STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komite Levekår Oppmøtested: Aktivitetssenteret i Yrkesvn. 5. Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Agenda: Kl. 13:00 Medisindispensere v/solrunn Hårstad Demo spillteknologi v/grete Skjølstad Møtested: Kantina Stjørdal Bosenter Orientering: «Bosetting og integrering av flyktninger i Stjørdal» v/enhetsleder SteinTrygve Pettersen. Husleiesatser Bosenter v/etatsjef Hans Frederik Selvaag Stjørdal, Ola Morten Teigen/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 -2-

3 Saksliste for Komite Levekår i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Referatsaker RS 3/15 Hverdagsrehabilitering - Årsrapport /1892 Saker til behandling PS 14/15 Handlingsplan - Vold i nære relasjoner /2181 PS 15/15 Delprosjekt "Husleierestanser" - boligsosialt arbeid 2015/2168 PS 16/15 Godkjenning av protokollen -3-

4 Referatsaker -4-

5 Referatsaker -5-

6 STJØRDAL KOMMUNE Sak nr: 2013/ Hverdagsrehabilitering - Årsrapport 2014 Stjørdal kommune har i kommunestyret november 2013 vedtatt at Hverdagsrehabilitering skal innføres som metode. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å organisere rehabilitering i kommunene på. Det handler om å organisere en tverrfaglig tjeneste som kan bistå brukere til å bli selvhjulpne, eller klare seg med mindre hjelp. Innsatsen fra det tverrfaglige teamet skal være tidsavgrenset, målrettet og intensivt. Det er en arbeidsmetodikk kommunene har liten erfaring med fra tidligere. For å planlegge organisering og oppstart av den nye tjenesten ble det fra engasjert en leder for prosjektet i Utviklingssenter for Hjemme Tjenester i Nord-Trøndelag. Leder er engasjert i 2 år, i 50 %. Våren 2014 ble brukt til planlegging av tjenesten. Fra kommunen var det gitt rammer på omfanget av tjenesten med 4,4 stillinger. Oppstart av tjenesten var Arbeidet rundt planleggingen ble organisert slik at prosjektet opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Etter hvert som personer i de nyetablerte stillingene ble engasjert, ble det også opprettet en arbeidsgruppe. Prosessen for planleggingen er nøye beskrevet i prosjektplan. Det har vært viktig å finne arbeidsmetodikk som passer til tjenestebildet i Stjørdal kommune. Det har vært nødvendig med kompetanseheving i tilknytning til etablering av hverdagsrehabilitering, både i bredden og i dybden. Vi har hatt stor nytte av å innhente erfaringer fra kommuner som har kommet i gang før oss. Styrings- og prosjektgruppen var på temadag i Trondheim, der Trondheim kommune delte sine erfaringer med oss I tillegg var deler av prosjektgruppa, med leder fra UHT og forvaltningskontoret på studietur og temadag i Bodøkommune Tidligere har enhetsledere med flere vært på temadag med foregangskommunen Fredericia, Danmark. HDR i Stjørdal har sammen med Malvik, Verdal og Trondheim kommune etablert et regionalt nettverk for å ha et fora til å dele erfaringer med. Det har under 2014 vært 3 samlinger, alle på Stjørdal. Prosjektleder har deltatt på nasjonal rehabiliteringskonferanse i Trondheim januar 2014, og regional rehabilteringskonferanse i Stjørdal oktober Der HDR var tema på begge konferansene. Deltok også på erfaringskonferanse for hverdagsrehabilitering «å være i endring» november For teamet har det vært viktig å skape både felles verdigrunnlag, og felles faglig forståelse av rehabilitering og arbeidsmetodikk i HDR. Teamet har hatt teambuilding internt, kick off ved oppstart med hospitering til Meråker kurbad (rehabilitering), frisklivssentralen i Levanger (motiverende samtaler), og Malvik kommune (hverdagsrehabilitering). November deltok teamet på erfaringskonferansen for HDR «å være i endring». Tjenesten HDR startet med direkte pasient rettet arbeid 1 september. Siden da har det vært jevn pågang med henvisninger. Pr siste februar2015 hadde teamet vært i drift i 6 mnd. Da hadde over 50-6-

7 , saksnr. 2013/ brukere vært innom teamet. 18 brukere hadde fullført, og var avsluttet. 24 brukere var testet, men ikke funnet aktuelle. 8 var på det tidspunktet aktive, men fortsatt ikke avsluttet intervensjon. Yngste deltaker var 52 år, og den eldste var 90. De fleste brukerne var fra Halsen sone, men også noen fra Hegra. Henvisningene kommer gjerne fra hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, noen får vi også fra forvaltning, brukere selv og noen få fra fastlege. I statistikken til prosjektet ble det dratt ut en sammenstilling på 14 avsluttede brukere På 14 brukere viser statistikken: - Gjennomsnittlig intervensjonstid 45 dager - Gjennomsnittlig timeinnsats fra hjemmebaserte tjenester før oppstart HDR: 4,1 time pr uke. - Gjennomsnittlig timeinnsats fra hjemmebaserte tjenester ved avslutning av HDR: 2,1 time pr uke. - Vi ser at intervensjonen fra HDR har liten påvirkning på IPLOS score - Vi ser gode resultat på måloppnåelse der brukerne vurderer sin evne til utførelse og tilfredshet med det (COPM) og fysiske funksjonsforbedring som balanse og benstyrke (SPPB). Vi opplever at det er nyttig å være åpen i inklusjonskriteriene, for å gjøre seg praktiske erfaringer med hvem tjenesten passer for eller ikke. Slik har vi hatt jevn og god tilgang på brukere, og det har gitt oss underlag til å gjøre oss praktiske erfaringer. Etter hvert som vi har gjort oss erfaringer med både prosess, oppstart og tjeneste har det vært etterspørsel på å dele våre erfaringer med flere: prosjektleder deltok med innlegg på Samhandlingskonferansen på Stiklestad 2.10, og vært i fora for enhetsledere i VR ved flere anledninger. Vi har også vært å informert ved kommunens ulike politiske råd og komiteer, og ikke minst til mange av etat omsorgs personalmøter. Spredning til andre kommuner i fylket: Overhalla kommune har fått bistand ved oppstart av sin tjeneste. Forskning: I samarbeid med SOF og HINT har UHT inngått avtale om samarbeid om forskning på etablering av HDR, og metodikk som blir brukt er fokusgruppeintervju. Rapport skal foreligge høsten Året 2015 skal brukes til å videreutvikle tjenesten og samle mere erfaringer for å kunne anbefale videre drift etter at prosjektperioden er ferdig siste august Ettersom prosjektet har utvidet soneavgrensning, mot hva som først ble sagt, så har vi behov for arbeide med å etablere samarbeidsrutiner med de øvrige sonene. Det vil naturligvis være annerledes pga at vi da mangler både fysisk nærhet og tidligere kolleganærhet til de øvrige sonene. Hverdagsmestring som tankesett skal innføres i hele etaten, og vi ønsker å bidra til at flere ansatte i etaten blir gode oppdagere på brukere med potensiale til funksjonsforbedring. Prosjektleder er engasjert ut Side 2 av 2-7-

8 Sakertilbehandling -8-

9 Sakertilbehandling -9-

10 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: C00 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Kari Christensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 14/ Komite Levekår 14/ Formannskapet Kommunestyret Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunestyret vedtar den framlagte handlingsplanen Vold i nære relasjoner «Bak lukkede dører» for planperioden Kommunestyret vedtar «Praktisk handlingsverktøy for Vold i nære relasjoner; Hva gjør vi?» 3. Drift- og investeringstiltak som det ikke er gitt dekning for i gjeldende økonomiplan legges fram til behandling ved de årlige rulleringer av økonomiplan/ årsbudsjett. Vedlegg Handlingsplan Vold i nære relasjoner Praktisk handlingsverktøy Vold i nære relasjoner Saksopplysninger Handlingsplanen Vold i nære relasjoner startet egentlig med et vedtak fra kommunestyret i 2006 der det blei vedtatt å utarbeide en handlingsplan «Stopp vold mot kvinner». Dette arbeidet blei av ulike årsaker stoppet. Både Riksadvokaten og ulike statsråder varsler større fokus på vold mot barn i Under den årlige politipresentasjonen for politiåret 2015 melder Stjørdal lensmannskontor at de vil ha et større fokus på familievold, - politiet vil intensivere arbeidet med familievoldssaker. I løpet av 2014 blei arbeidet igjen tatt opp, og denne gangen med fokus på Vold i nære relasjoner og målgruppen var saker der barn og unge er en del av voldsbildet. Målet med -10-

11 handlingsplanen er å øke kunnskapen og samhandlinga mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet slik at vi blir bedre på forebygging, og ikke minst med samhandlinga ovenfor de barna som opplever Vold i nære relasjoner. Disse barna skal bli tatt på alvor. Handlingsplanen har sitt hovedfokus på Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet, - enten som direkte voldsutsatt eller som vitne til vold. Planen er felles for Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor og arbeidsgruppa har hatt representanter fra både kommune og politi. Forebygging og bekjemping av denne type kriminalitet kan ingen gjøre aleine, - god samhandling er av avgjørende betydning for at vi skal lykkes sammen. Alle barn skal oppleve gode og trygge oppvekstsvilkår. De skal kunne føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold, og dette innebærer at alle ansatte skal så langt det står i deres makt, gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Tall fra Stjørdal kommune viser at antall anmeldte saker med Vold i nære relasjoner øker. Dette samsvarer godt med nasjonale tall. Når man i tillegg kan anta at mørketallene for Vold i nære relasjoner trolig er store, er dette et område som krever et enda sterkere fokus. Det er viktig at vi tar disse barna på alvor, - at vi tror på dem når de på ulike måter forteller oss om sine opplevelser i hjemmet. Disse sakene må uten unntak meldes til barnevern og politi, og nødvendig arbeid rundt disse barna må umiddelbart settes i gang. Enhver voldsutøvelse er en krenkelse av den som rammes. Smerten for å bli utsatt for vold fra en nærstående person kommer til tillegg til selve volden. Det rokker ved individets fundamentale trygghet, - en trygghet som burde skapes og vedlikeholdes i hjemmet av personer som står oss nær. Forskning viser med all tydelighet at barn påvirkes av volden på både kort og langt sikt. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Moderne forskning levner heller ingen tvil om at personer som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkningene som de som får volden direkte rettet mot seg. Dette gjelder spesielt barn. En annen side av dette er en den samfunnsøkonomiske siden. Belastninger i barneårene kan føre til redusert livskvalitet og reduserte muligheter til å delta aktivt i samfunnet, -noe som igjen kan føre til store utfordringer som f. eks. sosial isolasjon, arbeidsledighet og derpå følgende økonomiske problemer. Krenkede barn gir syke voksne. Vold i nære relasjoner er en folkehelseutfordring og et til dels skjult samfunnsproblem. I all offentlig virksomhet er det viktig å ha kunnskap om menneskerettighetene og kjenne de forpliktelser vi som ansatte og medmennesker har gjennom ulikt lovverk. Norge har gode verktøy gjennom lovverket, og det er viktig at pliktene og rettighetene i lovverket blir gjort kjent, - riktig bruk av lovverket er viktige og nødvendige virkemidler i arbeidet rundt Vold i nære relasjoner. Riktig håndtering av volds- og overgrepssaker krever en god ansvars- og rollefordeling mellom de offentlige instansene. Samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andre fagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med å handle sammen er å sikre flyt i -11-

12 arbeidsprosessene slik at det er god sammenheng i tjenester og tiltak. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingsarenaer. Ulike tjenester og instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til vold i familier. Vurdering All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. Eksempler på dette er helsestasjoner, barnehager og skoler. Andre tjenester og virksomheter som sosialtjenesten, deler av pleie og omsorg, andre deler av helsetjenesten og deler av kulturtjenesten representerer imidlertid også fagområder som gjennom møteplasser med sine brukere kan få en rolle som oppdager. Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barnevernstjenesten kobles inn og styre den videre håndtering. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Det er viktig at kommunen har en klar og tydelig saksgang i slike saker,- helt fra oppdagelsesfasen og til saken ligger hos politi og barnevern. Vi vet at barn som utsettes for vold eller som er vitne til vold, ofte blir utrygge. Ved å forebygge og oppdage vold kan vi gi barna økt trygghet. Studier viser at 40 prosent av alle barn som blir utsatt for vold eller som er vitne til vold, utvikler fysiske og psykiske symptomer som de trenger hjelp til. Denne handlingsplanen er utarbeidet for alle ansatte i Stjørdal kommune/ Værnesregionen og på Stjørdal lensmannskontor som i sitt virke møter barn og foreldre, slik at disse i enda større grad kan bidra til en trygg og god oppvekst for våre barn og unge. Målet er å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker og skape gode rutiner for hvordan vi kan håndtere disse sakene på en mest mulig enhetlig måte. Målsettinger og tiltak i planen har som intensjon at vi skal bli bedre på forebyggende arbeid ift Vold i nære relasjoner, at flere som er utsatt for Vold i nære relasjoner skal henvende seg til hjelpeapparatet, at hjelpeapparatet skal få økt kompetanse til å avdekke Vold i nære relasjoner og at flere skal få hjelp til å komme seg ut av et liv med vold. Denne planen er avgrenset til å omhandle Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet. Bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som skjer i nære relasjoner omfattes også av planen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Boligsosial handlingsplan og planer innen psykisk helsearbeid vil alle være tilgrensede kommunale planer/ arbeidsområder. Eksempelvis vil en restriktiv ruspolitikk og et styrket tilbud til rusavhengige være viktig forebyggende arbeid for bekjempelse av vold og kriminalitet. Videre er tilpassede boliger en sentral faktor for at voldsutsatte skal kunne bryte ut av voldelige forhold og starte et nytt liv. Rådmannen legger planen fram for de politiske organer. -12-

13 HANDLINGSPLAN FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bak lukkede dører STJØRDAL LENSMANNSKONTOR STJØRDAL KOMMUNE Ve dtatt i Kommunestyret 30. april

14 Forord Både Riksadvokaten og ulike statsråder varsler større fokus på vold mot barn i Under den årlige politipresentasjonen for politiåret 2015 melder Stjørdal lensmannskontor at de vil ha et større fokus på familievold, - politiet vil intensivere arbeidet mot familievoldssaker. Denne planen er et samarbeid mellom Stjørdal lensmannskontor og Stjørdal kommune. Målet med handlingsplanen er å øke kunnskapen og samhandlinga mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet slik at vi blir bedre på forebygging, og ikke minst med samhandlinga ovenfor de barna som opplever Vold i nære relasjoner. Disse barna skal bli tatt på alvor. Vi håper at du gjennom å lese planen får mer kunnskap om emnet Vold i nære relasjoner der barn og unge er en del av voldsbildet. Vi håper også at du som ansatt, uansett hvor i organisasjonen du er, skal få klare rutiner i hva du gjør dersom du får mistanke om Vold i nære relasjoner gjennom ditt daglige arbeid. Vi ønsker å gjøre leseren oppmerksom på at alle sitater i blå tenkebobler og andre uttalelser merket med kursiv ikke er sagt av barn eller voksne i Stjørdal kommune. Dette er kun ment som eksempler for å gi et lite bilde av barna dette gjelder. men sitatene og historiene kunne nok også ha vært sagt av ansatte og barn her hos oss. Denne handlingsplanen har barn og unge som målgruppe. Gjennom vårt arbeid med denne planen ser vi behovet for at man også tenker handlingsplaner med andre målgrupper. Vi tenker da spesielt på vold mellom voksne der barn ikke er en del av volden samt eldre som utsettes for vold. Stjørdal, 23. mars 2015 For arbeidsgruppa Kari Christensen Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 2-14-

15 Sammendrag Handlingsplanen har sitt hovedfokus på Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet, - enten som direkte voldsutsatt eller som vitne til vold. Planen er felles for Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor. Forebygging og bekjemping av denne type kriminalitet kan ingen gjøre aleine, - god samhandling er av avgjørende betydning for at vi skal lykkes sammen. Alle barn skal oppleve gode og trygge oppvekstsvilkår. De skal kunne føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold, og dette innebærer at alle ansatte skal så langt det står i deres makt, gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Tall fra Stjørdal kommune viser at antall anmeldte saker med Vold i nære relasjoner øker. Dette samsvarer godt med nasjonale tall. Når man i tillegg kan anta at mørketallene for Vold i nære relasjoner trolig er store, er dette et område som krever et enda sterkere fokus. Det er viktig at vi tar disse barna på alvor, - at vi tror på dem når de på ulike måter forteller om sine opplevelser i hjemmet. Disse sakene må uten unntak meldes til barnevern og politi, og nødvendig arbeid rundt disse barna må umiddelbart settes i gang. Enhver voldsutøvelse er en krenkelse av den som rammes. Smerten for å bli utsatt for vold fra en nærstående person kommer til tillegg til selve volden. Det rokker ved individets fundamentale trygghet- en trygghet som burde skapes og vedlikeholdes i hjemmet av personer som står oss nær. Forskning viser med all tydelighet at barn påvirkes av volden på både kort og langt sikt. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlig psykiske og atferdsmessige problemer. Moderne forskning levner heller ingen tvil om at personer som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkningene som de som får volden direkte rettet mot seg. Dette gjelder spesielt barn. En annen side av dette er en den samfunnsøkonomiske siden. Belastninger i barneårene kan føre til redusert livskvalitet og reduserte muligheter til å delta aktivt i samfunnet, -noe som igjen kan føre til store utfordringer som f. eks. sosial isolasjon, arbeidsledighet og derpå følgende økonomiske problemer. Krenkede barn gir syke voksne. Vold i nære relasjoner er en folkehelseutfordring og et til dels skjult samfunnsproblem. I all offentlig virksomhet er det viktig å ha kunnskap om menneskerettighetene og kjenne de forpliktelser vi som ansatte og medmennesker har gjennom ulikt lovverk. Norge har gode verktøy gjennom lovverket, og det er viktig at pliktene og rettighetene i lovverket blir gjort kjent, - riktig bruk av lovverket er viktige og nødvendige virkemidler i arbeidet rundt Vold i nære relasjoner. Riktig håndtering av volds- og overgrepssaker krever en god ansvars- og rollefordeling mellom de offentlige instansene. Samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andre fagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med å handle sammen er å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at det er god sammenheng i tjenester og tiltak. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingarenaer. Ulike tjenester og instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til vold i familier. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 3-15-

16 Innhold FORORD 2 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Visjon for Stjørdal kommune; Vold i nære relasjoner Kort om Stjørdal kommune Om handlingsplanen Mål og mandat Prosjektorganisering Hvorfor behov for en handlingsplan? Målgruppe i handlingsplanen Avgrensinger Ungdom og gjengvold Vold der barn ikke er en del av bildet Hvem gjelder handlingsplanen for? Definisjoner Hva er vold? Ulike typer vold Fysisk vold Psykisk vold Mobbing Materiell vold Seksualisert vold Latent vold Økonomisk vold Grooming- internettrelatert seksuelle overgrep Ære og æresrelatert vold (tvangsekteskap, omskjæring, kjønnslemlestelse) Vold i nære relasjoner Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringer Lokale styringsdokumenter- verdier, mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommunens ansvar 18 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 4-16-

17 1.13 Andre relevante tiltak og prosjekter SARA Ruspolitisk handlingsplan, Stjørdal kommune ( ) Boligsosial handlingsplan, Stjørdal kommune KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR HANDLINGSPLANEN Dagens utfordringsbilde Status Norge Status Stjørdal Vold i nære relasjoner Voldens særlige karakter Barn som opplever vold i familien Barn som lever med vold/ vitne til vold Konsekvenser av vold og seksuelle overgrep Formelle bestemmelser Regelverk forholdet mellom forvaltningsloven og særlovgivningen Barnelova Taushetsplikt Unntak fra taushetsplikten Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten Grunn til å tro Politiets opplysningsplikt Helsepersonells opplysningsplikt Opplysningsplikt ved pålegg Plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser; Straffelovens 139 (avvergelsesplikt) Anmeldelse Sikkerhet og oppfølging av ansatte Informasjon til foreldre/ foresatte om at melding gis til barnevernstjenesten Samhandling og samhandlingsarenaer Stjørdal kommune/ Værnesregionen Politiet Fylket og nasjonalt Forebygging og synliggjøring PRAKTISK VEILEDER I ENKELTSAKER Målgruppe for Praktisk veileder 35 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 5-17-

18 5.0 MÅL, DELMÅL OG TILTAKSPLAN Hovedmål Samfunnsorienterte mål Organisatoriske mål Brukerorienterte mål Delmål og tiltaksplan Samfunnsorienterte mål Organisatoriske mål (Samhandlingsrutiner) Brukerorienterte mål (Tiltak rettet mot målgruppa i planen) INNFØRING RULLERING, OPPDATERING RESSURSLISTE VEDLEGG Melding til barnevernstjenesten Sjekkliste forberedelse, mottak og oppfølging av nytilsatte 44 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 6-18-

19 1.0 Innledning Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk og omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle der barna er vitne til denne volden. Det kan være barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre, det kan gjelde barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men et samfunnsansvar. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 7-19-

20 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Stjørdal vedtok allerede i 2006 å utarbeide en handlingsplan: «Stopp vold mot kvinner». Av ulike årsaker kom ikke arbeidet med denne handling splanen i gang. Arbeidet rundt dette temaet har nå blitt til denne handlingsplanen «Bak lukkede dører» som du nå har i hånden. Denne planen omhandler Vold i nære relasjoner med spesielt fokus på barn og unge. 1.2 Visjon for Stjørdal kommune ; Vold i nære relasjoner Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold. Dette betyr at ansatte så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. De ansatte har i si tt daglige arbeid plikt ti l å prioritere arbeid med saker knyttet til mistanke om vold, især vold mot barn. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg uten vold. 1.3 Kort om Stjørdal kommune Stjørdal kommune ligger i Nord Trøndelag fylke. Kommunen grenser til Malvik og Selbu kommune i Sør - Trøndelag samt til Meråker, Levanger og Frosta kommune i Nord Trøndelag. Kommunen er 938 km² stor. Stjørdal har siden 2008 vært fyl kets mest folkerike kommune. I fjerde kvartal 2014 var det registrert innbyggere i Stjør dal kommune ; av disse har ca 1500 personer innvandrerbakgrunn. Hele 83 nasjonaliteter er representert på Stjørdal. De største gruppene er fra Somalia, Polen og Thailand. Sammenlignet med lan dsgjennomsnittet har kommunen en «yngre» befolkning. Kommunen ha r god infrastruktur og gode kommunikasjonsmuligheter. Trondheim lufthavn Vær nes ligger i Stjørdal kommune. E6 og E14 går gjennom kommunen. I tillegg har NSB Nordlandsbanen og Meråkerbanen trase gjennom Stjørdal. Det er god offentlig kommunikasjon både med buss og tog til Trondheim sentrum. Tettstedene i Stjørd al er, foruten Stjørdal sentrum også Hegra, Lånke og Skatval. Det er i tillegg i store deler av kommunen mye spredt bebyggelse utover distriktene. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 8-20-

21 Figur 1 Stjørdal med om kringliggende kommuner 1.4 Om handlingsplanen Mål og mandat Målet med handlingsplanen er at man gjennom å øke kunnskap og samhandling mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og øvrig hjelpeapparat som politi og rettsvesen, skal bli bedre på Informasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid Gi bedre informasjon og hjelp til utsatte generelt, og til sårbare grupper spesielt Ha en god oversikt over utbredelsen av Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune Se ulike tiltak og virkemidler i samm enheng Trygge og støtte ansatte som h ar mistanke om, eller avdekker Vold i nære relasjoner Ha tydelige samhandlingsrutiner Rask agering når saker oppstår T a mistanke om Vold i nære relasjoner på alvor B idra til helhetlig og samordnet bistand til utsatte b arn Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 9-21-

22 1.4.2 Prosjektorganisering Oppdragsgiver: Kommunestyret, Stjørdal kommune Medlemmer i styringsgruppa Samarbeidsteam for barn og unge: Sidsel M. Storvik Nilsen Koordinator Helsestasjonen Stjørdal kommune Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege Stjørdal kommune Turid Skumvoll Leder PP tjenesten Værnesregionen Gunnbjørg Furunes Baar Leder Barneverntjenesten Værnesregionen Ann Kristin Hoås Enhetsleder Barne- og avlastningsboligen Stjørdal kommune Morten Dretvik Draveng NAV Bent Anders Salberg Oppfølgingstjenesten Stjørdal kommune Merete Rønningen Leder Forvaltningskontoret Stjørdal kommune Sissel Holmberg Enhetsleder Barn og ungdom Stjørdal kommune Medlemmer i arbeidsgruppa: Anne Merete Bekkavik Helsesøster Stjørdal kommune Ragna Straume Barneverntjenesten Værnesregionen Åse Sandblost KVP ansvarlig NAV Værnes nord, Stjørdal Grete Aspnes Tronstad Politibetjent/ etterforsker Stjørdal lensmannskontor Annar Sparby Etterforskningsleder Stjørdal lensmannskontor Bogdan Thomas Flyktningetjenesten Stjørdal kommune Kari Christensen Forebyggende koordinator/ SLT Stjørdal kommune 1.5 Hvorfor behov for en handlingsplan? Barn og ungdom som utsettes for vold og/ eller er vitne til vold, kan ofte bli utrygge eller slite med å tilegne seg lærdom på grunn av store konsentrasjonsproblemer. Studier viser at 40 % av alle barn og ungdom som blir utsatt for vold eller er vitne til vold, utvikler fysiske eller psykiske symptomer som de trenger hjelp for. Ved å forebygge, samt å oppdage vold, gis barn og ungdom større trygghet, slik at de får større læringsutbytte både i barnehagen og skolen, samt bedre oppvekstsvilkår. 1.6 Målgruppe i handlingsplanen Handlingsplanen med tilhørende veileder har lagt vekt på å sikre enhetlig og kvalitativ oppfølging av vold mot barn og unge, herunder også mistanke om dette. Det er lagt vekt på å sidestille det og direkte utsettes for vold med det å være vitne til vold. 1.7 Avgrensinger Ungdom og gjengvold Vold i ungdomsmiljøer er et stort problemområde. Dette er ikke belyst i denne handlingsplanen. Den vesentlige innsatsen fra offentlige tjenester på dette feltet, vil i stor grad dreie seg om gode forebyggingsstrategier. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

23 1.7.2 Vold der barn ikke er en del av bildet Vold der barn ikke er en del av bildet, enten som direkte utsatt for vold, eller vitne til vold, er ikke en del av planen. 1.8 Hvem gjelder handlingsplanen for? Handlingsplanen gjelder for alle ansatte i Stjørdal kommune som i sitt daglige arbeid møter barn og foreldre, samt for politiet. H andlingsplanen skal gi et godt bilde av vårt arbeid på dette fagfeltet og dermed være nyttig og interessant for andre; både kommunalt, interkommunalt og for andre som har interesse og behov for kunnskap om kommunens arbeid innenfor dette feltet. 1.9 Definisjoner Hva er vold? Et skille på ulike former for vold går mellom grov gjentakende vold og/ eller kontrollerende vold på den ene siden, og episodisk vold som ikke nødvendigvis gjensp eiler et skjevt maktforhold på den andre siden. Den episodiske volden som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold har ingen klar kjønnsprofil, menn og kvinner er usatte og utøvere i tilnærmet like stor grad. Når det gjelder de alvorligste forme ne for overgrep og brutalitet er det derimot en tydelig kjønnsprofil. Det rammer i størst grad kvinner, og det er i hovedsak menn som er utøvere. Vold kan utføres både fysisk og psykisk og er i hovedsak en handling som påfører en annen person skade el ler smer te (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner ). «Jeg kan ikke flytte hjemmefra kan ikke gjøre dette mot dem» Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

24 1.9.2 Ulike typer vold Fysisk vold Fysisk vold er å påføre barn smerte, kroppslig skade eller sykdom ved slag, spark, lugging, klyp ing, biting, kasting, brenning, skålding, risting («shaken baby syndrom») og lignende. I de alvorligeste tilfellene rammes barn av forgiftning, drapsforsøk og drap. Mishandling kan skje med eller uten bruk av gjenstand (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) «Mor slo det var en vanlig del av barneoppdragelsen» Psykisk vold Psykisk vold er en krenkelse som rettes mot barn systematisk eller over tid. Det kan være trusler, skremming, trakassering eller nedverdigende behandling som påfører barnet følelsesme ssig smerte. Når barn opplever Vold i nære relasjoner, for eksempel ved at omsorgsperson blir truet eller utsatt for vold fra en annen voksen, kan dette regnes som psykisk vold. Å leve i en konstant frykt for, og i beredskap for nye voldssituasjoner kan væ re svært skadelig og vil for mange ba rn kunne oppleves som den verste formen for vold (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Psykisk vold er den mest udefinerbare typen av mishandling, og er en type mishandling s om kan på virke barnets psykiske vekst og utvikling. Følelsesmessig mishandling skjer i et gjentatt mønster av ødeleggende int eraksjoner mellom foreldre og barn. Det formidles til barnet at det ikke er bra nok, ikke er elsket eller er uønsket. Dette mønst er et kan være kronisk eller bli trigget av alkohol/ ann et misbruk eller andre faktorer ( ). Denne typen vold er skjult, og vanskelig å bevise. Man kan se det i barns kroppsspråk eller gjen nom det de selv forteller Mobbing Mobbing er n år en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Det vonde og ubehagelige kan være direkte mob bing med slag, spark, skjellsord, krenkende og hå nlige kommentarer eller trusler ( ; en kunnskapsbase for forebyggende og helsefremmende arbeid) Materiell vold Handlinger rettet mot ting eller gjenstander. Det kan innebære å slå in n vegger, dører eller vinduer, kaste og rasere inventar, k nuse eller ødelegge gjenstander eller rive i stykker klær. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

25 Seksualisert vold Seksuelle overgrep omfatter blant annet blotting, kikking, fotogra fering, verbale kommentarer av seksuell karakter, seksuelt preget berøring, onani, oralsex, samleie, innføring av gjenstander i kroppens hulrom mv. Grunnleggende elementer i de fleste definisjone r av seksuell overgrep mot barn er at handlingen skjer for å tilfredsstille overgriper og at handlingen krenker barnet s integritet (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Den seksualiserte volden er svært psykologisk nedbrytende, fordi den rammer vår mest private og sårbare side. Incest faller inn under denne kategorien (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner ) Latent vold Vold som virker i kraft av sin mulighet. Å leve i konstant frykt for nye voldsepisoder. Risikoen for ny vold styrer all atferd, og blir en strategi for å unngå ny vold (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner ). «Jeg klarer ikke å la være å tenke på at mamma kan dø når jeg er på skolen. Når jeg er her kan jeg jo ikke passe på» Kristoffer 11 år Økonomisk vold Dette er en f orm for vold som kan komme til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha rådighet over sin egne økonomi Grooming - internettrelatert seksuelle overgrep Grooming er prosessen hvor en voksen blir venner med, og oppretter en emosjonell kontakt med e t barn, for så å avtale et møte slik at det blir mulig for den voksne å ha seksuell omgang med barnet. Et typisk hendelsesforløp i en groomingsak, vil ofte begynne med kontakt over internett ( ) Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

26 Ære og æresrelatert vold (tvangsekteskap, omskjæring, kjønnslemlestelse) Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også former for Vold i nære relasjoner. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse krever en særlig innsats. Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan på dette området; Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ). Ære er et positivt begrep som forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt. Ære er et spørsmål om velferd, status og posisjon. Verdiene varierer mellom ulike kulturer og samfunn (En trygg by- temamelding for arbeid mot vold. Drammen kommune) Følgende forklaringer og betraktninger rundt begrepet ære og æresrelatert vold er hentet fra «Når det umulige er mulig» Et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon Alle har vi et ønske og et sterkt behov om å tilhøre et fellesskap, bli likt av andre mennesker og at vi og vår familie skal bli oppfattet positivt av miljøet rundt oss osv. Med andre ord må vi oppføre oss, gjøre ting som er akseptert og normgivende av våre omgivelser. Dette vil gi anerkjennelse, status og posisjon. Familiemedlemmer har felles ære. Ære gir individet integritet, og skam fratar individet dets integritet. I ulike sammenhenger er det behov for å gjenreise tapt ære, og det er ofte omverdenens vurdering av handlingen som ligger til grunn. Hvordan andre ser på deg og din familie er viktigere en hvilket verdigrunnlag og personlige meninger du selv har. Ære er knyttet opp mot makt og en liten gruppe setter ofte standarden for hva som gir ære. Man bruker ofte ordet vanære og ikke skam. Vanære er ikke gradert- enten er man ærbar, eller så er man vanæret. Da er du fratatt all ære; ingen vil ha noe med deg eller din familie å gjøre. Ære har en kjønnet dimensjon. Menn har ære, kvinner er bærer av eventuell skam. Det er mannens aller viktigste plikt å verne om de nærmeste kvinnenes kyskhet. Æresvold støttes og uttales av kollektivet, som for dem er en legitim, uunngåelig handling for å straffe i første omgang kvinners ulydighet, bevare familiens ære og verne om slekt/familiens overlevelse. Æresvold oppstår når gjenopprettelse av ære blir gjort ved å benytte vold. Volden kan også bestå i å utøve vold for å hindre fremtidig ærestap. Volden initieres av deler av storfamilien eller nære nettverk. Utøver er som oftest familiemedlemmer både lokalt og/eller nasjonalt. Æresbegrep knyttet til kvinners seksuelle/ sosiale atferd er det som oftest kan utløse æresrelatert vold. Det er avgjørende om det blir offentlig kjent. Rykter er like farlige som fakta. Da Amina flyttet il Norge fra hjemlandet var hun barn og synes det var godt å komme til det nye landet. Hun kunne løpe fritt, hun kunne begynne på norsk skole og lære seg godt norsk. Hun fikk noen norske venner og mange fra hjemlandet. Faren hennes jobbet i restaurantbransjen og mor var hjemmeværende. Hun hadde flere slektninger fra hjemlandet både i hjembyen, men også i andre byer i Norge. Hun forteller om en lykkelig barndom. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

27 Ved års alderen kom hun i puberteten og hverdagen ble endret. Mor og far ble mer kontrollerende og hun fikk ikke lenger lov til å snakke med guttene i klassen. Hun måtte komme rett hjem etter skolen og foreldrene forlangte at hun brukte ettermiddagene til lekselesing. Hun fikk ikke vise seg offentlig med skolekamerater, verken gutter eller jenter. Hun opplevde ulike episoder der foreldrene ristet henne eller slo med flat hånd fordi hun hadde kledd seg feil, eller stått ved siden av gutter i skolegården. Selv om Amina oppførte seg etter alle kunstens regler og var «flink pike» ble kontrollen etterhvert ekstrem. Hun fikk ikke låse døra til rommet sitt, og mor kontrollerte tekstmeldinger hver kveld. Hun fikk ikke lenger gå til skolen, men ble kjørt og hentet av far eller storebror. Det ble slutt på alle fritidsaktiviteter. En dag Amina kom hjem satt en slektning der med masse gaver fra hjemlandet. Hun fikk vite at hun var forlovet med sin fetter i hjemlandet og at hun skulle giftes når familien skulle dra ned til sommeren. Amina fikk panikk og løp inn på rommet sitt og gråt. Foreldrene synes dette var en normal reaksjon da det er trist å flytte hjemmefra, men de har funnet en mann som opprettholder familiens ære. «Dette må du tåle», sa mor. «Du må oppføre deg fint så de blir fornøyd med sin nye svigerdatter», sa far. De gleder seg til bryllupet Vold i nære relasjoner Vold i en familiestruktur kan forstås som et mønster av overgrep og manipulerende overgrep som kan være psykisk, fysisk, emosjonell, økonomisk og/ eller seksualisert, og som overgripere bruker mot deres partnere og/ eller barn. Atferdsmønsteret er verken impulsivt eller «ute av kontroll», det er derimot målrettet, instrumentelt og har underdanighet og kontroll over offeret som funksjon (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Vold i nære relasjoner har noen iboende kjennetegn som skiller denne volden fra annen vold, f eks vold på offentlig sted. Når voldsutøvelsen finner sted i nære relasjoner, blir konsekvensen mer omfattende og dyptgripende. I forbindelse med statlig innsats mot vold i hjemmet og i familien blei begrepet «Vold i nære relasjoner» tatt i bruk. «Familievold» eller «Vold i hjemmet» kunne ekskludere deler av målgruppen. Vold i nære relasjoner har derfor blitt et standardisert begrep hvor overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

28 1.10 Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringer I november 1999 la regjeringen fram handlingsplanen «Trygghet i sentrum» som omhandler vold på offentlig sted. Oppmerksomheten rettes i særlig grad mot den private volden, nærmere bestemt vold mot kvinner. I april 2003 blei St. meld nr 29 ( ) Om familien- forpliktende samliv og foreldreskap («Familiemeldingen») fremmet. Temaet Vold i nære relasjoner er særlig drøftet i kapittel 6. I desember 2003 presenterte Kvinnevoldsutvalget NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Denne omhandlet menns vold mot kvinner i nære relasjoner. I juni 2004 kom Handlingsplanen Vold i nære relasjoner. Planen inneholder 30 konkrete tiltak, som kan deles inn i følgende fire hovedområder: Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet styrkes Vold i nære relasjoner skal synliggjøres og forebygges gjennom holdningsendringer Ofre for Vold i nære relasjoner skal sikres tilstrekkelig hjelp, beskyttelse og bistand Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøver I desember 2007 kom en oppdatert handlingsplan (Vendepunkt) , med 50 delvis nye tiltak. Gjennom disse 50 tiltakene ville regjeringen styrke innsatsen mot Vold i nære relasjoner ytterligere. «Vendepunkt» framhevet lokale handlingsplaner som viktige redskaper for å sikre tilrettelagte helhetlige tilbud for de som blir utsatt for Vold i nære relasjoner. Denne er seinere fulgt opp i 2011 med Status handlingsplanen mot Vold i nære relasjoner og i 2012 Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner. I 2013 kom regjeringa med handlingsplanen «Et liv uten vold » På tilgrensende områder har regjeringen laget en egen Handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden Den gir en samlet presentasjon av hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

29 1.11 Lokale styringsdokumenter - verdier, mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør o mfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanensamfunnsdel skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egen mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Overordna mål «Stjørdal kommune - helhet og mangfold. Gjennom en bærekraftig utvikling skal Stjørdal oppnå verdiskapning, kvalitet og trivsel» Visjon Stjørdal kommune «Stjørdal - et godt valgt for framtida» Stjørdal kommune skal legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og un ge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier blir i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids - og samfunnsliv. Pkt 3: Utfordring er, mål og strategier Stjørdal kommune skal prioritere langsiktig forebyggende arbeid i vesentlig større grad en tidligere. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

30 Barn og ungdom De som har eller står i risiko for å utvikle problemer skal få rett hjelp så tidlig som mulig. Alle barn og unge s kal føle seg inkludert uavhengig av forutsetninger. Stjørdal kommune skal sikre at tjenester til utsatte barn og unge fremstår som helhetlige og samordnede Tjenestene som tilbys skal være av god kvalitet og skal sk je i samarbeid med den enkelte. Foreldre og barn som sliter skal få hjelpen tidlig. Videreutvikle og styrke det forebyggende arbeidet og lavterskeltilbud for barn og ungdom Kommunens ansvar Etter norsk lov er kommunen for pliktet til å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte, et forsvarlig tilbud. I forhold til kommunale tjenester er sosialtjenesteloven, helse - og omsorgstjenesteloven, samt barnevernsloven sentrale rettighetslover. Videre gir forvaltningsloven utfyllende regler om kommunens opplysnings - og veiledningsplikt. K ommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelsen. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppve kstsvilkår. Gjennom disse bestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt ovenfor voldsutsatte voksne og barn Andre relevante tiltak og prosjekter SARA Regjeringens handlingsplan mot Vold i nære relasjoner 2012 legger til rette for at risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assualt Risk Assessment Guide) gradvis skal implementeres ved alle politidistrikt i Norge fra Dette er et forskningsbasert verktøy med opprinnelse fra Canada. SARA er et sorterings verktøy til bruk for politiet for å avdekke risiko for partnervold. Risikoverktøyet SARA er en sjekkliste basert på empiri og erfaring fra Canada og Sverige. SARA skal benyttes på samtlige saker av Vold i nære relasjoner i parforhold. Verktøyet vurderer risikonivået for fremtidig vold og hvor alvorlig volden kan bli. I ytterste konsekvens finner man drapsfare. Målet med bruk av SARA er å hindre at det oppstår ny vold. Dette innebærer at politiets samarbeid både internt i politidistriktet og eksternt overfor øvrige aktører i samfunnet utvikles og tydeliggjøres. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

31 Ruspolitisk handlingsplan, Stjørdal kommune ( ) Stjørdal kommune sin ruspolitiske handlingsplan blei vedtatt i Kommunestyret 31. mai I innledninga til planen står følgende: «Rusmiddelproblemer er sammensatte. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør s es i samme nheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Det er også viktig at kommunen fører en helhetlig rusmiddelpolitikk ved at vi ser bevillingsordninger og øvrig forebygging i sammenheng med behov for innsats på reh abiliteringsområdet//..!lkohol er det vanligste rusmiddelet og utgjør en stor utfordring med konsekvenser som fysiske og psykiske helseprob lem, ulykker, kriminalitet mv.» Ett av de rusmi ddelpolitiske målene som nevnes i planen er: Barn og ungdom skal ikke lide under voksnes alkoholforbruk. Vi veit at alkohol og vold er vevd sammen, og at tiltak som begrenser folks alkoholkonsum også kan ha en voldsforbyggende effekt. Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold, også den som fo rekommer i samliv og parforhold. Eksempelvis tyder tallmateriale fra USA på at mellom en femtedel og drøyt halvparten av all partnervold er knyttet til alkohol i den forsta n d at minst en av partene har vært alkoholpåvirket (Leonard K. 2001) En landsdekken de norsk befolkningsundersøkelse avdekket funn som peker i samme retning ( Haaland T., Clausen S.E. & Schei B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiv ). Blant kvinner som var blitt utsatt for fysisk maktbruk fra ektefelle eller samboer, svarte drøyt en av fire at partneren deres hadde brukt alkohol eller andre rusmidler da den siste voldsepisoden fant sted. Videre har studier basert på kliniske utvalg funnet at sannsynligheten for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at den volden som utøves i alkoholrus som regel er grovere enn den som finner sted i edru tilstand ( Haaland T., Clausen S.E. & Schei B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiver ). At en vedvarende rusbelastet livsstil svekker ev nen til å yte omsorg er det ingen tvil om. Barn blir også eksponert for vold mellom foreldrene, og i en del tilfeller er denne volden koblet sammen med foreldrenes misbruk av rusmidler. Ikke overraskende har en slik opphopning av oppvekstbelastninger vist seg å være særdeles alvorlig, både på kort og lang sikt. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

32 Boligsosial handlingsplan, Stjørdal kommune Hovedmålet med boligsosialt arbeid er å sikre at også vanskeligstilte grupper kan bo godt og trygt. Den overordna målsetting for kommunens bo ligsosial arbeid er at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. For voldsutsatte er utfordringen ofte å klare og mestre en utrygg kaotisk tilværelse, både for seg selv og barn. Mange n ø dvendige tiltak må på pla ss, og ett av disse tiltakene kan være bolig. Krisesenter er ofte den akutte plassen som voldsutsatte og barn oppsøker. Dessverre viser det seg at de voldutsatte ofte blir boende på krisesentre over lang tid, - lenger enn de både ønsker og har behov for. D ette ofte fordi de ikke klarer å skaffe seg egen bolig eller at det er mangel på kommunal boliger for denne gruppen. Mangelen på trygt bosted kan også resultere i at den voldutsatte flytter tilbake til voldsutøveren da vedkommende ikke har noen andre plass e r å gjøre av seg og sine barn. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side

33 2.0 Kunnskapsgrunnlag for handlingsplanen 2.1 Dagens utfordringsbilde Bruk av vold er i strid med norsk lov, og det er angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger. I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene som volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og seinere fysisk og psykisk uhelse. Konsekvenser og omfanget forteller oss at vi står ovenfor et alvorlig folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner har også store sosiale konsekvenser. Å delta aktivt i samfunnet reduseres, og kan føre til isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsledighet. Den samfunnsøkonomiske analysen av Vold i nære relasjoner som blei offentliggjort i 2012, anslår at denne volden koster det norske samfunn mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig gjennom økt behov for hjelpetiltak i skoler, psykiatrien, fysisk helsehjelp, barneverntiltak, økt behov for politiressurser mm. ( 2013). Vold som foregår i nære relasjoner er utfordrende. Det kan være belastende å anmelde en nærstående person. Utfordringene knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede foreligger, samt samarbeid og samordning innenfor og mellom de enkelte tjenestene. Det er også viktig å ha fokus på den forebyggende innsatsen. Erfaringsmessig vil forebygging på et tidlig tidspunkt kunne redusere volden, hindre at vold oppstår samt stanse pågående vold Status Norge Omfanget av Vold i nære relasjoner er vanskelig å fastslå. Mørketallene er store. Statistikk fra politiet og krisesentertilbudet kan gi oss indikasjoner på omfanget av Vold i nære relasjoner som et samfunnsproblem i Norge. I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på et av landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold (straffeloven 219). Det er vanskelig å anmelde en nærstående person. Hvor grov volden har vært har også betydning for anmeldelsestilbøyeligheten. Man regner med at kun rundt 25 % av volden kvinner utsettes for av nærstående anmeldes. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( )viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted, mens kvinner i større grad opplever å bli utsatt for Vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. Ulike omfangsundersøkelser viser at de mest utbredte og minst alvorlige formene for vold mot partner rammer menn i like stor grad som kvinner. De mest alvorlige formene for vold og overgrep er det derimot flest kvinner som utsettes for. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslås det at mellom og personer årlig utsettes for Vold i nære relasjoner i Norge. Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Sju av 28 registrerte drap i Norge i 2012 ble begått av nåværende eller tidligere partner (gift eller samboende). Seks av ofrene var kvinner, én var mann. De siste 10 årene er 63 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner. Mellom 20 og 30 prosent av drapene som begås i Norge er drap på nåværende eller tidligere partner. Sammenlignet med mange andre land har Norge et lavt voldsnivå (Saur, Hustad, og Heir, Voldsforebygging i Norge, rapport 3:2011) Det kan forklares med at Norge er et forholdsvis kjønnslikt samfunn, har lav arbeidsledighet, har god tilgang til utdanning, god økonomi og inntektsfordeling Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side