Ark.: L12 58 Lnr.: 3918/09 Arkivsaksnr.: 09/159-19

Transkript

1 Ark.: L12 58 Lnr.: 3918/09 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Linn Haugseth Sveen REGULERINGSPLAN FOR STEINSMOEN INDUSTRIOMRÅDE Vedlegg: 1. Plankart, datert , M 1: 2000 i A1 (nedfotografert til A3) 2. Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Høringsuttalelse SAMMENDRAG: Forslag til reguleringsplan for STEINSMOEN INDUSTRIOMRÅDE med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 2 alternativ. NYTT SAMMENDRAG: Ved første gangs offentlig ettersyn ble reguleringsplanen lagt fram i to alternativer med hensyn til vegatkomst. Høringsinstansene har anbefalt at planen vedtas med atkomst fra riksveg 255 ved Steinshågån. Etter en vurdering av innkomne merknader og uttaler i forbindelse med offentlig ettersyn, anbefaler administrasjonen at reguleringsplan for Steinsmoen industriområde med bestemmelser, legges ut til nytt offentlig ettersyn. NYTT SAMMENDRAG: Det er ikke varslet innsigelse fra overordna planmyndigheter til planforslaget som var ute til 2. gangs offentlig ettersyn. Det er gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. For å bevare disse er det regulert ett spesialområde med formål bevaring av anlegg. Det er tatt inn bestemmelser til disse spesialområdene i reguleringsbestemmelsene. Foreliggende forslag til endring av reguleringsplan for Steinsmoen industriområde kan godkjennes av kommunestyret. SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til reguleringsplan for STEINSMOEN INDUSTRIOMRÅDE fremmes for 1. gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering fremgår av vedlagte planbeskrivelse og plankart. Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging.. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. VII. Det er opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 31 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken.

2 Overordna planer. Kommunedelplanen for Segalstad bru ble sist revidert den Kommunedelplanen fastlegger rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Planutvalget vedtok i møte , sak 14/09, å legge forslag til endring av kommunedelplanen for Segalstad bru ut til offentlig ettersyn. Det vises også til vedtatt planprogram. Planprosessen. Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen GD Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet ved eget brev datert I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet merknader og innspill fra: Statens Vegvesen, brev datert Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), brev datert Oppland Fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Oppland, brev datert Synnøve Volehaugen, brev datert Gausdal Skilag, brev mottatt Sentrumsforeningen, brev datert VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag samt de merknader som er kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. I denne omgang har ikke administrasjonen merknader av prinsipiell betydning for planforslaget. Det anbefales at reguleringsforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt berørte instanser på høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsplan for STEINSMOEN INDUSTRIOMRÅDE ut til offentlig ettersyn i 30 dager og sendes offentlige fagmyndigheter på høring i 2 alternativ. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 21/09 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak:

3 I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsplan for STEINSMOEN INDUSTRIOMRÅDE ut til offentlig ettersyn i 30 dager og sendes offentlige fagmyndigheter på høring i 2 alternativ. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til (1. høringsrunde) Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslagene med bestemmelser. Merknad Oppand fylkeskommune, kulturvern, datert Ut fra sine arkiver har de kjennskap til to automatisk freda kulturminner i området, en ulvestue og en kullgrop. Planområdet har potensial for ytterligere funn av automatisk freda kulturminner, det vil derfor være behov for å gjennomføre en befaring før de kan avgi en endelig uttalelse vedrørende forholdet til kulturminner i området. Planen kan ikke vedtas før forholdet til automatisk fredede kulturminner er avklart, jfr. kulturminnelova. Statens vegvesen, datert Statens vegvesen er positive til planendringen. De viser til tidligere oversendte krav til ny vegadkomst, og legger til at det må innarbeides frisiktsoner (i plankart og bestemmelser) i krysset mellom ny adkomst og riksveg 255. det må også innarbeides rekkefølgebestemmelser der det framgår at avkjørselen må være opparbeidet og godkjent av Statens vegvesen før den tas i bruk. Norges vassdrags og energidirektorat, datert NVE har en generell merknad til alle planene som berører vassdrag. Gausa og Jøra er varig verna etter verneplan II. De anfører at vannressursloven stiller krav til bevaring av vegetasjon langs vassdragene, og regner med at dette ivaretas gjennom planforslagene. De er positive til enkel tilrettelegging for friluftslivet gjennom planbestemmelsene, men påpeker at i den grade vassdraget berøres direkte og samtidig berører allmennhetens interesse må det Administrativ vurdering av merknaden For å unngå forsinkelser i godkjenning av planen foreslår administrasjonen at de to kjente kulturminnene blir lagt inn i planen med formål vern. På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt å søke om å få disse frigitt. Fagenhet kulturvern er bedt om at befaring gjennomføres så raskt som det er praktisk mulig ift. snø og tele, slik at planen kan endelig vedtas i mai. Merknaden foreslås tatt til følge. Administrasjonen har gjennom planarbeidet hatt en god dialog med Statens vegvesen og mener at planforslaget gjør det mulig å tilfredsstille de krav som stilles til vegstandard. Det forslås at frisiktsoner innarbeides i planen før vedtak. Merknaden foreslås tatt til følge Administrasjonen tolker uttalelsen slik at NVE stiller seg positiv til måten vassdragene er regulert i planforslagene. For denne planen kreves det nødvendig dokumentasjon før brua kan bygges. Administrasjonen forutsetter at slik dokumentasjon utarbeides og oversendes NVE som en del av byggeplanlegging for den nye vegen/ brua Merknaden foreslås tatt til følge

4 vurderes etter vannressursloven. NVE kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon av bruanlegget over Gausa (etter vegalternativ 4) til at de kan vurdere saken etter vannressurslovens 18 eller 20. Hvis kommunen ønsker å gå videre med dette alternativet må det legges inn mer dokumentasjon/ detaljer i planen: Dimensjonering for 200 års flom Fare for oppstuving Vurdering omkring bunn- og strømningsforhold, erosjon og flomfare generelt Når tiltaket er tenkt gjennomført Forhold knytta til almenne interesser (friluftsliv, kantvegetasjon, biologisk mangfold m.m.) Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen viser til sin uttalelse til kommunedelplanen når det gjelder hensynet til barn og unge i forhold til idrettsanlegg og framføring av ny veg. Disse føringene innebærer at fylkesmannen har innsigelse til planen dersom det ikke innarbeides bestemmelser til planen som innebærer at det ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesarealer eller friområder som er i bruk eller er egnet for lek skal det skaffes fullverdig erstatning. Fylkesmannen mener at veg etter planalternativ 1 (vegalternativ 4) har klare fordeler i forhold til trafikksikkerhet og støy. og har også innsigelse til planen dersom en velger veg etter planalternativ 2. Fylkesmannen har innsigelse til at kommunen vedtar reguleringsplanen før kommunedelplanen. Fylkesmannen peker på Gausas viktighet som gyteelv for storaure. Av hensyn til dette forutsettes det at det innarbeides et nytt punkt 4.3 i reguleringsbestemmelsene som I forhold til idrettsanleggene vises det til det gode samarbeidet som er opprettet med idrettslaget, der det hele tiden har vært en forutsetning at idrettslagets virksomhet skal kunne opprettholdes kontinuerlig. Idrettslaget er både som grunneier og aktør i området i en posisjon der de kan ivareta disse interessene på en god måte. I forhold til vegløsning mener administrasjonen at Fylkesmannens vurdering av hvilket alternativ som skal velges er riktig. Det har gjennom planarbeidet vært en forutsetning at vegadkomsten skal bygges så raskt som mulig slik at ny virksomhet kan benytte vegen. Administrasjonen viser til at det har vært gjennomført en omfattende prosess i forhold til fylkesmannen underveis i arbeidet. Det er administrasjonens mening at de forhold som omtales i merknaden har vært førende forutsetninger for hele planarbeidet, men ser at dette kunne vært bedre innarbeidet i planene ved at det ble gitt bestemmelser som omtalt i merknaden. Administrasjonen foreslår at det innarbeides

5 angir tidsperiode for anleggsarbeider som berører elvestrengen (skal skje i perioden 15. juni 15. september), og som setter krav til dokumentasjon av elvebunnen før anleggstart, som grunnlag for istandsetting etter anleggets avslutning. Under disse forutsetningene vil det ikke bli kravd konsesjonsbehandling etter vannressurslova. For øvrig vises det til at planbestemmelsene pkt 2 inneholder felles bestemmelser til arealbruksformål som ikke er benyttet i planen, og som derfor bør fjernes. Det vises også til bruk av begrepet byggemelding som bør endres til byggesøknad. Punkt 2.7 og 2.9 henviser til forhold som reguleres direkte av lovverk og som derfor kan utgå av planbestemmelsene Oppland fylkeskommune, regional utvikling, datert Fylkeskommunens enhet for regional utvikling viser til at enhet for kulturveren må befare området på barmark. Ellers viser enhet for regional utvikling til sin uttalelse til kommunedelplanen, og vil vente med å komme med en samordnet uttalelse til kommunedelplanen er nærmere avklart. bestemmelser til reguleringsplanen i tråd med innsigelsenene og merknadene fra fylkesmannen. Det har i planprosessen vært intensjonen at kommunedelplanen skal vedtas før reguleringsplanen. Merknaden foreslås tatt til følge Administrasjonen viser til den spesielle situasjonen som er grunnlaget for denne planprosessen, der en rask framdrift og proaktiv medvirkning fra alle involverte etater, grunneiere, lag og foreninger har vært en forutsetning for å ivareta viktig næringsog arealutvikling i kommunesenteret. Dette behovet har også vørt drøftet med fylkeskommunen underveis. Så langt har alle andre høringsinnstanser sett dette og kommet med sine uttalelser både til kommunedelplan og reguleringsplan. Administrasjonen beklager derfor at fylkeskommunen (som også har et veiledningsansvar overfor kommunene) ikke har sett seg i stand til å vurdere realiteten i de framlagte reguleringsplanene og kommet med sine innspill basert på dette. Det er imidlertid ikke knyttet noen innsigelse eller andre forutsetninger til fylkeskommunens uttalelse. Administrasjonen tolker det derfor som at fylkeskommunen ikke vil motsette seg at kommunen egengodkjenner planene - forutsatt at vedtak ikke skjer før kulturminnebefaring er gjort. Ivar Paulsrud, datert Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. Administrasjonen ser det som postivt at

6 Paulsrud kjenner kulturminnene på Steinsmoen godt fra sitt arbeide i historielaget, og peker spesielt på murrestene etter den gamle Steinsaga som var en oppgangssag som ligger nær Gausa nær grensen mellom søndre og nordre Steine. Han ser det interessant om en kunne gjenreise saga. Han mener mur-restene ligger godt innenfor det grønne området i planen, og dermed ikke blir berørt av utbygging. Han peker for øvrig på de kjente kulturminnene i planen_-en kullgrop og en ulvestue - hvorav ulvestua ser ut til å være tapt som følge av dyrking. Ole Finsrud, datert Finsrud har merknader både til kommunedelplanen og enkelte av reguleringsplanene. I forhold til denne planen mener han at de avsatte grøntområdene langs elvene på 30 m må være mer enn forskriftene tilsier, og at det vil bety mye for tomteprisene om denne sonen ble redusert. restene etter Steinsaga kan bevares innenfor det regulerte friområdet. Muren er ikke automatisk freda, og forutsetter ingen endring i planforslaget. Når det gjelder kjente automatisk freda kulturminner for øvrig vil det bli foretatt befaring så raskt det er mulig i vår. Kjente kulturminner foreslås lagt inn på plankartet og regulert til vern. Merknaden foreslås delvis tatt til følge Det er ingen forskrifter som angir bredden på grøntområdene, men det som er foreslått er basert på administrasjonens vurdering og i samråd med myndighetene på fylkesnivå. Det er også i samsvar med gjeldende kommunedelplan. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. NY VURDERING: Planen ble ved første gangs offentlig ettersyn lagt fram i to alternativ med hensyn til vegadkomst. Alle høringsinstanser har anbefalt at planen vedtas etter planalternativ 1, med veg etter alternativ 4, som er en ny adkomstveg som knyttes til riksveg 255 ved Steinshågån. Høringsinstansene peker på at dette vil føre mye av tungtrafikken utenom sentrum og at det gir en effektiv og god transportveg for bedriftene som etableres på Steinsmoen. Administrasjonen mener også at dette vegalternativet samlet sett gir den beste løsningen. En slik veg vil føre en stor del av tungtrafikken utenom sentrum og den gir større fleksibilitet i forhold til utvikling av industriområdet. Selv om den medfører ulempe for en boligeiendom er de samlede ulempene for naboer mindre enn i vegalternativ 2 som innebærer riving av to boliger. Fylkesmannen har krav om at nye idrettsanlegg skal være opparbeida før de eksisterende blir tatt ut av bruk til industriformål. Dette forutsettes nå oppfylt ved at det er utarbeidet rekkefølgebestemmelser, i nært samarbeid med idrettslaget. Fylkesmannen har innsigelse til at planen vedtas før kommunedelplanen. Fylkesmannen har også forslag om å innarbeide bestemmelser knyttet til bygging av ny bru over Gausa og hensynet til gytetider for aure. Fylkesmannen har innspill i forhold til mindre korrigeringer av planbestemmelsen. Dette er tatt hensyn til og innarbeidet i de nye planbestemmelsene.

7 Fylkeskommunen forutsetter at kjente kulturminner innarbeides i planen. Administrasjonen foreslår at de innarbeides med formål vern. Dermed kan planen vedtas i denne omgang, men det kan være aktuelt ved senere anledning å søke om fritak fra vernet for å innlemme, i hvert fall det ene regulerte verneområdet, i utbyggingsområdet. NVE stiller krav til dokumentasjon før bygging av ny bru. Siden prosjektering av brua ikke er ferdig foreslås det at disse kravene innarbeides i reguleringsbestemmelsene, slik at nødvendig dokumentasjon skal oversendes NVE før ny bru kan bygges. Statens vegvesen ber om at frisiktsoner innarbeides i planen, og minner ellers om de krav som må stilles til vegen før den kan godkjennes. De ber om at det stilles rekkefølgekrav der vegvesenets godkjenning av vegtraseen må foreligge før den tas i bruk. Det er utarbeidet revidert plankart og reviderte planbestemmelser som omfatter de endringene som er omtalt over. Administrasjonen forslår at planen sendes ut til nytt offentlig ettersyn med de endringene som er innarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsplan for Steinsmoen industriområde ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 40/09 den Behandling: E-post datert fra Oppland Fylkeskommune, Fagenhet regional utvikling, ble utdelt til medlemmene. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsplan for Steinsmoen industriområde ut til 2. gangs offentlig ettersyn. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til (2. høringsrunde) Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslaget med bestemmelser. Merknad Oppland fylkeskommune, regional utvikling og kulturvern, datert , Administrativ vurdering av merknaden Administrasjonen foreslår at spesialområde

8 samt e-post datert Regional utvikling: De har ingen flere merknader. Kulturvern: Innenfor planområdet er det to automatisk freda kulturminner, to kullgroper (Id og Id ). Det er ikke tillatt å gjennomføre tiltal som vil føre til skade eller utilbørlig skjemming av automatisk freda kulturminner. Det ble påvist ei kullmile (Id ) av nyere tid innefor planområdet. for bevaring av anlegg tas inn i plankartet og at reguleringsbestemmelsene endres i tråd med merknaden. Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. For å bevare kulturminner må det avsettes et tilstrekkelig stort område rundt kulturminnene til vern, slik at de blir bevart. Om det viser seg umulig å avsette et stort nok område til bevaring kan det søkes om dispensasjon for kulturminna. Kulturminnemyndigheten i Oppland fylkeskommune anbefaler at de automatisk freda kulturminna som er registrert innenfor planområdet blir bevart og det i reguleringsplanen blir avsatt spesialområder med formål bevaring av kulturminna. Målet med spesialområdet er å bevare det opprinnelig landskapet og konteksten til jernvinna og kullgropene i størst mulig grad. Den registrerte kullmila er ikke automatisk fredet, men har likevel en verneverdi og bør tas hensyn til i den videre planprosessen. Alle de registrerte automatisk fredete kulturminnene må vises som punkt eller område på plankartet og markeres med idnummer. Spesialområde bevaring for Id og Id må innarbeides i plankartet. Følgende tekst for spesialområdet tas inn i reguleringsbestemmelsene: Spesialområde 1: Innenfor Sp 1 med formål bevaring ligger det to kullgroper (Id , Id ) som er avmerket på plankartet. Begge kulturminna er fredet etter lov om kulturminner 4b, 6 og 8. Formålet med spesialområdet er å sikre

9 kulturminnene og miljøet rundt dem. Alle tiltak i spesialområdet skal derfor sendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning. Kulturvern ber om at følgende tekst innarbeides i de generelle reguleringsbestemmelsene: Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet slike kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen fremmet innsigelse til sluttbehandling av reguleringsplanen før kommunedelplanen var vedtatt ved første gangs offentlig ettersyn. I saksframlegget er det påpekt at planprosessen har som intensjon at kommunedelplanen skal vedtas før reguleringsplanene i området sluttbehandles. Under forutsetning av at dette gjennomføres har fylkesmannen ikke innsigelse til at kommunen egengodkjenner reguleringsplanen. Fylkesmannen har ikke øvrige merknader til planforslaget. Statens vegvesen, region øst, e-post datert Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Synnøve Volehaugen, datert Volehaugen viser til tidligere brev angående planene. Innsigelse til planen opprettholdes. Som det ble skrevet i saksframlegget ved forrige behandling er intensjonen at kommunedelplanen skal vedtas før reguleringsplanene i området vedtas. Dette gjelder fortsatt. Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. Administrasjonen har ingen kommentar til merknaden. Eiendommen er i gjeldende reguleringsplan avsatt til kombinert bolig og næring. Administrasjonen ser at det er en ulempe å få den planlagte vegen på nedsiden av eiendommen i forhold til verdien av eiendommen som bolig, men at det til næringsformål kan bli bedre egnet og få økt verdi. Administrasjonen mener at samfunnsinteressene veier tyngre enn hensynet til den enkelte eiendom i denne

10 saken og at fordelene totalt sett er større enn ulempene. Forslaget til regulert vegtrase bør derfor opprettholdes. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. NY VURDERING: Det foreligger ikke innsigelse mot planforslaget fra overordna planmyndigheter. Administrasjonen anbefaler at merknaden fra Oppland fylkeskommune tas til følge og innarbeider spesialområde for bevaring av anlegg inn i plankartet og endrer reguleringsbestemmelsene. I og med at det ikke er varslet innsigelse fra overordna planmyndigheter kan kommunestyret egengodkjenne reguleringsplanen. Administrasjonen mener at endringene i plankartet og reguleringsbestemmelsene ikke er så omfattende at det er behov for nytt offentlig ettersyn. Administrasjonen anbefaler at foreliggende forslag til reguleringsplan for Steinsmoen industriområde godkjennes med de endringene som er innarbeidet i dokumentene. Følgende endringer er innarbeidet i plankartet: Spesialområde bevaring av anlegg Følgende endringer er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene: Punkt 2.8: Generell bestemmelse for hele planområdet dersom man gjør funn av automatisk fredete kulturminner Punkt 7.4: Bestemmelse for spesialområde for bevaring av kulturminner. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 godkjennes foreliggende reguleringsplan for Steinsmoen industriområde med tilhørende reguleringsbestemmelser, slik som vist på plankart datert i M 1: