Samlet plan for løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter i Grong kommune 2017

Transkript

1 Samlet plan for løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter i Grong kommune 2017 Planforslag Høringsfrist: 24.november 2017 Grong kommune avd. Jord-skog-miljø, Postboks 162, 7870 Grong Utarbeidet av: Rådgiver Gunnar Eliassen e-post: postmottak@grong.kommune.no 1

2 Innhold 1 Innledning Om planen for snøscooterløyper Sammendrag. 3 2 Premisser Nasjonale forventninger Regionale føringer Klagerett Grunneiers tillatelse. 6 3 Medvirkning og planprosess Medvirkning Planprosess Planforslaget Beskrivelse av løypene Utredningstema m/vurderingsavklaringer Reindrift Naturmangfold Friluftsliv Støy Kulturminner Snøskred Teknisk infrastruktur Bebyggelse (bolig og hytteområder) Sikkerhet Verneområder/planlagte verneområder Næringsmessig betydning Samordning mot tilstøtende kommuner Områdevurderinger Folkehelse Andre innspill Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven 28 Vedlegg: 1. Utkast til Forskrift for kommunalt løypenett for snøscooter, Grong kommune løypekart 3. 2 støysonekart m/bygninger 4. Kart friluftsområder Grong, vinter 5. Tom Roger Østerås, vurdering av konsekvenser for rovfugl 6. Miljøpartiet De grønne, Grong lokallag: Uttalelse til arbeidet med Samlet plan. 7. Førerkortsenteret, om øvingsområde for snøscooter 2

3 1 Innledning Den ble Lov om motorferdsel i utmark endret slik at kommunene ble gitt myndighet til i forskrift å fastsette løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter. Det er et krav at løypene ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Grunneiers tillatelse skal være innhentet før løype vedtas Om planen for snøscooterløyper Med bakgrunn i kravene satt i motorferdselloven blir kravene fulgt opp ved at det utarbeides en egen plan etter reglene i Plan- og bygningsloven. Planen skal ikke oppfattes som kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, selv om løypetraseer skal inntegnes i kartet til kommuneplanens arealdel. Inntegningen er kun for informasjon til øvrig arealplanlegging, og vil ikke ha selvstendig rettslig virkning. Hjemmelsgrunnlaget for kommunen er motorferdselloven m tilhørende forskrift. Planen tar utgangspunkt i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og Forskrift for motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. 1.2 Sammendrag Eksisterende løyper Grong kommune åpnet løype for rekreasjonskjøring med snøscooter på strekningen Sagmoen/Nes - Møkkelvatn etter prosess/føringer i motorferdselloven m/forskrift. Denne trase var lagt etter innspill til og føringer vedtatt i kommuneplanens arealdel. Denne løypa er tilnærmet i sin helhet lagt på skogsbilveger, i et område som i liten grad blir benyttet for tradisjonelt vinterfriluftsliv. Det er inngått avtale med Grong og Harran snøscooterklubb om drift av dette løypenettet. Erfaringene fra 2 sesonger er gode. Snøscooterklubben har anlagt parkeringsmuligheter ved løypas startpunkter, merket løypen i h.h.t skiltplan og utført preparering/slodding etter behov. Snøscooterklubben har utøvd en uttalt indrejustis og fremmet/arbeidet for god kultur/holdninger for ferdsel og oppførsel i løypa. Politiet har gjennomført kontroll uten å avdekke ulovlige forhold. Det er heller ikke ut over dette avdekket at løypa er brukt som utgangspunkt for ulovlig kjøring, eller andre forhold i strid med løypeforskriften. Løypa er begge driftsår blitt stengt etter anmodning fra reindriftsnæringa i forbindelse med reinflyttingen i april, i henhold til bestemmelser i løypeforskriften. 3

4 Det er ikke etablert ordning med gebyr for bruk av løypen. Snøscooterklubben har innført en frivillig løypeavgift, som har bidratt til å dekke klubbens kostnader ved drift av løypen. Løypen ble før sesongen 2017 flyttet fra bilvei gjennom 85 m av Solem naturreservat til en trase utenfor reservatet. Nye løyper Etter søknad fra Grong og Harran snøscooterklubb om utvidelse av løypenettet gjorde Grong kommune vedtak i k. sak 78/16 ( ) om å starte arbeide med Samlet plan for løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter i Grong. Dette vedtak løste kommunen fra de føringer på trase som lå kommuneplanens arealdel, og åpnet for en ny og åpen prosess i utgangspunktet for hele kommunen, men fortsatt med hovedintensjon om å få på plass tilknytning til løypenettene i Namsskogan og Snåsa kommuner. Namsskogan kommune har i etablert et omfattende løypenett, med forbindelser både til Røyrvik og Grane kommuner. Det er foreløpig ikke etablert forbindelse til grensa mot Grong, men Namsskogan kommune vil initiere dette dersom Grong kommune etablerer løype fram til kommunegrensa. Det samme gjelder Snåsa kommune, som i 2017 som en av flere løyper har vedtatt løype fra Snåsa hotell til ca. 4 km fra kommunegrensa mot Grong. Snåsa kommune tar høyde for tilknytning til Grong når løype fra Bjørgan til kommunegrensa er etablert. Fra Høylandet kommune er det kommet innspill på tilknytning til løypenettet i Grong, i området rundt Klesmofjellet i Harran, og videreføring ned mot Harran sentrum. Det er som del av prosessen også vurdert tilpasninger/justeringer av eksisterende løype i Nesådalen, spesielt med tanke på å optimalisere trase i tilknytning til fiskevannene langs løypa, og for å bedre adkomst til Møkkelvatnet. Det er videre gjort innlendende arbeider for etablering av øvingsområde for obligatorisk praktisk kjøreopplæring for snøscooter, herunder framlagt forslag på område ved Heimdalshaugen. Med disse nye løyper, forutsatt at tilknytning til nabokommunene går i orden, ser en et betydelig potensial for næringsutvikling, spesielt dersom en får etablert Harran sentrum som et knutepunkt for løypenettet i nord. Også med utgangspunkt i Bjørgan vil en løype til Snåsa Hotell kunne medvirke til videreutvikling av tilbud og næringsvirksomhet på Bjørgan. 2 Premisser 2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides i.h.h.t. plan- og bygningsloven med forskrifter. Lovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte og for samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 4

5 Motorferdselloven med forskrift. Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sike på å verne om nærmiljøet og fremme trivselen». I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). I h.h.t. lovens 4a (forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) kan kommunen ved forskrift fastsette løyper med snøscooter på vinterføre. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a med tilhørende merknader gir grundige og detaljert føringer for kommunens arbeid med opprettelsen av løyper for snøscooter. Av lovens forarbeider framgår det at begrepet naturmiljø skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv, dyreliv og andre livsmiljøer som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen «fremme trivselen» innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Selv om loven legger til rette for en åpning for motorisert ferdsel til rekreasjonsformål, er det fortsatt et mål å begrense motorferdsel i utmark. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorferdsel i utmark og vassdrag. Det gis ikke tillatelse til etablering av løyper for ATV. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper i 8-12 om kunnskapsgrunnlaget, og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøvelse etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel ut utmark og vassdrag. 2.2 Regionale føringer Regional plan for arealbruk skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk som sikrer balansen mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Nasjonale signaler og målsettinger må avveies gjennom regional politikk og omsettes til gode helhetsløsninger regionalt og lokalt. Innen rammene av norsk lov og nasjonal politikk må regional politikk tilpasses de ulike typer samfunn i ulike deler av regionen som har ulike forutsetninger og muligheter. Avveiningen må foretas i politiske prosesser med vekt på lokalsamfunnets utviklingsutfordringer. Vurderingene må ta hensyn til både faktagrunnlag, verdier, kunnskap og praktisk erfaring. En slik sammensatt forståelse er grunnlaget for å lykkes med samfunnsutviklingen i nordtrønderske kommuner med ulike utfordringer. Vedtatt Regional plan for arealbruk skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Nord-Trøndelag. Den endrer ikke på eksisterende planstruktur fastlagt i plan- og bygningsloven der kommunene har det primære ansvaret for arealplanleggingen. Den regionale arealpolitikken skal bidra til å bevare viktige felles kvaliteter. Planens retningslinjer vil gi kommunene et forutsigbart handlingsrom i deres arealplanlegging. Retningslinjene er utformet på et overordnet nivå og utløser ikke konsekvensutredning. Fylkeskommunen og statlige etater vil legge retningslinjene til grunn i sin behandling av plansaker, og innsigelser vil ikke bli gitt til planer som er i samsvar med retningslinjene. 5

6 Regional plan for arealbruk initierer videre flere samarbeidsønsker og konkrete samarbeidsprosjekter mellom ulike parter. Slike samarbeidsprosesser skal koordinere innsats og bidra til et bedret kunnskapsgrunnlag om ulike arealspørsmål. I «Samlet plan for rekreasjonskjøring med snøscooter» er følgende kapittel i den regionale planen fulgt opp: Kap. 5. Ivaretakelse av naturmiljø og kulturminner Kap. 6. Reindrift og arealforvaltning 2.3 Klagerett Et innsigelsessystem etter plan- og bygningsloven med hjemmel i motorferdselloven er i h.h.t. departementet unødig komplisert for denne typen saker. Berørte statlige og regionale organer vil i utgangspunktet kunne klage der de samme forhold etter plan og bygningslovens 5-4 kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si at når gjeldende spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. 2.4 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På sammen måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøscooterløyper for grunneier har samtykket i at det kan foregå snøscooterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. For statsallmenning gis grunneiersamtykket av fjellstyret. 3 Medvirkning og planprosess I h.h.t. plan og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Medvirkning er nødvendig for å lage gode og omforente planer som gir ønsket samfunnsutvikling. 3.1 Medvirkning -Det er holdt oppstartsmøte hvor alle aktuelle aktører var invitert. Til stede: Namdal turlag, politi, Fylkesmannen v/reindriftsforvaltningen, Grong og Harran snøscooterklubb.. -Det er informert om Samlet plan på kommunens hjemmeside, og i kommunens infoavis Grong-nytt. -Organisasjoner og publikum er invitert til å komme med innspill og synspunkter til Samlet plan. -Det er gjort henvendelser til Overhalla og Høylandet kommuner om ev. felles løypenett over kommunegrensene. 6

7 -Det er avholdt egne drøftings-/informasjonsmøter med hhv. Snåsa og Namsskogan/Røyrvik kommuner for gjensidig utveksling av informasjon omkring arbeidene med løypenettene, spesielt når det gjelder tilstøtende løyper. -Det er avholdt eget møte med berørte grunneiere og jordleier i Harran sentrum. Øvrige grunneiere er forespurt og har gitt muntlig tilslutning til traseene. -Det er avholdt eget møte med aktuelle næringsdrivende i Harran sentrum. Ad. Bjørganområdet: -Det er gjort avklaringer med leder for Bjørgan Skianlegg drift SA vedrørende trasevalg i tilknytning til skianlegget. Den nå foreslåtte trase kommer ikke i direkte berøring med skianlegget. -Det er holdt befaring med daglig leder for Grong skisenter/bjørgan. Trase er anlagt etter forslag fra Grong skisenter/grunneier. -Reindrift Det er avholdt egne møter med h.h.v Vestre Namdal reinbeitedistrikt og Østre Namdal reinbeitedistrikt. Her er innhentet informasjon om reinbeitedistriktenes bruk av områdene, og avklart muligheter og begrensninger i forhold til reindrifta. Det er kommet fram til det en mener er omforente løsninger som kommer til syne gjennom beskrivelse av de enkelte områder og i løypebestemmelsene (forskrift). Foreslått løype rundt Klesmofjellet til Skarlandsvatnet blir trolig tatt ut av planen etter innspill fra Vestre Namdal reinbeitedistrikt, men tas likevel med i planen for synliggjøring og vurdering Planprosess Forvaltningslovens kap. VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løyper og løypebestemmelser, jf. også Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Utkast til Samlet plan for løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter i Grong legges ut på høring og til offentlig ettersyn i 6 uker, jf. bestemmelser i plan- og bygningsloven Forutsatt ingen innsigelser av karakter som betinger ny høring vil planen bli endelig vedtatt i Grong formannskap høsten Planforslaget Hovedstrategien bak vedtak om Samlet plan var å arbeide for å etablere forbindelser fra eksisterende løype i Grong til etablerte løypenett i nabokommunen Namsskogan, og mellom Bjørgan og Snåsa. Det var samtidig et ønske om å få en helhetlig oversikt over muligheter og begrensninger for etablering av snøscooterløyper for å unngå en «stykkevis-og-delt» utvikling. Som del av denne prosessen ble det samtidig åpnet for å komme med innspill til andre løyper. Fra Høylandet kommune/høylandet snøscooterklubb er det kommet forsalg om tilknytning fra Høylandet til Harran sentrum. Med utgangspunkt i potensial for næringsutvikling i Harran sentrum er det underveis initiert arbeid for å binde sammen løype fra Høylandet med eksisterende og planlagte løypenett øst for Namsen ved kryssing av E6 og Namsen med tilknytningspunkt i Harran sentrum. Potensial for næringsutvikling er også lagt til grunn for trasevalg opp mot Bjørgan skisenter. Forslaget omfatter også noen mindre justeringer og tilpassinger av eksisterende løype, spesielt for å legge bedre til rette for isfiske på noen av vannene. 7

8 Etablert løype fra 2016 var i all hovedsak lagt til skogsbilveger og traktorveger. Forsalg på nye løyper viderefører langt på veg denne strategi, men vil også i noen grad berøre arealer utenfor veg. Dette gjelder likevel for en stor del arealer som allerede er berørt av annen infrastruktur (overføringslinjer). Løypene er i hovedsak lagt i områder mindre viktig for tradisjonelt vinterfriluftsliv, slik at friluftsinteresser i minst mulig grad blir berørt. Der hvor friluftsinteresser berøres er dette avklart med berørte parter. Planforslaget er et resultat av erfaringer fra eksisterende løype, interne drøftinger og møter, eksterne møter, befaringer, rådføring med lokalkjente og dialog med grunneiere og rettighetshavere. 4.1 Beskrivelse av løypene 1 : Nesådal - Heimdalsvatnet 1 Fra eksisterende løype (5) i Nesådalen, etter skogsbilvei inn Rognbudalen, herfra i hovedsak langs 300 kv overføringslinje til Heimdalsvatnet. Heimdalsvatnet lokalt mål for isfiske, og potensielt Harran fjellstyre sine hytter ved Heimdalsvatnet. 2: Nesådal - Heimdalsvatnet 2 Fra eksisterende løype (5) i Nesådalen, via nydyrkingsfeltet inn langs Neselva og over til Heimdalsvatnet. Ved dette etableres rundløype/alternativ adkomst til Heimdalsvatnet, jf. trase Nesådal Heimdalsvatnet 1. Denne traseen er mindre værutsatt enn løype 1. Gitt at sammenkobling til Namsskogan sitt løypenett mislykkes (løype 3) øker aktualiteten for denne traseen. 3: Heimdalsvatnet Namsskogan grense Fra Heimdalsvatnet nordover via Litlåneset til skogsbilveg og botnbru Grønndalsvelva/Namsskogan grense. Alternativt ned mot Litlfjellet, dersom det skulle bli aktuelt å gå videre opp Grønndalen (Namsskogan). Løypa følger i hovedsak 300 kv overføringslinje som går gjennom området. Litt usikker standard på bru over Litilåa syd for Fiskløysa, denne må muligens utbedres. Namsskogan har pr. i dag ikke tilstøtende løypetraseer, men signaliserer at dette vil bli tatt tak i enten østover fra Litilfjellet og opp langs Grønndalselva/Skorovasselva til Skorovatn, eller nordover til Tunnsjødalsløypa. Løype Heimdalsvatnet - Namsskogan grense er ikke aktuell å åpne før Namsskogan har etablert tilstøtende forbindelse, men legges administrativt til rette for nå. 4: Ungdomslagshytta - Moaslette Fra etablert løype v/moaslette/rognbuelva til «Ungdomslagshytta». Ønske om å etablere aktivitet omkring ungdomslagshytta, med kaffesalg, overnatting (?). Dette er også et godt utgangspunkt for skiturer i Heimdalshaugen. 5: Eksisterende løype Sagmoen-Nes-Nesådalen-Møkkelvatn Det foreslås enkelte endringer av trase, med bakgrunn i erfaring fra to sesonger: 8

9 På traseen ned mot Møkkelvatnet har kryssing av flere bekker tidvis vært vanskelig/umulig etter store nedbørsmengder/høy vannføring. Mellom Brusvatnet og Møkkelvatnet foreslås derfor løypa lagt vest for Brusvasselva; gammel trase sør for Brusvatnet går ut. Likeledes kortes løypa inn noe; traseen avsluttes ved Møkkelvatnet/Kristenseter. Det gjøres mindre tilpasning av traseer for bedre adkomst for isfiske: Ved Fiskløysa legges avstikker til gapahuk i nordenden av vannet og videre i en sløyfe på isen rundt indre deler av vannet. Ved Brusvatnet legges avstikker til gammel gapahuk i nordøst og i en sløyfe på isen rundt østre deler av vannet. 6: Sagmoen Harran sentrum Fra eksisterende løype (5) fra Sagmoen via kommunal vei/bru over øvre Fiskumfoss, videre over Fiskumelva, via Harran camping til Harran sentrum v/kroa. Det må bygges gang/kjørebru over Fiskumelva v/harran camping. Snøscooterforhandler, kolonial, bensin, kro, overnatting, camping. Muligheter for tilknytning til løype 7 Harran sentrum Mefjelltjønna v/kryssing av E6. 7: Harran sentrum Mefjelltjønna (Høylandet grense) Fra Harran sentrum, kryssing Fiskumelva nedenfor Saghøla, gjennom kulvert under jernbanen og inn langs Fiskumfjellvegen til Langtjønna. Videre på Langtjønnvegen til Aurstadsetran, herfra i terrenget til Mefjelltjønna (Høylandet grense). Løypa er ikke aktuell å åpne før Høylandet har etablert tilstøtende forbindelse, men legges administrativt til rette for nå. 8: Langtjønna Skarlandsvatnet Fra Langtjønna, langs Fiskumfjellvegen til Mosetran, videre Flyengdalen - Aunsetran Skarlandsvatent (Høylandet grense). Denne løypa har tilknytning til løype 7 Harran sentrum Mefjelltjønna v/langtønna, og tilknytning til planlagt (rund-)løype fra Høylandet sentrum. Da det ofte står rein i området hele vinteren er denne løypa mindre aktuell å realisere, jf. innspill fra Vestre Namdal reinbeitedistrikt. Det velges likevel å presentere traseen for vurdering. 9: Bjørgan - Snåsa Fra Bjørgan, ned syd for skianlegg, under E6, videre over til Lurudalsvegen skogsbilvei, traktorvei opp Kjølalia (Formokjølen) til Snåsa grense. Snåsa kommune har etablert løype fra Snåsa hotell til Flåtjønna, ca. 4 km fra Gronggrensa v/formokjølen. Snåsa kommune v/formannskapet har gjort positivt vedtak om sammenkobling av løypene under forutsetning av at Grong kommune tar kostnaden ved utredning og planlegging av løypa, også den del som går i Snåsa kommune, ca. 4 km. Videre under forutsetning at høring og endelig godkjenning samordnes mellom kommunene, og at drift av løypa avklares og samordnes mellom kommunene. 10: Opplæringsområde for snøscooter Førerkortsenteret i Namsos tilbyr opplæring for snøscooter, herunder obligatorisk praktisk kjøretrening. Etablert løype (jf. løype 5) er benyttet til slik kjøretrening. Førerkortsenteret ønsker å etablere et fast område for slik kjøretrening dette betinger mulighet for frikjøring i terrenget i et 9

10 større, men avgrenset område. Det legges her opp til et snøsikkert øvingsområde som i alle fall kan dekke behovet i Namdalen eller en større region. Statens vegvesen og Miljødirektoratet har i samarbeid med fylkesmennene i lang tid arbeidet for å etablere regionale øvingsområder for praktisk kjøretrening. Det er fortsatt uavklart hvor dette arbeidet ender. Det er gjort innledende kontakter mellom Førerkortsenteret, reindrift, grunneiere og snøscooterklubb for etablering av et slikt anlegg fremst i Nesådalen, med utgangspunkt i ungdsomslagshytta m/overnattingsmulighet, jf. løype 4. 5 Utredningstema m/avklaringer: Hver enkelt trase er vurdert i forhold til: 5.1 Reindrift Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Herunder samlet belastning og føre-var-prinsippet. Avklaringer: Alle løyper kommer i ulik grad i berøring med reindriftsnæringen. Hensynet til reindriftsnæringa er tillagt stor vekt, og kan medføre begrensninger i det tidsrom løypene kan brukes/holdes åpne. Løypenettet berører både Østre- og Vestre Namdal reinbeitedistrikter. Det forekommer sesongmessig variasjon i bruken av områdene mellom reinbeitedistriktene. Innen ØNR er det også ulik bruk av arealene mellom kommunene, jf. Snåsa, Grong og Namsskogan. Videre kan det forekomme årlige variasjoner i bruken av områdene avhengig av forholdene det enkelte år. Tilpasning til reindrifta med slike variasjoner kan medføre ulikheter i tidspunkt løypene kan holdes åpne, eller må stenges. Dette kan også gjelde mot tilstøtende løyper fra nabokommuner, eks. Namsskogan og Snåsa. Alt areal i Grong øst for Namsen, og mellom Namsen og Høylandet brukes årlig som tidlig vinterbeite (november januar) for rein. Dette kan begrense tidspunkt for åpning av løypene. År om annet nyttes alt areal i Grong øst og sør for Namsen som vinterbeite. Dette kan medføre at hele eller deler av løypenettet kan måtte stenges hele vinteren dersom reindrifta krever det. Flytting via Bjørgan/Sanddøla bru skjer normalt fra 2. helg i april, hovedsakelig via Nesådalen - Heimdalsvatnet Litlfjellet, dvs. for en stor del etter de områder løypene ligger. En foreslått rundløype i Fiskumfjellet/KIesmofjellet/Skarlandsvatnet/Høylandet er et viktig beiteområde for rein, og er tatt ut av planen etter ønske fra Vestre Namdal Reinbeitedistrikt. Foreslåtte løyper og løypebestemmelser vedrørende reindrift er anlagt i dialog med reindriftsnæringa. Det legges opp til en tett og løpende dialog med næringa for fleksibel tilpasning av tidspunkt for åpning og stengning i forhold til reindriftsnæringas bruk av arealene, løypene åpnes og stenges på signal fra reindriftsnæringen. I områder med reindrift skal løypa stenges senest 25. april, jf. forskrift for motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4a. 10

11 Aktuelle tiltak: I kommunal løypeforskrift er det tatt inn bestemmelser om tidspunkt for åpning av løypene, og om at reinbeitedistriktene kan kreve deler av eller hele eller løypenettet stengt på grunn av forhold innen reindrifta. 5.2 Naturmangfold Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipperkunnskapsgrunnlaget, og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøvelse etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel ut utmark og vassdrag. Avklaring: Miljødirektoratets notat Naturmangfold og planlegging av snøscootertraseer er lagt til grunn for kommunens utredninger og vurderinger omkring naturmangfold i løypens influensområder. Grong kommune har ved egen miljørådgiver gjort utsjekk av naturtyper, sårbare arter (planter, fugler og dyr) og kulturminner via alle tilgjengelige miljødatabaser, også for tilknytningsløype til Snåsa.i Kommunens skogbruksrådgiver har sjekket ut traseene i forhold til miljøverdier i skog (MIS). Norsk ornitologisk forening v/tom Roger Østerås har utarbeidet rapport om rovfugler i løypenes influensområder. Dette inkluderer også arealer i Snåsa kommune, jf. løype 9 Bjørgan Snåsa, og skisserte løyper på Høylandet. Bestandskartlegging av HUBRO 2014 (HINT) er lagt til grunn. Art Varsomhetssone i radius (meter) Fjellvåk 1000 Havørn 1000 Hubro 1000 Hønsehauk 500 Jaktfalk 1500 Kongeørn 1500 Fiskeørn 1000 Vandrefalk 500 Sangsvane 500 Storfugl 500 Fjellrype 500 Lirype 500 Bjørn 1500 Fjellrev 300 Jerv 2000 Tabell: Veiledende varsomhetssone for respektive arter Relevante funn i løypenes influensområder er registrert og vurdert. Løypene kommer ikke i direkte berøring med kartlagte miljøverdier eller kulturminner. Ved nærhet til reirlokaliteter for tidlighekkende rovfugl ligger løypene utenfor den minimumsavstand som veileder anviser. 5.3 Friluftsliv 11

12 Virkningen av snøscooterløypene skal utredes i forhold til friluftsliv. Betydningen av områdene der løypene legges skal vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Avklaringer: Kommunen har i 2015 gjennomført kartlegging og verdisetting av hele kommunen i henhold til miljødirektoratets veileder M , jf. «Friluftsområder i Grong. Kartfesting og verdisetting av friluftsområder i Grong». Løypene er lagt utenfor det viktigste friluftsområdet vinter (Geifjellet). På Bjørgan ligger deler av traseen Bjørgan- Snåsa tett opp til deler av Bjørgan skianlegg, hytteområder, kommunal vei, og Bjørgan alpinanlegg. Denne del av traseen avklart med brukerinteressene i området. Øvrig del av traseen Bjørgan - Snåsa, samt Nesådal-Namsskogan, går i områder som i liten grad blir benyttet til vinterfriluftsliv. Fast preparert skiløype i Fiskumfjellet blir berørt ved at scooterløype krysser skiløypa på ett punkt. Kryssing skjer i samråd med Harran IL v/skigruppa. Løypene går for en stor del på skogsbilveger og traktorveger, og/eller i traseer som fra før er berørt av motorferdsel/snøscootertrafikk hjemlet i motorferdselloven, eller de går langsetter høyspentlinjer. Sett opp mot kommunens totalareal med utgangspunkt i friluftslivet vil fortsatt stordelen av kommunen være «urørt» av scooterløyper, og derved tilgjengelig for det enklere friluftsliv. Sett på en annen måte - de nye løypene kan utgjøre et potensial for bruk av nye områder til vinterrelatert friluftsliv ved lettere adkomst via løypene. 5.4 Støy Stillhet og ro er viktige elementer i norsk friluftsliv. Miljødirektoratet gir føringer og anbefalinger hvordan støy skal behandles i planleggingen. Med unntak av sentrumsnære områder utgjør bebyggelse spredte, enkeltvis hytter eller utleiehytter (fjellstyrehytter), med sporadisk bruk vinterstid. Alle slike hytter er avhengig av snøscooter for adkomst vinterstid. Aktuelle tiltak for å begrense støy nær bebyggelse er å regulere ned kjørefarten der annet alternativ ikke finnes. Veileder: Avklaringer: Utkast til veileder for snøscooterløyper er lagt til grunn i arbeidet med støy. Det er utarbeidet støysonekart for løypene, og kartlagt og vurdert all støyømfintlig bebyggelse (bolig/fritidsboliger) i soner på 100 og 350 m fra løypene. (Støysonekartet vedlagt) Tiltak ved bolig/fritidsboliger hvor mindre avstand ikke er mulig blir hastighet skiltet til 20 km/t i avstand på 350 m fra bygning. Ved avstand mindre enn 100 m er det anbefalt at traseen flyttes. I noen få tilfeller er det uhensiktsmessig å flytte løypa ved at denne går på vei; støy kan her i teorien bli et problem. Samtlige berørte bygninger ute i traseene er fritidsboliger eller utleieobjekter som i lien grad benyttes vinterstid. Hastighetsreduksjon til 20 km/t (jf. over) vurderes derfor som tilstrekkelig støybegrensende tiltak forbi alle fritidsboliger/utleiehytter. 12

13 En anser at støypåvirkningen fra løypenettet i sentrumsområdene (Harran) vil drukne i den etablerte støyen som allerede er tilstede. Traseene i sentrumsnære områder er likevel så langt det er mulig lagt slik at disse ikke generere unødig ny støy, og det legges opp til hastighetsbegrensning i slike områder. I gjeldende forskrift for snøcooterløyper i Grong er maksimale hastighet satt til 60 km/t. Erfaring viser at dette under de fleste forhold er en svært høy hastighet for en snøscooter. Av hensyn til førers sikkerhet, og med hensyn til reduksjon av støy er det aktuelt å sette ned maks. hastighet i løypene. Aktuelle tiltak: -Løypene er lagt utenfor områder som tradisjonelt nyttes til ikke-motorisert friluftsliv. -Maksimumhastighet i alle løyper settes ned til 40 km/t. -Hastighet begrenses til 20 km/t i nærhet av fritidsbebyggelse, og i tilknytning til sentrumsnære områder, jf. Bjørgan og Harran sentrum. -Regulering av tidspunkt og tidsrom for kjøring. -Det skal utarbeides skiltplan hvor bl.a. hastighetsbegrensninger framgår. 5.5 Kulturminner I planen skal det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljø. Det sjekket utsjekk i Riksantikvarens database Askeladden. Avklaringer: Funn er beskrevet og vurdert under den enkelte løype. 5.6 Snøskred Løypene skal ikke legges i skredutsatte områder eller brett terreng (terreng brattere enn 30 grader). Med skredutsatte områder menes også utløpsområder for skred. Avklaringer: NVE skredatlas er sjekket ut for alle traseer m.h.t. aktsomhets- utløsings- og utløpsområder. 5.7 Teknisk infrastruktur Behov for parkeringsplasser, innkjøp av skilt, materiell for kryssing av veg, rydding av traseer, annet. Avklaringer: Det er langt opp til at adkomst til løypenettet skal skje fra Nes, Harran sentrum, Sagmoen og Bjørgan. Her legges til rette for parkering m.m.. Merking og drift av løypenettet må skje av frivillige (scooterklubb, hytteforening). Det kan i noen grad måtte utføres rydding av traseer. 13

14 5.8 Bebyggelse Kommunen skal i planleggingen ta hensyn til påvirkning på bolig og hytteområder. Avklaringer: Bygninger som berøres er kartlagt. Med unntak av sentrumsnære områder utgjør registrert bebyggelse kun spredte, enkeltvise fritidsboliger (hytter/setre) og utleiehytter, med mer eller mindre sporadisk bruk vinterstid. Alle disse er avhengig av snøscooter for adkomst vinterstid. Et par av disse ligger nærmere løype enn 100 m. Det er likevel lite hensiktsmessig å flytte løypa, som i disse tilfeller går på skogsbilvei. Alle traseer skiltes for nedsatt hastighet til 20 km/t i sentrumsområdene og 350 m fra disse, og ved hytter innenfor støysone 350 m. Se for øvrig om støy. 5.9 Sikkerhet Kommunen skal ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved snøscooterkjøring, f.eks. regulerte vann, brattheng, kløfter, usikker is, snøskred, kryssing av veg. Avklaringer: -Løyper er lagt slik at sikkerheten vurderes ivaretatt. Sikkerhet i forhold til snøskred er tatt med inn i tabellen og vurdert. -Scooterfører er selv ansvarlig for kjøring på islagte vann. -Veileder for fysisk sikring av snøscooterløyper fra veikontoret region Nord skal brukes i forbindelse med merking av traseene og kryssing av veier m.m. Det vil bli utarbeidet skiltplan som også omfatter områder med hastighetsbegrensninger. -Ut i fra et trafikksikkerhetsperspektiv begrense hastighet til 20 km/t ved nødvendig kjøring på/kryssing av offentlig vei og annen vei. Kryssing av E6 i Harran sentrum skjer i sone med 40 km fartsbegrensning for bil. -I gjeldende forskrift for snøcooterløyper i Grong er maksimale hastighet satt til 60 km/t. Erfaring viser at dette under de fleste forhold er en svært høy hastighet for en snøscooter. Av hensyn til førers sikkerhet, og med hensyn til reduksjon av støy er det aktuelt å sette maks. hastighet i løypene til 40 km/t Verneområder/planlagte verneområder Løypene skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder. I randområdene for verneområder skal det tas særskilte hensyn i planprosessen fordi motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdene Avklaringer: De foreslåtte løypene berører ingen verneområder. Løype Nesådal Heimdalsvatn 2 går gjennom foreslått verneområde i Nesådalen (Nesådalen naturreservat, kunngjort i 2009). Av naturmangfoldlovens 44 framgår at tiltak ikke kan gjennomføres i en periode på inntil 6 år etter kunngjøring av verneforslag. Vernet er ikke 14

15 gjennomført, og virkningen av denne bestemmelse er såldes opphevet. Dette er bekreftet av Miljødirektoratet Næringsmessig betydning Det er gjort en vurdering av løypenes næringsmessige betydning. Avklaringer: Godt utbygde snøscooterløyper over et større område kan gi økt kundegrunnlag for vinterturisme i regionen. Dette gjelder spesielt der det etableres sammenhengende løyper mellom flere kommuner der løypene går vi handel og reiselivsbedrifter Samordning mot tilstøtende kommuner Flere av løypene har eller vil få tilknytningspunkter mot nabokommuner. Avklaringer: Dette kan medføre ulikheter i bestemmelser omkring åpningstider (eks. stengning etter pålegg fra reindrifta). Dette må kunngjøres på en god måte. Samordnet system for brukerbetaling ved kjøring i flere kommuner bør etableres. 6 Områdevurderinger Løype 1: Nesådal - Heimdalsvatnet 1 nord Hva som kartlegges Reindrift Naturmangfold Beskrivelse og vurdering -Høstvinterbeite (spredt brukt), årlig -Vinterbeite, år om annet -Vårbeite (okse og simlebeiteland) -Flyttlei, inn mot Heimdalsvatnet fra SØ. Vurdering: Ved løpende dialog med næringa vedrørende åpningstider/stengning tilpasset næringas løpende behov minimaliseres ulemper for reindrifta. Aktuelle tiltak: Ad. høstvinterbeite: Utsatt åpning (1.februar) etter signal fra ØNR. Ad. flytting: Løypa stenges på signal fra ØNR. Ad. vinterbeite: Løypa stenges på signaler fra ØNR, om så hele sesongen. Løypa stenges uansett senest 25. april. Hekkelokalitet for fjellvåk opp mot Rognbuklompen ca. 500 m sør for traseèn der den svinger av fra den eksisterende løypa langs Nesådalsveien. Leveområde for bever ved Solemssetran (Neselva). Innhentet informasjon hos: GINT Østre Namdal reinbeite-distrikt (ØNR) Naturbase Rovbase Viltkart GINT 15

16 Vurdering: Stenging av løypa 25. april ivaretar hensynet til fjellvåk. Løypa går på skogsbilvei i dette området, og vurderes ikke å berøre beverens leveområder. Friluftsliv Friluftsområder i Grong kartlagt og verdsatt Store friluftsområder uten tilrettelegging (TU4) Vinter., verdi B (viktig friluftsområde) Området nyttes vinterstid ikke til tradisjonelt friluftsliv (ski). Ingen kryssende interesser, ingen tiltak. Støy Bebyggelse: Solemssetran, ca. 320 m Harran fjellstyre, utleiehytte øst: ca 300 m Harran fjellstyre, utleiehytte vest: Ca. 330 m Tiltak: Fartsbegrensning 20 km/t ved nærhet til løype. Kulturminner -Fredet kulturminne Rognsbuvatn, jernvinneanlegg, 600 m fra løype. Vurdering: Løypa vil ikke ha negativ innvirkning på kulturminne. Snøskred Traseen går nær opp til men utenfor utløpsområde for snøskred og jord/flomskred mellom Rognbudalen Heimdalstjønna. Vurdering: Vurderes som uproblematisk. Teknisk infrastruktur Boliger/hytter Sikkerhet Verneområder/ planlagte verneområder Næringsmessig betydning Eksisterende motorferdsel Traseen følger skogsbilveg inn Rognbudalen. Videre i sin helhet langs eller i nærhet til 300 kv overføringslinje fram til Heimdalsvatnet. Ingen tilrettelegging. Solumsseter 300 m. Harran fjellstyre 2 hytter v/heimdalsvatnet. 200 m, anlegg av trase avklart med fjellstyret. Terrengmessig kurant, men generelt høyfjellsområde deler av traseen. Merking i h.h.t. veilder. Snø/is kan falle fra 300 kv høyspentlinje? Ingen Kan medvirke til økt utleie av Harran fjellstyres hytter, med potensial for økt salg av småviltjakt vinter, samt isfiske. Traseen nyttes for kjøring til fjellstyrets hytter etter dispensasjon fra Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Rapport friluftsområder i Grong Riksantikvarens database Askeladden NVE, skredatlas Løype 2: Nesådal - Heimdalsvatnet 2 Hva som kartlegges Reindrift Beskrivelse og vurdering -Høstvinterbeite (spredt brukt), årlig -Senvinterland, intensivt brukt Innhentet informasjon hos: GINT ØNR 16

17 Naturmangfold -Vinterbeite, år om annet -Vårbeite (okse og simlebeiteland) -Flyttlei, inn mot Heimdalsvatnet fra SØ. Vurdering: Løpende dialog med næringa vedrørende åpningstider/stegning tilpasset næringas løpende behov minimaliseres ulemper for reindrifta. Aktuelle tiltak: Ad. høstvinterbeite: Utsatt åpning (1.februar) etter signal fra ØNR. Ad. flytting: Løypa stenges på signal fra ØNR. Ad. vinterbeite: Løypa stenges på signaler fra ØNR, om så hele sesongen. Løypa stenges uansett senest 25. april. Kongeørnreir i Nesådalen (ikke i bruk siden før 1982), ca m fra løype. Hekkelokalitet for andefugl, vade-,måke- og alkefugl ved Solemsmosetran sør for traseèn. En rekke fuglearter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse er registrert (hekkende) i området langs Nesåa overfor Solemsmosetran (gråtrost, bjørkefink, heipipelerke, fiskemåke, gjøk, sivspurv, svartand, lirype, fjellrype, blåstrupe, svartand). Også en del planter og lav av stor og særlig stor forvaltningsinteresse er registrert i samme område (svartsonetjuke, tyritjuke, flekkhvittjuke, gråsotbeger, trollsotbeger, vierstarr). Naturtype gammel barskog verdi svært viktig (A) registrert nord for traseèn ved Storholmen. Vurdering: Avstand til kongeørnreir godt over minimumskrav (1500 m). Det vurderes at verken naturtype gammel granskog, lavart hekkende fuglearter om sommeren vil bli påvirket av snøscooter-trasèen på vinteren. Traseen går utenom naturtype gammel granskog. Friluftsliv Friluftsområder i Grong kartlagt og verdsatt Store friluftsområder uten tilrettelegging (TU4) vinter: Vinter, verdi B (viktig friluftsområde) Området nyttes vinterstid i liten grad til tradisjonelt friluftsliv (ski). Ingen kryssende interesser. Traseen kan åpne for økt ferdsel på ski i tilliggende fjellområder. Støy Statskog utleiehytte: 5 m. Harran fjellstyre, utleiehytte, ca m. Kulturminner Tiltak: Fartsbegrensning 20 km/t ved nærhet til løype. -Ikke fredet kulturminne «tradisjonslokalitet» registrert på Storholmen ute i Nesåa, ca. 300 m sør for traseèn. Vurdering: Løypa har ingen negativ innvirkning på kulturminnet. 17 Naturbase Rovbase Viltkart GINT Rapport friluftsområder i Grong Riksantikvarens database Askeladden Snøskred Ingen. NVE, skredatlas Teknisk Bilveg deler av traseen, fra eksisterende trase(område infrastruktur 5) fram til nydyrkingsfeltet.

18 Sikkerhet Verneområder/ planlagte verneområder Næringsmessig betydning Øvrig motorferdsel Terrengmessig kurant, men høyfjellsområde deler av traseen. Merking i h.h.t. veileder i åpent fjellterreng. Elva Nesåa er varig vernet mot utbygging. Traseen går gjennom Nesådalen naturreservat foreslått opprettet i 2009, men vernevedtak er ikke fattet. I h.h.t Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a skal løyper ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder. Virkningen av denne bestemmelse opphører etter senest 6 år, jf. motorferdselforskriften 4 a og NML 44, 5. ledd. Ingen direkte. Kan medføre til økt utleie av fjellstyrets hytter, og salg av jakt- og fiskekort. Harran fjellstyre nytter fortrinnsvis denne traseen for kjøring til sine 3 hytter i Nesådalen/Heimdalsvatnet. GINT. Naturmangfoldloven 44. Bekreftet av MD (jf. journalpost 16/ ) Løype 3: Heimdalsvatnet- grense Namsskogan Hva som Beskrivelse og vurdering kartlegges Reindrift Naturmangfold -Høstvinterbeite (spredt brukt), årlig -Vinterbeite, år om annet -Vårbeite (okse og simlebeiteland) -Flyttlei, inn mot Heimdalsvatnet fra SØ. Vurdering: Ved løpende dialog med næringa vedrørende åpningstider/stegning tilpasset næringas løpende behov minimaliseres ulemper for reindrifta. Aktuelle tiltak: Ad. høstvinterbeite: Utsatt åpning (1.februar) etter signal fra ØNR. Ad. flytting: Løypa stenges på signal fra ØNR. Ad. vinterbeite: Løypa stenges på signaler fra ØNR, om så hele sesongen. Løypa stenges uansett senest 25. april. Kongeørnreir registrert i Vestre Litlfjellet, viltpunkt ca m fra løype. Leveområde for storfugl og yngelområde for haukugle vest for løypa nord mot Namsskogangrensa. Svartand og fiskemåke registrert hekkende ved Heimdalsvatnet. Vurdering: Avstand til kongeørnreir godt over minimunskrav (1500 m). Det vurderes at hekkende haukugle, svartand og fiskemåke om sommeren ikke vil bli påvirket av en snøscootertrasè på vinteren. 500 m fra spillplasser?for storfugl.??? Legges lengre utenom? Innhentet informasjon hos: GINT ØNR Naturbase Rovbase Viltkart GINT 18

19 Ingen tiltak nødvendig. Friluftsliv Friluftsområder i Grong kartlagt og verdsatt Store friluftsområder uten tilrettelegging (TU4) vinter: Vinter, verdi B (viktig friluftsområde) Området nyttes vinterstid i liten grad til tradisjonelt friluftsliv (ski). Ingen kryssende interesser. Rapport friluftsområder i Grong Støy Fritidsbolig ved Littlåneset: 130 m. Tiltak 1 : Løype lagt lengst mulig unna hytta. Tiltak 2: Fartsbegrensning 20 km/t ved nærhet til løype. Kulturminner Ingen. Riksantikvarens database Askeladden Snøskred Ingen NVE skredatlas Teknisk infrastruktur Sikkerhet Verneområder/ planlagte verneområder Næringsmessig betydning Øvrig motorferdsel Samordning mot nabokommune Traseen går i sin helhet langs eller i nærhet til 300 kv overføringslinje fra Heimdalsvatnet til Namsskogan grense. Skogsbilveg siste ca. 700 m til Namsskogan grense. Snø og is kan falle ned fra høyspentlinje? Ingen Ingen direkte Traseen følger etablert scootertrase fra Grønndalselva/Namsskogan grense til privat hytte Littlåneset -Bestemmelser om åpningstider må samordnes med tilstøtende løype fra Namsskogan. Reindriftas bruk av arealene varierer mellom kommunene, og kan medføre medføre ulike tidspunkter for åpning. Det må etableres gode systemer for informasjon omkring dette. -Felles systemer for brukerbetaling må etableres. Løype 4: Solum-ungdomslagshytta - Moaslette Hva som Beskrivelse og vurdering kartlegges Reindrift -Høstvinterbeite (spredt brukt), årlig -Vinterbeite, år om annet -Vårbeite (okse og simlebeiteland) -Flytting, berører ikke løypa direkte Vurdering: Ved løpende dialog med næringa vedrørende åpningstider/stegning tilpasset næringas løpende behov minimaliseres ulemper for reindrifta. Aktuelle tiltak: Ad. høstvinterbeite: Utsatt åpning (1.februar) på signal fra ØNR. Innhentet informasjon hos: GINT ØNR 19

20 Ad. flytting: Løypa stenges på signal fra ØNR. Ad. vinterbeite: Løypa stenges på signaler fra ØNR, om så hele sesongen. Løypa stenges uansett senest 25. april. Naturmangfold Leveområde for storfugl langs traseèn og bever ved Solemssetran. Vurdering: 500 m fra spillplasser for storfugl. Legges lengre utenom? Løypa anses ikke å være til ulempe for beveren. Friluftsliv Friluftsområder i Grong kartlagt og verdsatt Store friluftsområder med tilrettelegging (TM5) vinter: Vinter, verdi B (viktig friluftsområde) Oppkjøring av skiløyper med snøscooter fra/for Solumsgrenda. Ingen kryssende interesser. Støy Godt utgangspunkt for skiturer i Heimdalshaugen. Ungdomslagshytta, foreningshytte som er turmål for denne del av løypa. Tiltak: Fartsbegrensning 20 km/t ved nærhet til løype. Naturbase Rovbase Viltkart GINT Rapport friluftsområder i Grong Kulturminner Ingen Riksantikvarens database Askeladden Snøskred Ingen NVE skredatlas Teknisk infrastruktur Sikkerhet Verneområder/ planlagte verneområder Næringsmessig betydning Deler av traseen går på skogsbilveg. OK Ingen Ingen direkte. Skissert forventet økning i aktivitet omkring ungdomslagshytta (kaffe/vaffelsalg) Løype 5: Eksisterende løype Sagmoen-Nes-Nesådalen-Møkkelvatn Hva som kartlegges Beskrivelse og vurdering Innhentet informasjon hos: Traseen utredet tidligere, jf. godkjenning Reindrift -Høstvinterbeite (spredt brukt), årlig -Vinterbeite, år om annet -Vårbeite (okse og simlebeiteland) -Flyttlei, krysser løypa flere steder Vurdering: Ved løpende dialog med næringa vedrørende åpningstider/stegning tilpasset næringas løpende behov minimaliseres ulemper for reindrifta. GINT ØNR 20

21 Aktuelle tiltak: Ad. høstvinterbeite: Utsatt åpning (1.februar) på signal fra ØNR. Ad. flytting: Løypa stenges på signal fra ØNR. Ad. vinterbeite: Løypa stenges på signaler fra ØNR, om så hele sesongen. Løypa stenges uansett senest 25. april. Naturmangfold Hekking av dvergfalk, fiskemåke og gråtrost registrert ved Fiskløysa. Hekking av fjellvåk registrert ved Breivatnet (øst for traseèn) og sør for traseèn ved Sagmoen. Hekkeområde for gråhegre langs Namsen Naturbase Rovbase Viltkart GINT mellom Sagmoen og Nes. Hekking av sandsvale registrert nedenfor samløpet med Rognbuelva og Nesåa. Lavarter av særlig stor og stor forvaltningsinteresse registrert ved Solemsmoen (granfiltlav, gulprikklav, trådragg, kystdoggnål, gubbeskjegg). Vurdering: Min 1000 m avstand fra hekkelokalitet til fjellvåk ivaretatt ved eksisterende trasè. Det vurderes at hekkende fuglearter om sommeren og lav registrert ikke vil bli påvirket av en snøscootertrasè på vinteren. Friluftsliv Friluftsområder i Grong kartlagt og verdsatt Store friluftsområder uten tilrettelegging (TU4) vinter: Vinter, verdi B (viktig friluftsområde) Rapport friluftsområder i Grong Ingen tradisjonell friluftsaktivitet vinterstid. Støy Bygnigner: Tiltak: Fartsbegrensning 20 km/t bygninger i ved nærhet til løype. Kulturminner -Fredet kulturminne 2772 bautastein Sagmoen (fjernet). Avstand løype: 5 m. -Fredet kulturminne 7617 fangstlokalitet Elstad Riksantikvarens database Askeladden m/sikringssone. Avstand løype ca. 50 m, sikringssone ca. 15 m. Vurdering: Løype kommer ikke i bdirekte berøring med registrerte kulturminner, og vil ikke ha negativ innflytelse på disse. Snøskred Ingen NVE skredatlas Teknisk Etablert parkering på Sagmoen og Nes. infrastruktur Boliger/hytter Avklart ved godkjenning av trase Sikkerhet Løypa er lagt om for å unngå kryssning av Brusvassbekken, som tidvis var vanskelig/farlig å krysse. Verneområder/ Ingen planlagte verneområder Næringsmessig betydning Ingen direkte 21

22 Område 6: Sagmoen - Harran sentrum Hva som Beskrivelse og vurdering kartlegges Traseen går på kommunal vei/innmark/regulert område Reindrift Ingen Naturmangfold Fiskemåke, og vilkorridor langs Namsen. Vurdering: Anses ikke å bli negativt påvirket av løypa. Friluftsliv Støy Vurderes ikke Utkast til veileder for snøscooterløyper. Nedsatt hastighet aktuelt for hele traseen. Innhentet informasjon hos: Naturbase Rovbase Viltkart GINT Kulturminner Ingen Riksantikvarens database Askeladden Snøskred Nei NVE skredatlas Teknisk infrastruktur Boliger/hytter Sikkerhet Verneområder/ planlagte verneområder Næringsmessig betydning Kryssing av kommuneveg over Sagmo bru. Kryssing av Fiskumelva med ny gang/bru, jf. Harran camping. Behov for tilrettelegging for avlessing og parkering, fortrinnsvis bak Harran kro. Harran camping, 1 bolighus, 2 fritidsboliger næringsbygg Kryssing E6 i km sone ( og bruk av kommunal vei v/harran kro) dersom behov for adkomst til område nr. 7. Nedsatt hastighet og skilting for kryssing av veg. Nei Stor. Adkomst til Harran sentrum med scooterforhandler, kro, butikk, camping, overnatting, bensin. Løype 7: Harran sentrum Mefjelltjønna (Høylandet grense) Hva som kartlegges Beskrivelse og vurdering Innhentet informasjon hos: 22

23 Reindrift Vår og høstland. Traseen uproblematisk for reindrifta. GINT Vestre Namdal reinbeitedistrikt (VNR) Naturmangfold Gammel naturbase, ikke sjekket i nyere tid: To leveområder for hønsahauk. Sjekket ut av Grong kommune: Det ene området (avstand senter 150 m) eldre kulturskog avvirket ca Det andre området (avstand senter 350 m) hovedsakelig ung kulturskog, samt noe eldre skog, ingen reir. Naturbase Rovbase Viltkart GINT Tom R. Østerås Friluftsliv Støy Kulturminner Utvalgt naturtype slåttemyr sør for foreslått trasè vest for Langtjønna. Viltområde for hare øst for jernbanen og Harran sentrum. Planter og lav av stor og særlig stor forvaltningsinteresse registrert langs traseèn (trådragg og myggblom). Vurdering: Traseen går i sin helhet på skogsbilvei/annen vei, og på dyrket mark. Traseèn går utenom den utvalgte naturtypen slåttemyr, slik at man unngår isbrann osv. Det vurderes at registrerte planter/lav og viltområde for hare ikke vil bli påvirket av en snøscootertrasè på vinteren. Traseen følger skogsbilveg forbi kystgranskog, som dessuten er hogd. Sannsynlighet for tilstedeværelse av hønsehauk vurderes som liten. Friluftsområder kartlagt. Store områder med tilrettelegging, vinter TM4, verdi A. Trase/skogsbilveg krysser opparbeidet skiløype Gartland - Harran på ett punkt. For øvrig liten tilrettelegging og bruk vinterstid. Vurdering: Avklart med Harran IL, ingen motstridende interesser. Utkast til veileder for snøscooterløyper, nedsatt hastighet til 20 km/t i nærhet til Bolig (60 m) Fritidsbolig 60 m v/langtjønna Fritidsbolig 50 m v/ Langtjønna og i sentrumsnære områder. -Fredet kulturminne gravfelt Kjerkegga, avstand ca. 90 m. -Kulturminne gravminne/gravhaug, Fiskem, avstand ca. 110 m -Fredet kulturminne gravminne/gravhaug, ved Storeng, avstand ca. 130 m. -Fredet kulturminne gravfelt Storengegga, avstand ca. 225 m Rapport friluftsområder i Grong Riksantikvarens database Askeladden 23

24 Vurdering: Løype kommer ikke i direkte berøring med-, og vil ikke ha negativ innvirkning på registrerte kulturminner. Snøskred Ingen NVE skredatlas Teknisk infrastruktur Sikkerhet Verneområder/ planlagte verneområder Næringsmessig betydning Øvrig motorferdsel Traseen går i sin helhet på skogsbilveg og gammel (anleggs-)veg, og på innmark. Behov for areal for avlessing/parkering v/åstrand. Kryssing av E6 for adkomst til område 6, Harran sentrum- Sagmo og løype 5 (eksisterende scooterløype). Skiltes særskilt med stoppskilt og skilt for kryssing av veg (E6). Kryssing av Fiskumelva kan kreve noe tilrettelegging. Ingen Stor. Adkomst til Harran sentrum med scooterforhandler, kro, butikk, overnatting, bensin. Etablert scootertrase til fritidsboliger/setre i Fiskumfjellet. Løype 8: Langtjønna - Skarlandsvatnet Hva som Beskrivelse og vurdering kartlegges Reindrift Naturmangfold Høstbeite, parringsland Høstvinterbeite, spredt brukte områder Det står ofte rein i området hele vinteren. Fra reindriftas side i utgangspunktet lite ønskelig å legge løype her. Vurdering: Løypa vurderes tatt ut av samlet plan. Som alternativ kan løpende dialog med næringa vedrørende åpningstider/stengning tilpasset næringas løpende behov minimaliserer ulemper for reindrifta. Aktuelle tiltak: Åpning/stengning etter avtale med VNR. Løypa stenges uansett senest 25. april. Hekkelokalitet for fjellvåk registrert 500 m øst for traseèn i Flyengdalen. Hekkeområde for storlom ved Krokvatnet og rugde mellom Krokvatnet og Røyrtjønna. Leveområde for bever nord for Røyrtjønna. Utvalgt naturtype slåttemyr mellom traseèn og Krokvatnet. Viktige naturtypen kystgranskog registrert sør for traseen langs Fiskeselva. Innhentet informasjon hos: GINT Vestre Namdal reinbeitedistrikt (VNR) Naturbase Rovbase Viltkart GINT Tom R. Østerås (Feltornitolog) 24

25 Vurdering: Traseèn går på bilveg utenom den utvalgte naturtypen slåttemyr, slik at man unngår isbrann osv. Det vurderes at hekkende fuglearter om sommeren og lav registrert ikke vil bli påvirket av en snøscootertrasè på vinteren. Min 1000 m avstand fra hekkelokalitet til fjellvåk ivaretatt dersom traseèn følger forslaget. Generell løypestegning 25. april ivaretar også denne lokalitet (jf. også T. R. Østerås). I og med at traseen går på bilveg berøres leveområde for bever ikke. Friluftsliv Friluftsområder i Grong kartlagt og verdsatt Store friluftsområder med tilrettelegging (TM4) vinter: Vinter, verdi B (viktig friluftsområde). Organisert oppkjøring av skiløyper vinter, traseen krysser skiløypa i oversiktlig terreng. Avklart med Harran IL, ingen konflikt. Vurdering: Traseen vurderes ikke å være i konflikt med friluftsinteressene. Tiltak: Merking med stoppskilt ved kryssing av skiløype. Støy Utkast til veileder for snøscooterløyper legges til grunn. 1 fritidsbolig/ster Østre Fiskum 30 m 1 fritidsbolig Krokvassbekken 25 m 1 fritidsbolig Krokvassbekken 160 m 1 fritidsbolig Moen 120 m 1 fritidsbolig/seter Mosetran 50 m Tiltak: Fartsbegrensning 20 km/t ved nærhet til løype. Rapport friluftsområder i Grong Kulturminner Ingen kulturminner registrert. Riksantikvarens database Askeladden Snøskred Teknisk infrastruktur Sikkerhet Verneområder/ planlagte verneområder Ikke kartlagt. Erfaringsmessig ikke skredutsatte områder. Traseen går hovedsakelig på skogsbilvegi tilknytnig til annen lype. Ingen behov for tilrettelegging. Kjøring på islagt vann på førers ansvar. Ingen NVE skredatlas 25

26 Løype 9: Bjørgan - Snåsa Hva som Beskrivelse og vurdering kartlegges Reindrift Naturmangfold Friluftsliv Støy Vinterbeite, senvinter, intensivt brukt Fast flyttlei gjennom området på Bjørganplatået ca. 1 april. Flyttlei Heia - Lurudal (Snåsa) Tiltak: Stenging av løypa på signal fra ØNR/reindriftsnæringen. Løypa stenges uansett senest 25. april. Registrert leveområde for storfugl og hekkeområde for storlom langs traseèn på Snåsa kommune. Vurdering: Det vurderes at hekking av storlom på sommeren ikke vil bli påvirket av en snøscootertrasè på vinteren. Friluftsområder kartlagt og verdisatt. Løype starter i Utfartsområde Bjørgan-Geitfjellet, U01, verdi vinter = A. Løypa følger preparert skiløypetrase Bjørgan-Heia siste ca. 500 m opp mot Bjørgan. Løypetrase avklart med alle brukerinteresser, og vurderes ikke å være i konflikt med friluftsinteressene. Stordelen av traseen ligger i Store friluftsområder uten tilrettelegging, Sanddøla SK 3, verdi vinter = B. Ingen annen bruk av dette området vintertid. Vurdering: Traseen vurderes ikke å være i konflikt med friluftsinteressene. Snåsa: Friluftsområder kartlagt og verdisatt. Området er klassifisert om C-område. :, vurderes som lite konfliktfylt i forhold til friluftsinteresser. Traseen starter på Bjørgan med mye annen infrastruktur og støy (vei, skiheis, karavan, skianlegg). Tiltak: Nedsatt hastighet 20 km/t fra start til gjennom undergang E6. Førøvrig ingen bebyggelse berørt. Ingen, gjelder også den del av løypa som ligger på Snåsa. 26 Innhentet informasjon hos: GINT ØNR Naturbase Rovbase Viltkart GINT Rapport friluftsområder i Grong Snåsa:: Kulturminner Riksantikvarens database Askeladden Snøskred Ingen NVE skredkart Teknisk infrastruktur Sikkerhet Parkering ved løypestart Bjørgan. Traseen krysser E6 ved bruk kommunal veg i undergang under E6. Ev. parkering av tilhengere ved veiundergang E6. Rydding i traktorveitrase inntil 900 m. Løypa tangerer preparert skiløype over en strekning på ca. 500 m ned fra Bjørgan, særlig hensyn til skiløpere

27 Verneområder/ planlagte verneområder Næringsmessig betydning Samordning mot nabokommune må sikres. Nedsatt hastighet til 20 km/t fra start til gjennom undergang E6. Ingen Potensial for utvikling av Bjørgan, både som startpunkt for ferdsel til Snåsa, og som reisemål for scooterturister fra Snåsa. -Bestemmelser om åpningstider må samordnes med tilstøtende løype fra Snåsa. Reindriftas bruk av arealene kan variere mellom kommunene, og kan medføre ulike tidspunkter for åpning. Det må etableres gode systemer for informasjon omkring dette. -Felles systemer for brukerbetaling må etableres. Løype 10: Opplæringsområde for snøscooter Hva som Beskrivelse og vurdering kartlegges Reindrift Naturmangfold -Høstvinterbeite (spredt brukt), årlig -Senvinterland, intensivt brukt -Vinterbeite, år om annet -Vårbeite (okse og simlebeiteland) -Flyttlei, inn mot Heimdalsvatnet fra SØ. Vurdering: Ved løpende dialog med næringa vedrørende åpningstider/stegning tilpasset næringas løpende behov minimaliseres ulemper for reindrifta. Aktuelle tiltak: Ad. høstvinterbeite: Utsatt åpning (1. februar.) på signal fra ØNR. Ad. flytting: Løypa stenges på signal fra ØNR. Ad. vinterbeite: Løypa stenges på signaler fra ØNR, om så hele sesongen. Løypa stenges uansett senest 25. april. Leveområde for storfugl. Det er ikke registrert spillplasser i området. Vurdering: Ev. intensiv bruk av området kan være uheldig dersom det foregår spill (fra tidlig april). Aktuelt tiltak: Utsjekk av spillplasser bør gjøres før området tas i bruk. Begrense tidsrom for bruk som øvingsområde dersom det kartlegges spill. Innhentet informasjon hos: GINT ØNR Naturbase Rovbase Viltkart GINT 27

28 Friluftsliv Friluftsområder i Grong kartlagt og verdsatt Store friluftsområder uten tilrettelegging (TU4) vinter: Vinter, verdi B (viktig friluftsområde) Området nyttes vinterstid i liten grad til tradisjonelt friluftsliv (ski). Ingen kryssende interesser, ingen tiltak. Rapport friluftsområder i Grong Støy Ungdomslagshytta. Ingen støyømfintlig bebyggelse. Kulturminner Ingen. Riksantikvarens database Askeladden Snøskred Potensielt utløpsområde for snøskred i nærhet til NVE, skredatlas området, må hensyntas ved øvingskjøring. Teknisk infrastruktur Området må holdes adskilt fra andre brukere av løypene. Sikkerhet Jf. snøskred. Verneområder/ Ingen. planlagte verneområder Næringsmessig betydning Potensial for virksomhet knyttet til ungdomslagshytta. 7. Folkehelse Mulige fordeler for folkehelsen knyttet til scooterløyper. Tilrettelegging av scooterløyper kan ha følgende positive effekter på folkehelsen: 1. Muligheter for å bruke snøscooter kan ses på som en aktivitet som bidrar til at flere innbyggere i kommunen blir motivert til å dra på tur. Om dette bidrar til at innbyggere som i utgangspunktet ikke ville gått på tur, drar på tur, er dette positivt sett i forhold til folkehelsen. Eksempler på innbyggere som kan ha en utfordring med å komme seg ut er personer med sykdomstilfeller, overvekt og handikap. 2. Økt mulighet til aktivitet og tilgang til friluftsområder kan ses på som i seg selv å øke innbyggernes fysiske aktivitetsnivå. 3. Familier med små barn kan sammen komme seg ut i friluftsområder og være i fysisk aktivitet. 4. Ved å gi muligheter til bruk av snøscooter kan dette øke aktivitetsnivået til flere ungdommer som i utgangspunktet ikke ville valgt å dra ut i friluftsområdene. 5. Dersom scooterløypene prepareres med godt og en benytter sporsetter i høyre side vil man få utvidet tilbudet om oppkjørte skispor. Mulige ulemper for folkehelsen knyttet til scooterløyper. 1. Tilrettelegging av scooterløyper kan føre til støy i hytteområder, boligområder. Nå er dette hensyntatt i plasseringen av løypene, og ved bestemmelser om nedsatt hastighet. I tettstedene der en ønsker å ha plassert selve adkomsten til løypene samt å kunne fylle bensin ved pumpa vil det bli en ekstra støybelastning. 2. Innbyggere som ville ha kommet seg ut i friluftsområdene ved bruk av ski eller ved å gå, men velger å ta i bruk snøscooter i stedet vil bidra til å hemme fysisk aktivitet. Dette kan også 28

29 bidra til økt overvekt blant innbyggerne. 1. Naturopplevelser som er knyttet til fred og ro, kan forringes ved snøscootertrafikk. 8. Andre innspill Miljøpartiet De Grønne i Grong har kommet med innspill på «andre forhold» omkring scooterløypene for vurdering i samlet plan, jf. vedlegg Vurdering av forslag til Samlet plan for rekreasjonsløyper for snøscooter i forhold til naturmangfoldloven Innledning: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) har følgende formål ( 1): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Lovens sentrale prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 8 Kunnskapsgrunnlaget: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kunnskapskravet innebærer altså at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke være bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte. Vurdering: Grong kommune har i prosessen med utarbeidelse av forslag til kommunalt løypenett for snøscooter, gjennomført analyser av tilgengelige kilder hvor følgende tema er utredet: Naturmangfold, friluftsliv, reindrift, kulturminner, skredfare og støy/lydmiljø. Fagområdene for miljø, kultur, skog og plan har analysert de aktuelle kildene samt brukt sin lokalkunnskap og erfaringsbasert kunnskap i arbeidet med å bringe frem et kunnskapsgrunnlag som står i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det er også gjort undersøkelse/analyser av feltornitolog Tom Toger Østerås. Det er gjort flere funn i de ulike temaene, men de er ikke av en slik art at løypenettene vurderes å kunne skade naturmangfoldet. Løyper er flyttet/lagt om der det anses nødvendig eller til bedring for natur og friluftsliv. 29

30 Store deler av løypenettet er lagt i forbindelse med skogsbilveier, traktorveger, langsetter/i tilknytning til 320 kv høyspentlinjer, i traseer der det er tidligere er gitt dispensasjoner i forbindelse med kjøring til hytte eller oppkjøring av trimløyper. Etter erfaringer fra to sesonger fra tidligere etablert løype kan en ikke se at løypenettet har forårsaker skade på terrenget. Fremkommeligheten i løypenettet er avhengig av et godt lag med snø før en kan åpne traseene. En optimalisering av løypenettet er med på å bidra til at trafikken ikke skader terrenget der våren kommer tidligst. Grong Kommune vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak om et løypenett for snøscooter. 9 Føre-var-prinsippet. Når det treffes beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Føre-varprinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Dersom et område er antatt sårbart, skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken av det. Føre-var-prinsippet vil få størst betydning i de tilfeller man har lite kunnskap. Vurdering: Foreslåtte traseer er som nevnt tidligere i hovedsak lagt i allerede berørte områder. I flere av traseene har det/er det allerede etablert motorferdsel ved søknad og godkjent dispensasjon fra motorferdselloven. Med bakgrunn i dette kan en legge mindre vekt på føre-var-prinsippet. Videre har kommunen konkludert med at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet tillegges dermed ingen vekt og kommer ikke til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet blir utsatt for. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha en stor betydning for økosystemet. Vurdering: Bunnvegetasjon/plantedekke: Som nevnt tidligere er store deler av løypenettet lagt til allerede berørte områder. Videre vil det ikke være ønskelig eller mulig og åpne løypene før at marka er frosset eller er tildekket med et godt lag snø. Fremkommeligheten i løypenettet vil helt klart være avhengig av en god tykkelse på snølaget. Samtidig er viktige naturtyper særskilt vurdert slik at løypenettet ikke kommer i direkte konflikt med disse. Samlet belastning vil dermed ikke være et moment opp mot bunnvegetasjon/plantedekke. Dyre- og fugleliv: Som nevnt tidligere er store deler av løypenettet lagt til allerede berørte områder. Slik sett kan en kanskje umiddelbart hevde å si at det allerede er en påvirkning som gjør at samlet belastning vil være et moment. Nå er det slik at det er gjort et godt arbeide med å analysere ulike naturbaser, samtidig som at det er gjort undersøkelser i terrenget. I arbeidet med etableringene er det hele tiden gjort 30

31 justeringer for et best mulig resultat. Videre kan og vil stedvis nedsatt fartsgrense, forbud mot rasting samt evt. stenging av løyper på våren, bidra som avbøtende tiltak. Det er også et mål at løypenettet skal bidra til å redusere det arealet som blir påvirket av motorisert ferdsel. Dette skal i hovedsak skje ved at funksjonshemmede, som i dag får dispensasjon for bruk av snøscooter, skal så lenge det er i praksis mulig, henvises til løypenettet. Videre vil alle andre typer dispensasjoner til motorferdsel også vurderes og bli henvist til løypenettet der dette er i praksis mulig. I løpet av vil de fleste av områdets kommuner ha etablert sin egne løypenett som gjør at belastningen blir spredt utover kommunevis. Med bakgrunn samlet belastning er det også lagt vekt på at etableringene av traseene i minst mulig grad skal ta i bruk nye arealer. Ikke det at en etablering i mer urørte områder ville blitt et moment opp i mot samlet belastning, men for at belastningen av en slik etablering påføres allerede berørte områder i form av skogsbilveier, gamel driftsveier, etablert motorferdsel og høyspentlinjer, hvor naturen for lengst har tilpasset seg disse etableringene. Kommunen ønsker med en slik strategi å først og fremst unngå mest mulig villmarkspregede områder samt ikke belaste nye områder. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er blitt brukt som grunnlag for etableringen, vurdert og tillagt vekt. Det planlagte løypenettet er ikke tippen på skåla og vil ikke forringe eller ødelegge leveområdet for truede eller nær truede arter. Samlet belastning iht naturmangfoldloven 10 anses ikke å være av et omfang som tilsier at de foreslåtte løypetraseer ikke bør realiseres. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering: Ut fra de opplysningene som foreligger, er det ikke indikasjoner på at det kommunale løypenettet vil føre til miljøforringelse. Prinsippet vurderes derfor ikke å være relevant i dette tilfellet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering er og vil bli lagt til grunn i forbindelse med driften av det kommunale løypenettet. Dette vil blant annet gjelde i forbindelse med skilting, merking, preparering og parkering. Lokalisering jav løypene er i stor grad lagt til områder som allerede er påvirket av inngrep, og hvor det gir minst mulig innvirkning på naturmiljø. 31

32 Vedlegg 1 Utkast til Forskrift om løype for rekreasjonskjøring med snøscooter, Grong kommune, Nord-Trøndelag Vedtatt av Grong formannskap.med hjemmel i FOR Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jf. LOV Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 1 Formål Ut i fra et samfunnsmessig helhetssyn regulere og legge til rette for bruk av løypene for rekreasjonskjøring med snøscooter i Grong kommune. 2 Virkeområde Forskriften gir bestemmelser om bruken av snøscooterløyper i Grong kommune. Bestemmelsen hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøscooter (beltemotorsykkel), i godkjente løyper i henhold til vedlegg 1. 3 Generelle bestemmelser a. Løypene kan ha ulike åpningstider, men kan åpnes tidligst 1. januar og skal ikke brukes etter 25. april. Kommunen kan etter søknad, eller etter innspill fra reindrifta fastsette andre tidspunkter for åpning. b. Det skal være etablert tilfredsstillende ordninger for parkering ved løypenes startpunkter før løypene tas i bruk. c. Løypene skal være merket og skiltet i h.h.t. den enhver tid gjeldende Statens vegvesen - Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper. Merking og skilting skal godkjennes av kommunen før den åpnes/tas i bruk. d. Det forutsettes snøføre over hele løypestrekningen før løypene tas i bruk. e. Løypene skal ikke brukes i tidsrommet f. Kjørefart 1 Maksimal hastighet 40 km/t 2 Nær bebyggelse/hytter/sentrumsområder i en avstand av 50 m maksimum 20 km/t 3 Ved kryssing av vei maksimum 20 km/t g. Løype/rasting 1 Maksimal bredde på trasè er 5 m. 2 Kjøring utenfor løypetraséene er ikke tillatt. 3 Stopp/rasting kan skje i en avstand inntil 30 m ut fra løypa. h. Fører av snøscooter har alltid vikeplikt for skiløpere/myke trafikanter/annen ferdsel. i. Ferdsel i løypenettet skjer på eget ansvar. Enhver har ansvar for egen sikkerhet og sikkerhetsvurdering. Fører må spesielt vurdere islagte vann før de kjører ut på vannflaten. j. Det kan etter godkjenning av kommunen fastsettes brukerbetaling for bruk av løypene, herunder også tilleggsgebyr for ikke betalt løypeavgift. 4 Spesielle bestemmelser a. Løypa skal stenges når reindriftsnæringa forlanger dette ved flytting av rein, eller dersom andre særlige forhold inntreffer, jf. også pkt. 3 a og 3 d. Kommunen er ansvarlig for at stenging blir gjort kjent. b. Løypene skal stenges dersom skogsbilveiene brøytes for biltrafikk/tømmerkjøring. 32

33 5 Kriterier for bruk a. Løypene skal være åpen for alle. b. Godkjente trafikkskoler kan etter avtale med kommunen nytte løypenettet og øvingsområde for obligatorisk praktisk opplæring til førerkort for snøscooter. c. Løypene kan nyttes til kjøring i næringsøyemed. Nærmere bestemmelser kan gis av kommunen. d. All kjøring med snøscooter skal skje etter Veitrafikklovens bestemmelser. e. Ev. brukergebyr skal være betalt, jf. pkt. 3 j. 6 Driftsoppgaver/ansvar Kommunen har det formelle ansvaret for drift av løypenettet, herunder vurdering av behov for omlegging og stenging av løypenettet. Kommunen kan gjennom avtale sette bort det praktiske arbeidet til enkeltperson eller organisasjon/lag/forening. 7 Mislighold Kommunen kan stenge løypa dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke overholdes. 8 Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Vedlegg til forskrift: Følgende løyper fore rekreasjonskjøring med snøscooter omhandles av forskriften: 1 Nesådal - Heimdalsvatn 1 2 Nesådal - Heimdalsvatn 2 3 Heimdalsvatn - Namsskogan grense 4 Moaslette - Ungdomslagshytta 5 Sagmoen - Nes Nesådalen - Møkkelvatn 6 Sagmoen - Harran sentrum 7 Harran sentrum - Mefjelltjønna 8 Langtjønna - Skarlandsvatnet 9 Bjørgan - Snåsa 10 Øvingsområde for praktisk snøscooteropplæring 33

34 34 Vedlegg 2

35 35

36 36

37 37

38 38 Vedlegg 3

39 39

40 40 Vedlegg 4

41 41 Vedlegg 5

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46 Vedlegg 6

47 47

48 48

49 49 Vedlegg 7