre samarbeidspartnere, er selvfølgelig helt nødvendig i slike saker. Fokus i dette samarbeidet må være å trekke tydelige grenser for hva som er den enkeltes innsats i slike oppgaver, og å tilpasse disse til hverandre i form og tid. -84-

85 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U71 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Anne Lise Tiller Sætnan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 7/ Ungdomsrådet 15/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 8/ Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Delprosjekt "Husleierestanser" - boligsosialt arbeid Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til forbedringsområder og tiltak i rapport Husleierestanser. Vedlegg: Vedlegg: Forslag til rapport Husleierestanser Rapport Husleierestanser datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Boligsosial handlingsplan vedtatt i kommunestyret 29.mars Prosjektplan «opprettelse av boligtjeneste» datert Bolig for velferd, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Sammendrag: Som en oppfølging av tiltak i boligsosial handlingsplan har det pågått et prosjektarbeid, kalt Husleierestanser. Dette har vært et delprosjekt under hovedprosjekt «opprettelse av boligtjeneste» som nå er avsluttet. Prosjektarbeidet har tatt tid, pga. lite ressurser. -85-

86 Det er utarbeidet en rapport som inneholder oversikt over rutinebeskrivelse for arbeidet med husleierestanser i dag, de viktigste funnene i prosjektperioden, utfordringer og konkrete forslag til forbedringsområder og tiltak. Målsetting er å redusere husleierestanser og lavest mulig tvangsutkastelser fra kommunale utleieboliger. Tiltaket er å utarbeide metodikk, rutiner og organisering av arbeidet rundt leietakere i kommunal utleieboliger som misligholder husleiebetaling. Tettere og forpliktende samarbeid innad i kommunen og NAV. Prosjektet gjelder alle som har husleiekontrakt med kommunen, inkl. leietakere som leier privat bolig på framleie fra kommunen. Den som skal jobbe med boligsosialt arbeide må ha evnen til å se helheten i dette arbeidet. Både for den vanskeligstilte og ikke minst for kommunen. En må ha for øye at det her jobbes med mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, samt at kommunens økonomiske situasjon også skal ivaretas. Bedre kunnskap og rutiner kan gjøre at NAV-sosialtjenesten og andre aktører kan kobles inn tidligst mulig. Dette kan bidra til at kostnadene for den enkelte leietaker og kommunen holdes på et så lavt nivå som mulig. Tidlig oppfølging fra NAV-sosialtjenesten øker sjansene for å finne gode løsninger og forebygge utkastelser og begjæringer om dette. Saksopplysninger I boligsosial handlingsplan pkt booppfølging, er det meldt inn behov for tiltak for å begrense oppsigelser fra kommunale og kommunalt framleide boliger på grunn av manglende betaling. I prosjektplan for arbeidet med «opprettelse av boligtjeneste» er det også nedfelt mål om å redusere husleierestanser og tvangsutkastelser, samt bedre rutiner og organisering av arbeidet. På bakgrunn av dette ble det opprettet et delprosjekt «husleierestanser» med tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe. Styringsgruppe har vært Rådmannens ledergruppe og leder ved NAV. Vurdering Rapport Husleierestanser legges fram for politisk behandling og forankring. Rapportens formål er å redusere husleierestanser og tvangsutkastelser, samt bedre rutiner og organisering av arbeidet. Den enhet som er berørt av husleierestanse arbeidet skal følge opp og få tiltakene inn i ordinær drift. -86-

87 Forslag til rapport Husleierestanser Et delprosjekt under prosjekt «opprettelse av boligtjeneste» Stjørdal kommune Anne Lise T. Sætnan 0-87-

88 Innhold 1. Innledning: Statlige føringer: Alle skal bo godt og trygt Mandat for delprosjekt husleierestanser: Prosjektledelse: Rutinebeskrivelser fra berørte enheter: NAV - sosialtjenesten Rutiner: Lov om sosiale tjenester i NAV: Frivillig trekkavtale inn i NAV sentralt: Gjeldsrådgivning: Værnesregionen Lønn/Regnskap: Rutiner: Husleierestanser: Antall oppsigelser fra leieforhold, begjærte og gjennomførte fravikelser: Servicetorget og bostøtte: Enhet eiendom: Rutiner: Prisnivå i kommunal utleiebolig pr. mars 2015: Oppfølgingstjenesten: Flyktningetjenesten: Rutiner: Innleie av private boliger for framleie: Barnevern: Omsorgsboliger: Namsmann: Oppsummering av rutinekartlegging: De viktigste funnene i kartleggingen viser at: Hvilke utfordringer: Forbedringsområder og tiltak: Forbedringsområder A på det forebyggende stadiet: Forbedringsområder B for å løse en konkret utkastelsessak: Forbedringsområder C for økt kompetanse og informasjonsflyt: Vedlegg til kartleggingsrapporten: Kostnader ved begjæring om utkastelse og tvangssalg: Livsoppholdssatser: Lovhenvisninger og lovtekst: Tidslinje fra enhet Eiendom/Flyktningetjenesten og VR

89 1. Innledning: Delprosjekt Husleierestanser kom i gang som følge av prosjekt «Opprettelse av boligtjeneste». I prosjektplan for prosjektet «opprettelse av boligtjeneste, er det under pkt. 1.4 oppgaver i prosjektet, nr. 7, nedfelt mål om å redusere husleierestanser og tvangsutkastelser. Bedre rutiner og organisering av arbeidet. Målsetting: Redusere husleierestanser og lavest mulig tvangsutkastelser fra kommunale utleieboliger. Tiltak: Utarbeide metodikk, rutiner og organisering av arbeidet rundt leietakere i kommunale utleieboliger som misligholder husleiebetaling. Tettere og forpliktende samarbeid innad i kommunen og NAV. Prosjektet skal gjelde alle som har husleiekontrakt med kommunen. Dvs. inkludert alle leietakere som leier privat bolig på framleie fra kommunen. Prosjektet skal ikke arbeide med enkeltsaker på individnivå. Prosjektets leveranse er denne rapporten som skal munne ut i forbedringsområder og tiltak. Den enhet som er berørt av husleierestanse arbeidet skal følge opp og få tiltakene inn i ordinær drift. Den som skal jobbe med boligsosialt arbeid må ha evnen til å se helheten i dette arbeidet. Både for den vanskeligstilte og ikke minst for kommunen. En må ha for øye at det her jobbes med mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, samt at kommunens økonomiske situasjon også skal ivaretas. Bedre kunnskap og rutiner kan gjøre at NAV - sosialtjenesten og andre aktører kan kobles inn tidligst mulig. Dette kan bidra til at kostnadene for den enkelte leietaker og kommunen holdes på et så lavt nivå som mulig. Tidlig oppfølging fra NAV sosialtjenesten øker sjansene for å finne gode løsninger og forebygge utkastelser og begjæringer om dette

90 1.1 Statlige føringer: Alle skal bo godt og trygt I ny nasjonal strategi «bolig for velferd» har regjeringen fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet ( ): Mål: 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Prioriterte innsatsområder: hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Bekjempelse av bostedsløshet er en prioritert oppgave for stat og kommune. Arbeidet er en sentral del av det boligsosiale arbeidet, det innebærer forebygging for å forhindre bostedsløshet, og arbeid med å etablere bostedsløse i varig bolig. Det settes et særlig fokus på å forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra. 2. Mandat for delprosjekt husleierestanser: I Boligsosial handlingsplan og arbeidet med denne, ble det satt fokus på muligheten for å redusere utestående kommunale husleierestanser. Som en videreføring av det boligsosiale arbeidet i kommunen vedtok kommunestyret den 29.mars 2012, å igangsette prosjektet «opprettelse av boligtjeneste». Med bakgrunn i dette ønsker Stjørdal kommune å igangsette delprosjekt Husleierestanser for å redusere husleierestanser og lavest mulig tvangsutkastelser fra kommunale utleieboliger. 2.1 Prosjektledelse: Styringsgruppa: Rådmannens ledergruppe og leder ved NAV. Prosjektansvarlig: Rådmannen. Prosjektleder: Anne Lise Tiller Sætnan i 100% stilling. Inkl. i stillingen er prosjektleder for prosjekt «opprettelse av boligtjeneste» og overordnet ansvar for startlånsordningen i kommunen

91 Prosjektgruppa har bestått av følgende medlemmer: Værnesregionen Lønn/Regnskap ved Mona Tronhus, saksbehandler innfordring. Heretter kalt VR. Etat Teknisk drift ved Kristin Moe, boligforvalter ved enhet Eiendom. Deltatt frem til Erstattet med Stian Foldal, rådgiver ved enhet Eiendom fra Etat Omsorg ved Andreas Evenhus, fagkoordinator ved Oppfølgingstjenesten frem til Erstattet med Arve Stoum, koordinator Oppfølgingstjenesten. NAV- Sosial ved Tore Dahl, rådgiver. Servicetorget ved Anne Lise T. Sætnan, prosjektleder. 3. Rutinebeskrivelser fra berørte enheter: 3.1 NAV - sosialtjenesten Rutiner: Supplerende sosialhjelp til boutgifter utbetales normalt til den enkelte. Når det oppdages at de ikke betaler husleie tross overføring av supplerende sosialhjelp til boutgifter, stoppes overføringen. NAV overfører da direkte til kommunen/privat utleier. Det er pr mars 2015 under 70 enkeltpersoner/familier som har offentlig forvaltning av sine trygdeytelser/inntekter (frivillig og tvungen forvaltning). Det henvises til forslag til nye felles rutiner for frivillig forvaltning i NAV Værnes Nord. Da blir husleie overført direkte til utleier og alle løpende utgifter betalt, slik at det ikke oppstår ytterligere gjeld. I tillegg vil det så hele tiden bli forsøkt å betale ned på tidligere opparbeidet gjeld dette etter evne. Det skal imidlertid alltid sikres først at personene/familiene har tilstrekkelig midler til nødvendig livsopphold og husleie + strøm. Husleie til kommunen er ofte ordnet med avtalegiro. Gjeld nedbetales evt. etterpå. Det er alltid en balansegang om hvor mye det offentlige hjelpeapparat skal bruke av ressurser med hensyn til forvaltning av en persons inntekter. Det må alltid stilles spørsmål om hva som gagner en person best for å nå målet om størst mulig selvhjulpenhet. Dette er avklaringer NAV Værnes Nord vil ha stort fokus på i tiden fremover. Angående husleiebetaling til kommunen, har Nav Værnes Nord v/fagansvarlig et samarbeidsmøte med enhet eiendom og blir da oppdatert på aktuelle husleierestanser. Fagansvarlig tar så dette med seg tilbake til de ulike saksbehandlerne her på NAV for å få en tilfredsstillende ordning/betaling av dette etterpå. Vi har et nært samarbeid med VR angående diverse enkeltsaker som til enhver tid dukker opp

92 NAV Værnes Nord får kopi av alle saker om tvangsfravikelse fra enhet eiendom og har som rutine å vurdere/eventuelt ta kontakt med personene det gjelder, dette for å hindre unødvendig utkastelser Lov om sosiale tjenester i NAV: 1. Lovens formål er å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk og sosial trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Viser forøvrig til lovhenvisninger i kapittel Frivillig trekkavtale inn i NAV sentralt: NAV sosialtjenesten har vurdert ordningen med frivillig trekkavtale inn i NAV sentralt. Vi har sett til Sandefjord kommune som har tatt dette i bruk etter endt prosjekttid. NAV - sosialtjenesten praktiserer i dag god bruk av frivillig og tvungen forvaltning. Frivillig trekkavtale direkte fra NAV sentralt fungerer best for de med varige ytelser som uførepensjon og alderspensjon. En ser flere utfordringer i forhold til AAP og andre midlertidige ytelser med f.eks. utbetalinger hver 14.dag. NAV sosialtjenesten ønsker derfor ikke å innføre denne modellen Gjeldsrådgivning: Kommunene er ut fra gjeldsordningsloven og lov om sosiale tjenester pliktig til å gi kommunens innbyggere økonomisk råd og veiledning. Økonomisk rådgivning handler om å heve brukerens økonomiske bevissthet, øke brukeren kunnskap om egen økonomi og gi gjeldsrådgivning. Målet med økonomisk rådgivning er å bidra til sosial og økonomisk trygghet samt forebygge sosiale problemer. Lovverk: Lov om sosiale tjenester i NAV. Gjeldsordningsloven. Dekningsloven/Innkrevingsloven. Tlf: 800Gjeld økonomirådgivingstelefon i NAV. 3.2 Værnesregionen Lønn/Regnskap: Rutiner: Fakturagrunnlag legges inn av Enhet eiendom/flyktningetjenesten (heretter kalt kommunen), og beskjed om fakturering sendes VR senest den 25. i mnd. Forfall på faktura er alltid den 20. i mnd

93 For de som ikke betaler blir det sendt betalingsvarsel etter ca. 14 dager. For de som ikke betaler betalingsvarsel blir det sendt inkassovarsel etter ca. 14 dager etter betalingsvarsel. For de som ikke betaler inkassovarsel sendes det varsel om oppsigelse 4-18 varsel, etter ca. 14 dager. Videre blir kopi av 4-18 varsel sendt kommunen. Gjennomgang med kommunen etter 14 dager for å sjekke om vi skal begjære fravikelse. I samme prosessen blir det anmodet om at bostøtteansvarlig tar transport i bostøtte. Ved betalingsutsettelse og nedbetalingsavtale har vi ingen skriftlige rutiner, men praktiseres etter skjønn og individuell vurdering i hver enkelt sak. Vi ønsker i hovedsak ikke betalingsutsettelser, men nedbetalingsavtaler kan gis for en kort periode når det er opparbeidet restanse. I saker hvor leietaker ikke følger opp sine forpliktelser, tross bistand fra hjelpeapparatet, sendes begjæring om fravikelse til Namsmannen. VR er prosessfullmektig (som fører saken for kommunen). Når det er berammet en dato for fravikelse, så møter kommunen og VR sammen med Namsmann. Det blir skiftet lås på boligen og kommunen overtar boligen. Prosessen med å inndrive husleierestansen settes i gang Husleierestanser: Tabell nr. 1 Beløp i kroner og prosent for Inngående saldo og fakturering Utgående saldo pr d.å Utestående i % 7,6% 6,9% 7,5% 6% 3,8% Utestående beløp består av faktura for Nedgang skyldes opprydding av restanse på faktura også før Kr ble avskrevet i Det er også greit å merke seg at kr er innfordret, så det drives godt feltarbeid på husleierestanser. Viktig å merke seg at dette er tall i regnskapet. Det vil fortsatt drives innfordring av kravene mot kundene. Slettingen er i regnskap. Kun dødsbo slettes helt hvis det ikke er midler i boet. Alle andre krav vil bli forsøkt innfordret. Samtidig som arbeidet med delprosjekt husleierestanser har pågått, har enhet eiendom/flyktningetjenesten og VR utviklet et forpliktende samarbeid. Personlig kontakt med den enkelte leietaker gir resultat i alle saker. Eksempler på ting som påvirker tallene: Antall boliger vi har til enhver tid. Kompleksiteten på leietaker

94 Gyldige husleiekontrakter. Husleieøkninger. Dødsbo (de som har pårørende som takker nei til å ta over dødsbo, da de ikke ønsker å arve gjeld). Leietakere i kommunale boliger er ofte de med lite ressurser Antall oppsigelser fra leieforhold, begjærte og gjennomførte fravikelser: Tabell nr. 2 Oversikt over antall oppsigelser, begjærte og gjennomførte fravikelser Periode Antall Oppsigelser Begjærte fravikelser Gjennomført To av de gjennomførte fravikelsene fikk flytte tilbake i boligen innen 2 døgn, etter at de hadde innfridd restansen. Det er gjort forsøk på å kartlegge/lage oversikt over antall begjærte, gjennomførte og hevinger av tvangsfravikelser de siste år. Ved gjennomgang av det materiale vi har (NAV, Enhet eiendom, VR og Namsmann), klarer vi ikke å lage noen riktig oversikt. Det har frem til nå ikke vært etterspurt dokumentasjon på dette, og det finnes ingen gode rutiner for å ta vare på slik dokumentasjon. VR har startet registrering av dette fra Servicetorget og bostøtte: Rutiner ved innføring av transport av bostøtte: Bostøtteansvarlig får beskjed fra VR når det skal innføres transport på bostøtte. Husleiekontrakt kontrolleres om den er gyldig for innføring av transport. Samtidig som det registreres transport i bostøttesystemet, blir det skrevet brev til søker. Brevet sendes søker med kopi til VR og arkiv bostøtte. Teksten i brev lyder: «Vi er gjort kjent med at du skylder husleie til Stjørdal kommune. Da du mottar bostøtte fra Husbanken, er det ønskelig at fremtidig bostøtte blir utbetalt til Stjørdal kommune. Bostøtten vil derfor fra nå av overføres til Stjørdal kommunes konto for dekning av opparbeidet restanse på husleie, jfr. Husbankloven 9». 3.4 Enhet eiendom: Enhet eiendom har ansvaret for det privatrettslige forholdet til den som er tildelt bolig gjennom vedtak fra Forvaltningskontoret. Arbeidet omfatter inngåelse av husleiekontrakt, innflytting, utflytting, husleiefakturering (lage grunnlag) og oppfølging av husleiekontrakt. Dersom leietaker misligholder sitt leieforhold i form av husleierestanse vil VR sende oppsigelser og 4-18 varsel i henhold til figur i vedlegg («tidslinje fra enhet eiendom»)

95 Dersom leietaker fremdeles ikke betaler restansen, vil VR be enhet eiendom om myndighet til å begjære tvangsfravikelse til Namsmannen. Dette medfører at leietaker blir kastet ut av sin leilighet i regi av namsmyndigheten og politiet. Enhet eiendom deltar på utkastelsen og sørger for å bytte lås i boligen Rutiner: Innflytting Før innflytting til kommunal utleiebolig blir husleiekontrakt utstedt med dato for varighet, pris pr mnd. og ordensregler. Kontrakten informerer i tillegg om leietakers plikter, og inneholder informasjon om leietaker skal opprette eget strømabonnement eller om energi er inkludert i husleien. Det blir tatt en samtale med ny leietaker om praktiske ting rundt kontrakten, boligen, strøm og viktigheten med å betale husleien. I noen tilfeller vil husleiekontrakt (etter avtale) bli lagt i Servicetorget og utlevert av Servicevertene. Nøkkel til boligen blir ikke utlevert før kontrakt er underskrevet. Det vil videre være hensiktsmessig å se på utarbeidelse av en boligmappe som leveres ut samtidig med kontrakt. Under leieperioden I de tilfeller det foreligger klager på leietaker, vil leietaker enten bli kontaktet eller tilskrevet om forholdet. Dersom forholdet ikke utbedres vil leietaker motta oppsigelse av leieforholdet. I de tilfeller hvor det er grovt mislighold vil enhet eiendom heve kontrakten med umiddelbar virkning. Enhet eiendom fremsetter da en begjæring til tingretten, som avsier en kjennelse. Utflytting Når leietaker flytter ut vil enhet eiendom undersøke leiligheten i forhold til renhold, rydding og skader. Dersom undersøkelsen viser at leietaker ikke har gjort en god nok jobb med rengjøring og rydding, vil leietaker bli bedt om å vaske på nytt. I noen tilfeller vil enhet eiendom leie inn rengjøringsbyrå for leietakers regning. Leieforholdet avsluttes ikke før rengjøring og rydding av leilighet er godkjent av enhet eiendom, samt at nøkler er levert inn. Nødvendig vedlikehold blir utført av enhet eiendom før ny leietaker flytter inn. Dødsbo Når det gjelder rutiner for dødsbo så har kommunen ingen skriftlige rutiner, og dette foreslås innført. Det henvises til Husleieloven 8-2 og Husleielovens regelverk legges til grunn, samt at det brukes skjønn fra sak til sak. Målet er å få avsluttet leieforholdet så smidig som mulig, med ingen husleierestanser. Manglende rutiner/oppfølging på bosenter gjør at enhet eiendom ofte ikke får beskjed om dødsfall på bosenter før ny person skal flytte inn. Dette gjør at avdøde/pårørende fremdeles kan motta faktura for husleie

96 3.4.2 Prisnivå i kommunal utleiebolig pr. mars 2015: Tabell nr. 3 - Prisnivå i utleieboliger Antall fra kvm til kvm fra pris til pris snittpris 1 roms roms roms roms roms & større Tabell nr. 4 - Prisnivå i omsorgsboliger Antall fra kvm til kvm fra pris til pris snittpris 1-roms 102 8, roms roms Ikke medregnet: Institusjonsplasser. Totalt har Stjørdal kommune pr. mars 2015, 442 boenheter fordelt slik: 167 kommunale utleieboliger + 1 prestebolig som ikke er medregnet. 274 omsorgsboliger. 3.5 Oppfølgingstjenesten: Rutiner i forhold til husleierestanser: Oppfølgingstjenesten tilbyr Individuell plan og koordinering av tjenester til brukere med langvarige og koordinerte tjenester. Deriblant ansvarsgrupper. Tjenester fra Oppfølgingstjenesten etableres og det fattes vedtak etter søknad på tjenester til forvaltningskontor. Alle tjenester er individuelle og det er brukers ønske og behov som er utgangspunkt for tiltakene. Oppfølging til offentlig kontor, deriblant NAV kan være en tjeneste som tilbys

97 3.6 Flyktningetjenesten: Flyktningetjenesten har 71 private boenheter til framleie (mars 2015). En blanding av hus, leiligheter og hybler. Flyktningetjenesten er avhengige av boliger til nye flyktninger som kommer årlig og til flyktninger som har bodd i Stjørdal kommune en stund. Det er vanskelig å få leie bolig i Stjørdal når du er flyktning, eller har flyktningebakgrunn. Konkurransen om de få boligene som er ledige er stor, samt at husleien på leieboliger er høy. For nyankommet flyktning er det kommunen som sørger for bolig til førstegangsbosetting i Stjørdal. Noen trenger å forlenge sitt leieforhold i kommunal bolig av forskjellige årsaker, andre trenger å bytte bolig som for eksempel når det er familiegjenforening Rutiner: Kommunale utleieboliger: Innflytting Flyktningeenheten er behjelpelig med å fylle ut søknad på kommunal bolig, samt forsikre seg om at vedtak er mottatt og forstått etter tildeling/avslag. Flyktningeenheten bistår ved behov med hjelp til å lage avtaler for å få husleiekontrakt, skaffe tolk hvis behov, sette over strøm i boligen etc. Under leieperioden Det handler om å forsikre seg om at brev og varsler er mottatt og at de er forstått. Sørge for god kommunikasjon mellom de forskjellige støtteapparatene/organer i kommunen som hjelper leietakerne på forskjellige måter, slik at misforståelsene blir færrest mulig. Det handler om og realitetsorientere om konsekvenser av utlegg, utkastelser og muligheter for nedbetalingsavtaler. Flyktningeenheten driver også med boveiledning og booppfølging så langt de strekker til, i tillegg til å ta kontakt og formidle beskjeder fra for eksempel enhet Eiendom når dette er etterspurt. Utflytting Flyktningeenheten bistår ved behov hvis nødvendig. Det kan være avlesning av strøm, vask ikke godkjent - hvorfor, formidle at nøkkel skal leveres inn etc. Det handler om veiledning og kommunikasjon Innleie av private boliger for framleie: Flyktningeenheten leier inn private boliger for framleie, dette for å kunne oppfylle politisk vedtak om årlig bosetting av flykninger, da Stjørdal kommune ikke har nok utleieboliger. Arbeidet omfatter inngåelse av husleiekontrakt, inngåelse av framleiekontrakter, innflytting, utflytting, lage stående anvisning, husleiefakturering (lage grunnlag) og oppfølging av husleiekontrakt. Videre ved eventuelt mislighold (eks. hærverk i boligen) av leiekontrakten, i samråd med VR og huseier begjærer utkastelse til Namsmannen, si opp leiekontrakt og heving av leiekontrakter, samt tilbakelevering av framleid bolig

98 Flyktningeenheten finner sine boliger for framleie på sosiale medier, internett, aviser og andre nettverk. Det blir daglig søkt på alle disse mediene for å se om det finnes ledige boliger som kan passe de ankomstmeldinger som er kommet gjennom IMDI. Flyktningeenheten får hvert kvartal oppdatert liste over personer som skal komme til Stjørdal. Denne listen inneholder informasjon som for eksempel om det kommer enslige personer eller om det kommer familier, alder, kjønn og nasjonalitet. Ut fra denne informasjonen blir det da søkt etter bolig som kan passe. Ved innflytting i bolig på framleie blir husleiekontrakt utstedt med dato for varighet, pris pr måned og ordensregler. Kontrakten informerer i tillegg om leietaker skal opprette eget strømabonnement eller om energi er inkludert i husleien. Det blir tatt samtale med ny leietaker om boligen, strøm, bostøtte, viktigheten med å betale husleien på forfallsdato, etc. Ved førstegangs bosetting vil en fra Flyktningetjenesten være med i boligen, informere og hjelpe til med det praktiske, som for eksempel sette over strøm. Ved klage på leietaker, blir leietaker kontaktet og det sendes brev til leietaker ved gjentatte klager. Ved hyppige klager blir leietaker oppfordret til å finne annen bolig selv, eller det sendes utflyttingsoppfordring og varsel om oppsigelse. Flyktningetjenesten er behjelpelig med å forsikre seg om at brev og varsler er mottatt, at de er forstått og hjelp til å kommunisere mellom de forskjellige partene i kommunen. I tillegg er Flyktningeenheten bindeledd mellom huseier og leietaker, hvis det skulle oppstå mangler eller andre ting. Flyktningetjenesten sjekker leiligheten i forhold til vask og eventuelle ødeleggelser. Det blir gitt tilbakemelding til leietakere hvis vask ikke er god nok. Leieforholdet stoppes når nøkkel blir levert inn. Det kan kreves erstatning i hht Husleielovens kapittel 10, hvis hus/leilighet ikke blir levert tilbake i den stand som er avtalt (for eksempel ikke vasket). Strøm blir satt over til Stjørdal kommune hvis det blir tomgangsleie på boligen. Flyktningeenheten har opprettet en 50 pst ressurs som ambulant boveileder med tanke på bo mestring og ivaretakelse av bolig. Økonomihåndtering og derigjennom forebygging av restanser, er en del av denne veiledningen. 3.7 Barnevern: Barnevernets praksis er å råde foreldre til å bestille seg time hos NAV for å få bistand til økonomisk veiledning, eventuelt søke økonomisk bistand. Dersom foreldre ønsker, blir en saksbehandler med dem på møte med NAV. Erfaringer viser ved flere tilfeller at foreldre ikke opplyser barneverntjenesten om at de har restanse på husleie, slik at en først blir kjent med dette via NAV eller andre

99 3.8 Omsorgsboliger: Det er innhentet en uttalelse fra enhetsledere som er tilknyttet kommunens omsorgsboliger, vedrørende rutiner for husleierestanser på leietakere: Barne- og avlastningstjenesten melder om at de ikke får noe informasjon i saker hvor leietakerne har utestående husleie til kommunen. De vet ikke hvem som skylder husleie. De har heller ingen rutiner i enheten om dette. Regnskap melder ikke noe om dette. Miljøarbeidertjenesten melder at de ikke er rette instans til å svare på prosjektets spørsmål. De tror for øvrig at ingen av deres beboere har utestående husleie, men at de heller ikke har oversikt over det. Det er Etat Teknisk drift som er huseier og som krever inn husleie og henviser til enhet eiendom. Stjørdal bosenter melder at de ikke har oversikt over hvem som har betalingsutfordringer ved bo-senteret eller andre kommunale utleieboliger. Lånke og Skatval bosenter melder at dette er det Etat Teknisk drift som tar seg av, da det er teknisk som inngår leiekontrakt med leietaker, ikke omsorg. Dersom leietaker ikke betaler må utleier ta direkte kontakt med leietaker evt. pårørende for å høre hvorfor det ikke betales. De går ikke inn til beboere for å høre om de har betalt sine fakturaer. Det blir et privat anliggende mellom utleier og leietaker. De er helt uvitende om hvem som mangler innbetaling, men ønsker å bli underrettet dersom dette byr på store forandringer. De går kun inn og snakker med bruker/pårørende dersom omsorgstjenester ikke blir betalt. Hegra bosenter melder at de som bor på bosenteret får regning hver måned, og mange har avtalegiro, slik at det trekkes hver måned. Dersom det er noen som ikke betaler, blir enhetsleder kontaktet av VR og tar kontakt med bruker/pårørende. Fosslia bosenter melder at det er Etat Teknisk drift som styrer utleie og husleie. De har derfor ikke oversikt over utestående husleie for sine boliger. De har dialog med boligforvalter pr. mail, når det gjelder innflyttingsdato og utflyttingsdato for leilighetene i bokollektivene. Det er også dialog med driftsansvarlig for bygget og prøver å gjøre opphold mellom utleieavtalene kortest mulig. De prøver også å informere pårørende slik at de også deltar i denne prosessen, da det er de som er ansvarlig leietaker og skal si opp leiligheten/leieavtale. Bergsgate melder at de til en viss grad har oversikt over beboernes økonomi og at flere av beboerne har bistand fra NAV til å betale regninger. Husleierestanser har så langt ikke vært et problem og de vil ha beskjed hvis det er restanser hos noen av beboerne for å kunne bistå de i forhold til dette

100 3.9 Namsmann: Rutinene for behandling av fravikelser er de samme for både kommunale og private boliger. Når Namsmannen mottar en begjæring om fravikelse tar vi alltid kontakt med saksøkte pr. telefon og forklarer at han i løpet av få dager vil motta et brev om fravikelse, hva dette innebærer for han samtidig som vi også gir råd/bistand. Samme dag blir et brev med foreleggelse av den mottatte fravikelsen sendt saksøkte. I dette brevet ber vi om at han innen 14 dager etter mottak av dette brevet gir oss tilbakemelding dersom det er forhold han mener har betydning for saken. Etter 2 uker sender vi saksøkte et nytt brev med berammelse av dato for fravikelsen. Noen dager før selve fravikelsen tar vi på nytt kontakt med saksøkte for å høre om han har flyttet ut/eventuelt kommet til en ordning/forklarer hva som skjer under selve fravikelsen. Målet vårt er at folk skal komme til en ordning/eventuelt flytte ut frivillig. Vi erfarer, at dersom vi kommer i kontakt med saksøkte før selve fravikelsen, tar de aller fleste tak slik at fravikelser unngås. Vi har dessverre ingen oversikt over hvor mange fravikelser vi har mottatt/gjennomført fra kommunen de siste 3 år

101 4. Oppsummering av rutinekartlegging: 4.1 De viktigste funnene i kartleggingen viser at: Personlig kontakt med den enkelte leietaker gir resultat i de fleste saker. Mange av kommunens enheter mangler skriftlige rutinebeskrivelser for arbeidet med husleierestanser og arbeidet er i dag personavhengig. Frister som blir satt i innfordringsarbeidet blir ikke overholdt av alle parter. Konsekvensen blir at det påløper gebyrer som må betales av leietaker. Det er behov for et mer forpliktende samarbeid mellom VR, enhet Eiendom, NAV sosialtjenesten, oppfølgingstjenesten og flyktningetjenesten. Det er behov for skriftlige nedbetalingsavtaler for nye leietakere som har bestående restanse til kommunen fra tidligere leieforhold. Det bør også kreves skriftlig nedbetalingsavtale for leietakere som misligholder husleie i botiden. Enkelte leietakere nedprioriterer betaling av husleie. I prosjektperioden ble arbeidet med oppfølging av kommunal utleiebolig og innleie av privat framleid bolig splittet opp og fordelt på hhv. enhet eiendom og flyktningetjenesten. Dette har ført til merarbeid og mindre oversikt i husleierestanse arbeidet. Tabellene nedenfor viser et øyeblikksbilde av utestående husleie i prosent og kroner pr Tabell nr. 6 Utestående husleie i prosent fordelt pr. år. År Flyttet Boende Dødsbo % 68% 4% % 47% -* % 17% -* 2010 og eldre 100% -* Tabell nr. 7 - Utestående husleierestanse i kroner fordelt pr år. År Flyttet Boende Dødsbo , , , , ,- -* , ,- -* 2010 og eldre ,- -* Utestående restanse totalt pr , , ,- *dødsbo slettes helt hvis det ikke er midler i boet. Total restanse pr er kr ,

102 5. Hvilke utfordringer: 1. Enkeltsaker er utfordrende og det jobbes mye forebyggende. Dette må samkjøres med nedfelte frister og det handler om å komme tidlig på banen. 2. Når er det naturlig å ta transport av bostøtte? 3. Det er behov for skriftlige nedbetalingsavtaler for nye leietakere som har bestående restanse til kommunen fra tidligere leieforhold. Det er også behov for skriftlig nedbetalingsavtale for leietakere som misligholder husleie i botiden. 4. For nyankomne flyktninger er det overgangsfaser til gradvis større ansvar for å håndtere egen økonomi, som er utfordringen. 5. Spredt kompetanse og ikke tilstrekkelig avsatte ressurser til det boligsosiale arbeidet. 6. Enkelte leietakere har beløpsgrense på fastoppdrag og ved husleieøkning vil ikke husleie bli trukket. En annen utfordring er det når den 20. er på helg og utbetaling av trygd er tidligere enn vanlig. Noen har da rukket å bruke av pengene som skulle ha vært trukket til husleie den Det kan synes som om flere og flere får økonomiske problemer med å forvalte egen økonomi. Det trengs mer økonomisk veiledning/opplæring til innbygger i Stjørdal, jfr. «luksusfellen». Det er dyrt å leie bolig i Stjørdal. Dette fører trolig til større press på de kommunale utleieboliger, der det ikke kreves depositum/depositumsgaranti, og husleien er noe rimeligere. Eventuell økte renter vil utvilsomt føre til mye mer gjeldsproblemer. 8. Informasjon og skriv til leietaker må gjøres forståelig. De må skjønne hva som står i brevet. 9. Skrive mailer/svar så den andre forstår «klarspråk». 10. Rutiner for arbeidet med dødsbo må forbedres. 11. VR har et eget innfordringssystem som brukes, slik at brev fra VR til leietaker må skannes inn i ephorte på hver enkelt sak