Ekstremvær koster. Magasinet Utgave 5 Oktober 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ekstremvær koster. Magasinet Utgave 5 Oktober 2011"

Transkript

1 Magasinet Utgave 5 Oktober Ekstremvær koster Store mengder nedbør, stormflo, flom og skred gir økt risiko for bygninger, kraftforsyninger, veier og jernbanelinjer hvordan møter vi utfordringene? Side 6 13 Mamma, pappa, det brenner! Brannøvelse hjemme redder liv, likevel har bare 1 av 10 gjennomført en slik øvelse det siste året. Side 14-16

2 KLP-nytt Leder HMS-arbeid til besvær? HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet) blir ofte sett på som litt plagsomt ekstraarbeid for å tilfredsstille forskriftskrav rundt arbeidsmiljøet. En av årsakene til dette misforholdet kan være at HMS-arbeid ofte drives i et organisatorisk vakum, av egne dedikerte medarbeidere eller avdelinger. I KLP møter vi mange slike engasjerte medarbeidere på de kurs og seminarer vi arrangerer. Det er et tankekors at lederne ofte er fraværende, til tross for at nesten all forskning viser sammenheng mellom godt HMS-arbeid, produktivitet og trivsel. Dette er en lederoppgave som kan skape mye energi, effektivitet og redusere kostnader. Aktivt og positivt HMS-arbeid er både økonomisk lønnsomt og trivselskapende. Vår erfaring som samarbeidspartner for offentlig sektor er at det reduserer sykefraværet og bidrar til å øke produktiviteten til den enkelte medarbeider. Åpenbare selvfølgeligheter vil noen si. Men det skjer ikke av seg selv. Det krever aktiv involvering av de ansatte og ledelse. Det er vår erfaring at det kan være mer å hente på å utnytte egen kompetanse heller enn å kjøpe dyre «ferdige» HMS-systemer. Ikke sjelden ser vi at det er systemer og prosedyrebeskrivelser i seg selv som blir det viktigste. Om det fører til konkrete handlinger er ikke så farlig. Men fokuset i et aktivt og positivt HMS-arbeid må være handling, ikke skrivebordsteori. Lokalt arbeid med HMS-spørsmål har ofte søkelys på fragmenter av et arbeidsmiljø enten det er brannsikkerhet, fysiske arbeidsrelaterte problemer, miljø eller psykososiale forhold. Dersom man i større grad evner å tenke helhetlig, så skaper det mye større engasjement og derved bedre resultat. I samarbeidsprosjekter med våre kunder ser vi at dersom man skal lykkes så er det viktig med en forankring i ledelsen. Rådmannen eller administrerende direktør sitter med det overordnede ansvaret for HMS-arbeidet. Ofte ser vi dette delegert til en stabsavdeling, og at det blir liggende der som en litt dårlig samvittighet. HMS-strategiog handlingsplaner bør forankres i kommune,- eller foretaksstyre. Mange uønskede hendelser hadde vært unngått. Store kostnader hadde blitt spart og trivselen hadde økt og en bieffekt vil være økt kvalitet i tjenesteproduksjonen. kommunikasjonsdirektør Cedric Vangsal har lært om brannforebygging og fikk sett flere demonstrasjoner på Åpen dag på brannstasjonen. 06 Dyrt Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Linda Bergersen ekstremvær Store mengder nedbør, stormflo, flom og skred gir økt risiko for bygninger, kraftforsyninger, veier og jernbanelinjer hvordan møter vi utfordringene? Folket har gitt sin stemme Demokratiet skulle bli den store vinneren i årets lokalvalg, men deltakelsen gikk bare marginalt opp. Blått kan bli grått Valgkommentar av politisk kommentator Aslak Bonde. - Høyresidens gjennomslag i lokalpolitikken blir historisk stort, sier han. Mamma, pappa, det brenner! Brannøvelse hjemme redder liv, likevel har bare 1 av 10 gjennomført en slik øvelse det siste året. Forebygg skolebrann! En grundig brannteknisk gjennomgang av bygdas skole ble godt tatt imot av kommuneadministrasjonen i Rømskog. Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: Nye indeksfond med etisk profil KLP Fondsforvaltning lanserer tre indeksfond som investerer i fremvoksende markeder. Fondene har en klar etisk profil og investerer i markeder som for eksempel Kina, Brasil, Sør-Korea og India. Tekst: Peder Ullevold KLP Fondsforvaltning utvider fondsporteføljen med tre nye indeksfond; KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks I Fondet investerer kun i fremvoksende markeder og investeres i henhold til en SRI-justert referanseindeks, og totalt 14 selskaper er utelukket fra fondets investeringsunivers. Referanseindeksen består av 812 selskaper i 21 land. Fondet er for kunder med minsteinnskudd på 10 millioner kroner. Forvaltningshonoraret er 0,18 prosent per år. KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II Fondet investerer kun i fremvoksende markeder og investeres i henhold til en SRI-justert referanseindeks, og totalt 14 selskaper er utelukket fra fondets investeringsunivers. Referanseindeksen består av 812 selskaper i 21 land selskaper. Fondet har et minsteinnskudd er på 3000 kroner og fondet er åpent for spareavtaler fra kr 500 pr mnd. Forvaltningshonoraret er 0,30 prosent per år. KLP AksjeVerden Indeks Fondet investerer i utviklede og fremvoksende markeder og investeres i henhold til en SRI-justert referanseindeks. Referanseindeksen består av 2400 selskaper i 45 land. Fondet har et minsteinnskudd er på 3000 kroner og fondet er åpent for spareavtaler fra kr 500 pr mnd. Forvaltningshonoraret er 0,30 prosent per år. - Dette er fond for investorer og småsparere som ønsker langsiktig sparing i fremvoksende markeder, gjerne som et tillegg i sin totale investeringsportefølje. Veksten i forvaltningskapitalen i KLP fondene viser at kundene vektlegger lave kostnader og en klar etisk profil, sier Ståle Øksnes, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning. Ny leder for KLP Banken Leif Magne Andersen er ansatt som ny administrerende direktør i KLP Banken. I tillegg til å være leder for KLP Banken kommer han til å ha ansvar for å lede KLPs strategiske satsing på personmarkedet. Andersen har jobbet i Postbanken- og DnB NOR-systemet siden 1997 hvor han blant annet har vært Regiondirektør for personmarkedssatsingen. Før det jobbet han som avdelingsleder i Intentia og han har også bakgrunn fra Forsvaret. - Jeg ser frem til å bli kjent med KLP. Fra utsiden har jeg oppfattet KLP som en solid og skikkelig aktør i finansmarkedet. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å videreutvikle KLP Bankens satsing på personmarkedet, samt videreutvikle konkurransedyktige og gode finansieringsløsninger til offentlig sektor, sier Leif Magne Andersen. - Jeg er svært glad for å få en så erfaren bankmann med på laget. Leif Magne har en solid kompetanse fra personmarked i DnB NOR- og Postbanken-systemet. Dette er kompetanse som er veldig verdifull for KLP i arbeidet med å videreutvikle gode produkter til våre eieres ansatte og deres pensjonister, sier konsernsjef Sverre Thornes. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Pensjonsapp på mobilen Nav lanserte før sommeren en applikasjon med pensjonsinformasjon til mobiltelefonen. Applikasjonen heter «NAV din pensjon» og gir deg informasjon om de nye pensjonsreglene. Her finner du også ofte stilte spørsmål og svar. Appen er tilgjengelig både til Iphone og Android telefoner. Halve Norge vil ha færre kommuner Halvparten av de spurte i en ny meningsmåling er for kommunesammenslåing, mens 30 prosent er imot. Folk er mer i tvil når de blir spurt om de vil slås sammen med nabokommunen. Undersøkelsen som er utført av Sentio for avisen Nationen viser også at en tredel av de spurte er for sammenslåing av kommuner med tvang, selv om hovedtrekkene viser at det er et stort flertall mot tvangssammenslåing. 34 prosent sier ja til tvangssammenslåing, mens 53,7 sier nei. Demensomsorg, en prioritet Stadig flere personer med demens får et tilpasset tjenestetilbud, viser nye tall. Kommunene tar denne utfordringen på alvor. Styrket kvalitet i tilbudet sørger for at personer med demens og deres pårørende kan oppleve trygghet, mening og livskvalitet til tross for sykdom og funksjonssvikt, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på regjeringen.no. En ny oversikt viser at 243 kommuner har demensteam eller demenskoordinator. Dette er over dobbelt så mange som i kommuner har pårørendeskoler eller samtalegrupper. Dette er nær en firedobling av tilbudet fra Mennesker med demens er en av de største brukergruppene i omsorgstjenesten. Antallet vil bli mer enn doblet fram til Tjenestetilbudene har imidlertid ikke vært tilstrekkelig tilrettelagt for personer med demens. Helseradio på flere språk I midten av september var det premiere på et nytt radioprogram med helse som tema. Målgruppen er somali-, arabisk- og urdutalende i hele landet. Temaene som tas opp er blant annet diabetes, ernæring, psykisk helse og kvinnehelse. Programmene sendes på Oslo-radioen, Pak Radio Voice of Oslo, på FM 99,3 og kan også følges på internett fra hele landet. I studio sitter radioens faste programledere og fageksperter på de ulike temaene, som har enten urdu, somali eller arabisk som morsmål. I første omgang skal programmet sendes annenhver uke i til sammen seks uker, og etter endt prøveperiode er håpet å få til faste månedlige sendinger. Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Oslo kommune, sykehus og helseforetak i Oslo og Akershus og Pak Radio Voice of Oslo. Stadig flere unge uføre Over nordmenn under 30 år er nå på varig uføretrygd eller på arbeidsavklaringspenger, og antallet øker raskt. De siste par årene har antallet unge på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger økt med 4.500, ifølge NTB. Arbeidsavklaringspenger erstattet i fjor midlertidig uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Totalt har antallet uføre under 30 år økt med 20 prosent på fem år, mens økningen i befolkningen ellers har vært på under én prosent. 20 prosent uføre i Åmli I Åmli i Aust-Agder er 20 prosent av innbyggerne på uføretrygd. Dermed topper de fortsatt uførestatistikken. Det er ikke noe problem, sier ordfører Tellef Olstad (Sp) til NRK. Rimelige boliger kan ha lokket uføretrygdede til kommunen, sier ordføreren. Han mener det er viktig å utnytte den ressursen de uføretrygde utgjør. Mange kan ha en restarbeidsevne, og flere kan jobbe med riktig tilrettelegging. Løpende avtaler for rusbehandling Avtalene med private ideelle institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling går ut 30. juni Helse Sør-Øst RHF har nå vurdert hvordan avtalene med private skal være i tiden framover. De private ideelle institusjonene har vært gjennom anskaffelsesprosesser med klart definerte avtaler innenfor en periode på to til fire år. - Dette har på mange måter vært krevende for institusjonene. Samtidig ser vi at dette har bidratt til en heving av institusjonenes bevissthet rundt krav til spesialisthelsetjenestene, sier direktør eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland til Helse-SorOst.no. Hensikten med de løpende avtalene er å gi langsiktige og forutsigbare vilkår. Pensjonssvar fra arbeidsgiver Stadig flere spør og stadig flere får svar på sine spørsmål om pensjon fra arbeidsgiveren. Hele 7 av 10 arbeidsgivere føler seg kompetent til å svare, viser en undersøkelse gjennomført av Norstat for Nav. I en liknende undersøkelse for litt over et år siden var resultatene ikke på langt nær så gode. Da følte kun 3 av 10 av de var kompetente og forberedt på å besvare arbeidstakernes henvendelser om nye regler for alderspensjon fra folketrygden. Reduserer deltidsandelen St Olavs hospital i Trondheim har igangsatt tiltak for å redusere deltidsandelen ved sykehuset med 20 prosent. I arbeidet med tiltaksplanen er det lagt vekt på å sikre at deltidsansatte som har uønsket deltid alltid tilbys utvidelse av stilling når det rekrutteres på nytt, og at det blir en økende disponering av personell på tvers av organisatoriske enheter. Regjeringen har i 2011 bevilget 25 millioner kroner til tiltak som skal redusere deltid, og St. Olav har søkt om midler til et treårig prosjekt. Deltidsansatte vil nå tilbys hel stilling ved å få fast tilsetting i Bemanningssenteret i tillegg til den deltidsstillingen de har fra før. Sykehusets interne kartlegging av deltid våren 2011, viser at det er færre som ønsker heltid enn det som er nødvendig for å redusere deltidsandelen i tråd med styringskravet. Offentlig tjenestepensjon Denne høsten er det syv kommuner og én fylkeskommune som har lagt pensjonsordningene sine ut på anbud. Karasjok har allerede valgt å gå tilbake til KLP. Høstens anbudsrunde innen offentlig tjenestepensjon er i gang. I år er det syv kommuner og fylkeskommuner med en samlet premierserve på ca. 3 milliarder, som har besluttet å konkurranseutsette sine tjenestepensjonsordninger. Enda flere kommuner har vurdert pensjonsordningene sine men valgt å bli hos eksisterende leverandør. For KLP gjelder dette blant annet for Nesodden, Svelvik, Hamar, Kragerø, Sula, Vestnes, Åsnes, Randaberg og Spydeberg. Flere kommuner har også valgt å utsette beslut ningen om å gå på anbud til neste år. Det medfører at det bare er tre av KLPs kommunekunder som går på anbud i år: Rogaland Fylkes kommune, Mandal og Inderøy. Vital har Granvin og Ullensaker på anbud, mens Storebrand sloss for å beholde Lier og Mosvik. Sakene er for tiden til politisk behandling, og valg av leverandør ventes tatt i alle kommunene innen utgangen av november. Byggestart for nytt østfoldsykehus I september ble det første spadetaket for nytt sykehus i Sarpsborg. Det nye sykehuset skal etter planen være i full drift fra mai Kostnadsrammen er på drøye 5 milliarder kroner. Når sykehuset står ferdig vil innbyggere i Østfold få et nytt og moderne sykehus. 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Klima Kostbar klimatilpasning Store mengder nedbør, flom, skred og stormflo fører til økt risiko for skader på bygninger, veinett, jernbanelinjer og kraftnett. Å tilpasse seg klimaendringer er en stor utfordring for norske kommuner. Årets storflom og høstens enorme nedbørsmengder viser at det er på tide å tilpasse seg dagens vann, vær og klima. Tekst: Helene Mack Ege Foto: Cornelius Poppe/Scanpix Klimaet er i endring. Store mengder regn, stormflo og flom forårsaker store ødeleggelser og har store økonomiske konsekvenser. Hyppighet og størrelse på skader etter naturkreftene blir ofte forsterket gjennom elvereguleringer og bygging i og nær skred- og flomsoner. Kraftig utbygging og fortetning av boligmasse fører til at bygninger og infrastruktur plasseres i områder som kan være utsatt for ekstreme værhendelser. Økt urbanisering gjør at overflater forsegles og avrenningsmønstre endres, noe som igjen kan gi en økt fare for flom. I tillegg fører underdimensjonerte eller dårlig vedlikeholdt vann- og avløpsnett til flere bygningsskader. Samfunnet har bygget seg mer sårbart og vi er ikke godt nok tilpasset dagens klima. Fra myndighetenes side er det over lang tid gjennomført tiltak i utsatte områder for å redusere omfanget av slike ødeleggelser. Tiltak som settes i verk for å redusere hyppigheten og omfanget av flom er for eksempel forbygninger, kanaliseringer og drenering. Åpne overvannløsninger I Norge har vi tradisjonelt ført bort overflødig vann gjennom rør i bakken. I mange land har det lenge vært laget dammer, kanaler og renner sentralt i tettbebygde strøk for denne funksjonen, nå benyttes slike løsninger i stadig større grad også har til lands. Disse dammene har hatt som funksjon å fungere som avløp etter naturens egne prinsipper. Et område som opplever stor grad av utbygging og som har behov for et godt system for bortføring av overvann er Fornebu i Bærum, På den gamle flytomten har man valgt å bygge opp et system der overvannet fra utbyggingsområdet ledes bort på overflaten via renner, kanaler og dammer til en sentral dam plassert midt inne i bebyggelsen. 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 Klima «Det er rett og slett ikke plass til alt vannet i rørene.» Carsten Skottner Engh, rørleggermester Nedbøren koster millioner En våt sensommer og høst har blant annet gitt oversvømte veier. Vi har fått melding om flere skader i de nedbørsperiodene som har vært. Denne sommeren og høsten har vært helt eksepsjonell med tanke på skader på grunn av store nedbørsmengder, sa Nils-Erik Bogsrud i Statens Vegvesen til NRK i høst. Nedbøren har ført til omfattende skader på veinettet i Akershus, og ifølge Bogsrud, er det mye å reparere. Enkelte steder er veibanene vasket helt bort. Andre steder er det snakk om undergraving av asfalten, slik at det er farlig å kjøre på. I er det skader på skråninger som har sklidd ut, stikkrenner og slike ting. Humpete vinter Fuktig og vannmett grunn gir også utfordringer utover vinteren og bilister kan gå en humpete vinter i møte hvis regnet fortsetter. Hvis veikroppene har like mye vann i seg som i dag når frosten kommer kan vi vente å få en vinter med mye telehiv. Det er vannet som fryser i veikroppene som gjør at vi får disse skadene. Skadene fremstår som store humper og hevninger i veibanene, som gjør at den blir veldig ujevn å ferdes på. I høst lovet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at nye veier skal sikres bedre mot telehiv. Aftenposten kunne i september fortelle om nye norske veier som er bygget på et for svakt fundament og derfor sårbare for dette problemet. Når kloakken kommer inn i kjelleren Den våte sommeren og høsten har også avdekket kapasitetsproblemer i flere kommunale avløpsrør. Underdimensjonerte rør fører til tilbakeslag av avløpsvann og kloakk og kan gi kjellere fulle av skittvann. Tette rør er spesielt vanlig i fortettede eller utbygde boligstrøk, fordi avløpsnettet ikke er beregnet for dagens bygningsmasse - og ikke minst vannforbruk. I enkelte boligområder er antall brukere blitt doblet de siste tiårene, men ledningsnettet er ikke direktorat (NVE)!Norges vassdrags- og energi- blitt oppgradert. En del samlerør er ikke dimensjonert for så har det overordnede ansvaret store vannmengder. Resultatet blir at avløpsvann og kloakkvann slår tilbake i kjellere og for statlige forvaltningsoppgaver knyttet til flomskader og sluk. Det er rett og slett ikke plass i rørene til alt vannet, sier rørleggermester Carsten Skottner skredulykker Engh i Varme & Bad Ifølge teknisk etat i Bærum kommune er det skal yte hjelp til kommuner og rett og slett for dyrt å oppgradere ledningsnettet. samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til kartlegging, «Overvannsførende ledninger dimensjoneres slik at de skal klare normale nedbørsmengder. Det å dimensjonere ledningene for eksepsjonelt arealoppfølging, sikring, overvåking, varsling og beredskap. store nedbørsmengder er i praksis for kostbart. Ved kraftige regnskyll eller ekstrem snøsmelting kan ledningssystemet derfor bli midlertidig overbelastet. I uheldige situasjoner kan dette føre til at vann trenger inn i kjelleren gjennom sluk i gulvet, via andre avløpsinstallasjoner eller gjennom veggen via dreneringsrør» skriver kommunen i en informasjonsbrosjyre om kjelleroversvømmelser. Noe man kan gjøre Huseiere som er utsatt for tilbakeslag av avløpsvann på grunn av fulle rør står likevel ikke helt maktesløse. Løsningen kan være å montere en tilbakeslagsventil. Ventilen vil blokkere for oversvømmelse fra det kommunale nettet. Dermed forhindrer man også skader dette vannet kan føre til i boligen. På grunn av de store nedbørsmengdene har det i høst vært flere tilbakeslagskader enn tidligere år, sier rørleggermesteren. I tillegg til tilbakeslagsventil kan man oppgradere det utvendige anlegget ved å separere kloakkrør og overvannsrør. Hvis man legger et ekstra overvannsrør ut fra takoppsamlingen, kan vannet ledes bort fra kloakken. Dermed blir belastningen på det kommunale avløpsnettet mindre, avslutter Engh. «Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med å førebyggje flaum- og skredfare» Riksrevisjonen mener den statlige kartleggingen av flom- og skredfare er mangelfull. Det er ikke tatt hensyn til klimaendringer i de ulike kartleggingene. Kommunenes kjennskap til kartleggingen er for dårlig. Manglende kompetanse i kommunene gjør det vanskelig for dem å nyttiggjøre seg den kartleggingen som faktisk er gjort. Flere kommuner gir uttrykk for at de ofte mangler kjennskap til det juridiske ansvar de har. De er usikre på hvilket ansvar de har for å sikre innbyggerne mot flom- og skredfare, og hvordan de skal stille seg til nye kartlegginger som viser at eksisterende bebyggelse ligger i fareområder. (Kilder: NVE, Mer regn, flere flommer Å forebygge flom- og skredfare er en stor utfordring for norske kommuner. Klarer de å tilpasse seg de endringene vi ser i vær og klima? Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Ole M. Nybakken/Scanpix - Kommunene har stort sett fått gode rutiner på å hindre fremtidige skader gjennom å ikke tillate bygging i flomutsatte områder. Vårt inntrykk er at de fleste kommuner tar dette alvorlig og gjør en god jobb med planlegging av nye boligfelt, sier Haavard Østhagen i Skred- og vassdragsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver knyttet til flomskader og skredulykker. Dette endrer ikke på kommunenes eget ansvar for å ta hensyn til sikkerhet mot skred i arealplanlegging og behandling av byggesaker. Eiere av infrastruktur har selv ansvar for å sikre både eksisterende og nye anlegg. Flomsonekart Etter storflommen i 1995 satte regjeringen ned et flomtiltaksutvalg. Utvalget foreslo at det skulle utarbeides farekart for de delene av vassdragene i Norge som hadde størst skadepotensial for flom. - Vi har til nå laget ca. 150 flomsonekart, og det står enda flere områder for tur, forteller Østhagen. Fylkesmennene og kommunene som er brukere av kartene, er positive til dem og mener det er behov for at flere elvestrekninger og mindre vassdrag blir kartlagt. Kompetanse Riksrevisjonens undersøkelse fra 2009/2010 om styresmaktenes arbeid med å forebygge skred- og flomfare viser at de områdene som har flest bygninger og bosatte personer i soner for 200-årsflom, er Hedmark og Buskerud. Det fremkommer også i undersøkelsen fra Riksrevisjonen at mange kommuner ikke har god nok forståelse av lovgrunnlaget og det ansvaret de har for å forebygge flom- og skredfare. Og til tross for at NVE har overlevert flomsonekartene i møter med de aktuelle kommunene, svarer noen av kommunene i undersøkelsen likevel at de ikke kjenner til disse kartene. - Kompetanse er vel den største utfordringen for kommunene når det gjelder å forebygge flom, sier Østhagen. Gir råd til kommunene - NVE har en faglig rådgivende funksjon, og har myndighet til å fremme innsigelse hvis de ser at ting ikke er gjort bra nok, sier Østhagen. Dette gjør de for eksempel hvis det planlegges et nytt boligområde som ikke er utredet, og som NVE vurderer til å ligge i en flomrisikosone. Men det finnes fortsatt mange «gamle synder», det vil si boligfelt bygget for lenge siden som en nå vet at ligger i flom- eller skredutsatte områder. - Det er heller ikke alt som lar seg sikre 100 prosent. For eksempel kan det være problemer med at grunnen består av sand og grus, og denne kan bli så gjennomtrengt av vann at det ikke hjelper å bygge demninger langs elva. Vannet vil bare gå rett under, og det kan skje ganske raskt, sier Østhagen. - Kommunene må rett og slett lære seg å leve med muligheten for flom. De må tenke flom når de legger planer og gjøre tilpasninger til det, både med tanke på hvor bygninger legges, og dimensjonering på kulverter og broer. Selv om det ikke virker så sannsynlig at det vil skje på kort sikt, vil det alltid komme en flom før eller senere, avslutter Østhagen. 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Store deler av veien mellom Sel og Otta i Gudbrandsdalen lå i sommer under vann. Vannmasser og ras har laget store ødeleggelser flere steder i Gudbrandsdalen. Klima Dette fungerte godt under flommen: Kommunen var tidlig på plass med beredskap da de så hvilke dimensjoner flommen kunne få, til tross for manglende krisevarsel fra meterologisk hold. En kriseledelse ble opprettet og kom raskt i kontakt med politiet, NVE, Fylkesmannen, Sivilforsvaret etc. På grunn av tidligere erfaring med flom, og ikke minst gjennomføring av flere øvelser med tanke på en slik situasjon, hadde kommunen et planverk i bunn som fungerte. Kommunen har drevne folk i alle posisjoner, med evne til å improvisere og til å ta beslutninger, være proaktive og tydelige. At informasjon når ut til de som er berørt, eller kan bli det, er helt avgjørende. Kommunen brukte media aktivt for å formidle hva som var status og hva som ville bli gjort. Utsatt for naturskader - Vi har etter hvert blitt drevne på å håndtere naturødeleggelser og akutte krisesituasjoner. Men det er alltid mulig å forbedre seg på hva en skal gjøre både før og under en naturskadehendelse, sier ordfører i Sel kommune, Dag Erik Pryhn. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix Sel kommune i Gudbrandsdalen har vært utsatt for flere flommer og ras de siste årene. Den siste flommen kom i juni, med oversvømmelser, skadeflom i sidevassdrag, jordskred, utglidning av masse og evakueringer. Bebyggelsen ligger utsatt til under bratte lier og med store vassdrag i dalbunnen. Ordfører Pryhn ønsker en videre dialog mellom kommune og stat om de eksisterende erstatnings- og tilskuddsordningene, og om beredskapen og ressursene for å begrense skadeomfang i små og mellomstore distriktskommuner. Vi må legge til grunn at klimaendringer vil gi flere og større naturskader enn hva vi har sett fram til i dag. Enorme skadebeløp Etter flommen i juni i år ble 180 naturskader meldt inn til Naturskadepoolen fra Sel kommune, og disse utgjør beløp i titalls millioner-klassen. I tillegg kommer alle de private og kommunale forsikringssakene, skader på kommunal infrastruktur uten forsikringsdekning, og NVE, Statens vegvesen og Jernbarneverket sine skadesaker. - På toppen av dette kommer behovet for å foreta investeringer som kan bidra til å forebygge skader og å redusere skadeomfanget neste gang det kommer store nedbørsmengder. Det vil gå to-tre år før alle reparasjoner er gjort. Nødvendige forebyggende tiltak vil nok ta enda lengre tid å få gjennomført, sier Pryhn. Sel kommune vil i ettertid ha et beredskapsrådsmøte. Da samles ulike aktører for å evaluere egne og andres handlinger, basert på blant annet politirapporten fra flomdagene. Forebyggende tiltak Kommunen har sammen med NVE planer om flere fysiske tiltak for å forebygge flom- og rasskader neste gang det kommer store nedbørsmengder. De evakuerte ble samlet på ett sted og registrert. Kommunen fikk oversikt og kunne holde dem godt informert, også i etterkant av flommen. De evakuerte har i høst vært invitert til et møte der de ble informert om hva som har skjedd siden de kunne flytte hjem, hvilke tiltak som er gjennomført så langt samt hvilke tiltak som planlegges framover. Blant annet jobber en geolog med kartlegging og en tiltaksplan i de to boligområdene som måtte evakueres. Dette kunne fungert bedre: Kommunen fikk ikke involvert Røde Kors i stor nok grad. Kunne vært bedre på skilting/markering og vakthold. Burde hatt back-up på det interne sambandet da Telenors nettverk brøt sammen. Kunne hatt en plan for tiltak for å hindre/redusere inntrenging av overflatevann fra elvene i enkeltområder i Otta sentrum når elvene flommet over forbyggingene. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Norsk Naturskadepool Etter naturskadeforsikringsloven skal all forsikring av bygninger og løsøre mot brann også omfatte naturskade. Naturskade i lovens forstand er skade på ting som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. I Norge har vi en todelt erstatningsordning ved naturskader på ting. Gjennom en fast rate belastet brannforsikringspremien til skadeforsikringsselskapene skal ordningen sikre dekning mot naturskader for alle som har tegnet brannforsikring. Forsikringstaker forholder seg til sitt forsikringsselskap for oppgjør, og Norsk Naturskadepool utligner alle skader mellom selskapene fordelt på medlemsandel i poolen. tematittel Foto: Tore Meek/Scanpix Hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet kan forsikres eller ikke. Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskaper i!norge er medlemmer. Frostskader under bakken I Sør-Norge har sommeren og høsten vært den våteste på flere tiår. Alt regnet har ført til at grunnen er mettet av vann. Kombinasjonen av høy vannmetning i grunnen og den kommende vinterkulda byr på utfordringer: dyptgående tele med frostskader på rør og vannledninger, og muligheter for frostsprengning på bygningsfundament og grunnmur. Telen går dypere Noen av utfordringene som følge av høy vannmetning i grunnen har vi allerede sett i form av overvanns- og tilbakeslagsskader grunnet overbelastning av kommunenes rørledningsnett. I områder med høy utbyggingsfaktor kan utfordringene være ekstra store. Terrengets naturlige drenasje bygges ned og asfalteres for å gi plass til nye bolig- eller næringsområder. - Skulle resten av høsten bli like regntung som det sommeren og høsten har vært så langt, vil disse utfordringene melde seg ganske raskt dersom kulda setter inn før det har lagt seg noe særlig snø på bakken, sier Thomas Nilsen, seniorrådgiver innen skadeforebygging i KLP. - Et godt snølag vil isolere og bidra til å «bremse» telens «vei» nedover i grunnen, men dersom snøen uteblir, vil telen «skyte» nedover i grunnen. Det vil kunne skje raskt og telen vil etter all sannsynlighet stikke dypere enn vi er vant til. Når vannet fryser De aller fleste rør- og vannledninger er lagt frostfritt, dvs. om lag 1,5 til 2 meter ned i grunnen. Det er grunn til å anta at disse dybdene, med de forutsetninger sommerens og høstens vær Rom med vannførende rør må alltid holde varmegrader har lagt, ikke vil være tilstrekkelig for at ledningsnettet skal ligge frostfritt. Dette kan føre til mange uheldige og ubehagelige situasjoner, både for private husholdninger og ikke minst for kommunale eldreinstitusjoner, skoler og barnehager. Hvordan ville hverdagen på et sykehjem arte seg dersom tilgangen på rennende vann i krana plutselig forsvant? Vintermatter mot rørfrost - Det er imidlertid noen enkle tiltak som kan settes i verk dersom snøen uteblir og kulda kommer for fullt. Såkalte vintermatter, eller annet egnet isolasjonsmateriale, kan legges direkte på bakken over vann- og avløpsledningene. Det er først og fremst stikkledningene som vil rammes, de større vann- og avløpsledningene er det såpass mye bevegelse i hele tiden at disse neppe fryser med det aller første, sier Thomas Nilsen. - Ved å legge ut slike vintermatter vil disse fylle den oppgaven snøen vanligvis ivaretar; å isolere slik at ikke kulde og tele «fyker» ned i bakken. Mattene kan med stor fordel bli liggende under snøen også, når den måtte komme. Frostsprengning Vintermattene kan også brukes for å forsøke å forebygge frostspreng på bygningsfundament og grunnmur. Ved å legge ut slike matter på bakken rundt fundament/grunnmur vil i hvert fall den siste meteren inntil fundament/ grunnmur beholde en viss fleksibilitet som kan ta av for froststpreng/telespreng i bakken for øvrig. Hvorvidt dette er tilstrekkelig vil bare tiden gi oss svar på. Det bør føres jevnlig tilsyn med innvendige vanninstallasjoner Det er enkelte fundamenter og grunnmurer er mindre utsatt enn andre. Bygninger som er fundamentert mot fast fjell eller står på godt drenerende grunn (sand/stein/morene) vil være mindre utsatt for frostspreng enn de som står på mer jord- og leirholdig grunn. Det er derfor viktigst å være observant på vær- og temperaturutviklingen i slike områder. Spyle drensrør Vi minner også om at det kan være en god idé å få undersøkt at dreneringen rundt bygningen er i orden. Med dette mener vi ikke at gravemaskin skal bestilles og grunnen graves opp. De fleste bygninger med dreneringsledning rundt har en stake-/spylekum i tilknytning til dreneringsrørene. Det å kameraundersøke drensrør, eventuelt sørge for å få gjennomspylt dem, kan være et godt tiltak mot frostskader. Hovedstoppekranen bør stenges og anlegget tappes ned dersom huset/bygningen blir stående tomt, uansett om det kun er snakk om en ukes ferie. kommentar Av Hans Martin Hovden, administrerende direktør i KLP Skadeforsikring Kostbart ekstremvær Det er mange usikre faktorer i det bildet som tegnes av fremtiden. De fleste synes å være enige om at gjennomsnittstemperaturen vil stige og med den øker tempoet og intensiteten når det gjelder nedbør. Ser vi på perioden fra omkring 1960 og fram til 2006 vises imidlertid et nyansert mønster for hele Europa. Spesifikt for Norge er det at der det fra før regner mye (Sør- og Vestlandet) har det regnet mindre, mens vi har hatt mer regn på det sentrale Østlandet. De værteoretiske betraktningene får vi overlate til metereologer og andre fagfolk, men vi fra forsikring kan observere, iallfall i det korte perspektiv, en markert økning i vannrelaterte skader. Det dreier seg da både om vannfylte kjeller og mer dramatiske effekter som jordskred utløst av ekstraordinær nedbør og voldsomme, raserende krefter utløst av elver som tar nye løp gjennom terrenget. I tillegg er det en vedvarende problematikk knyttet til dimensjonering av avløpsrør. Forsikringsnæringen er godt rustet til å håndtere disse skadene når de skjer, men det synes å være et så massivt omfang av skader at man må spørre seg om det er en samfunnsmessig hensiktsmessig måte å løse utfordringene på. Både manglende vedlikehold og oppgradering av ledningsnett, fravær av avrenningssystemer på bakkenivå og manglende flomsikring mange steder gjør at skadeomfanget blir større enn det kunne ha vært. I tillegg har vi det forhold at forsikringsnæringen i økende grad gjør regresskrav gjeldende overfor kommuner. Dette har sin bakgrunn i den offentlige evalueringsrapporten etter storflommen på Østlandet i Der ble det fremhevet at forsikringsnæringen burde bruke sanksjonsmidler overfor kommuner som hadde gitt byggetillatelser i flomutsatte områder. Dette har senere fått en analog anvendelse overfor bygg som oppføres i rasfarlige områder av landet. På denne måten kommer kostnadene, selv om de initielt er dekket av forsikring, tilbake til kommunene. Riktignok er dette ofte dekket av kommunenes ansvarsforsikringer, men med økende bruk stiger premiekostnadene tilsvarende. Et annet forhold er at det fort kan tenkes ras-scenarier med kostnader som langt overstiger omfanget av en normal ansvarsforsikring. Kostnadene havner på denne måten hos kommunene uansett, og det synes åpenbart at forebygging er langt rimeligere enn å betale for skadene i etterkant. Det offentlige klimatilpasningsutvalget har pekt på en rekke konkrete forhold som bør og må følges opp. Hans Martin Hovden er sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Han har arbeidet i tilknytning til skadeselskapet siden 1992, fra 1997 som leder av virksomheten. Tidligere jobbet han i Uni Forsikring og Storebrand. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Kommunevalget Partienes beste kommuner Kommune Oppslutning Endring fra 07 Fremskrittspartiet Austevoll 47,1 +3,4 Os (Hordaland) 37,8-7,0 Ullensaker 36,0-5,4 Hadsel 35,6 +18,6 Farsund 35,5 +2,9 Arbeiderpartiet Årdal 74,7-2,7 Kvalsund 67,0 +23,6 Hjartdal 66,2 +22,5 Hammerfest 65,1 +15,1 Lebesby 62,2-0,7 Høyre Evenes 55,3 +23,5 Hole 53,5 +9,9 Berlevåg 53,4 +23,8 Asker 51,9 +12,3 Bærum 51,4 +11,0 Folket har gitt sin stemme Demokratiet skulle bli den store vinneren på valgdagen i år, men sammenlignet med forrige lokalvalg gikk deltakelsen bare opp ett prosentpoeng. Venstre Eid 44,0 +31,9 Bø (Telemark) 37,0 +22,3 Granvin 35,8 +28,2 Ulvik 33,7 +0,3 Hurdal 32,8 +16,1 Senterpartiet Os (Hedmark) 63,2 +15,1 Rindal 58,9 +17,6 Leka 56,1-13,2 Gratangen 54,9 +24,8 Namdalseid 53,7 +1,6 Kristelig Folkeparti Giske 36,2-6,9 Evje og Hornnes 33,7 +6,7 Rømskog 31,5 +3,0 Rennebu 29,8 +11,3 Forsand 29,8 +2,9 Sosialistisk Venstreparti Tynset 29,4 +13,0 Gamvik 26,7 +17,4 Vinje 24,2-2,8 Nordkapp 23,7-5,8 Tolga 23,6 +6,2 Rødt Risør 12,3-1,4 Odda 11,5-2,0 Vefsn 9,3-0,1 Alstahaug 8,1 +0,7 Høyanger 8,0-3,4 Kilde: nrk.no Det er mye som skjer når du blir 16 år. Blant annet kan du havne i fengsel og bli forelder, da bør du også kunne være med å bestemme de reglene som lages. Ingvild Wetrhus Thorsvik i Mandal Venstre. Tekst: Helene Mack Ege Foto: Erlend Aas/Scanpix Valgvinnerne er unge representanter i forsøkskommunene der 16- og 17-åringer fikk stemme. Med rekordoppslutning blant de unge velgerne fikk disse utvalgte 20 kommunene inn flere nye representanter mellom 18 og 29 år. Landet sett under ett er Høyre dette valgets store vinner, med en økt oppslutning på 8,7 prosentpoeng. For Frp ble kommunevalget mindre hyggelig, med en tilbakegang på 6,1 prosentpoeng. Endringene i oppslutning er mye større enn det som er vanlig fra ett valg til det neste. Likevel blir de puslete, sammenlignet med de ekstreme variasjonene i enkelte kommuner. Brakvalg En av valgets store vinnere er Venstres ordførerkandidat Alfred Bjørlo i Eid kommune i Nordfjord. Her økte hans parti oppslutningen med hele 31,9 prosentpoeng. I det nye kommunestyret får partiet hans hele 13 av 29 representanter. Dette er ti flere representanter enn partiet har hatt. Ingen steder i landet hadde et parti større økning i oppslutningen fra forrige kommunevalg. Den voldsomme framgangen ses i sammenheng med striden rundt lokalsykehus i Nordfjordeid. Store variasjoner som dette er ikke uvanlig i små og mellomstore kommuner. Derfor er Høyres valgskred i en stor kommune som Tromsø ganske oppsiktsvekkende. Partiet opplevde en økning på hele 24,6 prosentpoeng, og endte med 36,3 prosent partiets beste resultat noensinne i et lokalvalg i ishavsbyen. Rekordoppslutning blant 16- og 17-åringene Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene som fikk stemme lå skyhøyt over normalen for førstegangsvelgere som er to år eldre. Det er resultatet etter at rundt 20 norske kommuner gjennomførte et forsøk der 16- og 17-åringer fikk stemme i lokalvalget i september. Hele 57,3 prosent av landets 16- og 17-åringer deltok i årets lokalvalg. Sett i forhold til de tre foregående valgene der førstegangsvelgerne har hatt en gjennomsnittlig valgdeltakelse på 33 prosent, så synes jeg dette er veldig bra, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete til NRK. Ungdom stemte på ungdom I kommuner hvor 16- og 17-åringer hadde stemmerett ved kommunevalget ble mange av de yngste politikerne stemt inn i kommunestyrene. Ifølge Dagsavisen ble andelen unge politikere nesten doblet i de kommunene der 16- og 17-åringene fikk stemme. 16- og 17-åringer fikk lov til å stemme i 20 forsøkskommuner. Alle kommunene har nå representanter mellom 18 og 29 år. Mandal deltok i forsøksordningen og er en av kommunene i Norge med størst økning i antall unge representanter. Her vil andelen unge bystyrerepresentanter øke fra én til seks. Ingvild Wetrhus Thorsvik (20) sto på andreplass på Mandal Venstres liste, men fikk flere stemmer enn toppkandidaten. Hun var også en av politikerne i Mandal som fikk flest såkalte «slengere» fra andre partier. Vil senke stemmerettsalderen Lederen i Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner (LNU), Gunhild Grande Stærk ønsker stemmerett for 16- og 17-åringer velkommen. I forsøkskommunene økte antall unge folkevalgte i snitt fra 54 til 95, et signal om at forsøket med stemmerett for 16-åringer ble vellykket, sier hun til Dagsavisen. Hun mener vi må senke stemmerettsalderen for å få flere unge i politikken og sikre at vi har et demokrati som kan kalles representativt. Hun får støtte av Wetrhus Thorsvik i Mandal Venstre. Det er mye som skjer når du blir 16 år. Blant annet kan du havne i fengsel og bli forelder, da bør du også kunne være med å bestemme de reglene som lages. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Kommunevalget Valgkommentar Av politisk kommentator Aslak Bonde Blått kan bli grått Høyre får mer makt i kommunene enn noen gang før. Det kan få følger for partiets politikk i hvert fall i synet på kommunesammenslåinger og fylkeskommuner. Foto: Heiko Junge/Scanpix Etter den første Høyre-bølgen på 1980-tallet kom Kåre Willoch en gang med følgende hjertesukk: Det var flott å få så mange ordførere, men det var trist at de fikk innflytelse på Høyres politikk. De var så alt for pragmatiske og utgiftskåte. Nå er Høyre-bølgen her igjen riktignok med litt lavere oppslutning enn ved rekordvalget i 1979, men konsekvensene kan bli større. Høyresidens gjennomslag i lokalpolitikken blir historisk stort, fordi Frp er en maktfaktor nå, mens det ikke var det på første halvdel av 1980-tallet. Det gjelder selv om Siv Jensens parti må gå 16 år tilbake for å finne et dårligere valg enn i høst. Tar man også med at de blå står sterkest i de kommunene der det bor flest folk, er det neppe tvil om at flertallet av befolkningen kommer til å bli påvirket av høyresidens lokalpolitikk. Og så vet de aller fleste at innbyggerne ikke kommer til å merke stor forskjell. Kanskje litt mer konkurranseutsetting og litt mindre skatte- og avgiftsøkninger i noen kommuner, men ellers blir det mye det samme. På lokalplanet er personkjemi og maktarroganse (eventuelt beskyldninger om det) minst like sterke drivere for forandring som partiprogrammene Det er også årsaken til at man får så mange uvante partiallianser når kommunestyrene konstituerer seg i ukene etter valget. Dermed er vi tilbake til gammelstatsministerens hjertesukk. Høyrepolitikere i kommunene er ikke bare pragmatiske i lokalpolitikken, de tar også med seg sine holdninger og erfaringer inn på partiets landsmøter, og til andre arenaer der moderpartiets politikk utformes. Det kan få generell betydning i den forstand at de mest ideologiske standpunktene blir tonet ned, men det virker også spesielt inn når det gjelder statlig overstyring av kommunene. Høyre er allerede blant de partiene som er mest forbeholdne til øremerking og detaljert regelstyring av kommunal omsorgspolitikk. Spørsmålet er om oppimot 120 Høyreordførere (tallet var ikke klart da denne artikkelen ble skrevet) også vil låse partiet i spørsmålet om kommunesammenslåinger og nedleggelse av fylkeskommunen. Høyre ønsker i dag å fjerne det fylkeskommunale forvaltningsnivået, men nå får partiet nesten halvparten av fylkesordførerne. I tillegg er det all grunn til å tro at vi ikke får de store kommunene som man egentlig burde ha hatt, dersom fylkeskommunen ble nedlagt. Høyres ordførere er kanskje for kommunesammenslåinger som prinsipp, men sjelden i praksis når det gjelder dem selv. Dersom Erna Solbergs folk i kommunene bidrar til å gjøre partiet mer moderat og ansvarlig litt mer grått, åpner de et større rom for Fremskrittspartiet og Venstre. Sistnevnte parti er det eneste som har åpnet for å bruke sentral tvang for å få kommuner til å slå seg sammen. Det kan godt hende at Venstre vil forsøke å fremstå enda klarere som effektiviseringspartiet det som står på utsiden og tør å fremme de «fornuftige» forslagene. Det er gjerne tiltak som fører til at noen mennesker i de etablerte styringspartiene må gi fra seg makt og privilegier. Fremskrittspartiet har beholdt sin posisjon som styringsparti i en del kommuner, men det er likevel ingen tvil om at partiet står friere til å kritisere alle de andre partiene nå enn de gjorde før valget. Tydeligst ser vi det i hovedstaden der Carl I. Hagen har begynt å spille den rollen han kan aller best som aggressiv opposisjonspolitiker på vegne av folk flest. Om det vil gi flere velgere er usikkert et interessant trekk ved årets valgkamp var at Fremskrittspartiets vinneroppskrift fra tidligere valg ikke så ut til å virke lenger. Det kan ha vært på grunn av 22. juli, eller fordi Carl I. Hagen er blitt for gammel, men det kan også skyldes at tiden er annerledes nå. Flere velgere etterspør moderasjon og styringsevne. SVs elendige resultat kan være et utslag av en slik tidsånd. Nå skal det sies at partiet stilte lister i færre kommuner enn for fire år siden, og at organisasjonen er meget svak. Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, bosatt i Oslo. Han arbeidet i NRK Radios nyhetsavdeling fra 1980 til 1990 og i Aftenpostens politiske redaksjon fra 1990 til Han har hovedfag i Historie fra universitetet i Oslo og Master of Science fra Columbia University i New York (School og journalism). 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Brannøvelse i hjemmet starter med et familiemøte og gjennomgang av øvelsen, deretter skal husets brannslukkingsutstyr sjekkes. Til slutt skal rømningsveier prøves ut før alle møtes på et avtalt sted utenfor huset. Gjør huset trygt Sjekk røykvarslerne jevnlig. Myndighetene setter som krav at hver bolig skal ha minst én brannvarsler som kan høres fra soverommene. Det anbefales likevel å montere seriekoblede røykvarslere i hvert rom. Disse skal sjekkes hver måned. Sjekk slokkeutstyret. Hver bolig må enten ha pulverslukker på 6 kg, husbrannslange eller 9-liters skum- eller vannapparat. Pulverapparatet skal kontrolleres hvert femte år av fagperson. Oppbevares helst i nærheten av soverommet og gjerne kjøkkenet. Sjekk alle rømningsveiene, hver bolig skal ha to rømningsveier som må være tilgjengelige til enhver tid. Tren på brannreglene som familien har blitt enige om. - Mamma, pappa, det brenner! Nichlas Loe-Dahl (4) vet hva han skal gjøre dersom det begynner å brenne. Familien hans er godt forberedt, de har nettopp hatt brannøvelse hjemme. Tekst og foto: Helene Mack Ege Hvert år brenner 1600 boliger. Det tar skremmende kort tid fra røykvarsleren har oppfattet brann, til huset er overtent. Som regel har du bare minutter på å få familien ut av huset. Man har større sjanse for å komme seg ut hvis man har hatt brannøvelse hjemme. Når røykvarsleren uler, gjelder det å handle raskt. Derfor bør man legge en plan for hvordan man skal komme seg ut, sier Camilla Loe-Dahl. Hun har selv sett branner herje og vet godt hva hun snakker om. 36-åringen fra Asker jobber som brannkonstabel på Asker brannstasjon og har tre barn hjemme i alderen 1 til 4 år. Undersøkelser viser at bare 1 av 10 har gjennomført brannøvelse i hjemmet i løpet av det siste året. Under halvparten har en rømningsplan. Selv blant barnefamilier er andelen lav. Dette er kanskje den gruppen som har størst behov for å gjennomføre brannøvelser hjemme, fordi barna som regel er avhengig av hjelp i en nødssituasjon. Skap trygghet Brann er et skummelt tema, særlig for barna. Gjennom brannøvelse kan barna få en trygghet på hvordan de skal opptre, og vite hva som er viktig. Det er viktig at foreldre framstår som trygge på hvordan de skal opptre, dette er med på å gi barna den tryggheten de trenger. Barn kan bli redde når brannvarsleren uler, og noe av det farligste som skjer er at de gjemmer seg. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Brannvern Brannvern! I tilfelle brann Hele familien bør være enige om hva som skal gjøres i tilfelle brann. Sett dere ned og lag en plan i fellesskap. Test alle alternative rømningsveier som f.eks. brannstiger og lignende, slik at dere vet at det fungerer. Sjekk at brannslokkeutstyret er lett tilgjengelig og klart til bruk. Test røykvarslere, med testknappen eller røyk. Avtal et samlingspunkt utenfor boligen. Dette er viktig for at man skal ha full oversikt over at alle har kommet seg i trygghet. Dersom det er flere voksne og barn i boligen, avtal på forhånd hvem som tar seg av hvilke barn. Eldre barn kan lære å komme seg ut av boligen på egenhånd. Også barn kan lære å ringe til brannvesenet for å varsle om brann på nødnummer 110. Det var godt oppmøte på brannstasjonen da brannvesenet skulle vise hvordan de redder en skadet person ut av et bilvrak etter en kollisjon. Helt topp å sitte i førersetet i brannbilen - Det er så utrolig viktig å fortelle barna at de ikke må gjemme seg, de må gi lyd og gå ut av huset, sier Camilla Loe-Dahl. Dette er ikke minst viktig dersom barnet selv er årsak til brann for eksempel ved å ta med lys under dyna. Da er det ekstra viktig at barnet ikke er så redd for å få kjeft at det gjemmer seg, men at det kommer seg ut av huset uansett, sier hun. Øvelse gjør mester - Jeg starter med å samle familien til planlegging, sette meg ned med barna, fortelle dem hva som skal skje og hvordan vi har tenkt til å gjøre øvelsen. Vi starter med å avtale et møtested på utsiden av huset. Det er viktig å få et trygt sted å samles der man raskt kan få en oversikt og så ser man jo om noen mangler. - For oss som har tre barn, en hund og en katt så er det viktig å avtale hvem av de voksne som har ansvar for hvem. Hos oss har vi bestemt at jeg tar med meg minstemann ut mens Marius (far) passer på at de to eldste guttene kommer seg ut av huset. Vi har dessuten tenkt igjennom hvor guttene kan finne på å gjemme seg dersom de blir redde, det er viktig at vi raskt vet hvor vi kan finne dem dersom situasjonen blir reel. Om man har direkte alarmsystem koblet til brannvesenet så kan det ved en øvelse være lurt å ta kontakt med brannvesenet eller den alarmoperatøren man har for å si fra at man tester brann og røykvarsler. - Vi gjennomfører en fullstendig sjekk av røykvarslere, jeg synes det er greit at barna har hørt lyden av disse og vet hva det er. Ikke minst er det viktig at de ikke blir redde for lyden men holder seg fattet og gjør det vi har øvd på dersom det skulle oppstå en virkelig situasjon, sier Loe-Dahl. Etter å ha lokalisert husets brannslanger og slokningsutstyr, går hele familien gjennom mulighetene for rømning rom for rom. - Jeg ser at barna har stor nytte av en øvelse, og det har vi voksne òg. Når man øver er det lettere å oppdage hva som fungerer, og man finner svake punkter som kan rettes opp. Ikke minst er jeg opptatt av at barna er trygge på hva de skal gjøre om det skulle oppstå brann. Det øker sjansen for å redde liv, avslutter Camilla Loe-Dahl. Evaluer øvelsen etter gjennomføring. Oppdager dere at ting ikke fungerer som dere hadde tenkt, er det viktig å justere planen dere har laget. Hvordan man skal opptre i en brann avhenger av situasjonen, men en vanlig prioritering er: 1. Redde: Sørg for at hele familien kommer i trygghet på det avtalte møtestedet utenfor boligen. 2. Varsle: Varsle brannvesenet på nødnummer 110. Varsle også naboer. 3. Slokke: Dersom situasjonen tillater det, kan voksne forsøke å slokke brannen med husbrannslange og/eller brannslokkeapparat. Unngå imidlertid å utsette dere for stor fare. Husk at røyken er svært giftig. I mange tilfeller er det best å vente på brannvesenet. Åpen dag på brannstasjonen Mer enn 350 brannstasjoner over hele landet gjennomførte åpen dag for publikum under Brannvernuka september. Brannvesenet ønsker å inspirere barn og voksne til å sjekke brannsikkerheten og ha brannøvelser hjemme. På åpen dag får man informasjon om brannsikkerhetsmessige tiltak, her kan man få informasjon om hva slags stige eller branntau som er best for boligen, og det er mulighet for å kjøpe brannteppe, stige, varslere og lignende. Rundt 80 prosent av alle branner i Norge skjer på grunn av menneskers atferd, og 80 prosent av de som omkommer i brann omkommer i brann hjemme. Mange av disse brannene kunne vært unngått om folk var flinkere til å ta brannvern på alvor. Åpen dag på brannstasjonen er en super anledning til å komme ut til barnefamilier med et viktig brannforebyggende budskap Opplæring i sikkerhet Brannstasjonenes åpen dag er lagt opp som en familieaktivitet. Her får barn og voksne opplæring i hvordan de kan sikre hjemmet mot brann. Test av brannslange, brannteori og prøvesitting i brannbiler er noe av det man kan oppleve. Dessuten blir det satt opp en rekke realistiske situasjoner som illustrerer hva brannvesenet jobber med. Publikum får oppleve alt fra slukking av brann, til å se brannfolk redde noen ut av et bilvrak etter en kollisjon. Cedric Vangsal (7) var på åpen dag på Asker brannstasjon 24. september. Cedric kjøpte med seg et brannteppe etter å ha sett en demonstrasjon på brann i en gryte med fett. Han har lært hvordan det utvikler seg dersom man heller på vann, og hvor godt det virket å slukke med teppe. 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 etisk ildsjel Prisverdig Kristine Landmark årets kvinnelige styreledertalent! Årets Gabrielsen-pris vinner er Kristine Landmark, 57 år fra Ålesund. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi På årets konferanse for Fairtrade og etisk handel i offentlig sektor ble prisen for å fremme arbeidet med etiske aspekter i innkjøp i offentlig sektor tildelt en sann ildsjel Ståle Pedersen. Ståle var selve initiativtageren til konferansen og var også primus motor for å få Sauda etablert som landets første Fairtrade-kommune. Det var en overveldet og rørt Pedersen som mottok prisen. - Takk for pris! Det var så totalt overraskende, nesten sjokkerende, at jeg ikke visste hva jeg skulle si. Min første tanke var faktisk at det var litt synd for den gode sak, en illustrasjon av at det går seint på dette feltet og at det ikke har vært overveldende mange kandidater... Men selvsagt er jeg glad og stolt! Juryens begrunnelse Gjennom sitt arbeid har Ståle påvirket mange til å ta riktige og viktige valg knyttet til etikk i leverandørkjedene. Hans arbeid og denne konferansen er en kilde til inspirasjon og beste praksis som gjør at offentlig sektor stadig tar nye skritt i riktig retning. Ståle er en sann ildsjel med et stort hjerte som også brenner for internasjonal solidaritet. Han er i dag «pensjonist», som for ham innebærer å jobbe frivillig ute i diverse lag og foreninger, samtidig som han er aktiv i styringsgruppa for Fairtrade i Karmøy kommune. Han er ambisiøs, modig, direkte og uredd, for hvem andre enn Ståle inviterer med største selvfølgelighet selveste Desmond Tutu til Sauda. Og hvem andre ser det som helt naturlig at Kronprinsen og Utenriksministeren kommer dit når det er konferanse. Ståle ser muligheter der de fleste ser begrensninger. Ståle tildeles prisen fordi han: Sikrer solid og kontinuerlig forankring av arbeidet. Videreføring av konferansen uten ham er et godt eksempel på det. Jobber aktivt for å fremme etiske krav til innkjøp i Sauda. Han er en aktiv pådriver og pensjonist i Karmøy kommune. Driver informasjonsarbeid konferansen er et unikt forum for å spre informasjon om beste praksis. Er en pådriver for videreutvikling som involverer mange og får viktige foredragsholdere og bidragsytere til Saudakonferansen. Engasjerer seg i debatter og står frem som en talsperson for temaet. KLP er sponsor og tilrettelegger for prisen. Juryen har bestått av: Grete Solli, Spesialrådgiver for Samfunnsansvar i Helse Sør-Øst og representant for fjorårets vinner. Magne Paulsrud, Rådgiver for Offentlig Sektor, IEH. Laura Seltveit, Ordfører i Sauda og representant for sekretariatet for Fairtrade og Etisk Handel Konferansen Rigmor Haga, Rådgiver, Avd. for offentlige anskaffelser i Difi. Eli Bleie Munkelien, Direktør for Samfunnsansvar, KLP.! Gabrielsenprisen beste kvinnelige styreledertalent Prisen tildeles den norske kvinnen som ansees best egnet til å bli styreleder i et ASA eller stort foretak (omsetning over 700 mill kr). Formålet med prisen er å løfte frem dyktige kvinner som har erfaring som styremedlem i ett eller flere ASA, store selskaper og synliggjøre disse for valgkomiteer og eiermiljøer. Årets vinner er en veldig spennende og internasjonal kandidat som vil være en stor ressurs som styreleder Ansgar Gabrielsen Juryen har bestått av: Åse Aulie Michelet, Gabrielsen-pris vinner Jannik Lindbæk, styreleder Sagex Petroleum asa, tidligere styre-leder Statoil og Dnb. Mai-Lill Ibsen, nestleder Folketrygdfondet, styremedlem IT Fornebu Properties asa og Kebony asa. Arne Selvik, kommunikasjonsdir. AFF. Eli Moe-Helgesen, Partner PwC - Partner. Sverre Thornes, konsernsjef KLP - Partner. Gunnar Eckbo, juryleder, styreanalytiker, initiativtager. Det er utrolig herlig å få denne prisen! Jeg hadde aldri trodd det skulle bli meg, med så mange sterke nominerte, sier en glad prisvinner. Det er ett år siden hun hoppet av som administrerende direktør i Stokke, for å finne på noe nytt. Det gjorde jeg fordi jeg ønsket å satse på en karriere som styreproff. Og det at jeg får denne prisen i dag gjør meg kanskje mer synlig. Det å få den gir meg i alle fall mer selvtillit at noen har sett hvordan jeg jobber og anerkjenner det, sier Landmark. Det sies om Landmark at hun har lett for å bli engasjert, har god formidlingsevne og vil være en stor ressurs i et styre med sin brede og internasjonale erfaring. Årets vinner er en veldig spennende og internasjonal kandidat som vil være en stor ressurs som styreleder, sa Ansgar Gabrielsen da prisen ble delt ut under Styredagen på BI. Kristine Landmark er en operativ og forretningsorientert kvinne. Blant hennes største styrker er merkevarebygging og posisjonering to egenskaper som blir viktigere i dagens marked med knallhard konkurranse og store volumsvingninger, sier juryleder Gunnar Eckbo. I tillegg har hun de egenskapene som må til for å kunne fasilitere et styre, heter det fra Mercuri Urival, som har intervjuet de nominerte til årets pris. Landmark er siviløkonom, og har til sammen 33 års erfaring som styremedlem. I dag har hun egen virksomhet hvor hun konsentrerer seg om styrearbeid. Hun sitter for tiden i 12 styrer, hvorav fem er ASA: Glamox ASA, omsetning 1,7 milliarder Rieber & Søn ASA, omsetning 4,5 milliarder Hexagon Composites ASA, omsetning 0,8 milliarder Norway Royal Salmon ASA, omsetning 2,0 milliarder Polaris Media ASA, omsetning 1,8 milliarder Landmark er i tillegg styremedlem i Norsk Industri, Møbel og Interiør, Nordvest Forum AS, Innovasjon Norge Møre og Romsdal, Stokke AS, Slettvoll AS, NordicNeuroLab AS og Mostein Eiendom Holding AS. Juryens begrunnelse: Kristine Landmark har bred erfaring fra ASA styrer med omsetning fra 800 mill kr til 4,5 mrd kroner i bransjer innen: entreprenør, industriproduksjon, fiskeoppdrett og media. Hennes brede erfaring har gitt henne mulighet til å lære hvordan gode styreledere gjør jobben i styrerommet. Hun kan trekke på denne brede erfaringen når hun selv blir valgt som styreleder. Hun har i tillegg lang erfaring fra forbrukermarkedet etter å ha arbeidet 21 år i Stokke, seks av dem som administrerende direktør. De øvrige nominerte til årets Gabrielsen-pris, var: Rebekka Glasser Herlofsen 41, siviløkonom, finansanalytiker, fra Oslo Eli Arnstad 49, cand. Mag. høgskolekandidat, fra Skatval Siri Hatlen 54, sivilingeniør, MBA Insead, fra Oslo. KLP er partner i Gabrielsen-prisen, og gir årets vinner et KLP styrestipend ved Harvard Business School med reise og opphold dekket i 4 dager. Studiet «Making corporative boards more effective» sies å være flaggskipet av styreprogrammer og deltakere får også innpass i Harvard Alumni som har medlemmer. 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 Prisverdig KLP kårer årets ildsjel & årets arbeidsmiljøprosjekt Skolebrann kan forebygges Rømskog kommune fikk i vår tilbud fra KLP om en grundig brannteknisk vurdering av skolen i bygda, utført av Brannvernforeningen. Den ferdige rapporten ble nylig tatt imot av en positiv kommuneadministrasjon. Tekst: Bente Bang Ødegård Formålet med en slik vurdering er å hjelpe kommunen med et kostnadseffektivt skadeforebyggende arbeid som vil føre til økt sikkerhet for elever og ansatte ved skolen. - Vi synes en slik vurdering er veldig nyttig, og var aldri i tvil om at vi skulle si ja til tilbudet. Det er bare positivt å få påvist noe vi har forbedringspotensiale på, noe som kan spare både liv og eiendom. Det er bra at noen utenfra kommer og ser bygget med nye øyne, det er lett å overse utbedringer og manglende rutiner for oss som går oppi dette hver dag, sier eiendomssjef Kjell Flenstad i Rømskog kommune. Forbedringspotensiale Fagsjef i KLP Geir Grønsholt og kunderådgiver Ingar Lauritsen var nylig i Rømskog for å legge fram den endelige rapporten for ordfører, rådmann og eiendomssjef. Resultatet var på ingen måte nedslående, men naturlig nok ble det pekt på flere momenter kommunen kan ta tak i for å øke sikkerheten for elever og ansatte, i tillegg til det materielle. Grundig vurdering - Mange av skolebrannene vi har sett de siste årene har medført omfattende ødeleggelser og problemer i lokalsamfunnet som er rammet. I kjølvannet av skoleaksjonen i 2010 ville KLP Skadeforsikring plukke ut noen skoler for å vurdere grundig hvordan en eventuell brann ville utarte seg, avhengig av hvordan den oppstod. Her spiller blant annet bygningskonstruksjon, brannvesenets styrke og innsatstid inn, sier Grønsholt. - Rømskog er en liten kommune i folketall, men stor i areal. Kommunen har et rolig og stabilt miljø. I tillegg har de et frivillig brannkorps og begrenset med teknisk utstyr til disposisjon. Slik sett er Rømskog representativ for en del av de kommunene vi har som kunder, og det er grunnen til at akkurat Rømskog fikk tilbud om en gratis brannvurdering, sier Grønsholt. Glad for KLP-bidrag Kommunen har ikke forpliktet seg til å bruke mer penger på brannsikring av skolen selv om de får en gratis brannteknisk vurdering av KLP. - Vi vil nå kostnadsberegne forskjellige tiltak for å følge opp anbefalingene i rapporten. Hva har mest nytteeffekt i forhold til kostnad? Det er også viktig at de som er brukere av bygget er med på laget. Det hjelper ikke at vi i administrasjonen vet om risikoer tjenesteledere og rektor må også vite om alt, og lage gode rutiner, sier rådmann i Rømskog, Anne Kirsti Johnsen. - Vi er glad for at KLP vil være med oss videre og bidra med råd og kontaktnett for å få gjort kostnadseffektive forbedringer av brannsikkerheten, sier hun. Forebygge skolebrann Grønsholt takket i møtet for at KLP fikk lov til å ta en brannteknisk vurdering. - Som andre forsikringsselskaper sliter vi med skolebranner. Det materielle tapet er ikke det verste, det er derimot tapet av en skole for barna og lokalsamfunnet. Etter en skolebrann får kommunen problematiske arbeids- og undervisningsforhold i opptil flere år. Vi er derfor glad for å kunne være med på å kartlegge risiko og deretter sette inn tiltak, og slik redusere risiko for brann, sier han. I KLP setter vi pris på et godt arbeidsmiljø! Er du eller din kommune, bedrift eller helseforetak flinke på HMS? Søk på årets arbeidsmiljøprosjekt eller årets ildsjel. Kjenner du andre som er flinke? Nominer dem som kandidater! Tekst: Linda Nilsen Methi Hensikten med utdelingen av KLPs arbeidsmiljøpris, er å fremme positive tiltak og prosesser på vei mot et best mulig arbeidsmiljø. Vi deler i år ut to priser på kroner: Årets ildsjel innenfor HMS-arbeid Årets beste arbeidsmiljøprosjekt Hvem som helst kan sende inn søknad med forslag på kandidater til prisen. Kandidatene må være kunder i KLP. Søknadsskjemaet finner du på Årets ildsjel kan være: En drivkraft innen arbeidsmiljø og HMS En dyktig prosjektleder som har oppnådd gode resultater En god leder med ekstra fokus på arbeidsmiljø og HMS En person som er fylt av iver og begeistring som smitter En person som har gjort litt ekstra for arbeidsmiljøet Årets arbeidsmiljøprosjekt kan være: Tiltak som er med på å skape et godt og trygt arbeidsmiljø Positive resultat i form av tilfredse medarbeidere og god kvalitet på tjenestene Dokumentasjon på positiv utvikling av arbeidsnærværet Tiltak som bidrar til økt motivasjon, entusiasme og godt humør og som profilerer arbeidsplassen som attraktiv Forebyggende HMS-tiltak Systematikk i utvikling av HMS arbeid God personalpolitikk med fokus på tilrettelegging og kompetanseheving i et livsfaseperspektiv Fremtidsrettede og utviklende prosjekter Prosjekter som andre kan lære av Søknadsfrist 1.desember 2011 Jakten på arbeidsgleden 2011 KLPs arbeidsmiljøpris KLP setter pris på godt arbeidsmiljø: Er du eller din kommune, bedrift eller helseforetak flinke på HMS? Søk på årets arbeidsmiljøprosjekt eller Årets ildsjel. Kjenner du andre som er flinke? Nominer dem som kandidater! 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Statsbudsjettet I pressemeldingen fra Regjeringen heter det: «Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Fra 2005 til 2011 anslås realveksten i de samlede inntektene til i overkant av 49 milliarder kroner, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 prosent. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter». Kommunesektoren prioritert Regjeringen foreslår at kommunene får en reell inntektsvekst på fem milliarder kroner i I et nøkternt budsjett er kommunesektoren prioritert, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Tekst: Linda Nilsen Methi 3,75 milliarder av inntektsveksten kommer som frie inntekter. Veksten i de frie inntektene skal blant annet bidra til å dekke merutgiftene kommunene får som følge av at folketallet øker. - Budsjettforslaget legger til rette for fortsatt gode kommunale tjenester i Det blir flere ansatte i kommunene også neste år fordi vi får stadig flere barn som behøver barnehageplass og gode skoler og flere eldre som trenger omsorg, seier Navarsete. Regjeringen legger fram et budsjett som skal sikre arbeidsplasser og god orden i økonomien. - En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud over hele landet. Flere europeiske land har allerede varslet store kutt i offentlige budsjetter. Jeg er glad for at vi i Norge kan fortsette satsingen på gode velferdstjenester, sier Navarsete. - Det er viktig at kommunene fortsetter arbeidet med omstilling og effektivisering slik at hver kommunale krone blir brukt på best mulige tjenester til innbyggerne. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået sitt til de inntektene de har, sier Navarsete. I tillegg til veksten i de frie inntektene, foreslår regjeringen særlige satsinger på enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse, omsorg og samferdsel. KS: Tøff jobb for lokalpolitikerne - Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 betyr at lokalpolitikerne må ta vanskelige valg når budsjettene i kommuner og fylker skal vedtas senere i år. Jeg vil likevel understreke at kommuner og fylker vil kunne levere gode velferdstjenester også neste år, sier styreleder i KS, Halvdan Skard. De foreslåtte inntektene til kommunesektoren i 2012 er likevel ikke nok til å dekke de forventede utgiftene. Skard mener at det nå er viktig at Regjeringen og KS tar et felles ansvar for å fortelle innbyggerne hva som blir konsekvensene av dette. Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,35 milliarder kroner i 2012, og i tillegg en ekstrasatsing på vegvedlikehold i fylkeskommunene på 400 millioner kroner. KS anslår at dette er om lag 800 millioner kroner mindre enn hva en ren videreføring av dagens tjenestetilbud vil kreve, bare som følge av befolkningsutvikling og økte pensjonskostnader i kommunesektoren. - Med så stramme rammer er det ekstra viktig at kommunene faktisk har frihet til å finne nye og innovative løsninger, basert på lokale behov. Dessverre har utviklingen gått i retning av stadig strammere styring fra staten. Derfor forventer vi nå at Regjeringen snart legger fram den utsatte stortingsmeldingen om forholdet mellom kommune og stat, og at den inneholder konkrete tiltak for å utvikle lokaldemokratiet og øke den lokale handlefriheten, sier Halvdan Skard. Fagforbundet: Sikrer arbeidsplasser - Det aller viktigste med dette budsjettet er at det vil sikre trygghet for arbeidsplassene her i landet, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. - Budsjettet gir rom for å opprettholde tjenestetilbudet i kommunene. Jeg mener likevel at det er behov for en enda mer offensiv satsing som kunne gjort noe med etterslepet på vedlikehold, og en utvikling av kvaliteten og omfanget av tjenestene i kommunene, sier Davidsen. Nøkternt budsjett - Budsjettforslaget for 2012 er innrettet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd framover. Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Regjeringen beskriver den økonomiske situasjonen internasjonalt som usikker og det er utsikter til lav vekst. Særlig den urolige situasjonen i Europa viser hvor viktig det er å holde orden i budsjettpolitikken, mener Regjeringen, som presiserer at situasjonen er lysere i Norge. Budsjettforslaget for 2012 er tilpasset en økonomisk utvikling med om lag normal vekst i fastlandsøkonomien og en arbeidsledighet på om lag på dagens nivå. I tråd med handlingsregelen foreslår Regjeringen å øke bruken av oljeinntekter på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet fondsavkastning i den perioden vi er inne i. Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter som ligger 9,9 milliarder kroner over nivået i Dette er 2,4 milliarder kroner under 4-prosentbanen. Mer til samhandling Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 millioner kroner, som er 150 millioner kroner mer enn i saldert budsjett Samhandlingsreformen trår i kraft i Reformen legger til rette for at innbyggerne kan få et bedre helsetilbud nærmere der de bor. Kommunene vil få nye oppgaver i helsetjenesten, blant annet medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenesten og større ansvar for pasienter som blir utskrevet fra sykehus. I tråd med reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag 5,6 milliarder kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. For at ingen kommuner skal tape på omleggingen, setter regjeringen av 305 millioner kroner innenfor veksten i frie inntekter til kompensasjon til enkeltkommuner. Norges sykepleierforbund er ikke overrasket over forslaget fra Regjeringen: De stramme budsjettene for både primær- og spesialisthelsetjeneste særlig med tanke på samhandlingsreformen gjør oss svært bekymret for arbeidsmiljøet til de ansatte i helsevesenet, og for handlingsrommet for å følge opp avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Det er allerede i dag et misforhold mellom oppgaver og ressurser, et høyt sykefravær og altfor mange sykepleiere som arbeider redusert, går av med tidligpensjon eller forlater yrket, sier Forbundsleder Lisbeth Normann. Styrker pasientbehandlingen Regjeringen foreslår å øke driftsmidlene ved sykehusene med ytterligere 1,4 milliarder kroner. Innenfor poliklinisk psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi, legges det opp til en vekst på hele 6,5 prosent. Økningen gir også rom for å følge opp kravene til bedre helse og raskere behandling, blant annet på kreftområdet. Det er et klart utrykk for regjeringen satser på pasientbehandling, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen. I tråd med regjeringsplattformen foreslår regjeringen å styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling og kvaliteten øker. Totalt utgjør forslaget til budsjett for helse- og omsorgsdepartementet 139,2 milliarder kroner. Av dette går 106,5 milliarder til spesialisthelsetjenester. 19 millioner mot røyking Regjeringen foreslår 19 millioner kroner til massemediekampanjer mot røyking. Årlig anslås nær 7000 dødsfall som følge av tobakksrelaterte sykdommer, som KOLS og lungekreft. Formålet med kampanjen som skal gå i massemedia er å redusere tobakksbruken i befolkningen og hindre nyrekruttering. Samtidig vil det høsten 2011 bli presentert en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet de neste fem årene. Ny kampanjesatsing blir sentralt i denne strategien. - Det har aldri tidligere vært brukt så mye penger i Norge på en tobakkskampanje, men det er helt nødvendig og det er utrolig viktig for folkehelsen sier helse og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. 26 KLP Magasinet

15 Tema Myndighetshjørnet tittel her Aktuelt Forslag til nye tiltak mot trygdemisbruk En undersøkelse gjennomført tidligere i år anslo at rundt 6 prosent av utgiftene til sykepenger kan skyldes misbruk. Derfor har regjeringen sendt på høring forslag til nye tiltak mot trygdemisbuk. Det er viktig å intensivere arbeidet mot feilutbetalinger og misbruk for å få bort urettmessige utbetalinger over trygdebudsjettet og bevare tilliten til trygdesystemet, sier statsråd Hanne Bjurstrøm. Arbeidsdepartementet vil om kort tid sette i gang en gang en tilsvarende undersøkelse for å anslå omfanget av misbruk knyttet til fem andre trygdeordninger. Det dreier seg om uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig forsørger og foreldrepenger. I høringsnotatet foreslår regjeringen endrede regler på fire områder: Personer som krever eller mottar ytelser skal legitimere seg for NAV og ved besøk hos lege eller andre som gir uttalelser av betydning for retten til ytelser. Eksempelvis vil forslaget redusere mulighetene for at en person oppnår rett til ytelser ved å la en annen framstille seg for lege. NAV får adgang til å pålegge utlendingsmyndighetene å rapportere om vedtak som har direkte betydning for trygdemedlemskap og retten til ytelser. Eksempelvis kan det gjelde vedtak om at en asylsøker ikke får bli i Norge. Dette medfører bortfall av medlemskap og bortfall av løpende ytelser. Hensikten er at arbeids- og velferdsetaten umiddelbart skal få kjennskap til vedtaket og straks kunne følge det opp trygdemessig. En ny lovbestemmelse om registersamkjøring. Eksempelvis vil registersamkjøring innebære at en liste over stønadstakere samkjøres med et annet register for å få ut en liste over personer som ut fra gitte kriterier bør kontrolleres nærmere. Lovendringen skal legge til rette for utvidet bruk av denne typen kontroll og en mer effektiv bruk av data i offentlige registre. Adgang til å kreve opplysninger direkte fra revisor/forretningsfører i saker om inntektsavhengige ytelser til selvstendig næringsdrivende. Forslaget vil gi etaten tilsvarende kontrollmuligheter overfor næringsdrivende som man har for arbeidstakere (der kontrollpunktet er arbeidsgiver). Eksempelvis vil bestemmelsen komme til anvendelse ved krav om sykepenger når sykepengegrunnlaget må fastsettes ved skjønn, og det er behov for å verifisere den næringsdrivendes egne opplysninger. Nye tjenester i spesialisthelsetjenesten Regjeringen foreslår å opprette i alt 24 nye nasjonale helsetjenester i Det foreslås opprettet 12 nye nasjonale behandlingstjenester, to flerregionale behandlingstjenester og 10 nasjonale kompetansetjenester, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen. Fem av tjenestene omfatter kvinnehelse, fem omfatter rus og psykisk helsevern, to omfatter utsatte barnegrupper, mens de øvrige omfatter medisinske spesialiteter hvor det er særlig behov for likeverdig tilgang til høyspesialisert behandling og kompetanse. - Det forslås å styrke bevilgningen til regionale helseforetak med totalt 41 millioner kroner. Endringer i samordningsloven Arbeidsdepartementet sender forslag til endringer i samordningsloven på høring. Forslagene vil sikre at også uføre med offentlig tjenestepensjon skal få nytte av den foreslåtte skjermingen av uføres alderspensjon. Regjeringen har foreslått at uføre født i skal gis en delvis skjerming for effekten av levealdersjusteringen gjennom et tillegg i alderspensjon fra folketrygden. I den forbindelse sender Arbeidsdepartementet nå forslag til endringer i samordningsloven ut på høring. De foreslåtte endringene vil sikre at også uføre med offentlig tjenestepensjon skal få nytte av denne skjermingen av uføres alderspensjon. Flere tidligpensjonister enn antatt Langt flere enn ventet tar i år ut pensjon før de fyller 67 år. På kort sikt blir derfor pensjonsreformen dyrere enn forventet. Tekst: Helene Mack Ege For 2012 foreslås det bevilget 146 milliarder kroner til alderspensjon, en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 17,8 milliarder kroner. Det forventes en økning både i antall alderspensjonister og i gjennomsnittlig pensjon. Spesielt øker antall pensjonister under 67 år. Utviklingen i antall tidligpensjonister i 2011 vil også ha betydning for budsjettanslagene for 2012 og årene fremover. Tidlig uttak av alderspensjon gir lavere årlig pensjon for den enkelte. Vil ha flere i jobb Fra nyttår ble systemet lagt om, slik at man fra 62 år kunne ta ut full pensjon samtidig som man fortsatte i full jobb. Foreløpig tyder tallene på at over halvparten blir stående i arbeid når de tar ut tidligpensjon, enten i heltid eller deltid. Hovedbegrunnelsen var å spare penger: å sørge for et mer økonomisk bærekraftig system. Politikerne var bekymret for en utvikling der folk lever stadig lenger samtidig som det blir relativt færre i yrkesaktiv alder og altså færre til å finansiere folks pensjoner. Et viktig mål med reformen var derfor å få folk til å stå i arbeid lenger. Motivere til arbeid Med det nye systemet er det lettere å få en myk overgang mellom arbeidslivet og pensjonisttilværelsen. Hvis man vil, kan man nå begynne å ta ut pensjon hele eller deler av den fra det året man fyller 62 år. Om man da også slutter å jobbe eller velger å bruke pensjonen som en tilleggsinntekt til lønn er opp til den enkelte. I fjor høst spådde Regjeringen at dette ventelig ville «føre til at flere velger å fortsette noe i arbeid fremfor å pensjonere seg helt.» Men siden seks årskull, alle fra alderen 62 til 66, på en gang ville få denne nye muligheten, anslo Regjeringen i saldert budsjett for i år at dette ville bety merkostnader på 1,9 milliarder kroner i år. Antagelsen var at ca ville ta ut pensjon før fylte 67. I budsjett 2012 er anslaget økt ytterligere til ved utgangen av Tar ut pensjon tidlig Da det reviderte budsjettet ble lagt frem i mai, viste statistikken en annen utvikling. «Antallet pensjonister under 67 år i 2011 ser ut til å bli betydelig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett», skrev Regjeringen da. Ifølge statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet er det vanskelig å anslå hvordan en reform som pensjonsreformen slår ut. Han sier budsjettkonsekvensene av at mange tar ut pensjon tidlig, først og fremst er et problem de nærmeste årene. - Når mange tar ut pensjon når de fyller 62 år, vil de få mindre pensjon senere i pensjonisttilværelsen. I det lange løp jevner dette seg ut, forklarer han. Støstad sikter til at dersom man begynner å ta av den totale pensjonspotten tidlig, vil man få mindre igjen senere. Kilde: Aftenposten og regjeringen.no 28 KLP Magasinet

16 Smått og stort :-) Foto: Øyvind Haug De fleste banker tenker at økonomi handler mer om penger enn mennesker, men; heldigvis ikke alle. Økonomi er, enten vi liker det eller ikke, en stor og viktig del av hverdagen. De aller fleste av oss har det bedre hvis vi har en trygg og oversiktlig økonomi. KLP Banken er til for våre medlemmer og vi har fokus på å tilby det du trenger på en kostnadseffektiv måte. Derfor tilbyr vi en bank med god vilkår på lån og sparing. Gå inn på klp.no og les mer om hva vi kan tilby alle som har offentlig tjenestepensjon i KLP. Året er 1985 KLP etablerte datterselskapet Kommunal Ulykkesforsikring for å kunne tilby ulykkesforsikring. Det viste seg å være stor interesse for dette, og bare det første året ble det inngått avtaler som omfattet kommuneansatte. I dag har KLP en markedsandel på ca 20 prosent av kommunal ulykkesforsikring. Året er 1988 Norsk pasientskadeerstatning ble etablert i 1988 etter at det gjennom 70- og 80-tallet var mange diskusjoner om skader i forbindelse med sykehusbehandling. Flere erstatningssaker mot sykehus og fylkeskommuner vakte stor oppmerksomhet i mediene. Pasientens rettsvern ble ansett som for dårlig, og pasienter måtte ofte gjennom store deler av rettsapparatet for å få utbetalt erstatning. Sosialdepartementet aksepterte tilbudet fra KLP om en ordning og Norsk Pasientskadeerstatning ble Quiz etablert som en seksjon i KLP. 1. Hvor mange medlemmer har KLPS Generalforsamling? 2. KLP har kontorer i to norske byer hvilke? 3.Hvor mange helseforetak har sin pensjonsordning i KLP? 4. Når ble KLP Banken lansert i markedet? 5. Hva heter ny administrerende direktør i KLP banken? Svar: Oslo og Bergen helseforetak (av 27) februar Leif Magne Andersen Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Coop`en på Skjåk Mange kunder som er sykemeldt ønsker å gi kundekonsulentene bakgrunnsinformasjon om situasjonen sin. Noen opplysninger er mindre viktige enn andre: - På sommerhalvåret vasker de gulvet hver dag på Coop en på Skjåk. Om vinteren vasker de bare annenhver dag. Ringe seg selv? En kundekonsulent ser seg nødt til å undersøke en sak nærmere og ber om telefonnummeret til en innringer. - Jeg må bare finne lappen med nummeret mitt, det er ikke så ofte jeg ringer til meg selv ser du! Sosialdemokratisk pensjon Noen kaller det Nav-pensjon, andre folketrygd og kanskje for statlig pensjon. Kundesenteret falt for den sosialdemokratiske varianten: - Jeg har jo den pensjonen fra Nav, altså den Gerhardsen-pensjonen. Jørgen Hattemaker I en samtale med kundesenteret er innringer forbløffet over at pensjon ble lavere enn hun forventet. - Det er forskjell på Jørgen og Hattemaker, sier hun med klar referanse til historien om Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Sende på mail? I tiden før man blir pensjonist er det lurt å Det spørs om ikke ting var enklere før internett kom. En arbeidstaker ringer inn til kundesenteret med følgende problem: - Jeg skal sende dere en mail om at dere har sendt meg et brev om at jeg skal sende dere en mail. Kan jeg sende den på mail? Fornøyd Kundesenter tør ikke spekulere i hva denne innringeren egentlig spurte om, men han var i hvert fall fornøyd med svaret. Kunde: jakkblablohabbauhbbah knabahhaba? Kundekonsulent: Ja hei ja..? Kunde: Fint, takk du skal ha! Bare litt jobb Hvis man ikke vil jobbe så mye man vil, kan man kanskje jobbe så lite man vil? Det er kun retorikken som setter grenser. - Hei, jeg vurderer å jobbe i et privat firma ved siden av alderspensjonen min, hvor mye kan jeg jobbe da? - Da kan du jobbe så mye du vil. - Å ja, men så mye har jeg ikke tenkt å jobbe. Utslipp Bankutskrift, er nok ordet kunden leter etter. Kundesenteret stusset imidlertid noe over hva damen i enden av røret siktet til. - Jeg har ikke fått utslipp fra dere denne måneden. 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 kommentar Av Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans KLP godt rustet for nye krav Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, trer i kraft 1. januar KLP er blant de livselskaper i Norge som er best rustet til å møte de nye soliditetskravene fra EU. Finanstilsynet la den 28. september fram rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2011». Rapporten inneholder en oppdatering av situasjonen i norsk økonomi og norske finansinstitusjoner så langt i år og utsiktene framover. DN kommenterte denne rapporten torsdag 29.september og Finanstilsynet uttaler seg om behovet for økt egenkapital i de store livselskapene ved innføring av nytt solvensregelverk, og etterlater et inntrykk av at dette også gjelder KLP. Dette kjenner vi oss ikke igjen i. De beregninger som er gjort og oversendt Finanstilsynet i forbindelse med forberedelsene til Solvens II, tilsier ikke noe behov for oppkapitalisering av KLP i forbindelse med innføringen av nytt regime. KLP har over flere år prioritert å bygge bufferkapital. Bufferkapitalen er viktig for soliditeten fordi selskapet kan trekke på denne dersom avkastningen ikke oppfyller rentegarantien. Oppbygging av buffere er også positivt for kundene ettersom økte buffere gir grunnlag for økt forventet avkastning eller lavere pris på rentegarantien. KLPs egenkapitalmodell med stabil innkalling av egenkapital gir også et viktig bidrag til soliditeten for selskapet. Dessuten har KLP lavere gjennomsnittlig rentegaranti og en årlig prising av rentegarantien for alle kontraktene, noe som også gir lavere risiko enn selskap med stort innslag av private ordninger. Dette gjør at KLP er godt posisjonert til å møte de nye soliditetsreglene under Solvens II. I tillegg har KLP en stor portefølje av såkalte Hold til Forfall obligasjoner (ca. 1/3 av investeringsporteføljen) som i snitt gir en avkastning på over 5% de nærmeste årene. Dette vil bidra til å redusere konsekvensene av et lavt rentenivå. Utfordringen knyttet til nytt regelverk er størst for de selskapene som har stort innslag av såkalte fripoliser i sine porteføljer, men det har ikke KLP. KLP har de senere årene hatt stor fokus på å sikre selskapets soliditet, og tilpasse risikoen i forvaltningen til risikoevnen. Denne strategien er godt tilpasset det regelverksregimet som kommer, og våre eiere har liten grunn til bekymring over overgang til nytt regime. Som påpekt i KLP Magasinets april utgave så kommenterte KLP Finanstilsynets forslag til nye virksomhetsregler som en konsekvens av Solvens II. De nivåene finanstilsynet indikerte i sitt forslag rimer godt med hvordan KLP har styrt bufferkapitalen sin. Finansdirektør Schaanning i KLP uttalte da at KLP ligger godt an både absolutt og relativt. De foreslåtte reglene innebærer ikke behov for vesentlig omlegging av KLPs strategi knyttet til bufferbygging. Nedenfor er en tabell som viser at det er stor forskjell på selskapene mht. hvor mye buffere de store livselskapene har. Tabellen viser at KLP er det mest solide selskapet. Dette er ønsket av våre kunder og eiere. Aage Schaanning har MBA fra University of Colorado, USA og er autorisert finansanalytiker. Han har tidligere arbeidet med innlån, balansestyring og forvaltning i BNbank og Kredittkassen før han begynte i KLP i 2001 som investeringsdirektør i KLP Kapitalforvaltning. Schaaning ledet KLP Kapitalforvaltning fra Soliditet livselskaper KLP Vital Storebrand Tilleggsavsetninger 10,2 mrd 5,4 mrd 5,2 mrd Kursreguleringsfond 5,9 mrd 0,1 mrd 2,2 mrd Sum kundebuffere 16,1mrd 6,5 mrd 7,4 mrd I % av fond med rentegaranti 7,4 % 3,3 % 4,5 % Merverdier anlegg 1,2 mrd 1,1 mrd 0,8 mrd Avkastnings resultat hiå 3,4 mrd 2,5 mrd 1,4 mrd (Alle tall per ) I rapporten kan en lese følgende om livsforsikringsbransjen generelt: Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser blir direkte påvirket av endringer i verdipapirmarkedene, spesielt i aksjemarkedene. Oppgangen i aksjemarkedene i 2009 og 2010 bidro til bedring i selskapenes resultater. De gode resultatene styrket bufferkapitalen i livselskapene. Den negative utviklingen i aksjemarkedene i 2011, spesielt etter utgangen av første halvår, har imidlertid ført til at bufferkapitalenhar blitt redusert, særlig som følge av reduserte kursreguleringsfond. Finanstilsynet har tett oppfølging av selskapene, og undersøkelser viser at aksjerisikoen har blitt redusert i de fleste selskapene gjennom lavere aksjeeksponering. Dette bidrar til å redusere selskapenes sårbarhet for videre fall i aksjemarkedene. Livsforsikringsselskapene har, i større grad enn pensjonskassene, redusert aksjeeksponeringen når markedene faller, og økt beholdningen av obligasjoner, inkluder statsobligasjoner. Den største risikoen for livsforsikringsselskapene på lengre sikt er imidlertid et langsiktig lavt rentenivå. Selv om forsikringsselskapene får en kortsiktig gevinst på deler av obligasjonsporteføljen ved rentenedgang, vil et lavt rentenivå over tid skape utfordringer for selskapenes evne til å møte sine langsiktige forpliktelser. Innføring av det nye soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, vil i større grad synliggjøre denne risikoen, ved at forpliktelsene skal verdsettes til virkelig verdi og lavere renter øker verdien av forpliktelsene. Stresstester viser at flere selskaper vil ha betydelige utfordringer knyttet til kapitalkravene under Solvens II. Eiendomsekspansjon i Norden KLP Eiendom fortsetter ekspansjonen i Sverige og Danmark. Selskapet har som målsetning at om lag 30 prosent av eiendomsmassen i løpet av noen år skal være i Sverige og Danmark. Tekst: Peder Ullevold Foto: KLP Eiendom KLP Eiendom hadde ved utgangen av første halvår 86 prosent av eiendomsporteføljen i Norge, mens andelen i Sverige og Danmark var henholdsvis ni og fem prosent. En økt eiendomsandel i Sverige og Danmark vil gi en bedre diversifisering av eiendomsporteføljen. KLP Eiendom inngikk i august i år avtale om kjøp av eiendommen Klockan 1 fra Diligentia (Skandia). Scandic skal drifte hotellet «Scandic Grand Central» i eiendommen på en langsiktig leieavtale. Foruten 400 hotellrom består eiendommen av 20 leiligheter, noen butikklokaler og et teaterlokale. Eiendommen er meget sentralt beliggende på Vasagatan, et steinkast fra Radisson Royal Viking som KLP Eiendom kjøpte for 2 år siden. Eiendommen er oppført på 20-tallet, men fullstendig ombygget til ny standard i Med Scandic som operatør i en nyoppusset bygning i god, gammel stil og med uovertruffen beliggenhet, vil dette bli et av Stockholms mest ettertraktede hoteller. Med dette kjøpet styrker vi vår posisjon som hotelleier, samtidig som vi videreutvikler vår satsing i det svenske eiendomsmarkedet, uttaler administrerende direktør Gunnar Gjørtz i KLP Eiendom. Attraktiv investering KLP Eiendoms danske datterselskap, KLP Ejendomme AS, kjøpte i juli i år det kvadratmeter store eiendomskomplekset til TDC i Københavns Sydhavn, med adresse Teglholmsgate 1-3. Eiendommen kjøpes fra TDC Pensjonskasse og har Danmarks ledende telekomselskap (TDC) som leietaker. - Vi er meget tilfreds med vår nye store investering i København som passer godt inn i vår portefølje av kontor, hotell og kjøpesentereiendommer. Vi investerer både i Norge, Sverige og Danmark og har lenge vært på utkikk etter en passende eiendom. Med TDC-eiendommen får vi eiendom med høy kvalitet, god beliggenhet og en langsiktig leietaker som kunne konsolidere oss på det danske markedet. Vi har med dette gjort en meget attraktiv investering med et stort volum og ikke minst en god leieavtale, sier Gunnar Gjørtz, administrerende direktør i KLP Eiendom i Norge. Transaksjonen har en kontantverdi på 1260 millioner danske kroner og en årlig leieverdi på 72 millioner danske kroner. Dette er den hittil største transaksjonen i Danmark i 2011 og markerer et gjennombrudd i det danske markedet, hvor omfanget av eiendomshandler har vært begrenset hittil i år. KLP har vært på det danske eiendomsmarkedet siden 2001, hvor selskapet var først ute med å investere i et langsiktig utviklingsprosjekt på kvadratmeter i Ørestad City. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Reduksjon av pensjon og krav om tilbakebetaling av feilutbetalt pensjon? En av våre sykepleiere tok tre ekstravakter i et kvartal for å avhjelpe en krise på jobb, og det medførte at hun fikk et krav fra KLP om å tilbakebetale feilutbetalt pensjon. KLP viste til at hun hadde økt stillingsprosenten dette kvartalet. Dette synes vi blir urimelig og derfor har vi bedt KLP frafalle kravet. Hun har jo ikke har økt sin faste stillingsprosent, men har bare tatt tre ekstravakter? Etter Hovedtariffavtalen foreligger det rett til medlemskap ut fra alle timene arbeidstakeren får betalt for i løpet av hvert kvartal. Alle utbetalte arbeidstimer omgjøres til stillingsprosenter og meldes til KLP via arbeidsgivers lønnsystem. Timer det betales overtidstillegg for holdes utenfor så langt det gjelder medlemskapet. Arbeidstakere som har ekstravakter vil derfor få et medlemskap med varierende stillingsprosenter, selv om den faste stillingsprosenten er uendret. I våre vedtak om pensjon pålegges pensjonistene å gi skriftlig melding til KLP, dersom inntekten endres. Dette omfatter alle endringer av inntekt, inkludert endringer av inntekt på grunn av ekstravakter. Ved økt inntekt skal pensjonen reduseres. I dette tilfellet har KLP derfor grunnlag for å kreve tilbakebetalt feilutbetalt pensjon, dersom øvrige vilkår i regelverket er oppfylt.? Vi har en arbeidstaker på 66 år som snart har vært sykemeldt i ett år pga komplisert benbrudd. Så lenge rehabiliteringen pågår kan hun ikke jobbe mer enn 60 prosent stilling. NAV opplyser at hun ikke fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, da hennes arbeids-/inntektsevne ikke er redusert med minst 50 prosent. Kan hun søke pensjon fra KLP? Ja, KLP har andre regler enn folketrygden når det gjelder krav til størrelsen på nedsatt inntektsevne/ arbeidsevne. Dette betyr at det kan innvilges attføringspensjon med lavere uføregrad enn 50 prosent dersom en på grunn av sykdom må redusere stillingen. Dersom deres arbeidstaker fyller 67 år i løpet av perioden hun mottar attføringspensjon fra KLP må hun fremme krav om alderspensjon i folketrygden. Hvis dette ikke skjer vil KLP samordne attføringspensjonen som om det var innvilget alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsordningen for folkevalgte? Vi får en del spørsmål fra våre politikere om Pensjonsordningen for folkevalgte nå i forbindelse med valget. Er det vedtatt noen endringer i denne ordningen? Styret i KS har vedtatt å be om at det utarbeides forslag til ny pensjonsordning for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune. Inntil den nye pensjonsordningen er på plass er de eneste endringene at levealderjustering og ny regulering av pensjonene også er innført for de folkevalgte. Gjeldende regler om ventepenger er heller ikke endret, men de som innvilges ventepenger vil få disse redusert dersom de velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Avslag fra NAV rett på pensjon fra KLP? Overføringsavtalen? Jeg har arbeidet hos samme arbeidsgiver i nesten 30 år med medlemskap i SPK. Jeg er nå tilbudt en ny stilling som gir medlemskap i KLP. Hvem skal utbetale min alderspensjon og hvem sine regler for beregning av pensjonen vil gjelde? Da mange skifter arbeidsgiver i løpet av et yrkesaktivt liv, er det inngått en avtale blant annet mellom Statens Pensjonskasse, KLP, Storebrand, Vital og en rekke selvstendige pensjonskasser. Avtalen kalles Overføringsavtalen og sikrer at du ikke skal tape pensjon på å skifte arbeidsgiver innen offentlig sektor. I formålsparagrafen uttales det at avtalen skal sikre at arbeidstagere skal få pensjon «som om de hele tiden har vært medlem av en og samme pensjonsordning.» Dette innebærer blant annet at det er siste pensjonsordning som arbeidstakeren har vært medlem av som har ansvar for å utbetale en samlet pensjon. Dersom du er medlem i pensjonsordning hos KLP når du blir alderspensjonist, er det Oppsatte pensjonsrettigheter? Jeg har vært innmeldt KLP gjennom kommunen hvor jeg jobbet i 10 år fram til jeg sluttet for en del år siden. Jeg var da 42 år og hadde aldersgrense 65 år. Hvilke pensjonsrettigheter kan dette gi meg? Du vil ha krav på pensjoner ut fra hvor lang medlemstid du har. Minstekravet er 3 år. Siden du kunne opptjent 33 år hvis du hadde fortsatt fram til aldersgrensen vil du ha krav på 10/33 av full pensjon. For de som er medlemmer fram til de kan ta ut pensjon er kravet for full opptjening 30 år, mens for de som slutter før settes kravet lik det de kunne opptjent. Det settes likevel ikke høyere enn 40 år. Hvis du hadde vært 10 år yngre når du jobbet i kommunen ville du altså fått 10/40 isteden. Dersom arbeidsgiveren din hadde pensjonsordning i KLP også før de gikk over til fellesordningen har du uansett krav på oppsatt pensjon beregnet ut fra 30-deler hvis du var medlem før denne overgangen. Ved uførepensjon fra NAV vil du ha rett til oppsatt uførepensjon fra KLP. Alderspensjonen har du krav på fra 65 år og pensjonsgrunnlaget ditt blir regulert i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp (i takt med lønnsveksten i samfunnet) helt fram til du tar ut pensjonen. derfor KLP som skal utbetale alderspensjonen for hele medlemstid i SPK og KLP. Pensjonen skal beregnes ut fra reglene som gjelder i den siste pensjonsordningen. Regelverket i de forskjellige ordningene skal svært likt, men har noen få forskjeller. Var du medlem i to pensjonsordninger samtidig; en hos SPK og en hos KLP og skulle enten ha alderspensjon eller uførepensjon, regulerer overføringsavtalen også her hvem som skal utbetale pensjonen for det samlede medlemskapet. Gruppelivserstatning og krav om dokumentasjon for samboer? Ny arbeidsgiver En av våre ansatte døde i august Hennes samboer de siste 6 årene har nå tatt kontakt med oss med spørsmål om avdødes gruppelivsforsikring kan gi rett til utbetaling av dødsfallserstatning til ham. Han har opplyst at avdøde av ulike grunner aldri meldte flytting til folkeregisteret da hun flyttet inn hos ham, slik at hun i folkeregisteret fortsatt står oppført med sin gamle adresse. Det bekreftes fra ligningsmyndighetene at avdødes bolig ble solgt i mai 2005, og at ny eier har lignet for boligen siden den gang. Det kan også dokumenteres at posten har registrert adresseendring hos dem fra juni Spørsmålet er om ovennevnte dokumentasjon er tilstrekkelig for å utbetale dødsfallserstatning til gjenlevende samboer? Forsikringsskadenemnda har i flere tidligere avgjørelser lagt til grunn at felles folkeregistrert adresse var en så vanlig form for bevisvilkår at det nærmest var å betrakte som et vilkår for å få utbetalt forsikringssummen. For å skyve all tvil til side er det inntatt en bestemmelse i forsikringsvilkårenes 6, om at det er et vilkår for utbetaling av dødsfallserstatning til tidligere samboer at folkeregisteret kan bekrefte felles folkeregistrert adresse de siste to år før tidspunktet for dødsfallet. Dette betyr at det avgjørende er felles folkeregistrert adresse, og dermed vil all annen dokumentasjon ikke kunne endre dette. I praksis betyr dette at dersom man har hatt felles adresse i folkeregisteret i 1 år og 11 måneder, er vilkåret ikke oppfylt. Unntak fra kravet om minst to års felles folkeregistrert adresse forut for forsikringstilfellet (dødsfallet) foreligger i tilfeller der samboerne hadde felles bopel og felles barn. Gammel arbeidsgiver Her bor Dorte og Herman Nielsen Overføringsavtalen 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Rømskog er en skogkommune beliggende i den nordøstre delen av Østfold. Arealet er 184 km 2 og innbyggertallet i underkant av 700. Rømskog ble i 1902 skilt ut fra Rødenes som egen kommune og er blant de minste kommunene i landet. Grensekommunen Rømskog er kjent for flykningerutene under krigen, rike tyttebærtrakter, å være først ute med valgresultatene, stor elgbestand og å være Østfolds perle. Mange aktive lag og foreninger, nytt kulturhus og en vakker natur gir de beste muligheter til en meningsfull fritid. Hva opptar deg om dagen? Hvordan vi skal få en person til å drive lokalbutikken framover. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Rolig, snill og rettferdig. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? At vi har fått på plass et kollektivtilbud til våre pendlere mot Akershus/Oslo, og at vi kunne åpne en endurobane i fjor høst. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Hyggelige og flinke folk som gjør jobben sin. De kan også yte det lille ekstra når det trengs. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Selv en statsminister har vel begrenset anledning til å gjøre ting selv uten noen vedtak i ryggen. Men dersom vi antar at makten var temmelig ubegrenset så hadde jeg ordna det slik at Rømskog kommune hadde fått mer tilgang på strøm uten at vi skulle betale alle utgiftene selv. Og så hadde jeg fått Nils Nilssen 57 år Ordfører i Rømskog kommune Rømskog er en av de minste kommunene i landet. Rik og vakker natur i kombinasjon med mange hyggelige mennesker gjør det til et godt sted å bo. bestemt at fylkesvei 21 skulle legges om slik at vi slipper flere ulykker i svingene langs Rømsjøen. Jeg hadde også bevilga penger til bygging av gang- og sykkelveier i grisgrendte strøk. Hva gjør du helst på fritiden? På høsten er det jakt det går i. Ellers driver jeg litt med konkurranseskyting i Rømskog skytterlag. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Terroristen fra Oslo og Utøya for å forklare han om toleranse og medmenneskelighet. De grunnleggende verdier for Arbeiderpartiet. Har du en bok å anbefale? Bygdeboka om Rømskog som skrives nå av forfatter Sven G. Eliassen. Utgis seinhøstes eller til vinteren. Evt. diktsamlingen «Bra nok» som er skrevet av vår bibliotekar Solfrid Nikolaisen. Hvilket nettsted må du innom daglig? Facebook. Kva bør KLP Magasinet skrive mer om? Små kommuners fortrinn framfor store. På forsiden: Kommuneansatte i Hamar jobbet i juni med å flylle søppelkummer med vann slik at de ikke skal flyte opp som en følge av flommen i Mjøsa. Foto: Cornelius Poppe/SCANPIX

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Hvordan unngå brann i hjemmet:

Hvordan unngå brann i hjemmet: Hvordan unngå brann i hjemmet: 1. Gå aldri fra levende lys eller peis Gjenglemte lys og åpen peis er hvert år årsaken til et stort antall branner. En gnist fra peisen eller et nedbrent lys kan overtenne

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Aktivitetshefte for små brannsjefer

Aktivitetshefte for små brannsjefer brannvernuka 2009 ktivitetshefte for små brannsjefer www.brannvernuka.no Hei! lle barn har brannøvelser i barnehagen og på skolen. De voksne har brannøvelser på jobb. Det er viktig at alle i familien vet

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Bry deg før det brenner

Bry deg før det brenner Følg oss på Facebook for gode råd: facebook.com/brydegfordetbrenner Bry deg før det brenner GODE RÅD OM BRANNSIKKERHET HOS ELDRE Bry deg før det brenner er en kampanje fra Norsk brannvernforening og KLP

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015

Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015 Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015 Om undersøkelsen Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Sande Venstre Per Martin Berg Kartlegge holdninger

Detaljer

FRIDA et uventet, vått damebesøk

FRIDA et uventet, vått damebesøk FRIDA et uventet, vått damebesøk Ekstremværet «Frida» ble varslet for Sørlandet av DNMI på morgenen 6.8. Flom i forbindelse med ekstremværet «Frida» ble varslet av NVE for Sørlandet 6.8 kl. 0915, og forsterket

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID Mia Ebeltoft Ass fagdirektør FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Nytt navn fra 2013:

Detaljer

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012 Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune 1 Hva skjedde? Hva har vi gjort? Hva gjør vi? 2 Hva skjedde? Litt fakta. Søndag kveld, OBS varsel blir ikke

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres Når ulykken har skjedd Hvordan en naturskade håndteres Forsikringsselskapet har ansvar for: Kunden førstehjelp/redning (akutt-tiltak) informasjon generell fremdrift i forsikringssaken kontakt med andre

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ekstremvær og oversvømmelser

Ekstremvær og oversvømmelser Ekstremvær og oversvømmelser Stephen Høgeli Kommunene må erstatte vannskader Landets 429 kommuner må heretter ta mye mer ansvar for oppgradering og vedlikehold av vann- og kloakkledninger. I Stavanger-dommen

Detaljer

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt.

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt. BEBY /14 Bergen bystyre Invitasjon fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 ELSO ESARK-0212-201410785-2

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid: Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Sammen. Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti

Sammen. Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti Sammen Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti Sørum Arbeiderparti går til valg denne høsten med tre enkle budskap: En skole for alle Det skal være trygt å bli gammel i Sørum Livskvalitet innhold i livet

Detaljer

Velkommen som ny beboer!

Velkommen som ny beboer! Velkommen som ny beboer! Velkommen til et borettslag som de aller fleste trives meget godt i. Vi har boliger med nærhet til natur og ligger ellers sentralt nok for de fleste tilbud! Dyrehold og barn er

Detaljer

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer