Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Sakene 35, 39 og 41vil bli behandlet i formannskapets møte den , og saksprotokoller fra behandlingen i formannskapet blir utdelt i møtet. Det blir servert lunsj i kantina fra kl 1200 (i forlengelsen av komitémøtene). Ved starten av møtet, vil det bli gitt en orientering om Sølve AS ved daglig leder Rita Sandnes. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 33/12 12/298 ÅRSREGNSKAP /12 12/478 MARGINAVSETNING 35/12 11/237 ORGANISASJONSGJENNOMGANG - STATUS FOR OMSTILLINGSARBEIDET 36/12 12/664 STRATEGISK FOKUS HØRINGSDOKUMENT 37/12 11/1445 FORLENGELSE AV MIDLERTIDIG GODKJENNING AV LANDÅS MONTESSORI BARNEHAGE Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 38/12 12/511 OMSORGSPLAN - Å SE TING I SAMMENHENG 39/12 12/349 KOMPETANSEPLAN FOR PEDAGOGISK PERSONALE OG LEDERE I GRUNNSKOLEN 40/12 11/1652 FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE 41/12 12/745 DELEGERINGSBESTEMMELSER FOR HJORTEVILTFORVALTNINGEN 42/12 12/94 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET MØTE DEN Hov, den Terje Odden ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 33/12 ÅRSREGNSKAP 2011 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 12/298 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner og vedtar Søndre Land kommunes årsregnskap og årsmelding 2011 i foreliggende stand. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 87/12 Behandling: Kommunalsjef Pål Rønningen, økonomisjef Terje Lindalen og regnskapsansvarlig Steffen Rudsengen presenterte det fremlagte dokumentet for årsmeldingen og årsregnskapet 2011, og redegjorde for følgende hovedpunkter: Overordnet status årsregnskapet Nøkkeltall Befolkningsutviklingen Kommunens økonomiske situasjon Skatter og rammetilskudd Driftsregnskapet Strykninger Kommunens finansielle situasjon Beholdning og resultater, langsiktige plasseringer Historisk avkastning på langsiktige plasseringer Balansen Investeringsregnskapet Rådmannen ga uttrykk for bekymring på at driftsunderskuddene over flere år tærer på kommunens økonomiske handlingsrom og buffer. Side 3 av 41

4 Sak 33/12 Ordfører ga uttrykk for at dokumentet er veldig bra utformet og informativ for virksomheten og måloppnåelsen i tjenesteområdene. I den påfølgende debatten, fremkom det ønske om å få seg forelagt en oversikt over aktuelle fonds og hvilke formål som er lagt til grunn for disponeringen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak: Kommunestyret godkjenner og vedtar Søndre Land kommunes årsregnskap og årsmelding 2011 i foreliggende stand. Vedlegg: Årsmelding, årsregnskap med revisjonsberetning for 2011 (særtrykk) Uttalelse fra Kontrollutvalget Bakgrunn: Kommuner og fylkeskommuner skal etter krav i kommunelovens 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Søndre Land kommunes regnskap for 2011 foreligger nå i revidert stand. Årsmelding og regnskap framgår av vedlagte dokument Årsmelding og regnskap 2011 for Søndre Land kommune. Revisjonsberetningen datert 12. april 2012 er inkludert i dokumentet. Kontrollutvalget behandlet regnskapet i sitt møte 25. april 2012, sak 20/2012. Kopi av melding om vedtak i kontrollutvalger følger vedlagt. Vurdering: Resultatat for 2011 viser et merforbruk på kr ,78. Resultatet i tjenesteområdene viser samlet merforbruk på kr. 2,9 mill., før renter/finans og strykninger. Netto driftsresultat var i 2011 på - 3,6 mill, d.v.s. -0,8%. Dette er utilfredsstillende, da netto driftsresultat bør være minimum 3% for at kommunens økonomiske handlefrihet skal være på forsvarlig nivå. Side 4 av 41

5 Sak 33/12 Det vises her til pågående omstillingsprosjekt som har som overordnet målsetting å bringe driften i forsvarlig balanse i løpet av Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner og vedtar Søndre Land kommunes årsmelding og årsregnskap for Side 5 av 41

6 Sak 34/12 MARGINAVSETNING Saksbehandler: Roar Martinsen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 12/478 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at marginavsetningen økes til 11%. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 88/12 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak: Kommunestyret vedtar at marginavsetningen økes til 11%. Bakgrunn: I "Forskrift av 18. desember 2008 nr om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene" fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i Skattebetalingslovens 8-1 er det gitt bestemmelser om marginavsetningen. I forskriftens 12 heter det: "1. Ved hvert månedsoppgjør i inntektsåret og de fem første månedene i året etter inntektsåret skal det holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Slik margin blir stående på distriktets bankkonto for skatt. Marginen skal helt eller delvis nyttes til oppgjør med skattytere som får overskytende forskudd ved avregning foretatt før fordeling av gjenstående margin for vedkommende inntektsår foretas etter 13 nr. 2. Side 6 av 41

7 Sak 34/12 2. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for beregningen skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående skatteoppgjørene." Vurdering: Søndre Land kommune har hatt en marginavsetning på 10 prosent siden en gang på 1960 tallet. Marginavsetningen har noen år vært for stor og andre år for liten. Ved de 3 siste skatteoppgjørene har avsetningen vært for liten med følgende beløp: For 2008 : kr For 2009: kr For 2010: kr For 2010 var grunnlaget for marginavsetningen kr og avsetningen måtte ha vært nesten 2% høyere for å dekke tilgodebeløpet. For årene 2009 og 2008 var differansen mindre. Kommunen får sin del av månedenes skatteinntekter etter at marginen er avsatt. Når skatteoppgjørene kjøres, blir tilgodebeløpene tatt fra marginavsetningen så lenge det er dekning der. Etter at marginavsetningen er brukt opp - normalt ved skatteoppgjørene i oktober - blir tilgodebeløpene belastet skattekreditorene ved månedsoppgjøret for oktober. Dette har de siste årene ført til at kommunen har blitt skyldig skatt ved dette månedsoppgjøret. Konsekvensen for kommunen ved en forhøyelse av marginprosenten er at avsetningen blir jevnere fordelt over hele avsetningsperioden og en mindre del faller på oktober. Det vil igjen si at kommunen vil få overført denne delen av skatteinntektene på et senere tidspunkt enn i dag. I forskriftene som er gjengitt ovenfor, heter det at marginen skal helt eller delvis nyttes til oppgjør med skattytere som får overskytende forskudd. Dette må forstås slik at marginavsetningen i størst mulig grad skal tilstrebes å dekke forventet tilgodebeløp. Dagens marginavsetning har vist seg å være for lav de 3 siste årene og det synes riktig å forhøye den noe. Side 7 av 41

8 Sak 35/12 ORGANISASJONSGJENNOMGANG - STATUS FOR OMSTILLINGSARBEIDET Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/237 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar orienteringen til etterretning. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 4/12 Behandling: Rådmannen gjorde nærmere for bakgrunnen for saken, samt hovedmålsettingen og forutsetninger som er lagt til grunn. Videre korrigerte rådmannen saksframstillingen relatert til spørsmålet om prosedyren for den interne tilsettingsprosessen hvor det med bakgrunn i juridisk rådgivning fra KS vil bli foretatt innplasseringer istedenfor intern konkurranse (grunnet at en befinner seg i en nedbemanningssituasjon). Rådmannen påpekte også de utfordringer som kommunen har knyttet til forventninger om kommunens tjenestetilbud både fra innbyggerne i kommunen og fra sentrale myndigheter/politikere. Til sist foretok rådmannen en oppsummering av de anbefalingene som foreligger, jfr. innstillingen fra formannskapet. Representanten Jon Odden (AP) redegjorde nærmere for bakgrunn for Arbeiderpartiets endringsforslag som ble vedtatt i formannskapet vedr. gjenoppbygging av Vestsida skole til et oppvekstsenter i tråd med tidligere vedtak i kommunestyret. Flere av Arbeiderpartiets øvrige representanter ba om innlegg for å underbygge formannskapets flertallsinnstilling. Bygdelistas og flere av Felleslistens representanter ga også uttrykk sin støtte til formannskapets flertallsinnstilling og begrunnelse for å gjenoppbygge Vestsida skole til et oppvekstsenter. Side 8 av 41

9 Sak 35/12 I den påfølgende debatten fremkom det bl.a. følgende kommentarer/innspill: At det i det videre gjennomføringsarbeidet i de aktuelle delprosjektene bør vurderes om det kan finnes andre tiltak som kan gi reduserte utgifter/økte inntekter utover det som fremgår av forprosjektrapporten dette for om mulig finne andre tiltak enn stillingsreduksjoner. Andre forestående utfordringer som kommunen står overfor, bl.a. relatert til bortfall av vertskommunetilskuddet, konsekvenser av samhandlingsreformen, samt kommunens befolkningssammensetting og den høye andelen av eldre. Det er derfor viktig at kommunen sørger for å skaffe seg tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å kunne møte de framtidige utfordringene. Det ble fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling, pkt. 3: Forslag fra representanten Eva Røise (SV): At det i mandatet for delprosjekt 3 om skoleutredningen, innarbeides at spørsmålet om gjenoppbygging av Vestsida skole til et oppvekstsenter også skal utredes om en delvis oppbygging et barnehagetilbud, SFO og skoletilbud for klassetrinn 1 4. At det i mandatet for delprosjekt 5 om barnehageutredningen også må innarbeides avklaringer knyttet kommunestyrets tidligere vedtak om utbygging av en ny barnehage i Fluberg/Odnes området i privat regi gir kommunen styring med valg av utbygger, lokalisering, at barnehagen drives i samsvar med lover og forskrifter, hensynet til de ansatte og selve driften/det økonomiske grunnlaget. Videre at det innarbeides i mandatet at åpningstiden i barnehagene må søkes opprettholdt. At kuttene i årsverk ikke må iverksettes før omorganiseringsprosjektet er gjennomført. Ordføreren foreslo at forslagene relatert til delprosjekt 3 om utredning av skoletilbudet og delprosjekt 5 utredning om barnehagestrukturen er å betrakte som en del av mandatet for disse delprosjektene, og at det anses som unødvendig å foreta avstemming av tilleggsforslagene. Det fremkom ingen innsigelser til ordførerens forslag. Når det gjelder forslag om at kuttene ikke må iverksettes før omorganiseringsprosjektet er gjennomført, mente ordføreren at dette kunne virke begrensende for målsettingen, og henviste dessuten til innstillingens pkt. 7 om at formannskapet skal holdes forløpende orientert om framdriften. Representanten Eva Røise sa seg enig i dette, og forslaget ble ikke realitetsbehandlet. Kommunestyrerepresentanten og varaordfører Rune Selj (H) fremmet forslag om å opprettholde rådmannens opprinnelige innstilling mht innstillingens pkt. 3 (jfr. formannskapssak 1/12) som også er i samsvar med styringsgruppens forslag. Dette innebærer at det foretas en grundigere vurdering av samlede konsekvenser innen det tas endelig stilling til skolestrukturen. Side 9 av 41

10 Sak 35/12 Forslaget oppnådde 3 stemmer, og ble dermed forkastet. Representanten Gerd Myklebust Wang (Felleslista/KrF) fremmet tilleggsforslag vedr. delprosjekt 3 om at det i mandatet innarbeides en tilføyelse om konsekvensvurdering av spørsmålet om gjenoppbygging av Vestsida skole til et oppvekstsenter. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet da forslaget ble sett i sammenheng med endringsforslaget fra Rune Selj som ble nedstemt. Formannskapets innstilling pkt. 3 ble tatt opp til avstemming først, og ble vedtatt med 20 mot 5 stemmer. Innstillingens øvrig punkter ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Søndre Land kommune gjennomfører i perioden et omstillingsprogram i samsvar med de prinsippene og med de produktivitetsmål som anbefales av Arneson Consulting i forprosjektrapport datert , jf. vedlegg Etter gjennomført omstillingsprogram skal kommunens samlete bemanning være redusert med 39 årsverk som følge av de gjennomførte tiltakene og med en netto produktivitetsgevinst på minimum 23 mill. kr. regnet i lønns- og prisnivået for Omstillingsprogrammet gjennomføres i et hovedprosjekt med 10 delprosjekter slik disse foreslås i notat nr. 5 av prosjektskisser for 10 delprosjekter, jf. vedlegg 3 med følgende endringer relatert til delprosjektene 3, 5 og 7: I delprosjekt 3 legges det til grunn at kommunestyrets tidligere vedtak om gjenoppbygging av Vestsida skole til et oppvekstsenter opprettholdes innenfor en investeringsramme tilsvarende forsikringssummen. Dette innebærer at mandatet for delprosjektet omarbeides til å omfatte en utredning av hvordan gjennomføre den forutsatte stillingsreduksjonen uten at det foretas endringer i skolestrukturen. I delprosjekt 5 innarbeides det i mandatet et punkt om økonomisk analyse av kostnadene i barnehagene, samt de tillegg som fremgår av vurderingen i saksframlegget. I del prosjekt 7 innarbeides det i mandatet de tillegg som fremgår av vurderingen i saksframlegget. Side 10 av 41

11 Sak 35/12 4. Omstillingsprogrammet gjennomføres av rådmannen i samsvar med prinsippene i hovedavtalen. Det vil si at rådmannen også for gjennomføringsfasen, i hovedprosjektet, knytter til seg ei styringsgruppe bestående av rådmannen selv som leder, et antall kommunale ledere (arbeidsgiverrepresentanter) og to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene oppnevnt av disse i fellesskap. Styringsgruppa skal være arbeidsgiverovertallig. Inntil ny styringsgruppe er etablert opprettholdes styringsgruppa fra forprosjektet. 5. Omorganisering, om- og nedbemanning, skjer slik det er beskrevet i vedlegg til notat fra styringsgruppe organisasjonsgjennomgang av innstilling jf. vedlegg 2, og med de supplerende opplysningene som framkommer i vurderingen i saksframlegget. 6. Naturlig avgang forsøkes iverksatt fortløpende og i samsvar med innførte strakstiltak i økonomistyringen. 7. Rådmannen rapporterer fortløpende til formannskapet om status for arbeidet med omstillingsprogrammet. I tillegg informeres organisasjonen gjennom intranettet og ved behov med allmøte. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 70/12 Behandling: Innledningsvis gjorde rådmannen nærmere rede for saken og status framdrift i det pågående omstillingsarbeidet som foregår i de aktuelle delprosjektene. Rådmannen understreket at det er de overordnede målene og kriteriene for den nye avdelingsstrukturen formannskapet er invitert til å gi tilslutning til. Når det gjelder delprosjektet som skal gjennomgå delegeringsreglementet, vil arbeidsgruppen bestå av ordfører, varaordfører og Erik Bjørnsveen som politisk oppnevnte representanter. Fra administrasjonens side, vil rådmannen og kontorsjefen være med, samt to tillitsvalgte. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar orienteringen til etterretning og slutter seg til overordna mål og kriterier for avdelingsstruktur. Side 11 av 41

12 Sak 35/12 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Etter at kommunestyret fattet vedtak om et omstillingsprogram i samsvar med anbefalingene i forprosjektrapport av fra Arneson Consulting, gjennomføres et hovedprosjekt med 10 delprosjekter. Gjennomføringen er i samsvar med forslagene i forprosjektrapporten med en styringsgruppe for hovedprosjektet og prosjektgrupper for delprosjektene. De nye kommunalsjefene var på plass innen i samsvar med framdriftsplanen. Avdelingslederne skulle vært på plass innen , men det har blitt forsinktet. Det viste seg at arbeidet med delprosjektene hadde betydning for avdelingsstrukturen og styringsgruppa kom derfor til at delprosjektene burde gjennomføres først. Disse er stort sett gjennomført innen fristen og den administrative strukturen ble deretter besluttet i styringsgruppa Til tross for forsinkelsen med avdelingsstrukturen var den nye organisasjonen, i samsvar med framdriftsplanen, operativ fra med nye kommunalsjefene og de ansvarsområder som er foreslått i forprosjektrapporten. Tjenestetilbudet for barn og unge skal evalueres før det tas stilling til den endelige plasseringen. Inntil dette blir gjort er dagens tjenesteområde barn og familie plassert under kommunalsjefen for lokalsamfunn. Imidlertid har styringsgruppa utarbeidet overordna mål og kriterier for avdelingsstrukturen basert på bestemte forutsetninger for hvilke oppgaver de to ledernivåene og medarbeiderne skal ivareta: Forutsetninger: - Kommunalsjefene skal ha et overordna ansvar for utviklingen i kommunen - Avdelingslederne skal ha et helhetlig ansvar for driften - Ansatte skal være myndigjorde medarbeidere med et selvstendig ansvar for sine ansvarsområder Overordnede mål: 1. Ny avdelingsstruktur/understruktur skal legge til rette for at avdelingslederne kan utøve helhetlig lederansvar og fokus på ledelse 2. Ny administrativ organisasjonsmodell skal legge til rette for resultatorientert ledelse og effektiv økonomisk drift Side 12 av 41

13 Sak 35/12 3. Det skal innføres nye navn/betegnelser på lederroller/organisatoriske enheter i Søndre Land kommune for å signalisere en endring i ledelsesmodell og innhold Konsekvensen av de mål som er anført overfor er en profesjonalisering av lederansvaret og færre ledere i Søndre Land kommune og dermed en økonomisk innsparing Kriterier: 1. Økonomiske hensyn og intensjoner i anbefalt organisasjonsmodell 2. Ledelse og kontroll (kontrollspenn) 3. Effektiv arbeidsflyt og klare ansvarsforhold/styringslinjer Etter beslutninga i styringsgruppa ser nå den nye organisasjonen slik ut: Side 13 av 41

14 Side 14 av 41 Sak 35/12

15 Side 15 av 41 Sak 35/12

16 Sak 35/12 Vurdering: I den gamle organisasjonen var det 43 ledere som hadde et helhetsansvar for fag, personell og økonomi og 48 når en tar med mog-lederne som har hatt personal- og økonomiansvar. I den nye organisasjonen er det i alt 26 ledere med et helhetlig lederansvar og tar en med moglederne, som fortsatt vil ha personal- og økonomiansvar, er det 31 ledere. Endelig antall ledere vil en først få når tjenestetilbudet for barn og unge blir innplassert i organisasjonen. Det understrekes at reduksjonen i antall ledere ikke er det samme som reduksjon i antall årsverk. Denne oversikten vil en måtte komme tilbake til. Forskjellen er likevel at den nye organisasjone har betydelig færre ledere enn den gamle. Det er viktig å slå fast at ingen av nåværende avdelingsledere vil miste stilling i kommunen. For arbeidet videre er det skissert følgende prosess: 1. For den ene hovedgruppen blir stillingen definert som vesentlig den samme som i dag. 2. For den andre hovedgruppen blir stillingen definert som ikke vesentlig den samme som i dag og det vil bli gitt tilbud om stilling med endret innhold. I hovedsak vil forskjellen være at stillingen ikke lenger er tillagt personal- og økonomiansvar, men kun fagansvar. Side 16 av 41

17 Sak 35/12 3. For noen få områder vil det bli sammenslåinger. Her skal det gjennomføres kartleggingssamtaler for å konkludere med innplassering. 4. Kriterier vedtatt i samråd med tillitsvalgte skal ligge til grunn for kartleggingssamtalene. 5. Ledelsen arbeider med å lage beskrivelser/ lederavtaler for stillingene så raskt som mulig. 6. Det første som vil skje er å gjennomføre samtaler med alle berørte ledere i tillegg til de formelle kartleggingssamtalene. 7. Deretter vil den enkelte få brev om henholdsvis direkte innplassering i stilling eller endring av stilling. Det regnes med at delprosjekt 10 om organisering av tjenestene for barn og unge vil være ferdig i løpet av mai og at innplasseringen av disse tjenestene kan skje umiddelbart etterpå. I løpet av juni planlegges det å starte opp en opplæringsplan for de nye avdelingslederne. Det betyr at de nye avdelingslederne vil kunne være i full drift fra Dette er imidlertid et lite gunstig tidspunkt p.g.a. ferieavviklingen, så det er mer sannsynlig at datoen kan bli Denne datoen passer dessuten med rapportering for 2. tertial. Side 17 av 41

18 Sak 36/12 STRATEGISK FOKUS HØRINGSDOKUMENT Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: H21 Arkivsaksnr.: 12/664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Til høringen på Strategisk fokus 2025 for Sykehus Innlandet HF vil kommunestyret uttale: Kommunestyret finner at det foreliggende høringsdokumentet ikke gir et beslutningsgrunnlag som gjør det forsvarlig å trekke noen konklusjon for den framtidige struktur for sykehusene i Innlandet fram mot Utredningen må gå langt dypere inn i de faglige problemstillinger som denne saken reiser. Analysen må omfatte alle sykehus i Sykehuset Innlandet og sammenhengen i hele tjenestekjeden fra prehospitale tjenester til ulike spesialiteter og forholdet til kommunehelsetjenesten, jf. Samhandlingsreformen. Det må dessuten bli langt tydeligere hva slags aktiviteter som planlegges opprettholdt på dagens sykehus. Utredningen må også vise hvordan en eventuell overgangsperiode på år skal håndteres uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Videre må det som et minimum utarbeides en grundig konsekvensanalyse av de brede samfunnsmessige konsekvenser av de ulike alternativer. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 89/12 Behandling: Rådmannen redegjorde for prosessen forut for behandlingen av saken, og at forslaget på høringsuttalelse er utarbeidet av rådmannen i Gjøvik, og vil bli fremmet som en samordnet sak til alle kommunestyrene innen Gjøvikregionen. Rådmannen utdypet også begrunnelsen for den foreslåtte høringsuttalelsen. Rådmannen gjorde også oppmerksom på at siden høringsfristen er 14. mai, vil uttalelsen fra kommunestyrets behandling 21. mai derfor måtte ettersendes. Side 18 av 41

19 Sak 36/12 Formannskapet ga positive tilbakemeldinger på saksutredningen og forslaget til høringsuttalelse. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Til høringen på Strategisk fokus 2025 for Sykehus Innlandet HF vil kommunestyret uttale: Kommunestyret finner at det foreliggende høringsdokumentet ikke gir et beslutningsgrunnlag som gjør det forsvarlig å trekke noen konklusjon for den framtidige struktur for sykehusene i Innlandet fram mot Utredningen må gå langt dypere inn i de faglige problemstillinger som denne saken reiser. Analysen må omfatte alle sykehus i Sykehuset Innlandet og sammenhengen i hele tjenestekjeden fra prehospitale tjenester til ulike spesialiteter og forholdet til kommunehelsetjenesten, jf. Samhandlingsreformen. Det må dessuten bli langt tydeligere hva slags aktiviteter som planlegges opprettholdt på dagens sykehus. Utredningen må også vise hvordan en eventuell overgangsperiode på år skal håndteres uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Videre må det som et minimum utarbeides en grundig konsekvensanalyse av de brede samfunnsmessige konsekvenser av de ulike alternativer. Vedlegg: Styremøte i Sykehuset Innlandet HF, sak , Strategisk fokus Høringsdokument Notat april 2012 fra ØF om sykehus og ringvirkninger Strategisk fokus 2025 Høringsdokument (utrykt vedlegg) Bakgrunn: Sykehuset Innlandet HF (SI) har sendt ut Strategisk fokus 2025 på høring med frist 14. mai Hensikten med dokumentet er å legge grunnlaget for styrets videre strategi for utviklingen av spesialisthelsetjenestene i Innlandet. Dette skjer ut fra en erkjennelse om at det er behov for en gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten for å sikre en bærekraftig og Side 19 av 41

20 Sak 36/12 robust spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene framover. Styret skal på bakgrunn av høringen fatte sitt vedtak i juni Innholdet i høringsdokumentet Høringsdokumentet presenterer tre scenarier for videre utvikling av strukturen i den somatiske spesialisthelsetjenesten: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte LMS-tilbud 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte LMS-tilbud Det understrekes at det uansett valg av løsning vil være behov for omfattende omstillingstiltak også i mellomperioden fram til Psykisk helsevern, habilitering/ rehabilitering og prehospitale tjenester vil bli vurdert etter at den framtidige strukturen for somatiske sykehus er avklart. De lokalmedisinske sentra (LMS) på Otta og Fagernes foreslås videreutviklet. Det samme med Tynset sykehus, men med forbehold om endring i innhold. Kongsvinger sykehus foreslås videreført, men også her kan det bli endringer når forholdet til Nes kommune og A-hus er avklart. I praksis blir utredningen et svar på hva slags struktur de somatiske sykehusene i Mjøsområdet (Elverum, Hamar, Lillehammer og Gjøvik) skal ha. De ulike scenariene er drøftet i forhold til fire effektmål: 1. Trygge og gode tilbud 2. God tilgjengelighet 3. Organisering som underbygger gode pasientforløp 4. God ressursutnyttelse Det er utelukkende medisinskfaglige og økonomiske vurderinger som er gjort i utredningen. Vurdering: Gjennom hele utredningen går det en rød tråd om behov for strukturendringer med sikte på færre sykehus med akuttfunksjoner, helst ett sentralt plassert sykehus som dekker hele regionen. De viktigste faglige vurderingene som fører i denne retning er: - medisinskfaglig utvikling i retning mer spesialisering - økt bruk av avansert og dyrt medisinsk utstyr Side 20 av 41

21 Sak 36/12 - knapphet på kompetent arbeidskraft - muligheten for å utdanne egne spesialister - muligheten for FOU-arbeid i sykehuset - behovet for vaktberedskap innen ulike fagfelt - demografisk utvikling - knappe økonomiske ressurser - innsatstid før behandling - pasienten i sentrum i forhold til summen av alle disse forhold - brukerorganisasjonene og helse Sør-Øst sine synspunkt For en nærmere drøfting og utredning av de ulike alternativer vises det til selve høringsdokumentet. Medisinskfaglige vurderinger Det er åpenbart mange av de forhold og vurderinger som SI har gjort i høringsutkastet som er viktige og riktige i en samlet vurdering av hva som isolert sett gir det beste tilbudet for pasientene i regionen. Det kan imidlertid synes som det noe ensidig er lagt vekt på forhold som handler om stordriftsfordeler uten at stordriftsulemper og øvrige forhold som trekker i motsatt retning har fått tilsvarende oppmerksomhet. Det vil derfor være naturlig å reise noen spørsmål og motforestillinger om konklusjonene så entydig går i en retning, og om det er åpenbart at en full sentralisering er det eneste riktige. SI har tydeligvis ambisjoner om at flest mulig pasienter skal behandles i Innlandet og at tilbudet helst skal utvikles til et universitetssykehus. I et land med kun 5 mill. mennesker kan det med utgangspunkt i tenkningen i nasjonal helseplan reises spørsmål om det er riktig å bygge opp nok et universitetssykehus og om det ikke for enkelte sjeldne diagnoser vil bli et like attraktivt tilbud å reise til Oslo-området som ligger i rimelig nærhet. Det savnes en mer systematisk gjennomgang der en nettopp ser prehospitale tjenester, lokale og regionale sykehus i sammenheng. Blant annet vil det være vesentlig å få oversikt over hvilke spesialiteter det er som krever et stort sentralsykehus og hvor stor andel av pasientmassen disse spesialitetene utgjør? Økt spesialisering innen de medisinske fag og den teknologiske utvikling sees på som en tilnærmet ren sentraliserende tendens. Når en skal se år fram i tid er det selvsagt vanskelig å se hva utviklingen vil bli, men de senere års utvikling innen andre teknologiområder tilsier at romlig avstand er blitt mindre viktig. Det er all grunn til å tro at dette også vil gjelde innen anvendelse av teknologi knyttet til medisinsk diagnostisering og behandling. Spesialiseringen vil sikkert fortsette, men den vil samtidig kreve økt kompetanse på sammenhengen mellom flere lidelser det hele menneske, jf særlig demografiutfordringen som Innlandet står overfor. Side 21 av 41

22 Sak 36/12 Nettopp den demografiske utvikling vil sette hele helsetjenesten på prøve, særlig fra 2025 og utover. Da vil etterkrigsgenerasjonen nærme seg 80 år. Vi vet at det er fra denne alder at forbruket av helsetjenester tiltar mye. Selv om vi lever lenger og er friske lenger er det grunn til å tro at etterspørselen vil øke mye og det er særlig sammensatte og relativt ordinære diagnoser som er dominerende. I rapporten brukes dette som et argument for et storsykehus med alle spesialiteter. I andre sammenhenger pekes det fra fagfolk på at mindre sykehus evner bedre å se hele mennesket i en sammenheng nettopp fordi forholdene vil være mer oversiktlige og kompetansen mer generell. Dette trekker i retning av en desentral struktur. I samme retning trekker samhandlingsreformen og behovet for et meget tett samarbeid mellom sykehuset og den kommunale helsetjenesten. Det er særlig kompetanseoverføring og samarbeid knyttet til pasientforløp som her er stikkord for å lykkes med denne reformen. Geografisk nærhet vil åpenbart lette et slikt samarbeid. Det synes å være en mangel med utredningen at den ikke avklarer nærmere grensesnittet mellom ett akuttsykehus og de sykehusfunksjoner som kan bli liggende igjen i de tidligere enhetene. Dette vil kunne ha vesentlig betydning for hvordan en vurderer de samfunnsmessige konsekvenser, jf nedenfor. Samfunnsmessige vurderinger Her skal byen ligge skal Kristian den IV ha sagt etter bybrannen i Oslo i Det er nesten det samme spørsmål en skal ta stilling til når plassering av et eventuelt felles sykehus for Mjøsområdet. En etablering av ett sentralt sykehus med +/ arbeidsplasser er en av de største bedriftsetableringer i Norge. Etableringen vil ha stor betydning for alle de nåværende byer med sykehus som bli nedlagt, dette gjelder både sysselsetting og bosetting. De fleste av disse arbeidsplassene krever høy kompetanse og tilfører de aktuelle byer mye på mange felt innen det brede samfunnslivet. Viktig er også de familier som kommer i forbindelse med rekruttering av kompetanse til øvrig næringsliv. Alle som jobber med rekruttering i dag vet at tvillingrekruttering er viktig for å skaffe kritisk kompetanse innen ulike næringer. Ingen av dagens Mjøsbyer har kraftig vekst og vil bli vesentlig svekket om en mister et så stor antall arbeidsplasser. Om en på kort sikt vil oppleve en tilpasning med pendling er det all grunn til å påpeke at det over tid vil bli erstattet med flytting og etablering nær sykehuset for det store antall ansatte. Det kan også stilles spørsmål ved hvor lett det vil bli å rekruttere til et sykehus ved Mjøsbrua der sentrumsfunksjonene er betydelig svakere utbygget enn i byene for å si det forsiktig. Vi vet at folk i dag søker urbane tilbud, noe som også gjelder unge familier. Det vil være et spørsmål om dette vil redusere konkurransen om de unge legene. På kort sikt må en anta at folk vil bo i byene og pendle til Mjøsbrua med de miljømessige konsekvenser dette vil ha både trafikkmessig og på andre måter. Det er grunn til å tro at både Biri og Moelv er langt mindre Side 22 av 41

23 Sak 36/12 attraktive enn dagens byer og at det vil påvirke rekrutteringen til et sentralisert sykehus negativt. Østlandsforsking (ØF)/ Høgskolen i Lillehammer (HiL) gjorde i 2005 (HiL Forskningsrapport nr 124/05 Selstad, Grefsrud og Hagen), på oppdrag fra SI en analyse i forbindelse med tidligere strategiprosess av de samfunnsmessige konsekvenser av en ny struktur. Den viste at en arbeidsplass på sykehuset har en mulitplikatoreffekt på ca 1,5 altså at den skaper ytterligere arbeidsplasser og at rent bosettingsmessig er det grunn til å regne med en faktor på bortimot det dobbelte. De kom den gang fram til at ca bosatte i Oppland og Hedmark kunne tilskrives aktiviteten i SI. I forbindelse med Strategisk fokus er det av en eller annen grunn ikke funnet det hensiktsmessig å utrede de større samfunnsmessige konsekvenser av de relativt radikale forslagene. Gjøvik og Lillehammer kommuner har fått ØF til å gjøre en enkel oppdatering av noen data i notatet fra 2005 for å kunne begrunnet behovet for en nærmere analyse. Det er ikke en fullstendig analyse, til det har tiden og tilgangen til data vært for knapp. I dette notatet fra april 2012 er det anslått at et nytt sentralsykehus vil generere en befolkning på innbyggere (når det tas utgangspunkt i 5000 ansatte ved sykehuset). Ett av de mange tema en slik bredere samfunnsmessig konsekvensanalyse må se på er konsekvenser for miljø og transport. Det er lett å se at en slik lokalisering kan stå i motsetning til de nasjonale målsettinger om utbygging i eksisterende sentra, jf sentrale retningslinjer om kjøpesenterstoppen. Dette må også utredes nærmere. Det har ikke vært anledning til å gå grundig inn i de økonomiske analysene som er gjort i rapporten. Likevel er det grunn til å peke på et par forhold som kan påvirke konklusjonene. For det første virker det underlig å basere betydelige deler av analysen på et planlagt sykehus i Østfold i stedet for et sykehus som i dag er i drift. Et vesentlig poeng når en sammenholder alternativ med å bygge på dagens enheter kontra å bygge et helt nytt senter er fleksibiliteten når en foretar investeringer, altså muligheten til å spre disse over tid for å få full nytte av dem. Et nytt sykehus må naturligvis tas i ett og en får ikke nytte av det før alt står ferdig. Samlet vurdering Samfunnets tilbud av tjenester innen sykehussektoren må selvsagt ta utgangspunkt i å tilfredsstille pasientenes behov på en best mulig måte, men som på andre områder må de samfunnsmessige virkninger av de valgte løsninger tas med i en samlet vurdering av hvilke løsninger som er best for samfunnet totalt sett. Som det går klart fram av høringsnotatet er det en del faglige argumenter som taler for en langt sterkere sentralisering av akuttfunksjoner i sykehusene våre. Det er imidlertid også faglige argumenter som trekker i motsatt retning og det synes som disse er for lite vektlagt i den foreliggende vurdering. Side 23 av 41

24 Sak 36/12 Å slutte seg til en konklusjon om en full sentralisering i ett akuttsykehus uten at det er gått nærmere inn på disse forhold og uten at det forligger en fullstendig konsekvensanalyse av de samlede samfunnmessige virkninger av tiltaket er uforsvarlig. SI har nok et strukturproblem. Det ligger først og fremst i Hedmark med fire sykehus i motsetning til Oppland med to og med om lag like stor befolkning i begge fylker. En naturlig innfallsvinkel hadde etter vår oppfatning ville vært å ta fatt i dette. Så skjer det motsatte, en freder store deler av denne strukturen i Hedmark og gjør saken til et rent Mjøsbyproblem. Dette grepet må være ut fra strategiske og ikke medisinskfaglige grunner. En annen stor mangel ved den foreliggende utredning, som er helt vesentlig for både økonomi og kvalitet i våre sykehus, er at det ikke analyseres hva en dødsdom for de nåværende sykehus kan ha å si for rekruttering, drift og vedlikehold i den år lange perioden fram et eventuelt nytt sykehus er bygget og kan tas i drift. Erfaringene fra prosessen i Oslo burde tilsi ekstra oppmerksom på dette og på den pukkeleffekt på kostnadssiden en slik stor omstilling vil kreve. Samlet sett må det dessverre konkluderes med at den foreliggende utredning ikke er et tilstrekkelig grunnlag til å fatte noen prinsippbeslutning om hvilke struktur sykehusene i Innlandet skal ha for tiden framover. Side 24 av 41

25 Sak 37/12 FORLENGELSE AV MIDLERTIDIG GODKJENNING AV LANDÅS MONTESSORI BARNEHAGE Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A19 Arkivsaksnr.: 11/1445 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/11 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å forlenge godkjenningen av Land Montessoribarnehage til 15. august Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 69/11 Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling/innstilling i saken den ble utdelt i møtet. Representant Terje Brenner (Felleslista/V) ba om å få vurdert sin habilitet da han er styremedlem i Land Montessoribarnehage. Kommunestyret vedtok enstemmig at representant Terje Brenner må betraktes som innhabil, og fratrådte møtet under behandlingen av saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å godkjenne Land Montessoribarnehage midlertidig for barnehageåret Vedtak om godkjenning er gjort under forutsetning om at: Normen for pedagogisk bemanning blir oppfylt. Barnehagens vedtekter suppleres med et punkt om antall medlemmer og sammensetningen i samarbeidsutvalget 2. Søndre Land brannvesen godkjenner planen for oppfølging av pålegg etter branntilsyn 3. Barnehagen godkjennes for 12 barn / 14 plasser i alderen 0 6 år Side 25 av 41

26 Sak 37/12 4. Normen for arealutnyttelse inne skal være minimum 5,3 kvadratmeter for barn under 3 år og minimum 4 kvadratmeter for barn over 3 år. 5. Spørsmålet om permanent godkjenning tas opp til behandling etter at det er fattet en beslutning om den framtidige barnehagestrukturen i kommunen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 90/12 Behandling: Finn Øksne fremmet forslag om at Land Montessoribarnehagen gis permanent godkjenning. Når det gjelder forslaget om å gi permanent godkjenning, minnet rådmannen formannskapet om konsekvensene av et slikt vedtak sett i sammenheng med den pågående omstillingsprosessen som foregår, og pekte i den forbindelse på den avklaringen som er forutsatt å skje i tilknytning til barnehagestrukturen. Innstillingen ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak: Kommunestyret vedtar å forlenge godkjenningen av Land Montessoribarnehage til 15. august Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 69/11 å godkjenne Land Montessoribarnehage midlertidig ut barnehageåret Godkjenningen må forlenges slik at barnehagen kan fortsette driften neste barnehageår. Siden oppstarten i fjor høst har det vært en økning i antall barn i Montessoribarnehagen. Neste barnehageår ser det ut til at alle plassene fylles opp (14 plasser). Vurdering: Kommunetsyret må ta stilling til om Land Montessoribarnehage skal godkjennes permanent eller om det fortsatt kun skal gis midlertidig godkjenning. Begrunnelsen for å gi midlertidig godkjenning da saken siste var oppe til behandling, var usikkerheten knyttet til framtidig barnehagestruktur. Side 26 av 41

27 Sak 37/12 Denne strukturen er fortsatt ikke endelig avklart, men kommunestyret har besluttet at det skal bygges en kommunal barnehage i Fluberg / Odnes. Denne kommunale barnehagen skal dekke behovet for barnehageplasser i nordre del av kommunen. Antagelig vil denne barnehagen være klar til bruk fra august Å samle barnehagetilbudet i en stor kommunal barnehage vil gi lavere utgifter for kommunen i forhold til om kommunen både skulle drive sin egen barnehage og i tillegg utbetale driftstilskudd til en privat barnehage i Landåsbygda. På den annen side oppfyller barnehagen vilkårene for permanent godkjenning. Barnehagen selv ønsker også at godkjenningen gjøres permanent. Administrasjonen har undersøkt med Fylkesmannen i Oppland om kommunen har anledning til å gi kun midlertidig godkjenning med begrunnelse om at kommunen på sikt vil levere barnehagetilbud i egen regi. Fylkesmannen bekrefter at dette har vært gjort i andre kommuner, og at en slik praksis ikke er i strid med barnehageloven. På denne bakgrunnen anbefaler rådmannen at den midlertidige godkjenningen av Land Montessoribarnehage forlenges til 15. august Side 27 av 41

28 Sak 38/12 OMSORGSPLAN - Å SE TING I SAMMENHENG Saksbehandler: Lene Nilssen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 12/511 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativ med ombygging og påbygging, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge sykehjem. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være en del av utredningen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 91/12 Behandling: Kommunalsjef Randi Marta Berg redegjorde nærmere for prosessen og behandlingen av omsorgsplanen forut for at den nå er fremmet for formannskapet og kommunestyret. Det ble også gitt en kortfattet redegjørelse for selve innholdet i planen og forslag på konkrete tiltak. Rådmannen gjorde oppmerksom på en presisering om at det er å bygge nytt sykehjem som er ment å utredes i den første setningen i innstillingen, og foreslo å omarbeide innstillingen i tråd med denne presiseringen. Det fremkom ingen innvendinger til rådmannens presisering, og innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativ med ombygging og påbygging, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge sykehjem. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være en del av utredningen. Side 28 av 41

29 Sak 38/12 Vedlegg: Omsorgsplan Å se ting i sammenheng revidert høst 2011 Bakgrunn: Omsorgsplan for Helse og Omsorg var ferdig revidert høst 2011 med vedlegg som viste konkretisering av framtidige oppgaver, deriblant sykehjem med dusj og wc på alle rom. Planen ble sendt til høring i rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet samt til politiske partier. Etter utsatt høringsfrist , mottok en høringssvar fra SV og KRF. Både Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne samt Eldrerådet gikk inn for alternativ 2, bygge nytt sykehjem, som det beste altenativet på lang sikt. SV og KRF mener alternativ 1 (bygge om i eksisterende bygning) eller alternativ 2 (bygge nytt), må utredes mht kostnader. Framdriftsplan for videre behandling av omsorgsplanen var til behandling i komite 2 den , formannskapet i september og kommunestyret i oktober. Komite 2 mente at planen burde behandles i den nye komiteen for helse, omsorg og velferd (HOV) den Komiteleder og tjenesteområdeleder skulle avklare videre framdrift for behandling av omsorgsplanen. Revidering av omsorgsplan ble behandlet i komite HOV den Tjenesteområdet har fokus på alle tiltakene i omsorgsplanen, men pga den økonomiske situasjonen kommunen er i, vil det f eks ikke være mulig å øke antall dagplasser for demente fra 3 til 5 dager pr uke innenfor de økonomiske rammene en har til rådighet. Hovedtema som ble tatt opp var dusj og wc på alle sykehjemsrommene, samt bolig for unge funksjonshemmede. Bygningmassen ved Hovli er slitt og det trengs renovering av bygningsmassen. Som en av få kommuner i landet har Søndre Land ikke dusj og wc på alle sykehjemsrom. Tidligere utredning har vist at dersom en bygger om Hovli sykehjem med dusj og wc på alle rom, reduseres antall sykehjemsplasser fra 68 til 43 plasser. I omsorgsplanen er det skissert 3 alternativer; bygge nytt, ombygging eller beholde bygningen slik denne er i dag uten dusj og wc på alle rom. I komitemøtet den , ble det skissert et 4.alternativ der en kombinerer både ombygging og påbygging. Årsaken til dette er blant annet at en anser det som nødvendig å ha sykehjem med tilstrekkelig kapasitet, og at en ikke har bygninger som lar seg innfase til bruk for demente så raskt som en først antok. I tillegg må det tas høyde for behov knyttet til samhandlingsreformen. I komitemøtet den , var det enighet om følgende mht å få dusj og wc på alle sykehjemsrom: Komite for HOV ønsker å få utredet alternativ med ombygging og påbygging samt alternativet med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være Side 29 av 41

30 Sak 38/12 en del av utredningen. Komiteen slutter seg til framdriftsplan med politisk behandling i formannskapet og i kommunestyret. Vurdering: For å gjennomføre ombygging med dusj knyttet til hvert rom, kan en som hovedprinsipp si at 3 rom på sykehjem blir til 2, mens 2-sengsrommene regnes som store nok til 1 person. Dette gir en reduksjon fra 65 rom (68 plasser) til 43 rom/plasser. Det legges ikke opp til å tilby 2 sengsrom. Det bør heller ikke være deling av toalett/dusj med flere, ikke minst ut fra hygieneog smitteforebyggende tiltak. Som kompensasjon for tapte sykehjemsplasser ved ombygging, samt at framtidig behov anses å øke, foreslås følgende: Bygge Huset i Hagen - boform for heldøgns pleie og omsorg for demente. 8 plasser med egen base. Ta i bruk lokaler i Eldresenteret tilsvarende 14 sykehjemsplasser- de 6 korttidsplassene og 8 leiligheter. Det har vært politisk enighet i å opprettholde bredde i tjenestetilbudet (tiltakskjeden), og Eldresenteret er viktig i så måte og en har stor søkning til Eldresenteret. Kommunen kan kjøpe inntil 9 leiligheter i Hovlihagen som kan benyttes som eldresenter, kommunen eier 3 leiligheter pr idag. Bygge et Hus i Hagen til som inneholder tilbud om forsterket skjermet enhet for demente, og Søndre Land er vertskommune i Gjøvikregionen. 8 plasser med egen base. Det er også andre forhold det bør tas hensyn til når en vurderer framtidig bygningsmessige behov: Antall eldre vil øke i årene framover, en forutsetter at det derfor vil bli et økende behov for sykehjemsplasser Antall demente vil øke, også yngre demente Ved innføring av samhandlingsreformen fra , ser en at det er viktig å ha tilstrekkelig med korttidsplasser. Tilrettelegge for øremerka plasser for rehabilitering Samlokalisering av driftsenheter som f eks hjemmesykepleien og hjemmetjenesten Økonomi er en viktig del i denne saken. Husbanken gir investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg. Slikt tilskudd kan blant annet gis til oppføring, kjøp, ombygging mv der kommunen står som eier med 40 % av godkjente anleggskostnader for sykehjem/boform med heldøgnsomsorg, begrenset oppad til kr pr plass og 30 % av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger med fellesareal, begrenset oppad til kr ,- pr bolig. Ved ombygging/ utbedring, er maksimumstilskuddet noe lavere enn tilskuddene til nybygging. I økonomiplan for , er det på investeringsbudsjettet for 2012 avsatt kr ,- til utredning av ombygging Hovli sykehjem og i 2013 er det avsatt 1 mill til prosjektering. Side 30 av 41

31 Sak 38/12 Rådmannen mener det er nødvendig å få en politisk avklaring av hvilke alternativer som skal utredes og kostnadsberegnes for å gi dusj og wc på alle sykehjemsrom ved Hovli sykehjem. Komite for HOV anbefaler utredning av både nybygg, og ombygging med påbygging som vil gi dusj og wc på alle sykehjemsrom, og som i tillegg sikrer framtidig behov for nødvendig antall sykehjemsplasser. Side 31 av 41

32 Sak 39/12 KOMPETANSEPLAN FOR PEDAGOGISK PERSONALE OG LEDERE I GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Fred Sørensen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 12/349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 100/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret tar vedlagte kompetanseplan for årene til etterretning 2. Kommunal utgift for 5 deltakere på leseveilederkurs for høsten 2012 er på kr Grunnskolens budsjett styrkes med samme beløp og dekkes av tidligere opparbeidet fond. Vedlegg: Handlingsprogram kompetansetiltak Bakgrunn: Å øke læringsutbytte for elevene har vært det store tema i skoleutviklingen de siste årene. I læreplanen (L06) Kunnskapsløftet blir det satt klarere mål for hva som skal læres på de forskjellige trinnene og i fagene. Forskningen viser at læreren har stor betydning for elevenes utvikling. Den gode lærer må være faglig oppdatert for å kunne skape engasjement hos elevene og det igjen gir økt læring. Dette er både myndighetene, KS og lærerorganisasjonene enige om og har inngått en intensjonsavtale som går ut på at staten dekker 50 % av vikarutgiftene, kommunen 25 % og den enkelte lærer de siste 25 %. De tre siste årene har hovedfokuset på kompetanseheving vært å øke leseferdigheten som igjen er nøkkelen for alle fag. Her har lærere og skoleledere fra alle skolene i Toten- og Landkommunene samarbeidet. Resultatene på de nasjonale prøvene i lesing viser at satsingen har gitt resultater. Side 32 av 41

33 Sak 39/12 Leseprosjektet avsluttes våren 2013, men det er ønskelig at lærere blir enda bedre leseveiledere. Dette er et 30 poengs studie som går over ett år. Skolene må ha kompetanse som kan være veiledere for nye og andre lærere. Nå er turen kommet til regning/matematikk. Her er det forbedringspotensiale. Planen legger opp til at 3 lærere fordelt på hver av skolene gis et videreutdanningstilbud i regning på 30 studiepoeng. Vurdering: Kommunen står overfor store omstillinger. Det er derfor viktig å ha personale som kan gjøre de rette tingene for å utvikle den enkelte elev ut fra de forutsetninger den har. Det er, som nevnt, etablert et spleiselag der staten dekker 50 % av vikarutgiftene, kommunen 25 % og den enkelte lærer de siste 25 %. Utgiftene for kommunen blir på kr i 2012 og tilsvarende beløp i Grunnskolen/ den enkelte skoles budsjett styrkes med samme beløp som dekkes av tidligere opparbeidet fond. Statens samlede andel for 5 deltakere er kr for høsten Side 33 av 41