BAKKEDALEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 2

Transkript

1 ULLENSAKER KOMMUNE BAKKEDALEN STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 62 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Definisjoner 2 3 Forskrifter og grenseverdier Kommuneplan T Tiltaksgrenser NS 8175: Metode og grunnlag Idrettsanlegg Trafikktall Usikkerhet 7 5 Resultater 8 6 Vurderinger og tiltak Idrettsanlegg Barnehage 8 7 Konklusjon 9 Bilag A Støysonekart 11 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT001 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT støyvurdering RGSI TRIP SHG

2 BAKKEDALEN 2 1 Innledning COWI AS har på oppdrag fra Ullensaker kommune gjort beregninger og vurderinger av støy fra ny idrettspark og etablering av barnehage i forbindelse med reguleringsplan for Bakkedalen på Kløfta i Ullensaker kommune. Figur 1 viser oversikt over området. Figur 1 Oversikt over det aktuelle området, markert med blå ring. 2 Definisjoner Lden tidsmidlet dag-kveld-nattnivå A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db ekstra tillegg på natt kl , og 5 db ekstra tillegg på kveldstid kl L5AF statistisk maksimalnivå Statistisk maksimalt (øyeblikkelig) A-veid lydtrykknivå som overskrides av 5 % av hendelsene. Måles med tidskonstant Fast på 125 ms. LpA,T tidsmidlet lydtrykknivå Et mål på det A-veide gjennomsnittlige (ekvivalente) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, for eksempel 1/2 time, 8 timer, 24 timer. LAF,max maksimalt lydtrykknivå A-veid maksimalt lydtrykknivå som er et mål for de høyeste toppene i et varierende støybilde. Uteoppholdsareal Defineres i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og

3 BAKKEDALEN 3 utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene der hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret der hørselen har lav følsomhet. 3 Forskrifter og grenseverdier 3.1 Kommuneplan I kommuneplan for Ullensaker kommune er det angitt følgende: 7 Støy [...] Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 14/2012) legges til grunn for all planlegging og byggesaksbehandling i planområdet. Feltene skal utformes på en slik måte at støy minimeres i bygg og ved utendørs oppholdsareal. Boligene og annen støyømfintlig bebyggelse må ikke oppføres i områder der støybelastningen overskrider Lden 55 db på fasade utenfor rom til støyfølsomt bruk eller ved utendørs oppholdsareal, som anbefalt i T-14. I områder der støynivået overskrider Lden 55 db må det dokumenteres at det med støytiltak kan oppnås støyverdier innenfor grenseverdiene. Det skal utarbeides støysonekart i henhold til retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging for bebyggelse med støyømfintlig bruksformål i forbindelse med regulering, jf. T-14/2012. For flystøy fra Oslo Lufthavn Gardermoen legges nye støysonekart i tråd med retningslinjene til grunn. I reguleringsbestemmelser skal det gis regler for støy under anleggsvirksomhet, jf. T- 14/2012, avsnitt 4, Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Særlige bestemmelser for sentrale områder av Jessheim og Kløfta Det kan etableres ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i rød eller gul støysone innenfor følgende byggeområder: i sentrale deler av Jessheim (se kart i retningslinjene). langs jernbanen, innenfor byggeområdene langs fv. 174 (fra og med Ekornrud i øst til E6 i nord), samt langs Trondheimsvegen til fv. 174 ved Grønnvoll. langs jernbanen, Trondheimsvegen og Kongsvingervegen innenfor planavgrening kommunedelplan for Kløfta.

4 BAKKEDALEN 4 Det må da dokumenteres at krav til innendørs støynivå oppfylles. Bebyggelsen bør utformes slik at en oppnår en stille side. Alle boenheter skal ha en stille side, minimum % av rom med støyfølsomt bruksformål skal vende ut mot stille side (minimum ett soverom). 3.2 T-14 Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-14/2016) angir støysonene som skal kartlegges. Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og ved arealbruk i eksisterende støysoner. Utdrag av kriterier for inndeling av rød og gul støysone er gjengitt i Tabell 1. Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomt bruksformål, og etablering av slik ny bebyggelse som hovedregel skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, der bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan etableres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det er ikke noe eget regelverk i Norge som regulerer støy fra idrettsanlegg, men det er nærliggende å se på angitt anbefalt grenseverdi for maksimalnivå fra nærmiljøanlegg i retningslinjen. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (se definisjon i T-14/2016 kap. 6). Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db Nærmiljøanlegg * LAFmax 60 db LAFmax 70 db * T-14 angir kun tiltaksgrense og ikke kriterier for gul og rød sone for nærmiljøanlegg. Det er derfor valgt å bruke kriterium for rød sone på 10 db over tiltaksgrense i tråd med de andre kildene i tabellen. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Beregning av maksimalstøynivåer kan unnlates dersom ekvivalent støynivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonen av L den (se T-14/2016 kap. 6). 3.3 Tiltaksgrenser Retningslinjen T-14/2016 gir også anbefalte grenseverdier for støytiltak ved etablering av ny støyende virksomhet eller ny bebyggelse med støyfølsomt

5 BAKKEDALEN 5 bruksformål. Disse grenseverdiene tilsvarer kriteriene for gul støysone og er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå (se T-14/2016 kap. 6 for definisjoner). Støykilde Støynivå på ute- oppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg Lden 55 db L5AF 70 db Nærmiljøanlegg LAFmax 60 db Ekvivalentnivåene i Tabell 2 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av L den (se T-14/2016 kap. 6). Grenseverdiene for støynivå utenfor rom med bebyggelse med støyfølsomt bruksformål gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bo-/ oppholdsenhet. Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i T-14/2016 kap. 6. Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, se Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg fra Helsedirektoratet. Ved større idrettsarrangementer kan det også være aktuelt å legge til grunn Helsedirektoratets veileder Musikkanlegg og helse. 3.4 NS 8175:2012 Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål som f.eks. barnehager stilles det også krav til innendørs støynivå som følge av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) med tilhørende veileder (VTEK) og norsk standard NS 8175:2012 klasse C, se Tabell 3 for grenseverdier. Tabell 3 Lydkrav for barnehager. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder i brukstid T. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) 32

6 BAKKEDALEN 6 4 Metode og grunnlag Beregningene er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikk- og industristøy ved bruk av beregningsverktøyet CadnaA versjon 2017, build Det er brukt kartdata i SOSI-format som har vært tilgjengelige i prosjektet, disse ble mottatt 3. januar. Beregningsmodellen er satt opp med parametere som gitt i Tabell 4. Tabell 4 Parametere for beregning av støy fra vegtrafikk og industristøy. Markabsorpsjon Antall refleksjoner 1 (myk mark) 2. orden Absorpsjonsfaktor bygninger α = 0,21 Helningsgradient veg Beregningshøyde rutenett Rutenettstørrelse beregningspunkt hensyntatt (AutoVA) 2 m.o.t. 5 x 5 m Beregningshøyden på 2 meter er valgt for å synliggjøre støysituasjonen på utearealer omkring bygningene. Akustisk harde flater, som veier og parkeringsområder, er lagt inn som hard mark. Øvrige overflater er modellert som myk mark. 4.1 Idrettsanlegg Støy fra høyttaleranlegg ved idrettsanlegget er modellert med direktive punktkilder med bred-spektret støy fordelt mot tribune som er angitt i situasjonsplan fra mulighetsstudien. Lydeffekt er dimensjonert for å gi et lydtrykknivå på L max dba ved publikum på tribunen. Det er mange muligheter mht. utforming av høyttaleranlegg. Beregningen gir derfor kun en indikasjon på støynivå fra et slikt anlegg. Støy fra spillere og publikum ved anlegget er modellert som tilfeldig plasserte punktkilder med høyde 1,7 m.o.t. rundt på de ulike banene og på tribunen Det er brukt lydeffektnivå for spillere og publikummere som angitt i M-128 der det er angitt L wa = 85 db for spillere og L wa =74 db publikummere. Videre er det tatt utgangspunkt i spekter for rop fra artikkel i American Journal of Audilogy Vol Wayne O. Olsen Average Speech Levels and Spectra i Various Speaking/Listening Conditions: A Summary of the Pearson, Bennet & Fidell (1977) Report American Journal of Audiology, Vol. 7, oktober 1998

7 BAKKEDALEN Trafikktall Det er benyttet trafikktall fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank (NVDB). Data er hentet ut fra basen den Tallene er videre fremskrevet til 2035 med rater for trafikkvekst fra TØI 2 for Akershus fylke. For Skolevegen, Reisoppvegen og ny vegforbindelse mellom disse er det gjort en overordnet trafikkvurdering Vurdering av trafikkmengder ved Bakkedalen fra COWI datert Denne angir trafikktall som videre er brukt i beregningene. Benyttede trafikktall er vist i Tabell 5. Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene og til andelen tunge kjøretøy. Imidlertid forutsetter dette relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel vil en fordobling av trafikkmengden gi en økning på 3 db for ekvivalent støynivå. For beregning av ekvivalentnivåer for forskjellige perioder av døgnet er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken. Veilederen til T-14/2016, M-128, gir typiske døgnfordelinger for ulike typer veger. For Trondheimsvegen er det brukt døgnfordeling for gruppe 1 (typisk riksveg) med 75 % dag, 15 % kveld og 10 % trafikk om natta. For øvrige veger i området er det brukt fordeling for gruppe 2 (typisk byveg) med 84 % dag, 10 % kveld og 6 % trafikk om natta. Tabell 5 Trafikktall benyttet i støyberegningene Veg ÅDT 2036 Andel tunge kjøretøy Fartsgrense Trondheimvegen % km/t Skolevegen % km/t Reisoppvegen % km/t Ny vegforbindelse 0 5 % km/t Gardermobanen går i nærheten av området og vil bidra til økt bakgrunnsstøynivå. Støysonekart for Ullensaker kommune 3 viser imidlertid at bidrag fra jernbane ikke er av vesentlig betydning for overskridelser av anbefalte grenseverdier. Støy fra jernbane er derfor ikke tatt med videre i beregningene. 4.3 Usikkerhet I henhold til nordisk beregningsmetode er beregningene i CadnaA gjennomført for en værsituasjon hvor det er en svak medvindkomponent på 0 3 m/s fra kilde til mottaker eller tilsvarende lydforplantningsforhold med svak positiv 2 Transportøkonomisk institutt 3 Kilde akustikk AS Ullensaker kommuneplan Støysoner 2020, Ullensaker kommune, 2007

8 BAKKEDALEN 8 temperaturgradient (svakt økende lufttemperatur med høyden over mark). Beregningene tar derfor ikke høyde for avvik i meteorologiske forhold som kan påvirke støyutbredelsen, f.eks. annen vindretning, høyere vindstyrke, snø på bakken o.l. Beregningene anses som konservative. Beregningsteknisk kan det regnes med en usikkerhet på 1 3 db. 5 Resultater X001 viser støy fra idrettsanlegget inklusiv et eksempel på høyttaleranlegg for tribune. X002 viser støy fra vegtrafikk inn mot planlagt område for ny barnehage og skoleområdet. Tallene på bygningene viser høyeste beregnede støynivå på fasade uavhengig av etasje. X003 viser støy fra vegtrafikk med eksempel på støyskjerm langs Trondheimsvegen. Det er gjort beregning av maksimalnivå L 5AF fra vegtrafikk. Denne viser tilsvarende eller mindre utbredelse av rød og gul sone i forhold til dag-kveldnattnivå L den. Det er derfor valgt å gjøre vurderinger basert på L den. 6 Vurderinger og tiltak 6.1 Idrettsanlegg Støysonekart i tegning X001 viser at støy fra idrettsanlegget gir noe belastning for bebyggelse med støyømfintilg bruk i området. Støy fra spillere og publikum er generelt ikke sterk nok til å gi overskridelser av anbefalt grenseverdi på L pafmax 60 db utenfor vindu ved nærmeste bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Støy fra eventuelt høyttaleranlegg er derimot en kilde som vil kunne gi overskridelser i avstander på over 200 meter. Det er imidlertid usikkert hvordan et slikt system vil bli plassert og utformet. Videre vil utforming av tribuneanlegg kunne bidra til å skjerme omgivelsene mot støy. Det er derfor viktig at støy til omgivelsene hensyntas i prosjektering av tribuner og høyttaleranlegg slik nærliggende bebyggelse skånes så langt det er mulig. 6.2 Barnehage Støysonekart i tegning X002 viser at lanlagt barnehage får overskridelser av anbefalt grenseverdi for uteoppholdsareal i avstand opptil ca. m fra vegen. Fasader med vindu mot vegen vil dermed risikere overskridelser av anbefalt grenseverdi. Det anbefales å legge sove- og hvilerom med vindu mot stille side. Veiledende norm for barns lekeareal utendørs er iht. Kunnskapsdepartementets veileder Godkjenning av barnehager angitt til 24 m² per barn over 3 år og 32 m² for barn under 3 år. Parkeringsplass, adkomstveger o.l. regnes ikke med i dette arealet.

9 BAKKEDALEN 9 Det er lagt opp til en barnehage med 8 avdelinger. Med ca. 16 barn per avdeling blir det omlag 130 barn totalt. Ved å anta /-fordeling av barn over og under 3 år, vil dette gi behov for uteareal på ca. 3,6 mål. Hele eiendommen er 7,6 mål, men en del av dette vil gå til bygninger, parkering og andre areal som ikke kan regnes med som uteoppholdsareal. Det er likevel muligheter på eiendommen til å oppnå nødvendig størrelse på skjermet uteareal dersom barnehagen planlegges og prosjekteres på en fornuftig måte mht. støy. Eksempelvis kan bygningsmasse legges slik at den gir skjerming for utearealer. Videre kan parkeringsplass og annen ikke støyfølsom arealbruk legges i området nærmest Trondheimsvegen. Detaljer omkring dette må eventuelt utredes nærmere i forbindelse med prosjektering og byggesak. Dersom det skulle være nødvendig å skjerme området uten å bruke bygningsmasse, kan dette oppnås ved å etablere en skjerm med høyde 2,5 m over vegen langs Trondheimsvegen. Støysonekart i tegning X003 viser situasjon med eksempel på skjerm langs vegen. Figur 2 viser utsnitt fra dette kartet. Figur 2 Eksempel på plassering av støyskjerm langs vegen. 7 Konklusjon Støy fra idrettsanlegg gir stort sett begrenset støybelastning, men høyttaleranlegget er potensielt en kilde til overskridelse av anbefalt grenseverdi for nærmiljøanlegg. Dette må derfor vurderes nærmere når anlegget skal prosjekteres og bygges.

10 BAKKEDALEN 10 Planlagt barnehage nær Trondheimsvegen får støybelastning på deler av eiendommen. Det er likevel muligheter for å realisere nødvendig uteoppholdsareal uten utstrakt bruk av støyskjermer dersom det planlegges og prosjekteres med fokus på støy. Alternativt kan eiendommen skjermes med støyskjerm på 2 2,5 m over Trondheimsvegen.

11 BAKKEDALEN 11 Bilag A Støysonekart X001 framtidig situasjon med nytt idrettsanlegg X002 framtidig situasjon vegtrafikk for barnehage X003 framtidig situasjon vegtrafikk for barnehage m/skjerm

12 Høyttaleranlegg publikum Støysoner Objekter Beregningshøyde 2.0m Gridoppløsning 5m * 5m Beregnignsparameter LAFmax < 60 db >= 60 db >= 70 db >= 80 db >= 85 db >= 90 db >= 95 db 6183 Støyfølsomt bygg Ikke støyfølsomt bygg Vei Punktkilde Skjerm Høydekurve Reflekterende flate 6180 Rev. Dato Revideringen gjelder Nr. Saksb. Sidem.k. Oppdr.a. Ullensaker kommune Bakkedalen Støy fra idrettsanlegg Framtidig situasjon Oppdragsnr. A Tegningsnr Saksbehandler RGSI Oppdragsansvarlig Dato RGSI Sidemannskontr. Fag TRIP Støy Målestokk Beregningsparameter og -år Planfase LAFmax i :2000 A3 reguleringsplan X001 Rev. 00

13 Ny vegforbindelse, ÅDT 0, km/t Reisoppvegen, ÅDT 900, km/t Skolevegen, ÅDT 0, km/t Barnehage Trondheimsvegen, ÅDT 6030, km/t Støysoner Beregningshøyde 2.0m Gridoppløsning 5m * 5m Beregnignsparameter Lden < 55 db >= 55 db >= 60 db >= 65 db >= 70 db >= 75 db >= 80 db Objekter Støyfølsomt bygg Ikke støyfølsomt bygg Vei Jernbane Punktkilde Skjerm Høydekurve Reflekterende flate Rev. Dato Revideringen gjelder Nr. Saksb. Sidem.k. Oppdr.a. Ullensaker kommune Bakkedalen Støy fra vegtrafikk Saksbehandler RGSI Oppdragsansvarlig RGSI Dato Sidemannskontr. Fag TRIP Støy Målestokk Beregningsparameter og -år Lden i 2035 Oppdragsnr. Planfase A Tegningsnr :1000 A3 reguleringsplan X002 Rev. 00

14 Ny vegforbindelse, ÅDT 0, km/t Reisoppvegen, ÅDT 900, km/t Skolevegen, ÅDT 0, km/t støyskjerm høyde Barnehage Trondheimsvegen, ÅDT 6030, km/t ,5 m. over veg lengde ca. 126 m Støysoner Beregningshøyde 2.0m Gridoppløsning 5m * 5m Beregnignsparameter Lden < 55 db >= 55 db >= 60 db >= 65 db >= 70 db >= 75 db >= 80 db Objekter Støyfølsomt bygg Ikke støyfølsomt bygg Vei Jernbane Punktkilde Skjerm Høydekurve Reflekterende flate Rev. Dato Revideringen gjelder Nr. Saksb. Sidem.k. Oppdr.a. Ullensaker kommune Bakkedalen Støy fra vegtrafikk m/skjerm Saksbehandler RGSI Oppdragsansvarlig RGSI Dato Sidemannskontr. Fag TRIP Støy Målestokk Beregningsparameter og -år Lden i 2035 Oppdragsnr. Planfase A Tegningsnr :1000 A3 reguleringsplan X003 Rev. 00