Kommunedelplan for Fredrikstad byområde - vedtak i fylkesutvalget

Transkript

1

2 Melding Page 1 of 4 Fra: Daniella Wennberg[danwen1@ostfoldfk.no] Dato: :04:00 Til: Postmottak Fredrikstad Kommune Tittel: Kommunedelplan for Fredrikstad byområde - vedtak i fylkesutvalget Deres ref: Vår ref: 2009/ Dato: Kommunedelplan for Fredrikstad byområde - vedtak i fylkesutvalget PS 4/2011 Offentlig ettersyn av kommunedelplan for Fredrikstad byområde innsigelse Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fredrikstad kommune har gjort et omfattende og godt arbeid og laget en byområdeplan som favner sentrale tema for utviklingen av byområdet. Planen har fokus på å styrke sentrum, og følger opp mål i samfunnsdelen og fylkesplanen for Østfold. 1) Innsigelser Fylkeskommunen fremmer ut fra kulturminnefaglige vurderinger innsigelse til måten å fastsette byggehøyder på innenfor område 03. Dette gjelder i særskilt grad for områder som inngår i Riksantikvarens NB!-register. Nye tiltak innenfor område 03 kan bygges inntil angitt høyde, men må i hvert enkelt tilfelle vurderes i forhold til de helhetlige hensynene som skal ivaretas innenfor avsatte hensynssoner. Det må komme enda tydeligere frem i bestemmelsene at nybygging på tomter som ligger i områder definert som hensynssone kulturmiljø, eller på tilstøtende tomter, må forholde seg til den verneverdige bebyggelsen på en god måte, både i byggehøyder, målestokk, uttrykk og i møtet mellom gammelt og nytt. Dette må vurderes særskilt fra prosjekt til prosjekt ut fra oppriss som viser kvartalene som helhet. Fylkeskommunen fremmer innsigelse, med begrunnelsen at krav til uteoppholds- og lekearealer ikke er tilstrekkelig sikret i planen. Arealer til minste uteoppholdsareal beregnet per bolig, samt krav til lekeplass, må formuleres som et entydig krav i bestemmelser til kommunedelplanen. Krav til lekearealer må sikres gjennom de juridisk bindende bestemmelsene for å ivareta intensjonen om å bedre tilbudet av lekearealer i byen, jfr fylkesplanen for Østfold pkt 3.2 og i retningslinjene. Unntak fra krav til leke- og uteoppholdsareal kan formuleres som i forslag til bestemmelser med krav om dokumentasjon. Innsigelsene kan løses ved enkle grep, gjennom endringer i bestemmelser ihht til merknadene. Når endringer er gjort, kan kommunen egengodkjenne planen. Endelig plan oversendes ØFK. 2) Faglige råd Kongsten fort er et fredet kulturminne av nasjonal verdi. Plangrensen for kommunedelplanen er satt i festningsmuren som avgrenser fortet, og omfatter dermed ikke omgivelsene til fortet. Som nasjonalt verdifullt kulturminne er det viktig å sikre fortets dominerende virkning i landskapet. Ved at planavgrensningen er satt inntil kulturminnet, er nødvendige hensyn til vernet ikke ivaretatt. Fylkeskommunen kan ikke ta stilling til problemstillingen her, men mener at forholdet må tas opp i arbeidet med kommuneplanens arealdel for Fredrikstad som er under revisjon, samt i file://\\web08\ephortedok\prod\2011\02\21\ html

3 Melding Page 2 of 4 planer for tilliggende områder. Fylkeskonservatorens merknader i eget vedlegg(vedlegg 3) knyttet til hensynssoner, illustrasjonskart og merknader til planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer er sterke faglige råd. Det vil være en stor styrke for planen om disse forholdene rettes opp. For å nå målet om å utvikle et kompakt handelssentrum med korte gangavstander, bør Fredrikstad kommune angi presise krav for etablering av annen handel utenfor området med sentrumsfunksjon. Fredrikstad kommune bør gjennom kommunedelplanen gi tydelige signaler om hvilke funksjonsinnhold de ulike utbyggingsområdene (FMV, området vest for Grønli samt Gudeberg) skal ha. Disse må støtte opp om målet å utvikle området med sentrumsformål til et kompakt handelssentrum. Prognoser for boligbehov, anslag på antall boliger innenfor delområder som FMV og sykehusområdet og prognoser for behov for arealer til handel, bør avklares og legges til grunn for sentrumsavgrensningen, og det bør gis rekkefølgebestemmelser på utbygging av de ulike utbyggingsområdene i planperioden. Dette bør kobles til det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel og nytt boligbyggeprogram. Kommunen bør knytte funksjonskrav til utbyggingsområdet på Gudeberg som egner seg til å underbygge intensjonene om fortetting av byområdet. Det bør knyttes krav om at området skal brukes til funksjoner som ikke naturlig passer inn i sentrumsområdet. Dersom kommunen ikke ønsker å binde opp arealet til bestemte funksjoner, bør det knyttes rekkefølgebestemmelser til utbygging av arealet slik at området ikke tas i bruk før potensialet for fortetting og transformasjon innenfor sentrum nær kollektivknutepunkter er utnyttet, jfr fylkesplanens retningslinjer pkt Fylkeskommunen anbefaler at man sikrer mindre regulerte friområder og uteoppholdsarealer mot omdisponering til andre formål i planens bestemmelser. Utbygging av småbåthavnene må også sees i sammenheng med tilgjengelige landarealer for parkering og servicefunksjoner tilknyttet havnene. Det bør i planen gis klare føringer for hvor stor del av arealet ved Floa som kan tas i bruk, ut fra prognoser for behov og i forhold til nødvendig landareal som er tilgjenglig. Dette bør sikres i bestemmelser, eventuelt retningslinjer til planen. Kommunen bør vurdere å stille krav om regulering for hele området under ett, for å sikre at man får belyst de samlede konsekvenser og samtidig begrense omfanget. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen gir bestemmelser som stiller krav om universell utforming av utearealer, grønnstruktur og transportinfrastruktur ved nye tiltak. For å følge opp kommunens deltagelse i Framtidens byer, belønningsordningen og føringer i fylkesplanen bør kommunen innføre en maksimumsnorm for parkeringsdekning innenfor sentrum. For å sikre et sammenhengende gang- og sykkelvegnett og trafikksikker skoleveg, bør krav til sykkelveger ved nye utbyggingstiltak sikres gjennom bestemmelser og retningslinjer i planen. Fylkesutvalgets behandling: Representanten Erlend Wiborg (FrP) framsatte følgende endringsforslag: Østfold fylkeskommune har ingen kommentarer til kommunedelplan for Fredrikstad byområde og slutter seg til planen. Representanten Eirik Milde (H) framsatte følgende endringsforslag: Kulepunkt 2 under punkt 1 Innsigelser, flyttes til punkt 2 Faglig råd. Votering: Erlend Wiborgs forslag fikk 3 stemmer og falt (FrP). file://\\web08\ephortedok\prod\2011\02\21\ html

4 Melding Page 3 of 4 Eirik Mildes forslag fikk 2 stemmer og falt (H). Fylkesrådmannens innstilling ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer (FrP, H). Fylkesutvalgets vedtak : Fredrikstad kommune har gjort et omfattende og godt arbeid og laget en byområdeplan som favner sentrale tema for utviklingen av byområdet. Planen har fokus på å styrke sentrum, og følger opp mål i samfunnsdelen og fylkesplanen for Østfold. 1) Innsigelser Fylkeskommunen fremmer ut fra kulturminnefaglige vurderinger innsigelse til måten å fastsette byggehøyder på innenfor område 03. Dette gjelder i særskilt grad for områder som inngår i Riksantikvarens NB!-register. Nye tiltak innenfor område 03 kan bygges inntil angitt høyde, men må i hvert enkelt tilfelle vurderes i forhold til de helhetlige hensynene som skal ivaretas innenfor avsatte hensynssoner. Det må komme enda tydeligere frem i bestemmelsene at nybygging på tomter som ligger i områder definert som hensynssone kulturmiljø, eller på tilstøtende tomter, må forholde seg til den verneverdige bebyggelsen på en god måte, både i byggehøyder, målestokk, uttrykk og i møtet mellom gammelt og nytt. Dette må vurderes særskilt fra prosjekt til prosjekt ut fra oppriss som viser kvartalene som helhet. Fylkeskommunen fremmer innsigelse, med begrunnelsen at krav til uteoppholds- og lekearealer ikke er tilstrekkelig sikret i planen. Arealer til minste uteoppholdsareal beregnet per bolig, samt krav til lekeplass, må formuleres som et entydig krav i bestemmelser til kommunedelplanen. Krav til lekearealer må sikres gjennom de juridisk bindende bestemmelsene for å ivareta intensjonen om å bedre tilbudet av lekearealer i byen, jfr fylkesplanen for Østfold pkt 3.2 og i retningslinjene. Unntak fra krav til leke- og uteoppholdsareal kan formuleres som i forslag til bestemmelser med krav om dokumentasjon. Innsigelsene kan løses ved enkle grep, gjennom endringer i bestemmelser ihht til merknadene. Når endringer er gjort, kan kommunen egengodkjenne planen. Endelig plan oversendes ØFK. 2) Faglige råd Kongsten fort er et fredet kulturminne av nasjonal verdi. Plangrensen for kommunedelplanen er satt i festningsmuren som avgrenser fortet, og omfatter dermed ikke omgivelsene til fortet. Som nasjonalt verdifullt kulturminne er det viktig å sikre fortets dominerende virkning i landskapet. Ved at planavgrensningen er satt inntil kulturminnet, er nødvendige hensyn til vernet ikke ivaretatt. Fylkeskommunen kan ikke ta stilling til problemstillingen her, men mener at forholdet må tas opp i arbeidet med kommuneplanens arealdel for Fredrikstad som er under revisjon, samt i planer for tilliggende områder. Fylkeskonservatorens merknader i eget vedlegg(vedlegg 3) knyttet til hensynssoner, illustrasjonskart og merknader til planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer er sterke faglige råd. Det vil være en stor styrke for planen om disse forholdene rettes opp. For å nå målet om å utvikle et kompakt handelssentrum med korte gangavstander, bør Fredrikstad kommune angi presise krav for etablering av annen handel utenfor området med sentrumsfunksjon. Fredrikstad kommune bør gjennom kommunedelplanen gi tydelige signaler om hvilke funksjonsinnhold de ulike utbyggingsområdene (FMV, området vest for Grønli samt Gudeberg) skal ha. Disse må støtte opp om målet å utvikle området med sentrumsformål til et kompakt handelssentrum. Prognoser for boligbehov, anslag på antall boliger innenfor delområder som FMV og file://\\web08\ephortedok\prod\2011\02\21\ html

5 Melding Page 4 of 4 sykehusområdet og prognoser for behov for arealer til handel, bør avklares og legges til grunn for sentrumsavgrensningen, og det bør gis rekkefølgebestemmelser på utbygging av de ulike utbyggingsområdene i planperioden. Dette bør kobles til det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel og nytt boligbyggeprogram. Kommunen bør knytte funksjonskrav til utbyggingsområdet på Gudeberg som egner seg til å underbygge intensjonene om fortetting av byområdet. Det bør knyttes krav om at området skal brukes til funksjoner som ikke naturlig passer inn i sentrumsområdet. Dersom kommunen ikke ønsker å binde opp arealet til bestemte funksjoner, bør det knyttes rekkefølgebestemmelser til utbygging av arealet slik at området ikke tas i bruk før potensialet for fortetting og transformasjon innenfor sentrum nær kollektivknutepunkter er utnyttet, jfr fylkesplanens retningslinjer pkt Fylkeskommunen anbefaler at man sikrer mindre regulerte friområder og uteoppholdsarealer mot omdisponering til andre formål i planens bestemmelser. Utbygging av småbåthavnene må også sees i sammenheng med tilgjengelige landarealer for parkering og servicefunksjoner tilknyttet havnene. Det bør i planen gis klare føringer for hvor stor del av arealet ved Floa som kan tas i bruk, ut fra prognoser for behov og i forhold til nødvendig landareal som er tilgjenglig. Dette bør sikres i bestemmelser, eventuelt retningslinjer til planen. Kommunen bør vurdere å stille krav om regulering for hele området under ett, for å sikre at man får belyst de samlede konsekvenser og samtidig begrense omfanget. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen gir bestemmelser som stiller krav om universell utforming av utearealer, grønnstruktur og transportinfrastruktur ved nye tiltak. For å følge opp kommunens deltagelse i Framtidens byer, belønningsordningen og føringer i fylkesplanen bør kommunen innføre en maksimumsnorm for parkeringsdekning innenfor sentrum. For å sikre et sammenhengende gang- og sykkelvegnett og trafikksikker skoleveg, bør krav til sykkelveger ved nye utbyggingstiltak sikres gjennom bestemmelser og retningslinjer i planen. Med vennlig hilsen Daniella Wennberg, rådgiver Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, Plan- og miljøseksjonen Telefon: Mobil: file://\\web08\ephortedok\prod\2011\02\21\ html

6 Melding Page 1 of 1 Fra: Daniella Wennberg[danwen1@ostfoldfk.no] Dato: :02:43 Til: Postmottak Fredrikstad Kommune Tittel: Foreløpig administrativ uttalelse til Kommunedelplan for Fredrikstad byområde - innsigelse Deres ref: Vår ref: 2009/ Dato: Foreløpig administrativ uttalelse til Kommunedelplan for Fredrikstad byområde - innsigelse Østfold fylkeskommune har mottatt Kommunedelplan for Fredrikstad byområde til offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 4.februar. Det er Fylkesutvalget(FU) som uttaler seg til kommunedelplaner som er sendt på høring. Saken behandles i SNM komiteen 16.februar og i FU 17.februar. Østfold fylkeskommune oversender administrativ innstilling innen fristen, med forbehold om endringer som følge av politisk behandling. Protokoll fra FU oversendes etter møtet. Med vennlig hilsen Daniella Wennberg, rådgiver Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, Plan- og miljøseksjonen Telefon: Mobil: file://\\web08\ephortedok\prod\2011\02\03\ html

7 Saksnr.: 2009/1604 Løpenr. 5391/2011 Klassering: 143 Saksbehandler: Daniella Wennberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, næring og miljøkomiteen Fylkesutvalget Offentlig ettersyn av kommunedelplan for Fredrikstad byområde innsigelse Vedlegg 1. Høringsforslag Kommunedelplan for Fredrikstad byområde. Utrykket vedlegg 2. Plankart. 3. Kulturminnefaglige merknader til forslag til kommunedelplan for Fredrikstad byområde Bakgrunn for saken Formannskapet vedtok å legge kommunedelplan for Fredrikstad byområde ut på høring. Høringsfristen er Fylkesrådmannen har oversendt foreløpig administrativ uttalelse innen fristen, med forbehold om endringer som følge av politisk behandling. Protokoll fra fylkesutvalgets møte vil bli oversendt etter møtet Fakta og fylkesrådmannens vurdering Fredrikstad kommune har gjort et omfattende og godt arbeid og laget en byområdeplan som favner sentrale tema for utviklingen av byområdet. Planen har fokus på å styrke sentrum. Den følger opp mål i samfunnsdelen og fylkesplanen for Østfold knyttet til klima og miljø, folkehelse, verdiskaping, identitet og bymiljø og infrastruktur gjennom strategier for fortetting og styrking av sentrumsområdet, og strategier for å begrense bilbasert transport i et miljø- og folkehelseperspektiv. Plandokumentet er stort, noe som kan gi utfordringer i forhold til lesbarhet, men dette kompenseres på en god måte ved at planen er godt strukturert, med henvisninger til plankart, bestemmelser og retningslinjer under hvert tema. Planen har et godt utarbeidet plankart, spesielt er det positivt at det er innarbeidet egne illustrasjonskart som viser ulike tema/hensynssoner. I planen er det formulert gode mål som tas opp i plan, bestemmelser og retningslinjer. Fylkesrådmannen mener imidlertid at kommunen burde gått enda lenger i å konkretisere målene i plan og bestemmelser innenfor temaene biltransport, leke- og oppholdsarealer, grønnstruktur, kulturminner og styrking av handelssentrum. Fylkesrådmannen vil med bakgrunn i merknader som fremkommer i saken, fremme forslag til innsigelse innenfor temaene kulturminner og leke- og uteoppholdsareal. Sentrumsavgrensning Planprogrammet har fokus på en byutvikling som skal styrke bysentrum og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg. Avgrensningen av sentrum skal underbygge intensjonene om mer miljøvennlige byer bl a gjennom fortetting og utvikling av et kompakt og velfungerende handelssentrum som motvirker byspredning. Fylkesrådmannen ser det som svært positivt at man ønsker å skape et kompakt handelssentrum med korte gangavstander, men er usikker på om intensjonen kan følges opp med den sentrumsavgrensningen som er

8 2 foreslått. Formålet med å gjøre en sentrumsavgrensning er å styre hvor det kan etableres kjøpesentre slik at man unngår en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet, ihht Rikspolitisk bestemmelse og Fylkesplan for Østfold. Det er foreslått en vid avgrensning som det er knyttet bestemmelser til. Bestemmelsene skal styre etableringen av ulike typer handelsvirksomhet innenfor sentrumsavgrensningen og innenfor området med sentrumsfunksjon (handelssentrum). For å lykkes bør kommunen være presise i de krav som stilles for etablering av annen handel utenfor området med sentrumsfunksjon, bl a ift funksjonsinnhold og hensiktsmessig funksjonslokalisering som nevnt i planbeskrivelsen, hvor man bl a har formulert at handel med store varegrupper bør lokaliseres i tilknytning til hovedvegnettet. En mulig funksjonsinndeling med konkret angivelse av ulike handel- og næringsområder innenfor kommunedelplanen bør komme frem i bestemmelser til planen. Et annet virkemiddel for å sikre et kompakt handelssentrum, vil være bruk av rekkefølgebestemmelser som stiller krav om at fortettingspotensialet og ledig kapasitet innenfor området med sentrumsfunksjon må benyttes, før større handelsetableringer kan finne sted i andre utpekte områder innenfor sentrumsavgrensningen. Fredrikstad kommune må gjennom kommunedelplanen gi tydelige signaler om hvilke funksjonsinnhold de ulike utbyggingsområdene (FMV, området vest for Grønli, samt Gudeberg) skal ha. Disse må støtte opp om målet å utvikle området med sentrumsformål til et kompakt handelssentrum. Fylkesrådmannen stiller for øvrig spørsmål ved om det er naturlig at områder som Gamlebyen og Isegran inngår i sentrumsområdet, da det blant annet for disse områdene ikke er en aktuell problemstilling å etablere kjøpesenter. Arealbehov/arealreserver For å nå målsetningen om å styrke sentrum bl a gjennom fortetting, er det viktig at det ikke legges til rette for utbygging på for store arealer. I planen ligger det inne store arealreserver (FMV, Gudeberg, sykehusområdet mm). For å underbygge intensjonene vil det således være et nyttig virkemiddel å antyde rekkefølge på hvilke arealer som skal bygges ut først, fortrinnsvis de sentrumsnære arealene nært opp til kollektivknutepunkter. Utbyggingstakt og rekkefølge på å ta i bruk de ulike områdene som ligger inne i sentrumsplanen, må sees i sammenheng med det totale boligbehovet i kommunen innenfor planperioden. Fylkesrådmannen savner vurderinger av boligbehov sett i forhold til det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel og nytt boligbyggeprogram, samt anslag på antall boliger innenfor delområder som FMV og sykehusområdet. Likeledes hadde det vært hensiktsmessig med en redegjørelse og prognoser for behov for arealer til handel. Dette bør avklares og legges til grunn for sentrumsavgrensning, sammen med eventuelle rekkefølgebestemmelser for de ulike områdene i planperioden. Gudeberg Gudebergjordet øst for Glomma er innlemmet i kommunedelplan for byområdet, og er angitt med formål fremtidig bebyggelse og anlegg. Dette arealet er større enn hele Gamlebyen og det antydes at området skal brukes til fremtidig byutvikling. Et såpass stort areal med uspesifisert utbyggingsformål kan innebære utfordringer mht å følge opp intensjonen om å styrke bysentrum med fortetting som strategi. For å kunne styre dette bør Fredrikstad kommune knytte spesifikke funksjonskrav til utbyggingsområdet på Gudeberg som egner seg til å underbygge intensjonene om fortetting av byområdet. Det bør knyttes krav om at området skal brukes til funksjoner som ikke naturlig passer inn i sentrumsområdet. Dersom kommunen ikke ønsker å binde opp arealet til bestemte funksjoner, bør det knyttes rekkefølgebestemmelser til utbygging av arealet slik at området ikke tas i bruk før potensialet for fortetting og transformasjon innenfor sentrum nær kollektivknutepunkter er utnyttet. Fylkesrådmannen viser også til retningslinjer i fylkesplanen som omhandler forholdet mellom ny utbygging og dyrket mark, jfr pkt 5.4.3: Fortetting og transformasjon skal foretas før dyrka mark tas i bruk og framfor annen utbygging.

9 3 Fylkesrådmannen ser det som positivt at områdene N01 og N02 med formål naturområde er lagt inn i planen for å sikre natur og rekreasjonsverdiene i området ved Nabbetorpdammene. Småbåthavn Et hovedmål i byområdeplanen er å styrke elvas betydning for sentrum. Samtidig er det i arbeidet med kystsoneplanen sagt at nye småbåthavner bør lokaliseres til elva for å ta av for presset på kystsonen, og fordi en slik lokalisering er gunstig ift til infrastruktur. En lokalisering av gjestehavn i byområdet er i tråd med føringer i Kystsoneplan for Østfold. Det kunne i planarbeidet imidlertid vært gjort tydeligere koblinger til det pågående arbeidet med kystsoneplanen mht lokalisering og omfang av behovet for nye båtplasser. Spesielt vil det være relevant å vurdere behovet i forhold til størrelsen på arealene avsatt til fremtidig småbåthavn og ift alternative løsninger. Område avsatt til småbåthavn på Floa er stort. Fylkesrådmannen antar at kommunen ser for seg at kun deler av området er egnet til båthavn, men at plassering og omfang skal utredes på reguleringsplannivå. Det er kun gjort en generell vurdering i forhold til områdets egnethet som småbåthavn, uten at det er tatt stilling til mulige konsekvenser av båtanlegg mht omfang, visuell virkning, miljø, landskap og sårbarhet. Isteden er det satt et plankrav til områder for nyanlegg og utvidelse av småbåthavner hvor konsekvenser av tiltak må utredes. Bare dersom kommuneplanen omfatter en full utredning av selve tiltaket, er det aktuelt å unnta fra KUkravet på reguleringsplannivå, jfr forskrift om konsekvensutredninger. Dette er et forhold som bør komme tydelig frem i planen. Viktige tema som bør inngå i vurderinger er mudring og økt trafikkbelastning, farled, kulturmiljø og landskap, fremtidig havnivåpåvirkning, sårbarhet mht flom, springflo / vind / bølgeforhold, kapasitet på land/nødvendige landarealer i tilknytning til båtplasser og allmenn ferdsel. Fylkesrådmannen stiller spørsmål ved om man ved konsekvensutredning av den enkelte utbyggingssak i tilstrekkelig grad får belyst de totale konsekvenser av utbyggingstiltak innenfor det store området ved Floa. Den ytre grensen satt i kommuneplanen er juridisk bindende, noe som kan gjøre det vanskelig å begrense omfanget av fremtidige tiltak. Et virkemiddel for å belyse de samlede konsekvenser og samtidig begrense omfanget, vil være at det stilles krav om regulering for hele området under ett med konsekvensutredning. Utbygging av småbåthavnene må også sees i sammenheng med tilgjengelige landarealer for parkering og servicefunksjoner tilknyttet havnene. Det må i planen gis klare føringer for hvor stor del av arealet ved Floa som faktisk kan tas i bruk, eventuelt med en angivelse av hvilke deler, og dette må forholde seg til prognoser for behov og ift nødvendig landareal som er tilgjenglig. Dette bør sikres i bestemmelser, eventuelt retningslinjer til planen. Behov for ramper/utsettingsplasser er en utfordring som trekkes frem i fylkets kystsoneplan. Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen følger opp dette behovet ved at det stilles krav til utsettingsramper tilgjengelig for allmennheten i nye reguleringsplaner. Grønnstruktur Grønnstruktur har hatt fokus i planarbeidet. Det er veldig positivt at forbindelsene til og langs elva er vektlagt i planen og at det er lagt klare føringer for å sikre god tilgjengelighet til og langs elva, dette gjelder spesielt i transformasjonsområdene på FMV og langs Seutelva. Fremtidig gang- og sykkelveg er lagt inn i planen fra ny fv108 til Gressvik. I planen er det lagt en hensynssone på Stortorget og gjennom bestemmelsene er det sikret at det ikke skal være parkering på Stortorget. Kommunen har her gjort et viktig grep for å styrke plassens funksjon som sosial arena i sentrum. I planbeskrivelsen står det at Blomstertorget også skal være bilfritt, dette finner fylkesrådmannen imidlertid ikke igjen i bestemmelser til planen. Like viktig som å sikre tilgjengeligheten til og langs vannet, er det å sikre gode sammenhengende gangforbindelser og grønnstruktur mellom sentrum og Fredrikstadmarka. Dessuten bør det legges til rette for grønnstruktur som kan knytte byområdet opp til

10 4 naturdraget langs Veumbekken nord for Rv110. Fylkesrådmannen vil trekker frem som positivt at det legges til rette for gjenåpning av Veumbekken, noe som kan bidra til å styrke grønnstrukturen, og samtidig er en oppfølging av mål om bedre klimatilpasning ihht Framtidens byer. Større eksisterende parker og friområder sikres i planen mot omdisponering. Fylkesrådmannen anbefaler at man også sikrer mindre regulerte friområder og uteoppholdsarealer i planens bestemmelser, da det er viktig at også små, grønne lommer sikres innenfor byområdet. Grønnstrukturen kunne vært ytterligere styrket dersom gode sammenhenger, eventuelt ønske om å opprette nye sammenhenger mellom de ulike delområdene, hadde vært tydeliggjort i planen. Leke- og uteoppholdsarealer Det er positivt at oppvekst i byen er et hovedtema. Det er en utfordring å få dekket behovet for tilstrekkelige arealer for lek og opphold innenfor sentrum. Dette innebærer at det bør stilles strenge krav til arealer for lek og opphold ved nybygging, for å kunne dekke opp et mangelfult tilbud. Målsettingen bør medføre et styrket krav om leke- og oppholdsarealer, også i sentrum. I planen har kommunen formulert et ønske om at det skal legges til rette for flere lekearealer i sentrumskjernen, og at gang- og sykkelforbindelsene til og fra sentrum styrkes. Det er kommunen som skal ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unges tilbud og muligheter til utfoldelse; bl a gjennom å sikre plass til grønne lunger for lek og rekreasjon. I tillegg bør kommunen ha som satsningsområde å styrke eksisterende parker og byrom i forhold til barn og unge, bl a ved å tilrettelegge for lekeplasser. Bestemmelser som omhandler arealer for lek og uteopphold, er tatt inn i bestemmelser til kommunedelplanen og skal erstatte vedtekter i kommunen som omhandler temaet. Bestemmelsene mht krav til leke- og uteoppholdsarealer innebærer noe reduksjon ift kommunens gjeldende vedtekter, siden sentrumsavgrensningen utvides og arealene innenfor sentrum har lavere krav til uteoppholdsareal. Arealer som innlemmes i sentrumsområdet får redusert krav om uteoppholdsareal fra 80 kvm til 25kvm per bolig. For resten av planområdet reduseres kravet fra 80kvm til 50kvm per bolig. I retningslinjene (3.K.4.c uteoppholdsareal), er krav til lekearealer styrket ift gjeldende vedtekter, noe som er positivt. Fylkesrådmannen ser det som viktig at krav til uteoppholds- og lekearealer i sentrum styrkes, da en slik strategi også vil styrke grønnstukturen i bysenteret, og således bidra til økt kvalitet i bymiljøet for alle deler av befolkningen. Miljøverndepartementet sitt Miljøbyprogram fremholder at all boligutvikling bør planlegges for barnefamilier. Dette begrunnes med at det vil sikre god kvalitet i boligområdene for alle beboere; gjennom tilstrekkelige grøntarealer, møteplasser og gode gangforbindelser. Kommunedelplanen skal gi tydelige signaler om hvilke krav kommunen og regionale myndigheter stiller til uteoppholds- lekearealer ved ny boligutbygging. For at planen skal være et godt styringsverktøy, sikre forutsigbarhet og ikke medføre innsigelser i enkeltsakene fra regionale myndigheter, er det hensiktmessig at kravene kommer tydelig frem. Innsigelse Fylkesrådmannen mener at arealer til minste uteoppholdsareal beregnet per bolig samt krav til lekeplass, må formuleres som et entydig krav i bestemmelser til kommunedelplanen. Fylkesrådmannen mener at krav til lekearealer også må sikres gjennom de juridisk bindende bestemmelsene, for å ivareta intensjonen om å bedre tilbudet av lekearealer i byen, ihht fylkesplanen for Østfold pkt 3.2 og i retningslinjene. Med bakgunn i at bestemmelsene ikke er entydige, vil fylkesrådmannen fremme forslag om innsigelse, med begrunnelse at krav til uteoppholds- og lekearealer ikke er tilstrekkelig sikret i planen. Unntak fra krav til leke- og uteoppholdsareal kan formuleres som i forslag til bestemmelser med krav om dokumentasjon. UU Østfold er utpekt som pilotfylke for universell utforming, noe som innebærer økt fokus på temaet. I kommunedelplanen for sentrum er det gitt bestemmelser om funksjonskrav med

11 5 egne bestemelser for universell utforming. Slik disse bestemmelsene er formulert, er det usikkert om de egentlig går ut over lovens minstekrav. Gjeldende kommuneplans bestemmelse 1.7 sier at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn i alle offentlige og allment tilgjengelige byggverk og uteområder. I høringsforslag til ny rikspolitisk retningslinje for universell utforming er det krav til fysisk utforming som skal sikre universell utforming i all planlegging, og som innebærer at også utearealer, grønnstruktur og transportinfrastruktur skal underlegges krav om universell utforming. Kommunene bør også følge opp temaet i sin planlegging, og gå ut over de minstekrav som er fastsatt i loven. Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen gir bestemmelser som stiller krav om universell utforming også av utearealer, grønnstruktur og transportinfrastruktur ved nye tiltak. Infrastruktur En av hovedutfordringene for Fredrikstad er en høy andel bilbasert transport og at hovedinfrastrukturen ikke er dimensjonert for dagens trafikkmengde. Store infrastrukturtiltak i byen må avklares på overordnet nivå, og det er i kommuneplanen lagt in hensynssoner som sikrer arealer til fremtidige tiltak. I kommunedelplanen søker man å følge opp mål i samfunnsdel, Framtidens byer og fylkesplan for å legge til rette for økt bruk av sykkel, gange og kollektivtransport. Det er positivt at kommunen innenfor sentrum har redusert minimumskrav til parkeringsdekning ift dagens krav, samtidig som det innføres frikjøpsordning for boliger for å stimulere til mindre bilbruk. For å følge opp kommunens deltagelse i Framtidens byer, belønningsordningen og føringer i fylkesplanen bør kommunen imidlertid innføre en maksimumsnorm for parkeringsdekning innenfor sentrum. Fylkesrådmannen vil for øvrig også trekke frem som positivt at det er innført minimumskrav til sykkelparkering til nyutbyggingstiltak for bolig og næring. Fylkesrådmannen vil vise til fylkesplanens retningslinjer pkt 5.11 som sier at alle boligområder skal ha sikker skolevei og at det i trafikkerte sentrumsområder skal etableres egne sykkelfelt i vegbanen. Kommunen er godt i gang med å sikre et sammenhengende sykkelnett bl a gjennom utarbeidelse av sykkelhovedplan. Fremtidige traseer er lagt inn i plankartet. Krav til sykkelveger bør i tillegg sikres gjennom bestemmelser og retningslinjer. Det er positivt at kommunen har lagt inn arealer til innfartsparkering ved Bjølstad for å avlaste trafikk inn til sentrum. Ideelt sett burde en slik innfartsparkering imidlertid ligget nærmere opp til gode gangforbindelser inn til handelssentrum, f eks i tilknytning til gangbroa ved Stortorget, for å sikre bruk. Kulturminner I en by er det alltid en løpende utvikling. For å skape en god by er det viktig å bygge videre på de strukturene som er bygd opp gjennom lang tid og å bevare særpreget, bl.a. ved å ivareta den historiske dimensjonen. Ved å opprettholde helheten i kulturmiljøene og den menneskelige målestokken man finner igjen i kulturmiljøene, vil man bidra til trivsel. Fredrikstad byområde har en rekke nasjonalt verdifulle kulturmiljøer å ivareta, samtidig som de mer lokale bymiljøene som innbyggerne har et forhold til, er viktige. Fredrikstad kommune har laget et omfattende og detaljert plandokument som Fylkeskonservatoren ønsker å gi en grundig tilbakemelding på. Utfyllende kulturminnefaglige merknader til kommunedelplan for Fredrikstad byområde er derfor gitt i eget vedlegg til saken (vedlegg 3). Fylkeskonservatoren har følgende faglige råd som utdypes i vedlegget: Hensynssoner kulturmiljø Avgrensninger av hensynssoner kulturmiljø er i hovedsak hentet fra gjeldende sentrumsplan. Forslag til kommunedelplan for Fredrikstad byområde dekker et vesentlig større område enn gjeldende plan, og utvelgelse og avgrensning av hensynssoner for kulturmiljø er derfor noe mangelfull. Fylkesrådmannen henstiller kommunen om å ta med de hensynssoner kulturmiljø som er listet opp i vedlegg 3, i tillegg til dem som allerede er tatt med i planen.

12 6 Fylkesrådmannen henstiller til at områder som i planen avsettes som hensynssone kulturmiljø, tegnes slik at de viser mest mulig sammenhengende områder. Forslag til nye eller sammenslåtte hensynssoner for kulturmiljøer må i tillegg til å bli avgrenset på plankartet, også tas med i konsekvensvurderingen, samt i planbestemmelsene. Byggehøyder Fylkesrådmannen er kritisk til måten å vise maks byggehøyde på. Spesielt gjelder dette for område 03. Deler av denne sonen ligger innenfor områder som inngår som nasjonale kulturminner i by (NB!-registeret). Utover dette er det i planen også markert en rekke hensynssoner kulturmiljø innenfor område 03. Fylkesrådmannen fremholder at et viktig hovedprinsipp for nybygging på tomter som ligger i eller inntil områder definert som hensynssone kulturmiljø, er at ny bebyggelse må forholde seg til den verneverdige bebyggelsen på en god måte, både i byggehøyder, målestokk, uttrykk og i møtet mellom gammelt og nytt. Fylkesrådmannen bemerker at illustrasjonskartet som viser ulike soner for byggehøyder således kan være misvisende, da vernehensyn i området vil legge føringer for ny utbygging. Dette må vurderes særskilt fra prosjekt til prosjekt ut fra oppriss som viser kvartalene som helhet. Kongsten fort Kongsten fort er et fredet kulturminne av nasjonal verdi. I kommunedelplanen er plangrensen satt i festningsmuren som avgrenser fortet. Planen omfatter dermed ikke omgivelsene til fortet (H730_14) og Den dekkede vei (H570_62), et bevaringsverdig kulturminne mellom fortet og Gamlebyen. Som nasjonalt verdifullt kulturminne er det viktig å sikre fortets dominerende virkning i landskapet, og at alle tiltak i fortets omgivelser underordner seg fortet. Ved at planavgrensningen er satt inntil kulturminnet, er nødvendige hensyn til vernet ikke ivaretatt. Fylkesrådmannen kan ikke ta stilling til problemstillingen her, men dette forholdet må tas opp i planer for tilliggende områder. Fylkesrådmannen mener at problemstillingen må tas opp i arbeidet med kommuneplanens arealdel for Fredrikstad som er under revisjon. Automatisk fredete kulturminner Forholdet til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, bl.a. flere vrakfunn i sjøen, bør tas inn i planen. Riksantikvaren tilrår i forbindelse med ny pbl at alle automatisk fredete kulturminner skal markeres med rune-r, ihht AREALIS-standarden. Seneste versjon av Askeladden benyttes for å eksportere dataene. Ved siden av de registrerte automatisk fredete kulturminnene innenfor planområdet, vil det også være potensial for nyregistreringer, særlig i områdene som mer eller mindre er uberørt av tidligere utbygging. Fylkesrådmannen kan derfor ikke gi noen kulturminnefaglig holdbar vurdering av fremtidige byggetiltak før det er foretatt arkeologiske/kulturhistoriske registreringer. Det er avgjørende at store og mindre tiltak og planer oversendes Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune i forbindelse med planleggingsfasen av byggearbeider for en kulturminnefaglig vurdering, jf. kml. 9 og 25 om undersøkelsesplikt og informasjonsplikt. Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Østfold har utarbeidet en planveileder for Østfold (2008). Som vedlegg 1 til denne finnes rutiner for Byggesaksbehandling og kulturminneforvaltning i Østfold. Det må tas inn et eget punkt i bestemmelsene om at disse rutinene skal følges. Alle tiltak som planlegges i sjøen og langs vannkanten skal dessuten oversendes Norsk Maritimt Museum (tidligere Sjøfartsmuseet) for vurdering av maritime kulturminner. Innsigelse Fylkesrådmannen anbefaler at det fremmes innsigelse til måten å fastsette byggehøyder på innenfor område 03. Dette gjelder i særskilt grad for områder som inngår i Riksantikvarens NB!-register. Nye tiltak innenfor område 03 kan bygges inntil angitt høyde, men må i hvert enkelt tilfelle vurderes i forhold til de helhetlige hensynene som skal ivaretas innenfor avsatte hensynssoner. Dette må komme enda tydeligere frem i bestemmelsene at nybygging på tomter som ligger i områder definert som hensynssone kulturmiljø, eller på tilstøtende tomter,

13 7 må forholde seg til den verneverdige bebyggelsen på en god måte, både i byggehøyder, målestokk, uttrykk og i møtet mellom gammelt og nytt. Dette må vurderes særskilt fra prosjekt til prosjekt ut fra oppriss som viser kvartalene som helhet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fredrikstad kommune har gjort et omfattende og godt arbeid og laget en byområdeplan som favner sentrale tema for utviklingen av byområdet. Planen har fokus på å styrke sentrum, og følger opp mål i samfunnsdelen og fylkesplanen for Østfold. 1) Innsigelser Fylkeskommunen fremmer ut fra kulturminnefaglige vurderinger innsigelse til måten å fastsette byggehøyder på innenfor område 03. Dette gjelder i særskilt grad for områder som inngår i Riksantikvarens NB!-register. Nye tiltak innenfor område 03 kan bygges inntil angitt høyde, men må i hvert enkelt tilfelle vurderes i forhold til de helhetlige hensynene som skal ivaretas innenfor avsatte hensynssoner. Det må komme enda tydeligere frem i bestemmelsene at nybygging på tomter som ligger i områder definert som hensynssone kulturmiljø, eller på tilstøtende tomter, må forholde seg til den verneverdige bebyggelsen på en god måte, både i byggehøyder, målestokk, uttrykk og i møtet mellom gammelt og nytt. Dette må vurderes særskilt fra prosjekt til prosjekt ut fra oppriss som viser kvartalene som helhet. Fylkeskommunen fremmer innsigelse, med begrunnelsen at krav til uteoppholds- og lekearealer ikke er tilstrekkelig sikret i planen. Arealer til minste uteoppholdsareal beregnet per bolig, samt krav til lekeplass, må formuleres som et entydig krav i bestemmelser til kommunedelplanen. Krav til lekearealer må sikres gjennom de juridisk bindende bestemmelsene for å ivareta intensjonen om å bedre tilbudet av lekearealer i byen, jfr fylkesplanen for Østfold pkt 3.2 og i retningslinjene. Unntak fra krav til leke- og uteoppholdsareal kan formuleres som i forslag til bestemmelser med krav om dokumentasjon. Innsigelsene kan løses ved enkle grep, gjennom endringer i bestemmelser ihht til merknadene. Når endringer er gjort, kan kommunen egengodkjenne planen. Endelig plan oversendes ØFK. 2) Faglige råd Kongsten fort er et fredet kulturminne av nasjonal verdi. Plangrensen for kommunedelplanen er satt i festningsmuren som avgrenser fortet, og omfatter dermed ikke omgivelsene til fortet. Som nasjonalt verdifullt kulturminne er det viktig å sikre fortets dominerende virkning i landskapet. Ved at planavgrensningen er satt inntil kulturminnet, er nødvendige hensyn til vernet ikke ivaretatt. Fylkeskommunen kan ikke ta stilling til problemstillingen her, men mener at forholdet må tas opp i arbeidet med kommuneplanens arealdel for Fredrikstad som er under revisjon, samt i planer for tilliggende områder. Fylkeskonservatorens merknader i eget vedlegg(vedlegg 3) knyttet til hensynssoner, illustrasjonskart og merknader til planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer er sterke faglige råd. Det vil være en stor styrke for planen om disse forholdene rettes opp. For å nå målet om å utvikle et kompakt handelssentrum med korte gangavstander, bør Fredrikstad kommune angi presise krav for etablering av annen handel utenfor området med sentrumsfunksjon. Fredrikstad kommune bør gjennom kommunedelplanen gi tydelige signaler om hvilke funksjonsinnhold de ulike utbyggingsområdene (FMV, området vest for Grønli samt Gudeberg) skal ha. Disse må støtte opp om målet å utvikle området med sentrumsformål til et kompakt handelssentrum.

14 8 Prognoser for boligbehov, anslag på antall boliger innenfor delområder som FMV og sykehusområdet og prognoser for behov for arealer til handel, bør avklares og legges til grunn for sentrumsavgrensningen, og det bør gis rekkefølgebestemmelser på utbygging av de ulike utbyggingsområdene i planperioden. Dette bør kobles til det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel og nytt boligbyggeprogram. Kommunen bør knytte funksjonskrav til utbyggingsområdet på Gudeberg som egner seg til å underbygge intensjonene om fortetting av byområdet. Det bør knyttes krav om at området skal brukes til funksjoner som ikke naturlig passer inn i sentrumsområdet. Dersom kommunen ikke ønsker å binde opp arealet til bestemte funksjoner, bør det knyttes rekkefølgebestemmelser til utbygging av arealet slik at området ikke tas i bruk før potensialet for fortetting og transformasjon innenfor sentrum nær kollektivknutepunkter er utnyttet, jfr fylkesplanens retningslinjer pkt Fylkeskommunen anbefaler at man sikrer mindre regulerte friområder og uteoppholdsarealer mot omdisponering til andre formål i planens bestemmelser. Utbygging av småbåthavnene må også sees i sammenheng med tilgjengelige landarealer for parkering og servicefunksjoner tilknyttet havnene. Det bør i planen gis klare føringer for hvor stor del av arealet ved Floa som kan tas i bruk, ut fra prognoser for behov og i forhold til nødvendig landareal som er tilgjenglig. Dette bør sikres i bestemmelser, eventuelt retningslinjer til planen. Kommunen bør vurdere å stille krav om regulering for hele området under ett, for å sikre at man får belyst de samlede konsekvenser og samtidig begrense omfanget. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen gir bestemmelser som stiller krav om universell utforming av utearealer, grønnstruktur og transportinfrastruktur ved nye tiltak. For å følge opp kommunens deltagelse i Framtidens byer, belønningsordningen og føringer i fylkesplanen bør kommunen innføre en maksimumsnorm for parkeringsdekning innenfor sentrum. For å sikre et sammenhengende gang- og sykkelvegnett og trafikksikker skoleveg, bør krav til sykkelveger ved nye utbyggingstiltak sikres gjennom bestemmelser og retningslinjer i planen. Sarpsborg, 31. januar 2011 Atle Haga fylkesrådmann Odd Roald Andreassen fylkesdirektør

15 Vedlegg 3 Kulturminnefaglige merknader til forslag til kommunedelplan for Fredrikstad byområde Fredrikstad kommune har laget et oversiktlig plandokument hvor man lett kan følge hvert tema gjennom beskrivelse, mål og tiltak nedfelt i planen. Plandokumentet er stort og detaljert, og fylkeskonservatoren har av den grunn valgt å gi en forholdsvis grundig tilbakemelding. I tillegg til vurderinger gitt i saksfremlegget, har fylkeskonservatoren følgende merknader: Hensynssone kulturmiljø Følgende områder bør angis i planen med hensynssone kulturmiljø: Østsiden: - Heibergsgate 1 og 3. Kommunale arbeiderboliger i mur oppført De ligger ved adkomsten til Vaterland og er svært karakteristiske. Det er satt som et krav ved ny regulering av Del av Denofa at disse skal markeres som hensynssone kulturmiljø i sentrumsplanen. - Kvartalet som er avgrenset av Heibergs gate, Lammers gate, Jens Meinichs gate og Geddes gate, samt de to kvartalene som er avgrenset av Heibergs gate, Carsten Ankers gate, General Ohmes vei og Torsnesveien. Disse kvartalene har en helhetlig og vedlikeholdt funkisbebyggelse fra 1930-tallet mot vollgravene. Disse villaene er klart strukturerende for avgrensningen og opplevelsene av vollanlegget. I de samme kvartalene er det også en særlig helhetlig bebyggelse fra slutten av 1920-årene mot Heibergs gate. - Spinneriet. Industribygning i tegl som er regulert til spesialområde bevaring. Denne skal derfor markeres med skravur for båndlegging etter Pbl. Kråkerøy: - Vennelystveien. Sammenhengende og forholdsvis helhetlig bebyggelse fra tidlig 1900-tall. Området er avmerket i stedsanalyse for Kråkerøy lokalsamfunn som helhetlig kulturmiljø. - Område nordvest for Kråkerøybrua. Området er avmerket i stedsanalyse for Kråkerøy lokalsamfunn som helhetlig kulturmiljø. - Nøkledypet. Denne vannrenna bør inngå som en del av hensynssonen som allerede er avsatt under betegnelsen småhusbebyggelse i Nøkledypet. - Bertelsesslippen. Karakteristisk og identitetsskapende bygning ved Vesterelva. Denne bør tas inn som hensynssone kulturmiljø, da den nå bevares og benyttes til kulturelt formål. Sentrum/Vestsiden: NB-områdene (områdene Vestsiden og Jugendbyen, som er registrert i Riksantikvarens database Nasjonale kulturminner i by ). Disse områdene må tas med i sin helhet. Avgrensningene finnes på Det henstilles til at disse områdene ikke deles opp i mange småområder, men at de avgrenses som store helhetlige miljøer med samme avgrensning som i databasen. Kirkeparken må også inngå i en slik hensynssone. - Tollboden (to bygninger). Disse skal avsettes som hensynssone D ettersom de er båndlagt/skal båndlegges etter kulturminnloven. - Oslogata. Helhetlig villa- og gatemiljø. Området er også knyttet til kunstmaleren Bendik Riis. - Lokalene til Seiersborg Textil, Trosvik. Karakteristiske industribygninger og pipe i tegl. - Glemmengata. Hensynssone på vestsiden av veien nord for krysset med Frøyas gate (oppkjørsel til St.Hansfjellet) bør utvides sør t.o.m. Glemmengata nr Glemmen kirke. Hensynssonen bør utvides fra å gjelde kun kirken til å gjelde hele kirkegården. - Søndre del av St.Hansfjellet. Karakteristisk bebyggelse i kvadratur fra ca Området har samme karakter som Apenesfjellet. - Bryggeriveien 1A og 1B, samt Nygaardsgata 48. Karakteristisk lav trehusbebyggelse, samt bygård i mur (Mac Donalds, Designforum og Ferner Jacobsen). Bebyggelsen utgjør et

16 trivselselement i byens kjerne. Området har tidligere vært frigitt til nyutvikling, men det foreslås at dette tas inn som hensynssone ettersom de er et viktig element i bybildet og er godt forankret i folks bevissthet. En mulig løsning kan være at kvartalet i tillegg defineres som hensynssone byfornying, slik at bestemmelsen i 2, pkt G.2 kan bli gjeldende. Fylkeskonservatoren henstiller til at områder som i planen avsettes som hensynssone kulturmiljø, tegnes slik at de viser mest mulig sammenhengende områder og minst mulig småsoner. For eksempel bør det være én felles hensynssone for jernbanestasjonen og de andre stasjonsbygningene. I samme sone bør også jernbaneparken og annen antikvarisk bebyggelse i samme område inngå, slik at man viser sammenhengene også i kartet. Forslag til nye eller sammenslåtte hensynssoner for kulturmiljøer må i tillegg til å bli avgrenset på plankartet, også tas med i konsekvensvurderingen, samt i planbestemmelsene. I illustrasjonskartet er enkelte av hensynssonene vaskelige å se, grunnet at omrisset har falt bort. Illustrasjonskart bygningsvern Illustrasjonskart bygningsvern bør endre tittel til Kulturmiljøer. Fylkeskonservatoren henstiller kommunen til å kun vise hensynssoner i dette illustrasjonskartet. De røde fargeflatene som viser verneverdige bygninger, bør fjernes. Registreringene er svært mangelfulle i områdene utenfor selve sentrumskjernen, samt at de ikke er korrigert for bygninger som har brent eller som i senere tid er vurdert som verneverdige. Dette kan gi uheldige utslag. At man viser de utvalgte hensynssonene er tilstrekkelig. Planbeskrivelsen S. 36. I opplistingen av svært sårbare landskapsområder må også området rundt Kongsten fort nevnes verbalt, selv om det er rødmerket i kartet. Dette er et svært sårbart område hvor presset fra utviklingsaktører er stort. S. 37. Fylkeskonservatoren mener at denne oversikten over kulturminner ikke er tilstrekkelig. Den bør i tillegg til kartet inneholde en oversikt over fredete bygninger og anlegg, områder som er tatt med i NB!-registeret, samt en beskrivelse av andre hensyn som ligger til grunn for utvalget. Det må vurderes om denne oversikten skal flyttes til kapittel 10. Ettersom avsnittet er en del av kapitlet om grønnstruktur, bør det framkomme at parkene er en viktig del av kulturmiljøene. S. 39. I målbeskrivelsen bør det tas med følgende mål: Bevare særpreget, den historiske dimensjonen og den menneskelige målestokken, og bidra til trivsel gjennom å ta vare på helheten i kulturmiljøene. S. 45. Det må komme tydelig fram hva som ligger til grunn for utvalget av områder avsatt til hensynssone kulturmiljø. Dette bør deles inn i følgende avsnitt: Bygninger og anlegg fredet etter kulturminneloven, områder avsatt til spesialområde vern i reguleringsplaner, bevaringsområder fra gjeldende sentrumsplan, områder definert i NB!-registeret, samt andre verneverdige områder som fram til i dag ikke har hatt formelt vern. Det må komme tydelig fram i målbeskrivelsen at bygging i hensynssoner eller tilstøtende områder skal ta særskilte hensyn til antikvariske bygninger eller anlegg. S. 46. Det står at lagerbygningen på Trosvik Marina er vurdert som verneverdig. Dette gjelder ikke Trosvik, men Gressvik Bruk. S. 48. Gamlebyen og Jugendbyen i Storgata mangler som punkter på kartet og evt. i beskrivelsen. S. 52. I planen er to bygninger i Trosvikstranda avsatt som hensynssone kulturmiljø i planen. Det samme området er tenkt utbygd med høye leilighetsbygg. Sonen nærmest elva er tenkt som parkareal som kan bebygges med punktbebyggelse. Det karakteristiske bygget og slippen som huset Ideal Verksted er verneverdig og bør ivaretas som én av få bygninger med tilknytning direkte til elva. Det opplyses for øvrig at Trosvikstranda 16 trolig er Vestsidens eldste bygning, og at det i dag kun er tilbake et par bygninger fra Forstaden.

17 S. 63 og 68. Det bør i introduksjonen til FMV-området gis en kort historisk redegjørelse. FMV var i en lang periode byens viktigste arbeidsplass. Det må være en viktig målsetning at dette området utvikles videre med basis i det historiske særpreget. Den historiske dimensjonen kommer ikke fram av målsettingen i punkt Dette må endres. S. 90. Fredrikstadbrua bør tas med i opplistingen over kulturminnene som folk umiddelbart knytter til Fredrikstad. Den ble sammen med rundkjøringen på østsiden fredet i Nasjonale kulturminner i by (NB-registeret) bør omtales i kap Estetikk og kvalitet i byggeområdene. S. 98. Det må tas med i konsekvensvurderingen at en utbygging av Gudebergjordene må ta hensyn til den visuelle virkningen av Fredrikstadbrua, jmf. pkt. D, side 115. S. 101 og s. 112 (pkt G.2). Cewex-gården er et viktig bygg i bybildet. Hensynssonen må sikre at en helhetlig utvikling av dette kvartalet tar vare på og tilpasser seg denne bygården. Bestemmelser og retningslinjer S Listen over hensynssoner tar kun for seg kulturmiljøer, mens de andre interessene er utelatt. S 106. Bestemmelsene må angi at fredningsdokumentene skal gjelde for alle hensynssoner som er båndlagt etter kulturminneloven. S Forholdet til automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, bla flere vrakfunn i sjøen, bør tas inn i planen. Riksantikvaren tilrår i forbindelse med ny pbl at alle automatisk fredete kulturminner skal markeres med rune-r, ihht AREALIS-standarden. Seneste versjon av Askeladden benyttes for å eksportere dataene. S Punkt 1.a (utbygningsvolumer) bør endres til: I tilstøtende kvartaler til Glemmen kirke, Jernbanestasjonen og områder som er omfattet av NB!-registeret tillates ikke bebyggelse med gesimshøyde høyere enn monumentalbyggets gesimshøyde eller bebyggelse som kommer i konflikt med kulturmiljøets målestokk. - Høydebestemmelser for område 03 må endres, jmf. avsnitt ovenfor om byggehøyder. S. 112 (pkt. G). Jmf. overnevnte punkt om at rødmerkede bygninger foreslås fjernet på temakartet, ut i fra at kartet er ufullstendig. Derfor må første setning i dette avsnittet endres eller fjernes. S Det bør komme tydeligere fram med overskrifter hvilke av de opplistede hensynssonene som angår de ulike interessene. S Flere bygninger og anlegg som er fredet etter kulturminneloven er utelatt av kapitlet. Dette gjelder Kongsten fort, Fredrikstad bibliotek og park, samt Fredrikstad tollsted. I kommunedelplanen er plangrensen satt i festningsmuren som avgrenser Kongsten fort. Beklageligvis omfatter dermed planen ikke omgivelsene til fortet eller Den dekkede vei. Som nasjonalt verdifullt kulturminne er det viktig å sikre fortets dominerende virkning i landskapet. Bestemmelsene må sikre at alle byggetiltak i fortets omgivelser skal underordne seg fortet, jmf. bestemmelsene som er gitt om Fredrikstadbrua. Dette forholdet skal tas opp i planer for tilliggende områder. S Under punkt M (Hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, jmf. pbl 11-9 nr. 7) mangler utfyllende tekst. Fylkeskonservatorens viser her til vuderinger i saksfremlegget om byggehøyder. Konklusjon Punktene knyttet til hensynssoner, illustrasjonskart og merknader til planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer er sterke faglige råd. Det vil være en stor styrke for planen om disse forholdene rettes opp. Utarbeidelse av en egen kommunal kulturminneplan vil kunne lette arbeidet med denne type planer i framtiden.

18

19

20