Ark.: 143 Lnr.: 3791/09 Arkivsaksnr.: 08/

Transkript

1 Ark.: 143 Lnr.: 3791/09 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Linn Haugseth Sveen ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR SEGALSTAD BRU Vedlegg: 1. Plankart, datert M 1: i A0 (nedfotografert til A3) 2. Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Innkomne høringsuttalelser og merknader SAMMENDRAG: Forslag til endring av kommunedelplanen for Segalstad Bru legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring med to alternativer til atkomst til industriområde mellom Gausa og Jøra og to alternativer til plassering av idrettsanlegg. NYTT SAMMENDRAG: Etter vurdering av innkomne merknader og høringsuttaler har administrasjonen kommet til at alternativ 1 Linflåa (Grytejordet) bør velges for plassering av idrettsanlegg. Videre er alternativ 4, atkomst fra riksveg 255 ved Steinshågån, valgt som atkomst til område I-2. Administrasjonen anbefaler at kommunedelplanen for Segalstad Bru legges ut til 2. gangs offentlig ettersyn med de endringer som er angitt. NYTT SAMMENDRAG: Det er ikke varslet innsigelse fra overordna planmyndigheter til planforslaget som var ute til 2. gangs offentlig ettersyn. Foreliggende forslag til endring av kommunedelplan for Segalstad Bru kan godkjennes av kommunestyret. SAKSOPPLYSNINGER: Gjeldende kommunedelplan for Segalstad Bru ble vedtatt I møte den saknr. 115/08 fattet planutvalget vedtak om å igangsette arbeidet med endring av kommunedelplan for Segalstad Bru og samtidig legge planprogram ut på høring. Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i GD og ved eget brev til overordna planmyndigheter, berørte grunneiere og andre den Planutvalget vedtok planprogrammet i saknr. 13/09 den Følgende hovedformål har dannet grunnlaget for kommunedelplanarbeidet: Foreta en vurdering av fremtidig lokalisering av areal avsatt til nærings- og industriformål Foreta en vurdering av fremtidig lokalisering av idrettsanlegg Foreta nødvendige endringer i infrastruktur

2 Legge til rette for videre næringsutvikling ved Segalstad Bru Bakgrunnen for endring av kommunedelplanen for Segalstad Bru er at Gausdal Bruvoll, som er bygdas største private arbeidsplass, har signalisert mulig behov for utvidelse av sitt areal. En mulig utvidelse vil komme i konflikt med idrettsanlegget som ligger ved siden av Gausdal Bruvoll. Det er det også planlagt bygging av ny kunstgressbane i Videre har takstolfabrikken Pretre ervervet arealet som er regulert til næringsformål i reguleringsplan for Linflåa næringsområde. Planlagt byggestart for fabrikken er april På grunnlag av drøfting i formannskapet , så rådmannen for seg at idrettsanlegget og Pretre byttet plass. Et slikt byte krever omregulering av arealer. Deler av arealene det er snakk om er i dag regulert gjennom reguleringsplan, mens resterende er avsatt til ulike formål gjennom gjeldende kommunedelplan for Segalstad Bru. For å kunne foreta en vurdering av om endring av arealbruk er hensiktsmessig, ønsker rådmannen å avklare dette gjennom kommunedelplanprosess. I forbindelse med varsel om oppstart er det kommet innspill til planprosessen. Hovedtrekkene i innspillene er gjengitt nedenfor. Innspillene fra overordna planmyndigheter er de samme som er gjengitt i saksutredningen for planprogrammet. Norges vassdrags- og energidirektorat, datert NVE minner om at alle nye etableringer i nærheten til vassdrag skal vurderes i forhold til flom og andre farer knyttet til vassdrag. Her gjelder det spesielt arealet mellom elvene. Vassdraget er vernet gjennom verneplan II, og rikspolitiske retningslinjer for varig verna vassdrag gjelder. Det er avgjørende at eventuelle verneverdier som lå til grunn for vernet blir vurdert i planarbeidet. Det er viktig at det i planarbeidet legges inn tilstrekkelige soner mot vassdraget. Videre viser NVE til vannressursloven 11 som stiller krav om at det skal opprettholdes kantvegetasjon langs vassdrag. I verna vassdrag gir loven hjemmel for å kreve nyetablering av kantvegetasjon i områder hvor det ikke er vegetasjon i dag. Er det ønskelig med ny atkomst over elva, må det tas høyde for dimensjonering som tilfredsstiller alle krav til ekstremflomsituasjoner og ivaretar miljøhensynet i vassdraget. Statens vegvesen, datert Statens vegvesen er det som positivt at kommunen vil samle industrien på en plass, og at man ønsker å lede tungtransporten utenom sentrum ved å etablere en ny forbindelse til riksveg 255. De ber om å bli kontaktet slik at man i fellesskap blir enig om utforming og plassering av ny avkjørsel til industriområdet. Oppland fylkeskommune, datert Regional utvikling Planprogrammet gir et godt grunnlag for planprosessen og vurderinger av de konsekvenser de foreslåtte tiltakene vil gi. Konsekvensutredningsdelen av planprogrammet lister opp relevante tema som skal utredes i planprosessen. Kommunen vurderer at enkelte utredningsfaktorer ikke er nødvendige. Regional utvikling mener kommunen bør vente med å konkludere hvilken av de nevnte utredinger man mener er nødvendige til man har konkretisert alternativene.

3 De viser videre til tildelingen av tippemidler til bygging av kunstgressbane. Dersom det blir aktuelt å flytte denne, må det avklares med fagenhet kultur og idrett i Oppland fylkeskommune. Tilgang til friluftsområder i nærheten av der folk bor er viktig i folkehelse sammenheng. Der blir derfor viktig å beholde en lysløype i nærheten av sentrum. Flytting av idrettsplass og lysløype ivaretar dette hensynet. Videre er det viktig å beholde og sikre eksisterende friluftsarealer langs elvene. Regional utvikling foreslår å øke sona mot vassdrag til 50 meter i området sør for Gausdal Bruvoll for å ivareta friluftshensyn på en god måte. Om idrettsplassen flyttes til Linflåa industriområde er det viktig å få en sikker kryssing av vegen. Behovet for- og plasseringen av parkeringsplasser må også utredes. Videre bør alternativ plassering av idrettsplassen vurderes. Området nord-vest for skolen kan være aktuell. Med denne plasseringen slipper man kryssing av riksveg og det kan gi muligheter for en bedre plassering av lysløypa. Nye løsninger for atkomst til industriområdet må konsekvensutredes. De har ingen merknader utover at fagenheten støttet kommunen i å finne alternative atkomstmuligheter. Regional utvikling forutsetter nytt varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet med plankart som viser de områdene planen skal gjelder for og de forskjellige alternativene kommunen mener er aktuelle. De viser også til forskrift om konsekvensutredning og forutsetter en konsekvensutredning av de ulike alternativene. Kulturvern I planområdet som omfattes av planendringen er det kjent automatisk fredete kulturminner i form av en kullgrop og en ulvestue. Det er potensial for funn av ytterligere automatisk fredete kulturminner. Før kulturminnemyndighetene kan ta stilling til tiltak i området, må det gjennomføres en arkeologisk befaring. I planprogrammet pkt heter det at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skal oppfylles i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. Forholdet til automatisk fredete kulturminner i reguleringsplaner, kan senest avklares ved offentlig ettersyn, og skal skje før planen vedtas. Det er også mulig å gjennomføre befaringer, slik at undersøkelsesplikten oppfylles på kommuneplannivå. Dersom det blir påvist automatisk fredete kulturminner i konflikt med planlagte tiltak/byggeformål, blir det normalt søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Det er imidlertid også mulig å søke om dispensasjon i forbindelse med selve kommuneplanarbeidet. I denne saken er det varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet samtidig med kommuneplanrevisjonen. Det kan ikke gjennomføres befaring før området er fritt for snø og tele. Det synes mest hensiktsmessig å foreta avklaring av forholdet til kulturminner i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Fylkesmannen i Oppland, datert Barn og unge Planprogrammet påpeker at de Rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen relevante. I den videre planprosessen er det spesielt viktig å

4 vektlegge pkt. 5 d vedrørende fullverdig erstatning av idrettsanlegg, lysløype og andre områder som er egnet til /brukes til lek og aktiviteter for barn og unge. Konsekvensene av å flytte anleggene, berører friområder og grøntstruktur må utredes med utgangspunkt i barn og unges oppvekstmiljø. Videre er det viktig at trafikksikkerheten ivaretas. Gang- og sykkelveg, kryssing av riksveg 255, atkomst og parkering ved idrettsanlegg må utredes i det videre arbeidet. Friluftsliv Fylkesmannen forutsetter at planforslaget viser erstatningsareal for de areal som i dag er satt av til idrett og friluftsliv. Fylkesmannen støtter ellers forslaget i planprogrammet om å utarbeide eget temakart for grøntstrukturen innenfor planområdet. Vernede vassdrag Fylkesmannen forutsetter at Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag følges opp i det videre arbeidet. Forventer at byggegrense mot vassdrag følges opp i det videre arbeidet, primært ved at en sone langs vassdrag settes av til LNF-formål. Biologisk mangfold Elveos og randsoner langs vassdrag er av de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Fylkesmannen støtter ikke kommunens vurdering av dette. Formålet med planen er blant annet å legge til rette for næringsutvikling i vassdragsnære områder, samt utredning av eventuell ny veiatkomst med kryssing av vassdraget. Det forutsette at konsekvenser for biologisk mangfold utredes i planprosessen. Støy Fylkesmannen anbefaler at Retningslinje for støy, T- 1442, legges til grunn ved utarbeiding av kommunedelplanen. Anbefaler at det utarbeides en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner i forbindelse med etablering av ny støyende virksomhet. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen deler samme vurdering som kommunen når det gjelder hvilke forhold som bør tas med i risiko- og sårbarhetsanalysen, som flomfare ved Linflåa, brann- og eksplosjonsfare og trafikksikkerhet i forhold til myke trafikanter. Fylkesmannen ber kommunen om også å vurdere forhold som er knyttet til tekniske inngrep som må foretas i de aktuelle utbyggingsområdene. Om det vil medføre fare for at det bygges inn sårbarhet på noen måte, for eksempel ved økt avrenning, utglidning, erosjon osv. Resultatene av Ros-analysen må i nødvendig utstrekning kommet til uttrykk i planen. Når det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til gjeldene arealer eller bestemt bruk av arealer, skal dette markeres i kommuneplanens arealdel og begrensningene innarbeides i reguleringsplaner. Synnøve Volehaugen, datert Volehaugen påpeker at alternativ 4 for atkomst til det planlagte industriområdet, fører til en meget urimelig belastning og en verdiforringelse av eiendommen. Den blir liggende mellom riksvegen og den nye atkomstvegen. Varsler krav om erstatning dersom alternativ 4 blir valgt. Gausdal skilag, journalført Gausdal skilag understreker at nåværende idrettsanlegg ved Segalstad Bru er bygd ut, vedlikeholdt og drevet med stor grad av frivillig innsats fra idrettens egne klubber i bygda. Ved eventuell ny lokalisering av anlegg, må eksisterende anlegg erstattes i sin helhet.

5 Planprogrammet beskriver at ulike alternativer for ny atkomst til området, plassering av ny Pretretomt og plassering av idrettanlegget skal vurderes. Som del av planarbeidet er det utført forstudier av ny tomt for Pretre, atkomst til området og plassering av idrettsanlegget. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av de ulike alternativene. Atkomst Alternativ 1: Går fra fylkesveg 315 ved Grønlands bru, videre langs Jøra vest for Gausdal Bruvoll, nedover forbi tømmerlageret og ferdigvarelageret til Gausdal Bruvoll. Herfra svinger den mot Pretres tomt sørøst for sagas område. Alternativ 2: Tar utgangspunkt i dagens atkomst til Gausdal Bruvoll og svinger nordover mellom en boligrekke og saga. Vegtraseen krysser to boligeiendommer i området. Videre går traseen inn på dagens atkomstveg til idrettsplassen som følges fram til aktuell tomt for Pretre. Alternativ 3: Tar av fra fylkesveg 315 sør for Gausdal Bruvoll og krysser over Jøra i bru før den følger samme trase som alternativ 1 fram til aktuell tomt for Pretre. Traseen innebærer ei lang bru over Jøra. Alternativ 4: Tar av fra riksveg 255 sør for Segalstad Bru, men en forbindelse ned til Gausa og ny bro over Gausda. En trase som går inntil bebyggelse på Gausdal Bruvolls område har også vært vurdert. Denne er vanskelig å forene med den interne transporten i området og skaper også konflikt med utbygging av planlagt varmeterminal for Gausdal Bruvoll. Idrettsanlegg Ved en vurdering av flytting av idrettsanlegget har grunnlaget vært at mest mulig av de tilbudene som ligger i dagens anlegg skal etableres på et nytt sted. Det har vært drøftinger med idrettslagets styre, og ledere i enkelte av idrettslagets undergrupper undervegs i planprosessen. Drøftingene har dannet grunnlag for de løsningene som er foreslått. Det er vurdert to alternative lokaliseringer av nytt idrettsanlegg. Alternativ 1 har fått betegnelsen Grytejordet, og ligger sør før riksveg 255 og vest for fylkesveg 315 Baklivegen ved Linflåkrysset. Området er delvis dyrket mark, delvis åpent beite og delvis skog. Alternativ 2 har fått betegnelsen Segalstadvollen og ligger nord for riksveg 255 og øst for Baklivegen. Dette er dagens Pretretomt. Området er i dag dyrka mark, men er regulert til industriområdet. Ny lysløype Det er tilknyttet lysløype til dagens idrettsanlegg. I planprosessen er to områder vurdert som mest aktuelle. Begge ligger nær det nye idrettsanlegget og idrettshallen og vil kunne fungere som et næranlegg i forhold til Segalstad Bru og bebyggelsen rundt.

6 Alternativ 1 er tenkt lagt i skogen og kanten mellom skog og dyrka mark i området mellom Jøra og riksveg 255. Området er lite og det er vanskelig å få til gode løypeprofiler fordi terrenget er noe ensformig. Alternativ 2 er tenkt lagt på oversiden av dyrka marka langs Baklivegen. Det er ikke nødvendig å gå inn på dyrka mark. Start og målområde kan legges i nærheten av Bjørndalsvollen. Terrenget gir gode muligheter til å etablere en god løypeprofil. Det er gode muligheter for å forlenge løypetraseen og koble den sammen med andre løyper. Pretretomt Det er i hovedsak to prinsipielle løsninger som er vurdert for Pretretomt. Det ene alternativet strekker seg langs Gausa. Tomta kan justeres og tilpasses i terrenget for å få en god arrondering i forhold til valgte vegløsning. Alternativet er fleksibelt i forhold til eventuell senere utvidelse av Gausdal Bruvoll. Det andre alternativet ligger noe mer på tvers (nord-sør retning) av halvøya. Dette alternativet er mindre fleksibelt i forhold til utvidelse for både Pretre og Gausdal Bruvoll. For nærmere beskrivelse og vurdering av de ulike temaene og alternativene vises det til planbeskrivelsen. VURDERING: Når det gjelder Oppland fylkeskommune, regional utviklings merknad om at kantsonen langs elvene bør utvides fra 30 til 50 meter sør for Gausdal Bruvoll er ikke rådmannen enig i dette. Innenfor dagens vegetasjonsskjerm er det etablert stinett langs elvene rundt odden, og 30 meter gir tilstrekkelig plass til etablering av vegetasjonsskjerm for å skille elv og industri. Rådmannen anbefaler at denne merknaden ikke tas til følge. Rådmannen har ellers ingen direkte kommentarer til merknadene/innspillene fra overordna planmyndigheter. Rådmannen anbefaler at de andre merknadene tas til etterretning og innarbeides i plandokumentene. Rådmannen har ingen kommentarer til innspillene fra Synnøve Volehaugen og Gausdal skilag. Planbeskrivelsen redegjør for de ulike alternativene og konsekvensene som de valgte alternativene medfører. Noe av formålet med dette planarbeidet er å legge til rett for næringsutvikling samt å foreta en vurdering av fremtidig lokalisering av areal avsatt til nærings- og industriformål. Kommunen ønsker å legge til rette for etablering av næringsvirksomhet i bygda for å kunne beholde dagens virksomheter, samt å legge til rette for etablering av nye. Ved å avsette odden mellom Jøra og Gausa til næringsvirksomhet ønsker man å samle industri og næring mest mulig. Samlingen av industriarealer innebærer at industrien blir liggende utenfor selve handels- og serviceområdene, delvis skjermet bak en rygg i terrenget. Industriarealene som nå avsettes vil ha kapasitet til de lokaliseringer som planlegges, samt at det vil være gode reservearealer for framtidig utvidelse av disse bedriftene og eventuelle flyttinger/nyetableringer av andre bedrifter.

7 Som et ledd i dette arbeidet med å samle industrien må det vurderes om område I-5 avsatt til framtidig industri og næringsvirksomhet skal tas ut av planen. I hovedsak vil næring og industri være samlet på Bjørndalsvollen og odden mellom elvene og man hindrer etablering flere steder. Dette området er verken regulert eller tatt i bruk ennå. Dersom området tas ut av planen, tilbakeføres det som LNF-område i kommunedelplanen. Når det gjelder atkomst til området er fire alternativer utredet. Rådmannen anbefaler at alternativ 2 og 4 legges inn i forslaget til kommunedelplan. Planforslaget foreslås lagt ut på høring med to ulike atkomstløsninger. I planforslaget legges det fram to alternative forslag til lokalisering av nytt idrettsanlegg, slik at alle skal få mulighet til å uttale seg om dem. Videre får man et godt grunnlag for endelig valg. Begge alternativene vurderes å gi en vesentlig bedret tilgjengelighet for Gausdal videregående skole og tilnærmet uendret tilgjengelighet for boligområdene. Hovedforskjellen på alternativene er at ved etablering på Grytejordet kan kryssing av fylkesvegen skje i plan, da trafikkmengden langs fylkesvegen er beskjeden. Plasseringen legger til rette bruk av nærområdet med for eksempel treningsstier i skogen mot Jøra. Etablering på Segalstadvollen medfører bygging av planfri kryssing over riksveg 255. Arealet er mindre enn Grytejordet og eventuell utvidelsesmuligheter må skje på dyrka mark. Dersom alternativ 1, Grytejordet, er det som blir valgt i endelig kommunedelplan, vil Segalstadvollen bli tilbakeført som LNF-område i kommunedelplanen. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut med begge alternativene for plassering av idrettsanlegg. Angående lysløype er alternativ 2 vurdert å gi den beste løsningen. Lokaliseringen av lysløype er vist i planforslaget som område med spesielle friluftsinteresser. Rådmannen anbefaler at alternativ 2 tas inn i planforslaget. I tillegg anbefaler rådmannen at følgende tas inn i bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel punkt 3 Landbruks-, natur- og friluftsområder: Områder med spesielle friluftinteresser I området nord for riksveg 255 og vest for fylkesveg 315 Baklivegen, i lisonene ovenfor dyrka marka, kan det tilrettelegges for skiløype/lysløype. I forhold til landbruk innebærer ikke alternativene større beslag av dyrka mark enn gjeldende kommunedelplan. Skulle alternativ 1, Grytejorde, bli valgt for plassering av idrettsanlegg innebærer det tilbakeføring av ca 15 daa dyrka mark. De ovennevnte forhold er hovedtrekkene i planforslaget. Viser til vedlagte dokumenter for en fyldigere beskrivelse. Rådmannen anbefaler planutvalget å legge forslag til kommunedelplan for Segalstad Bru ut til offentlig ettersyn med to alternativer for atkomst til industriområdet mellom Gausa og Jøra og to alternative forslag til plassering av idrettslaget. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak:

8 I samsvar med plan- og bygningsloven 20-5 legges foreliggende forslag til endring av kommunedelplanen for Segalstad Bru ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i 6 uker. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 14/09 den Behandling: Innspill fremsatt i brev datert til rådmannen fra Sentrumsforeningen v/ Geir Johan Svendsen ble referert. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med plan- og bygningsloven 20-5 legges foreliggende forslag til endring av kommunedelplanen for Segalstad Bru ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i 6 uker. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslagene med bestemmelser. Merknad Bergvesenet, datert Bergvesenet har ingen merknad til planforslaget. NVE, datert NVE fastholder sine merknader i innspill datert Her framkommer det at nærhet til vassdrag skal vurderes i forhold til flom. Videre at verneverdier som lå til grunn for vern av vassdraget i verneplan II ivaretas. Det må legges inn tilstrekkelige soner mot vassdragene. Adkomstmulighet over elva må dimensjoneres for ektremflomsituasjoner og ivareta miljøhensyn i vassdraget Statens vegvesen, Gudbrandsdal distrikt, datert Statens vegvesen viser til god orientering underveis, og mener at nye næringsarealer mellom Gausa og Jøra og flytting av idrettsanlegget til Linfåområdet vil bedre de trafikale forholdene i sentrum av Segalstad Bru betraktelig. Statens vegvesen vil sterekt tilrå at vegalternativ 4 (dvs vegtilknytting til Administrativ vurdering av merknaden Merknaden fra NVE kom i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet, og har ligget til grunn for utarbeidelse av planene. Administrasjonen mener at en gjennom planforslaget har ivaretatt de forhold som omtales i merknaden. Dette gjelder også reguleringsplanene som er lagt fram. Merknaden anses å være tatt til følge gjennom planforslaget Administrasjonen har gjennom saksarbeidet fått gode innspill fra Statens vegvesen og det samarbeides konkret med å tilrettelegge for den vegløsningen Statens vegvesen anbefaler. Merknaden foreslås tatt til følge.

9 riksveg255 sør for Segalstad Bru) velges Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen ser i utgangspunktet positivt på kommunens forslag til omstrukturering av arealbruken i sentrum. Fylkesmannen mener at Gausdal tar et viktig grep for å sortere areabruksformålene, ved å samle industri innen ett område, men at dette er en svært krevende operasjon som krever styringsmekanismer som hindrer at arealer tas i bruk til nye formål før det er etablert tilfredsstillende løsninger for anleggene som flyttes. Det må være en forutsetning at det er etablert nytt idrettsanlegg og lysløype før det eksisterende idrettsområdet omdisponeres til industriformål. Planen tilfredsstiller etter Fylkesmannens vurdering ikke formelle krav til planinnhold og kan derfor ikke egengodkjennes i kommunen med rettsvirkning. Fylkesmannen fremmer etter dette innsigelse til planen på formelt grunnlag. Fylkesmannen forutsetter at det utarbeides et komplett plandokument med kart og bestemmelser, og at det tas inn rekkefølgebestemmelser for følgende forhold i planen: 1. Det skal være etablert nytt idrettsanlegg og lysløype på alternative lokaliteter før eksisterende anlegg kan tas i bruk for industriformål. 2. Ny vegforbindelse mot riksveg 255 etter alternativ 4 skal være etablert før det åpnes for nye virksomheter som medfører tungtransport på det utvida industriområdet I-2. I forhold til idrettsanleggene vises det til det gode samarbeidet som er opprettet med idrettslaget, der det hele tiden har vært en forutsetning at idrettslagets virksomhet skal kunne opprettholdes kontinuerlig. Idrettslaget er både som grunneier og aktør i området i en posisjon der de kan ivareta disse interessene på en god måte. I forhold til vegløsning mener administrasjonen at Fylkesmannens vurdering av hvilket alternativ som skal velges er riktig. Det har gjennom planarbeidet vært en forutsetning at vegadkomsten skal bygges så raskt som mulig slik at ny virksomhet kan benytte vegen. Administrasjonen viser til at det har vært gjennomført en omfattende prosess i forhold til fylkesmannen underveis i arbeidet. Det er administrasjonens mening at de forhold som omtales i merknaden har vært førende forutsetninger for hele planarbeidet, men ser at dette kunne vært bedre innarbeidet i planene ved at det ble gitt bestemmelser som omtalt i merknaden. Administrasjonen foreslår at det innarbeides bestemmelser til kommunedelplanen i tråd med innsigelsen. Merknaden foreslås tatt til følge. Fylkesmannen vil måtte fremme innsigelse til planen dersom rekkefølgebestemmelser ikke innarbeides i planbestemmelsene (jfr. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, og føringer gitt i St.meld. nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand).

10 Fylkesmannen har videre en drøfting av de foreslåtte grøntsonene langs Gausa og Jøra, der det konkluderes med at disse er tilfredsstillende sett i forhold til at dette er et sentrumsområde, og at det er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Oppland fylkeskommune, Regional utvikling datert Fylkeskommunen mener at forslaget til kommunedelplan for Segalstad bru inneholder mange kloke grep i arealdisponeringen i området. Fagenheten mener plassering av nytt idrettsanlegg på Grytejordet gir god soneinndeling med den videregående skolen. Dette er også det beste alternativet sett ut fra jordvernhensyn og trafikksikkerhet. Økt tungtransport øker behovet for å styre transporten utenom sentrum. Fylkeskommunen mener derfor vegalternativ 4 er den beste adkomstløsningen til det utvidede industriområdet. Vi mener plassering av lysløype i tilknytning til idrettsplassen gir mange fordeler, men ser også at alternativ 2 gir muligheter for bedre løyper. Velges dette alternativet, bør kommunen sikre adkomsten fra den videregående skolen og sentrum med en trafikksikker kryssing av Rv 255. Fylkeskommunen peker på at det ikke er utarbeidet egne bestemmelser for planen, men at dagens bestemmelser for kommuneplanens arealdel skal gjelde. Med spesielt vekt på folkehelse og barn- og unge mener fagenheten disse bestemmelsene ikke gir tilstrekkelig styring med arealbruken i området og til innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland og forutsetter nytt offentlig ettersyn etter planbestemmelser er utarbeidet. Vi mener videre at kommunedelplanen med bestemmelser skal være styrende for revidering av de 4 reguleringsplanene i planområde. Fylkeslandbruksstyret i Oppland Fylkeslandbruksstyert gjorde i sitt møte følgende enstemmige vedtak: Fylkeslandbruksstyret viser til saksutredningen og støtter den. Merknaden støtter i hovedsak de grep som er gjort i planarbeidet, men også fylkeskommunen påpeker behovet for bestemmelser til kommunedelplanen med hensyn til rekkefølge ved etablering av ny idrettsplass. Det vises til administrasjonens vurdering av fylkesmannens uttalelse. Kommunen ser det ikke som realistisk med planfri kryssing av riksveg 255 for å komme fra skolen og til ny lysløype, med den tross alt beskjedne gangtrafikken som dette medfører. Men det er viktig med dialog med vegvesenet for best mulig å sikre fotgjengerne i dette området. Merknaden foreslås delvis tatt til følge Administrasjonen er enig i vurderingene i saksframlegget til landbruksstyret. Vedtaket i fylkeslandbruksstyret er i tråd med det framlagte forslaget til kommunedelplan, og administrasjonen er enig i de foreslåtte valg

11 Fylkeslandbruksstyret synes at kommunen har gjort gode grep i planarbeidet ved den omstrukturering av arealene som det legges opp til. Ut fra landbrukshensyn anbefaler fylkeslandbruksstyret at idrettsanlegget flyttes slik alternativ 1 viser, dvs at idrettsanlegget legges til Gryte, mens I6 på Segalstadvollen tilbakeføres til LNFområde. av alternativ. Merknaden foreslås tatt til følge Fylkeslandbrukstyret anbefaler videre at I5 tilbakeføres til LNF-formål, og at det etableres ny veg inn til næringsområdet direkte fra rv 255 sør for Segalstad bru slik alternativ 4 viser. I saksframlegget viser Fylkesmannen blant annet til tidligere planprosess knyttet til skoletomt, der fylkeslandbruksstyret anbefalte arealet på Gryte som ny skoletomt. I framlegget er det gjort en oppsummering av landbruksarealer og kvaliteter knyttet til disse for de ulike alternativene. Dette konkluderer med at idrettsanlegget på Gryte vil ha større utviklingsmulighet uten at det går ut over ytterligere dyrka mark, og at avgrensingen mellom byggeområder og dyrka mark blir best hvis en får tilbakeført Segalstadvollen til dyrka mark. Det anbefales å tilbakeføre tidligere industriområde I5 til LNF-område. siden en da får en mer konsentrert og samlet utvikling av næring/ industri, og dermed en bedre utnyttelse avarealer og infrastruktur Follebu skiklubb v/ Jens Harald Fossheim, datert Follebu skiklubb forslår som alternativ til ny lysløype at det etableres en ny løype på Follebukjølen. det vises til tidligere utredninger og pekes på et aktuelt område; Tyrom, Neversjøområdet. Thorbjørn Helleberghaugen, datert Administrasjonen mener det er riktig at kommunedelplanen for Segalstad bru viser arealer for nytt lysløype, slik at det kan være mulig å etablere denne uten nye planprosesser. Det er uansett nødvendig med skiløype i nærheten av Gausdal videregående skole av hensyn til deres bruk av løypa. En ser imidlertid Follebu skiklubbs innspill som interessant i en videre vurdering av skianleggene i Gausdal. Merknaden tas ikke til følge Administrasjonen ser at dette er et relativt

12 Foreslår at det i planene legges til rette for gangveg langs Baksidevegen (Baklivegen) fra krysset med rv 255 til oppkjøring Steinsgruva Ola Lundemo, datert Er svært positiv til en tilrettelegging av idrettshall, idrettsplass og utvidelse av Gausdal videregående slik det er beskrevet i alternativ 1. Har forslag til at det etableres felles p-plass der GVS har parkering i dag. Innkjøring til offentlig område fra området ved innkjøring til Gausdal Bruvoll stenges med bom. Det kan ikke akspeteres at fotgjengerkryssing over Baklivegen mellom idrettsanlegg og offentlig område skjer i plan. Foreslår at det etableres sjikaner slik at hastigheten går ned. Hans og Ole Seielstad, datert Mener de fremlagte reguleringsplaner er fornuftige. Forslår at lysløypa legges til Skei hvis den skal flyttes. Har for øvrig forslag om aktuelle arealer som kan inngå i makeskifte, og hvordan disse skal skiftes for å legge til rette for gjennomføring av planen Gausdal idrettslag, mottatt Forslaget innebærer at Gausdal idrettslags hovedanlegg blir omregulert til andre formål. Idrettslagets hovedsysnpunkt er at de må få tilsvarende anlegg på en annen egnet tomt uten omkostninger for idrettslaget. De har forslag til makeskifte i forhold til eiendommen de eier som skal omdisponeres. Idrettslaget anser kun Grytjordet som aktuelt alternativ. De forutsetter at det etableres gratis vannforsyning for vatning. De forutsetter at de kan ha samme garderobe- og møteromstilbud som i dagens omfattende tiltak, men som kan etableres i flere etapper, og som bør tilrettelegges i planene. (se også reguleringsplan for Linflåa idrettsplass). Merknaden foreslås tatt til følge. Administrasjonens vurdering er at planforslaget legger til rette for at dagens parkeringsplass kan benyttes felles, eventuelt også utvides. Adkomst til offentlig område fra innkjøring til Gausdal Bruvoll ønskes opprettholdt for å gi området fleksibilitet og redusere intern trafikk. Når det gjelder kryssingen av Baklivegen er administrasjonen enig i at det bør vurderes fartsdempende tiltak for å redusere hastigheten ved et slik krysningspunkt. Merknaden anses også å gjelde reguleringsplanen for Linflåa idrettsplass og Linflåa - Furulund Merknaden foreslås tatt delvis til følge. Administrasjonen mener det er riktig at kommunedelplanen for Segalstad bru viser arealer for ny lysløype, slik at det kan være mulig å etablere denne uten nye planprosesser. Når det gjelder forslag til makeskifte anses dette som et innspill til den videre prosess, men får ingen innvirkning på selve kommunedelplanen eller reguleringsplanene. Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. Administrasjonen har hatt en løpende dialog med idrettslaget underveis i arbeidet, og idrettslaget har bidratt på en konstruktiv og positiv måte fram til planforslagene. Grunnlaget for drøftingene har vært at idrettslagets anlegg skal erstattes på et av de to alternative stedene som vist i planforslaget, samt at det skal tilrettelegges for ny lysløype. Når det gjelder de økonomiske forholdene knyttet til nyetablering foregår det en drøfting av avtaler. Disse vil bli behandlet som egen sak.

13 klubbhus, enten ved bruk av idrettshallen, eller ved eget anlegg/ flytting av klubbhuset. De forutsetter at lysløype og turløyper etableres som erstatning for dagens. Ole Finsrud, datert Finsrud har merknader både til kommunedelplanen og enkelte av reguleringsplanene. I forhold til kommunedelplanen mener han at det er mest logisk å plassere idrettsanlegget på Grytevollen og at det avsatte området på Segalstadvollen er for lite. Han mener videre at adkomsten til industriområdet bør skje fra riksveg 255 sør for Paulsrud snekkerverksted. Han foreslår at det etableres gjennomkjøring mellom riksveg 255 og Linflåa for tungtrafikk. Det bør reguleres areal til bolig/forretning/kontor nord for riksveg 255. Synnøve Volehaugen, datert Viser til innspill i forbindelse med oppstartvarsel. Påpeker at valg av vegalternativ 4 (tilknytting til riksveg255 sør for sentrum) vil føre til en urimelig belastning ved at hennes eiendom (gnr 148, bnr 27) vil bli liggende mellom to sterkt trafikkerte veger, med redusert bokvalitet og redusert salgsverdi som resultat. Varsler krav om erstatning hvis dette alternativet velges. Birger Olstad A/S v/ Birger Olstad, datert Peker på at egen eiendom foreslås omdisponert til offentlig formål, og aksepterer dette under forutsetning av at kommunen kjøper eiendommen Ingeborg og Ragnar Olstad, datert Peker på at egen eiendom foreslås omdisponert til offentlig formål, og aksepterer dette under forutsetning av at kommunen kjøper eiendommen Gausdal skilag, datert Merknaden til planforslaget foreslås tatt til følge. Avtaleforhold og økonomiske forhold behandles som egen sak Administrasjonen legger samme vurdering av plassering av idrettsplass og adkomst til industriområde til grunn. Når det gjelder gjenomkjøring for tungtrafikk er dette sett på som praktisk og trafikkmessig vanskelig, siden det vil åpne for en uønsket trafikk gjennom produksjonsområdet til Gausdal Bruvoll AS. Administrasjonen er kjent med at det er svært kontroversielt å foreslå vesentlige arealer på Segalstadvollen omdisponert fra landbruk til byggeareal. Kommunen har gjennom prosessen fått signaler fra regionale planmyndigheter at dette vil medføre innsigelse. Av hensyn til betydningen av å få vedtatt plan raskt er det ikke hensiktsmessig å ta denne diskusjonen nå. Merknaden foreslås tatt delvis til følge. Eiendommen er i gjeldende reguleringsplan vist som kombinert bolig og næringseiendom. Administrasjonen mener at eiendommen som boligeiendom kan få redusert verdi, mens den til næringsbruk kan bli bedre egnet og få økt verdi. Det anses ikke at disse forholdene bør få avgjørende betydning for valg av vegalternativ. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Administrasjonen viser til at det foregår forhandlinger om kjøp av eiendommen og at dette forutsettes løst som en del av avtalen med grunneieren. Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. Administrasjonen viser til at det foregår forhandlinger om kjøp av eiendommen og at dette forutsettes løst som en del av avtalen med grunneieren. Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. Administrasjonen mener at en gjennom den

14 Merknaden er gitt til reguleringsplanene for Segalstadvollen - Bjørndalsvollen og Linflåa idrettsplass men tas med også her for oversiktens skyld. Skilaget viser til at Gausdal videregående benytter lysløype i sin undervisning. De vil at en ny lysløype skal ha tilknytting til øvrige idrettsanlegg med de fordeler det har ved arrangementer som krever garderobe, sekretariat servering med mer. Slike fasiliteter må ligge innen rimelig og trygg gangavstand. Startpunkt må derfor ligge i tilknytting til ny idrettsplass eller nær Linfåkrysset vest for Baklivegen. Det bør vurderes planskilt kryssing av riksveg 255 hvis startpunktet legges nord for denne. gode dialogen som har vært med idrettslaget og skilaget har lagt til rette for de fleste ønsker som idretten har. Når det gjelder plassering av lysløype er dette tilrettelagt i kommunedelplanen og reguleringsplanene. Kommunen ser det ikke som realistisk med planfri kryssing av riksveg 255 for å komme fra skolen og til ny lysløype, med den tross alt beskjedne gangtrafikken som dette medfører. Men det er viktig med dialog med vegvesenet for best mulig å sikre fotgjengerne i dette området. Merknaden foreslås delvis tatt til følge De peker på at lysutstyr i eksisterende lysløype er relativ nytt og bør kunne gjenbrukes. De understreker at reguleringsbestemmelsene for Segalstavollen - Bjørndalsvollen må ha bestemmelser som gjør det mulig å etablere lysløype innenfor områder regulert til forretning/ kontor/ industri Segalstad Bru Sentrumsforening v/ Geir Johan Svendsen, datert Sentrumsforeningen sendte sitt innspill i forbindelse med høring av planprogrammet, men det tas med her siden de ikke har gitt noe fornyet innspill. Sentrumsforeningen er postive til planene så langtde kjenner dem, og innser behovet for rask behandling. De mener likevel det er behov for å ta hensyn til den langsiktige utviklingen av Segalstad Bru, og ber om at eventuell frigjøring av tidligere innregulert areale for næringsformål ved Linflåa ("Pretretomta") reserveres for å få omregulert arealet mellom Statoil og "Pretretomta". Administrasjonen er kjent med at det er svært kontroversielt å foreslå vesentlige arealer på Segalstadvollen omdisponert fra landbruk til byggeareal. Kommunen har gjennom prosessen fått signaler fra regionale planmyndigheter at dette vil medføre innsigelse. Av hensyn til betydningen av å få vedtatt plan raskt er det ikke hensiktsmessig å ta denne diskusjonen nå. Merknaden foreslås ikke tatt til følge.

15 NY VURDERING: Det foreligger innsigelse mot kommunedelplanen fra Fylkesmannen i Oppland. Innsigelsen innebærer at bestemmelser og plankart omarbeides. Fylkesmannen forutsetter at den endrede planen sendes ut på nytt offentlig ettersyn. Gjeldende kommunedelplan for Segalstad bru har ikke andre planbestemmelser enn de som gjelder for hele kommunen. Dette har vært akseptert av høringsmyndighetene ved tidligere planprosesser. Fylkesmannen mener imidlertid at de endringer som nå gjøres gjør at planen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for styring uten mer utdypende bestemmelser knyttet til arealbruksformålene og rekkefølgen av utbyggingstiltakene. Fylkesmannen har derfor fremmet innsigelse til planen knyttet til følgende forhold: Fylkesmannen forutsetter at det utarbeides et komplett plandokument med kart og bestemmelser, og at det tas inn rekkefølgebestemmelser for følgende forhold i planen: 1. Det skal være etablert nytt idrettsanlegg og lysløype på alternative lokaliteter før eksisterende anlegg kan tas i bruk for industriformål. 2. Ny vegforbindelse mot riksveg 255 etter alternativ 4 skal være etablert før det åpnes for nye virksomheter som medfører tungtransport på det utvida industriområdet I-2. Oppland fylkeskommune har i sin uttalelse støttet Fylkesmannens vurdering av disse punktene. Fylkesmannens merknad er helt i tråd med de intensjoner som er lagt til grunn for planforslaget, og med de drøftingene som har vært med involverte parter underveis i arbeidet. det vises her spesielt til et godt samarbeid med Gausdal idrettslag der intensjonen hele tiden har vært at idrettslagets aktivitet skal kunne pågå med minst mulig avbrudd. Det foreslås derfor innarbeidet bestemmelser i tråd med fylkesmannens merknad til planen. Administrasjonen presiserer imidlertid at det ikke lar seg gjennomføre å opparbeide ny lysløype før den gamle tas i bruk til industriformål, etter som Pretre vil starte bygging i sommer. I forståelse med idrettslaget er en kommet til at deler av den gamle lysløypa kan brukes i en sesong til, slik at man får tid til å gjøre en grundig jobb med å planlegge og opparbeide ny løype til sesongen deretter igjen. Oppland fylkeskommune, fagenhet kulturvern har ikke kunnet avgi endelig uttalelse til planen, fordi de må foreta befaring på snø- og telefri mark. De viser til at det er kjent med to kulturminner som er automatisk freda på industriområde Steinsmoen. Av hensyn til tidspresset for å få planen ferdig foreslår administrasjonen at disse tas inn i planen med formål vern. Alternativet er å søke Riksantikvaren om frigivelse av disse, men da må det først foretas utgravning før planen kan endelig godkjennes. Dette vil normalt ta mange måneder, og føre til at planvedtaket blir utsatt tilsvarende lenge. Når det gjelder befaring for å undersøke om det finnes andre kulturminner i de aktuelle utbyggingsområdene, så har kommunen bedt om at dette blir prioritert så fort det lar seg praktisk gjøre i forhold til snø og tele. Dette har kulturvernmyndigheten vist stor forståelse for. Dersom det ikke gjøres nye vesentlige funn, regner administrasjonen med at planen kan være klar for endelig behandling av kommunestyret i mai.

16 I all hovedsak er de øvrige merknadene til planen positive til de forandringene som foreslås på Segalstad Bru, og mange av merknadene støtter de framlagte forslagene. Ved første gangs offentlig ettersyn har planen vært lagt ut med to alternativer for valg av idrettsanlegg, og to alternativer for vegadkomst til Steinsmoen. Basert på høringsuttalelsene og en vurdering av alternativene foreslår administrasjonen at kommunedelplanen vedtas med idrettsplass etter alternativ 1, det vil si på Linflåa/ Gryte. Alle høringsinnspill som omtaler saken støtter dette alternativet, og idrettslaget ser dette som eneste akseptable alternativ. Administrasjonen mener at dette alternativet har større fleksibilitet, bedre kvaliteter i forhold til utvikling av et godt idrettsanlegg og gir en bedre landskapsvirkning, både sett fra selve anlegget og når anlegget betraktes på lengre hold. Gjennom de vurderinger som er gjort underveis anses det sannsynlig at dette også er det billigste alternativet å gjennomføre. Når det gjelder valg av vegløsning til Steinsmoen er innspillene også entydige i sin anbefaling av ny veg etter alternativ 4, det vil si tilknytting til riksveg 255 ved Steinshågån. Høringsinstansene peker på at dette vil føre mye av tungtrafikken utenom sentrum og at det gir en effektiv og god transportveg for bedriftene som etableres på Steinsmoen. Administrasjonen mener også at dette vegalternativet samlet sett gir den beste løsningen. En slik veg vil føre en stor del av tungtrafikken utenom sentrum, den gir større fleksibilitet i forhold til utvikling av industriområdet, og selv om den medfører ulempe for en boligeiendom er de samlede ulempene for naboer mindre enn i vegalternativ 2 som innebærer riving av to boliger. I plandokumentet som gikk ut på høring ble det stilt spørsmål om det vil være riktig å tilbakeføre tidligere avsatt næringsareal (I-5) sør for Jøra ved Grønlandsbrua til LNF-område. Flere av høringsuttalelsene støtter et slik forslag og særlig fylkesmannens landbruksavdeling har lagt vekt på at dette er et godt forslag som vil tilrettelegge for en samling av industrien på.steinsmoen og gi mindre press på andre landbruksområder. Administrasjonen ser det også som en fordel at næringsutviklingen nå kan samles på færre arealer, slik at nødvendig infrastruktur kan utnyttes best mulig, og vil foreslå at dette området tilbakeføres til LNFområde. Et av innpillene til planen foreslår å sette av areal til en gang og sykkelveg langs fylkesvegen (Baklivegen) fra krysset med riksveg 255 til oppkjøring Steinsgruva. Administrasjonen mener dette er et godt forslag som bør innarbeides i planen. (Kommentaren er uinteressant/forvirrende etter som planen likevel skal ut på ny høring ) I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for Linflåa - Furulund ble det innarbeidet en mulighet for høyere utnyttelse av forretningsarealene vest for kommunehuset og boligarealene sør og vest for kommunehuset. I sine høringsuttalelse er de berørte boligeierne sterkt i mot en slik økt utnyttelse. Med bakgrunn i den sterke motstanden fra beboerne finner administrasjonen å trekke tilbake forslag om reguleringsendring av boligeiendommene nå, men opprettholder forslaget om høyere utnyttelse av næringseiendommene. Administrasjonen foreslår at dette innarbeides i plankartet også for kommunedelplanen.

17 Med bakgrunn i merknadene og administrasjonens vurdering er det utarbeidet reviderte plandokumenter. Endringer er gjort i forhold til planforslagene som var lagt ut til første gangs offentlig ettersyn: Plankartet: Planen viser nå bare ett alternativ for idrettsanlegg, nemlig Linflåa/ Gryte (alt. 1). Planen viser nå bare ett alternativ for ny vegadkomst til Steinsmoen, nemlig alternativ 4 med tilknytting til riksveg 255 sør ved Holshågån. Planen viser kombinert formål bolig/ næring i dagens næringsområde vest for kommunehuset Det er vist gang og sykkelveg langs vestsida av Baklivegen fra Linflåkrysset til oppkjøringen til Steinsgruva Kjente kulturminner på Steinsmoen er lagt inn på kartet Tittelfeltet er korrigert Planbestemmelsene: Det er lagt inn noe mer omfattende bestemmelser knyttet til byggeområdene. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelser knyttet til opparbeidelse av ny idrettsplass og lysløype Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse knyttet til ny veg til Steinsmoen Planbeskrivelsen er i hovedsak beholdt som tidligere, men justert noe i forhold til endringene i kart og bestemmelser. Administrasjonen tilrår at planen legges ut til nytt offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte faginstanser. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar mer plan- og bygningsloven 20-5 legges foreliggende forslag til endring av kommunedelplanen for Segalstad Bru ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 36/09 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med flg. tillegg: Eiendommen gnr 224 bnr 164 tilhørende Trauget Spekemat ANS avsettes som næringsformål. Vedtak: I samsvar med plan- og bygningsloven 20-5 legges foreliggende forslag til endring av kommunedelplanen for Segalstad Bru ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Eiendommen gnr 224 bnr 164 tilhørende Trauget Spekemat ANS avsettes som næringsformål.

18 NYE SAKSOPPLYSNINGER: NYTT OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslagene med bestemmelser. Merknad Oppland fylkeskommune, regional utvikling og kulturvern, datert Plassering av idrettsplassen er i tråd med deres tidligere merknader. Kommunen bør se på løsninger med å koble sammen ny idrettsplass med lysløypa langs Baklivegen. Fylkeskommunen ber kommunen prioritere arbeidet med å skilte turmulighetene fra idrettsplassen og andre naturlige utgangspunkt. Viser videre til tidligere merknader i saken. Fylkesmannen i Oppland, datert Ved første gangs høring var det ikke lagt fram bestemmelser knytta spesifikt til det aktuelle planområdet, men kun vist til bestemmelsene som gjelder samla arealdel som ble vedtatt i Dette gjorde at planforslaget ikke oppfylte formelle krav til planinnhold, og Fylkesmannen fremma derfor innsigelse til planen på formelt grunnlag. Det er nå utarbeida egne bestemmelser til kommunedelplanen. Fylkesmannen har derfor ikke lenger innsigelse til planforslaget. Fylkesmannen savner veiledende retningslinjer for areal- og funksjonskrav til byggeområder, særlig når det gjelder barn og unges interesser og krav til universell utforming. Fylkesmannen mener videre at planbestemmelsene bør presisere om det er gjeldende reguleringsplaner innen kommunedelplanområdet som fortsatt skal gjelde. Fylkesmannen mener planbestemmelsene ville vært ryddigere og mer instruktive om de Administrativ vurdering av merknaden Merknaden støtter de valg som kommunen har gjort ned hensyn til plassering av idrettsanlegget. Når det gjelder sammenkobling av idrettsplass og lysløypa, må dette vurderes nærmere ved planlegging av lysløypa. Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. Administrasjonen merker seg at bestemmelser om rekkefølge og arealbruk som er innarbeidet nå tilfredsstiller de juridiske krav til planen. Det er likevel gjort noen endringer av bestemmelsene som legges fram for vedtak, i tråd med forslagene fra Fylkesmannen. Det er lagt inn noen retningslinjer areal- og funksjonskrav knyttet til barn og unge og universell utforming. Det er videre lagt inn en liste over gjeldende reguleringsplaner i bestemmelsene. En del av disse planene vil riktignok bare være gjeldende fram til de fire nye reguleringsplanene som er utarbeidet samtidig med kommunedelplanen blir vedtatt, men for formalitetens skyld er dette gjort slik fylkesmannen foreslår. Øvrige reguleringsplaner vil dermed gjelde i den grad de ikke er i strid med kommunedelplanen. Planbestemmelsens omtale av sentrums og industriområder er i hovedsak behold, siden intensjonen har vært å få fram at det er viktige prinsipper for bruken av disse arealene dom er felles for områdene. En har derfor ikke funnet det formålstjenlig å gjenta

19 ulike byggeområdene som er vist innen planområdet hadde fått en kort beskrivelse under pkt 2, i stedet for en samlebeskrivelse av sentrumsområder og en beskrivelse for industriområder. Fylkemannen påpeker feil benevnelse på utnyttingsgrad. Fylkesmannen viser også til omtale av LNFområder som i høringsutkastets bestemmelser omfattet LNF 1, LNF-2 og LNF 3, mens det faktisk bare er LNF-1 områder innenfor planområdet. Fylkesmannen viser også til uoverensstemmelse mellom benevnelsen på viktige ledd i kommunikasjonssystemet mellom planbestemmelser og plankart. Staten vegvesen, region øst, datert Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Synnøve Volehaugen, datert Volehaugen viser til tidligere brev angående planene. Innsigelse til planen opprettholdes. dette for hvert enkelt delområde, men heller samlet det i ett punkt for sentrumsområder og ett punkt for industriområder. Benevnelsen av områdene er gjort tydeligere i forslaget som legges fram til vedtak. Benevnelsen av utnyttelsesgrad var en skrivefeil som er rettet opp. Bestemmelsene er rettet slik at det nå bare er omtale av LNF-1 i bestemmelsene. Benevnelsen av viktige ledd i kommunikasjonssystemet er endret i tråd med merknaden. Videre er det lagt inn beskrivelse av avkjørselsklasser. Merknaden er i hovedsak tatt til følge og innarbeidet i planens bestemmelser og retningslinjer. Disse endringene innebærer ikke behov for nytt offentlig ettersyn av planen Administrasjonen har ingen kommentar til merknaden. Eiendommen er i gjeldende reguleringsplan avsatt til kombinert bolig og næring. Administrasjonen ser at det er en ulempe å få den planlagte vegen på nedsiden av eiendommen i forhold til verdien av eiendommen som bolig, men at det til næringsformål kan bli bedre egnet og få økt verdi. Administrasjonen mener at samfunnsinteressene veier tyngre enn hensynet til den enkelte eiendom i denne saken og at fordelene totalt sett er større enn ulempene. Forslaget til regulert vegtrase bør derfor opprettholdes. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Tore Morten Seielstad, datert Statens vegvesen har ikke pålagt Seielstad å flytte bensinstasjonen. Vegevesenet hadde ingen merknader om trafikale forhold vedrørende inn- og utkjøring fra stasjonsområdet slik det lå tidligere. Den Det ble gitt tillatelse til utvidet bruk av avkjøringene til eiendommen til Brovold trafikkstasjon. Ved første gangs offentlig ettersyn ble kommunen bedt om å regulere bruken av avkjørslene slik at østre atkomst