Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 87/12 12/298 ÅRSREGNSKAP /12 12/478 MARGINAVSETNING 89/12 12/664 STRATEGISK FOKUS HØRINGSDOKUMENT 90/12 11/1445 FORLENGELSE AV MIDLERTIDIG GODKJENNING AV LANDÅS MONTESSORI BARNEHAGE 91/12 12/511 OMSORGSPLAN - Å SE TING I SAMMENHENG 92/12 08/2447 SØKNAD OM STØTTE 93/12 12/433 HUSODDEN 2012 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 94/12 11/1652 FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE 95/12 12/57 REFERATSAKER FORMANNSKAPET MØTE DEN Hov, den Terje Odden ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 87/12 ÅRSREGNSKAP 2011 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 12/298 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner og vedtar Søndre Land kommunes årsregnskap og årsmelding 2011 i foreliggende stand. Vedlegg: Årsmelding, årsregnskap med revisjonsberetning for 2011 (særtrykk) Uttalelse fra Kontrollutvalget Bakgrunn: Kommuner og fylkeskommuner skal etter krav i kommunelovens 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Søndre Land kommunes regnskap for 2011 foreligger nå i revidert stand. Årsmelding og regnskap framgår av vedlagte dokument Årsmelding og regnskap 2011 for Søndre Land kommune. Revisjonsberetningen datert 12. april 2012 er inkludert i dokumentet. Kontrollutvalget behandlet regnskapet i sitt møte 25. april 2012, sak 20/2012. Kopi av melding om vedtak i kontrollutvalger følger vedlagt. Vurdering: Resultatat for 2011 viser et merforbruk på kr ,78. Side 3 av 27

4 Sak 87/12 Resultatet i tjenesteområdene viser samlet merforbruk på kr. 2,9 mill., før renter/finans og strykninger. Netto driftsresultat var i 2011 på - 3,6 mill, d.v.s. -0,8%. Dette er utilfredsstillende, da netto driftsresultat bør være minimum 3% for at kommunens økonomiske handlefrihet skal være på forsvarlig nivå. Det vises her til pågående omstillingsprosjekt som har som overordnet målsetting å bringe driften i forsvarlig balanse i løpet av Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner og vedtar Søndre Land kommunes årsmelding og årsregnskap for Side 4 av 27

5 Sak 88/12 MARGINAVSETNING Saksbehandler: Roar Martinsen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 12/478 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at marginavsetningen økes til 11%. Bakgrunn: I "Forskrift av 18. desember 2008 nr om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene" fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i Skattebetalingslovens 8-1 er det gitt bestemmelser om marginavsetningen. I forskriftens 12 heter det: "1. Ved hvert månedsoppgjør i inntektsåret og de fem første månedene i året etter inntektsåret skal det holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Slik margin blir stående på distriktets bankkonto for skatt. Marginen skal helt eller delvis nyttes til oppgjør med skattytere som får overskytende forskudd ved avregning foretatt før fordeling av gjenstående margin for vedkommende inntektsår foretas etter 13 nr Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for beregningen skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående skatteoppgjørene." Vurdering: Søndre Land kommune har hatt en marginavsetning på 10 prosent siden en gang på 1960 tallet. Marginavsetningen har noen år vært for stor og andre år for liten. Ved de 3 siste skatteoppgjørene har avsetningen vært for liten med følgende beløp: For 2008 : kr For 2009: kr Side 5 av 27

6 Sak 88/12 For 2010: kr For 2010 var grunnlaget for marginavsetningen kr og avsetningen måtte ha vært nesten 2% høyere for å dekke tilgodebeløpet. For årene 2009 og 2008 var differansen mindre. Kommunen får sin del av månedenes skatteinntekter etter at marginen er avsatt. Når skatteoppgjørene kjøres, blir tilgodebeløpene tatt fra marginavsetningen så lenge det er dekning der. Etter at marginavsetningen er brukt opp - normalt ved skatteoppgjørene i oktober - blir tilgodebeløpene belastet skattekreditorene ved månedsoppgjøret for oktober. Dette har de siste årene ført til at kommunen har blitt skyldig skatt ved dette månedsoppgjøret. Konsekvensen for kommunen ved en forhøyelse av marginprosenten er at avsetningen blir jevnere fordelt over hele avsetningsperioden og en mindre del faller på oktober. Det vil igjen si at kommunen vil få overført denne delen av skatteinntektene på et senere tidspunkt enn i dag. I forskriftene som er gjengitt ovenfor, heter det at marginen skal helt eller delvis nyttes til oppgjør med skattytere som får overskytende forskudd. Dette må forstås slik at marginavsetningen i størst mulig grad skal tilstrebes å dekke forventet tilgodebeløp. Dagens marginavsetning har vist seg å være for lav de 3 siste årene og det synes riktig å forhøye den noe. Side 6 av 27

7 Sak 89/12 STRATEGISK FOKUS HØRINGSDOKUMENT Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: H21 Arkivsaksnr.: 12/664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Til høringen på Strategisk fokus 2025 for Sykehus Innlandet HF vil kommunestyret uttale: Kommunestyret finner at det foreliggende høringsdokumentet ikke gir et beslutningsgrunnlag som gjør det forsvarlig å trekke noen konklusjon for den framtidige struktur for sykehusene i Innlandet fram mot Utredningen må gå langt dypere inn i de faglige problemstillinger som denne saken reiser. Analysen må omfatte alle sykehus i Sykehuset Innlandet og sammenhengen i hele tjenestekjeden fra prehospitale tjenester til ulike spesialiteter og forholdet til kommunehelsetjenesten, jf. Samhandlinsgreformen. Det må dessuten bli langt tydeligere hva slags aktiviteter som planlegges opprettholdt på dagens sykehus. Utredningen må også vise hvordan en eventuell overgangsperiode på år skal håndteres uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Videre må det som et minimum utarbeides en grundig konsekvensanalyse av de brede samfunnsmessige konsekvenser av de ulike alternativer. Vedlegg: Styremøte i Sykehuset Innlandet HF, sak , Strategisk fokus Høringsdokument Notat april 2012 fra ØF om sykehus og ringvirkninger Strategisk fokus 2025 Høringsdokument (utrykt vedlegg) Side 7 av 27

8 Sak 89/12 Bakgrunn: Sykehuset Innlandet HF (SI) har sendt ut Strategisk fokus 2025 på høring med frist 14. mai Hensikten med dokumentet er å legge grunnlaget for styrets videre strategi for utviklingen av spesialisthelsetjenestene i Innlandet. Dette skjer ut fra en erkjennelse om at det er behov for en gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten for å sikre en bærekraftig og robust spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene framover. Styret skal på bakgrunn av høringen fatte sitt vedtak i juni Innholdet i høringsdokumentet Høringsdokumentet presenterer tre scenarier for videre utvikling av strukturen i den somatiske spesialisthelsetjenesten: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte LMS-tilbud 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte LMS-tilbud Det understrekes at det uansett valg av løsning vil være behov for omfattende omstillingstiltak også i mellomperioden fram til Psykisk helsevern, habilitering/ rehabilitering og prehospitale tjenester vil bli vurdert etter at den framtidige strukturen for somatiske sykehus er avklart. De lokalmedisinske sentra (LMS) på Otta og Fagernes foreslås videreutviklet. Det samme med Tynset sykehus, men med forbehold om endring i innhold. Kongsvinger sykehus foreslås videreført, men også her kan det bli endringer når forholdet til Nes kommune og A-hus er avklart. I praksis blir utredningen et svar på hva slags struktur de somatiske sykehusene i Mjøsområdet (Elverum, Hamar, Lillehammer og Gjøvik) skal ha. De ulike scenariene er drøftet i forhold til fire effektmål: 1. Trygge og gode tilbud 2. God tilgjengelighet 3. Organisering som underbygger gode pasientforløp 4. God ressursutnyttelse Det er utelukkende medisinskfaglige og økonomiske vurderinger som er gjort i utredningen. Side 8 av 27

9 Sak 89/12 Vurdering: Gjennom hele utredningen går det en rød tråd om behov for strukturendringer med sikte på færre sykehus med akuttfunksjoner, helst ett sentralt plassert sykehus som dekker hele regionen. De viktigste faglige vurderingene som fører i denne retning er: - medisinskfaglig utvikling i retning mer spesialisering - økt bruk av avansert og dyrt medisinsk utstyr - knapphet på kompetent arbeidskraft - muligheten for å utdanne egne spesialister - muligheten for FOU-arbeid i sykehuset - behovet for vaktberedskap innen ulike fagfelt - demografisk utvikling - knappe økonomiske ressurser - innsatstid før behandling - pasienten i sentrum i forhold til summen av alle disse forhold - brukerorganisasjonene og helse Sør-Øst sine synspunkt For en nærmere drøfting og utredning av de ulike alternativer vises det til selve høringsdokumentet. Medisinskfaglige vurderinger Det er åpenbart mange av de forhold og vurderinger som SI har gjort i høringsutkastet som er viktige og riktige i en samlet vurdering av hva som isolert sett gir det beste tilbudet for pasientene i regionen. Det kan imidlertid synes som det noe ensidig er lagt vekt på forhold som handler om stordriftsfordeler uten at stordriftsulemper og øvrige forhold som trekker i motsatt retning har fått tilsvarende oppmerksomhet. Det vil derfor være naturlig å reise noen spørsmål og motforestillinger om konklusjonene så entydig går i en retning, og om det er åpenbart at en full sentralisering er det eneste riktige. SI har tydeligvis ambisjoner om at flest mulig pasienter skal behandles i Innlandet og at tilbudet helst skal utvikles til et universitetssykehus. I et land med kun 5 mill. mennesker kan det med utgangspunkt i tenkningen i nasjonal helseplan reises spørsmål om det er riktig å bygge opp nok et universitetssykehus og om det ikke for enkelte sjeldne diagnoser vil bli et like attraktivt tilbud å reise til Oslo-området som ligger i rimelig nærhet. Det savnes en mer systematisk gjennomgang der en nettopp ser prehospitale tjenester, lokale og regionale sykehus i sammenheng. Blant annet vil det være vesentlig å få oversikt over hvilke spesialiteter det er som krever et stort sentralsykehus og hvor stor andel av pasientmassen disse spesialitetene utgjør? Side 9 av 27

10 Sak 89/12 Økt spesialisering innen de medisinske fag og den teknologiske utvikling sees på som en tilnærmet ren sentraliserende tendens. Når en skal se år fram i tid er det selvsagt vanskelig å se hva utviklingen vil bli, men de senere års utvikling innen andre teknologiområder tilsier at romlig avstand er blitt mindre viktig. Det er all grunn til å tro at dette også vil gjelde innen anvendelse av teknologi knyttet til medisinsk diagnostisering og behandling. Spesialiseringen vil sikkert fortsette, men den vil samtidig kreve økt kompetanse på sammenhengen mellom flere lidelser det hele menneske, jf særlig demografiutfordringen som Innlandet står overfor. Nettopp den demografiske utvikling vil sette hele helsetjenesten på prøve, særlig fra 2025 og utover. Da vil etterkrigsgenerasjonen nærme seg 80 år. Vi vet at det er fra denne alder at forbruket av helsetjenester tiltar mye. Selv om vi lever lenger og er friske lenger er det grunn til å tro at etterspørselen vil øke mye og det er særlig sammensatte og relativt ordinære diagnoser som er dominerende. I rapporten brukes dette som et argument for et storsykehus med alle spesialiteter. I andre sammenhenger pekes det fra fagfolk på at mindre sykehus evner bedre å se hele mennesket i en sammenheng nettopp fordi forholdene vil være mer oversiktlige og kompetansen mer generell. Dette trekker i retning av en desentral struktur. I samme retning trekker samhandlingsreformen og behovet for et meget tett samarbeid mellom sykehuset og den kommunale helsetjenesten. Det er særlig kompetanseoverføring og samarbeid knyttet til pasientforløp som her er stikkord for å lykkes med denne reformen. Geografisk nærhet vil åpenbart lette et slikt samarbeid. Det synes å være en mangel med utredningen at den ikke avklarer nærmere grensesnittet mellom ett akuttsykehus og de sykehusfunksjoner som kan bli liggende igjen i de tidligere enhetene. Dette vil kunne ha vesentlig betydning for hvordan en vurderer de samfunnsmessige konsekvenser, jf nedenfor. Samfunnsmessige vurderinger Her skal byen ligge skal Kristian den IV ha sagt etter bybrannen i Oslo i Det er nesten det samme spørsmål en skal ta stilling til når plassering av et eventuelt felles sykehus for Mjøsområdet. En etablering av ett sentralt sykehus med +/ arbeidsplasser er en av de største bedriftsetableringer i Norge. Etableringen vil ha stor betydning for alle de nåværende byer med sykehus som bli nedlagt, dette gjelder både sysselsetting og bosetting. De fleste av disse arbeidsplassene krever høy kompetanse og tilfører de aktuelle byer mye på mange felt innen det brede samfunnslivet. Viktig er også de familier som kommer i forbindelse med rekruttering av kompetanse til øvrig næringsliv. Alle som jobber med rekruttering i dag vet at tvillingrekruttering er viktig for å skaffe kritisk kompetanse innen ulike næringer. Ingen av dagens Mjøsbyer har kraftig vekst og vil bli vesentlig svekket om en mister et så stor antall arbeidsplasser. Om en på kort sikt vil oppleve en tilpasning med pendling er det all grunn til å Side 10 av 27

11 Sak 89/12 påpeke at det over tid vil bli erstattet med flytting og etablering nær sykehuset for det store antall ansatte. Det kan også stilles spørsmål ved hvor lett det vil bli å rekruttere til et sykehus ved Mjøsbrua der sentrumsfunksjonene er betydelig svakere utbygget enn i byene for å si det forsiktig. Vi vet at folk i dag søker urbane tilbud, noe som også gjelder unge familier. Det vil være et spørsmål om dette vil redusere konkurransen om de unge legene. På kort sikt må en anta at folk vil bo i byene og pendle til Mjøsbrua med de miljømessige konsekvenser dette vil ha både trafikkmessig og på andre måter. Det er grunn til å tro at både Biri og Moelv er langt mindre attraktive enn dagens byer og at det vil påvirke rekrutteringen til et sentralisert sykehus negativt. Østlandsforsking (ØF)/ Høgskolen i Lillehammer (HiL) gjorde i 2005 (HiL Forskningsrapport nr 124/05 Selstad, Grefsrud og Hagen), på oppdrag fra SI en analyse i forbindelse med tidligere strategiprosess av de samfunnsmessige konsekvenser av en ny struktur. Den viste at en arbeidsplass på sykehuset har en mulitplikatoreffekt på ca 1,5 altså at den skaper ytterligere arbeidsplasser og at rent bosettingsmessig er det grunn til å regne med en faktor på bortimot det dobbelte. De kom den gang fram til at ca bosatte i Oppland og Hedmark kunne tilskrives aktiviteten i SI. I forbindelse med Strategisk fokus er det av en eller annen grunn ikke funnet det hensiktsmessig å utrede de større samfunnsmessige konsekvenser av de relativt radikale forslagene. Gjøvik og Lillehammer kommuner har fått ØF til å gjøre en enkel oppdatering av noen data i notatet fra 2005 for å kunne begrunnet behovet for en nærmere analyse. Det er ikke en fullstendig analyse, til det har tiden og tilgangen til data vært for knapp. I dette notatet fra april 2012 er det anslått at et nytt sentralsykehus vil generere en befolkning på innbyggere (når det tas utgangspunkt i 5000 ansatte ved sykehuset). Ett av de mange tema en slik bredere samfunnsmessig konsekvensanalyse må se på er konsekvenser for miljø og transport. Det er lett å se at en slik lokalisering kan stå i motsetning til de nasjonale målsettinger om utbygging i eksisterende sentra, jf sentrale retningslinjer om kjøpesenterstoppen. Dette må også utredes nærmere. Det har ikke vært anledning til å gå grundig inn i de økonomiske analysene som er gjort i rapporten. Likevel er det grunn til å peke på et par forhold som kan påvirke konklusjonene. For det første virker det underlig å basere betydelige deler av analysen på et planlagt sykehus i Østfold i stedet for et sykehus som i dag er i drift. Et vesentlig poeng når en sammenholder alternativ med å bygge på dagens enheter kontra å bygge et helt nytt senter er fleksibiliteten når en foretar investeringer, altså muligheten til å spre disse over tid for å få full nytte av dem. Et nytt sykehus må naturligvis tas i ett og en får ikke nytte av det før alt står ferdig. Side 11 av 27

12 Sak 89/12 Samlet vurdering Samfunnets tilbud av tjenester innen sykehussektoren må selvsagt ta utgangspunkt i å tilfredsstille pasientenes behov på en best mulig måte, men som på andre områder må de samfunnsmessige virkninger av de valgte løsninger tas med i en samlet vurdering av hvilke løsninger som er best for samfunnet totalt sett. Som det går klart fram av høringsnotatet er det en del faglige argumenter som taler for en langt sterkere sentralisering av akuttfunksjoner i sykehusene våre. Det er imidlertid også faglige argumenter som trekker i motsatt retning og det synes som disse er for lite vektlagt i den foreliggende vurdering. Å slutte seg til en konklusjon om en full sentralisering i ett akuttsykehus uten at det er gått nærmere inn på disse forhold og uten at det forligger en fullstendig konsekvensanalyse av de samlede samfunnmessige virkninger av tiltaket er uforsvarlig. SI har nok et strukturproblem. Det ligger først og fremst i Hedmark med fire sykehus i motsetning til Oppland med to og med om lag like stor befolkning i begge fylker. En naturlig innfallsvinkel hadde etter vår oppfatning ville vært å ta fatt i dette. Så skjer det motsatte, en freder store deler av denne strukturen i Hedmark og gjør saken til et rent Mjøsbyproblem. Dette grepet må være ut fra strategiske og ikke medisinskfaglige grunner. En annen stor mangel ved den foreliggende utredning, som er helt vesentlig for både økonomi og kvalitet i våre sykehus, er at det ikke analyseres hva en dødsdom for de nåværende sykehus kan ha å si for rekruttering, drift og vedlikehold i den år lange perioden fram et eventuelt nytt sykehus er bygget og kan tas i drift. Erfaringene fra prosessen i Oslo burde tilsi ekstra oppmerksom på dette og på den pukkeleffekt på kostnadssiden en slik stor omstilling vil kreve. Samlet sett må det dessverre konkluderes med at den foreliggende utredning ikke er et tilstrekkelig grunnlag til å fatte noen prinsippbeslutning om hvilke struktur sykehusene i Innlandet skal ha for tiden framover. Side 12 av 27

13 Sak 90/12 FORLENGELSE AV MIDLERTIDIG GODKJENNING AV LANDÅS MONTESSORI BARNEHAGE Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A19 Arkivsaksnr.: 11/1445 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/11 Kommunestyret /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å forlenge godkjenningen av Land Montessoribarnehage til 15. august Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 69/11 Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling/innstilling i saken den ble utdelt i møtet. Representant Terje Brenner (Felleslista/V) ba om å få vurdert sin habilitet da han er styremedlem i Land Montessoribarnehage. Kommunestyret vedtok enstemmig at representant Terje Brenner må betraktes som innhabil, og fratrådte møtet under behandlingen av saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å godkjenne Land Montessoribarnehage midlertidig for barnehageåret Vedtak om godkjenning er gjort under forutsetning om at: Normen for pedagogisk bemanning blir oppfylt. Barnehagens vedtekter suppleres med et punkt om antall medlemmer og sammensetningen i samarbeidsutvalget 2. Søndre Land brannvesen godkjenner planen for oppfølging av pålegg etter branntilsyn 3. Barnehagen godkjennes for 12 barn / 14 plasser i alderen 0 6 år Side 13 av 27

14 Sak 90/12 4. Normen for arealutnyttelse inne skal være minimum 5,3 kvadratmeter for barn under 3 år og minimum 4 kvadratmeter for barn over 3 år. 5. Spørsmålet om permanent godkjenning tas opp til behandling etter at det er fattet en beslutning om den framtidige barnehagestrukturen i kommunen. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 69/11 å godkjenne Land Montessoribarnehage midlertidig ut barnehageåret Godkjenningen må forlenges slik at barnehagen kan fortsette driften neste barnehageår. Siden oppstarten i fjor høst har det vært en økning i antall barn i Montessoribarnehagen. Neste barnehageår ser det ut til at alle plassene fylles opp (14 plasser). Vurdering: Kommunetsyret må ta stilling til om Land Montessoribarnehage skal godkjennes permanent eller om det fortsatt kun skal gis midlertidig godkjenning. Begrunnelsen for å gi midlertidig godkjenning da saken siste var oppe til behandling, var usikkerheten knyttet til framtidig barnehagestruktur. Denne strukturen er fortsatt ikke endelig avklart, men kommunestyret har besluttet at det skal bygges en kommunal barnehage i Fluberg / Odnes. Denne kommunale barnehagen skal dekke behovet for barnehageplasser i nordre del av kommunen. Antagelig vil denne barnehagen være klar til bruk fra august Å samle barnehagetilbudet i en stor kommunal barnehage vil gi lavere utgifter for kommunen i forhold til om kommunen både skulle drive sin egen barnehage og i tillegg utbetale driftstilskudd til en privat barnehage i Landåsbygda. På den annen side oppfyller barnehagen vilkårene for permanent godkjenning. Barnehagen selv ønsker også at godkjenningen gjøres permanent. Administrasjonen har undersøkt med Fylkesmannen i Oppland om kommunen har anledning til å gi kun midlertidig godkjenning med begrunnelse om at kommunen på sikt vil levere barnehagetilbud i egen regi. Fylkesmannen bekrefter at dette har vært gjort i andre kommuner, og at en slik praksis ikke er i strid med barnehageloven. På denne bakgrunnen anbefaler rådmannen at den midlertidige godkjenningen av Land Montessoribarnehage forlenges til 15. august Side 14 av 27

15 Sak 91/12 OMSORGSPLAN - Å SE TING I SAMMENHENG Saksbehandler: Lene Nilssen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 12/511 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativ med ombygging og påbygging, samt alternativet med å rive dagens bygninger og bygge nytt, utredes. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være en del av utredningen. Vedlegg: Omsorgsplan Å se ting i sammenheng revidert høst 2011 Bakgrunn: Omsorgsplan for Helse og Omsorg var ferdig revidert høst 2011 med vedlegg som viste konkretisering av framtidige oppgaver, deriblant sykehjem med dusj og wc på alle rom. Planen ble sendt til høring i rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet samt til politiske partier. Etter utsatt høringsfrist , mottok en høringssvar fra SV og KRF. Både Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne samt Eldrerådet gikk inn for alternativ 2, bygge nytt sykehjem, som det beste altenativet på lang sikt. SV og KRF mener alternativ 1 (bygge om i eksisterende bygning) eller alternativ 2 (bygge nytt), må utredes mht kostnader. Framdriftsplan for videre behandling av omsorgsplanen var til behandling i komite 2 den , formannskapet i september og kommunestyret i oktober. Komite 2 mente at planen burde behandles i den nye komiteen for helse, omsorg og velferd (HOV) den Komiteleder og tjenesteområdeleder skulle avklare videre framdrift for behandling av omsorgsplanen. Revidering av omsorgsplan ble behandlet i komite HOV den Tjenesteområdet har fokus på alle tiltakene i omsorgsplanen, men pga den økonomiske situasjonen kommunen er i, vil det f eks ikke være mulig å øke antall dagplasser for demente fra 3 til 5 dager pr uke Side 15 av 27

16 Sak 91/12 innenfor de økonomiske rammene en har til rådighet. Hovedtema som ble tatt opp var dusj og wc på alle sykehjemsrommene, samt bolig for unge funksjonshemmede. Bygningmassen ved Hovli er slitt og det trengs renovering av bygningsmassen. Som en av få kommuner i landet har Søndre Land ikke dusj og wc på alle sykehjemsrom. Tidligere utredning har vist at dersom en bygger om Hovli sykehjem med dusj og wc på alle rom, reduseres antall sykehjemsplasser fra 68 til 43 plasser. I omsorgsplanen er det skissert 3 alternativer; bygge nytt, ombygging eller beholde bygningen slik denne er i dag uten dusj og wc på alle rom. I komitemøtet den , ble det skissert et 4.alternativ der en kombinerer både ombygging og påbygging. Årsaken til dette er blant annet at en anser det som nødvendig å ha sykehjem med tilstrekkelig kapasitet, og at en ikke har bygninger som lar seg innfase til bruk for demente så raskt som en først antok. I tillegg må det tas høyde for behov knyttet til samhandlingsreformen. I komitemøtet den , var det enighet om følgende mht å få dusj og wc på alle sykehjemsrom: Komite for HOV ønsker å få utredet alternativ med ombygging og påbygging samt alternativet med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være en del av utredningen. Komiteen slutter seg til framdriftsplan med politisk behandling i formannskapet og i kommunestyret. Vurdering: For å gjennomføre ombygging med dusj knyttet til hvert rom, kan en som hovedprinsipp si at 3 rom på sykehjem blir til 2, mens 2-sengsrommene regnes som store nok til 1 person. Dette gir en reduksjon fra 65 rom (68 plasser) til 43 rom/plasser. Det legges ikke opp til å tilby 2 sengsrom. Det bør heller ikke være deling av toalett/dusj med flere, ikke minst ut fra hygieneog smitteforebyggende tiltak. Som kompensasjon for tapte sykehjemsplasser ved ombygging, samt at framtidig behov anses å øke, foreslås følgende: Bygge Huset i Hagen - boform for heldøgns pleie og omsorg for demente. 8 plasser med egen base. Ta i bruk lokaler i Eldresenteret tilsvarende 14 sykehjemsplasser- de 6 korttidsplassene og 8 leiligheter. Det har vært politisk enighet i å opprettholde bredde i tjenestetilbudet (tiltakskjeden), og Eldresenteret er viktig i så måte og en har stor søkning til Eldresenteret. Kommunen kan kjøpe inntil 9 leiligheter i Hovlihagen som kan benyttes som eldresenter, kommunen eier 3 leiligheter pr idag. Bygge et Hus i Hagen til som inneholder tilbud om forsterket skjermet enhet for demente, og Søndre Land er vertskommune i Gjøvikregionen. 8 plasser med egen base. Side 16 av 27

17 Sak 91/12 Det er også andre forhold det bør tas hensyn til når en vurderer framtidig bygningsmessige behov: Antall eldre vil øke i årene framover, en forutsetter at det derfor vil bli et økende behov for sykehjemsplasser Antall demente vil øke, også yngre demente Ved innføring av samhandlingsreformen fra , ser en at det er viktig å ha tilstrekkelig med korttidsplasser. Tilrettelegge for øremerka plasser for rehabilitering Samlokalisering av driftsenheter som f eks hjemmesykepleien og hjemmetjenesten Økonomi er en viktig del i denne saken. Husbanken gir investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg. Slikt tilskudd kan blant annet gis til oppføring, kjøp, ombygging mv der kommunen står som eier med 40 % av godkjente anleggskostnader for sykehjem/boform med heldøgnsomsorg, begrenset oppad til kr pr plass og 30 % av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger med fellesareal, begrenset oppad til kr ,- pr bolig. Ved ombygging/ utbedring, er maksimumstilskuddet noe lavere enn tilskuddene til nybygging. I økonomiplan for , er det på investeringsbudsjettet for 2012 avsatt kr ,- til utredning av ombygging Hovli sykehjem og i 2013 er det avsatt 1 mill til prosjektering. Rådmannen mener det er nødvendig å få en politisk avklaring av hvilke alternativer som skal utredes og kostnadsberegnes for å gi dusj og wc på alle sykehjemsrom ved Hovli sykehjem. Komite for HOV anbefaler utredning av både nybygg, og ombygging med påbygging som vil gi dusj og wc på alle sykehjemsrom, og som i tillegg sikrer framtidig behov for nødvendig antall sykehjemsplasser. Side 17 av 27

18 Sak 92/12 SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Aud Sigrid Holst Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 08/2447 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/09 Formannskapet /09 Formannskapet /12 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gir tilsagn på kr , til Søndre Land fotball senior. Tilskuddet gjelder sesongen Utgiftene dekkes over post 1536 lag/foreninger og finansieres ved bruk av fondsmidler Ungdom som omdømmebyggere. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 29/09 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar å gi tilsagn på kr ,- til Søndre Land fotball Senior. Avtalen kan evt. reforhandles for 2010 dersom laget befester sin posisjon i 3. divisjon. Utgiftene dekkes over post 1536 lag og foreninger og finansieres ved bruk av næringsfondet som reduseres fra kr til kr Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 287/09 Behandling: Side 18 av 27

19 Sak 92/12 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar å gi tilsagn på kr ,- til Søndre Land fotball Senior. Avtalen gjelder i første omgang sesongen 2010, men kan rehandles dersom laget nok en gang befester sin posisjon i 3. divisjon høsten Utgiftene dekkes over post 1536 lag/foreninger og finansieres ved bruk av næringsfondet, post som reduseres fra til Vedlegg: Brev sendt Søndre Land fotball Søknad om sponsorbidrag fra Søndre Land fotball - senior Bakgrunn: Søndre Land i.l fotball senior søkte Søndre Land kommune om sponsorstøtte etter at de rykket opp i 3. divisjon etter sesongen Søndre Land fotball senior har også tidligere hatt tilsvarende avtale med Søndre Land kommune, henholdsvis med kr ,- i 2002, og 2003 og kr ,- i For 2009 fikk Søndre Land fotball senior kr ,- i sponsorstøtte. Etter at laget oppnådde å forbli i 3. divisjon etter 2009-sesongen ble en ny sponsoravtale for 2010 undertegnet. Dessverre oppnådde ikke laget å befeste sin posisjon i 3. divisjon sesongen 2010 og sponsoravtalen opphørte slik som det fremgår av vedlagte brev til Søndre Land idrettslag datert På grunn av at reforhandling av avtalen ikke skjedde slik det står i samarbeidsavtalen fikk Søndre Land i.l. fotball senior utbetalt halvparten av avtalebeløpet, kr ,- for Søndre Land i.l fotball senior søker på nytt om en sponsoravtale med Søndre Land kommune. Gjennom sesongen 2011 beholdt de sin plass i 4. divisjon og mener selv at det er der de kommer til å ligge de neste årene. Seniorfotballen i Søndre Land er for tiden inne i en spennende omstillingsfase der yngre spillere er i ferd med å utgjøre størstedelen av seniorstallen. Det er en spilleglad gjeng som trener gjennom hele året og i sesongen har de på sine hjemmekamper et relativt stort publikumsantall og god stemning. Det er en stor jobb av frivillighet rundt laget som er svært krevende når forsøkene på å skaffe penger stadig blir vanskeligere. Side 19 av 27

20 Sak 92/12 Rådmannen vurderer det slik at en ny avtale med Søndre Land fotball senior er vanskelig å gå inn på nå. Midlene til lag og foreninger er fordelt, og det vurderes heller ikke riktig å forfordele ett lag. Budsjettmessig er det ikke avsatt midler til denne type utgifter. For inneværende år vil det være mulig å imøtekomme Søndre fotball sin søknad med å gi et øknomisk tilskudd med henblikk på den unge profilen som laget har. Søndre Land kommune v/kultur har fått midler fra Fylkesmannen som er øremerket ungdom som omdømmebyggere, og rådmannen mener at det i inneværende år kan være mulig å benytte midler herfra for å støtte laget. Søndre Land fotball senior kan derimot ikke påregne årlige tilskudd av denne størrelsesorden i framtiden uten at det blir innarbeidet midler i budsjettet til denne typen utgifter. Vurdering:. Etter rådmannens vurderinger betyr det mye å ha et A-lag i en bygd for å kunne opprettholde interessen for fotball også etter at ungdommen blir gamle for aldersbestemte lag. Med et trenerteam som legger til rette for at unge spillere skal få spilletid på A-laget kan dette bety mye for det videre engasjementet og betydningen for seniorfotball i Søndre Land. Side 20 av 27

21 Sak 93/12 HUSODDEN 2012 Saksbehandler: Aud Sigrid Holst Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 12/433 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/12 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet mener at arrangementet på Husodden er med på å gi Søndre Land et godt omdømme. 2. Formannskapet vil vurdere en delvis dekning av et underskudd etter årets arrangement. Vedlegg: Budsjett for Husoddenkonserten 2012 Bakgrunn: Konsertarenaen Husodden ble første gang etablert sommeren 2010 hvor Bjørn Eidsvåg sitt selskap Quint, tok på seg arrangementet både teknisk og økonomisk. Søndre Land kommune v/kultur og Hele Vestsida var teknisk arrangør med tilrettelegging på området samt billettsalg etc. Arrangementet var en suksess og man hadde derfor ingen betenkeligheter med å gå i gang på nytt sommeren Odd Nordstoga med band ble engasjert, og arrangementet ble i sin helhet gjennomført av Søndre Land kommune v/kultur og Hele Vestsida. Det ble en prikkfri gjennomføring av arrangmentet, men dessverre var ikke publikumsoppslutningen så stor at budsjettet gikk i balanse. Det var Søndre Land kommune v/kultur som stod økonomisk ansvarlig for underskuddet, som ble dekket over kulturbudsjettet 2011 uten ekstra bevilgninger. Underskuddet var på ca. kr ,- For 2012 er det på nytt engasjert et kjent orkester denne gang Dance with the stranger, og arrangementet vil i sin helhet både teknisk, arrangementsmessig og økonomisk være Hele Vestsida sitt ansvar. I det vedlagte budsjettet for årets arrangement vises det til ekstern finansiering både fra private sponsorer, et legat og egne midler. Det søkes om et tilskudd på kr ,- fra Søndre Land kommune. Vurdering: Husoddenprosjektet gir Søndre Land godt omdømme og er med på å sette bygda på kartet. Det har vært svært gode tilbakemelding fra de tidligere artistene som har besøkt Husodden, noe Side 21 av 27

22 Sak 93/12 som betyr mye i denne sammenhengen. Husoddenprosjektet har lagt lista på et høyt nivå, noe som er helt nødvendig for å kunne være konkurransedyktig i forhold til andre konsertarenaer i regionen. Det er ikke budsjettert med midler til å støtte kulturarrangementer, og uansett vil det ikke være riktig å vurdere å tilskudd før en ser at det blir et underskudd. Saken reiser også et prinsippielt spørmål. Det er i hvilken grad kommunen er den som skal ta den økonomiske risiko ved kulturarrangementer. Kommunen står selv for en god del kulturarrangementer, og det er ofte vanskelig å få de til å gå i balanse. Dilemmaet er at hvis kommunen ikke står bak arrangementene helt eller delvis må en anta at det blir en reduksjon av antall arrangementer. I første omgang inviterer rådmannen formannskapet til å drøfte denne problemstillingen. Det kan for eksempel være aktuelt å lage noen retningslinjer som setter en grense for hvor stor økonomisk risiko kommunen skal ta når det gjelder kulturarrangementer. Når det gjelder søknaden fra Hele Vestsida vil rådmannen foreslå at en kan vurdere å innvilge en delvis dekning av et eventuelt underskudd etter årets arrangement. Side 22 av 27

23 Sak 94/12 FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 11/1652 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/11 Kommunestyret /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar forslag til nytt reglement for godtgjøring til folkevalgte i Søndre Land kommune iht vedlegg Godtgjøringsreglementet trer i kraft og erstatter tidligere reglement sist revidert i sak 70/ Endringen av godtgjøringen til ordfører iverksettes eller så snart endringen i stortingsrepresentantenes godtgjøring gir grunnlag for dette. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 70/11 Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling/innstilling i saken den ble utdelt i møtet. Ordfører Terje Odden fratrådte møtet under behandlingen av innstillingens pkt. 1, og varaordfører Rune Selj ledet møtet under behandlingen. Innstillingens pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Ordfører deltok under behandlingen av de øvrige punktene i saken. Det ble påpekt at en gjennomgang av godtgjøringsreglementet burde ha vært behandlet i det av det avtroppende kommunestyret, og at dette bør innarbeides som rutine. Det var enighet om at den nedsatte arbeidsgruppen følger opp denne oppfordringen. Side 23 av 27

24 Sak 94/12 For øvrig ble innstillingens pkt. 2 og 3 enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at ordføreren gis en årlig godtgjørelse på kr med virkning fra Kommunestyret vedtar endringer i reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Søndre Land kommune slik det fremgår av vedlagte forslag med virkning fra Kommunestyret vedtar at det foretas en evaluering av godtgjøringsreglementet, og oppnevner følgende representanter til en arbeidsgruppe som gis i oppdrag i å foreta revisjonen i tråd med det som bl.a. fremgår av saksframlegget: Gro-Anita Steingrimsen Terje Brenner Ole Christian Dalby Vedlegg: 1. Innstilling fra den oppnevnte arbeidsgruppen vedr. evaluering av godtgjøringsreglementet for folkevalgte i Søndre Land kommune, datert Forslag til nytt godtgjøringsreglement basert på innstillingen fra arbeidsgruppen 3. Gjeldende godtgjøringsreglement, sist revidert i kommunestyrets møte , sak 70/11 Bakgrunn: Det vises til vedtak i kommunestyrets møte den , sak 70/11 pkt. 3. Den oppnevnte arbeidsgruppen er nå ferdig med sitt arbeid vedr. evaluering av av godtgjøringsreglementet, jfr. innstillingen datert (se vedlegg nr 1). På bakgrunn av innstillingen fra arbeidsgruppen, er det utarbeidet forslag til nytt godtgjøringsreglement (se vedlegg nr 2) som nå fremmes til behandling. For øvrig vises det til selve innstillingen fra den oppnevnte arbeidsgruppen. Gjeldende godtgjøringsreglement som ble revidert i kommunestyrets møte den , sak 70/11 pkt. 2, følger også vedlagt (se vedlegg nr 3). Side 24 av 27

25 Sak 94/12 Vurdering: Den oppnevnte arbeidsgruppen har i sin innstilling foretatt en grundig redegjørelse og begrunnelse for de endringene som er foreslått. Rådmannen finner derfor ingen grunn til å foreta noen nærmere vurderinger av de forslagene som er fremmet, men vil for ordens skyld foreta en opplisting av de mest vesentlige endringsforslagene sammenholdt med gjeldende reglement som ble revidert av kommunestyret i sak 70/11: Det foreslås et nytt prinsipp som grunnlag for fastsetting av godtgjøringen til ordfører om å legge til grunn 95% av stortingsrepresentantens godtgjøring. I gjeldende reglement er det ikke sagt noe om hvilket grunnlag godtgjøringen til ordføreren skal fastsette utifra bortsett fra at godtgjøringen skal reguleres i samsvar gjennomsnittlig lønnsøkning i KS-området. Grunnlaget for godtgjøringen til varaordfører foreslås også endret ved at det tilstås en sats for godtgjøring tilsvarende 11% av ordførerens godtgjøring. I gjeldende reglement er godtgjøringen til varaordfører fastsatt til å utgjøre 7% av ordførerens godtgjøring med tillegg av en sats på 4% av ordførerens godtgjøring som formannskapsmedlem, samt ordinær møtegodtgjøring. Videre foreslås det at varaordføreren også får en ordning med månedlig utbetaling istedenfor per halvår som i gjeldende reglement. Etterlønnsperioden for ordfører foreslås redusert fra 6 til 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til. Det er også foreslått en etterlønnsperiode på 1,5 måned dersom ordfører har en jobb å gå tilbake til. Den ordinære møtegodtgjøringssatsen er foreslått til kr 560 per møte uavhengig av møtets varighet. Dvs. at gjeldende ordning med to ulike satser for møter over og under 4 timer på dagtid er foreslått fjernet. Den faste møtegodtgjøringssatsen for formannskapets medlemmer er foreslått økt fra 4% til 5% av ordførerens godtgjøring. Dette med bakgrunn i en viss kompensasjon for at den foreslåtte satsen for den ordinære møtegodtgjøringen (kr 560) er basert på satsen for møter inntil 4 timer gjeldende reglement (dvs. den laveste satsen). Brukerrepresentanter i folkevalgte organer tilkommer ikke møtegodtgjøring (på lik linje med ansattes representanter). I tillegg til særskilt møtegodtgjøring for komitéledere m.fl., foreslås det også at saksordførere skal tilstås den samme møtegodtgjøringen (dvs. når saksorfører gjør rede for saken i kommunestyret). Ulegitmert sats for selvstendige næringsdrivende m.fl. er foreslått endret fra gjeldende ordning med dagsatser for møter over og under 4 timer til en timesats. For å få refundert utgifter for omsorgansvar, foreslås det å stille krav om at slike utgifter må dokumenteres. Etter gjeldende reglement kreves det ikke dokumenterte utgifter, men at det kan gis utgiftsdekning etter egne satser avhengig av møtets varighet. Godtgjøring for bruk av telefon og IKT er foreslått endret slik at varaordfører også tilstås fri telefon på lik linje med ordfører. Dessuten av formannskapsmedlemmer/ledere av utvalg/komitéer, samt gruppeledere i kommunstyret (nytt) foreslått å få utvidet godtgjøringen for bruk av telefon og IKT med en sats på kr 200 per måned i stedet for gjeldende sats på kr 200 per år. Side 25 av 27

26 Sak 94/12 Rådmannen har ingen prinsipielle innvendinger til de foreslåtte endringene, og har utarbeidet forslag til nytt godtgjøringsreglement i tråd med innstillingen fra den oppnevnte arbeidsgruppen. Forslaget til det nye reglementet er omarbeidet og bygd opp på en annen måte enn gjeldende reglement idet rådmannen har valgt å utforme forslaget til nytt reglement i tråd med den oppbyggingen som er gjort i innstillingen. Etter rådmannens vurdering synes ikke endringene av godtgjøringen å ha budsjettmessige konsekvenser dog med unntak av de foreslåtte endringene på godtgjøring for bruk av telefon og IKT. Sistnevnte gir anslagsvis en merkostnad på ca kr per år. Videre anbefaler rådmannen å følge innstillingen fra den oppnevnte arbeidsgruppen om at forslaget til nytt reglement trer i kraft per 1. juli Dette innebærer at utbetalingen av møtegodtgjøring m.v. for 1. halvår skjer iht gjeldende reglement, mens utbetalingen av møtegodtgjøringen m.v. for 2. halvår skjer iht det nye reglementet. Når det gjelder grunnlaget for fastsetting av godtgjøringen til ordfører, er det altså foreslått en automatisk kobling til stortingsrepresentantens godtgjøring. Her har arbeidsgruppen foreslått å legge til grunn at orførerens godtgjøring skal til enhver tid tilsvare 95% av stortingsrepresentantenes godtgjøring. Men dette betinger altså at nåværende godtgjøring til ordfører allerede minst tilsvarer dette nivået, noe som altså ikke er tilfelle per dato. Slik rådmannen oppfatter den oppnevnte arbeidsgsruppens forslag i den avgitte innstillingen, vil dette innebære at iverksettelse for fastsetting av ordførerens godtgjøring først vil finne sted når grunnlaget for dette er til stede. Dersom det ikke skjer noen justering av stortingsrepresentantenes godtgjøring per 1. mai 2012, vil en altså måtte avvente neste justering før iverksettelsen av den foreslåtte endringen for ordførerens godtgjøring trer i kraft. Rådmannen anbefaler i så fall at dette bør fremgå av vedtaket, jfr. innstillingens pkt. 3. Når det gjelder de årlige justeringene av ordførerens godtgjøring, så oppfatter rådmannen innstillingen fra den oppnevnte arbeidsgruppen slik at dette kan da gjøres administrativt med bakgrunn i justeringen av stortingsrepresentantenes godtgjøring som sannsynligvis skjer per 1. mai. Side 26 av 27

27 Sak 95/12 REFERATSAKER FORMANNSKAPET MØTE DEN Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/57 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/12 Formannskapet Innstilling: Referatsakene tas til orientering. Vedlegg: Referatsakene 1-2 Bakgrunn: Det fremmes følgende referatsaker til behandling: 1. Protokoll fra formannskapets møte Årsmelding for 2011 for Søndre Land overformynderi Vurdering: Rådmannen har ingen tilføyelser til referatsakene. Side 27 av 27