MØTEINNKALLING. Utval: FORMANNSKAPET OG NÆR INGSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Torsdag Tid : 09:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET OG NÆR INGSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Torsdag Tid : 09:00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf Varamedlemer får særskilt innkalling dersom nokon melder forfall. SAKLISTE Sak Tittel 84 / 16 Godkjenning av møtebok 85 / 16 Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond 86 / 16 Barnehagevedtekter - revisjon 87 / 16 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap 88 / 16 Søknad om kjøp av tomt i bustadfeltet Borhaug 89 / 16 Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram / 16 Referat - og drøftingssaker LUSTER KOMMUNE Gaupne, Ivar Kvalen Ordførar Anita Bjørk Ruud Politisk sekretariat

2 Sak 84 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 84 / 16 Formannskapet og næringsutvalet Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16 / 3792 Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Rådmannen si tilråding: Godkjenning av møteboka frå møtet den Val av to til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll

3 Sak 85 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 85 / 16 Formannskapet og næringsutvalet Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Arkivsak: 16 / 3534 Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivkode: T12 Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommune styret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt.

4 Sak 86 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 86 / 16 Formannskapet og næringsutvalet Barnehagevedtekter - revisjon Arkivsak: 16 / 3488 Sakshandsamar: Knut Åge Teigen Arkivkode: A10 &00 Rådmannen si tilråding: Vert ettersendt.

5 Sak 87 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 87 / 16 Formannskapet og næringsutvalet / Kommunestyret Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Arkivsak: 16 / 3733 Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkivkode: 611 U3 Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr , - 2. Meirforbruket på kr , - vert dekka ved bruk av næringsfondet

6 Sak 88 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 88 / 16 Formannskapet og næringsutvalet Søknad om kjøp av tomt i bustadfeltet Borhaug Arkivsak: 16 / 3565 Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkivkode: 611 L7 Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner at Nes Eigedom får tildelt tomt 6 og 7 i bustadfeltet Borhaug. Pris vert sett til tidlegare vedteken pris på kr pr tomt og betalingsplan i hht. gjeldande reglar.

7 Sak 89 / 16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 71 / 16 Formannskapet og næringsutvalet / 16 Formannskapet og næringsutvalet / 16 Formannskapet og næringsutvalet Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram 2017 Arkivsak: 16 / 2911 Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkivkode: 151 Rådmannen si tilråding: Budsjettdrøftingane vert ført vidare på neste møte. Rådmann tek med seg innspel i vidare arbeid. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 71 / 16 6 Handsaming: Øp - notat 1 vart referert og drøfta. Rådmann svara på spørsmål. Saka vert vidareført i neste møte i formannskapet, ; T2, økonomisk balanse og større enkeltsaker; Friskhuset, Omstilling PLO, Legevakt m.fl. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Formannskapet tek informasjonen til orientering. Rådmannen tek med seg innspel frå drø ftingane til vidare arbeid. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 82 / 16 Handsaming: Rådmann orienterte om balanseutfordringar og nokre større budsjettsaker, jf ØP - notat - 2. Kommunalsjef/ass.rådmann orienterte om utviklings/omstillings - arbeidet innan pleie og omsorg. Geir Arve Sandvik sette fram forslag til «spelereglar» for å sikre politisk budsjettdisiplin i Luster kommune for å s ikre ei berekraftig utvikling av kommuneøkonomien i Luster ; Reglar: Kommunebudsjettet skal ha eit netto driftsresultat på minimum 2,5% av inntektene.

8 Usikre inntekter og utgifter (kraftprisar, avkastning aksjefond, pensjon, renter, lønnsvekst etc) skal vurderast realistisk basert på faglege råd/fagleg skjønn (ikkje politi sk skjønn). Kommunen skal ikkje bruke av fond (tidlegare overskot) for å saldere budsjettet, korkje til drift eller investering. Øvre tak for netto renteberande lånegjeld (lån minus utlån) skal vere X % ( forventa nivå pr 31/ ) av årets frie disponibl e inntekter (Type «Gullringen» gjeld reknast ikkje med her) Vedtak i formannskap/kommunestyre undervegs i året som medfører utgifter som ikkje er budsjettert må i same vedtak dekkast inn med innsparing på anna område. Dersom kommunestyret vel å nytte fond skal dette automatisk medføre at neste års budsjett må ha eit overskot som er tilsvarande større enn minstekravet i reglane. Formannskapet drøfta innspelet og vil kome tilbake til saka på neste møte. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Ve dtak: Innspel i drøftingane vert teke med i vidare budsjettarbeid.

9 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 90 / 16 Formannskapet og næringsutvalet Referat - og drøftingssaker Arkivsak: 16 / 3793 Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Rådmannen si tilråding: Skriftleg orientering: Eksternt: Skriv dat frå KS, endring i politiet sin lokale tenestestadstruktur Skriv dat frå IMDI, F æ rre einslege mindreårige fly kt ningar må busetjast i kommunane. Skriv dat frå IMDI og fylkesmannen. Busetjing av flyktningar (16/3731-1) Skriv dat til Kommunal - og mo derniseringsdep. Fylkesmannens framtidige struktur. Interkommunalt: Sogn Regionråd. SLT - Politiråd LLS, møte 11.10,referat. (16/1174-4) Alarmsentralen, møte 18.10, referat.(16/3082-4) Møte i rådmannsgruppa SR,04.10 referat. Internt: Rapport delegerte vedtak Møteprotokollar frå kommunale utval: Møteprotokollar frå møte i råda den Møteprotokoll frå kontrollutvalet den Møteprotokoll frå p lan - og forvaltningsstyret den Møte i AMU Notat dat frå rådmannen. Oppmoding om busetjing av flyktningar 2017 med vedlegg. (sjå skriv frå IMDI under ekstern info) Orientering i møtet: Ordførar: Kommunestyre Vegopning Veitastrond Representantskapsmøte IKS Rådmann: Opning HBU,

10 Sogn LMS.(møte ) Sogn Kulturskule, tingingar. Eigedomsskattegrunnlaget Kraftanlegg Næringssaker, ev. ikkje off.: Personal og administrative saker, ev. ikkje off.: Lokale lønstingingar. Sjukefråvær 3.kv. Drøfting i møtet: Budsjett/ øp. Open post: Eventuelt/innspel i møtet : Dagsorden for møtedagen : sakshandsaming budsjettdrøftingar.(lunsj )

11 Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: MØTEPROTOKOLL Start kl.: Slutt kl.: Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar Kvalen, Marit Aakre Tennø, Marianne Bugge, Geir Paulsen, Elin Hauge. Arne Johannessen, Geir Arve Sandvik Morten Vigdal, Torodd Urnes Kommunalsjef Knut Åge Teigen, sak 86/16. Økonomisjef Kjell Sverre Snøtun, sak 89/16. Rådmann Jarle Skartun. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. Saksnr. Tittel 84/16 16/3792 Godkjenning av møtebok SAKLISTE 85/16 16/3534 Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; 86/16 16/3488 Barnehagevedtekter - revisjon 87/16 16/3733 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap 88/16 16/3565 Søknad om kjøp av tomt i bustadfeltet Borhaug 89/16 16/2911 Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram /16 16/3793 Referat- og drøftingssaker Underskrifter: Vi stadfester at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på møtet. Side 1 av 6

12 Møteprotokoll er sendt til:medlemene, varamedlemer, rådmann, revisor, kontrollutvalet, biblioteket i kommunen, lokalavisa, NRK-Førde og Luster radio.

13 84/16 Godkjenning av møtebok Handsaming: Det var ikkje merknad til møteboka. VEDTAK: Møteboka frå møtet den vart godkjent. Marianne Bugge og Elin Hauge vart valde til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll /16 Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Handsaming: Ivar Kvalen gjekk frå som ugild, på grunn av grunneigarinteresser. Marit Aakre Tennø leia møtet under handsaming av saka. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommunestyret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt. 86/16 Barnehagevedtekter - revisjon Handsaming: Rådmannen v/kommunalsjef orienterte om nokre endra datoar i vedtektene som er justerte etter høyringsrunden. (15. i kvar månad er justert til 01. i kvar månad mellom anna grunna omlegging i adm/økonomisystem.) Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Reviderte barnehagevedtekter vert vedtekne som framlagt i alternativ datert

14 87/16 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr ,- 2. Meirforbruket på kr ,- vert dekka ved bruk av næringsfondet 88/16 Søknad om kjøp av tomt i bustadfeltet Borhaug Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken med den endring at tomtane kan betalast når bustadane får bruksløyve. VEDTAK: Formannskapet godkjenner at Nes Eigedom får tildelt tomt 6 og 7 i bustadfeltet Borhaug. Pris vert sett til tidlegare vedteken pris på kr pr tomt. Betaling av tomtane kan utstå til bustadane får bruksløyve. 89/16 Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram 2017 Handsaming: Rådmannen orienterte med utgangspunkt i budsjettnotat nr 3 og svara på spørsmål. Rådmannen hadde og ein kort gjennomgang av investeringsplanen. Formannskapet tek til orientering ein svært krevjande økonomisk situasjon i den kommande økonomiplanperioden. Endringar i inntektssystemet i kommunen sin disfavør og stor svikt i kraftinntekter/eigedomsskatt gjer det nødvendig med større tiltak for å balansere budsjettet. Formannskapet bad rådmannen sjå nærare på tiltak som ev kan hjelpe på balansering av budsjettet; -Gjennomgang av eigen administrasjon og vurdering av tenesteområde teknisk. (opp mot 2 million kroner.) -Nærare vurdering av skule/skulestruktur. Tiltak for å redusere rammer på oppvekstområde med 4-5 million kroner. -Nærare informasjon om opplegg og potensiale for innføring av allmenn «moderat» eigedomsskatt i Luster kommune. -Realisering av verdiar. Vurdering av aksjeportefølgjen i Sognekraft. På bakgrunn av tilbakemelding, vert tiltaka drøfta nærare på neste møte. Formannskapet drøfta innspel frå sist møte omkring «spelereglar for budsjettarbeidet». Formannskapet støttar intensjonane i framlegget, men i lys av den økonomiske situasjonen til kommunen er ikkje målsetjingane i framlegget realistisk å oppnå i dette budsjettarbeidet. VEDTAK:

15 Budsjettdrøftingane vert ført vidare på neste møte. Rådmann tek med seg innspel i vidare arbeid. 90/16 Referat- og drøftingssaker Handsaming: Skriftleg orientering: Eksternt: Skriv dat frå KS, endring i politiet sin lokale tenestestadstruktur referert. Skriv dat frå IMDI, Færre einslege mindreårige flyktningar må busetjast i kommunane. referert. Skriv dat frå IMDI og fylkesmannen. Busetjing av flyktningar (16/3731-1) referert. Skriv dat til Kommunal- og moderniseringsdep. Fylkesmannens framtidige struktur. referert. KS-nyhendebrev 13 og 14/16. referert. Interkommunalt: Sogn Regionråd. referert. SLT-Politiråd LLS, møte 11.10,referat. (16/1174-4) referert. Alarmsentralen, møte 18.10, referat.(16/3082-4) referert. Møte i rådmannsgruppa SR,04.10, referat. referert. Internt: Rapport delegerte vedtak referert. Møteprotokollar frå kommunale utval: Møteprotokollar frå møte i råda den referert. Møteprotokoll frå kontrollutvalet den referert. Møteprotokoll frå plan- og forvaltningsstyret den referert. Møte i AMU referert. Notat dat frå rådmannen. Oppmoding om busetjing av flyktningar 2017 med vedlegg. (sjå skriv frå IMDI under ekstern info) referert. Orientering i møtet: Ordførar: Kommunestyre referert. Møtet vert på HBU og vert temamøte oppvekst, orientering om budsjettarbeidet og handsaming av saker. Vegopning Veitastrond referert. Formannskapet vert invitert til opninga. Representantskapsmøte IKS referert. Representantskapet i Simas IKS har vedteke ny renovasjonsforskrift som kjem til handsaming i kommunestyret. Prosjekt Hemsedalsfjellet, søknad om støtte. referert. Formannskapet vedtok å støtte prosjektet med kr dekka av formannskapskontoen. Utale på politireforma (kontor- og distrikts-struktur) og regionreforma. -referert. Sakene kjem til politisk handsaming i nov/des.(jf merknad/spørsmål i møte.) Utviklingssamtale m/rådmannen. referert. Saka har av ulike grunnar vorte utsett. Formannskapet legg til grunn at samtalen, via dei oppnemnde medlemmane vert gjennomført innan jan/febr.-17 m/tilbakemelding til formannskapet. Rådmannen si lønn vert justert m/2,5 %, jf arbeidsavtale.

16 Rådmann: Opning HBU, referert. Sogn LMS.(møte ) referert. Det er pårekneleg med ny drøfting på kostnadsnivået med legevaktsentralen. Sogn Kulturskule, tingingar. referert. Med utgangspunkt i kommunestyrevedtaket er det utforma eit utfordringsnotat for tingingar. Det vert lagt opp til eit møte mellom deltakarkommunane der også politisk nivå deltek. Eigedomsskattegrunnlaget 2017-Kraftanlegg referert. Vert drøfta vidare i budsjettarbeidet. Næringssaker, ev. ikkje off.: Personal og administrative saker, ev. ikkje off.: Lokale lønstingingar. referert. Lokale tingingar er fullført innan rammer for årslønsvekst. Det er oppnådd semjeprotokollar med alle organisasjonane. Sjukefråvær 3.kv. referert. Svært gode tal i 2.kvartal, noko høgare i 3.kvartal, 6,3%, men framleis bra resultat. Sak LUS. referert. Drøfting i møtet: Budsjett/ øp.jf sak 89/16 Open post: Eventuelt/innspel i møtet: Dagsorden for møtedagen: sakshandsaming budsjettdrøftingar.(lunsj ) VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka.

17 Budsjettarbeidet for 7 og øp Balanseutfordringar Rådmannen Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

18 BALANSEUTFORDRINGAR PR ; Ubalanse målt mot ØP; >20 mill. Føresetnader; Framskriving av Inkl T1 og T2. Gjennomføring av ØP. Nytt inntektssystem. Framlegget til kommuneopplegg i statsbudsjettet er «lagt inn». «Kraftinntekter» er revurdert etter ny taksering og prognosar. Andre frie inntekter er revurderte. - Side Side 2 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

19 Inntektssystemet Endring av inntektssystemet i vår disfavør. Gradert basistilskot. Justerte kostnadsnøklar. (nb. sentralisering/urbanisering) Kriteriedata for 2017 Luster medfører reduksjonar. INGAR kompenserar. Ytterlegare reduksjon i ØP-perioden. (prognose; oppjusterin på kriterie, men nedtrapping INGAR) - Side 3 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

20 Eigedomsskatt og andre frie inntekter. Ny taksering av store kraftverk, dramatisk svikt, minus 12 mill i skatt. Innsyn, klage?, kapitaliseringsrente? resultat? 2016 er dårlegare kraftår enn 2011, sannsynleg med negativ utvikling vidare i ØP. Konsesjonskraft 2015, 2016 nivået, om lag 4 mill, er realistisk øp-nivå. Aksjefond 4-5% verdiauke pr år, realistisk? Utbyte, utbyte Sognekraft? - Side 4 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

21 Stor omlegging PLO. Utfordringar i drifta. Legevakt. Busetjing og integrering. Kulturskule. Div mindre tiltak. - Side Side 5 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

22 Resultat T1 og T2. - Bra kontroll i drifta, pos margin. Pos skatteinngang. Ev avsetjing til flyktningar etter resultat. Større tilbakebetaling av næringslån.. - Side 6 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

23 Balansere? Fond. Avdrag. Skulestruktur. Eigedomsskatt. Generell innstramming. - Side 7 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

24 Fond Ved inngangen til 2016 hadde LK samla disp. fond på 47 mill kr. Beløpet var knytta opp til: Generelt disp. fond 16,0 mill kr Bufferfond finans/kraft 15,2 mill kr Avsett premieavvik 10,5 mill kr Diverse mindre fond ( Skjønnsmidlar barneh., bygdebok etc.) 5,0 mill kr I rev budsjett 2016 er det lagt inn 4,3 mill kr i uttak frå disp fond. Mindreforbruket frå 2015 vert lagt til disp. fond 8,6 mill kr. Flyktningetfondet, 5,1 mill kr er flytta frå Bundne dtiftsfond til disposisjonsfond. Dvs. disp fond før rekneskapsføring 2016, er på om lag 56,4 mill kr. I 2017 og 2018 må ein etter rådmann si vurdering budsjettere med å nytte fond for å balansere. - Side 8 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

25 Avdrag Minimumsavdrag er eit forhold mellom avskrivingar, verdi av anleggsmidlar og lånegjeld. I 2015-årsrapport syner utrekning at minimumsavdrag er nærare 10 mill lågare enn faktisk betalt. Dei næraste åra vil her vere ein reserve, men konsekvensen vil vere sterkare auke i lånegjeld og auka renteutg. Nyttar ein dette verkemiddelet bør/må investeringsplan reduserast. Grunna at me kan møte krav om nedskriving er nivået på minimumsavdrag (førebels) usikkert. - Side 9 -- Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

26 Skulestruktur Grunnskule er klårt det tenesteområde der me nyttar meir ressursar enn andre kommunar. (jf Kostra/kommunebarometer.) Anslagsvis mill pr år. Generell innstramming ligg i øp, me kan vurdere ytterlegare nedtrekk av ramme. (men avgrensa potensiale.) Nedlegging. Endring av tilbod.(flytting av mellomsteg/delar av mellomsteg) - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

27 Eigedomsskatt Vurdere innføring av allmenn eigedomsskatt. Bustadhus Fritidshus Næringseigedommar Innfasing over tid. Lokalt tilpassa regelverk, med ulike «skjermingstiltak» Potensiale «moderat/tilpassa» skattlegging opp mot 10 mill pr år. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

28 Generell innstramming i drifta; *me bør kunne få ned bruk av overtid, ekstrahjelp, vikarbruk.(gjeld fleire område.) *me bør kunne bli meir effektive i administrasjonen. *me kan i større grad vurdere tenestekjøp. (vaskeriteneste er no til vurdering.) *me kan bruke mindre på helse, men det vil redusere tenestetilbod. *me kan ev stramme noko meir inn på grunnskule innan dagens struktur. *me kan redusere standardar innan teknisk område, vedlikehald, reinhald, veg.. *me kan redusere kultur, noko som vil redusere tilskot/støtte. *me kan redusere landbruk og næring, noko som vil redusere tilskot/støtte. - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

29 Balansere? Skisse/illustrasjon frå rådmann; Fond Avdrag. 7,5-5 -2,5-0 Skulestruktur ,5-7,5 Eigedomsskatt Generell innstramming (genrell innstramming er ev i tillegg til nedtrekk 5 mill PLO og 1 mill grunnskule og kostnader med nye tiltak i drifta??) - Side Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

30 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16 / 3792 Godkjenning av møtebok Rådmannen si tilråding: Godkjenning av møteboka frå møtet den Val av to til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll :

31 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 84/16 Tittel: Saksprotokoll - Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16/3792 Behandling: Det var ikkje merknad til møteboka. Vedtak: Møteboka frå møtet den vart godkjent. Marianne Bugge og Elin Hauge vart valde til å skrive under på møteboka. Møteprotokoll Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

32 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: T12 Arkivsaksnr.: 16 / 3534 Ny 66 kv kra ftleidning Hafslo Veitastrond. Endringssøknad konsesjon Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommune styret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde gru nneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt.

33 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Høyring av søknadar om endring av anleggskonsesjon og om oreigning Endringssøknad Uprenta vedlegg : Samandrag: N VE har sendt på høyring endringssøknad om konsesjon for den planlagde 66 kv kraftlinja mellom Heggmyrane og Veitastrond. Endringa gjeld kabling forbi Heggmyrane, nytt koplingsanlegg på Heggmyrane, endra ytingar og utformingar på transformatorstasjonane i Ugulsvik og Neset og utviding av koplingsanlegg frå eitt til tre brytarfelt i Ugulsvik transfor matorstasjon. Grunngjevinga for dei omsøkte endringar synest naturleg. Rådmannen vil tilrå endringskonsesjon etter energilova som omsøkt og tilrår at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova for å kunna gjennomføra dei planlagde endringane, i fall det ikkje skulle bli oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: N VE har sendt på høyring endringssøknad mellom Heggmyrane og Veitastrond. om konsesjon for den planlagde 66 kv kraftlinja I høve til konsesjon innvilga etter energilova , er det søkt om følgjande endringar: Om lag 2 km 66 kv jordkabel frå T - avgreining ved Aspelhaugen til kabelendemast sør for alpintrasèen ved Sogn skisenter på Modvo Endra yting fr å 20 M VA til 25 M VA i Ugulsvik transformatorstasjon Endra yting frå 35 M VA til 25 M VA i Neset transformatorstasjon Utviding av 72,5 kv koplingsanlegg i Ugulsvik transformatorstasjon frå eitt til tre brytarfelt Endra utforming av Ugulsvik og Neset transform atorstasjonar frå opne til lukka løysingar Innføring av 72,5 kv koplingsanlegg på Heggmyrane med effektbrytar, vern og fjernstyring Energiverket vil prøva å oppnå minnelege avtalar med berørde grunneigarar. Men i fall ein ikkje skulle lukkast i det, er de t søkt om løyve til oreigning av naudsynt grunn og rettar for å byggja og driva dei elektriske anlegga, herunder rettar for naudsynt ferdsel og transport. Frist for fråsegner er sett til Jordkabel Luster Energiverk fekk konsesjon for luftlinjetrasè på heile strekninga. Gjennom klagehandsaming opna OED for at det kan nyttast jordkabel på strekninga forbi Heggmyrane dersom dei som har nytte av endringa, tek meirkostnaden. I dialog mellom energiverket, Sogn skisenter, grunneigarane og Lus ter kommune er det semje om ei løysing med kabling av strekninga frå Aspelhaugen og forbi alpintrasèen. Meirkostnaden skal berast av skisenteret. Den nye planen forutset også bygging av eit lukka koplingsanlegg i nærleiken av verkstadbygget til Sogn skisen ter. Ugulsvik og Neset transformatorstasjonar Dei omsøkte endringane i yting kjem som følgje av at berekna effekt frå småkraftverka langs Veitastrondsvatnet har auka, og at det er føreteke justeringar med omsyn til kva stasjon dei

34 ulike kraftverka skal m atast inn til. Med tanke på drift og vedlikehald er det også ein fordel med lik yting på dei to stasjonane. Utviding frå eitt til tre brytarfelt i Ugulsvik transformatorstasjon Utvidinga vert forklart med at det er eit resultat av underliggjande produksj on og ønskje om tilfredsstillande vernselektivitet og auka driftsmogelegheiter. Utvidinga vil medføra ein auke i arealbeslag på m2, men ingen nye grunneigarar vil bli berørde. Endring frå opne til lukka løysingar for Ugulsvik og Neset transformator stasjonar Utfordringar med klimatiske og geografiske tilhøve, mellom anna snømengder og skredfare, er årsak til endringa. Endringa fører til at den samla kostnaden for begge stasjonane vil auka med om lag kr , men dette er langt mindre enn dei om lag 3,0 mill. kroner N VE stipulerte meirkostnaden til. Arealbeslaget vil også bli noko mindre ved omlegginga og ein unngår usikre faktorar med omsyn til opparbeiding av grunn og prøvegraving i samband med det. Energiverket meiner fordelene med endringa forsva rer meirkostnaden. Koplingsanlegg Heggmyrane Opprinneleg var det lagt opp til brytarfelt i mast i avgreininga ved Aspelhaugen, men ved detaljprosjekteringa er ein komen fram til at dette ikkje er god nok løysing med tanke på vedlikehald og optimal vernese lektivitet. Det vert difor søkt om å etablera ein innandørs koplingsstasjon med effektbrytar, vern og fjernstyring. På grunn av skitrekk, skiløype og planlagd rulleskibane vil det vera uaktuelt med utandørs koplingsanlegg her. Vurdering: Planane som ligg til grunn for søknaden er utarbeidde av Nordconsult AS i samråd med Luster Energiverk AS. Det ligg ikkje til Luster kommune å overprøva dei faglege vurderingane, men forklaringane som er oppgjevne som grunn for endringssøknaden, verkar rim elege. Rådmannen vil ut frå det tilrå at endringskonsesjon etter energilova vert innvilga som omsøkt. Rådmannen forutset at tiltakshavar strekkjer seg langt for å oppnå minnelege avtalar med berørde grunneigarar, herunder i detaljprosjekteringa av bygning ar og linjer prøver å minimera ulempene for andre interesser, mellom anna landbruket for det som gjeld stolpefeste o.l. I fall det ikkje let seg gjera å koma fram til minnelege løysingar, må det vera høve til oreigning. Dato Jarle Skartun Steinulf Skjerdal rådmann Landbrukssjef Særutskrift skal sendast: N VE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 Oslo m/kopi til: Luster Energive rk AS, Gaupnegrandane, 6868 Gaupne

35 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 85/16 Tittel: Saksprotokoll - Ny 66 kv kraftleidning Hafslo - Veitastrond; Arkivsak: 16/3534 Behandling: Ivar Kvalen gjekk frå som ugild, på grunn av grunneigarinteresser. Marit Aakre Tennø leia møtet under handsaming av saka. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre tilrår at endringssøknad etter energilova frå Luster Energiverk AS av september 2016 om konsesjon for 66 kv linja Hafslo Veitastrond, vert innvilga som omsøkt. Kommunestyret forutset at det under detaljprosjekteringa av bygningar og linjer vert lagt vekt på å minimera ulempene for andre interesser, herunder landbruket i samband med stolpefeste o.l. I fall det ikkje vert oppnådd minnelege avtalar med berørde grunneigarar, tilrår kommunestyret at det vert gjeve løyve til oreigning etter oreigningslova som omsøkt. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

36 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Knut Åge Teigen Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 16 / 3488 Barnehagevedtekter - revisjon Rådmannen si tilråding: Reviderte barnehagevedtekter vert vedtekne som framlagt i alternativ datert Saksutgreiing Prenta vedlegg: Gjeldande barnehagevedtekter ( ) Framlegg til nye vedtekter. Endringar er markert med blått. Innkomne høyringsfråsegner per 20. oktober 2016 SU ved Indre Hafslo oppvekstsenter SU ved Jostedal oppvekstsenter SU ved Luster oppvek stsenter SU og FAU ved Gaupne barnehage SU ved Hafslo og Gamlestova barnehage Solvorn oppvekstsenter Utdanningsforbundet, klubben ved Hafslo barnehage Utdanningsforbundet Luster Fagforbundet Luster Delta Samandrag N ye nasjonale reg lar for rett til barnehageplass, redusert foreldrebetaling og kjernetid gjer det no naudsynt å revidera og oppdatera gjeldande barnehagevedtekter. Endringar i det kommunale tilbodet og innspel til vedtektene er og vurderte. Det er gjenno mført høyringsrunde og rådmann drøftar i saka endringar og innspel. Datoar er justert og tilpassa nytt faktureringssystem som frå og med 1. januar 2017 fakturerer per kalendarmånad i staden for i neste månad slik som no. Framlegg til nye vedtekter ligg ved i eige vedlegg. Utval som har vedtaksmynde: Formannskapet Fakta

37 Gjeldande barnehagevedtekter for Luste r kommune er frå og vart vedtekne i Formannsskapet Bakgrunnen for å endra vedtektene no er nye nasjonale reglar for rett til barnehageplass og nasjonale føringar for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. I tillegg har Oppvekst erfart at det er trong for å presisera og justera somme paragrafar innhaldsmessig for å gjera vedtektene endå tydelegare. Tidlegare i år kom det førespurnad frå Pleie og Omsorg og frå Fagforbundet om å endra kva veker som burde vera feriestengde veker i barnehagane i Luster. Denne førespurnaden vart bakt inn i høyringsrunden til reviderte barnehagevedtekter og er det punktet som har vore mest debattert. I barnehagelova gjev 7 fjerde ledd konkrete før ingar for innhaldet i kommunen sine vedtekter : Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold, b) formål, jf. 1 og 1a c) opptakskriterier, d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget, e) barnehagens åpningstid. Oppsummering høyringsfråsegner Vedtektene er sendt til høyring i samarbeidsutvala i dei ulike barnehagane og oppvekstsentra i kommunen. I tillegg er Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta oppmoda om å koma med høyringsfråsegn til vedtektsforslaget. Nedanfor vert nokre hovudspørsmål og innspel frå høyringsfråsegnene lista opp og kommentert. 3. Rett til barnehageplass, opptak og plasstilbod Samarbeidsutvalet ved Gaupne barnehage har eit ønskje om å starta all innkøyring samstundes, dvs. at alle borna som har rett til barnehageplass i perioden august oktober byrjar med innkøyring frå august. Argumentet er å gjera seg ferdig med innkøyringa innafor ein kortare tidsperiode. Dette meiner barnehagen er ein fordel når det gjeld å trygge borna og at ein snøggare kan byrja med ulike pedagogiske opplegg. Med andre ord ønskjer barnehagen at born som er fødde i oktober månad kan byrja i

38 barnehagen i august når dei er 10 månader gamle. Tilsvarande ønskjer b arnehagen at borna som får plass gjennom suppleringsopptaket byrjar på likt i januar. Samarbeidsutvalet ved Gaupne barnehage meiner elles at løpande opptak er brukarvenleg, ikkje barnevenleg ved at løpande opptak fører til meir uro i barnegruppa. Dei presi serer at dersom det til dømes kjem flyttande ein familie med eit barn mars/april så bør det leggast til rette for at dette barnet kan få plass i barnehage. Samarbeidsutvalet ved Luster oppvekstsenter ønska ein litt meir tydeleg paragraf som seier noko om rett til plass og mulegheit for plass. SU ved Jostedal barnehage meiner det bør presiserast at det ikkje vert utvida bemanning etter suppleringsopptaket slik at søkjarar etter deira syn veit at søknad ved hovudopptak gjev større tryggleik for plass enn søknad ved suppleringsopptak. Fagforbundet meiner at Formannsskapet bør erstatta Rådmannen i punkt 3.2: Barnehageplass er reservert barn av føresette busett i Luster kommune. Rådmannen kan fråvika frå regelen som eit rekrutteringstiltak. 6. Prioriteringsrekkefølgje ved opptak Fagforbundet meiner at Formannsskapet bør erstatta Rådmannen i punkt 6 e.: Barn av føresette med kritisk kompetanse som Luster kommune treng. Dette vert drøfta med rådmannen i kvart enkelt tilfelle. 8. Oppseiing av barnehageplass Delta har eit spørsmål til punkt c; Kva er vesentleg fråvær før barnehagen reagerer? Som vesentleg misleghald vert rekna: c. vesentleg fråvær utan at fråværet er avtala med barnehagen 10. Teljemåte 3 - åringar/suppleringsop ptak Jamfør gjeldande vedtekter skal det gjerast ei nærare vurde ring av om det er forsvarleg at barna tel som ein plass med omsyn til areal, bemanning og a ndre vesentlege tilhøve. Rådmann har fullmakt til denne vurderinga. SU ved Gaupne barnehage meiner at det heller bør stå at styrar har fullmakt til denne vurderinga. Rådmann skal ha, og må ha kvalitet i barnehagen. Rådmann/oppvekst har slik det står no fullmakt til å overstyre det styrar seier er eit bra kvalitativt tilbod til borna i barnehagane i Luster. Det ser SU på som uheldig.

39 Vidare meiner SU ved Gaupne barnehage at regelen om teljemåte no gjer at det blir fleire born på same tal vaksne enn tidlegare. I samband med at kvaliteten på barnehagetilbodet, og at kravet om auka kompetanse berre aukar og aukar, så kan ein ikkje stramme inn på vaksentettleiken. Det går utover borna sine lærings - og opp vekstvilkår. Me meiner at borna bør telje to plassar heile barnehageåret dei fyller tre år i. SU stiller òg spørsm ål kring teljemåten på flyktningar som krev ei heilt anna tilnærming og og opplæring enn etnisk norske. Kan dei telje to plassar til dei blir fire år? Gamlestova og Hafslo SU ønskjer ei presisering tilhøve». av kva ein legg i «andre vesentlege 11. Lengda på barnehageåret og opningstid i barnehagane To samarbeidsutval meiner at barnehageåret bør halda fram med å starta første skuledag. FAU ved Gaupne barnehage har eit spørsmål om kvifor det er kortare opningstider i Gaupne kontra Skjolden og Jo stedal. Om argumentet er pendling til jobb så bør ein og halda same opningstid i Gaupne, meiner FAU, då pendling er like re levant i Gaupne. FAU bør få tid til å utføre ein brukarundersøking knytt til dett e punktet, då det er ynskjer i fle ire retningar, fo r å få kartlagt det reelle behovet. 12. Ferie og sommaropne barnehagar Etter gjeldande vedtekter er barnehagane i Luster feriestengde i veke 29 og 30. Fagforbundet og Pleie og O msorg har kome med eit ønske om at barnehagane skal vera feriest engde i veke 28 og 29 i staden for 29 og 30. Innafor Pleie og Omsorg er det to feriepuljar; tidleg - pulje i veke og sein - pulje veke Tilsette som har barn i barnehage og avviklar ferie i første pulje, får problem med barnepasset når dei tek til att i veke 29 og barnehagen er feriestengd. Dette er ei årviss utfordring som gjeld mange tilsette. Ei forskuving av dei feriestengde vekene til 28 og 29 vil gjera utfordringa med barnepass lik for dei to feriepuljane i Pleie og Omsorg. Foreldrerepresentanta ne ved SU ved Luster oppvekstsenter stør forslaget om å flytta fram dei feriestengde vekene til Samarbeidsutvala elles er samde om å halda på gjeldande feriestengde veker. Delta stiller seg også bak eksisterande feriestenging. Dersom det ikkje er mogleg å endra dei feriestengde vekene, har Fagforbundet ein førespurnad om det er mogleg å halda ei avdeling open heile sommaren i dei største barnehagane. 13. Betalingsreglement, oppseiing og tap av barnehageplass Delta meiner de t er urimeleg å krevja pengar frå foreldre med svak økonomi til reise/reisekasse. Vidare har Delta eit spørsmål om betaling for mat/frukt er til sjølvkost.

40 19. Helseopplysingar Su ved Gamlestova og Hafslo meiner at «kan» bør erstattast Naudsynt informasjon med «skal» i paragrafen: som barnehagen kan ha trong for å kjenne til, kan skrivast på skjemaet «Erklæring barnehage» som vert utdelt ved oppstart i barnehagen. Vurdering 3. Rett til barnehageplass, opptak og plasstilbod Dei nas jonale forskriftene er slik at barn som fyller eitt år innan utgangen av oktober har rett til barnehageplass frå den månaden barnet fyller eitt år. Oppvekst meiner at dette bør vera hovudregelen og utgangspunktet for barnehagestart også i Luster. Tidlegare barnehagestart enn før månaden barnet fyller eitt år, kan innvilgast etter søknad til Oppvekst. Relevante omstende i ein søknad kan til dømes vera kortare foreldrepermisjon enn 12 månader, økonomiske tilhøve eller at føresette skal byrja på norskopplæring vaksne. Oppvekst meiner dette vil vera ein ryddig praksis som tek omsyn både til føresette og barnehagen sine behov og ønske. for Føringen om rett til barnehageplass den månaden du fyller eitt år, ligg også som underlag for suppleringsopptaket. Suppleri ngsopptaket gjeld med andre ord barn som fyller eitt år innan utgangen av januar eller er eldre. Barn som fyller eitt år i februar eller seinare kan også søkja om barnehageplass, men dei fell då inn under punktet om løpande opptak. Med andre ord er hovudre gelen både ved hovudopptak, suppleringsopptak og løpande opptak at barnet fyller eitt år eller er eldre månaden det byrjar i barnehagen, men at det vert opna for å søkja om unntak. Løpande opptak i periodane 15.august 1. november og 1. januar 1. m ai (i noverande vedtekter er perioden 15. januar 15. mars), gjeld berre dersom det er ledige plassar i barnehagen. Punktet om løpande opptak opnar for a) at barn kan byrja i barnehagen når det best høver for familien b) at til dømes familiar som kjem flyttande til Luster utpå vinteren ikkje treng å venta til 15. august for at barnet skal byrja i barnehagen c) at ledig plasskapasitet i barnehagane kan nyttast og at kommunen også får inn meir foreldrepengar Fagforbundet har i si høyringsfråsegn teke til orde for at det er Formannskapet og ikkje rådmannen som avgjer når det kjem saker om ein som eit rekrutteringstiltak skal fråvika

41 regelen om at barnehageplass er reservert barn av føresette busett i Luster kommune. Etter gjeldande delegeringsreglement lig g dette myndet hjå rådmannen. Det nye punktet «Rådmannen kan ved særlege omstende fråvika krinsregelen.» formaliserer at det kan utvisast skjøn når det er tungtvegande grunner til at barnet bør gå i barnehage i ein annan krins enn heimekrinsen. Hovudre gelen er uansett klar: opptaksområda til barnehagane følgjer skulekrinsen sitt opptaksområde. Det andre nye punktet i denne paragrafen som seier at «Ved hovudopptak vert barna automatisk førte over til heimekrinsen», er meir logisk og gjev meir effektiv sakshandsaming enn at foreldra skal passa på å sjølve søkja om retur til heimekrins. 4. Søknadsfristar For å gjera datoendringane meir konsekvente og føreseielege, så er søknadsfrist, oppseiingsfrist og startdato sett til 1. i dei månadane det gjeld. Unnataket er startdato for hovudopptak som held fram å vera 15. august. Datoendringane skuldast hovudsakleg tilpassing til nytt faktureringssystem frå og med 1. januar Prioriteringsrekkefølgje ved opptak Omgrepet minoritetsspråklege barn erstattar omgrepet framandspråklege barn. SU ved Gaupne barnehage etterspør ei presisering av omgrepet minoritetsspråklege barn. Her forheld Oppvekst seg til styresmaktene sin definisjon av minoritetsspråklege barn i rapportportalen BASIL: «Minori tetsspråklige barn er her definert som barn med en annen språk - eller kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge foreldrene til barnet må også ha et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.» Når det gjeld punkt 6 e. «Barn av føresette med kritisk kompetanse som Luster kommune treng. Dette vert drøfta med rådman nen i kvart enkelt tilfelle.», så ønskjer Fagforbundet at det står Formannskapet og ikkje rådmannen. I gjeldande delegeringsreglement ligg dette myndet hjå rådmannen. Rekkefølgja punkt g. og h. er bytt om samanlikna med dei tidlegare vedtektene. Dette punktet er mest aktuelt ved s uppleringsopptak. Ombytinga av punkt vil etter Oppvekst sitt syn vera meir rettferdig, dvs. at eldre barn går føre sysken. 8. Oppseiing av barnehageplass Fristar er endra frå 15. til 1. i månaden jamfør også kommentar 4 ovanfor.

42 Delta spør i si fråsegn om kva som er vesentleg fråvær før barnehagen reagerer. Dette er eit skjønsspørsmål. Fram til no har Oppvekst og barnehagane ikkje hatt trong for å definera dette nærmare då barnehagane ikkje har opplevd at det har vore noko probl em med stort fråvær. Det er klart at det må til eit vesentleg fråvær før det vert aktuelt med formelle reaksjonar. 10. Teljemåte Ny teljemåte for treåringar vart innført ved suppleringsopptaket Oppvekst opplevde eit godt samarbeid med barnehagan e om dette. Det store fleirtalet av barna det gjaldt vart då talde som store barn i samsvar med vedtektene. Somme barn vart i samråd med barnehagane framleis rekna som små barn, dvs. to plassar, jamfør også føringane for suppleringsopptaket: I forkant av endeleg tildeling i suppleringsopptaket gjer rådmannen ei vurdering av situasjonen i kvar enkelt barnehage om det er fagleg forsvarleg at barna tel som ein plass. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vera samansetjinga av barnegruppa, bemanning, areal o g eventuelt individuelle behov hjå barnet eller barna som søkjer. Bakgrunnen for å innføra ny teljemåte ved suppleringsopptaket var at kommunen kunne tilby fleire barnehageplassar utan å auka bemanninga. Noverande ordning er såleis brukarvenleg og forel dreretta. Motargument som til dømes SU ved Gaupne målber i denne høyringsrunden og som også var oppe sist er at noverande suppleringsopptak og teljemåte gjer at det vert fleire born på same tal vaksne vinter og vår enn haust og at dette kan gå utover kvaliteten i det pedagogiske tilbodet. Med andre ord er det ei avveging av kva omsyn som skal vega tyngst. 11. Lengda på barnehageåret og opningstid i barnehagane Oppvekst meiner det er ryddigst at barnehageåret startar utifrå ein gitt dato, her gj eld det at barnehageåret fast startar 15. august. Det gjer oppstarten føreseieleg både for føresette og tilsette. FAU ved Gaupne barnehage hadde spørsmål om opningstid i barnehagane og ønskte å ha ei undersøking i eiga foreldregruppe om det bør vera e ndringar. Det er ein prosess som FAU er frie til å setja i gang på eige initiativ. Så må FAU/SU på bakgrunn av svara på undersøkinga vurdera om det er grunnlag for å gjera dette til ei formell sak med handsaming administrativt og politisk.

43 12. Ferie og sommaropne barnehagar Som nemnd ovanfor har Pleie og Omsorg og Fagforbundet kome med ein førespurnad om å forskuva tidspunktet for dei feriestengde vekene frå veke til veke då dette skapar vanskar for mange av deira tilsette/medlemer. Når de tte spørsmålet har vorte teke opp med barnehagestyrarane har det vore brei semje om at kommunen bør halda på dei feriestengde vekene slik som dei er. Dersom dei feriestengde vekene vert forskuva ei veke fram, så vil det truleg innebera at langt fleire av d ei eldste i barnehagen 6 - åringane - må koma attende til barnehagen før skulestart. Det store fleirtalet i denne gruppa kjem i dag ikkje attende til barnehagen i månadsskiftet juli - august. Bemanninga er noko redusert i veke 31 nettopp fordi 6 - åringane ik kje kjem att i barnehagen før skulestart. Ei forskuving av ferievekene vil truleg innebera meir vikarbruk i barnehagen då det vil verta meir press på ferieavvikling i veke for dei barnehagetilsette. Rådmannen ser at det er fleire omsyn som skal vurderast opp mot kvarandre i denne saka. I høyringsrunden vart difor alle partar bedne spesielt om å uttala seg i spørsmålet. Samarbeidsutvala og Utdanningsforbundet ønskjer at det skal vera slik det er i dag. Gjennom Fagforbundet si uttale kjem det ogs å tydeleg fram at noverande ordning gjer det vanskeleg for mange tilsette innan Pleie og Omsorg. Etter ei samla vurdering meiner Rådmannen at ordninga held fram som i dag. Eit oppfølgingsspørsmål frå Fagforbundet er om det er mogleg å halda ei avdeling op en heile sommaren i dei største barnehagane. på politisk nivå. Det er i så fall eit spørsmål som må drøftast 13. Betalingsreglement, oppseiing og tap av barnehageplass Paragrafen er oppdatert for å følgja nye nasjonale forskrifter om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Dato for oppseiing er endra frå 15. i månaden til 1. i månaden grunna omlegging av økonomisystemet frå og med januar 2017 der føresette betal ar frå /31 i månaden i staden for i neste månad som no. Betaling for mat og frukt er til kostpris jf. nasjonale reglar.

44 14. Fritak for betaling Presisering av lengd for minimumsperiode ein månad vert ikkje handsama. for fritak, jf. s øknader for kortare periode enn 19. Helseopplysingar Verbet «kan» vert erstatta med «skal» i paragrafen: Naudsynt informasjon skjemaet «Erklæring som barnehagen kan ha trong for å kjenne til, skal skrivast på barnehag e» som vert utdelt ved oppstart i barnehagen. Oppsummert Nedanfor følgjer ei oversikt over endringar i framlegget til nye barnehagevedtekter : - Nye nasjonale reglar seier at barn som fyller eitt år seinast utgangen av oktober har rett til barnehageplass - Det vert gjeve redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i samsvar med nasjonale føringar - For å gjera datoendringane meir konsekvente og føreseielege, så er søknadsfrist, oppseiingsfrist og startdato sett til 1. i dei månadane det gjeld. Unnataket er startdato for hovudopptak som er sett til 15. august. Datoendringane skuldast hovudsakleg tilpassing til nytt faktureringssystem frå og med 1. januar Punktet om suppleringsopptak er flytta til punktet om rett til barnehageplass og plasstilbod for å samla dei to punkta som tek føre seg opptak (hovudopptak og suppleringsopptak) - Løpande opptak i periodane 15. august 1. november og 1. januar 1. mai for barn som har fyllt eitt år dersom det er ledige plassar - Dei nasjonale reglane for rett til barne hageplass er knytt opp mot at barnet har fylt eitt år. Etter særskild søknad kan rådmannen fråvika denne hovudregelen om alder - Rådmannen kan ved særlege omstende fråvika krinsregelen. Krinsregelen er at opptaksområda til barnehagane følgjer opptaksområde t til skulane - Barn som er tildelt plass i nabokrinsen fordi det er fullt i heimekrinsen, vert automatisk førte over til heimekrinsen ved neste hovudopptak

45 - Omgrepet framandspråklege barn er bytt ut med minoritetsspråklege barn i paragrafen om prioriteringsrekkefølgje - To av punkta i paragrafen om prioriteringsrekkefølgje er bytt om samanlikna med gjeldande vedtekter, dvs. framlegget er no at eldre barn går framfor sysken - Veitastrond har sidan førre revisjon utvida til heiltidsbarnehage fire da gar i veka - Søknad om barnehageplass, redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid skal skje gjennom det elektroniske søknadssystemet til kommunen - Endring av datofrist for oppseiing frå 15. i månaden til 1. i månaden - Presisering av lengd for minimumsper iode for fritak for betaling Rådmann tilrår at framlegget til nye vedtekter vert godkjende. Dato: Jarle Skartun Knut Åge Teigen rådmann kommunalsjef o ppvekst

46 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg : Samandrag: Utval som har vedtaksmynde: Formannskapet, Mynde til utvalet er gjeve i fylgjande lov, forskrift eller delegeringsmynde: Fakta: Vurdering: Dato: Jarle Skartun Knut Åge Teigen rådmann Leiar Oppvekst Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

47 Framlegg til VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER Gjeldande frå 1. januar Føremål Barnehagane i Luster skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar og tilhøyrande føresegner. I tillegg gjeld kommunale vedtak og planar for den einskilde barnehage. Barnehagane skal arbeida i samsvar med gjeldande rammeplan for barnehagar fastsett av Kunnskapsdepartementet. 2. Drift og forvalting Luster kommune eig og har ansvar for drifta av dei barnehagane i kommunen som er omfatta av vedtektene. Rådmannen er det kommunale forvaltningsorganet for all barnehageverksemd i Luster. Kvar barnehage skal ha eit foreldreråd og eit samarbeidsutval i samsvar med Lov om barnehagar. Oppvekstsentera har felles samarbeidsutval og / eller foreldreråd. Kommunestyret vel ein kommunestyrerepresentant til kvart samarbeidsutval. 3. Rett til barnehageplass, opptak og plasstilbod Hovudopptak Barn som fyller eitt år seinast innan utgangen av oktober det året det vert søkt om barnehageplass, har rett til plass i barnehage frå den månaden barnet fyller eitt år dersom det er søkt ved hovudopptaket med søknadsfrist 1. februar. Suppleringsopptak Suppleringsopptaket med oppstart 1. januar gjeld for barn som fyller eitt år innan utgangen av januar, eller barn som er eldre. Omfanget av suppleringsopptaket er avhengig av tal ledige plassar. Løpande opptak Det er løpande opptak for barn som har fylt eitt år i periodane 15.august 1.november, og 1. januar 1.mai dersom det er ledige plassar. Søknad om barnehageplass skal gjerast gjennom det elektroniske søknadssystemet til Luster kommune. Ved særlege omstende og etter eigen søknad kan rådmannen fråvika regelen om alder. Utkast

48 Barnehageplass er reservert barn av føresette busett i Luster kommune. Rådmannen kan fråvike frå regelen som eit rekrutteringstiltak. Plasstilboda i barnehagane er 60 %, 80 % og 100 % plass. Tilbodet om dagar må tilpassast drifta og gruppesamansetjinga i kvar einskild barnehage. Dei som søkjer redusert plass, kan ikkje alltid rekna å få innfridd ynsket sitt om barnehagedagar. Barn som har fått barnehageplass, beheld denne til han vert sagt opp eller til barnet når skulepliktig alder. Oppstart i barnehagen er den 1. i månaden med unntak av hovudopptaket der oppstarten er 15. august. Opptaksområda til dei kommunale barnehagane i Luster følgjer opptaksområda til skulane. Dersom barnet ikkje får barnehageplass i heimekrinsen og får tildelt plass i nabokrinsen, er barnehageplassen i nabokrinsen gjeldande for det gitte barnehageåret. Ved neste hovudopptak vert barna automatisk førte over til heimekrinsen. Rådmannen kan ved særlege omstende fråvika krinsregelen. 4. Søknadsfristar a. Søknadsfrist for hovudopptaket og for endring av tildelt barnehageplass er 1. februar. b. Søknadsfrist for suppleringsopptak er 1. november med oppstart 1. januar. 5. Klagerett Søkjar kan klaga dersom søknaden om barnehageplass vert avslått. Skriftleg klage må sendast kommunen ved Oppvekst. Klagefristen er tre veker frå når avslaget vart gjort kjent for søkjar. Dersom kommunen ikkje gjev klagaren medhald, skal kommunen senda klagen vidare til kommunen sitt klageorgan, klagenemnda. 6. Prioriteringsrekkefølgje ved opptak a. Barn med nedsett funksjonsevne der det ligg føre sakkunnig tilråding og barn med vedtak frå barnevernet, jf. barnehageloven 13. b. Barn som grunna sosiale eller språklege tilhøve treng ein barnehageplass der det ligg føre tilråding frå sakkunnig instans. c. Barn av flyktningar eller minoritetsspråklege barn med særleg trong for norskopplæring. d. Barn med einslege forsytarar. e. Barn av føresette med kritisk kompetanse som Luster kommune treng. Dette vert drøfta med rådmannen i kvart enkelt tilfelle. Utkast

49 f. Barn som treng utvida barnehageplass og/eller plass i annan barnehage. g. Eldre barn går føre yngre barn. h. Barn med sysken i barnehagen. i. Barn busett i krinsen. Barnehageopptaket på Hafslo vert samordna slik at årskulla vert balanserte i dei to barnehagane. På denne måten tek ein omsyn til det samla pedagogiske tilbodet. 7. Endring av tildelt plass. Hovudregelen er at foreldra må søkje om endring av barnehageplass 1. februar dersom dei ønskjer å auke eller redusere storleiken på barnehageplassen. I vårsemesteret er det høve til å varsle om redusert barnehageplass før 1. april. Endringa vil ha verknad frå 15. august. I haustsemesteret er fristen for å varsle om redusert barnehageplass 1. november. Dette varselet vil ha verknad frå 1. januar. 8. Oppseiing av barnehageplass Føresette kan seia opp tildelt barnehageplass med to månaders skriftleg varsel frå den 1. i kvar månad til styrar av barnehagen eller gjennom det elektroniske søknadssystemet til Luster kommune. Oppseiing av barnehageplass må skje innan 1. april om ein skal unngå å betale ut barnehageåret. Dersom dei føresette ombestemmer seg og ikkje ønskjer barnehageplass tildelt ved hovudopptaket med oppstart 15. august, må plassen seiast opp innan 1. april. Same frist gjeld for reduksjon av tildelt plass. Oppseiing etter denne fristen vil verta handsama som oppseiing frå og med 1. august og vil innebere to månaders betaling. Ved særlege omstende kan rådmannen fråvika regelen om to månaders betaling. Kommunen kan seie opp barnehageplassen ved vesentleg misleghald av avtalen. Som vesentleg misleghald vert rekna: a. dersom plass er tildelt på grunnlag av urette opplysingar av viktig tyding b. manglande betaling i to månader c. vesentleg fråvær utan at fråværet er avtala med barnehagen d. dersom avtalt opphaldstid vert overskride mange gonger 9. Plikt til å ta i bruk motteken barnehageplass Motteken barnehageplass må nyttast innan ein månad etter den datoen som står i vedtaket. Utkast

50 10. Teljemåte 3-åringar/suppleringsopptak. Ved barnehageopptaket vert alle barn som fyller 3 år i tida frå og med 15. august og til utgangen av året rekna som 3-åringar. Ved suppleringsopptak i januar kan barn som fyller tre år i perioden januar til og med juni reknast som treåringar. Før supplering av barn i dei ulike barnehagane og avdelingane skal det gjerast ei nærare vurdering av om det er forsvarleg at barna tel som ein plass med omsyn til areal, bemanning og pedagogiske tilbod for alle barn. Rådmann har fullmakt til denne vurderinga. 11. Lengda på barnehageåret og opningstid i barnehagane Barnehageåret startar 15. august og sluttar 14. august året etter. Barnehagane er stengde julaftan og nyttårsaftan. Onsdag før skjærtorsdag stengjer barnehagane kl Barnehagane er stengde fem planleggingsdagar kvart år. Datoane for planleggingsdagane står i barnehageruta og i årsplanane for barnehagane. Heiltidsbarnehagane har som hovudregel ei dagleg opphaldstid på 9 timar. Barnehagane på Skjolden og i Jostedalen har utvida opningstid. Veitastrond har heiltidsbarnehage fire dagar i veka, måndag til og med torsdag. 12. Ferie og sommaropne barnehagar Barnehagane har feriestengt i veke 29 og 30. Hafslo barnehage og Gamlestova barnehage samarbeider om ferieavvikling og sam lokalisering i juli månad. Barnet skal ha fire veker ferie i kalenderåret. Tre av desse vekene skal vere samanhengande og takast i samband med dei feriestengde vekene. Dei fem planleggingsdagane kan utgjere den fjerde ferieveka for barnet. Ferien skal vere tidfesta innan 1.mai kvart år, i samsvar med ferielova sine reglar. 13. Betalingsreglement, oppseiing og tap av barnehageplass Kommunestyret fastset barnehagesatsane gjeldande frå 1. januar. Betalinga for eit barnehageår vert delt over 11 månader der 15. juli 14. august er betalingsfri månad, med andre ord betalar føresette halv månad i juli og i august. Det vert gjeve 30 % rabatt for barn nummer to og 50 % rabatt for barn nr. 3 eller fleire. Det vert gjeve redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i tråd med nasjonale føringar for familiar med låg inntekt. Kostpengar og betaling for reise/ reisekasse, fell ikkje inn under ordninga. Søknad om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid skal sendast Luster kommune gjennom det elektroniske søknadssystemet til Luster kommune, og vert handsama av Oppvekst. Nyaste likningsattest må liggja ved søknad. Betaling for mat og frukt, og betaling for reise/reisekasse kjem i tillegg til den faste månadssatsen. Utkast

51 14. Fritak for betaling Barn som lir av ein alvorleg sjukdom som gjer at barnet ikkje kan nytta plassen i barnehagen, kan innvilgast fritak for betaling i den perioden barnet er borte frå barnehagen. Det må liggja føre ein legeattest. Søknader for kortare periode enn ein månad vert ikkje handsama. Søknadar vert handsama av Oppvekst. Dersom sjukdomen gjer at barnet kan vera i barnehagen i periodar, vert det rekna ein dagspris tilsvarande 1/25 av den fastsette månadsprisen. 15. Ikkje-gyldige grunnar til betalingsfritak Det vert ikkje innvilga fritak for betaling fordi barnet og dei føresette er på ferie utover den betalingsfrie månaden, jf. 11. Det vert heller ikkje innvilga fritak for betaling der barnet er fleirkulturelt og er attende i det andre heimlandet for kortare eller lengre tid. Det kan gjevast mellombels fritak dersom opphaldet er over to månader, og eit anna barn kan nytta seg av plassen i den tida barnet er borte. Eit slikt fritak gjeld frå første dato i etterfølgjande månad barnet vert teke ut av barnehagen. 16. Manglande betaling Ved manglande betaling vert det etter 14 dagar sendt ut nytt betalingsvarsel med eit purregebyr. Ved manglande betaling i to påfølgjande månader vil barnet misse barnehageplassen. 17. Ulukkesforsikring Barna er forsikra av Luster kommune gjennom ei kollektiv ulukkesforsikring. Forsikringa gjeld i opningstida i barnehagen, direkte til og frå heimen og barnehagen, og på ekskursjonar eller tilskipingar som barnehagen arrangerer. 18. Teieplikt Alle tilsette og vikarar har skrive under fråsegn om teieplikt. 19. Helseopplysingar Naudsynt informasjon som barnehagen kan ha trong for å kjenne til, skal skrivast på skjemaet «Erklæring barnehage» som vert utdelt ved oppstart i barnehagen. 20. Internkontroll Barnehagane har internkontrollsystem i samsvar med kommunen sitt internkontrollsystem. Utkast

52 Innspel til barnehagevedtektene frå SU og FAU i Gaupne barnehage Paragraf 3: Gaupne barnehage ynskjer all innkøyring på ein gong; dvs at borna bør starte 15.august. Då får ein all innkøyringa samstundes og borna blir etter kvart trygge på situasjonen. Nokon born brukar opp til 5 mnd på tilvenning, viser ny forsking. Då vil det vera utrygt for dei å få endå fleire nye inn i barnehagen på eit seinare tidspunkt. Dette kan òg påverke dei borna so var nesten trygge, slik at dei får ein vanskeleg periode att. Eit argument er òg at når ein får alle ungane på likt, så kan ein etterkvart byrje med ulike pedagogiske opplegg. Dersom ein heile tida får nye born inn, så vil dette vera vanskeleg. Då må ein stadig byrje på nytt. Og august borna å stadig byrje frå byrjinga att. Døme: Det starta 15 nye eittåringar i august. Så kjem det tre i september, og kanskje eit par til i oktober. Så går nove ber og dese ber Det januar og suppleringsopptak, og nokre av borna skal no telje ein plass istadenfor to, på dei store basane. Då blir det frigjort plass slik at nokon av dei eldste borna på småbarnsbasane må over dit. Og det blir forandring att for desse borna som starta i august, og forandringa skal halde fram i januar, februar og mars. Dette meinar me er lite gunstig. Eit moment er òg kva permisjonsreglar som gjeld. Det kan vera slik at foreldre må ta den kortaste permisjonen på 10 mnd, med 100% løn sett i økonomisk samanheng. Dette blir då vanskeleg om borna må vera 1 år før dei kan starte i barnehagen. Konklusjon: Me ynskjer at alle borna som skal starte bør starte på likt i august, og i januar. Paragraf 4: Her bør ein konkretisera opptaksalderen i suppleringsopptaket. Konkretiser at opptaket då gjeld frå 15. feb, 15.mars. Det står det ikkje noko om no. Løpande opptak er brukarvenleg, men ikkje barnevenleg. Det gjer at det blir opprør i barnegruppa. Barnehagekvardagen kan opplevast som uroleg. Dette gjeld eitt-åringar og oppstart. Me presiserar at dersom det til dømes kjem flyttande ein familie med eit barn mars/april så bør det leggast til rette for at dette barnet kan få plass i barnehage. Bør uttrykket "Minoritetsspråklege" presiserast? Kven er desse? Kva med danske? Engelske? Kven er barn i ein vanskeleg livssituasjon? Bør det stå? Me les det som diskriminerande. Og kven vurderar dette? Står det på søknadsskjemaet? Paragraf 10: Teljemåte: Før supplering av barn i dei ulike barnehagane og avdelingane skal det gjerast ei nærare vurdering av om det er forsvarleg at barna tel som ein plass med omsyn til areal, bemanning og andre vesentleg tilhøve. Rådmann har fullmakt til denne vurderinga. Det bør stå at styrar har fullmakt til denne vurderinga. Rådmann skal ha, og må ha kvalitet i barnehagen. Rådmann/oppvekst har slik det står no fullmakt til å overstyre det styrar seier er eit bra kvalitativt tilbod til borna i barnehagane i Luster. Det ser me på som uheldig. Det at borna tel ein plass no, og tidlegare to plassar gjer at det blir fleire born på same tal vaksne som tidlegare. I samband med at kvaliteten på barnehagetilbodet, og kravet om auka kompetanse berre aukar og aukar, så kan ein ikkje stramme inn på vaksentettleiken. Det går utover borna sine lærings

53 og oppvekstvilkår. Noko som igjen vil verke negativt på borna si psykiske helse både på kort og lang sikt. Me argumenterer her med tidleg innsats. Det er svært vikitg. Kommunen ynskjer òg at spes.ped-bruken skal gå ned. Å ha fleire born inn i barnehagen utan at det blir fleire vaksne meinar me er å motarbeide akkurat dette målet. Me meinar at borna bør telje 2 plassar heile barnehageåret dei fyller tre år i. Ein stiller òg spørsmål kring teljemåten på flyktningar som krev ein heilt anna tilnærming og opplæring enn etnisk norske. Kan dei telje 2 plassar til dei blir 4 år? EIt spørsmål som kom fram: Kor lenge tel dei for to i forhold til statsstøtte? Viser elles til argumenta i førre runde sende inn av SU i Gaupne barnehage ang teljemåten av 3 åringane. (Arkivsak 14/2886 Løpenr 14/12197) Paragraf 11: FAU: Kvifor er det kortare opningstider i Gaupne kontra Skjolden/Jostedal? Om argumentet er pendling til jobb så bør ein og halda same opningstid i Gaupne, då pendling er like relevant der. Me bør få tid til å utføre ein brukarundersøking knytt til dette punktet, då det er ynskjer i fleire retningar, for å få kartlagt det reelle behovet. Gaupne barnehage: Dette punktet har ikkje vore diskutert i personalgruppa i denne høyringsrunden. Paragraf 12: Feriestengde veker SU og FAU ynskjer det slik som det er no. Paragraf 13: Redusert foreldrebetaling. Det må presiserast kven dette gjeld for. SU Gaupne barnehage: FAU Gaupne barnehage Tor Hauge(forelder), Christianne Kvam(forelder), Gunn Beate Thorsnes Lefdal(politikar), Svanhild Prestegård(personal), Kari Eikanger Agdal(personal) og Anne Merethe Kvalsøren (Styrar)

54 Uttale frå Indre Hafslo oppvekstsenter SU Framlegg til nye vedtekter vart diskutert i møte 3.oktober. våre innspel er føljande; 4 Me tykkjer punkt b og e seier det same. 12 Me vil halde på dei same feriestengte som er i dagens vedtekter. Grunnen er det som vert vektlagt frå barnehagestyrarane om 6-åringarne. Mvh For Indre Hafslo oopvekstsenter SU Knut Hauge

55 Høyringsuttale frå Jostedal Oppvekstsenter sitt samarbeidsutval Framlegg til VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER Samarbeidsutvalet v/jostedal oppvekstsenter har i møte 26.sep 2016 diskutert framlegget til nye barnehagevedtekter, og komme fram til ei felles høyringsfråsegn. Det vart særleg lagt vekt på dei punkta me vart oppmoda om å diskutere i følgjebrevet. 4 b og e: SU meiner dette kan formulerast «strengare» i utgangspunktet, men med stor opning for den enkelte barnehage si skjønnsmessige vurdering, og med same høve til unntak som i 3: «Det er opptak etter søknad 15.feb og 15.okt. Rådmannen kan ved særlege omstende fråvike regelen.» Det bør presiserast at det ikkje vert utvida bemanning etter suppleringsopptaket (dersom dette framleis skal vere praksis, som det har vore dei siste åra) slik at søkjarar veit at 15.februar gjev større tryggleik for plass enn 15.oktober. Medlem i SU har døme på tilfelle der føresette har fått feil informasjon i høve dette. 12 Feriestenging: SU meiner det bør vere eit alternativ at barnehagestenginga er som no, og at tilsette i Pleie og omsorg som har problem med desse vekene, får tilrettelegging frå arbeidsgjevar som gjer at dei får ha ferien sin i siste pulje (evt etter søknad til arbeidsgjevar med dette som grunngjeving). Om stenginga vert flytt fram, vil begge puljene ha problem kvart år i staden for at dei det gjeld, kan få sin ferie når barnehagen er stengt. Sidan dei barnehagetilsette og styrarane meiner det gjev best tilbod for borna om det er stengt i veke 29 og 30, bør dette vere eit viktig argument for å halde på dette. Kommunen bør hjelpe sine tilsette med dette problemet slik at barnehagane kan ha det beste tilbodet og dei tilsette elles i kommunen samtidig får ferie når barnehagen er stengt. Viktig å kartlegge kor mange som har dette problemet. Jostedal, 26.sep 2016 Skrivar for samarbeidsutvalet: Mette F: Reinertsen (rektor/styrar)

56 Fra: Ese Oddbjørg Til: Bjørnetun Kari Hunshamar Kopi: Sendt: :53:53 Emne: VS: SV: Framlegg barnehagevedtekter - frist 3. oktober Vedlegg: image001.jpg Esa 16/3488 Fra: Knut Åge Teigen Sendt: 4. oktober :34 Til: Ese Oddbjørg Emne: Fwd: SV: Framlegg barnehagevedtekter - frist 3. oktober Videresendt melding: Fra: Grete Marie Skårhaug Solvi <Grete.Marie.Skarhaug.Solvi@luster.kommune.no> Dato: 3. oktober 2016 kl CEST Til: Knut Åge Teigen <Knut.Age.Teigen@luster.kommune.no> Emne: SV: Framlegg barnehagevedtekter - frist 3. oktober Hei! Me har ikkje fått avvikla SU-møte ved oppvekstsenteret, beklagar det. Medlemane i SU er kjende med saka, og har ikkje kome med innspel til vedtektene. Eg har hatt ei sondering blant personalet på feriestengde veker, og dei ønskjer å ha det som i dag. Mvh Grete Marie Skårhaug Solvi, rektor/styrar Solvorn oppvekstsenter

57 / Fra: Knut Åge Teigen Sendt: 14. september :34 Til: Sagerøy Mary Karin Post Luster Utdanningsforbundet Svein Bjarne Steig Nystuen Liv Helen Anne Merethe Kvalsøren Bolstad Lena Stai Eli Merete Moen Ese Oddbjørg Fuglesteg Anna Sissel Grete Marie Skårhaug Solvi Haganes Berit Halveg Anne Kristin Haugen Hauge Elin Kollsete Hauge Knut Havellen Ellen Kristin Løkkebø Solveig Njøs Heidi Karin Teigen Per Rune Joranger Reinertsen Mette F <Mette.Reinertsen@luster.kommune.no> Kopi: Skartun Jarle <Jarle.Skartun@luster.kommune.no> Emne: Framlegg barnehagevedtekter - frist 3. oktober Hei, her er framlegg til revisjon av barnehagevedtekter for Luster kommune. Gjeldande barnehagevedtekter er frå 1. januar På grunn av nye nasjonale reglar for rett til barnehageplass og trong for nokre presiseringar, sender me no ut vedtektene til høyring. Høyringsinstansar er: - Samarbeidsutvala i barnehagane / oppvekstsentra - Fagforbundet - Utdanningsforbundet

58 - Delta Me bed alle partar spesielt vera grundige i uttalen om kva som bør vera feriestengde veker i barnehagane. Dette er eit komplekst spørsmål som omfattar både mulegheit til ferieavvikling for tilsette på dei ulike eininga og tenesteområda i kommunen, bruk av vikarar og økonomi og om dei eldste barna sin bruk av barnehagen fram mot skulestart. Frist for svar og merknader er 3. oktober. Saka skal opp i Formannsskapet 11. oktober. Med helsing Knut Åge Teigen og Oddbjørg Ese Knut Åge Teigen kommunalsjef oppvekst Luster kommune / knut.age.teigen@luster.kommune.no

59 Framlegg til nye barnehagevedtekter Uttale frå SU ved Luster oppvekstsenter Luster, : Kan barn på 8 mnd starte 15.aug eller må ein vere fylt eitt år? Ønskjer ein litt meir tydeleg paragraf som seier noko om rett til plass og mulegheit for plass. 11: Endringsforslag; «Barnehageåret startar første skuledag». 12: Foreldrerepresentantane frå barnehage meiner at ein bør flytta ferien ei veke fram til veke så lenge ferien til Pleie og Omsorg ligg slik den gjer no. Merknad: Det burde vere muleg å tilpasse ferien i årsturnusen for dei tilsette i pleie og omsorg med barn i barnehagen. Barnehagetilsette: veke 31 er ei populær ferieveke ikkje berre for personalet, men også for barna (statistisk sett). Ein ønskjer å halde på veke Viss ein skal ha ei ope avdeling heile året i dei største barnehagane, bør det vere sjølvsagt at personal frå tilstøytande barnehagar blir med i heile ferien (underforstått; når det er barn derifrå som søkjer om å gå der).

60

61

62 Avd.550 Luster Gaupne Til Luster kommune Oppvekstavdelinga v/ Rådmann UTTALE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER. Fagforbundet avd. 550 Luster har på styremøtet 21.sept gått gjennom forslaget til Vedtekter for kommunale barnehagar i Luster. Fagforbundet har følgjande kommentarar til vedtektene: 3. 2 avsnitt. Bør stå Formannskapet, ikkje rådmann. 6, punkt e. Bør stå Formannskapet, ikkje rådmann. Dette for at politikarane skal vera kjende med kva som skjer og kva behov det er. 11, 2.avsnitt. Dersom barnehagen er stengd både julaftan og nyttårsaftan skal dei tilsette ha fri, F2 dag fram til kl Det er heilt feil at dei då vert oppsett på tvungen avspasering. Kva gjer de med dei som ikkje har noko til å avspasere? Dei timane, 4,5 time ( kl ), må gå an å få inn i den arbeidstida/plan dei har gjennom heile barnehageåret. Alle har eit timetal etter stillingsprosent som dei skal ha i løpet av eit år. Då vert det likt og rettferdig for alle tilsette i barnehagane. Dersom ikkje det let seg gjera skal alle ha same arbeidstid dei dagane, for det er ikkje nokon born å ta hensyn til når barnehagen er stengd. 12. Ferie og sommaropne barnehagar. Som referert, har Fagforbundet i Luster komme med eit innspel til Oppveksteininga. Fagforbundet i Luster har mange medlemmar i Omsorgstenesta( ca.150) og i Oppvekstrenesta(ca.70). Vi ynskjer å jobbar for at det skal vera mest muleg lik og

63 rettferdig behandling av alle tilsette i Luster kommune, uansett kva tittel dei har og kor dei jobbar. Vi veit og at barnehagane skal vera eit tilbod til innbyggarane i kommunen. Ferieavviklinga i Omsorgstenesta er ei gjentakande utfordring. Spesielt for alle dei som har born i barnehage og ferieavviklinga der. I omsorgstenesta er det behov for forskjelleg kompetanse til kvar ei tid døgnet/året rundt. Den rette kompetansen er vanskeleg å skaffe i ferieavviklinga. Vikarbyrå er veldig dyrt. Det er umuleg å gje alle som har barnehageborn ferie i veke kvart år. I Omsorgstenesta er det mest populært å ha siste feriebolken, veke 29,30, og 31, men der er heilt umuleg å få til, det får dei annakvart år. Mulegens har ein tilsett i Omsorgstenesta som startar att i jobb etter ferie i veke 29 barn i barnehage og 6 åring. Då har den tilsette 4 veker som vedkommande ikkje har barnepass. Heilårsopne barnehagar er det ideelle, men dersom det ikkje er muleg, må ein finna løysingar der det er mest muleg tenleg for alle partar. Har ikkje 6 åringane barnehageplass til den 15.august? Både dei som jobbar i Oppvekst- og Omsorgstenesta er arbeidstakarar tilsette i Luster kommune. Alle er like nødvendige og må innretta seg etter behovet brukarane har. Håpar dette kapittelet vert nøye vurdert og ein tek med alle problemstillingane. Ikkje berre tenkjer på kva som er populært for dei tilsette i barnehagane. Dette er ei sak som er viktig både for brukarane av barnehagane og alle tilsette i Luster kommune. Elles ser VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGANE I LUSTER greie ut. Med helsing Fagforbundet avd.550 Luster For styret Mary Karin Sagerøy.

64 HØYRINGSNOTAT ANG. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER Utdaningsforbundet hadde klubbmøte i Hafslo barnehage tysdag 27.september. Me kom fram til følgande kommentarar til vedtektene: 3: Barn som får plass frå september eller oktober vil ha redusert foreldrebetaling. Korleis vil ein kompensere dette? Vil det bli eit moment når det gjeld omtelling ved suppleringsopptak? 4 e: Det er løpande opptak i vårhalvåret fram til 15. mai. Grunnen til dette er at då får barnet ein trygg start og tilvenning med dei faste i barnehagen og med faste rutinar før ferieavviklinga tek til. 6d: Veldig bra at omgrepet vanskeleg livssituasjon kom inn. Men kven skal dokumentere, vurdere og godkjenne kven dette gjeld? 6f: Iflg 3 går det fram at borna vert automatisk overførte til heimekrinsen ved neste opptak. Treng dette om plass i annan barnehage stå her? 6 i: Same grunngjeving som i forrige punkt: Kan dette punktet strykast? 12: Me ynskjer at barnehagane skal vere feriestengt i veke 29 og 30. Mvh klubben i Hafslo barnehage V/Åse Berit Bondevik

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 86/16 Tittel: Saksprotokoll - Barnehagevedtekter - revisjon Arkivsak: 16/3488 Behandling: Rådmannen v/kommunalsjef orienterte om nokre endra datoar i vedtektene som er justerte etter høyringsrunden. (15. i kvar månad er justert til 01. i kvar månad mellom anna grunna omlegging i adm/økonomisystem.) Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Reviderte barnehagevedtekter vert vedtekne som framlagt i alternativ datert Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

75 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: 611 U3 Arkivsaksnr.: 16 / 3733 Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr , - 2. M eirforbruket på kr , - vert dekka ved bruk av nærings fond et

76 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg : Samandrag: Galdetoppen industriområde vart vedteke bygt ut hausten Det er lagt til rette for 6 industritomtar i feltet. Industritomtane er grovplanert og det er ført fram vatn, avløp, overvassrøyr og straum. Ny veg gjennom feltet og velteplass for tømmer er byg t oppom industrifeltet. Arbeida vart ferdigstilt sommaren Byggjerekneskapen sy ner eit forbruk på kr , - Total løyving til prosjektet har vore på kr , - Rådmannen tilrår at byggjerekneskapen vert godkjent. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyre Fakta: Utbygging og finansiering for industriområde Galdetoppen vart godkjent i kommunestyret , sak 75/14. Prosjektet vart tilført 1,0 mill.kr i samband med T1 i 2015 og rebudsjettert med kr i sak 71/15. Budsjett/ løyvingar: Rest planleggingsmidlar frå 2014: kr Budsjett 2015 kr Ekstraløyving T kr Oppattbudsjettering sak 71/15 kr Samla løyving kr Byggerekneskap Prosjektering/ planlegging kr Byggjeleing/ eige arbeid kr Nyanlegg veg kr Nyanlegg vatn kr Nyanlegg avløp kr Meirverdiavgift kr Sum inkl. mva k r Vurdering: Prosjektet vart ferdigstilt hausten Kvaliteten på veg - og VA - arbeid som er utført er god. Byggjerekneskapen i dag syner eit forbruk på kr

77 Auka kostnader skuldast : - Utviding av feltet. - Ufullstendig plangrunnlag. Spesielt gjeld dette for den delen der feltet vart utvida. - Langt større mengder ubrukbare massar som ikkje var teke høgde for. Desse måtte køyrast vekk og erstattast. - Manglande postar i konkurransegrunnlaget. - Svært h øg kostnad med omlegging av høgspentkabel i området og straumforsyning til feltet. - Ekstrakostnader med framføring av vatn - avløp og straum til dei øvste tomtane. Sjølv om det under gjennomføring av prosjektet, ved fleire høve, vart meldt om utfordringar og ekstra kostnader så er det rådmann si vurdering at oppfølginga skulle vore betre og meir rettidig. Kvaliteten på arbeidet som er utført er god, og sjølv om kostnaden vart dyrare enn budsjettert så har kommunen her fått tilgang til fleire næringstomtar med godt potensiale. Byg gerekneskapet syner eit meir forbruk på kr , -, utover det som er løyvd til prosjektet, og summen kan dekkast av næring sfond et. På næringsområdet er det no selt to tomt ar og det er i tillegg tildelt ein tomt til ein bedrift, men der er bygging ikkje starta opp. Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner framlagt byggjerekneskap. Dato: Jarle Skartun Jan Magne Svåi R ådmann r å d gjevar eigedom Særutskrift skal sendast: Revisor m/kopi til:

78 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 87/16 Tittel: Saksprotokoll - Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Arkivsak: 16/3733 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr ,- 2. Meirforbruket på kr ,- vert dekka ved bruk av næringsfondet Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

79 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 87/16 Tittel: Saksprotokoll - Galdetoppen - godkjenning av byggerekneskap Arkivsak: 16/3733 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner byggjerekneskapen for utbygging av Galdetoppen næringsområde til ein samla kostnad på kr ,- 2. Meirforbruket på kr ,- vert dekka ved bruk av næringsfondet Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

80 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: 611 L7 Arkivsaksnr.: 16 / 3565 Søknad om kjøp av tomt i bustadfeltet Borhaug Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner at Nes Eigedom får tildelt tomt 6 og 7 i bustadfeltet B orhaug. Pris vert sett til tidle gare vedteken pris på kr pr tomt og betalingsplan i hht. gjeldande reglar.

81 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Søknad om kjøp av tomt Reglar for tildeling av tomtar Uprenta vedlegg : Tomtekart Samandrag: Nes eigedom søker om å få kjøpe tomt 6 og 7 i Borhaug byggjefelt for kr , - pr. stk. og betaling når husa blir seld. Rådmann har i brev datert avsl ege søknaden, med grunngjeving i at rådmann ikkje har mynde til å selje tomtar til redusert pris /endra vilkår. Nes Eigedom AS har, munnleg, bedd om at søknaden vert lagt fram for politisk handsaming. Utval som har vedtaksmynde: Formannskapet Fakta: Luster kommunestyre har vedt eke tomtepris i Borhaug byggjefelt på kr , - Det er ikkje opna for at rådmann kan gi redusert pris. Luster kommunesyre vedtok den sak 57/15 reglar for tildeling av tomt i kommunale bustadfelt. Angåande betalingsplan står følgjande: Byggjefirma kan, etter søknad, få betalingsplan ved tildeling av tomtar til rekkehus, blokker mv. Luster kommune fakturerer 25 % av tomtepris når byggjesøknad er registrert, faktura må betalast før det blir gjeve byggjeløyve. Restsum blir delt på tall bueiningar. Luster kommune fakturerer når det er g jeve midlertidige bruksløyve/ferdigattest for kvar einkel bueining. Ved inngåing av betalingsplan får byggjefirma tildelt ein tomt/område om gangen. Byggjefirma må starte bygging på tildelt tomt/område før dei kan søke på nytt. Vurdering: Luster kom munestyre har vedt eke tomtepris på kr , -. På bakgrunn av at Luster kommune her har fastsett ein pris under kostpris vil ikkje rådmann tilrå at ein «subsidierar» tomtane ytterlegare. Prisen må og seiast og harmonere med tomtepris fastsett i andre ko mmunale bustadfelt. Ein reduksjon vil og pårekneleg ha som konsekvens at ein må redusere prisen på seinare sal av tomtar, i alle fall i Borhaug. S øknad om redusert pris bør på bakgrunn av dette ikkje imøtekommast. Når det gjeld søknaden om å få betale t omtane når husa vert selde så meiner rådmann det er relevant å sjå på reglane som er vedtekne for sal av tomtar til byggjefirma. Som det kjem fram i reglane ovanfor så fakturerer Luster kommune 25 % av tomtepris når byggjesøknad er registrert. B yggjefirma får tildelt berre ein tomt av gangen når det blir søkt om betalingsplan. Bakgrunn for denne regelen er muligheiten for å blokkere tomtar i eit år utan at det vert starta bygging og deretter gjerne søknad om utsetjing mv.

82 Grunna at her er mange l edige tomtar i Borhaug så meiner rådmannen det er ok at det vert tildelt to tomtar og at det vert etablert betalingsplan i samsvar med reglar over. R ådmannen tilrår a t Nes Eigedom AS få r tildelt begge tomtane og betalingsplan. Nes Eigedom AS betalar 25 % av tomtepris når byggjesøknad er registrert, og resterande når det er /vert gjeve midlertidige bruksløyve/ferdigattest. Dato: Jarle Skartun Jan Magne Svåi R ådmann r ågjevar eigedom Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

83

84 LUSTER KOMMUNE REGLAR FOR TILDELING AV TOMT I KOMMUNALE BUSTADFELT I LUSTER KOMMUNE Reglane gjeld innafor kvar einkel reg.plan/bustadfelt 1. Tildeling av einebustadtomt i nytt kommunalt busta dfelt, eventuelt utviding av eksisterande, skal skje etter loddtrekning der tomtesøkjarane i s øknad har valt tomtar i prioritert rekkefølgje. Rådmannen avgjer kva tomter som skal ve re med i utdelinga. Rådmannen avgjer også kor ofte og på kva tid tildeling skal foregå. Utlysinga av tomter skal annonserast på heimesida til Luster kommune og i Sogn Avis. Frist for å søke skal vere 3 veker. Rådmannen kan i særlege høve føreta tomt etildeling utan loddtrekking, samt føreta tomtetildeling utan loddtrekking til grunneigar ar som friviljug eller ved tvang avgjer grunn. Byggjefirma kan søke, og få tildelt inntil to tomtar, men private husbyggarar vil bli prioritert ved kjøp av tomt til einebusta d dersom det er søknad på lik tomt. Etter tildeling, jamfør ovannemnde, vert tomtar selde kontinuerleg når søknadar kjem inn. Byggjefirma kan søkje om inntil to tomtar om gangen. 2. Tildeling av tomtar i kommunale bustadfelt, avsett til rekkehus, blokker mv. skal skje etter same prinsipp som for einebustadtomtar. Men he r kan byggjefirma søkje om fleire tomtar, delområde/"tun" om gangen. 3. Dei som får tildelt tomt får ein frist på eitt år frå tildeling, til tomta må takast i bruk. Rådmannen kan etter søknad forlenge denne fristen. Faktura for tomt blir sendt når byggjesøknad er registrert, faktura må betalast før det blir gjeve byggjeløyve. Byggjefirma kan, etter søknad, få betalingsplan ved tildeli ng av tomtar til rekkehus, blokker mv. Luster kommune fakturerer 25 % av tomtep ris når byggjesøknad er registrert, faktura må betalast før det blir gjeve byggjeløyve. Restsum blir delt på tall bueiningar. Luster kommune fakturerer når det er gjeve midlertidige bruksløyve/ferdigattest for kvar einkel bueining. Ved inngåing av betalingsplan får byggjefir ma tildelt ein tomt/område om gangen. Byggjefirma må starte bygging på tildelt to mt/område før dei kan søke på nytt. 4. Dersom ein søkjar etter tomtetildeling tre kkjer seg, må han stille bakarst i køen av tomtesøkjarar. 5. Inntil det er bygd hus på tomten har kommunen forkjøpsrett på tomten, mot attendebetaling av betalt tomtepris. Desse reglane vart vedtekne av Luster kommunestyre 24. september 2015, k.sak 57/15.

85

86 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 88/16 Tittel: Saksprotokoll - Søknad om kjøp av tomt i bustadfeltet Borhaug Arkivsak: 16/3565 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken med den endring at tomtane kan betalast når bustadane får bruksløyve. Vedtak: Formannskapet godkjenner at Nes Eigedom får tildelt tomt 6 og 7 i bustadfeltet Borhaug. Pris vert sett til tidlegare vedteken pris på kr pr tomt. Betaling av tomtane kan utstå til bustadane får bruksløyve. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

87 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16 / 2911 Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram 2017 Rådmannen si tilråding: Budsjettdrøftingane vert ført vidare på neste møte. Rådmann tek med seg innspel i vidare arbeid.

88 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: - Ø p - notat nr. 3., - I nvesteringsplan , utkast av Saksprotokoll Fsk - sak 82/16. Uprenta vedlegg : B - 16, T Samandrag: Vidare drøftingar av budsjettet. Utval som har vedtaksmynde: Formannskapet som økonomiutval. Fakta /vurdering : Det ligg no føre sentrale avklaringar omkring budsjettsituasjonen. Det vert vist til Øp - notat nr 3 som er vedlegg i saka. 1) Dette notatet må drøftast som grunnlag for vidare budsjettering. 2)I lys av ein meir krevjande budsjettsituasjon må og investeringsplanen gjennomgåast på nytt. I november vert det lagt fram k - sak for regulering av planen for 2016 slik at ein er best mogeleg ajour og rett på periodisering. Vedlagt er noverande plan der tiltak som vert drøfta på nytt er markert med raud skrift, inkl ei side to med ulike innspel på tiltak. 3)Betalingssatsar. For mange av satsane snakkar me om deflatorjustering, 2,5-3%. På nokre område gjer me nærare vurderingar inn mot td sjølvkost. Også på pleie - og oms org vil det vere nokre endringar tilpassa den vedtekne omlegginga. Nærare om dette i møte. 4) Planleggingsprogram og rullering av KPS/handlingsprogram vil ein kome tilbake til på neste møte. 5) På sist møte vart det lagt fram framlegg med «spelereglar» for betre budsjettdisiplin, som ein ville kome tilbake til i dette møte. (jf vedlegg av saksprotokollen.) Rådmann understrekar at budsjettarbeidet er krevjande og ber om så tydelege styringssignal som mogeleg. Tilleggsinformassjo n kan verte ettersendt/vert ev lagt fram i møte. Dato: Jarle Skartun rådmann Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

89 Luster kommune Notat Til: Frå: Formannskapet Rådmann Jarle Skartun Kopi: Einingsleiarane Arkivsak Arkivkode Dato 16/ Sak: ØP-notat 3/16. Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram 2017 Jf tidlegare notat (1 og 2) og T2 saka. Me har no oversikt over den samla budsjettstoda og dessverre så syner den ein dramatisk forverra situasjon. Tidlegare signal om økonomisk tap på nytt inntektssystem og svikt i kraftinntekter/eigedomsskatt er langt høgare enn rekna med. Etter rådmann si vurdering ser me no ein ubalanse i økonomien som overstig 20 million kroner. I økonomiplanperioden vil denne ubalansen snarare auke enn verte redusert dersom ein ikkje gjennomfører tyngre tiltak. I notatet vert avvika rekna mot vedtak i noverande budsjett/øp: 1. Kommuneopplegget i statsbudsjettet. Som venta er statsbudsjettet i sum negativt for Luster, jf tidlegare sak om endringar i inntektssystemet. Resultatet er imidlertid meir negativt enn tidlegare rekna med. Endringane i inntektssystemet går i vår disfavør med innføring av gradert basistilskot og justering av kostnadsnøklane. I tillegg kjem færre elevar i grunnskulen og færre personar i PU omsorg, der ein tidlegare har rekna på 2016-tala. I utgiftsutjamninga får me isolert sett eit «tap» på 7,7 mill i Dette vert i 2017 kompensert av INGAR med 5,5 mill. Kompensasjonen, INGAR, går i 2018 ned til 3,5 mill om ein nyttar 2017-tala. Kommuneoppgjeret i statsbudsjettet manglar etter dette, etter rådmann si vurdering, 2-2,5 mill for å kompensere utvikling i løn og pensjon. Ein legg då til grunn at skatteinngang vert på snitt kommune og det kan vere eit optimistisk anslag. Imidlertid får me truleg med oss noko meirskatt i 2016 som ikkje er budsjettert. Andre føringar i kommuneopplegget er ikkje vesentlege så langt. Me får overført til Frivillegsentralen under føresetnad av at me har ein heil stilling i sentralen. Satsing i skulehelsetenesta/helsestasjon er og føresett auka med for Luster sin del. (701 til ). Det ligg og føringar på; tidleg innsats i grunnskulen, habilitering/rehabilitering helse, rus. Det er føresett at me her styrkar innsatsen med om lag samla. Av rammetilskotet vil etter dette nærare 1 million kroner gå til «styrka tiltak» om me skal følgja intensjonane. Krav om tiltak/øyremerking av desse midlane

90 kan vere noko uklar og kan/og får ofte ekstra føringar i Stortinget si slutthandsaming. Det er eit forsiktig anslag å rekne at ubalansen frå kommuneopplegget er 3-3,5 mill. I kommuneopplegget er det og noko heilt øyremerkt; auka lærartettleik 1-4, kompetansemidlar grunnskule, folkehelseprogram. Det er og kompetansemidlar til SBR IKS om lag , men dei vert ført på Sogndal kommune.(til utdanning av brannkonstablane i dei 5 kommunane.) Ubalanse 3-3,5 mill. 2. Utvikling i eigedomsskatten Heilt sentralt i kraftinntektene til Luster kommune er eigedomsskatt frå dei store kraftverka i kommunen, I 2016 er desse inntektene frå dei store kraftverka nær på 60 million kroner kom det melding frå sentralskattekontoret på at denne eigedomskatten er utrekna til nærare 48 million kroner i 2017 noko som reduserer inntektene med 12 million kroner. Eit sentralt element i utrekning av denne eigedomsskatten er pris og produksjon i ein løpande 5-års periode. Det var kjent at «kronåret» 2010 no skulle erstattast med «botnåret» Det var pårekneleg at dette ville gi negativt utslag, men langt mindre enn det me no ser av resultatet. Me kan ha grunn til å tru at og andre forhold spelar inn, endring i grunnrenteskatt og aktivering vs driftsutgifter er nemnt. Me har bedd om fullstendig innsikt i grunnlaget og sender saka til LVK som hjelper oss (og fleire kommunar) vidare med saka. Me vil hevde at me har grunn til å tru at her er noko feil og at her er eit klagegrunnlag. Men me må pårekne at reduksjonen er vesentleg og «5-årsløpet» vil svekke grunnlaget og noko dei kommande åra. Rådmann tek ikkje fullt inn over seg tapte inntekter, men set ubalansen til 10 mill. Ubalanse 10 mill. 3. Andre frie inntekter. a)konsesjonsavgifter vart regulert i 2015 for i alle fall ein 5 års periode og vert som i dag, 15,5 mill. b)gevinst på finansielle midlar ligg i øp med 4,5 mill. Aksjefonda har i dag ein verdi på vel 65 million kroner og i budsjetteringa er 3 mill i gevinst meir realistisk enn dagen budsjettering. c)gevinst på sal av konsesjonskraft ligg i øp med 6,15 mill. Ut frå dagens prisløype er det i budsjetteringa meir realistisk å rekne med 4 mill. d)utbyte frå selskap er i øp sett 2,3 million kroner. Sognekraft har varsla mindre utbyte. Budsjettering 1,8 mill? Ubalanse 4 mill. 4. Ubalanse i drifta i høve ØP. Jf rapportering i T2 så er det realistisk å oppnå budsjettmåla i drifta med unnatak av tenesteområde pleie og omsorg. Det rekneskapsmessige resultatet vil og kunne bli bra då tilbakebetaling av næringslån og statstilskot flyktningar skal førast direkte mot resultat. Etter rådmann si vurdering er det rettast å halde desse forholda utanfor balansevurderingar på dette tidspunktet. I øp er det føresett at budsjettramma PLO skal ned med 5 million kroner. Mellom anna grunna nye tiltak er det uvisst om dette er realistisk.(jf T2) Det er pårekneleg at me har ein ubalanse som kan vurderast til 2 million kroner.

91 Av anna drift så er det urealistisk å tru at ei framtidig legevaktordning kan vidareførast innan noverande ramme. Dette gjeld både for ei ev eiga ordning eller om me går inn i ei interkommunal ordning. Ubalansen kan setjast til 0,5 million kroner. Statstilskot til flyktningar vil pårekneleg dekka utgiftene til busetjing og tiltak dei næraste åra, ev med ein viss margin. Det vert lagt opp til busetjing av 15 nye flyktningar i At statstilskot flyktningar skal dekke andre utgifter er ikkje god budsjettering. Slik rådmann ser det er det fåe tiltak som krev auka driftsramme det kan vere aktuelt å ta inn i Det har tidlegare vore lista opp/informert om nokre mindre tiltak der me er i samvirke med andre kommunar i region og fylke. -Auka tilskot museum. -Samhandlingskoordinator -Auka ressursar Frisklivsentralen. -Stilling ved Alarmsentralen /velferdsteknologi. - -Utgifter ved val Tiltak og kostnader her må vurderast nærare. Sum ubalanse drift 3 mill. 5. Balansetiltak. Gjennom fleire år er det arbeidd aktivt med budsjettiltak for betre balanse. Oversikten i dette notatet syner at det som er gjennomført langt frå er tilstrekkeleg. Rådmann peikar vidare på 5 tiltak som bør nyttast for balansering; 1.Generell innstramming - krav på kvart rammeområde etter nærare vurdering. Etter 4 år med manglande priskompensasjon og mange gjennomførte tiltak er det avgrensa kor mykje her er å hente men;.nokre stikkord/rådmannsvurderingar; *me bør kunne få ned bruk av overtid, ekstrahjelp, vikarbruk.(gjeld fleire område.) *me bør kunne bli meir effektive i administrasjonen. *me kan i større grad vurdere tenestekjøp. (vaskeriteneste er no til vurdering.) *me kan bruke mindre på helse, men det vil redusere tenestetilbod. *me kan ev stramme noko meir inn på grunnskule innan dagens struktur. *me kan redusere standardar innan teknisk område, vedlikehald, reinhald, veg.. *me kan redusere kultur, noko som vil redusere tilskot/støtte. *me kan redusere landbruk og næring, noko som vil redusere tilskot/støtte. Fleire av tiltaka nemnde her, om dei skal gjennomførast på kort sikt, har i seg krevjande bemanningsendringar.

92 2.Endring av skulestruktur. Det er innan grunnskule at Luster skil seg ut med svært høgt kostnadsnivå. Dette er i all hovudsak grunna i den valde skulestrukturen. Slik kommunen sin økonomiske stilling og utsikter no er, er dette eit område ein bør sjå nærare på. Det kan verke urimeleg at andre tenesteområde skal ta «støyten» og grunnskule er skjerma. Både struktur og mellomstegsløysing bør drøftast. 3.Innføring av «allmenn» eigedomsskatt. Svært mange og stadig fleire kommunar innfører «allmenn» eigedomsskatt. Slik kommunen sin økonomiske stilling og utsikter no er så er dette eit tiltak der tiden og er kommen til Luster. Me vil i møte kunne seie meir om ulike ordningar og potensiale. 4.-Reduserte avdrag. Den reserven som pr i dag ligg att i kommunen sitt budsjett er at me betalar noko meir i avdrag enn lova krev. På kort sikt er her handlingsrom til å redusere avdraga, men dei høge investeringane dei siste åra gjer at minimumsavdraget er aukande. Me skal vurdere nærare kor stort dette potensiale er. 5.-Bruk av fond. Kommunen har og noko reservar i form av opparbeidde fond. Det vil truleg vere nødvendig, som i 2016, å nytta noko av denne reserven i dei to neste åra. Frå 2019 bør resterande fond vere ein reserve og eigenkapital i utvikling og investeringar. Me skal gi eit nærare oversyn over status fond i møte Jarle Skartun rådmann

93 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 82 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram 2017 Arkivsak: 16 / 2911 Behandling: Rådmann orienterte om balanseutfordringar og nokre større budsjettsaker, jf ØP - notat - 2. Kommunalsjef/ass.rådmann orienterte om utviklings/omstillings - arbeidet innan pleie og omsorg. Geir Arve Sandvik sette fram forslag til «spelereglar» for å sikre politisk budsjettdisiplin i Luster kommune for å s ikre e i berekraftig utvikling av kommuneøkonomien i Luster ; Reglar: Kommunebudsjettet skal ha eit netto driftsresultat på minimum 2,5% av inntektene. Usikre inntekter og utgifter (kraftprisar, avkastning aksjefond, pensjon, renter, lønnsvekst etc) skal vurderast realistisk basert på faglege råd/fagleg skjønn (ikkje politisk skjønn). Kommunen skal ikkje bruke av fond (tidlegare overskot) for å saldere budsjettet, korkje til drift eller investering. Øvre tak for netto renteberande lånegjeld (lån minus utlå n) skal vere X % ( forventa nivå pr 31/ ) av årets frie disponible inntekter ( Type «Gullringen» gjeld reknast ikkje med her) Vedtak i formannskap/kommunestyre undervegs i året som medfører utgifter som ikkje er budsjettert må i same vedtak dekkast inn med innsparing på anna område. Dersom kommunestyret vel å nytte fond skal dette automatisk medføre at neste års budsjett må ha eit overskot som er tilsvarande større enn minstekravet i reglane. Formannskapet drøfta innspelet og vil kome tilbake til saka på neste møte. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Innspel i drøftingane vert teke med i vidare budsjettarbeid. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

94 Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

95 IN VE STERIN GSP LAN Reg budsjett 2016 KOM M. BYGG H. B. U-skule, utbygging Husmorskulen, bruk av bygg og eigedom Forbruk sept Bilar og maskiner Gaupne sentrum Sentrumsopprusting, og Dale Brannsikring Solvorn Anlegg idrett og friluftsliv Anleggsutvikling til fordeling Trafikktryggingsmidlar Veglys; Hafslo kyrkje - Moane VAR Vassforsyning Avløpstiltak BUSTADBYGGIN G Bustadfelt Beheim II, byggjesteg Bustadfelt Beheim II, byggjesteg Bustadfelt Gaupne/Verket Bustadfelt Bustadfelt Bustadfelt Bustadfelt Lundshaugen Vinda Marifjøra Høyheimsvik 1 2 II, Bustadfelt Kvitevollen Bustadfelt Bolstadmoen. Bustadfelt Grindane i Gaupne Bustadfelt infrastruktur Fortun, kommunale utleigebustad Utleigebustad FE LLE SSYSTE M IKT Felles inventar og utstyr Oppmåling/kart Adresseprosjektet Diverse; Tilskot kyrkjelege Alle summar fellesråd. inkl. mva Rådhuset - renovering byggjesteg 1 Rådhuset - renovering byggjesteg 2 Luster ungdomskule, musikklokale/ombygging Indre Hafslo oppvekstsenter, barnehage Jostedal oppvekstsenter, barnehage Lustrabadet Yrkesskulebygget/Friskhuset Brannstasjon ATS, lager, bruktbutikk mm. Gaupne idrettshall, rehabilitering Fellesløyving bygg til fordeling KOM M UN ALE VE GAR OG AN LE GG Gjerde pr RB, Ev mindre ekstraløyving. Planlegging RB Eventuel mindre ekstraløyving Ferdig 2016 RB, ikkje ytterlegare løyvingar RB, avklare vidare bruk av kjellar RB,krev ytterlegare løyving Ferdig 2016 Rev overslag, frå Arne Øyen, 8000 RB, avklare vidare framdrift Ynskje om ytterlegare kjøp. RB, nytta midlar til toalett, sjåførrom og sykkelparkering busstopp Usikker på kva som kjem her Ferdig 2016, men her er det meir midlar, ,- frå riksantikvar har og løyvd 250" i år. UNI gir midlar når prosjektet er ferdig. RB, ev ekstraløyving frå 2015, 2017 i samband med Moldenprosjektet Ferdig 2016, RB, Vurdere om det er behov for dette i 2019, eller om det kan utsetjast lengre Ferdig 2016, RB for bygging av renovasjon og post. Utbyggarar skal betale dette tilbake gjennom kjøp av område. Forbruk inkl 625 og 954 på VA. Og 500 ført på Verket. Sluttoppgjør står att samt anleggsbidrag frå LE manglar ca 750". 2,9 mill mindreforbruk 2015 Tidslinje?? Alt for lite løyving, jamfør samtale om VA løysing Ferdig 2016, eks øvste tomt. Høg kostnad. Løyving frå 2015 RB,bør sjå på vidare utbygging Feil i T2, meirforbruket RB + Avventar Friskhuset er lågare. RB INNSPE L Andre tiltak, ikkje prioritert Grandmobusenter Offentlegtoalett Gaupne Opphaldsrombussjøfør Billagsbygget Gamlegymsal/basseng BrannstasjonLuster GamlebruaGaupne Eigasak kr ,kr ,Riving? Port og golv basseng ,riving? TAKpris Betongmå knusastog jern fjernast.er vel og vanskelegå få nytte knust betong.det er å mogelegå kappedei opp i mindre stykkerog nytte dei som plastringsstein.takpris Forholdsvisstor kostnadved LEellesbør det kunne byggastfor mindre sum. JamførNorconsultsin rapport. Kostnadusikker,men 2 mill. er ikkje usansynleg Arbeidermed avtale Arbeidermed avtale TAKpris TAKpris AvventarHusmorskulen Flystripa,opprydding GangveglangsEngedalselva Molo Engedalselva ParkeringKrossen ParkeringSolvorn TakoverbyggGaupnebarnehage TakHafslobarnehage,skifte gammalttak Gamlestovabarnehage?????? Rehab.Helsesenterved eventuellflytting av fysiot. + vent TakoverbyggIndre Hafslooppvekst,barnehage Jostedaloppvekst,oppussinguteomårdebarnehage Lusteroppvekst,skule.Brannalarm Skjoldenoppvekst,oppgraderinguteområde,trapp, brann Solvornoppvekst,støyisoleringgrupperom,skifte vindu, utelys Hafslobarne og ungdomskule.dør,alarm,golv og lys samfunn,skilt utvendig Veitastrondskule,oppgraderinginnvendig AvventarFriskhuset TAKpris TAKpris JMSpris JMSpris TAKpris 120 Gaupneskule,oppgraderingklasserom,garderobeog ute Tekniskdrift, garderobeog vaskeplass(oljeutskiller) MOB hengarrødekors Bringebakkane Dør samfunsalkr ,-restenTAKpris TAKpris TAKpris TAKpris 75 Trengoppusiingav bustadarved eldresenteretfør flytting. Deretter sal

96 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 89/16 Tittel: Saksprotokoll - Budsjett, økonomiplan og planleggingsprogram 2017 Arkivsak: 16/2911 Behandling: Rådmannen orienterte med utgangspunkt i budsjettnotat nr 3 og svara på spørsmål. Rådmannen hadde og ein kort gjennomgang av investeringsplanen. Formannskapet tek til orientering ein svært krevjande økonomisk situasjon i den kommande økonomiplanperioden. Endringar i inntektssystemet i kommunen sin disfavør og stor svikt i kraftinntekter/eigedomsskatt gjer det nødvendig med større tiltak for å balansere budsjettet. Formannskapet bad rådmannen sjå nærare på tiltak som ev kan hjelpe på balansering av budsjettet; -Gjennomgang av eigen administrasjon og vurdering av tenesteområde teknisk. (opp mot 2 million kroner.) -Nærare vurdering av skule/skulestruktur. Tiltak for å redusere rammer på oppvekstområde med 4-5 million kroner. -Nærare informasjon om opplegg og potensiale for innføring av allmenn «moderat» eigedomsskatt i Luster kommune. -Realisering av verdiar. Vurdering av aksjeportefølgjen i Sognekraft. På bakgrunn av tilbakemelding, vert tiltaka drøfta nærare på neste møte. Formannskapet drøfta innspel frå sist møte omkring «spelereglar for budsjettarbeidet». Formannskapet støttar intensjonane i framlegget, men i lys av den økonomiske situasjonen til kommunen er ikkje målsetjingane i framlegget realistisk å oppnå i dette budsjettarbeidet. Vedtak: Budsjettdrøftingane vert ført vidare på neste møte. Rådmann tek med seg innspel i vidare arbeid. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

97 Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

98 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16 / 3793 Referat - og drøftingssaker Rådmannen si tilråding: Skriftleg orientering: Eksternt: Skriv dat frå KS, endring i politiet sin lokale tenestestadstruktur Skriv dat frå IMDI, F æ rre einslege mindreårige fly kt ningar må busetjast i kommunane. Skriv dat frå IMDI og fylkesmannen. Busetjing av flyktningar (16/3731-1) Skriv dat til Kommunal - og mo derniseringsdep. Fylkesmannens framtidige struktur. Interkommunalt: Sogn Regionråd. SLT - Politiråd LLS, møte 11.10,referat. (16/1174-4) Alarmsentralen, møte 18.10, referat.(16/3082-4) Møte i rådman n sgruppa SR,04.10 referat. Internt: Rapport delegerte vedtak Møteprotokollar frå kommunale utval: Møteprotokollar frå møte i råda den Møteprotokoll frå kontrollutvalet den Møteprotokoll frå p lan - og forvaltningsstyret den Møte i AMU Notat dat frå rådmannen. Oppmoding om busetjing av flyktningar 2017 med vedlegg. (sjå skriv frå IMDI under ekstern info) Orientering i møtet: Ordførar: Kommunestyre Vegopning Veitastrond Representantskapsmøte IKS Rådmann: Opning HBU, Sogn LMS.(møte ) Sogn Kulturskule, tingingar.

99 Eigedomsskattegrunnlaget Næringssaker, ev. ikkje off.: Kraftanlegg Personal og administrative saker, ev. ikkje off.: Lokale lønstingingar. Sjukefråvær 3.kv. Drøfting i møtet: Budsjett/ øp. Open post: Eventuelt/innspel i møtet : Dagsorden for møtedagen : sakshandsaming budsjettdrøftingar.(lunsj )

100 Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

101 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Til landets Vår referanse: 16/ Kommuner Arkivkode: X30 Saksbehandler: Geir Sønstebø Deres referanse: Dato: Endring i politiets lokale tjenestestedsstruktur Politidirektøren gav i 1. juni i år politimesterne i oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. I tilknytning til politiets arbeid med lokal struktur ble KS invitert til et møte med justisministeren 12. september. På grunn av personlige årsaker så måtte justisministeren avlyse møtet. KS mente det av noen forhold ved behandlingen av lokal tjenestedsstruktur i politiet det var viktig for kommunene å ta opp i møtet med statsråden. Det er derfor sendt brev til statsråden om dette. Brevet vedlegges til orientering. Stortinget vedtok nærpolitireformen 10. juni I justiskomitéens innstilling til Stortinget er det lagt stor vekt på at kommunene som berøres av endring i lokal tjenestedsstruktur skal involveres på i de lokale prosessene. Politidirektøren har fulgt opp dette til politimesterne. Dette har vi mint om i brevet til statsråden og sagt hvor viktig en god prosess er. Justiskomiteens innstilling til Stortinget finnes her: Politidirektørens oppdragsbrev til politimesterne vedlegges også til orientering. Lykke til med de lokale prosessene. Med vennlig hilsen Gunn Marit Helgesen styreleder KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: Iban: NO

102 Politimestrene Kopi: Særorgansjefene, Riksadvokaten Deres referanse Vår referanse Dato 2016 / Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder 1. Innledning Det vises til arbeidspakke nr. 9. Justis - og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur både tjenesteenheter og tjenestesteder 1, og geografiske driftsenheter 2. Det er fastsatt ulike prosesskrav og beslutningsløp for tj enesteenheter og tjenestesteder, og de geografiske driftsenhetene. E ndringer i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, mens de geografiske driftsenhetene skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktene. Politidirektoratet anbefaler at politidistriktene har en helhetlig tilnærming og planlegging av endringene i den lokale strukturen. Det settes en felles fris t for politidistriktenes forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Det anbefales en parallell prosess for planlegging og beslutning av de geografiske driftsenhetene. Om lokale hensyn tilsier det, åpnes det for å fastsette de geografiske driftsenhetenetter at tjenesteenheter og tjenestesteder er besluttet. Dette brevet beskriver den overordnede prinsipielle tilnærmingen som legger til grunn for effektivisering av politidistriktenes lokale struktur. Ut fra denne rammen skal det utarbeides lokale gjennomføringsplaner, som innenfor denne hovedrammen skal ivaret a lokale behov og særegenheter. Nedenfor konkretiseres rammen for oppdraget og tydeliggjør: Målsetting for effektivisering av lokal struktur Krav og føringer Leveranseomfang Tidsfrister Rapporteringskrav 1 Justis - og beredskapsdepartementet ; Oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen del 3 politidistriktenes lokale struktur tjenestestedsstrukturen. 2 Justis - og beredskapsdepartementet : Oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen del 2 politidistriktenes interne organisering. Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Tlf: Faks: E - post: politidirektoratet@politiet.no

103 2 2. Overordnede målsettinger Målet med nærpolitirefo rmen er: Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgend agens kriminalitetsutfordringer 3. Nærpolitireformen skal bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen, mer effektiv ressursbruk og en frigjøring av pers onell til prioriterte oppgaver. Politiressursene skal slik rettes mer mot politiets kjerneoppgaver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati og virker kostnadsdrivende. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ve d de geografiske driftsenhetene 4. Mål for lokal struktur: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitetil å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handli nger 5. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Det understrekes at endring er i tj enesteenheter og tjenestesteder skal være i samsvar med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten, og fastsettes etter involvering av berørte kommuner 6. Hensikten med å eta blere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttel se og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Ved utarbeidelse av forslag til endringer i den lokale strukturen skal det t as utgangspunkt i hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene og hvordan. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene, jfr. beskrivelse i pkt Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, og de kravene og føringer som er gitt for t jenesteenheter og tjenes testeder, og de geografiske driftsenhetene jfr. pkt. 3 og 4. Hensynetil: tilgjengelighet og service overfor publikum 3 Prop.61 LS ( ): Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) 4 Justis - og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organisering. 5 Justis - og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 3 politidistriktenes lokale struktur - tjenestestedsstrukturen. 6 jf. avtale mellom regjeringspartiene (FrP/H) og Venstre av om grunnlaget for et fremtidsrettet og robust nærpoliti, Stortingets behandling av Prop. 61 LS ( ), Innst. 306 S ( ) og Innst. 2 S ( ) fra finanskomiteen.

104 3 kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap effektiv ressursbruk i politidistriktet helhetlig styring og ledelse i politidistriktet fleksibilitet i politidistriktet 3. Utarbeide f orslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimestrene bes om å gi sin tilrådning til Politidirektoratet om forslag til effektivisering av tj enesteenheter og tjenestesteder i sine politidistrikt. Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. Med "tjenestested" mener lokasjon hvor politiet yt er tjenester til publikum (kontorsted). Med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder menes konkret : Ny i nndeling i lensmanns - og politistasjonsdistrikter Sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner, samt politiposter Det følger av politiloven 16 annet ledd at politidistriktene skal inndeles i lensmanns - og politistasjonsdistrikter. Myndigheten til inndelingen i lensmannsdistrikter, namsfogd - distrikter og politistasjonsdistrikter er delegert til Politidirektoratet ved Justis - og beredskapsdepartementets brev av 18. februar I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen drift senhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte én eller flere hele kommuner. Tjenesteenhetene med sine tjenestesteder skal yte polititjenester og ivareta sine oppg aver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. Geografiske driftsenheter har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område, og kan omfatte flere tjenestenheter og tjenestesteder. De geografiske driftsenhetene har som hovedregel ansvar for polititjenesten innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet ivaretas ved tjenestestedene, og de geografiske driftsenhetene skal sørge for hensiktsmessige åpningstider. Nedenfor bes krives oppgaver som skal ivaretas av tjenestenhetene, kvalitetskrav, samt vurderingskriterier for lokal struktur. Kravene skal virke dimensjonerende for politidistriktenes inndeling i tjenesteenheter, og være retningsgivende for hvilke tjenestesteder som skal opprettholdes og hvilke som skal slås sammen. 3.1 Tjenesteenhetenes oppgaver Tjenestenhetene skal ivareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt - og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid 7 Etter 16 annet ledd tredje punktum hører inndelingen lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter under Kongen. Kongens myndighet til slik fastsetting er delegert til Justis - og beredskapsdepartementet ved kgl.res Myndigheten ble delegert videre til Politidirektoratet ved brev fra Justis - og beredskapsdepartementet av

105 4 Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivil rettspleie - og forvaltningsoppgaver Politimesteren skal, innenfor rammene gitt fra Politidirektoratet, sørge for at tjenestestedene får tilstrekkelig bemanning til å løse sine o ppgaver. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. 3.2 Kvalitetskrav til tjeneste enhetene Tjenestenhetene skal ivareta følgende kvalitetskrav: Motta r anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra r til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Tjenestestedene har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politi et utenfor kontortid minst én dag i uken Tjenestestedene l okalisere slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested Det at politifolk bor i mange lokalsamfunn bidrar til nærhet mellom po liti - og lensmannsetaten og befolkningen. Det er et politisk ønske at dette videreføres. Politidirektoratet vil vurdere incentivordninger for å oppnå dette. Den lokale strukturen skal utformes slik at den fremmer politiets oppgaveløsning og den skal ta hensyn til et fremtidig risikobilde. 3.3 Krav til prosess og lokale aktiviteter tjenesteenheter og tjenestesteder Prosessen skal gi politiet og innbyggerne forutsigbarhet og sikre et best mulig sluttresultat. Politimestrene skal utarbeide forslag til effektivisering av politidistriktets lokale struktur, i tråd med krav og føringer i dette oppdragsbrevet. Politimesteren har ansvar for å ivareta lokal involvering, både med hens ynet til involvering av berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjonene lokalt. Prosessen skal være transparent. Politidirektoratet beslutter inndeling i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer og politistasjoner, etter tilrådning fra politimesteren basert på forutgående involvering av berørte lokale interesser. Konkret skal følgende aktiviteter ivaretas lokalt: Det skal e tablere s en styringsgruppe, som skal ledes av politiet. Styringsgruppen s kal minimum bestå av repr esentanter for politimesteren, berørte kommuner og de ansatte i politiet med arbeidstakerorganisasjonene. Styringsgruppen skal o u tforme mandat for vurdering av t jenesteenheter og tjenestesteder, herunder spørsmål om organisering av arbeidet (arbeidsgrupper mv.) o g odkjenne plan for involvering av lokalsamfunnene og involvering av de tillitsvalgte i prosessen o s ikre at kommunenes forventninger og prioriteringer til polititjenestene kommer tydelig frem

106 5 o gi politimesteren råd om effektiv isering av politidistriktenes lokale struktur med utgangspunkt i kommunenes prioriteringer og politidistriktets risiko - og sårbarhetsvurdering for 2016 Politimesterens tilrådning skal inneholde en risiko og sårbarhetsvurdering 8 som skal benyttes som utgang spunkt for vurderingene av effektivisering av lokal struktur. Vurderingen skal inneholde en risiko - og sårbarhetsvurdering for hele distriktet, som skal vektlegge konsekvenser ved evt. endring er i lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygg ing. En ugradert versjon skal gjøres offentlig tilgjengelig. Politimesteren skal utarbeide en skriftlig orientering til kommunene 9 om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at tjenesteenheter og tjenestesteder er etablert. Utkast til en slik oriente ring diskuteres i den lokale prosessen, og offentliggjøres etter at Politidirektoratet har fattet beslutning. Den skriftlige orienteringen skal vektlegge: o Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas o Hvilken beredskap man kan forvente o Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører Politimesteren skal innhente synspunkter fra kommunene og arbeidstakerorganisasjonene lokalt før tilrådningen oversendes Politidirektoratet, med 6 ukers frist. Politimesterens tilrådning til effektivisering av pol itidistriktets lokale struktur (tjenesteenheter og tjenestesteder) skal utformes i tråd med beskrivelse av leveranseomfang, jfr. pkt Kjøretidsanalyser som beskriver kjøretid for publikum til dagens lokasjoner i politidistriktene benyttes som utgangsp unkt for vurdering av kravene som stilles om publikums kjøretider jfr. pkt Kjøretidsanalysene vil bli ettersendt. Politidirektoratet vil bistå med ytterligere kjøretidsanalyser i de tilfeller det er tvil om forslagener innenfor kjøretidskravet i pk t Klageadgang Endri ngene i tj enesteenheter og tjenestesteder skal gjøres i tråd med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten og involvering av berørte kommuner. Dersom kvalitetskrav og prosesskrav ikke oppfylles, vil berørte kommuner kunne klage avgjørelsen inn for Justis - og beredskapsdepartementet. Klag eordningen vil gjelde for beslutninger fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns - og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner. Klagen vil ha oppsettende virkning. Departementets avgjørelse vil være endelig. Forskrift om klageordningen er under utarbeidelse. 3.5 Evaluering Endringer i politidistriktenes lokale struktur skal evalueres etter fire år. Evalueringen skal dokumentere i hvilken grad det tilsiktede sluttresultatet er nåd d. Politidirektoratet kommer tilbake til dette. 3.6 Leveranseomfang t jenesteenheter og tjenestesteder 8 Se mal for dokumentet " PM s tilrådning tjenestestedsstruktur " (P- AP9 - L1) 9 Se mal for dokumentet " PM s tilrådning tjenestestedsstruktur " (P- AP9 - L1)

107 6 Politimesterens tilrådning skal baseres på polisiære vurderinger og lokal forankring. Politimesteren skal levere sin tilrådning i form av en rapport 10. Rapporten må være utformet presist nok til at det er mulig å evaluere sluttresultatet. Rapporten skal inneholde følgende: Politimesterens tilrådning til om endringer i inndeling i tjenesteenheter og tjenestesteder i sitt politidistrikt. o Begrunnes ut fra ov erordnede må l, krav og vurderings kriterier o Beskrivelse av økonomiske og administrative konsekvenser, herunder hvordan forslaget bidrar til gevinstrealisering Utkast til skriftlig orientering til kommunene om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at tjenestestedsstrukturen er etablert skal følge med tilrådningen. Orienteringen til kommunene skal offentliggjøres etter at Politidirektoratet har fattet sin beslutning. Det skal fremgå hvilke øvrige alternativer som har vært diskutert, og begrunnelsene f or at man ikke valgte disse. Kommunenes synspunkter skal fremgå, og det skal beskrives i hvilken grad kommunenesynspunkter er ivaretatt i tilrådningen. Synspunkter fra arbeidstakerorganisasjonene lokalt skal fremgå, og det skal beskrives i hvilken grad d isse synspunktener ivaretatt i tilrådningen. 3.7 Tidsfrist forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Av hensyn til gjennomføring av et mest mulig samlet og koordinert organisasjon s - og personell øp i nærpolitireformen har Politidirektoratet satt en felles frist for tilrådningene i 2016 om endringer i tjenesteenheter og tjenestesteder. Frist for oversendelse av politimesterens tilrådning: Senest F astsetting av geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenestenheter og - steder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett -, resultat - og personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og patruljeberedskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids - og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagt e ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet. 11 Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i et politidistrikt, som har ansvar for politioppgavene innenfor dette geografisk e område t 12. Driftsenheten skal i sum levere fullverdig poli titjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. F orvaltningsoppgaver og sivil rettspleie ( forutsatt ny lovgivning som gir hjemmel til det ) 10 Se mal for doku mentet "PMs tilrådning tjenestestedsstruktur " (P- AP 9 - L1) 11 Ref. Justis - og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organiseri ng. 12 Det geografiske området skal bestå av et eller flere tjenestesteder. Det vises for øvrig til politiloven 16, 2. ledd, 3. pu nkt.

108 7 samles i politidistriktet. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet ivaretas ved tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politi distriktsnivå og driftsenhetsnivå. Administrative oppgaver kan også ivaretas på nasjonalt nivå. Justis - og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev 13 om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for a t: - Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommender kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenest esteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. - Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. - Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. - Politiråd søkes etablert i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Rådene skal utvide sitt virkemiddelapparat, inspirert av SLT - rådenes tette samarbeid med kommunale virkemidler. - Frivillige beredskapsorganisasjonene søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. - Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse. 4.1 Krav til geografiske driftsenheter De geografiske driftsenhetene skal: - Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område - Ha tilstrekkelig ressurs er med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste - K unne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innen for gitte rammer - Ha evne til å lede o g koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område - H a h ensiktsmessige vakt - og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet - Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov - Ha evne til fleksibel bruk av ressurser - Kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid - Ha tilstrekkelig saksvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse 13 Ref. Justis - og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes in terne organisering.

109 8 Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i den geografiske driftsenheten (minst mulig behov for lokale administrative funksjoner ved tjenesteenhetene). Spesial istoppgaver som skal ivaretas i den geografiske driftsenheten, kan vurdere samlet ett eller flere steder i den geografiske driftsenheten Krav til prosess for inndeling i geografiske driftsenheter Prosessen gjennomføresom følger: Politimestrene utarbeider forslag til inndeling i geografiske driftsenheter i eget politidistrikt, i tråd med overordnede krav og føringer i dette oppdragsbrevet. Politimesteren har ansvar for å ivareta lokal involvering, både med hensyn til kommunenes ut talerett og lokal medvirkning. Kommunene skal kunne uttale seg om geografiske endringer av driftsenhetenes ansvarsområder, med 6 ukers høringsfrist. Kommunene skal også kunne uttale seg om eventuelle endringer i lokaliseringen av driftsenhetene, dersom lokalisering av driftsenhetenes ledelse innebærer en vesentlig 14 omlokalisering av arbeidsplasser. Det gjennomføres lokale forhandlinger om inndeling i geografiske driftsenheter i politidistriktene. Ved evt. uenighet gjennomføres megling i henhold til Hove davtalen. Protokoll fra lokale forhandlinger oversendes Politidirektoratet. 4.3 Tidsf rist fastsetting av geografiske driftsenheter Det bes om at politidistriktene gjennomfører lokale forhandlinger om geografiske driftsenheter innen , med mindre lokale hensyn tilsier at det er mest hensiktsmessig å fastsette de geografiske driftsenhetenetter at tjenestestedstrukturen er besluttet. 5. Rapportering Politimesteren skal umiddelbart rapportere til Politidirektoratet om avvik i fremdrift jfr. tidsfrist. Utover dette legges det opp til muntlig statusrapportering og diskusjon om arbeidet i de nasjonale ledermøtene. Med hilsen Frede Wiberg Hermansen avdelingsdirektør 14 Hva som anse som vesentlig er relativt, og avhenger av den totale sysselsettingen av ansatte i politiet i det geografiske området det er snakk om.

110 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Vår referanse: 16/ Justis- og beredskapsdepartementet - JD Postboks 8005 Dep OSLO Arkivkode: X30 Saksbehandler: Geir Sønstebø Deres referanse: Dato: Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur Det vises til invitasjon til samhandlingsmøte 12. september - Om endring i politiets lokale tjenestestedsstruktur. Møtet ble av forståelige grunner avlyst. KS ønsker å komme med noen kommentarer til prosessen om endring i politiets lokale tjenestedsstruktur. Siden prosessen er godt i gang i de ulike politidistrikt, er det viktig for KS å komme med sine synspunkter før prosessen har kommet alt for langt. 1. Involvering av berørte kommuner Stortinget gir klar beskrivelse av prosessen hvordan berørte kommuner skal involveres. Dette følges opp av Politidirektørens oppdragsbrev til politimesterne. Det skal i det enkelte politidistrikt opprettes en styringsgruppe hvor de berørte kommuner er representert. Styringsgruppa skal lage mandat for prosessen og godkjenne plan for å involvere lokalsamfunnene. Det må også bety berørte kommuner som ikke er representert i styringsgruppen. Tilbakemeldinger fra noen av KS regionkontor etter at de har hatt kontakt med kommunene er at prosessen lokalt oppleves som en skinnprosess, kan virke rotete, at det er usikkerhet om representasjon i styringsgruppe osv. En styringsgruppe kan ikke være effektiv dersom den er for stor. En representasjon av berørte kommuner i styringsgruppen må være riktig. For å ha en god involvering av alle berørte kommuner må styringsgruppen legge det inn i sin plan for prosessen. En god involvering er mer enn at enkelte kommuner får et forslag til sammenslåing som de skal gi høringsuttalelse til. Det er viktig og nødvendig at alle berørte kommuner er involvert i prosessen fram til det konkrete forslaget. Det er også svært viktig at kommunene opplever prosessen som reell slik at synspunkt fra kommunene også hensyntas. Dersom kommunene involveres på en god måte er et godt grunnlag for at reformarbeidet lokalt lykkes og at samarbeidet politi kommune utvikles ytterligere. 2. Et løfte til innbyggerne Hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene, og hvordan, skal legges frem skriftlig for kommunestyrene, dersom kommunen ønsker det. Politimesteren skal utarbeide dokumentet. Berørte kommuner skal gis mulighet til å komme med en uttalelse om dokumentet. Kommunenes uttalelse skal tillegges vekt ved en eventuell klage på beslutningen om sammenslåing av lensmannskontor/politistasjon. Politidirektoratet ber politimesterne om å drøfte dokumentet i den lokale prosessen. KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: Iban: NO

111 Politidirektoratet legger opp til at dette dokumentet offentliggjøres etter at beslutning om sammenslåing er fattet. Det er viktig at kommunene får det så tidlig som mulig etter beslutningen slik at det er realistisk å ta dette med i vurderingen av en eventuell klage over politidirektørens beslutning. 3. Høringsfrist på 6 uker er for kort Politidirektoratet legger opp til en høringsfrist for 6 uker for forslaget om ny lokalt tjenestestedsstruktur. En slik sak behandles i de fleste kommuner i kommunestyret. Kommunene har normalt ikke kommunestyremøte en gang i måneden. Videre framgår det at politidirektøren har gitt politimesterne en frist til 1. desember med å sende sitt forsalg til ny struktur. Skal kommunene standpunkt være med i denne vurderingen må kommunestyrenes vedtak foreligge medio november. Fristen på 6 uker for høringsuttalelse fra kommunene er for kort. Skal saken har en grundig og god behandling i i kommunen, og rekke behandling i kommunestyret, bør fristen være minst 8 uker. Det kan nevnes at fristen for kommunene til å påklage politidirektørens beslutning om sammenslåing er 8 uker. I kommunene er planen for høstens kommunestyremøter allerede fastlagt. En god og reell involvering av berørte kommuner betyr at kommunene tas med i prosessen på en god måte og at de gis tilstrekkelig tid til sin interne behandling av saken. Nærpolitireformen er viktig for kommunene og de enkelte lokalsamfunn. KS er opptatt av at politiet lykkes i sitt arbeid med å gjennomføre reformen og deltar gjerne i møter og bidrar når det er ønskelig. Med vennlig hilsen Gunn Marit Helgesen styreleder Kopi til : Politidirektør Odd Reidar Humlegård Side 2 av 2

112 Til kommunene Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann/ Byrådsleder Deres ref: Vår ref: : D ato: Færre enslige mindreårige flyktninger må bosettes i kommunene Kommunene har i 2016 sagt ja til å bosette flere enslige mindreårige enn det som har vist seg å bli det reelle behovet. Flere kommuner har lagt planer om å starte å bosette enslige mindreårige mot slutten av 2016 og i løpet av Oppdaterte prognoser innebærer at kommunene må bosette færre enslige mindreårige flyktninger i 2016 og 2017 enn som tidligere antatt. Det endrede behovet får følgende konsekvenser: Kommuner som har vedtak om å bosette enslige mindreårige, men som ennå ikke har kommet i gang med etablering av noe apparat, får nå melding om at det ikke er behov for å bosette enslige mindreårige i kommunen. Kommuner som på eget initiativ har omgjort ved tak om å bosette enslige mindreårige, bes om å melde fra til IMDi om dette. Kommuner som har meldt fra at de er klare til å bosette enslige mindreårige flyktninger, og det er avklart at det er behov for plassene i år, vil så langt det er mulig få informa sjon fra IMDi om hvilken måned de sannsynligvis vil få tildelt enslige mindreårige. Nedgangen i behovet for å bosette enslige mindreårige flyktninger skyldes flere forhold: Det har tatt tid å behandle søknadene til alle som kom i Det kommer nå vese ntlig færre enslige mindreårige asylsøkere t il Norge enn før. Det gis i større grad midlertidig - og begrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere over 16 år. Disse skal ikke bosettes, men får midlertidig opphold på grunn av mangel på fors varlig omsorg, fram til de fyller 18 år. Bosettingsbehovet endrer seg i takt med endringene i UDIs prognoser for ankomst og innvilgelse av oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere. Kommunene ble i mars 2016 informert om at behovet i år var redusert til 2 400, og i juli 2016 ble info rmasjonen oppdatert til at ville være bosettingsklare innen utgangen av oktober. Den siste prognosen fra medio september viser at det vil være behov for å bosette om lag enslige mindreårige i Dette er anslaget på antallet som vil være bos ettingsklare innen utgangen av oktober, og som det er ønskelig å bosette innen utgangen av Det tas forbehold om at tallet kan bli justert, og kommunene vil i så fall bli holdt løpende orientert. I august oppga kommunene at de hadde reell kapasitet ti l å bosette enslige mindreårige innen årets utgang. IMDis regionkontor har hatt tett dialog med de kommunene som har sagt ja til å bosette flere enn det er behov for i 2016, om enten å omgjøre plasser for enslige mindreårige til ordinære plasser for flyktninger i 2016 eller 2017 som er mest aktuelt, eller å overføre plasser for enslige mindreårige fra 2016 til 2017 når det er aktuelt. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon : I Telefaks : E - post: post@imdi.no I Org anisasjonsnummer : I

113 Det er på det rene at behovet for å bosette enslige mindreårige i 2017 vil bli vesentlig lavere enn forrige anslag på Bosettingsbehovet for 2017 blir oppdatert i anmodningsbrevet som kommunene mottar i midten av oktober. IMDi er takknemlig for den store bosettingsvilje n kommunene har vist til å ta im ot enslige mindreårige i 2016, og h ar forståelse for at det kan være utfordrende for kommuner å justere ned antallet som skal bosettes. IMDi ønsker å ha tette dialog med kommunene om dette, og kommuner som ønsker nærmere informasjon bes om å ta kontakt med IMDis regionkontor. Med hilsen Libe Rieber - Mohn d irektør Bente Blytt regiondirektør Side 2 av 2

114 Luster kommune Ber om at brevet vert distribuert Ordførar Rådmann til: Deres ref: Vår ref: : Dato: B u setting av flyktning a r 2017 stadfesting av vedtak Norske kommunar har dei siste åra gjort ein formidabel innsats med busetting og kvalifisering av flyktningar, og oppgåvene er framleis store i I 2017 vil det v e re behov for å busette flyktningar i norske kommunar, kor av er einslege mindreårige under 18 år. Om lag 40% av dei einslege mindreårige er under 15 år. Busettingsbehovet er lågare enn tidl e gare plantal frå IMDi. Færre asylsøkjarar til Noreg og færre som vert innvilga opphald er hovudårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunane vedteke å busette i underkant av flyktningar neste år. Luster kommune har vedt eke å b u sette minst 15 flyktningar kvart år i perioden IMDi takka r for vedtaket og stadfester at vi held ved lag oppmod ing a om å busette 15 flyktningar i 2017 sjølv om det nasjonale bu settingsbehovet er ned justert. IMDi understreker at busetting er første skritt i integreringspr osessen i kommunen, og at eit godt kvalifiseringsarbeid styrker den einskilde sine moglegheiter for å bli integrert gjennom arbeid og utdanning. For meir informasjon om planlegging og busetting, sjå http: // - og - bosetting/ Her finn du bl.a. informasjon om tilskot og økonomi, bustader til flyktningar, samt statistikk over busetting. Ta kontakt med IMDi Vest dersom de har sp ørsmål. Vi deltek gjerne på møter med kommunen, også i samarbeid med andre statlige aktørar på feltet. Med helsing for lntegrerings - og mangfaldsdirektoratet Ohene Aboagye Regiondirektør Brita Bolstad seniorrådgjevar Dokumentet er godkjent elektronisk og treng difor ikkje signatur. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon : I Telefaks : E - post: post@imdi.no I Org anisasjonsnummer : I

115 Ordførar Det kgl. Kommunal - og moderniseringsdepartement Epost: postmottak@kmd.dep.no Arkivsak: 16 / 2899 Løpenr.: 16 / Sakshandsamar: Ivar Kvalen Fylkesmannens framtidige struktur Luster kommune meiner primært at vidare arbeid med utvikling av fylkesmannsembeta bør gjerast gjennom ein konsolideringsmodell. I ein slik modell bør fylkesma nnen i Sogn og Fjordane oppretthaldast som eige embete. Sogn og Fjordane er eit stort geografisk fylke der avstandar og reisetider er store. Fylket har relativt mange kommunar i lys av dette. Skal ein sikra nærleik til kommunane, som er ei svært viktig opp gåve, så bør embetet oppretthaldast som eige embete. Luster kommune meiner likevel det er naturleg at fylkesmannsembetet framleis har ei regional inndeling som samsvarer med det folkevalde regionale nivået. Dersom fylka på Vestlandet slår seg saman, så er det gjerne ikkje anna råd enn at embeta bør tilpassast nytt regionalt nivå. Om fylka på Vestlandet slår seg saman bør avklarast først. I eit ev større embete vert det ei sentral oppgåve å sikra nærleiken til og samspelet med kommunane. Fylkesmannen bør f ramleis ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke, med leiing frå Sogn og Fjordane, slik dette går fram av intensjonsplanen mellom dei tre Vestlandsfylka. Hovudsete for nytt embete må vera lokalisert på Leikanger. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har brei kompetanse og rekrutterer godt, og leverer godt innafor sine oppgåver. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har teke på seg fleire nasjonale oppgåver og bør få tilført nye nasjonale oppgåver i reforma. Kommunane er fylk esmannen sine viktigaste brukarar og samarbeidspartnarar, og det er eit viktig mål at stat og kommune fungerer best muleg saman. Luster kommune meiner at fylkesmannen si rolle for å få til god samhandling i Sogn og Fjordane ikkje må undervurderast. Fylkes mannen har i alle år vore ein viktig pådrivar for samarbeid innanfor skule, helse, beredskap, digitalisering og breibandutbygging i Sogn og Fjordane. Saman med Høgskulen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune har dei i lang tid vore ein vikti g del av dei særs gode skuleresultata som vårt fylke er kjende for. Fylkesmannen, fylkeskommunen og høgskulen har vore viktige regionale utviklingsaktørar for heile fylket over lang tid. Luster kommune er sterkt uroa over den sentralisering og nedbygging som gjer at dette samarbeidet kan forvitre med ei ny organisering. Statleg lokaliseringspolitikk er ein del av regionalpolitikken og eit direkte virkemiddel som regjeringa rår over for å påverka den regionale balansen. ADRESSE: TELEFON: TELEFAX E - POST ADRESSE: ORGANISASJONSNR. Luster kommune Sentralbord: postmottak@luster.kommune.no Rådhuset Bankgiro : 6868 Gaupne

116 Luster kommune vil i den samanheng særskild framheve at det over tid er etablert eit sterkt og godt fagmiljø for offentleg forvaltning i Sogn og Fjordane. Ved å sikre talet på offentlege arbeidsplassar meiner Luster kommune regjeringa og fylkeskommunen kan bidra til ei balansert regional utvikling. Med helsing Ivar Kvalen ordførar tlf.: Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje underskrift Kopi til: Sogn Regionråd, Fylkesmannen, nabokommunane, formannskapet

117 Referat frå møte i SLT Politiråd L LS G enerel t : Tid/stad: Sogndal, tysdag 11. oktober kl Møteleiar: Jarle Aarvoll Til stades: Jon Ove Lomheim, Jarle Skartun, Åse Njøs, Arne Johannessen, J arle Aarvoll, Ole Gunnar Krakhellen, Britt Veum Hauge Andre: Helen Kronstad, Anne Mar the Kva le Forfall: Referat sen d t til: Kopi: Referent: Neste møte John Olaf Røhme, Jon Håkon Odd, Ivar Kvalen Ivar Kvalen og John Olaf Røhme, LU Jarle Aarvoll, Ole Gunnar Krakhellen Jon H åkon Odd, Åse Njøs LE Arne Johannessen og Asle Karoliussen, Politiet Jarle Skartun, Jos tein Aanestad og Odd Arve Rakstad Britt Veum Hauge SLT koordinator Tysdag 6. desember, Luster Gaupne/rådhus Nr Sak Ansv 1 Busetting av enslige mindreårige i Sogndal v/helen Kronstad og A nne Marthe Kva le Status, tiltak, utfordrin gar : Sogndal har vedtak på å busette 13 EM i Der er nå busett 5 stk. Kommunen har to bustadar til EM (ein er under ombygging). Eigen klasse for EM på VGS. Samarbeida godt med helsestasjon og ungdomsavd. EM får tilbod om fritidsaktivitetar og treningsk ort. Ungdomsavdelinga legg til rette for at dei skal bli med på ulike tilbod. Har utfordra MOT ungdommar til å gjere ein ekstra innsats. Har låg terskel for å t a kontakt med andre (politi, helse mm). Utfordringar i høve integrering med norsk ungdom. Språkb arrierar. Jobbar kontinuerleg med det. IMDI ber ko mmunane busette færre EM i Tal anmodning EM for 2017: 0 i Luster, 0 i Leikanger og 4 i Sogndal. 2 Førebyggjande arbei d i politiet, ansvar og oppgåver Førebyggjande arbeid har stor f okus i politireforma. Det skal styrkast i alle ledd og gjerast meir målretta og systematisk i samarbeid med kommune og lokalsamfunn. Bl.a gjennom politiråd og politikontaktar. Det er viktig at politi og kommun an e jobbar tett med å finne gode løysningar. Vi har mykje bra i dag men og ein del ad hoc løysingar. Der skal vere meir fokus på fakta og målretta tiltak. D et er viktig for politiet at det er felles forståing i kommunane om kor vikti g det førebyggjande arbeidet er. Gjennom bl.a. å ha g ode effektive mø tefora; døme VGS: Her møtest jamle g helsesøster, ungdomsavd., politi mm I høve statistikk, analysearbeid og utveksling av erfaringsbasert kunnskap er det naturleg at politiet blir invitert med i arbeidet som kommunane har med folkehelseoversikt (lovpålagt dokument som skal utarbeidast kvart 4. år samt krav om systematisk løpande oversiktsarbeid). 3 Kort om nærpoliti reformen v/politiet - 1. januar 2016 blei S ogn og Fjordane og Hordaland politidistrikt slå tt saman til Vest politidistrik t. Vidare prosess: Inn an 15. oktober vil politimeistaren sende sitt forsl ag til lokal tenestestruktur ut på høyring. Frist for å komme

118 med utsegn er Politimeistaren sender sin tilråding til Politidirektorat 15. januar Nokre av delmåla til nærpolitireform: - Eit pol iti med meir må l retta innsats på førebygging, et t erfor sk ing og beredskap. - Eit politi med betre kompetanse og kapasitet. - Eit politi som skapar betre resultat i ein kultur prega av openheit og tillit. - Eit politi som arbeidar meir effekti vt ved å ta i bruk be tre metodar og ny teknologi. - Eit meir tilgjengeleg og tilst e deverande politi med god lokal forankring og samhandling. Ser at det kan bli utfordringar ved at ein samstundes legg ned kontor kvar kommune vil få kontaktperson i politiet som skal fungere som bindeledd særskilt i høve det førebygg j ande arbeidet Finne løysingar for å oppretthalde god kontakt med lokalsamfunnet. 4 Aktuell informasjon /status frå politiet: UP patrulj e er på plass. 0 stk under 18 år som er meldt som fystegongs kriminelle dvs lite ny rekruttering. Temadag på VGS; narkotika føredrag mm. - særs nyt tig dag. Politi var også tilstade på «open kveld». Opplever ungdom som svært fornuftig. Debatten om «hasj» er utfordrande i høve det førebyggande arbeidet. Lite narkotikasaker (p olitiet har ikkje hatt nok trykk /ressursar på dette). Ein del krevjande saker vold i nære relasjonar. Fleire saker nå politiet har fokus på det. Svært lite vinningskriminalitet. Særs godt resultat for dei ungdommane som er på ungdomskontrakt. 5 Oppfølging av tidligare saker Jf. tiltaksplan (vedlegg). Tiltak 2-1; Politiet ynskjer fast opplegg i barnehage (5 år), 5 kl. og 8 kl. + EM. Der er stygge saker særskilt i høve mobbing/nettvett i alle 3 kommunane. Tiltaket er implementert i all e tre kommunane. Politiet ynskjer at rektor og styrar tek kontakt med politiet for å avtale tidspunkt. Tiltak 1-3; Drøfting om politiet f ortsatt skal ha sin rus gransking (8,10klasse + VGS 1, 3 år) sidan kommunane truleg startar med Ungdata sin undersøking (nasjonal us.) frå Politiet ynskjer at SLT koordinator og førebygg j ande kontaktperson i polit i et ser gjennom begge undersøkingane og kjem tilbake med tilråding. 5 Open post Politivedtekter for Sogndal er på høyring. Inns pel til neste møte: Informasjon frå politiet om nettkriminalitet. Koord./ politi Side 2 av 2

119 Sakshandsamar: Karina Nerland Tlf: Vår ref. 16 / Dykkar ref. Dato Referat Rådmannsgruppa i Sogn regionråd Møtenummer: 5/16 Møtedato: Deltakarar: Arve Varden (leiar), Oddbjørn Ese, Jarle Skartun, Olve Fossedal, Kjellaug Brekkhus, Referent: Olve Fossedal Jostein Aanestad, Alf Olsen, Norunn Haugen (for Frank Westad). Forfall: Odd Arve Rakstad, Frank Westad. 1. Godkjenning av innkalling og saksliste Det vart lagt til saker under Ymse. Innkalling og saksliste godkjend. 2. Referat frå førre møte Ingen spørsmål eller kommentarar. 3. Løysingsdyktige NAV - kontor Viser til notat med 4 ulike problemstillingar omdelt i møtet. Fr å drøftingane: Viktig at NAV - kontora har ei brei portefølje for å kunne ivareta breidda av tilbod rundt brukarane og oppfølging. Korleis tenker NAV når det gjeld tiltak på tvers av kommunar innan same arbeidsregion? Kommunestørrelse vil avgjere kor stor p ortefølje det enkelte kontoret skal ha. Kontora må ha tilgang på dei verkemidlane som skal til for å løyse oppgåvene samt tverrfagleg kompetanse. Rådmannsgruppa bør drøfte vidare korleis vi kan få til sterke lokalkontor ved å samarbeide annleis enn i dag. Ulikt syn på dagens NAV - modell om den er tenleg og/eller verkar byråkratiserande. Det er ei utfordring med dagens todelte styringslinje som bør finne si løysing, enten statleg eller kommunal. Tilgjenge til tenestene er eit viktig punkt men denne vil kunne variere frå kommune til kommune. NAV må ha særleg kompetanse på unge arbeidsledige og flyktningar. Styrke næringslivskompetansen til NAV. Styrke dialogen med NAV på regionalt nivå. NAV treng ikkje møte kvar einskild rådmann men gruppa. Avtalen om partnerskapsmøter bør endrast. Faste tema og ad - hoc. Avklare om kommunalsjefer og lokale nav - leiarar skal vere med. Konklusjon: Leiar og nestleiar samanfattar drøftinga og lagar eit tilsvar. 4. Kommunestruktur - Kva no Sogn? Aktuelt å drøfte etter framlegginga frå fylkesmannen. Formannskapa i dei 3 kommunane (Balestrand, Leikanger, Sogndal) vil drøfte vilkåra for å slå seg saman samt bli orienterte om fylkesmannen sitt framlegg på felles formannskapsmøte. Avklare kva som skjer med felles NAV - kontor i Høyanger og Balestrand. Alt interkommunalt samarbeid må gjennomgåast. Postboks 153 Telefon: E - post : postmottak@sogndal.kommune.no 6851 Sogndal Telefaks: Internett:

120 2 I kommunane elles kjem det truleg ikkje til å skje noko særleg framover, kanskje med unnatak av i Vik. Hø yanger litt overraska over at Balestrand gjekk innover. Rådmennene har ikkje noko grunnlag for å tilrå noko felles utover det rådmennene tidlegare har meint i sine tilrådingar i kvar kommune. Uklokt å bruke meir ressursar på dette før det evt føreligg ei tydelegare politisk avklaring. Vi får sjå kva som skjer. 5. Ymse Fordelingsnøkkelen til Musea: Balestrand, Vik, Høyanger har vedteke innspelet. Aurland med positiv tilråding. Sogndal handsamar saka i formannskapet no i veka. Regionrådet har sendt saka at tende til rådmennene. Nøkkelen gjeld berre auken. Vi bør anten ta stilling til om forslaget er godt nok; evt at det gjeld berre for 2017 og at vi ønskjer ei avklaring om ein ny fordelingsmodell frå Rådmennene tilrår det siste og at 3-4 rådmenn i fylket lagar ein ny modell. Dette blir spelt inn til regionrådet og KS. Arbeidsgjevarkontrollen: Olve orienterte om notat frå Årdal kommune v/økonomileiar. Tema vert sett opp som sak på neste møte o g økonomileiaren vert invitert til møtet. Ecoinowaste: Alf orienterte om status etter samtale med Thomassen. Tømmer er kritisk faktor. Besøk frå teknologileverandøren frå Canada. Presenterte sin teknologi for lokale eigarkommunar. Teknologileverandøren vil gå inn med stor del av eigenkapitalen i selskapet. Dette betyr ikkje at kravet overfor kommunane ikkje lenger er aktuelt. Vil kreve ra sk avklaring frå dei kommunane som vil vere med. Lærdal kommune vil gå inn på eigarsida men beløp ikkje avklart. Næringsareal må avklarast gjennom reguleringsplan. Er i prosess. Ønskeleg med tilbakemelding innan 10. oktober. Luster utelukkar ikkje delta king dersom fleire kommunar er interesserte. Balestrand har gjort negativt vedtak. Saka vart utsett i Vik. Sogndal har ikkje handsama førespurnaden som sak. Truleg vert dette vurdert til ikkje å vere ei kommunal oppgåve når det blir liggjande utanfor sjølk ost. Høyanger er positiv til saka men vil ikkje vere først ut. Utelukker ikkje deltaking frå Høyanger sidan fleire deltakende verksemder er lokale. Ikkje aktuelt med eit felles saksframlegg. Alf sender det han har av saksutgreiing til rådmennene. Talet på "Høyringar" som sirkulerer og vårt tilhøve til dei: Struktur fylkesmannsembete. Frist for uttale er Neste møte i regionrådet er Arve drøfter dette med Petter Sortland som leiar i regionrådet med utgangspunkt i eit notat frå Jostein. Møtet slutt

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140 Luster kommune Notat Til: Frå: Formannskapet Rådmannen Arkivsak Arkivkode Dato 16 / 3731 F Oppmoding om buset j ing av flyktningar i 2017 Kommunestyret sitt siste vedtak om busetjing av flyktningar vart gjort den (sak 5/16). Følgjande vart da vedteke: 1. Kommunestyret vedtek å busetje vaksne flyktningar i tråd med oppmoding av frå Integrerings - og mangfaldsdirektoratet (IMDi). 2. kommunestyret stiller seg positiv til å busetje einsleg mindreårige i tråd med oppmodinga frå IMDi, men endeleg vedtak vert fatta når nødvendige avklaringar er gjort. Formannskapet får mynde til å fatte endeleg vedtak om busetjing av einslege mindreårige. I oppmodinga frå IMDi av låg at Luster skulle busetje 20 flyktning ar i 2016, og 6 av desse skulle vere einslege mindreårige, samt 23 flyktningar i 2017 og 10 av desse skulle vere einslege mindreårige. På grunn av fleire uavklarte tilhøve (jf. punkt 2 i vedtaket over) har Luster så langt ikkje bu sett einslege mindreårige i 2016, men det var planlagd for eventuelt mottak mot slutten av året. I skriv av frå IMDi vert det informert om at færre einslege mindreårige må busetjast i kommunane. Som ei oppfølging av desse endre behova for bus etjing av einslege mindreårige fekk Luster kommune nytt skriv frå IMDi datert Det vert her vist til at Luster kommune har vedteke å busetje minst 15 flyktningar kvart år i perioden Dette vedtaket vart gjort av kommunetyret Konklusjonen er at på grunn av endra behov vert Luster ikkje lenger oppmoda om å busetje einslege mindreårige, og kommunestyret sitt vedtak om busetjing av minst 15 flyktningar kvart år i perioden vert no lagt til grunn for framtidig busetjing. Samstundes er siste skriv frå IMDi ei stadfesting for Rådmannen vil understreke at endringane skjer raskt innan dette område og det kan synast noko usikkert kva som vert dei endelege tala for åra etter 2017.

141 Jarle Skartun Rådmann

142 Emne: Nyhetsbrev fra KS - Statsbudsjettet 2017 Fra: Sindre Westerlund Mork [mailto:sindre.mork@ks.no] Sendt: 7. oktober :08 Til: Sindre Westerlund Mork Emne: Nyhetsbrev fra KS - Statsbudsjettet 2017 Ber om at dette videreformidles til alle folkevalgte, samt politisk og administrativ ledelse inkludert kommune- og fylkesråd. STATSBUDSJETTET 2017 Omlegging vil ramme barna HOVEDPRESSEMELDING Om enslige mindreårige asylsøkere: - Å ikke dekke de faktiske utgiftene for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, vil ramme de svakeste blant disse hardest, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen. Om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: - Vi er glad for at regjeringen har kommet oss noe i møte her. Det er viktig at det også gis tilskudd til rehabilitering av eksisterende plasser, og nå blir det i alle fall slik i fire år til. Vi erkjenner selvsagt at det må bygges nye omsorgsplasser, men det er viktig å både sørge for nye plasser og at eksisterende plasser har fullgod standard, sier Gunn Marit Helgesen. Les pressemeldingen Fortsetter å kutte for de svakeste PRESSEMELDING - Staten sparer 330 millioner på de aller svakeste ved å dytte utgifter over på kommunene. Det burde være unødvendig, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, om finansiering av ressurskrevende tjenester. Les pressemeldingen Veldig glad for folkehelseprogram Nyhetsbrev fra KS Nr 13/ oktober 2016 Abonner eller stryk deg fra listen: swm@ks.no Kommunikasjon og strategi Tlf: info@ks.no Facebook Twitter Oversikt over alle nyhetsbrev: KS er kommunesektorens organisasjon og representerer alle norske kommuner og fylkeskommuner samt organiserer mer enn 500 bedrifter. 1