Virksomhetsområde: Rehabilitering/forebygging

Transkript

1 Prosjektnummer: 1562 Prosjektnavn: Ergoterapi på hesteryggen Virksomhetsområde: Rehabilitering/forebygging Søkerorganisasjon: Hest og Helse

2 Forord Prosjektet Ergoterapi på hesteryggen har vært et samarbeidsprosjekt mellom Madlavoll skole i Stavanger og Steindal gård på Randaberg, ledet av autorisert ergoterapeut Emilie Charlotte Ilar. Prosjektet har pågått åtte uker, med varighet fra april til juni Hest og Helse har stått som søkerorganisasjon og Extrastiftelsen- Helse og rehabilitering har finansiert prosjektet. Hensikten med sluttrapporten er å redegjøre for bakgrunn og målsetning med prosjektet, beskrive praktisk gjennomføring og vurdere resultatet av gjennomført prosjekt. Jeg ønsker å takke Extrastiftelsen som har stått for finansiering, Madlavoll skole v/ rektor Stein Erik Olsen, Hest og Helse med Kjell Myhre i spissen for god oppfølging og Edvard Kolnes på Steindal gård for god støtte og disposisjon av flotte hester og fasiliteter. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til medvirkende elever, foreldre og ansatte på Madlavoll skole som har bidratt til at dette prosjektet har gått fra å være en ide til å bli en realitet. Emilie Charlotte Ilar

3 Sammendrag Prosjektet «Ergoterapi på Hesteryggen», ledet av autorisert ergoterapeut Emilie Charlotte Ilar ble gjennomført våren 2014 på Steindal gård utenfor Stavanger. Målsetningen for prosjektet var å gi et alternativt skolefritidstilbud til enkeltelever ved Madlavoll skole i Stavanger. Tilbudet tok sikte på å ivareta barnets helse gjennom å kombinere ergoterapeutiske tiltak for å fremme deltakelse og mestring. I denne forbindelse var det ønsket å bruke hestene og gårdens fasiliteter som en terapeutisk arena på en systematisk måte. Til sammen deltok åtte elever i prosjektet, med fire elever per gang annenhver uke. I tillegg til prosjektleder var det mellom tre og fire ansatte fra Madlavoll skole deltakende som støttespillere. Prosjektet pågikk fra april til juni 2014, kl en dag i uken. «Ergoterapi på hesteryggen» har bestått av aktiviteter på gården som innhenting og stell av hest, ridning og stallarbeid. Prosjektleder har ønsket et helhetlig fokus og en terapeutisk og lekende tilnærming til hesterelaterte aktiviteter, der hvert enkelt barn blir utgangspunktet for all intervensjon. Ergoterapiens målsetning er å hjelpe mennesker til å oppnå maksimalt funksjonsnivå ut fra deres egne forutsetninger. Det ble lagt opp til ulike oppgaver og aktiviteter tilpasset hver enkelt elev. Eksempler på aktiviteter kunne være grov- og finmotoriske oppgaver som ballkast, ri og leie gjennom en gitt løype på ridebanen og ulike balanseøvelser til hest. Dagene i stallen har vist seg å være en stor motivasjonsfaktor blant elevene som deltok, og har også hatt en overføringsverdi til andre arenaer som i skolehverdagen. Det trengs imidlertid mer tid og kartlegging for å få synliggjort nytteverdien av prosjektet utover det som kom frem under de få ukene prosjektet varte. Prosjektleder fortsetter å videreutvikle ergoterapeutisk bruk av hest i sin nye stilling som miljøterapeut på Søndre Aas gård og miljøsenter i Oslo.

4 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet og målsetting s Prosjektgjennomføring og metode s Resultater og vurdering av disse s Oppsummering og konklusjon. Videre planer s. 8

5 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Litt om prosjektleder: Min erfaring og kompetanse ved bruk av hest i helsearbeid har pågått siden 2007 da jeg begynte på ergoterapeutstudiet ved Diakonhjemmets Høyskole i Rogaland. Jeg har tatt en rekke kurs i regi av Hest og Helse, i tillegg til modul 1 i Dyreassistert terapi ved NMBU i Ås. Jeg har hatt ulike ergoterapeutiske praksiser innen bruk av hest i helsearbeid, blant annet to mnd i Albany, New York med fokus på tverrfaglig terapiridning og seks uker i Austin, Texas hos Ruper Isaacson, grunnleggeren av «The Horseboy Method». Etter dette har interessen for faget økt, og jeg har ønsket å kombinere dette i daværende jobb som miljøterapeut i skolen. Dette resulterte i et åtte ukers pilotprosjekt i 2012 i ergoterapeutisk bruk av hest, finansiert av Madlavoll skole. Dette viste seg å være svært vellykket og etterspørsel for et nytt tilsvarende prosjekt var stor. Dermed resulterte dette i et tilsvarende opplegg året etterpå, støttet av Hest og Helse og Extrastiftelsen- Helse og rehabilitering. Prosjektet fikk navnet «Ergoterapi på hesteryggen». Da «terapiridning» er en beskyttet tittel forbeholdt fysioterapeutisk behandling på hesteryggen, har jeg i stedet valgt å ta i bruk begrepet «ergoterapeutisk bruk av hest». Der terapiridning med fysioterapeut hovedsakelig er rettet mot fysikalsk rehabilitering, var det i forbindelse med dette prosjektet ønskelig med et mer helhetlig fokus som ivaretar både fysisk og mental helse, samt omgivelsenes påvirkning på barnet. Prosjektleder søkte å ha en terapeutisk og lekende tilnærming der stallen og hesterelaterte aktiviteter stod i fokus og der hvert enkelt barn blir utgangspunktet for all intervensjon. Ergoterapiens målsetning er å hjelpe mennesker til å oppnå maksimalt funksjonsnivå ut fra deres egne forutsetninger. Elevene som deltok i prosjektet hadde ulike grader av vansker med å gjennomføre et vanlig skolefritidstilbud, og var dermed i målgruppen om å følge et alternativt opplegg. Elevene var tilknyttet to avdelinger ved skolen, MIO; målrettet intensiv opplæring for barn på autismespekteret, og Smågruppene; barn som i større grad følger ordinær undervisning, men i mindre grupper og med tettere oppfølging. Faktorer som hindret barna i og aktivt kunne delta på skolens aktiviteter kunne være konsentrasjonsvansker, manglende opplevelse av mestring, nedsatt kroppsbevissthet og koordinasjon, nedsatt motorisk og kommunikasjonsvansker.

6 Vi ønsket spesielt å vektlegge oppgaver som fremmer evne til sanseintegrasjon hos barnet, der problemer på dette området ofte berører barn med autisme. Bevisst bruk av hestens mange egenskaper som størrelse, pelsen, varme, pust og bevegelser kan virke sansemessig gunstig på barnet. Hestens rytmiske bevegelser bidrar til å stimulere barnets sanseapparat, muskel-leddsans, balanse og taktil sans. I tillegg oppdaget vi at tilrettelagte hesterelaterte oppgaver bidrar til å hjelpe barnet å strukturere aktivitet, noe som kan ha en overføringsverdi i andre sammenhenger. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Vi tok utgangspunkt i å kjøre opplegget en gang per uke i to fireukers perioder der vi delte opp elevene i to grupper. Fire ansatte og fire barn deltok per uke. Vi ble hentet av taxi fra skolen klokken 1300 og ankom stallen etter ca 15 minutter. Deretter var det tid for aktiviteter som innhenting av hest fra beite, stell og oppsaling av hest/ponni, i tillegg til ridning og forefallende oppgaver på stallen og rundt på gården. Gården hadde også andre dyr som ble inkludert i prosjektet, for eksempel foring og stell av høner, griser, geiter og kaniner. Ved ankomst gjennomgikk prosjektleder hva som skulle skje og informerte elevene om regler på gården. Enkelte elever trengte visuell informasjon, ved bruk av piktogrammer som er små bilder. Dermed ble det enklere å få med deg hva som skulle skje. Deretter ble deltakerne delt inn i to grupper, der en gruppe av barn og voksne tok seg av planlegging og klargjøring av ridebane og andre aktiviteter, mens den andre gruppen tok ansvar for klargjøring av hester. Ridningen foregikk inne i en liten ridehall der vi hadde tilgang til ulik materiell som bommer, kjegler, tønner og baller. Prosjektleder sørget alltid for å ta utgangspunkt i den enkelte elev for å sørge for at alle oppgaver og instrukser var individuelt tilpasset etter evne og funksjonsnivå. Dette var en avgjørende faktor for elevens trygghet og mestringsfølelse. Når det gjelder antall hester som blir benyttet brukte vi en til to hester. Elevene red på omgang og var også deltakende ved å leie hverandre under ledelse av en voksen. Dette medførte at det sosiale samspillet ble ivaretatt og at elevene lærte å ta hensyn til hverandre gjennom kommunikasjon, oppmerksomhet og evne til å ta beskjeder fra de voksne. Motivasjonen ved å leie hverandre var stor, og enkelte elever syntes at dette var vel så spennende som selve ridningen. Det ble lagt opp til ulike oppgaver og aktiviteter som tok sikte på å fremme de pedagogiske og terapeutiske aspekter hos barnet. Eksempler på aktiviteter kunne være grovog finmotoriske oppgaver som ballkast, gripe etter ringer som holdes av sidemann på hesteryggen, ri og leie gjennom en gitt løype på ridebanen og ulike balanseøvelser til hest.

7 Enkelte av elevene hadde et dårligere utviklet språk, og oppgaver om å gi instrukser, både verbalt og nonverbalt virket effektivt på kommunikativ læring. Når hesten reagerer spontant ved å gå fram fra holdt til skritt ved at eleven gir en kommando, virker motiverende på barnet da de får en spontan reaksjon fra hesten. Hestens tydelige kroppslige kommunikasjon, ro og balanse virket å ha en god overføringsverdi på enkelte elever som hadde mye uro i kroppen. Hestens rytmiske bevegelser viste seg å være stimulerende i forhold til elevenes konsentrasjon, læreevne, balanse og sanseintegrasjon. Kap 3. Resultater og resultatvurdering I løpet av de åtte ukene så både prosjektleder og de involverte ansatte flere eksempler på framgang hos elevene som deltok i prosjektet. En elev som manglet verbalt språk utviklet flere tegn til tale, som var relatert til ridning og bruk av hest. Disse benyttet han ellers i skolehverdagen. Eleven klarte også å uttrykke navnet til prosjektleder, noe som i utgangspunktet var vanskelig for ham da det meste av hans verbale språk var basert på ett og to-ordsstavelser. Han viste også mer motivasjon og glede i hverdagen, og dagene i stallen var tydelige høydepunkt for ham. En annen elev, med autismediagnose som viste mye atferdsvansker i skolen, var rolig, motivert og viste mye glede og engasjement i stallen og med hestene. Hun hadde også stort utbytte av å håndtere hesten på bakken, gjerne med en annen rytter på hestens rygg. Der hun hadde vansker med å ta instruksjoner i skolehverdagen, viste hun evne og vilje til å ta komplekse instruksjoner i stallen og på hesteryggen. Også samarbeid med andre elever og ansatte i tillegg til empati overfor de andre kom tydeligere til syne hos flere av elevene. Enkelte elever var engstelige ved første møte med hesten, men samtlige elever kom seg til slutt opp på hesteryggen, uten at dette var et mål i seg selv. Det er tydelig at stallen og bruk av hestene virket fremmende på sosial kompetanse hos elevene. Belønningen gjennom å få ri, stelle og håndtere hestene virker motiverende og stimulerende for læring og atferdsendring hos barna. Aktivitetene varierte noe fra gang til gang, selv om det var viktig for mange av elevene å ha faste rutiner i stallen. Den siste gangen med begge gruppene gikk vi på tur, noe som var veldig vellykket og motiverende for elevene.

8 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Prosjektleder hadde som mål å skape et foregangsprosjekt med ergoterapeutiske tiltak gjennom å benytte hesten som et terapeutisk virkemiddel. Jeg ønsket å se prosjektet i et ettårsperspektiv hvor denne formen for terapi kunne prøves ut og utvikles i samarbeid med organisasjonen Hest og Helse og Madlavoll skole i Stavanger Kommune. Prosjektet var ledsaget av autorisert ergoterapeut som har erfaring innen helsetjenesten, skoleverket og bruk av hest i helsesammenheng. Det er tydelig at det er et ønske og et behov for alternative tilnærminger innen opplæring av barn med autisme og annen psykisk og fysisk utviklingshemning, og prosjektleder ser verdien av at et slikt tilbud videreutvikles. Prosjektleder har i dag fått en ny stilling som miljøterapeut, rideinstruktør og prosjektleder på Søndre Aas gård og miljøsenter i Oslo, og vil fortsette arbeidet med ergoterapeutisk bruk av hest der.