Svandalen Sauda kommune
|
|
- Christine Arntzen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ROS- analyse Reguleringsplan for del av gnr. 10, bnr. 1 og 7 m.fl., Svandalen Sauda kommune 25. januar 2016 Rev
2 Innhald Føremål og omgrep Føremål Omgrep Vurdering av mogelege uønska hendingar Planføresetnadar Planområdet Farekategoriar for vurdering av mogelege uønska hendingar Naturgitte tilhøve Ras/ skred Geoteknikk Flaum Ekstrem nedbør Ekstrem vind Skog- og grasbrannar Plante-, dyreliv og naturtypar Infrastruktur Vegar Ulykke i kryss og av-/ påkøyring Ulykke med gåande/ syklande Støy til omgjevnadane Radon Prosjektgitte tilhøve Terrengformasjon Analyse og konklusjon Kriteria for rangering av sannsyn Kriteria for rangering av konsekvens Risikomatrise Akseptkriterium Uønska hendingar med mogelege førebyggjande tiltak Konklusjon
3 1. Føremål og omgrep 1.1 Føremål Føremålet med risiko- og sårbarhetsanalysar er å utarbeida eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga, og at det kan gi betre grunnlag for beredskaps- og kriseplanlegging i samfunnet. 1.2 Omgrep Risiko uttrykker den faren som uønska hendingar representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Risiko er eit resultat av sannsynet for (frekvensen) og konsekvensane av uønska hendingar (DSB) Sårbarhet er eit uttrykk for eit system si evne til å fungera og oppnå måla sine når det blir utsett for påkjenningar (DSB) Sannsyn er eit uttrykk for kor hyppig ei hending kan ventast å inntreffa. Vurderinga må byggja på kjennskap til lokale tilhøve, røynsler, statistikk og anna relevant informasjon. Konsekvens er mogeleg verknad av ei hending. 2. Vurdering av mogelege uønska hendingar 2.0 Planføresetnadar Planområdet Det er i planforslaget lagt opp til ei fortetting og utviding av eksisterande hyttefelt i Svandalen i Sauda kommune, med 10 nye festepunkt i eksisterande utbygde område og 7 nye punkt i utvidinga av hyttefeltet mot søraust. Eksisterande interne tilkomst- og anleggsvegar er regulert inn, og eksisterande skiløypetrasé er målt inn og regulert. Det er i føresegnene sett krav til at veganlegg som kryssar denne traséen ikkje skal vinterbrøytast. Det er lagt vekt på friluftsliv og ålmenta si bruk av området, og det er regulert parkeringsplass, skiløype med rundløype og uteopphaldsareal innafor plangrensene. Det er gjort vurderingar kring verknader og konsekvensar av planforslaget, og Sweco har utarbeidd eigen skredfarekartlegging for området. Sauda kommune har vurdert og konkludert med at planendringa ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing, då planen er i hovudsak i tråd med overordna plan
4 2.1 Farekategoriar for vurdering av mogelege uønska hendingar I plankartet vil område med potensiale for risiko synast med omsynssone. ROS- analysen er utført i samsvar med «Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap (2010), Norsk Standard 5814:2008, «Veiledning om tekniske krav til byggverk» utgitt av Direktoratet for byggkvalitet (2010) og Fylkesmannen i Rogaland sin mal for ROS- analysar i arealplansamanheng. Sauda kommune har ikkje utarbeidd overordna ROS- analyse eller vedtekne eigne akseptkriterier. Omega Areal AS vil difor nytte eigne akseptkriterium og metode for rangering av sannsyn og konsekvensar i samsvar med dei nemnde rapportane. Det er laga ei sjekkliste ut i frå liste med farekategoriar der det er vurdert om kategoriane er aktuelle å kartleggje for det aktuelle planområdet eller ikkje. Hending/ situasjon Aktuelt? Naturgitte tilhøve Ja Nei Er området utsett for eller kan planen medføre risiko for: Ras/ skred (steinsprang, snø, sørpe og lausmasseskred) Geoteknikk (bergartar, lausmassar og stabilitet) Flaum (elv, bekk) Ekstrem nedbør (stormflo, høgvasstand, store bølgjer og stigning av havnivå) Ekstrem vind Skog- og grasbrannar Plante-, dyreliv og naturtypar Menneskeskapte tilhøve Ja Nei Kan planen få konsekvensar for eller kan planområdet verta påverka av: Vegar Trafikkstøy Ulukke i kryss og av-/ påkjøring Ulukke med gåande/ syklande Skipstrafikk Industri og næringsliv i nærområdet Forureining (akutt og anna, forureining av grunn, deponi etc.) Transport av/ulukke med farleg gods Brann og eksplosjon Dambrot Støy til omgjevnadene Radon Terrengformasjon (naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare) - 4 -
5 2.2 Naturgitte tilhøve Ras/ skred Steinsprang, snø, sørpe og lausmasseskred frå naturleg terreng Sweco er engasjert av Omega Areal AS til å utarbeide skredfarekartlegging for planområdet. I rapporten datert legg Sweco ved eit hellingskart og konstaterer via kart og synfaring at området er småkupert med ein rekkje mindre skrentar og bratte bergsider mot Botnanutane i sør, og Nosnuten i vest. Internt i området er det også ein del bratte parti. Det er ikkje registrert skredhendingar på området tidlegare jf. NVE sin kartdatabase, SkredAtlas. Lokalkjennskap og andre kjelder tilseier likevel at det har gått skred i områda rundt planområdet, og at det jevnlig går sørpeskred ved enkelte punkt i Djuvsbotn. Aktsemdkarta til NVE syner fareområder for snøskred som går inn over hyttefeltet, og jord- og flaumskred i austleg grense. Med tanke på klimadata, lokalkjennskap og snødrift konkluderer Sweco med at det kan ligge tjukkare snødekke ved Djuvsbotn enn meter. I skredrapporten er det skildra ulike delar av området som er synfart, og rapporten konkluderer med: - Det er ikkje steinsprangfare innafor området - Potensielle losneområder for snøskred opp under Botnanutane - Potensielle losneområder for mindre snøskred frå lokale skråningar ved hyttefeltet - Fare for sørpeskred nær bekkane i nordaust og i vest, og langs elva i plangrensa Sweco har utarbeidd digitale faresoner for snøskred og sørpeskred som Omega Areal AS har motteke og som skal leggjast inn på plankartet. Skredrapporten i sin heilskap ligg som vedlegg. Nedkopiert faresonekart, vedlegg1 til støyrapport av Sweco
6 Lokalitet 4. Kjelde: Skredrapport av Sweco I område omtalt som lokalitet 4 i skredrapporten går det ein bekk i nordaust med vanlegvis beskjeden vassføring. Her går det jevnleg sørpeskred som fører nedover vassdraget og gjer skade på tilkomstvegen inn til hyttefeltet. Det er ved to relativt tette punkter sørpeskredet er observert sørpeskred over og ut i vegen. Dette har forårsaka skade. Desse stammar frå bekken i nordaust ved lokalitet 4, og ein mindre lenger vest. Truleg forgreining av sørpeskred mot og over tilkomstvegen til hyttefeltet. Kjelde: Skredrapport av Sweco. Erosjon i veg til venstre og sørpeskred i austleg bekk til høgre. Kjelde: Bjørn Egil Rossebø (frå skredrapport)
7 2.2.2 Geoteknikk I følgje kartdatabasen til NGU er berggrunnen ved Djuvsbotn gneis som er omdanna frå dioritt og granitt. Sweco skriver at berggrunnen er berre kartlagt regionalt og kan ha lokale avvik. Lausmassane i området er tynn morene inntil 0.5 meter som går over til bart fjell med stadvis tynt dekke i høgda. Lenger nede i dalen er det tjukk morene med mektighet over 0.5 meter. I kombinasjon med helling og høgder vert det konkludert med at det ikkje er ein reell fare for steinsprang, og det vil ikkje vere problem med fundamentering Flaum Det er enkelte tydelege vassdrag gjennom området med relativt liten vassføring. Plangrensa ligg inntil ei elv som dei fleste bekkane i området drenerer til. I skredrapporten skriv Sweco at det er utført ein digital GISanalyse av overflateavrenninga i området, som kan nyttast i vidare planlegging/ prosjektering med tanke på vassføring og bruk av drenerande massar. Elva er av større vassføring enn vasstrengene i søraust. Også her er det av Sweco vurdert sørpeskred med gjentaksintervall 1/100 som følgje av nedbør og snøsmelte, og konkluderer i sin rapport med at det ikkje er teikna inn skredfare for 1/1000 eller 1/5000 for sørpeskred då desse sannsyna neppe har større utstrekning enn skred med årleg sannsyn. Dei øvrige bekkane i området ligg i bratt terreng og med definerte vasstrenger kombinert med normalt låg vassføring. Eventuell flaum i desse bekkane vil følgje vassføringa og skape ein så stor fart at faren for sørpeskred vil vere dimensjonerande for avstand for plassering av nye hytter. Dette gjeld også for elva. Faresonene for sørpeskred syner området som vil verte råka ved mykje og høg vassføring av vassdraga, og må leggjast inn på plankartet. Det må ikkje førast opp hytter innafor desse områda. For elva må byggverk liggje i sikker avstand frå erosjonsutsette skråningar. Avstanden frå elvekant bør vere minst like stor som høgd på kanten, og minimum 20 meter. Avstanden kan vere mindre dersom vassdraget vert sikra. Eksisterande hytter langs elva ligg i dag minst i denne avstanden, og det er lite lausmassar i området. Det kan lokalt vere meir lausmassar, og nye hytter bør byggjast i minimumsavstand på 20 meter. Det er planlagt å leggje til rette for oppføring av gapahuk, grillhytte el.l. innafor fareområdet for sørpeskred langs elva. Sikkerhetsklassane for oppføring av byggverk er avhengig av konsekvensane ved oversvømming, som igjen er avhengig av kva funksjonar byggverka har og/ eller kostnader ved skade. Det vil ikkje vere varig opphald i området, og det vil heller ikkje føre til mykje skadar eller økonomiske tap ved oversvauming. Konsekvensen ved plasseringa er difor justert ned Ekstrem nedbør I følgje databasen til NVE, SeNorge, har Sauda kommune rundt 3000 mm nedbør i året, og over 4000 mm i fjellet. Ved mykje nedbør i kombinasjon med snøsmelte, kan det oppstå flauming av bekkane i området som kan føre til skade. Overvatn fører i dag til skade langs vegane, og Sweco har vurdert ulike områder innafor planområdet med tanke på overvatn og sørpeskred i vassdrag som skildra i punkt
8 I område omtalt som lokalitet 3 i skredrapporten er det registrert utfordringar knytt til overvatn. Store mengder vatn drenerer mot vest, nedover langs grusvegane ved nedbør og snøsmelting. Dette medfører erosjon og avsetning av veggrus inntil hytte. I område markert med raud pil kan sprenging i samband med vegbygging ha ført til auka drenering langs vegen vestover. Den naturlige dreneringa går nord ved dette punktet. Den øvre austlege vegen kan også ha bidrege til større dreneringsområde her. Lokalitet 3. Raud pil syner sprenging for bygging av veg. Kjelde: Skredrapport av Sweco Ekstrem vind Det er ikkje kjend med særleg vind på planområdet. Planområdet ligg på ca. 500 til 600 meter over havet, noko som kan tilseie at området har meir vind enn lenger nede. Området ligg i eit dalsøkk mellom Nosnuten og Botnanutane Skog- og grasbrannar Markslaga på området er delvis myr, uproduktiv skog og ope jorddekt fastmark. Ved svært tørre periodar kombinert med uforsiktig bruk av eld kan brann oppstå i gras og lyng i fjellsidene som kan spreia seg. Det er kort avstand til naudetatane med brannbil, og vegen opp til hytteområdet må sikrast for at utrykkingskøyretøy kjem fram, ev. må det vere høve for redningshelikopter å lande. Avstandar mellom hyttene skal vere minimum 8.0 meter dersom ikkje anna tiltak for førebygging mot brannspreiing er sett i verk
9 2.2.7 Plante-, dyreliv og naturtypar Det er ikkje registrert utvalde naturtypar, andre naturtypar, prioriterte arter, raudlisteartar, friluftsområder eller heilskapleg kulturlandskap innafor området eller i nærområdet, i følgje naturdatabasen til Miljødirektoratet. Det er registrert leveområde for lirype i heile dalsøkket og opp mot Botnanutane, Tjuvanutane og Smalanuten. Det er ikkje truleg at planforslaget vil ha noko å seie for lirypa då området allereie er utbygd og ligg nedst i dalsøkket. Det er også registrert beiteområde for hjort i nærområdet, men desse er på austsida av Botnanutane, og trekk truleg ikkje ned til denne sida av fjellet. Artsførekomstar i området. Leveområde for lirype lengst til venstre, og beiteområde hjort til høgre. Kjelde:
10 2.3 Infrastruktur Vegar Dei aller fleste hyttene innafor plangrensa har opparbeidd køyreveg heilt inn til hytta. Eit fåtal har parkering og sti inn. Vegane er opparbeida som anleggsvegar og er stadvis relativt bratte. Flyfoto over området, fotodato Raud ring syner mur omtalt under. Kjelde: Sweco skriv i sin rapport angåande sørpeskreda som gjentatte gonger kryssar tilkomstvegen til hyttefeltet: «Ved værforhold som kan utløse sørpeskred, for eksempel store mengder nedbør i form av regn, eller rask økning i temperaturen vinterstid, anbefales det å stenge veien midlertidig. For å minimere skader på veien ved de kjente skredpunktene anbefales det, i den grad det er mulig å legge veien mest mulig på tvers av skredretningen. Det anbefales også å legge veien i et lavbrekk, for å unngå at skredet svinger av og følger veien videre nedover. På vinterstid bør slike skredpunkt holdes fri for brøytekant på nedsiden, slik at et skred kan passere mest mulig uhindret.» Like ved tilkomstvegen til hyttefeltet er det satt opp mur i samband med uteområde for ei hytte (område syner med raud ring på flyfoto over). Hovudtilkomsten til hyttefeltet i dette området har to parallelle avkøyrslar berre nokre meter før avkøyrsla til hytta med muren, og muren hindrar sikt i høve til hovudtilkomsten og avkøyrsla. Sjølv om ein i hovudsak vil nytte låg fart og høg aktsemd på området, utgjer likevel muren ein farleg situasjon. På vinterstid kan vegane vere glatte, og både hovudtilkomsten og avkøyrsla har nedgåande stigning mot kvarandre. Hovudtilkomsten til hytteområdet bør vurderast leggjast om for å betre sikttilhøva i dette området
11 Foto av interne tilkomstvegar og mur oppført i siktsoner. Kjelde: Omega Areal AS Ulykke i kryss og av-/ påkøyring Då dekke på vegane ikkje er fast, samtidig som det er relativt bratte tilhøve somme stader, vil det verte nytta låg fart gjennom hytteområdet. Konsentrasjonen av hytter er med på å skape visuelle element og ein gatestruktur som gjer at merksemda auker og farten går ned Ulykke med gåande/ syklande Som over, er det truleg at det vert nytta høg merksemd og låg fart innad i hytteområdet. På vinteren kan snø og is i vegbanen føre til farlege situasjonar mellom gåande og bilistar. Bruk av refleks og hodelykt hos mjuke trafikantar og låg fart hos bilistar kan vere med på å skape trygge omgjevnader, også i mørke Støy til omgjevnadane Støy til omgjevnadene er først og fremst eit problem i anleggsperioden. Utover dette er det berre vanlege friluftsaktivitetar som skapar støy, om enn minimalt i høve til det store området
12 2.3.5 Radon Alle bygningar skal verte planlagt og bygd i samsvar med krav i TEK 10, forskrift om tekniske krav til byggverk, 13-5 Radon. - Bygningar skal prosjekterast og utførast med radonførebyggjande tiltak slik at innstrauminga av radon frå grunnen vert avgrensa. - Radonkonsentrasjonen i innelufta skal ikkje overstige 200 Bq/m3. - Bygningar berekna for varig opphald skal ha radonsperre mot grunnen. - Bygningar berekna for varig opphald skal tilretteleggjast for eigna tiltak i byggjegrunn som kan aktiverast når radonkonsentrasjon i innelufta overstiger 100 Bq/m3. Dette ledd gjeld ikkje dersom det kan dokumenterast at dette er unaudsynt for å tilfredsstilla kravet om 200 Bq/m Prosjektgitte tilhøve Terrengformasjon Det vil alltid vere naturlege skrentar i eit fjellområde, og det er ikkje ynskjeleg å byggje ned desse områda med gjerder eller liknande. Det må visast vanleg aktsemd ved ferdsle i fjellet. Eventuelle høgdeskilnader ved bygging av hytter må sikrast i anleggsperioden og når hytta står ferdig
13 3. Analyse og konklusjon Kommunen har ikkje eigne skjema for ROS- analyse. Det vert difor nytta nytte eigne akseptkriterium og metode for rangering av sannsyn og konsekvensar med utgangspunkt i rapportane skildra i punkt 2.1. Sannsynet er justert i høve til tryggleiksklassar for skred jf. TEK Kriteria for rangering av sannsyn Sannsynsklasse Vekt Kor ofte kan ein vente hendingane: Svært sannsynleg 6 Meir enn 1 hending per 20 år. Mykje sannsynleg 5 Mindre enn 1 hending per 20år, men minst 1 hending per 100 år. Middels sannsynleg 4 Mindre enn 1 hending per 100 år, men minst 1 hending per 200 år. Noko sannsynleg 3 Mindre enn 1 hending per 200 år, men minst 1 hending per 1000 år. Lite sannsynleg 2 Mindre enn 1 hending per 1000 år, men minst 1 hending per 5000 år. Usannsynleg 1 Mindre enn 1 hending per 5000 år
14 3.2 Kriteria for rangering av konsekvens Estimert tap innan dei ulike kategoriane, menneske, natur eller ting/ bygg går på samfunnsøkonomiske tap, det svarer ikkje til personleg tap eller kjensler knytt til hendingane. Konsekvens Vekt Menneske (liv helse) Ytre miljø (luft, vatn, jord) Samla verdi på materielle skadar i NOK Katastrofalt 5 Meir enn 4 døde, eller 10 alvorleg skada Kritisk 4 Inntil 4 døde, eller fare for inntil 10 alvorleg skadde personar. Alvorleg 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, eller mange mindre personskadar, men med sjukefråver. Vesentlege helseplager og ubehag. Ein viss fare 2 Mindre skader som treng medisinsk handsaming, evt. kortare sjukefråver. Ufarleg 1 Ingen eller små personskader. Omfattande og uopprettelege miljøskadar. Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak. Store skadar på ytre miljø, men som vil utbetrast på sikt. Mindre skadar som naturen sjølv utbetrar på kort tid. Ingen eller ubetydeleg skade. Skadar for meir enn 100 mill kr Skadar mellom mill kr Skadar mellom 1 20 mill kr Skader mellom kr Skader for inntil kr
15 3.3 Risikomatrise Risikomatrisa syner vurdering av risiko som produkt av sannsyn og konsekvens. Risikomatrise Svært sannsynleg Mykje sannsynleg Middels sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsyn Usannsynleg Sannsyn Konsekvens Ufarleg 1 Ein viss fare 2 Alvorleg 3 Kritisk 4 Katastrofalt Akseptkriterium Ved gjennomføring av ROS-analyse for nye utbyggingsområde skal det leggjast til grunn følgjande akseptkriterium: Akseptkriterium Ikkje akseptabelt Moglegvis akseptabelt Akseptabelt Hendingar i raudt felt medfører uakseptabel risiko. Her må risikoreduserande tiltak gjennomførast. Elles må det gjennomførast meir detaljert ROS-analyse for eventuelt å avkrefta risikonivået. For tiltak i raude felt skal det utarbeidast meir detaljert ROS-analyse før tiltak kan godkjennast. For hendingar som ligg i gul sone må det gjennomførast tiltak for å redusera risikoen så mykje som råd er. Det kan vera naturleg også å leggja ein kost-nytteanalyse til grunn for vurdering av endå fleire risikoreduserande tiltak. I utgangspunktet er hendingar i grøn sone akseptabel risiko, men ytterlegare risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogeleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar
16 3.5 Uønska hendingar med mogelege førebyggjande tiltak Tabell over uønska hendingar og aktuelle tiltak. Uønska hending Sannsyn Konsekvens Risiko Aktuelt tiltak/ kommentar Ras/ skred Digitale faresoner motteke frå Sweco må leggjast inn på plankartet med tilhøyrande føresegner som sikrar tryggleiken. Det skal ikkje byggjast innafor faresoner med årleg nominell sannsyn på 1/1000 utan sikringstiltak. I soner med fare for små snøskred større enn 1/1000 bør hyttene som vert ført opp i sonene prosjekterast for å tåle laster på 30 kpa. Det bør ikkje leggast uteareal på oppsida av nye hytter innafor sona. Det må ikkje byggjast innafor sonene for sørpeskred med årleg nominell sannsyn på 1/100. Geoteknikk Fundamentering vert ikkje sett på som noko problem. Flaum Nye hytter bør plasserast i ei avstand på minimum 20m frå kant vassdrag. Drenering av overflatevatn må vurderast i teknisk plan, der hindringar i vassføringa må ha god nok kapasitet til å handtere økte vassmengder. Ekstrem nedbør Vurderingane over gjeld også her med tanke på økt overvatn og sørpeskred. Ekstrem vind Bygningsdelar må dimensjonerast for å tole sterk påkjenning frå vind. Skog- og grasbrannar Grunna mykje ope dekt mark og område med myr, vert konsekvensene justert ned. Plante,- dyreliv og naturtypar Det er ikkje gjort funn av utvalde naturtypar eller prioriterte/ raudlista artar innafor området. Vegar Sweco anbefaler ulike tiltak for å minimere skader på vegen ved dei kjende skredpunkta
17 Ulukke i kryss og av-/ påkjøring Ulukke med gåande/ syklande Høg merksemd og låg fart er viktig i eit hyttefelt som dette. Det må vurderast om vegar ved skråning bør ha gjerde/ autovern som hindrar utforkøyring på vinterstid som ikkje er i konflikt med sørpeskredfaren Her er det også viktig med høg merksemd og låg fart på bilistane. På vinterstid bør refleks og hovudlykt prioriterast. Støy til omgjevnadene Støy er i hovudsak eit problem i anleggsfasen. Radon Krav i høve til TEK10 gjelder. Terrengformasjon Eventuelle høgdeskilnader ved bygging av hytter må sikrast i anleggsperioden og når hytta står ferdig. 3.6 Konklusjon Lokalitet 3 i høve til Sweco sin rapport: Terrenget bør tilpassast slik at overvatn drenerer nedover mot nord, og ikkje mot vest langs vegane. Sweco konkluderer med at det naturlege terrenget nedstraums bør vere i stand til å takle vassmengdene som kjem i samband med nedbør og snøsmelting. Anbefalingar av Sweco: - Utføre endringar i terrenget for å få vatn til å drenere nordover ned i terrenget, i staden for vest langs vegsystemet. - Vegar og stikkrenner må tole denne auka i vassmengdene mot nord. Lokalitet 4 i høve til Sweco sin rapport: Sørpeskred som kryssar hovudtilkomsten til hyttefeltet utgjer ein fare for veg og trafikk. Sweco anbefaler: - Stenge hovudtilkomsten til hyttefeltet midlertidig ved store mengder nedbør i form av regn, eller rask auke i temperatur vinterstid. - Leggje vegen mest mogeleg på tvers av skredretninga, og i lågbrekk for å unngå at skredet svingar av og følgjer vegen. - På vinterstid bør vegen holdast fri for brøytekant på nedsida ved skredpunkta, slik at skredet kan passere mest mogeleg uhindra. Ein eventuell framtidig veg mot utvida hytteområde i søraust vil gå over faresona for sørpeskred. Vegen må dimensjonerast for å tole at eit slikt skred kan passere utan å gjere unødig skade på vegsystemet, og for å ikkje hindre skredlaupet
18 Følgjande tiltak med kommentarar må innarbeidast i reguleringsplanen: Digitale faresoner motteke frå Sweco må leggjast inn på plankartet med tilhøyrande føresegner som sikrar tryggleiken. Det skal ikkje byggjast innafor faresoner med årleg nominell sannsyn på 1/1000 utan sikringstiltak. I soner med fare for små snøskred større enn 1/1000 bør hyttene som vert ført opp i sonene prosjekterast for å tåle laster på 30 kpa. Det bør ikkje leggast uteareal på oppsida av nye hytter innafor sona. Det skal ikkje byggjast innafor sonene for sørpeskred med årleg nominell sannsyn på 1/100. Drenering av overflatevatn må vurderast i teknisk plan. Hovudtilkomsten til hytteområdet bør vurderast leggjast om i område med høg mur som hindrar sikt. Byggjeavstand til kant vassdrag i nord bør leggjast inn med ein avstand på minimum 20 meter. Det er vidare ikkje noko som tilseier at det er naudsynt med andre risikoreduserande tiltak på planområdet utover det som er lagt inn i planen og vurdert ovanfor. Aktuelle område for tiltak ved fortetting og utviding av hyttefeltet (markert med raudt)
Solbrekk kapell - Brekke
ROS- analyse Detaljregulering for fortau Solbrekk kapell - Brekke Sauda kommune 8. januar 2016 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...- 3-2. Vurdering av mogelege uønska hendingar...
DetaljerDetaljregulering for gnr/bnr 27/89 m.fl., Borggata
ROS- analyse Stord kommune Panid: 201306 15. oktober 2014 Detaljregulering for gnr/bnr 27/89 m.fl., Borggata Innhald Innhald... - 1-1. 2. 3. ROS- analyse... - 1 - Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...
DetaljerROS Endring av detaljreguleringplan for Hundsnes, del av gnr. 35, bnr Tittel. analyse. Kommune: Tysvær. Dato:
ROS Endring av detaljreguleringplan for Hundsnes, del av gnr. 35, bnr. 2 analyse - Tittel Kommune: Tysvær Dato: 12.12.2016 Innhald 1. Føremål og omgrep...- 5-1.1 Føremål...- 5-1.2 Omgrep...- 5-2. Vurdering
DetaljerDetaljregulering for naust og småbåthamn i Grønevika, Gismarvik gnr 60 bnr 24 m.fl.
Detaljregulering for naust og småbåthamn i Grønevika, Gismarvik gnr 60 bnr 24 m.fl. ROS-analyse Tysvær kommune Dato: 17. august 2018 Innhald Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... -
DetaljerROS- analyse Detaljregulering for Lontjørnshaugane. Endring. Odda kommune. 22. januar 2016 rev
ROS- analyse Detaljregulering for Lontjørnshaugane Endring Odda kommune 22. januar 2016 rev. 28.06.2016 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...- 3-2. Vurdering av mogelege uønska
DetaljerROS- analyse Detaljregulering for Skare barnehage
ROS- analyse Detaljregulering for Skare barnehage Odda Kommune 16. februar 2016 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...- 3-2. Vurdering av mogelege uønska hendingar... - 3-2.0
DetaljerDetaljregulering for Rullestad camping, del av 102/3, 102/3/1 m.fl.
Detaljregulering for Rullestad camping, del av 102/3, 102/3/1 m.fl. ROS-analyse Etne kommune Dato 29.10.2018 Innhald Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...- 3 - Vurdering av mogelege
DetaljerROS- analyse Detaljregulering av bustadområde på gnr. 149 bnr. 96,
ROS- analyse Detaljregulering av bustadområde på gnr. 149 bnr. 96, Stølane Aust i Erfjord Suldal kommune Dato 08.03.2017 Innhald ROS- analyse...- 1 - Føremål og omgrep... - 4-1.1 Føremål...- 4-1.2 Omgrep...-
DetaljerROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune
ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy Kvinnherad kommune Innhaldsliste 1. FØREMÅL OG OMGREP... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... - 3-2. VURDERING AV MOGELEGE
DetaljerROS-analyse Reguleringsplan for naustområde Strand i Sandeid, del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Vindafjord kommune
ROS-analyse Reguleringsplan for naustområde Strand i Sandeid, del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Vindafjord kommune INNHALD 1 1. FØREMÅL OG OMGREP 2 1.1 Føremål 1.2 Omgrep
DetaljerDetaljregulering Nordre Vågholmen
ROS - ANALYSE Detaljregulering Nordre Vågholmen Bokn kommune 20.12.2016 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 5-1.1 Føremål...- 5-1.2 Omgrep...- 5-2. Vurdering av mogelege uønska hendingar... - 5-2.0 Planføresetnadar...-
DetaljerDetaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde ROS- analyse
Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde ROS- analyse Etne kommune 04. desember 2014 Innhald Innhald... - 1-1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...- 3-2. Vurdering av mogelege
DetaljerRisiko- og sårbarheitsvurderingar
Risiko- og sårbarheitsvurderingar Hensikta med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeide eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga,
DetaljerDetaljregulering for bustadbygg og småbåthamn i Stuvik, Nedstrand
ROS- analyse Detaljregulering for bustadbygg og småbåthamn i Stuvik, Nedstrand Tysvær kommune 11. april 2016 Innhald 1. Føremål og omgrep...- 5-1.1 Føremål...- 5-1.2 Omgrep...- 5-2. Vurdering av mogelege
DetaljerAkseptkriterium og metode for ROS-analysar
Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Til bruk ved arealplanlegging i Kvinnherad Kvinnherad kommune Verksemd for samfunnsutvikling Versjon: Desember 2010 Vedteke av kommunestyret xx.xx.2010 Bakgrunn
DetaljerROS- analyse Detaljregulering for Kambe - Endring
ROS- analyse Detaljregulering for Kambe - Endring Etne kommune 10. juli 2015 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av Kontrollert av 01 10.07.2015 Innsending av planforslag til Etnekommune EPS ES - 2 - Innhald
DetaljerSkredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind
DetaljerROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune
ROS-analyse Mai 2019 Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID 201812 Øystre Slidre kommune Innhald Innhald... 2 1. Skildring av planområdet og utbyggingsføremålet... 2 2. Moglege uønskte
Detaljer12. RISIKO- OG SIKKERHETSANALYSE (ROS-analyse)
12. RISIKO- OG SIKKERHETSANALYSE (ROS-analyse) Føremålet med ROS-analysen er å avdekke risiko og sårbarheit som følgjer av planframlegget, dvs. ny arealbruk. ROS-analysen skal avdekke tiltaket sin risiko
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY
ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY MAI 2014 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Bakgrunn. Metode. Forklaringstabell, sansynligheit. Forklaringstabell, klaringstabell,
DetaljerAkseptkriterium og metode for ROS-analysar
Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Til bruk ved arealplanlegging i Vindafjord kommune Bakgrunn Kommunen plikter å kartlegge kva uønska hendingar som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynet
DetaljerROS-analyse. Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID Mars Øystre Slidre kommune.
ROS-analyse Mars 2019 Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID 201904 Øystre Slidre kommune Innhald 1. Skildring av planområdet og utbyggingsføremålet... 2 2. Moglege
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND
ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND JANUAR 2014 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Bakgrunn. Metode. Forklaringstabell, sansynligheit. Forklaringstabell, klaringstabell,
DetaljerDetaljregulering for Heggjo aust, del av gnr. 273 bnr. 2 m.fl. Ølen, Vindafjord kommune
Detaljregulering for Heggjo aust, del av gnr. 273 bnr. 2 m.fl. Ølen, Vindafjord kommune ROS-analyse Omega Areal AS: 16.11.2018 Vindafjord kommune: 20.05.2019 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...-
DetaljerDetaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal. ROS-analyse pbl 4-3
Side 1 av 7 Detaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal ROS-analyse pbl 4-3 PlanID: 12272011002 Arkivsaknr: 10/649 Dato: 30. august 2013 Side 2 av 7 Vurdering av risiko
DetaljerKommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS
Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES
ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES September 2012 Rev 22.02.2013 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 2. Metode. 3. Forklaringstabell, sansynligheit. 4. Forklaringstabell, konsekvens.
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY
RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde
DetaljerROS-ANALYSE DETALJREGULERING FOR ØVRE LUNDE BUSTADOMRÅDE DEL AV GNR. 309, BNR. 2. Vindafjord kommune
ROS-ANALYSE DETALJREGULERING FOR ØVRE LUNDE BUSTADOMRÅDE DEL AV GNR. 309, BNR. 2 Vindafjord kommune INNHALD INNHALD 2 1. FØREMÅL OG OMGREP 3 1.1 Føremål 1.2 Omgrep 2. VURDERING AV MOGLEGE UØNSKA HENDINGAR
DetaljerROS- analyse. Detaljregulering for Ølen kyrkjegard med tilkomst og parkering. Vindafjord Kommune Planid
ROS- analyse Detaljregulering for Ølen kyrkjegard med tilkomst og parkering Vindafjord Kommune Planid 1160-17-02 Dato 21.11.2016 Rev.dato: 16.01.2017 Innhald ROS- analyse... - 1 - Innhaldsliste...- 1-1.
DetaljerROS-analyse - Detaljregulering for deler av Reset, gbnr. 56/90, 235 Sist revidert:
Risiko og sårbarheit (ROS) analyse Plannamn: Detaljregulering for deler av Reset, gbnr. 56/90, 235 Utført av: Iselin Heggheim Dato: 08.08.2018 Sist revidert: 08.08.2018 Innhald Risiko og sårbarheit (ROS)
DetaljerMetode for ROS-analyse
Metode for ROS-analyse Ved skildring av sannsynlegheit er det nytta følgjande kategoriar og kriterium: Sannsyns kategori Frekvens TEK10 tryggleiksklassar ved skred (S)og flaum (F) 1. Lite sannsynleg Sjeldnare
DetaljerOmrådeplan for Våge sentrum ROS- analyse
Tysnes kommune Områdeplan for Våge sentrum ROS- analyse Datert 31. januar 2014 Rev. 01. februar 2016 Innhald 1 Samandrag... - 3-2 Skildring av metode... - 3-2.1 Risikomatrise... - 4-2.2 Akseptkriterium...-
Detaljerdel av gnr. 9, bnr. 17
ROS- analyse Detaljregulering for Birkenesbøen del av gnr. 9, bnr. 17 Etne kommune 10. januar 2014 rev. 17. januar 2014 Innhald Innhald... - 1 - ROS- analyse... - 1-1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...
DetaljerROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN
1 ROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN MAI 2016 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit. 4 4. Forklaringstabell, konsekvens.
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)
1 ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN) SEPTEMBER 2016 Rev. 08.08.2017 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit.
DetaljerRisiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal
Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart
DetaljerDetaljregulering for masseuttak i Tordalen, gnr/bnr 319/5, Vikebygd
Detaljregulering for masseuttak i Tordalen, gnr/bnr 319/5, Vikebygd ROS-analyse Vindafjord kommune Dato 18. juni 2018 Rev:. 10.08.2018 Utarbeiddav: Omega Areal AS v/ KJS I nnhald Føremål og omgrep...-
DetaljerUndredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl
Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyse - ROS
Risiko og sårbarhetsanalyse - ROS Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsvurdering i samband med planframlegget for Kleiva, Kvamskogen. ROS-analysen skal gi ein oversikt over farar, risiko og sårbarhet
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 27 M/FL. BAKKASUND
1 ROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 27 M/FL. BAKKASUND (Del av område planen for Bakkasund) OKTOBER 2015 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit. 4 4. Forklaringstabell,
DetaljerROS ANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR GNR 37. BNR. 7 M/FL. AUSTEVOLLSHELLA. -Endring av plan frå JULI 2016
1 ROS ANALYSE REGULERINGSPLAN FOR GNR 37. BNR. 7 M/FL. AUSTEVOLLSHELLA. -Endring av plan frå 2010. JULI 2016 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit. 4 4.
DetaljerReguleringsplan for Løebakken, Skånevik sentrum Del av gnr. 136, bnr. 13 og 24
ROS- analyse Reguleringsplan for Løebakken, Skånevik sentrum Del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Etne kommune 12. mai 2015 Innhald Innhald... - 2 - Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...-
DetaljerUtført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV 06.02.2015
Vedlegg 1 til Planomtalen Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse rev - PROSJEKT NR. OG NAVN 12.05 Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Nasjonal
DetaljerROS- analyse Reguleringsplan for Lauareid næringsområde del av gnr. 55, bnr. 3
ROS- analyse Reguleringsplan for Lauareid næringsområde del av gnr. 55, bnr. 3 Etne kommune 03. juni 2014 Innhald Innhald... - 2-1. 2. 3. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... - 3 -
DetaljerROS- analyse Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1
ROS- analyse Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Etne kommune 04. mars 2015 Innhald Innhald... - 1-1. 2. 3. ROS- analyse... - 1 - Føremål og omgrep... -
DetaljerDetaljreguleringsplan for Høgahaug
TYSVÆR KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Høgahaug PLANID 201805 ROS-ANALYSE Datert, 27.03.2019 SAKSUTGREIING Forslagsstiller Tysvær kommune Eigedom/Eigar 79/701,1022 og 1023 Kart-ID Gjeldane planformål
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY
RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014, rev. juni 2015 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR TORGKVARTALET, ØVRE ÅRDAL
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR TORGKVARTALET, ØVRE ÅRDAL Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med plankart, planomtale og føresegner til
DetaljerDetaljreguleringsplan for Vangsnes. ROS- analyse. Sauda kommune. 01. mars 2016
Detaljreguleringsplan for Vangsnes ROS- analyse Sauda kommune 01. mars 2016 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...- 3-2. Vurdering av mogelege uønska hendingar... - 3-2.0 Planføresetnadar...
DetaljerROS ANALYSE, REGULERING SPLAN DEL AV GNR 5 OG6 KALVANES OG VEIVÅG
ROS ANALYSE, REGULERING SPLAN DEL AV GNR 5 OG6 KALVANES OG VEIVÅG Revidering av delar av planen MAI 2014 Rev1: 19.10.15 I N N H ALDSFORTEGN ELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit.
DetaljerROS analyse Reguleringsplan for Holmamyranebustadområde PlanID 14xx 2014xxx
ROS analyse Reguleringsplan for Holmamyranebustadområde PlanID 14xx 2014xxx Dato: 08.07.2014 Det er etter plan og bygningslova 4-3 krav til utarbeiding av risiko og sårbarheitsanalyse ved planlegging for
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde
Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...
Detaljer1. Sjekkliste ROS-analyse
1. Sjekkliste ROS-analyse Plannamn og -id.: Utført av: 1420-2014001 Myrane - Kvitli Arkitektkontoret 4B Dato: 10.06.2014 Underskrift: G.E.F. 1. I omtalen av sannsyn skal følgjande inndelingar nyttast:
DetaljerROS-analyse for Storøynå hytteområde
ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet
DetaljerReguleringsplan for Bergebakkane
Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :
DetaljerReguleringsplan for Tysnes omsorgssenter
Tysnes kommune ROS-analyse Reguleringsplan for Tysnes omsorgssenter 28. august 2014 INNHALD INNHALD... - 0-1 FØREMÅL OG OMGREP... - 2-1.1 Føremål...- 2-1.2 Omgrep...- 2-2 VURDERING AV MOGELEGE UØNSKA HENDINGAR...-
DetaljerSkredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR AVKJØRSLAR FRÅ VINSTRAGATA (F319) VED FURULUND
NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR AVKJØRSLAR FRÅ VINSTRAGATA (F319) VED FURULUND PLANID. 051620080002 Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse) Behandla i Planutvalet 26.06.2018 ROS Detaljreguleringsplan
DetaljerROS ANALYSE REGULERING SPLAN
1 ROS ANALYSE REGULERING SPLAN FOR KVERNAVIKA, TARANGER GNR.34. BNR.11,12,13, 15, 56, 68, 71, 72, 73, 87, 89, 95 & 189 MAI 2016 2 I N N H ALDSFORTEGN ELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell,
DetaljerDet er gjennomført nærmare vurdering av naturbasert sårbarheit, i høve skred, flaum, erosjon og stormflo.
Til: Frå: Aurland kommune Johannes-Henrik Myrmel Stad, dato Sogndal, 2016-09-19 Kopi til: Naturbasert sårbarheit Det er gjennomført nærmare vurdering av naturbasert sårbarheit, i høve skred, flaum, erosjon
DetaljerRisiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland
Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme
DetaljerReguleringsplan for Verket 2, Gaupne. Plan-ID 1426-2011002 RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE. Luster dato 01.02.2013 BAKGRUNN. Stortingsmelding nr.
Reguleringsplan for Verket 2, Gaupne Plan-ID 1426-2011002 RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE Luster dato 01.02.2013 BAKGRUNN Stortingsmelding nr. 26: «Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringens
DetaljerROS-analyse Vedlegg 3
ROS-analyse Vedlegg 3 Plannamn DETALJREGULERING SELJE PANORAMA G/BNR 56/109,244,273 SELJE KOMMUNE Utført av: MAGNE BERGSETH, SIVILARKITEKT MNAL, OG FLATAKER LANDSKAP v/ landskapsarkitekt MNLA Kari Johanne
DetaljerNORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA. Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse)
NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA PLANID. 051620080003 Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse) Høyringsutkast etter behandling i planutvalet 26.06.2018 ROS Detaljreguleringsplan
Detaljer6 Samfunnstryggleik og beredskap
6 Samfunnstryggleik og beredskap For å kunna redusera omfang av skader og uønska hendingar, skal risiko og sårbarheit kartleggast i høve menneskeskapte og naturskapte hendingar. Analysen vert utført i
DetaljerTysnes kommune. ROS-analyse Reguleringsplan for næringsområde Dalland. 10. desember 2013
Tysnes kommune ROS-analyse Reguleringsplan for næringsområde Dalland 10. desember 2013 INNHALD 2 1. FØREMÅL OG OMGREP 3 1.1 Føremål 1.2 Omgrep 2. VURDERING AV MOGLEGE UØNSKA HENDINGAR 2.0 Planføresetnadar
DetaljerVurdering av lausmassestabilitet og snøskredfare ved Fosslid (gbnr. 137/200 m.fl.), Valestrandsfossen, Osterøy kommune
Sunnfjord Geo Center AS Villabyen 3 6984 Stongfjorden Tlf.: 577 31 900 Mob: 982 25 951 E-post: post@sunnfjordgeocenter.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA ARD arealplan AS v/ Lene Lindhardt Hammer Nygårdsgaten
DetaljerArealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest
Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er
Detaljer1.2.1 Sannsynlegheit Sannsynlegheita for at ei hending oppstår, kan delast i 4 grupper: Sannsynlegheit Vekting Definisjon Høg/kontinuerleg 5 Ei eller
1. ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGOMRÅDE TJØNNEN, BERGEN 1.1 Kort om reguleringsplanen Reguleringsplan for Tjønnen boligområde, nord i Fyllingsdalen bydel, Bergen kommune, Hordaland, er omarbeidd etter
DetaljerMETODE OG AKSEPTKRITERIA FOR ROS-ANALYSE I SAMBAND MED PLANARBEID REVIDERT SEPTEMBER 2012 // HS sak xxx/12 OSTERØY KOMMUNE 2012
METODE OG AKSEPTKRITERIA FOR ROS-ANALYSE I SAMBAND MED PLANARBEID REVIDERT SEPTEMBER 2012 // HS sak xxx/12 OSTERØY KOMMUNE 2012 Framlegg til vedtak HS sak xxx/12. Vedtak: 03.10.2012 s. 1/9 NB! Dette dokumentet
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjennomført ROS-analyse som er dekkende for planforslaget i tråd med veileder fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb), Samfunnssikkerhet
DetaljerDetaljplan for Eidssjøen II, gnr. 93, bnr. 11 m.fl., Plan- id
Detaljplan for Eidssjøen II, gnr. 93, bnr. 11 m.fl., Plan- id 201604 ROS- analyse Suldal kommune Dato: 02. juni 2017 Innhald Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... - 3 - Vurdering av
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE
SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no ANDA & HIRTH ANS SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ
DetaljerRisiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015
Vedlegg 3: Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 1. KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING OG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE ( ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 53 BNR 33 VASSNES
1 ROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 53 BNR 33 VASSNES APRIL 2016 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sannsynlighet. 4 4. Forklaringstabell, konsekvens. 5 5. ROS analyse
DetaljerErfaringar med naturfare og overordna planlegging
Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Fagsamling om arealplanlegging i flaum- og skredutsette område Skei, 28. og 29. januar 2014 Janne Midtbø Vågsøy kommune 13.02.2014 1 Kommuneplan Kartlegge
DetaljerE39 Litlabøkrysset, Stord kommune. Risiko- og sårbarheitsanalyse til reguleringsplan
E9 Litlabøkrysset, Stord kommune Risiko- og sårbarheitsanalyse til reguleringsplan Statens vegvesen Region vest 14.0.01 RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE :: E9 LITLABØKRYSSET, STORD Innhald Innhald... Innleiing...
DetaljerArkitektfirma Jon Vikøren AS KAV
DETALJREGULERING ØENMARKI BUSTADER I VIK Vedlegg 1 til planomtalen Risiko- og sårbarhetsanalyse siste rev 25.04.2017 PROSJEKT NR. OG NAVN TILTAKSHAVER 16.05 Bustader Øenjordet Vik kommune Nasjonal arealplan-id:
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR NAUSTOMRÅDE ØREVIK, GNR. 33 BNR. 47 M.FL., BØMLO KOMMUNE
REGULERINGSPLAN FOR NAUSTOMRÅDE ØREVIK, GNR. 33 BNR. 47 M.FL., BØMLO KOMMUNE Plan ID: 201511 PLANOMTALE ROS-ANALYSE Postboks 131 Sæ 20 Tlf. 53 40 24 60 E-post jtas@jtas.no 5401 STORD Leirvik www.jtas.no
DetaljerROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV DEL AV GNR. 51, BNR. 3 M. FL, SKAUN KOMMUNE
ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV DEL AV GNR. 51, BNR. 3 M. FL, SKAUN KOMMUNE Utarbeida 17.06.11 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS I kommuneplanens arealdel 2007-2019 for Skaun kommune, delplan Venn,
DetaljerSaksnr. utval Utval Møtedato 001/16 Planutvalet Detaljregulering Angedalsvegen 47 og 49 - offentleg ettersyn
Førde kommune Arkiv: FA - L12 JournalpostID: 16/647 Sakshandsamar: Holme, Berit Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 001/16 Planutvalet 21.01.2016 Detaljregulering Angedalsvegen 47
DetaljerGrunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar «REGULERINGSENDRING TROLLDALEN GNR. 55 BNR. 19 M.FL»
Utviklingsavdelinga Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2014/1043 L12 UTV / AZT 24.06.2014 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE
REGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE PLANID: REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 Området er regulert
DetaljerUtført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB
Vedlegg 1 til Planomtalen Detaljregulering Hovsviki, gnr/bnr 41/75 m.fl i Vik kommune. Risiko- og sårbarheitsanalyse rev - PROSJEKT NR. OG NAVN 13.07 Detaljregulering Hovsiki, gnr/bnr 41/75 m.fl. i Vik
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.
RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig. Nasjonal arealplan-id 1201_63300000 Utarbeidet av: Plottaplan
DetaljerVurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR )
Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR- 2017-06-21-854) Detaljreguleringsplan for Dingemoen skule Dato: 27.09.2018 Vurdering etter 6 Planar og tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast
DetaljerAkseptkriterium og metode for ROS-analysar
Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Til bruk ved arealplanlegging i Kvinnherad Kvinnherad kommune Verksemd for samfunnsutvikling Versjon: Desember 2012 Vedteke av kommunestyret 21.02.2013 Bakgrunn
DetaljerDetaljregulering for Solnes, gnr. 138 bnr. 8, 15,23 m.fl. Nedre Vats
ROS- analyse Detaljregulering for Solnes, gnr. 138 bnr. 8, 15,23 m.fl. Nedre Vats Vindafjord kommune Dato: 12.09.2017 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 4-1.1 Føremål...- 4-1.2 Omgrep...- 4-2. Vurdering
DetaljerROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko. Oktober 2009
ROS-analyse Huglo Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko Oktober 2009 Rev. desember 2009 Innleiing Målsetjinga med denne analysen er å laga ein overordna oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit
DetaljerByborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse
ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLANFORSLAG FOR Dalheiveien, Gnr. 84, Bnr. 188 og del av 39 Sammendrag Planområdet og planlagte tiltak er beskrevet i vedlagte planomtale. Det er Plankontoret H.
DetaljerROS-ANALYSE. Detaljregulering for gnr./bnr. 40/158 m.fl., Storhaugen PlanID: Austevoll kommune Gnr./bnr. 40/158 mfl.
ROS-ANALYSE Detaljregulering for gnr./bnr. 40/158 m.fl., Storhaugen PlanID: 20170001 Datert: 19. oktober 2017 Austevoll kommune Gnr./bnr. 40/158 mfl. 1 Innleiing ABO Plan & Arkitektur Stord AS (tidlegare
DetaljerVurdering av potensiell skredfare i bratt terreng
Innhald 1. Samandrag... 3 1.1 Føremål... 3 1.2 Oppsummering... 3 1.3 Konklusjonar... 3 2. Innleiing... 3 2.1 Vurdert område... 3 2.2 Føremål... 4 2.3 Tryggleikskrav... 4 2.4 Oppdragsgjevar... 4 2.5 Ansvarleg...
DetaljerKommunedelplan Edland/Haukeli
Vinje kommune Kommunedelplan Edland/Haukeli 2019-2032 Konsekvensutgreiing av ny arealbruk Vinje kommune 08.03.2019 Revidert etter 1. gongs handsaming: 21.03.2019 Innhold 1. Innleiing... 2 2. Vurdering
DetaljerUTFORDRINGAR I BRATT TERRENG
UTFORDRINGAR I BRATT TERRENG Småkraftdagane 2019 - Molde Ole-Jakob Sande Arealplan SV/RV Utbygging i bratt terreng og NVE si rolle NVE si rolle i arealplanlegginga: NVE er nasjonalt sektormynde innanfor
DetaljerDetaljregulering for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd - endring
ROS- analyse Detaljregulering for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd - endring Vindafjord kommune 27. desember 2016 Rev. 06.03.2017 Innhald 1. Føremål og omgrep... - 3-1.1 Føremål...- 3-1.2 Omgrep...- 3-2.
DetaljerROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.
ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter
DetaljerKONSEKVENSVURDERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)
Vedlegg 8. KONSEKVENSVURDERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav om at konseane at nye tiltak i ein kommuneplan skal utgreiast, jf. 4-2. Lova set også krav om at
DetaljerHerøy kommune MINDRE ENDRING PBL FOR DELER AV VIKE/TOFTEDAL. Enkel omtale av planendring detaljplan etter PBL 12-3, og 12-4.
Herøy kommune MINDRE ENDRING PBL 12-14 - FOR DELER AV VIKE/TOFTEDAL Enkel omtale av planendring detaljplan etter PBL 12-3, 12-12 og 12-4. Utviklingsavdelinga - September 2012 INNHALD: 1. Dagens situasjon
Detaljer