Møteinnkalling og saksliste til styremøte tirsdag 17. desember 2013

Transkript

1 Styret i Sykehuset Telemark HF Vår dato: 10. desember 2013 Observatør fra brukerutvalget leder Knut Bjaaland Observatør fra brukerutvalget nestleder Birgit Lia Administrerende direktør, Bess M. Frøyshov Kopi til: Styrets sekretær, Tone Pedersen Revisor Hans Christian Berger, PWC Varamedlemmer Direktørens stab og klinikksjefer Helse Sør-Øst RHF Innkalling og saksdokumenter sendes elektronisk og per post til styret, med unntak av til de medlemmer som kun ønsker elektronisk forsendelse. Mottakere som skal ha kopi av saksdokumenter får dette kun elektronisk. Møteinnkalling og saksliste til styremøte tirsdag 17. desember 2013 Møtested: Direktørens møterom Sykehuset Telemark i Skien Tidsplan: Kl Saksliste: Ad s orientering Beslutningssaker Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Sak Godkjenning av protokoll og B-protokoll fra styremøte i Sykehuset Telemark 22. november 2013 Sak Budsjett 2014 Sak Ledelsens gjennomgang 2013 Sak Nytt mandat for Brukerutvalget i STHF Orienteringssaker Sak Administrerende direktør sitt høringsnotat for Utviklingsplanen Sak Status kostnadsreduksjonsprogram 2013 Sak Virksomhetsrapport per november 2013 Sak Årsplan styresaker Sak Eventuelt Andre orienteringer Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte ST Foreløpig protokoll styret HSØ Restanse styresaker Side 1 av 2

2 Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dersom du er forhindret fra å møte, vennligst gi beskjed til: Styrets sekretær, Tone Pedersen telefon , mobil eller e-post Med vennlig hilsen Tom Jørgensen (sign.) Styreleder Vedlegg: Saksdokumenter. Saksdokumenter for følgende saker vil bli ettersendt torsdag den ; Sak Budsjett 2014 Sak Virksomhetsrapport per november 2013 Side 2 av 2

3 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Godkjenning av protokoll fra møtet 22. november 2013 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Tone Pedersen, spesialrådgiver Beslutningssak Trykte vedlegg: Protokoll fra styremøte Utrykte vedlegg: Ingress: Protokoll fra styremøte legges fram for godkjenning og signering. Forslag til vedtak: Styret godkjenner protokollen fra styremøte Skien, den 3. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 1

4 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET TELEMARK HF Dato og tid: Fredag 22. nov kl Sted: Farris Bad, Larvik Tilstede: Tom Jørgensen Elisabeth A. Nilsen Thor Helge Gundersen Berit Stormoen Tor Severinsen Thorleif Fluer Vikre Ellen Årøen Åse Himle Ann Iserid Vik-Johansen Barthold Vonen (forfall) Styreleder Nestleder Observatører fra Brukerutvalget med møte og talerett: Knut H. Bjaaland, leder brukerutvalget Birgit Lia, nestlederbrukerutvalget Fra administrasjonen: Adm. dir. Bess M. Frøyshov Tone Pedersen, spesialkonsulent (referent) Dessuten møtte: Jørgen Einerkjær klinikksjef presenterte Prehospital klinikk i temasaken Styreleder leder Tom Jørgensen ledet møtet og administrerende direktør la frem sakene. Side 1 av 7

5 Saker som ble behandlet: Sak nr Godkjenning av innkalling og saksliste Styrets enstemmige vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes av styret. Sak nr Godkjenning av protokoll fra styremøte i Sykehuset Telemark 25. september 2013 Styrets enstemmige vedtak: Protokoll fra styremøte 25. september 2013 godkjennes. Sak nr Årlig gjennomgang av instruks for styret Styrets enstemmige vedtak: Styret opprettholder gjeldende instruks for styret. Sak nr Årlig gjennomgang av instruks for administrerende direktør (behandles i lukket møte) Styreleder la saken fram i lukket møtet, i henhold til offentlighetsloven paragraf 23, første ledd. Vedtak protokollført i B-protokoll, unntatt offentlighet. Sak nr Get the boards on board Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret ber administrasjonen å utarbeide et detaljert kompetanseprogram for pasientsikkerhet med utgangspunkt i den forelagte skissen i samarbeid med Barthold Vonen. 2. Styret ber administrasjonen å tilrettelegge for at heldags styresamlinger legges til 20. mai og 25. november Sak nr Status kostnadsreduksjonsprogram 2013 Styrets enstemmige vedtak: 1. Status for kostnadsreduksjonsprogram 2013 tas til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør å ha et kontinuerlig fokus på kostnadsreduserende tiltak høsten 2013 for å nå det budsjetterte resultatet. Side 2 av 7

6 Sak nr Virksomhetsrapport per oktober 2013 Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret tar virksomhetsrapporten per oktober 2013 til orientering. 2. Styret forutsetter at administrerende direktør fortsetter arbeidet med tiltak for å sikre god økonomisk styringsfart inn mot 2014 og fortsette å prioritere tiltak for å bedre måloppnåelse på de medisinske parametere. Sak nr Utvikling av fristbrudd og ventetider Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret forventer at tallene for ventetider og fristbrudd reduseres ytterligere, som følge av de tiltakene som er iverksatt i STHF. 2. Styret legger til grunn at målsettingene med 0 fristbrudd, ingen lantidsventere og gjennomsnittlig ventetid 60 dager (somatikk) er innfridd innen 1. april 2014 og at det utarbeides særskilt opplegg og tidsplan for langtidsventere til plastkirurgisk behandling. Sak nr Presentasjon av Samdata Spesialisthelsetjenesten 2012 Styrets enstemmige vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak nr Presentasjon av eksterne tilsyn og revisjoner Styrets enstemmige vedtak: Styret tar saken til orientering og ber administrerende direktør om å sikre at resultater fra eksterne tilsyn og revisjoner fortsatt følges opp slik at de fremmer systematisk forbedring og læring både lokalt og på tvers i virksomheten. Sak nr Resultater fra medarbeiderundersøkelsen 2013 for STHF Styrets enstemmige vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak nr Årsplan styresaker Styrets enstemmige vedtak: Årsplan styresaker oppdateres med vedtak besluttet i styremøtet. Oppdatert plan sendes til styret sammen med utkast til protokoll fra styremøtet. Side 3 av 7

7 Sak nr Eventuelt Det ble innmeldt følgende saker i møtet til behandling: 1. Elisabeth Nilsen ba om en redegjørelse etter avisoppslag om STHF og benyttelse av et estisk bemanningsselskap, EFS Norge AS, i forbindelse med en rehabiliterings- og ombyggingsjobb. Tilbakemelding ble gitt under AD sin orientering. 2. Tor Severinsen ba om en orientering om kvalitetsbasert finansiering. AD orienterte om at de fire regionale helseforetakenes inntekter fra 1. januar 2014 delvis blir avhengig av kvaliteten på helsetjenestene de leverer. 500 millioner kroner er trukket ut av de fire regionale helseforetakenes ordinære rammer og fordeles deretter tilbake til de regionale helseforetakene basert på hvor godt disse skårer på 29 kvalitetsmål. HSØ får redusert sin inntekt i 2014 blant annet på grunn av manglende rapportering fra to helseforetak. I 2014 reduseres ikke helseforetakene i HSØ sin ramme som en følge av dette, da det er tekniske forhold som er bakgrunnen for den manglende rapportering. ANDRE ORIENTERINGSSAKER 1. Driftsorienteringer fra administrerende direktør Klinikksjef for Notodden/Rjukan, Ivar Dahl, og AD deltok i møte i Notodden kommunestyre den AD i møte med Grenlandsrådet den Styreleder, prosjektleder for Utviklingsplanen Frank Hvaal, Fagdirektør Halfrid Waage og AD deltok i møte med HSØ den og orienterte om arbeidet med Utviklingsplanen. Styreleder og AD orienterte om Utviklingsplanen for Telemarksbenken i Stortinget den AD skal orientere om Utviklingsplanen for Fylkestinget den Legemiddelhåndtering link via Sykehusapoteket. Det opprettes en enhet for samling av kodere, som organiseres under fagdirektør Halfrid Waage. Enheten samlokaliseres med dokumentsenteret fra den Medisinsk Serviceklinikk ble innvilget akkreditering første gang Norsk akkrediteringen opprettholdt den klinikkens akkreditering til ST har det første medisinske laboratoriet i Norge, som er innvilget akkreditering for fire tekniske laboratoriedisipliner, og med fleksibel akkreditering for alle disipliner. Enhet for medisinsk genetikk er den første genetikkenheten i Norge som er blitt akkreditert. Status budsjett STHF vant posterkonkuransen for selvmord på pasientsikkerhetskampanjen. PasOpp rapport viser topp skår på renhold og mat for Notodden og Rjukan sykehus. STHF fikk svært god tilbakemelding fra pasient om maten ved STHF Skien i lokalavisa den STHF har etablert et prosjekt for å se på en samling av kreftpasienter på sykehuset. Hensikten er å styrke omsorgen for denne pasientgruppen. Side 4 av 7

8 Overføring av ambulansestasjonene på Rjukan og Notodden fra Vestre Viken. Avklaringer om økonomi og investeringer med Vestre Viken er ikke avsluttet. Tidsplan for overføring er utsatt fra til AD redegjorde for styret, etter avisoppslag i oktober, om avtale med et estisk bemanningsselskap, EFS Norge AS, i forbindelse med en rehabiliterings- og ombyggingsjobb ved STHF. Sykehuset har fulgt retningslinjene for offentlig anskaffelse i denne saken. Henstilling fra Elisabeth Nilsen og Thorleif Vikre om at sykehuset tar opp til vurdering sine kriterier for anbud og vekting av komponentene av denne type avtaler. 2. Kommunikasjon STHF og Kragerø 3. Brev fra Kragerø hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester av Foreløpig protokoll styret HSØ Restanse styresaker Styrets enstemmige vedtak: Styret tar administrerende direktør sin orientering og øvrige saker til etterretning. Styret ber administrasjonen fremlegge en sak for styret i styremøtet den vedrørende kriterier for anbud og vekting av komponentene, samt kriterier og regler for innleie av personell. TEMASAK Presentasjon av Prehospital klinikk ved klinikksjef Jørgen Einerkjær Møtet hevet kl Side 5 av 7

9 Neste ordinære styremøte: Tirsdag 17. desember 2013 i Direktørens møterom ved STHF i Skien fra kl til kl Det avholdes styreseminar før styremøte tirsdag den 17. desember 2013 i Direktørens møterom ved STHF i Skien fra kl til kl Side 6 av 7

10 Sykehuset Telemark, 22. november 2013 Tom Jørgensen Elisabeth A. Nilsen Barthold Vonen Styreleder Nestleder Sett Thor Helge Gundersen Åse Himle Berit Stormoen Ellen Årøen Ann Iserid Vik-Johansen Thorleif Fluer Vikre Tor Severinsen Tone Pedersen (referent) Side 7 av 7

11 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Budsjett 2014 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak Rønning Trykte vedlegg: Klinikkvise budsjett 2014 Utrykte vedlegg: Ingress: Saken beskriver budsjettets profil med fokus på kvalitetsindikatorer, resultat, bemannings- og aktivitetsbudsjett, samt klinikkvise forhold. Sykehuset Telemark har utarbeidet et driftsbudsjett for 2014 som legger opp til et overskudd på 25 millioner kr. Hovedutfordringen i 2014 er styring av ressurser innenfor de tildelte økonomiske rammer, på en slik måte at det sikres helsetjenester tilpasset befolkningens behov og gir rom for nødvendige investeringer. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar drifts- og investeringsbudsjett for Styret forutsetter at STHF legger endelig Oppdrags- og bestillerdokument til grunn for leveransene i Skien, den 12. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 16

12 Innledning og budsjettprofil Saken beskriver budsjettets profil med fokus på kvalitetsindikatorer, resultat, bemannings- og aktivitetsbudsjett, samt klinikkvise forhold. Sykehuset Telemark har utarbeidet et driftsbudsjett for 2014 som legger opp til et overskudd på 25 millioner kr. Hovedutfordringen i 2014 er styring av ressurser innenfor de tildelte økonomiske rammer, på en slik måte at det sikres helsetjenester tilpasset befolkningens behov og gir rom for nødvendige investeringer. Budsjettet krever god økonomistyring og stram kostnadskontroll for å sikre de forventede resultater. Basisbevilgningene reduseres i forhold til 2013, noe som i hovedsak skyldes sosioøkonomiske forhold og lav befolkningsvekst i vårt opptaksområde. Reduksjonen stiller krav til raske tilpasninger i kostnadsnivå. Effekten av samhandlingsreformen legger et ytterligere press på økonomien. Implementering av nytt pasientsystem DIPS gir driftsutfordringer som må håndteres innenfor stramme økonomiske rammer. Oppgraderingen av IKT-systemene gir imidlertid et kvalitetsløft og legger til rette for optimalisering av arbeidsprosesser. Budsjettet for Sykehuset Telemark i 2014 har følgende profil: Faktisk Estimat Budsjett endring Sykehuset Telemark % Hovedmål Gjennomsnitt ventetid Antall pasienter på venteliste Driftsbudsjett Basisramme % Aktivitetsbaserte inntekter % Andre inntekter % Driftsinntekter % Varekostnader % Lønn % Andre driftskostnader % SUM driftskostnader % Resultat f. finans Finansresultat Resultat e. finans Bemanning - antall årsverk % Aktivitet somatikk DRG- poeng utført eget HF % Antall pol. konsultasjoner % Antall senger somatikk % Aktivitet psykiatri Antall utskrevne pasienter % Antall pol. konsultasjoner % Antall senger psykiatri % 2

13 Endringene i aktivitet og ventelister i 2013 har sammenheng med DIPS-innføring. I 2014 legges det opp til en økning på 4 % i somatisk aktivitet og 8 % psykiatrisk poliklinisk behandling. Det vurderes at aktivitetsnivået er normalisert etter implementeringen av DIPS og samhandlingsreformen vil ha en raskere takt enn opprinnelig estimert i ØLP. En sengepost er lagt ned ved DPS nedre Telemark, etter en kvalitetssikret prosess. Dette har resultert i ønsket reduksjon i inneliggende aktivitet. Psykiatrien legger opp til en ytterligere vridning fra døgn til dagbehandling og markant økning av antall polikliniske konsultasjoner i tråd med behovet. I somatikken reduseres antall senger som en tilpasning til samhandlingsreformen og nedgang i antall døgnopphold. Rammebetingelser og utfordringer i perioden Basisbevilgningene går ned som følge av oppdateringer av regional og nasjonal inntektsmodell, effekt av samhandlingsreformen og trekk i midlertidige tilskudd. Det gis samtidig økte bevilgninger fra Statsbudsjettet. I sum går basisbevilgningene ned både i 2013 og i RAMMEBETINGELSER / BASISBEVILGNINGER SUM I 2014 er ØH-midlene til kommunene tilbakeført til helseforetakene, som foretar utbetalingen direkte til kommunene med etablert behandlingstilbud. Aktivitet Aktivitet somatikk Sykehuset Telemark budsjetterer med DRG-poeng i 2014, en økning på 4% i forhold til estimat Det er lagt opp til en vridning fra døgnbehandling over til dag- og poliklinisk behandling. Medisinsk klinikk forventer tilnærmelsesvis samme aktivitet i 2014 som i 2013, men også her med endring i sammensetning. Klinikken planlegger å redusere sengekapasiteten med 8 senger i Skien og med 10 senger i Kragerø fra sommeren Aktiviteten ved seksjon blod, kreft, infeksjon (cytostatikapoliklinikken) forventes å øke i 2014 etter forbigående lavere aktivitet i I Rjukan/Notodden planlegges en nedgang i sengekapasitet ved medisinsk rehabilitering. Tilbudet overtas av kommunen i tråd med samhandlingsreformen. Totalt reduseres antall senger på Rjukan med 9. Videre flyttes postbariatrisk kirurgi fra Notodden til Skien, mens klinikken forventer en generell økning innen ortopedisk dagbehandling/poliklinikk. 3

14 Somatikk Estimat Budsjett endring endring antall DRG-poeng E2013 B14-E13 Kirurgisk klinikk % 8 % Gyn % 10 % Anestesi enhet % -3 % Endo % 13 % Gastro % 6 % Ortopedi % 1 % Plastikkirurgi % 22 % Urologi % 23 % ØNH % 1 % Fødende % 5 % Dagsykehuset Porsgrunn % 50 % Fertilitetspoliklinikken Sør % 5 % Medisinsk klinikk % 0 % Felles % -100 % Lunge/geriatri % -15 % Blod/infeksjon/kreft/palliasjon/mage/tarm % 13 % Hjerte/nyre/hormon % 1 % Kragerø % -19 % Rehabilitering, nevrologi/slag % 19 % Nordagutu % -4 % Barne- og ungdomsklinikken % 7 % Klinikk Rjukan / Notodden % 2 % Medisin Rjukan % -11 % Kirurgi, Rjukan % -13 % Medisin Notodden % 7 % Kirurgi Notodden % 24 % Medisinsk serviceklinikk % -21 % SUM % 4 % Herav: Døgnbehandling % 2 % Dagbehandling % 8 % Poliklinikk % 11 % SUM % 4 % Innsatsstyrt finansiering somatikk Aktiviteten i somatikken har gått ned med 6 % fra 2012 til 2013 som følge av nedgang i antall døgnpasienter, lavere pasienttyngde og også midlertidig reduksjon i klinikkenes aktivitetsplaner grunnet DIPS-implementering. Lavere DRG-vekter i 2013 står for ca. 20 % av det negativet avviket i forhold til fjoråret. Lavere DRG-vekter skyldes enten pasientmix med mindre kompliserte diagnoser eller lav kodekvalitet. Kodekvaliteten vil være i fokus i 2014 og det er etablert en enhet for medisinsk koding i fagavdelingen. Det er gjennomført analyse av koding og DRG-indeks i samarbeid med Analysesenteret Lovisenberg og en revisjon av koding i klinikkene er under gjennomføring i regi av PWC. Døgnbehandlingen registrerer en markant nedgang i 2013 og samme endringen registreres i volum DRG som er kommunal medfinansiert (KMF). Nedgangen skyldes også lavere DRG-indeks som følge av lavere andel av sykehusopphold med kompliserte diagnoser. I 2013 har sykehuset bl.a. hatt færre forekomster av trachestomi og fødsler med lav fødselsvekt, som utgjør ca. 40 % av det negativet avviket. 4

15 I 2014 vil aktiviteten målt i DRG-poeng gå opp i hovedsak innen poliklinikk og dagbehandling. Det er forventet i hovedsak volumvekst, men også en forbedring av kodekvalitet og DRG-indeks. DRG-poeng E2013 E2013-B2014 Døgnbehandling % 2 % Dagbehandling % 8 % Poliklinikk % 11 % SUM % 4 % Herav kommunal medfinansiering % 2 % DRG-indeks E2013 E2013-B2014 Døgnbehandling 0,89 0,87 0,88-2 % 1 % Dagbehandling 0,23 0,22 0,23-1 % 4 % Poliklinikk 0,04 0,04 0,04 8 % 10 % Herav kommunal medfinansiering 14 % 14 % 14 % -2 % -1 % Antall opphold E2013 E2013-B2014 Døgnbehandling % 1 % Dagbehandling % 3 % Poliklinikk % 1 % Herav kommunal medfinansiering % 4 % Aktivitet psykiatri Voksenpsykiatri Økningen i antall konsultasjoner i budsjett 2014 i voksenpsykiatrien er en dreining av aktivitet til mer poliklinikk og ambulant virksomhet. Aktivitetsnivået i 2013 er preget av DIPS-innføringen. Det er derfor lagt opp til en økning i 2014 utover kravet fra eier. Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjoner er redusert med 5 % fra 2012 til 2013, og det er lagt opp til en økning med 8,9 % i Barne- og ungdomspsykiatri Økningen i antall konsultasjoner i budsjett 2014 henger sammen med flere fagstillinger, og at inneværende års estimat er noe preget av innføringen av DIPS. Økningen er i tråd med kravet fra eier. Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjoner er redusert med 1 % fra 2012 til 2013, og det er lagt opp til en økning på 3,8 % i

16 Polikl. konsultasjoner Faktisk 2012 Estimat 2013 Budsjett 2014 endring Psykiatrisk klinikk ,9 % Psykiatrisk klinikk - Voksenpsykiatri ,9 % Alderspsykiatri ,5 % Psyk. Rehabilitering ,8 % DPS nedre Telemark ,0 % Psykiatrisk klinikk - TSB ,7 % Klinikk Rjukan / Notodden ,3 % R/N voksenpsykiatri ,6 % R/N TSB ,7 % R/N barne- og ungdomspsykiatri ,9 % Barne- og ungdomsklinikk ,8 % Barne- og ungdomspykiatri SUM % herav psykiatri - barn/ungdom ,9 % herav psykiatri - voksen ,1 % herav TSB ,0 % Samhandlingsreformen Virkemidlene etablert som følge av samhandlingsreformen har hatt effekt på pasientstrømmene. Antall utskrivningsklare pasienter går ned og det har også blitt en nedgang i forbruk av sykehustjenester innen enkelte medisinske fagområder. Arbeidet med avtalene, og flere samhandlingstiltak, har hatt som konsekvens etablering av gode og flere møteplasser mellom kommune og sykehus. Flere tiltak og prosjekter er rullet ut for hele Telemark slik som KOLS prosjektet, prosjekt palliativ behandling og IKT. Tilbakemeldingene fra kommunene i Telemark viser at samarbeidet med sykehuset går bra. Samhandlingsreformen og de intensjonene som er formulert er godt ivaretatt i Telemark gjennom organiseringen av samhandlingsarbeidet. Bildet i 2014 vil kunne preges av økningen i den innsatsstyrte finansieringen fra 40 % til 50 %, som vil stimulere til økt aktivitet, og kan ha konsekvens for fagområdene hvor det er kommunal medfinansiering. Etablering av kommunale ø-hjelpstilbud 9 av 18 kommuner i Telemark er i gang med sitt ØH-tilbud i 2013, og for 2014 forventes det at 6 kommuner i Vest Telemark etablerer sitt tilbud. Av disse vil Nissedal og Fyresdal vil etablere samarbeid med sykehuset i Arendal. Porsgrunn ønsker å etablere sitt ØH-tilbud i 1.kvartal Drangedal og Kragerø vil søke midler i 2014, mulig annen halvdel av året. ØH-tilskudd utbetalt til kommuner i 2013 og planlagt for 2014: 6

17 Maks beløp 2013 (1000 kr) Utbetalt fra Helsedirektoratet i 2013 Utbetalt fra STHF til komm Utbetalt fra STHF til komm KOMMUNER 0805 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø (Telem.) Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Sum Kvalitet og styringsparametre Målet om 0 % fristbrudd er ikke innfridd i 2013, men det fokuseres sterk på å redusere fristbruddene ved forbedring av rutiner og pasientflyt. Gjennomsnittlig ventetid har økt siste halvår 2013 og det vurderes at endringen har sammenheng med bl.a. implementering av nytt elektronisk pasientsystem. Det forventes at den planlagte aktivitetsøkningen for 2014 vil reduseres ventetiden og antall ventede pasienter. Klinikkene har fått føringer om å utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene for fristbrudd og ventende innen 1. april Statsbudsjettet legger fokus på oppfølging av styringsparametre, for å gi et mest mulig samlet bilde av kvalitet, pasientsikkerhet og brukerorientering i tjenesten. Helseforetakene har et ansvar for å følge med på kvalitetsindikatorene som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene. Det er også signalisert at en større del av finansieringen i fremtiden vil knyttes opp mot kvalitetsparametre og det er derfor presserende for sykehuset å ha stort fokus på arbeidet med å sikre kvalitet og sikkerhet. De fire medisinske hovedmålene i tabellen nedenfor, vil bli sterk fokusert sammen med øvrige kvalitetsmål som for eksempel tid mellom diagnose og igangsatt behandling av kreft. 7

18 Hovedmål Gjennomsnitt ventetid somatikk redusert til 60 dager. Ordinært avviklede pasienter. Pasienten opplever ikke fristbrudd Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Mål Utvikling siste Status Resultat Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 12 mnd 2012 nov.13 1.kv kv kv kv % 113 (4%) 377 (18,9%) 10 % 5 % 5 % 0 % 100% 70 % 78 % 0 % 70 % 80 % 90 % 100 % 50 % Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3% Siste måling september ,9 % 6 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 3,0 % HR og bemanning Det er utarbeidet mål innen HR og bemanning som skal sikre kvalitet innen HMS og personalarbeid. Det er i 2014 også tatt inn oppfølging av AML brudd som en aktivitet som skal foregå gjennom hele året. For øvrig er det en videreføring av aktiviteter og tidsfrister fra foregående år. Sykehuset Telemark benytter elektronisk rullerende HMS handlingsplan for registrering og oppfølging av tiltak i klinikkene. Målene for 2014 Målene for gjennomsnittscore (totalscore) i Medarbeiderundersøkelsen (MU), andel involvert i oppfølgingen av MU, andel som har gjennomført medarbeidersamtale med leder og sykefraværsmål vil innarbeides i lederkontraktene mellom direktør og klinikksjef og vil være utgangspunkt for mål i lederkontraktene mellom klinikksjef og seksjonsleder og mellom seksjonsleder og enhetsleder. Resultatmål Tiltak Mål 2011 Res Mål 2012 Res Mål 2013 Res Mål 2014 Totalskår Medarbeiderundersøkelsen Jobbtilfredshet Ikke mål 76 Ikke mål Andel involvert i oppfølging av MU 65 % 61 % 65 % 67% 68% 67% 68% Har gjennomført medarbeider samtaler med leder 90 % 69 % 90 % 75 % 80% 77% ** 80% Har individuell ikke mål kompetanseutviklingsplan 70 % 72 % 71% 72% 72% 72% Sykefravær 6,5 % 7,0 % 6,5% 7,0% 6,5% 6,4%* 6,5% *Sykefravær pr. september 2013 Res

19 Utvikling av antall årsverk i 2014 Antall årsverk går ned med 59 stillinger i 2014, som resultat av planlagte innsparingstiltak i klinikkene. Faktisk Estimat Budsjett Bemanning Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan / Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital (kun STHF) Serviceklinikken Administrasjon, øvrig, DIPS SUM Driftsresultat 2014 I den ordinære regnskapsrapporteringen, presenteres driftsbudsjettet etter en felles mal som også brukes i rapporteringen til Helse og omsorgsdepartementet. 9

20 SYKEHUSET TELEMARK endring endring DRIFTSRESULTAT Regn 2012 EST.2013 % Bud.2014 % Basisramme % % ISF-refusjon dag- og døgnbehandling % % ISF somatisk poliklinisk aktivitet % % ISF-refusjon kommunal medfinansiering % % ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UT % % Utskrivningsklare pasienter % % Gjestepasienter % % Konserninterne gjestepasientinntekter % % Polikliniske inntekter % % Øremerket tilskudd "Raskere tilbake % % Andre øremerkede tilskudd % % Andre driftsinntekter % % SUM DRIFTSINNTEKTER % % Kjøp av offentlige helsetjenester % % Kjøp av private helsetjenester % % Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaks % % Innleid arbeidskraft - del av kto % % Konserninterne gjestepasientkostnader % % Lønn til fast ansatte % % Overtid og ekstrahjelp % % Pensjon inkl arbeidsgiveravgift % % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeid % % Annen lønn (inkl. aga) % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % SUM DRIFTSKOSTNADER % % DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Veksten i ISF-inntekter i 2014 må sees i sammenheng med endringene i basisrammen, som er korrigert i tråd med endring i ISF-finansiering av spesialisthelsetjenesten fra 40% til 50 %. Driftskostnadene går ned som følge av innsparingstiltak planlagt for 2014 og generell effektivisering av driften. Økningen i andre driftskostnader har sammenheng med satsing på IKT. Overgangen til nytt pasientsystem har generert merkostnader både i 2013 og Mottakskostnadene består av direkte prosjektkostnader og opplæring av egne ansatte. DIPS-kostnader E2013 B Mottakskostnader DIPS - fase 1 og DIPS fase 1 Finansieringskostnader/avskrivninger Tjenestepris SP-IKT endringene Leverandøravtaler - endring DIPS fase 2 Finansieringskostnader/avskrivninger Tjenestepris SP-IKT / lev.avt - endringene Sum

21 Viktigste øvrige endringer fra 2013 til 2014, kan forklares som følger: Endring E2013-B2014 EST.2013 Bud Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet ISF-refusjon kommunal medfinansiering Endring IFS-sats =-200. Prisjustering= +76. Nye oppgaver=17. Endring rammebetingelser=-32 og ØH i 2013=-10 Endring IFS-sats= 170. Prisjustering=+25 og Økt aktivitet=9 ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFO Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Endring ISF-sats fra 40% til 30% Økt aktivitet + KPI Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgrupp Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn (inkl. aga) Avskrivninger Nedskrivninger 0 Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Aktivitet ut over ramme=16. Udefinerte tiltak=14. Balansemidler i 2013=-15. For øvrig hovedsakelig reduserte refusjoner DIPS. Nye kreftmidler, apotek, gjestepasienter=25. Utbetaling ØH=7. Innsparing innkjøp=-7 og redusert innleie=-7. Stillingsmix og redusert turnover=+24. Økt overheng lønn 2013=20. Lønnsjustering =80. Innsparingstiltak=-70. Reiser og prosjektkostnader=-14. DIPS og øvrig IKT=30. Redusert avsetning 2013=5. Innsparinger kurs etc=-11. Innsparingstiltak Klinikkene har jobbet med driftseffektiviseringer og tiltak for 50 millioner kr. er innarbeidet i budsjettet. 11

22 Beløp Årsverk Innsparingstiltak Kir.klinikk Redusert pleiebemanning Endringer i turnus og vaktplaner Effektivisering ferieavvikling 600 Sum Med.klinikk Diverse bemanningsreduksjoner Nedtak 10 medisinske senger Kragerø - redusert bemanning Nedtak 8 senger indremedisin Skien - redusert bemanning Sum Barne- og ungdomsklinikken Redusert bemanning og økt produktivitet psykiatri Redusert bemanning og økt produktivitet somatikk Sum RN Nedtak 4 senger / omlegging post voksenpsykiatri - redusert bemanning Nedtak 6 senger, gen.kir. og med.rehab Rjukan - redusert bemanning Nedtak 2 senger, gynekologi Notodden - redusert bemanning Sum Medisinsk serviceklinikk Generell effektivisering/prosjektgjennomføring med egne ressurser Sum PK Redusert ressurs på internkursing, endret tilbud på aktivitetsenteret og generell effektivisering Sum PREHOSP Bedre samkjøring taxi - reduserte kostnader pasientreiser Sum Serviceklinikken Generelt effektivisering Sum ØVRIG Redusert konsulentbruk Sum SUM Øvrige innsparingstiltak innarbeidet i budsjettet: Det er innarbeidet innsparinger på 45 millioner kr. i budsjettet som er fordelt på klinikkene. Det pågår arbeid for å identifisere effektiviseringstiltak med effekt i Effekt Årsverk Ytterligere innsparinger Kirurgisk klinikk - reduserte kostnader Klinikk Rjukan/Notodden - reduserte kostnader Medisinsk klinikk - reduserte kostnader Klinikk Rjukan/Notodden - økte inntekter MSK - driftseffektivisering BUK - økte inntekter Felles - økt aktivitet og inntekter SUM

23 Redusert vedlikeholdsbudsjett Vedlikeholdsbudsjettet i 2014 vil videreføres på estimert nivå 2013 (19 millioner kr.), som er 15 millioner kr. lavere enn årets budsjett. I vedlikeholdsbudsjettet er det tatt hensyn til nødvendige oppgraderinger og havarier. Bedre innkjøpspriser Det er jobbet med beregning av innkjøpsgevinster som følge av bedre innkjøpsavtaler for varer og forbruksvarer, som vil bidra positivt i Innkjøpsprosessene i HSØ, reforhandlinger av avtaler og nye logistikkløsninger med felles forsyningssenter, gir innsparinger i sykehusene. Det er estimert et innsparingspotensial på 5 millioner kr. for hele sykehuset, som følge av nye innkjøpspriser i Innsparingspotensialet ligger i hovedsak i bedre avtaler for medisinske forbruksvarer. Redusert budsjett kurs/reiser Sykehuset Telemark bruker i underkant av 30 millioner kr. på kurs- og utdanningsvirksomhet, inkludert reiser og bilgodtgjørelse. Som et midlertidig tiltak i 2014 planlegges reduksjon i kurs- og reisekostnadene på 10 millioner kr. Det er utarbeidet felles kriterier for godkjenning av reiser og kurs. Generell effektiviseringskrav Klinikkene har fått et generelt effektiviseringskrav, basert på andel av andre driftskostnader i total bruttokostnader, vurdert til ca. 10 millioner kr. Driftsbudsjettene vil drøftes i dialogmøter for å identifisere konkrete effektiviseringsmuligheter. Investeringer Investeringsrammen for 2014 ligger på 96,5 millioner kr., herav 20 millioner kr. til utkjøp av finansielle leasingavtaler ved ambulansestasjonene i Kragerø, Drangedal og Vinje. Gjennomførte og planlagte investeringer: Investeringer Regn 2012 aktivert Regn 2013 aktivert Balanseføring av finansielle leasingavtaler: SAMBA-bygget - uten likviditetseffekt igangsatt Bud.2014 nye inv. Leieavtaler ambulansestasjoner - utkjøp Bygg MTU Annet, biler. m.m Havarier Sum

24 Likviditet Nye renteinntekter Fra 2014 vil det innføres renter på interne fordringer/gjeld i HSØ. Sykehuset Telemark har en fordringspost på ca. 650 millioner kr. i balansen, som vil gi nye renteinntekter på ca. 15 millioner kr. Likviditetsutviklingen 2014 er et krevende år og likviditeten vil reduseres med ca. 85 millioner kr. for å finansiere helt nødvendige investeringer. Det er også hensyntatt mulig kjøp av lokaler disponert av ambulansen i Vinje, Drangedal og Kragerø, til sammen 20 millioner kr., da disse leieavtalene er klassifisert som finansielle. Endringene i likviditetsbeholdningen vises i grafen under: jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Faktisk/estimert likviditet 2013 Estimert likviditet 2014 Nedre likviditetsgrense 14

25 Budsjett 2013 Estimat 2013 ØLP 2014 Budsjett 2014 KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat Ordinære avskrivninger Inntektsføring av investeringstilskudd Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Endring ekstern kortsiktig gjeld Basisfordring Forskjell mellom inntektsført og utbetalt ISF ISF oppgjør fra tidligere perioder Endring interne omløpsmidler = Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn/utbetalinger i pensjons = Endring i driftslikviditet KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler Anlegg under utførelse (AUU) Salg av anleggsmidler (salgssum) - 89 Innbetalinger av avdrag på utlån (langsiktige fordringer) Utbetaling ved kjøp av andre finansielle eiendeler = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Langsiktige rentebærende lån (intern) Langsiktige lån IKT (intern) Avdragsbetaling (intern) Avdragsfinansiering (intern) Langsiktige ikke rentebærende lån (intern) Innbetaling av tilskudd og gaver til investeringer Øvrige finansieringsposter uten kontanteffekt = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Total endring likviditet Inngående likviditetsbeholdning i periode* = Utgående likviditetsbeholdning Driftskredittramme Likviditetsreserve Risikovurdering Risiko i driftsbudsjettet har sammenheng med: - Aktivitetsbudsjettet for 2014 krever god planlegging og utnyttelse av kapasitet. Aktiviteten målt i DRG-poeng forventes å ligge på et høyere nivå enn i 2013, en krevende oppgave tatt i betraktning omstillingsprosessene i klinikkene og gjennomføring av DIPS base 2 prosjektet - I aktivitetsbudsjettet er det lagt inn en forutsetning om dreining fra døgn til dag behandling, som vil utfordre klinikkene og krever endringer i behandlingsforløp. - Omfanget og hastighet i realisering av innsparingstiltak som planlegges. - Endringen fra 40 % til 50 % ISF vil generere høyere inntektstap ved nedgang i aktivitet. En tilsvarende reduksjon i kostnadene vil være krevende å oppnå, da klinikkene har en stor andel faste kostnader. - Kontroll og oppfølging av planlagt endring i antall årsverk. En stor utfordring er reduksjon av variable lønnskostnader som har økt de siste årene. Stor turn-over og vanskelig rekruttering i ledige faste stillinger vil kunne forsinke ønsket utvikling. 15

26 - Pågang av ØH-pasienter, krav om reduserte ventetider, nye behandlingsforløp for kreftpasienter og endringer i henvisningsstrømmen vil kunne gi ytterligere utfordringer, som kan påvirke fremdriften i arbeidet med effektiviseringstiltak og målet om redusert bemanning. - Gjestepasient kostnadene har økt de siste årene, i hovedsak for behandling ved OUS. Ytterligere økning i behandlingsvolum ved andre institusjoner vil generere merkostnader som må håndteres innenfor årets budsjettrammer - Samhandlingsreformen er under implementering og påvirker pasientstrømmene. Utfordringen ligger i koordinert nedtrapping av kapasitet og overføring av kompetanse, i takt med opptrappingen i kommunene. God pasientflyt og samarbeid mellom sykehus og kommuner er en forutsetning for å holde antall utskrivningsklare pasienter på et minimalt nivå. - Kostnader knyttet til endring og omstilling kan bli høyere enn 2 MNOK som er avsatt i budsjettet. 16

27 BUDSJETT 2014 klinikkvise budsjett Kirurgisk Klinikk Faktisk Prognose Bud endringer Kirurgisk klinikk % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter Lønn % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter Driftsresultat Årsresultat Antall årsverk % Klinikken forventer et økonomisk underskudd i 2013 på om lag 15 millioner kroner (når det negative ISF-avviket ikke er hensyntatt) For budsjettet 2014 er det foretatt en sammenslåing av tre sengeposter til en, med en reduksjon på 5 senger og 5 pleiere. I tillegg er det en reduksjon på en pleier i Akutt/Intensiv. Klinikken forventer å kunne redusere ytterligere på varekostnader og andre driftskostnader, på tross av en aktivitetsøkning målt i DRG poeng på ca. 6,5 %. Driftsbudsjettet utfordrer klinikken både i forhold til aktivitetsnivå og behovet for reduksjon i driftskostnader. Medisinsk klinikk Faktisk Prognose Bud endringer Medisinsk klinikk % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter Lønn ink. pensjon % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter Driftsresultat Antall årsverk % Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen 1

28 Klinikken forventer et økonomisk overskudd i 2013 på om lag 3 millioner kroner (når det negative ISF-avviket ikke er hensyntatt). Det er budsjettert med en reduksjon på 10 senger ved Medisinsk sengeenhet i Kragerø og 8 senger ved indre medisinsk avdeling i Skien. Det er forventet at klinikken opprettholder aktivitetsnivået og ISF-inntektene ved denne nedskaleringen. Medisinsk klinikk har jobbet med ytterligere innsparingstiltak som skal gi effekt fra 2. halvår 2013 på til sammen 5 millioner kroner. Lønnskostnadene er budsjettert stramt og krever god styring av bemanningen på sengepostene. Barne- og ungdomsklinikken Faktisk Prognose Bud endringer BUK pr okt % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter % Lønn % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter % Driftsresultat Antall årsverk % Klinikken forventer et underskudd på 1,3 millioner kroner i 2013, som skyldes merforbruk lønn innen barne- og ungdomsmedisin og lavere aktivitetsbasert inntekt innen barne- og ungdomspsykiatri. Det er iverksatt et arbeid for å redusere variabellønn innen barne- og ungdomsmedisin. Mindreinntekt innen psykiatri er mest sannsynlig en effekt av innføring av DIPS og vil ikke gjelde i Aktivitetsbudsjett innen somatikk er lagt på dagens nivå pluss en økning både innen døgn og poliklinikk basert på naturlige variasjoner i pasientgrunnlaget for døgnpasienter og ingen negativ innvirkning av å innføre et nytt pasientsystem for poliklinisk aktivitet. Barne- og ungdomspsykiatri øker aktivitetsbudsjettet innen barne- og ungdomspsykiatri i tråd med føringene i Statsbudsjettet. 2

29 Medisinsk serviceklinikk Faktisk Prognose Bud endringer MSK pr okt % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter % Lønn % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter % Driftsresultat Antall årsverk % Aktivitetsbudsjett for medisinsk serviceklinikk er lagt som dagens nivå. Det er lagt opp til en økning i medisinsk genetikk som vil medføre noen økte inntekter. Klinikken løser sitt innsparingskrav ved generell effektivisering i enhetene. Klinikk Rjukan-Notodden Faktisk Prognose Bud endringer KLINIKK RJUKAN-NOTODDEN pr okt % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter Lønn % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter Driftsresultat Antall årsverk % Klinikken har et forventet underskudd på 7,5 millioner i 2013, som resultat av høyt forbruk av overtid og dyre vikarløsninger. Denne utviklingen er nå i ferd med å stoppe opp, og det er stort fokus på forbruk av årsverk i alle seksjoner. Det er lagt opp til en reduksjon i bruk av innleieårsverk, og det tilstrebes fast ansettelse i størst mulig grad. Økning i antall DRG-poeng gjelder hovedsakelig innen ortopedi. Det er nå 2 ortopeder tilsatt i klinikken, og ventelistene tilsier at det er behov for en slik økning. Økningen målt i antall konsultasjoner psykiatri skyldes en planlagt økning i ambulant virksomhet. Økningen for barne- og ungdomspsykiatri kommer av at vakante fagstillinger forventes tatt i bruk i løpet av

30 Psykiatrisk klinikk Faktisk Prognose Bud endringer Psykiatrisk klinikk % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter Lønn % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter Driftsresultat Antall årsverk % Klinikken har gjennomført nedleggelse av DPS-sengeenhet med 15 senger og økt tilbudet innen poliklinikk ambulante tjenester. Endringen får virkning fra desember Risiko i klinikkens budsjett er tilgang til spesialister for å kunne opprettholde og øke poliklinisk aktivitet. Klinikken har løst innsparingstiltak for 2014 ved å redusere sine ressurser på internkursing, endre tilbudet på aktivitetssenteret og generell effektivisering. Prehospital Klinikk Faktisk Prognose Bud endringer Prehospital % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter Lønn % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter Driftsresultat Antall årsverk (begge foretak) % Klinikken har et forventet underskudd på 1,1 millioner kroner i 2013, som følge av økte kostnader for enkeltoppgjør/pasientreiser. Det er lagt opp til innsparingstiltak for 4 millioner kroner i 2014 som vil realiseres ved økt samkjøring pasientreiser. I 2014 vil det innføres digitalt nødnett, et nasjonalt prosjekt som får delårsvirkning i budsjettet. 4

31 Serviceklinikken Faktisk Prognose Bud endringer Serviceklinikken % Basisramme % Andre driftsinntekter % Sum driftsinntekter Lønn % Andre driftskostnader % Sum driftsutgifter Driftsresultat Antall årsverk % Klinikken har et forventet overskudd på 3,6 millioner kroner i Hovedsakelig skyldes dette bedre avtaler for tekstilvask og bedre priser for medisiniske gasser. Klinikken jobber med driftseffektivisering tilsvarende 1 millioner kr. 5

32 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Ledelsens gjennomgang 2013 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess Frøyshov, adm. direktør Beslutningssak Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingen 1. Risikostyring i Helse Sør-Øst (veileder) 2. God virksomhetsstyring HSØ 3. Risikovurdering STHF per 2. tertial Styresak om status for fristbrudd, ventetid og langtidsventende Ingress: Ledelsens gjennomgang (LGG) skal forelegges styret minst en gang hvert år og saken er basert på en oppdatert status av de 12 indikatorene i risikovurderingen for 2. tertial 2013, samt status for andre viktige elementer fra Oppdrags- og bestillerdokumentet for 2013 fra HSØ. Dette er første gang LGG fremlegges for styret i STHF. Det skal videre arbeides betydelig med arbeidsmetodikk og form. I 2014 planlegges LGG fremlagt for styret i styremøte den 24. september. LGG skal gjennomføres samtidig med risikovurderingen for 2. tertial 2014, hvor risikovurderingen vil være et delelement i LGG for Forslag til vedtak: 1. Styret tar Ledelsens gjennomgang 2013 til etterretning. 2. Styret ber om at administrerende direktør innretter driften slik at styringskrav etterkommes. Skien, den 16. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 8

33 Bakgrunn for saken: Ledelsens gjennomgang (LGG) skal forelegges styret minst en gang hvert år. Presentasjonen nedenfor er basert på en oppdatert status av de 12 indikatorene i risikovurderingen for 2. tertial 2013, samt status for andre viktige elementer fra Oppdrags- og bestillerdokumentet for 2013 fra HSØ. I) Status for 12 parametere fra risikovurderingen for 2. tertial ) Pasienter opplever ikke fristbrudd 2) Snitt ventetid skal reduseres til 65 dager 3) Redusere køer og ventetider: Den negative utviklingen av disse tre parameterne har til dels sammenfallende årsak og man svarer derfor opp disse parameterne samtidig. Noe av økningen i disse parameterne skyldes sannsynligvis nedsatt aktivitet under innføringen av DIPS. Mesteparten av økningen er imidlertid ikke reell og skyldes at sykehuset har hatt en suboptimal arbeidsrutine i det gamle pasientadministrative systemet (IMX)) slik at henvisningene ikke har blitt avsluttet på korrekt måte. Det er iverksatt tiltak for å reversere utviklingen blant annet maskinelle lukkinger, manuell rydding, økt opplæring, detaljering av veiledere og prosedyrer og styrking av kompetanse hos superbrukere. I tillegg er det utarbeidet handlingsplan med tidsfastsettelse for måloppnåelse for fristbrudd, ventetider og langtidsventende, jfr. styresak Iverksatte tiltak medfører at risiko knyttet til pasientsikkerhet knyttet til disse områdene er redusert og risikoreduserende tiltak har fortsatt stort fokus. 4) Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %: Målet har vært å komme så nær hovedmålet som mulig. Resultater fra insidens av postoperative sårinfeksjoner per viser jevnt over en god utvikling, med unntak av utviklingen av sykehusinfeksjoner for hofter på Notodden sykehus og til dels tarm i Skien. Tiltak for å redusere sykehusinfeksjoner er implementering av innsatsområder fra Pasientsikkerhetskampanjen for å redusere urinveisinfeksjoner og postoperative sårinfeksjoner. Sjekklisten Trygg kirurgi er innført som inkluderer riktig hårfjerning og antibiotika profylakse. Pasientområdet sentrale venekatetre skal innføres for hele STHF innen 1. januar Området krever kontinuerlig fokus og oppfølging for å sikre måloppnåelse. 5) Pasientene får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning: Uttrekk fra DIPS viser en andel direkte time for sykehuset på 57 % for oktober og ligger fortsatt god under målet på 100 %. For økt måloppnåelse arbeides det med administrative tiltak som blant annet lengre tjenesteplaner for leger og sterkt fokus på korrekt registreringspraksis. Dette er et omfattende og tidkrevende arbeid. 2

34 6) Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet: Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen 2013 viser et resultat på 67 %, som er likt med i Arbeidet er i gang med handlingsplaner i enhetene og involverer medarbeiderne i oppfølgingen. Risikoen vurderes som uendret og lav. 7) Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer: For ØLP perioden står STHF overfor et økonomisk utfordringsbilde på om lag 200 millioner kroner. Dette beløpet er så stort at det vil kreve store omstillinger. Den økonomiske utfordringen blir håndtert gjennom et arbeid med en Utviklingsplan i perioden Styret skal vedta scenario, som har vært på høring, i styremøte DIPS har krevd store ressurser i 2013, både når det gjelder aktivitet, økonomi og ledelse. Arbeidet med tiltak for å nå budsjettert resultat i 2013 har hatt et kontinuerlig fokus. Til tross for dette er risikoen høy for at STHF ikke når nullresultat i 2013, som budsjettert. 8) Det skal normalt ikke være korridorpasienter: Andel korridorpasienter er 2,1 % i oktober. Det er en nedgang i forhold til de siste månedene til tross for at antall pasienter igjen øker og er noe under fjoråret ved samme periode. Andelen er på det laveste nivået i 2012 og Det har vært arbeidet med liten sengerokade som implementeres i sin helhet innen og som forventes å minimere behovet for korridorpasienter. 9) Pasientbehandling og kvalitet: Prosessen med å behandle avvik som gjelder samhandlingen mellom ST og kommuner/fastleger er forbedret. Dette har ført til en økt meldefrekvens og at kvalitetsarbeidet i større grad fokuserer på pasientforløpet som helhet. Systematisk kvalitetsarbeid på tvers av nivåer, organisasjoner og faggrupper vil fortsatt ha stort fokus, men dette er utfordrende og vil kreve videre oppfølging. For øvrig vises det til punkter vedrørende pasientsikkerhetskampanje og revisjoner og tilsyn beskrevet senere i saken. Endret ansvarsfordeling mellom 1. og 2. ledd i samhandlingsreformen krever sterkt fokus på kompetanseoverføring og et helhetlig pasientforløp. 10) Medisinske satsingsområder: Sykehuset har fokus på de medisinske satsningsområdene; kreft, genetikk, plastikkirurgi og rus. På kreftområdet er det kritisk plass på poliklinikk og sengeavdeling. Det er nedsatt et prosjekt med mål for å bedre kreftomsorgen til pasienter ved Sykehuset Telemark. På en del av de medisinske satsningsområdene er det utfordrende å rekruttere legespesialister blant annet innen spesialiteten plastikkirurgi. På genetikk er hovedutfordringen å ha tilstrekkelig med ressurser på alle ledd til å håndtere et økende prøve-volum og å holde svartiden nede. Sykehuset er i gang med et pilotprosjekt for å kartlegge rusbruk blant somatiske pasienter med tanke på tidlig intervensjon. Erfaringene fra pilotprosjektet er tenkt videreført inn i klinisk praksis. 11) Samhandling innen sykehusområdet og mellom STHF og kommunene i Telemark: Samhandlingsreformen fordrer endret arbeidsdeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det jobbes med å få på plass funksjonelle samarbeidsarenaer for kompetanseoverføring mellom STHF og kommunene blant annet i samarbeid med samhandlingskoordinatorene. Det jobbes blant annet med å etablere kompetansepakker for kompetanseoverføring. Elektronisk kommunikasjon fra STHF til kommuner og fastleger utgjør i dag en utfordring ved utveksling av diverse meldingstyper. Denne kommunikasjonen er en vesentlig forutsetning for å realisere intensjonene i reformen. Det pågår arbeid med digital samhandling i DIPS fase 2, som et eget delprosjekt. 3

35 12) Utvikling av organisasjonen ledelse og arbeidsmiljø: Det er etablert en omfattende kurspakke for å møte behovet for kontinuerlig opplæring i STHF. Det er etablert permanente kurstilbud for ledere og ansatte på aktuelle temaer for kompetansehevning. Det er innført nytt introduksjonsprogram både for nye ledere og nye medarbeidere. Sykehusets arbeid med Utviklingsplanen involverer medarbeidere bredt i alle arbeidsgrupper for å sikre god forankring og medvirkning. Tillitsvalgte og verneombudet deltar aktivt i arbeidet. Administrerende direktør og HR-direktør har jevnlig hatt møter med foretaktstillitsvalgte og hovedverneombudet for å diskutere og informere om problemstilling knyttet til arbeidsmiljø og utvikling. II) Status på utvalgte områder Det er videre beskrevet status på en del utvalgte områder knyttet til sykehusets drift, styring og kontroll. Lover og forskrifter: I henhold til helsepersonelloven har ledere og ansatte en plikt til selv å holde seg oppdatert på regelverk. Det er i 2013 laget en side på Pulsen, STHF intranettside som gir oversikt over de mest relevante lovene. Til siden er det etablert en abonnementsordning, slik at alle som ønsker det kan holde seg oppdatert på endringer i lovene med tilhørende forskrifter. Det er krevende å sikre at alle ansatte er orientert om relevante lover og forskrifter til enhver tid. Dette sikres gjennom STHF intern kontroll ved at prosedyrer og retningslinjer med videre løpende oppdateres i samsvar med endringene. Avvik og dokumentstyringssystem TQM Helse: Sykehusets system for registrering og oppfølging av avvik, TQM Helse skal erstattes av nytt system i en regional anskaffelse. Fram til nytt system er på plass leverer TQM Partner kun nødvendig driftssupport og evt. små endringer i funksjonalitet mot betaling. Nytt felles regionalt dokument og forbedringssystem (DFS) vil tidligst være klart for pilotering sent 2014/2015 og STHF stiller seg positiv til å inngå som pilot for innføring av nytt avvik og dokumentstyringssystem. For STHF er det en risiko at avvikssystemets funksjonalitet ikke tilpasses endringsbehov og gir begrensede muligheter for forbedring av intern avvikshåndtering. Dokumentstyringssystem i TQM gir begrensede muligheter for samordning av styrende dokumenter på ulike nivå i organisasjonen. Manglende funksjonalitet, spesielt i forhold til statistikk, tilgangsstyring og dokumentstyring er en stor utfordring som delvis søkes løst manuelt. Pasientadministrativt system DIPS: Etter innføring av DIPS som nytt pasientadministrativt system i mai 2013 er det jobbet kontinuerlig med å øke kvaliteten på det pasientadministrerende arbeidet med spesielt fokus på risikoområder, som ble avdekket i rapporten glemt av sykehuset og det jobbes med optimalisering og stabilisering av arbeidsprosesser i fase 2 av implementeringen. Det jobbes nå med å kartlegge de innførte arbeidsprosessene i DIPS for å redusere risikoene for feil bruk av systemet. I 2014 er planen i DIPS fase 2 blant annet å fokusere på å ta i bruk systemets muligheter og funksjonalitet for bedre styring og kontroll og derigjennom bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen. Korrekt og optimal bruk av DIPS vil kreve at ledere på alle nivå anerkjenner DIPS som verktøy for lederoppfølging og evner å ta i bruk funksjonaliteten ut i fra behov på eget ansvarsområde. DIPS er også et verktøy for avdekking av risikoområder, feil bruk av systemet, 4

36 ufullstendig gjennomføring av arbeidsprosesser og mangler i samhandling mot andre arbeidsområder. Veiledere og prosedyrer gir hjelp til korrekt bruk av DIPS, men den enkelte leders involvering vil være en avgjørende suksessfaktor for å lykkes med å optimalisere bruken av DIPS. Interne revisjoner: Interne revisjoner gjennomføres årlig ut i fra en overordnet revisjonsplan for hele STHF. Tema for årlig revisjon settes opp på bakgrunn av en risikovurdering av fjorårets revisjonserfaring, uønskede hendelser, utviklingsaktiviteter og innspill fra hele organisasjonen. En rullerende 4-årig revisjonsplan sikrer at alle seksjoner/enheter i løpet av en 4-årsperiode blir revidert. Alle seksjoner/enheter er med i en revisjonsgruppe der de som ikke selv har revisjon er med som observatører. Observatørene følger opp funn fra revisjonen i egen enhet på lik linje med den reviderte enheten. Slik vil alle enheter forholde seg til årets revisjonstema. Enheter med ISO sertifisering /akkreditering bestiller egne tileggsrevisjoner eller revisjonstema. Det lages årlig rapport fra intern revisjonsarbeidet, se styresak Rapportering interne revisjoner 2012 og revisjonstema Det er i 2013 planlagt 31 interne revisjon som ferdigstilles i løpet av november. Eksterne tilsyn: I 2012 ble det utarbeidet en prosedyre (ID 17230) som skal sikre god koordinering ved tilsyn fra eksterne tilsynsmyndigheter. Revidert enhet har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av tilsynet. Det utarbeides samlet oversikt over status for lukking av avvik for alle tilsyn, som rapporteres til styret. I styresak Eksterne tilsyn og revisjoner er det rapportert på resultater og status på oppfølging etter eksterne tilsyn og revisjoner pr oktober Det synes i all hovedsak å være god styring og kontroll med eksterne tilsyn og revisjoner ved sykehuset. En risiko er imidlertid at det ikke skjer reell forbedring etter gjennomførte tilsyn og at læring ikke skjer i hele organisasjonen. Klagesaksbehandling: Sykehuset skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter og pårørende som ledd i sitt forbedringsarbeid. Klager fra pasienter og pårørende inngår i dette arbeidet. Klagesakene kan inndeles i tre grupper; hendelsesbaserte tilsynssaker, rettighetsklager og klage på kvalitet og service. I tillegg kommer pasientens krav om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning. Det har i 2013 vært fokus på å forbedre saksbehandlingen av klagesaker blant annet gjennom kurs i saksbehandling. Viktige fokus i 2014 vil være å innrette saksbehandlingen slik at pasientenes rettigheter oppfylles, dokumenter blir lagret riktig i sakarkivet og at innkommet post til sykehuset sorteres korrekt slik at krav i offentlighetsloven og arkivloven etterleves. Organisering av kvalitetsarbeidet: Høsten 2012 ble det etablert klinikkvise Kvalitets og pasientsikkerhetsutvalg (KPU) og det er etablert et overordnet KPU på foretaksnivå bestående av sykehusets ledergruppe, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt, smittevernoverlege og brukerrepresentanter. Arbeidet i KPU skal fremme systematisk kvalitetsarbeid på tvers av nivåer, organisasjoner og faggrupper. Klinikkenes KPU følger opp klinikkens avvikshåndtering og i foretakets KPU tas det opp prinsipielle saker, saker som er klinikkovergripende og saker som angår pasientsikkerheten i sykehuset. Alvorlige hendelser ( 3-3 a) som meldes til helsetilsynets utrykningsgruppe gjennomgås alltid i foretakets KPU. 5

37 Pasienthendelser avvikshåndtering: I 2012 ble det totalt meldt avvik/ uønskede hendelser. Totalt per er det meldt Avvikshåndtering og lukningsgrad følges opp og har fokus på alle ledernivå og har resultert i forbedret avvikshåndtering. Meldeordningen, melding av 3-3 hendelser til Kunnskapssenteret: Det er per. 20. november 2013 meldt 515 hendelser til Kunnskapssenteret. Meldepliktige hendelser er hendelser som kunne ha ført til (potensiell) eller som har ført til (reell) betydelig pasientskade. Av 515 meldte hendelser er 103 registrert som reelle. Oversikten nedenfor viser kategorisering og fordeling av 3-3 meldinger sendt til Kunnskapssenteret 2013: Kategori Antall reelle Antall potensielle Alvorlige hendelser varslet til Helsetilsynets utrykningsgruppe 4 Undersøkelse/ diagnostikk/ behandling Fall Legemiddelhåndtering Suicid selvskading 11 6 Pasientadministrasjon 2 38 Lab 0 17 Kommunikasjon og samhandling 1 10 Pleie og omsorg 1 10 Ikke kategorisert 2 7 MTU 0 6 Fødsler 2 3 Smittevern 0 2 Sykehuset har kontinuerlig fokus på tiltak for reduksjon av pasienthendelser. Fordeling av hendelsestyper: pr. nov Skade på pasient: Skade på ansatt: Generelle avvik: Pasientklager: Forbedringsforslag: Revisjonsfunn: Oversikten viser små endringer i antall meldinger på de ulike hendelsestypene fra 2012 til 2013 bortsett fra at det er meldt færre generelle hendelser i

38 Fordeling av avvik på de ulike klinikkene og samhandlingspartnere: Type avvik/ klinikk Totalt pr. 20/11/13 Pasientskade (tall for 2012) Generelle avvik Skade på ansatt Pasient klager Andre avvik Kirurgisk (230) Medisinsk (317) Psykiatrisk (62) Klinikk N/R (97) BUK (40) Med. Serviceklinikk (99) Prehospital Serviceklinikken Avdeling for systemledelse Stabsavdelinger 11 Samarbeidspartnere utenfor sykehuset I 2014 videreføres det kontinuerlige arbeidet med organisasjonens meldekultur og avvikshåndtering for læring og forbedring i enhetene. Det bør vurderes å heve STHF kompetanse i årsaks/hendelsesanalyse for å sikre kvaliteten på saksbehandlingen og utnytte potensialet for læring både av uønskede hendelser og klager. Ansvar og myndighet samt pasient og pårørendes rolle i årsaks/ hendelsesanalyser må avklares. Flere sykehus jobber med system for dette og vi vil her innhente mer informasjon før videre planlegging. Pasientsikkerhetskampanjen: Sykehuset Telemark deltar i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen i tråd med styringsgruppens beslutninger. Kampanjens mål er å forebygge og redusere pasientskader med 20 prosent innen utgangen av dette året og med 50 prosent i løpet av fem år. Som del av pasientsikkerhetskampanjen har STHF som mål å etablere GTT metoden for oppfølging vav pasientskader. GTT gjennomgang for 2012 for Sykehuset Telemark viser at 3,2 % av pasientene får forlenget sykehusopphold og 9,2 % opplever en skade som følge av behandlingen. Nytteverdien av GTT metoden krever at tidsfrist for rapportering overholdes og at resultatene etter journalgranskningen i GTT følges opp i klinikkenes forbedringsarbeid. Pasientsikkerhetskampanjens mål er å innføre forbedringstiltak på kampanjens 10 relevante innsatsområder for sykehuset Telemark. Dette er innsatsområder med høy risiko o pasientskader hvor det er utviklet tiltakspakker. Tiltakspakkene implementeres gjennom at ressurspersoner deltar i læringsnettverk med påfølgende spredning for implementering av innsatsområdene i relevante enheter. STHF har etablert pasientsikkerhetsvisitter hvor administrerende direktør, fagdirektør og kommunikasjonssjef er involvert. Det er sentralt for måloppnåelsen i pasientsikkerhetskampanjen at enhetene stiller med ressurspersoner og involverer bredt og at dette har fokus hos ledelsen. Pasientsikkerhetskultur: Det er gjennomført en pasientsikkerhetskulturundersøkelse i Resultatene er fulgt opp med handlingsplaner for økt bevissthet og styrking av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen. Det er planlagt gjennomført en ny pasientsikkerhetsundersøkelse 1. tertial Målingen av pasientsikkerhetskultur bidrar til at ledelsen får økt kunnskap om ansattes opplevelse av arbeidet i enhetene for å redusere risiko for pasientskade. Riktig bruk av resultatene vil veilede målrettede intervensjoner for å bedre kulturen og styrke pasientsikkerheten der behovene er størst. 7

39 AML-brudd: Det har vært en nedgang i antall AML-brudd fra september på 7 %. Et av tiltakene for å redusere AML-brudd er opplæring av ledere i GAT og informasjon om hva som generere AML-brudd og avtaler som kan inngås for å unngå brudd. Utfordringene rundt AML-brudd er komplekse og sammensatte og tiltakene innbefatter både tilpasning til lovlige arbeidsplaner, kompetanse og kulturelle utfordringer. 8

40 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Ledelsens gjennomgang 2013 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess Frøyshov, adm. direktør Beslutningssak Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingen 1. Risikostyring i Helse Sør-Øst (veileder) 2. God virksomhetsstyring HSØ 3. Risikovurdering STHF per 2. tertial Styresak om status for fristbrudd, ventetid og langtidsventende Ingress: Ledelsens gjennomgang (LGG) skal forelegges styret minst en gang hvert år. Formen på rapportering av LGG for 2013 er basert på risikovurderingen for 2. tertial 2013 og overordnet status og utfordringer på utvalgte driftsområder knyttet til sykehusets drift, styring og kontroll. Forslag til vedtak: Styret ber administrerende direktør sørge for at ledelsens gjennomgang (LGG) tas i bruk ved STHF som et kvalitetsverktøy for å sikre god risikostyring. Skien, den 9. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 8

41 Bakgrunn for saken: For å sikre god virksomhetsstyring ønsker administrerende direktør å ta i bruk kvalitetsverktøyet ledelsens gjennomgang, LGG. LGG er et verktøy for å gjennomføre en systematisk gjennomgang av organisasjonens evne til å utføre sine kjerneoppgaver og innfri målsettinger. Det systematiske arbeidet danner grunnlag for god risikostyring. LGG for 2013 på overordnet nivå innebærer en strukturert gjennomgang av status og risikobildet for sykehusets definerte mål og fokusområder og for utvalgte områder fra sykehusets drift, styring og kontroll. Risikoreduserende tiltak og utfordringer er belyst for relevante områder i saken. Formen på rapportering av LGG for 2013 baseres på risikovurderingen for 2. tertial 2013 med tolv parametere og overordnet status og utfordringer på utvalgte driftsområder. I) Status for 12 parametere fra risikovurderingen for 2. tertial ) Pasienter opplever ikke fristbrudd 2) Snitt ventetid skal reduseres til 65 dager 3) Redusere køer og ventetider: Den negative utviklingen av disse tre parameterne har til dels sammenfallende årsak og man svarer derfor opp disse parameterne samtidig. Noe av økningen i disse parameterne skyldes sannsynligvis nedsatt aktivitet under innføringen av DIPS. Mesteparten av økningen er imidlertid ikke reell og skyldes at sykehuset har hatt en suboptimal arbeidsrutine i det gamle pasientadministrative systemet (IMX)) slik at henvisningene ikke har blitt avsluttet på korrekt måte. Det er iverksatt tiltak for å reversere utviklingen blant annet maskinelle lukkinger, manuell rydding, økt opplæring, detaljering av veiledere og prosedyrer og styrking av kompetanse hos superbrukere. I tillegg er det utarbeidet handlingsplan med tidsfastsettelse for måloppnåelse for fristbrudd, ventetider og langtidsventende, jfr. styresak Iverksatte tiltak medfører at risiko knyttet til pasientsikkerhet knyttet til disse områdene er redusert og risikoreduserende tiltak har fortsatt stort fokus. 4) Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %: Målet har vært å komme så nær hovedmålet som mulig. Resultater fra insidens av postoperative sårinfeksjoner per viser jevnt over en god utvikling, med unntak av utviklingen av sykehusinfeksjoner for hofter på Notodden sykehus og til dels tarm i Skien. Tiltak for å redusere sykehusinfeksjoner er implementering av innsatsområder fra Pasientsikkerhetskampanjen for å redusere urinveisinfeksjoner og postoperative sårinfeksjoner. Sjekklisten Trygg kirurgi er innført som inkluderer riktig hårfjerning og antibiotika profylakse. Pasientområdet sentrale venekatetre skal innføres for hele STHF innen 1. januar Området krever kontinuerlig fokus og oppfølging for å sikre måloppnåelse. 5) Pasientene får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning: Uttrekk fra DIPS viser en andel direkte time for sykehuset på 57 % for oktober og ligger fortsatt god under målet på 100 %. For økt måloppnåelse arbeides det med administrative tiltak som blant annet lengre tjenesteplaner for leger og sterkt fokus på korrekt registreringspraksis. Dette er et omfattende og tidkrevende arbeid. 2

42 6) Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet: Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen 2013 viser et resultat på 67 %, som er likt med i Arbeidet er i gang med handlingsplaner i enhetene og involverer medarbeiderne i oppfølgingen. Risikoen vurderes som uendret og lav. 7) Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer: For ØLP perioden står STHF overfor et økonomisk utfordringsbilde på om lag 200 millioner kroner. Dette beløpet er så stort at det vil kreve store omstillinger. Den økonomiske utfordringen blir håndtert gjennom et arbeid med en Utviklingsplan i perioden Styret skal vedta scenario, som har vært på høring, i styremøte DIPS har krevd store ressurser i 2013, både når det gjelder aktivitet, økonomi og ledelse. Arbeidet med tiltak for å nå budsjettert resultat i 2013 har hatt et kontinuerlig fokus. Til tross for dette er risikoen høy for at STHF ikke når nullresultat i 2013, som budsjettert. 8) Det skal normalt ikke være korridorpasienter: Andel korridorpasienter er 2,1 % i oktober. Det er en nedgang i forhold til de siste månedene til tross for at antall pasienter igjen øker og er noe under fjoråret ved samme periode. Andelen er på det laveste nivået i 2012 og Det har vært arbeidet med liten sengerokade som implementeres i sin helhet innen og som forventes å minimere behovet for korridorpasienter. 9) Pasientbehandling og kvalitet: Prosessen med å behandle avvik som gjelder samhandlingen mellom ST og kommuner/fastleger er forbedret. Dette har ført til en økt meldefrekvens og at kvalitetsarbeidet i større grad fokuserer på pasientforløpet som helhet. Systematisk kvalitetsarbeid på tvers av nivåer, organisasjoner og faggrupper vil fortsatt ha stort fokus, men dette er utfordrende og vil kreve videre oppfølging. For øvrig vises det til punkter vedrørende pasientsikkerhetskampanje og revisjoner og tilsyn beskrevet senere i saken. Endret ansvarsfordeling mellom 1. og 2. ledd i samhandlingsreformen krever sterkt fokus på kompetanseoverføring og et helhetlig pasientforløp. 10) Medisinske satsingsområder: Sykehuset har fokus på de medisinske satsningsområdene; kreft, genetikk, plastikkirurgi og rus. På kreftområdet er det kritisk plass på poliklinikk og sengeavdeling. Det er nedsatt et prosjekt med mål for å bedre kreftomsorgen til pasienter ved Sykehuset Telemark. På en del av de medisinske satsningsområdene er det utfordrende å rekruttere legespesialister blant annet innen spesialiteten plastikkirurgi. På genetikk er hovedutfordringen å ha tilstrekkelig med ressurser på alle ledd til å håndtere et økende prøve-volum og å holde svartiden nede. Sykehuset er i gang med et pilotprosjekt for å kartlegge rusbruk blant somatiske pasienter med tanke på tidlig intervensjon. Erfaringene fra pilotprosjektet er tenkt videreført inn i klinisk praksis. 11) Samhandling innen sykehusområdet og mellom STHF og kommunene i Telemark: Samhandlingsreformen fordrer endret arbeidsdeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det jobbes med å få på plass funksjonelle samarbeidsarenaer for kompetanseoverføring mellom STHF og kommunene blant annet i samarbeid med samhandlingskoordinatorene. Det jobbes blant annet med å etablere kompetansepakker for kompetanseoverføring. Elektronisk kommunikasjon fra STHF til kommuner og fastleger utgjør i dag en utfordring ved utveksling av diverse meldingstyper. Denne kommunikasjonen er en vesentlig forutsetning for å realisere intensjonene i reformen. Det pågår arbeid med digital samhandling i DIPS fase 2, som et eget delprosjekt. 12) Utvikling av organisasjonen ledelse og arbeidsmiljø: 3

43 Det er etablert en omfattende kurspakke for å møte behovet for kontinuerlig opplæring i STHF. Det er etablert permanente kurstilbud for ledere og ansatte på aktuelle temaer for kompetansehevning. Det er innført nytt introduksjonsprogram både for nye ledere og nye medarbeidere. Sykehusets arbeid med Utviklingsplanen involverer medarbeidere bredt i alle arbeidsgrupper for å sikre god forankring og medvirkning. Tillitsvalgte og verneombudet deltar aktivt i arbeidet. Administrerende direktør og HR-direktør har jevnlig hatt møter med foretaktstillitsvalgte og hovedverneombudet for å diskutere og informere om problemstilling knyttet til arbeidsmiljø og utvikling. II) Status på utvalgte områder Det er videre beskrevet status på en del utvalgte områder knyttet til sykehusets drift, styring og kontroll. Lover og forskrifter: I henhold til helsepersonelloven har ledere og ansatte en plikt til selv å holde seg oppdatert på regelverk. Det er i 2013 laget en side på Pulsen, STHF intranettside som gir oversikt over de mest relevante lovene. Til siden er det etablert en abonnementsordning, slik at alle som ønsker det kan holde seg oppdatert på endringer i lovene med tilhørende forskrifter. Det er krevende å sikre at alle ansatte er orientert om relevante lover og forskrifter til enhver tid. Dette sikres gjennom STHF intern kontroll ved at prosedyrer og retningslinjer med videre løpende oppdateres i samsvar med endringene. Avvik og dokumentstyringssystem TQM Helse: Sykehusets system for registrering og oppfølging av avvik, TQM Helse skal erstattes av nytt system i en regional anskaffelse. Fram til nytt system er på plass leverer TQM Partner kun nødvendig driftssupport og evt. små endringer i funksjonalitet mot betaling. Nytt felles regionalt dokument og forbedringssystem (DFS) vil tidligst være klart for pilotering sent 2014/2015 og STHF stiller seg positiv til å inngå som pilot for innføring av nytt avvik og dokumentstyringssystem. For STHF er det en risiko at avvikssystemets funksjonalitet ikke tilpasses endringsbehov og gir begrensede muligheter for forbedring av intern avvikshåndtering. Dokumentstyringssystem i TQM gir begrensede muligheter for samordning av styrende dokumenter på ulike nivå i organisasjonen. Manglende funksjonalitet, spesielt i forhold til statistikk, tilgangsstyring og dokumentstyring er en stor utfordring som delvis søkes løst manuelt. Pasientadministrativt system DIPS: Etter innføring av DIPS som nytt pasientadministrativt system i mai 2013 er det jobbet kontinuerlig med å øke kvaliteten på det pasientadministrerende arbeidet med spesielt fokus på risikoområder, som ble avdekket i rapporten glemt av sykehuset og det jobbes med optimalisering og stabilisering av arbeidsprosesser i fase 2 av implementeringen. Det jobbes nå med å kartlegge de innførte arbeidsprosessene i DIPS for å redusere risikoene for feil bruk av systemet. I 2014 er planen i DIPS fase 2 blant annet å fokusere på å ta i bruk systemets muligheter og funksjonalitet for bedre styring og kontroll og derigjennom bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen. Korrekt og optimal bruk av DIPS vil kreve at ledere på alle nivå anerkjenner DIPS som verktøy for lederoppfølging og evner å ta i bruk funksjonaliteten ut i fra behov på eget ansvarsområde. DIPS er også et verktøy for avdekking av risikoområder, feil bruk av systemet, ufullstendig gjennomføring av arbeidsprosesser og mangler i samhandling mot andre arbeidsområder. Veiledere og prosedyrer gir hjelp til korrekt bruk av DIPS, men den enkelte 4

44 leders involvering vil være en avgjørende suksessfaktor for å lykkes med å optimalisere bruken av DIPS. Interne revisjoner: Interne revisjoner gjennomføres årlig ut i fra en overordnet revisjonsplan for hele STHF. Tema for årlig revisjon settes opp på bakgrunn av en risikovurdering av fjorårets revisjonserfaring, uønskede hendelser, utviklingsaktiviteter og innspill fra hele organisasjonen. En rullerende 4-årig revisjonsplan sikrer at alle seksjoner/enheter i løpet av en 4-årsperiode blir revidert. Alle seksjoner/enheter er med i en revisjonsgruppe der de som ikke selv har revisjon er med som observatører. Observatørene følger opp funn fra revisjonen i egen enhet på lik linje med den reviderte enheten. Slik vil alle enheter forholde seg til årets revisjonstema. Enheter med ISO sertifisering /akkreditering bestiller egne tileggsrevisjoner eller revisjonstema. Det lages årlig rapport fra intern revisjonsarbeidet, se styresak Rapportering interne revisjoner 2012 og revisjonstema Det er i 2013 planlagt 31 interne revisjon som ferdigstilles i løpet av november. Eksterne tilsyn: I 2012 ble det utarbeidet en prosedyre (ID 17230) som skal sikre god koordinering ved tilsyn fra eksterne tilsynsmyndigheter. Revidert enhet har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av tilsynet. Det utarbeides samlet oversikt over status for lukking av avvik for alle tilsyn, som rapporteres til styret. I styresak Eksterne tilsyn og revisjoner er det rapportert på resultater og status på oppfølging etter eksterne tilsyn og revisjoner pr oktober Det synes i all hovedsak å være god styring og kontroll med eksterne tilsyn og revisjoner ved sykehuset. En risiko er imidlertid at det ikke skjer reell forbedring etter gjennomførte tilsyn og at læring ikke skjer i hele organisasjonen. Klagesaksbehandling: Sykehuset skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter og pårørende som ledd i sitt forbedringsarbeid. Klager fra pasienter og pårørende inngår i dette arbeidet. Klagesakene kan inndeles i tre grupper; hendelsesbaserte tilsynssaker, rettighetsklager og klage på kvalitet og service. I tillegg kommer pasientens krav om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning. Det har i 2013 vært fokus på å forbedre saksbehandlingen av klagesaker blant annet gjennom kurs i saksbehandling. Viktige fokus i 2014 vil være å innrette saksbehandlingen slik at pasientenes rettigheter oppfylles, dokumenter blir lagret riktig i sakarkivet og at innkommet post til sykehuset sorteres korrekt slik at krav i offentlighetsloven og arkivloven etterleves. Organisering av kvalitetsarbeidet: Høsten 2012 ble det etablert klinikkvise Kvalitets og pasientsikkerhetsutvalg (KPU) og det er etablert et overordnet KPU på foretaksnivå bestående av sykehusets ledergruppe, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt, smittevernoverlege og brukerrepresentanter. Arbeidet i KPU skal fremme systematisk kvalitetsarbeid på tvers av nivåer, organisasjoner og faggrupper. Klinikkenes KPU følger opp klinikkens avvikshåndtering og i foretakets KPU tas det opp prinsipielle saker, saker som er klinikkovergripende og saker som angår pasientsikkerheten i sykehuset. Alvorlige hendelser ( 3-3 a) som meldes til helsetilsynets utrykningsgruppe gjennomgås alltid i foretakets KPU. 5

45 Pasienthendelser avvikshåndtering: I 2012 ble det totalt meldt avvik/ uønskede hendelser. Totalt per er det meldt Avvikshåndtering og lukningsgrad følges opp og har fokus på alle ledernivå og har resultert i forbedret avvikshåndtering. Meldeordningen, melding av 3-3 hendelser til Kunnskapssenteret: Det er per. 20. november 2013 meldt 515 hendelser til Kunnskapssenteret. Meldepliktige hendelser er hendelser som kunne ha ført til (potensiell) eller som har ført til (reell) betydelig pasientskade. Av 515 meldte hendelser er 103 registrert som reelle. Oversikten nedenfor viser kategorisering og fordeling av 3-3 meldinger sendt til Kunnskapssenteret 2013: Kategori Antall reelle Antall potensielle Alvorlige hendelser varslet til Helsetilsynets utrykningsgruppe 4 Undersøkelse/ diagnostikk/ behandling Fall Legemiddelhåndtering Suicid selvskading 11 6 Pasientadministrasjon 2 38 Lab 0 17 Kommunikasjon og samhandling 1 10 Pleie og omsorg 1 10 Ikke kategorisert 2 7 MTU 0 6 Fødsler 2 3 Smittevern 0 2 Sykehuset har kontinuerlig fokus på tiltak for reduksjon av pasienthendelser. Fordeling av hendelsestyper: pr. nov Skade på pasient: Skade på ansatt: Generelle avvik: Pasientklager: Forbedringsforslag: Revisjonsfunn: Oversikten viser små endringer i antall meldinger på de ulike hendelsestypene fra 2012 til 2013 bortsett fra at det er meldt færre generelle hendelser i

46 Fordeling av avvik på de ulike klinikkene og samhandlingspartnere: Type avvik/ klinikk Totalt pr. 20/11/13 Pasientskade (tall for 2012) Generelle avvik Skade på ansatt Pasient klager Andre avvik Kirurgisk (230) Medisinsk (317) Psykiatrisk (62) Klinikk N/R (97) BUK (40) Med. Serviceklinikk (99) Prehospital Serviceklinikken Avdeling for systemledelse Stabsavdelinger 11 Samarbeidspartnere utenfor sykehuset I 2014 videreføres det kontinuerlige arbeidet med organisasjonens meldekultur og avvikshåndtering for læring og forbedring i enhetene. Det bør vurderes å heve STHF kompetanse i årsaks/hendelsesanalyse for å sikre kvaliteten på saksbehandlingen og utnytte potensialet for læring både av uønskede hendelser og klager. Ansvar og myndighet samt pasient og pårørendes rolle i årsaks/ hendelsesanalyser må avklares. Flere sykehus jobber med system for dette og vi vil her innhente mer informasjon før videre planlegging. Pasientsikkerhetskampanjen: Sykehuset Telemark deltar i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen i tråd med styringsgruppens beslutninger. Kampanjens mål er å forebygge og redusere pasientskader med 20 prosent innen utgangen av dette året og med 50 prosent i løpet av fem år. Som del av pasientsikkerhetskampanjen har STHF som mål å etablere GTT metoden for oppfølging vav pasientskader. GTT gjennomgang for 2012 for Sykehuset Telemark viser at 3,2 % av pasientene får forlenget sykehusopphold og 9,2 % opplever en skade som følge av behandlingen. Nytteverdien av GTT metoden krever at tidsfrist for rapportering overholdes og at resultatene etter journalgranskningen i GTT følges opp i klinikkenes forbedringsarbeid. Pasientsikkerhetskampanjens mål er å innføre forbedringstiltak på kampanjens 10 relevante innsatsområder for sykehuset Telemark. Dette er innsatsområder med høy risiko o pasientskader hvor det er utviklet tiltakspakker. Tiltakspakkene implementeres gjennom at ressurspersoner deltar i læringsnettverk med påfølgende spredning for implementering av innsatsområdene i relevante enheter. STHF har etablert pasientsikkerhetsvisitter hvor administrerende direktør, fagdirektør og kommunikasjonssjef er involvert. Det er sentralt for måloppnåelsen i pasientsikkerhetskampanjen at enhetene stiller med ressurspersoner og involverer bredt og at dette har fokus hos ledelsen. Pasientsikkerhetskultur: Det er gjennomført en pasientsikkerhetskulturundersøkelse i Resultatene er fulgt opp med handlingsplaner for økt bevissthet og styrking av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen. Det er planlagt gjennomført en ny pasientsikkerhetsundersøkelse 1. tertial Målingen av pasientsikkerhetskultur bidrar til at ledelsen får økt kunnskap om ansattes opplevelse av arbeidet i enhetene for å redusere risiko for pasientskade. Riktig bruk av resultatene vil veilede målrettede intervensjoner for å bedre kulturen og styrke pasientsikkerheten der behovene er størst. 7

47 AML-brudd: Det har vært en nedgang i antall AML-brudd fra september på 7 %. Et av tiltakene for å redusere AML-brudd er opplæring av ledere i GAT og informasjon om hva som generere AML-brudd og avtaler som kan inngås for å unngå brudd. Utfordringene rundt AML-brudd er komplekse og sammensatte og tiltakene innbefatter både tilpasning til lovlige arbeidsplaner, kompetanse og kulturelle utfordringer. 8

48 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Nytt mandat for Brukerutvalget i STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess Margrete Frøyshov, administrerende direktør Marit Hägg, HR-enheten Beslutningssak Trykte vedlegg: 1 Nytt Mandat for Brukerutvalg fra HSØ, Nytt Mandat fra Brukerutvalg, STHF, Utrykte vedlegg: 0 Den ble det gjort et styrevedtak i Helse Sør-Øst om nytt Mandat for Brukerutvalg. Den vedtok Brukerutvalget ved STHF følgende i sak om nytt mandat: Brukerutvalget vedtar mandatet for Brukerutvalg fra HSØ, med noe omskrivninger til lokale forhold. Det henvises til vedlegg 2, som viser nytt mandat tilpasset STHF. Forslag til vedtak: Styret vedtok forslaget til nytt mandat for Brukerutvalget i STHF. Skien, den 9. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 1

49 Mandat for brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF Vedtatt i styret for Helse Sør-Øst RHF , sak Brukerutvalgets rolle er å være: Et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker som angår tilbudet til brukere, pasienter og pårørende i virksomhetsområdet. Et forum for tilbakemelding fra brukerne, pasienter og pårørende om erfaringer innenfor det regionale helseforetakets ansvarsområde og oppgavene. Et samarbeidsforum mellom det regionale helseforetaket og brukerorganisasjonene. Brukerutvalgets formål er å: Arbeide for gode, likeverdige og brukerorienterte helsetjenester uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose og funksjonshemning. Arbeide for at tjenestetilbudet i foretaksgruppen har høy kvalitet og gir gode pasientforløp. Bidra til god medvirkning fra brukere, pasienter, pårørende og deres organisasjoner. Bidra til at brukerkompetansen blir benyttet som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetjenestene. Brukerutvalgets oppgaver er å: Fremme saker av betydning for brukere, pasienter og pårørende. Bidra i helseforetakets mål- og strategiarbeid, budsjettprosesser, årlig melding, forbedrings- og omstillingsprosesser, risikoanalyser og i øvrige faglige råd og utvalg i saker som angår tjenestetilbudet. Avgi uttalelse til helseforetakets årlige melding. Avgi høringsuttalelser til planer og utredninger og gi innspill til helseforetakets høringsuttalelser i saker som angår tjenestetilbudet. Uttale seg i styresaker som brukerutvalget finner relevante. Bidra til utvikling og evaluering av pasient- og brukererfaringsundersøkelser. Foreslå brukerrepresentanter fra brukerutvalg og brukerorganisasjoner til arbeidsgrupper, prosjekter, prosesser, råd og utvalg som oppnevnes fra Helse Sør-Øst RHF. Arrangere to årlige konferanser med brukerutvalg med pasient- og brukerorganisasjoner. Arbeide for god kontakt mellom det regionale brukerutvalget og brukerutvalgene i helseforetak bl.a. gjennom kontaktpersonordningen. Brukerutvalgets leder og/eller nestleder, eventuelt andre utvalget bestemmer, deltar i styrets møter med anledning til å uttale seg og komme med forslag i saker som angår pasienttilbudet. Arbeidsform avtales. Side 1 av 3

50 Kriterier for sammensetning av brukerutvalg for Helse Sør-Øst RHF Brukerutvalget skal representere brukere, pasienter og pårørende i helseforetakets virksomhetsområde. Utvalget skal ha oddetalls antall medlemmer, inntil femten. Disse er personlig oppnevnt av styret på bakgrunn av sine erfaringer, kompetanse, nettverk, verv og organisasjonstilknytning. Kriteriene for sammensetning er: Medlemmer i brukerutvalget skal selv ha erfaring som pasient- og/eller pårørende og ha tilknytning til foretakets geografiske og faglige virksomhetsområde. Sammensetningen av brukerutvalget må gjenspeile bredden i virksomhetsområdet gjennom balansert representasjon fra somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer. Videre legges vekt på representasjon fra brukergrupper med erfaring innen kreftomsorgen, og at pårørendeperspektivet med særlig vekt på foreldre til syke barn, samt at eldre og etniske minoriteter er representert. Alminnelige prinsipper for kjønnsmessig representasjon følges. Geografisk representasjon ivaretas i størst mulig grad ivaretas. Det skal legges til rette for representasjon av yrkesaktive, personer som er trygdet og alderspensjonister. Ved oppnevning av nytt brukerutvalg skal både hensynet til kontinuitet og fornyelse ivaretas. Både små og store organisasjoner skal være representert, slik at utvalget totalt sett har en god forankring i en bredde av organisasjoner. Funksjonstid Brukerutvalgets funksjonsperiode er to år. Medlemmer kan oppnevnes for flere perioder, dersom de foreslås fra egne organisasjoner, men ikke sammenhengende for flere enn tre perioder. Nominasjon, oppnevning og konstituering av brukerutvalg for Helse Sør-Øst RHF Sammenslutningene av organisasjonene FFO og SAFO, Kreftforeningen. Pensjonistforbundet og organisasjoner med virksomhet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, inviteres til å foreslå kandidater til brukerutvalg. For å møte nasjonale og regionale føringer om representasjon for prioriterte pasientgrupper, kan andre organisasjoner enn de som er nevnt over forespørres. De som inviteres til å foreslå kandidater kan samarbeide slik at kandidater til utvalget samlet sett oppfyller kriteriene. Organisasjonene kan foreslå prioritert liste med flere kandidater. Administrerende direktør har fullmakt fra styret til nye oppnevninger innen funksjonsperioden. Ved behov for ny oppnevning, rettes som hovedregel henvendelse til den organisasjon som avgått medlem var foreslått fra. Brukerutvalget konstitueres seg selv ved å velge leder og nestleder og eventuelt et arbeidsutvalg med inntil fire personer. Styret stadfester valg av leder og nestleder. God dialog sikres mellom berørte parter i oppnevningsprosessen. Side 2 av 3

51 Habilitet og konfidensialitet Medlemmer i brukerutvalg skal ikke samtidig være involvert i virksomheter med forretningsmessige interesser i Helse Sør-Øst (RHF og HF). Medlem i brukerutvalg skal ikke samtidig være ansatt i helseforetak. Medlemmer i brukerutvalget skal ikke samtidig være medlem i brukerutvalg ved flere helseforetak. Medlemmet er selv ansvarlig for å fremlegge eventuell habilitetskonflikt for utvalget. I samsvar med prinsipp i forvaltningslovens 8, annet ledd treffes avgjørelse av habilitetsspørsmål av brukerutvalget selv, uten at vedkommende medlem deltar. Brukerutvalgets medlemmer eller andre som eventuelt deltar i utvalgets behandling har taushetsplikt om de forhold som etter forvaltningslovens bestemmelser er taushetsbelagte, jf forvaltningslovens 13 flg. Utvalgets leder eller den som innkaller til møter, kan for øvrig pålegge taushetsplikt i saker hvor det er hjemlet i lov eller bestemmelser hjemlet i lov (jf vedlegg 2). I saker der det kan være tvil om i hvilken utstrekning opplysninger og dokumenter kan diskuteres fritt, skal brukerutvalget/medlemmet ta dette opp med oppdragsgiver. Brukerutvalgets medlemmer skal undertegne taushetserklæring (jf vedlegg 2) Anmodning om innsyn fra offentligheten i dokumenter fremlagt for brukerutvalget skal ivaretas av helseforetaket i dialog med brukerutvalgets leder. Brukerutvalgets medlemmer skal følge alminnelige etiske regler i samfunnet. Side 3 av 3

52 Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

53

54

55

56 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Administrerende direktør sitt høringsnotat for Utviklingsplanen Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess Frøyshov, adm.direktør Orienteringssak Trykte vedlegg: 1. Høringsdokument: Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF 2. Brev Invitasjon til høring Utrykte vedlegg: Ingen Ingress: Administrerende Direktør ved Sykehuset Telemark er av styret gitt mandat til å foreta en gjennomgang av Sykehuset Telemarks spesialisthelsetjenestetilbud og om å lage en Utviklingsplan for perioden som tilfredsstiller nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser. I mandatet har styret vektlagt at arbeidet skal baseres på helseforetakets formål; å tilby gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Vedlagte høringsdokument er administrasjonens forslag til en slik utviklingsplan. Forslag til vedtak: Administrerende direktør har presentert administrasjonens høringsdokument til Utviklingsplan Styret er tilfreds med den kommende brede høringsprosessen og imøteser administrerende direktør sin endelige innstiling til Utviklingsplan etter at alle høringsuttalelsene er vurdert. Skien, den 10. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 1

57 Høringsdokument Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF Side 1 av 51

58 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING OG MANDAT NÅSITUASJON DAGENS PASIENTBEHANDLING BEHANDLINGSAKTIVITET FOR PERIODEN DAGENS SOMATISKE PASIENTBEHANDLING DAGENS PSYKIATRISKE PASIENTBEHANDLING KVALITET OG PASIENTSIKKERHET BEMANNING OG ØKONOMISK UTVIKLING UTFORDRINGSBILDET PROSJEKTET ORGANISERING AV PROSJEKTET PROSJEKTETS TIDSPLAN 2013/ ARBEIDSPROSESSEN KONKLUSJONER DELPROSJEKT 1; ARBEIDSFORDELING I SYKEHUSOMRÅDET (VESTFOLD OG TELEMARK) KONKLUSJONER DELPROSJEKT 2; DELREGIONALE OPPGAVER EVALUERINGSKRITERIER STRATEGI FOR BEHANDLINGSKVALITET OG FAGLIG NIVÅ FOR SYKEHUSET TELEMARK BEHANDLINGSBEHOV OG PLANLAGT AKTIVITET I PERIODEN SCENARIOENE EVALUERINGEN SCENARIO Faglig evaluering Ressursutnyttelse og økonomi Styrker og svakheter Risiko og sårbarhetsanalyse SCENARIO Faglig evaluering Ressursutnyttelse og økonomi Styrker og svakheter Risiko og sårbarhetsanalyse SCENARIO Faglig evaluering Ressursutnyttelse og økonomi Styrker og svakheter Risiko og sårbarhetsanalyse ANBEFALT SCENARIO ANBEFALT FUNKSJONSFORDELING AV AKUTT OG PLANLAGT PASIENTBEHANDLING BEHANDLINGSAKTIVITET SOM FLYTTES VED ANBEFALT SCENARIO STYRKING AV AMBULANSEBEREDSKAP OG AKUTTE TJENESTER LUFTAMBULANSE TIDSPLAN EVALUERINGEN AV ANBEFALT SCENARIO FAGLIG EVALUERING RESSURSUTNYTTELSE OG ØKONOMI INVESTERINGSBEHOV STYRKER OG SVAKHETER Side 2 av 51

59 11.5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SAMLET EVALUERING AV ANBEFALT SCENARIO FINANSIERING GJENNOMFØRINGSPLAN OMSTILLING SOM FØLGE AV UTVIKLINGSPLANEN HØRINGSPROSESSEN Side 3 av 51

60 1 SAMMENDRAG Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har ansvaret for spesialisthelsetjenester til Telemarks ca innbyggere. Sykehusets styre vedtok et mandat for et prosjekt som skal lage Utviklingsplan og prosjektet ble etablert i mai Bakgrunnen for styrets bestilling, er at dagens driftsmodell med mange desentraliserte behandlingstilbud gir betydelige faglige, kvalitetsmessige og økonomiske utfordringer. Sykehuset Telemarks mål er å bevare og videreutvikle et kvalitetsmessig godt og robust akuttsykehustilbud til hele fylkets befolkning. Det er beskrevet tre alternative scenarioer (framtidsbilder) for hvordan STHF skal utføre pasientbehandlingen per Scenarioene er faglig evaluert av arbeidsgrupper med stor andel leger og annet helsepersonell, i tillegg til brukere, tillitsvalgte og eksterne ressurspersoner. Evalueringen har gitt følgende anbefalinger For å ivareta trygge, likeverdige og gode tilbud anbefales scenario 3 For å ivareta god tilgjengelighet, anbefales scenario 1 eller 2 For å ivareta faglig og organisatorisk robusthet anbefales scenario 3 Scenario 3 er det eneste scenarioet som innfrir det økonomiske målet Det er klare faglige og økonomiske styrker ved scenario 3. Redusert opplevd tilgjengelighet, vurdert gjennomføringsevne og risiko innebærer at scenario 3 allikevel ikke kan anbefales. Side 4 av 51

61 Prosjektet har derfor utarbeidet et nytt anbefalt scenario som inneholder elementer fra både scenario 2 og 3. Dette høringsdokumentet beskriver både arbeidsprosessen som har brakt oss frem til anbefalingen, og de evalueringer og vurderinger som er gjort. Bakgrunnsmateriale vil finnes på Dokumentet sendes nå ut på en bred høring med frist Deretter vil høringsinnspillene samles og innarbeides i en endelig anbefaling til styret. Etter planen skal saken behandles i sykehusets styre Skien Administrerende direktør Prosjektleder Bess Frøyshov Frank Olav Hvaal Side 5 av 51

62 2 INNLEDNING OG MANDAT Helseforetakets formål Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har «sørge-for» ansvar for Telemarks befolkning, ca innbyggere. Vårt oppdrag er å sikre gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sykehuset Telemarks samfunnsoppdrag er beskrevet i det årlige Oppdrags- og bestillerdokumentet som gis til Sykehuset Telemark i foretaksmøte av sin eier Helse Sør-Øst Regionale Helseforetak. Mandatet for utviklingsplanen. Mandatet, vedtatt av styret , gir en konkret bestilling til resultatet av arbeidet med Utviklingsplanen: Mandatet uttrykker tydelig at kvalitet og pasientsikkerhet skal stå i sentrum. Prosjekts mål er å utarbeide et forslag til driftsmodell for Sykehuset Telemark HF pr Forslaget skal ligge innenfor regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser og prioriteringer. Konkret skal anbefalingen inneholde; Hvilke behandlingstilbud Sykehuset Telemark skal gi? Hvor skal tilbudene gis? Helhetlig konsekvensvurdering og stegvis implementeringsplan Styret informeres jevnlig om arbeidet og orienteres om det anbefalte forslaget i styremøte før høringsdokumentet sendes på bred høring frem til Endelig styrebehandling er planlagt i Sykehuset Telemarks styremøtet Sykehuset Telemarks langsiktige effektmål er å bevare og videreutvikle et trygt, framtidsrettet og robust spesialisthelsetjenestetilbud for befolkningen i hele Telemark. Side 6 av 51

63 Utviklingsplanen er basert på: Krav, føringer og prioriteringer i styrende dokumenter Lov om Helseforetak mv (2001) Lov om Spesialisthelsetjeneste (2001) Pasientrettighetsloven Lov om psykisk helsevern Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.47, 2009 Nasjonal helse- og omsorgsplan, Helse Sør-Øst (HSØ). Plan for strategisk utvikling HSØ styrevedtak 108:2008 om pasientbehandling Årlig oppdrags- og bestillerdokument fra Helse Sør-Øst Faglige forutsetninger Kvalitet og pasientsikkerhet Faglige krav og anbefalinger Kompetanse og robuste fagmiljø Fremtidsrettet bruk av bygninger/ areal, medisinsk teknisk utstyr og IKT Det finnes 58 nasjonale faglige retningslinjer og langt flere anbefalinger og retningslinjer som er utarbeidet av de fagmedisinske miljøer selv. I vedlegg 11 finnes aktuelle lenker. Økonomiske rammebetingelser Forventede økonomiske rammebetingelser Forventet behov for investeringer Utviklingsplanen må videre ta hensyn til viktige utviklingstrekk og drivere Det er tre dominerende drivere i utvikling av spesialisthelsetjenesten: 1. Endring i befolkningens behov og forventninger Brukerens egen rolle i behandlingen utvikles og styrkes Flere lever med sykdom Sykdomsutviklingen med flere eldre som gir behov for nye tilbud Nye pasientgrupper flerkulturell befolkning Pasientrettighetene styrkes Pasienter blir informerte kunder Flere behandlingsalternativer pasientene vil kun ha det beste Høye forventninger vi er et rikt land Side 7 av 51

64 2. Utvikling av medisinsk kunnskap, metoder og teknologi Faglig spesialisering Tverrfaglige behandlingsmetoder Beste praksis ut fra nasjonale og internasjonale faglige erfaringer skal utøves Fordeling av oppgaver basert på behandlingskvalitet og volum Pasientbehandlingen som grunnlag for forskning Teknologi virker både sentraliserende og desentraliserende Medikamentutvikling 3. Endring i helsetjenestens rammevilkår Politisk styring Krav til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet og tilgjengelighet Styrkede tilsyns- og kontrollfunksjoner Samhandlingsreformen Økonomiske rammer og krav til ressursutnyttelse Samfunnsutviklingen Kommunestruktur Samferdsel og veier IKT Utviklingstrekkene og driverne innebærer at vi i tiden som kommer må både desentralisere og sentralisere sykehusets behandlingstilbud. Vårt klare mål er å bevare og videreutvikle Sykehuset Telemark som et moderne og velfungerende akuttsykehus til beste for innbyggerne i hele Telemark. Dette målet ligger til grunn for alt arbeid og prioritering i Utviklingsplanen. Side 8 av 51

65 3 NÅSITUASJON 3.1 Dagens pasientbehandling Sykehuset Telemark HF har et omfattende tilbud av akutte og planlagte (elektive) spesialisthelsetjenester innen somatikk (fysisk helse), psykisk helse og rusbehandling (TSB). STHF er i sykehusområde med Sykehuset i Vestfold (SiV) og dekker sammen med SiV ca. 90% av spesialisthelsetjenestebehovet i området Vestfold og Telemark. De siste 10% behandles primært ved Oslo Universitetssykehus, som er vårt regionsykehus og Sørlandet Sykehus (akuttbehandling ved hjerteinfarkt, PCI) Aktivitet ved Sykehuset Telemark er i dag fordelt på mange lokasjoner: Nå-situasjonen - Scenario 1: STHF har i tillegg fire del-regionfunksjoner og skal tilby tjenester til pasienter fra hele Helse Sør-Øst på følgende områder; Plastikkirurgi Genetikk Fertilitetsbehandling Arbeidsmedisin Side 9 av 51

66 3.2 Behandlingsaktivitet for perioden BEMANNING AKTIVITET EST.2013 årsverk antall DRG leger/psykologer * årsverk antall polikliniske pleie kons. som årsverk antall polikliniske øvrige kons. psyk * SUM DRG antall står for årsverk Diagnose Relaterte Grupper og gir en beskrivelse av aktiviteten ved et sykehus For mer informasjon; AKTIVITET se antall DRG Kragerø; antall polikliniske kons. som Notodden; ,6 % ,5 % Rjukan; antall polikliniske kons. psyk ,5% antall senger (ekskl. tekniske) som Skien/ 415 antall senger psyk. VENTETIDER Porsgrunn141 ; 79,4 % Fordeling av somatisk aktivitet (januar-oktober 2013): gjennomsnitt ventetid - avviklet antall pasienter på ventelisten Dagens somatiske pasientbehandling Notodden: Lokalsykehus med akuttfunksjon for Notodden, Sauherad, Hjartdal, Bø, Kviteseid og Seljord. Kirurgi, ortopedi og medisin. Dag og døgntilbud. Rjukan: Kragerø: Skien: Lokalsykehus med akuttfunksjon for Tinn, Kviteseid, Vinje og Tokke. Ortopedi og medisin, dag og døgntilbud. Lokalsykehus med tilpasset akuttfunksjon for medisinske pasienter for Bamble, Kragerø og Drangedal. Dag og døgntilbud for medisinske pasienter. Poliklinikk for noen kirurgiske fag. Sentralsykehus med allsidig akuttfunksjon for hele Telemark. Lokalsykehus for Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble og Nome. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. De fore delregionale fagoppgavene Medisinske støttetjenester. Porsgrunn: Dagsykehus med poliklinikker og dagkirurgi uten akuttfunksjon (kirurgi, ortopedi og medisin). Brystdiagnostisk senter og Fertilitetsklinikk Driftet og bemannet sammen med Skien. Nordagutu: Døgn og poliklinisk habilitering/rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. Samarbeid med Sykehuset i Vestfold. Side 10 av 51

67 3.4 Dagens psykiatriske pasientbehandling Psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) er organisert i tre klinikker. Psykiatrisk klinikk har fylkesdekkende tjenester (sykehuspsykiatrien) med hele Telemark som opptaksområde. Disse er lokalisert i Skien i tre seksjoner, alderspsykiatrisk seksjon, akuttseksjon og seksjon for rehabilitering. Øyeblikkelig hjelp for psykiatri og rus er organisert for hele fylket ved psykiatrisk klinikk. Sykehuset Telemark har sørge for ansvar for TSB og løser det i et samarbeid med Borgestadklinikken og Sauherad Samtun. Sykehuset har en ø-hjelp rus-enhet som dekker hele fylket, mens poliklinisk behandling, herunder LAR, er desentralisert til poliklinikkene i DPSene. DPS nedre Telemark er organisert i 8 enheter med døgntjenester i Porsgrunn og Skien og poliklinisk/ambulant virksomhet i Kragerø, Porsgrunn og Skien. Det dekker Bamble, Drangedal, Nome, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien kommune, DPS Notodden/Seljord er organisert under klinikk Rjukan/Notodden og har døgnenheter samt poliklinisk og ambulant virksomhet i Seljord og Notodden. TSB inklusive LAR inngår i det polikliniske tilbudet. Det dekker kommunene Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje kommuner. Psykisk helsevern for barn og unge for samme opptaksområde er organisert i klinikk Rjukan/Notodden. Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUPS) har Familieklinikken og Konsultasjons og utredningsenhet for autisme. Psykisk helsevern for barn og unge for øvrig er organisert under barne- og ungdomsklinikken med samme opptaksområde som DPS nedre Telemark. De fylkesdekkende tjenestene fra Familieklinikken og Konsultasjons- og utredningsenheten innen autismespekterforstyrrelser er organisert i samme seksjon, og lokalisert på sykehusområdet i Skien. Det er poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien, samt ambulant tjeneste for pasienter med spiseforstyrrelser. Utfyllende beskrivelse av dagens tilbud, se vedlegg 04. Side 11 av 51

68 3.5 Kvalitet og pasientsikkerhet Vårt mål er at våre tjenester: er virkningsfulle (fører til helsegevinst) er trygge og sikre (pasientsikkerhet) involverer brukere og gir innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt For å oppnå disse målene arbeider vi systematisk med kvalitetsforbedring, både gjennom god avvikshåndtering, interne revisjoner og standardiseringsarbeid. Gode systemer og rutiner legger til rette for at møtet mellom pasient og behandler skal bli best mulig. Vi vektlegger god kommunikasjon både internt og med våre samarbeidspartnere, slik at rett informasjon er tilgjengelig for behandlerne når de trenger den og at pasienten opplever en så sømløs tjeneste som mulig. Pasientenes medvirkning og medbestemmelse i egen behandling og bruk av pårørende som ressurs er en forutsetning for både kvalitet og pasientsikkerhet. Ikke minst vil bruk av deres erfaringer med tjenestene, både på godt og vondt, være en suksessfaktor for forbedringsarbeidet. Oppdatert informasjon om STHF sitt forbedringsarbeid, målinger og resultater innen kvalitet og pasientsikkerhet finner du på Side 12 av 51

69 4 BEMANNING OG ØKONOMISK UTVIKLING I perioden har antall ansatte økt, spesielt innen gruppen leger/ psykologer. Aktivitet og ventetider er tilnærmet lik for årene I 2013 innførte STHF et nytt IKT system for pasientadministrasjon og elektronisk journal (DIPS). I et omfattende internt standardiseringsarbeid for å sikre effektive og gode rutiner, utviklet organisasjonen over 200 nye felles arbeidsprosesser. Opplæring i et nytt datasystem og endrede arbeidsprosesser har medført at aktiviteten er redusert i 2013 og gjennomsnittlig ventetid har økt. Ny inntektsmodell er innført over tre år, , og er fullt gjeldende for Modellen baserer seg på forventet sykelighet i befolkningen, og ikke som tidligere på tidligere års aktivitet. Dette innebærer en basisrammereduksjon for foretaket. BEMANNING EST.2013 årsverk leger/psykologer årsverk pleie årsverk øvrige SUM antall årsverk AKTIVITET antall DRG antall polikliniske kons. som antall polikliniske kons. psyk antall senger (ekskl. tekniske) som antall senger psyk VENTETIDER gjennomsnitt ventetid - avviklet antall pasienter på ventelisten DRIFTSRESULTAT kr. Regn 2010 Regn 2011 Regn 2012 EST.2013 Basisramme Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønn Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Side 13 av 51

70 5 UTFORDRINGSBILDET Dagens desentraliserte sykehustilbud gir befolkningen en god tilgjengelighet og en høy grad av opplevd trygghet. Det er kort avstand til sykehus for pasienter og pårørende, og det er i dag en lav terskel for behandling ved Sykehuset Telemark HF. Hovedutfordringene for Sykehuset Telemark HF i dag er: Stor kapasitet - Flest senger pr.1000 innbyggere av alle sykehus i Norge - Stor bygningsmasse med vedlikeholdsetterslep på 650 mill. - Mye avansert utstyr som til enhver tid skal holdes moderne og i stand Mange og sårbare akuttfunksjoner - 4 akuttmottak med beredskapsbemanning for et lite befolkningsgrunnlag/antall pasienter - Beredskap ved lokalsykehusene er i betydelig grad basert på turnusleger og vikarer/vikarstafetter Høyt forbruk av helsetjenester - Høyest forbruk pr.1000 innbyggere i HSØ (2012) 20% over gjennomsnitt i HSØ, og 7% over beregnet behov - Samhandlingsreformen legger til rette for at flere pasienter som tidligere ble behandlet på sykehus skal få behandling i kommunal regi Spredte og små fagmiljøer - Vanskelig å rekruttere gode fagfolk og etablere stabil bemanning - Uensartet behandlingspraksis - Svakt pasientgrunnlag for forskning og faglig utvikling Svak ressursutnyttelse - Spesialisert kompetanse brukes for mye til beredskap og for lite til aktiv behandling - Utstyr, operasjonsstuer og bygg har lav utnyttelsesgrad Økonomisk utfordring på 200 mill. - Inntektsmodellen er endret Sykehuset Telemark får redusert inntekt - Økte krav til bemanning av akuttberedskap og økte krav til kvalitet - Svekket produktivitet pr. årsverk de siste 3 år Totalbildet viser god tilgjengelighet, høyt forbruk, stor kapasitet og en bemanningskrevende driftsmodell. Dette gir en stor utfordring i forhold til kvalitet, pasientsikkerhet og økonomisk bærekraft. Dette er bakgrunnen for styrets vedtak om å iverksette arbeid med en Utviklingsplan Side 14 av 51

71 6 PROSJEKTET Mandatet fra styret Organisering av prosjektet. Organisasjonskart Vidar Bersvendsen (B) Side 15 av 51

72 Styringsgruppen er sammensatt av direktørens ledergruppe forsterket med 2 brukere utnevnt av Brukerutvalget, Hovedverneombud og 2 Hovedtillitsvalgte. Prosjektgruppen er sammensatt av prosjektleder, delprosjektlederne, 2 brukere, tillitsvalgt, kommunelegen i Porsgrunn og fagansvarlig overlege i ambulansetjenesten. 6 delprosjekter Det ble etablert 6 delprosjekter og disse ble gitt ansvar for å gi anbefaling på følgende områder; 1. Arbeidsfordeling i sykehusområdet (Vestfold og Telemark) 2. Delregionale oppgaver 3. Behandlingstilbudet for psykiatri og rus 4. Tilbudet på somatisk beredskap og akutte tjenester(akuttmottak og ambulanse) 5. Funksjonsfordeling av elektiv (planlagt) somatisk pasientbehandling 6. Fremtidsrettet bruk av areal (bygg og utstyr) Delprosjektgruppene er sammensatt av deltagere med tung faglig kompetanse, hvorav 50% med legebakgrunn fra sykehus og kommunehelsetjenesten. Det er også representanter fra brukere, samhandlingskoordinatorer, kommuneleger, tillitsvalgte og sykehusaksjoner fra Rjukan, Notodden, Kragerø. Det er god geografisk representasjon fra de mindre lokasjonene i forhold til aktivitetsnivå. Oppgavene som delprosjektgruppene har jobbet med er faglige kriterier, forslag til løsninger, faglig evaluering og risikoanalyser. Å skape konsensus om valg av løsninger i gruppene der mange sterke fagpersoner og representanter for særinteresser deltar, er meget krevende, og har kun delvis lykkes. På tross av dette oppleves retningen på de faglige anbefalingene meget klare. Intern bemanning av prosjektet Prosjektleder Frank Hvaal er frikjøpt fra sin stilling som Klinikksjef i Kirurgisk klinikk. Bemanning av prosjektgruppe og delprosjektgrupper dekkes av de klinikker/avdelinger der deltagerne kommer fra. Sekretariatsfunksjoner er dekket av sykehusets egen bemanning i staber. Intern analyseenhet har fått støtte fra analyseenheten i Helse Sør Øst RHF. Ingen innleide eksterne konsulentressurser er benyttet i prosjektet. Mål om åpen dialog Det har vært et mål å etablere mange dialogpunkter med både interne og eksterne interessenter til prosjektet. Løpende dialog med kommunene og andre eksterne og interne interessenter har derfor vært fokusert. Arbeidet ble innledet våren 2013 ved at STHFs styreleder og Administrerende direktør hadde møter med politisk og administrativ ledelse ved alle kommuner i Telemark, samt Fylkeskommunen og Fylkesmannen. En konferanse om Framtidens helsetjenester i Telemark ble arrangert i Bø 18.september, sammen med samhandlingskoordinatorene. Konferansen samlet ca. 200 deltagere fra kommuner og sykehus i hele fylket. Side 16 av 51

73 Det er avholdt en rekke møter med blant annet; Styringsgrupper og Arbeidsgrupper for Samhandlingsreformen Fastleger i hele fylket (4 møter sammen med Allmennlegeforeningen) Vertskommunene for dagens sykehusaktivitet Brukerorganisasjoner Aksjonsgrupper Politiske partier 6.2 Prosjektets tidsplan 2013/2014 Viktige datoer Mandat vedtatt av styret Styregodkjent prosjektplan Oppstartsmøte Evalueringskriterier og 3 alternative løsinger (scenarioer) fremlegges Styret orienteres om høringsdokumentet. Bred høringsrunde innledes Høringsfristen utløper Anbefaling styrebehandles 6.3 Arbeidsprosessen Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Aktiviteter i de ulike fasene: Fase 1 a) Planlegging utført av prosjektleder og sekretariat b) Faktainnsamling med støtte fra sykehusets analyseenhet og analyseenheten i Helse Sør Øst. c) Innledende samtaler mellom STHFs- og kommunenes ledelser. Fase 2 a) Etablering av prosjektet, felles oppstartsmøte med alle delprosjekter, prosjektgruppe og styringsgruppe. Side 17 av 51

74 b) Evalueringskriterier (se kap. 7) som skulle benyttes for å evaluere de ulike scenarioene ble utviklet av de faglig tunge delprosjektgruppene og prosjektgruppa og deretter godkjent av styringsgruppa og sykehusstyret. Det ble lagt stor vekt på at kriteriesettet skulle være vedtatt FØR konkrete fremtidsscenarioer ble laget. c) Beskrivelsen av 3 scenarioer ble laget av prosjektgruppa etter faglige innspill fra delprosjektgruppene. Scenarioene ble godkjent av styringsgruppa og orientert om i styret. d) Arbeidet i Delprosjekt 1 og 2 ble gjennomført og ferdigstilt med godkjenning i prosjektgruppa og styringsgruppa. Konklusjonene (se 6.4 og 6.5) tas inn i arbeidet i øvrige delprosjekter. Fase 3 a) Konsekvensvurderinger og faglig evaluering ble gjennomført i delprosjektgruppene. Hvert av de 3 scenarioene ble faglig vurdert ut fra kriteriesettet for hovedpunktene Trygge og likeverdige og gode tilbud, God tilgjengelighet og Faglig og organisasjonsmessig robusthet. Samlet utgjorde denne evalueringen en vurdering av de ulike scenarioenes framtidige faglige og kvalitetsmessige robusthet og bærekraft. b) Delprosjektgruppene gjennomførte styrke-/svakhetsvurderinger og Risiko og sårbarhetsanalyser(ros) av de 3 scenarioene. c) Prosjektgruppa samlet materialet fra de faglige vurderingene og satte sammen en samlet faglig evaluering av de 3 scenarioene. d) Klinikksjefene og økonomiavdelingen beregnet økonomiske konsekvenser. e) Delprosjekt 6 beregnet behov for areal og utstyr og laget investeringskalkyler. f) Prosjektgruppa og styringsgruppa konkluderte med at ingen av de 3 beskrevne scenarioene burde anbefales. g) Med bakgrunn i kunnskap fra evalueringene utviklet prosjektgruppa anbefalt scenario med beskrivelse av løsning, faglig evaluering, økonomisk evaluering, styrke/svakhetsvurderinger og ROS analyser. h) Dette scenarioet ble evaluert i delprosjektgrupper og prosjektgruppe med samme metodikk som punktene a, b, d og e over. i) Prosjektleder, med støtte fra sekretariatet utviklet høringsdokumentet med Prosjektrapport til styret Fase 4 Videre plan: ; Administrerende direktør presenterer høringsdokumentet for styret ; Bred høring til interne og eksterne interessenter ; Høringsinnspill samles og behandles av delprosjektgruppene og prosjektgruppa. Anbefaling fremlegges styringsgruppa og fremmes som sak til styret Styrebehandling av Utviklingsplanen Side 18 av 51

75 6.4 Konklusjoner Delprosjekt 1; Arbeidsfordeling i sykehusområdet (Vestfold og Telemark) Ferdigstilt Dialog rundt muligheter for mer samarbeid og/eller ny funksjonsfordeling mellom Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Telemark. Anbefaling Den nåværende funksjonsfordelingen mellom STHF og SiV beholdes uforandret i Utviklingsplanens virkeperiode Godt faglig samarbeid skal stimuleres som tidligere. Konsekvenser av anbefalingen tas inn som en del av den helhetlige Utviklingsplanen for STHF Dokumentasjon av delprosjektet; Se vedlegg Konklusjoner Delprosjekt 2; Delregionale oppgaver Ferdigstilt Plan for ivaretakelse av delregionale oppgaver, det vil si de oppgaver STHF har et ansvar for utover eget opptaksområde. Det er anbefalt at de fire nåværende delregionale oppgavene videreføres av Sykehuset Telemark i planperioden. o Plastikkirurgi o Fertilitetsbehandling o Medisinsk genetikk o Arbeidsmedisin Konsekvenser for bemanning, investeringer og drift er tatt inn i alle beskrevne og evaluerte scenarioer. Dokumentasjon av delprosjektet; Se vedlegg 06. Side 19 av 51

76 7 EVALUERINGSKRITERIER For å sikre at et valgt scenario innfrir mandatets bestilling om at våre fremtidige tjenester skal tilfredsstille nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser og prioriteringer, definerte prosjektet et kriteriesett for evaluering av scenarioene. Evalueringskriteriene ble utviklet og beskrevet for å sikre at de valg som gjøres innfrir ambisjonene om en kvalitetsmessig god og bærekraftig sykehustjeneste i Telemark Hva mener vi er viktigst for å kunne tilby en god framtidig tjeneste? De tre første hovedkriteriene er fokusert på å skape bærekraftig behandlingskvalitet, god tilgjengelighet og en robust organisasjon som sikrer god kompetanseutvikling. Det siste kriteriet er ressursutnyttelse og økonomisk bærekraft. Kriteriene er utviklet i faggruppene, godkjent av prosjektgruppa, styringsgruppa og styret. 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud Innfri faglige veiledere Innfri krav til kvalitet og beredskap Gode og nære tilbud til de store pasientgruppene Volum for spesialisert behandling med høy kvalitet Samlokalisering psykiatri og somatikk Beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Moderne utstyr og tilgjengelig kompetanse der pasientbehandlingen utføres 2. God tilgjengelighet Forsvarlig ventetid ved akutte hendelser Forståelig og forutsigbar samhandling sykehus og kommune Tilgjengelig spesialistkompetanse i hele pasientforløpet Hensiktmessig reiseavstand for pasienter o Planlagt utredning og behandling o Hyppige behandlingsbehov 3. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Lovlige og robuste vaktlinjer Innfri lovpålagte ansvar for utdanning av helsepersonell Tydelig faglig ansvarsdeling ved etablering og avvikling av behandlingstilbud Tilstrekkelig pasientgrunnlag for forskning Forbedret rekrutteringskraft Redusere avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring 4. Ressursutnyttelse og økonomi Innfri kravene i Økonomisk Langtidsplan (ØLP) Behandlingskapasitet i tråd med beregnet behov Vaktordninger som optimerer aktiv behandling Helhetlig bruk av investeringsmidler Høy utnyttelsesgrad Fagressurser Bygg og infrastruktur Medisinsk teknisk utstyr Operasjonsstuer Stab og støttefunksjoner Side 20 av 51

77 7.1 Strategi for behandlingskvalitet og faglig nivå for Sykehuset Telemark God kvalitet trygge tjenester Våre kjerneoppgaver er: o Pasientbehandling o Opplæring av pasienter og pårørende, o Undervisning av helsepersonell o Forskning. I tråd med styrende lovverk og sentrale føringer, skal utviklingen av våre tjenester være preget av: Pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser Satsning på systematisk kvalitetsforbedring Åpenhet og en aktiv pasient- og brukerrolle Vårt vedtatte kvalitetsmessige ambisjonsnivå for pasientbehandlingen STHF vil ha god behandlingskvalitet med liten variasjon. STHF har valgt et høyt faglig og kvalitetsmessig ambisjonsnivå for å ha en trygghetsmargin som gjør at selv at en viss variasjon i behandlingspraksis ikke utfordrer grensen for forsvarlig pasientbehandling. STHF vedtatt krav til kompetanse i akuttmottak og ved døgnbehandling; Styrket kompetanse i akuttmottak Turnuslege* skal ikke være alene i tilstedevakt i noen akuttfunksjon på Sykehuset Telemark HF. En åpen akuttfunksjon fordrer tilstedevakt av minimum LIS** lege i tiden akuttfunksjonen er operativ. Styrket kompetanse ved døgnbehandling Turnuslege* skal ikke være alene i tilstedevakt der det er inneliggende pasienter. Døgnbehandling fordrer tilstedevakt av minimum LIS** lege. * Turnuslege er nyutdannet lege uten autorisasjon i et 1,5 års opplæringsforløp. ** LIS (Lege i Spesialisering) i denne sammenheng er autorisert lege med vaktkompetanse (minimum 2-4 års erfaring). Side 21 av 51

78 8 BEHANDLINGSBEHOV OG PLANLAGT AKTIVITET I PERIODEN Behovsvurderinger, aktivitetsnivå, driftsmodeller og økonomiske vurderinger er gjort av klinikksjefer, økonomistab og administrerende direktør. Det er beregnet at det er stabilt behandlingsbehov og aktivitet i perioden Det er estimert en befolkningsvekst på 0.6% i Telemark Behovsindeksene, som er beregnet av Helse og Omsorgsdepartementet, er stabile for Telemark i planperioden. Behovsindeksene er beregnet ut fra Telemarks befolknings alderssammensetning, utdanningsnivå, sykefravær, uføregrad, levekårsindekser og beskriver et forventet behov for helsetjenester. For Telemark er behovsindeksene slik; (100 er gjennomsnittet for hele Norges befolkning) Somatikk 112 Voksenpsykiatri og rus 105 Barne- og ungdomspsykiatri 109 Dette betyr at Sykehuset Telemark må ha en kapasitet som ivaretar at behovet for helsetjenester i vår befolkning er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Aktiviteten var i 2012 høyere enn behovsindeksen tilsier, men prognosen for 2013 viser at ved utgangen av 2013 er aktiviteten rimelig godt harmonisert med behovsindeksene for både somatikk og psykiatri (voksne og barn). Aktivitetsutvikling somatikk Våre analyser viser at det fremdeles er et behov for å redusere medisinsk aktivitet og øke planlagt kirurgisk aktivitet innenfor de samme totale rammer. I planperioden forventes det at medisinske tilstander i noe større grad skal behandles i hjemkommunen, i tråd med Samhandlingsreformen. Dette gir en liten nedgang i estimert aktivitet for medisin. Kirurgi vurderes å øke aktiviteten tilsvarende reduksjonen i medisinsk aktivitet. Samlet sett opprettholder somatiske klinikker tilnærmet stabil aktivitet i planperioden. DRG-nivået er i planperioden anslått til i å være stabil i størrelsesorden DRG pr. år. Aktiviteten vil samtidig øke ved at behandlingen vris fra døgnbehandling til mer dag og poliklinisk behandling. Aktivitetsutvikling psykiatri Dimensjonering av behandlingstilbudene må være i samsvar med behovsindeksen. Døgnbehandling på DPS nivå skal reduseres marginalt og aktivitetstallene innen de ambulerende og polikliniske tjenestene tilsier at disse må styrkes for å dekke befolkningens behov. Innen Habilitering for Barn og Unge (HABU) og Barne- og ungdomspsykiatri (BUPS) forventes uendret aktivitet, men også med noe dreining fra innleggelser til at flere pasienter kan behandles på poliklinikken. Side 22 av 51

79 9 SCENARIOENE Scenarioene er alternative fremtidsbilder av hvor Sykehuset Telemark kan tilby spesialisthelsetjenester i fylket pr Tre scenarioer har blitt utviklet og evaluert. 9.1 Evalueringen I det følgende vil vi beskrive evalueringen av hvert enkelt scenario basert på Evalueringskriteriesettet De definerte kompetansekravene til bemanning av akuttmottak og ved døgnbehandling Investeringsbehov Deretter beskrives styrker og svakheter ved hvert scenario, samt en risikovurdering. Ut fra de vedtatte faglige evalueringskriteriene har faggruppene evaluert de tre scenarioene. Kriteriene er utviklet med bakgrunn i faglige veiledere og øvrige styrende dokumenter. Faglige veiledere gir i mange tilfeller rom for skjønnsmessige vurderinger. De ulike fagpersonene som har deltatt i arbeidet har i noen grad tolket de faglige veiledere ulikt og til dels lagt vekt på ulike aspekter. Hovedvurderingene og retningen er det imidlertid vurdert å være stor enighet om. Hva betyr fargesettingen i figurene? Fargen er et uttrykk for framtidig bærekraft for de vurderte scenarioene. Dette har altså ikke noe med dagens tjeneste og faglig forsvarlighet å gjøre, men er faggruppenes vurdering av hvor godt de ulike scenarioene vil innfri kravene til gode og likeverdige spesialisthelsetjenester pr Dette vil si at evalueringen av alle underpunktene kriteriesettene Trygge og likeverdige og gode tilbud, God tilgjengelighet og Faglig og organisasjonsmessig robusthet er vurdert ut fra i framtidig robusthet og bærekraft. Summen av røde/gule og grønne vurderinger er oppsummert i kakediagrammene som følger. Side 23 av 51

80 9.2 Scenario Faglig evaluering Somatikk Faggruppene har vurdert at scenario 1 har svak faglig og organisasjonsmessig bærekraft. Bakgrunnen er blant annet at Rjukan, Kragerø og delvis Notodden: i liten grad innfrir faglige veiledere og kvalitetskrav ikke innfrir STHFs krav til bemanning i akuttmottak ikke innfrir STHFs krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter /døgnbehandling for lavt pasientgrunnlag for høyspesialisert behandling, utdanning og forskning Rjukan vurderes å ha for lavt pasientgrunnlag og for sårbar drift- og bemanningsmodell for ortopedisk virksomhet rekruttering til små og spredte fagmiljø er svært vanskelig driften vil i stor grad være avhengig av enkeltpersoner og vikarer ikke fullt ut innfrir kravet om lovlige og levelige arbeidsplaner Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Evalueringen har derfor konsentrert seg om rammer og organisering av tjenesten i mindre grad innholdet i tjenesten. Desentraliserte tjenester er allerede etablert og alle scenarioer dekker dette. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Side 24 av 51

81 9.2.2 Ressursutnyttelse og økonomi Scenario 1 krever styrking av beredskapsbemanning og vaktlinjer. Dette øker legebanningen med 60 årsverk, utnyttelsesgraden og effektivitet for legeårsverkene svekkes. Personellfaktoren i Voksenpsykiatrien øker. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer svekkes. Sengekapasiteten reduseres men vil fortsatt være driftet med mange små enheter. Summen av dette gir svak driftsøkonomi og manglende innfrielse av det økonomiske prosjektmålet om reduserte kostnader med 200 millioner kr per Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 sc.1 Alle beløp i 1000 kr DRIFT SUM KOSTNADER FAKTISK RESULTAT SUM INNTEKTER RESULTAT FORBEDRING RESULTAT BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper -57 AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu 38-5 Antall senger psyk Antall op.stuer 19 - NØKKELTALL 2012 scenario 1 DRG/årsverk somatikk 17,6 16,9 Senger / 1000 innbyggere somatikk 2,6 2,1 Senger /1000 innbyggere psykiatri 1,0 0,8 Sykepleiere / 1000 innbyggere psykiatri 1,5 1,3 Leger / 1000 innbyggere psykiatri 0,8 0,9 Sykepleiere / 1000 innbyggere somatikk 6,6 6,2 Leger / 1000 innbyggere somatikk 1,9 2,0 Personellfaktor døgn VOP 3,0 3,9 Utnyttelsesgrad operasjonsstuer - inngrep/stue Netto driftskostnader pr DRG Netto driftskostnader / pasient Psyk 4,28 3,66 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri voksen 2,6 2,6 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri BUP 2,0 2,0 Investeringsbehov Ved fortsatt drift i alle bygg som i dag vil det kreves oppgradering i tråd med detaljplan, som beskrevet i vedlegg 07. Side 25 av 51 Lokasjon Senario 1 (i 1000 kr) Kragerø Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord 0 Rjukan Samlet bygg MTU Totalt

82 SVAKHETER STYRKER Styrker og svakheter Nærhet gir stor grad av opplevd trygghet for befolkningen Lokalsykehus gir kort reise Kjenner både psykiatrisk og somatisk status hos pasientene Desentralisert psykiatriske tjenestetilbud Pasientene får behandling nær sine pårørende Stort eierskap til gode tjenester hos lokalt ansatte Psykiatri; ivaretar behovet for døgn, dag og poliklinisk tjeneste på dagens driftsnivå En del pasienter med mange opphold/behandlingstiltak har det best med kort avstand Ivaretar nåværende fagmiljøer der slike finnes Liten omstilling gir lite støy internt og eksternt Få endringer gir ro og kraft til tradisjonelt forbedringsarbeid Imøtekommer i betydelig grad ikke faglige krav og føringer Ikke bærekraftig for moderne akuttmedisin, kirurgi og ortopedi Opplevd trygghet er ikke i tråd med reell beredskap og trygghet 24/7 Utrygghet på tilgjengelig kompetansenivå på Rjukan Mange steder for akuttberedskap gir risiko stor for feilvalg av sted forsinket forløp Ulikt tilbud til pasienter i behov av øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern Ø-hjelp TSB ikke tilstrekkelig dimensjonert Stor avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Sårbare fagmiljøer og vaktordninger Turnuslege alene i front i akuttmottak gir økt risiko for feil førstevurderinger Utfordrende å rekruttere/beholde gode fagfolk Uensartet praksis Vikarer kan gi diskontinuitet i oppfølging av pasienter og svak kompetanseutveksling Ingen å drøfte second opinion med Svak robusthet i bemanning av støtteapparatet (lab/rad) Dårlige rammer for god utdanning og FOU Lite attraktivt for de gode fagfolkene Økonomi: Dyr drift på flere lokasjoner mht personell, vaktskikt, dublering av utstyr og stort areal. Inneffektiv utnyttelse av legeressurser Kort avstand til tilbud og stor kapasitet skaper høyt forbruk Lav utnyttelsesgrad av dyr infrastruktur og senger Dårlig evne til reinvestering i utstyr og metodeutvikling Side 26 av 51

83 9.2.4 Risiko og sårbarhetsanalyse I vurdering av risiko skal to vurderinger gjøres; Sannsynlighet: Hvor stor sannsynlighet er det for at beskrevet situasjon inntreffer? Konsekvens: Hvor alvorlige blir konsekvensene dersom risikoen inntreffer? 5-gradige skala: 1=Meget Liten 2 = Liten 3 = Moderat 4 = Stor 5 = Svært stor Risikoreduserende tiltak vil kunne endre sannsynligheten, men ikke endre konsekvensen Rødt kritisk faktor, risikoreduserende tiltak kreves Gult alvorlig faktor, risikoreduserende tiltak anbefales Grønt risikoen anses lav Samlet evaluering av scenario 1 Dette scenarioet vurderes ikke bærekraftig verken ut fra faglige, kvalitetsmessige eller økonomiske kriterier. Det vurderes ikke sannsynlig at ulike tiltak ville endre dette. God tilgjengelighet vil innfris. Scenario 1 anbefales ikke. Side 27 av 51

84 9.3 Scenario Faglig evaluering Somatikk Faggruppene har vurdert at scenario 2 har middels faglig og organisasjonsmessig bærekraft. Bakgrunnen er blant annet at Rjukan, Kragerø og delvis Notodden: til en viss grad innfrir faglige veiledere og kvalitetskrav ikke innfrir STHFs krav til bemanning i akuttmottak ikke innfrir STHFs krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter /døgnbehandling for lavt pasientgrunnlag for høyspesialisert behandling, utdanning og forskning Rjukan vurderes å ha for lavt pasientgrunnlag og for sårbar drift- og bemanningsmodell for ortopedisk virksomhet rekruttering til små og spredte fagmiljø er svært vanskelig driften vil i stor grad være avhengig av enkeltpersoner og vikarer ikke fullt ut innfrir kravet om lovlige og levelige arbeidsplaner Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Scenario 2 gir styrket 24/7 ø-hjelp tilbud i øvre Telemark dette vurderes å være en kvalitetsmessig forbedring. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Side 28 av 51

85 9.3.2 Ressursutnyttelse og økonomi Aktuelle driftstall Scenario 2 innebærer redusert beredskapsbemanning og vaktlinjer i somatikk, men fortsatt krevende bemanning for beredskap til inneliggende pasienter på 3 steder. Færre senger gir effektivisering og innsparing på pleietjenesten. Økt lege/psykologbemanning knytet til psykiatrien, blant annet opprettelse av 24/7 ø-hjelp i Øvre Telemark gir økt personellfaktor i voksenpsykiatrien og derved svekket ressursutnyttelse. Dette innebærer at utnyttelsesgraden og effektivitet for legeårsverkene svekkes. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes vesentlig ved at dagaktiviteten i Porsgrunn flyttes til Skien. Summen av dette gir noe bedret driftsøkonomi men fortsatt manglende innfrielse av det økonomiske prosjektmålet om reduserte kostnader med 200 mill. pr Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 sc.2 DRIFT Alle beløp i 1000 kr SUM KOSTNADER FAKTISK RESULTAT SUM INNTEKTER RESULTAT RESULTAT FORBEDRING BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper -74 AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu 38-5 Antall senger psyk Antall op.stuer 19-3 NØKKELTALL 2012 scenario 2 DRG/årsverk somatikk 17,6 17,0 Senger / 1000 innbyggere somatikk 2,6 2,1 Senger /1000 innbyggere psykiatri 1,0 0,8 Sykepleiere / 1000 innbyggere psykiatri 1,5 1,4 Leger / 1000 innbyggere psykiatri 0,8 1,0 Sykepleiere / 1000 innbyggere somatikk 6,6 6,1 Leger / 1000 innbyggere somatikk 1,9 1,9 Investeringsbehov Utflytting fra Porsgrunn eliminerer vedlikeholdsbehov på mer enn 100 mill. Det er lagt inn potensiell inntekt ved salg av bygg i Porsgrunn. For investeringsoversikt for scenario 2, se vedlegg 08. Personellfaktor døgn VOP 3,0 3,7 Utnyttelsesgrad operasjonsstuer - inngrep/stue Netto driftskostnader pr DRG Netto driftskostnader / pasient Psyk 4,28 3,80 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri voksen 2,6 2,5 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri BUP 2,0 2,0 Side 29 av 51 Lokasjon Senario 2 (i 1000 kr) Kragerø Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord 0 Rjukan Samlet bygg MTU

86 SVAKHETER STYRKER Styrker og svakheter Fortsatt nærhet til medisinske akuttfunksjoner gir trygghet Styrket ø-hjelps psykiatri i øvre Telemark Psykiatri; ivaretar behovet for døgn, dag og poliklinisk tjeneste på dagens driftsnivå Innfrir flere faglige veiledere Vaktberedskap: Færre akutte ankomststeder gir større vaktmiljøer, bedre kompetanse og mindre sårbarhet. Faglig mer robuste miljøer Bedrer muligheten for god LIS utdanning og FOU i Skien. Ivaretar nåværende fagmiljøer der slike finnes Redusert sårbarhet ved fravær Grunnlag for mer tverrfaglig tilnærming og kunnskapsbredde i større miljø. Samling av akutt kirurgi gir mer robuste og kostnadseffektive vakt og beredskapsløsninger. Bedre utnyttelse av ressurser; personell og infrastruktur/utstyr Skien/Porsgrunn Mulig å gjennomføre innenfor planperioden Mindre dublering av dyrt utstyr/infrastruktur og operasjonsstuer. Sentralisering i Porsgrunn/Skien optimaliserer ressursbruk I noen grad mulig å innfri lovlige og levelige arbeidsplaner Imøtekommer ikke alle faglige krav for akuttmedisin/ kirurgi og ortopedi Sentralisering gir økt reiseavstand for pasienter, kan medføre redusert følt trygghet. Mange steder for akuttberedskap gir risiko for feilvalg av sted og forsinket forløp Ett vaktsykehus for kirurgi lang avstand til akuttmottak Mister turnusleger på Rjukan Imøtekommer ikke i særlig grad kravet om redusert avhengighet av vikarer og enkeltpersoner Økt ambulerende aktivitet i Psykiatrien er lite effektiv utnyttelse av knappe fagresurser Fortsatt mange små fagmiljøer Ø-hjelp TSB ikke tilstrekkelig dimensjonert Ønskede fagpersoner slutter som følge av at de må flytte. Kapasitet og plass-utfordringer der aktivitet skal flyttes Psyk: Bruker mye ressurser på beredskap(ny 24/7 ø-hjelp i Øvre Telemark) Driftsøkonomi fortsatt preget av mange beredskapslinjer og driftssteder Bygginvesteringer kreves i Skien. Side 30 av 51

87 9.3.4 Risiko og sårbarhetsanalyse Samlet evaluering av scenario 2 Dette scenarioet vurderes ikke bærekraftig verken ut fra faglige, kvalitetsmessige eller økonomiske kriterier. Det vurderes ikke sannsynlig at ulike tiltak vil kunne gi vesentlig redusert risiko. God tilgjengelighet vil innfris. Scenario 2 anbefales ikke. Side 31 av 51

88 9.4 Scenario Faglig evaluering Somatikk Faggruppene har vurdert at scenario 3 har god faglig og organisasjonsmessig bærekraft. Bakgrunnen er blant annet at Rjukan, Kragerø og delvis Notodden: innfrir de fleste faglige veiledere og kvalitetskrav innfrir STHF s krav til bemanning i akuttmottak innfrir STHF s krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter /døgnbehandling vil gi reell 24/7 beredskap styrket grunnlag for innfrielse av kravet om lovlige og levelige arbeidsplaner styrket volum for høyspesialisert behandling styrket pasientgrunnlag for utdanning og forskning vil fortsatt i noen grad måtte være avhengig av enkeltpersoner og vikarer vil øke avstand til spesialisert behandling for noen pasienter styrke desentralisert dagbehandling Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Evalueringen har derfor konsentrert seg om rammer og organisering av tjenesten i mindre grad innholdet i tjeneste. Desentraliserte tjenester er allerede etablert og alle scenarioer dekker dette. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Større avstand for samarbeidspartnere fra Vest Telemark. Side 32 av 51

89 9.4.2 Ressursutnyttelse og økonomi Aktuelle driftstall Scenario 3 innebærer betydelig redusert beredskapsbemanning og vaktlinjer i somatikk og beredskap til inneliggende pasienter på kun 2 steder. Dette gir positiv effekt på leger/1000 innbyggere og utnyttelsen av legeårsverkene. Dette bidrar også til en riktig vridning fra døgn til dagbehandling. Færre senger gir effektivisering og innsparing på den somatiske pleietjenesten. Økt lege/psykologbemanning gir økt personellfaktor i voksenpsykiatrien. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes vesentlig ved at kirurgi utføres kun 2 steder. Bedret effektivitet på medisinske støttetjenester ved færre bemannede steder. Summen av dette gir vesentlig bedret driftsøkonomi og klart redusert kostnad per DRG. Scenario 3 vil gi forbedret drift med 242 mill. Dette innfrir det økonomiske prosjektmålet på 200 mill. i kostnadsreduksjon pr Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 sc.3 DRIFT Alle beløp i 1000 kr SUM KOSTNADER FAKTISK RESULTAT SUM INNTEKTER RESULTAT FORBEDRING RESULTAT BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper -45 AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu 38-5 Antall senger psyk Antall op.stuer 19-4 NØKKELTALL 2012 scenario 3 DRG/årsverk somatikk 17,6 17,9 Senger / 1000 innbyggere somatikk 2,6 2,0 Senger /1000 innbyggere psykiatri 1,0 0,8 Sykepleiere / 1000 innbyggere psykiatri 1,5 1,3 Leger / 1000 innbyggere psykiatri 0,8 0,9 Sykepleiere / 1000 innbyggere somatikk 6,6 5,8 Leger / 1000 innbyggere somatikk 1,9 1,8 Personellfaktor døgn VOP 3,0 3,9 Utnyttelsesgrad operasjonsstuer - inngrep/stue Netto driftskostnader pr DRG Netto driftskostnader / pasient Psyk 4,28 3,57 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri voksen 2,6 2,6 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri BUP 2,0 2,0 Investeringsbehov Lokasjon Senario 3 Investeringsbehov for funksjonell oppgradering og nybygg i scenario 3 er i hovedsak knyttet til å utvide kapasitet for å ivareta all kirurgisk og akuttaktivitet i Skien. Dette vil kreve ny operasjonsavdeling og ny sengefløy. I tillegg vil sengeposter på Notodden og nye lokaliteter for poliklinikk på Rjukan bygges. For sammenstilling av investeringsbehov for scenario 3, se vedlegg 09. Kragerø Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord Rjukan Samlet bygg MTU Side 33 av 51

90 SVAKHETER STYRKER Styrker og svakheter Innfrir de fleste fag og kvalitets krav og veiledere Reell beredskap 24/7 Mer effektiv utnyttelse av legekapasitet mer behandling mindre beredskap både psykiatri og somatikk Ivaretar traumefunksjon og andre tverrfaglig baserte tilbud best Psykiatri; ivaretar behovet for døgn, dag og poliklinisk tjeneste på dagens driftsnivå Utvikling av LMS/DMS kan gi god kombinasjon av høyspesialiserte sentrale tilbud og lokale tilgjengelige lavterskeltilbud i tråd med samhandlingsreformens intensjon Godt lokalt tilbud til kronikere inkl. dialyse og cytostatika og hyppige brukere Best grunnlag for felles prosedyrer og ensartet praksis Reduserer avhengighet av vikarer og enkeltpersoner Færre vaktlinjer og tjenestesteder for anestesi vil gi økt robusthet og felles faglig plattform for kirurgi og anestesitjenesten Faglig større og mer robuste miljø styrker rekrutteringskraften Gir tross begrenset pasientgrunnlag i Telemark god akuttmedisinsk robusthet Styrket grunnlag for gode utdanningsløp og FOU Bedre utnyttelse av infrastruktur og utstyr I stor grad mulig å innfri lovlige og levelige arbeidsplaner for leger Bedre driftsøkonomi ved både bemanning av behandling og drift av bygg og infrastruktur. Mer helhetlig bruk av investeringsmidler Bedre grunnlag for løpende oppgradering av utstyr Lengre reiseveg for både akutte og elektive pasienter Risiko ved akutte hendelser øker om ikke akuttkjeden styrkes ex. trombolyse Sentralisering av døgnsenger i psykiatrien gir noen pasienter lengre veg til behandlingstilbud Større avstand for samarbeidspartnere fra Vest Telemark Ø-hjelp TSB ikke tilstrekkelig dimensjonert Pårørende får lenger veg til besøk Store endringer i lokalmiljøene negativ omdømme effekt-uro Store endringer kan gi uro og opplevd uklarhet i tilbudet i omstillingsperioden Lenger avstand mellom sykehus og hjemkommune kan bidra til vanskeligere samhandling mellom kommune og sykehus Fare for inngripen fra HSØ/politisk ledelse Store omstillinger skaper uro blant ansatte Bryter opp fagmiljøer Mange ansatte må bytte arbeidsplass og kan få lenger arbeidsveg Økte krav til hele akuttkjeden Økt bruk av lokale poliklinikker kan gi svekket effektivitet i legegruppene Store kapasitet og plassutfordringer i Skien krever stor om/nybygging i Skien dette blir dyrt og vil ta tid Gjennomføringstid ut over planperioden Ingen andre egnede fasiliteter for flytting av Nordagutu, ikke stor salgsverdi Eventuell utvidelse åpningstider vil være negativt for arbeidsmiljøet Side 34 av 51

91 9.4.4 Risiko og sårbarhetsanalyse Samlet evaluering av scenario 3 Dette scenarioet vurderes bærekraftig ut fra faglige, kvalitetsmessige og økonomiske kriterier. God tilgjengelighet vil svekkes og ikke oppleves av brukerne, fordi akuttmottak og kirurgisk aktivitet vil samles i Skien. Gjennomføringen en denne endringen i planperioden vurderes umulig da det krever stor om- og nybygging for å ivareta kapasitetsbehovene i Skien. Selv om de faglige anbefalinger tilsier det, anbefales ikke scenario 3 på grunn av redusert opplevd tilgjengelighet og manglende evne til gjennomføring i planperioden. Side 35 av 51

92 10 ANBEFALT SCENARIO 10.1 Anbefalt funksjonsfordeling av akutt og planlagt pasientbehandling Hovedendringene fra dagens tjenestetilbud: Akuttfunksjoner samles 2 steder (Skien og Notodden) Styrking av ambulansetjenester Døgnbehandling samles 2 steder (Skien og Notodden) Somatisk dagbehandling flyttes fra Porsgrunn til Skien Styrking av spesialistpoliklinikker i Kragerø og på Rjukan Flytting av døgnsenger psykiatri fra Seljord til Notodden Styrking av ambulante tjenester i psykiatri Anbefalt tjenestetilbud somatisk pasientbehandling Notodden: Lokalsykehus med akuttfunksjon for øvre Telemark; Notodden, Sauherad, Hjartdal, Bø, Seljord, Tinn, Kviteseid, Vinje og Tokke. Tilbud innen kirurgi, ortopedi og medisin, dag og døgnbehandling. Rjukan: Dagsykehus/Lokalmedisinsk senter med bredt dagbehandlingstilbud, se tabell nedenfor Side 36 av 51

93 Kragerø: Skien: Dagsykehus/Lokalmedisinsk senter med bredt dagbehandlingstilbud, se tabell nedenfor Sentralsykehus med allsidig akuttfunksjon for hele Telemark. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. Lokalsykehus for Nedre Telemark; Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Nome, Drangedal og Kragerø. Arbeidsmedisin, Medisinsk Genetikk og bredt spekter av medisinske støttetjenester. Porsgrunn: Ingen somatisk aktivitet Nordagutu: Døgn og poliklinisk habilitering/rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. Samarbeid med Sykehuset i Vestfold Vurdert behandlingstilbud Rjukan Behandlingstilbud Beskrivelse Dagbehandling 1 Dialyse Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 3 Læring og mestringssenter (LMS) Videreføre og justere KOLS rehabilitering, hjerterehabilitering til et dagtilbud. Vurdere pasienthotell i forbindelse med kurstilbud i dialog med kommunen Vurdere andre rehabiliteringstilbud LMS kurs 4 KOLS kofferten Sykepleier i kontakt med pasient hjemme via telekommunikasjon (KOLS kofferten) Mulig samme konsept for kreftpasienter som bor hjemme 5 Terminal pleie (Palliasjon) Polikliniske tjenester Telemarksmodellen Samarbeid sykehus (Palliativt team) og kontaktsykepleiernettverk i kommunene. 6 Skade poliklinikk Omfang og tilbud må utredes nærmere i samarbeid med kommunens legevaktstilbud 7 Lunge poliklinikk Fortsetter som i dag 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk/ Fortsetter som i dag generell indremedisin 10 Gastro poliklinikk Planlegges og driftes i samarbeid med Notodden/Skien 11 ØNH poliklinikk med 1 dag pr. uke med ØNH lege, 2 dager pr. uke med audiograf audiograf 12 Øye poliklinikk Fortsetter som i dag 2 dager pr. mnd. 13 Gynekologisk/føde Vurderes reetablert poliklinikk 14 Eldremedisinsk poliklinikk 15 Kirurgisk poliklinikk Videreføre generell kirurgi etter behov 16 Poliklinikk for Lyst på livet vurderes som et eget pilotprosjekt forebyggende arbeid 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Geriatrisk vurdering vurdere oppstart. Psykiatri, somatikk og rus. Ref pkt 16. Eget pilotprosjekt Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud inntil 5 dager/uke CT/UL etter behov Side 37 av 51

94 Vurdert behandlingstilbud Kragerø Behandlingstilbud Beskrivelse Dagbehandling 1 Dialyse Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 3 Varicebehandling Tilbud opprettes på kirurgisk poliklinikk Polikliniske tjenester 6 Skade poliklinikk Bibeholdes og vurderes styrket under sommeren 7 Lunge poliklinikk Etableres etter behov for lokale pasienter 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk Fortsetter som i dag 10 Gastro poliklinikk Fortsetter som i dag 11 ØNH poliklinikk med Privat avtale videreføres audiograf 12 Nefrologisk poliklinikk Fortsetter som i dag 13 Gynekologisk poliklinikk 1 dag i uken som i dag og som avtalt med HSØ for avtalespesialist i Porsgrunn 14 Eldremedisinsk Fortsetter som i dag poliklinikk 15 Kirurgisk poliklinikk Fortsetter ortopedi som i dag. Generell kirurgi dekkes ved lokal avtale 16 Andre medisinske Dekkes etter lokalt behov og forespørsel poliklinikker 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud inntil 5 dager/uke CT/UL etter behov Psykiatrisk virksomhet Psykiatrisk klinikk skal ha fylkesdekkende sykehustjenester med hele Telemark som opptaksområde. Tilbud i alderspsykiatri, sikkerhetspsykiatri, akuttpsykiatri og rehabilitering. DPS i nedre Telemark skal ha døgntjenester i Porsgrunn og Skien og poliklinisk ambulant virksomhet i Kragerø, Porsgrunn og Skien. Dette vil dekke Bamble, Drangedal, Nome, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien kommune. Sykehuset Telemark har sørge-for ansvar for TSB og akutt rusbehandling og skal løse dette i et samarbeid med Borgestadklinikken og Sauherad Samtun. Poliklinisk behandling, herunder LAR, er desentralisert til poliklinikkene i DPSene. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) for nedre Telemark har samme opptaksområde som DPS nedre Telemark. Fylkesdekkende tjenester skal være knyttet til Skien. Det er poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien. DPS i øvre Telemark skal ha døgnenheter på Notodden, samt poliklinisk og ambulant virksomhet i Seljord og Notodden. BUP tjenester, TSB inklusive LAR inngår i det Side 38 av 51

95 polikliniske tilbudet. Det dekker kommunene Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje kommuner. Tjenestetilbud i psykisk helsevern for barn og unge skal gis ved de samme lokasjoner som tilbyr tjenester til voksne psykiatriske pasienter. De fylkesdekkende tjenestene fra Familieklinikken og Konsultasjons- og utredningsenheten innen autismespekterforstyrrelser skal være lokalisert på sykehusområdet i Skien. Det er poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien, samt ambulant tjeneste for pasienter med spiseforstyrrelser Behandlingsaktivitet som flyttes ved anbefalt scenario Behov for styrket behandlingskapasitet For å ivareta endringene i pasientbehandlingen er følgende bygg og driftstiltak planlagt; Somatiske pasienter fra Rjukan til Notodden Oppgradering sengepost Notodden Ombygging av poliklinikk på en flate Rjukan Det planlegges med LIS lege i tilstedevakt 24/7 og etablering av robuste bakvaktsordninger. Det vurderes at det er tilstrekkelig kapasitet på Notodden med 3 operasjonsstuer og støttefunksjoner til å overta operasjonsaktiviteten fra Rjukan. Det er påregnet en reduksjon i forbruk av tjenester på ca. 20% som følge av endringer i faglig praksis og redusert tilgjengelighet. Dette med bakgrunn i forbruk over beregnet behov i dag, og lange liggetider for ortopediske inngrep på Rjukan. Somatiske pasienter fra Kragerø til Skien Ikke behov for endring av bygg i Skien Det er beregnet at pasientene fra Kragerø trenger 9 sykehussenger. Etter at kommunene Kragerø og Drangedal har etablert 3 øyeblikkelig hjelp senger vil behovet for denne befolkningen være 6 sykehussenger. Medisinsk klinikk har lagt inn endring i sin driftsmodell for å ivareta pasientene fra Kragerø. Somatiske dagpasienter fra Porsgrunn til Skien Ombygging av Nordfløy Skien til poliklinikkarealer inkl. BDS og Fertilitetsklinikk 2 operasjonsstuer med oppvåkning bygges inntil nåværende operasjonsstuer i 4.etg. Dette er en stor og krevende endring både når det gjelder bygg og driftsmessige forhold. Det planlegges med utvidet åpningstid ( ) på alle stuer og poliklinikker i Skien. Det vil iverksettes tiltak for å styrke utnyttelsen av operasjonsstuekapasiteten. Summen av tiltakene innebærer at kapasiteten er beregnet å dekke aktiviteten som overføres fra Porsgrunn. Side 39 av 51

96 Nye poliklinikkfasiliteter skal gi godt grunnlag for god pasientservice, effektiv drift og gode arbeidsvilkår for fagpersonellet. Psykiatrisk døgnbehandling fra Seljord til Notodden Ombygging for å få flere psykiatrisenger på Notodden Det planlegges en liten ombygging for å reetablere en sengepost i tidligere sengepostlokaler som nå benyttes til kontorer. Dette krever igjen opprettelse av noen nye kontorer i annet nærliggende bygg. Det vurderes driftsmessig greit å implementere anbefalt driftsmodell for nåværende døgnposter på Notodden. Behandlingsvolum som flyttes Innleggelser Ø-hjelp Innleggelser Planlagt Somatiske pasienter fra Porsgrunn til Skien Antall polikliniske undersøkelser pr. år Antall ikke ISF berettigede polikliniske Antall dagbehandlinger Somatiske pasienter fra Rjukan til Notodden Innleggelser Totalt Totalt antall Liggedøgn Antall medisinske innleggelser pr. år Antall ortopediske inngrep Somatiske pasienter fra Kragerø til Skien (ex.rehabilitering) Antall medisinske innleggelser pr. år Psykiatriske pasienter fra Seljord til Notodden Antall innleggelser pr. år Side 40 av 51

97 10.3 Styrking av ambulanseberedskap og akutte tjenester Fordi den planlagte endring vil øke avstanden til sykehus for pasienter fra berørte kommuner, kommer ambulansetjenesten til å bli styrket kapasitetsmessig. Allerede i dag er det slik at pasienter med hjertestans, hjerteinfarkt og livstruende skader må bringes ut av fylket for å få den beste behandling. Dagens beredskap består av ambulanser på følgende lokalisering, rød ring betyr styrket ambulansetjeneste. Dagens beredskap: Anbefalt scenario: Lokalisering Ambulanser AMK Ambulanseberedskap Døgn Dag Rjukan 1 Drammen* Økt ambulanseberedskap Notodden 2 Drammen* Åmot, Vinje 1 1 Tønsberg Økt ambulanseberedskap Dalen, Tokke 1 Tønsberg Seljord 2 Tønsberg Bø 1 Tønsberg Ulefoss, Nome 1 Tønsberg Skien 1 2 Tønsberg Porsgrunn 2 Tønsberg E18, Bamble 1 1 Tønsberg Drangedal 1 Tønsberg Kragerø 1 1 Tønsberg Økt ambulanseberedskap Nissedal 1 Lillesand Fyresdal 1 Lillesand * AMK Tønsberg overtar Q Side 41 av 51

98 Mottak av akuttpasienter fra Tinn, Tokke og Vinje Sykehuspasienter med behov for øyeblikkelig hjelp og som til nå er tatt i mot på Rjukan, vil i fremtiden bli transportert til Notodden Sjukehus. Innen disse endringene trer i kraft, skal kommunene styrke sitt øyeblikkelig hjelp tilbud. Sykehuset Telemark vil forplikte seg til å bidra i den nødvendige kompetansehevning for kommunalt ansatt helsepersonell som skal ivareta disse funksjonene. Avstanden vil øke med 75 km fra Rjukan til Notodden og noe mindre fra Vest-Telemark. Nye avstander er likevel vesentlig kortere enn avstander til akuttmottak i andre sykehusområder i Helse Sør-Øst (f.eks. Geilo med 4600 innbyggere har over 190 km til nærmeste lokalsykehus). Samtidig vil vaktordningene på Notodden styrkes med tilstedvakt 24/7, og det gir større og ønsket forutsigbarhet mht. det medisinske tilbudet, både for pasientene, fastleger og legevakter samt for AMK og ambulansepersonellet. Analyser viser at med styrking av ambulansetjenesten som foreslått vil det bli mindre risiko for samtidighetskonflikter enn tilfellet er i dag. Pasienter fra Åmot, Vinje, Dalen og Tokke benytter allerede i dag Notodden og Skien i betydelig grad som akuttmottak spesielt for presumptivt alvorlig syke pasienter. Kun 70 pasienter pr. år transporteres til Rjukan sykehus i dag i tidsrommet til Det vurderes styrking av ambulansetjenesten i tråd med behov i ferieperioder da området har mye turister og hyttefolk. Frem til nå har Vestre Viken hatt ansvar for ambulansetjenesten i kommunene Tinn, Hjartdal og Notodden, men fra 1/ vil Sykehuset Telemark overta driften av tjenesten. Analyser viser at responstiden i kritiske områder i f.eks. Hjartdal og Sauherad, vil bli bedre etter overføringen. Mottak av akuttpasienter fra Kragerø og Drangedal Det er et lite antall pasienter med behov for akutt hjelp som bringes til sykehuset i Kragerø i dag, i gjennomsnitt ca. 1,5 pasient pr. dag. Vurderingen er at de fleste av disse pasientene vil kunne ivaretas av legevakten i Kragerø, og kun et fåtall av disse pasientene bringes videre til innleggelse i Skien. Innen endringene trer i kraft, skal kommunene styrke sitt øyeblikkelig hjelp tilbud. Sykehuset Telemark vil forplikte seg til å bidra i den nødvendige kompetansehevning for kommunalt ansatt helsepersonell som skal ivareta disse funksjonene. For å unngå unødig risiko for samtidighetskonflikter, utvides driftstiden på den ekstra ambulansen i Kragerø fra kl til kl Døgnberedskap på to biler i sommerukene videreføres. Akuttmottaket på Notodden Akuttmottakene på Notodden vil få styrket vaktberedskap og styrket kompetanse ved at det alltid vil være minimum vaktkompetent LIS lege medisin i tilstedevakt. Dette gir bedre og mer forutsigbar tjeneste for hele den akuttmedisinske kjeden i Telemark. En moderne ambulansetjeneste med kort responstid, tilstrekkelig kapasitet og godt utstyr gjør reiseavstanden mindre vesentlig, og de sykeste pasientene bringes allerede i dag til Skien, Oslo og Arendal. Side 42 av 51

99 10.4 Luftambulanse Parallelt med arbeidet med utviklingsplanen for Sykehuset Telemark, planlegges det felles styring av alle luftambulansene i Helse Sør-Øst. Endringen forventes å komme i løpet av relativt kort tid, og dette medfører større tilgjengelighet og bedre beredskap på luftambulanser for hele Telemark. Det vil ikke bli endret behov for luftambulansetransport som følge av de tjenestetilbud som foreslås endret. Bakgrunnen for dette er at svært få pasienter i dag fraktes til Rjukan/Kragerø akutt med luftambulanse. Samtidig vil Sykehuset Telemark jobbe aktivt for at en luftambulansebase i fylket etableres. Ikke fordi dagens ambulansetjeneste ikke er tilfredsstillende men fordi dette generelt vil styrke beredskapen og befolkningens opplevde trygghet i hele sykehusområdet. Fagmiljøet ved Sykehuset i Vestfold signaliserer støtte til en plan om etablering av helikopterbase i Telemark. Sykehuset Telemark vil arbeide for at det etableres en helikopterbase i Telemark Tidsplan Bygg aktiviteten er styrende for tidsplanen for iverksettelse av Utviklingsplanens driftsmessige endringer. Ombyggingene på Rjukan og Notodden er ikke av stort omfang og kan startes omgående. Kritisk linje er ombygging som kreves for å ivareta flytting av all somatisk dag aktivitet fra Porsgrunn til Skien. Det jobbes med alternative gjennomføringsmodeller for å innfri planen om ferdigstilling av bygg og flytting innenfor planperioden. Side 43 av 51

100 11 EVALUERINGEN AV ANBEFALT SCENARIO 11.1 Faglig evaluering Somatikk Innfrir de fleste faglige veilere og kvalitetskrav Innfrir STHF s krav til bemanning i akuttmottak Vil gi reell 24/7 beredskap Innfrir STHF s krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Vil redusere opplevd tilgjengelighet for en del pasienter Gir bedre grunnlag for å innfri kravet om lovlige og robuste vaktlinjer Volum for høyspesialisert behandling styrkes Styrket pasientgrunnlag for utdanning og forskning Vil gi grunnlag for styrking av fagmiljøene og bedre rekrutteringsstyrke. Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Evalueringen har derfor konsentrert seg om rammer og organisering av tjenesten i mindre grad innholdet i tjeneste. Desentraliserte tjenester er allerede etablert og alle scenarioer dekker dette. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Side 44 av 51

101 11.2 Ressursutnyttelse og økonomi Endringer i forhold til 2012 Endringer i forhold til 2012 Endringer i forhold til 2012 Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 anbefalt scenario sc.1 sc.2 sc.3 DRIFT SUM KOSTNADER RESULTAT FORBEDRING SUM INNTEKTER RESULTAT BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu Antall senger psyk Antall op.stuer Anbefalt scenario innebærer betydelig redusert beredskapsbemanning og vaktlinjer i somatikk og beredskap til inneliggende pasienter da dette samles på 2 steder. Dette gir positiv effekt på leger/1000 innbyggere og utnyttelsen av legeårsverkene. Dette bidrar også til en ønsket vridning fra døgn til dagbehandling. Færre senger gir effektivisering og innsparing på den somatiske pleietjenesten og tilpasser antallet senger til normert nivå. Økt lege/psykologbemanning med bakgrunn i økt behov ambulerende aktivitet gir økt personellfaktor i voksenpsykiatrien. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes vesentlig ved at kirurgi utføres kun 2 steder. Bedret effektivitet på medisinske støttetjenester ved færre bemannede steder med vaktberedskap. Summen av dette gir vesentlig bedret driftsøkonomi og klart redusert kostnad pr. DRG. Scenario 2 vil gi forbedret drift med 230 mill. Det er avsatt 30 mill til omstillingsmidler. Med dette innfrir anbefalt scenario prosjektmålet på 200 mill. i kostnadsreduksjon pr Side 45 av 51

102 11.3 Investeringsbehov Tabellen viser investeringsbehov for funksjonell oppgradering og nybygg per lokasjon for de ulike scenarioene. Investeringsbehovet er marginalt forskjellig i de 4 sammenlignede scenarioene, dette skyldes at færre driftssteder i scenario 2,3 og anbefalt reduserer behovet fro investeringer i bygg som trenger oppgradering. Behovet for investeringer i Medisinsk Teknisk Utstyr (MTU) reduseres også ved sentralisering av behandlingstilbud for akuttmedisin, kirurgi og diagnostikk (lab og røntgen) som trenger mye avansert utstyr. Byggprosjekter De funksjonelle oppgraderingsprosjektene varierer litt fra senario til senario og i tabellen under er dette vist: Senario 1 Senario 2 Senario 3 Anbefalt Prosjekt senario Omlegg varme B91 x x x Salg Porsgrunn x x x Oppgradering og utvidelse av Sengebygg Skien Ombygging for poliklinikk og dagbeh (ink dialyse) i Nordfløya x x x Flytte laboratoriet Flytte dialyse til sørfløy og rive bygg 73 Oppgradering Sikkerhetspsykiatrisk sengepost x x x x Ventilasjonsbygg Porsgrunn Sengepost A bygg Notodden x x x Nytt bygg for pasienthotell Nytt sengebygg Skien x x x Parkeringsplass Skien x x x Utvidelse radiologisk avd Skien x x x Salg Seljord Utvidelse psykiatrisenger Notodden Kafe/kantine Skien x x x Oppgradering poliklinikkarelaer Rjukan x x Oppgradering aldersspykiatrisk bygg Skien x x x x 2 nye operasjonsstuer Skien x x 9 nye operasjonsstuer Skien x x x x x x Side 46 av 51 x x

103 SVAKHETER STYRKER 11.4 Styrker og svakheter Innfrir de fleste faglige veiledere Vaktberedskap: Bedre utnyttelse av kompetanse og mindre sårbarhet. Reell 24/7 beredskap der det er åpne akuttmottak Faglig mer robuste miljøer Bedrer muligheten for god LIS utdanning og FOU Ivaretar nåværende somatiske fagmiljøer der slike finnes Godt lokalt tilbud til kronikere inkl. dialyse og cellegiftbehandling Færre vaktlinjer og tjenestesteder for anestesi vil gi økt robusthet og felles faglig plattform for kirurgi og anestesitjenesten Utvikling av LMS/DMS kan gi god kombinasjon av høyspesialiserte sentrale tilbud og lokale tilgjengelige lavterskeltilbud i tråd med samhandlingsreformens intensjon Grunnlag for mer tverrfaglig tilnærming og kunnskapsbredde i større miljø. Bedre utnyttelse av ressurser ; personell og operasjonsstuer/infrastruktur/utstyr Mulig å gjennomføre innenfor planperioden Mindre dublering av dyrt utstyr/infrastruktur og operasjonsstuer. Helhetlig og riktigere bruk av investeringsmidler Sentralisering i Porsgrunn/Skien optimaliserer personellmessig ressursbruk Legger grunnlag for å innfri lovlige og levelige arbeidsplaner Lengre reisevei for noen akutte og elektive pasienter Opplevd uttrygghet ved lukking av akuttfunksjoner Sentralisering av døgnsenger i psykiatrien gir noen pasienter lengre veg til behandlingstilbud Pårørende får lenger veg til besøk Større avstand for samarbeidspartnere fra Vest Telemark Ø-hjelp TSB ikke tilstrekkelig dimensjonert Store endringer i lokalmiljøene negativ omdømme effekt Lenger avstand mellom sykehus og hjemkommune kan bidra til vanskeligere samhandling mellom kommune og sykehus Omstillinger skaper uro blant ansatte som berøres Bryter opp fagmiljøer i psykiatrien Mange ansatte må bytte arbeidsplass og kan få lenger arbeidsveg Økte krav til alle i hele akuttkjeden Økt bruk av lokale poliklinikker kan gi svekket effektivitet i legegruppene Kapasitet og plassutfordringer i Skien krever stor om/nybygging i Skien fro å flytte aktiviteten fra Porsgrunn Gjennomføringstid kan gå ut over planperioden Eventuell utvidelse av åpningstider vil kunne være negativt for arbeidsmiljøet Side 47 av 51

104 11.5 Risiko og sårbarhetsanalyse 11.6 Samlet evaluering av anbefalt scenario Samling av all kirurgi og akuttfunksjon til Skien vurderes å gi den mest robuste og faglig gode driftsmodellen, samtidig som mulighetene til å styrke bemanning og gi bedre rammer for utdanning og forskning. Anbefalt scenario ivaretar det meste av begrunnelsen for dette i sin løsning ved reduksjon av antall akuttmottak og steder med døgnbehandlingstilbud. Etablering av gode dagbaserte tilbud på Rjukan og i Kragerø ivaretar de pasienter som ofte trenger dagbasert behandling på en god måte. Derimot vurderes pasientgrunnlaget og aktivitetsnivået for å drive akuttmottak og døgnbasert tilbud å være for svakt i Rjukan og i Kragerø. Opplevd tilgjengelighet vil reduseres i forhold til nåværende desentraliserte driftsmodell. Reell tilgjengelighet til trygge og gode tjenester er imidlertid ut fra en faglig vurdering styrket. Opplevd tilgjengelighet vil kunne påvirkes av styrket ambulansetilbud og velfungerende dagbehandlingstilbud lokalt. Flytting av somatisk dagaktivitet fra Porsgrunn til Skien har lenge vært et ønske i fagmiljøet og ivaretas i anbefalt scenario. Dog beholdes Notodden med kirurgi og medisin fordi det er vurdert at pasienter fra øvre del av fylket vil være tjent med den tilgjengelighet dette skaper både for akutte og planlagte behandlingsbehov. Det uttrykkes også stor tillit til behandlingstilbudet på Notodden fra fastleger i midt- og vest-telemark. Anbefalt scenario underbygger dermed ønsket om et sykehus for øvre del av Telemark og derved kortere avstand til både akutt og planlagt behandlingsaktivitet. Flytting av all kirurgi og akuttmedisin til Skien er vurdert vanskelig å kunne realisere innenfor Utviklingsplanens virketid. Side 48 av 51

105 For psykiatrien er styrker, svakheter og risikobildet svært likt for alle scenarioene. Anbefalt scenario er dermed svært likt både scenario 3 (og scenario 1) og har de samme faglige vurderinger. Eneste vesentlige endring er flytting av sengeposten fra Seljord til Notodden. Dette påpekes som en svekkelse av nært tilbud til pasientene i øvre del av fylket, men med skisserte tiltak vurderes dette å kunne gjennomføres, med de driftsmessig positive effekter endringen innebærer. Gjennomføringen av anbefalt scenario er estimert til 3 år fra beslutning. Tiden kan sannsynligvis kortes noe ned ved forsert byggeprosess. Dette innebærer at anbefalt scenario vil kunne være gjennomført medio Finansiering Gjennomføring av større byggeprosjekter i Sykehuset Telemark vil innebære krav om godkjenning fra både Sykehuset i Vestfold og Helse Sør Øst i henhold til vedtatte prosedyrer. Avhengig av størrelse kan også prosjektene bli gjenstand for politisk behandling. STHF legger til grunn at investeringene kan finansieres med oppsparte midler, likviditet gjennom driften og mindre låneopptak. En overordnet tidsplan for gjennomføring av byggeprosjekter og flytting av aktivitet tilsier følgende grovt beregnede likviditetsbehov i planperioden; 2014 Estimert behov for likviditet; NOK 110 mill. Oppstart planlegging sengebygg Skien Oppstart rehab Nordfløy Psykiatrisenger Notodden Oppstart oppgradering av Sikkerhetspost Vedlikeholdsetterslep 2015 Estimert behov for likviditet; NOK 370 mill. Kantine/Kafe Skien Poliklinikk Rjukan Radiologi Skien Sluttføring oppgradering av Sikkerhetspost Oppstart oppgradering av Alderspsykiatribygg Oppstart bygging sengebygg og Nordfløy Skien Vedlikeholdsetterslep 2016 Estimert behov for likviditet; NOK 450 mill. Oppgradering av sengeposter Notodden Sluttføring oppgradering av Alderspsykiatribygg Bygging av sengebygg Skien Vedlikeholdsetterslep 2017 Estimert behov for likviditet; NOK 160 mill. Sluttføring av Nordfløy Operasjonsstuer Sluttføring av sengebygg Skien Side 49 av 51

106 11.8 Gjennomføringsplan 11.9 Omstilling som følge av utviklingsplanen Gjennomføring av sykehusets Utviklingsplan vil medføre at Sykehuset Telemark (STHF) må gjennomføre omstillingsprosesser og organisasjonsmessige endringer. Dette vil få personalmessige konsekvenser. Når det gjelder endringsprosesser som får følger for ansatte, skal det tilstrebes å gjennomføre omstillingsprosessene på en slik måte at det utvises respekt, og det skal tas hensyn til ansattes situasjon. Informasjon og åpenhet skal ivaretas ved medvirkning og involvering. Alle skal behandles på en ryddig og profesjonell måte. Det er til en hver tid gjeldende lov og avtaleverk som skal følges, og de tillitsvalgte og vernetjenesten skal involveres aktivt for at prosessene skal bli så gode som mulig. Sykehuset Telemark har utarbeidet en egen Retningslinje for organisasjonsendringer og omstillingsprosesser for Sykehuset Telemark. Denne er behandlet i direktørens ledergruppe og i AMU. Retningslinjen vil være førende for det omstillingsarbeidet som må gjøres for å tilpasse organisasjonen. Den til enhver tid gjeldene Omstillingsavtale for Helse Sør-Øst vil være overordnet denne retningslinjen. Omstillingsprosessene vil være krevende for alle som berøres. Det er derfor viktig at rollene er klare. I retningslinjen beskrives det tydelig hvilke prosesser som skal gjennomføres og hvilke ansvarsforhold som gjelder ved STHF i omstillingsprosesser. For at lederne ved sykehuset skal være best mulig forberedt, og for at de skal ha best mulig kompetanse i forhold til omstillingsprosesser, vil HR-avdelingen holde kurs i omstillingsarbeid for ledere. Det vil også bli laget en egen plan for hvordan HRavdelingen på best mulig måte kan understøtte og være gode rådgivere for linjeorganisasjonen i omstillingsarbeidet. Bedriftsheletjenesten vil også kunne veilede og bistå ledere og ansatte både i form av individuelle samtaler, gruppesamtaler og erfaringsdeling. De 12 prinsippene for involvering og medbestemmelse som Helse Sør- Øst har utarbeidet, og som også er vedtatt ved Syke huset Telemark, skal følges. Disse prinsippene bygger på avtaleverk som Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen i Spekter. Side 50 av 51

107 12 HØRINGSPROSESSEN Utviklingsplanen beskriver helseforetakets planer for utvikling av sykehustilbudet i Telemark. Den inneholder vurdering av utviklingstrekk i forhold til sykehusstruktur og spesialisthelsetjenestetilbud for befolkningen i Telemark. Høringsprosessens mål er å kvalitetssikre utviklingsplanen og å få inn synspunkter. Alle som har meninger, ideer og forslag oppfordres derfor til å fremme disse i høringsperioden. Temaer ønskes særskilt belyst Forslagene og anbefaling på utforming av fremtidig sykehustilbud /spesialisthelsetjenestetilbud Planlagte endringer hos høringsinstansene som kan påvirke behovet for kapasitet og tilbud for sykehuset og høringsinstansen Konsekvenser for høringsinstansen Høringsmøter Administrasjonen i Sykehuset Telemark HF ønsker at flest mulig skal engasjere seg i høringsprosessen, og vil så langt som mulig etterkomme forespørsler om å presentere planen i ulike fora. Forespørsler om presentasjoner rettes til Frank Hvaal telefon / eller mail: frank.hvaal@sthf.no Hvem kan delta? Alle kan bidra i høringsprosessen. Spesielt berørte oppfordres til å la seg høre. Vi oppfordrer organisasjoner til å besvare samlet. Sykehuset Telemark legger ikke opp til å besvare hvert enkelt høringssvar. Høringsinnspillene vil bli lagt ut på foretakets hjemmeside under fanen Utviklingsplanen, og vil være u-trykte vedlegg til endelig styrevedtak. Høringsfrist Frist for å sende inn høringsuttalelse er 1.mars Av hensyn til tidsplanen vil svar som kommer etter fristen ikke behandles. Kontaktinformasjon og høringsadresse Spørsmål i høringsperioden kan rettes til Frank Hvaal telefon / eller mail: frank.hvaal@sthf.no Høringsuttalelser sendes som e-post til: postmottak@sthf.no eller som post til: Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien. Vennligst merk alle henvendelser Utviklingsplan for Sykehuset Telemark Side 51 av 51

108 Postadresse: Ulefossveien 3710 Skien Sentralbord: Høringsbrev Utviklingsplan for Sykehuset Telemark. Invitasjon til å gi innspill til utviklingsplanen. Administrerende direktør ved Sykehuset Telemark HF inviterer herved alle som ønsker det, til å gi innspill til administrasjonens forslag til Utviklingsplan Styret behandler anbefalingen, etter høringsrunden og vurdering av høringsinnspillene, i styremøte 26.mars Frist for å sende inn høringsuttalelse er 1. mars Utviklingsplan beskriver helseforetakets planer for utvikling av sykehustilbudet i Telemark. Den inneholder vurdering av dagens spesialisthelsetjenestetilbud, behov for endring og det anbefalte fremtidige spesialisthelsetjenestetilbud for befolkningen i Telemark. Høringsprosessens mål er å kvalitetssikre Utviklingsplanen og å få inn synspunkter. Alle som har meninger, ideer og forslag oppfordres derfor til å fremme disse i høringsperioden. Følgende temaer ønskes særskilt belyst: Forslagene og anbefaling på utforming av fremtidig sykehustilbud /spesialisthelsetjenestetilbud Planlagte endringer hos høringsinstansene som kan påvirke behovet for kapasitet og tilbud for sykehuset og høringsinstansen Konsekvenser for høringsinstansen Bakgrunn Mandatet for utviklingsplanarbeidet ble vedtatt av styret og gir konkret bestilling til resultatet av arbeidet med Utviklingsplanen: Mandatet uttrykker tydelig at kvalitet og pasientsikkerhet skal stå i sentrum. fra styret (styrevedtak 17. desember) Styret vedtok følgende anbefaling i sak 95/2013 D D D Sykehuset Telemark HF er en del av det regionale helseforetaket

109 Høringsdokumenter Du finner alle aktuelle dokumenter på våre nettsider: sykehuset-telemark.no Styrevedtak 17. desember i sak 95/ 2013 og annet materiale og dokumentasjon gjøres også tilgjengelig på sykehusets nettsider. Det er ønskelig at flest mulig engasjerer seg i høringsprosessen, og ledelsen for Sykehuset Telemark vil så langt som mulig etterkomme forespørsler om å presentere planen i ulike fora. Forespørsler om presentasjoner rettes på e-post til: frank.hvaal@sthf.no, telefon / Hvem kan delta? Alle kan bidra i høringsprosessen. Spesielt berørte oppfordres til å la seg høre. Vi oppfordrer organisasjoner til å besvare samlet. Sykehuset Telemark legger ikke opp til å besvare hvert enkelt høringssvar. Høringsinnspillene vil bli lagt ut på sykehusets hjemmeside under fanen Utviklingsplanen, og vil være utrykte vedlegg til endelig styrevedtak i mars Høringsfrist Frist for å sende inn høringsuttalelse er 1.mars Av hensyn til tidsplanen, vil svar som kommer etter fristen ikke behandles. Kontaktinformasjon og høringsadresse Spørsmål i høringsperioden kan rettes til frank.hvaal@sthf.no eller svein.tore.valsø@sthf.no. Høringsuttalelser sendes som e-post til: postmottak@sthf.no eller som post til: Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien. Vennligst merk alle henvendelser Utviklingsplan for Sykehuset Telemark Vi takker for interesse og engasjement! Sykehuset Telemark HF, 17. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Administrerende direktør Frank Olav Hvaal Prosjektleder

110 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Status kostnadsreduksjonsprogram 2013 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Bess M. Frøyshov, Orienteringssak administrerende direktør Ingress: Det vises til punkt 2 i vedtaket i sak nr ; Budsjett 2013, status innsparingstiltak og klinikkvise budsjetter i styremøte den 4. mars 2013, hvor styret ba administrerende direktør revidere kostnadstilpasningene slik at sikkerheten for å nå det budsjetterte resultatet i 2013 blir tilfredsstillende. I saken har klinikksjefene rapportert status på måloppnåelse på fremdrift og forventet års konsekvens mot plan. Tiltakene følges opp hver måned i dialogmøter med administrerende direktør og i direktørens ledermøte. Forslag til vedtak: Styret tar status for kostnadsreduksjonsprogram 2013 til orientering. Skien, den 9. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 5

111 Tabellen nedenfor viser summasjon av alle tiltak og forventet effekt fordelt per kvartal i Effekt Effekt Effekt Effekt Innsparingstiltak 2013 Status Opprinnelig Q1-13 Q2-13 Q3-13 Q4-13 Sum Endring Kirurgisk klinikk K Medisinsk klinikk J Klinikk Notodden/Rjukan K Serviceklinikken J Psykiatrisk klinikk J Prehospital J Barne- og ungdomsklinikken J Medisinsk serviceklinikk J Felles J Sum K På bakgrunn av revidering av innsparingstiltak 2013 per 10 måneder vises det til at opprinnelig plan på totalt 75 millioner kroner ikke oppnås. Klinikkene rapporterer en forventet reduksjon i kostnader tilsvarende 41,9 millioner kroner. Felles avdelingene ved sykehuset opprettholder målet tilsvarende 29 millioner kroner. Differansen fra opprinnelig plan tilsvarer 4,9 millioner kroner for klinikkene. Side 2 av 5

112 Tabellene nedenfor viser innsparingstiltak for 2013 per klinikk og Felles per måned og totalt: Kirurgisk Klinikk Kirurgisk klinikk Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring 1. Endringer i ledelsen i Kirurgisk klinikk J Jordmor prosjekt "jordmor der mor bor", medfinansiering kommuner J Sommeravvikling intermediær senger / intensiv L Fraværsprosjekt kir. klinikk J Kutt 2 operasjonsteam, utvidelse 1 team til kveldstid K Endring vaktordninger legegruppen K Reduksjon overlegestillinger med 1 årsverk J Fødelaken - tilbake til vanlige laken K Reduksjon variabel lønn akuttmottak/intensiv pga oppbemanning faste årsverk K Nedgang stillinger pensjonister (ikke besatt på nytt) J Bortfall assistens-stillinger operasjon/anestesi J Reduksjon vare- og andre driftskostnader på dagsykehuset Porsgrunn (1%) J Porsgrunn DagP reduksjon 1 team J Reduksjon pleiefaktor sykepleiefaglig seksjon J Varekostnader/bruk av medikamenter J Prosjekt "bruk av intensivsenger i forhold til behandlingsbehov" K Optimalisering turnusplaner etter flytting sengepostene J Prosjekt Raskere Tilbake J Sum Kommentarer: 3. Sommeravvikling intermediær senger / intensiv. Planlagt 2,0 MNOK; prognose 0 Rød, ønske om å holde intermediærsenger oppe i med. Klinikk ved kompetanseoverføring ikke mulig å realisere. Medisinsk klinikk Medisinsk klinikk Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring 1. Nyrevakt erstattes av arbeidsplan J Redusert stillingsbrøk AB 25% (klinikkledelsen) J Fysioterapeut AFP 30 % stilling - halvårsvirkning J % reduksjon diabetespol - spesialsykepleier J % sykepleier diabetes J Nedtak 1 LIS-lege (ikke vakt) J a. TRS (30% spes.fysioterapeut + 10% renhold + 10% kokk fra 1/7) J b. TRS (overvektspoliklinikk økt aktivitet fra juni '13 - ventelister) J c. TRS (endring turnus renholdere, kjøkken og pleiepersonell fra 5/8) - lø/sø/kv/natt J LMS (spleiselag med kommunene) reduserte stillinger (alt overføres til Notodden) J Vikarsenteret reduseres med 1 administrativ stilling J % idrettspedagog J Sum Kommentarer Punkt 2. "innsparingen" har ligget i tallgrunnlaget i hele fjor og i år - påvirker ikke prognosen for b. ISF / egenandeler (ISF føres på felles avdeling, egenandeler på klinikkregnskapet) 9. "innsparingen" har ligget i tallgrunnlaget i hele fjor og i år - påvirker ikke prognosen for Side 3 av 5

113 Klinikk Rjukan-Notodden Klinikk Notodden - Rjukan Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring Medisinsk - Kirurgisk sengeenhet Notodden felles overvåkning, Brasse prosjekt K Medisinsk seksjon Notodden avtaleoppsigelse onkolog J Kirurgisk sengeenhet Rjukan - redusere med 2 årsverk fra og med sommeren J Kirurgisk og medisinsk sengeenhet Rjukan, Brasse prosjekt - styring av innleie K Fysioterapienhet Rjukan - overføre 0,5 årsverk hjelpepleier til sengeenhet J DPS Notodden-Seljord, Terapeut ledig J Totalt Kommentarer Sengepost Notodden 2,2 mnok.: Gul: Fortsatt overforbruk på variabel lønn og innleie. Brasseprosjektet sliter med å få til effekt her, men det er ukentlige oppfølgingsmøter for å komme videre med innsparingsforslag. Hovedproblemet er at det er for mange ansatte som har fått større stillingsprosent, slik at det er for få hoder på helger. Det vil ta tid å justere dette inn. 2,25 årsverk vakante stillinger skal fryses med øyeblikkelig virkning, og ny turnus skal være i bruk fra uke 40. Den nye turnusplanen bygger på bemanning som samsvarer med stillingsbudsjettet. Sengepost Rjukan, 0,8 mnok: Gul: Fortsatt høyt forbruk av overtid og ekstrahjelp. Lite bruk av innleie fra byrå. Brasseprosjektet ser ut til å ha større effekt her enn på Notodden foreløpig, men vi er ikke helt i mål. Service klinikken Serviceklinikken Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring Reduserte avtalekostnader, vaskeri og oksygen J Økt inntektskrav B&E J Øker med 4,6 st pga aktivitetsvekst, og kutter med 6,2 st på nedleggelse/effektiviseringer av til J Sparepakke 2 - lagt på ledelsen J Sum Kommentar Opprinnelige tiltak opprettholdes og oppnås, planlagt 3,1 millioner kroner; prognose 3,1 millioner kroner Psykiatrisk klinikk Psykiatrisk klinikk Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring 1. Døgn til dag - nedleggelse av sengepost J Utsatt innleie lege, intern omrokkering J Sparepakke 2 - lagt på ledelsen - Vakant bemanning i påvente av rekruttering J Sum Kommentar Opprinnelige tiltak opprettholdes og oppnås, planlagt 10,9 millioner kroner; prognose 10,9 millioner, 15 senger blir redusert fra 1. november Side 4 av 5

114 Prehospital klinikk Prehospital (kun STHF andel) Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring Aktivt oppfølging enkeltoppgjør pasientreiser J Samkjøring direkteoppgjør - hovedkrav J Lønnsforhandling privat ambulanse J Effektivisering pasienttransport - direkte oppgjør J Sum Kommentarer Opprinnelige tiltak opprettholdes og oppnås, planlagt 3,3 millioner kroner; prognose 3,3 millioner Barne- og ungdomsklinikken Barne- og ungdomsklinikken Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring Øke lege, sykepleie- og psykologkonsultajsoner BUMS J Økte egenandeler på grunn av økt aktivitet BUMS J Økt poliklinisk aktivitet og økt refusjonsberettigede stillinger rapportert BUPS J Reduksjon stilling HABU J Reduksjon stilling BUPS - utsette ansettelser J Sykepleier HABU J Økt inntekt bups poliklinikk utover budsjett J Sum Kommentar Medisinsk serviceklinikk Medisinsk serviceklinikk Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring Økt aktivitet rad og lab + økte inntekter salg til HSØ J Stilling radiologi (fra juni) J Diverse innsparing lab J Reduksjon 1 bioingeniørstilling J Endring av turnus - reduksjon i utrykningskostnader lab J Endret turnusordning radiologer og radiografer J Sum Kommentar Opprinnelige tiltak opprettholdes og oppnås, planlagt 3,5 millioner kroner; prognose 3,5 millioner kroner Felles STHF Felles, DIPS, adm/øvrig Status Opprinnelig jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Sum Endring Redusert vedlikehold J Inntektsføring av fondsmidler J Sum Kommentar Opprinnelige tiltak opprettholdes og oppnås, planlagt 29 millioner kroner; prognose 29 millioner Side 5 av 5

115 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Virksomhetsrapport per november 2013 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Rønning Orienteringssak Trykte vedlegg: Virksomhetsrapport per november 2013 Ingress: Resultatene per november 2013 vedlegges saken. Regnskapsresultatet akkumulert etter 11 måneder viser + 0,7 millioner kroner, som er 8,1 millioner kroner svakere enn akkumulert periodisert budsjett. Det er reell forverring av resultat i forhold til budsjett på 4,5 millioner kroner fra forrige periode, hensyntatt endringer i pensjonskostnader og korrigering av dette. Poliklinisk aktivitet har vært høy i november og aktivitetsbaserte polikliniske inntekter ligger over forventet nivå. Behandlingsvolumet innen døgn- og dagbehandling i november er lavere enn forventet og samme gjelder ISF-inntektene knyttet til døgn og dag. Bemanningen viser en utflating i antall årsverk, som skyldes kontrollert vikarbruk i høst og stillingsstopp. Korrigert for noen flere årsverk som følge av merarbeid med DIPS, ligger bemanningen på omtrent samme nivå som i fjor. Prognosen for året er 10 millioner kroner, endret fra forrige rapportering som følge av bl.a. regnskapsføringen av de lavere pensjonskostnadene. Forslag til vedtak: 1. Styret tar virksomhetsrapporten per november 2013 til orientering. 2. Styret forutsetter at administrerende direktør fortsetter arbeidet med tiltak for å sikre god økonomisk styringsfart inn mot 2014 og fortsette å prioritere tiltak for å bedre måloppnåelse på de medisinske parametere. Skien, den 12. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 12

116 Sykehuset Telemark HF november 2013: Hovedmål Gjennomsnitt ventetid somatikk redusert til 60 dager. Ordinært avviklede pasienter. Utvikling siste Status Resultat 12 mnd 2012 nov Pasienten opplever ikke fristbrudd (4%) Mål (18,9%) Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer 100% 70 % 78 % 57 % Årsresultat Budsjettavvik 90 % 50 % 100,00 (100,00) 106 mill. 69 mill - -8,1 mill. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3% Siste måling september ,9 % 5,5 % Alle medarbeider involveres i oppfølging av medarbeider-undersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 100% Neste måling høst % 79 % 1. Hovedmål 1.1. Gjennomsnittlig ventetid avviklede skal reduseres til 60 dager Gjennomsnittlig ventetid avviklede var 74 dager innen somatikk. Psykiatri voksen hadde ventetid på 42 dager og TSB hadde ventetid på 18 dager. Gjennomsnittlig ventetid avviklede innen barne- og ungdomspsykiatri var 45 dager. Gjennomsnitt for STHF var for november 72,4 dager. Gjennomsnitt hittil i år STHF var på 64,8 dager Pasienten opplever ikke fristbrudd Målet er ikke innfridd. Det er 377 pasienter som ikke har fått behandling innen fristen i november. 373 i somatikk, ett innen psykiatri voksen, ett innen TSB og to innen barne- og ungdomspsykiatri. Det arbeides med tiltak som blant annet administrativ oppfølging av pasienter som har frist påfølgende måned og pasienter som har inn innen dato etter fristdato Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Måling 4. september viser en andel sykehusinfeksjoner på 5,5 %. Det legges spesielt vekt på håndhygiene, rett antibiotikaprofylakse samt holdningsskapende tiltak. Tiltak er iverksatt og følges opp innenfor keisersnitt, hofteproteser og plastikkirurgi. Infeksjonsforebyggende arbeid vedrørende tarminngrep intensiveres Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Uttrekk fra DIPS gir en andel direkte time for sykehuset på 57 % for november. Side 2 av 12

117 Sykehuset har fokus på registreringspraksis. Det arbeides med administrative tiltak som blant annet lengre tjenesteplaner for leger Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Dette kommenteres under drifts- og finansposter nedenfor. 2. Andre styringsparametere (status og tiltak): pst av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning. Utskrevne Epikriser prosent Totalt ,5 Somatikk ,3 Psykiatri inkl. RUS heldøgn ,5 Psykiatri inkl. RUS poliklinikk ,9 I november 2013 ble 70,5 % av epikrisene sendt innen 7 dager, fordelt med 75,3 % i somatikk inneliggende, psykiatri inneliggende inkl. TSB på 65,5 % og psykiatri poliklinikk inkludert TSB på 42,9 % Det skal normalt ikke være korridorpasienter Andel korridorpasienter er 2,6 % i november. Det er en betydelig økning i forhold til de siste månedene. Antall korridorpasienter øker med en til tross for at antall liggedøgn er lavere enn foregående perioder og fjoråret ved samme periode Øvrige styringsparameter Antall/andel utskrivningsklare pasienter innen både somatikk, psykisk helsevern voksne og TSB Innen somatikk er antall utskrivningsklare pasienter økt noe i gjeldende måned. I november rapporteres 50 utskrivningsklare pasienter. Dette er en økning på 17 pasienter fra forrige periode. TSB og psykiatri er uendret, med henholdsvis 0 og 3. Det er langtidsliggere innen psykiatri. Det forventes at kommunene vil iverksette tiltak for å bedre mottaket av pasienter, særlig innen somatikk. Sykehuset har likevel en inntektsprognose som er høyere enn budsjett Tid fra mottak av henvisning (mottaksdato) til vurdering av henvisning er fullført I november var gjennomsnittstid for prioriteringsvurdering for måneden 4,89 dager henvisninger ble vurdert hvorav innen 10 virkedager. Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle Det er dokumenter som er mer enn 14 dager gamle, herav legedokumenter og sykepleierdokumenter. Det er 17 dokumenter som vanligvis tar mer enn 14 dager. Antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt Det er pasienter som har åpen periode og ikke ny kontakt. Herav 815 registrert etter innføring av DIPS. Ved innføring av DIPS ble det åpnet dokumenter som ikke skulle vært åpnet. Det er foretatt en maskinell lukking som reduserte antallet med 50 % og ny maskinell lukking følger etter gitte kriterier. Side 3 av 12

118 Sykehuset skal deretter gjennomgå alle dokumentene manuelt for å sikre at de som skal lukkes, Lukkes og de som reelt skal stå med åpen henvisning, gjør dette. 3. Kostnader til dyre biologiske legemidler (H-resepter) Akkumulerte kostnader til dyre biologiske legemidler er etter november 39,9 millioner kroner 4. Ø-hjelp 4.1 Status på etablering av ø-hjelpspasser i kommunen (antall og fremdrift) 4.2 Økonomiske forhold knyttet til etablering i disse plassene Kostnaden tilsvarende ØH-tilskuddet til kommunene ligger på 10,5 millioner kroner per november. Totalkostnaden på årsbasis er beregnet til 11,5 millioner kroner. Tilbakeført ØH-tilskudd ligger på 10,3 millioner kroner for året. 4.3 Spesielle forhold Ingen spesielle forhold å melde. 5. Driftsposter Side 4 av 12

119 5.1. Økonomiske forhold Overordnet vurdering av foretakets økonomiske situasjon, resultatutvikling og forventet resultat for året. Regnskapsresultatet akkumulert etter 11 måneder viser + 0,7 millioner kroner, som er 8,1 millioner kroner svakere enn akkumulert periodisert budsjett. Det er reell forverring av resultat i forhold til budsjett på 4,5 millioner kroner fra forrige periode, hensyntatt endringer i pensjonskostnader og korrigering av dette. Endringen skyldes i hovedsak nedgang i aktivitetsbaserte inntekter. Videre har man kommet ajour med vedlikeholdskostnadene for året og dette påvirker perioderesultatet. Regnskap er ifra november ikke korrigert for lavere pensjonskostnader, som tilsvarer en forbedring av resultat på 18,9 millioner kroner på årsbasis. Poliklinisk aktivitet har vært høy i november og aktivitetsbaserte polikliniske inntekter ligger over forventet nivå. Behandlingsvolumet innen døgn- og dagbehandling i november er lavere enn forventet og samme gjelder ISF-inntektene knyttet til døgn og dag. Bemanningen viser en utflating i antall årsverk, som skyldes kontrollert vikarbruk i høst og stillingsstopp. Siste periode er imidlertid noe høyere enn forrige og økningen er både på fast og variable årsverk. Korrigert for noen flere årsverk som følge av merarbeid med DIPS, ligger bemanningen på omtrent samme nivå som i fjor. Prognosen for året er 10 millioner kroner, endret fra forrige rapportering som følge av bl.a. regnskapsføringen av de lavere pensjonskostnadene. Resultatutviklingen i klinikkene vil følges tett opp fremover for å bringe årsresultatet så nær balanse som mulig. Kommentarer hovedposter Reelt budsjettavviket i november på 4,5 millioner kroner er resultat av flere endringer utover lavere pensjonskostnader. Inntektsføring av balanseførte midler, mottatt tilskudd til brystrekonstruksjon og høyere polikliniske inntekter bidrar positivt til resultatet. Lavere ISF-inntekter og høyere andre driftskostnader som følge av gjennomførte vedlikehold og IKT-prosjekter bidrar negativt til periode resultatet. Kostnadene til variabel lønn øker noe, men er kompensert av innsparinger fast lønn. Negativt budsjettavvik vedrørende gjestepasienter somatikk og dyre biologiske legemidler øker også i november. Effekter av lønnsoppgjøret for 2013 er hensyntatt i både regnskapet per november og årsestimatet Aktivitet Somatikk DRG-poeng: Per 11 måneder rapporteres det poeng (-6,1 %) lavere enn budsjettert vedrørende døgnbehandling. Antall DRG-poeng knyttet til dagbehandling og poliklinikk har vært 448 poeng (-5 %) lavere enn periodisert budsjett. Til sammen rapporteres DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk i h.h.t. sørge for -ansvaret) under periodisert budsjett, som tilsvarer 5,7 %. Sammenlignet med fjorårets resultater, ligger DRG-aktiviteten per 11 måneder i h.h.t. sørge for - ansvaret poeng (-7 %) lavere. DRG-vekten for døgnpasienter er lavere i annet tertial enn i første tertial. Effekten av kvalitetssikringsarbeidet vedrørende pasientdataene for 2. tertial ga mindre Side 5 av 12

120 uttelling enn forventet. Sykehuset Telemark har fått bistand fra Analysesenteret til å analysere årsakene til den lave DRG-vekten i 2. tertial. Funnene fra Analysesenteret viser at det har vært en endring i pasientprofilen i år sammenlignet med i fjor. Det registreres en betydelig reduksjon innenfor luftveisinfeksjoner og som en mulig konsekvens en påfølgende reduksjon i respirasjonsstøtte. Dette er pasientgrupper med relativ høy DRG-vekt. Det har også vært en markant nedgang i medisinske opphold for pasienter med svulster i åndedrettssystemet. Det har dessuten vært en tydelig nedgang i premature, og en liten reduksjon i antall friske nyfødte. På tross av lavere DRG-vekt vedrørende inneliggende pasienter i 2. tertial, er det likevel det betydelige volumavviket knyttet til inneliggende pasienter som utgjør den vesentligste delen av DRGavviket ved STHF. Antall sykehusopphold per 11 måneder er 6 % lavere enn samme periode i fjor. Størst nedgang registreres ved de indremedisinske sengepostene i Skien som har hatt færre utskrivninger enn i samme periode i fjor. Tendensen til en noe lavere belegg ved de medisinske sengepostene har vart siden i fjor sommer, og kan ha en viss sammenheng med effektene av samhandlingsreformen. Ledelsen i Medisinsk klinikk har besluttet å redusere antall senger/pleiepersonell med 8 ved de indremedisinske sengene i Skien. Også barneavdelingen (-8 %) har hatt færre utskrevne pasienter enn i fjor. Antall dagbehandlinger per 11 måneder er 4 % lavere enn i fjor og (-12 %) lavere enn budsjettert. Spesielt har det vært lavere dagaktivitet innen plastikkirurgi og ved Cytostatikapoliklinikken antall kjemoterapi-kurer har vært færre enn planlagt. Særlig har det vært en del færre utførte dagkirurgiske inngrep i mai og juni måned i forbindelse med innføring /opplæring i nytt pasientsystem. Antall dagbehandlinger i perioden etter DIPS-innføring har imidlertid vært på nivå med samme periode i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner er per 11 måneder (-8 %) lavere enn i samme periode i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner i mai og juni måned var færre enn i samme måned i fjor, og må for en stor del tilskrives perioden med innføring av nytt pasientsystem og opplæring i dette. Psykiatri / Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Oppnådd poliklinisk aktivitet hittil i år viser 15 % lavere behandlingsvolum enn periodisert budsjett. Aktiviteten hittil i år målt mot samme periode i fjor viser en nedgang på 9 %. Størst avvik rapporteres innen TSB med en endring på 35 % fra i fjor til i år, voksenpsykiatri har en endring på 2,5 % fra i fjor til i år. Nedgang i TSB skyldes noe aktivitet ble ført på VOP etter overgang til DIPS, dette er korrigert men ikke med tilbakevirkende kraft. Endringen fra i fjor til i år skyldes vakanser og turnover i terapeutstillinger samt nedgang i produktivitet per terapeut per dag innen begge fagområder. November viser noe lavere aktivitet målt mot samme periode i fjor, men viser at nivået i år er på samme nivå som før innføring av DIPS. Det er fortsatt stort fokus på den enkelte terapeuts aktivitet og planlegging av arbeidsdagen. Side 6 av 12

121 Barne- og ungdomspsykiatri Akkumulert antall polikliniske konsultasjoner per november ligger 5,6 % lavere enn forventet. Dette er noenlunde stabilt i forhold til foregående periode med en liten forbedring, og på sammen nivå som fjoråret akkumulert sett. Antall konsultasjoner viser en stigning som startet noe i september og som fortsetter også nå i november. Registrert produktivitet er noe lavere enn forrige periode, men godt over snitt for året. Antall konsultasjoner per fagbehandler per dag ligger på 2,25 i november. Akkumuler er tallet 2,13 konsultasjoner per fagbehandler per dag mot 2,3 i fjor Bemanning Antall månedsverk hittil i år ligger over tilsvarende periode i fjor med 0,5 %, her inngår imidlertid 12 DIPS-relaterte månedsverk som ikke er budsjettert. Deler av månedsverkene tilhører leveranseprosjektet i DIPS som blir refundert fra Sykehuspartner. Forbruk bruttomånedsverk i november er 12 høyere enn november Internt arbeid for å redusere variabellønn er i fokus og vi ser en nedgang i variable månedsverk på 10 % hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Det forventes ytterligere effekt i regnskapet i påfølgende perioder vil ende på brutto månedsverk. 6. Finansposter 6.1. Samlet likviditetsutvikling Likviditetsbeholdningen per var på 130 millioner kroner noe som er 105 millioner kroner høyere enn budsjettet. De største avvikspostene er: - SAMBA-bygget blir ikke kjøpt, + 60 millioner kroner - Negativt driftsresultat korrigert for endret pensjonskostnad, 29 millioner kroner - Negativt budsjettavvik ISF-inntekter, + 35 millioner kroner (gjøres opp i 2014) - Inntektsføring av tilskudd balanseført per , - 14 millioner kroner Lavere pensjonspremie, hovedsakelig reguleringspremie, + 35 millioner kroner Øvrig avvik skyldes endringer i omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bl.a. høy leverandørgjeld / høye kostnadsavsetninger vedrørende Sykehuspartner. Prognose Den estimerte likviditetsbeholdningen per er på 115 millioner kroner. Det er 64 millioner kroner høyere enn budsjettert. De største avvikspostene er: - SAMBA-bygget blir ikke kjøpt, + 60 millioner kroner - Økte øvrige investeringer, - 10 millioner kroner - Negativt resultat korrigert for endret pensjonskostnad, - 33 millioner kroner - Forskjell mellom utbetalt og inntektsført ISF, + 35 millioner kroner Side 7 av 12

122 - Inntektsføring av tilskudd balanseført per , - 16 millioner kroner - Redusert pensjonspremie, + 26 millioner kroner 6.2. Investeringer Bokførte investeringer i varige driftsmidler utgjør per november 102 millioner kroner. Av dette gjelder 42,2 millioner kroner aktivering av en finansiell husleiekontrakt med Skien kommune vedrørende SAMBA-bygget. Øvrige investeringer er omtrent som budsjettert per november, men estimatet for året er 10 millioner kroner høyere enn budsjettert. Perioderesultatet skyldes forsinkelser i byggrelaterte investeringer. Samlet er estimerte investeringer for året på 117 millioner kroner, noe som er 7 millioner kroner lavere enn budsjettert. Investeringer med likviditetseffekt i 2013 vil bli 50 millioner kroner lavere enn budsjettert Salg Ingen salg av betydning 6.4. Øvrige poster Er kommentert under punkt Klinikk-kommentarer Kirurgisk klinikk Resultatet per november 2013 viser et negativt budsjettavvik på 13,6 millioner kroner. November måned har en økonomisk forverring på ca 1,4 millioner kroner. Avviket er hovedsakelig høyere variabel lønn og innleie i Medisinskfaglig seksjon og implantater. Klinikken rapporterer innsparinger vedrørende varekostnader på til sammen ca 6 millioner kroner per 11 måneder. Største del derfra utgjør medikamenter, instrumenter og gjestepasienter. Aktiviteten har vært lavere enn budsjettert og lavere enn i fjor, både målt i DRG og døgnopphold / dagopphold / polikliniske konsultasjoner. Samlede lønnskostnader har overskredet budsjettet med 13,6 millioner kroner (3,0 %). Avviket oppstår hovedsakelig ved medisinskfaglig seksjon, akuttmottak og klinikkledelsen (merverdikrav 2), det har dog vært en klart positiv utvikling på akuttmottaket i 2. halvår. Antall døgnopphold var 2,1 % lavere enn budsjettert per 11 måneder, og 1,2 % lavere enn i samme periode i fjor. Antall ISF- berettigede polikliniske konsultasjoner per 11 måneder er (-7,2 %) lavere enn periodisert budsjett og lavere enn i fjor (-9,9 %). Antall DRG-poeng per 11 måneder er 616 lavere enn budsjettert (-4,3 %). I november var antall DRG poeng 73 lavere enn budsjett. Side 8 av 12

123 Antall brutto månedsverk per 11 måneder er 699, uendret fra forrige måned. Dette er 4 årsverk mer enn på samme tid i fjor. Klinikken har identifisert kostnadsreduserende tiltak hittil i år på i størrelsesorden 7,3 millioner kroner. Medisinsk klinikk Resultatet per 11 måneder 2013 viser et positivt budsjettavvik på 3,5 millioner kroner. Novemberregnskapet viser økonomisk budsjettbalanse. Klinikken rapporterer innsparinger vedrørende varekostnader på til sammen 3,6 millioner kroner per 11 måneder. En stor del av disse innsparingene registreres ved Cytostatika-poliklinikken. Aktiviteten her har vært lavere enn budsjettert og lavere enn i fjor. De samlede lønnskostnadene har overskredet budsjettet med 1,5 millioner kroner (-0,5 %). Avviket oppstår hovedsakelig ved de indremedisinske sengepostene, dialysen og klinikkledelsen (sparekrav 2013). Antall DRG-poeng per 11 måneder er lavere enn budsjettert (-9 %). Aktiviteten ved de indremedisinske sengepostene, målt i antall døgnopphold viser en fortsatt nedadgående tendens. Antall døgnopphold i november var 111 lavere enn oktober i fjor (korrigert for den avviklede rehabiliteringsenheten i Kragerø er avviket -57 opphold). Per 11 måneder i år er det registrert 592 færre døgnopphold ved de indremedisinske sengepostene i Skien sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Beleggsprosenten ved enkelte av de indremedisinske sengepostene har også vært lavere enn tidligere, for eksempel Medisin 2 (93 % hittil i år). På bakgrunn av dette har Medisinsk klinikk planlagt å redusere antall senger/pleiere med 8 fra Antall polikliniske konsultasjoner per 11 måneder er lavere enn periodisert budsjett (-10 %) og lavere enn i fjor. Aktiviteten var spesielt lav i mai og juni, noe som i all hovedsak må tilskrives innføring/opplæring i nytt pasientsystem. Aktiviteten i august-november var også 12 % lavere enn i fjor. Antall brutto årsverk per 11 måneder er 510. Dette er 3 årsverk lavere enn i fjor. Det er økt antall stillinger knyttet til Kreftprosjektet, utvidelser ved Cytostatikapoliklinikken, samt etablering av vikarsenteret (betjener både Kirurgisk klinikk og Medisinsk klinikk, men avlønnes i sin helhet ved sistnevnte), men samtidig har klinikken gjennom diverse kostnadsinnsparingstiltak i år redusert antall stillinger ved andre enheter. Klinikken har identifisert kostnadsreduserende tiltak for inneværende år på i størrelsesorden 2,1 millioner kroner. Som en følge av disse innsparingstiltakene, samt forventningene om innsparinger vedrørende varekostnader i klinikken, forventes årsprognosen for 2013 å bli om lag 3 millioner kroner i driftsoverskudd. Barne- og ungdomsklinikken Klinikken har et akkumulert budsjettavvik på -0,3 millioner krone, det vil si en forbedring på 0,3 millioner kroner fra forrige periode. Side 9 av 12

124 Hovedårsak til negativt avvik er merforbruk lønn innen barne- og ungdomsmedisin og lavere aktivitetsbasert inntekt innen barne- og ungdomspsykiatri. I november var samlet lønnskostnad lavere enn forventet, selv om det fortsatt registres et merforbruk i somatikk. Dette er imidlertid betydelig lavere enn foregående måneder. Det er iverksatt et omfattende arbeid for å redusere variabellønn innen barne- og ungdomsmedisin og resultat av dette ses en positiv utvikling de siste månedene. Aktivitetsbasert inntekt ligger over forventet nivå denne perioden. Akkumulert mindreinntekt er mest sannsynlig en effekt av innføring av DIPS og vil ikke gjelde i Aktivitet målt i drg-poeng er akkumulert per november 420 poeng under budsjett. Dette tilsvarer - 15,6 %, omtrent likt forrige periode. Avviket er fordelt på nyfødt intensiv og barneavdelingen. Nyfødt intensiv har vært i balanse de siste tre månedene, mens barneavdelingen øker det negative avviket også noe i november. Drg-indeks nyfødt intensiv viser en økende trend og stiger markant i november. Akkumulert er likevel indeksen lavere enn forventet og lavere enn fjoråret. Det er færre høytvektede drg registrert. Det er en trend sett flere steder at nyfødt intensive pasienter er friskere. I tillegg er flere født ved andre sykehus og overført hit, noe som gir en lavere vekting. Poliklinisk aktivitet somatikk ligger fremdeles etter planen akkumulert, men aktivitetsøkningen vi så i september og oktober fortsetter også i november og det registreres et positivt budsjettavvik denne perioden. Akkumulert avvik er 9,4 %, en forbedring på 1,75 prosentpoeng. Poliklinisk aktivitet innen psykiatri er i balanse i november, men 3,7 % under målsetting akkumulert sett. Aktiviteten er på nivå med fjoråret akkumulert sett. Klinikk Rjukan-Notodden Klinikken har et akkumulert budsjettavvik på -7,2 millioner kroner. Akkumulert avvik skyldes i hovedsak overforbruk på overtid og innleie fra byrå. Det jobbes med rekruttering av fast personell for å redusere dette overforbruket. BRASSE-prosjektet har hatt effekt, og det er nå merkbar bedring i årsverksforbruket. Varekostnader eksklusiv innleie fra byrå viser en positiv utvikling, men kjøp av helsetjenester ser ut til å ha en permanent økning på 0,6 millioner kroner. Polikliniske inntekter har et akkumulert budsjettavvik på -1,3 millioner kroner, en endring på -0,2 millioner kroner fra oktober. Aktiviteten har vært lavere på grunn av DIPS-innføringen. Det estimeres et årsresultat på -7,5 millioner kroner i Poliklinisk aktivitet somatikk er 1,1 % lavere enn budsjett, og 1,2 % høyere enn samme periode i fjor. DRG-poeng viser 39 poeng høyere enn budsjett, og 298 poeng lavere enn samme periode i fjor. Voksenpsykiatri har en poliklinisk aktivitet på -5,4 % i forhold til budsjett, og 0,9 % i forhold til samme periode i fjor. TSB har en poliklinisk aktivitet på 10,1 % i forhold til budsjett, og -17,1 % i forhold til samme periode i fjor. BUP har en poliklinisk aktivitet på -15,2 % i forhold til budsjett, og -10,1 % i forhold til samme periode i fjor. Brutto månedsverk i november er 387, og det er en reduksjon med 5 årsverk fra forrige måned. I november i fjor var forbruket på 386 årsverk. For desember er det brukt 400 årsverk. Det forventes fortsatt nedgang i bruk av innleie fra byrå. Tiltakene er iverksatt, og det forventes å spare 2,5 millioner kroner. Side 10 av 12

125 Medisinsk Serviceklinikk Klinikkens akkumulerte avvik er etter november 0,3 millioner kroner. Dette er en endring i positiv retning med 0,5 millioner kroner. Endringen denne måneden skyldes i hovedsak høyere aktivitetsbaserte inntekter enn forventet, mest innen laboratoriemedisin. Akkumulert er det lønn på radiologisk seksjon som har et negativt avvik. Det negative avviket økte også denne perioden, men ikke så mye som foregående perioder. Akkumulerte aktivitetsbaserte inntekter er høye i også i november. Det har vært en stor aktivitet innen laboratoriemedisin og genetikk og også innen radiologi er inntektene høyere enn forventet. Aktivitet patologi er høy denne perioden innen alle modaliteter. Svartidene innen histologi, cytologi og klinisk cytologi holdes på forrige måneds lave nivå, med en ytterligere nedgang innen cytologi. Klinikken forventer et underskudd på -0,6 millioner kroner, ned mot balanse. Det er utfordringer og negativ inngangsfart i deler av klinikken, men dette har vært bufret med vakante lønnsmidler som ikke vil være vakante i Negativ inngangsfart er løst i klinikken og budsjett 2014 er i balanse hva gjelder disse utfordringene. Psykiatrisk klinikk Psykiatrisk klinikken har et akkumulert budsjettavvik på 17,4 millioner kroner, en endring på + 4,4 millioner kroner fra oktober. Budsjettavvik for lønnskostnader viser + 13,7 millioner kroner, andre inntekter viser en økning som skyldes inntektsføring av prosjekter. Polikliniske inntekter har et akkumulert budsjettavvik på -2,1 millioner kroner, en endring på 0,1 millioner kroner fra oktober. Utover dette har klinikken fortsatt vakanser og turnover i terapeutstillinger. Oppnådd poliklinisk aktivitet hittil i år viser 15,6 % lavere behandlingsvolum enn periodisert budsjett. Aktiviteten hittil i år målt mot samme periode i fjor viser en nedgang på 10 %, som skyldes vakanser og turnover i terapeutstillinger, samt nedgang i produktivitet per terapeut per dag. Aktiviteten i november falt med 6 % fra foregående måned og ligger 8 % lavere enn november i fjor. Klinikken har et jevnt bemanningsforbruk hittil i år på 529 årsverk og ligger 8 årsverk lavere enn i fjor. November måned viser 522 årsverk som er 10 årsverk lavere enn november måned i fjor. Reduksjonen hittil i år er i hovedsak variabellønnede årsverk. Klinikken arbeider med å realisere effektivitetskrav, kravet innfris innen utgangen av året. Prehospital klinikk Resultatet per 11 måneder 2013 viser et negativt budsjettavvik på 1 millioner kroner. Dette er en forverring i forhold til forrige måned. Avvik lønnskostnader har forverret seg med rundt 0,4 millioner kroner i forhold til oktober. Samlede lønnskostnadene har et akkumulert minus på rundt 0,1 millioner kroner. Lønnsavviket skyldes i hovedsak reversering av lønnsrefusjon fra HOD/HSØ for en ansatt fra Sykehuset i Vestfold. Merverdikrav 2, som ble lagt inn på lønn men løses fra pasientreiser, er del av lønnsavviket. Alle andre driftskostnader har forverret seg betydelig grunnet en faktura for enkeltoppgjør fra juli, som Side 11 av 12

126 ikke var regnskapsført. Dette kompenseres delvis av inntekter for enkeltoppgjør- og direkteoppgjørreiser, som er høyere enn budsjettert. Klinikken har identifisert kostnadsreduserende tiltak i forhold til budsjett (3,8 millioner kroner, innarbeidet i budsjett). Merverdikrav 2 realiseres ved enkeltoppgjør / pasientreiser. Serviceklinikken Klinikken har et akkumulert budsjettavvik på 3,4 millioner kroner, en forverring på nærmest 1 millioner kroner fra oktober. Avvik lønnskostnader har forverret seg med rundt 0,5 millioner kroner i forhold til oktober. Samlede lønnskostnadene har et akkumulert positivt avvik på rundt 1,8 millioner kroner men mye av eksternt innleie føres under andre driftskostnader. Tatt de negative avvik med der er akkumulerte lønnsutgifter i minus. Lønnsavviket skyldes i hovedsak overtid i Hotellseksjon pga. merarbeid på lageret (ombygging) og ekstra innleie på renhold. Akkumulert avvik skyldes i hovedsak driftskostnader hittil i år, hvor særlig bedre avtaler på tekstilvask og medisinske gasser slår inn. Prognosen for året er justert ned til 3,5 millioner kroner i positiv budsjettavvik. Bemanningsforbruket er lavere enn budsjettert. Forbruket har falt med 13 stillinger fra 289 til 278 hittil i år sammenliknet med samme tid i fjor. En dreining til ekstern innleie ved sykdom er noe av forklaringen. Klinikkens innsparingstiltak er avklart og iverksatt, innarbeidet i budsjett og har løpende effekt. 6. AML I november har det vært en negativ utvikling av AML brudd ved STHF. Økningen har vært relativt stor fra oktober til november, hele 181 brudd. Økningen gjelder for alle klinikker med unntak av kirurgisk klinikk, som har fortsatt den positive utviklingen i antall brudd. Avtaler som påvirker arbeidstid må sendes inn til GAT forvaltningen som per dags dato legger dette inn i GAT. I oppfølgingen av brudd på 200 timers regelen så har det i november blitt registrert 58 varsler på dette. Dette er en økning fra sist måned med 23. Når leder eller den som er satt til å registrere i GAT får opp varsler ved registrering, så er det viktig at dette leses og eventuelle tiltak iverksettes. Side 12 av 12

127 Virksomhetsrapport November

128 Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 4. Bemanning 5. Aktivitet 6. Økonomi 7. Klinikker 2

129 Sammendrag Sykehuset Telemark HF Faktisk november Budsjett november Budsjettavvik november Budsjettavvik % Faktisk HiÅ Budsjett hiå Budsjettavvik HiÅ Faktisk HiÅ 2012 Avvik % Årsestimat 2013 Årsbudsjett 2013 Budsjettavvik årsetimat 2013 Kvalitet Ventetid ordinært avviklet , ,1 % 60 Fristbrudd andel 18,9 % 0,0 % 9,1 % 0,0 % 3,5 % 0,0 % Aktivitet DRG-poeng "Sørge-for" (dag,døgn,pol.,biologiske) (390) -10,3 % (2 259) ,0 % ,8 % "Sørge-for" (dag,døgn,pol.) (319) -8,6 % (2 189) ,7 % ,9 % Herav kommunal medfinansiering (346) -15,5 % (1 751) ,5 % ,1 % Andel kommunal medfinansiering 56 % 60 % 59 % 60 % 60 % 58 % 60 % Utført i eget foretak (dag, døgn, pol.) (306) -8,3 % (2 280) ,9 % ,2 % Polikliniske konsultasjoner Somatikk (2 047) -14,2 % (10 247) ,8 % ,7 % VoP (603) -10,7 % (5 205) ,8 % ,0 % BUP (95) -3,3 % (1 592) ,1 % ,3 % TSB (565) -34,3 % (4 313) ,9 % ,7 % Bemanning Brutto månedsverk (+avvik = merforbruk) ,1 % ,5 % ,4 % Fast Variabel Sykefravær (forrige måned) Langtidsfravær 4,4 4,4 4,3 Korttidsfravær 2,0 2,0 2,1 Innleid arbeidskraft (tall i 1000 kr) ,3 % ,8 % ,0 % Overtid og ekstrahjelp (tall i 1000 kr) ,8 % ,3 % ,0 % Økonomi Driftsinntekter (tall i 1000 kr) ,6 % ,8 % Driftskostnader (tall i 1000 kr) (8 858) -2,8 % (29 053) ,4 % Netto finansresultat (tall i 1000 kr) ,0 % ,0 % Pensjonskostnader (tall i 1000 kr) (19 294) Resultat (tall i 1000 kr) (8 094) (10 000) - 3

130 Hovedmål Hovedmål Gjennomsnitt ventetid somatikk redusert til 60 dager. Ordinært avviklede pasienter. Utvikling siste Status Resultat 12 mnd 2012 nov Pasienten opplever ikke fristbrudd (4%) Mål (18,9%) Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer 100% 70 % 78 % 57 % Årsresultat Budsjettavvik 90 % 50 % 100,00 (100,00) 106 mill. 69 mill - -8,1 mill. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3% Siste måling september ,9 % 5,5 % Alle medarbeider involveres i oppfølging av medarbeider-undersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 100% Neste måling høst % 79 % 4

131 Dager 3. Pasient Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 60 dager Pasienter med og uten rett til helsehjelp - avviklede nov.12 des.12 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 Somatikk Psykiatri - voksen Psykiatri - barn- og ungdom TSB

132 3. Pasient Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 60 dager Pasienter med og uten rett til helsehjelp - avviklede Somatikk feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 Snitt pr. måned Snitt siste 12 mnd. Mål 60 dager 6

133 3. Pasient Pasientene opplever ikke fristbrudd, avviklede 25% 20% 15% 10% 5% 0% nov.12 des.12 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 Somatikk 2,3 % 2,2 % 2,4 % 1,7 % 2,4 % 2,8 % 8,4 % 7,9 % 20,3 % 22,2 % 23,5 % 19,2 % 20,2 % Psykiatri - voksen 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 4,1 % 2,7 % 1,6 % 0,9 % 2,7 % 0,9 % 1,0 % Psykiatri - barn- og ungdom 0,0 % 1,7 % 1,0 % 0,0 % 1,4 % 1,2 % 16,3 % 0,0 % 15,8 % 2,9 % 0,0 % 4,3 % 4,3 % TSB 0,0 % 2,9 % 1,4 % 0,0 % 0,0 % 2,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 11,1 % 14,3 % 7

134 250 Fristbrudd snitt 12 måneder aug. 12 sep. 12 okt. 12 nov. 12 des. 12 jan. 13 feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 Ant. Fristbrudd 12 mnd trend. Cognos Ant. Fristbrudd 12 mnd trend. Våre tall Tall fra Cognos pleier å være klare midt i måneden. 8

135 3. Pasient Antall fristbrudd ventende Tall fra Cognos pleier å være klare midt i måneden. 9

136 3. Pasient Pasienter på venteliste 600 Langtidsventere år < Ant ventende < 4 år Ant ventende > 4 år Tall fra Cognos (HOD) 10

137 3. Pasient Pasientene får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Klinikk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept Oktober November Kirurgisk klinikk 64 % 64 % 66 % 66 % 41 % 41 % 48 % 45 % 48 % 42 % 45 % Medisinsk klinikk 90 % 87 % 87 % 87 % 63 % 53 % 60 % 69 % 71 % 70 % 65 % Barne og ungdomsklinikken 58 % 64 % 63 % 45 % 42 % 14 % 28 % 12 % 47 % 84 % 81 % Klinikk N/R 92 % 93 % 93 % 92 % 68 % 41 % 56 % 62 % 66 % 69 % 67 % Medisinsk serviceklinikk 100 % 100 % 100 % 100 % 90 % 53 % 63 % 79 % 94 % 96 % 97 % Psykiatrisk klinikk 100 % 98 % 98 % 100 % 85 % 74 % 54 % 65 % 69 % 66 % 72 % STHF 80 % 78 % 79 % 78 % 55 % 45 % 51 % 54 % 60 % 57 % 57 % 11

138 % 3. Pasient Prevalens av sykehusinfeksjoner 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 - Mai 12 Sep 12 Nov 12 Feb 13 Mai 13 Sep 13 STHF Mål 12

139 % 3. Pasient Andel korridorpasienter - somatikk 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Somatikk ,6 4,6 4,0 3,6 5,5 4,1 4,4 3,5 3,4 2,7 3,0 3,8 Somatikk ,5 3,5 3,4 3,5 2,4 2,1 3,2 2,2 2,2 2,1 2,6 13

140 3. Pasient Gjennomsnittstid (døgn) fra mottak av henvisning for utredning til vurdering av henvisningen er fullført. Gjennomsnittstid (døgn) fra mottak av henvisning til vurdering av henvisning er fullført. jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november HiÅ 2013 Kirurgisk klinikk 1,59 1,82 2,25 1,79 3,58 2,84 2,90 3,81 2,62 Klinikk for medisin 1,71 2,17 2,27 2,12 4,02 2,70 3,08 3,32 2,69 Barne- og ungdomsklinikken 2,48 3,26 8,73 3,38 7,90 13,06 27,21 17,96 12,98 Klinikk Rjukan/Notodden 2,51 2,56 2,76 2,89 13,34 7,12 6,33 7,13 5,55 Medisinsk serviceklinikk 0,74 0,26 0,50 1,00 1,09 2,10 4,68 15,46 4,53 Psykiatrisk klinikk 5,40 4,92 5,52 5,33 6,57 17,80 8,18 7,77 8,65 STHF 1,92 2,20 2,65 2,19 4,11 4,95 4,15 5,33 4,59 4,58 4,89 3,

141 3. Pasient Antall henvisninger for utredning vurdert 2013 Antall henvisninger vurdert. jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november HiÅ 2013 Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne- og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk STHF Antall henvisninger vurdert innen 10 virkedager

142 3. Kvalitet Åpne dokumenter i EPJ 8b - Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november HiÅ 2013 Totalt antall dokumenter som er mer 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Herav: antall legedokumenter som er mer enn 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Herav: antall sykepleiedokumenter som er mer enn 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Antall dokumenter som det normalt tar mer enn 14 dager å få ferdigstilt c - Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt. jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november HiÅ 2013 Antall psaienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt Hvorav registrert i DIPS

143 Utvikling i antall årsverk ved STHF 2013 rullerende 12 mnd jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 17

144 4. Bemanning Bemanning denne periode Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk Faktisk Faktisk

145 4. Bemanning Lønnskostnader - budsjettavvik hittil i år jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Budsjettavvik fastlønn hittil pr måned Budsjettavvik variabellønn hittil pr måned Fastlønn og variabellønn Fastlønn hittil i år Variabellønn hittil i år Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Kirurgisk klinikk % % Klinikk for medisin % % Barne og ungdomsklinikken % % Klinikk Rjukan/Notodden % % Medisinsk Serviceklinikk % % Psykiatrisk klinikk % % Prehospital klinikk % % Serviceklinikken % % Administrasjon % % Felles - øvrig % STHF totalt % % 19

146 4. Bemanning Lønnskostnader budsjettavvik hittil i år jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Budsjettavvik lønnskostnader eks pensjon hittil pr måned Budsjettavvik fastlønn hittil pr måned Fastlønn og totale lønnskostnader eks pensjonskostnader Lønnskostnad hittil i år eks pensjonskostnad Fastlønn hittil i år Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Kirurgisk klinikk % % Klinikk for medisin % % Barne og ungdomsklinikken % % Klinikk Rjukan/Notodden % % Medisinsk Serviceklinikk % % Psykiatrisk klinikk % % Prehospital klinikk % % Serviceklinikken % % Administrasjon % % Felles - øvrig % % STHF totalt % % 20

147 4. Bemanning Innleiekostnader budsjettavvik hittil i år jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Budsjettavvik innleiekostnader fra byrå hittil pr måned Innleie fra vikarbyrå Innleie fra vikarbyrå hittil i år Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Kirurgisk klinikk % Klinikk for medisin % Barne og ungdomsklinikken 0 0 Klinikk Rjukan/Notodden % Medisinsk Serviceklinikk 56 0 Psykiatrisk klinikk % Prehospital klinikk Serviceklinikken Administrasjon Felles - øvrig STHF totalt % 21

148 Aksetittel 4. Bemanning Sykefravær Korttid - langtid og glidende 12 mnd gjennomsnitt 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Korttid Langtid 12 mnd glidende langtid 12 mnd glidende korttid 22

149 4. Bemanning Sykefravær lang/kort Sykefravær jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil Korttid 2,7 % 2,5 % 1,9 % 1,8 % 1,5 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % Langtid 4,7 % 5,0 % 4,9 % 4,4 % 4,3 % 4,3 % 4,1 % 3,8 % 4,0 % 4,4 % 4,4 % 4,9 % 12 mnd glidende korttid 2,1 % 2,1 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % 2,1 % 12 mnd glidende langtid 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,7 % 4,6 % 4,6 % 4,5 % 4,5 % 4,4 % 4,5 % Kirurgisk klinikk Korttid 2,3 % 2,7 % 2,0 % 2,1 % 1,4 % 1,3 % 2,0 % 1,7 % 2,1 % 2,2 % 2,0 % 2,0 % Langtid 3,3 % 3,6 % 3,3 % 4,1 % 4,0 % 4,4 % 3,9 % 3,7 % 3,5 % 4,8 % 3,8 % 4,0 % Medisinsk klinikk Korttid 2,9 % 2,6 % 2,2 % 1,6 % 1,4 % 2,0 % 1,5 % 2,2 % 1,9 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Langtid 5,5 % 4,9 % 4,8 % 4,5 % 4,3 % 4,1 % 4,9 % 3,4 % 3,0 % 3,3 % 4,3 % 4,4 % Barne og ungdomsklinikken Korttid 3,5 % 2,3 % 1,9 % 1,7 % 1,2 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % 2,1 % 2,1 % 2,0 % 2,2 % Langtid 2,4 % 3,4 % 4,1 % 3,7 % 4,0 % 3,8 % 6,4 % 4,8 % 4,6 % 5,0 % 4,1 % 4,0 % Klinikk Rjukan/Notodden Korttid 2,6 % 2,0 % 1,6 % 1,6 % 1,4 % 1,5 % 1,2 % 1,3 % 1,7 % 1,4 % 1,7 % 1,8 % Langtid 4,1 % 4,8 % 4,5 % 4,5 % 4,8 % 4,0 % 3,5 % 4,5 % 4,1 % 3,9 % 4,3 % 5,4 % Medisinsk serviceklinikk Korttid 3,2 % 3,1 % 1,9 % 2,3 % 1,8 % 1,5 % 1,8 % 1,1 % 2,3 % 2,3 % 2,1 % 2,2 % Langtid 3,9 % 4,4 % 5,3 % 4,7 % 4,2 % 3,6 % 2,4 % 3,3 % 3,6 % 3,2 % 3,9 % 3,7 % Psykiatrisk klinikk Korttid 2,8 % 2,6 % 1,7 % 1,9 % 2,2 % 2,1 % 2,4 % 2,7 % 2,0 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % Langtid 5,0 % 6,0 % 5,9 % 3,7 % 4,6 % 4,9 % 5,0 % 4,4 % 5,2 % 5,2 % 5,0 % 5,9 % Prehospital Korttid 2,4 % 2,7 % 2,5 % 2,7 % 2,0 % 2,4 % 1,3 % 1,6 % 2,3 % 1,6 % 2,1 % 2,9 % Langtid 4,4 % 3,2 % 4,4 % 3,1 % 2,3 % 2,7 % 1,6 % 1,3 % 3,1 % 4,1 % 3,0 % 2,2 % Serviceklinikken Korttid 2,6 % 2,0 % 2,1 % 1,5 % 1,2 % 1,5 % 1,4 % 1,9 % 1,8 % 1,9 % 1,8 % 2,1 % Langtid 8,6 % 9,1 % 8,6 % 7,2 % 6,4 % 5,9 % 4,8 % 3,5 % 5,9 % 7,0 % 6,8 % 7,6 % Administrasjonen Korttid 2,5 % 2,1 % 1,6 % 1,1 % 0,9 % 1,3 % 1,6 % 1,0 % 0,9 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % Langtid 5,7 % 6,3 % 4,1 % 3,6 % 2,3 % 2,9 % 2,4 % 3,7 % 2,7 % 1,3 % 3,5 % 5,0 % Felles/Øvrig/DIPS Korttid 2,0 % 0,0 % 0,2 % 0,8 % 6,1 % 8,1 % 1,1 % 1,8 % Langtid 1,9 % 0,1 % 23

150 4. Bemanning Klinikk Totalt antall Deltid denne periode fast ansatte Gj.snittlig juridisk Korrigert Gj.snittlig korr.stillingsp fast ansatte Herav deltid Andel stillings- andel deltid rosent KIR % 85 % 39 % 89 % MED % 84 % 50 % 88 % BUK % 87 % 32 % 89 % N/R % 93 % 32 % 95 % MSK % 95 % 16 % 98 % PK % 86 % 33 % 88 % PREHOSP % 91 % 16 % 93 % SK % 93 % 30 % 94 % ADM % 96 % 9 % 98 % Felles/Øvrig % 90 % 100 % STHF % 89 % 34 % 92 % Kolonnen korrigert andel deltid viser andel deltidsansatte fratrukket de som arbeider deltid på grunn av ulike individuelle forhold som det ikke er aktuelt å endre for eksempel rettighetspermisjoner, delvis uførepensjon og godkjente bierverv ved høgskole /universitet. Denne indikatoren gir derfor uttrykk for potensialet for reduksjon av det samlede deltidsomfanget 24

151 Andel deltid av korrigert stillingsprosent faste ansatte 50% 45% 40% 35% 30% Korrigert andel deltid viser andel deltidsansatte fratrukket de som arbeider deltid på grunn av ulike individuelle forhold som det ikke er aktuelt å endre for eksempel rettighetspermisjoner, delvis uførepensjon og godkjente bierverv ved høgskole /universitet. Denne indikatoren gir derfor uttrykk for potensialet for reduksjon av det samlede deltidsomfanget 25

152 4. Bemanning AML brudd 26