Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 -

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 - Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller til postmottak@nordreisa.kommune.no ved forfallsmelding på e-post vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Orienteringer: Utredning av felles barnevern i Nord-Troms-6 Vedtekter ved Kirkebakken barnehage Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 37/16 RS 103/16 Referatsaker Folkebibliotek i Troms Status og utfordringer 2016/1184 RS 104/16 Halvårsrapport fra RUST 2016/1153 RS 105/16 Protokoll fra RUST-møtet 12.9 med endringer/merknader 2016/1153 RS 106/16 Protokoll fra møte i RUST /1153 RS 107/16 RUST - Årshjulet /1153 RS 108/16 Vertskommunetilskudd 4. kvartal /565 RS 109/16 RS 110/16 RS 111/16 Bosetting av flyktninger reduksjon av vedtak Fordeling av tilskudd til den kulturelle spaserstokken / Kunngjøring av tilskudd til nasjonale minoriteter og til kvensk språk og kultur 2015/ / /1263 RS 112/16 Korrigert sommerrapport /2261 RS 113/16 Utbetaling av statstilskudd til opplæring i finsk - vår 2016 RS 114/16 Tilskuddsbrev ekstramidler tildeling innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1-4. trinn - Nordreisa kommune- utbetaling / /449 RS 115/16 Resultatrapport oppvekst og kultur 2016/2 PS 38/16 PS 39/16 Søknad om kommunalt tilskudd - Nordreisa il, rehabilitering av kunstgress Ymber arena Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og bygging av anlegg / /1222 PS 40/16 Prioritering av søknader om spillemidler /226 PS 41/16 Budsjettreguleringer for oppvekst og kultur /1354 PS 42/16 Kommunale gebyrer og betalingssatser for /1342 PS 43/16 Budsjett for oppvekst og kultur /968 PS 44/16 Tilstandsrapport for grunnskolen /1324 PS 45/16 Nærmiljøanlegg Storslett skole 2015/2610 2

3 PS 46/16 Ny organisering av Frivillighetssentralen fra /2178 PS 47/16 PS 48/16 Opprettelse av ny leieavtale med Oksfjord grendehus AL eller ta i bruk ledige arealer i Oksfjord skole til barnehage Møteplan 2017 Nordreisa kommune 2016/ /737 Ettersendes PS 49/16 Rutiner og retningslinjer for mobbing 2016/224 3

4 PS 37/16 Referatsaker 4

5 Kulturetaten Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 16/ Linda M. Tindholm C61 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 35222/ FOLKEBIBLIOTEK I TROMS STATUS OG UTFORDRINGER Fylkestinget i Troms behandlet i sak 40/16 status og utfordringer for folkebibliotekene i Troms i 2015 og gjorde slikt vedtak: 1. E-bøker er et distriktsvennlig og miljøvennlig tilbud i bibliotek som bør styrkes og utvides, ikke begrenses og byråkratiseres. 2. Kommunene i Troms oppfordres til å se hele bredden i bibliotekenes samfunnsoppdrag, både kunnskap, kultur, demokrati, integrering og lokal møteplass, når de tildeler ressurser til bibliotektjenesten. 3. Fylkestinget vil rose UIT Norges arktiske universitet for arbeidet de gjør for Open Access. Saksframlegget som ligger til grunn for vedtaket følger vedlagt til orientering. Med vennlig hilsen Birgit Larsen fylkesbiblioteksjef/avd.leder Linda M. Tindholm rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse 5

6 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 119/16 Løpenr.: 17463/16 Saknr.: 16/ Ark.nr.: C61SAKSARKIV Dato: Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for helse, kultur og næring FOLKEBIBLIOTEK I TROMS STATUS OG UTFORDRINGER Innstilling: Fylkesrådet tilrår fylkestinget å fatte slikt vedtak: 1. E-bøker er et distriktsvennlig og miljøvennlig tilbud i bibliotek som bør styrkes og utvides, ikke begrenses og byråkratiseres. 2. Kommunene i Troms oppfordres til å se hele bredden i bibliotekenes samfunnsoppdrag, både kunnskap, kultur, demokrati og lokal møteplass, når de tildeler ressurser til bibliotektjenesten. 3. Fylkestinget vil rose UIT Norges arktiske universitet for arbeidet de gjør for Open Access. Saksutredning: Folkebibliotekene fått et stadig mer omfattende samfunnsoppdrag gjennom Lov om folkebibliotek og andre nasjonale føringer. Det er ingenting i disse styringsdokumentene som hjemler at kvaliteten på tjenestene skal variere avhengig av bosted. Det stadig mer omfattende oppdraget gjenspeiles i begrenset grad i kommunale prioriteringer. Bibliotekets samfunnsoppdrag kan sees som et tredelt oppdrag. Kunnskap og læring har vært en gjennomgående del av bibliotekene sin identitet siden de ble opprettet som del av folkeopplysningsbevegelsen på 1800-tallet. En stadig mer uoversiktlig kunnskapssfære sammen med et arbeidsmarked som krever kompetanse og løpende faglig oppdatering og endring gjør at kunnskapsoppdraget er mer aktuelt enn noen gang, og det er på tide å revitalisere denne delen av arbeidet. Dette krever kompetanse og et nært samarbeid mellom folkebibliotek og fagbibliotek. Gode leseferdigheter er avgjørende for mestring både i skole og på andre arenaer. Bibliotektilbud til barn har betydning for barns tilgang til litteratur og lesing. Stortingsmelding 27 ( ) Digital agenda for Norge tillegger bibliotekene en sentral rolle i arbeidet med digital kompetanse i befolkninga. 6

7 Biblioteket skal være selvstendige kulturarenaer, formidlere av språklige og litterære uttrykksformer og målbærere av grunnleggende fellesverdier og vår nasjonale kulturarv. De skal tilby opplevelser som inspirerer og utvikler. Folkebibliotekene har en nøkkelrolle i arbeidet med å styrke og formidle norsk skriftkultur og litteratur. Bibliotekene i Troms har et spesielt ansvar for å formidle nordnorsk og lokal litteratur, og for et lokalt perspektiv i litteratur- og kulturformidlingen. Bibliotek er ett av landets mest brukte kulturtilbud. En nasjonal undersøkelse fra 2015 viser at 2/3 av barn og unge og 2/5 av den voksne befolkninga bruker bibliotek årlig. Bibliotekene har gjennom revisjonen av formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek siden 2014 hatt et lovpålagt oppdrag om å være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt. Dette innebærer både en styrking av demokratirollen og økt vekt på biblioteket som sosial møteplass og lokalsamfunnsaktør. 2 På tross av at bibliotekenes legitimitet er forankret i utdanning og danning sorterer folkebiblioteket både administrativt og politisk under kulturfeltet, både lokalt og på nasjonalt nivå. Det fordrer evne til samarbeid over faggrensene, og evne til å se at folkebibliotekenes samfunnsoppdrag sorterer innenfor flere fagfelt. Dette er ikke alltid tilfelle, noe som virker begrensende, både økonomisk og formelt, på bibliotekenes mulighet til å utføre hele samfunnsoppdraget. Kulturdepartementet la i 2015 fram Nasjonal bibliotekstrategi , en strategi for statens oppgaver og ansvar for folkebibliotekene. Fylkestinget ba i sak om bibliotek i 2015 om at strategien skulle vektlegge følgende punkt: Allmennhetens tilgang til oppdatert informasjon og kompetanse. I Troms er det etablert et formalisert samarbeidet mellom kommunale bibliotek og universitet, og et utprøvingsprosjekt med nasjonale lisenser kan starte her. Bibliotekbuss er et tiltak som bidrar til at flere barn leser mer og dermed blir bedre lesere. Statlig tilskudd til bokbuss er ønskelig. Bibliotekene har et stort potensial som lavterskel møteplass og læringsarena og må inkluderes i integreringspolitikken. Bibliotekenes rolle i arbeidet med å øke befolkningas digitale kompetanse og deltakelse må styrkes. Strategien følger i liten grad opp allmenhetens behov for tilgang til lisensierte kunnskapsressurser. Dette er fortsatt ei utfordring. Strategien omtaler ikke bokbusser, og utover tjenesten Det flerspråklige bibliotek er det ingen særlig statlig satsing for integrering i bibliotek. Bibliotekenes rolle i arbeidet med økt digital kompetanse understrekes i strategien. Dette følges også opp i St.meld. 27 ( ) Digital agenda for Norge, men uten at staten tar noen vesentlig del av ansvaret. Den statlige bibliotekstrategien etablerer noen nye fellestjenester for bibliotekene som på sikt skal frigi tid og øke kvaliteten på tjenestene. Det er også økning i statlige utviklingsmidler til bibliotek. Inkludert i dette er et program for å utvikle bibliotekene som arrangementsarenaer i strategiperioden. Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket ivaretar fylkeskommunens lovpålagte ansvar for regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, i dette inngår rådgivning til lokale myndigheter, bibliotekfaglig veiledning og assistanse og kompetansehevende tilbud. Fylkesbiblioteket har ansvar for å gjennomføre arbeidet med Regional bibliotekplan Planprogram har vært på høring og vedtas endelig i fylkesråd i mai. Planen utvikles i tett samarbeid mellom fylkesbiblioteket, kommunene og UIT Norges arktiske universitet. 7

8 Kommunene Torsken har ikke levert statistikk for 2015 og Gratangen har levert en svært begrenset statistikk. 3 Utlån fra bibliotekene i Troms Figur 1 Totalt utlån pr innbygger 6,00 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 Totalt utlån pr innbygger 3, Troms Landsgjennomsnittet Totalutlånet fra bibliotek har gått ned siden 2009 både i Troms og i landsgjennomsnitt. Parallelt med nedgang i utlån har det vært en nedgang i utgifter til innkjøp av bøker og andre media (figur 8). Dette er tilfelle både i Troms og på landsplan, og det er rimelig å se en sammenheng mellom mindre ressurser og mindre bruk. Nedgangen i totalutlån skyldes dels nye medievaner, som innebærer at oppslagsverk og en del faglitteratur er erstattet av nettressurser. Det samme gjelder musikk og film. Noe av nedgangen i utlånstall i Troms skyldes også statistikktekniske forhold med justering av tidligere praksis i enkeltkommuner. Figur 2Totalt utlån pr innbygger og kommune *Karlsøy. Bobussutlånet er registrert i Tromsø kommune. ** Gratangen har feil i rapportering. 8

9 4 De fleste Nord-Troms kommunene i tillegg til Målselv, Kvæfjord, Lavangen, Skånland og Tromsø har et forholdsvis høyt totalutlån. Kommunene Skånland, Kvænangen, Tranøy og Berg har betydelig økte utlånstall i Skånland bibliotek flyttet i nye lokaler i 2014 og var del i utviklingsprosjektet Bibliotekrom i Troms. Kvænangen, Tranøy og Berg har alle vært del av større utviklingsprosjekter. Høye utlånstall er for øvrig ikke et mål i seg selv, et høyt utlån som er resultat av ensidig fokus på bestselgere og underholdningslitteratur er ikke i tråd med bibliotekenes formål. Figur 3Utlån bøker pr. barn 2015 Skravert søyle er kommuner med bokbusstjeneste.*gratangen har feil i statistikkrapportering, stordelen av aktiviteten er ikke rapportert. ** Førstegangsutlån i Ibestad ( 7,0) er nær Troms-gjennomsnitt for førstegangslån (7,8).***Utlån fra bokbuss mangler i Karlsøy sin statistikk, dette er rapportert under Tromsø. Inkludert utlån fra bokbuss er utlånet i Karlsøy på 9,4 pr barn. Årlig utlån av bøker til barn har økt gradvis, totalt med 20% siden Dette er resultat av ei bevisst satsing. Flere kommuner har gjennomført utviklingstiltak i samarbeid mellom bibliotek og oppvekstsektor retta mot barn og lesing. Dette gjelder Biblioteksamarbeidet i Nord-Troms med seks kommuner, Sørreisa kommune, Vertskommunesamarbeidet i Midt- Troms og Tromsø bibliotek. I disse kommunene er utlånet av bøker til barn tilsvarende landsgjennomsnitt eller høyere. De aller fleste kommuner med bokbuss har høyt bokutlån til barn. Unntatt fra dette er Harstad. Bokbuss har vist seg å være det enkelttiltaket som enklest bidrar til at barn låner mange bøker. Det skal utredes om bussen som brukes i Sør-Troms også kan betjene Midt- Troms. Utlån av e-bøker Utlånet av e-bøker har vokst siden oppstarten i mars 2013, men er fortsatt lite. Bare drøye 1% av totalutlånet fra bibliotekene i Troms er e-bøker. Sju av åtte e-boklån i bibliotek er til voksne. Ikke i noen kommuner er utlånet av e-bøker vesentlig, men det er de samme kommunene som har tatt i bruk e-lån i noen grad som også har høy aktivitet på andre områder. 9

10 5 Besøk og arrangement Figur 4Besøk i folkebibliotek i Troms pr innbygger Figur 5Arrangement i bibliotek i Troms 2015 Besøkstallene er dokumentasjon på om de fysiske bibliotekene brukes. Troms som helhet har hatt besøkstall over landsgjennomsnitt de siste fire årene. Tromsø kommune bidrar sterkt til dette, men også vertskommunesamarbeidet med klare prioriteringer har gitt høye besøkstall og stor utadretta virksomhet i Berg og Tranøy. Også Lenvik har høye besøkstall og stor 10

11 aktivitet etter at de flyttet til nye sentrale biblioteklokaler i Målselv kommune er i Norsk kulturindeks 2015 rangert høyest av kommunene i Troms på bibliotekindeksen, basert på kriteriene utlån, besøk og andel av befolkninga som er aktive lånere. Mange små kommuner rapporterer ikke besøkstall, større bibliotek med elektronisk teller har lettere for å levere slik statistikk. Fylkesbiblioteket har siden 2014 ledet det fylkesomfattende prosjektet «Folkebibliotek som litteraturhus». De fleste kommunene har gjennomført ett eller flere arrangement i kraft av prosjektet. Dette har vært arrangement med litterært eller faglig innhold, og også debattmøter med politisk innhold. Det er etablert samarbeid mellom bibliotek og presse. Arbeidet har også inkludert ei satsing på formidling av samisk litteratur og kultur. 6 Integrering. Bibliotekene har et stort potensial som integreringsarena. Berg kommune ble kåret til årets bibliotek i Norge i Som begrunnelse for utnevnelsen var særlig møteplassfunksjonen og det systematiske integreringsarbeidet som biblioteket er involvert i framhevet. Tromsø bibliotek har både gjennomført egne tiltak for integrering, og legger spesielt til rette for at andre grupper kan bruke biblioteket til integreringsfremmende tiltak, som leksehjelp og språkcafé. Salangen kommune har store grupper med unge enslige asylsøkere. I Bibliotekromprosjektet ble behovene disse har for samvær og for kommunikasjon med omverdenen via skype ol.l. digitale løsninger ivaretatt i utforming av innredning. De fleste fylker har som et tilbud til fremmedspråklige etablert felles abonnement på Press Reader til alle folkebibliotek og videregående skoler. Det er ønskelig å gjøre dette i Troms også. Press Reader er et samlet tilbud på digitale aviser og tidsskrifter fra mange land og på mange språk. Innkjøp til bibliotek Figur 6 Medieregnskap pr innbygger Troms Det har vært en viss økning i utgifter til innkjøp av bøker og andre medier til bibliotek i Troms de siste par årene, men totale utgifter til innkjøp er fortsatt lavere enn i 2010 i beløp, 11

12 7 og enda lavere i reell verdi. Ti kommuner brukte mindre til innkjøp av bøker og andre medier i 2015 enn de gjorde i 2010, blant disse er Tromsø kommune. 1 En del av de kommunene som har stor aktivitet og gir gode tilbud har redusert utgiftene til medier i Dette gjelder Målselv kommune, og også de fleste kommunene i Nord-Troms. Nord-Troms kommunene har hatt betydelig ekstern finansiering fram til 2014 gjennom et utviklingsprosjekt som handlet om samhandling mellom bibliotek, skole og barnehage. Når de eksterne midlene er blitt borte har innkjøpsutgiftene falt, til tross for at bibliotekene kan vise til gode resultater med økt aktivitet og økt samhandling med skoler og barnehager. Utgifter til bøker og andre medier ved Tromsø bibliotek var i 2015 lavere pr innbygger (kr 20,09) enn tilsvarende i kommuner på Tromsø sin størrelse i 2014 (kr 21,26). Tromsø bibliotek har felles biblioteksamling med Troms fylkesbibliotek og samarbeider med fylkesbiblioteket om et utjevnende litteraturtilbud for fylket for øvrig. Dette er et samarbeid som styrker begge parter. Det er av betydning for hele fylket at Tromsø bibliotek opprettholder et innkjøpsbudsjett som tilfredsstiller kravene til tilstrekkelig bredde og volum for en kommune av Tromsøs størrelse. Stillinger i bibliotek Siste revisjon av Lov om folkebibliotek understreket at det er viktig å se kravet til kompetanse i sammenheng med lovens formålsparagraf, og personalets kompetanse ble i forarbeidet til loven framhevet som den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig bibliotektjeneste. Svært få små kommuner er i stand til å produsere tilfredsstillende bibliotektjenester sett i forhold til nasjonal politikk, og heller ikke i Troms er stillingsressursene i bibliotekene større enn landsgjennomsnitt. Noen kommuner har også markert mindre personalressurser enn gjennomsnittet. Dette gjelder spesielt Balsfjord og Bardu, men også Karlsøy, Kvæfjord, Salangen og Sørreisa har satt av små personalressurser til bibliotektjenesten sin i forhold til sammenlignbare kommuner. Bibliotekplan for Troms påpekte behovet for å kunne tilby minst ei 100% stilling til bibliotektjenesten i kommunene. Det er fortsatt 10 kommuner, eller nesten halvdelen av alle, som har mindre enn ett årsverk til bibliotektjenester. 2 Det er selvfølgelig ikke mulig å tilby bredden av bibliotekets lovpålagte tjenester innenfor så små ressurser. Ekstern finansiering Et delmål i bibliotekplan var å skaffe ekstern finansiering til bibliotekene i Troms. Dette har vært vellykket, og en vesentlig forutsetning for den økte aktiviteten og det store løftet som har vært innenfor bibliotekene i planperioden. Ekstern finansiering avhenger av utviklingsprosjekter. Kontinuerlig prosjektarbeid er krevende. Tabell 1 Statlig tilskudd til folkebibliotek i Troms Fra Nasjonalbiblioteket Totalt pr år 2012 Totalt Troms Fylkesbiblioteket Kommunene Fylkesbiblioteket Kommunene Gjelder Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lavangen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa og Tromsø. 2 Kommunene Balsfjord, Dyrøy, Gratangen, Karlsøy, Kvænangen, Lavangen, Salangen, Storfjord og Sørreisa har mindre enn ei stilling til bibliotektjenesten. Berg og Tranøy har også mindre stillinger, men inngår i vertskommunesamarbeid med Lenvik. Torsken har ikke biblioteksjef, og har ikke levert statistikk på mange år. 12

13 Fylkesbiblioteket Kommunene De nordnorske fylkesbibliotekene Fylkesbiblioteket Kommunene. Arenamidler Kommunene I tillegg har Bok- og kulturbussen i Sør-Troms og Bok- og kulturbussen i Kåfjord mottatt årlige tilskudd fra Sametinget. Resultater og ressurser. Analyse Lenvik med Tranøy og Berg har etablert et vertskommunesamarbeid, først som prosjekt, permanent siden Prosjektet innebærer avklarte prioriteringer for de små enhetene og faglig ledelse fra Lenvik bibliotek, og har medført svært gode resultat. Lenvik kommune har ved flytting til Kunnskapsparken både erfart stort generelt besøk og i samarbeid med de øvrige aktørene i huset utviklet spesielle tjenester til voksne under utdanning. Nord-Troms kommunene har over flere år gjennomført utviklingstiltak og utviklet faglig samarbeid og felles tiltak og rutiner. Dette er synlig i aktivitetstall for de seks Nord-Troms kommunene. Nordreisa kommune har vært sentral i framdrifta. Bibliotektjenesten i Nordreisa har fra 2016 blitt redusert med 0,5 stilling. Det er forholdsvis lite i andre sammenhenger, men utgjør 20 % nedskjæring i personalressursen og har stor betydning for tjenesteproduksjonen. Å tilbakeføre stillinger for slik spesialkompetanse er ressurskrevende og kan ta lang tid å få besatt, spesielt når det som her er deltidsstillinger. Harstad bibliotek har ikke gjennomført egne større utviklingstiltak og har i begrenset grad deltatt i fylkesomfattende utviklingsarbeid. Harstad får bokbusstjenester fra fylkeskommunen, men har lave utlånstall for bøker til barn. Harstad har også forholdsvis liten arrangementsvirksomhet. Kommunen har potensial til å være en bibliotekfaglig ressurs og samarbeidspart for kommunene i Sør-Troms. Utfordringer E-bøker Avtalen mellom forlag og bibliotekene ved Biblioteksentralen SA går ut i løpet av 2016, og nye avtaler om bruk av e-bøker i bibliotek må inngås. Forslag til ny modell ble lagt fram av Nasjonalbiblioteket 2.mai. Denne medfører stor prisøkning, digitale lisenser med bare to års varighet og omstendelige regler for bruk av e-bøker i bibliotek. Det er lite bærekraftig for offentlig økonomi å kjøpe bøker til slike vilkår, og dette kan være slutten for e-bøker i bibliotek. E-bøker har betydelige fordeler i bibliotek. For det første er de like tilgjengelig for alle, uansett bosted. De kan lastes ned og brukes uavhengig av nettilgang, i motsetning til Nasjonalbibliotekets tilbud på digitalisert litteratur. E-bøker er også miljøvennlig m.h.t. transport og produksjon sammenlignet med papir. Det er derfor bekymringsverdig at et så godt tilbud skal bli skrinlagt før det i vesentlig grad ble tilgjengelig og tatt i bruk. 13

14 9 Kommuneøkonomi Kulturutredninga (NOU 2013:4) omtalte bibliotek som del av den kulturelle grunnmuren som er blitt systematisk underfinansiert over tid. Dette er fortsatt tilfelle i Troms. I Troms har det likevel vært gjennomført utstrakt utviklingsarbeid i bibliotek. I hovedsak er dette finansiert av eksterne midlertidige midler. Kontinuerlig prosjektarbeid er ikke en bærekraftig arbeidsmåte, og grunnfinansiering av tjenesten må være tilstrekkelig. I mange kommuner er ressursene for små til at bibliotekenes breie samfunnsoppdrag kan ivaretas tilfredsstillende. Resultatet er dels at bare deler av tjenestene blir tilbudt, dels at man forsøker å gjøre alt, uten at det kan bli faglig og profesjonelt nok. Det er behov for større ressurser til bibliotek. Det er også et potensial i å utvikle samarbeid om bibliotektjenester med øvrige tjenesteområder på kommunenivå, som skole, barnehage, omsorg, servicetorg, næringshager og også frivillig sektor. Litteraturforsyning Lånesamarbeid beskrives i siste lovrevisjon som «... selve ryggraden i et velfungerende biblioteknettverk...», og Lov om folkebibliotek slår fast at bibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Biblioteket har et potensial til å fylle rollen som lokal informasjonsmegler og som fagbibliotek for lokalsamfunnet. Desentralisert utdanning på høyskole og universitetsnivå er et viktig grep for å skaffe kompetanse til distriktene. På nasjonalt nivå bruker 40% av de som tar desentralisert utdanning folkebibliotek i forbindelse med studier. Andelen er sannsynligvis høyere i Troms der dette er en prioritert oppgave, og samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og folkebibliotek er formalisert. I Nord-Troms er folkebiblioteket en del av Nord-Troms studiesenter, og samarbeider med universitetsbiblioteket om tjenester til studentene. Studiebibliotekene der blir omtalt som ei forutsetning for å gjennomføre desentralisert sykepleieutdanning i regionen. Lenvik bibliotek, Studiesenteret Finnsnes og Universitetsbiblioteket har formalisert samarbeidsavtale om bibliotektjenester til studentene. På samme måte som studentene har både menigmann og fagfolk i offentlig og privat virksomhet behov for faglitteratur og kvalitetssikret informasjon. Mens befolkninga og næringsliv i større sentra kan oppsøke nærmeste fagbibliotek for å få faglitteratur og informasjon i digital form, er dette ikke mulig i distriktene. Det er et paradoks at de som i størst grad har nytte av det digitale formatet, på grunn av geografisk avstand, ikke har tilgang til det. Fylkestinget uttalte i sak 13/12 bekymring for at fag- og forskningsbibliotekenes overgang til lisensierte digitale ressurser medfører begrensninger i tilgangen til oppdatert faglitteratur og informasjon utenfor fag- og forskningsinstitusjonene. I sak 44/15 ba fylkestinget kulturdepartementet om at de skulle vektlegge denne problemstillinga i den statlige bibliotekstrategien, og sa at utprøvingsprosjekt med nasjonale lisenser kunne starte i Troms. Dette er ikke fulgt opp. Universitetsbiblioteket i Tromsø har likevel vært et foregangsmiljø for å sikre offentlig tilgang til vitenskapelig produksjon gjennom arbeid med såkalt Open Access. Det er viktig at dette arbeidet videreføres. Til tross for økt digitalisering er det fortsatt behov for lån av fysiske enheter mellom bibliotek. I 2015 lånte fylkesbiblioteket/tromsø bibliotek ut nesten 4000 fysiske enheter til andre bibliotek, kommunene i Troms lånte inn i overkant av 9000 enheter og ut drøye Tidligere ble Posten brukt til transport. Med unntak av de tre nordligste fylkene har resten av landet, inkludert Nasjonalbiblioteket, tatt i bruk en egen transportordning for 14

15 bibliotekmateriell. Dette medfører at innlån til Troms fra Nasjonalbiblioteket og andre fylker har fra en til to ukers leveringstid, noe som ikke er forenlig med bibliotekets rolle som kunnskapsaktør. 10 Digitale tjenester og digital kompetanse Digital kunnskap i samfunnet er ulikt fordelt. Bibliotekene kan ha en større rolle i digital kompetansearbeid. Dette var et av punktene fylkestinget spilte inn til den statlige bibliotekstrategien i Troms fylke er i gang med å utvikle en strategi for en digital region. Bibliotekene må inngå i denne strategien. I Stortingsmelding 27 ( ) Digital agenda for Norge foreslår regjeringen, for å unngå digitale skiller i befolkningen, at alle kommuner bør ha et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til digital deltakelse. Regjeringen sier at de vil legge til rette for at folkebibliotekene får en sentral rolle i arbeidet med å gi befolkningen et bedre veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse. Det vil kreve ressurser å følge opp en økt satsing på dette. Økonomiske og administrative konsekvenser: Ingen. Tromsø, Willy Ørnebakk fylkesråd for helse, kultur og næring 15

16 Fra: Lise Jakobsen Sendt: :39:03 Til: Post Nordreisa; Post Skjervoy; Post Storfjord; Post Kvï ½nangen; Post Kafjord; Dan Hï ½vard Johnsen; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; ï ½rjan Albrigtsen; ï ½yvind Evanger; Anne-Marie Gaino; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Frank Pedersen; Leif Lintho; Trond-Roger Larsen Kopi: Anette Holst; Eldbjï ½rg Ringsby; Ellinor Evensen; Gerd Steinnes Nilsen; Johanne Bï ½tnes; Maria Figenschau; Marit Boberg Emne: Halvï ½rsrapport fra RUST Vedlegg: RUST halvï ½rsrapport juni 2016.docx.pdf;image002.jpg;image004.jpg Hei! Vedlagt finner dere halvï ½rsrapport fra Nord Troms ungdomsrï ½d ï ½og RUST Regional ungdomssatsing i Troms. God lesing! Hilsen LISE JAKOBSEN REGIONAL UNGDOMSKONSULENTï ½ï ½ï ½ï ½ ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ Nord Troms Regionrï ½d DA Hovedvegen 2, 9151 Storslett Tlf / ï ½ 16

17 REGIONAL UNGDOMSSATSING I TROMS HALVÅRSRAPPORT JUNI 2016 Foto: Berit Fjellberg, Lise Jakobsen, Framtid i Nord VISJON Vi skal vinne kampen om ungdom på hjemmebane! MÅLSETTING RUST skal jobbe for et bedre arbeids,- bo og aktivitetstilbud for ungdom i Nord-Troms. RUST skal være en kanal for økt ungdomsmedvirkning. RUST Regional ungdomssatsing i Troms Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf.: E-post: rust@ntroms.no Følg RUST regional ungdomssatsing i Troms på Facebook. 17

18 NORD-TROMS UNGDOMSRÅD OG FAGRÅD KOMMUNE UNGDOMSRÅD FAGRÅD Silje Lyngra Fredrik Nilsen Tonje Nilsen, nestleder Sigve Nilsen Magnus Mathiassen, leder Sindre Furuseth Vilde Marie Karlsen Hannah S. Larsen Ronja E Bergland Mathias Kaspersen Tara Markussen Astrid Engebretsen Anette Holst Maria Figenschau, leder Gerd Steinnes Nilsen Eldbjørg Ringsby, nestleder Pål Haugsnes Roger Aronsen Marit Boberg SAKSOMRÅDER ENTREPRENØRSKAP OG NÆRING HoppIDE: Tonje Nilsen, Storfjord. Hanna S. Larsen, Skjervøy. Prøv sjøl! Fredrik Nilsen, Lyngen SKOLE OG UTDANNING Magnus Mathiassen, Kåfjord KULTUR OG IDRETT Sigve Nilsen, Storfjord Mathias Kaspersen, Nordreisa BOLIG, HYBEL OG BORTEBOER Magnus Mathiassen, Kåfjord Silje Lyngra, Lyngen Tara Markussen, Kvænangen Astrid Engebretsen, Kvænangen HELSE Hanna Larsen, Skjervøy Vilde Karlsen, Skjervøy MILJØ Hanna Larsen, Skjervøy 18

19 BEMANNING OG ORGANISERING Regional ungdomskonsulent: Lise Jakobsen Saksordfører: Eirik L. Mevik MØTER Nord-Troms ungdomsråd har hatt tre møter og behandlet 15 saker i første halvdel av Det har vært avholdt AU-møter i forbindelse med tiltak. Fagrådet har hatt to møter i tillegg til oppfølgende kontakt via e-post og lyd/bilde-møte. AKTIVITET I RUST I FØRSTE HALVDEL AV 2016 JANUAR Lisa Solbakken sluttet i jobben som Regional ungdomskonsulent ved årssiftet. Lise Jakobsen overtok stillingen, og har kontorsted sammen med Nord-Troms Regionråd og Nord-Troms Studiesenter på Halti i Nordreisa januar, Tromsø : Ungdommens Fylkesråd Troms arrangerte ungdomskonferanse del 1 for ungdomsråd fra hele fylket. Flere av ungdomsrådene fra Nord-Troms kommunene deltok på opplæring og kurs i ungdomsrådsarbeid. Dag 2 foregikk på Vitensenteret på Artic Frontiers Young. AFY provides an innovative platform for engaging and involving young participants with an interest in Arctic issues. Dagen inneholdt gruppearbeidet «Klimakapselen» og foredrag med klimaforskere om miljø og klimaendringer i arktiske strøk. FEBRUAR 19.februar, Olderdalen: Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd og Fagrådet. Møtet var avslutning for Lisa Solbakken og introduksjon for ny Regional ungdomskonsulent. Det ble valgt leder og nestleder i Ungdomsrådet Magnus Mathiasen og Tonje Nilsen. Saksområder ble fordelt mellom representantene. Det ble vedtatt møte og handlingsplan for 2016, samt behandlet søknad til Prøv Sjøl-fondet fra Storslett LAN. I Fagrådet ble Maria Figenschau leder og Eldbjørg Ringsby nestleder. Fagrådet drøftet oppfølgingskurs i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeider i Nord-Troms. MARS 3.mars, Reisafjord hotell: Leder i Nord Troms ungdomsråd, Magnus Mathiassen deltok på dialogmøte om fylkesplanstrategi med Fylkesråd for plan og økonomi Gerd Kristiansen. 7.mars: Regional ungdomskonsulent, leder og nestleder i Fagrådet hadde lyd/bilde-møte for å følge opp saken om Kompteansehevinsgprogram for ungdoms- og klubbarbeidere. 8.mars, Olderdalen: HoppIDE Kick Off. HoppIDE er en samsatsing mellom Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune med helhetlig, samordnet og målrettet innsats på entreprenørskap fra grunnskolen (6-16år) til unge grundere (19-35år). 16.mars, UiT Tromsø: Regional ungdomskonsulent deltok på Peter F Hjort-seminaret og arbeidsøkt om Oppgavesamarbeid mellom virksomheter, studenter og fagmiljø. 19

20 APRIL 7.april, Olderdalen: Stedsutvikling, lokal mobilisering og forskningens rolle. Regional ungdomskonsulent deltok på stedsutviklingsseminar i regi av Forskningsnode Nord-Troms. 13.april, Tromsø: Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd. I forbindelse med UFRs ungdomskonferanse del 2 ble det holdt lunsjmøte i Nord-Troms ungdomsråd på Egon i Tromsø. Saker som ble tatt opp var deltakelse på Tromskonferansen 9.mai, Forskninsgdagene og Dyrøyseminarte i september, samt felles høringsuttalelse til Råd i kommuner og fylkesskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det ble også lagt inn besøk og omvisning på Nye Tvibit kompetansesenter for bredde og prosfesjonelle inen musikk, ung kultur, helse, film og kreativ virksomhet. 14.april, Tromsø: Generasjonskonferanse kontakt på tvers av generasjonene. Tema; kommunikasjon på tvers av aldersgrense, sikkerhetstiltak og fremtidens Troms. Flere av ungdomsrådene fra Nord-Troms deltok på konferansen. 26.april, Storfjord: Regional ungdomskonsulent presenterte RUST på Representantskapsmøte i Nord-Troms Regionråd MAI 2.mai: Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd via lyd/bilde. Saker som ble tatt opp var søknader om støtte til regionale ungdomsarrangemnet i Lyngen, Storfjord og Nordreisa, samt søknad til Prøv Sjøl-fondet fra Kåfjord LAN. 3.mai, Nordkjosbotn: Møte om HoppIDE Innovasjonscamp på Nordkjosbotnn vgs. høsten Regionale ungdomskonsulent deltok sammen med Tonje Nilsen - representant for saksområdet entreprenørskap og næring. 9.mai, Tromsø: Leder i Nord-Troms ungdomsråd, Magnus Mathiassen, og regional ungdomskonsulent skulle delta på Troms konferansen. Den ble dessverre avlyst pga. hotellstreik. 20.mai: Nord-Troms ungdomsråd leverte felles høringsuttalelse til Kommunal- og moderniserinsgdepartementet om Råd i kommuner og fylkesskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. 31.mai, Tromsø: Sammen med daglig leder i Nord-Troms regionråd, Berit Fjellberg, deltok regional ungdomskonslent på Arena Troms. RUST og Regionrådets øvrige satsinger innen næring og entreprenørskap, boligutvikling og kompetanse ble presentert for ledere og prosjektledere i de andre regionrådene i Troms. JUNI 21.juni: Forhåndsinvitasjon til Nord-Troms kommunene til oppfølgingsmodul i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeidere. Arrangør: RUST og Nord- Troms Studiesenter. JULI 5.juli: AU-møte om søknad til NUNT om påfyll til Prøv Sjøl-fondet 20

21 TILDELINGER FRA PRØV SJØL-FONDET 19.februar: Storslett LAN v/ Sigvart Andersen tildelt 5000,- 2.mai: Kåfjord LAN v/ Hans Emil Mathisen tildelt 5000,- PLANLAGTE AKTIVITETER HØSTEN 2016 HoppIDE Innovasjonscamp på Nord-Troms vgs. 8.september. Møte i RUST 12.september HoppIDE Innovasjonscamp på Nordkjosbotn vgs. 13.september RUST er invitert til «Ungdom sprenger grenser» på Dyrøyseminaret september AU-møte om RUST-konferanse 27.oktober på Halti og via Skype Nye RUST-representanter velges fra de kommunale ungdomsrådene innen 15.oktober RUST-konferansen 21.oktober på Halti i Nordreisa Kursmodul 4 i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeidere i Nord-Troms 25.og 26.oktober. Ordfører-tur 7.november i Lyngen. Det jobbes i tillegg med å oppdaterte RUSTs side på Nord-Tromsportalen, integrere identitets- og stedskvaliteter for Nord-Troms i RUST, samt utarbeide en kommunikasjonsplan. Storslett, Lise Jakobsen REGIONAL UNGDOMSKONSULENT 21

22 22

23 23

24 Fra: Lise Jakobsen Sendt: :02:25 Til: Astrid Engebretsen; Carla Braastad Grape; Eva Sakka; Fredrik Nilsen; Hanna S Larsen; Linn Maria Holst Hansen; Magnus Mathiassen; Marte Jakobsen; Mathias Kaspersen; Ronja E Bergland; Sigve Nilsen; Silje Lyngra; Tara Markussen; Tonje Nilsen; Vilde Marie Karlsen; Anette Holst; Eldbjï ½rg Ringsby; Ellinor Evensen; Gerd Steinnes Nilsen; Johanne Bï ½tnes; Maria Figenschau; Marit Boberg Kopi: Emne: RUST-protokoll Vedlegg: Protokoll fra mï ½te i RUST docx.pdf;image005.jpg;image006.jpg Hei! Vedlagt protokoll fra RUST mï ½tet 12.9 med endringer/merknader som dere meldte inn etter forrige utsendelse i begynnelsen av uka. Hilsen LISE JAKOBSEN REGIONAL UNGDOMSKONSULENTï ½ï ½ï ½ï ½ ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ Nord Troms Regionrï ½d DA Hovedvegen 2, 9151 Storslett Tlf / ï ½ 24

25 Protokoll fra møte i RUST Sted På Taket Kafe, Nordreisa Tid Kl Deltakere Nord-Troms ungdomsråd Fagrådet Adm. Nord Troms regionråd Hannah S. Larsen, Skjervøy Eva Sakka, Skjervøy Tonje Nilsen, Storfjord Carla B. Grape Storfjord Anna E. Henriksen, Nordreisa Runar Monsen, Kåfjord Maria Figenschau, Storfjord Marit Boberg, Kvænangen Eldbjørg Ringsby, Skjervøy Lise Jakobsen (referent) 25

26 Orienteringer og fellessaker: R 12/16 Godkjenning av referat og innkalling. R Kommunerunden R 13/16 Halvårsrapport 2016 R Budsjett og regnskap første halvår 2016 R Andre drøftinger Vedtakssaker i Nord-Troms ungdomsråd: U 7/16 Revitalisering av PRØV SJØL-fondet U 8/16 AU til ordførertur i Lyngen 7.november U 9/16 AU til RUST-konferansen U 10/16 Vara til styringsgruppe HoppIde videregående skole Orienteringer og drøftinger i Fagrådet: F Vivat-kurs Kompetansehevingsprogram for klubbarbeidere i Nord-Troms F Nye representanter til RUST innen 15.oktober F Revitalisering av Prøv Sjølfondet F Gjennomgang av årshjulet / høstens program i RUST 26

27 Orienteringer og fellessaker: R 12/16 GODKJENNING AV REFERAT OG INNKALLING Merknader: Ingen merknader. Godkjennes. R KOMMUNERUNDEN Siste nytt fra hvert ungdomsråd: Skjervøy: Har fått ,- i tippemidler for å vedlikeholde skaterampen. De har hatt feiring av Barnekonvensjonen og deltatt i kommunestyremøter. Storfjord: Har arrangert workshop og konsert - (Sommerstart i Storfjord), og Åpen Hall. Fem av syv medlemmer byttes ut ved valget denne høsten. Kåfjord: Har hatt litt lav aktivitet pga. tidsmangel den siste tiden. Har jobbet med ungdomsklubbene; en viktig sak har vært sunnere kosthold frukt i stedet for godteri på klubbene. Nordreisa: 16.mai arrangementet var avlyst av ungdomsrådet, men Produsentteamet overtok og gjennomførte. Ungdomsrådet i Nordreisa har ingen fra kommunens administrasjon som hjelper de med saker og dermed har de ikke møter. Noen av representantene har trukket seg fra rådet. Nordreisa har heller ingen representant i Fagrådet i RUST. Kvænangen: Har «mistet» 5 representanter til videregående skole i Alta. De går bort fra å holde valg på nye representanter, og holder heller åpent for alle som ønsker å være med. R 13/16 HALVÅRSRAPPORT 2016 Se vedlagte dokument: RUST halvårsrapport juni 2016 Vedtak: Antall behandlede Prøv Sjøl-søknader og tildelinger tilføyes i dokumentet. Dokumentet vedtas i møtet og sendes til ordførere, rådmenn og postmottak i kommunene. R BUDSJETT OG REGNSKAP 1.HALVÅR 2016 Merknader: Lagt frem i møtet til orientering. Ingen merknader. 27

28 R ANDRE ORIENTERINGER OG DRØFTINGER REGIONAL UNGDOMSKONSULENT: LJ skal ha permisjon fra ca. 15.januar Vikariat lyses ut. ENDRINGER PÅ ÅRSHJUL OG MØTEDATOER HØSTEN 2016 RUST-konferansen flyttes fra 8.november til 21.oktober pga. Sjumilsstegskonferansen 9.og10.november. Det er ønskelig å ha konferansen på Halti fordi salen egner seg godt. Nye ungdomsråd og representanter til RUST velges innen 15.oktober i alle kommunene. Første ordinære RUST-møte for nye representanter blir 22.november i Olderdalen. Dette tilpasses søknadsfrist til Prøv Sjøl-fondet som er 15.november for elev- og ungdomsbedrifter. Lise oppdaterer årshjulet og sender ut. Forslag til årshjul for 2017 drøftes i møtet 22.november. TIPS FOR Å REKRUTTERE OG ENGASJERE TIL DELTAKELSE I UNGDOMSRÅD: Informere om ungdomsråd allerede på barneskolen. Eks.: Skjervøy ungdomsråd arrangerer egen dag (halv dag) for 6.klassetrinnet der de jobber med FNs barnekonvensjon og knytter den sammen med ungdomsrådet som kanal for medvirkning. Ungdomsrådet lager sitt eget arrangement for å vise seg selv fram og engasjere andre (se eksempel over fra Skjervøy). Gjøre ungdomsråd kulere og attraktivt ved at ungdomsrådet selv informerer og rekrutterer i klassene på ungdomsskolen. Ta imot de som melder seg spontant, og engasjere lærere slik at de som «nøler» med å melde seg for valg til ungdomsråd også har mulighet etterpå. En voksen fra kommuneadministrasjonen er avgjørende for å holde arbeidet og ungdomsrådet i gang. Det kan være vanskelig å bygge opp et ungdomsråd som har falt sammen. UTDANNINGSMESSE / KARRIEREDAG I NORD-TROMS Ungdomsrådet ønsker at det skal arrangeres en egen utdanningsmesse eller karrieredag for Nord-Troms, slik det har blitt gjort tidligere. I tillegg til de store offentlige aktørene og store bedrifter inne havbruk og energi, bør fokuset kan være på yrkesfag og de mange små bedrifter, håndverkere og fag vi har i regionen. Det bør være ei messe der jobbene vises fram i praksis. Store utdanningsmesser i Tromsø er mindre engasjerende og har for lang og kostbar reisevei. 28

29 Vedtakssaker i Nord-Troms ungdomsråd: U 7/16 REVITALISERING AV PRØV SJØL-FONDET Se vedlagte dokument: PRØV SJØL - UNGDOMMENS NÆRINGS- OG KULTURFOND Søknad om midler i 2016 Vedtak: Vedtatt. Søknaden sendes til kommunenes næringsfond. U 8/16 AU ORDFØRERTUR 7.NOVEMBER Ordførerturen samkjøres med regionrådets møte i Lyngen 7.november. Ungomdsreps. sitter på med sine ordførere til Lyngen. Det velges 4 ungdommer til et arbeidsutvalg som har ansvar for programmet for turen: Runar Monsen, Kåfjord Hannah Larsen, Skjervøy Mathias Kaspersen, Nordreisa Magnus Mathiassen, Kåfjord Merknad: Ordførerne har signalisert endring av denne datoen. Dette må vi komme tilbake til så fort de har en avklaring på plass. U 9/16 AU RUST-KONFERANSEN På grunn av Sjumilsstegskonferansen 9.og 10.november flyttes RUST-konferansen frem til 21.oktober. Den arrangeres på Halti i Nordreisa. Arbeidsutvalget som lager program og har ansvar for arrangementet er: Runar Monsen, Kåfjord Carla Grape, Storfjord Vilde Karlsen, Skjervøy Magnus Mathiassen, Kåfjord Vara: Hannah Larsen, Skjervøy Merknad: RUST har booket Halti kulkturscene 21.oktober. U 10/16 VARA TIL STYRINGSGRUPPE HOPPIDE VIDEREGÅENDE SKOLE Tonje Nilsen har representert RUST i styringsgruppe for HoppiDE videregående skole, men går nå ut av gruppa. Hanna S Larsen er vara og trer inn i gruppa. Ny vara velges. Skolene som deltar er Nord-Troms vgs. og Nordkjosbotn vgs. Vara bør ha tilknytting til Nordkjosbotn vgs Vedtak: Utsettes. Ingen i rådet har tilknytning til Nordkjosbotn videregående skole, venter til neste møte når nye ungdomsråd er valgt. 29

30 Orienteringer og drøftinger i Fagrådet: F VIVAT-KURS - KOMPTANSEHEVINGSPROGRAM FOR KLUBBARB. I NORD-TROMS To ulike Vivat-kurs (Safe Talk og Frisk Opp) arrangeres i samarbeid med Studiesenteret 25. og 26. oktober på På Taket kafe i Sørkjosen. Kursen har allerede flere påmeldte fra kommunene i Nord-Troms. Påmeldingen vil åpen for eksterne i løpet av en uke. Annonsering på Fb, nettsider og i Framtid i Nord. LJ undersøker om deltakere fra kommunene har innspill til tema for videre arbeid med kurs/kompetanseheving for målgruppen. Fagrådet vil jobbe for å få på plass en ramme for videre program som kan søkes penger til å gjennomføre. F REVITALISERING AV PRØV SJØL-FONDET Se vedlagte dokument: PRØV SJØL - UNGDOMMENS NÆRINGS- OG KULTURFOND Søknad om midler i 2016 Drøftinger av nivå på søknadsbeløp. Ungdomsrådet er vedtaksorgan for søknaden. Søknaden leveres via Regionalforvaltning til hver kommunene. Lise skal «nøste opp i» tidligere utdelinger fra fondet slik at vi har oversikt over hvor mange tildelinger hver kommune har hatt. F NYE REPRESENTANTER TIL RUST INNEN 15.OKTOBER F GJENNOMGANG AV ÅRSHJULET / HØSTENS PROGRAM I RUST Eventuelle avklaringer, spørsmål om datoer og annet praktisk. Årshjulet oppdateres etter drøftinger sammen med Ungdomsrådet og sendes ut Lise Jakobsen Vedlegg: Halvårsrapport 2015 (Oppdatert utgave) RUST-hjulet (oppdatert sept. 2016) 30

31 31

32 32

33 Fra: Lise Jakobsen Sendt: :07:15 Til: Astrid Engebretsen; Carla Braastad Grape; Eva Sakka; Fredrik Nilsen; Hanna S Larsen; Linn Maria Holst Hansen; Magnus Mathiassen; Marte Jakobsen; Mathias Kaspersen; Ronja E Bergland; Sigve Nilsen; Silje Lyngra; Tara Markussen; Tonje Nilsen; Vilde Marie Karlsen; Anette Holst; Eldbjï ½rg Ringsby; Ellinor Evensen; Gerd Steinnes Nilsen; Johanne Bï ½tnes; Maria Figenschau; Marit Boberg Kopi: Emne: RUST - referat Vedlegg: Protokoll fra mï ½te i RUST docx;RUST halvï ½rsrapport juni 2016.docx.pdf;image001.jpg;image002.jpg Hei! Her kommer referat fra RUST mï ½tet sist mandag. Meld fra om merknader/endringer sï ½ fort som mulig. Halvï ½rsrapporten er oppdatert med eget punkt om tildelinger fra Prï ½v Sjï ½l fondet. Hilsen LISE JAKOBSEN REGIONAL UNGDOMSKONSULENTï ½ï ½ï ½ï ½ ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ Nord Troms Regionrï ½d DA Hovedvegen 2, 9151 Storslett Tlf / ï ½ 33

34 Protokoll fra møte i RUST Sted På Taket Kafe, Nordreisa Tid Kl Deltakere Nord-Troms ungdomsråd Fagrådet Adm. Nord Troms regionråd Hannah S. Larsen, Skjervøy Eva Sakka, Skjervøy Tonje Nilsen, Storfjord Carla B. Grape Storfjord Anna E. Henriksen, Nordreisa Runar Monsen, Kåfjord Maria Figenschau, Storfjord Marit Boberg, Kvænangen Eldbjørg Ringsby, Skjervøy Lise Jakobsen (referent) 34

35 Orienteringer og fellessaker: R 12/16 Godkjenning av referat og innkalling. R Kommunerunden R 13/16 Halvårsrapport 2016 R Budsjett og regnskap første halvår 2016 R Andre drøftinger Vedtakssaker i Nord-Troms ungdomsråd: U 7/16 Revitalisering av PRØV SJØL-fondet U 8/16 AU til ordførertur i Lyngen 7.november U 9/16 AU til RUST-konferansen U 10/16 Vara til styringsgruppe HoppIde videregående skole Orienteringer og drøftinger i Fagrådet: F Vivat-kurs Kompetansehevingsprogram for klubbarbeidere i Nord-Troms F Nye representanter til RUST innen 15.oktober F Revitalisering av Prøv Sjølfondet F Gjennomgang av årshjulet / høstens program i RUST 35

36 Orienteringer og fellessaker: R 12/16 GODKJENNING AV REFERAT OG INNKALLING Merknader: Ingen merknader. Godkjennes. R KOMMUNERUNDEN Siste nytt fra hvert ungdomsråd: Skjervøy: Har fått ,- i tippemidler for å vedlikeholde skaterampen. De har hatt feiring av Barnekonvensjonen og deltatt i kommunestyremøter. Storfjord: Har arrangert workshop og konsert på skolen, og Åpen Hall. Fem av syv medlemmer byttes ut ved valget denne høsten. Kåfjord: Har hatt litt lav aktivitet pga. tidsmangel den siste tiden. Har jobbet med ungdomsklubbene; en viktig sak har vært sunnere kosthold frukt i stedet for godteri på klubbene. Nordreisa: 16.mai arrangementet var avlyst av ungdomsrådet, men Produsentteamet overtok og gjennomførte. Ungdomsrådet i Nordreisa har ingen fra kommunens administrasjon som hjelper de med saker og dermed har de ikke møter. Noen av representantene har trukket seg fra rådet. Nordreisa har heller ingen representant i Fagrådet i RUST. Kvænangen: Har «mistet» 5 representanter til videregående skole i Alta. De går bort fra å holde valg på nye representanter, og holder heller åpent for alle som ønsker å være med. R 13/16 HALVÅRSRAPPORT 2016 Se vedlagte dokument: RUST halvårsrapport juni 2016 Vedtak: Antall behandlede Prøv Sjøl-søknader og tildelinger tilføyes i dokumentet. Dokumentet vedtas i møtet og sendes til ordførere, rådmenn og postmottak i kommunene. R BUDSJETT OG REGNSKAP 1.HALVÅR 2016 Merknader: Lagt frem i møtet til orientering. Ingen merknader. 36

37 R ANDRE ORIENTERINGER OG DRØFTINGER REGIONAL UNGDOMSKONSULENT: LJ skal ha permisjon fra ca. 15.januar Vikariat lyses ut. ENDRINGER PÅ ÅRSHJUL OG MØTEDATOER HØSTEN 2016 RUST-konferansen flyttes fra 8.november til 21.oktober pga. Sjumilsstegskonferansen 9.og10.november. Det er ønskelig å ha konferansen på Halti fordi salen egner seg godt. Nye ungdomsråd og representanter til RUST velges innen 15.oktober i alle kommunene. Første ordinære RUST-møte for nye representanter blir 22.november i Olderdalen. Dette tilpasses søknadsfrist til Prøv Sjøl-fondet som er 15.november for elev- og ungdomsbedrifter. Lise oppdaterer årshjulet og sender ut. Forslag til årshjul for 2017 drøftes i møtet 22.november. TIPS FOR Å REKRUTTERE OG ENGASJERE TIL DELTAKELSE I UNGDOMSRÅD: Informere om ungdomsråd allerede på barneskolen. Eks.: Skjervøy ungdomsråd arrangerer egen dag (halv dag) for 6.klassetrinnet der de jobber med FNs barnekonvensjon og knytter den sammen med ungdomsrådet som kanal for medvirkning. Ungdomsrådet lager sitt eget arrangement for å vise seg selv fram og engasjere andre (se eksempel over fra Skjervøy). Gjøre ungdomsråd kulere og attraktivt ved at ungdomsrådet selv informerer og rekrutterer i klassene på ungdomsskolen. Ta imot de som melder seg spontant, og engasjere lærere slik at de som «nøler» med å melde seg for valg til ungdomsråd også har mulighet etterpå. En voksen fra kommuneadministrasjonen er avgjørende for å holde arbeidet og ungdomsrådet i gang. Det kan være vanskelig å bygge opp et ungdomsråd som har falt sammen. UTDANNINGSMESSE / KARRIEREDAG I NORD-TROMS Ungdomsrådet ønsker at det skal arrangeres en egen utdanningsmesse eller karrieredag for Nord-Troms, slik det har blitt gjort tidligere. I tillegg til de store offentlige aktørene og store bedrifter inne havbruk og energi, bør fokuset kan være på yrkesfag og de mange små bedrifter, håndverkere og fag vi har i regionen. Det bør være ei messe der jobbene vises fram i praksis. Store utdanningsmesser i Tromsø er mindre engasjerende og har for lang og kostbar reisevei. 37

38 Vedtakssaker i Nord-Troms ungdomsråd: U 7/16 REVITALISERING AV PRØV SJØL-FONDET Se vedlagte dokument: PRØV SJØL - UNGDOMMENS NÆRINGS- OG KULTURFOND Søknad om midler i 2016 Vedtak: Vedtatt. Søknaden sendes til kommunenes næringsfond. U 8/16 AU ORDFØRERTUR 7.NOVEMBER Ordførerturen samkjøres med regionrådets møte i Lyngen 7.november. Ungomdsreps. sitter på med sine ordførere til Lyngen. Det velges 4 ungdommer til et arbeidsutvalg som har ansvar for programmet for turen: Runar Monsen, Kåfjord Hannah Larsen, Skjervøy Mathias Kaspersen, Nordreisa Magnus Mathiassen, Kåfjord Merknad: Ordførerne har signalisert endring av denne datoen. Dette må vi komme tilbake til så fort de har en avklaring på plass. U 9/16 AU RUST-KONFERANSEN På grunn av Sjumilsstegskonferansen 9.og 10.november flyttes RUST-konferansen frem til 21.oktober. Den arrangeres på Halti i Nordreisa. Arbeidsutvalget som lager program og har ansvar for arrangementet er: Runar Monsen, Kåfjord Carla Grape, Storfjord Vilde Karlsen, Skjervøy Magnus Mathiassen, Kåfjord Vara: Hannah Larsen, Skjervøy Merknad: RUST har booket Halti kulkturscene 21.oktober. U 10/16 VARA TIL STYRINGSGRUPPE HOPPIDE VIDEREGÅENDE SKOLE Tonje Nilsen har representert RUST i styringsgruppe for HoppiDE videregående skole, men går nå ut av gruppa. Hanna S Larsen er vara og trer inn i gruppa. Ny vara velges. Skolene som deltar er Nord-Troms vgs. og Nordkjosbotn vgs. Vara bør ha tilknytting til Nordkjosbotn vgs Vedtak: Utsettes. Ingen i rådet har tilknytning til Nordkjosbotn videregående skole, venter til neste møte når nye ungdomsråd er valgt. 38

39 Orienteringer og drøftinger i Fagrådet: F VIVAT-KURS - KOMPTANSEHEVINGSPROGRAM FOR KLUBBARB. I NORD-TROMS To ulike Vivat-kurs (Safe Talk og Frisk Opp) arrangeres i samarbeid med Studiesenteret 25. og 26. oktober på På Taket kafe i Sørkjosen. Kursen har allerede flere påmeldte fra kommunene i Nord-Troms. Påmeldingen vil åpen for eksterne i løpet av en uke. Annonsering på Fb, nettsider og i Framtid i Nord. LJ undersøker om deltakere fra kommunene har innspill til tema for videre arbeid med kurs/kompetanseheving for målgruppen. Fagrådet vil jobbe for å få på plass en ramme for videre program som kan søkes penger til å gjennomføre. F REVITALISERING AV PRØV SJØL-FONDET Se vedlagte dokument: PRØV SJØL - UNGDOMMENS NÆRINGS- OG KULTURFOND Søknad om midler i 2016 Søknaden leveres via Regionalforvaltning til hver kommunene. Lise skal «nøste opp i» tidligere utdelinger fra fondet slik at vi har oversikt over hvor mange tildelinger hver kommune har hatt. F NYE REPRESENTANTER TIL RUST INNEN 15.OKTOBER F GJENNOMGANG AV ÅRSHJULET / HØSTENS PROGRAM I RUST Eventuelle avklaringer, spørsmål om datoer og annet praktisk. Årshjulet oppdateres etter drøftinger sammen med Ungdomsrådet og sendes ut Lise Jakobsen Vedlegg: Halvårsrapport 2015 (Oppdatert utgave) RUST-hjulet (oppdatert sept. 2016) 39

40 REGIONAL UNGDOMSSATSING I TROMS HALVÅRSRAPPORT JUNI 2016 Foto: Berit Fjellberg, Lise Jakobsen, Framtid i Nord VISJON Vi skal vinne kampen om ungdom på hjemmebane! MÅLSETTING RUST skal jobbe for et bedre arbeids,- bo og aktivitetstilbud for ungdom i Nord-Troms. RUST skal være en kanal for økt ungdomsmedvirkning. RUST Regional ungdomssatsing i Troms Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf.: E-post: rust@ntroms.no Følg RUST regional ungdomssatsing i Troms på Facebook. 40

41 NORD-TROMS UNGDOMSRÅD OG FAGRÅD KOMMUNE UNGDOMSRÅD FAGRÅD Silje Lyngra Fredrik Nilsen Tonje Nilsen, nestleder Sigve Nilsen Magnus Mathiassen, leder Sindre Furuseth Vilde Marie Karlsen Hannah S. Larsen Ronja E Bergland Mathias Kaspersen Tara Markussen Astrid Engebretsen Anette Holst Maria Figenschau, leder Gerd Steinnes Nilsen Eldbjørg Ringsby, nestleder Pål Haugsnes Roger Aronsen Marit Boberg SAKSOMRÅDER ENTREPRENØRSKAP OG NÆRING HoppIDE: Tonje Nilsen, Storfjord. Hanna S. Larsen, Skjervøy. Prøv sjøl! Fredrik Nilsen, Lyngen SKOLE OG UTDANNING Magnus Mathiassen, Kåfjord KULTUR OG IDRETT Sigve Nilsen, Storfjord Mathias Kaspersen, Nordreisa BOLIG, HYBEL OG BORTEBOER Magnus Mathiassen, Kåfjord Silje Lyngra, Lyngen Tara Markussen, Kvænangen Astrid Engebretsen, Kvænangen HELSE Hanna Larsen, Skjervøy Vilde Karlsen, Skjervøy MILJØ Hanna Larsen, Skjervøy 41

42 BEMANNING OG ORGANISERING Regional ungdomskonsulent: Lise Jakobsen Saksordfører: Eirik L. Mevik MØTER Nord-Troms ungdomsråd har hatt tre møter og behandlet 15 saker i første halvdel av Det har vært avholdt AU-møter i forbindelse med tiltak. Fagrådet har hatt to møter i tillegg til oppfølgende kontakt via e-post og lyd/bilde-møte. AKTIVITET I RUST I FØRSTE HALVDEL AV 2016 JANUAR Lisa Solbakken sluttet i jobben som Regional ungdomskonsulent ved årssiftet. Lise Jakobsen overtok stillingen, og har kontorsted sammen med Nord-Troms Regionråd og Nord-Troms Studiesenter på Halti i Nordreisa januar, Tromsø : Ungdommens Fylkesråd Troms arrangerte ungdomskonferanse del 1 for ungdomsråd fra hele fylket. Flere av ungdomsrådene fra Nord-Troms kommunene deltok på opplæring og kurs i ungdomsrådsarbeid. Dag 2 foregikk på Vitensenteret på Artic Frontiers Young. AFY provides an innovative platform for engaging and involving young participants with an interest in Arctic issues. Dagen inneholdt gruppearbeidet «Klimakapselen» og foredrag med klimaforskere om miljø og klimaendringer i arktiske strøk. FEBRUAR 19.februar, Olderdalen: Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd og Fagrådet. Møtet var avslutning for Lisa Solbakken og introduksjon for ny Regional ungdomskonsulent. Det ble valgt leder og nestleder i Ungdomsrådet Magnus Mathiasen og Tonje Nilsen. Saksområder ble fordelt mellom representantene. Det ble vedtatt møte og handlingsplan for 2016, samt behandlet søknad til Prøv Sjøl-fondet fra Storslett LAN. I Fagrådet ble Maria Figenschau leder og Eldbjørg Ringsby nestleder. Fagrådet drøftet oppfølgingskurs i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeider i Nord-Troms. MARS 3.mars, Reisafjord hotell: Leder i Nord Troms ungdomsråd, Magnus Mathiassen deltok på dialogmøte om fylkesplanstrategi med Fylkesråd for plan og økonomi Gerd Kristiansen. 7.mars: Regional ungdomskonsulent, leder og nestleder i Fagrådet hadde lyd/bilde-møte for å følge opp saken om Kompteansehevinsgprogram for ungdoms- og klubbarbeidere. 8.mars, Olderdalen: HoppIDE Kick Off. HoppIDE er en samsatsing mellom Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune med helhetlig, samordnet og målrettet innsats på entreprenørskap fra grunnskolen (6-16år) til unge grundere (19-35år). 16.mars, UiT Tromsø: Regional ungdomskonsulent deltok på Peter F Hjort-seminaret og arbeidsøkt om Oppgavesamarbeid mellom virksomheter, studenter og fagmiljø. 42

43 APRIL 7.april, Olderdalen: Stedsutvikling, lokal mobilisering og forskningens rolle. Regional ungdomskonsulent deltok på stedsutviklingsseminar i regi av Forskningsnode Nord-Troms. 13.april, Tromsø: Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd. I forbindelse med UFRs ungdomskonferanse del 2 ble det holdt lunsjmøte i Nord-Troms ungdomsråd på Egon i Tromsø. Saker som ble tatt opp var deltakelse på Tromskonferansen 9.mai, Forskninsgdagene og Dyrøyseminarte i september, samt felles høringsuttalelse til Råd i kommuner og fylkesskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det ble også lagt inn besøk og omvisning på Nye Tvibit kompetansesenter for bredde og prosfesjonelle inen musikk, ung kultur, helse, film og kreativ virksomhet. 14.april, Tromsø: Generasjonskonferanse kontakt på tvers av generasjonene. Tema; kommunikasjon på tvers av aldersgrense, sikkerhetstiltak og fremtidens Troms. Flere av ungdomsrådene fra Nord-Troms deltok på konferansen. 26.april, Storfjord: Regional ungdomskonsulent presenterte RUST på Representantskapsmøte i Nord-Troms Regionråd MAI 2.mai: Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd via lyd/bilde. Saker som ble tatt opp var søknader om støtte til regionale ungdomsarrangemnet i Lyngen, Storfjord og Nordreisa, samt søknad til Prøv Sjøl-fondet fra Kåfjord LAN. 3.mai, Nordkjosbotn: Møte om HoppIDE Innovasjonscamp på Nordkjosbotnn vgs. høsten Regionale ungdomskonsulent deltok sammen med Tonje Nilsen - representant for saksområdet entreprenørskap og næring. 9.mai, Tromsø: Leder i Nord-Troms ungdomsråd, Magnus Mathiassen, og regional ungdomskonsulent skulle delta på Troms konferansen. Den ble dessverre avlyst pga. hotellstreik. 20.mai: Nord-Troms ungdomsråd leverte felles høringsuttalelse til Kommunal- og moderniserinsgdepartementet om Råd i kommuner og fylkesskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. 31.mai, Tromsø: Sammen med daglig leder i Nord-Troms regionråd, Berit Fjellberg, deltok regional ungdomskonslent på Arena Troms. RUST og Regionrådets øvrige satsinger innen næring og entreprenørskap, boligutvikling og kompetanse ble presentert for ledere og prosjektledere i de andre regionrådene i Troms. JUNI 21.juni: Forhåndsinvitasjon til Nord-Troms kommunene til oppfølgingsmodul i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeidere. Arrangør: RUST og Nord- Troms Studiesenter. JULI 5.juli: AU-møte om søknad til NUNT om påfyll til Prøv Sjøl-fondet 43

44 TILDELINGER FRA PRØV SJØL-FONDET 19.februar: Storslett LAN v/ Sigvart Andersen tildelt 5000,- 2.mai: Kåfjord LAN v/ Hans Emil Mathisen tildelt 5000,- PLANLAGTE AKTIVITETER HØSTEN 2016 Møte i RUST 12.september HoppIDE Innovasjonscamp på Nord-Troms vgs. 8.september. HoppIDE Innovasjonscamp på Nordkjosbotn vgs. 13.september RUST er invitert til «Ungdom sprenger grenser» på Dyrøyseminaret september Nye RUST-representanter velges fra de kommunale ungdomsrådene innen 15.oktober AU-møte: Ordfører-tur og RUST-konferanse. Kursmodul 4 i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeidere i Nord-Troms 25.og 26.oktober. Ordfører-tur 7.november i Lyngen. RUST-konferansen 8.november i Kåfjord. Det jobbes i tillegg med å oppdaterte RUSTs side på Nord-Tromsportalen, integrere identitets- og stedskvaliteter for Nord-Troms i RUST, samt utarbeide en kommunikasjonsplan. Halvårsrapporten sendes rådmenn, ordførere og postmottak i Nord-Troms kommunene. Storslett, Lise Jakobsen REGIONAL UNGDOMSKONSULENT 44

45 45

46 46

47 Fra: Lise Jakobsen Sendt: :42:14 Til: Astrid Engebretsen; Carla Braastad Grape; Eva Sakka; Fredrik Nilsen; Hanna S Larsen; Linn Maria Holst Hansen; Magnus Mathiassen; Marte Jakobsen; Mathias Kaspersen; Ronja E Bergland; Sigve Nilsen; Silje Lyngra; Tara Markussen; Tonje Nilsen; Vilde Marie Karlsen; Anette Holst; Eldbjï ½rg Ringsby; Ellinor Evensen; Gerd Steinnes Nilsen; Johanne Bï ½tnes; Maria Figenschau; Marit Boberg Kopi: Emne: ï ½rshjulet Vedlegg: RUST-ï ½rshjulet.docx;image001.jpg;image002.jpg Hei RUST! Her kommer oppdatert ï ½rshjul for hï ½sten 2016 og starten pï ½ Det er i hovedsak hï ½sten som er oppdatert med datoer for mï ½ter og arrangement, siden jeg gï ½r ut i permisjon 11.januar neste ï ½r. Jeg har satt opp et mï ½te 6.januar, sï ½ vi kan ha et overlappingsmï ½te med den som skal vikariere for meg. Stillingen er lyst ut i Framtid i Nord sist lï ½rdag, sï ½ tips og del gjerne rundt dere til aktuelle sï ½kere. Vi har satt opp neste ordinï ½re RUST mï ½te tirsdag 22.november. Nï ½ viser det seg at 21. og 22.nov. er fri/planleggingsdag i skolene. Skal vi utsette mï ½tet en uke til tirsdag 29.november? Bruk gjerne ï ½svar til alleï ½ tasten sï ½ ser alle om den nye datoen passer. Hilsen LISE JAKOBSEN REGIONAL UNGDOMSKONSULENTï ½ï ½ï ½ï ½ ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ï ½ Nord Troms Regionrï ½d DA Hovedvegen 2, 9151 Storslett Tlf / ï ½ 47

48 ÅRSHJUL RUST : Skumpart Nordreisa MØTEGODTGJØRELSER BETALES UT RUST-HALVÅRSRAPPORT JUNI SOMMEFERIE AUGUST SKOLESTART 2.-3.: Lyden av Lyngsalpan 12.: Møte i RUST, Nordreisa : Dyrøyseminaret VALG TIL UNGDOMSRÅD I KOMMUNENE MAI SEPTEMBER Møte i RUST APRIL OKTOBER RUST-REPRESENTANTER VELGES INNEN 15.OKTOBER 21: RUST-konferansen MARS NOVEMBER 25.og 26.: VIVAT-kurs : Ungdommens fylkesting FEBRUAR Møte i RUST DESEMBER JANUAR 7.: Ordfører-tur : Arctic Frontiers Young MØTEGODTGJØRELSER BETALES UT RUST-HALVÅRSRAPPORT : Sjumilsstegskonferansen 22.: Møte i RUST, Kåfjord 48

49 49

50 50

51 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/34959_fix.html 51 Side 1 av Fra: Utlendingsdirektoratet[no_reply@udi.no] Dato: :20:26 Til: Post Nordreisa Tittel: Dokument 16/ Nordreisa kommune - Vertskommunetilskudd 4. kvartal 2016 sendt fra Utlendingsdirektoratet Til Nordreisa kommune Dokumentet 16/ Nordreisa kommune - Vertskommunetilskudd 4. kvartal 2016 i saken Regionkontor Nord - Vertskommunetilskudd 4. kvartal 2016 er sendt av Utlendingsdirektoratet. Se vedlagte dokument. Spørsmål vedrørende denne e-posten kan sendes til udi@udi.no Vennlig hilsen Utlendingsdirektoratet Dette er en systemgenerert e-post, og skal ikke besvares.

52 Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Vår ref: 16/ Dato: Nordreisa kommune - Vertskommunetilskudd 4. kvartal 2016 Det er fastsatt følgende satser for vertskommunetilskudd i 2016: Grunnsats (per kommune per år) Sats per ordinær mottaksplassplass (pr. plass pr. år) Det utbetales én grunnsats per kommune uavhengig av antall mottak. Utbetaling 4. kvartal 2016 blir som følger; Antall Ant. Beløp dager plasser Grunntilskudd Tilskudd for Nordreisa ordinære plasser mottak Totalt Totalbeløpet vil bli overført så raskt som mulig. Vennlig hilsen Max Johannes Demuth Administrasjonssjef Vibeke Ertkjern Førstekonsulent Dokumentet er godkjent elektronisk i Utlendingsdirektoratet og har derfor ingen signatur. Brevet sendes kun elektronisk. Utlendingsdirektoratet Norwegian Directorate of Immigration Hausmanns gate 21 Pb Dep. NO-0032 Oslo udi@udi.no, Organisasjonsnummer Saksbehandler: Vibeke Ertkjern 52

53 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/35536_fix.html 53 Side 1 av Fra: Baard Espen Arnøy[bea@imdi.no] Dato: :53:16 Til: Post Nordreisa Kopi: fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Tittel: Anmodning om bosetting IMDi Hei. Vedlagt følger anmodningsbrev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for Ber om at mailen formidles til: Ordfører Rådmann/Administrasjonssjef Bystyre/kommunestyre Med vennlig hilsen Baard Arnøy Seniorrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Nord Searvadahttin- ja girjáivuođadirektoráhta Directorate of integration and diversity Mobil: Sentralbord: E-post: bea@imdi.no Besøksadresse: Dronningens gate 52/54, Narvik Postadresse: PB 8059 Dep, 0031 Oslo Hjemmeside:

54 54

55 Nordreisa kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann/ Byrådsleder Deres ref: Vår ref:: Dato: Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunene vedtatt å bosette i underkant av flyktninger neste år. Nordreisa kommune har tidligere vedtatt å bosette 35 flyktninger i 2017, inkludert 10 enslige mindreårige. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 30 flyktninger i Av disse ber vi om at 5 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige. Vi ber om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over/under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg. Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. Vi oppfordrer kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. Dette er nødvendig for å avveie ansvarsdelingen mellom kommunene. IMDi understreker at bosetting er første skritt i integreringsprosessen i kommunen, og at et godt kvalifiseringsarbeid styrker den enkeltes mulighet for å integreres gjennom arbeid og utdanning. For mer informasjon om planlegging og bosetting, se Her finnes bl.a. informasjon om tilskudd og økonomi, boliger til flyktninger, samt statistikk over bosetting. Ta kontakt med IMDi regionkontor Nord dersom dere ønsker dialog om anmodningen og bosetting av flyktninger. Vi deltar gjerne på møter med kommunen, også i samarbeid med andre statlige aktører på feltet. Vi ber om at tilbakemelding på brevet sendes til post@imdi.no, med kopi til nina.gran@ks.no innen Med hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarervic Regiondirektør Dokumentet er elektronisk godkjent, og trenger derfor ikke signatur IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 55

56 Kulturetaten Nordreisa kommune Postboks 174 Den kulturelle spaserstokken 9156 STORSLETT Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 16/ Marianne Lene Linløkken C00 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 39867/ FORDELING AV TILSKUDD TIL DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN Fylkesrådet i Troms har fordelt midler til Den kulturelle spaserstokken (DKSS) Samlet ramme til kommunene er kr I alt 23 kommuner søkte og fikk tildelt midler, fem kommuner mer enn ved forrige års tildeling. Fordelingen til kommunene baserer seg på antall innbyggere på 67 år og eldre. Dette er en endring fra tidligere år, da nedre aldersgrense var satt til 70 år. Videre er det i tildelingen lagt vekt på søknadens innhold, det vil si kvalitet og relevans i planlagt aktivitet jmf mål og kriterier for ordningen. Sju kommuner har gjennom dette fått en forhøyelse av tilskuddet. Ingen kommuner mottar mindre enn kr DKSS-tilskuddet er et virkemiddel som skal bidra til at eldre innbyggere skal kunne ta del i kvalitativt gode kunst- og kulturtilbud uavhengig av bosted. Nordreisa kommune er tildelt kroner ,- øremerket DKSS. Vilkår De tildelte midlene utbetales inneværende år, så snart vedlagte utbetalingsanmodning er returnert i utfylt stand. Kommunen må sørge for at midlene avsettes til bruk i 2017, enten ved at det avsettes til fond eller at midlene på annen måte sikres i budsjettet for Det forutsettes at tilskuddet disponeres i samsvar med de mål, kriterier og krav som er tatt med i dette brevet. Det skal finnes en kontaktperson for oppfølging av DKSS i den enkelte kommune. Institusjoner som arrangerer DKSS-aktiviteter bør ha en fast kontaktperson. Det anbefales kommunene å se DKSS-midlene i sammenheng med egne satsinger, og der midlene fra fylkeskommunen fortrinnsvis dekker det profesjonelt baserte programmet. Mål for DKSS Formidling av profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Tilbud av arrangementer og aktiviteter innenfor alle kunst- og kulturuttrykk. Eldre får et tilpasset kulturtilbud der de bor. Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse 56

57 Kriterier for midler til DKSS Midlene skal i hovedsak benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet. Unntaksvis kan annen formidling benyttes. Ulike sjangere og uttrykk skal være representert. Det bør over tid gjennomføres aktiviteter innenfor hele bredden av uttrykk. Det oppfordres til samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner og andre aktører lokalt: Regionmuseer, bibliotek, kommunale kinoer/bygdekino. Det forutsettes at eldre som er bosatt på institusjoner tilbys aktiviteter der hvor de bor. Deler av aktivitetene legges til boinstitusjonene. Øvrige aktiviteter legges til arenaer der eldre lett har tilgang. Hjemmeboende eldre skal gis mulighet til å delta. De skal gjøres kjent med aktivitetene, og det skal tilrettelegges slik at de kan delta. Transportkostnader for de som ikke på egen hånd kan sørge for transport, kan dekkes av midlene. Midlene skal ikke erstatte kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsinger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Eksempler på tiltak som midlene ikke skal brukes til er generelle kostnader ved sosiale arrangement, herunder bevertning, samt driftsstøtte til lag og foreninger. Midlene skal ikke benyttes til investeringer, utstyr, lønn til administrasjon eller til kompetanseheving. Annet Kulturelt mangfold i befolkningen skal legges til grunn for tilbudet. Samisk og kvensk skal ivaretas. Dersom en aktivitet er fullfinansiert ved DKSS-midler, skal det ikke tas billettinntekter av eldre. Krav knyttet til bruk av DKSS-tilskudd For kommuner som mottar kr eller mer kreves det at renteinntektene av de tildelte midlene tilfaller formålet. For alle kommuner gjelder at regnskapsbilag skal kunne fremskaffes etter spørsmål fra Troms fylkeskommune. Dersom det i ettertid viser seg at tilskuddet ikke er blitt benyttet til det gitte formål, kan fylkeskommunen kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Det samme gjelder ved manglende eller mangelfull rapportering. En mindre del av ubenyttede midler kan overføres til det kommende år, men det må da beskrives konkret i rapporten hvordan midlene skal benyttes. Større ubenyttede midler skal tilbakebetales. Kommunene skal årlig levere rapport med regnskap for tilskuddet på et skjema som gjøres tilgjengelig på Regnskapet skal være attestert av økonomiansvarlig. Frist for rapport for de tildelte midlene er 1. mars For spørsmål og andre henvendelser, vennligst ta kontakt med Troms fylkeskommune ved Kultur i Troms, tlf: For mer informasjon se Vi ønsker lykke til med Den kulturelle spaserstokken../. Vedlegg: Skjema for utbetalingsanmodning 2 Med vennlig hilsen Kjell Arthur Helmersen daglig leder Kultur i Troms Troms fylkeskommune Marianne Linløkken rådgiver Dette dokumentet er godkjent og krever ikke signatur. 57

58 Dok.id.: Utbetalingsanmodning Utgave: 2.00 Skrevet av: Regnsksjef Gjelder fra: Godkjent av: Økonomisjef Dok.type: Regnskap Sidenr: 1 av 1 Kultur i Troms Sted og dato: Postboks Harstad Anmodning om utbetaling av tilskudd Original sendes: Kultur i Troms Opplysninger om søker/mottaker av tilsagn om tilskudd: Firmanavn/navn på organisasjon (søker): Organisasjonsnummer (9 siffer): Adresse: Postnr.: Poststed: Tilsagnsbeløp (kr): Tilsagn nr/vår ref.: Dato for tilsagn: Bankkonto (11 siffer):* Beløp utbetales nå (kr): Beløp utbetalt før (kr): Mottakers/søkers referanse: * Hvis navn på eier av bankkonto er en annen enn den som står oppført som søker av tilskudd må eiers navn oppgis og fullmakt fra søker legges ved utbetalingsanmodningen. Underskrift søker/mottaker Forbeholdt Troms fylkeskommune (tilsagnsdokument vedlegges): Beløp til utbetaling: Konto Tjeneste Ansvar Prosjekt Bilagstekst:.kommune DKSS-midler 2016 Sted/dato: Sted/dato: Underskrift attestant: Underskrift anviser: Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no 58

59 Kommuner Fylkeskommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Kunngjøring av tilskudd til nasjonale minoriteter og til kvensk språk og kultur Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lyst ut tilskuddsordningene til nasjonale minoriteter og til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. Mer informasjon om tilskuddsordningene, regelverk og søknadsskjema finnes på våre nettsider: Tilskudd til nasjonale minoriteter Tilskudd til kvensk språk og kultur Søknadsfrist er 15. november 2016 og 1. mai En forutsetning for å behandle søknader som kommer inn til fristen 1. mai, er at det er midler igjen på tilskuddspostene. Utlysningen blir bare sendt ut elektronisk. Vi ber om at eventuelle søknader sendes oss elektronisk, til Vi ber om at kommuner og fylkeskommuner gjør tilskuddsordningene kjent for aktuelle organisasjoner eller institusjoner dere kjenner til i deres område. Vi gjør oppmerksom på at nasjonale minoriteter er gruppene jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, skogfinner og norske rom (sigøynere). Tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter gjelder bare disse gruppene. Postadresse Kontoradresse Telefon* Same- og minoritetspolitisk Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg avdeling Hanne Lauveng NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

60 Med hilsen Elin Bøe Elgsaas (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Lauveng rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 60

61 Fra: Kontor NTRM Sendt: :29:42 Til: Post Skjervoy; Post Kvï ½nangen; Post Kafjord; Post Nordreisa; Post Storfjord Kopi: Nils Harald Alm; Anne Dalheim Emne: Korrigert sommerrapport 2016 Vedlegg: image001.jpg;rapport sommer-2016.pdf Hei. Beklageligvis var besï ½kstallene for Skjervï ½y kommune Maursund gï ½rd ikke kommet med pï ½ den forrige rapportene dere mottok. Det beklager jeg. Vedlagt fï ½lger korrigert sommerrapport for Vennlig hilsen Wanja Bjerkmo Kontorleder stedsfortreder for daglig leder Nord Troms Museum Tlf.:

62 Åpne anlegg sommersesongen 2016 Holmenes sjøsamiske gård Maursund gård Skibotn markedsplass Kommandoplass Frøy Flerbrukshuset Gamslett fiskarbondegård Halti - Gáivuotna Kåfjord kommune - Skjervøy kommune - Storfjord kommune - Storfjord kommune - Kvænangen kommune - Lyngen kommune - Nordreisa kommune Nord-Troms museum har tatt inngangsbillett på alle sine museumsanlegg. Det har i tillegg vært solgt kaffe og kaker/vafler, tilbudet har vært tilpasset det enkelte anleggs fasiliteter. Åpningstider Nord-Troms museums avdelinger har holdt åpen i perioden 22.juni til og med 7.august Åpnings- dager og tider har variert på de forskjellige anleggene. Holmenes sjøsamiske går: 22.juni 7.august Åpent onsdag søndag kl.: 11:00-17:00 Salg av kaffe og vafler Maursund gård 22.juni 7.august Åpent lørdag søndag kl. 11:00-17:00 Salg av kaffe og vafler Skibotn markedsplass 22.juni 7.august S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

63 Åpent onsdag søndag kl. 11:00-17:00 Salg av kaffe og vafler Flerbrukshuset 23.juni 7.august Åpent mandag fredag kl. 10:00-17:00 Lørdag søndag kl. 11:00-17:00 Gammeslett fiskarbondegård 24.juni 7.august Åpent fredag Søndag kl. 11:00-17:00 Salg av kaffe og vafler Halti 22.juni 7.august Åpent onsdag søndag kl. 11:00-17:00 Salg av kaffe og vafler Utstillinger Permanente Tittel: «Marked og Læstadius» Sted: Skibotn Markedsplass, Storfjord kommune Produsent: Nord-Troms museum Besøkstall: 972 Temporære Tittel: «Trekk pusten opp i det blå» av Hanne Grete Einarsen Sted: Maursund gård, Skjervøy kommune Besøkstall: 155 Tittel: «Kniver i Sápmi» Sted: Flerbrukshuset, Kvænangen kommune Utstillingen lånt RiddoDuottarMuseat Sámi Daiddamusea / Samisk S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

64 kunstmuseum, Karasjok. Besøkstall: 517 Tittel: «Fine ting» Sted: Halti, Nord-Troms museum, Nordreisa kommune Tittel: «Møter-Encounters-Deaivvadit-Kohtaamissii» Sted: Halti, Nord-Troms museum Produsent: Nord-Troms museum Besøkstall: 251 Arrangement Nord-Troms museum har gjennomført arrangement med samarbeidspartnere ved kulturbegivenheter i de ulike kommunene i regionen. Tørfossdagen, Nordreisa (Paaskiviiko) 12.juni kl. 13:00-17:00 Besøkstall:100 Smikurs, Skibotn Storfjord Besøkstall: juni Markedsdag, Holmenes Kåfjord 2.juli kl. 11:00-17:00 Besøkstall: 234 (195 voksen, 39 barn) Utegudstjeneste, Holmenes Kåfjord 10.juli kl. 17:00 Besøkstall: 8 Riddu riddu barnefestival Besøkstall: 150 (140 barn, 30 voksne) Barnas dag Gammeslett, Lyngen og Tørfoss Nordreisa Besøkstall: 38 hvorav 15 av dem var barn. Bruktmarked på markedet, Storfjord Besøkstall: juli 9.juli, 16.juli og 23.juli 6.august Omvisning på Kommandoplass Frøy 13.august Kl. 13:00-16:00 Besøkstall: 22 S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

65 Å røyke kjøtt og fisk i torvgamme, Olgola Sørstraumen Kvænangen Besøkstall: 17 Rallar og Bus turnerer i Nord-Troms Besøkstall: Nordreisa: 166 Kvænangen: 20 Skjervøy: 46 Lyngen: 20 Storfjord: 30 Kåfjord*: 200 Totalt: august august *Programmet startet kl. 18:00 med taler og publikum kunne gå rundt i gruveområdet å se seg om. Det var salg av mat og drikke. Selve forestillingen til Rallar og Bus startet kl. 20:00, men måtte dessverre avlyses etter 10.min pga. kraftig regnvær. En kunne ikke risikere sikkerheten til de i arrangementet samt dyrt utstyr kunne bli skadet. Besøkstall totalt for alle kommuner Kommune Antall besøkende Kvænangen Flerbrukshuset 517 Nordreisa Halti og Tørfoss 100 Kåfjord Holmenes 243 Storfjord Markedsplassen og Frøy 1045 Lyngen Gamslett 92 Skjervøy Maursund gård 119 Totalt 2116 S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

66 Ansatte sommerverter ute på de forskjellige anlegg Kvænangen Nordreisa Skjervøy Kåfjord Storfjord Lyngen Kristoffer Kiærbech Madelen S. Sjøblom Hanne-Merethe Fredriksen Fredrik Einevoll Strøm Sandra Elisabeth Mathiassen Christian Skallebø Karlsen Mona Helen Nilsen Charlotte P. Ugelstad Oliva Braastad Silje Kathrine Koht Carla Grape Sofie Eliassen Ingebrigtsen Yonas Alemayehu Mekonnen Innvilget støtte fra: Kvænangen kommune: Kr ,- Nordreisa kommune: Kr ,- årlig Skjervøy kommune: Kr ,- Kåfjord kommune: Har arbeidsgiveransvar og lønn for hele sesongen. Lyngen kommune: Kr ,- Storfjord kommune: Kr ,- S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

67 Utgifter og inntekter KVÆANGEN KOMMUNE Navn/teks: Inn Ut Støtte Salg Ansatte: Eks.feriepenger Inkl.feriepenger Kristoffer Kiærbech ,72 Madelen S. Sjøblom ,72 NORDREISA KOMMUNE Navn/teks: Inn Ut Støtte Salg Ansatte: Eks.feriepenger Inkl.feriepenger Hanne M. Fredriksen ,92 Oliva Braastad ,72 Sandra Mathiassen ,92 SKJERVØY KOMMUNE Navn/teks: Inn Ut Støtte Salg Ansatte: Eks.feriepenger Inkl.feriepenger Christian S. Karlsen Fredrik Einevoll Strøm ,72 KÅFJORD KOMMUNE, har arbeidsgiver og lønnsansvar selv. Navn/teks: Inn Ut S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

68 Salg LYNGEN KOMMUNE Navn/teks: Inn Ut Støtte Salg 4059 Ansatte: Eks.feriepenger Inkl.feriepenger Yonas A. Mekonnen Sofie Ingebrigtsen ,76 STORJFORD KOMMUNE Navn/teks: Inn Ut Støtte Salg Ansatte: Eks.feriepenger Inkl.feriepenger Silje K. Koht Carla Grape Sluttkommentar Sommeren 2016 har vært en fin sesong og har forløpt fint og uten nevneverdige problemer. Våre sommerverter har vært gode ambassadører for hele regionen og Nord- Troms museum. Vi takker for støtte, innspill og ideer, det har vært med på å vise frem vår flotte region og museumsanlegg. Nordreisa Nina Einevoll Strøm S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

69 Museumsdirektør Nord-Troms museum S o m m e r N o r d - T r o m s m u s e u m S i d e

70 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkarnanni Saksbehandler Linda Kristin Selnes TelefonVår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2015/ Deres ref. Nordreisa kommune Postboks Storslett kupt, Luur Utbetaling av statstilskudd til opplæring i finsk - vår 2016 Utbetalingen for vårhalvåret 2016 skjer på bakgrunn av tildelte timer fra Fylkesmannen i Troms, utbetaling for høst 2015, kontroll av registrerte timer i GSI samt orientering om endringer av timetall fra Nordreisa kommune av Omsøkte timer å 527,- kr 837 Innvilgede timer etter kontroll mot GSI-tall 837 Utbetalt høst 2015 ((5/12) * (innvilget * 527) ,- Til utbetaling vår 2016 ((7/12) * (innvilget * 527) ,- For vårhalvåret 2016 utbetales det kr ,- prirno november 2016 til Nordreisa kommunes konto nr Utbetalingen merkes: Opplæring fmsk vår 2016 I følge Statens bevilgningsreglement 10 kan Fylkesmannen i Troms samt Riksrevisjonen når som helst foreta kontroll med at tildelte midler blir brukt etter forutsetningene. Hvis det viser seg at tilskuddet er utbetalt på gale premisser eller opplysninger, kan beløpet helt eller delvis bli avregnet mot neste utbetaling eller krevd tilbakebetalt. Vi vil minne om at tilskuddet skal inntektsføres på samme kapittel som det utgiftsføres på i regnskapet. Med hilsen Hilde Brenmes utdanningsdirektør Linda Kristin Selnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelingen 70

71 11!:1[1ilin Vår saksbehandler: Stig Lodve Janbu 'd ir Vår dato: Vår referanse: /3240 Deres dato: Deres refera nse Nordreisa Postboks 174 kommune 9156 STORSLETT Tilskuddsbrev ekstramidler Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra trinn - Nordreisa kommune - utbetaling 2 Statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt av Stortinget i desember Vedtakene fremgår av Stortingets behandling av Innst. 12 S ( ), Innst. 14 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ). Det vises også til vårt tilskuddsbrev til kommunen datert med overskrift «Tilskuddsbrev ekstramidler Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra trinn NAVN kommune», som omhandlet tilskudd til både faste og midlertidige stillinger. Formålet med tilskuddsordningen «tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn», kap. 226 post 63, er å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på trinn. I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 738,67 mill, kroner til ordningen. Ekstra utbetaling av ubrukte tilskuddsmidler Ved begynnelsen av november er det utbrukte midler på kroner av bevilgningen. Disse midlene utbetales til kommunene som en engangstildeling. Engangstildelingen kan benyttes til økt lærerinnsats på trinn eller andre midlertidige tiltak som bidrar til økte personalressurser i opplæringen. Engangstildelingen benyttes til midlertidige stillinger. Midlene fordeles basert på grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Dette tilsvarer samme fordelingsnøkkel som beskrevet i vårt brev av Tilskudd - engangstildeling Basert på' beregninger gir Utdanningsdirektoratet følgende ekstra tilsagn om tilskudd til midlertidige tiltak til Nordreisa kommune i 2016: Grunnlag Antall/sumPeriodeSatsBeregnet tilskudd Engangstildeling til midlertidige stillinger 10531,00Jan -Des ,00 Totalt: 10531, ,00 Tilskuddsutbetalingen vil bli foretatt til Nordreisa kommune (org.nr ). Beløpet overføres til kontonummer i medio november. Midlene er øremerket lærerstillinger til undervisning på trinn. Rapportering fra kommunene Kommunene skal rapportere på totalt mottatte midler til midlertidige stillinger, dvs. også tilskudd til midlertidige stillinger jf. vårt brev av Hvordan, når og hva rapporteringen skal inneholde vil vi komme tilbake til. Rapporteringen vil skje i løpet av første tertial Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar 71

72 Utdanningsdirektorate Side 2 av 2 Utdanningsdirektoratet kan kontrollere at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. 10 i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen kan kreve innsyn hos tilskuddsmottakere for å kontrollere at tilskuddet benyttes etter forutsetningene, jf. 12 tredje ledd i lov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen. Dersom Nordreisa kommune ikke har gitt riktige opplysninger, har brukt midlene i strid med forutsetningen, eller på annen måte har brutt vilkårene for tilskuddet, kan Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbake. Ved feil utregning eller utbetaling av tilskudd kan det gjøres avregning i påfølgende tildelinger, eller tilskudd kan kreves tilbakebetalt. For mer informasjon om ordningen viser vi til Utdanningsdirektoratets nettside Med hilsen Bjørn Erik Rasmussen Stig Lodve Janbu avdelingsdirektør Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. 72

73 NORDREISAKOMMUNE Sentrum 17, Postboks 174, 9156 Storslett Tlf Faks easrijimui RESULTATRAPPORT Frister: 1. kvartal: 15. april 2. kvartal: 5. august 3:kvartal: 15. oktober Årsrapport: 1. februar å.e Eller den 10. i hver måned (månedsrapportering) RAPPORTDATO NAVN KLARGJORT AV 14. november 2016 Oppvekst og kultur Johanne Båtnes Måli kommuneplanenssamfunnsdelfor oppvekstsektoren: NKskalvære pådriver ogjobber aktivt med forebyggendeog helsefremmendeaktiviteter for hele befolkningen Attraktivtoghelhetligutdannings-ogoppvekstsamfunn NKskalstyrke den helhetligeledelseni oppvekstsektoren Kulturarbeidetskal preges av åpenhet oginkludering Frivilligelagog foreningerskalvære en viktigressurs Regionsenterbasert på godt naboskapogsamarbeid Risiko-ogsikkerhetspolitikk,som gir oversikt over risikoog forebyggeruønskedehendelser Tjenesteutviklingog personalpolitikksom bidrar til godt arbeidsmiljø,effektivtjenesteytingogrekruttering av riktige fagfolkog kompetanse Allesom ønsker barnehageplassskal få det når de ønsker det Fokuspå tidliginnsats for å redusere behov for spesialundervisning Godtutbygdkulturskole der allesom ønsker det, skal fåplass Trygge,godeskoleveier Sektorfor oppvekstog kultur har som mål å styrke det tverrfagligearbeidet, ogpå den måten kommetidliginn for å gi hjelp.vier i gangmed å kartleggede ulikeformenefor samarbeid,ogvi lager en helhetligplan for hvordan samhandleinnenforsektoren. Samhandlingapå Haltigenererer stor aktivitetinnenfornæring,kultur og natur. Kulturvirksomhetenhar hatt stor arbeidsmengde, og har et arbeid foranseg for å sette organisasjonen. På familiesenteretble det i fiorgjort et godt stykkearbeid med å revitaliserevirksomhetsplanensamt arbeidet med sykefraværet. Tilstandsrapportenede siste årene viser en positivframgangi 2015 på eleveneslæringsmiljø,støtte fra lærer, ogvurdering for læring.viarbeider stadig med å gi mer tilrettelagt undervisningfor å fåned mengdenav spesialundervisning.grunnskolenevil fra høsten fåstøtte fra universitet og høgskolerfor å videreutvikleklasseledelseoggrunnleggendeferdigheter.detteforutsetter at sektorleder har en aktivrolle i prosessen ift prosjektet Ungdomstrinni utvikling. Barnehagenearbeider målrettet med språkutviklinghos barn, og har i tilleggper tiden kursrekke for assistenter uten formell kompetanse. Familiesenteret: Tallene viser et merforbruk nå, men refusjonene som ventes inn vil bidra til at familiesenteret vil være omtrent i balanse. Dette ble redegjort for av virksomhetsleder i forrige utvalgsmøte. Det registreres imidlertid at det er en feil i budsjettet da det er vedtatt at nedbemanninga skulle skje fra , men ble ikke en realitet før Familiesenteret har lønnet en 60 % stilling en måned for mye. Sykefravær september 5,42 % Høgeggabarnehage: Nedbemanningsprosessen er nå gjennomført, og barnehagen ligger inne med rette tall ift årsverk og Lønn faste stillinger. Har merforbruk på lønn sykevikar, men når budsjettregulering er foretatt opp mot 73

74 refusjon sykelønn, vil det ikke lenger være på merforbruk. Barnehagen har per i dag et mindreforbruk på øvrige utgifter. Totalt sett ligger Høgeggabarnehage under måltall for september. Sykefravær august: 7,6 % Sonjatun barnehage: Barnehagen er i balanse på lønn og øvrige utgifter. Sykefravær september: 0,0 % Oksfjord barnehage: I regnskapet er det et lite merforbruk på lønn, sees i sammenheng med refusjon fra annen kommune og kommer da positivt ut. Ved en feil ble det ikke søkt refusjon for høsten 2015, noe som gjør at refusjonen er større i Sykefravær august: 28,16 %. 2 av 4 ute i sykemeldinger, disse følges godt opp. Leirbukt barnehage: Har merforbruk på lønn på ,-, lurer på forklaringa til differansen kan ha sammenheng med at barnehagen har gått fra tre til to avdelinger da samme problemet oppsto i fjor ved reduksjon i avdelinger. I fjor viste det seg at tallet ble bedre til årsslutt. Lite mindreforbruk på øvrige utgifter. På inntektssiden vil det bli merinntekter foreldrebetaling. Sykefravær september: 0 % Sørkjosen barnehage: Har merforbuk på lønn kr ,-. Barnehagen har to ansatte som har den 6. ferieuka, det betyr noe større utgifter på ferievikarposten. Har et lite mindreforbruk på øvrige utgifter, men har planlagt innkjøp av formingsmateriell. Forventes litt høyere inntekter enn budsjettert. Sykefravær september: 6,91 % Storslett barnehage: Ny,vikarierende styrer, under opplæring ift rapportering. Oksfjord skole/sfo: Lønn ligger i balanse. øvrige utgifter et lite merforbruk. Inntekter ventes inn mot årsslutt ved refusjon fra annen kommune. Sykefravær september: 11,36 % Rotsundelv skole/sfo: Skolen har merforbruk på lønn, denne må sees i sammenheng med refusjon fra annen kommune som vil dekke dette. Har noe mindreforbruk på øvrige utgifter, men venter faktura for bokbestilling høsten Sykefravær august: 6,58 % Moan skole/sfo: Lønn merforbruk på kr ,-. Skolen har i høst hatt utfordringer som har påkrevd at de måtte ta inn ekstrahjelp. Avviket er mindre enn det var i september, så skolen arbeider med å redusere merforbruket. Sykefravær september: 8,46 % Storslett skole: Lønn har mindreforbruk når det hensyntas sykelønnsrefusjoner. Merforbruk på øvrige utgifter på kroner ,-. Sektorleder ser at dette kan budsjettreguleres opp mot andre poster. I sum har skolen mindreforbruk. Sykefravær september: 2,9 % Kulturvirksomheten: Mindreforbruk lønn som følge av sykefravær og lite utgifter til vikarbruk. Har noe merforbruk på øvrige utgifter, og disse ventes i balanse når refusjoner kommer inn. Kinohar merforbruk, men også merinntekt, og det forventes overskudd ved årsslutt. I sum vil budsjettet for kulturvirksomheten være i balanse ved årsslutt. Sykefravær september: % Voksenopplæringssenteret: Avvikene for flyktningtjenesten skyldes sesongmessig variasjon og aktiviteter i forhold til bosetting. Alleflyktningene er ikke bosatt enda, men dette forventes ferdig i november. På voksenopplæringen er det små avvik i forhold til utgiftene. Budsjettet må i sin helhet revideres ut fra politisk vedtatte endring om økning i aktivitetsnivå, vedtak om flere bosatte. VOhar økte utgifter til blant annet introduksjonsstønad, men det er kommet mer i integreringstilskudd til kommunen. Sykefravær september: 1,67 %. Sektor Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik 2 Lønn inkl sos.utg , ,28 (81,8) (-0,52 %) 2 Øvrige utgifter , ,81 (83,3) (-10,49 %) 2 Inntekter , ,26 (83,3) (-9,04 %) Side 2 74

75 KOMMENTARERTILAVVIK: Lønn: Sektor for oppvekst og kultur har et mindreforbruk på lønn. Dette er som følge av at sektoren fikk overført en lønnsbuffer ihht sentrale forhandlinger, og fordi virksomhetene har vist forsiktighet ift å ta inn vikarer ved fravær. Øvrige utgifter: Sektoren har et mindreforbruk på øvrige utgifter. På budsjettposter som skoleskyss og refusjon for spesialundervisning til private skoler gjenstår større utbetalinger denne høsten, og disse postene vil stå i null ved årsslutt. Barnevern: Forebyggende tiltak utenfor hjemmet har merforbruk, dette gjelder dekning til alt av samvær som fylkesnemnd/tingrett har gitt foreldre rett til. Tap på fordringer kr avslag på refusjon fra NAV. Skoler: Moan,Storslett og Oksfjord skoler melder om merforbruk på fritt skolemateriell. Endel av årsakene til dette er at de i inneværende budsjettår fikk redusert budsjett for at sektoren totalt sett skulle komme i havn. Inntekter: Refusjoner registreres etterskuddsvis i regnskapet, og tallene blir derfor skjeve. Eksempelvis drifter familiesenteret prosjektet Barn i rusfamilier som vi får refusjoner fra ift lønn/drift. Barnevernet får også midler som kommer i etterkant fra samarbeidskommune og fylkesmannen. Sektoren har totalt sett mindreinntekt per i dag. Refusjonskrav sendes ut i november/desember, og sees dermed ikke i rapporten for oktober. Refusjoner fra andre kommuner må sees i sammenheng med faktiske utgifter til eks. gjesteelever. SYKEFRAVÆR(HITTILI ÅR): 8,76 % Januar: 9,8 % Februar: 10,95 % Mars: 11,95 % April: 12,68 % Mai: 10,45 % Juni: 9,99 % Juli: 4,46 % August: 2,36 % September: 5,88 % Oktober: Tall ikke klare enda Kommentarer: Sektoren har gledelig nok noe nedgang i sykefravær. Sektorleder antar at dette er som følge av det igangsatte arbeidet på alle virksomhetene for å få ned sykefraværet. Tiltakene er ulike fra virksomhet til virksomhet ut i fra hva som kommer frem i prosessarbeidet ift temaet og gjennom medarbeidersamtaler. Side 3 75

76 SIST GJENNOMFØRTE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE: IKKE VÆRT GJENNOMFØRT. Igangsattetiltak etter undersøkelsen: Virksomhetenemelder om tiltak etter medarbeiderundersøkelsen høsten 2014, men som sagt er det ikke gjennomførtmedarbeiderundersøkelser etter ny organisering.planen er at slik undersøkelse skal skje annethvert år, så dette skal gjennomføresfør jul. MEDARBEIDERSAMTALER (sett kryss) Ikkepåbegynt ( ) Påbegynt( X) Fullført( ) Detvarierer fra virksomhet til virksomhet hvordan de liggeran ift medarbeidersamtalene. Sektorleder har fått god oversikt over status ift medarbeidersamtaler, omtrent halvparten har fullført samtalene, og de som ikke har fullført disse, er i gang/har en plan for gjennomføring. MALEKORT BARNEHAGER Arlige medarbeidersamtaler 100 % 86,59 % Stolthet over egen arbeidsplass 4 5,25(2014) Arbeidsnærvær 94,28 % 92,73 Andel årsverk med barnehagelærerutdannelse 32,4 % 39,77 % Fornøydhet med informasjon vedrørende mitt barns trivsel og utvikling 4,5 5,36 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen 0,8 4,13 % Allsidig lek og aktiviteter 4,9 5,38 Barnets mulighet for å være med å bestemme innholdet i barnehagen 4,5 4,74 Side 4 76

77 Elevundersøkelse Elevundersøkelse 7. trinn:sosial trivsei 4,4 Eievundersøkelse 7. trinn: trivsel med læreme 4,1 Elevundersøkelse 7. trinn: elevdemokrati 3,6 Elevundersøkelse 7. trinn: mobbing på skolen 1,4 Elevundersøkelse 7. trinn:faglig veiledning 3,4 Elevundersøkelse 7. trinn: mestring 3,9 PPT Tlenesten Antall saker pr årsverk i Nordreisa 50 Andel brukt tid til faglig veiledning i bamehage og skole 80t Antallbarn på venteliste for utredning 40 Voksenopplæring Andel som består norskprøve 2 og 3, muntlig og skriftligi løpet av 3 år 80 % Side 5 77

78 Målekort Familiesenteret Årlige medarbeidersamtaler Indikator Mål % Stotthetover egen arbeidsplass 4 rirganisas - it a Ueneste Arbeidsnærvær Apen bamehage Foreldrestilfredshetmed tilgang på fagpersoner Helsesøstertjenesten Andel barn som har fullført helseundersøkelseved 2-3 års alder Andel barn som har fultførthelseundersøkelseved 4 års alder Andel barn som har fultførthelseundersøkelseinnenutgangenav 1. skoletrinn Andel nyfødtemed hjemmebesøkinnento uker etter hjemkomst Bamevemtjenesten Andel påklagingeromgjortav fyikesmannen Andel undersøkelsermed behandlingstidovertre måneder Andel barn med tittaksplansom hetteller delvis når avklartemål i tiltaksplan Rustjenesten Andel av klientermed vedtak om IP (individuellplan) Oppnåavklartemål ut fra klientenesforutsetninger 92 % 4 95% 95% 100% 100% 0% 0% 85% 20 % 70% Kulturskolen Andel foreldre som er fornøyd med faglig utvikling av eget barn 5 Antall påmeldte på lokal UKM 25 STATUSPÅ INTERN KONTROLL Informasjonen i målekortene er av eldre dato og sektorleder ser behov for å ha en gjennomgang av disse etter at ny organisering er gjennomført, og når vi får kapasitet. Side 6 78

79 STATUSOPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK Planverk Ferdigstilles Plan for tverrfaglig arbeid og handlingsplaner i arbeidet med og rundt 2016 barn som bekymrer, ny plan Helhetlig plan for integrering og bosetting av flyktninger, ny plan 2016 Plan for revitalisering og utvikling av kulturskolen, ny plan 2016 Skolepolitisk plan, ny plan 2016 Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet med 2016 handlingsprogram for bygging av anlegg og kulturbygg , rev. Strategisk plan for etter og videreutdanning for lærere og skoleledere i 2016 grunnskolen , rev. Tilsynsplan for barnehagene , rev Regional bibliotekplan for Nord-Troms, rev Oppvekst- og kulturplan, ny plan 2017 Plan for å dreie ressursbruken fra spesialundervisning over til tilrettelagt 2017 undervisning og tidlig innsats, ny plan Kompetanseplan for barnehager i Nordreisa kommune, rev Strategisk barnehageplan, rev Beredskapsplan ved ulykker, voldsepisoder og mobbing, rev Beredskapsplan for kommunale barnehager i Nordreisa kommune, rev Vold i nære relasjoner, ny plan 2018 Bemanningsplaner basert på lærertetthet som landsgjennomsnitt, 2019 spesifisert ordinære timer og spesialundervisningstimer, ny plan Rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpassa opplæring og 2019 spesialundervisning ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune, rev. STATUSPÅ INNMELDTE OG LUKKEDE AVVIK Ingen avviker meldt inn i denne perioden. Side7 79

80 GJENNOMFØRTE KONTROLLER, RESULTATEROG IVERKSATTETILTAK Gjennomført branntilsyn på følgende virksomheter; Sørkjosen, Storslett, Leirbukt og Høgegga barnehager. Storslett, Moan og Rotsundelv skoler samt Oksfjord oppvekstsenter. Det har vært gjennomført tilsyn i barnehager etter Lov om barnehager og tilsynsplan for Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa kommuner. Det ble gitt anmerkning ang dokumentasjon på leverte politiattester og dokumentasjon på at det er gjennomgåttopplæring av ansatte ang. opplysningsplikt til barnevern og sosialtjenesten. Barnehagene i Nordreisa har utarbeidet nye rutiner som følger av anmerkningene. UTFØRTE RISIKOANALYSER: Her lister du opp ROS-analyser som er gjennomført: 2 Oksfjord barnehage har gjennomført ROS-analyse på barnehagens innvendig lokaler i 2015, og som følge av denne er all solskjerming med tråder fjernet da disse kan være til fare for barna. Moan skole har utført ROS- analyser på uteområdet, der det samler seg vann. Side 8 80

81 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/ Arkiv: D11 Saksbehandler: Ruth Uhlving Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 38/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Søknad om kommunalt tilskudd - Nordreisa il, rehabilitering av kunstgress Ymber arena Rådmannens innstilling Nordreisa kommune innvilger Nordreisa idrettslag tilskudd til rehabilitering av kunstgresset på Ymber arena tilsvarende halvparten av det anlegget får innvilget i spillemidler under forutsetning av at tilskuddsposten opprettholdes i kommunebudsjettet. Utbetaling skjer i henhold til kommunens prioriteringsliste for søknader om spillemidler og tilgjengelige budsjettmidler til bygging av anlegg. Nordreisa kommune søker å øke budsjettposten til bygging av anlegg fra Saksopplysninger Nordreisa il søker om spillemidler og kommunalt tilskudd til rehabilitering av kunstgresset på Ymber arena. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr og det søkes om kr i spillemidler og halvparten av dette i kommunalt tilskudd. Finansieringsplanen er satt opp slik: Egenkapital Dugnad Spillemidler Kommunalt tilskudd Sum Tilskuddsposten til bygging av anlegg er på kr og er i 2016 disponert til Nordreisa il restutbetaling lysanlegg Ymber stadion og to orienteringskart. Kommunen har gitt tilsagn om tilskudd på kr til Nordreisa rideklubb rehabilitering og tilbygg stall, og tilskudd på kr til Nordreisa il Saga skihus. Dersom budsjettposten ikke økes, vil tilskuddet til Nordreisa rideklubb komme til utbetaling i perioden og til Nordreisa il - Saga skihus i perioden Begge tilsagnene er gitt under forutsetning av at budsjettposten opprettholdes i kommunebudsjettet. 81

82 Vurdering Kommunen ser svært positivt på at lag og foreninger bygger og oppgraderer anlegg, og den planlagte rehabiliteringen av kunstgresset på Ymber arena er nødvendig. Kommunen har hittil innvilget tilskudd tilsvarende halvparten av spillemiddeltilskuddet til alle som har søkt om det, og disse tilsagnene binder som nevnt opp budsjettposten til I praksis medfører det at idrettslagene må ta opp store lån for å forskuttere det kommunale tilskuddet. Dette går på bekostning av midler til aktivitet, og klubbene må kreve større deltakeravgifter og kontingenter fra medlemmer og brukere. Det er problematisk å gi tilsagn til et nytt stort anlegg der det blir stipulert start på utbetaling om 18 år. Det er et stort behov for økning av tilskuddsposten. 82

83 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/ Arkiv: Saksbehandler: Ruth Uhlving Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 39/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nordreisa miljø-, plan og utviklingsutvalg Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og bygging av anlegg Vedlegg 1 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet Nordreisa kommune Rådmannens innstilling Nordreisa kommune vedtar vedlagte forslag «Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og bygging av anlegg » Økning av tilskuddsposten til bygging av anlegg legges inn som ønsket tiltak i kommunens budsjett fra Planens handlingsprogram for bygging av anlegg rulleres hvert år i planperioden. Saksopplysninger Denne planen viderefører «Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet med handlingsprogram for bygging av anlegg og kulturbygg ». Planen skal tilfredsstille Kulturdepartementets krav om plan i forhold til søknader om spillemidler til anlegg. Målsettinger for idretts- og friluftspolitikk samt målsettinger om frivillighet fra Kommuneplanens samfunnsdel ( ) er innarbeidet i planen. Det gjelder også målsettinger om friluftsliv fra Troms fylkeskommunes Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk Planen er delt opp i 15 kapitler der kapitel 1 8 beskriver bakgrunn, utvikling, planprosess og nåsituasjonen. Kapitel 9 12 inneholder målsetting, behov og ønsker om nye tiltak og anlegg samt handlingsprogrammet. I kapitel 13 og 14 er status over eksisterende anlegg og noe om aktivitet. I det siste kapitlet er listet opp innspill og merknader som kom inn i forbindelse med høring. 83

84 Kommunen har vedtatt å gi tilskudd til de spillemiddelanleggene som er listet opp i planens handlingsprogram. Tilskuddene utbetales fra en budsjettpost som i 2016 er på kr , i henhold til prioriteringsrekkefølgen som behandles hvert år. Med de vedtatte tilsagnene er det et langt etterslep som medfører at budsjettposten er disponert til år Det må derfor være et mål å øke denne budsjettposten fra Planprosess Varsel om oppstart av planarbeidet ble kunngjort på kommunens hjemmeside 1. juni 2016 med frist 1. juli for å komme med innspill. Kommunen mottok ingen innspill. Høringsutkast ble sendt ut 11. oktober til idrettslag, friluftsorganisasjoner, grendehus, grendelag og flere, tilsammen 49 adressater med fire ukers frist for innspill. Planen ble samtidig kunngjort på kommunens hjemmeside og lagt tilgjengelig på servicetorget og biblioteket. Det kom inn 13 innspill som er listet opp i planens siste kapitel. Innspillene er tatt til etterretning og innarbeidet i planen. Vurdering Planen er en videreføring av tidligere kommunedelplan og er et viktig styringsdokument for kommunen. 84

85 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og bygging av anlegg Nordreisa kommune Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum Storslett Organisasjonsnr: E-post: 85

86 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og bygging av anlegg Innholdsfortegnelse 2. Innledning og bakgrunn for planen Målgrupper Definisjoner Utviklingstrekk i kommunen (kommuneplanens samfunnsdel) Kommunens idretts- og friluftspolitikk Resultatvurdering av forrige plan Forhold til andre deler av kommuneplanen Planprosessen Beskrivelse av nåsituasjonen for kommunen Idretts- og aktivitetsanlegg Skiløyper Ski(leik)anlegg Hoppbakker Anlegg for skøyter Fotballbaner Hallidretter Friidrettsanlegg Skytebaner Anlegg motorsport Anlegg hestesport Orienteringskart Svømmehall Uteområder ved skoler og barnehager Nærmiljøanlegg Tilrettelegging for funksjonshemmede Anlegg for friluftsliv Treningssentre og styrketrening Klatrevegg Gymnastikksaler

87 Hundesport Kulturbygg og grendehus Hamneidet Rotsund - Havnnes Sørkjosen Storslett Snemyr - Kjelleren Sappen Storvik Oksfjord Aktivitet Stier og løyper, natur- og friluftsområder Målsetting for anleggsbygging Delmål Kommunale tilskudd til bygging av anlegg og kulturbygg Vurdering av aktivitet og fremtidige behov Behov og ønsker i henhold til statusbeskrivelse av anleggssituasjonen Større anlegg og anlegg som er og kan bli aktuelle for søknad om spillemidler Friluftsanlegg, utbedring av kulturbygg samt mindre anlegg Handlingsprogram for anlegg og planlagt gjennomføring Kulturbygg Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg Anlegg for friluftsliv Langsiktig del Kart Anlegg og aktivitet Anleggsoversikt Kulturbygg Organiserte aktiviteter i idrettslag Merknadsbehandling Merknader/innspill til høring og offentlig ettersyn Reinrosa 4H ( ) Nordreisa skytterlag ( ) Nordreisa hundekjørerlag ( ) Beate Brostrøm ( ) Rotsundelv samfunnshus ( ) Rotsund skytterlag ( )

88 Nordreisa revmatikerforening ( ) Norsk friidrett Troms ( ) Nordreisa idrettsråd ( ) Nordreisa IL ( ) Nord-Troms Friluftsråd ( ) Troms fylkeskommune ( ) Ryttersportklubben NOR ( )

89 2. Innledning og bakgrunn for planen Nordreisa kommune har stor og allsidig aktivitet i frivillige idretts- og friluftsorganisasjoner. Det drives mye god aktivitet på dugnad og for små midler. Det er sterke tradisjoner for turer og friluftsliv blant kommunens befolkning, og muligheter for fysisk aktivitet og friluftsliv er en svært viktig trivselsfaktor. Denne planen viderefører «Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet med handlingsprogram for bygging av anlegg og kulturbygg ». Planen skal tilfredsstille Kulturdepartementets krav om plan i forhold til søknader om spillemidler til anlegg. Planen er delt opp i flere kapitler. De første kapitlene omhandler målgrupper, overordnede målsettinger og forhold til andre planer. I kapitel 8 beskrives nåsituasjonen. Kapitel 9 og 10 inneholder målsetting samt behov, ønsker og nye tiltak. I kapitel 11 er handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet søkes innarbeidet i kommunens budsjett for 2018 og økonomiplan for Målgrupper Nordreisa kommune ønsker å arbeide for at alle skal kunne drive fysisk aktivitet ut fra sine ønsker, forutsetninger og behov i nærheten av der de bor. Ut fra dette er hele befolkningen målgruppe Definisjoner I Kulturdepartementets veileder «Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet» (2014) er begrepene definert slik: Idrett: Aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: Egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrettsanlegg deles inn i to grupper som er aktuelle for denne planen: Nærmiljøanlegg: Anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettsaktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære idrettsanlegg: Tilskuddsberettigede anlegg som framgår av Kulturdepartementets publikasjon Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Frilufts- og friområder: Fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som omfattes av allemannsretten. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I reguleringsplansammenheng kan arealformål (LNFR) deles inn i underformål (friluftslivsområder) og kombineres med hensynssoner, både på land og i sjø og i vassdrag. Kulturbygg er fellesbenevnelse for samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus og organisasjonseide forsamlingshus. Det er lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, som møte- og forsamlingsvirksomhet, egenaktivitet og formidling av kunst og kultur. 5 89

90 3. Utviklingstrekk i kommunen (kommuneplanens samfunnsdel) Per 1. januar 2016 er det 4895 innbyggere i Nordreisa kommune. De siste 50 årene har det vært en betydelig folketilvekst i Nordreisa. Foreløpig folketallstopp kom i 1996 (4919 innbyggere). Etter utvidelsen av kommunen i 1972 og 1982, er det stor netto innflytting og fødselsoverskudd som er grunnlaget for at Nordreisa ser ut som i dag. Det har vært fødselsoverskudd i Nordreisa gjennomsnittlig både på 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet. De første 10 årene av 2000-tallet, og frem til i dag, har det, gjennomsnittlig sett, vært et lite fødselsunderskudd i Nordreisa. I framskrivningene mot 2040 forventes det en økning i folketallet i kommunen. Den største økningen er av pensjonister og eldre (67+), fra 17,1 % av totalt folketall per 1. kvartal i 2016 til cirka 24 % i Samtidig anslås en reduksjon av andelen arbeidstakere (16 66 år) fra 64 % i 2016 til 58 % i 2040 i rene tall cirka 530 flere alderspensjonister og 160 færre arbeidstakere år 6-15 år år 67 år eller eldre Totalt Figur 1: Framskrevet folkemengde i Nordreisa kommune (SSBs alternativ MMMM). 6 90

91 4. Kommunens idretts- og friluftspolitikk Kommunens idretts- og friluftspolitikk er forankret i kommuneplanens samfunnsdel ( ) med hoved og delmål for ulike tema. Folkehelse Nordreisa kommune skal være pådriver og jobbe aktivt med forebyggende og helsefremmende aktiviteter for hele befolkningen. Delmål: Frivillighet Nordreisa kommunes tjenestetilbud og helsetjenester skal dreies mot mer forebyggende og helsefremmende fremfor behandlende. Nordreisa kommune skal ha god kunnskap om befolkningens helse og de utfordringer som finnes gjennom helseprofiler. Nordreisa kommunes befolkning skal ha tilbud om veiledning i forhold til kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. Nordreisa kommune skal ha fokus på forebyggende barnevern rettet mot barnehager og skoler. Nordreisa kommune skal styrke skole-helsetjenesten og lavterskeltilbudet til barn og unge for å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge sykdom og skade. Nordreisa kommune skal legge til rette for turløyper og turalternativer i hele kommunen. En del av disse skal være universelt utformet. (Jfr Norsk Standard NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder, krav og anbefalinger.) Nordreisa kommune skal ha kultur-aktiviteter som favner bredt og sikrer inkludering. Nordreisa kommune skal ha gode lekeområder for barn og unge i alle boligområder og en sammenhengende og funksjonell grønnstruktur og løypenett som binder friluftsområder og byggeområder sammen. I Nordreisa kommune skal alle ha tilgang til idrettslig aktivitet eller annen organisert fysisk trening og finne tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Nordreisa kommune skal ha en sikker og trygg skolevei for barn og unge. I Nordreisa kommune skal alle nye bygg og ny infrastruktur være universelt utformet. Nordreisa kommune skal i løpet av planperioden lage retningslinjer for universell utforming. Nordreisa vil at frivillige lag og foreninger skal være en viktig ressurs i samfunnsutviklingen, og kommunen ønsker å støtte opp om dette. Delmål: Nordreisa kommune skal være en aktiv samarbeidspartner for å støtte den unike ressursen som frivillige lag og foreninger representerer gjennom idealisme, engasjement, dugnadsånd og forutsigbart samarbeid. Nordreisa kommune skal bidra med kompetanse og legge til rette for både anleggsutvikling og planlegging. Nordreisa kommune skal støtte opp om idrettsarrangement, rusfrie arrangement for unge, festivaler og andre kulturtilbud. I Nordreisa kommune skal alle ha lik rett til å dyrke sine interesser og sin identitet uavhengig av økonomi, alder og funksjonsnivå. 7 91

92 Friluftsliv Troms fylkeskommunes Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk skal legges til grunn for regional, kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket jf pbl 8-2. Planens målsettinger for friluftsliv, friluftslivsområder, fysisk tilrettelegging og friluftsaktiviteter og opplevelser: Alle i Troms skal ha mulighet og kunnskap til å drive friluftsliv som positiv aktivitet for helse og trivsel. Attraktive og varierte områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at de blir ivaretatt for framtidige friluftslivsaktiviteter i Troms. I Troms skal det være varierte og tilrettelagte friluftslivsområder for ferdsel og opphold nær der folk bor. Innbyggerne i Troms skal ha mulighet til å utøve friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers. I Troms skal unik natur og spennende kulturminner motivere både innbyggere og tilreisende til friluftsliv. 8 92

93 5. Resultatvurdering av forrige plan Det har vært noen mindre endringer i aktivitetsnivået i idrettslagene de siste årene. Nordreisa il har startet idrettsskole for barn som fast tilbud og de har startet friidrettsgruppe. Innebandyklubben har ikke lenger aktivitet. Det har skjedd stor økning i tilrettelegging og aktivitet innen friluftsliv. Tilretteleggingen har medført økt uorganisert aktivitet. I tillegg har kommunen blitt med i det oppstartede Nord-Troms friluftsråd, og Nord-Troms turlag er stiftet som et lokallag i Den norske turistforening. Turlaget arrangerer blant annet organiserte fellesturer. Handlingsprogrammet har blitt revidert hvert år i planperioden og dannet grunnlaget for den årlige prioriteringen av spillemiddelsøknadene. Nye anlegg har også blitt rullert inn i handlingsprogrammet i perioden. Kommunens tilskudd til bygging av idrettsanlegg har blitt redusert. Det har medført enda lenger ventetid på utbetaling til de ulike anleggene. Dersom prinsippvedtaket om at kommunen gir tilskudd til anleggsbygging tilsvarende halvparten av spillemiddeltilskuddet skal opprettholdes, vil det i planperioden bli helt nødvendig å bevilge ekstra midler til flere store anlegg som er under planlegging. 6. Forhold til andre deler av kommuneplanen I kommuneplanens arealdel ( ) er det avsatt følgende arealer med formål idrettsanlegg: B-kode Navn Formål Status Hva BIA 1 Oksfjordhamn Idrettsanlegg (1400) Framtidig Skileik - framtidig BIA 2 Oksfjorddalen Idrettsanlegg (1400) Nåværende Alpinanlegg framtidig BIA 3 Oksfjordhamn Idrettsanlegg (1400) Nåværende Lysløype BIA 4 Ravelseidet Idrettsanlegg (1400) Nåværende Fotball grusbane BIA 5 Rotsunddalen Idrettsanlegg (1400) Nåværende Skytebane BIA 6 Saga Idrettsanlegg (1400) Framtidig Skiskytterarena BIA 7 Saga Idrettsanlegg (1400) Framtidig Skistadion BIA 8 Storslett øst Idrettsanlegg (1400) Framtidig Travbane BIA 9 Tømmernes Idrettsanlegg (1400) Nåværende Ridesenter 7. Planprosessen Varsel om oppstart av planarbeidet ble gjort på kommunens nettside 1. juni 2016: «Nordreisa kommune varsler oppstart av planarbeid for "Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet med handlingsprogram for bygging av anlegg ". Formålet med planen er framtidig tilrettelegging og bygging/rehabilitering av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg. Vi ønsker innspill til behov for utbedring av eksisterende anlegg og eventuelt nye anlegg og tilrettelegginger innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt kulturbygg, grendehus og lignende.» Frist for innspill var satt til 1. juli Kommunen mottok ingen innspill. Høringsutkast til planen ble 11. oktober 2016 sendt ut til idrettslag, friluftsorganisasjoner, grendehus, grendelag og flere, tilsammen 49 adressater med fire ukers frist for innspill. Høringsfristen var satt til 8. november Planen ble samtidig kunngjort på kommunens hjemmeside og lagt tilgjengelig på servicetorget og biblioteket. Ved høringsfristen utløp hadde vi fått 13 innspill. 9 93

94 8. Beskrivelse av nåsituasjonen for kommunen 8.1. Idretts- og aktivitetsanlegg Totalt sett må anleggssituasjonen i kommunen sies å være god. Vi har mange typer anlegg, og alle bygder i kommunen har et idretts-/aktivitetsanlegg og/eller grendehus. Noen anlegg trenger opprusting. Det gjelder spesielt anlegg med lav bruksfrekvens der eierne ikke prioriterer vedlikehold/oppgradering. Anleggene må sies å være godt fordelt på hele kommunen. Kommunen eier idrettshallen og svømmehallen, samt gymnastikksalene i følgende skolebygg: Rotsundelv, Sørkjosen og Storslett. Kommunen eier også noen utendørs anlegg i tilknytning til de samme skolene. Resten av bygg og anlegg det vil si de aller fleste eies av lag, foreninger, andelslag og AS Skiløyper Kommunen har nå til sammen ca 26 km lysløype. Det er lysløyper i de fleste bygdene i kommunen, unntatt i Reisadalen. Til sammen er det i Saga 20 km løypenett, samt at man med utgangspunkt fra Saga kan gå en 30 km løypetrasé rundt Krakenes. I tillegg kjøres det opp skiløyper i sentrumsområdene på Storslett. Totalt sett er det et svært godt tilbud av ski- og lysløyper for kommunens befolkning til trening og rekreasjon. Nye krav til langrennsanlegg i konkurransesammenheng har medført behov for endringer ved selve stadionanlegget i Saga. Ski- og skiskyttergruppa i Nordreisa il er nå i en planleggingsfase for ny og bedre stadion i tilknytning til skihuset som ble ferdig i Ski(leik)anlegg I kommunen er det interesse for snøbrett og telemarkskjøring, aktiviteter som drives med lite organisering og som appellerer spesielt til ungdom. Mange driver disse aktivitetene i løssnø utenom anlegg, men det også behov for tilrettelagte anlegg med lyspunkt og for eksempel en halfpipe. Når det er gode snøforhold lages det småanlegg ved hoppbakken på Storslett Hoppbakker Det er stor bakke ved anlegget på Storslett og mindre hoppbakker i Bakkeby og Rotsundelv. Det er ikke registrert aktivitet i noen av disse bakkene de siste årene, og det er ikke meldt inn noen nye behov Anlegg for skøyter Fotballøkka i boligområdet på Høgegga og to baner (en for ishockey/kunstløp og en for lengdeløp) ved Rotsundelv skole islegges om vinteren. Det kan være aktuelt/ønskelig å islegge flere slike flater i form av nærmiljøanlegg. I snøfattige deler av vinteren kan det være brukbare forhold for skøyter på flere vann i kommunen Fotballbaner Kommunen har en kunstgressbane med flombelysning (Ymber arena), en gressbane og fire store grusbaner som kan brukes til kamper på kretsnivå. Det er ballbinger ved Storslett skole, ved Oksfjord oppvekstsenter og ved Rotsundelv skole. Det er dessuten flere fotballbaner i form av mindre nærmiljøanlegg, både i boligfeltområder i Storslett og Sørkjosen, og i noen bygder. Det er ønske om kunstgressbane for 7 er fotball ved Storslett skole, og det planlegges rehabilitering av kunstgresset på Ymber arena. Totalt sett er anleggssituasjonen for fotball ganske god, men det kan være aktuelt med flere småanlegg/løkker/binger med kunstgress. Det er også ønske om fotballhall. Noen av de eldre grusbanene brukes lite og er til dels dårlig vedlikeholdt

95 Hallidretter Nordreisahallen får nytt idrettsgulv i 2016 og det gir gode muligheter for håndball og innebandy. Det er stor aktivitet i håndball, men for tiden ikke innebandy Friidrettsanlegg Sentralidrettsanlegget på Storslett er delvis utbygd som friidrettsanlegg, og betraktes som et delanlegg for friidrett, og er delvis tilrettelagt for friidrett. Anlegget er i dårlig forfatning og er ikke tilrettelagt for alle friidrettens øvelser, slik den fremstår i dag. Det er ingen muligheter til å drive med spyd, diskos og sleggekast da indre bane består av kunstgress. Det er heller ikke opparbeidet alternative løsninger for disse friidrettsøvelsene på anlegget. Sentralidrettsanlegget trenger opprustning og dette er planlagt ut fra nylig igangsatt friidrettsaktivitet i regi av Nordreisa il. Anlegget planlegges opprustet med fast banedekke for friidrett, med tilhørende fasiliteter for lengde, tresteg, høyde og stav, samt kulestøt. Øvrige kastøvelser må tilrettelegges i tilknytning til eksisterende naturgressbaner. Øvrig aktivitet er årlige idrettsmerkeprøver på Storslett og skolearrangement (idrettsdager, Tinestafetten med mer) Skytebaner Skyteaktiviteter foregår hovedsakelig på banene i Kjellerskogen samt noe i Rotsundelv. Miniatyrskytebanen i idrettshallen har elektroniske skiver og fungerer greit, men det er ønsker om en større innendørs bane. Det er planer om innendørs skytebane i kjelleren både i Rotsundelv samfunnshus og i Kjelderen samfunnshus. I Kjellerskogen er det anlegg for både baneskyting, lerdueskyting og elgbane samt baner for motor- og scootercross. Pistolskytebanen er ikke fullført. Samlokaliseringen med flere støyende aktiviteter i samme område er svært bra Anlegg motorsport Det er stor interesse for motorsport i kommunen. Kjellerskogen flerbrukssenter for skyting og motorsport er godkjent som område for dette, og forholdene for motorsport er gode. Det er ønske om videreutvikling av motoranlegget med toalett og servicebygg Anlegg hestesport Nordreisa rideklubb sin ridehall og utendørs ridebane på Tømmernes gir ridesporten gode muligheter hele året. Stallen i ridehallen har nylig blitt rehabilitert og utvidet (2016) slik at anlegget fungerer bra. Men kapasiteten på ridehallen er sprengt. Ryttersportklubben NOR har meldt inn behov for ridebaner av internasjonal standard, klubblokale, gjestestaller og paddocker samt lagringsplass og parkeringsplasser. Det foregår også travsport og kjøring med hest, og det har lenge vært ønske om å etablere en travbane Orienteringskart I kommunen finnes 15 orienteringskart i tillegg til flere skolegårdskart og instruksjonskart. Kartene dekker områder spredt rundt i kommunen. Det pågår arbeid med oppgradering av flere kart (to stykker ferdig i 2016), og dette vil også være et kontinuerlig behov framover Svømmehall Kommunens eneste svømmehall ligger på Storslett og. Det er sterkt behov for rehabilitering av bassenget som er bygget i Det er ønskelig med bedre tilrettelegging og utvidelse av aktivitetsmulighetene med bl.a. vannsklie samt større bassengdybde, eventuelt å bygge et nytt 11 95

96 anlegg. Det lille varmtvannsbassenget på Sonjatun dekker heller ikke behovet, og nytt varmtvannsbasseng bør innarbeides i planer for nytt svømmeanlegg Uteområder ved skoler og barnehager Disse områdene er viktige faktorer for lek- og idrettsaktiviteter rundt om i kommunen. Godt utstyrte leke- og aktivitetsområder ved skolene og i barnehagene er en betingelse for utvikling av et godt idretts- og aktivitetsmiljø. Uteområdet ved Storslett skole er nå under bygging og utvikling, og dette arbeidet bør fortsette i flere byggetrinn med blant annet en kunstgress fotballbane. Ved flere barnehager er det dessuten ønskelig med større areal til uteområde Nærmiljøanlegg I tråd med sentralt vedtatte retningslinjer og stimuleringstiltak bør det satses mer på nærmiljøanlegg i tida framover. Dette bør være et ansvar både for grendeutvalg og andre lag og foreninger. Anleggsplanene bør så langt det er mulig samordnes med skoler, barnehager og ordinære idrettsanlegg. Videre utvikling/utbygging av leke- og aktivitetsområder i boligområdene er også aktuelt og ønskelig Tilrettelegging for funksjonshemmede Tilgjengeligheten for funksjonshemmede til idrettsanleggene i kommunen er generelt bra. I de to sikrede friluftsområdene, Kvænnes og Goppa, har det de siste årene blitt gjort store tilretteleggingstiltak, også for funksjonshemmede. Det er ønskelig med tilrettelegging i flere friluftsanlegg og -områder. Tilrettelagt fiskeplass finnes ved Josvannet i Reisadalen. I tillegg har Nordreisa handikapforening tatt initiativ til en fiskeplass og grillhytte på Kågen i Skjervøy kommune. Det viktig at de det gjelder fremmer sine behov og ønsker Anlegg for friluftsliv Generelt er det svært gode muligheter for friluftsliv i hele kommunen. - Det er god plass og naturen er variert. Friluftsliv kan derfor drives i stor utstrekning uten noen form for tilrettelegging. Hovedmål for videre tilrettelegging bør derfor være å gjøre naturen mere tilgjengelig for grupper av befolkningen som nå driver lite aktivitet og friluftsliv. I de to statlig sikrede friluftsområdene, Kvænnes og Goppa, har det blitt gjort omfattende tilretteleggingstiltak som har ført til stor økning i bruken. Et område i Saga er nå under sikring. Det har blitt gjort mye arbeid med å sette opp informasjonstavler ved mange startpunkt for turstier rundt i kommunen. Nord-Troms friluftsråd arbeider med merking av turstier. Gode hjelpemidler for å fremme friluftsliv er friluftsrådets turkart (2016) og nettstedene og Treningssentre og styrketrening Det er to private treningssentre på Storslett, og begge har stor aktivitet og er mye benyttet. Styrketreningsrommet i idrettshallen benyttes av mennesker med psykiske lidelser samt til trim for kommunalt ansatte. Dette rommet er også tilgjengelig for utleie til brukere over 16 år Klatrevegg 12 96

97 Det finnes litt tilrettelegging for klatring på en vegg i gymsalen på Nordreisa videregående skole, men det er ønskelig med en ordentlig klatrevegg. Idrettshallen har stor nok vegghøyde og er derfor en mulighet Gymnastikksaler Det er syv gymnastikksaler i nåværende og tidligere skolebygg, samt sal i grendehusene på Havnnes, i Oksfjord og i Kjelderen. Disse salene samt salen på Nordreisa videregående skole, skulle dekke behovet for trim og trening Hundesport I kommunen er aktive miljø både med hundekjøring og jakthund. Per 2016 brukes flere områder til hundekjøring. Det er ønske om tilrettelegging for hundekjøring i Bergskogen. Det er etablert et treningsområde for jakthunder fra Potka til Liland. Innenfor dette området er det gitt dispensasjon fra båndtvangsreglene for å kunne trene hunder i perioden 25. juli til 20. august Kulturbygg og grendehus Oversikt over alle kulturbygg i kommunen finnes i kapitel 14. Etter åpningen av Halti i 2015 har kommunesenteret som også er regionsenter, omsider fått den lenge etterlengtede storstua med gode forhold for kino, teater, konserter, konferanser og utstillinger. I alle øvrige deler av kommunen er det egne grendehus og/eller skolebygg der bygdas befolkning kan samles. Tilstanden for disse byggene er svært variabel, men flere har blitt opprustet og oppgradert i de senere år, blant annet Bakkeby grendehus og Gamlegården. Tilstrekkelig tilgjengelighet for funksjonshemmede mangler imidlertid ved flere bygg. Sortert etter kretser kan tilstanden beskrives slik: Hamneidet Rotsund - Havnnes Med Sjøstjerna på Hamneidet, Bakkeby grendehus, Rotsundelv samfunnshus, Bygdeheimen i Rotsund, Rotsundelv skole og Havnnes grendehus, er kretsen godt dekket med lokaler. Sanitetsforeninga har dessuten eget hus. De fleste har tilgjengelighet for funksjonshemmede Sørkjosen Med skolens gymnastikksal, Gamlegården og lavvoene ved Kronebutikken er kretsen brukbart dekket. Gamlegården er nylig oppgradert med nytt kjøkken og toaletter Storslett Kretsen er brukbart dekket med følgende lokaler i sentrum: Nordreisahallen, Storslett samfunnshus, Storslett skole, Kommunehuset, Ungdommens hus, LHL-bygget, Moan skole, Sonjatun bo- og kultursenter og Nordreisa kirke. Det er behov for utbedring av noen av de eksisterende lokalene, samt at tilgjengelighet for funksjonshemmede mangler i en del av lokalene. Halti har gitt oss ei skikkelig storstue for kommunen og regionen med formidlingssal for teater, konserter, kino med mer, samt utstillingslokaler Snemyr - Kjelleren Med Kjelderen samfunnshus og Reisa Montesorriskole er kretsen godt dekket Sappen 13 97

98 Det er behov for utbedring av kjøkken- og toalettforhold og å gjøre toalett tilgjengelig for funksjonshemmede Storvik Med tidligere Storvik skole er bygda dekket, men lokalene er for små til en del aktiviteter Oksfjord Med stort grendehus i Oksfjord og grendehus og privat skolebygg i Straumfjord, er kretsen godt dekket med lokaler Aktivitet Vi har ingen samla oversikt over reisaværingenes utøvelse av fysisk aktivitet. Medlemstall for idrettslag og andre lag som driver friluftsliv, idrett og trim gir en viss oversikt, men det finnes i noen av disse organisasjonene et ukjent antall støttemedlemmer som ikke deltar i aktivitetene og samtidig er det mange som driver uorganiserte aktiviteter utenom idretts- og friluftsorganisasjonene. Det drives organisert idrettsaktivitet innafor mange idrettsgrener: Fotball, håndball, taekwon-doe, kickboxing, motorcross, skutercross, hestesport, hundekjøring, annen hundesport, boccia, orientering, sykling, friidrett, langrenn, skiskyting og skyting. Innendørs anlegg som er åpne for både organisert og uorganisert fysisk aktivitet er svømmehallen, idrettshallen, gymnastikksalene og de private treningssentrene. Svømmehallen er et tilbud som brukes av alle aldersgrupper, og den er et svært viktig tilbud da den for mange av brukerne er den eneste aktuelle tilbudet for å drive fysisk aktivitet. De private treningssentrene brukes av en økende andel av befolkningen. I gymnastikksaler og grendehus rundt i kommunen drives det en rekke trimtilbud med voksne og ungdom bedriftstrim, elevtrim, ballspill, dans osv. Utendørs aktivitet omfatter alle former for turer og friluftsliv som trimkasse- og toppturer, turmarsjer, skiturer, skøyter, sykling, bading, dykking, padling, klatring, aktiviteter med hest og hund, turer i skog og mark, langs veien og på sykkelstier med og uten staver osv. Nytteaktiviteter som bær- og soppsanking, hagearbeid, vedhogst, jakt og fiske med mer utgjør også en betydelig del av reisaværingenes fysiske aktivitet. Positive fellestrekk ved mange av disse aktivitetene er at de samler deltakere på tvers av aldersgrupper til fysisk aktivitet og sosialt fellesskap ute i naturen. Det er i det hele tatt sterke tradisjoner for tur og friluftsliv hele året i alle deler av kommunen. Tilrettelagte tilbud for personer som trenger det finnes. Handikapforeninga har aktivitet med boccia. Revmatikerforeningen har trening i sal og varmtvannsbassenget på Sonjatun. LHL og Rotsundelv samfunnshus driver seniordans. I tillegg kommer nevnte aktivitet for mennesker med psykiske lidelser i styrketreningsrommet i Nordreisahallen. Til tross for alle disse tilbudene og mulighetene er det en kjensgjerning at en god del av befolkningen driver lite eller ingen fysisk aktivitet Stier og løyper, natur- og friluftsområder Viktige friluftsområder for turer og aktiviteter omfatter hele spekteret fra kveldsturer i nærområdene til lengre fjellturer, og mange turruter er merket og skiltet. Turruter slik som turveier, stier, gang- og sykkelveier er for mange de viktigste anleggene for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Vi henviser til nettstedene og som har gode og oppdaterte oversikter

99 9. Målsetting for anleggsbygging I forbindelse med fysisk tilrettelegging av anlegg og områder for fysisk aktivitet, er det et overordna mål for Nordreisa kommune at alle grupper i befolkningen får gode muligheter til fysisk aktivitet og naturopplevelser. Dette gjelder friluftsliv, mosjonsidrett, idrettskonkurranser og toppidrett. Alle bygder i kommunen skal ha lokaler som gir mulighet for kulturell virksomhet for alle aldersgrupper i området. Kommunesenteret skal ha et kulturbygg som skal være et kulturelt møtested for regionen og for lokalmiljøet Delmål Ved utarbeidelse av kommune- og reguleringsplaner skal arealer og anlegg for lek, idrett og friluftsliv innarbeides som en del av bomiljøet Bygging av nærmiljøanlegg skal prioriteres Det må legges vekt på å sikre områder og bygge anlegg som dekker behovet for flere idretter, aktiviteter og brukergrupper (flerbruksanlegg). Funksjonshemmede skal ha tilgang til alle idrettsanlegg og kulturbygg og skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv og aktivitet. Ved bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv er det svært viktig å ivareta landskapsvern, miljømessige og estetiske forhold. Friluftslivskartlegging fullføres i 2017 og blir et viktig grunnlag for arealer til friluftsliv Kulturbygglokaler skal være til bruk for alle alders- og befolkningsgrupper for all lovlig organisasjons- og kulturvirksomhet Kulturbyggene i Nordreisa skal fungere som kulturelle og sosiale møtesteder for lokalsamfunnene Kulturbyggene i Nordreisa skal i utforming og materialbruk søkes tilpasset kommunens kultur, tradisjoner og byggeskikk 9.2. Kommunale tilskudd til bygging av anlegg og kulturbygg I de sentralt vedtatte retningslinjene fordeles spillemidlene til idrettsanlegg nå i de to kategoriene ordinære idrettsanlegg (som også omfatter rehabilitering av eldre anlegg) og nærmiljøanlegg. Ordningen med tilskudd fra spillemidlene til kulturbygg er fra 2005 delegert fra staten til fylkeskommunene. Fylkeskommunen definerer og prioriterer hvilke prosjekter som skal få støtte. Anleggsutbygging finansieres i prinsippet ved egenkapital, dugnad, lån, gaver, tilskudd fra kommune/fylkeskommune og spillemidler. Til friluftsanlegg og aktivitet kan det dessuten gis tilskudd fra fylkeskommunen: Tilskudd til fysisk tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet, tilskudd til fysisk tilrettelegging i statlig sikrede friluftsområder, tilskudd til skilting og merking av turløyper samt tilskudd til friluftsaktivitet. Nordreisa kommune har lenge hatt et prinsippvedtak på å gi tilskudd til anlegg og kulturbygg tilsvarende halvparten av spillemidlene. Det ble i løpet av 1990-tallet vedtatt å stille strengere krav til de oppgitte behovene for anlegg, og i tråd med det praktisere en mere nyansert tilskuddsordning. Dette har i praksis ikke blitt gjort. Alle som har søkt, har fått tilsagn om halvparten av spillemidlene. Den kommunale tilskuddsposten for bygging av idrettsanlegg og kulturbygg har blitt redusert i forbindelse med budsjettkutt og er i 2016 og 2017 på kr Kommunen har flere ganger, i forbindelse med store utbygginger av både idrettsanlegg og samfunnshus, bevilget ekstraordinære tilskudd på flere hundre tusen. Ut fra innmeldte anleggsplaner, må det være et mål å få til dette igjen fra Dersom tilskuddsposten fortsetter å være på kun ca kr pr år, vil det bli veldig store etterslep på utbetaling av kommunalt tilskudd til anleggsbygging

100 Kommunen har tidligere hatt en egen tilskuddspost til bygging av lekeplasser/nærmiljø- og friluftsanlegg, men denne er blitt borte i forbindelse med budsjettkutt

101 10. Vurdering av aktivitet og fremtidige behov Behov og ønsker i henhold til statusbeskrivelse av anleggssituasjonen Statusbeskrivelsen i kapitel 8 avdekker følgende anleggsønsker/behov: Skileikanlegg Flere skøytebaner/ -flater Fotballøkker/ -binger med kunstgress Opprusting og videreutvikling av områdene rundt skoler og barnehager Flere nærmiljøanlegg Rehabilitering og oppgradering for friidrettsaktivitet på sentralidrettsanlegget Ridebaner av internasjonal standard og bedre fasiliteter for hestesport Rehabilitering av svømmehallen / nytt anlegg Bedre tilrettelegging og ev. egne anlegg for funksjonshemmede Klatrevegg med høyde minimum 5 meter Større anlegg og anlegg som er og kan bli aktuelle for søknad om spillemidler Følgende liste inneholder anleggsplaner og ønsker som kommunen er kjent med pr november 2016 samt anlegg som er meldt inn i forbindelse med planprosessen. Anlegg som er tatt inn i handlingsprogrammet er ikke nevnt her. Type tiltak Eier / innmeldt av Kostnad Finansiering Gjennomføres Kunstgress 7 er-bane Storslett skole Nordreisa kommune/nordreisa il Spillemidler, egenkapital mm Saga skianlegg, langrennsarena Nordreisa il Spillemidler, egenkapital mm Saga skianlegg, skiskytterstadion Nordreisa il Spillemidler, egenkapital mm Innendørs skytebane 25 m Kjelderen samfunnshus/ Nordreisa skytterlag Spillemidler, egenkapital mm O-kart Kjellerskogen Nordreisa il Spillemidler, egenkapital mm 101

102 Rehabilitering klubbhus fotball Nordreisa il Spillemidler, egenkapital mm Kaldhall fotball Nordreisa il Spillemidler, egenkapital mm Oppgradering løpebane friidrett til tartan Nordreisa il Spillemidler, egenkapital mm Oppgradering av sentralidrettsanlegget på Storslett (ny friidrettsstadion) Norsk friidrett Troms Ca 3.2 mill Spillemidler, egenkapital mm Nærmiljøanlegg for friidrett ved Rotsundelv skole Norsk friidrett Troms Spillemidler, egenkapital mm Oppgradering/rehabilitering skyteanlegg Kjellerskogen Nordreisa jeger- og fiskerlag Spillemidler, egenkapital mm Hundekjørerløype i Bergskogen ca 20 km Nordreisa hundekjørerlag Ca Spillemidler, egeninnsats, egenkapital Innendørs skytebane i Rotsundelv samfunnshus Elektroniske skiver på skytterbanen i Rotsundelvdalen Skileikanlegg i Saga Større varmtvannsbasseng Hestesportanlegg med: Ridebaner av internasjonal standard Klubblokale med boder, sanitæranlegg og kafeteria Gjestestaller og paddocker Lagringsplass for hesteutstyr Parkeringsplasser etc Rotsundelv samfunnshus / Rotsund skytterlag mill Spillemidler, egenkapital mm Rotsund skytterlag Ca Spillemidler, egenkapital mm Nordreisa kommune Nordreisa revmatikerforening Ryttersportklubben NOR

103 10.3. Friluftsanlegg, utbedring av kulturbygg samt mindre anlegg Følgende liste inneholder planer og ønsker om ulike typer mindre anlegg for idrett, friluftsliv og annen aktivitet som er meldt inn i planprosessen. Noen kan bli aktuelle for søknad om spillemidler. De tre friluftstiltakene er ført opp i handlingsprogrammet for friluftsliv. Type tiltak Eier / innmeldt av Kostnad Finansiering Gjennomføres Sykkelbane i Rotsundelv Reinrosa 4H Utbygging/utbedring av kjøkken i samfunnshuset Rotsundelv samfunnshus Møtelokale for lag og foreninger med lagerplass for utstyr og arkiv Tilrettelegging for friluftsliv i Saga. Gapahuker og bålplasser Merking/skilting av turstier/-ruter Nordreisa revmatikerforening Nordreisa kommune Nordreisa kommune

104 11. Handlingsprogram for anlegg og planlagt gjennomføring Kulturbygg Ingen kjente planer om nye anlegg eller rehabilitering av eksisterende anlegg Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg Handlingsprogrammet inneholder noen anlegg som er ferdig bygget (men som ikke har fått utbetalt kommunalt tilskudd), noen anlegg som er under bygging, og noen planlagte anlegg. Handlingsprogrammet skal revideres hvert år i planperioden. Prio- ritet Type tiltak Eier / innmeldt av Kostnad Spillemidler Kommunalt tilskudd (Stipulert utbetaling i hht budsjett) Tidspunkt gjennomføring 1. Rehabilitering o-kart Bakkeby Nordreisa il Tilsagn (2016) Ferdig 2. Rehabilitering o-kart Garjala Nordreisa il Tilsagn ( ) Påbegynt 3. Rehabilitering av ridestall Nordreisa rideklubb Tilsagn ( ) Ferdig 4. Elektroniske skiver 100 m i Kjellerskogen Nordreisa skytterlag Søknad fornyes Saga skianlegg, skihus Nordreisa il Tre søknader fornyes 2017 Ikke søkt ( ) Ferdig 8. Nytt idrettsgulv Nordreisahallen Nordreisa kommune Ny søknad 2017 Påbegynt 9. Nytt kunstgress Ymber arena Nordreisa il Ny søknad 2017 Nærmiljøanlegg: 1. Basketballanlegg Storslett skole Nordreisa kommune Tilsagn 2016 Påbegynt 2. Skøyte- og ballanlegg Storslett skole Nordreisa kommune Søknad fornyes

105 3. Aktivitetsanlegg «Tuftepark» Storslett skole Nordreisa kommune Ny søknad 2017 Påbegynt Anlegg for friluftsliv Prio- ritet Type tiltak Eier / innmeldt av Kostnad Spillemidler Kommunalt tilskudd (Stipulert utbetaling i hht budsjett) Tidspunkt gjennomføring 1. Sykkelbane i Rotsundelv Reinrosa 4H Tilrettelegging for friluftsliv i Nordreisa kommune Saga. Gapahuker og bålplasser 3 Merking/skilting av turstier/- ruter Nordreisa kommune 12. Langsiktig del Liste over uprioriterte idrettsanlegg og områder for friluftsliv fra kommuneplanens arealdel jfr kap 6: Skileikanlegg i Oksfjordhamn Alpinanlegg i Oksfjorddalen Travbane Storslett øst

106 13. Kart Kart som viser eksisterende anlegg og områder i Nordreisa kommune

107 23 107

108 24 108

109 25 109

110 26 110

111 27 111

112 14. Anlegg og aktivitet Status for idretts- og friluftsanlegg, kulturbygg og aktiviteter i kommunen per Anleggsoversikt Inneholder idretts- og friluftsanlegg. Alle anlegg som har mottatt spillemidler finnes i Kulturdepartementets idrettsanleggsregister Anlegg/anleggstype Eier Beliggenhet Størrelse Byggeår Skianlegg og løyper Lysløype Bakkeby ik Bakkeby 5,0 km 1974/85 Lysløype Nordreisa il Sørkjosen 4,6 km 1974/82 Skiløype Nordreisa il Saga 20 km Lysløype Nordreisa il Saga 7,5 km Skiskyteanlegg Nordreisa il Saga Lysløype Oksfjord og Straumfjord il Oksfjord 1,7 km 1977 Lysløype Oksfjord og Straumfjord il Straumfjord 2,4 km 1991 Lysløype Rotsundelv il Rotsundelv 4,5 km 1976/84 Hoppbakke Bakkeby ik Bakkeby 20/40 m 1984/85 Hoppbakke Nordreisa il Storslett 15/30/50 m Hoppbakke Rotsundelv il Rotsundelv 15/28 m 1985 Fotballbaner Grusbane Vest-Havnnes il Havnnes 50 x 90 m

113 Grusbane Bakkeby ik Bakkeby 60 x 100 m 1978/81 Grusbane Kjelleren if Kjelleren 60 x 100 m 1991 Gressbane Nordreisa il Sentralidr.anlegget 60 x 110 m 1966/78 Kunstgressbane Nordreisa il Sentralidr.anlegget 64 x 100 m 2003 Grusbane Oksfjord og Straumfjord il Oksfjordhamn 60 x 100 m 1982 Grusbane Nordreisa kommune Rotsundelv skole 40 x 60 m 1977/2001 Grusbane Nordreisa kommune Storslett u-skole 40 x 60 m 1968 Grusbane Nordreisa kommune Sørkjosen skole 60 x 100 m 1952/85 Friidrettsanlegg Friidrettsanlegg Nordreisa il Storslett sentralidr. 400 m løpebane 1978 Skytebaner Miniatyrskytebane Nordreisa kommune Nordreisahallen 15 m 1991 Skytebaner Nordreisa skytterlag Kjellerskogen 100, 200 m Lerdue- og elgbane Nordreisa jeger- og fiskerlag Kjellerskogen Pistolskytebane Nordreisa pistolklubb Kjellerskogen 25 m Ikke ferdig Skytebane Rotsund skytterlag Rotsundelvdalen 100, 200 m Anlegg hestesport Ridehall Nordreisa rideklubb Tømmernes 20 x 40 m 1992 Ridebane ute Nordreisa rideklubb Tømmernes 35 x 60 m Svømmeanlegg Svømmebasseng Nordreisa kommune Storslett 12,5 x 25 m 1972 Idrettshall

114 Idrettshall Nordreisa kommune Storslett 20 x 40 m 1988 Gymnastikksaler Gymnastikksal Nordreisa kommune Storslett skole 11 x 20 m 1969 Gymnastikksal Troms fylke Nord-Troms vg.skole 20 x 20 m 1973 Gymnastikksal Nordreisa kommune Sørkjosen skole 7 x 11 m Gymnastikksal Snemyr og Kjelleren gr.lag Reisa Montesorri 8 x 16 m 1975 Gymnastikksal Sappen friluftssenter AS Sappen skole 8 x 12 m 1973 Gymnastikksal Nordreisa kommune Rotsundelv skole 8 x 16 m 1961 Gymnastikksal Havnnes grendehus Grendehuset 8 x 15 m 1985 Gymnastikksal Oksfjord grendehus Grendehuset 9 x 18 m 1981 Nærmiljøanlegg Ballbane, grus Straumfjord grendelag Straumfjordnes 20 x 40 m 2002 Ballbane, grus Storvik il Kjølen, Storvik 25 x 45 m 2001 Ballbane, grus Nordreisa kommune Storslett skole 26 x 50 m 1968 Ballbinge, kunstgress Nordreisa kommune Storslett skole 13 x 21 m 2003 Ballbinge, kunstgress Oksfjord og Straumfjord il Oksfjordhamn 15 x 28 m Ballbinge, kunstgress Nordreisa kommune Rotsundelv skole 13 x 21 m 2009 Ballbane, grus Rotsundelv il Rotsundelv skole 26 x 50 m 2001 Sykkelbane Høgegga grendelag Høgegga boligfelt 2011 Orienteringskart Navn O-kart Nordreisa il Sappen Lindovara 1978/2004 O-kart Nordreisa il Snemyr Snemyr 1980/

115 O-kart Nordreisa il Storslett Storslett skole? 1983 O-kart Nordreisa il Loppevoll Garjala 1983 O-kart Nordreisa il Storslett Sagåsen 1988 O-kart Nordreisa il Reisadalen Vinnelysfjellet 1992 O-kart Nordreisa il Bakkeby Bakkeby 1978/2015 O-kart Rotsundelv il Langslett Holmefjell 1990 O-kart Rotsundelv il Moan Moan 1980 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Helgeli 1987 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Skolehaugen 1990 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Bankskogen 1996 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Skoleg.kart 1996 O-kart Oksfjord og Straumfjord il Oksfjord Sandbukt 1983 O-kart Oksfjord og Straumfjord il Oksfjord Langfjellet 1988 O-kart Sappen leirskole Sappen Haukijärvi 1995 Skøytebaner Skøytebane på fotballbane Skøytebane på fotballøkke Skøytebaner på ballbaner Badeplasser Badestrand ved sjøen, friluftsområde Badestrand ved sjøen, friluftsområde Badestrand ved sjøen Sørkjosen skole Høgegga, Storslett Rotsundelv skole Beliggenhet Kvænnes, Storslett Flyplassen, Sørkjosen Vikastranda, Steinsvik

116 Badestrand ved sjøen Badeplass ved ferskvann Fiskeplasser for funksjonshemmede Fiskeplass ved ferskvann Merkede turstier Oversikt på nettstedet Sandnes, Reisafjorden Malla-Pekan järvi (Badevannet), Sappen Josvannet, Reisadalen Kulturbygg Husets navn Eier Brukes til Byggeår Grunnflate Tilsta nd Rotsund krets 32 Beliggenhet Bygdeheimen Bygdeheimen Grendehus 1945/80 Ca 200 G? Rotsund Rotsundelv samfunnshus Rotsundelv samfunnshus Grendehus 1973/92 Ca 300 G? Rotsundelv Ja Bakkehus Rotsundelv og omegn sanitetsforening??? Rotsund Rotsundelv skole Nordreisa kommune Skole, bibliotek 1961/ G? Rotsundelv Ja Havnnes grendehus Havnnes Vest-Uløy by.lag Grendehus G? Havnnes Ja Lykketun Ungdomslaget Lykken 1968 Ca 200? Hamneidet Sjøstjerna Nordreisa kommune Grendehus 1965/ 93 Ca 100 G? Hamneidet Bakketun Bakkeby ik Grendehus 1951/2005 Ca 300 M Bakkeby Rotsund kapell Nordreisa kommune Gudstjenester, konserter Sørkjosen 1932 G? Rotsundelv Adkomst f.hem. 116

117 Gamlegården Fester: Sørkjosen bygdelag Grendehus 1835/ 196?/ Sørkjosen Ja Sørkjosen skole Fester: Nordreisa kommune Skole, kulturakt. 1950/ 98? 125 G? Sørkjosen Lavvoer Kronebutikken Kulturakt 2011 Sørkjosen Storslett krets Kommunehuset Nordreisa kommune Kurs, møter 1979 G Storslett Storslett skole Nordreisa kommune Skole, kulturakt. 1957/ 67/86/ 2005 Storslett Doktorgården Nordreisa kommune Møteplassen G? Storslett Nordreisa kirke Nordreisa kommune Gudstjenester, konserter 1856 M? Storslett Kirkebakken menighetshus Nordreisa sokn Møter, kirke- og 2015 G Storslett kulturakt. Kildal leirsted Fester: Ymber. Overnattingsturer 1957/ M? Øvre Kildal Halti Nordreisa kommune Bibliotek, møter, kino, teater, museum, kulturarr. Nordreisahallen Nordreisa kommune Møter, kurs, kino, kulturakt. 2001/2015 G Storslett Ja G Flomstad, Storslett Point (Ungdommens hus) Nordreisa kommune Kulturakt. 1930/ M? Storslett Storslett samfunnshus Nordreisa kommune Kulturakt., undervisn M? Storslett Moan skole Nordreisa kommune Grendehus G Storslett Ja Sonjatun bo- og kultur Nordreisa kommune Kulturakt G Storslett Ja Ja

118 LHL-bygget Fester: Nordreisa LHL Kulturakt. grendehus Snemyr Kjelleren G Høgegga, Storslett Reisa Montesorriskole Reisa Montesorriforen Skole, grendehus G? Snemyr, Reisadalen Kjelderen samfunshus Sappen Fester: Kjelderen samfunnshus AL Kulturakt 2000 G Kjelleren, Reisadalen Tørfosstunet Nordreisa kommune Museum 18- og 1900 M? Tørfoss, Reisadalen Sappen skole Sappen friluftssenter AS Grendehus 1973 Ca 200 G? Sappen, Reisadalen Storvik Storvik skole Grendehus 1950/ 97 CA 80 Storvik Oksfjord Straumfjord grendehus Oksfjord grendehus Oksfjord skole, bygd sammen med grendehuset Fester: Straumfjord grendehus BA Fester: Oksfjord grendehus AL Grendehus?/1996/ G Straumfjordnes Ja Grendehus 1981/ G Oksfjordhamn Ja Nordreisa kommune Kulturakt. ---/97 G Oksfjordhamn Ja

119 14.3. Organiserte aktiviteter i idrettslag Idrettslag medlemstall pr Lagets navn Medlemsstall 6-19år 20år+ Sum Ski Fotbal l Handball Orientering Sykling Annet Bakkeby ik Bocciaklubben Knall Kjelderen if Nordreisa Mk Nord-Troms dykkerklubb Nordreisa hundekjørerlag Nordreisa innebandyklubb Nordreisa il Nordreisa kickboksing Nordreisa rideklubb Nordreisa sportsskytterklubb Nordreisa Tae Kwon-Do klubb Nord-Troms padleklubb Nord-Troms trav- og kjørelag OSIL Reisa biljardklubb Rotsundelv il Ryttersportkl NOR SUM

120 15. Merknadsbehandling Merknader/innspill til høring og offentlig ettersyn Planen ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn den 11. oktober Høringsfristen var satt til 8. november Ved høringsfristen utløp hadde vi fått 12 innspill. Et sammendrag av disse med kommunens kommentarer følger under Reinrosa 4H ( ) Reinrosa 4H planlegger en sykkelbane for bygdas unger, og kanskje voksne, i Rotsundelv. Den er tenkt litt ovafor krysset til Helgeli, på høyre side av veien og oppover mot Mariplassen (naturmøteplassen vår). Vi skal i høst gå i gang med tillatelse fra grunneier og be om anbud fra diverse maskineiere. Midler blir søkt om etterhvert. Vi håper å komme i gang til våren. Kommunens kommentar Tatt med i tiltaksliste Nordreisa skytterlag ( ) Interesse for klatrevegg. Planer om å bygge innendørs miniatyr skytebane på 25 meter. Kommunens kommentar Tatt med i tiltaksliste Nordreisa hundekjørerlag ( ) Nordreisa Hundekjørerlag har gjennom en lengre prosess (ca 2 år) i samarbeid med driftsavdelinga i kommunen kommet fram til at det skal reguleres et område for barmark hundekjøring i Bergskogen. Grunnen til dette er å kanalisere mest mulig av hundekjøringa på barmark i et mindre konfliktfylt område enn Kjellerskogen, samt regulere bruk av ATV for trening av større spann på lovlig vis. Statsskog har vært med i prosessen og har gitt klarsignal til å igangsette en reguleringsplan. Planen vil innbefatte løypenett, startplass og mulig tomteareale for hus /hytter for potensielle hundekjørere. Nordreisa kommune har påtatt seg oppgaven med reguleringsplanen. Det er laget en kort skisse på opplegget og kostnader som vedlegges. Alle søknader om forhåndsgodkjenning, søknad om midler o.s.v vil en arbeide med framover og komme tilbake til i Hundekjørerlaget ber om at kommunen får dette med i planen slik at alle formalia og muligheter til finansiering legges til rette. Kommunens kommentar Tatt med i tiltaksliste. Tatt med eget delkapittel om hundesport i statusbeskrivelsen (kap.8) Beate Brostrøm ( ) Bemerker at hundekjøring og hundekjørerløyper ikke er med. Hundekjøring er jo en sport som vokser kraftig i julen Reisadalen. Vi som bor i Kjelleren er berørt av dette, og det ville vært fint å fått orden på hvor skiløyper kan legges, og hvor hundekjøring foregår. Det har også betydning for utøvelse av jakt. Treningsområde for hund er heller ikke med. Kommunens kommentar 120

121 Vi har nå tatt med eget delkapittel om hundesport i statusbeskrivelsen (kap.8). I tiltaksplanen er det også tatt med om tilrettelegging for hundekjøring i Bergskogen Rotsundelv samfunnshus ( ) Rotsundelv samfunnshus har planer om å få i stand kjelleren i samfunnshuset til miniatyrskytebane. Store deler av kjelleren er ubrukt og vil passe gått til formålet. Skytterlaget i bygda er interessert i dette. Styret i Samfunnshuset har engasjert siv.ing. Pål Pettersen til å utarbeide forprosjektet. Så snart dette er klart vil det bli søkt om midler til ferdigstillelse av miniatyrskytebane som tilfredsstiller dagens krav. Rotsundelv samfunnshus blir mye brukt til forskjellige formål. Vaskeavdelinga på kjøkkenet er dessverre veldig tungvint å bruke. Sånn som styret ser det må det foretas ei utbygging slik at dette blir tilfredsstillende for brukerne. Styret i Rotsundelv samfunnshus ber Nordreisa kommune ta våre planer med i kommunens behandling av Kommunedelplanen for Kommunens kommentar Tiltak er tatt med i planens tiltaksliste Rotsund skytterlag ( ) Rotsund skytterlag har følgende planer i forhold til idrettsanlegg som må inn i kommuneplanen: 1. Miniatyrskytebane på Rotsundelv samfunnshus; kostnadsberegnet til 1,5-2,0 mill. kr. 2. Elektroniske skiver på Skytterbanen i Rotsundelvdalen, kostnadsberegnet til kr ,-. Kommunens kommentar Tiltak er tatt med i tiltaksliste Nordreisa revmatikerforening ( ) Nordreisa Revmatikerforening har pr. I dag 68 medlemmer, vi har fast ett medlemsmøte i måneden. På medlemsmøtene prøver vi å fa foredragsholdere med tema som angår foreningen. Vi har bassengtrening 1 time i uka i varmtvannsbassenget, med fysioterapeut. I tillegg arrangerer vi grillturer, bussturer og behandlingsturer i utlandet for våre medlemmer. Nordreisa Revmatikerforening har følgende ønsker: Større varmtvannsbasseng, det som er i dag er for lite til å utøve den fysiske aktiviteten som er så viktig for de med revmatiske sykdommer. Det er også for lite i forhold til hvor mange som ønsker å benytte seg av det. Et felles grendehus / møtelokaler for lag og foreninger. Dette huset må inneholde egne og egnede «garderober» for enkelt lag, hvor en kan arkivere lagets brev, møtereferater etc. I tillegg utstyr som hver forening måtte ha. Huset må også ha et større rom hvor en kan ha innendørs treningsaktivitet som sirkel trening, yoga og liknende. Om ikke eget hus kommer på planen, ber vi kommunen om plass til å oppbevare tingene våre. Pr i dag er det en av våre medlemmer som tar vare på alt, men har ikke lengre plass til det. Kommunens kommentar Varmtvannsbasseng og møtelokale/oppbevaringsplass er tatt med i tiltakslista. For aktivitet som sirkeltrening, yoga m.v. har kommunen flere gymsaler som kan benyttes

122 Norsk friidrett Troms ( )

123 Kommunens kommentar Innspill tas til etterretning Nordreisa idrettsråd ( ) Oversending av medlemstall. Kommunens kommentar Innspill tas til etterretning Nordreisa IL ( )

124 Kommunens kommentar Innspillet tas til etterretning. Tiltak er tatt inn og tekst rettet opp Nord-Troms Friluftsråd ( ) Nord-Troms Friluftsråd er opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for friluftsliv og uorganisert fysisk aktivitet utendørs. Friluftsrådet skal være en ressurs og samarbeidspartner som bistår sine medlemskommuner i dette arbeidet. Det er viktig at folkehelse i friluft gjøres til et satsningsområde dersom målet er å gjøre noe med livsstils- og folkehelseutfordringer i samfunnet. For innbyggerne i Nordreisa kommune som er opptatt av god helse og livskvalitet er ingenting mer naturlig enn naturopplevelser og det å være fysisk aktiv utendørs. Spillemidlene brukes tradisjonelt sett hovedsakelig til å bygge ordinære idrettsanlegg. Dette selv om en stor del av innbyggerne ikke får dekt sine behov gjennom denne typen anlegg. Det å bygge anlegg og gjøre tilrettelegginger for friluftsliv bør derfor være et satsningsområde og løftes fram i kommunedelplanen. Turveier, stier og løyper, nærmiljøkart, gapahuker, dagsturhytter, toalettanlegg er eksempler på tilrettelegginger som kan bidra til å gi friluftslivet et løft i Nordreisa. Kommunens kommentar Innspillet tas til orientering

125 Troms fylkeskommune ( ) Planen viser et oversiktlig arbeid med ryddige overskrifter, underavsnitt og nummerering. I innledningen til planen er det greit forklart om bakgrunnen til planen, mål og definisjoner, utviklingstrekk og om kommunens idretts- og friluftslivspolitikk. Det er også tatt med en resultatvurdering av forrige plan, som til en viss grad ivaretar også fremtidige utbyggingsplaner i kommunen. I kapittel 6 sier kommunen noe om forholdet til andre deler av kommuneplanen, og noen anlegg er listet opp her. Disse bør også komme til uttrykk i kapittel 11.2 og 12. I beskrivelsene av nåsituasjonen under kapittel 8 anbefales det å kvalitetssikre at det er benyttet riktige beskrivelser og utfyllende kommentarer på de forskjellige anleggstypene som finnes i kommunen. Den årlige idrettsregistreringen vil gi et riktig og godt bilde av hvilke idretter som drives i kommunen, og det kan hentes ut nødvendig tallmateriale som viser hvor mange som er med innen de forskjellige idretter og aktiviteter. Lignende tallmateriale og oversikter bør også komme fram for øvrige aktiviteter, slik som for friluftslivet m.m. Under kapittel 9 og 10 bør det stipuleres tall i tabellene for større anlegg som kan bli aktuelle for søknad om spillemidler. Kapittel 10.1 og kapittel 10.2 bør ha en klar sammenheng med kapittel 11.2 som gir føringer for hvilke anlegg som ønskes realisert i planperioden. Det er positivt at kulturbyggene er tatt med i opplistingen av anlegg i kommunen. Friluftsliv I innspillene til kommunal planstrategi som var på høring i september spilte Troms fylkeskommune inn at friluftsliv og naturopplevelser burde innarbeides i kommunedelplanen for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. I utkastet til kommunedelplanen er friluftsliv på mange områder godt innarbeidet. Det anbefales derfor at ordet «friluftsliv» også blir med i tittelen på planen. Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk legger føringer for at alle i Troms skal ha mulighet til å drive friluftsliv som en positiv aktivitet for helse og trivsel. Planen skal legges til grunn for regional, kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket jf pbl 8-2. Den regionale planen har mål, strategier og tiltak for følgende hovedområder: Om friluftsliv (forutsetninger, organisering av friluftslivet, allemannsretten, kompetanse, virkemidler) Friluftslivsområder Fysisk tilrettelegging for friluftsliv Friluftslivsaktiviteter Friluftslivsopplevelser i Troms Arealer til friluftsliv For å opprettholde et mangfoldig idretts- og friluftsliv må det være et vidt spekter av arealer med god kvalitet, ulik grad av tilrettelegging og god tilgjengelighet. Det omfatter både områder i nærmiljøet, områder som er spesielt tilrettelagt og områder som er helt inngreps- og støyfrie. Vi savner i kommunedelplanen at den tar opp arealer til idrett- og friluftslivsformål som tema, utover det som er nevnt i kap 9.1. Friluftslivskartleggingen vil være naturlig å nevne i kommunedelplanen. I høringsutkastet til kommunal planstrategi for Nordreisa kommune er revisjon av kartlegging av friluftslivsområder satt opp. Målet var at revisjonen skal ferdigstilles i Fylkeskommunen poengterte at kartleggingsarbeidet ikke er en plan i seg selv, men en tematisk kartlegging uten prioriteringer som kan fungere som et beslutningsgrunnlag ikke bare i arealplanarbeidet, men kan også danne et grunnlag for løypeplaner, tiltaks- og tilretteleggingsplaner

126 Regjeringen har satt som mål at alle landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen Det går frem av St. meld. 18 ( ) Friluftsliv natur som kilde til helse og livskvalitet. Friluftslivskartleggingen legges ut på nasjonal database: Til nå har åtte kommuner i Troms lagt ut sine kartleggingsdata på naturbase, og flere er snart klare for å legges ut der. Når Nordreisa kommune har revidert sin kartlegging kan Troms fylkeskommune være behjelpelig med å overføre dataene på naturbase.no. Andre innspill til planutkastet: Angående definisjon av frilufts- og friområder s. 4: I reguleringsplansammenheng kan arealformål (LNF(R)) deles inn i underformål (friluftslivsområder) og kombineres med hensynssoner, både på land og i sjø og i vassdrag. Angående retningslinjer for universell utforming (s. 6) vil vi vise til Norsk Standard NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder, krav og anbefalinger se Status for anlegg for fysisk aktivitet bør også inneholde oversikt over de merkede turløyper/ turruter i kommunen. Det er et krav i Turskiltprosjektet at nye turruter som har fått støtte via Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunen skal legges inn i Kartverkets database via I Nordreisa er turrutene i lagt inn i Kartverkets database. I punkt 8.4 kan det presiseres at mange turruter er merket og skiltet. Turruter slik som turveier, stier, gang- og sykkelveier er de viktigste anleggene for fysisk aktivitet og naturopplevelse. For den daglige fysiske aktiviteten er det sentralt at disse er i nærheten av der folk bor. I handlingsplanen oppfordres kommunen til å ta inn anlegg og aktiviteter for friluftsliv. Det vises til regional plans Handlingsplan for friluftsliv m.m. I forhold til medvirkning bør Nordreisa kommune sette Nord-Troms friluftsråd, Troms Idrettskrets, berørte særkretser og skyttersamlaget på adresselisten over høringsinstanser. Fylkeskommunen oppfordrer kommunen til å informere frivillige lag og foreninger om de ulike tilskuddsordningene Troms fylkeskommune har. Eksempel på slik tilskudd er: Tilskudd til friluftsaktiviteter, fysisk tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet, skilting og merking av turruter, tiltak i statlig sikra friluftslivsområder og tilskudd til sikring av friluftslivs områder. Troms fylkeskommune ønsker Nordreisa kommune lykke til med ferdigstillelse av Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (samt bygging av anlegg) for Nordreisa kommune. Kommunens kommentar Fylkeskommunens innspill tas til etterretning Ryttersportklubben NOR ( ) Ryttersportsklubben NOR ønsker å melde inn følgende behov for hestesportsanlegg: Ridebaner av internasjonal standard Klubblokale med dommerbod, sanitæranlegg og kafeteria Gjestestaller og paddocker Lagringsplass for hindermateriell og annet utstyr Parkeringsplasser etc. Anlegget skal være tilrettelagt for breddeidrett innen alle grener innenfor NRYFs reglement. Ryttersportsklubben NOR har som formål å videreutvikle ryttere innenfor konkurranseridning, slik at rytterne kommer på et høyere ridemessig nivå. Samt å drive organisert konkurranseridning etter NRYFs reglement. Klubben feirer 15 år i år og har et stort behov for et eget tilholdssted hvor standarden tilfredsstiller kravene for å kunne arrangere større mesterskap. Kommunens kommentar Ryttersportklubben NOR sitt innspill tas til etterretning

127 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: D11 Saksbehandler: Ruth Uhlving Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 40/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Prioritering av søknader om spillemidler 2017 Rådmannens innstilling Nordreisa kommune prioriterer årets søknader om spillemidler slik Nordreisa idrettsråd har foreslått: Ordinære anlegg: Nordreisa skytterlag - Elektroniske skiver 100 m Kjellerskogen Nordreisa il - Saga skihus, klubbhus Nordreisa il - Saga skihus, garderober Nordreisa il - Saga skihus, driftshus Nordreisa kommune - Nytt sportsgulv Nordreisahallen Nordreisa il - Nytt kunstgress Ymber stadion Nærmiljøanlegg: Nordreisa kommune Skøyte- og ballanlegg Storslett skole Nordreisa kommune Aktivitetsanlegg Storslett skole Saksopplysninger Søknadsfristen for spillemidler er hvert år 15. januar til fylkeskommunen. Alle anlegg det søkes spillemidler til må være med i handlingsprogrammet i Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og bygging av anlegg Søknadene skal prioriteres av kommunen, og det foreligger i år seks søknader til ordinære anlegg, fire er gjentakelse av tidligere søknader og to er nye søknader. I tillegg er det to søknader til nærmiljøanlegg ved Storslett skole, en gjentatt og en ny. Nordreisa skytterlag, gjentatt søknad Anlegg Elektroniske skiver 100 m Kjellerskogen Kategori Ordinært anlegg Status Planlagt 127

128 Kostnad Søknadssum Nordreisa il, gjentatt søknad Anlegg Saga skihus, klubbhus Kategori Ordinært anlegg Status Ferdig Kostnad Søknadssum Nordreisa il, gjentatt søknad Anlegg Saga skihus, garderober Kategori Ordinært anlegg Status Ferdig Kostnad Søknadssum Nordreisa il, gjentatt søknad Anlegg Saga skihus, driftshus Kategori Ordinært anlegg Status Ferdig Kostnad Søknadssum Nordreisa kommune, ny søknad Anlegg Nytt sportsgulv Nordreisahallen Kategori Ordinært anlegg/rehabilitering Status Påbegynt Kostnad Søknadssum Nordreisa il, ny søknad Anlegg Nytt kunstgress Ymber stadion Kategori Ordinært anlegg/rehabilitering Status Planlagt Kostnad Søknadssum Nordreisa kommune, gjentatt søknad Anlegg Skøyte- og ballbane Storslett skole Kategori Nærmiljøanlegg Status Planlagt Kostnad Søknadssum Nordreisa kommune, ny søknad Anlegg Aktivitetsanlegg («Tuftepark») Storslett skole Kategori Nærmiljøanlegg Status Planlagt Kostnad Søknadssum

129 Styret i Nordreisa idrettsråd har gått inn for slik prioritering av søknadene: Ordinære anlegg: Nordreisa skytterlag - Elektroniske skiver 100 m Kjellerskogen Nordreisa il - Saga skihus, klubbhus Nordreisa il - Saga skihus, garderober Nordreisa il - Saga skihus, driftshus Nordreisa kommune - Nytt sportsgulv Nordreisahallen Nordreisa il - Nytt kunstgress Ymber stadion Nærmiljøanlegg: Nordreisa kommune Skøyte- og ballanlegg Storslett skole Nordreisa kommune Aktivitetsanlegg Storslett skole Vurdering Idrettsrådet representerer idretten i hele kommunen, og Nordreisa kommune bør derfor følge deres prioritering av søknadene. 129

130 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/ Arkiv: 159 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 41/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Budsjettreguleringer for oppvekst og kultur 2016 Henvisning til lovverk: Lov om kommuner og fylkeskommuner 47 Forskrift om årsbudsjett Økonomireglement for Nordreisa kommune, kap 3 Vedlegg 1 Skjema for budsjettreguleringer oppvekst og kultur 2016 Det vises også til: Økonomiplan /årsbudsjettet 2016 Rådmannens innstilling Nordreisa kommune, sektor for oppvekst og kultur foretar budsjettreguleringer for 2016 i hht vedlagt skjema for regulering. Saksopplysninger Om delegasjon i budsjettsaker Driftsbudsjettet: Hovedutvalget kan foreta budsjettregulering mellom ansvar innenfor sitt rammeområde når det er behov for det. Det er en forutsetning at netto budsjettramme ikke overskrides. Videre kan hovedutvalget disponere merinntekter på inntil kr ,- innenfor sitt rammeområde. Prosjektinntekter og refusjoner fra NAV kan i sin helhet disponeres av hovedutvalget. 130

131 Sak om tilleggsbevilgning skal først fremmes når det ikke er mulighet for omdisponering innen eget rammeområde. Det er kun formannskapet som har fullmakt til å foreta avsetning til og bruk av disposisjonsfond. Hovedutvalget har fullmakt til å disponere bundet driftsfond innenfor forutsetningene for bruk av midlene innenfor eget rammeområde. Rådmannen er gitt fullmakt til å budsjettregulere poster innen samme sektor. Denne myndighet er videredelegert til sektorleder. Behovet for budsjettregulering Ved gjennomgang av regnskapet viser det seg at sektor for oppvekst og kultur har en underdekning på kr Dette som følge av feiltolkning av størrelsen på nedtrekket sektoren skulle foreta for Det manglende beløpet er lagt til ansvar 210, fellestiltak grunnskoler. Mesteparten av underdekningen på nedtrekket som er vedtatt av kommunestyret foreslås dekket slik: Fellestiltak grunnskole, merinntekter refusjoner Kr Oksfjord barnehage, refusjoner fra 2015 Kr Kino, salgsinntekter Kr Kulturhus, billettinntekter Kr Kr Rest underdekning, kr dekkes også innenfor ramma til sektoren på flere poster. Budsjettreguleringen for å dekke opp underdekninga i 2016 foreslås altså gjort i størst grad innen samme ansvar, men også på ansvarene til Oksfjord barnehage, kino og kulturhus. De øvrige reguleringer er foreslått gjort innenfor hver virksomhet der økte inntekter i stor grad også har medført økte utgifter. Eksempelvis er det i 2016 ikke budsjettert med lønn sykefravær, men behovet for å ta inn vikarer i barnehager og skoler er likevel høyst nødvendig. Derfor er det foreslått at refusjon sykepenger reguleres til post for lønn sykefravær. I noen tilfeller foreslås merinntekter brukt til vikar annet fravær hvor det ikke er budsjettert med utgifter eller er budsjettert svært lite beløp. Sektorleder foreslår reguleringer innen samme ansvar fordelt på annen måte på postene slik at budsjett og regnskap blir mer likelydende. Noen budsjettposter hvor virksomhetene åpenbart har utgifter det ikke er budsjettert for, og merinntekter er foreslått i noen grad regulert til disse postene, eks. utgifter til Kopinor, faste avgifter og gebyrer. Storslett skole har en betydelig merinntekt på sykelønnsrefusjoner og har også merforbruk på lønn sykevikar. Rektor har i budsjettdialogen argumentert faglig for behovet for å bytte det utrangerte undervisningsverket i skolen, noe som vil være umulig innenfor budsjettposten fritt skolemateriell. Sektorleder foreslår at en del av merinntektene Storslett skole har, reguleres til fritt skolemateriell. Forslaget som ligger til behandling i oppvekst og kulturutvalget, innebærer også reguleringer mellom ansvar som tilligger samme virksomhet: Åpen barnehage, merinntekt sykelønn, reguleres til barnevernet, lønn i faste stillinger. Kr Turistinformasjon, merinntekt salg, reguleres til kulturskolen, kontingenter. Kr Halti kantine, refusjoner ettersom utgifter og inntekter skal gå i 0, overføres kulturskolen, egenandeler. Kr Kino, merinntekter salg reguleres til kulturskolen, konsulenttjenester. Kr

132 Ellers vil det før årsregnskapet foretas små justeringer innen hvert ansvar i sektor for oppvekst og kultur, jamfør fullmakt. Dette fordi revisjonen fordrer at regnskapet er i tråd med budsjettet. Budsjettreguleringer for Voksenopplæringssenteret, herunder avdelinga for enslige mindreårige er av en slik størrelsesordning at disse må foretas av kommunestyret. Rådmannen lager egen sak i forhold til dette. Vurdering Sektorleder anbefaler oppvekst- og kulturutvalget å godkjenne de foreslåtte budsjettreguleringer i vedlagte tabell. Foreslåtte reguleringer medfører ingen endring av netto ramme for sektoren og er innenfor det hovedutvalget har myndighet til å foreta. 132

133 Ansvar Navn ansvar kontonr Kontonavn funksjon 210 Fellestiltak grunnskoler LØNN I FASTE STILLINGER Fellestiltak grunnskoler FASTE TILLEGG Fellestiltak grunnskoler VIKAR ANNET FRAVÆR Fellestiltak grunnskoler BEVERTNING MØTER, KURS OL Fellestiltak grunnskoler OPPGAVEPLIKTIGE HONORAR Fellestiltak grunnskoler SKYSS SKOLE/BARNEHAGE Fellestiltak grunnskoler SKYSS SKOLE/BARNEHAGE Fellestiltak grunnskoler TRANSPORT Fellestiltak grunnskoler KOPINOR/TONO Fellestiltak grunnskoler FASTE AVGIFTER,GEBYRER OG LISENS Fellestiltak grunnskoler INVENTAR OG UTSTYR Fellestiltak grunnskoler REFUSJON FRA STATEN Fellestiltak grunnskoler REFUSJON SYKEPENGER Fellestiltak grunnskoler REFUSJON FRA KOMMUNER Regional kompetanseutvik11500 KURS/OPPLÆRING Regional kompetanseutvik17000 REFUSJON FRA STATEN Moan skole LØNN SYKEVIKARER Moan skole VIKAR ANNET FRAVÆR Moan skole REFUSJON SYKEPENGER Moan skole REFUSJON FØDSELSPENGER LØNN Storslett barne- og ungd.s10200 LØNN SVANGERSK.VIK.80/ Storslett barne- og ungd.s10201 LØNN SYKEVIKARER Storslett barne- og ungd.s10202 LØNN FERIEVIKARER Storslett barne- og ungd.s10900 PENSJON KLP Storslett barne- og ungd.s11050 FRITT SKOLEMATERIELL Storslett barne- og ungd.s17100 REFUSJON SYKEPENGER Storslett barne- og ungd.s17101 REFUSJON FØDSELSPENGER LØNN Storslett barne- og ungd.s17300 REFUSJON FRA FYLKET Rotsundelv barneskole LØNN I FASTE STILLINGER Rotsundelv barneskole LØNN SYKEVIKARER Rotsundelv barneskole LØNN FERIEVIKARER Rotsundelv barneskole ABONNEMENT, FAGLITTERATUR Rotsundelv barneskole MATPENGER Rotsundelv barneskole REFUSJON SYKEPENGER Rotsundelv barneskole REFUSJON FØDSELSPENGER LØNN Oksfjord barne- og ungd.s LØNN I FASTE STILLINGER Oksfjord barne- og ungd.s LØNN SYKEVIKARER Oksfjord barne- og ungd.s LØNN FERIEVIKARER Oksfjord barne- og ungd.s VIKAR ANNET FRAVÆR Oksfjord barne- og ungd.s ENGASJEMENT Oksfjord barne- og ungd.s REFUSJON SYKEPENGER

134 232 SFO Moan skole VIKAR ANNET FRAVÆR SFO Moan skole REF. ARBEIDSMARKEDSTILTAK SFO Moan skole REFUSJON SYKEPENGER SFO Rotsundelv skole LØNN SVANGERSK.VIK.80/ SFO Rotsundelv skole LØNN SYKEVIKARER SFO Rotsundelv skole VIKAR ANNET FRAVÆR SFO Rotsundelv skole EGENANDELER Fellestiltak barnehager LØNN I FASTE STILLINGER Fellestiltak barnehager REFUSJON SYKEPENGER Fellestiltak barnehager REFUSJON SYKEPENGER Fellestiltak barnehager REFUSJON FRA KOMMUNER Fellestiltak barnehager INTEGRERINGSTILSKUDD Storslett barnehage LØNN SYKEVIKARER Storslett barnehage REFUSJON FRA STATEN Storslett barnehage REFUSJON SYKEPENGER Sørkjosen barnehage LØNN SYKEVIKARER Sørkjosen barnehage REFUSJON FRA STATEN Sørkjosen barnehage REFUSJON SYKEPENGER Oksfjord barnehage LØNN SYKEVIKARER Oksfjord barnehage EKSTRAHJELP Oksfjord barnehage PENSJON KLP Oksfjord barnehage REFUSJON SYKEPENGER Oksfjord barnehage REFUSJON FRA KOMMUNER Oksfjord barnehage REFUSJONER FRA PRIVATE Sonjatun barnehage LØNN SYKEVIKARER Sonjatun barnehage VIKAR ANNET FRAVÆR Sonjatun barnehage REFUSJON FRA STATEN Sonjatun barnehage REFUSJON SYKEPENGER Sonjatun barnehage REFUSJON FRA FYLKET Sonjatun barnehage REFUSJONER FRA PRIVATE Høgegga barnehage LØNN SYKEVIKARER Høgegga barnehage LØNN FERIEVIKARER Høgegga barnehage REFUSJON SYKEPENGER Leirbukt barnehage LØNN SYKEVIKARER Leirbukt barnehage LØNN FERIEVIKARER Leirbukt barnehage EGENANDELER Leirbukt barnehage REFUSJON FRA STATEN Leirbukt barnehage REFUSJON SYKEPENGER

135 249 Åpen barnehage REFUSJON SYKEPENGER Barnevernstjenesten LØNN I FASTE STILLINGER Barnevernstjenesten OVERTID Barnevernstjenesten REFUSJON SYKEPENGER Barnevernstjenesten REFUSJON FØDSELSPENGER LØNN Barnevernstjenesten REFUSJON FØDSELSPENGER LØNN Kulturvirksomheten FASTE TILLEGG Kulturvirksomheten EKSTRAHJELP Kulturvirksomheten ENGASJEMENT Kulturvirksomheten DRIFTSAVTALE PRIVATE Kulturvirksomheten TAP PÅ FORDRINGER Kulturvirksomheten REFUSJON SYKEPENGER Kulturvirksomheten REFUSJONER FRA PRIVATE Turistinformasjon FASTE AVGIFTER,GEBYRER OG LISENS Turistinformasjon INVENTAR OG UTSTYR Turistinformasjon SALGSINNTEKTER Halti kantine LEIEINNTEKT DRIFTSAVTALE Halti kantine DIV SALGSINNTEKT M/MVA Halti kantine DIV SALGSINNTEKT M/MVA Halti kantine REFUSJONER FRA PRIVATE Bibliotek HOTELL/OVERNATTING Bibliotek KURS/OPPLÆRING Bibliotek UTGIFTSDEKNING Bibliotek FASTE AVGIFTER,GEBYRER OG LISENS Bibliotek EDB-UTSTYR Bibliotek REFUSJON FRA STATEN Bibliotek REFUSJON FRA FYLKET Bibliotek REFUSJONER FRA PRIVATE Bibliotek BRUK AV BUNDET DRIFTSFOND Kino KONTORUTGIFTER Kino INNKJØP TIL VIDERESALG Kino FILMLEIE Kino KONTINGENTER Kino FASTE AVGIFTER,GEBYRER OG LISENS Kino INVENTAR OG UTSTYR Kino VEDLIKEHOLD INVENTAR/UTSTYR Kino DRIFT/SERV/REP. IT HARDWARE Kino KONSULENTTJENESTER Kino BILLETTINNTEKTER Kino INNTEKTER KIOSK

136 275 Kino DIV SALGSINNTEKT M/MVA Kulturskolen KONTINGENTER Kulturskolen FASTE AVGIFTER,GEBYRER OG LISENS Kulturskolen KONSULENTTJENESTER Kulturskolen EGENANDELER UKM og andre arr FOREBYGGENDE TILTAK I HJEMMET UKM og andre arr FOREBYGGENDE TILTAK UTENFOR HJEMME UKM og andre arr TRANSPORT UKM og andre arr BILLETTINNTEKTER Kulturhus ANNEN FORBRUKSMATR./FORBRUKSV Kulturhus UTGIFTER ARRANGEMENT Kulturhus OPPGAVEPLIKTIGE HONORAR Kulturhus INVENTAR OG UTSTYR Kulturhus KONSULENTTJENESTER Kulturhus BEDRIFTSHELSETJENESTE Kulturhus OVERFØRING PRIVATE Kulturhus BILLETTINNTEKTER Kulturhus LEIEINNTEKTER HUS/LOKALER/MATERIELL Kulturhus REFUSJON FRA STATEN Kulturhus REFUSJONER FRA PRIVATE Idretts- og friluftsaktivitet Utbetaling av Spillemidler Idretts- og friluftsaktivitet FRA FYLKESKOMMUNEN Ungdomsrådet BEVERTNING MØTER, KURS OL Ungdomsrådet TRANSPORT 231 Konttollsum 136

137 regnskap budsjett f1_forbruk_% Bud reg Reg budsjett Kommentar 0, ,00 0, , fra merinntekt ansva 1001,08 0,00 0, , ,72 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,35 0,00 0, , , ,00 0, , ,09 0,00 0, , ,42 0,00 0, , ,78 0,00 0, , ,20 0,00 0, , , ,00 109, , ,00 0,00 0, , , ,00 207, , , ,00 0, , ,00 0,00 0, , ,76 0,00 0, , , ,00 329, , ,60 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,49 0,00 0, , ,61 0,00 0, , ,30 0,00 0, , , ,00 103, , , ,00 53, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,42 0,00 0, , , ,02 81, , ,95 0,00 0, , , ,00 526, , ,00 0,00 0, , ,83 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , , ,14 73, , ,84 0,00 0, , ,63 0,00 0, , ,42 0,00 0, , ,12 0,00 0, , ,00 0,00 0, ,00 137

138 , , , , ,00 0,00 0, , ,40 0,00 0, , ,40 0,00 0, , ,70 0,00 0, , , ,00 73, , , ,00 118, , ,54 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,28 0,00 0, , ,84 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,67 0,00 0, , ,40 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,81 0,00 0, , ,54 0,00 0, , , ,00 89, , ,42 0,00 0, , ,00 0,00 0, ,00 0, ,00 0, , overført til underdekning 66572,21 0,00 0, , , ,00 390, , ,84 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,15 0,00 0, , ,42 0,00 0, , ,93 0,00 0, , , ,00 79, , ,00 0,00 0, , ,41 0,00 0, , , ,00 89, , , ,00 102, , ,68 0,00 0, , ,00 0,00 0, ,

139 ,00 0,00 0, ,00 overføres barnevernet ,11 0,00 0, ,00 overført fra åpen barnehage ,09 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , , ,00 477, , ,59 0,00 0, , ,95 0,00 0, , , ,00 125, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,58 0,00 0, , ,20 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , overført til 277 0, ,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , overført til 277 Ansvaret skal gå i 0, ,50 0,00 0, , ,60 0,00 0, , ,00 0,00 0, , , ,00 253, , ,60 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , , ,00 200, , ,00 0,00 0, , , ,00 172, , , ,00 640, , , ,00 255, , , ,00 280, , , ,00 186, , , ,00 417, , , ,00 553, , ,50 0,00 0, , ,00 0,00 0, ,00 0, ,00 0, , ,99 0,00 0, ,00 139

140 , ,00 165, , overføres 210, rest t 7727, ,00 149, ,00 overført fra turistinfo 3538, ,00 35, ,00 overført fra turistinfo 22344,00 0,00 0, ,00 overført kinoen , ,00 54, ,00 overført fra Halti kantine , ,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,48 0,00 0, , ,49 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , ,00 0,00 0, , , ,00 2, , overføres ,00 0,00 0, , , ,00 0,00 0, , ,00 0, ,00 0, , ,00 0,00 0, ,

141 ar 210, fra Oksfjord bh, fra Kino og fra kulturhuset 141

142 142

143 143

144 til

145 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/ Arkiv: 233 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 42/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nordreisa miljø-, plan og utviklingsutvalg Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa formannskap Nordreisa kommunestyre Kommunale gebyrer og betalingssatser for Brev av fra Avfallsservice AS renovasjons- og slamgebyr 2017 Vedlegg 1 Nordreisa kommune avgifter gebyrer og forskrift Nordreisa kommune avgifter gebyrer og forskrift 2016 Rådmannens innstilling 1. De kommunale avgifter, gebyrer og betalingssatser for 2017 vedtas i hht følgende vedlegg: Kommunale avgifter, gebyrer og betalingssatser for 2017 og forskrift om gebyrregulativ for behandling av planforslag og konsekvensutredninger og bygge- og delingssaker. 2. For å øke bruken av efaktura videreføres ordning med premiering av de som går over fra papirfaktura/avtalegiro til efaktura. To ganger i året trekkes det ut et nettbrett i premie blant de som gått over fra papirfaktura/avtalegiro til efaktura. Saksopplysninger I fylkesmannens skriv om forslaget til statsbudsjett for 2017 er det lagt opp til en generell lønnsog prisvekst (kommunal deflator på 2,5 %). I rådmannens forslag til gebyrregulativ er det for de fleste områder lagt inn en økning på 2,5 %. De ulike områdene er beskrevet under. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2017 legges det til grunn en pris- og 145

146 lønnsvekst i kommunal sektor på 2,5 pst. Dette bygger bl.a. på et lønnsvekstanslag på 2,7 pst. i 2016 og et anslag på 2,0 % for prisvekst på kjøp av varer og tjenester. Lønn teller ca. 2/3 i deflatoren, mens prisvekst på kjøp av varer og tjenester teller 1/3. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer enn lønnsveksten fanges ikke dette opp av deflatoren. Demografikostnader. Kommunesektoren er dermed kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 2,5 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer for I forslag til gebyrsatser har rådmannen fulgt malen fra tidligere år og i hovedsak justert gebyrene med prisstigningen på 2,5 %. I tillegg ønsker vi å videreføre målet om å effektivisere drifta gjennom mer bruk av elektroniske løsninger. Bruk av elektroniske løsninger bør igjen gi utslag i lavere avgifter/gebyrer. Dette prinsippet har vært i bruk i mange år og utvidet de siste åra. Alle forslag er foreslått videreført. Feiing, vann og avløp I forslaget legges det opp til følgende endringer innen VAR sektoren. Gebyr vann reduseres med 5 % Gebyr avløp, holdes uforandret Gebyr feiing reduseres med 23 % Det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,5 %. Kalkulatorisk rentenivå for 2017 er satt i samarbeid med økonomiavdelinga. Gebyr vann reduseres med 5 % i forhold til Fast gebyr blir da kr 2588 eks mva/ kr 3235,- inkl mva. Variabelt gebyr kr 13,30 - eks mva/ kr16,63 inkl mva pr m2/m3. Gebyr avløp holdes uendret i forhold til Fast gebyr 3590 eks mva/ 4488 inkl mva. Variabelt gebyr kr 17,90 eks mva/22,40 inkl mva pr m2/m3. Hovedplan avløp vedtatt november 2014, har lagt til grunn gebyrøkning på 6,4 % fra 2015 til Reell økning på 3,5% som er 2,9 % under kalkulert nivå skyldes fortsatt lavt rentenivå. Gebyrutvikling vann og avløp for perioden er kalkulert. Det er lagt til grunn årlig lønns- og prisstigning på 3 %. Det er videre forutsatt et fortsatt lavt rentenivå der kalkulatorisk rente økes fra 2,5 % i 2018 til 3 % i Det presiseres at gebyrutviklingen henger nøye sammen med renteutvikling, lønn- og prisstigning. Kalkulert gebyrutvikling : Vann Avløp Tabellen viser totalt kalkulert gebyr, eks mva, for en 120 m2 bolig, betalt etter areal. Totalt kalkulert gebyr inkluderer både fast og variabelt gebyr. Feiing: 146

147 Feietjenesten er fra del av interkommunalt samarbeid. Forslag til gebyr følger samme gebyr som resten av samarbeidet. Dette kommer fra Nord Troms Brannvesen Feiing Tabellen viser totalt kalkulert gebyr, eks mva Renovasjon: Styret i Avfallsservice AS har fremmet en prisøkning på 2,5 % for renovasjonsgebyret unntatt gebyret hentegebyr dunk inntil 6 meter. For det er det ingen økning. For kjøp av dunk er gebyret foreslått økt med 16 % (dekker økte innkjøpskostnader). Gebyrene for slam økes med 2 %. Byggesak og oppmåling Byggesaksgebyrene skal gjenspeile omkostningene ved drift av byggesakskontor. I dette innebærer også alle tiltak som blir vedtatt av kommunestyret eller påklaget bygningsmyndighetene gjennom endring av lov eller forskrift. I forslag til nye gebyrer for 2017 er det lagt til grunn den generelle prisvekst på 2,5 %. For kategorien Andre nybygg og tiltak mm pkt 3.2, er det foreslått å gå over fra avgift pr m2 for ulike intervaller til fastpris for hvert intervall. Etter det gamle systemet ga det uheldige utslag spesielt for bygg som passerte et intervall. Under er det noen eksempler: Gebyrregulativ m2 kr (85 pr m2) 201 m2 kr (79 pr m2) 400 m2 kr (79 pr m2) 401 m2 kr (61 pr m2) 600 m2 kr (61 pr m2) 601 m2 kr (50 pr m2) Det vil si at arealer akkurat ved intervallskiftene får en uheldig gebyrberegning. Vi foreslår at vi legger om på beregningsmetoden legges om til fastpris som følgende: Gebyrregulativ m2 kr m2 kr m2 kr m2 kr m2 kr m2 kr pr m2 utover 1000 m2 kr 35 m2 For plasthaller, ridehaller, rene lagerbygg o.l. over 200 m2 beregnes 50 % av satsene, pga mindre arbeidsmengde. Videre foreslås det at neste trinn benyttes når arealet overstiger 5 % av intervallgrensen. Oppmåling jfr Matrikkelloven og behandling av reguleringsplaner er det lagt inn forslag om økning i henhold til prisvekst på 2,5 %. Det samme gjelder for meglerpakke, plasserings- og beliggenhetskontroll, karttjenester, oppmålingsgebyr, overføring av gods Sørkjosen havn, samt Direktevarsling brann. 147

148 Delings og konsesjonssaker forelslås ikke endret. Gebyret følger statlig fastsettelse. Det samme gjelder for fellingsavgift for elg, her videreføres det at fellingsavgiften reduseres med 20 % hvis jaktlagene rapporterer Sett Elg gjennom det statlige innrapporteringssystemet Settogskutt.no. Hjemmehjelp/Praktisk bistand En oppjustering av satsene som følger deflatoren (2,5%) vil gi egenandeler som oppsatt: G-grense Nedre inntekt grense kr Øvre inntekt grense kr Egenandel pr mnd 1-2 G Kr G Kr G Kr G Kr Over 5 G Kr Timepris hjemmehjelp kr 195 for de under 2 G, de øvrige 227. Mottakerne av praktisk bistand betaler per time, men maksimumsbeløpet per måned reguleres etter inntektsgruppa de er i. Trygghetsalarm G-grense Nedre inntekt grense kr Øvre inntekt grense kr Egenandel pr mnd 1-2 G Kr 107 Over 2 G Kr 141 Middagsombringing Pris - hentes Inkludert transport sentrum Inkludert transport distrikt Middag hel porsjon Kr 95 Kr 119 Kr 131 Middag redusert porsjon Kr 72 Kr 95 Kr 108 Institusjonsopphold Døgnopphold Dag eller nattopphold Fribeløp vederlag Når det gjelder egenandel per måned for praktisk bistand for de med inntekt 1-2 G, kommer det hvert år en forskrift rundt nyttår som regulerer maksimumsstørrelsen på egenandelen. Det samme gjelder institusjonsopphold og fribeløp vederlag. Kommunen kan ikke sette disse egenandelene høyere enn forskriften tilsier, det foreslås derfor at satsene justeres senere i forhold til forskriften. 148

149 Størrelsen på satsene: Satsene i Nordreisa kommune ligger lavere enn de fleste andre kommunene i regionen. (2016) Praktisk bistand Nordreisa Kvænangen Skjervøy Kåfjord Lyngen Under 2 G G - 3G G - 4G G - 5G Over 5G Timepris i de andre kommunene varierer mellom 144 og 390, litt avhengig av inntektsgruppe. Nordreisa operer med 195/227. Det foreslås at satsene for de med inntekt over 2 G økes slik de er i Kåfjord, men med oppjustering på 2,5% for De aller fleste brukerne befinner seg i inntektsgruppe under 2 G, så dette vil kun berøre de med høyere inntekt. Pris på trygghetsalarm foreslås justert opp. Nordreisa har den laveste prisen på leie, det varierer ellers i Nord-Troms mellom kr per måned (1-2G) og kr for øvrig inntektsgrupper. Enkelte kommuner (ingen i Nord-Troms) opererer med installasjonsgebyr i forbindelse med etablering av alarmen (priser mellom 400 og 900 på noen som er sjekket). Bakgrunnen for dette er at utstyret skal programmeres og plasseres ut hos brukerne, oppgaver som utføres av helse- og omsorgsadministrasjonen og vaktmestre. Medgått tid til dette varierer mellom 2-3 timer. Det foreslås et etableringsgebyr på 600 kr. To-pris systemet beholdes, men for de med inntekter under 2 G settes månedspris til 195, all den tid det er usikkert om en kan overskride forskriften som regulerer egenandelen. For de øvrige settes månedsleie til 250. Kommunen har to typer alarmer, digitale og analoge. Trygghetsalarmsentralen er inntil videre analog. Kommunen betaler til Telenor for omforming av de digitale alarmene til analoge signaler, noe som gjør at digitale alarmer er dyrere i drift. Enkelte kommuner med lignende opplegg har også ulik pris på analoge og digitale alarmer. Prisforskjellen varierer fra kommune til kommune. Det foreslås at digitale alarmer økes med det som tilsvarer omforming av digitale signaler. Opphold Sykestua Tradisjonelt har det ikke vært avkrevd egenandeler for opphold på Sonjatun sykestue. Det er først når oppholdet anses som langtidsplass at man har krevd egenbetaling. Langtidsplass på sykestua vedtas først når pasienten anses å ha rett på langtidsopphold og blir liggende der i påvente av ledig sykehjemsplass. Pasienter som oppholder seg på Sonjatun på rehabiliteringsavdelinga anses som behandling i regi av UNN. Det skal derfor ikke kreves egenandeler der, på samme måte som det er på sykehuset. Årsakene til innleggelse på sykestua er forskjelligartet. Kommunen kan ikke ta egenandel på KAD-senger (kommunal akutt døgnenhet, øyeblikkelig hjelp). Denne form for innleggelse skal være kortvarig, og man må snarest avklare hvilken type opphold det skal være videre. Enkelte kan bli liggende flere uker på sykestua. Det kreves ikke vedtak for opphold under 2 uker. Skjervøy tar egenandel på sykestua når pasienter blir liggende der etter sykehusopphold. Det foreslås at egenandel for opphold på sykestua innføres, med samme sats som korttidsopphold. Dersom pasienten innskrives på øyeblikkelig hjelp (KAD-seng) skal dette omgjøres til korttidsopphold, noe som vanligvis vil skje etter noen få dager. Pasienter som utskrives fra sykehus til sykestua kan det tas egenandel for ved innleggelse på sykestua. Det lages rutiner for 149

150 når overføring av øyeblikkelig hjelp til korttidsopphold skal skje. Det tas ikke egenandel for opphold på OGT (områdegeriatrisk team), dvs rehabilitering. Administrasjonen ønsker også å utrede evt egenandel ved poliklinisk behandling på sykestua, tilsvarende slik det er ved poliklinisk oppmøte på sykehus. Dette får en eventuelt komme tilbake til. Det foreslås følgende: Hjemmehjelp/Praktisk bistand G-grense Nedre inntekt grense Øvre inntekt grense Egenandel pr mnd kr kr 1-2 G G G G Over 5 G Timepris hjemmehjelp kr 195 for de under 2 G, de øvrige 390. Mottakerne av praktisk bistand betaler per time, men maksimumsbeløpet per måned reguleres etter inntektsgruppa de er i. Trygghetsalarm G-grense Nedre inntekt grense kr Øvre inntekt grense kr Egenandel pr mnd 1-2 G Kr 195 Over 2 G Kr 250 Korttidsopphold Sonjatun sykestue Korttidsopphold på sykestua faktureres med tilsvarende som korttidsopphold på sykehjemmene. Oppvekst og kultur Semesteravgift i kulturskolen foreslås økt med 2,5 %. Billetter kino justeres etter filmprisøkning fra filmbyrående. Foreldrebetaling skolefritidsordning foreslås økt med 2,5 %. Regjeringen foreslår maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage for en heltidsplass til kroner per måned. Kommunens forslag følger statlig maksimalpris. Timeprisen på leie av svømmehallen for grupper er økt med 2,5 %, pris for enkeltbilletter er ikke foreslått økt. Det ble utarbeidet forslag til leiepriser for Halti kulturscene i I 2016 ble det gjort noen endringer. Det er også foreslått noen forenklinger og endringer for Forslagene tar delvis til etterretning kritikken fra det frivillige kulturlivet om høye priser for å leie kulturscenen. Leiepris er i forslaget redusert med 31 %. 150

151 Forenklingen går på at kategoriene under og over 4 timer sløyfes for kulturarrangement. Grunnpris for frivillige organisasjoner for leie av salen reduseres ved at gammel sats for inntil 4 timer kr 1500, i forslaget for 2017 blir å gjelde for en hel dag. (I 2016 kostet det kr 3000 for en hel dag) Det samme foreslås for prøvedag. Pris for prøvedag reduseres ved at gammel sats for inntil 4 timer kr 500, i forslaget for 2017 blir å gjelde for en hel dag. (I 2016 kostet det kr 1000 for en hel dag) Endringer fra 2016 til 2017 blir da: Tekst Pris Tekst Pris Fast pr forestilling 3000 Fast pr forestilling 1500 Prøvedag 1000 Prøvedag 500 Driftsteknikker prøvedag 2500 Driftsteknikker prøvedag, 5 timer 1500 Driftsteknikker forstilling 3000 Driftsteknikker forstilling 3000 Sum 9500 Sum 6500 Prinsippet om at 10 % av billettinntektene kommer i tillegg, videreføres. Vi mener dette er viktig for å få bredde i kulturlivet som benytter salen. Ved en lav fastleie vil også de som ikke trekket full sal ha mulighet til å leie der. Leie av driftsteknikker (lyd- og lystekniker) endres til timebasert for prøvedager. På den måten betaler leietager kun for den tiden de faktisk benytter driftsteknikker. For forestillinger tas timepris for driftsteknikker vekk, og det blir en fast sats pr forstilling. Leiesatser for kantine, hallen og ishavsstudio tas ut siden disse rommene kun leies ut i tilknytning til kulturscenen. Billettsystem til kulturscenen og kino ble innført i Erfaringene er gode. Løsningen er enkel, både for kunde og arrangør. Vi mener prisen må gjenspeile dette og viderefører ordningen med 10 % billigere billetter ved kjøp gjennom det elektroniske systemet. Det legges ikke inn økning på: - Billetter svømmehall - Leie av samfunnshus og idrettshall Det har kommet henvendelse fra håndballgruppa om gratis leie av idrettshallen i forbindelse med hjemmekamper. De anslår det til 6-7 dager i året. Leiepris for en slik helg ligger på ca kr 600 ved et eksempel på 3 timer leie av hallen og kantina. Totalt er det da snakk om ca kr 4000 i mindreinntekter for kommunen. Videre gjorde Oppvekst og kultur dette vedtaket i møte 3.oktober 2016 Oppvekst- og kulturutvalget ber om at administrasjonen beregner de økonomiske konsekvensene av differensierte utleiegebyrer for lag og foreninger og ikke-kommersielle aktører til sak om kommunale avgifter, gebyrer og betalingssatser I gjeldende regulativ er det forskjellige priser for leie av hallen; idrettslagene har en pris, private skoler og Nord Troms videregående skole har en litt høyere sats og utleie til kommersielle aktører har de høyeste leieprisene. Henvendelsene er nærmere vurdert i sak budsjett 2017 til MPU. 151

152 Konklusjonen er at en ikke foreslår reduksjon, men heller ikke foreslår noen økning. Reelt vil det da si en liten nedgang. Øvrige I 2016 startet kommunen med premiering av kunder som gikk over til å bruke efaktura i stedet for papirfaktura eller avtalegiro. Det sendes ut ca 4000 fakturaer i faste avgifter (barnehage, kommunale avgifter og hjemmehjelp/sykehjemsplass ol) i kvartalet, og av disse har 867 efaktura. Flest efaktura på barnehage/sfo (38 %), deretter på kommunale avgifter (20,7 %) og minst på helsetjenester (8,9 %). Per hadde vi 644 e-fakturamottakere mens per november 2016 har vi 762 e- fakturamottakere, altså en økning på 18 %. Ordningen med uttrekking av Ipad to ganger i året foreslås videreført for å øke andelen ytterligere. En trekning etter første halvår og en etter andre halvår. Foreslår at abonnement av sakspapirer avvikles, da sakspapirene er tilgjengelig på nett. Dersom noen ønsker papirutskrift av disse, tar Servicetorget betalt pr ark ved print (se forslag på kopiering priser). Det er ikke noen som abonnerer på sakspapirer i dag, så en anser ordningen for uaktuell. For tjenesten kopiering/laminering/andre tjenester foreslås det en stor forenkling med mindre inndelinger. Avgift for Etablererprøven for styrer av serveringssted, kunnskapsprøve om alkohollovgivning for salgsbevilling og skjenkebevilling, følger statlige forskrifter. For de resterende avgifter og behandling av saker i hht til forskriften om gebyrregulativ, foreslås det en økning på 2,5%. Vurdering Forslag til regulativ for avgifter og gebyrer følger Statlige føringer om pris og lønnsvekst. For utleietilbud til kultur og idrett er det ikke lagt inn forslag til økning. For VAR sektorene følges selvkostberegninger basert på Statlige forskrifter og retningslinjer. Satser for utleie av kulturscenen er redusert noe. Prinsippet om en todelt pris videreføres. Vi mener det er viktig for å få et mangfold av kulturaktiviteter der. Sammenligner en med leie av gamle samfunnshuset så er det dyrere, men en må huske at i kulturscenen kommer en til et hus som er ferdig til bruk både i forhold til sitteplasser og ikke minst lys og lyd. Leiekostnader for lyd og lys til gamle samfunnshuset kunne komme opp i Dette er inkludert i leieprisen for kulturscenen. Satser for utleie av idrettshallen er ikke redusert, men heller ikke foreslått økt. Det vil i realiteten si en reell nedgang i prisen. En fastsetting av gratis leie for hjemmekampene til håndballgruppa er ikke foreslått, ikke for at det medfører så store reduserte inntekter, men fordi en mener dette må utredes nøyere i forhold til om det også må omfattes til å gjelde alle typer hjemmekamper. Satsingen på selvbetjente og/eller elektroniske løsninger videreføres og det er lagt inn premiering til de som bruker disse. 152

153 NORDREISA KOMMUNE Kommunale avgifter, gebyrer og betalingssatser og Forskrift om gebyrregulativ for behandling av: Planforslag og konsekvensutredning Bygge- og delingssaker pr. januar 2017 Vedtatt av Nordreisa kommunestyre , sak xx/16 153

154 Innholdsfortegnelse Vann, kloakk, feiing, slam og renovasjon... 3 Arbeid som utføres etter bestilling på private vann- og avløpsledninger... 3 Eiendomsskatt... 3 Meglerpakke... 4 Fellingsavgift... 4 Plasserings og beliggenhetskontroll... 4 Karttjenester... 4 Oppretting av matrikkelenhet (oppmålingsgebyr)... 5 Overføring gods Sørkjosen havn... 6 Direktevarsling brannalarmer til Nordreisa brannvesen... 6 Hjemmehjelp/Praktisk bistand... 6 Trygghetsalarm... 7 Korttidsopphold Sonjatun sykestue... 7 Middagsombringing... 7 Institusjonsopphold... 7 Billettpris svømmehall... 7 Billettpriser kino... 7 Foreldrebetaling kulturskole... 7 Betalingssatser skolefritidsordning... 7 Betalingssatser barnehage... 8 Utleie lokaler... 8 Kopiering/laminering/andre tjenester Servicetorget... 9 Forskrift om gebyrregulativ for behandling av: Fellesbestemmelser Planforslag og konsekvensutredninger Gebyrsatser for reguleringsplaner Konsekvensutredninger Bygge og delingssaker: Ulovlige tiltak tilsyn Gebyr ved tilsyn Delingssaker

155 Vann, kloakk, feiing, slam og renovasjon Prisene er inkl 25 % mva Tilknytningsavgifter Tilknytningsavgift vann Kr 7038 Tilknytningsavgift kloakk Kr 8240 Tilknytningsavgift skal betales før tilkopling til vann og/eller kloakkledning skjer. Nordreisa kommune skal foreta selve tilkoplingen, og virksomheten Anleggsdrift må derfor kontaktes før tilknytningen skjer. Årsgebyr vann Årsgebyr vann fast Kr 3235 Årsgebyr vann variabelt, areal Kr 16,60 pr m2 Årsgebyr vann variabelt, vannmåler Kr 16,60 pr m3 Årsgebyr kloakk Årsgebyr kloakk fast Kr 4488 Årsgebyr kloakk variabelt forbruk areal Kr 22,40 pr m2 BRA Årsgebyr kloakk, forbruk etter vannmåler Kr 22,40 pr m3 Årsavgift for vann og kloakk vil løpe fra den dato huset/ bygningen tas i bruk. Feiing og tilsyn Feiing og tilsyn av fyringsanlegg Kr 420 pr fyringsanlegg Faktureres av Avfallsservice AS. Prisene er inkl 25 % mva Slamtømming bolig Slam inntil 4 m3: Tømming hvert år Kr 2035 Slam inntil 4 m3: Tømming hvert 2. år Kr 1025 Slam pr m3 (> 4 m3) Kr 560 Ekstra tømming septik Kr 2683 Ekstra tømming i perioden Kr 4025 Slamtømming fritidsbolig Tømming hvert 3. år Kr 709 Tømming hvert 4. år Kr 533 Gebyr manglende merking slamtank Kr 625 Renovasjon Standardabonnement Kr 4047 Miniabonnement Kr 3293 Miniabonnement/kompost Kr 3293 Storabonnement Kr 5884 Fritidsabonnement Kr 1030 Fritidsabonnement m/dunk Kr 2243 Byttegebyr dunk Kr 318 Kjøp av dunk Kr 719 Hentegebyr dunk inntil 6 meter Kr 1200 Arbeid som utføres etter bestilling på private vann- og avløpsledninger Inkl 25 % mva Dagtid Kr 789 Etter arbeidstid Kr 968 Eiendomsskatt For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jmf eiendomsskatteloven (esktl) 3 første ledd bokstav a Ved utskriving av eiendomsskatt for 2017 nyttes en generell sats på 7 promille. For boliger nyttes en sats på 7 promille

156 Meglerpakke Eiendomsmeglerpakke Kr 1321 Skattetakst Kr 100 Bygningsdata Kr 165 Grunnkart Kr 280 Grunnkart med naboliste Kr 328 Ledningskart Kr 165 Målebrev Kr 100 Godkjenne bygningstegninger Kr 526 Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Kr 429 Gjeldende planstatus med bestemmelser Kr 296 Innsendte reguleringsplaner Kr 165 Kommunale avgifter og gebyrer Kr 165 Legalpant Kr 100 Konsesjon Jfr forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker Konsesjonssaker Konsesjonssaker der kjøpesummen er under kroner ,- Behandlingsgebyr på kroner Kr 1500 Konsesjonssaker der kjøpesummen er kroner ,- eller mer: Behandlingsgebyr på 2 promille av kjøpesummen, men inntil kroner Kr 5000 I delingssaker der det medfører at erverver må søke konsesjon for å kunne overta eiendommen, vil det ikke bli krevd noe behandlingsgebyr i konsesjonssaken. Det skal ikke kreves gebyr når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt. Det skal betales ett gebyr for en eiendom, selv om det er flere erververe av samme eiendom. Fellingsavgift Fellingsavgift elg Voksen elg Kr 510 Elgkalv Kr 300 Avgiften følger Statlige reguleringer. Ved innlevering av Sett elg ved bruk av den elektroniske Settogskutt.no gis det en rabatt på 20%. Plasserings og beliggenhetskontroll Godkjenning av plassering direkte i marken. For avmerking med tilhørende dokumentasjon: Bare høydeplassering Kr 1102 Horisontal og vertikal plassering av bygning: Tiltak i tiltaksklasse 1 (med måleband uten koordinatfesting) Kr 1086 Tiltak i tiltaksklasse 2 (koordinatfesting) Kr 3749 Der plassforholdene er trange eller beliggenheten til andre objekter må fastlegges før avmerkingen kan skje, kan gebyret fastsettes i forhold til brukte timeverk. Konstruksjon, anlegg og terrengendringer: gebyr etter brukte timeverk Karttjenester Kopi/utskrift av kartbase. For enkel strekutskrift av grunnkart eller rasterbase på papir uten plan, eiendoms- og annen registerinformasjon betales i henhold til tabellen under: FKB Format A2 Format A1 Format A0 FKB Kr 233 Kr 308 Kr 381 Tilleggskopi Kr 44 Kr 56 Kr 72 Utskrift med fylte fargeflater: Temakart Kr 308 Kr 410 Kr 469 For uttegning på folie kommer foliekostnaden i tillegg. For digitale kartdata kopiert direkte fra kartbasen og levert på CD eller E-post: kr. 180 og kr. 0,50 pr. kilobyte inntil rapporteringsplikt etter GEOVEKST forvaltningsavtale er nådd (for tiden kr. 770,00). Overskrides grensen beregnes gebyr i samsvar med forvaltningsavtalen. I tillegg kommer selvkost for CD er

157 Oppretting av matrikkelenhet (oppmålingsgebyr) Arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftens 16) Oppretting av grunneiendom eller festegrunn Areal fra m2 Kr Areal fr m2 Kr Areal fra 2001 m2 økning pr påbegynt da. Kr 892 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal fra m2 Kr Areal fra m2 Kr Areal fra 2001 m2 - økning pr påbegynt da. Kr 8709 Gebyr for oppmåling av uteareal pr eierseksjon Areal fra 0 50 m2 Kr 5958 Areal fra m2 Kr 5958 Areal fra m2 Kr 695 Areal fra 2001 m2 økning pr påbegynt da. Kr 892 Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av grunneiendom Volum fra m3 Kr Volum fra 2001 m3 økning pr påbegynt 1000 m3 Kr 892 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Kr 2307 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning I tillegg kan det komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Kr 2307 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blikk trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av fullførte gebyrsatser Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vei- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra m2 Kr 2372 Areal fra m2 Kr 4055 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3 Volum fra m3 Kr 2372 Volum fra m3 Kr 4055 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysning gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål Areal fra m2 Kr 3456 Areal fra m2 Kr 6441 Arealoverføring pr nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på Kr 892 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum Volum fra m3 Kr 3456 Volum fra m3 Kr 6441 Volumoverføring pr nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på Kr 892 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatorbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter Kr 2372 For overskytende grensepunkter, pr punkt Kr

158 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatorbestemt ved oppmålingsforretning, eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter Kr 4034 For overskytende grensepunkter, pr punkt Kr 1645 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid Privat grenseavtale For inntil 2 punkter Kr 2372 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Kr 1574 Billigste alternativ for rekvirent velges Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. Betalingstidspunkt Kommunen har vedtatt at gebyret kreves inn forskuddsvis. Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider Kr 217 Matrikkelbrev over 10 sider Kr 431 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Overføring gods Sørkjosen havn Overførselspris Vekt over 1,0 tonn Vekt kg Vekt kg Kr 49,50 pr. tonn Kr 26,20 pr. kolli Kr 49,50 pr. kolli For større laster i bulk, direkte losset på bil pris på forespørsel Omregningsnøkkel 1m3 = 286 kg Overførselspris Volum 0-0,5 m3 Kr 42,00 pr. kolli Volum 0,5-1,0 m3 Kr 73,50 pr. kolli Volum over 1,0 m3 Kr 73,50 pr. m3 Overføring arbeidsbrakker/husseksjoner under 9 meter Kr 410 Overføring arbeidsbrakker/husseksjoner over 9 meter Kr 512 Overføring containere inntil 6 meter Kr 308 Overføring containere mellom 6 og 9 meter Kr 410 Overføring containere over 9 meter Kr 512 Overførselsprisen skal beregnes etter den måleenheten (vekt/m3) som gir høyeste enhetspris. Direktevarsling brannalarmer til Nordreisa brannvesen Tilknytning Direktevarsling Tilknytning Direktevarsling brannalarm Kr 4422 Årsavgift Direktevarsling Høy sikkerhet Kr 7727 Årsavgift Direktevarsling Middels sikkerhet Kr 7000 Årsavgift Direktevarsling Lav sikkerhet Kr 6327 Hjemmehjelp/Praktisk bistand G-grense Nedre inntekt grense Øvre inntekt grense Egenandel pr mnd kr kr 1-2 G G

159 3-4 G G Over 5 G Timepris hjemmehjelp kr 195 for de under 2 G, de øvrige 390. Mottakerne av praktisk bistand betaler per time, men maksimumsbeløpet per måned reguleres etter inntektsgruppa de er i. Trygghetsalarm G-grense Nedre inntekt grense kr Øvre inntekt grense kr Egenandel pr mnd 1-2 G Kr 195 Over 2 G Kr 250 Korttidsopphold Sonjatun sykestue Korttidsopphold på sykestua faktureres med tilsvarende som korttidsopphold på sykehjemmene. Middagsombringing Pris - hentes Inkludert transport sentrum Inkludert transport distrikt Middag hel porsjon Kr 95 Kr 119 Kr 131 Middag redusert porsjon Kr 72 Kr 95 Kr 108 Institusjonsopphold Døgnopphold Dag eller nattopphold Fribeløp vederlag Billettpris svømmehall Voksne Kr 70 Pensjonister/skoleungdom/uføre kr 40 Barn og unge under 16 Kr 30 Klippkort 12 klipp Voksne Kr klipp pr besøk Pensjonister/skoleungdom/uføre Kr klipp pr besøk Familie Kr klipp pr besøk Barn Kr klipp pr besøk Billettpriser kino Barnefilm Kr 82 Ungdomsfilm Kr 92 Voksenfilm Kr 103 Prisene kan variere avhengig av filmbyrå, premiere med mer. Foreldrebetaling kulturskole Høstsemester Kr 998 Vårsemester Kr 1205 Åtte ukers kurs Kr 445 Det gis 25 % søskenmoderasjon for 1. søsken, og 50 % for evt flere. Betalingssatser skolefritidsordning Hel plass pr mnd, fra 10 t eller mer pr uke Kr 2073 Halv plass, inntil 9 t pr uke Kr 1555 Full plass med søskenmoderasjon Kr

160 Halv plass med søskenmoderasjon Kr 778 Prisene er eks. kost. Det gis 50 % søskenmoderasjon Prisene er eksklusiv kost. Det gis 50 % søskenmoderasjon. Betalingssatser barnehage Hel plass % Kr % Kr % Kr % Kr % Kr 1638 Prisen er eksklusiv kost. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr to og 50 % for barn nr tre og videre. Utleie lokaler KOMMUNEHUSET Utleie formannskapssalen, pr møte Kr 265 Utleie kommunestyresalen, pr møte Kr 519 NORDREISAHALLEN Timepris idrettshall 1/1 til trening Kr 130 Timepris idrettshall 1/3 til trening Kr 78 Timepris idrettshall 2/3 til trening Kr 104 Timepris idrettshall 1/3 privatskoler, Nord Troms vgs Kr 90 Timepris idrettshall 2/3 privatskoler, Nord Troms vgs Kr 130 Timepris idrettshall 1/1 privatskoler, Nord Troms vgs Kr 182 Leie messer/utstillinger 1/1 hall pr.døgn Kr Turneringer ( f.eks Bakkeby-turn, håndballturn.) over 10 timer pr.dag Kr Turneringer under 10 timer pr. dag = timepris pr. time Kr 130 Kulturarr. m/inntekter 1/1 hall pr.døgn Kr Kulturarr. m/inntekter 2/3 hall pr.døgn Kr Rigging i hall pr.døgn Kr 911 Rigging 1/2 dag i hall (formiddag el. ettermiddag/kveld) Kr 455 Leie av hall til dansearr. (dansegalla, romjulsball o.l.) pr.gang Kr Prisen er inkl. kafeteria. Leie av kinosal kommer i tillegg. Leie hall større møter 1/1 hall, ( til bryllup kaf. i tillegg )pr.døgn Kr GARDEROBER: Leie garderober u/hall pr.time (pr stk) Kr 104 MINIATYRSKYTEBANEN: Skytebanen u garder. pr. time Skytebanen u.garder. pr.dag KAFETERIA: Leie av kafeteria pr.dag over 3 timer Leie av kafeteria under 3 timer Arrangement i kaf. pr. dag f.eks bingo, loppemarked, basar, private arr., inntektsbring. arr. GAMLE KINOSAL: Leie av kinosal pr.dag over 3 timer Leie av kinosal under 3 timer KAFETERIA OG KINOSAL: Leie kaf. og kinosal pr. dag over 3 timer Leie kaf. og kinosal under 3 timer Inntektsbringende arr. basar, loppemarked, private arr., pr.dag Kr 104 Kr 585 Kr 585 Kr 194 Kr 833 Kr 585 Kr 194 Kr 911 Kr 390 Kr STORSLETT SAMFUNNSHUS Timepris gymsal til trening Kr 85 Leie av gymsal til dansearrangement inkl kjøkken Kr 3360 Leie av gymsal til teater, konserter o.l. inkl kjøkken Kr 2290 Leie av gymsal til konserter (småe) inkl kjøkken Kr 1080 Leie av gymsal møter, kurs, loppemarked (inkl kjøkken) Kr 1215 SVØMMEHALL Timepris svømmehall Kr 840 Leie av badstu pr time Kr

161 POINT/UNGDOMMENS HUS Leie av Point/Ungdommens hus til frivillige organisasjoner, grupper eller Gratis enkeltpersoner i ikke kommersiell virksomhet. Leie av lydstudio med teknikker- inntil fire timer Kr 400 Timepris, utleie av lydstudio med teknikker -utover fire timer Kr 100 SØRKJOSEN SKOLE Timepris, utleie av gymsal til trening, sangøvinger, etc Kr 70 Utleie til private arrangement (bursdag etc.) Kr 300 Utleie av gymsal til inntektsbringende arr (loppemarked, basar etc) pr dag Kr 500 Timepris, utleie av klasserom Kr 70 MOAN -, STORSLETT-, ROTSUNDELV SKOLE OG OKSFJORD OPPVEKSTSENTER Timepris, utleie av gymsal til trening, sangøvinger, etc Kr 70 Utleie til private arrangement (bursdag etc.) Kr 300 Utleie av gymsal til inntektsbringende arr (loppemarked, basar etc) pr dag Kr 500 Timepris, utleie av klasserom Kr 70 KANTINA KOMMUNEHUSET Utleie til private arrangement (bursdag etc.) Kr 300 HALTI KULTURSCENE Salen leies ut til en fast grunnpris. For inntektsbringende arrangement kreves det et tillegg tilsvarende 10 % av billettinntekter. Grunnpris*, inntil 4 timer for konferanser, møter mm Kr 1500 Grunnpris*, over 4 timer for konferanser, møter mm Kr 3000 Grunnpris*, ideelle organisasjoner Kr 1500 Grunnpris*, profesjonelle/kommersielle aktører Kr 4000 Prøvedag, pr time (tilpasses øvrig aktivitet i salen) Kr 500 Driftsteknikker, prøvedag timepris Kr 500 Driftsteknikker pr forestilling Kr 3000 Driftsteknikker for konferanser, møter mm Kr 1500 Utleie som seremonirom, begravelse og vielse Gratis Utleie som seremonirom, andre seremonier Kr 2000 ISHAVSSTUDIO Inntil 4 timer Kr 250 Over 4 timer Kr 500 *Grunnprisen inkluderer renhold, bord og stoler, amfi, tilgang til garderober, sidescener og hall. Billettsalg til forestillinger i kulturhussalen skal foregå via felles billettsystem. Det kreves ikke leie fra Nordreisa kommunes egne virksomheter. Kopiering/laminering/andre tjenester Servicetorget Priser ved fakturering Kopiering A4 4,00 pr ark Kopiering A3 5,00 pr ark Laminering A4 og A5 6,00 pr ark Laminering A3 8,00 pr ark Andre tjenester Prosjektor leie (inntil 2 døgn) Kr 250,- Transparenter/spiraler 8,00 pr stk Telefaks utgående/inngående 10,00 pr ark Telefaks utenlands 15,00 pr ark Etablererprøven for styrer av serveringssted Kr 400 Kunnskapsprøve om alkohollovgivning for salgsbevilling Kr 400 Kunnskapsprøve om alkohollovgivning for skjenkebevilling Kr 400 Nøyaktig avgift for etablererprøven for styrer av serveringssted, kunnskapsprøve om alkohollovgivning for salgsbevilling og skjenkebevilling, fastsettes gjennom statlige forskrifter

162 Forskrift om gebyrregulativ for behandling av: Planforslag og konsekvensutredning Bygge- og delingssaker Forskrift vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven av Nordreisa kommunestyre den 15. desember 2011 i sak 71/11. Gjeldende fra Innholdsoversikt: Kap. Emne 1 Fellesbestemmelser 2 Planforslag og konsekvensutredninger 3 Byggesaker 4 Ulovlige tiltak tilsyn 5 Delingssaker 1 Fellesbestemmelser 1.1 Betalingsplikt: Det skal betales gebyr etter dette regulativ for de tjenester og oppgaver kommunen utfører innenfor teknisk- og utviklingsavdelingens myndighets- og ansvarsområde. 1.2 Beregningstidspunkt: Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på det tidspunktet fullstendig planforslag, søknad eller krav foreligger. 1.3 Faktureringstidspunkt og innfordring: Alle gebyr forfaller til betaling 14 dager etter fakturadato. Tidspunkt for fakturering av gebyret fremkommer under beskrivelsen av den enkelte type søknad eller planforslag. Der dette likevel ikke fremkommer skal det så langt som mulig benyttes forskuddsfakturering. Hovedkategorier faktura: 1. Forskuddsfaktura: Gebyr som faktureres før søknad er behandlet eller oppdrag er utført. 2. Etterskuddsfaktura: Gebyr som faktureres etter at vedtak er fattet eller oppdrag er utført. Innfordring: Ved for sen betaling påløper morarente, jfr. Lov om rente ved forsinket betaling, samt purregebyr, i henhold til gjeldende regler. Faktura som ikke blir betalt sendes til inkasso for tvangsinnfordring

163 1.4 Gebyr beregnet på anvendt tid For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid jf. regulativet, skal en bruke følgende timesatser for gebyrfastsettelsen: A. Kontorarbeid Saksbehandler kr 858,- 1.5 Gebyr for sak som trekkes Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt, skal det betales i forhold til det saksbehandlingsarbeidet som er lagt ned, minimum 50 % av beregnet gebyr. Normal mottakskontroll anses i denne sammenheng ikke som saksbehandlingsarbeid. 1.6 Nedsettelse av gebyr Når særlige grunner foreligger kan avdelingsleder etter skriftlig søknad sette ned gebyret. Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.7 Klageadgang Gebyrfastsettelse i den enkelte sak i samsvar med regulativets satser, eller den fastsatte timesatsen, kan ikke påklages. Kommunens fastsettelse av gebyr etter medgått tid og/eller medgåtte utgifter, samt avslag på søknad om nedsettelse av gebyr, kan påklages til Fylkesmannen i Troms etter reglene i forvaltningsloven 28. Klage på gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 2 Planforslag og konsekvensutredninger 2.1 Generelt Gebyr etter dette kapittelet faktureres forslagsstiller. Innfordringsmetoder går frem av pkt. 1.3 i kapittel 1. Ved betalingsmislighold kan kommunen innstille behandlingen av planen inntil gebyr er betalt Betalingstidspunkt for planforslag og konsekvensutredninger Gebyret for reguleringsplaner og konsekvensutredninger skal være betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn, og for mindre reguleringsendringer før vedtak. 2.2 Fritak for gebyr Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for arealgebyr: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur som skal være til offentlig formål, jf. pbl nr. 2, jf nr. 14. Unntaket gjelder kun for den del som ikke skal bebygges. Friområder som skal være til offentlig formål, jf. pbl nr. 3, jf nr. 14. Unntaket gjelder kun for den del som ikke skal bebygges. Områder for naturvern, jf. pbl nr. 5 Grav- og urnelunder, jf. pbl nr. 1 Friluftsområder, jf. pbl nr. 5 Vern av kulturmiljø eller kulturminne, jf. pbl nr. 5, dersom bevaringshensynet er til hinder for ny arealbruk, eller arealutvidelser eller totalfornyelse (hovedombygging), eller dersom gebyret vil være til hinder for vurdering av bevaringsmessige aspekter. 2.3 Gebyrsatser for reguleringsplaner Behandling av private planforslag som ikke krever konsekvensutredning Kr Behandling av private planforslag som krever konsekvensutredning Kr Reguleringsendring, etter pbl første ledd Kr Mindre reguleringsendringer, etter pbl andre ledd Kr Krav om levering av private detaljreguleringsforslag i digital form All levering av private detaljreguleringsforslag til kommunen skal leveres i digital form, jfr Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealplan og digitalt planregister Konsekvensutredninger For planer som faller inn under Forskrift om konsekvensutredning (FOR ), skal det betales et tilleggsgebyr som tilsvarer 50 % av satsen for samlet reguleringsgebyr

164 3. Bygge og delingssaker: 3.1 Generelt Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på det tidspunktet fullstendig søknad foreligger. Gebyr faktureres tiltakshaver forskuddsvis. Alle gebyr forfaller til betaling 14 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper morarente, jfr. Lov om rente ved forsinket betaling, samt purregebyr, i henhold til gjeldende regler. Faktura som ikke blir betalt sendes til inkasso for tvangsinnfordring. Ved betalingsmislighold kan kommunen utsette å treffe vedtak om igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest inntil fastsatt gebyr er betalt Reduksjon i gebyr Ved overskridelse av fastsatt saksbehandlingstidsfrist reduseres gebyret, jf pbl 21-7, 1.ledd i.f Gebyr ved avslag Dersom en søknad om tiltak fører til avslag, betales fullt gebyr i henhold til regulativet for vedkommende tiltak. Dersom det innen tre måneder etter avslag fremmes ny eller revidert søknad om samme eller tilsvarende tiltak, reduseres nytt gebyr med 50 % av det gebyret som ble betalt ved første gangs behandling Gebyr beregnet på anvendt tid For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid jf. regulativet, skal en bruke følgende timesatser for gebyrfastsettelsen: kr 858, Arealberegning Ved beregning av bruksareal - BRA (NS 3940) regnes summen av samtlige etasjers bruksareal, inklusiv kjeller, parkeringsareal og lignende Forhåndskonferanse For forhåndskonferanse, jf pbl 21-1, beregnes ikke særskilt gebyr Gebyr for sak som trekkes Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt, skal det betales i forhold til det saksbehandlingsarbeidet som er lagt ned, minimum 50 % av beregnet gebyr. Normal mottakskontroll anses i denne sammenheng ikke som saksbehandlingsarbeid Nedsettelse av gebyr Når særlige grunner foreligger kan avdelingsleder etter skriftlig søknad sette ned gebyret. Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen Klageadgang Gebyrfastsettelse i den enkelte sak i samsvar med regulativets satser, eller den fastsatte timesats kan ikke påklages. Kommunens fastsettelse av gebyr etter medgått tid og/eller medgåtte utgifter, samt avslag på søknad om nedsettelse av gebyr, kan påklages til Fylkesmannen i Troms etter reglene i plan- og bygningsloven 15. Klage på gebyr utsetter ikke betalingsfristen Reduksjon i gebyrpris ved bruk av elektronisk søknad i ByggSøk-bygning. Byggesøknader som leveres med hjelp av ByggSøk gis en rabatt på 20 % i forhold til gebyrsats Overgangsbestemmelser For tiltak som i henhold til overgangsbestemmelser i ny plan- og bygningslov 34-4 skal behandles etter tidligere regler, gjelder gebyrregulativ av

165 3.2. Tiltak som krever søknad og tillatelse, plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2: Prisene er inkl mva Nybygg bolig/fritidsbolig med sekundærleilighet Bruksareal m² Ett-trinns søknad Ett-trinns søknad komplett Ramme tillatelse Igangsettings tillatelse nr 1 Igangsettings tillatelse nr 2 BRA< 250 Kr 7958 Kr 5584 Kr 7147 Kr 1592 Kr 797 BRA> 250 Kr Kr 7790 Kr Kr 2227 Kr 1116 Når garasje/uthus mm søkes samtidig med boligen, gis 50 % redusert gebyr for garasjen/uthuset. Bygg med flere leiligheter, pris pr leilighet Bruksareal m² pr. boenh Ett-trinns søknad Ett-trinns søknad komplett Ramme tillatelse Igangsettings tillatelse nr 1 Igangsettings tillatelse nr 2 BRA< 120 Kr 5194 Kr 3630 Kr 4690 Kr 1062 Kr 532 BRA> 120 Kr 7259 Kr 5082 Kr 6533 Kr 1452 Kr 726 Andre nybygg og tilbygg/påbygg/underbygg Betales etter bygningens bruksareal BRA 0-50 m² Kr m² Kr m² Kr m² Kr m² Kr m² Kr Pr m2 utover 1000 m² Kr 35 pr m² For plasthaller, ridehaller, rene lagerbygg o.l. over 200 m2 beregnes 50 % av satsene. Neste trinn benyttes når arealet overstiger 5 % av intervallgrensen. Driftsbygninger. For driftsbygninger i landbruket under 1000 m² betales halvparten av satsene ovenfor, men minimum Kr 2233 Maksimum Kr 8654 Terrengarbeider, anlegg o.l.: (+ anvendt tid) Kr 881 Søknad om ansvarsrett pr. foretak BS 9-1 Kr 312 Søknad om personlig ansvarsrett som selvbygger BS 6-8 Kr 569 Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt jfr pbl 20-5, men som Kr 500 kommunen må registrere i matrikkelen jfr matrikkellovens 4 Ulovlig tiltak: Som for ny søknad + medgått ekstra tid Timepris når behandling etter medgått tid benyttes + pkt 1.4 og Kr 881 Tekniske installasjoner, oppføring, endring og reparasjon Pbl. 20-1, f) Kr 615 Endringssøknad pågående byggesak etter at tillatelse er gitt Kr 615 Midlertidig brukstillatelse Kr 1469 Bruksendring grunnbeløp + medgått tid Pbl. 20-1, d), g) Kr 881 Riving av bygg, mindre tiltak (Pbl og 20-3) + medgått tid Kr 881 Riving av bygg, søknadspliktig tiltak (Pbl. 20-1) + medgått tid Kr 881 Dispensasjonssøknader Kr 2708 Søknad om areal til oppdrettsanlegg (nyanlegg) Kr Søknad om areal til oppdrettsanlegg (endring av eksisterende) Kr 5242 Avbrutt tiltak etter medgått tid min 50 % av beregnet gebyr Kr 858 pr/t Avviksbehandling pr avvik som skal følges opp Kr 858 pr/t Utslippstillatelse Kr

166 4. Ulovlige tiltak tilsyn 4.1 Tiltak i strid med plan- og bygningslovgivningen For oppfølging av tiltak som utføres i strid med gitt tillatelse i medhold av pbl, skal det betales gebyr for medgått tid etter timesatsen fastsatt i pkt For oppfølging av tiltak utført uten tillatelse i medhold av plan- og bygningslovgivningen, skal det betales gebyr for medgått tid etter timesatsen fastsatt i pkt Ved søknad om godkjenning av et ulovlig tiltak, skal det betales to ganger gebyr iht regulativet for tilsvarende tiltak. Dersom søknaden er sendt uten forutgående oppfølging fra bygningsmyndighetenes side, eller søknad sendes innen 3 måneder etter at bygningsmyndighetene i brev fastslo at tiltaket er ulovlig, skal det betales 1 ½ ganger gebyr iht regulativet for tilsvarende tiltak. Dersom tiltakshaver ikke søker om å få godkjent et ulovlig oppført tiltak, skal det likevel betales ett fullt gebyr for tiltaket etter regulativets satser Gebyr etter pkt og faktureres etterskuddsvis og dokumenteres med timeliste. Ved omfattende saker kan gebyr faktureres fortløpende. Gebyr etter punkt faktureres når vedtak treffes, eller det er avklart hva tiltaket gjelder Faktura utstedes og sendes til tiltakshaver/hjemmelshaver. 4.2 Gebyr ved tilsyn Generelt Gebyr for tilsyn i byggesaker er inkludert i byggesaksgebyret med kr pr. sak Gebyr for sakkyndig bistand, pbl 25-2, 2. ledd, betales etter medgåtte utgifter 5. Delingssaker 5.1 Deling av grunnareal etter pbl 20-1 bokstav m, jf 26-1 Jfr forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker Beskrivelse Beløp i kr Deling av hyttetomt eller tilleggsareal til eksisterende hyttetomt 2000 Deling av nausttomt, inkl. konsesjonsbehandling 2000 Resterende delingssøknader 1200 Saksbehandlingsgebyr iht dispensasjonssøknader 2350 Det skal betales et gebyr selv om søknaden gjelder fradeling av flere tomter eller parseller fra samme eiendom

167 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/968-4 Arkiv: 151 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 43/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Budsjett for oppvekst og kultur 2017 Tidligere behandlinger Kommunestyrevedtak sak 56/16 Foreløpig budsjettramme 2017 Nordreisa kommune av Vedtak i sak 32/16 i oppvekst og kulturutvalget av Vedtak i sak 35/16 i oppvekst og kulturutvalget av Vedlegg 1 Rådmannens forslag budsjett og økonomiplan Statsbudsjettet 2017 og det økonomiske opplegget for kommunene i Troms 3 Budsjettversjonsrapport Rådmannens innstilling Nordreisa kommune gjør med utgangspunkt i sak 56/16 om foreløpig ramme for budsjettet 2017 av KST av og med prioritet av tiltak i oppvekst og kulturutvalget av samt rådmannens forslag etter vedtatt statsbudsjett, følgende vedtak: 1. Konsekvensjustert ramme på kr vedtas slik det fremkommer i budsjettsystemet Arena. 2. Oppvekst og kultursektorens økte ramme for 2017 på kr (ny ramme kr ) prioriteres slik: A. Staben for oppvekst og kultur styrkes med 100% pedagogisk konsulent fra , kostnad (5/12 virkning) kr B. Stilling som ungdomskontakt opprettes fra , kostnad (2/12 virkning) kr C. Halti bibliotek, vedlikehold studiebibliotek, kr D. Uteleker til kommunale barnehager, kr E. Nordreisa kino øker sin ramme til service, faste avgifter til billettsystem og terminal, filmleie, innkjøp for videresalg (kiosk) og konsulenttjenester (bistand til kiosk- og billettsalg) med til sammen kr Samtidig budsjetteres det 167

168 med merinntekter på billettsalg (kr ) og kiosksalg (kr ) på samme beløp som de økte utgiftene. 3. Underdekning i rammen på kr fra og med 2018 søkes dekket gjennom økt ramme fra kommunestyret. Alternativt må økningen dekkes innenfor sektorens ramme. Saksopplysninger Regjeringen la fram statsbudsjettet for 2017 (prop.1s ) den 6.oktober Statsbudsjettet legger opp til en realvekst i kommunens samlende inntekter på kr 3,4 milliarder. Av den samlende inntektsveksten er kr 4,075 milliarder frie inntekter, og det tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i de frie inntektene, er at øremerkede tilskudd er foreslått redusert. Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Beregningene som ligger til grunn for kommuneproposisjon for 2017 er utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi (TBU). Disse beregningene anslår at om lag kr 2,75 mrd av den demografiske utviklingen må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Regjeringen viser til at handlingsrommet kan økes ved effektiv ressursbruk i kommunesektoren, og anmoder kommunene til å sette et effektivitetskrav til egen virksomhet på 0,5%. Det tilsvarer kr 1,2 mrd i I tillegg begrunnes kr 600 mill av veksten i frie inntekter som følger: Tidlig innsats i grunnskolen utgjør kr 150 mill. Opptrappingsplan på rusfeltet utgjør kr 300 mill. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering utgjør kr 100 mill. Økt satsning på skoletjenester og helsestasjoner. Ved pålegg om nye oppgaver, utvidede oppgaver, avviklede oppgaver eller regelendringer for kommunene som har økonomiske konsekvens, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter. I rammetilskuddet for 2017 har kommunene fått følgende korreksjoner (tall i 1000 kr): Innlemmet i rammetilskuddet: Boligsosial kompetansetilskudd kr Tilskudd til boligsosialt arbeid kr Tilskudd til frivillighetssentraler kr Øvrige korreksjoner: IKT-modernisering i Husbanken (SIKT) kr Valgdirektoratet kr Ny naturfagstime, helårseffekt kr Gratis kjernetid i barnehage, helårseffekt kr Forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevern, helårseff kr Forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen kr Øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri kr Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere kr Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi kr Økte kommunale barnehageutgifter pga botidskrav kr Momskompensasjon borettslag og eierseksjonssameier kr Statlige og private skoler, økning i elevtall kr Sum innlemminger og korreksjoner kr

169 Nordreisa kommune har mottatt følgende i særskilte fordelinger: Helsestasjon- og skolehelsetjeneste kr Frivillighetssentralen kr I vedlegget «Statsbudsjettet 2017 og det økonomiske opplegget for kommunene» fra Fylkesmannen i Troms er det beskrevet nærmere om statsbudsjettet, blant annet mer informasjon innenfor ulike tjenesteområder. Økonomiplanen er noe endret fra tidligere år. Dette er gjort for å knytte økonomiplanen nærmere til kommuneplanens samfunnsdel. Det foreslås endret rammer for hver sektor, med forklaring på hvilke tiltak rådmannen foreslår. Sektorutvalgene skal på selvstendig grunnlag foreslå tiltak for å få sektorens budsjett i balanse ut fra rådmannen sin rammeendring. Formannskapet gir sin innstilling på rammenivå til kommunestyret. Når kommunestyret har fastsatt endelige rammer for sektorene, skal sektorutvalgene vedta justeringer slik at sektorens budsjett balanserer med rammen gitt av kommunestyret. Generelle kommentarer til budsjett og økonomiplan : Budsjettet har tatt utgangspunkt i opprinnelig ramme for 2016, korrigert med konsekvenser i forhold til dagens driftsnivå og bindende politiske vedtak. Lønn og pensjon er de største komponentene i budsjettet. I budsjettforslaget er det tatt hensyn til alle lån, samt kalkulatoriske utgifter til vann og avløp. Flere gode tiltak, både nødvendige og faglig godt argumenterte, er utelatt i budsjettforslaget av økonomiske årsaker. Nye tiltak kommer på bekostning av eksisterende tiltak. Kommunen står på ROBEK-listen og har et akkumulert merforbruk på kr. 12,75 millioner per I henhold til godkjent inndekningsplan skal Nordreisa kommune dekke inn kr 7,89 mill i 2016 og kr 4,86 mill i Rådmannens forslag til ny ramme: Sektor for oppvekst og kultur 2 Sektor for oppvekst og kultur Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme

170 Budsjettet er konsekvensjustert med følgende: Lønnsutgifter Økt introduksjonsstønad Bokollektivet Lønnsutgifter Øvrige utgifter Inntekter Kjøp krisesenter Tilskudd private barnehager Økt utgift flyktningetjenesten Inntekter - ikke relle Reduksjon egenandeler Økt ref fra staten Økt ref fra andre kommuner Økt integreringstilskudd barnehager Sum endringer Tiltak: Rådmannen foreslår en rammeøkning på kr 0,5 mill til økt timetall 5.trinn. Iflg rådmannen står sektorleder fri til selv å foreslå for utvalget evt andre tiltak. Sektor for oppvekst og kultur sine behandlinger Oppvekst- og kulturutvalget har i to møter behandlet budsjett for 2017, og gjorde i møte følgende vedtak: Nordreisa kommune, sektor for oppvekst og kultur, søker å innarbeide følgende tiltak i prioritert rekkefølge i budsjettet for 2017: 1. En avdeling ved Leirbukt barnehage gjenåpnes fra , kostnad (5/12 virkning) kr ,- 2. Spesialpedagogisk hjelp til barn før skolepliktig alder, kostnad på årsbasis kr ,- for de vedtakene som er gjort høsten Staben for oppvekst og kultur styrkes med 100% pedagogisk konsulent fra , kostnad (5/12 virkning) kr ,- 4. Stilling som ungdomskontakt opprettes fra , kostnad (5/12 virkning) kr ,- 5. Timetallet økes til 30 timer per uke. Estimert kostnad kroner ,- 6. Nye tiltak som følge av bosetting og integrering av flyktninger søkes finansiert av tilskudd Nordreisa kommune mottar i denne forbindelse. 7. Oppvekst- og kulturutvalget ber om at administrasjonen beregner de økonomiske konsekvensene av differensierte utleiegebyrer for lag og foreninger og ikkekommersielle aktører til sak om kommunale avgifter, gebyrer og betalingssatser. Nytt i saksfremlegget til møte av I rådmannens budsjettforslag for drift av Nordreisa kommune er budsjettet for oppvekst og kultur konsekvensjustert med kr og nye tiltak foreslått med kr Med dette er den totale ramma for 2017 til sektoren kr

171 Rådmannen er tydelig på at det er opp til utvalget hvordan de økte midlene disponeres. Utover dette vil sektor for oppvekst og kultur, hvis positivt politisk vedtak, få besparelser på leieutgifter ved Oksfjord grendehus på kr i Helårsvirkning kr Disse midlene er imidlertid foreslått brukt i det nødvendige ombyggingsarbeidet ved eventuell flytting. Oppvekst- og kulturutvalget har som referert tidligere, prioritert å åpne Leirbukt barnehage med ei ny avdeling. Dette med bakgrunn i at Nordreisa kommune i ulike planer har satt mål ift tilbud og kapasitet barnehagene skal ha. I Helhetlig plan for bosetting og integrering og i kommuneplanens samfunnsdel, er det et overordnet mål at alle som ønsker barnehageplass skal få det når de trenger det. Tilgjengelige barnehageplasser er særlig viktig for bosatte flyktningefamilier, fordi disse må komme raskt i gang med norskopplæring til foreldre slik at både barn og foreldre kan integreres i samfunnet. Ønske om å være en attraktiv kommune med barnehageplasser, endringer i lovverk som gir noe økt press på plasser og økt fødselstall for Nordreisa i 2015, tilsier at antall barnehageplasser bør øke i kommunen. Med utgangspunkt i ramma for nye tiltak, vil ikke sektor for oppvekst og kultur ha midler til å åpne ei ny avdeling ved Leirbukt barnehage uten å vurdere tiltak som også reduserer drifta på andre områder innenfor sektoren. Det er en viss usikkerhet mht hvor mange barn som faktisk vil stå uten barnehageplass våren 2017, og faktatall vil være klare etter hovedopptaket til barnehagene, medio mars. Basert på mer dagsaktuelle tall kan det foretas en ny vurdering av behovet for flere barnehageplasser til våren. I tidligere vedtak i oppvekst- og kulturutvalget ble det også prioritert ressurser i forhold til Opplæringslovens 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Dette på bakgrunn av sakkyndige vurderinger som tilsier spesialpedagogisk hjelp i form av støtte fra assistenter. I budsjettet ligger det noe midler på en annen post innenfor samme ansvar som kan benyttes til formålet. Det neste politisk prioriterte tiltaket er at staben styrkes. Dette på bakgrunn av at sektor for oppvekst og kultur er omorganisert og blitt den sektoren i Nordreisa kommune som har flest virksomheter tilknyttet. Kompleksiteten i arbeidet er stort og arbeidsfeltet er vidt. Målet er at sektoren skal arbeide mer tverrfaglig og på et tidlig tidspunkt gi riktig hjelp til barn og unge. Staben har for liten bemanning for å løse alle arbeidsoppgaver i forhold til lovkrav og innen rimelig tid. Det er politiske signaler om å ha ungdomskontakt i Nordreisa kommune. Kommunen har hatt flere prosjekter med ekstern finansiering med arbeid for ungdom. Prosjektene har vært av ettårige varigheter hvor det er skapt forventninger og aktivitet som etter ett år er blitt borte. Disse prosjektene har vært besatt av ulike ansatte for hvert år og ordningen er ustabil. Som følge av at mottatte prosjektmidler vil Nordreisa kommune ha ungdomskontakt i stillinga ut oktober måned Kostnad i 2017 med 2/12-virkning kr (Helårsvirkning kr ) Sektor for oppvekst og kultur har med disse tiltakene ikke rom for flere større tiltak innenfor egen ramme. Noen mindre tiltak det er bedt om i sektoren, og som nødvendigvis ikke trenger være kostnadsdrivende på sikt, er vedlikehold av studiebiblioteket og innkjøp av utstyr til uteområdene i barnehager. Biblioteket har tidligere hatt prosjektmidler ( ) til utvikling av studiebibliotek. Det er nå foreslått et tiltak for vedlikehold av studiebiblioteket på kr Så har barnehagene over tid hatt behov for renovering og nyinnkjøp av utstyr på uteområdene. Tiltakene har ikke nådd opp i budsjettvedtakene, men barnehagene har absolutt behov for et løft. Sektorleder foreslår en liten pott som oppstart til 171

172 dette viktige tiltaket. Overordnet styring gir de barnehagene som har mest prekært behov prioritet ved tildeling av denne fellespotten. Kostnaden i 2017 må justeres ned som følge av liten ramme; kr Ett tiltak som fremstår som et nullsumspill med økte driftsutgifter og økte driftsinntekter, er kinoen ved Halti. Denne har hatt en enorm økning i besøkstall. Kinoen har behov for økte rammer i forhold til service, faste avgifter til billettsystem og terminal, filmleie, innkjøp for videresalg(kiosk) og konsulenttjenester (Bistand til kiosk- og billettsalg). Til sammen ei økning av budsjettet på kr Samtidig kan Nordreisa kommune budsjettere med merinntekter på billettsalg (kr ) og kiosksalg (kr ) på samme beløp som de økte utgiftene. Sektorleder forutsetter at flere nye tiltak i hht tidligere planer og vedtak, skal realiseres gjennom friske midler; Eventuell ny lokalisering av Nordreisa voksenopplæringssenter. Kostnad i tidligere sak 12/16 kr Utstyrsbase for aktiviteter samt ressurs for administrasjon av denne. Økt bemanning (i flere virksomheter) i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger Vurdering Nordreisa kommune foretok i 2016 store reduksjoner i driftsnivået som har bidratt til at kommunen i 2017 kan budsjettere med disposisjonsfond. Dette er nødvendig for å opparbeide seg et handlingsrom for å ha buffer til å ta uforutsette utgifter, samt for å bygge opp likviditeten. Økningen i rammeoverføringene fra staten har de senere årene kun dekt lønns- og pensjonsøkning. I 2017 øker overføringen med 2 %, mens lønnsveksten er anslått til 2,7 %. Økningen er dermed ikke tilstrekkelig til å dekke det økende behovet kommunen har innenfor sine tjenester. Dette medfører at alle nye tiltak må tas innenfor eksisterende økonomisk ramme. Opprettelse av nye stillinger som øker driftsutgiftene vil medføre at kommunen igjen vil få et større og større gap mellom inntektene og utgiftene. Fortsetter denne utviklingen må kommunen allerede fra 2018 foreta ytterligere reduksjoner i tjenestenivået. Nordreisa kommune har i løpet av 2016 hatt en krevende oppgave med å lage bemanningsplaner og nedbemanne ut fra et stramt driftsbudsjett. Oppvekst- og kultursektoren har ansatte som har fått nye arbeidsplasser og/eller redusert, og for noen faktisk økt, sine stillinger. Sektorleder vurderer at handlingsrommet for 2017 er lite ettersom fjorårets budsjett danner ramma for budsjettet i 2017, og fordi budsjettet er bundet opp i den nylig vedtatte bemanningsplanen. Sektorleder ser ikke at kostnader til lønnsutgifter til å gjenåpne en barnehageavdeling, kan tas innenfor dagens ramme til oppvekst og kultur. Kostnadene for å åpne ei avdeling ved Leirbukt barnehage, 5/12-virkning er kr og helårsvirkning kr ,-. (Lønnsutgifter til renhold vil komme i tillegg.) Sektorleder vurderer derfor at det må lages sak om eventuell gjenåpning av ei barnehageavdeling ved Leirbukt barnehage når de faktiske tallene foreligger. Tiltakene som er politisk prioriterte i utvalgsmøter både i august og oktober, blir fulgt opp i den grad budsjettramma tillater dette. Utenom gjenåpning av ei barnehageavdeling og midler til spesialpedagogisk hjelp, er styrkning av staben neste politiske prioritet. Sektorleder vurderer fortsatt at staben må økes, fordi arbeidspresset er alvorlig stort og kan ikke fortsette slik. Slik det nå er har sektoren blitt omorganisert og blitt mye mer sammensatt, fått flere virksomheter som 172

173 krever lederstøtte og med et meget stort antall lover å forholde seg til. Sammenlignbare sektorer har adskillig bedre bemanning. Oppvekst- og kulturutvalget har gjort vedtak om å opprette ei fast stilling som ungdomskontakt. Arbeidet som ungdomskontakt har vært på prosjektbasis over flere år, og vært utført av ulike ansatte. Hver og en av disse har gjort godt arbeid, men det blir liten kontinuitet i arbeidet når dette skal skje som prosjekt. Det er en stor fordel i arbeidet at den tilliten den ansatte opparbeider seg hos ungdom og samarbeidspartnere kan skje over tid. Sektorleder vurderer også at arbeidet med ungdomsrådet og barn og unges kommunestyre vil kunne få et godt oppsving ved stabilitet i stillinga. Ser for meg at arbeidet også vil bli mer helhetlig om det er samme person som har oppfølginga. For å oppnå dette må Nordreisa kommune opprette ei fast stilling som ungdomskontakt. Videre vurderer sektorleder at det foreslåtte tiltaket om å vedlikeholde studiebiblioteket er viktig. Dette fordi Nord-Troms studiesenter igangsetter desentralisert utdanning på universitetsnivå i regionen. Barnehagene trenger etter sektorleders vurdering nye lekeapparater da noen av disse er svært gamle. Det er et meget lite beløp som innenfor ramma kan foreslås til formålet, men det vil gi en start der behovet er størst. Til slutt vurderer sektorleder at det er riktig at foreslåtte økte tiltak i forhold til kinodrift tas innenfor foreslåtte merinntekter på billettog kiosksalg. De foreslåtte tiltak vil medføre et behov for økning av rammen fra og med 2018 på kr , når tiltakene får helårsvirkning. Det søkes om økt ramme fra kommunestyret fra og med 2018, alternativt må tiltakene dekkes gjennom reduksjoner innenfor sektorens ramme. 173

174 NORDREISA KOMMUNE Økonomiplan Utvalgssak Utvalgsnavn Nordreisa formannskap Nordreisa kommunestyre Møtedato 174

175 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Overordnet målsetning...4 Økonomiske forutsetninger og vurderinger...5 Inntektsforutsetninger...5 Utgiftsforutsetninger...5 Vurdering...9 Målekort...9 Årshjulet til Nordreisa kommune...10 Befolkning antall og sammensetning...11 Sektor for administrasjon...13 Sektor for oppvekst og kultur...14 Barnehager...15 Skole og SFO...16 Voksenopplæring og Flyktningetjenesten...22 Familiesenter...23 Kultur...26 Sektor for helse og omsorg...31 Helsetjenester...31 Pleie og omsorg...33 Distriktsmedisinsk Senter...36 NAV sosial...36 Sektor for drift og utvikling...38 Byggdrift...38 Anleggsdrift...39 Renhold...41 Utvikling...42 Tiltak i økonomiplan Driftstiltak...43 Investeringsstiltak...45 Budsjettskjemaer og oversikter

176 Innledning Økonomiplanen er en del av kommunens handlingsplan, basert på kommuneplanens samfunns- og arealdel. Økonomiplanen har fokus på økonomiske forutsetninger, status i sektorene og kvalitative mål for kommunen. Økonomiplanen utarbeides etter 44 i kommuneloven, mens kravene til årsbudsjettet fremgår av 45 og 46 i samme lov. Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Planen er primært et styringsredskap for kommunen. Den skal hjelpe kommunens ledelse til å få en oversikt over den økonomiske handlefriheten, samt til å foreta prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Gjennom ROBEK nettverket kom kommunen i gang med utarbeidelse av en bedre økonomiplan. Nettverket hadde også forslag om tiltak om å ta i bruk ubenyttet inntektspotensiale og vurdere kostnadsreduksjoner. Disse tiltakene ble foreslått og iverksatt av kommunen: Innføring av eiendomsskatt Endring i skolestrukturer der antall elever pr lærer er den største utgiftsdriveren Redusere konsulentbruk i barnevernstjenesten med å ansette egne kuratorer Redusere spesialundervisning i skolene

177 Overordnet målsetning 4 177

178 Økonomiske forutsetninger og vurderinger Inntektsforutsetninger Frie inntekter Kommunens inntekter omfatter ulike komponenter som skatteinntekter, rammetilskudd og brukerbetalinger. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør ca 77 % av de samlede inntektene. Dette er inntekter kommunen kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra mange forhold. Både lønns- og prisvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer er forhold som påvirker nivået. Det legges i statsbudsjettet for 2017 opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på kr 3,4 mrd. Av den samlede inntektsveksten er kr 4,075 mrd frie inntekter. For landet er det en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i de frie inntektene, er at øremerkede tilskudd er foreslått redusert. Vekst i frie inntekter må sees i sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutvikling. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider hvert år anslag for merutgiftene til kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Etter SSBs befolkningsfremskrivninger har TBU foretatt beregninger av merutgiftene, og anslaget er på om lag kr 2,75 mrd. Dette er merutgifter som må dekkes inn av kommunenes frie inntekter. Regjeringen viser til at handlingsrommet kan økes ved effektiv ressursbruk i kommunesektoren, og anmoder kommunen til å sette et effektivitetskrav til egen virksomhet på 0,5%. Det tilsvarer kr 1,2 mrd i Egenbetaling for kommunale tjenester Betalingssatsene er prisjustert for 2017 med kommunal deflator på 2,5 %. Dette er i tråd med deflatoren som staten benytter. Utgiftsforutsetninger Lønn I statsbudsjettet for 2017 er det lagt opp til en lønnsvekst på 2,5 % og det er satt av kr 4,17 mill i et sentralt lønnsfond til lønnsoppgjøret for Utviklingen av stillinger i løpet av perioden 2012 til 2017: Sektor for administrasjon 23,36 23,36 22,06 21,86 21,86 21,21 Sektor for oppvekst 169,53 175,09 168,29 170,77 161,60 159,58 Sektor for helse og sosial 208,85 200,41 201,30 207,58 216,34 196,78 Sektor for anleggsdrift 6,70 7,70 8,30 8,30 8,30 8,90 Sektor for drift og utvikling 51,90 53,35 51,07 49,89 51,20 50,60 Samlet 460,35 459,91 451,02 458,40 459,30 437,

179 Tabellen viser stillingshjemler i perioden 2012 til I perioden har det vært en økning i antall ansatte og reduksjonen i antall ansatte har vært en vridning fra lønnsbudsjettet til øvrige utgifter. I 2016 ble det imidlertid foretatt en nedbemanning på 30,69 stillinger, noe som vises i 2017 budsjettet. I budsjett for 2017 er følgende stillinger lagt inn i budsjettet på bakgrunn av kommunestyrevedtak: Sektor Økte stillinger 2017 Stillingsstørrelse Kommentarer 2 Moan skole 1,00 Øremerket tilskudd til tidlig innsats 2 Bokollektivet for mindreårige 7,82 Opprettelse av bokollektiv for mindreårige flyktninger 2 Programveileder flyktningtjenesten 1,00 Økt antall flyktninger 3 Kommunepsykolog 1,00 Øremerket tilskudd for deler av stillingen 3 Etablering legevakt 2,00 Etablering av legevaktsentral 5 Selvkost 0,60 I henhold til hovedplan vann og avløp 6 Renhold 0,40 Bokollektivet og utleie Sørkjosen skole Samlet økning 13,82 Premieavvik og pensjon Fra 2003 trådte det i kraft en ny forskrift om regnskapsføring av pensjonskostnader. Hensikten var at regnskapet skulle vise beregnet pensjonskostnad og ikke som tidligere innbetalt premie da disse to størrelser ikke er like. Beregnet pensjonskostnad skulle gi en mer forutsigbar og mindre variabel kostnad i regnskapet. Differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie er betegnet som premieavvik. Hvis Nordreisa kommune betaler mer i pensjonspremie enn størrelsen på den beregnede pensjonskostnaden så vil differansen bli inntektsført. Denne inntekten medfører ingen innbetaling av penger ettersom pensjonspremien er betalt med penger. Denne inntekten skal utgiftsføres over 15 år, 10 år eller 7 år avhengig av når avviket er oppstått, og kalles amortisering av premieavvik. Dette er ikke en bærekraftig utvikling likviditetsmessig siden kommunene allerede har betalt inn denne «inntekten» til pensjonsselskapene. Resultatet av de endrede regnskapsforskrifter er for Nordreisa kommune, og de fleste andre kommuner, at beregnede pensjonskostnader er langt lavere enn innbetalt premie og regnskapene for de senere år er oppgjort med betydelig inntektsbeløp i premieavvik. Ved inngangen til 2016 har Nordreisa kommune et akkumulert premieavvik på kr 27,7 mill som skal kostnadsføres i årene framover. Det ventes at det akkumulerte premieavviket vil øke i årene fremover. Pensjonsutgifter/premieavvik For 2017 er det varslet en pensjonspremieinnbetaling på kr 46,2 mill. Premieavviket for 2017 er beregnet til en inntekt på kr 13,85 mill, mot 2016 der premieavviket er beregnet til en inntekt på kr 11,23 mill. Pensjonspremiesatser Forsikringsselskapene som forvalter kommunens pensjonsmidler har varslet følgende premiesatser for neste år: Forsikringsselskap Premie 2016 Premie 2017 Statens pensjonskasse - lærere 11,15 % 12,0 % KLP forsikring sykepleiere 19,50 % 20,0 % KLP forsikring øvrige ansatte 19,50 % 20,0 % Tabell 1 Pensjonspremiesatser 6 179

180 Prisvekst Deflatoren fra 2016 til 2017 har regjeringen anslått blir 2,5 %. Prisveksten er 2,1 % og lønnsveksten 2,7 %. Rammene til de enkelte enhetene er ikke justert for prisveksten. Kapitalkostnader Nordreisa kommune en samlet lånegjeld på 507,2 mill kroner per Av dette er ca 104,4 mill kroner videreformidlingslån i Husbanken som utgjør 20,6 % av lånemassen. Ca 102,6 mill kroner er VAR-lån som utgjør 20,2 % av lånemassen. 245 mill kroner av den samlede lånegjelda er på fastrente, mens det resterende er på flytende rente. Norges Bank legger i Pengepolitisk rapport 3/16 til grunn en forventet utvikling i gjennomsnittlig styringsrente som vist i tabellen under. Styringsrenten er på 0,5 %, noe som de anser som et lavere nivå enn normalt. Styringsrenten er lav blant annet fordi rentene ute er svært lave. I følge Norges bank vil styringsrenten holdes på dagens nivå ut 2018, og at den deretter økes gradvis. Mot slutten av økonomiplanperioden ser vi at styringsrenta vil være i underkant av 2 %. Figur 1 Rentebanen Med den informasjonen som foreligger budsjetteres det med en rente på: Anslag på styringsrente Norges bank eks bankenes Budsjetterte renter i økonomiplanen rentemargin ,4 % 1,9 % ,4 % 1,9 % ,7 % 1,9 % 2019 xx % 1,9 % Tabell 2 Renteprognoser og budsjettrenter 7 180

181 Tabellen under viser utviklingen i utgiftene til renter og avdrag fra regnskap 2013 til budsjettet for Tall i 1000 Renter og avdrag Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Renteutgifter Avdragsutgifter SUM Tabell 3 Renter og avdrag Som det framgår har finansutgiftene økt de siste årene. Det er brukt budsjettall for 2016 ettersom regnskapet for 2015 ikke er avsluttet. Fra 2016 går finansutgiftene noe ned som følge et svært lavt rentenivå. Tabellen under viser utviklingen i rente- og avdragsutgifter i økonomiplanperioden inkludert virkningen fra nye låneopptak som ligger i rådmannens investeringsforslag. Tall i 1000 Renter og avdrag Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Renteutgifter Avdragsutgifter SUM Tabell 4 Renter og avdrag Inndekning av tidligere års merforbruk Kommunen står på ROBEK-listen og har et akkumulert merforbruk på kr. 12,75 millioner per Gjenstående merforbruk på drift fremkommer slik: År Opprinnelig Gjenstående inndekning Merforbruk Merforbruk Merforbruk Merforbruk Merforbruk Akkumulert merforbruk Nordreisa kommune har fått kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjenning på inndekning av tidligere års merforbruk, og skal dekke inn kr 4,9 mill i Inndekningsplanen er som følger: Underskudd Resterende underskudd Sum inndekning Sum

182 Vurdering Nordreisa kommune foretok i 2016 store reduksjoner i driftsnivået som har bidratt til at kommunen i 2017 kan budsjettere med disposisjonsfond. Dette er nødvendig for å opparbeide seg et handlingsrom for å ha buffer til å ta uforutsette utgifter, samt for å bygge opp likviditeten til kommunen. Økningen i rammeoverføringene fra staten har de senere årene kun dekt lønns- og pensjonsøkning. I 2017 øker overføringene med 2 %, mens lønnsveksten forventes å bli på 2,7 %. Økningen er dermed ikke tilstrekkelig til å dekke det økende behovet kommunen har innenfor sine tjenester. Dette medfører at alle nye tiltak må tas innenfor eksisterende økonomisk ramme. Opprettelse av nye stillinger som øker driftsutgiftene vil medføre at kommunen igjen vil få et større og større gap mellom inntektene og utgiftene. Fortsetter denne utviklingen må kommunen allerede fra 2018 foreta ytterligere reduksjoner i tjenestenivået. Tiltak som heldøgnsbemannet omsorgsboliger for eldre er foreslått bygget i 2018 med ferdigstillelse i Det er imidlertid ikke foreslått økte stillinger som følge av det nye tilbudet, da opprettelsen trolig må tas innenfor egen ramme. Alternativt må denne rammeøkningen skje ved en omdisponering av rammen fra øvrige sektorer. Det er heller ikke foreslått åpning av ny barnehageavdeling høsten Dersom barnehageopptaket i mars 2017 viser at det er behov for dette, har kommunen mulighet til å omdisponere midler fra disposisjonsfondet til dette tiltaket. Nordreisa kommune har vært på ROBEK listen siden 2004 og skal etter planen være ferdig med inndekningen av tidligere års merforbruk i For å unngå å havne tilbake på ROBEK-listen må kommunen være restriktiv med nye tiltak, og opparbeide seg et handlingsrom for årene som kommer. Målekort Overordnet målekort for hele organisasjonen Indikator Mål 2017 Årlige medarbiedersamtaler 100 % Stolthet over egen arbeidsplass 4 Arbeidsnærvær 92 % Tabell 5 Målekort 9 182

183 Årshjulet til Nordreisa kommune Årshjulet skal beskrive hensikt og funksjon, styrings- og dialogarenaer Det skal avklare milepeler og prosesser, herunder dokumentstrøm, kartlegginger, avklarte mål, prosesser og arbeidsdeling Beskrive sammenhengen mellom arenaer og dokumenter Oversikt over hvordan arbeidet med ulike dokumenter og prosesser skal fases inn i forhold til hverandre: o ulike rapporteringer o politisk behandling gjennom kalenderåret o tidfesting av egen aktivitet Gjøre prosessen effektiv og unngå ekstraarbeid Grunnlaget for dialogen på alle nivåer 31.desember 30. september Utarbeide 3. kvartalsrapport Presentere budsjettforslag Utarbeidelse av økonomiplan/ budsjett Budsjettdialog med enhetene Behandling av økonomiplan og budsjett i enhetene budsjett Behandle 3. kvartalsrapport Rapportering brukerundersøkelser Utarbeidelse av budsjettnotat Dialog mål i økonomiplan Behandle økonomiplan/ Behandle 2. kvartalsrapport Utarbeide 2. kvartalsrapport Lederavtaler 1. år Behandle 1. kvartalsrapport Behandle årsregnskap/ årsmelding / revidering av budsjett KOSTRA rapportering Revidering av budsjett Avslutte regnskap Utarbeide årsmelding Bruker-og medarbeider undersøkelser Sluttføre årsmelding Resultatdialog med enhetene / lederavtaler Utarbeide 1. kvartalsrapport KOSTRA analyse / Revidering av mål Administrativt Politisk 1. april Figur 4 Årshjulet til Nordreisa kommune 30. juni

184 Befolkning antall og sammensetning Prognose for befolkningsframskrivning i Nordreisa År år år år år år Sum Tabell 6 Befolkningsframskrivning, Kilde: SSB, alternativ MMMM Tabellen viser endringer over år År år år år år år Sum Tabell 7 Endringer i befolkningsstruktur Prognosen er basert på visse forutsetninger og er beregnet på bakgrunn av antakelser om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flyttemønster og inn- og utvandring. Disse antakelsene kan være mer eller mindre realistiske. Ser vi på fremskrevet befolkningsutvikling frem til 2032 ser vi følgende: Totalt sett går folkemengden i Nordreisa opp med 451 personer i økonomiplanperioden. Fram til 2021 øker folkemengden med 103 personer. Den største økningen fram til 2021 er i aldersgruppen år, og i økonomiplanperioden er det aldersgruppen 80 år + som får den største økning, mens aldersgruppen år har den nest største økningen. Ser vi på befolkningen i barnehagealder er det relativt utforandret i hele økonomiplanperioden. Frem mot 2032 vil denne aldersgruppen ha nedgang. Når det gjelder befolkningen i skolepliktig alder, ser vi en stor økning fra 2017 til Fra 2018 er det en relativt jevn økning fram mot 2021, og videre en ytterligere økning frem mot

185 Endring befolkningsstruktur år 6-15 år år år 80 år + Endring Figur 2 Endring i befolkningsstruktur Som vi ser av figuren er det størst økning i aldersgruppen år Endring befolkningsstruktur år 6-15 år år år 80 år + Endring Figur 3 Endring i befolkningsstruktur Utviklingstrekkene vi ser gir kommunen utfordringer fremover. Andel barnehagebarn går ned, mens andel skoleelever øker. Etterspørselen etter helse og omsorgstjenester vil også øke som følge av at aldersgruppen år og 80 år + øker

186 Sektor for administrasjon Sektoren består av Rådmannen samt 2 stabs- og støttefunksjoner; o Service- og personaltjenester (personal/arkiv/it) o Økonomitjenester (regnskap/lønn/skatt) Nordreisa kommune skal ha en tjenesteutvikling og personalpolitikk som bidrar til godt arbeidsmiljø, effektiv tjenesteyting og rekruttering av riktig fagfolk og kompetanse. Nordreisa kommune skal se på de ansatte som sin viktigste ressurs for å nå kommunens målsettinger. Nordreisa kommune vil derfor gjennom aktive personalpolitiske tiltak sørge for å ta vare på og utvikle denne på en god måte. Nordreisa kommune skal ha en effektiv, utviklingsorientert og tilpasningsdyktig organisasjon. Nordreisa skal være et utviklingsorientert regionsenter basert på godt naboskap og samarbeid. Nordreisa skal ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet. Nordreisakommune skal være en attraktiv kommune å bo i, og alle skal kunne etablere seg og ha egen bolig. Rammen for sektoren: 1 Sektor for administrasjon Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tabell 8 Ramme for sektor for administrasjon KOSTRA: Bruttoutgifter pr innbygger, adm, styring og fellesutgifter Politisk styring (f100) Kontroll og revisjon (f110) Administrasjon (f120) Eiendomsforvaltning (f121) Administrasjonslokaler (f130) Premieavvik pensjon (f170 + f171) Diverse fellesutgifter (f180) Figur 5 Bruttoutgift adm. Styring og fellesutgifter fordelt på funksjoner

187 Vi ser på figur 5 at det stort sett bare er pensjon som er forandret de siste årene. De andre holder seg relativt stabile fra år til år utenom kontroll og revisjon som har en stor nedgang i Nordreisa har ikke rapportert inn korrekt på eiendomsforvaltning. Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Nord - reisa Snitt - kom mun egru ppe Snitt - Tro ms Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Figur 6 Netto driftsutgifter pr innbygger adm. styring og fellesutgifter Snitt land et u/os lo Ser vi på figur 6 ser vi at Nordreisa kommune ligger under snittet for kommunegruppe 3, men over snittet for Troms og landet uten Oslo. Utgiftene har holdt seg relativt jevn de 4 siste årene. Det nye økonomisystemet, som ble tatt i bruk fra 2012, har gitt bedre kontroll innenfor økonomiområdet og kvaliteten på det som innrapporteres til Statistisk sentralbyrå har blitt bedre. Sektor for oppvekst og kultur Sektoren består av; o Stab o Barnehager o Skoler og SFO o Voksenopplæring og Flyktningetjenesten o Familiesenter (barnevernstjenesten/helsestasjon/åpen barnehage) o Kultur (bibliotek/kulturskole/kino/point) Nordreisa kommune skal være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn forankret i kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø. Nordreisa kommune skal styrke den helhetlige ledelsen i oppvekstsektoren

188 Rammen for sektoren: 2 Sektor for oppvekst og kultur Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tabell 9 Ramme for sektor for oppvekst og kultur Barnehager Nordreisa kommune har som mål at alle som ønsker barnehageplass skal få det når de trenger det. Nordreisa kommunes barnehager skal være en læringsarena med høy kvalitet og starten på et helhetlig opplæringsløp. Det pedagogiske arbeidet etter rammeverket skal basere seg på lokale fortrinn som natur, kultur og miljø. År Endring Endring år Tabell 10 Framskrivning av antall barn 0-5 år Utgiftsdrivere for barnehager: Volum plasser * utgift pr plass Små barnehager gir høye utgifter pr plass Ikke fulle barnehagegrupper hele dagen Andel barn med spesielle behov Drift av bygninger KOSTRA: Andel barn 1-5 år med barnehageplass Nord - reisa Snitt - kom mun egru ppe 03 Figur 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Snitt - Trom s Andel barn 1-5 år med barnehageplass Snitt land et u/osl o

189 Figur 7 viser at andelen barn med barnehageplass i Nordreisa har gått ned fra 95,2 i 2014 til 88 i 2015, og ligger nå under snittet for kommunegruppe 3, snittet for Troms, og snittet for landet u/oslo. Per i dag er det full barnehagedekning og noen få ledige barnehageplasser i Nordreisa. De siste årene har det blitt lagt ned flere avdelinger grunnet blant annet ny privat 4- avdelings barnehage. Fra august 2016 er det planlagt å ta en av de kommunale barnehagene opp med en til avdeling igjen da vi ser behovet igjen øker grunnet høyere fødselstall. Ser vi på befolkningsfremskrivningen vil antallet barn i alderen 0-5 år ligge stabilt i økonomiplanperioden, men på lengre sikt gå noe ned. Kommunen driver i dag fem 2- avdelings barnehager, i tillegg til en 1-avdelings barnehage. Antall barn pr årsverk til basisvirksomhet i private og kommunale barnehager Nord - reisa Snitt - kom mun egru ppe Snitt - Trom s Snitt land et u/os lo Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Figur 8 Antall barn pr årsverk i private og kommunale barnehager Figur 8 viser at det gjennomgående er flere barn per årsverk i private enn i kommunale barnehager. Andelen barn per årsverk i de kommunale barnehager i Nordreisa ligger under snittet for både kommunegruppa, Troms og landet u/oslo. Skole og SFO Nordreisa kommune skal ha en grunnskole med et godt læringsmiljø som har fokus på faglige resultater og sosial kompetanse. Nordreisa kommune skal ha fokus på tidlig innsats for å redusere behovet for spesialundervisning

190 År Endring Endring år Tabell 11 Framskrivning elever i grunnskolen Utviklingen i antall elever er positivt økende i økonomiplanperioden og jevnes ut frem mot Det er i inntektssystemet til kommunene en sammenheng mellom antall skolebarn og rammeoverføringen. Det gis mer i rammeoverføring pr individ i aldersgruppen 6-15 år sett i forhold til aldersgruppen 67 år + om en legger til grunn dagens fordelingsnøkkel. Utgiftsdrivere: Gjennomsnittlig skolestørrelse o Antall elever o Lærertetthet Ressursandel til spesialundervisning Lønnsansiennitet pr årsverk KOSTRA: Grunnskole Nordreisa - - Antall lærertimer per elev Figur 9 Grunnskole. Lærertimer per elev og netto driftsutgift per elev Netto driftutgift per elev Vi ser i figur 9 at antall lærertimer per elev har vært stabil. Antall lærertimer per elev i Nordreisa ligger over snittet for både kommunegruppa, Troms og landet u/oslo. Netto driftsutgifter per elev i Nordreisa ligger under snittet for kommunegruppa og Troms, men over snittet i landet

191 Grunnskole Spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning Nordreisa Nordreisa Snitt Troms 2015 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Figur 10 Spesialundervisning i grunnskolen, andel elever og andel av lærertimer Andel spesialundervisning av totale lærertimer Som vi ser på figur 10, har andelen av elever som mottar spesialundervisning gått noe opp siste året. Andel lærertimer til spesialundervisning har gått noe ned siste året. Nordreisa kommune ligger over snittet i Troms, kommunegruppe 3 og snittet for landet u/oslo på andel elever som får spesialundervisning, men under snittet for kommunegruppe 3 og snittet i Troms på andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt. Figur 11 Spesialundervisning i barne- og ungdomsskole fordelt på klassetrinn

192 Figur 11 viser på hvilket tidspunkt tiltakene blir satt inn i utdanningsløpet når det gjelder spesialundervisning. Den største delen rettes inn mot 8-10 trinn. Figuren viser at det settes inn like mye tiltak mot 5-7 trinn som 8-10 trinn for kommunegruppe, snittet for Troms og hele landet. Nordreisa kommune ligger langt over gjennomsnittet for gruppene 8-10 trinn i figuren, og denne øker også litt i Nordreisa fra 2014 til Gruppen 5-7 trinn ligger også over gjennomsnittet, og har en økning fra 2014 til Gruppen 1-4 trinn ligger jevnt med de andre, men har en økning fra 2014 til Det jobbes fortsatt med tiltak for å effektivisere og redusere spesialundervisningen. 2. juli 2009 leverte Midtlyng-utvalget sin innstilling NOU 2009:18 til Kunnskapsdepartementet. Utvalget gjennomgikk organisering, ressursbruk og resultater av spesialundervisning, og vurderte i hvilken grad systemet sikrer tidlig innsats til førskolebarn, elever og lærlinger med særlige opplæringsbehov. Utvalget peker på fire sentrale utfordringer: ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet, ulik forståelse og praktisering av regelverket, mangel på samordning og samarbeidskompetanse, og forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen. Midtlyngutvalgets utredning var et viktig utgangspunkt for Melding til Stortinget 18 ( ) Læring og fellesskap, Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Stortingsmeldingen meisler ut tre strategier for å forbedre dagens system. Strategi 1: Fange opp-følge opp. Barnehage og skole skal bli bedre til å fange opp de som trenger hjelp og støtte. Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal sikre størst mulig læringsutbytte. Spesialundervisning skal fortsatt benyttes, men den skal ha realistiske mål for den enkelte elev, inneholde konkrete tiltak og det skal være en evaluering av resultater. Strategi 2: Målrettet kompetanse-styrket læringsutbytte. Det er nødvendig med spesialisert og målrettet kompetanse, bedre samhandling med PP-tjenesten og riktig bruk av assistenter. Strategi 3: Samarbeid og samordning-bedre gjennomføring. Barnehagen og skolen skal ha god tilgang til helhetlig spesialpedagogisk støtte. Samarbeid med foreldre til barn med behov for særskilt hjelp og støtte skal bli bedre gjennom informasjon og samordning. Nasjonale prøver Utdanningsdirektoratet Skoleporten Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integret i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og skiller seg derfor ut fra de nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. I najonale prøver fordeles elevene på tre mestringsnivå, der mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. Det skal være om lag 25 % på mestringsnivå 1, om lag 50 % på mestringsnivå 2 og om lag 25 % på mestringsnivå 3. Hvis vi ser på resultatene av de nasjonale prøvene for 5.trinn de siste to skoleårene, ser vi at Nordreisa kommune har en lav andel av elevene på mestringsnivå 3, som er det høyeste nivået. Elevene fordeles i hovedsak mellom mestringsnivå 1 og mestringsnivå 2 både på engelsk og regning. Lesing har størst andel på mestringsnivå

193 Nasjonale prøver 5.trinn - Regning 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 29,6 40,5 50,0 44,6 43,3 48,1 48,6 38,9 35,4 45,0 22,2 10,8 11,1 20,0 11,7 0,0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Figur 12 Nasjonale prøver 5.trinn, regning Nasjonale prøver 5.trinn - Lesing 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 27,8 37,3 34,0 29,3 29,3 52,8 52,9 57,4 37,9 56,9 19,4 9,8 8,5 32,8 13,8 0,0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Figur 13 Nasjonale prøver 5.trinn, lesing Nasjonale prøver 5.trinn - Engelsk 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 52,9 39,5 40,6 43,3 43,1 48,8 40,6 48,3 0,0 0,0 0,0 3,9 11,6 18,8 8,3 0,0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Figur 14 Nasjonale prøver 5.trinn, engelsk

194 Standpunktkarakterer Utdanningsdirektoratet Skoleporten Standpunktkarakteren gir informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Fra 8.klasse til 10.klasse får eleven vurdering med tallkarakterer, på en skala fra 1 til 6. Karakteren 6 uttrykker at eleven har utmerket kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget. Nedenfor vises standpunktkarakteren for Nordreisa kommune for skoleåret 2015/2016. Som tabellen figuren viser ligger standpunktkarakteren i kommunen noe under eller jevnt med både Troms fylke og nasjonalt. Standpunktkarakterer 2015/2016 Samfunnsfag standpunkt KRLE standpunkt Norsk muntlig standpunkt Norsk sidemål standpunkt Norsk hovedmål standpunkt Naturfag standpunkt Musikk standpunkt Mat og helse standpunkt Matematikk standpunkt Kroppsøving Kunst og håndverk standpunkt Tysk 1 standpunkt Spansk 1 standpunkt Fransk 1 standpunkt Engelsk muntlig standpunkt Engelsk skriftlig standpunkt 3,8 4,3 4,3 3,7 4,2 4,2 3,9 4,2 4,2 3,5 3,6 3,7 3,7 3,9 3,8 3,9 4,2 4,1 3,8 4,4 4,4 4,4 4,6 4,5 3,1 3,5 3,5 4,2 4,6 4,6 4,4 4,5 4,4 4,1 4,1 4,1 4,0 4,2 4,1 4,2 3,7 4,2 4,2 3,8 4,0 3,9 Nordreisa kommune Troms fylke Nasjonalt Figur 14 Standpunktkarakterer 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,

195 Voksenopplæring og Flyktningetjenesten Nordreisa kommunes voksenopplæring skal tjene innbyggerne og næringslivet i forhold til norskopplæring/integrering av fremmedspråklige. Nordreisa kommunes voksenopplæring skal bidra til kvalifisering av arbeidskraft som gjenspeiler behovet i samfunnet. År Folkemengden i alt Andel innvandrerbefolkning 4,6 5 5,9 6,3 Tabell 12 Andel innvandrerbefolkning i prosen av folkemengden i alt KOSTRA: Voksenopplæring Nordreis a Snitt kommun egruppe Snitt Troms Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter Figur 15 Netto driftsutg. til voksenopplæring pr innbygger og i prosent av samlede netto driftsutg. i grunnskolesektoren Vi ser i figur 15 at netto driftsugifter har økt fra 2014 til 2015, og at kommunen ligger godt over snittet for kommunegruppen, snittet for Troms og landet u/oslo. Nordreisa kommune ligger også over kommunegruppen og snittet for Troms på netto driftsugifter i prosent av samlede netto driftsutgifter i grunnskolesektoren, men ligger likt her med snittet for landet u/oslo. KOSTRA har ingen sammenlignbare tall for 2012 og

196 Samlet utbetaling til introduksjonsstønad Nordreisa Nordreisa Figur 16 Samlet utbetaling til introduksjonsstønad Nordreisa Samlet utbetaling til introduksjonsstønad Nordreisa Vi ser i figur 16 at samlet utbetaling har økt jevnt fra 2012 til 2015, for så å gå litt tilbake i KOSTRA har ingen sammenlignbare tall for kommunegruppe, snittet for Troms og landet u/oslo. Familiesenter Helsestasjon Nordreisa kommunes tjenestetilbud og helsetjenester skal dreies mot mer forebyggende og helsefremmende fremfor behandlende. Nordreisa kommune skal styrke skole-helsetjenesten og lavterskeltilbudet til barn og unge for å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge sykdom og skade. Åpen barnehage Nordreisa kommune skal ha en åpen barnehage som et lav-terskel tilbud og en tiltaksarena for familier som trenger støtte og stimulering. Den skal også være en arena for lek og samvær for foresatte og barn uten ordinær barnehageplass. Barnevern Nordreisa kommune skal ha fokus på forebyggende barnevern rettet mot barnehager og skoler. Nordreisa kommune skal utvikle tverrfaglige arenaer hvor familier kan få individuell hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt Utgiftsdrivere barnevern: Volum, dvs. andel/antall i tiltak Utgift pr barn med tiltak i og utenfor hjemmet Utgifter til saksbehandling, utgift pr barn

197 KOSTRA: 600 Andel hjemmebesøk og fullført helseundersøkelse Nordreisa Snitt kommunegruppe Snitt Troms Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Snitt landet u/oslo Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Figur 17 Andel hjemmebesøk og fulfført helseundersøkelde Figur 17 viser at Nordreisa kommune ligger jevnt med de andre på alle områder, men andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alderen ligger over de andre sammenlignbare områdene. 120 Fordeling av netto driftsutgifter til barnevern Nordreisa Snitt kommunegruppe Snitt Troms Snitt landet u/oslo Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Figur 18 Fordeling av netto driftsutgifter til barnevern

198 Vi ser i figur 18 at Nordreisa kommune bruker en større andel av netto driftsutgifter på saksbehandling og til barn som ikke er plassert av barnevernet framfor andre sammenligbare områder. Mens Nordreisa ligger godt under på andel netto driftsugifter til barn som er plassert av barnevernet. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Nord - reisa Snitt kom m.gr Figur 19 Andel barn med barnevernstiltak Snitt - Trom s Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Snitt land et u/osl o Figur 19 viser at Nordreisa kommune har en større andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år enn gjennomsnittet i i landet u/oslo. Det mangler tall på kommunegruppe 3 og Troms for 2012, 2014, og 2015 da det er feil i tallgrunnlagene for disse årene. Vi ser en nedgang fra 2012 til Snittet for landet u/oslo har en relativ jevn utvikling, mens Nordreisa har en nedadgående trend. Antall barn med tiltak er den største utgiftsdriveren til barnevernet. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Nord - reisa Snitt kom m.gr Snitt - Tro ms Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Figur 20 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Snitt land et u/os lo

199 Figur 20 henger sammen med figur 19 der kostnader og andel barn henger sammen. Vi ser at driftsutgiftene til barnevernstjenesten pr innbygger i aldersgruppen 0-17 år i Nordreisa har økt fra 2014 til Kommunen ligger under nivået i kommunegruppen, men over snittet i Troms og landet u/oslo. Fylkesmannen betaler for 2, 6 stillinger i barnevernet, noe som gir kommunen økte ressurser uten økte utgifter Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Nord - reisa Snitt - kom m.gr. 03 Figur 21 Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Snitt Tro ms Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Snitt land et u/os lo Figur 21 viser at netto driftsutgifter pr barn i barnevernet i Nordreisa har hatt en stor økning fra 2013 til 2014, men har så vært jevn fra 2014 til Nordreisa ligger likevel under gjennomsnittet for landet uten Oslo. Det mangler tall på kommunegruppe 3 og Troms for 2012, 2014, og 2015 da det er feil i tallgrunnlagene for disse årene. Kultur Nordreisa kommune vil at lag og foreninger skal være en viktig ressurs i samfunnsutviklingen, og kommunen ønsker å støtte opp om dette. Nordreisa kommune skal i Halti-bygget tilrette-legge for produksjon og kulturopplevelser for regionens befolkning. I Nordreisa skal kulturarbeidet være preget av åpenhet og inkludering og være forankret i vår egen flerkulturelle historie og identitet. Kulturskolen Kommunens kulturskole skal samordnes som en del av oppvekststrukturen i Nordreisa. Kommune skal ha en godt utbygd kulturskole der det er plass til de som ønsker det. Nordreisa kommunes kulturskole skal være en meningsfylt og stimulerende fritidsaktivitet som skal tilrettelegge for og utvikle elevenes kunstneriske og skapende evner samt fremme forståelse, opplevelse og interesse for kunst og kultur

200 Bibliotek Nordreisa kommune skal utvikle biblioteket til å bli et kunnskaps-senter og en læringsarena for barnehager og grunnskoler i kommunen. Nordreisa kommune skal videreutvikle studie-biblioteket og bibliotektjenestene til voksne som tar utdanning. KOSTRA: Nettoutgifter til kultur i Nordreisa, tall i 1000 kr aktivitetstilbud barn og unge (F231) folkebibliotek (F370) idrett (F380) kino (F373) musikk- og kulturskoler (F383) andre kulturaktiviteter (F385) Figur 22 Netto driftsutgifter kultur fordelt på funksjon Andre kulturaktiviteter (F385) er stor, da samfunnshuset/svømmehallen og driften av Halti går under denne funksjonen. For 2013 er denne kraftig redusert som trolig skyldes feilrapportering. Den øker fra 2014 til Musikk- og kulturskolen har gått tilbake i 2014 og 2015 etter å ha hatt økning hvert år. Idrett har hatt nedgang i 2013 og 2014, for så å ligge jevnt i Biblioteket ligger jevnt på ca samme nivå i alle årene. Når det gjelder aktivitetstilbud barn og unge har denne hatt en stor økning fra 2012 til 2013 og 2014 til 2015, som i hovedsak skyldes eksternt finansierte prosjekter

201 Netto dr.utg. kultur pr innb Nor dreis a - Snitt kom mun egru ppe 03 - Snitt Tro ms - Snitt land et u/os lo Netto driftsutg. til kultur Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Figur 23 Netto driftsutgifter kultur Andel av kommunens totale netto dr.utg til kultur Nordreisa kommune har hatt en økning fra 2014 til I forhold til kommunegruppen ligger Nordreisa kommune langt underpå netto driftsugift i kroner og i prosent. I forhold til snittet for Troms og landet u/oslo ligger Nordreisa jevnt på begge områder Netto dr.utg. kultur pr innb Korr. brutto driftsutg. til kulturskolen Nor dreis a - Snitt kom mun egru ppe 03 - Snitt Tro ms - Snitt land et u/os lo Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale kulturskoler, per bruker Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Andel av kommunens totale netto dr.utg til kultur Figur 24 Korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskolen Figuren viser at det har vært en kraftig nedgang i antall brukere av Nordreisa kommunes musikk- og kulturskole fra 2013 frem til 2014 og Dette har ført til at utgiften per bruker har blitt høyere. Kommunen ligger høyt på utgift per bruker sett i forhold til både kommunegruppen, snittet i Troms og landet u/oslo. I tillegg ligger kommunen lavere på andel elever på kultur- og musikkskole enn de øvrige gruppene

202 Netto driftsutg. til bibliotek Netto dr.utg. til folkebibliotek pr innb Nord - reisa Snitt kom mun egru ppe Snitt - Tro ms Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Figur 25 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Snitt land et u/os lo Figuren 25 viser at Nordreisa kommune har høyere netto driftsutgifter til bibliotek enn de andre gruppene. Netto driftsugifter har vært jevn i denne perioden. Antall bokutlån pr innb Nord - reisa Antall bokutlån bibliotek 2012 Snitt kom mun egru ppe Snitt - Tro ms Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Figur 26 Antall bokutlån barnelitteratur og voksenlitteratur Snitt land et u/os lo Vi ser i figuren at Nordreisa kommune ligger godt over de andre gruppene på antall bokutlån barnelitteratur per innbygger, mens antall bokutlån voksenlitteratur ligger jevnt med de andre gruppene

203 Netto driftsutg. til kino Nord - reisa Netto driftsutg. til kino Snitt - kom mun egru ppe 03 Netto driftsutgifter til kino per besøkende Snitt - Tro -6.2 ms Figur 27 Netto driftsutg. til kine per besøkende, og besøk per kinoforestilling 31.6 Besøk per kinoforestilling Snitt land et u/os lo Vi ser i figur 27 at netto driftsutg. til kino per besøkende økte betraktelig fra 2014 til Dette som følge av at Halti åpnet høsten Vi ser samme økning i antall besøk per kinoforestilling. Sammenlignet med de andre gruppene ligger Nordreisa godt over i Netto driftsutg. vil naturlig ligge en god del høyere enn snittet for Troms og landet u/oslo pga andel befolkning sammenlignet med større tettsteder og byer

204 Sektor for helse og omsorg Sektoren består av; o Stab o Helsetjenester (legetjenesten/fysioterapitjenesten) o Pleie og omsorg Sykehjem (Sonjatun sykehjem/sonjatun Omsorgssenter/Sonjatun Boog kultursenter) Boliger (Guleng boliger/høgegga boliger) Hjemmetjeneste (hjemmesykepleie/hjemmehjelp) Rus og psykisk helse o Distriktsmedisinsksenter (DMS) o NAV sosial o Rammen for sektoren: 3 Sektor for helse og omsorg Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tabell 13 Ramme for sektor for helse og omsorg Helsetjenester KOSTRA: Netto dr.utg pr innbygger Nordreisa kommune skal være pådriver og jobbe aktivt med forebyggende og helsefremmende aktiviteter for hele befolkningen. Alle innbyggere i Nordreisa, uavhengig av alder, kjønn, bosted, inntekter og ressurser skal sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet Nor dreis a - Snitt kom mun egru ppe 03 - Snitt Tro ms - Snitt land et u/os lo Netto driftsutgifter pr. innbygger Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Figur 28 Netto driftsutgifter helse pr innbygger Helse Andel til helse av totale netto dr.utg

205 Som vi ser ligger Nordreisa kommune i alle år under kommunegruppa både i prosent av driftsutgifter og på driftsutgifter per innbygger. På begge indikatorene ligger kommunen i 2015 jevnt med snittet i Troms, men over snittet i landet på netto driftsutg. per innbygger Netto driftsutgifter pr innbygger fordelt på funksjoner Nordreisa Snitt kommunegruppe Snitt Troms Snitt landet u/oslo Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Figur 29 Netto driftsutgifter helse fordelt på funksjoner januar 2012 ble samhandlingsreformen innført. Formålet med reformen er å vri ressursbruken fra sen til tidlig innsats, og å forebygge framfor å reparere. Det er også et mål om å få en bedre samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten og flytte tjenester nærmere der folk bor. Den nye folkehelseloven som gir mer ansvar til kommunene for forebygging og helsefremmende tiltak i alle samfunnssektorer, mens den nye loven for helse- og omsorgstjenester i kommunene som samler kommunenes forpliktelser. Det blir også en plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Antall utskrivningsklare døgn for pasienter fra Nordreisa ved UNN: År Antall Tabell 14 Antall utskrivningsklare døgn ved UNN På bakgrunn av samhandlingsreformen legges det til grunn at Nordreisa kommune skal dekke inn 25 utskrivningsklare døgn à kr 4387,- summert til kroner ,- for I 2015 har Nordreisa kommune betalt for 124 utskrivningsklare døgn

206 Pleie og omsorg Nordreisa kommune skal møte den enkeltes individuelle behov gjennom god samhandling med tjenestemottaker og pårørende. Nordreisa kommune skal sikre at brukernes individuelle planer følger brukeren og bestemmer hvilket tilbud brukeren skal få. År år år Tabell 15 Befolkningsframskrivning 70 år + Kilde: SSB, alternativ MMMM Tabell 15 om befolkningsframskrivning viser at utviklingen i aldersgruppen år forventes å stige utover i planperioden. I 2021 forventes det å være 524 personer i denne aldersgruppen, mot 435 i Noe av forklaringen ligger i at mange ble født i etterkrigstiden. Disse vil passere 70 år frem mot Aldersgruppen 80 år + ser vi vil få en liten økning i økonomiplanperioden sett mot 241 i Dette skyldes små kull født på midten av 30-tallet. Mot slutten av 30-tallet ble kullene mer normale, som igjen gir utslag på gruppen 80 år +. I 2032 vil imidlertid andelen 80 år + øke betraktelig. Utgiftsdrivere i pleie og omsorg: Andel over 80 år med institusjonsplass Antall kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år Hjemmetjenestens prioritering litt til mange. KOSTRA: Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over kr kr kr Nordreisa Snitt kommunegruppe 03 Snitt Troms Figur 30 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Snitt landet u/oslo

207 Figur 30 viser at netto driftsutgifter til PLO pr. innbygger over 67 år i Nordreisa ligger litt under snitte for kommunegruppa og Troms, men høyere enn snitte for landet uten Oslo. Det har vært en nedgang fra 2014 til Andel netto dr.utgifter PLO pr. innbygger 67 år og over Nord reisa Snitt kom mun egru ppe Snitt Trom s Snitt land et u/os lo Institusjoner (f ) Hjemmeboende (f254) Aktivisering og støttetjenester (f234) Figur 31 Netto driftsutgifter per funksjon i PLO pr. innbygger 67 år og over i prosent Vi ser av figur 31 at Nordreisa kommune bruker mer på institusjoner og mindre på hjemmeboende i forhold til snittet for kommunegruppen, troms og landet uten Oslo. I 2015 var det en økning på andelen som gikk til hjemmeboende, mens andelen som går til institusjoner gikk ned. De øvrige gruppene er relativt stabil i alle årene. Institusjonsplasser Nordreisa Snitt Snitt Snitt landet komm.gr.3 Troms u/oslo Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 23,1 20,5 22,2 18,1 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 72,6 74,4 72,2 69,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 18,6 15,5 15,9 13,2 Tabell 16 Andel institusjonsplasser og beboere over 80 år i 2015 Nordreisa Antall sykehjemsplasser Tabell 17 Antall sykehjemsplasser

208 18 12 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Nord reisa Snitt kom mun egru ppe Snitt Trom s Snitt land et u/osl o Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Figur 32 Andel innbyggere 80 år + som er beboere på institusjon Nordreisa kommune ligger høyere enn alle i sammenligningen når det gjelder andel innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon. Tallene har økt jevnt for hvert år.. Nordreisa kommune ligger høyere enn snittet i både kommunegruppe 3, Troms og landet. Nordreisa kommune har flere institusjonsplasser i forhold til innbyggere over 80 år enn snittet både i kommunegruppen, Troms og landet. Samtidig har Nordreisa en mindre andel beboere på institusjon av de over 80 år. Andelen sykehjemsplasser har vært stabil de siste årene, og økt litt i Antall mottakere av hjemmetjenester og beboere på institusjon Mottakere av hjemmetjenester Beboere i institusjon Figur 33 Antall mottakere av hjemmetjenester og beboere på institusjon Nordreisa kommune Figur 33 viser antall personer som mottar hjemmetjenester og antall beboere på institusjoner fordelt på aldersgruppen år og gruppen 80 år + og eldre. I tallgrunnlagene for 2013 og 2015 er det noen mangler, og gjør at tall på beboere i institusjon er feil. Andelen beboere på institusjon i aldersgruppen år er stabil, mens andelen av mottakere av hjemmetjenester går litt ned i denne gruppen. I aldersgruppen 80 år + har andelen av beboere på institusjon vært jevn de siste årene, mens andelene av mottakere av hjemmetjenester er noe redusert fra 2014 til

209 Distriktsmedisinsk Senter Nordreisa kommune i samarbeid med nabokommunene skal sikre og videreutvikle dagens tilbud ved Distriktsmedisinsk senter i samarbeid med UNN. Nordreisa skal ha et faglig og likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester rettet mot innbyggernes behov. Distriktsmedisinsk senter (DMS) drives i samhandling og samarbeid med UNN HF. Desentraliserte spesialisthelsetjenester er et ledd i arbeidet med å gi bedre tilgjengelige og likeverdige tjenester for befolkningen i området KOSTRA: Det foreligger ingen KOSTRA tall for DMS, da inntekter og utgifter føres på KOSTRA funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. NAV sosial Nordreisa kommune skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling samt forebygge sosiale og helsemessige problemer. Utgiftsdrivere for sosialutgifter: Antall stønadsmottakere Stønadsstørrelse Stønadslengde Antall stillinger/bemanning Netto dr.utg. sosialtjenesten Nor dreis a Snitt kom mun egru ppe 03 Snitt Tro ms Snitt land et u/os lo Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Figur 34 Netto driftsutgifter sosialtjenesten Sosial Andel sosialhjelpsmottakere

210 Figuren viser at Nordreisa kommune har hatt en økning av netto driftsutgift pr innbygger år fra 2014 til Andelen sosialhjelpsmottakere går noe tilbake fra 2014 til Vi ser at Nordreisa ligger jevnt med både kommunegruppa og snittet for Troms når det gjelder utbetalinger. Når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere er denne langt over snittet i landet. Det foreligger ikke data fra kommunegruppe 3 og snittet i Troms. Gjennomsnittlig størrelse og lengde på stønad Snitt utbetaling pr stønadsmåned Snitt stønadslengde, mnd Nordreisa Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Figur 35 Gjennomsnittlig stønadslengde og størrelse Den gjennomsnittlige utbetalingen pr stønadsmåned har gått tilbake fra 2014 til 2015, og ligger op ca smame nivå som i Stønadslengden har også gått litt tilbake fra 2014 til Det finnes ikke sammenligningstall for kostragruppe, snittet i Troms eller for snittet i landet

211 Sektor for drift og utvikling Sektoren består av; o Stab o Byggdrift o Anleggsdrift o Renhold o Utvikling Rammen for sektoren: 6 Sektor for drift og utvikling Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tabell 18 Ramme for sektor for drift og utvikling Byggdrift KOSTRA: Netto dr.utg kr pr innbygger Nordreisa skal ha en forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdspolitikk som ivaretar kommunens verdier tilpasset kommunens organisasjon og tjenestenivå. Nordreisa kommunes forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader for kommunale bygg og infrastruktur skal være så lave som mulig, men uten at dette går på bekostningen av et godt, prevemtovt vedlikehold Eiendomsforvaltning Nor dreis a - Snitt kom mun egru ppe 03 - Snitt Tro ms - Snitt land et u/os lo Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Figur 36 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning Andel til eiendomsdrift av samlede netto dr.utg

212 Nordreisa kommune har hatt nedgang fra 2014 til 2015 på dette området. Nordreisa kommune ligger under snittet i kommunegruppen og snittet for Troms både når det gjelder per innbygger og i prosent av samlede netto driftsutgifter. Kommune ligger imidlertid under snittet for landet i prosent, men over snittet for landet pr innbygger. Kommunen forvalter i 2016 ca m2, en økning på m2 fra Antall årsverk til drift og vedlikehold har i samme periode blitt redusert med 1,4 årsverk. Totalarealet øker til ca m2 i 2017 når Guleng III tas i bruk. Bygningsmassen har varierende alder fra Ungdommens hus fra tidlig 1900 tall til Halti ferdig i Vedlikeholdsetterslepet er stort. Spesielt utvendig vedlikehold har et stort etterslep. Kommunen har i gjennomført et EPC-prosjekt (energispareprosjekt) med mål om reduksjon av strømkostnader på 20 %. Anleggsdrift Nordreisa kommune skal ha en helhetlig samferdselspolitikk som legger til rette for økt samhandling mellom distrikt og sentrum. Nordreisa kommune skal være et kommunikasjonsknutepunkt for samferdsel i Nord- Troms med høyt nivå på tjenester og service som etterspørres av trafikkopreatørene og befolkningen. Nordreisa kommune skal ha en risiko- og sikkerhetspolitikk som gir oversikt over risiko og farer som forebygger uønskede hendelser. KOSTRA: Kommunale veier Nord reisa Snitt kom mun egru ppe Snitt Trom s Nto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate Figur 37 Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Snitt land et u/osl o Figuren viser forbruk i kroner pr km vei. Som en ser så bruker Nordreisa kommune svært lite pr km vei sammenlignet med snittet for kommunegruppe, snittet for Troms fylke, og snittet for landet u/oslo. Dette medfører at kommunen i dag har mange grus- og asfaltveier som trenger opprustning. Det er også stort behov for utskiftning av veilys til mer strømbesparende LED lys

213 Brannvern Nord reisa Snitt kom mun egru ppe Snitt Trom s Snitt lande t u/osl o Netto driftsutgifter til forebygging pr. innbygger Figur 38 Netto driftsutgifter forebygging og beredskap Netto driftsutgifter til beredskap pr. innbygger Figuren viser at Nordreisa kommune bruker mindre på forebygging enn snittet for kommunegruppe 03, snittet for Troms og landet u/oslo. Nordreisa ligger jevnt med snittet for Tromsog landet på beredskap, men under snittet for kommunegruppe 03. Selvkost Årsgebyr for avløpstjenesten og vannforsyning Nordr - eisa Snitt - kom mune grupp e 03 Årsgebyr for avløpstjenesten Figur 39 Årsgebyr for avløpstjenesten og vannforsyning Snitt - Trom s Årsgebyr for vannforsyning Snitt lande t u/osl o

214 Årsgbeyr for vannforsyning gikk ned fra 2014 til Hovedgrunnen til det ligger i reduserte rentekostnader. Denne utviklingen fortsetter i 2016 og Det har de senere år blitt investert mange millioner i nye vann- og avløpssystemer. Dette har bidratt til å øke kvaliteten og forsyningssikkerheten, men også medført høye avgifter for befolkningen. Det vil hele tiden være utbedringer og oppgraderinger av vann og avløpssystemet, men bør holdes innenfor et rimelig nivå slik at avgiftene for befolkningen ikke blir for høy. Sammenligning av vann og avløp i KOSTRA er vanskelig, da tallene sier lite og ingenting om kvaliteten på anleggene. Nordreisa er imidlertid med i bedrevann. Der måles kvaliteten i vann- og avløpstjenestene. Renhold Renhold Andel netto dr.utg. av netto dr.utg. til kommunal eiendomsforvaltning Nor - dreis a Snitt - kom mun egru ppe Snitt Tro ms administrasjonslokaler førskolelokaler skolelokaler institusjonslokaler kommunale kulturbygg Snitt land et u/os lo Figur 40 Andel netto driftsutg. av netto driftsutg. til kommunal eiendomsforvaltning pr. innbygger Figuren er ikke sammenlignbar for Nordreisa kommune mot andre sammenlignbare grupper, da kommunens innrapportering ikke er helt korrekt

215 Utvikling Nordreisa skal ha et næringsliv som er preget av nyskapning, bærekraft og vekst. I dette legger kommunen opp til å være en ja-kommune som i sin forvaltning av arealer gir forutsigbarhet og gode rammevilkår for utvikling. Kommunen skal aktivt være en døråpner opp mot investorer og øvrig virkemiddelapparat. Viktige næringer og satsningsområder er handel og service, industri, anlegg og transport, petroleum- og maritim sektor, nasjonalparksatsning, nyetablering og innovasjon, jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk, og reindrift. Nordreisa skal ha en naturressurs- og miljøpolitikk som er bærekraftig og sikrer natur og miljø for fremtidige generasjoner. KOSTRA: Plan, kart og oppmåling, byggesaksbeh Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering Kart og oppmåling Plansaksbehandling Figur 41 Nettoutgifter pr innbygger til plan, kart og oppmåling, og byggesaksbeh. Figuren viser oss at Nordreisa ligger jevnt eller noe under alle sammenlignbare grupper på plan, kart og oppmåling, og byggesaksbehandling

216 Tiltak i økonomiplan Driftstiltak 1 Sektor for administrasjon Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Sektor for oppvekst og kultur Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Sektor for helse og omsorg Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Selvkost Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Sektor for drift og utvikling Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme

217 7 Skatter og rammetilskudd Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Renter, avdrag og avsetninger Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Fra investering Ramme Budsjett 0 Prosjekter og interkommunale selskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ramme for Endringer i budsjettet for 2017 Konsekvensjustert budsjett Tiltak Ramme

218 Investeringsstiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Samlet Tall i hele kroner Egenkapitalinnskudd KLP Heldøgnsbemannede omsorgsboliger for eldre Avdrag videreformidlingslån Startlån Gjennoppbygging Lenoard Isaksensveg Grunnkjøp Ombygging kommunehuset Velferdsteknologi Forprosjekt ny kirkegård Ombygging skoler og barnehager - forhindre overgrep Rotsundelv skole - nytt taktekke Veilys - pålegg om målt forbruk VAR investeringer Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Samlet Tall i hele kroner Opptak av lån Salg av tomter Refusjon fra staten på heldøgnsbem. omsorgsboliger Avdragsinntekter Startlån Bruk av bundne investeringsfond

219 Budsjettskjemaer og oversikter Budsjettskjema 1A Tall i hele kroner Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter-, utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B Tall i hele kroner Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Sektor for administrasjon Sektor for oppvekst og kultur Sektor for helse og omsorg Utviklingsavdelingen Selvkost Sektor for drift og utvikling Skatter og rammetilskudd Renter, avdrag og avsetninger Prosjekter og interkommunale selskap

220 Økonomisk oversikt drift Tall i hele kroner Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduk Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestepro Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finans- og finansieringstransaksjone Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessig midreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av avsetninger AVSETNINGER Overføringer fra driftsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

221 Budsjettskjema 2A Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele kroner Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B Tall i hele kroner Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Guleng III Halti II Storslett skole - byggetrinn Ombygging Halti I/Halti II VAR Hovedplan avløp Kjøp av grunn Bruk av tunellmasser Uteområdet Storslett skole Ombygging sykestua Ombygging Dialyse Sonjatun EPC - kontrakter IKT-utstyr Utbygging Oksfjord havn Ombygging Leonard Isaksensveg Forprosjektering ny kirkegård Heldøgnsbem. omsorgsbolig for eldre XX Idrettshallen takkonstruksjon XX Ombygging kommunehuset XX Ny vei til Moan skole XX Moan skole - planlegging og utbygging XX Velferdsteknologi XX Ombygging skole/barnehage forhindre overgrep XX Nytt takdekke XX Veilys - pålegg om målt forbruk XX VAR investeringer Investering i anleggsmidler

222 Økonomisk oversikt investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele kroner Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser Kompensasjon merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte -336 Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finans- og finansieringstransaksjoner Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføring fra driftsregnskap Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / Udisponert

223 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Espen Nordby Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Statsbudsjettet 2017 og det økonomiske opplegget for kommunene Regjeringen la i dag, 6. oktober 2016, frem statsbudsjettet for 2017 (prop. 1S ). Dette notatet gir en oppsummering av de viktigste elementene i statsbudsjettet for 2017 vedrørende kommuneøkonomi, det generelle økonomiske opplegget for kommunene og anslag på frie inntekter i 2017 for kommunene i Troms. 1 Kommuneøkonomien i 2016 Etter RNB 2016 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2016 oppjustert med 3,8 mrd. kr. (3,1 mrd. kr. for kommunene) Bakgrunnen er i hovedsak ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skatteytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Den samlede pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,6 %, samme som anslag i RNB Den reelle veksten i kommunesektorens (kommune og fylkeskommune) samlede inntekter i 2016 er nå 12,1 mrd. kr., tilsvarende 2,7 %. Realveksten i de frie inntektene anslås til 7,2 mrd. kr., tilsvarende 2,1 %. Det er da tatt hensyn til økte skatteinntekter. Inntektsveksten i 2016 blir betydelig sterkere enn anslått i RNB Generelt om kommuneopplegget i 2017 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 %. Videre legger regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på 4,075 mrd. kr. for sektoren samlet, dette tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i de frie inntektene, er at øremerkede tilskudd er foreslått redusert. Av den samlede inntektsveksten er 3,625 mrd. kr. frie inntekter i kommunene. I kommuneproposisjonen 2017 som kom i mai 2016 ble det lagt opp til en vekst i de frie Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og kommunalavdelingen 223

224 Side 2 av 15 inntektene for kommunene på mellom 3,45 og 3,7 mrd. kr. Veksten som det legges opp til i statsbudsjettet er i tråd med dette. Figuren viser veksten i frie inntekter for 2017 regnet både fra inntektsnivået slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2016, og fra oppdatert anslag på regnskap for 2016 i statsbudsjettet. Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2017 på nesten 4,1 mrd. kroner er regnet fra anslått inntektsnivå for 2016 i Revidert nasjonalbudsjett Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2016 med 3,8 mrd. kr. i statsbudsjettet påvirker derfor ikke nivået på sektorens inntekter i Når veksten regnes fra anslag på regnskap for 2016, blir inntektsveksten fra 2016 til 2017 lavere, siden nivået som veksten regnes fra er betydelig oppjustert sammenlignet med nivået i Revidert nasjonalbudsjett Tabellen under viser kostnader som må dekkes innenfor veksten i de frie inntektene: Endringer i befolkningssammensetning gir kommunene merutgifter på 2 mrd. kr. som må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I Kommuneproposisjonen for 2017 ble veksten i kommunenes samlede pensjonskostnader anslått til 750 mill. kr. i 2017, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av veksten i de frie inntektene. 224

225 Side 3 av 15 Bindingene på de frie inntektene i form av økte demografikostnader og pensjonskostnader utgjør for kommunene 2,750 mrd. kr. I tillegg kommer regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene til kommunen på i alt 600 mill. kr.: mill. kr. begrunnes med tidlig innsats i grunnskolen mill. kr. med opptrappingsplanen på rusfeltet mill. kr. med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering mill. kr. med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir det et handlingsrom for kommunene på 275 mill. kr. til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen viser til at handlingsrommet kan økes ved effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 %, tilsvarer det 1,2 mrd. kr. i Dette er midler som kan frigjøres til bedring av tjenestene ut over det som inntektsveksten i seg selv legger til rette for, eller styrking av den finansielle situasjonen. 2.1 Kommunal deflator (årlig pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i prosent) For 2017 anslås deflator til 2,5 %. Det er anslått en lønnsvekst i kommunene på 2,7 %, dette utgjør 2/3 i deflator. Anslaget er uendret i forhold til anslaget i RNB Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer enn lønnsveksten fanges ikke dette opp av deflatoren Demografikostnader Kommunesektoren er dermed kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 2,5 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Kommunal skattøre og anslag på skatteinntekter i 2017 Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen 2017 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede 225

226 Side 4 av 15 inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2017 holdes uendret på 11,8 %. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 % av kommunens samlede inntekter. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2017 bygger bl.a. på 0,7 % sysselsettingsvekst og 2,7 % lønnsvekst fra 2016 til Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Tabell 3.4 i Prop.1S ( ) viser de frie inntektene i 2016 og 2017, fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås å utgjøre 183,8 mrd. kr. i 2017, en nominell vekst på 2,3 % fra Økningen er moderat på grunn av de betydelige merskatteinntektene i 2016, et forhold som er av engangskarakter knyttet til uttak av ekstraordinært store utbytter til personlige skatteytere. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å gjennomføre regelmessige beregninger på egne frie inntekter gitt utviklingen i skatteinngangen for kommunen og ikke minst for landet. Gitt omfordelingseffektene som ligger i inntektsutjevningen og ettersom de fleste kommunene i Troms har skatteinntekter på under 90 % av landsgjennomsnittet, er det utviklingen nasjonalt som har størst betydning. Fylkesmannen viser i denne forbindelse også til oversikt over månedlig skatteinngang i kommunene og for landet som helhet som jevnlig legges ut på våre hjemmesider. Det er også viktig å være klar over at det i anslaget for skatteinntekter som legges til grunn i beregningen av frie inntekter i 2017 i statsbudsjettet, er forutsatt lik vekst for alle kommunene. Her vil derfor tallene være overvurdert for noen kommuner og undervurdert for andre kommuner. Kommunene bør selv vurdere hva som er et realistisk skatteanslag for sin kommune i I tillegg må en huske på at det i inntektsutjevningen som legges til grunn i statsbudsjettets anslag for frie inntekter i 2017 er benyttet folketall pr I den faktiske inntektsutjevningen for 2017 benyttes folketall pr Disse tallene er ikke kjent ennå. Folketallsutviklingen i kommunen sett i forhold til utviklingen på landsbasis fra til vil få derfor få betydning for inntektsutjevningen for den enkelte kommune. 2.3 Satsing på helse- og omsorg Opptrappingsplan for rus Regjeringen har økt bevilgningene til rusfeltet med 681 mill. kr. i perioden For 2017 foreslås en opptrapping med ytterligere 345 mill. kr., hvorav 300 mill. kr. kommer gjennom styrking av kommunenes frie inntekter og 45 mill. kr. gjennom en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Helsestasjon og skolehelsetjeneste 226

227 Side 5 av 15 Det foreslås en økning i kommunerammen i 2017 på 50 mill. kr. begrunnet i satsingen på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dermed vil den samlede økningen under denne regjeringen være på 734 mill. kr. I tillegg foreslås det å bevilge 101 mill. kr. til øremerket tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Dette gjelder kommuner som kan dokumentere at de har brukt rammetilskuddet til tjenesten. Samlet har regjeringen styrket tjenesten med om lag 836 mill. kr. i perioden. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal sette kommunene i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten.100 mill. kr. av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med økt satsing på habilitering og rehabilitering. I tillegg foreslås det å øremerke 100 mill. kr. til opptrappingsplanen, hvorav 91 mill. kr. til et nytt øremerket stimuleringstilskudd for kommunene over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det legges opp til at midlene til opptrappingsplanen økes til 300 mill. kr. innen Personer med demens Det foreslås å legge til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017, svarende til om lag 45 mill. kr. Dette er øremerket tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Styrking av tilskuddet til rekruttering av psykologer I 2017 styrkes tilskuddet til kommuner som rekrutterer psykologer med 20 mill. kr. Dette tilsvarer minst 65 nye årsverk. I perioden er tilskuddet økt med 85 mill. kroner. Mer enn halvparten av landets kommuner og bydeler har nå psykologkompetanse på plass. Dette er tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. 2.4 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Regjeringen foreslår investeringstilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser i I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringstilskuddet, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antall plasser. Det betyr at det etter en overgangsperiode ikke vil bli gitt tilskudd til rehabilitering av eksisterende plasser. For å sikre at kommuner som fortsatt har behov for å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskiftning eller renovering skal ha mulighet til det, legges det opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i statsbudsjettene for årene I denne perioden foreslås det at henholdsvis 20 pst., 40 pst., 60 pst. og 80 pst. forbeholdes tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst. Dette er to år lengre innfasing enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen for Fra 2021 gis det kun tilskudd til nye plasser. 227

228 Side 6 av 15 Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg Statistisk Sentralbyrå (SSB) har samtidig utarbeidet nye framskrivninger av behovet for arbeidskraft og heldøgns omsorgsplasser helt fram mot Regjeringen vil samarbeide med KS i arbeidet med å fastlegge fremtidig behov for omsorgsplasser. 2.5 Satsing på skole Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Dette for å fange opp utfordringer hos elever og følge dem opp raskt. 150 mill. kr. av veksten i de frie inntektene til kommunene er begrunnet i denne satsingen. Tidlig innsats vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som skal legges fram tidlig i Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet har det vært en kraftig styrking av videreutdanning for lærere og skoleledere. Antall deltakere er nesten tredoblet (fra tilbud høsten 2013 til over tilbud i studieåret ). Regjeringen har økt bevilgningene til videreutdanning for lærere og skoleledere med 952 mill. kr. i perioden (utenfor kommuneopplegget). 2.6 Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker og er omtalt i sin helhet i tabell 6.18 i budsjettproposisjonen s. 178 (i kroner). Endringer i finansiering, herunder innlemminger i rammetilskuddet Boligsosialt kompetansetilskudd, Tilskudd til boligsosialt arbeid, Tilskudd til frivilligsentraler, Omdisponering fra rammetilskuddet til Groruddalssatsingen, Korreksjoner IKT-modernisering i Husbanken (SIKT), Valgdirektoratet, Ny naturfagstime, helårseffekt, Gratis kjernetid i barnehage, helårseffekt, Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet, helårseffekt, Forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen, helårseffekt, Øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri, Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi,

229 Side 7 av 15 Økte kommunale barnehageutgifter som følge av botidskrav for kontantstøtte, Momskompensasjon borettslag og eierseksjonssameier, Statlige og private skoler, økning i elevtall, Sum innlemminger og korreksjoner 368, 6 mill. kr. Kommentarer til enkelte av sakene følger under: Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Stortinget har vedtatt å innføre plikt for kommunene å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Aktivitetsplikten skal styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er særlig viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse, og vilkår om aktivitet har vist seg å ha særlig god effekt for yngre mottakere. Regjeringen mener derfor det er mest hensiktsmessig at det i første omgang innføres en aktivitetsplikt for mottakere under 30 år. Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner for å dekke kommunenes merkostnader som følge av innføringen. Øyeblikkelig hjelp Psykisk helse og rus skal prioriteres minst like høyt som somatiske helsetjenester. Pasientens eller brukerens behov, ikke diagnose, skal være utgangspunktet for helsehjelpen. Fra 2017 får kommunene en plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helseog rusproblematikk. Den kommunale plikten skal kun omfatte pasienter og brukere kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det foreslås å innlemme 86,5 mill. kr. i kommunenes rammetilskudd. Dette tilsvarer liggedøgn fra psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling til kommunenes frie inntekter. Boligsosialt tilskudd Regjeringen foreslår å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. 10 mill. kr. fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, og 5,7 mill. kr. av det boligsosiale kompetansetilskuddet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i Regjeringen tar sikte på å innlemme ytterligere midler i 2018 og Frivillighetssentraler Regjeringen foreslår også å innlemme midler til frivilligsentraler. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene. Midler fra Kulturdepartementets budsjett (131 mill. kr.) innlemmes i kommunerammen, og i tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 20 mill. kr.. Dette tilsvarer en økning på kr. per sentral og er den største økningen av tilskuddet noensinne. Midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C). Dette innebærer en forventning om at kommunene prioriterer frivilligsentraler. 2.7 Integrering 229

230 Side 8 av 15 Videreføring av ekstratilskudd Regjeringen foreslår å videreføre ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kommunene vil i 2017 motta ekstratilskudd for personer som bosettes innen utgangen av september I tillegg gis det ekstratilskudd på kroner per person som bosettes fra institusjon/tilrettelagt avdeling. Regjeringen vil også videreføre ekstra engangstilskudd på kroner pr. enslig mindreårig som blir bosatt i Omlegging av refusjonsordningen Refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak legges om til en ordning med fast tilskudd for hver enslig mindreårig som bosettes. Tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet som kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at det blir insentiv til å bosette disse. Omleggingen gir staten bedre kostnadskontroll og kommunene mer fleksibilitet, fordi de kan prioritere midlene slik de finner mest formålstjenlig. Det stilles ikke lenger krav om barneverntiltak. Ovennevnte tilskudd og refusjoner tas fra Justisdepartementets budsjetter. 2.8 Ressurskrevende tjenester Formålet med toppfinansieringsordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. I takt med at behovene til brukerne har økt, har kostnadene skutt i været. I 2004 var statens utgifter til ordningen 1,5 mrd. kr. I 2016 er utgiftene økt til 8,6 mrd. kr. Reelt sett er utgiftene mer enn tredoblet i perioden. Den underliggende veksten i ordningen er fortsatt sterk. På bakgrunn av utgiftsveksten de siste årene foreslår regjeringen å stramme inn ordningen i Innslagspunktet prisjusteres med anslaget i veksten i lønnsutgiftene fra (2,4 pst.). I tillegg økes innslagspunktet med kroner utover dette. Det nye innslagspunktet blir da 1,157 mill. kr. Kompensasjonsgraden foreslås uendret på 80 %. 2.9 Momskompensasjon Regjeringen foreslår at borettslag og sameier som samarbeider med kommunen om helse- og omsorgstjenester, tas inn i momskompensasjonsordningen. Dette vil gi økt fleksibilitet i valg av samarbeidsløsninger mellom kommuner og private aktører. Utvidelsen av ordningen finansieres gjennom et trekk i rammetilskuddet på 35 mill. kr. Hvis foreldre i samarbeid med kommunen etablert et borettslag med heldøgnsomsorgstilbud vil de etter dagens regler måtte betale moms både av byggekostnader og drift. En kommunal bolig eller en kommersiell aktør vil imidlertid slippe denne kostnaden. Endringen innebærer 230

231 Side 9 av 15 at også disse borettslagene kan få momsfritak, slik at flere kan få den tryggheten det er å eie en egen bolig. Sakene med kulturhusene i Stavanger og Kristiansand har vist at det har vært et stort behov for en avklaring av hva som gir og ikke gir rett til momskompensasjon på kulturfeltet. Dette er nå avklart. Skattedirektoratets tilbakebetalingskrav fra kulturhusene i Stavanger og Kristiansand er blitt betydelig redusert, fra om lag 500 til knapt 60 mill. kroner Kommunereformen Fylkesmennene kom 1. oktober med sine oppsummeringer og faglige tilrådning om kommunestrukturen i fylket. Regjeringen legger våren 2017 legger frem en samlet proposisjon for Stortinget. Det er satt av vel 1 mrd. kr. til dekning av engangskostnader i kommunereformen. Høringsnotatet om nye oppgaver til kommunene hadde frist 1. oktober. Departementet oppsummerer nå høringsinnspillene. Som tidligere varslet, tas det sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver for Stortinget våren Vekst i frie inntekter for kommunene i Troms Tabellen på neste side viser anslag på frie inntekter i 2017 for kommunene i Troms og anslått nominell vekst og realvekst, målt fra anslag på oppgavekorrigert regnskap Realveksten tar hensyn til anslått lønns- og prisvekst i 2017 på 2,5 % (kommunal deflator). 231

232 Side 10 av 15 Anslag på frie inntekter 2017 Anslag på oppgavekorrigert vekst Nominell vekst Realvekst (kommunal deflator er 2,5 %) Kommune (1 000 kr) (1 000 kr) (prosent) (prosent) 1902 Tromsø ,3-0, Harstad ,6 0, Kvæfjord ,3-1, Skånland ,5-1, Ibestad ,5-1, Gratangen ,6-0, Lavangen ,7 5, Bardu ,3-1, Salangen ,1-1, Målselv ,6-0, Sørreisa ,5-1, Dyrøy ,9 2, Tranøy ,0-1, Torsken ,9 3, Berg ,2 1, Lenvik ,6-0, Balsfjord ,5-1, Karlsøy ,7-0, Lyngen ,9-1, Storfjord ,5 0, Kåfjord ,6 0, Skjervøy ,4-2, Nordreisa ,4-1, Kvænangen ,7 1,2 Skjønnsmidler som fordelest gjennom året Troms ,1-0,4 Hele landet ,7 0,2 Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis anslått en nominell vekst på 2,7 % og en realvekst på 0,2 % i kommunenes frie inntekter (fra anslag på oppgavekorrigert regnskap for 2016). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 % og en realnedgang på 0,4 prosent. Vi gjør oppmerksom på at dette vekstanslaget inkluderer en oppjustering av skatteinntektene i kommunesektoren i 2016 på 3,8 mrd. kr. i Prop. 1 S for Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kr. høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig 232

233 Side 11 av 15 skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra Det gir økt skatt på alminnelig inntekt, som deles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. I all hovedsak kan variasjonen i veksten mellom kommunene forklares med utvikling og endring i befolkningen, endringer i skjønnstilskuddet og endringer i inntektssystemet. For små kommuner kan mindre endringer gi store utslag i vekstprosenten. I Troms har 5 av 24 kommuner vekst som er høyere enn eller lik realveksten på landsbasis (0,2 %). Dette er kommunene der veksttallene i % i tabellen er merket med grønt, dvs. kommunene Lavangen, Dyrøy, Torsken, Berg og Kvænangen. Størst realvekst har Lavangen kommune med 5,2 %. Skjervøy kommune har størst anslått realnedgang med 2,9 %. 4 Skjønnsmidler i 2017 Skjønnsrammen til Fylkesmannen i Troms ble redusert i 2017 med 16,4 mill. kr (12,8 %), til 112,2 mill. kr. Reduksjonen er begrunnet med at det foreslås en gradvis utjevning av forskjeller i basisrammen pr. innbygger, mellom fylkene, ref. Kommuneproposisjonen for Det vises her til Fylkesmannens brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 16. september 2016, som er frigjort i forbindelse med offentliggjøringen av statsbudsjettet, der fordeling av skjønnsmidler pr. kommune og fordelingskriteriene fremgår. Brevet er lagt ut på våre hjemmesider sammen med fordelingsmodellen (excel-fil) og annet materiell om statsbudsjettet Tapskompensasjon Siden 2011 har om lag 400 mill. kr. av skjønnsmidlene blitt benyttet til å kompensere kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i Ordningen skulle ligge fast inntil neste omlegging av inntektssystemet. Tapskompensasjonen avvikles dermed fra 2017, og midlene omprioriteres innenfor kommunerammen. Dette gjelder Harstad, Skånland, Ibestad, Lavangen, Tranøy, Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen (grønt hefte 2016 tabell 1-k rad 8). 5 Inntektssystemet Hovedpunktene for endringer i inntektssystemet: 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper på kommunenivå gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet 2. Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene Tre tilskudd slås sammen til to Målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer 233

234 Side 12 av 15 Større andel pr. innbygger, mindre pr. kommune 3. Oppdatert kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen Kostnadsnøkkelen for 2017 innføres som varslet i kommuneproposisjonen 2017, med ett unntak, gradert basistilskudd er inkludert som et ordinært kriterium i kostnadsnøkkelen. Gradert basistilskudd Tidligere var basiskriteriet = 1 for alle kommuner. Nå vil kommunens verdi på basiskriteriet bestemmes ut fra verdien på strukturkriteriet hvor grenseverdien for fullt basistilskudd er 25,5 km. Det differensieres mellom 0,5 (halvt basistilskudd) og 1,0 (fullt basistilskudd). Et fullt basistilskudd i 2017 utgjør 15 mill. kr mot 13,2 mill. kr. i Kommune i Troms Gradert Strukturkriteriet basiskriterium Basistilskudd (km) (andel) (1000 kr) 1902 Tromsø 4 0, Harstad 4 0, Kvæfjord 15 0, Skånland 19 0, Ibestad 44 1, Gratangen 28 1, Lavangen 25 0, Bardu 15 0, Salangen 20 0, Målselv 17 0, Sørreisa 11 0, Dyrøy 25 0, Tranøy 28 1, Torsken 49 1, Berg 44 1, Lenvik 11 0, Balsfjord 22 0, Karlsøy 63 1, Lyngen 41 1, Storfjord 34 1, Kåfjord 40 1, Skjervøy 42 1, Nordreisa 19 0, Kvænangen 55 1,

235 Side 13 av 15 Restmidlene som inndras fra kommunene som får reduksjon i basistilskuddet, tilbakeføres til alle kommunene gjennom de andre kriteriene i kostnadsnøkkelen og er ikke inkludert i tabellen over. Sektornøkler Vektingen av de ulike sektornøklene er oppdatert med endelige KOSTRA-tall for Sektorene som inngår er barnehage, sosialhjelp, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern, administrasjon og miljø og landbruk. Distriktstilskudd Nord- Norge Dagens Nord-Norge og Namdalstilskudd videreføres med følgende satser: Sats pr. innbygger 2017 (kroner) Sats pr. innbygger 2016 (kroner) Troms (utenfor tiltakssonen) Tiltakssonen i Troms Dagens småkommunetilskudd: Videreføres som småkommunetillegg innenfor distriktstilskudd Nord-Norge Målrettes mot kommuner med reelle distriktsutfordringer Satsene differensieres ut fra Distriktsindeksen Høyere satser for kommuner i tiltakssonen Alle kommunene i Troms har en verdi på Distriktsindeksen som er lavere enn grensen for at småkommunetillegget reduseres. Oversikt over verdi på Distriktsindeksen finnes i grønt hefte tabell D-k. Satser småkommunetillegg 2017 Småkommunetillegg pr. kommune utenfor tiltakssonen (1000 kr.) Distriktsindeks Småkommunetillegg pr. kommune, kommuner i tiltakssonen (1000 kr.) Satsene for Nord-Norge tilskuddet og småkommunetilskuddet er økt med 1,2 % fra 2016 til Nytt regionsentertilskudd Det avsettes 100 mill. kr i 2017 (halvårsvirkning) og 200 mill. kr. i Tilskuddet går til kommunene: - der det fattes et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen - som slår seg sammen, og blir mer enn 9000 innbyggere - som ikke mottar storbytilskudd 235

236 Side 14 av 15 Tilskuddet fordeles våren % av tilskuddet fordeles med en sats pr. innbygger og 60 % med en sats pr. sammenslåing. Veksttilskudd Som varslet i kommuneproposisjonen er vekstgrensen redusert fra 1,5 % til 1,4 %. Satsen pr. innbygger utover vekstgrensen er kr I Troms er det bare Tromsø kommune som mottar veksttilskudd i Overgangsordning gradert basistilskudd Det innføres en overgangsordning for kommuner som skal slå seg sammen, og som midlertidig får redusert basistilskudd i perioden fram til sammenslåing trer i kraft. Aktuelle kommuner får full kompensasjon for reduksjon i basistilskudd fra 2016 til 2017 som følge av endringen i inntektssystemet i Omfatter ikke endringer i regionalpolitiske tilskudd. Det er satt av 300 mill. kr. innenfor skjønnstilskuddet i Midlene vil bli fordelt etter Stortingets behandling av kommunereformen våren Kommuner med vedtak om sammenslåing, uten gjensidige vedtak, vurderes fram mot kommuneproposisjonen for Fylkesmannen står til rådighet dersom det skulle være behov for ytterligere informasjon om det økonomiske opplegget for kommunene i Marianne Winther Riise, Espen Nordby, Med hilsen Jan-Peder Andreassen kommunaldirektør Marianne Winther Riise seniorrådgiver 236

237 Side 15 av 15 Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. 237

238 Nordreisa Budsjettversjonsrapport: Rammebudsjett for: Sektor: 2 Sektor for oppvekst og kultur: Oppvekst og kultur - Sektorleders budsjettforslag 2017 Budsjettversjonsrapport: Oppvekst og kultur - Sektorleders budsjettforslag Over-/underskudd konsekvensj. budsjett for ramme Ramme Avvik fra ramme før tiltak Over-/underskudd budsjettversjon for ramme Avvik fra ramme etter tiltak Valgte tiltak 2 Sektor for oppvekst og kultur Pedagogisk konsulent i staben Kr (5/12 virkning) Fellestiltak grunnskoler (210) Uteområdet og lekeapparater barnehager kr Fellestiltak barnehager (240) Ungdomskontaktstilling Kr (2/12 virkning) Kulturvirksomheten (270) Vedlikehold studiebibliotek kr Bibliotek (274) Drift/service/rep IT hardware kr , Kino (275) Faste avgifter, gebyrer, lisens kr , Kino (275) Filmleiekostnad kr , Kino (275) Innkjøp til videresalg kr 68600, Kino (275) Konsulenttjenester kr , Kino (275) Merinntekter kinobillettsalg kroner , Kino (275) Merinntekter kiosksalg kino kroner , Kino (275) Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen november 2016 kl Side

239 Nordreisa Budsjettversjonsrapport: Rammebudsjett for: Sektor: 2 Sektor for oppvekst og kultur: Oppvekst og kultur - Sektorleders budsjettforslag Sektor for oppvekst og kultur 210 og 240 Leieavtale Oksfjord skole Fellestiltak grunnskoler (210) Fellestiltak barnehager (240) Overføre leksehjelp til Storslett skole kr Moan skole (212) Storslett barne- og ungd.skole (213) Øke inventarbudsjett med kr Moan skole (212) Økt timetall for 5.kl Storslett skole, Kr Storslett barne- og ungd.skole (213) Lærlinger (økt antall) kr Fellestiltak barnehager (240) Opprette en barnehageavdeling (Leirbukt) Kr Fellestiltak barnehager (240) Spesialpedagogisk hjelp, førskolebarn Kr Fellestiltak barnehager (240) Uteområde Sonjatun barnehage kr Sonjatun barnehage (245) Kulturhusleder 50 % kroner , Kulturvirksomheten (270) Driftsutgifter meråpent bibliotek kroner , Bibliotek (274) Meråpent bibliotek, kroner , Bibliotek (274) Økning av bokbudsjett kroner 27825, Bibliotek (274) november 2016 kl Side

240 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/ Arkiv: A29 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 44/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nordreisa kommunestyre Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Henvisning til lovverk: Opplæringsloven St.meld. nr. 31 og 16 Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Rådmannens innstilling 1. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Nordreisa kommune for 2016 tas til orientering. 2. Utfordringer som er beskrevet i rapporten følges opp i oppvekst- og kulturutvalget, i rektormøter sammen med pedagogisk-psykologisk tjeneste for Nord-Troms og i personalmøter på den enkelte skole. 3. Ettersom tilstandsrapporten for grunnskolen er et utvalg av flere indekser som publiseres til ulike tidspunkt, vil noen data være gamle før de behandles samlet. Nordreisa kommune skal heretter behandle fortløpende de ulike resultatene som tilstandsrapporten er satt sammen av. Saksopplysninger I følge Opplæringsloven andre ledd plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Av St.meld.nr. 31 fremgår viktigheten av at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. I St.meld. nr.16 fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglig utvikling. Utdanningsdirektoratet tilbyr et verktøy i sin nettportal som heter Skoleporten. Verktøyet består av en ferdig mal for rapporten, og dataene som inngår i rapporten hentes fra Skoleporten. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, læringsmiljø og frafall, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det 240

241 presiseres at denne rapporten ikke gir opplysninger og vurderinger om alle forhold ved grunnskolen i Nordreisa. 241

242 Rapporten har vært drøftet og utformet i møte med rektorene i offentlige grunnskoler i Nordreisa kommune, leder for pedagogisk psykologisk tjeneste for Nord-Troms og sektorleder. Det vises til lokale mål, vurderinger, system for oppfølging og konklusjon i rapporten. Vurdering Tilstandsrapporten for grunnskolen 2016 gir i hovedsak et bilde av tilstanden i opplæringen knyttet til læringsmiljø og læringsresultater i Nordreisa kommune. Vår kommune skorer lavere på nasjonale prøver enn målgruppene, men i Nordreisa peker tendensen likevel i positiv retning. Resultatene i tilstandsrapporten viser at skolene skorer bedre på indeksene vurdering for læring, læringskultur, mestring og elevdemokrati. Kommunen har satt seg mål og tiltak for videre arbeid, og er i ferd med å nedfelle målene i en overordnet skolepolitisk plan. Dette arbeidet er i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel der det heter at i grunnskolen skal det være et godt læringsmiljø som har fokus på faglige resultater og sosial kompetanse. Videre er det vedtatt at vi skal ha fokus på tidlig innsats for å redusere behovet for spesialundervisning. 242

243 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 7. november, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) X Organisasjonene X Skoler X Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen X Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen X Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. 243

244 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

245 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

246 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Et utvalg av elevundersøkelsen er satt sammen til indekser i Skoleporten, og det inngår blant annet vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevdemokrati og mobbing. I Nordreisa kommune skorer vi noe lavere enn målegruppene (kommunegruppa, Troms fylke og Norge) i vurdering for læring på 7.trinn. Det er gledelig at i forhold til læringskultur og opplevelsen av mestring, skorer nå både 7. og 10. trinn likt eller bedre enn målgruppene. Elevdemografi og medvirkning gir Nordreisa litt svakere skore enn kommunegruppa på 7.trinn mens skoren er litt høyere på 10.trinn. Vi har et forbedret resultat på mobbing i skolen på 7.trinn i forhold til fjoråret, men skoren er litt høyere enn kommunegruppa. På 10.trinn er skoren likt med kommunegruppa. Samlet sett viser elevundersøkelsen en positiv tendens i Nordreisa kommune. 5.trinn(høsten 2015) skorte svakere enn målegruppene på nasjonal prøve i lesing, regning og engelsk, og det ble satt inn tiltak i dette trinnet. 8.trinn(høsten 2015) skorte dette året svakere enn målegruppene på nasjonale prøver i både lesing, regning og engelsk. Trinnet har jevnt over færre elever som skorer på høyeste mestringsnivå og flere som skorer på laveste nivå. 10.trinn(våren 2016) hadde igjen lavere skore på grunnskolepoeng (som er det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer) enn målegruppene. Tilstandsrapporten viser at vi har markant nedgang av elever enn tidligere som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Prosentandelen(92,7) er lavere enn målegruppene også. Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

247 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Kommuneplanens samfunnsdel har som mål å ha tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i ledelsen og i forhold til andre rammebetingelser i skolen. Nordreisa kommune skal være en attraktiv kommune for barn og unge. Dette skal bidra til at elevgrunnlaget øker i kommunen. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 62,3 59,7 58,7 60,3 57,3 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 94,1 98,2 100,0 100,0 100,0 Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

248 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevtallet i Nordreisa har vært stabilt over flere år. Vi har to privatskoler i kommunen og disse påvirker elevtallet i den offentlige skole. Statistisk sett bruker Nordreisa kommune prosentvis mindre på skole enn sammenlignbare kommuner. Nordreisa drifter altså skolene rimelig til tross for at vi fortsatt har høy andel spesialundervisning.sektorleder bemerker likevel at vi har hatt en gradvis nedgang i spesialundervisning de siste årene Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Lærertettheten må være så god at Nordreisa kommune kan arbeide godt med tilpassa opplæring slik Opplæringsloven krever. Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

249 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

250 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering 1.-7.trinn: Lærertettheten er fortsatt dårligere(laverer) enn sammenlignbare kommuner, men bedre(høyere) enn landet trinn: Lærertettheten er endret til å være dåligere enn sammenlignbare kommuner, men høyere enn landet. Lærertettheten i ordinær undervisning er den samme i Nordreisa kommune som sammenlignbar kommunegruppe. Det er et mål at denne styrkes slik at vi i større grad kan tilpasse opplæringa for den enkelte elev Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål 1. Nordreisa kommune skal samlet sett stadig forbedre kompetansen i forhold til vurdering for læring. Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

251 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Nordreisa kommune skal forbedre elevdemografi og medvirkning på barnetrinnet. 3. Nordreisa kommune skal holde et godt fokus på det psykososiale miljøet. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

252 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nordreisa kommune arbeider med nulltoleranse i forhold til mobbing, og har over flere år kommet godt ut på statistikken over hvor mange elever som opplever dette. Vi er tydelige på at for enhver som opplever seg mobbet, betyr det vanskeligere liv. Rapporten nå viser heldigvis en nedgang fra fjorårets elevundersøkelse på 7.trinn. Resultatene av elevundersøkelsen viser at vi skorer lavere enn andre grupper i forhold til Vurdering for læring på 7.trinn. Etter fjorårets resultat ble det arrangert et meget nyttig og praksisnært kurs om Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

253 Kan inneholde data under publiseringsgrense. vurdering for læring. Prosjektene vi arbeider med har og vil fortsatt bidra til en positiv endring i forhold til hvordan Nordreisa skorer på de ulike indikatorene. Deltagelse i skoleldernettverk for mer elevsentrert ledelse er også en av flere faktorer som bidrar positivt. Barneskolene må fortsatt ha fokus på elevdemografi og medvirkning. Opplæring av rådsorganer i skolen blir en del av strategien ledere av foreldreutvalg i skolene og rektorer har drøftet i forbindelse med økt samarbeid mellom hjem og skole, dette under ledelse av sektorleder. Til sist vil sektorleder bemerke at Nordreisa har hatt en positiv utvikling over flere år på parametrene som måles i elevundersøkelsen, og Nordreisa skorer jevnt over bedre enn kommunegruppa. Så; honnør til skolene for det gode arbeidet! Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Nordreisa kommune skal ha en nullvisjon i forhold til mobbing. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

254 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nordreisa kommune er glad for at vi har en positiv endring fra fjorårets rapport, av andel elever som opplever seg mobbet på 7.trinn, og resultatet for 10.trinn er supert. Konstaterer samtidig at andelen elever som opplever seg mobbet på 7.trinn er for høyt. Olweusundersøkelsene underbygger at færre opplever seg mobbet dess høyre trinn i grunnskolen. Vi arbeider med nulltoleranse i forhold til mobbing, og har over flere år kommet godt ut på statistikken over hvor mange elever som opplever dette. Er tydelige på at for enhver som opplever seg mobbet, betyr det vanskeligere liv. Olweusinstruktøren har deltatt i rektormøte sammen med PPT for å forbedre strukturene ved skolene når barn og unge opplever seg mobbet. Olweusinstruktøren har også høsten -16 ledet et arbeid som ledet til temakveld om sosiale medier, nett- og digital mobbing Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

255 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Nordreisa kommune skal resultatet på nasjonal prøve i lesing, regning og engelsk på 5.trinn forbedres og stabiliseres til middeltallet, 50. Vi skal ha færre elever på laveste skore og flere elever på høyeste skore. Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

256 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

257 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

258 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering I nasjonal prøve i lesing, engelsk og regning har vi svake resultater. Dette resultatet i lesing er langt svakere enn forrige rapport (av elever tatt høsten 2014). Da resultatet ble klart ble det innkalt til ekstraordinært foreldremøter ved 5.trinnet på Storslett skole, og skolen gjorde grep for å imøtekomme behovene til elevene. Rektorer, PPT og sektorleder har drøftet flere tiltak som skal settes i gang. (Se konklusjonen med tiltak og satsningsområder.) Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

259 Kan inneholde data under publiseringsgrense. finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Nordreisa kommune skal resultatet på nasjonal prøve i lesing, regning og engelsk på 8.trinn forbedres og stabiliseres til middeltallet, 50. Vi skal ha færre elever på laveste skore og flere elever på høyeste skore. Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

260 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

261 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

262 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

263 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering I nasjonal prøve i lesing, engelsk og regning har vi svake resultater dette året. Dette resultatet er langt svakere enn forrige rapport (av elever tatt høsten 2014). Vi må fortsatt holde trykket oppe for å forbedre resultatet og vårt mål er at dette skal befeste seg over tid, fordi vi er kjente med at resultatene varierer mye fra år til år Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

264 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elever i Nordreisa kommune skal oppnå karakterer på nivå med nasjonen eller høyere. Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

265 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

266 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering I Nordreisa kommune er standpunkt- og eksamenskarakterer svakere enn kommunegruppa og mye svakere enn hva forrige rapport tilsa. Årsvariasjoner vil opptre, men vi har mål om å etablere resultatene på et jevnt høyere nivå Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Elever i Nordreisa kommune skal over år ha grunnskolepoeng som ligger jevnt med nasjonen. Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

267 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Målet er å opprettholde et godt nivå, og vi har flere tiltak som skal bidra til dette. (Se konklusjonen.) Viktig å holde fokus på skoleutviklingsarbeidet som vi er igang med, og all forskning viser at dette vil gi positive resultater over tid Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Side 25 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

268 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Nordreisa kommune skal øke prosentandelen på elever som registreres i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen på høyde med nasjonen. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Nordreisa kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 03 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Troms fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 98,4 98,4 98,5 96,2 92,7 98,0 98,6 98,5 98,2 98,5 97,3 Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Nordreisa kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Nordreisa kommune har tidligere hatt en god prosentandel som har søkt videregående opplæring samme år som elevene går ut av grunnskole. Vi klarer ikke å årsaksforklare dette resultatet, men vi må være bevisste på dette slik at vi får opp prosentandelen igjen. Troms fylke har tatt initiativ til dialigmøter med kommunene, og i dissse møtene vil utfordringer og tiltak drøftes. Side 26 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

269 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Skoleutvikling, herunder arbeidet med faglig videreutvikling, spesialpedagogisk arbeid og ledelsesutvikling, er tema på månedlige møter mellom sektorleder, rektorer og leder PPT. Nordreisa kommune innfører rutiner om å ta opp til behandling de ulike elementene i tilstandsrapporten fortløpende når resultater er klare. Med dette får skolen og politikerne flere delrapporter som er høyaktuelle og mer avgrensede når tiltak skal drøftes. Side 27 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

270 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Nordreisa kommune har en positiv utviklingstrend i grunnskolen mht indekser i Skoleporten som er satt sammen av Elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn. I Nordreisa skorer vi imidlertid lavt på nasjonale prøver i både lesing, regning og engelsk på 5. og også 8.trinn. 10.trinn, våren 2016, skorer lavere enn målegruppene på grunnskolepoeng. Vi vet at resultatene varierer fra år til år, men vi har igangsatt tiltak for å stabilisere gode resultater over år. Tiltak og satsningsområder: Stabilisere gode resultater på nasjonale prøver på 5. og 8.trinn. Tettere faglig samarbeid om hovedfagene mellom Moan og Storslett skole. Fortsatt fokus på lese- og skriveopplæringa. Styrking av mer praktisk, variert og utfordrende læring. Fortsatt ha fokus på tilpassa opplæring. Videreutvikle arbeidet med vurdering for læring, særlig på barneskolen. Videreutvikle skole-hjem samarbeidet. Videreutdanning for lærere. Fortsatt deltagelse i prosjektet Læring, mestring og trivsel parallelt med det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling. Side 28 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november

271 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 243 Saksbehandler: Ruth Uhlving Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 45/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nærmiljøanlegg Storslett skole finansiering aktivitetsanlegg Rådmannens innstilling Det bygges og sendes søknad om spillemidler 2017 til aktivitetsanlegg ved Storslett skole. Kommunens egenandel dekkes av bevilgede midler til hele uteområdet. Saksopplysninger Kommunen sendte i år inn tre søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg ved Storslett skole: Basketballbane, skøyte- og ballbane samt sandvolleyballbane. Skolen har seinere gjort en ny behovsvurdering og endret ønske fra sandvolleyballbane til aktivitetsanlegg («Tuftepark») med treningsapparater. Kostnad til aktivitetsanlegget er beregnet til kr , og det kan søkes om spillemidler som dekker 50 % av kostnaden. Kommunens egenandel på 50 % dekkes av de bevilgede midlene til hele uteområdet. Vurdering Behovsvurdering er et viktig grunnlag for alle søknader om spillemidler, og skolens behov er det viktigste grunnlaget for anleggene på uteområdet ved Storslett skole. 271

272 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: F08 Saksbehandler: Dag Funderud og Roy Hugo Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 46/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa formannskap Nordreisa kommunestyre Organisering av Frivillighetssentralen og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år som Aktivitets- og frivillighetssentral Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Avisuklipp erfaringer med arbeidsplikt 2 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere tilbud fra Nordtro og Asvo 3 Vedtekter Nordreisa aktivitets- og frivillighetssentral Rådmannens innstilling Nordreisa kommune omorganiserer frivillighetssentralen fra , og samtidig legges administrasjonen av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år sammen med frivillighetssentralen og en oppretter Aktivitets- og frivillighetssentral for Nordreisa. Sentralen og legger organisatorisk under Helse og omsorgsleder, og plasseres i kantina på Sonjatun og tidligere kontor til husøkonom. Saksopplysninger Staten har i år vedtatt to reformer som påvirker den kommunale driften. Den ene er at frivillighetssentralene overføres til kommunene fra 1.januar Det andre er at det fra 1.januar 2017 blir det innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 30 år. Rådmannen mener kommunen kan oppnå ekstra synergieffekter ved å se disse reformene samlet. 272

273 Frivillighetsentralen I juni i år sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å overføre ansvaret for tilskudd til frivilligsentralene til kommunene, jf. Innst. 333 S. ( ) og Prop. 123 S ( ) Kommuneproposisjonen Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det legges til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd med lokale ønsker. Dagens retningslinjer for frivilligsentraler, som er vedtatt av Kulturdepartementet, vil ikke bli videreført. Tilskudd til frivilligsentralene budsjetteres i dag over kap. 315, post 71 på Kulturdepartementets budsjett. Fra 2017 legges det opp til at midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler i overgangsperioden, vil bli bedt om å rapportere dette til Kulturdepartementet, slik at det kan tas høyde for nye sentraler i fordelingen av midler påfølgende år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. Tidligere har Kulturdepartementet gitt et særskilt tilskudd til frivilligsentralenes regionkonferanser og andre samarbeidstiltak. Fra og med 2017 vil dette inngå i det ordinære tilskuddet. I budsjettforslaget fra rådmannen er videreføring av frivillighetssentralen lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Hvis kommunen velger å legge ned frivillighetssentralen vil rammeoverføringen til kommunen bli redusert. Utredningen under tar som utgangspunkt at frivillighetssentralen videreføres og drøftingen går på hvilke oppgaver som en ønsker at sentralen skal jobbe med og hvor den skal organiseres. Frivilligsentralen ble etablert i februar Sentralen har i løpet av de 8 åra den har vært i drift jobbet med mange forskjellige oppgaver, men de siste åra har de viktigste oppgavene vært disse: (oversikt hentet fra årsrapport 2015) Hjelp til søknadsskjemaer, lage vedtekter og organisasjonsarbeid. Her hjelper jeg mange lag og organisasjoner. (starthjelp) Frivilligsentralen hjelper også mange eldre med å skrive søknader. (Avslutning av bindende kontrakter, osv.) «Servicekontor». (Pasientreiser oppsett for eldre, hjelpe å finne ting på internett for eldre, osv.) Hjelp til søknad om sponsing og midler for lag/foreninger. Frivilligsentralen hjelper med oppsett av søknader til bedrifter, for lag/foreninger.(starthjelp Julemiddag for enslige. Frivilligsentralen henter inn varer, skaffer frivillige osv. Dette har vært en positiv sak. Julebordet var På Taket Kafe, Sørkjosen. Det var 54 gjester, og 15 frivillige i Data/nettbank/mobilopplæring(tilrettelegging) I 2015 har det vært gjennomført et kurs på dette temaet. (14 personer) Nærmiljøkafe. Frivilligsentralen koordinerer og hjelper til på Nærmiljøkafe`n en gang i måneden på LHL-huset, Høgegga.(ca personer hver gang) Rotsund har Nærmiljøkafe en gang i måneden. (ca personer hver gang) Kafe tidspunktene er koordinert så det er 14 dager mellom hver. Det er 40 frivillige som er med i arr.komite. Natteravntjeneste. Natteravntjenesten i Nordreisa består av foreldre og andre frivillige personer. Natteravntjenesten samarbeider med stedlig politi. Vi hadde 4 patruljekvelder i 2015.(12 frivillige) TV-aksjonen. Frivilligsentralen tar seg av alt angående TV-aksjonen i Nordreisa kommune. Det er Grendelag, frivillige og Rødrussen NVS som koordineres på aksjonsdagen. 273

274 Vi har ca 80 bøsser ute på aksjonsdagen. Det var 140 frivillige med på TV-aksjonen. Vedlikehold. Ansvaret for vedlikeholdet av miniatyrskytebanen på idrettshallen. Dette er en oppgave som man må ha teknisk innsikt, og kan ikke gjøres av vaktmester. Denne oppgaven gir en besparelse til kommunen på tusen årlig. (september-mai årlig)(datavedlikehold/vedlikehold av elektroniske skiver) (2 ganger pr.uke+support ved feil) Prosjekter Kafe på Sonjatun mandag og torsdag. Det har vært med 8 frivillige på dette prosjektet. Ledsagertjeneste. Frivilligsentralen har frivillige som følger pasienter til UNN,osv. Dette har 3 frivillige vært med på. I brev av fra Kulturdepartementet sies det at dagens retningslinjer for frivilligsentraler opphører fra 2017 og det legges opp til at kommunene selv skal definere innhold og arbeidsoppgaver. Styret i Frivillighetssentralen drøftet spørsmålet om videreføring i møter 23.september og 20.oktober Referat fra siste styremøte følger under: Styret diskuterte følgende: -Organisasjonsform/styreform. -Oppgaver for Frivilligsentralen. -Nye vedtekter. Styret diskuterte om eierformen av Frivilligsentralen i framtida skal være medeierlag og kommunen. Etter at flere av lagene som er medeiere i sentralen hadde trukket sitt årlige bidrag, ønsket styre å se på en annen organisasjonsform. Bidraget til Frivilligsentralen økes fra kr ,- i 2016 til kr ,- i Det vil også være en opptrapping over de 4 neste år. Styret ønsket at Frivilligsentralen i fremtiden blir organisert som et kommunalt foretak. Dette betyr at det blir politisk organisering av sentralen. Dette betyr også at vedtektene for sentralen må endres.(eget vedlegg) Lokalisering av kontoret til Frivilligsentralen bør være Kommunehuset eller evt. Halti. Valg av styremedlemmer 2017 og sammensetning av styre 2017? Organisasjonsform for sentralen fra og med Eget styre som tidligere? Styret ble enig om at styret bør bestå av 5 personer med personlig varamedlem. Det ble også foreslått at det nye styre, kan være 1 person fra kommunen/politisk (eiere)og 4 fra lag/foreninger i Nordreisa kommune. Vi mener at styret bør oppnevnes av Oppvekst og kultur utvalget. Styringsgruppe med ett større nedslagfelt i befolkninga som i dag? Velges av Oppvekst og kulturutvalget. Genralforsamling/årsmøte: Helse og omsorg utvalget eller Oppvekst og kulturutvalget? Styret mener at Oppvekst og kulturutvalget blir generalforsamling og årsmøte utvalg i fremtiden for Nordreisa Frivilligsentral. 274

275 Arbeidsoppgaver for Frivilligsentralen fra 2017 og fremover? Styret mener at disse tingene som er satt i kulepunkter under, skal være arbeidsoppgaver for Frivilligsentralen. Hva skal være Frivilligsentralens oppgaver fra 2017? Snømåking eldre. Handlehjelp eldre. Vedbæring eldre. Sosialt i pleie og omsorgs avdelinger. Kulturelle spaserstokken. Besøkstjeneste. TV-aksjonen. Nærmiljøkafe. Eldredagen. Natteravntjenesten. Julaften for enslige. Kulturpris. Bruktutlån på div.utstyr. Turkamerat.(trillehjelp) Tipsbank mot media, frivillig aktivitet. Hjelpe til med utfylling av diverse skjemaer. Ser en oppgaver frivillighetssentralen har jobbet med og som foreslås videre, så er det mange av oppgavene som styret anbefaler videreført. Ser en på oppgavene så ligger de i hovedsak innenfor sektorene Oppvekst og kultur og helse og omsorg. I tillegg er det oppgaver som før sentralen ble åpnet, lå hos Servicetorget. Fysisk plassering Organisatorisk plassering må koples opp i mot fysisk plassering. Sentralen var de første åra plassert på LHL bygget på Høgegga. For mange av sentralens brukere ble det usentralt og tungvint. Da sentralen fikk kontor i Haganbygget økte besøket betydelig. I forbindelse med overgangen til kommunal Frivillighetsentral er det naturlig at den flyttes inn i et kommunalt bygg, både for å spare kostnader til husleie og komme organisatorisk nærmere. Lokaler som er nevnt er Halti, kommunehuset eller Sonjatun. Av disse er det bare i kommunehuset og Sonjatun det er ledig kontorplass. Kommunen har ikke ledige kontorlokaler i Halti. I valg av organisering videre er det viktig å ta med seg at frivillighetssentralens viktigste oppgave er å jobbe mot frivillig sektor. I fremtidenes planlegging og organisering av kommunale tjenester er det viktig å inkludere det frivillige arbeidet, dette gjelder alle sektorer, selv om en forventer at den største veksten i kommunal sektor kommer innen helsetjenester. Ser en på forslag til arbeidsoppgaver så ligger de fleste under Helse og omsorg. Legger en det til grunn så er sektor for Helse og omsorg en naturlig plassering. Sentralen jobber også innen kultur og en kan derved vurdere plassering inn virksomheten kultur i sektor for oppvekst og kultur. Virksomheten kultur har fysisk plassering på Halti, og som sagt over har kommunen ikke ledige kontorlokaler der. Det tredje området som sentralen jobber er oppgaver som ligger under stabens Personal og servicetjenester. En organisering og fysisk plassering i kommunehuset vil gi nærhet til de tjenestene og en enkel plassering for kunder som kommer og ønsker hjelp. Styreform Sentralen har fram til nå hatt et styre bestående av en fra de fire foreningene som har støttet 275

276 sentralen økonomisk og en repr fra kommunen. I alle år har dette vært rådmannen. Helse og omsorgsutvalget har i hele perioden fra 2008 vært det høyeste organet, og gjennomført årsmøte. I forslag til ny organisering ønsker styret at det nye styret må vise hele bredden i arbeidet til sentralen. I tillegg foreslår de politisk hovedutvalg til generalforsamling. I ny organisering kan en videreføre ordningen med styre eller en kan kutte det ut. Sammenligner en med ordinær kommunal drift så ledes de av en Sektor- og virksomhetsleder med et politisk utvalg over. Hvis frivillighetssentralen flyttes inn under en virksomhet, vil leder for sentralen med forslaget om et eget styre, få to ledere. Virksomhetsleder og styreleder. Et alternativ for å få tett kontakt med de frivillige organisasjonene, er å etablere et samarbeidsforum bestående av repr fra det frivillige, men uten styringsrett. For å få politisk forankring, kan hovedutvalget hvor sentralen plasseres, være generalforsamling. Gjennomføring av lovpålagt tilbud om aktivitet (aktivitetsplikt) for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Etter flere runder med utsettelser, ser det nå ut til at den vedtatte endringen i Sosialtjenestelovens 20, blir satt ut i kraft. Fra 1.januar 2017 er alle kommuner lovpålagt å kreve aktivitet av sosialhjelps-mottakere under 30 år. Erfaringene fra de kommunale forsøkene med aktiviseringstiltak rundt om i landet viser blant annet at: - Tiltaket må være lett tilgjengelig og uten ventetid. - Aktiviteten må være så likt ordinært arbeid som mulig, med meningsfulle arbeidsoppgaver. - Omfanget må være tilnærmet full ordinær arbeidsuke. Tilpasset deltakerens behov og begrensninger, ikke tiltakets ressurstilgang. - Sanksjoner på manglende oppmøte og innsats må gjennomføres konsekvent. Antall personer innenfor målgruppen for tiltaket fordeler seg slik i 2016 (mnd./antall): Januar 14, februar 23, mars 33, april 31, mai 23, juni 27, juli 15, august 16, september 19, oktober, oktober 12. Det er utbetalt ca. 1,4 mill. i perioden jan okt Deler vi forbruket på 10 måneder og ganger med 12 gir det ett estimat for året 2016 som blir ,-. Nordreisa kommunestyre har vedtatt aktivitetsplikt og tilslutter således lovens forslag. Det ble i 2014 kartlagt arbeidsoppgaver ute i tjenestene. Imidlertid har ikke denne ordningen fungert. Det er ulike krav fra tjenestene for å kunne ta i mot brukere. Tjenestene kan ikke planlegge lengde på deltakelsen fra sosialhjelpsmottaker grunnet at sosialytelsen skal være kortvarig. I tillegg har mange i denne gruppen utvidede behov for oppfølging. Aktivitetstilbudet til målgruppen må være ett lavterskeltilbud som alle kan delta i. Et godt aktiviseringstiltak krever ressurser, men kan samtidig være svært lønnsomt - sosialt, menneskelig og økonomisk. Regjeringens formål med aktivitetsplikten er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Nordreisa kommune har to mulige måter å gi aktivitetstilbud til sosialhjelpsmottakere. De to alternativene som vurderes her er for det første at Nordreisa kommune selv gjennomfører aktiviteten med en arbeidsleder som følger opp deltakerne. I dette alternativet vil det være kostnader til lønn for aktivitetsleder, lokaler, bil m/henger, arbeidsklær, verktøy, etc. Det andre alternativet er at Nordreisa kommune kjøper tjenesten hos ekstern leverandør. Dette kan eksempelvis være Nordreisa ASVO eller Nordtro, eventuelt i ett samarbeid mellom disse to. NAV Nordreisa har godt samarbeid og erfaring med begge virksomhetene. Under følger et samlet tilbud fra Nordtro og ASVO. I forhold til det første alternativet vil Nordreisa kommune måtte ansette en personer som kan ivareta oppfølgingen av deltakerne. I tillegg må tiltaket disponere en bil med krok og tilhenger 276

277 for å frakte arbeidstagerne, verktøy/utstyr, til jobbstedene. Tiltaket må også ha lokaler for oppmøte, kursgjennomføringer, etc. Arbeidsoppgavene meldes inn fra de ulike tjenestene i Nordreisa kommune til arbeidslederen(e) for tiltaket. Forslag av lokaliteter kan være den gamle kinoen/kantina eller kantina på Sonjatun. I denne løsningen vil valg måtte gjøres om hvilken sektor tiltaket skal organiseres inn i og hvem som skal være nærmeste leder til arbeidslederne. Tiltaket skal pågå hver dag i arbeidsuken- mandag til fredag. Det vil være risiko for manglende gjennomføring hvis det er en arbeidsleder alene som drifter aktiviteten. Derfor foreslås det en sammenkopling med frivillighetssentralen slik at en derved får to arbeidsledere. Tjenestene i Nordreisa kommune må melde inn arbeidsoppgaver til arbeidsleder(e). Utfordringen kan være at noen arbeidsoppgaver har krav til politiattest etc. som gjør at deltakerne i tiltaket må få dette på plass før arbeidsoppgavene ute i tjenestene kan løses. Det vil derfor være behov for mange oppgaver og innhold i tiltaket som gjør at deltakere kan være i gang fra 1. dag. Kostnadsestimat: Intern organisering Kr Alternativ med en ansatt arbeidsleder inkl pensjon Lokaliteter (egne lokaler, ingen ekstra kosnader) 0 Driftkostnader for lokaliteter 2000 pr mnd Bil m /tilhenger leie 6000 pr mnd Driftkostnader for bil 2000 pr mnd Verktøy/utstyr (statlig støtteordning dekkes av NAV) 0 Arbeidsklær kr. (statlig støtteordning dekkes av NAV) 0 Eventuelt Sum I det andre alternativet kjøpes oppdraget fra ekstern leverandør. I Nordreisa er Nordtro og Nordreisa ASVO virksomheter som i det daglig jobber med arbeidsrettede tiltak. De har kompetanse og ferdigheter, samt systemer for å ta i mot målgruppen, sosialhjelpsmottakere mellom år. NAV Nordreisa har forespurt de de nevnte virksomhetene. Prisen som er tilbudt i ett samarbeidende opplegg fra begge bedriftene var: Det må være minimum 4 stykker. Det dekker: lokaler, biler, sosiale utgifter, arbeidsklær og kursholder/arbeidsleder. Kostnadsestimat: Kjøp fra Nordtro og Nordreisa ASVO Pris inntil 4 stykker pr. uke 5-10 stykker pr. uke stykker pr dag Månedskostnad 4 uker kr ,- Månedskostnad 4 uker kr ,- Månedskostnad 4 uker kr ,- Års kostnad 52 uker kr ,- Års kostnad 52 uker kr ,- Års kostnad 52 uker kr ,- Arbeidsoppgaver Det har vært en kartlegging av aktuelle arbeidsoppgaver: Disse oppgavene vil være de samme uansett hvilke organisering en velger. Listen er ikke uttømmende. 1. Rengjøring av garderober på svømmehallen hver fredag etter kl Dette på grunn av at vi leier ut svømmehallen i helgene men har ikke vask før mandag morgen. 277

278 2. Skifte dekk på bilparken til hjemmetjenesten hver høst/vår og gjennomgår alle bilene med etterfylling av olje, spylevæske osv. Vaktmester bruker ca to uker på dette. 3. Snømåking og kosting av bilene til hjemmetjenesten om vinteren og klargjøring av disse. Sjekk av batterier osv. 4. Snømåking av alle barnehager og skoler ved snøfall. Strøing av sand. 5. Klipping av plener rundt byggene. Kantklipping og nedskjæring av busker. 6. Diverse mindre malejobber. 7. Henting av pappesker og annet avfall fra barnehager og skoler som kjøres til søppelplassen. Gjøres en gang i uka, ca 4 timer. 8. Oppretting og reparasjon av gjerder og porter i løpet av, og etter vinteren på grunn av hardhendt snøbrøyting. 9. Henting og bringe post og apotekvarer fra til Sonjatun fra Prix. Utdeling av post og apotekvarer på Sonjatun. Vaktmester bruker ca 1 2 timer hver dag. 10. Klargjøring av byggene om morgen. Fjerne søppel fra diverse områder og føre dette ut til oppsatte søppeldunker. 11. Sjekke trekanten for søppel og eventuelle skader hver morgen. 12. Søppelplukking i områder som er åpne for allmenheten Vurdering: Nordreisa frivillighetssentral har vært i drift i snart 9 år og har i disse åra hatt noe ulike oppgaver, men de siste åra har de hatt faste ukentlig, månedlige eller årlige aktiviteter. I forslaget til ny organisering legger Departementet opp til at kommunene sjøl skal bestemme innholdet. Styret har i sitt forslag til fremtidig struktur, foreslått mange av de samme aktiviteter og arrangement som sentralen har jobbet med de siste åra. Ser en på utfordringene i kommunal sektor framover, forventes det at det er innen helse og omsorg det vil være størst behov for frivillig sektor. Vi mener derfor dette er et viktig moment som må vektlegges. I forhold til organisering av tiltaket Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år mener rådmannen dette kan organiseres sammen med frivillighetssentralen. Ved å etablere en Aktivitets- og frivillighetssentral vil en styre arbeidet mot frivillig sektor, gi tilbud om ordinært arbeid og meningsfylte arbeidsoppgaver og det vil bidra til å løse kommunale oppgaver. I forhold til plassering så vil Sonjatun være nærliggende. Etter at driften av kantina ble lagt ned står lokalene for det meste ledig. Kontoret til husøkonomen vis a vi kantina er også ledig, det kan bli kontor til arbeidslederne. Tilbudet som Nordtro og Asvo har gitt vil gi et godt tilbud til denne gruppen. Pristilbudet som er gitt medfører 85 % i økte kostnader for en gjennomsnittlig gruppe på 5-10 stk i forhold til å gjennomføre dette i egen regi. Ved drift i egen regi vil vi også få større innflytelse på arbeidsoppgavene og derigjennom få gjort endel oppgaver som ellers ikke ville bli gjort. Oppsummert så anbefaler rådmannen at kommunen omorganiserer frivillighetssentralen til en Aktivitets- og frivillighetssentral og organiserer arbeidet med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i denne sentralen. Sentralen organiseres under sektor for Helse og omsorg og plasseres på Sonjatun. 278

279 4 Meninger fredag 16. oktober 2015 Dagens Næringsliv Bjørnetjeneste Med et strengere Nav blir det færre unge på sosialhjelp og flere som fullfører videregående skole. I forbindelse med arbeidet i det såkalte Nav-utvalget, ledet av Sigrun Vågeng, var vi på studietur til Drammen. Der fikk vi blant annet høre hva som hadde skjedd i Drammen da Nav hadde innført aktivitetskrav for unge sosialhjelpsmottagere. I praksis dreide det seg om et begrenset antall tiltaksplasser hos Kirkens Bymisjon. For å motta sosialhjelp kunne da Nav kreve at man møtte opp hos Kirkens Bymisjon på en fast tid om morgenen og jobbet der, med meningsfulle aktiviteter, hele dagen. Nav-leder Steinar Hansen fortalte oss at da de innførte slik aktivitetsplikt, ble antallet unge sosialhjelpsmottagere nesten halvert i løpet av kort tid. For noen var kanskje aktiviteten akkurat det de trengte for å få litt struktur på hverdagen, og kanskje også hjelp til å finne lønnet arbeid. Samtidig fikk jeg inntrykk av at nedgangen umulig kunne skyldes bare dette. Antall tiltaksplasser var nemlig ganske lavt, slik at mange sluttet nok også med sosialhjelp fordi de innså at sosialhjelpstilværelsen ikke lenger var like behagelig fri for krav. Sammen med kolleger, Øystein Hernæs og Knut Røed, har jeg forsøkt å finne ut om eksempelet fra Drammen lar seg generalisere, og om det virkelig var en effekt av at Nav stilte strengere krav til sosialhjelpsmottagerne. I artikkelen «Can welfare conditionality combat high school dropout?» benytter vi data fra en spørreundersøkelse, gjennomført av Telemarksforskning i 2004, til å tidfeste når kommuner økte vilkårsbruken. Totalt studerer vi utviklingen i 201 kommuner, hvorav 43 innførte slike innstramninger, i perioden 1993 til Totalt er det om lag åtte prosent av 21-åringene som mottar sosialhjelp i de kommunene vi studerer. For de fleste ungdommene er derfor sosialkontorets vilkårsbruk fullstendig irrelevant. Det første vi gjør er derfor å konstruere et mål for ungdoms risiko for å motta sosialhjelp når de blir 21 år. Vi lar sannsynligheten for å motta sosialhjelp Forskningsrapporten viser at blant gruppen ungdommer med høy risiko for sosialhjelp fører aktivitetskrav og økt vilkårsbruk til reduksjon i andelen på sosialhjelp og økning i antallet som tar høyere utdannelse og som kommer seg i jobb. Foto: Fredrik Bjerknes Fredags kronikk Simen Markussen avhenge av foreldrenes inntekt, utdannelse og landbakgrunn. Blant dem med lavest risiko, finner vi som forventet at vilkår ikke har noen betydning. Blant dem med høyest risiko for sosialhjelp, finner vi derimot at vilkår har betydelig effekt. Blant den fjerdelen av ungdommene som har høyest risiko for sosialhjelp, mottar 15 prosent sosialhjelp ved alder 21. Blant disse finner vi at økt bruk av vilkår reduserer andelen på sosialhjelp med hele 3,5 prosentpoeng, en reduksjon på nesten en fjerdedel. Nå er det kanskje ikke så overraskende at strengere praksis på sosialkontoret fører til at færre får sosialhjelp. Mer interessant er det derfor at vi også finner at det påvirker fullføring av videregående skole. Blant den fjerdedelen med høyest risiko for sosialhjelp er det bare 50 prosent som fullfører videregående skole. Økt vilkårsbruk øker andelen som fullfører med 2,5 prosentpoeng. Igjen er det ingen effekter for dem med lav risiko for sosialhjelp. Dessverre, sett fra vårt ståsted, gjennomfører de fleste kommuner endringer i mange typer vilkår samtidig, og det er derfor vanskelig å si mye om hvilke typer vilkår som har mest og minst betydning. Våre resultater kan tyde på at vilkår knyttet til arbeid og aktivitet har størst betydning, men dette er som sagt veldig usikkert. Det vi derimot kan gjøre er å se om vi finner spor av effektene ved alder 21 når de samme ungdommene er blitt 25 år gamle, og det vi finner er kanskje det mest interessante av alt: Blant dem med høy risiko for sosialhjelp og som bor i kommuner som innførte vilkår, har flere tatt høyere utdannelse og kommet seg i jobb; de tjener mer og er mindre avhengige av offentlige ytelser. I løpet av prosessen har vi også forsøkt å se om vilkår har like stor betydning for dem som er eldre enn 21 år. Vi finner her at betydningen av vilkår er sterkt fallende med alder. Opp til år ser vilkår ut til å ha betydelig effekt, mens det for «godt voksne» sosialhjelpsmottagere ikke ser ut til å ha særlig effekt i det hele tatt. Stortinget vedtok i våres at det skal stilles aktivitetskrav for sosialhjelpsmottagere. Det nylig fremlagte statsbudsjettet forteller oss at det foregår forhandlinger med kommunene om hvordan kommunene skal kompenseres for merarbeidet knyttet til å stille slike krav. Jeg Blant dem med høy risiko for sosialhjelp og som bor i kommuner som innførte vilkår, har flere tatt høyere utdannelse og kommet seg i jobb; de tjener mer og er mindre avhengige av offentlige ytelser håper dette lar seg ordne raskt. For samfunnet er dette trolig god butikk. For ungdommene er fraværet av slike krav å gjøre dem en bjørnetjeneste. Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret Mer debatt på side Statoil er viktigere enn Tesla Tom Nysted Printere blir fabrikkenesfabrikk Duncan Akporiaye og Carlos Adolfo Grande «Som regel», ikke handlingsregel Kalle Moene Flytt formuesskatten tilselskapene John F. Knutsen Pensjonene må være trygge Elisabeth Grieg Se også reportasje Side 8 9 Fredagskronikken Alexander Cappelen Bård Harstad Ola Kvaløy Katrine Løken Simen Markussen Mari Rege Karen Helene Ulltveit Moe De batt an svar lig: Vidar Ivarsen Telefon: Sentralbord: Epost: debatt@dn.no Te le faks: Ho ved inn legg/kro nikk: Maks 4500 tegn inklusive mellomrom Un der inn legg/re plikk: Maks 1500 tegn (ca. 250 ord) Legg ved por trett fo to. Alt stoff som le ve res til Da gens Næ rings liv, må pro du se res i hen hold til Vær varsom-plakaten. Da gens Næ rings liv be tin ger seg ret ten til å lag re og utgi alt stoff i avi sen i elek tro nisk form, også gjen nom sam ar beids part ne re. Re dak sjo nen for be hol der seg ret ten til å for kor te inn send te ma nu skrip ter. De batt inn legg ho no re res ikke. 279

280 AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE Bakgrunn: Det etableres over hele landet en aktivitetsplikt rettet mot sosialhjelpsmottakere. For Nordreisa sitt vedkommende så er denne ikke innført, men i flere kommuner rundt om i landet er denne plikten innført. Erfaringene så langt indikerer at med god arbeidsretting og oppfølging også sanksjoner så har enkelte kommuner redusert antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år betydelig. Økning i antall sosialhjelpsmottakere i Nordreisa er bekymringsfullt, og denne økningen har vært en trend over flere år. Sett i forhold til landets befolkning så har en i Nord-Troms også en over-representasjon av stønadsmottakere (inkl uførepensjon). Enkelte fagmiljøer hevder at uførhet er arvelig, og at det i enkelte familier således kan være flere som har sin inntekt fra NAV. Sitat Arbeid og velferd nr 3/2016: «Norske kommuner kan stille vilkår om aktivitet for mottak av sosialhjelp. Dette benyttes i varierende grad med dagens regelverk. Fra og med 1. januar 2017 er det foreslått en lovendring som gjør det obligatorisk å stille vilkår om aktivitet for alle arbeidsføre mottakere under 30 år. I denne artikkelen har vi studert innføringen av vilkår om aktivitet i fire utvalgte kommuner i perioden fra ; Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Fjell. Tiltakene som er innført har flere likhetstrekk. De krever alle obligatorisk oppmøte flere dager i uken og sanksjonerer fravær som brudd på vilkårene. Målgruppen er i hovedsak unge arbeidsføre mottakere av sosialhjelp. Vi finner også noen klare forskjeller. Dette gjelder innholdet i tiltakene, hvor Fredrikstad og Drammen krever fulltids oppmøte hver ukedag med praktiske arbeidsoppgaver, samt at de har strengere sanksjonering ved ugyldig fravær. I disse to kommunene er det en målsetting at tiltakene skal ha en avskrekkende effekt for å hindre uberettigede søknader om sosialhjelp og å hindre trygdemisbruk. I de to øvrige kommunene søker de å hjelpe unge ut i jobb gjennom pliktig oppmøte på kurs. Analysene viser at tiltakene på kort sikt har gitt en reduksjon i antall mottakere av sosialhjelp i alderen år på mellom 11 og 17 prosent i Drammen og Fredrikstad, som har de mest krevende aktivitetene. På litt lengre sikt øker effekten, og vi ser en 30 prosents nedgang i begge kommunene. I de to øvrige kommunene, Sandnes og Fjell, finner vi ingen reduksjon i mottak av sosialhjelp. Dette tyder på at hvordan vilkårene praktiseres er avgjørende for hvilke effekter vi kan forvente i kommunene. Aktivitetsplikten er ofte rettet spesielt mot unge mottakere av sosialhjelp. Hernæs m.fl. (2016) finner at strengere bruk av aktivitetsplikt i perioden reduserte bruken av sosialhjelp blant unge personer. De finner også at flere fullfører videregående skole tidligere enn de ville gjort dersom de ikke hadde blitt utsatt for aktivitetsplikt. Bruken av aktivitetsplikt har også vært økende i vårt naboland Sverige. Dahlberg m.fl. (2009) utnytter en gradvis innføring av aktivitetsplikt i bydeler i Stockholm, og finner en reduksjon i sosialhjelpsmottak, samt økt arbeidsdeltakelse. Persson og Vikman (2012) analyserer tilsvarende data for å undersøke mer spesifikt om hvordan reduksjonen har oppstått. De finner da at reduksjonen i beholdningen hovedsakelig skyldes økte avgangsrater fra sosialhjelp. De ser også på enkelte undergrupper, og finner sterkere effekter for enkelte av disse. For personer under 26 år finner de klar nedgang i tilgang, og en avgang som er enda høyere enn for befolkningen for øvrig.» Nordtro AS Organisasjonsnummer: MVA Telefon: Industriveien 8, 9152 Sørkjosen E-post: firmapost@nordtro.no Faks:

281 Nordreisa kommune eier Nordreisa ASVO 100% og har 51% eierandel i Nordtro. Begge disse bedriftene er solide aktører i samfunnet, og har arbeidsinkludering som formål. Arbeidsrettingen er høy hos begge bedriftene, og begge anser seg selv som samfunnsbedrifter. Oppfølging av deltakere er god i begge organisasjonene, og begge bedriftene er sertifisert etter europeisk standard innen kvalitetssystemet EQUASS. Begge bedriftene har god resultatoppnåelse i arbeidet med mennesker. I dokumentet videre omtales Nordreisa ASVO og Nordtro som AMB-bedriftene. Løsningsforslag: Arbeidsrettingen i leveransen står sentralt, og vil danne hovedaktiviteten i tilbudet. Rent fysisk arbeid er en av suksesskriteriene for de kommunene som har lykkes best så langt i arbeidet med aktivitetsplikten. I tillegg så anser Nordreisa ASVO og Nordtro at man gir økonomi-veiledning innen rammen av tiltaket. Målgruppen vil være sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år, men med unntak i særlige tilfeller. Deltakerne bør ha alminnelig helse og ikke ha større utfordringer med rus. Møter deltakere i ruset tilstand, så oppfyller de ikke kravet til aktivitetsplikt, og skal bortvises. Tilbudet vil være aktivt 5 dager i uken, med cirka 7 timer hver dag. Oppmøte vil være på Nordreisa ASVO, men kan unntaksvis avtales spesielt med arbeidsleder. 1 dag per uke vil deltakerne ha oppmøte på Nordtro jobbsenter for veiledning der. Det tilligger ikke AMBbedriftene å transportere deltakere til/fra oppmøtested, men deltakerne må forventes å benytte offentlig transport eller eget transport-middel. Intern transport i løpet av arbeidsdagen tilligger AMB-bedriftene. Likeså står AMBbedriftene for innkjøp og administrasjon av personlig verneutstyr som måtte komme til anvendelse. AMB-bedriftene vil også kjøpe inn enkle hjelpemidler til bruk i arbeidsutøvelsen. Dette vil være utstyr av type river, plukke-redskap, malekoster m.v. Det er naturlig at verktøy/anleggsmidler som kommunen selv anvender til slike oppdrag kan lånes ut til AMB-bedriftene ved behov. Dette kan være utstyr som gressklippere m.v. ASVO vil være den som organiserer det fysiske arbeidet i prosjektet. Det vil ansettes en egen arbeidsleder i full stilling som vil være koordinator for aktiviteter, rapporterer fravær og står for den daglige arbeidsledelse. ASVO vil ha et kjøretøy som skal anvendes til personelltransport i prosjektet. Arbeidsoppgaver vil være innenfor det som normalt omtales som fakturerbar aktivitet. Det vil si at arbeidsoppgavene vil være blant det som en finner på normale arbeidsplasser. I forkant av oppstart av prosjektet vil det være dialog mellom AMB-bedriftene og ulike driftsavdelinger i Nordreisa kommune. Denne dialogen skal ha til formål å kartlegge oppgaver som kan tilføres aktivitetsplikten. I forkant av oppstart av prosjektet vil det være dialog mellom AMB-bedriftene og frivillighetssentralen, med formål å kartlegge oppgaver som kan tilføres aktivitetsplikten. I driftsfase vil arbeidsleder i prosjektet ha en dag i uken disponibelt til dels å rapportere oppmøte, men også å ha dialog med driftsledd i Nordreisa kommune o.l. Den dagen arbeidsleder bruker administrativt, så vil deltakerne ha oppmøte på Nordtro jobbsenter. Nordtro AS Organisasjonsnummer: MVA Telefon: Industriveien 8, 9152 Sørkjosen E-post: firmapost@nordtro.no Faks:

282 Arbeidsoppgavene vil være varierende alt etter årstid. Arbeidsoppgavene skal i all hovedsak ha fokus på samfunnsnytten, eller være en direkte avlastning for enkelte driftsenheter i kommunen eller beslektede aktører. Det forventes at kommunen kan være bidragsyter i form av utlån av enkelte redskap/maskiner men dette er ikke en forutsetning for leveranse. Type arbeidsoppgaver: o Søppelplukking i områder som er åpne for allmenheten o Forskjønning av kirkegårder (luking, vanning, malingsarbeid m.v.) o Snømåking for eldre, uføre eller andre trengende individer. o Snømåking for NYBO (verandaer o.l.) o Forskjønning av idrettsanlegg, fortau og park (søppelplukking, raking, feiing m.v.) o Forskjønning av fellesareal tilgjengelig for publikum så som Kvennes (søppelplukking, raking m.v.) o Vedlikeholdsarbeid på kommunalt eide gjenstander (bord, benker, gangbaner, gangbruer m.v.) o Avhengig av oppmøte (personlig egnethet og/eller behov) så kan også deltakere anvendes til arbeid i de interne arenaene i AMB-bedriftene Prissetting: AMB-bedriftene tar i bruk 1 årsverk knyttet til arbeidsledelse, samt 20% stilling knyttet til veiledning. Dette personalet vil danne hovedvekten av kostnadene knyttet til prosjektet. Kritiske suksess-faktorer vil være koordineringen opp mot kommunale og/eller semikommunale oppgaver, og vårt prisanslag forutsetter godt samspill med de berørte kommunale enhetene. Vårt prisanslag forutsetter også at det ikke påløper kostnader for AMB-bedriftene i form av forsikringer av deltakerne. Prisanslaget forutsetter videre at det blir en prismodell som blir fast priset med utbetalinger uavhengig om deltaker møter opp eller ikke. AMBbedriftene anbefaler at Nordreisa kommune går på en prismodell for inntil 4 deltakere. Dette er basert på faktisk oppmøte i andre kommuner. Ukespris (inntil 4 deltakere) kr ,- Ukespris (5-10 deltakere) kr ,- Prissettingen forutsetter at det inngås kontrakt for minimum et år. Prissettingen er gitt med forbehold for endringer i løsningsforslaget som måtte framkomme i Nordreisas kommunes behandling av prosjektet. Sørkjosen Lina Olsen, daglig leder Nordreisa ASVO (sign) Terje Ansgar Eriksen, daglig leder Nordtro AS (sign) Nordtro AS Organisasjonsnummer: MVA Telefon: Industriveien 8, 9152 Sørkjosen E-post: firmapost@nordtro.no Faks:

283 Vedtekter og retningslinjer. 1 Eierform og organisering Aktivitets- og frivillighetssentralen eies av Nordreisa kommune. Aktivitets- og frivillighetsentralen er et kommunalt tiltak som er organisert som et eget ansvar under sektor for Helse og omsorg. Nordreisa kommune ansvarlig for at det settes av driftsmidler til driften. Nordreisa kommune har arbeidsgiver-, regnskaps- og budsjettsansvar for frivillighetssentralen. 2 Formål og virksomhet Aktivitets- og frivillighetssentralen skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet. Aktivitets- og frivillighetssentralen skal være et kontaktpunkt og et bindeledd for de som ønsker å yte eller motta frivillig innsats. Aktivitets- og frivillighetssentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet Aktivitets- og frivillighetssentralen skal skape kontakt og aktiviteter mellom innbyggerne, frivillige organisasjoner og det offentlige i Nordreisa. Aktivitets- og frivillighetssentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen. Aktivitets- og frivillighetssentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. Aktivitets- og frivillighetssentralen eller de frivillige knyttet til sentralen kan ikke ta imot betaling, utover godtgjørelse for direkte utlegg. Aktivitets- og frivillighetssentralen skal organisere og gi gode og varierte arbeidsoppgaver til sosialhjelpsmottakere under 30 år som har arbeidsplikt 3 Samarbeidsforum Samarbeidsforumet består av 5 medlemmer, herunder 1 representant for eier og 4 representanter fordelt mellom frivillige og lag/foreninger med tilhørighet til Aktivitets- og frivillighetssentralen. Hver representant skal ha personlig vara som innkalles til møter med talerett. Eiers representant er leder for samarbeidsforumet. Sektorleder for helse og omsorg, eller den vedkommende bemyndiger, er eiers representant. De øvrige velges av årsmøtet. Aktivitetsleder møter som sekretær. Samarbeidsutvalget velges for 2 år av gangen, og det søkes å oppnå kontinuitet ved at ikke flere enn 2 skiftes ut av gangen. Samarbeidsutvalgets ansvar og oppgaver: Behandle virksomhetsplan, før den legges frem for årsmøtet. Iverksette årsmøtets vedtak. Sørge for tilfredsstillende drift av Aktivitets- og frivillighetssentralen i samsvar med vedtekter og virksomhetsplan. Være en støttespillere for Aktivitets- og frivillighetssentralen 283

284 4 Årsmøte Årsmøtet er Aktivitets- og frivillighetssentralens øverste organ. Årsmøtet er helse og omsorgsutvalget Årsmøtet skal holdes innen utgangen av april måned. Forslag til saker på årsmøtet skal være styret i hende minst 2 uker før årsmøtet. Årsmøtet skal Godkjenne årsrapport og regnskap Behandle virksomhetsplan Foreta valg av frivilliges og frivillige organisasjoners representanter til samarbeidsutvalget Andre årsmøtesaker Det skal føres årsmøteprotokoll. 5 Daglig ledelse Aktivitetsledere ansettes av eier, som også har arbeidsgiveransvar. Aktivitetsledere forestår den daglige drift Aktivitetsleder samarbeidsforumets sekretær, innkaller til møter og fører protokoll. 6. Endringer Kultur- og oppvekstutvalget har fullmakt til å foreta endringer i vedtektene. Beslutning om eventuelt nedleggelse av sentralen kan kun foretas etter godkjennelse av kommunestyret. Disse vedtekter er vedtatt av Nordreisa kommunestyre

285 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/757-6 Arkiv: 614 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 47/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Nordreisa miljø-, plan og utviklingsutvalg Nordreisa formannskap Opprettelse av ny leieavtale med Oksfjord grendehus AL eller ta i bruk ledige arealer i Oksfjord skole til barnehage Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling 1. Nordreisa kommune viderefører ikke avtalen med Oksfjord grendehus AL om leie av grendehuset etter at avtalen går ut i august Kommunen gjennomfører ombygginger første halvår 2017 slik at barnehagen og skolen kan samlokaliseres i Oksfjord skole med oppstart 1.august Investering på kr 1 million legges inn i investeringsbudsjettet for 2017 og renter og avdrag finansieres med redusert husleieutgift på ansvarene 210 og Vedtaket begrunnes med at dette både vil gi en bedret personalsituasjon (ansatte jobber nærmere hverandre), utnyttelse av ledig areal og besparelse ved å ta i bruk egne lokaler. Saksopplysninger Nordreisa kommune har siden høsten 1997 leid lokaler i Oksfjord grendehus. Dette omfatter lokaler til barnehagen, klasserom til to klasser og gymsal. Avtalen ble inngått i forbindelse med reform -97 da 6 åringene skulle inn i skolen og skolen trengte en utvidelse. I stedet gjorde grendelaget en større utbygging og har siden leid lokalene tilbake til kommunen. Kommunen har gjennom denne leieavtalen dekt grendelaget sine utgifter til avdrag og renter på lånet, samt driftsutgifter (renhold, strøm, kommunale avgifter). Grendelagets lån ble tatt opp med 20 års avdragstid og leieavtalen hadde samme lengde. Siste avdrag innbetales i august

286 Avtalen går fram til september 2017 og har ett års oppsigelse. Avtalen ble sagt opp 28.juni Samtidig ba kommunen om møte for å drøfte om det evt kan være aktuelt å leie videre etter en ny avtale, men at dette må vurderes opp imot å ta i bruk tomme lokaler i Oksfjord skole. Skolelokalene har stått tomme siden skolen ble nedlagt i 2010 og gjenåpnet som barneskole i Totalt betaler kommunen kr i 2016 for husleie og kapitalkostnader. Kommunen og leder for styret i grendelaget hadde møte 19.oktober 2016 og drøftet saken. Styreleder signaliserer at de ønsker at kommunen fortsatt skal leie lokaler hos dem. I etterkant har styret i grendelaget drøftet saken og kommet med forslag til pris de må ha i forhold til en ny avtale. Oksfjord grendehus skriver følgende i e-post av 3.november «Styret i Oksfjord Grendehus har avholdt styremøte angående ny husleieavtale. For å få utbedret prekære mangler vil nok det koste kr ,-. Dette er et anslag vi har gjort, da det ikke har vært mulig å få en fagmann å gjøre dette. Vårt forslag til videre avtale er da: Oksfjord Grendehus tar opp et lån på kr ,- som Nordreisa Kommune garanterer for og betaler rente og avdrag på. Husleie for drift av bygget (renhold, strøm, kommunale avgifter etc.) kr ,-. Når det gjelder spesielle ønsker eller pålegg som kommer mener vi at det er kostnader som kommunen må svare for. Husleie for bare gymnastikksal vil være kr ,- pr. år». Bygningsteknisk framstilling Virksomhetsleder for bygg og prosjektingeniør har gjort en byggteknisk vurdering av bygget. Oksfjord skole er i god forfatning. Det ble gjort vedlikeholdsarbeid noen år før skolen ble lagt ned. Det som må gjøres er å bygge om skolelokaler til barnehage og utskifting av oljekjele. Oljekjelen er gammel og bør skiftes ut så snart som mulig, men seinest innen 2020 pga pålegg fra Staten om utskifting av oljekjeler. Den må skiftes uansett om vi fortsetter leieavtalen med grendelaget eller ikke. Oljekjelen er hovedvarmekilden til skolen og varmer opp de rommene som skolen bruker i dag, samt andre rom (slik at ikke vannet skal fryse). Skole og barnehagefaglig framstilling Virksomhetsleder ved Oksfjord skole og barnehage har gjort en skolefaglig vurdering. I forhold til evt videre leie eller flytting til kommunens gamle skolelokaler, vil begge alternativ fungere. En gjennomgang av bygget sammen med virksomhetsleder for bygningsdrift viste at det er gode muligheter for å ordne deler av gamleskolen til også å romme barnehage. Personalmessig vil det være godt å samles nært hverandre. For barnehagen er det viktig å tenke egen inngang, stellerom, kjøkken og skjermet del der de kan sove ute, samt gulvvarme. 286

287 Skolen har i år 17 elever, samt Sfo med 7 plasser. Barnehagen har i 12 plasser. Elevtallet og barnetallet vil svinge noe framover. På skolen går elevtallet ned det kommende året til 12, mens barnehagen venter økning, såfremt ikke noen søker til andre barnehager. Prognosene er usikre, da barnetallet svinger mye og tilflytting /fraflytting påvirker antallet barn i barnehagen. Samlet sett vil de to alternativene koste: Inngå ny leieavtale Fortsatt leie og framover Totalt for 10 år Husleie, gammel avtale *7 mnd/ Husleie, ny avtale *5 mnd/12 og ett år Avdrag og renter lån på Avdrag 8300 Avdrag nedbetalt over 10 Renter gj 1250 Renter gj år snitt snitt Nytt gjerde Driftsutgifter, oppvarming, forsikring, kommunale gebyr og renovasjon (2015 tall) Vaktmestertjeneste 20% og renhold 4 % stilling ( , 2015 tall) Brøyting Ny fyrkjele innen Lån /10 år, 3 % rente Sum Flytte inn i skolen og framover Totalt for 10 år Husleie, gammel avtale *7 mnd/ Husleie gymsal *6.300 * Renhold 50 % stilling * * Innkjøp av utstyr til * renhold Driftsutgifter, oppvarming, forsikring, kommunale gebyr og *Øker med *Øker med renovasjon Vaktmestertjeneste 20% Brøyting *Redusert med *Redusert med Investering i 2017 for å Avdrag * * kunne flytte inn kr Nytt gjerde, flytting av leikeplass for barnehagen kr Renter *6.250 *

288 og fyrkjele inngår i investeringen. Sum *er endring i forhold til dagens budsjett Kommentarer til budsjettet: Alt 1 Leiesum i hht til forslag fra styret for grendehuset. Avdrag og lån, med løpetid 10 år og 3 % rente. (Vi stiller spørsmål om en investering på er nok til de utbedringene som må til for å få bygget opp til en rimelig standard). Det må settes opp nytt gjerde mot E6. Driftsutgifter omfatter oppvarming, forsikring, kommunale gebyr og renovasjon (betales av Byggdrift). Vaktmestertjenesten i dag betales av Byggdrift. Brøytekostnader gjelder for skoleplass og område v/barnehagen, kr og busslomme ved skolen og parkeringsplass på andre siden av veien, kr Prisene er indeksregulert og gjelder derfor pr sesongen 2016/17 (betales av Anleggsdrift). Alt 2 Leiesum er ikke i hht til forslag fra styret for grendehuset. Salen brukes 3 timer av skolen og 1 time av barnehagen i uka. Med 38 ukers skoleår og 4 timer pr uke blir det 152 timer. Forslag timepris 100 kr. (152 timer a kr 100 = ). Avdrag og lån, med løpetid 10 år og 3 % rente. Det må settes opp nytt gjerde rundt det nye arealet. Det må kjøpes inn fullt utstyr til renhold, vasketralle, mopper og maskin. Driftsutgifter omfatter oppvarming, forsikring, kommunale gebyr og renovasjon (betales av Byggdrift) Vaktmestertjenesten pr i dag (betales av Byggdrift). Brøytekostnader gjelder for skoleplass og område v/ barnehagen, kr og busslomme ved skolen og parkeringsplass på andre siden av veien, kr Prisene er indeksregulert og gjelder derfor pr sesongen 2016/17, med fratrekk for arealet utenfor barnehagen (betales av Annleggsdrift). Investering inne, samt flytting av lekeplass for barnehagen er ihh til behovene til barnehagen. Vurdering Kommunen har leid arealer til barnehage, to klasserom og gymsal hos Oksfjord grendehus siden Den gang var hele skolen i bruk og det var derfor nødvendig med en utbygging. Etter at skolen ble nedlagt i 2010 og gjenåpnet som barneskole i 2012, har et stort areal stått ledig. For å sikre at ikke vannet fryser, har det i disse årene vært nødvendig å ha varme på i alle lokalene selv de ikke har vært i bruk. Gjeldende leieavtale avsluttes i august 2017 og da har kommunen to valg. Enten inngå ny leieavtale med grendehuset eller ta i bruk lokalene i skolen til barnehage. Det er gjort en teknisk, skolefaglig og økonomisk vurdering av de to alternativene. Den viser at arealene som barnehagen leier i dag er godt egnet, men at en flytting av barnehagen inn i skolelokalene vil driften av barnehagen og skolen komme nærmere hverandre. En flytting betinger ombygging inne inklusiv flytting og reetablering av lekeområdet ute; kostnadsberegnet til 1 million. Ved flytting til skolen mister en også tilgang til gymsalen. Leie av gymsal sees derfor på som nødvendig, men vi mener prisen er satt for høyt i forslaget til avtale. I stedet for en fastpris mener vi at en timepris vil være bedre. Sammenligner en med timepris for leie av 288

289 idrettshallen med garderober, er den på 130 kr / time. Timepris leie av samfunnshuset til trening er 85 kr /time. Setter en prisen til 100 kr / time vil det med 4 timer pr uke bli en kostnad på pr år. Skulle grendelaget ikke akseptere timepris, blir alternativet å bruke idrettshallen på Storslett (slik bla Straumfjordnes skole gjør). Flytting inn i egne skolelokaler vil gi en investeringsutgift på kr og årlige driftsutgifter på kr i 2017 og i de neste 10 åra. Når lånet er nedbetalt vil årlig kostnad reduseres med til Skolefaglig vurdering sier at begge lokalitetsalternativene er gode, men at en flytting inn i skolen gir bedre samling av personellressursen. Samlet sett anbefales det derfor at kommunen flytter inn i Oksfjord skole, men samtidig leier gymsalen av grendehuset til timepris. 289

290 Fra: John Arne Jensen Sendt: :57:07 Til: Dag Funderud Kopi: Ketil Jensen Emne: FW: husleie Oksfjord grendelag Vedlegg: From: Harald Nyvoll Sent: Thursday, November 3, :30 PM To: John Arne Jensen Subject: husleie Hei! Styret i Oksfjord Grendehus har avholdt styremøte angående ny husleieavtale. For å få utbedret prekære mangler vil nok det koste kr ,. Dette er et anslag vi har gjort, da det ikke har vært mulig å få en fag mann å gjøre dette. Vårt forslag til videre avtale er da: Oksfjord Grendehus tar opp et lån på kr , som Nordreisa Kommune garanterer for og betaler rente og avdrag på. Husleie for drift av bygget ( renhold, strøm, kommunale avgifter etc.) kr ,. Når det gjelder spesielle ønsker eller pålegg som kommer mener vi at det er kostnader som kommunen må svare for. Husleie for bare gymnastikksal vil være kr , pr. år. Dette er et forslag som vi får diskutere på et nytt møte. Mvh Oksfjord Grendehus AL Harald Nyvoll 290

291 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/737-2 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ellinor Anja Evensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Nordreisa administrasjonsutvalg 55/16 Nordreisa formannskap Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa næringsutvalg Nordreisa miljø-, plan og utviklingsutvalg /16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg /16 Nordreisa råd for funksjonshemmede Nordreisa eldreråd Nordreisa kommunestyre Møteplan 2017 Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: reglement for folkevalgte i Nordreisa kommune Rådmannens innstilling Møteplan 2017 vedtas Kommunestyret Leder: Ordfører 5 møter + 1 temadag Torsdager Formannskapet Administrasjons-utvalget 10 møter Leder: Ordfører Torsdager Næringsutvalget 4 møter i året Leder: Ordfører Miljø-, plan og utviklingsutvalget 8 møter Leder: Hilde Nyvoll Oppvekst- og kulturutvalget 6 møter Leder: Siv Elin Hansen Helse- og omsorgsutvalget 6 møter Leder: Olaug Bergset Eldrerådet 2 møter Jan Feb Mars April Mai Juni Jul i Aug Sept Okt Nov Des Tema dag Uke adm adm adm adm

292 Rådet for funksjonshemmede 2 møter 6 4 BUK 2 møter i året 11 8 N-T Regionråd Møte Møteplanen er ikke vedtatt før med tromsøbe torsdag nken Fylkestinget rådma nnsmø te 31. Reg møte Fylkesmannen - KS Helligdager som faller på ukedager Skolerute Skoles tart mars vinterf erie Uke vinterf erie komitebe faring og 17. Påskeferi e april Ca 15. Kom muepr op mai skolef ri Uke forsknin gsdagen e sept Valgda gen! Siste skoled ag 21. juni 21. skoles tart Uke Høstfe rie 4-6.okt komitebefar ing planlegging sdag Uke siste skoled ag før jul Saksopplysninger I arbeidsvilkår for folkevalgte i Nordreisa kommune, vedtatt av Nordreisa kommunestyre i sak 79/09 i møte står det bl.a. følgende om møter i kommunale organer: For kommunestyret, formannskapet og fagutvalg skal det utarbeides helårige møteplaner som skal samordnes. Møteplanene skal angi dag og dato. Perioden skal så vidt mulig være møte fri. Møtene avholdes fortrinnsvis på dagtid. Som hovedregel avholdes møtene slik: Kommunestyret 5-6 ganger året, på torsdager. Formannskapet avholder møte første torsdag i hver måned, og næringsutvalg og administrasjonsutvalg 4 ganger i året, valgstyre og kommuneplanutvalg ved behov. Driftsutvalg avholder møter tirsdager hver 6. uke. Levekårsutvalget avholder møter torsdager, annen hver måned. Andre nemnder, styrer og råd utarbeider møteplaner etter behov. I konstituerende kommunestyremøte ble det vedtatt at de 7 medlemmene av de faste medlemmene i formannskapet også utgjør medlemmene til administrasjonsutvalget, dvs. at medlemmer i formannskap og administrasjonsutvalg er de samme medlemmer politisk, og i praksis kan møtene i disse to utvalg være på samme møtedag, som igjen kun utløser møtegodtgjøring en gang selv om det møtes i to utvalg. I administrasjonsutvalget er det utenom de 7 politiske medlemmene også 3 medlemmer fra hovedtillitsvalgte, av disse er det 2 som mottar samme godtgjøring mens fagforbundets hovedtilligsvalgt har sakt fra seg møtegodtgjøring i sin helhet. Økonomi Ordførers godtgjøring utgjør pr. i dag kr ,- i året. Med forutsetning om at ordførers godtgjøring økes med 2,7% fra jf. lønnsvekst, vil denne utgjøre kr ,- for Dette er grunnlaget for utregning av godtgjørelse for øvrige godtgjøringer i Varaordførers godtgjøring blir da kr ,- i året, og mottar ingen annen godtgjøring utover dette hverken som leder av helse- og omsorgsutvalget eller ved annen møtedeltakelse i utvalg i Nordreisa kommune. Leder i miljø-, plan og utviklingsutvalget og leder i oppvekst- og kulturutvalget vil for 2016 motta kr ,- i ledergodtgjørelse i året, og mottar ingen annen godtgjøring i de utvalg de leder. 292

293 Møtegodtgjørelse til medlemmer i hovedutvalgene er kr 1.426,- pr møte. Møtegodtgjørelse i andre utvalg er kr 713,-, og ledere i øvrige utvalg mottar også kr 200,- i ledergodtgjøring pr møte. Ungdomsrådsrepresentantene mottar kr 713,- i møtegodtgjørelse, og leder i ungdomsrådet mottar kr 100,- i ledergodtgjøring pr møte. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes når ivaretakelsen av vervet medfører reelt tap i inntekt innenfor den enkeltes ordinære arbeidstid, dette inkluderer tap av ubekvemstillegg og feriepenger. Overtidsgodtgjøring/ekstrafortjeneste/ for øvrig dekkes ikke jf. arbeidsvilkår for folkevalgte. Legitimert tap av arbeidsfortjeneste, pr møtedag, skal dokumenteres og krav leveres inn etter hvert møte, av den enkelte medlem, og ytes maksimalt oppad til daglønn for ordfører kr 2.742,-. Ulegitimert tap av arbeidsfortjeneste gis for møter over 4 timer kr 900,- og for under 4 timer kr 150,- pr time, dette gjelder f.eks for: selvstendige næringsdrivende, hjemmearbeidende, folkevalgte med omsorgsansvar, studenter, fiskere, pensjonister som ikke har fast lønn. Kommunestyremøter: I møteplan for 2017 er det satt opp seks møter. Møtegodtgjøring pr møte er kr ,- For sekt møter blir det totalt kr ,- for I tillegg kommer krav om tapt arbeidsfortjeneste fra utvalgsmedlemmer. Formannskap,- og administrasjonsmøter: I møteplan for 2017 er det satt opp 11 møter i formannskapet, og på fire av disse møtedagene har også administrasjonsutvalget møter. Det er de samme folkevalgte medlemmer i administrasjonsutvalget som til formannskapet, men i tillegg møter tre fra hovedtillitsvalgte i møtene i administrasjonsutvalgsmøtene. To av disse tre mottar samme godtgjøring som øvrige medlemmer som møter. Godgjøring i formannskapet er på kr 7.843,- pr møte forutsatt at hverken ordfører eller varaordfører melder forfall. Dersom en av disse melder forfall vil kostnadene for møtet øke med kr 1.426,- for hver vararepresentant som møter. Totalt i året beløper møtegodtgjørelse for formannskapet seg til kr for 11 møter,-, i tillegg kommer 4 møter i administrasjonsutvalget kr ,- til godtgjøring til tillitsvalgte. Hovedtillitsvalgt i fagforbundet har gitt melding til kommunen om at hovedtillitsvalgt i fagforbundet sier fra seg godtgjøring for deltakelse i administrasjonsutvalget da hovedtillitsvalgt er frikjøpt i 80% for å jobbe med de sakene utvalget behandler, og det medfører lite ekstra arbeid å sette seg inn i sakspapirene da hovedtillitsvalgte anser dette som en del av sitt verv. Hovedtillitsvalgte har vararepresentanter som møter om det meldes forfall, og det er derfor tatt høyde for at tre medlemmer fra HTV utbetales møtegodtgjøring. I tillegg kommer tapt arbeidsfortjeneste i formannskapet Møtedager til formannskapet er lagt til etter 15. i hver måned der det passer for å få med rapporteringer fra sektorledere. Næringsutvalget Utvalget har 4 møter i året. Leder og nestleder er ordfører og varaordfører. Møtegodtgjøring pr møte er kr 9.269,- forutsatt at hverken ordfører eller varaordfører melder forfall. Dersom en av disse melder forfall vil kostnadene for møtet øke med kr 1.426,- for hver vararepresentant som møter. Totalt i året beløper møtegodtgjørelse for næringsutvalget seg til kr ,- for 4 møter, i tillegg kommer tapt arbeidsfortjeneste. Miljø-, plan og utviklingsutvalg 293

294 Leder av utvalget har ledergodtgjøring på kr ,-, uavhengig av hvor mange møter det er i utvalget. Det er satt opp sju møtedager. Kr 9.269,- utbetales for hvert møte i godtgjøring, og for sju møter blir det kr ,- i året. Tapt arbeidsfortjeneste kommer i tillegg. Helse- og omsorgsutvalget Leder for utvalget er varaordfører. Det er satt opp seks møter. Kr ,- utbetales for hvert møte i godtgjøring, altså kr ,- totalt i året for seks møter. Tapt arbeidsfortjeneste kommer i tillegg. Oppvekst- og kultur Leder av utvalget har fast ledergodtgjøring på kr ,- uavhengig av hvor mange møter det er i utvalget. Det er satt opp seks møter. Møtegodtgjøring pr møte er på kr 9.269,-, totalt i året kr ,-. Tapt arbeidsfortjeneste kommer i tillegg. Andre råd og utvalg Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede har godtgjøring med kr 713,- pr møte pr medlem, og ledere har godtgjøring i tillegg med kr 200,- pr møte. Det skjer sjeldent at kommunen får krav om tapt arbeidsfortjeneste fra utvalgsmedlemmer her. Det er satt opp to møter til hvert av disse rådene. Rådet for funksjonshemmede skal holdes løpende orientert om kommunale saker som er under bygging og/eller arbeid. Rådet er høringsinstans i plansaker som er aktuelle, særlig plan og bygg. Eldrerådet skal ha til uttalelse: årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, sektorplaner med interesse for eldre, andre saker som tiltaksplaner og tiltak i helsesektoren, i hjemmetjenesten, behov for institusjonsplasser og trygdeboliger, transporttilbud i kommunen, boligprogram, samferdselssaker, kulturtiltak og kommunale avgifter Kontrollutvalget har sitt eget budsjett, og sin egen oppsett av møteplan. Nordreisa kommune har flere andre utvalg, adhoc-utvalg og komiteer nedsatt av kommunestyret eller formannskapet som mottar 0,1% av ordførers godtgjøring, bl.a.: Bygdedraktutvalg, ungdomsrådet, klagenemnd, byggekomité, sakkyndige nemnd og klagenemnd for eiendomsskatt, valgnemnd, dispensasjonsutvalg m.fl. Til møteplanen for 2017 har Fylkestinget bedt kommunestyret ta hensyn til deres møter, og Nord-Troms regionråd vedtar sin møteplan Skoleruten er vedtatt 1. halvår 2017, 2. halvår 2017 er ikke vedtatt ennå men har lagt til det som er foreslått og sendt ut på høring. Det er Storting- og sametingsvalg i Valgdagen er Eldrerådets leder ønsker at utvalgets to møter legges slik at de får gitt uttalelse til revidering av budsjett og budsjettbehandling. Vurdering Foreslåtte møteplan er laget med utgangspunkt i reglement for folkevalgte, forslaget til budsjett Det er også tatt hensyn til møtedatoer til Fylkestinget, Nord-Troms regionråd og skoleruten. 294

295 Det må være budsjettdekning før man innkaller til ekstra møter da det ikke er noe «buffer» til ekstra møter i budsjettet. Man må også da ta høyde for kostnader til tapt arbeidsfortjeneste/tjenestefrikjøp og event. reiseregninger. Endringer av møtedatoer har det ikke noe budsjettmessig betydning. 295

296 296