Virksomhetsområde: Rehabilitering/forebygging

Transkript

1 Prosjektnummer: 0356 Prosjektnavn: Hest i psykisk helsearbeid Virksomhetsområde: Rehabilitering/forebygging Søkerorganisasjon: Hest og Helse 1

2 Forord Prosjektet «Hest i psykisk helsearbeid» har foregått på Alna ridesenter i Oslo fra januar til desember Gro Stubdal som er vernepleier og Annika Meltzer som er ergoterapeut har gjennomført prosjektet i samarbeid med Alna ridesenter. Hest og Helse er søkerorganisasjonen hos Extrastiftelsen- Helse og rehabilitering, som har finansiert prosjektet. Deltagerne har også betalt kr 100 i egenandel pr gang. I denne rapporten skal jeg fortelle hva som var bakgrunnen og målsetningen med prosjektet, hvilke metoder som er brukt og hva resultatet ble. Det har vært en spennende reise både for oss som har utført prosjektet og for deltagerne. Vi som har utført prosjektet vil rette en stor takk til Extrastiftelsen som i det hele tatt har gjort det mulig, til Hest og Helse med Kjell Myhre i spissen for oppfølging og motivasjon og ikke minst Alna ridesenter med ansatte og hester som har vært svært positive til oss i prosjektet. Til slutt en stor takk til de fantastiske menneskene som har vært deltagere. De har vist et mot og en vilje til endring som er beundringsverdig. Annika Meltzer 2

3 Sammendrag Prosjektet «Hest i psykisk helsearbeid» er finansiert av Extrastiftelsen- helse og rehabilitering og har foregått på Alna ridesenter fra januar til desember Gro Stubdal og Annika Meltzer har utført prosjektet. «Hest og Helse» har vært søkerorganisasjon i Extrastiftelsen og har fulgt opp prosjektet underveis. I alt har 11 personer med større eller mindre psykiske lidelser vært innom og lært om hest og hestehold. 2 personer har av ulike årsaker bare deltatt få ganger. 1 person deltok ett semester som en del av Nav sitt kvalifiseringsprogram, og var tvungen til å slutte for å fullføre resten av programmet hos Nav etter endt semester. 1 person sluttet av økonomiske og helsemessige årsaker. 2 personer begynte i andre semester og 5 stykker har vært «den harde kjerne» hele året. Tilbudet har vært 3 ganger i uken kl Deltagerne har meldt seg på faste dager i uken. Noen 1 dag, noen 2 dager og 2 personer 3 dager i uken. Dagene har bestått av puss og stell av hest og utstyr, rengjøring av boks og vannkar, teori om sikkerhet i omgang med hest og hestens anatomi og fysiologi, ridning, sitte på med hest og vogn og andre aktiviteter med hest. Resultatet har vært overveldende i forhold til mestring og trivsel blant deltagerne. I forhold til samarbeid med Nav og kommune har vi fått til noe men det er ennå en vei å gå for å få de instansene som har mulighet til å finansiere et slikt tilbud, til å anerkjenne nytteverdien av det. 3

4 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet og målsetting s.5 2. Prosjektgjennomføring og metode s.6 3. Resultater og vurdering av disse s.6 4. Oppsummering og konklusjon. Videre planer s.8 4

5 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting I mitt arbeid som miljøterapeut i et bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser har jeg erfart hvor lite tilbudet om tilrettelagte fritidsaktiviteter er, for mennesker med psykiske lidelser. Da en av beboerne fikk rekvisisjon fra fastlegen til terapiridning, ble jeg med som ledsager. Det ble fort klart at opplegget rundt terapiridningen hun deltok på, kun var tilrettelagt for fysisk opptrening av kroppen. Jeg satte meg inn i definisjonen «terapiridning» og hva som fantes av tilbud dekket av rikstrygdeverket innenfor dette området. Det jeg fant var at de som kan tilby terapiridning er autoriserte fysioterapeuter med videreutdanning i terapiridning i tillegg til krav til rideferdigheter og hestekunnskap (Norsk fysioterapiforbunds nettsider). Det som heter «handicapridning» derimot, fordrer ingen krav bortsett fra at facilitetene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er anbefalt at instruktøren har kunnskap både innenfor instruksjon og funksjonshemminger, men det stilles ingen krav til dette. Disse timene må eleven selv betale for. Det finnes altså ikke noe tilrettelagt hestetilbud for mennesker med psykiske lidelser utenfor institusjon. Hverken med eller uten refusjon fra rikstrygdeverket. Jeg tok kontakt med «Rådet for psykisk helse» og fikk vite at noen institusjoner i Norge, som Modum Bad og Gaustad Sykehus tilbyr rideterapi og terapi med hest som en del av behandlingen. Videre tok jeg kontakt med disse instansene og fikk komme på besøk og se på facilitetene og høre hvordan de arbeidet. Av fagpersonene der, fikk min prosjektpartner og jeg vite at det er et savn at det ikke finnes oppfølgingstilbud med hest for denne pasientgruppen når de utskrives. Målsetning for prosjektet var å utvikle et aktivitets/pedagogisk tilbud (hesteassistert tilrettelagt aktivitet) med hest til mennesker med større eller mindre psykiske lidelser, utenfor institusjon. Således også vise at det er behov for tilbudet. Målgruppen var mennesker som har mottatt hesteassistert terapi på institusjon, men som nå manglet et tilbud. I tillegg ga vi tilbudet (hesteassistert tilrettelagt aktivitet) for hjemmeboende med psykiske lidelser ved å ta kontakt med forskjellige DPS (Distriktspykiatriske sentre) for å finne aktuelle deltagere. Det var ikke nødvendig med erfaring med hest for å være med, men interesse for å holde på med dyr var nødvendig. I tillegg var det et kriterium at deltagerne skulle være under psykisk helsevern og/eller Nav. 5

6 Kap 2. Prosjektgjennomføring/metode Vi startet med å sende informasjon til flere distriktpsykiatriske sentre og Nav. Det ble også lagt ut informasjon på Alna Ridesenter sin hjemmeside. Ganske snart tok både behandlere og enkeltpersoner kontakt. Vi inviterte til et møte med de aktuelle deltagerne for å bli litt kjent og forklare hva tilbudet skulle innebære. Så satte vi i gang med selve prosjektet. Metoden vår var å formidle kunnskap om hest i et trygt og inkluderende miljø, med fokus på sikker omgang med hest. Målet med tilbudet har ikke vært terapi, men å formidle nettopp kunnskap om hest og hestehold. At det har gitt flere av deltagerne en terapeutisk effekt er vi ikke i tvil om. Vi har lagt vekt på å gi oppgaver som samsvarer med den enkeltes kapasitet og kunnskap. Alle deltagerne har fått individuell oppfølging. Vi har lagt vekt på at det er rom for å ha en dårlig dag og oppfordret til å heller komme og ha en dårlig dag i stallen enn hjemme på sofaen. Som oftest erfarte deltagere og vi at en dårlig dag ble mye bedre etter noen timer med hest. Vi har holdt på mandag, onsdag og fredag fra kl 10 til kl 14. Vi har hatt kapasitet til opp til 5 deltagere pr dag. Opplegget har hatt samme struktur hver dag, med et utvalg av disse aktivitetene: Samling med kaffe/te, hva skal vi gjøre denne dagen? Møkke en boks hver, eller gjøre det sammen, gjøre rent vannkar Teori, pusse hest, pusse utstyr, aktivitet med hest, ridning Fõring, fylle vannkar Utslipp og innslipp av hester (leie hester i leietau) Teori, aktivitet med hest Hesten har vært en stor del av metoden. Det er hestens behov som til en hver tid har vært fokus. Hesten skal ha mat og friskt vann, den skal ha ren boks, den må ut i luftegård sammen med andre hester, den skal være passe varm inne og ute, den må stelles og den skal ha riktig tilpasset utstyr. Vi har lagt vekt på at hver deltager skulle få tid til å ha en til en kontakt med minst en hest hver dag. 6

7 I prosjektplanen hadde vi budsjettert med henting av deltagere. Alle som tok kontakt, var imidlertid i stand til å komme seg til stallen på egen hånd, og vi vurderte det som lite hensiktsmessig bruk av tid og ressurser å hente deltagerne. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Da vi startet opp var vi, naturlig nok, veldig spente på hvordan dette skulle gå. Vi skulle møte mennesker med ulike behov som vi ikke visste mer om enn det lille vi hadde snakket om på telefon og et første møte før oppstart. Det gikk godt, og det er ikke bare takket være at vi som har utført prosjektet har lang erfaring med mennesker som har ulike behov. Det er i stor grad hestenes fortjeneste. Hesten møter hvert enkelt menneske uten å ha gjort seg opp noen mening om vedkommende. Hvis man kan bruke et ord som «magisk» i en slik rapport, så vil jeg gjøre det. Det er det riktige ordet for hvordan det oppleves å se mennesker som sliter med mye, falle til ro og nyte hestens nærvær. Tilbakemeldingene fra prosjektdeltagerne har vært svært gode. Noen opplever det å lære om hest og å lære å ri som veldig meningsfullt. Andre kjenner på at de får større selvtillit og tro på at de kan lære nye ting. Noen har fått nye venner, og flere av deltagerne oppsøker nå stallen på fritiden både for å stelle hest og å ri. Ridesenteret har tilbudt deltagerne ridetimer i en mer skjermet setting på formiddagen, enn en vanlig ridetime på kveldstid. En av deltakerne har fått hospiteringsplass på Alna ridesenter gjennom attføringsbedriften Unikum. En deltager var med ett semester som en del av ett kvalifiseringsprogram gjennom Nav Østensjø. Deltageren ville svært gjerne fortsette, men måtte videre i kvalifiseringsprogrammet. Vi som er prosjektledere har fått følge en gjeng som har tilegnet seg mye kunnskap om hest og blitt trygge i omgangen med dem. Det å ta ansvar for levende vesener er en effektiv metode for å sette fokus litt utenfor seg selv og dermed få et nytt perspektiv både på seg selv og sine omgivelser. Hesten er et stort dyr 7

8 som gjør stort inntrykk på oss mennesker. Det å føle mestring i omgang med hest, gir derfor stor virkning. Den motivasjonen deltagerne har til å komme til stallen, kommer innenfra dem selv fordi det oppleves meningsfullt. Det å holde på med meningsfulle aktiviteter som opptar hele ens oppmerksomhet, gir pause i vanskelige tanker og dårlig selvbilde. Dette er en effekt som vanskelig kan erstattes med medisiner eller kognitiv terapi. Deltagerne har kommet fordi de ønsker det for seg selv, ikke for å oppfylle noen som helst krav fra omgivelsene. Vi utførte en uformell anonym spørreundersøkelse blant deltagerne (vedlegg 1). De 5 spørsmålene handlet om trivsel, mestring og læring. Noen deltagere har vært med første halvår, noen andre halvår og noen hele året. Undersøkelsen skiller ikke på dette, men gir allikevel en indikasjon på hvordan deltagerne har hatt det under prosjektet. Resultatene i forhold til å samarbeide med Nav og psykisk helsevern har ikke vært like gode. Det oppleves som vanskelig å få direkte uttalelser fra enkeltpersoner i Nav eller psykisk helsevern om at tilbudet har vært svært nyttig for den enkelte deltager. Dette på tross av at det er behandlere/konsulenter som selv har tatt kontakt på vegne av deltagere, og også oppfordret deltagere til å fortsette og/eller øke antall dager i prosjektet. Prosjektleder har forsøkt å tale en deltagers sak i forhold til å få dekket egenandel hos Nav, men argumentet var at så lenge det ikke var direkte jobbkvalifiserende men kun helsefremmende så kunne det ikke dekkes. En annen deltager fikk selv til å få dekket en del av egenandelen, så det er tydelig at det avhenger av hvilken person man møter på Nav og hva som er praksis i de forskjellige bydeler. Den ene deltageren som deltok i prosjektet som en del av kvalifiseringsprogram, fikk egenandelen i sin helhet dekket av Nav. Kap 4. Oppsummering og konklusjon. Videre planer Oppsummeringen vi har gjort av prosjektet er at det er et behov for dette tilbudet til mennesker med større eller mindre psykiske lidelser. Vi har erfart gjennom deltagerne at de har god nytte av et slikt aktivitetstilbud. 8

9 Prosjektleder har søkt midler til et lignende prosjekt hos Helsedirektoratet i samarbeid med organisasjonen Hest og Helse, for å kunne videreutvikle samarbeidet med instanser som Nav og psykiske helsevern. «Noen» må betale for lønnsmidler til de som skal utføre tiltaket og utgifter til lokaler og hester. Dette er den store utfordringen i videre arbeid med bruk av hest i psykisk helsevern. Det er vanskelig å bevise at et slikt tilbud kan forebygge/hindre at mennesker blir innlagt på institusjon og hvilken besparelse dette er for samfunnsøkonomien. Konklusjonen er at det er behov for tilbud som gir en mykere overgang fra total inaktivitet til å enten gå ut i tilrettelagt arbeid eller klare å delta på ordinære fritidstilbud. Fallhøyden for å mislykkes er ikke så stor i et slikt tilbud. For flere av deltagerne har prosjektet fungert nettopp som en mellomstasjon mellom det å være uten aktivitetstilbud og skulle gå ut i arbeidstrening. Organisasjonen Hest og Helse, Alna ridesenter og prosjektleder gir ikke opp med det første. Vi arbeider videre med å få finansiert slike prosjekter og tilbud til mennesker som har behov for det. På denne måten håper vi å kunne få til å opprette varige aktivitetstilbud for mennesker med større eller mindre psykiske lidelser. Vedlegg: 1. Spørreundersøkelse blant deltagerne 2. Uttalelse fra en deltager 9

10 Vedlegg 1 SPØRREUNDERSØKELSE : Prosjekt «HEST I PSYKISK HELSEARBEID» Alna Ridesenter 2012?1?2?3?4? Vet 5 ikke Spørsmålene: (der 1 var dårligst og 5 var best score + vet ikke) 1. Hvordan trives du i stallen? 2. Opplever du at du lærer om hest og hestehold? 3. Opplever du mestring i stallen? 4. Opplever du sosial tilhørighet når du er i stallen? 5. Har du fått det bedre i hverdagen etter at du begynte som deltager i prosjektet? Kommentarer: 1. 3 var det 6 personer som svarte var det 5 personer som svarte 3. ene har svart anonymt 10

11 4. ene som er nummerert, er ikke de samme ved begge spørsmålsrundene 5. Undersøkelsen er kun tenkt som en indikasjon på trivselsnivå og er ikke laget som en eksakt studie Denne spørreundersøkelsen legges som vedlegg til egen rapport for prosjektet «Hest i psykisk Helsearbeid» Oslo, Annika Meltzer Prosjektleder/instruktør Gro Stubdal instruktør 11

12 Vedlegg 2. Prosjekt: Bruk av hest i psykisk helsearbeid Her vil jeg si litt om mine opplevelser og erfaringer som deltager i dette prosjektet. Jeg håper det kan være med å påvirke større satsing på lignende tilbud i framtiden. Jeg fikk vite om dette prosjektet gjennom min behandler på DPS og ledere på aktivitetssenteret Løkta som ligger på Romsås i bydel Grorud. Jeg tok en telefon og snakket med Annika Meltzer som har vært den ene lederen vår i prosjektet. Dette er kanskje en av de mest betydningsfulle telefonsamtalene jeg har tatt i mitt liv. Jeg var redd for at jeg ikke skulle få delta for dette ville jeg virkelig være med på. Jeg har lett for å tenke at jeg ikke får til ting eller at andre ikke vil ha meg med på ting, men heldigvis fikk jeg være med. Første dagen jeg var i stallen var ganske følelsesladd. Jeg skulle få pusse en hest som het Jacob. Det er en ganske stor hest i hvert fall for en nybegynner. Jeg kjente på en blanding av frykt sammen med en følelse av glede og takknemlighet for at jeg fikk lov til å være sammen med dette fantastiske dyret. Det kom noen tårer, men med Gro Stubdal som har vært den andre lederen vår ved min side kom jeg meg gjennom den første dagen uten at det ble altfor vanskelig eller skummelt. Den første tiden var jeg i stallen to ganger i uka, men etter ca. en måned ble jeg med på alle dagene som var tre ganger pr uke. For meg har dette vært en veldig riktig avgjørelse for det har gitt meg muligheten til å lære meg mye og trene mye på det jeg har lært. Jeg har også fått drive med noe jeg virkelig trives med og det har jeg ikke opplevd så mye av før. Vi har drevet med mye forskjellig som f.eks. å stelle hesten, møkke bokser, pusse sal og hodelag, innslipp og utslipp av hester, leie hest, ridning, foring, feie stallgangen, spyle hester, teori om hest og mere til. Sikkerhet har vært viktig i prosjektet og da mener jeg ikke skremselspropaganda, men vi har lært oss hvordan vi skal håndtere disse store dyrene på en forsvarlig og trygg måte. For min del har dette vært veldig viktig. For det første er jeg ganske engstelig av meg og for det andre hadde jeg minimalt med hestekunnskap fra før. Det er fortsatt situasjoner som jeg ikke klarer å håndtere eller hvor jeg fortsatt kan bli litt redd eller engstelig, men jeg har kommet en lang vei siden jeg startet i prosjektet i februar Når man skal drive med hest får man også øvd seg på selvtillit og det å bli trygg på seg selv. Hester leser kroppsspråket vårt og hvis de ser at vi er usikre eller nølende tar de fort ledelsen. Dette gjør at man må prøve å ta lederrollen og får samtidig øvd på å stole på seg selv og å være tydelig og bestemt. Det er ikke alltid det lykkes, men det gir mulighet til å øve på dette på en annen måte enn i mange andre settinger i livet. En stor forskjell er at hesten vil aldri si noe stygt til deg eller le av deg, men det er ikke sikkert han eller hun vil gjøre det du vil heller. I tillegg til hestene så er det mange forskjellige mennesker i stallen og det har gitt meg muligheten til å øve på det å være sosial og å være sammen med andre mennesker. Jeg har fått mye støtte av de andre deltagerne og kanskje til og med fått noen nye venner. Det har vært viktig for meg at vi har vært en gruppe og at vi har hatt to ledere som har tatt seg tid til det som har dukket opp underveis. Det har på en måte vært greit å ha problemer og å ha det vanskelig for det er derfor vi har vært der. 12

13 Det har ikke vært et behandlingstilbud, men det har vært mye behandling i tilbudet. Det har vært forståelse, støtte og vi har fått tid på oss. Samtidig har vi fått mulighet til å utfordre oss, men ikke mer enn det vi klarer. Jeg har også lært noe om det å lære i dette prosjektet. Jeg begynner å få mer tro på at jeg kan få til noe og at jeg kan lære meg noe selv om jeg ikke er flink til det med en gang. For meg har dette særlig vært i forhold til ridning som jeg synes er fryktelig vanskelig. I tillegg til at det er vanskelig blir jeg lett redd når jeg sitter oppå hesten. Jeg håper jeg klarer å fortsette å øve meg, selv om prosjektet er over. Jeg vil få takke mine to ledere som har gjort dette mulig. For min del så hadde jeg ikke klart det på egenhånd og jeg tror og mener dette har hjulpet og forandret meg på mange måter sånn at jeg har fått det bedre og som igjen gjør det lettere å fortsette å jobbe med meg selv. Sist, men ikke minst så vil jeg takke alle hestene i stallen. Jeg er en person som har et veldig spesielt forhold til dyr så kanskje dette har gjort at prosjektet betyr ekstra mye for meg og min utvikling. Når det er sagt så viser mye forskning at samvær med dyr påvirker oss mennesker i stor grad og det tror jeg samtlige av deltagerne i dette prosjektet kan skrive under på. Jeg håper det vil dukke opp flere lignende tilbud på permanent basis for min påstand er at dette kan hjelpe mange mennesker, og jo flere mennesker som får det bedre jo bedre får vi det alle sammen. 13