Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros leder (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 6/17 RS 7/17 Saksliste og dokumenter til møte Nord-Troms Regionråd Innkalling til rerpresentantskapsmøte og rådsforsamling i Nord-Troms Regionråd RS 8/17 Særutskrift - Høringssvar - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene 2015/ / /239 PS 17/17 Delegerte saker Formannskap mars 2017/6 PS 18/17 Søknad om støtte til studietur 2017/84 PS 19/17 Søknad om støtte til klassetur 2017/84 PS 20/17 Søknad om støtte til skoletur til Polen og Tyskland 2017/84 PS 21/17 Søknad om støtte til skoletur Juni /84 PS 22/17 Søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr 2015/905 PS 23/17 Dispensasjon for oppføring av Gapahuk nær Kåfjordelven PS 24/17 Dispensasjon fra reguleringsplan og pbl 29-4 gnr 29 bnr / /111 2

3 Sendes styremedlemmer (ordførere) og rådmenn som innkalling Sendes varaordførere, leder og nestleder i representantskapet til orientering Dato: MØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA Det vises til innkalling av til møte; Tid: Mandag 27. mars kl (tema: regionalt samarbeid) og tirsdag 28. mars kl (tema: samferdsel/infrastruktur, fylkesråden deltar) (Møte i rådmannsutvalget starter mandag kl 1100, egen innkalling og saksliste sendes ut) Sted: Lyngskroa, Oteren Det vises til vedlagte saksdokumenter til møtet. Dokumenter til drøfting av regionalt samarbeid Nord-Troms ettersendes. Det er reservert overnatting til ordførere og rådmenn. Eventuelt forfall bes meldt sekretariatet snarest. Vel møtt! (sign.) Øyvind Evanger rådsordfører Berit Fjellberg daglig leder Kopi: Revisor Media Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 3

4 EMNE: Møte nr STED: Lyngskroa, Oteren TIDSPUNKT: 27. og 28. mars 2017 PROGRAM: Mandag: kl 1500 Tema: Regionalt samarbeid Nord-Troms I regionrådsmøte på Skjervøy ble det gjort følgende enstemmige vedtak: «Styret i Nord-Troms Regionråd vedtar følgende for den videre prosessen: 1. Administrasjonen får i oppgave å utrede forslag til framtidig organisering av regionrådet 2. Rådmannsutvalget får i oppgave å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder 3. Forslagene presenteres for styret i regionrådet i mars-møte neste år. Saken legges også fram representantskapsmøte april 2017» Følgende dokumenter vil ettersendes: Oversikt over regionalt samarbeid i Nord-Troms (med noen foreløpige forslag til nye tiltak fra rådmannsutvalget) Notat oversikt over innsamlet bakgrunnsmateriale Diskusjonsnotat regionalt samarbeid Nord-Troms (politisk og administrativ dimensjon) I møte vil daglig leder vil orientere om arbeidet som er gjennomført så langt, og gjennomgå elementene i diskusjonsnotatet. Notatet trekker opp noen forslag til mål for arbeidet, som kan ligge til grunn for drøftingene. Konklusjoner fra drøftingene og fastsetting av videre prosess i arbeidet forankres i eget vedtak, sak 14/17. Tirsdag: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 4

5 kl 0830 kl 1200 Kl 1230 kl 1530 Møtestart regionrådet behandling av saker på dagsorden Lunsj med gjester Møte med Troms fylkeskommune tema samferdsel/infrastruktur Fra fylkeskommunen deltar fylkesråd Ivar B. Prestbakmo, Øystein Olav Miland og Signe Stoll. Hovedtema: 1. Presentasjon og innspill til planprogram Regional transportplan Regional strategi for infrastruktur i Nord-Troms (omsøkt prosjekt) (Forslag til planprogram er lagt ved sak 20/17) Avslutning SAKSLISTE: VEDTAKSSAKER: Saksutredning og innstilling Vedlegg: saksutredning RR møte do Sak 13/17 Godkjenning av referat fra møte Protokoll fra møte NTRR docx Sak 14/17 Regionalt samarbeid Nord-Troms ettersendes Sak 15/17 Regnskap 2016 Delregnskaper pdf Sak 16/17 Styrets årsberetning 2016 Sak 17/17 Årsrapport Nord-Troms Regionråd 2016 Sak 18/17 Tema rådsforsamling 2017 Sak 19/17 Sak 20/17 Nytt fra kommunene Høring planprogram Regional transportplan Totalregnskap pdf Styrets årsberetning 2016.doc ÅRSRAPPORT 2016.pdf RTP Planprogram forslag.p Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 5

6 Orienteringssaker: Samarbeidsavtaler mellom kommuner og Helsefak vedrørende praksisplasser Masterutdanning lærere Nord-Troms Informasjon til kommunestyrene Stedskvaliteter Nord-Troms Konferanse Nord-Troms Forberedelse møte Tromsbenken Regionrådsmøte i mai ble i møtekalender kombinert med møte med Sametinget. Dette møte er vedtatt utsatt. Regionrådsmøte i mai kan kombineres med Komm.prop.-møte i Tromsø 16. mai, eller det kan avtales eget skype-møte Regionrådsmøte 28. november kolliderer med Samhandlingskonferansen. Er det aktuelt å avtale ny dato for regionrådsmøte i november? Øyvind Evanger Rådsordfører Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 6

7 Nord-Troms Regionråd DA styremøte VEDTAKSSAKER: Sak 13/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra skype-møte Saksbehandler: Berit Fjellberg Kommentar til referatet: I etterkant av styremøte er totalrammen for «Konferanse Nord-Troms» sak 11/17 endret, grunnet signaler om mindre tilskudd fra fylkeskommunen. Revidert budsjettramme er kr Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra skype-møte Sak 14/17 Regionalt samarbeid Nord-Troms Saksdokumenter: Oversikt samarbeid i Nord-Troms - ettersendes Notat innsamlet bakgrunnsmateriale (utredninger, forskning, historikk samarbeid Nord-Troms) - ettersendes Prosessplan framtidig organisering av NTRR datert Eierskapsmeldinger (behandlet i kommunestyrene i regionen 2016) Vedtak: Regionrådsmøtet , og orienteringssak Vedtak: Rådmannsutvalget (RU) og Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. I møte den 10.november godkjente regionrådet en prosessplan i 4 faser for arbeidet videre. Arbeidet kan sies å ha to dimensjoner; en politisk og en administrativ. Kartlegging og bearbeiding av innsamlet materiale er gjennomført parallelt for begge dimensjoner. Å velge ut samarbeidsområder og skape modeller for interkommunale tjenestetilbud og felles tjenesteutvikling vil følges opp av RU. Regional samhandling 7 1

8 Nord-Troms Regionråd DA styremøte på politisk nivå og organisering av regionrådet vil følges opp av regionrådets styre (ordførerne i de 6 kommunene). Daglig leder for regionrådet ble kjøpt fri for å gjennomføre utredningen. Lisbeth Holm er engasjert til å bistå daglig leder i arbeidet. Saken vil bli presentert styret i møte og det legges opp til drøftinger med bakgrunn i utarbeidet diskusjonsnotat (ettersendes). Konklusjoner fra drøftingene og fastsetting av videre prosess gjøres i eget vedtak som fremmes i møtet. Sak 15/17 Regnskap 2016 Saksdokumenter: Totalregnskap 2016 (vedlagt) Delregnskaper 2016 (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Totalregnskapet i Nord-Troms Regionråd består av 3 avdelings-regnskap; drift inkl ungdomssatsinga RUST, Nord-Troms Studiesenter og Kompetanseløft Nord-Troms. Andre satsinger/prosjekter i regionrådet: «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms», prosjekter: o Kompetanseløft Nord-Troms inngår i totalregnskapet (egen avd) o Boligutvikling Nord-Troms, vertskommune Storfjord (ansvar for rapport og regnskap) o Helhetlig entreprenørskapssatsing HoppIDÈ gjennom 3 delprosjekt, hvor regionrådet er prosjekteier i satsingen mot; Grunnskolen, Skjervøy prosjektansvar (regnskap og rapport). Tilskudd utbetales til regionrådet og vil komme til uttrykk i regnskap Unge gründere, prosjektledelse Halti næringshage (regnskap og rapport). Tilskudd utbetales til regionrådet og vil komme til uttrykk i regnskap Forskningsnode Nord-Troms samarbeidsprosjekt, prosjekteier UiT Mastergradstipend Nord-Troms samarbeidsprosjekt med flere aktører. Regionråd har økonomisk ansvar. Driftstilskuddet fra kommunene: fordeles 40 % «flatt» og 60 % etter folketall i den enkelte kommunene. 8 2

9 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Delregnskap Drift: Delregnskapet for drifta, som også inkluderer ungdomssatsingen RUST er gjort opp med et overskudd på kr for Overskuddet skyldes i hovedsak at følgende budsjettposter ikke er benyttet i 2016 (dette er aktiviteter som er utsatt og vil bli gjennomført i 2017): Kr til data- og arkivsystem Kr til kjøp av datautstyr Kr til mastergradsstipend (er utlyst, bør avsettes til fond) Kommentarer til avvik på kostnadssiden; o «Regnskap og revisjon» regnskapsfører har vært ansatt i regionrådet i 2016, kostnaden kommer derfor til uttrykk i posten «lønn og personal» o «Møtekostnader» - overforbruk skyldes flere 2-dagers møter enn budsjettert. Kostnaden har økt de siste årene grunnet endring i møtetidspunkt for rådmannsutvalget, som har innført fast møtedag mandag i forkant av regionrådsmøte. Dette medfører overnattingskostnader. Delregnskap Nord-Troms Studiesenter: Delregnskapet for Studiesenteret er gjort opp med et underskudd på kr for Eierkommunene har bidratt med i tilskudd, det samme beløpet som Troms fylkeskommune har bevilget. Øvrige inntekter er deltakeravgifter på ulike kurs, avvikling av eksamen o.l. Det arbeides fortsatt med å få en forutsigbar finansiering av drifta av studiesenteret. Delregnskap Kompetanseløft i Nord-Troms: Delregnskapet for «Kompetanseløft i Nord-Troms» er gjort opp i balanse for Dette utviklingsprosjektet i regi av Nord-Troms Studiesenter har 3 hovedsatsinger; Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Utvikling av fellesområdene Motor, Megler og Møteplass Prosjektet startet opp i 2014, og er finansiert med RDA-midler fra Troms fylkeskommune (75 %) og egen inntjening (25 %). T 9 3

10 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Totalregnskapet: Totalregnskapet er summen av de tre omtalte delregnskapene, og er selskapets offisielle regnskap. Totalregnskapet er gjort opp med et overskudd for regnskapsåret 2016 på kr Forslag til vedtak: 1. Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner selskapets regnskap for 2016, med et overskudd på kr Styret foreslår overfor representantskapet at overskuddet overføres og fordeles slik; a. «Mastergradsstipend fond» kr b. Frie fond kr Styret fremmer sitt vedtak som forslag overfor representantskapet. Sak 16/17 Styrets årsberetning 2016 Saksdokumenter: forslag til styrets årsberetning for 2016 (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Styrets årsberetning tilfredsstiller formkrav i Regnskapsloven og sendes sammen med revidert offentlig regnskap (totalregnskapet) til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Forslag til vedtak: Det fremlagte forslaget godkjennes som styrets årsberetning for Sak 17/17 Årsrapport 2016 Saksdokumenter: Forslag til Årsrapport for 2016 (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Til forskjell fra årsberetningen som utarbeides etter krav i Regnskapsloven, viser årsrapporten regionrådets virksomhet gjennom hele året. 10 4

11 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Årsrapporten for 2016 er satt sammen av delrapporter fra selskapets drift, Nord- Troms ungdomsråd/rust og Nord-Troms Studiesenter med utviklingsprosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms ». «Kompetanseløft Nord-Troms» inngår i satsingen fra fylkeskommunen; «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms» som også omfatter «Boligutvikling» og «Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ», som begge hadde oppstart i 2016, disse er også omtalt i årsrapporten. I 2016 ble det iverksatt satsinger på «Mastergradsstipend Nord-Troms og Forskningsnode Nord- Troms», begge er omtalt i rapporten. Oversikt over møtene som fant sted og beslutningene som ble fattet innenfor rammen av regionrådssamarbeidet i løpet av 2016 er også tatt med i årsrapporten. Det er i tillegg utarbeidet egne delrapporter fra de ulike prosjektene/satsingene. Forslag til vedtak: Den fremlagte rapporten godkjennes som selskapets årsrapport for 2016, og legges frem for representantskapet. Sak 18/17 Tema rådsforsamling 2017 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Rådsforsamling avholdes årlig i etterkant av representantskapsmøte i regionrådet. Representantskapet er regionrådets øverste organ og består av 18 medlemmer (3 kommunestyremedlemmer fra hver av eierkommunene). Representantskapet og styret (ordførerne) utgjør til sammen rådsforsamlingen, som skal være et politisk verksted for utviklingen av regionen. I 2016 ble den «nye» rådsforsamlingen orientert om regionrådets virksomhet, og styret presenterte sitt overordnede styrings- og strategidokument for Vurdering: Høsten 2016 valgte styret i regionrådet å iverksette prosessen med «regionalt samarbeid Nord-Troms», se sak 14/17. I vedtak fra september 2016 går det fram at dette bør være tema for rådsforsamling Forslag til vedtak: 11 5

12 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Styret i Nord-Troms Regionråd vil sette «Regionalt samarbeid Nord-Troms» som tema for årets rådsforsamling. Det er viktig at alle styringsorganer i regionrådet involveres og deltar i drøftinger vedrørende status og veien videre for samarbeidet i regionen. Fastsetting av videre prosess i arbeidet bør også vedtas i rådsforsamlingen. Sak 19/17 Nytt fra kommunene Saksopplysninger: «Nytt fra kommunene» settes på sakskartet ca en gang pr år. Under denne saken orienterer ordfører om aktuelle saker fra egen kommune, ca 5 min pr kommune. Dette er en grei måte å holde hverandre orientert om enkeltsaker, og en mulighet til å gjøre koblinger/opprette samarbeid/diskutere og utveksle erfaringer. Informasjon om hva som skjer i nabokommunene bidrar også til å bygge under samarbeidet og øke kunnskapen om hva som skjer i regionen. Ordførerne orienterer i møtet. Forslag til vedtak: «Nytt fra kommunene» tas til orientering. Sak 20/17 Høring planprogram Regional transportplan Saksdokumenter: Fra Troms fylkeskommune: høringsforslag planprogram for regional transportplan Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Fylkesrådet har vedtatt at planprogram for regional transportplan for Troms skal sendes på høring med høringsfrist 29. mars Gjeldende, og første, regional transportplan for Troms ble vedtatt av Fylkestinget mars 2014, med planperiode Det ble lagt opp til at planen rulleres hvert 4. år, på samme måte som nasjonal transportplan. I regional planstrategi for Troms , som ble vedtatt av Fylkestinget oktober 2016, går det frem at det i perioden legges opp til å rullere regional transportplan. 12 6

13 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Fylkesrådet vil gjerne ha tilbakemelding på følgende spørsmål: Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i Regional transportplan? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvor og hvordan man kan finne informasjon? Er høringspartens interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? Er det andre utredningsbehov, eller annen relevant kunnskap som ikke dekkes i forslaget? I forbindelse med høring av planprogrammet deltar fylkesråd Ivar B. Prestbakmo, avdelingsleder Øystein Olav Miland og Signe Stoll fra samferdselsetaten i Troms fylkeskommune på møte i regionrådet 28. mars, hvor fylkesråden skal presentere planprogrammet og det blir anledning til å gi innspill i møte. Saken legges fram uten innstilling. 13 7

14 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: skype TIDSPUNKT: 21. februar 2017 kl 0900 DELTAKERE: Ordførere: Fra adm: Forfall: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Berit Fjellberg, daglig leder Svein O. Leiros, Kåfjord Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: det var enighet om følgende saker under eventuelt: Planprogram RTP (regional transportplan) Orientering om status utredningsarbeid regionalt samarbeid (fra RU-møte ) Orientering om Arctic Race i Lyngen VEDTAKSSAKER: Sak 10/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet avholdt i Olderdalen. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 14

15 Sak 11/17 Konferanse Nord-Troms 2017, finansiering kommunal egenandel Saksdokumenter: Sak 50/16 Nærings- og utviklingskonferanse Nord-Troms Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms er forankret i «Regional planstrategi for Troms». Planen har 3 fokusområder; kompetanse, boligutvikling og entreprenørskap. Det er utarbeidet egne prosjektplaner for alle satsingene og de er alle finansierte med midler fra Troms fylkeskommune. Arbeidet er forankret i kommunene underveis i prosessen. Prosjektene Kompetanseløft Nord-Troms, Boligutvikling og den helhetlige entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ er alle kommet godt i gang. For å synliggjøre satsingen, inspirere, bygge nettverk og gi påfyll til videre arbeid, gjorde regionrådet i november 2016 vedtak om å arrangere en nærings- og utviklingskonferanse for Nord-Troms i løpet av 1. halvår Vurdering: Det er oppnevnt en egen styringsgruppe for konferansen med ordfører Eirik L. Mevik som leder. Søknad om støtte til konferansen er sendt Troms fylkeskommunene. Fylkeskommunen har gitt positiv tilbakemelding på at de kan bidra til konferansen, under forutsetning av kommunal medfinansiering. Kostnader for konferansen: Koordinering kr Kommunikasjon og markedsføring kr Leie av teknologisk utstyr kr Leie av lokale kr Honorar innledere kr Honorar møteledelse kr Mat og drikke under konferansen kr Uforutsett kr Totale kostnader kr Finansiering: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 15

16 Billettinntekter (deltakeravg kr 675x150stk) kr Statskog/Troms fylkeskommune kr Nord-Troms kommunene kr Andre private aktører/næringsliv kr Sum inntekter kr Et slikt spleiselag betinger at kommunene bidrar med kr hver til konferansen, til sammen kr Tidsplan slik først planlagt med konferanse i løpet av 1. halvår er ikke mulig å realisere. Vi må derfor forskyve tidsperspektivet et halvt år. Det er viktig at konferansen gjennomføres i løpet av 2017 om den skal være relevant for de ulike prosjektene. Nærmere presentasjon av konferansen vil bli gitt i møte. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd ber kommunene bidra med kr hver til nærings- og utviklingskonferanse for Nord-Troms Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 12/17 Dagsorden møte Tromsbenken I regionrådsmøte ble følgende saker diskutert som aktuelle: Serviceavgift - reiseliv Utredning scooterløyper RUP-midler viktig for distriktskommuner NTP Havbruksfond/Arealavgift Rådsordfører har fått bekreftet tidspunkt for møtet med Tromsbenken. Tidsramma blir 6. april fra til ca Det er Martin Henriksen som har organisert møtet på Stortinget da Øyvind Korsberg som er benkeleder er på komitereise. Han vil invitere Finnmarksbenken også til møte, men det er ikke avklart ennå om noen møter fra dem. Martin Henriksen vil ta en omvisning på Stortinget etter møtet for de som ønsker, tidsbruk ca. 1.time. Tidsrammen er blitt strammere enn det vi ønsket. Det blir derfor viktig å diskutere hvilke saker som skal prioriteres. Møtet bør også avklare hvem som presenterer de ulike sakene. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 16

17 Forslag til vedtak fremmet i møte: Styret i regionrådet vil ta opp følgende saker i møte med Tromsbenken (evt Finnmarksbenken) i møte 6. april kl 1015 på Stortinget: Utredning scooterløyper innledning ved Eirik L. Mevik/Svein O. Leiros NTP innledning ved Øyvind Evanger Havbruksfond/Arealavgift innledning ved Ørjan Albrigtsen Tiltakssonen innledning ved Svein O. Leiros Kort orientering vedr «Opplysningsvesenets fond» ved Dan-Håvard Johnsen om tidsramme tillater Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Diskusjons- og orienteringssaker: Erfaringer fra dagens skype-møte; Teknologi: fungerte greit (alle oppe med lyd og bilde) Nyttig verktøy for å spare kjøring/tidsbruk Ønsker at minimum annenhvert styremøte avholdes på skype Strategisk utredning infrastruktur status pr fra saksbehandler: politisk behandling av søknad i uke 8 (søknad sendt ) Står ikke på sakslisten i dagens fylkesrådsmøte Øyvind har også purret Forventer avklaring i god tid før mars-møte i regionrådet Eventuelt: Planprogram RTP (regional transportplan) sendt ut fra fylkeskommunen. Saken står på agenda i neste møte viktig at alle møter godt forberedt i saken Orientering om status utredningsarbeid regionalt samarbeid (fra RU-møte ), vedtak fra RU ble referert i møte Orientering om Arctic Race i Lyngen Godt i gang med planlegging av etappen 12. august Skal være barnerace samme lørdag som racet går på formiddagen Jobber med matfestival lokal mat fra Nord-Troms (torsdag-søndag) dette kan være et godt samarbeidstiltak for regionen. Mer info kommer! Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 17

18 Møtet hevet kl 1005 Rett protokollutskrift bevitnes 21. februar 2017 Berit Fjellberg Referent Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 STYRETS ÅRSBERETNING Selskapets virksomhet Nord-Troms Regionråd DA er et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og fremmer regionens interesser i fylkesog rikssammenheng. Selskapets overordnede målsetting «Nord-Troms Regionråd DA skal fungere som et samlende organ og jobbe aktivt for gode rammebetingelser for utviklingen av Nord-Troms.» Selskapets målsetting er på denne bakgrunn å ta hånd om arbeidsoppgaver som med fordel kan løses på et interkommunalt plan i forbindelse med utviklingen av næringslivet og offentlig service i regionen. Kontorsted for sekretariatet er Hovedveien 2, 9151 Storslett. 2. Årets drift Regnskapet for Nord-Troms Regionråd DA 2016 er gjort opp med et med et overskudd på kr ,-. Styret og daglig leder bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift av selskapet er til stede, og lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. 3. Arbeidsmiljø/ytre miljø Etter styrets mening er arbeidsmiljøet i selskapet godt. Det har ikke forekommet arbeidsulykker eller personskade i Bedriften forurenser ikke det ytre miljø. 4. Likestillingsarbeidet Da selskapet har få ansatte ser vi ikke behov for tiltak med hensyn til likestilling. Nord-Troms, 28. mars 2016 Knut Jentoft Øyvind Evanger Svein O. Leiros styremedlem styreleder styremedlem Ørjan Albrigtsen Dan-Håvard Johnsen Eirik L. Mevik styremedlem nestleder styremedlem 30

31 ÅRSRAPPORT

32 1. MÅLSETTING ORGANISERING ANSATTE AKTIVITET I Politisk og administrativt samarbeid Ungdomssatsingen RUST Nord-Troms Studiesenter Utviklingsprogrammet Kompetanseløft i Nord-Troms Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Fellesområdet motor megler møteplass Entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ Entreprenørskapssatsing i Nord-Troms delprosjekt A Unge entreprenører i videregående skole delprosjekt B Unge gründere delprosjekt C Boligprosjekt Nord-Troms Forskningsnode Nord-Troms Mastergradsstipend Nord-Troms NUNT forum for næringsutviklere Nord-Troms REGNSKAP Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 32

33 1. MÅLSETTING NORD-TROMS REGIONRÅD DA SKAL FUNGERE SOM ET SAMLENDE ORGAN OG JOBBE AKTIVT FOR GODE RAMMEBETINGELSER FOR UTVIKLINGEN AV NORD-TROMS. Nord-Troms Regionråd DA skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Selskapets målsetting er på denne bakgrunn å ta hånd om arbeidsoppgaver som med fordel kan løses på et interkommunalt plan i forbindelse med utviklingen av næringslivet og offentlig service i regionen. 2. ORGANISERING Selskapet ble stiftet 13. november 1997 og registrert i Foretaksregisteret 31. desember Eiere Kvænangen kommune Nordreisa kommune Kåfjord kommune Skjervøy kommune Storfjord kommune Lyngen kommune Ansvarsandelen er likt fordelt mellom eierkommunene med 1/6 hver. Organisasjonskart Representantskap 18 medlemmer Styret (ordførere) Daglig leder Rådmannsutvalget Nord-Troms Studiesenter Nord-Troms Ungdomsråd/ RUST Prosjekter Mangeårig leder av representantskapet, Werner Kiil, takkes av på representantskapsmøtet i april. 3 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 33

34 Selskapets øverste organ er representantskapet, som består av 18 medlemmer (tre kommunestyrerepresentanter fra hver eierkommune). Representantskapet ledes av Irene Toresen (Skjervøy) og nestleder Jenny Fyhn Olsen (Kvænangen) (begge valgt i 2016). Representantskapet avholder møte en gang i året, etterfulgt av rådsforsamling (representantskap, ordførere og rådmenn). Hovedtema for rådsforsamling 2016 var Styrings- og strategidokument for perioden Styret består av ordførere i regionen, med varaordførere som vararepresentanter. Styret har avholdt seks møter i Styret har følgende sammensetning Øyvind Evanger, Nordreisa, styreleder Dan-Håvard Johansen, Lyngen, nestleder Knut Jentoft, Storfjord, styremedlem Ørjan Albrigtsen, Skjervøy, styremedlem Svein O. Leiros, Kåfjord, styremedlem Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen, styremedlem Olaug Bergset, personlig vararepresentant Line van Gemert, personlig vararepresentant Hanne Braathen, personlig vararepresentant Irene Toresen, personlig vararepresentant Ludvig Rognmo, personlig vararepresentant Ronald Jenssen, personlig vararepresentant Rådmannsutvalget har avholdt seks møter i 2016 Frank Pedersen, Kvænangen, leder Anne-Marie Gaino, Nordreisa Cissel Samuelsen, Skjervøy Leif Lintho, Lyngen Einar Pedersen, Kåfjord Trond-Roger Larsen, Storfjord Regionrådet har også et arbeidsutvalg som forbereder møtene i rådet. Arbeidsutvalget består av rådsordfører, leder av rådmannsutvalget og daglig leder. Det har vært fem møter i utvalget i ANSATTE Sekretariatet/RUST Daglig leder er Berit Fjellberg. Lise Jakobsen er regional ungdomskonsulent i 50 % stilling. 4 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 34

35 Nord-Troms Studiesenter Kristin Vatnelid Johansen er leder og Daniel Johnsen er studieadministrator. Prosjektstillinger Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms er Troms fylkeskommunens satsing på Nord-Troms. Planen er realisert gjennom tre satsinger: Kompetanseløft, entreprenørskapssatsing og boligutvikling. Kompetanseløftet i Nord-Troms har to prosjektstillinger, der Lisbeth Holm har vært ansvarlig for strategisk kompetanseutvikling i kommunene i deltidsstilling og Jan F. Fjære har vært ansatt som prosjektleder i full stilling for strategisk kompetanseutvikling i bedrifter. Entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ består av tre delprosjekter med egne prosjektledere i deltidsstillinger (Regionrådet er prosjekteier for grunnskole og unge gründere): HoppIDÉ grunnskole, prosjektleder Tonny Mathiassen, Skjervøy vertskommune, kontorsted Burfjord HoppIDÉ videregående skole, prosjektleder Trude Indrebø, prosjekteier Halti næringshage HoppIDÉ unge gründere, prosjektleder Rune Steinsvik, Halti næringshage Boligprosjektet er et vertskommuneprosjekt med Storfjord som vertskommune. Prosjektleder er Torbjørn Tuoremaa. 4. AKTIVITET I 2016 Satsingsområder 4.1 Politisk og administrativt samarbeid 4.2 Ungdomssatsingen RUST 4.3 Nord-Troms Studiesenter 4.4 Kompetanseløft Nord-Troms 4.5 Entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ 4.6 Boligprosjekt Nord-Troms 4.7 Forskningsnode Nord-Troms 4.8 Mastergradsstipend Nord-Troms 4.9 NUNT Forum for næringsutviklere Nord-Troms Dette er alle satsinger som er forankret i Regionrådets Styrings- og strategidokument for perioden Internseminar MS Nordlys , kombinert med Re:tenk-konferansen i Harstad. 4.1 Politisk og administrativt samarbeid Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms har også i 2016 vært en av de store oppgavene vi har jobbet med. At Nord-Troms Regionråd har vært i førersetet på dette arbeidet, har gjort at vi har fått en forsterket satsing på Nord-Troms Studiesenter og en konkret oppfølging av satsinger med bakgrunn i Omdømmeprosjektet (boligutvikling og næringsutvikling, se mer om dette under ) var som året før et år med mange store vegprosjekter i regionen. Dette er satsinger Regionrådet har jobbet politisk med over år i samarbeid med andre gjennom innspill og prioriteringer i Nasjonal Transportplan. Følgende prosjekter er i gang: 1. E6 Sørkjosfjellet 2. E6 Nordnes 3. E6 Kvænangsfjellet (utbedringsarbeid i sluttfasen, planarbeid tunneler startet) 4. I tillegg er arbeidet med Langbakken FV 866 startet opp. 5 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 35

36 11. november 2016 hadde vi møte med Tromsbenken og Tromsø-områdets Regionråd, der et av temaene var infrastruktur. Kent Gudmundsen, Øyvind Korsberg, Tove Karoline Knutsen og Martin Henriksen. Berit Fjellberg, Svein O. Leiros, Eirik L. Mevik og Ørjan Albrigtsen. Martin Henriksen, Britt Elin Steinveg, Yngve Voktor, Jarle Aarbakke, Øyvind Evanger og Knut Jentoft. Politiske uttalelser Uttalelser til Nasjonal Transportplan Høring: Handlingsplan for kollektivtransport i Troms Høring: Stortingsmelding nr. 10 En konkurransekraftig sjømatindustri Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse: Nasjonalt skredsenter til Kåfjord Uttalelse: Langtidsplan i forsvarssektoren Innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Høringsuttalelse: Innretning på havbruksfondet Regional høring: Nasjonal Transportplan Høring vedr. planprogram for regional bibliotekplan Innspill: Regional plan for reindrift Uttalelse vedrørende nedlegging av skattekontor Nord-Troms Uttalelse vedrørende fortsatt behov for fleksibel lærerutdanning Høring: Struktur tjenestesteder og tjenesteenheter i Troms politidistrikt Administrativt samarbeid Rådmannsutvalget hovedansvar egen handlingsplan, fordelt arbeidsområder mellom seg Startet arbeidet med gjennomgang av alle interkommunale samarbeidsordninger høsten 2016 Samarbeid om tjenesteproduksjon, egne stillinger (innkjøp, IT-leder, brannsjef) Prosjektsamarbeid (blant annet velferdsteknologi og barnevern) 6 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 36

37 Vedtakssaker Nord-Troms Regionråd DA Økonomi Regnskap 2015 og perioderegnskaper 2016 Økonomisk garanti 16. mai Nordreisa/dekning av underskudd Søknad fra Kåfjordkoret om økonomisk støtte Budsjett 2017 Organisasjon Engasjement av regnskapsfører Styrets årsberetning og rapport 2015 Oppnevning av representant til styringsgruppe HoppIDÉ delprosjekt grunnskole Oppnevning av representant til styringsgruppe HoppIDÉ delprosjekt unge gründere Strategi og handlingsplan Kommunikasjonsstrategier Nord-Troms Regionråd Samarbeid i Nord-Troms, videre prosess/prosessplan fremtidig organisering Møteplan og årshjul 2017 Engasjement vikariat regional ungdomskonsulent 2017 Andre saker FoU-satsing Nord-Troms Helhetlig strekningsstrategi Nord-Troms Interkommunalt skadefellingslag Sak vedrørende språkpris trekkes Overordnet styrings- og strategidokument Samferdselsutredning Nord-Troms/strategisk utredning Nord-Troms/RUP-søknad Møte med Tromsbenken og Finnmarksbenken på Stortinget Henvendelse fra Tromsø-områdets Regionråd vedrørende felles møter Revisjon av retningslinjer mastergradsstipend Oppnevning av stipendstyre Samarbeidsavtale og minimumsstandard for studiebibliotekene Yrkes- og utdanningsmesse i Nord-Troms Nærings- og utviklingskonferanse Nord-Troms Møter/orienteringer, konferanser Møte med Helse Nord vedrørende sykestuesenger, Storslett Fylkesmannens januarmøte, Tromsø Møte med fylkesråd for samferdsel, Olderdalen Møte med fylkesrådsleder Troms og regionråd Troms ulike ungdomstema, Tromsø Møte med fylkesrådet i Troms tema regional planstrategi, Sørkjosen Kick-off entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ, Olderdalen Møte med UNN ved samhandlingsenheten og helse- og omsorgsledere Nord-Troms, (helseløftet, samhandlingsavtaler, samhandlingsbarometer), Olderdalen Møte vedrørende politireformen, politimesteren, regionlensmann, lokal politileder og prosjektleder, Olderdalen Forskningsseminar stedsutvikling, lokal mobilisering og forskningens rolle, Olderdalen Møte administrasjonen Troms fylkeskommune, Storslett Samferdselsforum Troms, Tromsø Arena Troms, regionale satsinger, fellesmøte Troms fylkeskommune, Tromsø Forskningsnode Nord-Troms, medarrangør disputas UiT, Storslett Møte med samferdselssjef Troms fylkeskommune og Statens vegvesen, helhetlig strekningsstrategi Nord-Troms, Sørstraumen Arbeidslivsdagen UiT, Tromsø Møte fylkesrådet i Troms vedrørende regionreformen, Tromsø Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 37

38 Sjømatsseminar, Skjervøy Møte rektoratet UiT, Tromsø Møte med redaktør Framtid i Nord, tema lokalavisas rolle i regionen, Sørkjosen Skredseminar Kåfjord, Olderdalen Møte med Studiesenteret på Finnsnes, Storslett Re:tenk næringskonferanse, Harstad RUST Regional ungdomskonferanse Nord-Troms, Storslett Tromskonferansen, Tromsø Møte med Tromsbenken og Tromsø-områdets Regionråd, Tromsø Møte med Fylkesmannen i Troms, tema plan, landbruk og miljø, Olderdalen Arena Troms, regionale satsinger, fellesmøte Troms fylkeskommune, Tromsø Representasjon OSO (overordnet samarbeidsorgan for UNN og kommunene): Anne-Marie Gaino (Nordreisa), Cissel Samuelsen (Skjervøy, vara) Rådmannsforum Troms-KS: Frank Pedersen (Kvænangen) OSO barnevern: Einar Pedersen (Kåfjord) Oppfølgingsteam unge lovbrytere: Einar Pedersen (Kåfjord) Halti nasjonalparksenter: Berit Fjellberg (styremedlem) Representant til styringsgruppen for Vekslingsmodellen ved Nord-Troms videregående skole: Svein O. Leiros (Kåfjord) Representant til ressursutvalg/styringsgruppe Nord-Troms Studiesenter: Øyvind Evanger (Nordreisa), Svein Leiros (Kåfjord, vara) Representant til styringsgruppe Newtonrom: Knut Jentoft (Storfjord) Representanter regionutvalg Statskog: Knut Jentoft (Storfjord) og Øyvind Evanger (Nordreisa) Representanter til styringsgruppen, prosjekt Nye politidistrikter Troms: Dan-Håvard Johnsen (Lyngen) og Ørjan Albrigtsen (Skjervøy) Nord-Troms-gjengen under Arbeidslivsdagen på UiT 8. september en rekrutteringsarena! 8 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 38

39 4.2 Ungdomssatsingen RUST VI SKAL VINNE KAMPEN OM UNGDOM PÅ HJEMMEBANE! RUST skal jobbe for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom i Nord-Troms. RUST skal være en kanal for økt ungdomsmedvirkning. NORD-TROMS UNGDOMSRÅD OG FAGRÅD 2016 Kommune Ungdomsråd Fagråd Silje Lyngra Anette Holst Fredrik Nilsen Tonje Nilsen, nestleder Maria Figenschau, leder Sigve Nilsen Magnus Mathiassen, leder Gerd Steinnes Nilsen Sindre Furuseth Vilde Marie Karlsen Eldbjørg Ringsby, nestleder Hannah S. Larsen Ronja E Bergland Mathias Kaspersen Pål Haugsnes Roger Aronsen Tara Markussen Marit Boberg Astrid Engebretsen Saksområder Entreprenørskap og næring HoppIDÉ Tonje Nilsen (Storfjord), Hanna S. Larsen (Skjervøy) Prøv sjøl! Fredrik Nilsen (Lyngen) Bolig, hybel og borteboer Magnus Mathiassen (Kåfjord), Silje Lyngra (Lyngen), Tara Markussen (Kvænangen), Astrid Engebretsen (Kvænangen) Skole og utdanning Magnus Mathiassen (Kåfjord) Kultur og idrett Sigve Nilsen (Storfjord), Mathias Kaspersen (Nordreisa) Helse Hanna Larsen (Skjervøy), Vilde Karlsen (Skjervøy) Miljø Hanna Larsen (Skjervøy) Bemanning og organisering Regional ungdomskonsulent: Lise Jakobsen Saksordfører: Eirik L. Mevik Lisa Solbakken sluttet i jobben som regional ungdomskonsulent ved årsskiftet. Lise Jakobsen overtok stillingen, og har kontorsted sammen med Nord-Troms Regionråd og Nord-Troms Studiesenter på Halti i Nordreisa. 9 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 39

40 Møter Nord-Troms ungdomsråd har hatt fem møter og behandlet 23 saker i Det har vært avholdt AUmøter i forbindelse med tiltak. Fagrådet har hatt tre møter i tillegg til oppfølgende kontakt via e-post og lyd/bilde-møte januar, Tromsø Ungdommens fylkesråd Troms arrangerte ungdomskonferanse del 1 for ungdomsråd fra hele fylket. Flere av ungdomsrådene fra Nord-Troms deltok på opplæring og kurs i ungdomsrådsarbeid. Dag 2 foregikk på Vitensenteret under Artic Frontiers Young (AFY). «AFY provides an innovative platform for engaging and involving young participants with an interest in Arctic issues.» Dagen inneholdt gruppearbeidet Klimakapselen og foredrag med klimaforskere om miljø og klimaendringer i arktiske strøk. 19. februar, Olderdalen Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd og fagrådet. Møtet var avslutning for Lisa Solbakken og introduksjon for ny regional ungdomskonsulent. Magnus Mathiasen og Tonje Nilsen ble valgt som leder og nestleder i ungdomsrådet. Saksområder ble fordelt mellom representantene. Det ble vedtatt møte- og handlingsplan for 2016 samt behandlet søknad til Prøv Sjøl-fondet fra Storslett LAN. I fagrådet ble Maria Figenschau leder og Eldbjørg Ringsby nestleder. Fagrådet drøftet oppfølgingskurs i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeider i Nord-Troms. 3. mars, Reisafjord hotell, Sørkjosen Leder i Nord-Troms ungdomsråd, Magnus Mathiassen, deltok på dialogmøte om fylkesplanstrategi med fylkesråd for plan og økonomi, Gerd Kristiansen. 7. mars Regional ungdomskonsulent, leder og nestleder i Fagrådet hadde lyd/bilde-møte for å følge opp saken om Kompteansehevinsgprogram for ungdoms- og klubbarbeidere. 8. mars, Olderdalen HoppIDÉ kick-off. HoppIDÉ er en samsatsing mellom kommunene i Nord-Troms og Troms fylkeskommune med helhetlig, samordnet og målrettet innsats på entreprenørskap fra grunnskolen (6 16 år) til unge gründere (19 35 år). 16. mars, UiT Tromsø Regional ungdomskonsulent deltok på Peter F. Hjort-seminaret og arbeidsøkt om oppgavesamarbeid mellom virksomheter, studenter og fagmiljø. 7. april, Olderdalen Stedsutvikling, lokal mobilisering og forskningens rolle. Regional ungdomskonsulent deltok på stedsutviklingsseminar i regi av Forskningsnode Nord-Troms. 13. april, Tromsø Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd. I forbindelse med UFRs ungdomskonferanse del 2 ble det holdt lunsjmøte i Nord-Troms ungdomsråd på Egon i Tromsø. Saker som ble tatt opp var deltakelse på Tromskonferansen 9. mai, Forskningsdagene og Dyrøyseminaret i september, samt felles høringsuttalelse til råd i kommuner og fylkesskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det ble også lagt inn besøk og omvisning på Nye Tvibit kompetansesenter for bredde og prosfesjonelle innen musikk, ung kultur, helse, film og kreativ virksomhet. 14. april, Tromsø Generasjonskonferanse kontakt på tvers av generasjonene. Tema: kommunikasjon på tvers av aldersgrense, sikkerhetstiltak og fremtidens Troms. Flere av ungdomsrådene fra Nord-Troms deltok på konferansen. 26. april, Storfjord Regional ungdomskonsulent presenterte RUST på representantskapsmøte i Nord-Troms Regionråd. 2. mai Møte i RUST Nord-Troms ungdomsråd via lyd/bilde. Saker som ble tatt opp var søknader om støtte til regionale ungdomsarrangement i Lyngen, Storfjord og Nordreisa, samt søknad til Prøv Sjøl-fondet fra Kåfjord LAN. 10 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 40

41 3. mai, Nordkjosbotn Møte om HoppIDÉ Innovasjonscamp på Nordkjosbotn videregående skole høsten Regional ungdomskonsulent deltok sammen med Tonje Nilsen, representant for saksområdet entreprenørskap og næring. 9. mai, Tromsø Leder i Nord-Troms ungdomsråd, Magnus Mathiassen, og regional ungdomskonsulent skulle delta på Troms konferansen. Den ble dessverre avlyst pga. hotellstreik. 20. mai Nord-Troms ungdomsråd leverte felles høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om råd i kommuner og fylkesskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. 31. mai, Tromsø Sammen med daglig leder i Nord-Troms Regionråd, Berit Fjellberg, deltok regional ungdomskonsulent på Arena Troms. RUST og Regionrådets øvrige satsinger innen næring og entreprenørskap, boligutvikling og kompetanse ble presentert for ledere og prosjektledere i de andre regionrådene i Troms. 21. juni Forhåndsinvitasjon til kommunene i Nord-Troms til oppfølgingsmodul i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeidere. Arrangør: RUST og Nord-Troms Studiesenter. 5. juli AU-møte om søknad til NUNT om påfyll til Prøv Sjøl-fondet. Representantene med fagområde entreprenørskap og næring, Tonje Nilsen (Storfjord) og Fredrik Nilsen (Lyngen), deltok i møtet sammen med Berit Fjellberg og Lise Jakobsen. 8. september HoppIDÉ Innovasjonscamp på Nord-Troms videregående skole. 12. september, På taket kafé, Nordreisa Møte i RUST. Saker som ble tatt opp var gjennomgang av halvårsrapport, vedtak om revitalisering av Prøv Sjøl-fondet og søknad til kommunene, vara til styringsgruppe for HoppIDÉ videregående skole samt valg av AU til ordførerturen og RUST-konferansen. RUST-konferansen ble flyttet til 21. oktober. 13. september HoppIDÉ Innovasjonscamp på Nordkjosbotn videregående skole. 26. september Forskningsdagene i Nord-Troms i regi av Halti næringshage med arrangement i alle kommunene. RUST deltok i padlekonkurranse på Reisaelva og kom på 6. plass. 27. september, Nordreisa AU-møte om RUST-konferanse på Halti og via Skype. 4. oktober Skoleklasse fra VG2 Entreprenørskap og bedriftsutvikling ved Nord-Troms videregående skole besøker Halti og jobber med oppgaver om stedskvaliteter i Nord-Troms og får informasjon om Prøv Sjøl-fondet. Rekrutterings- og tilsettingsprosess for vikariat i stillingen regional ungdomskonsulent. Tilsettingsutvalget består av Magnus Mathiassen (leder i Nord-Troms ungdomsråd), Berit Fjellberg (daglig leder) og Lise Jakobsen (regional ungdomskonsulent). 15. oktober Ansatte i Regionrådet og Studiesenteret deltok på Re:tenk næringskonferanse i Harstad. 17. oktober, Nordreisa AU-møte om RUST-konferanse på Halti. 21. oktober RUST-konferansen på Halti i Nordreisa. Om lag 30 ungdommer fra alle kommunene i Nord-Troms deltok. Foredragsholdere var Kjetil Nielsen Skog fra Framtid i Nord, fylkesråd Gerd Kristiansen, Victoria Mathiassen fra UFR og RUSTs saksordfører Eirik L. Mevik oktober Kursmodul 4 i Kompetansehevingsprogram for ungdoms- og klubbarbeidere i Nord-Troms avlyst pga. for få påmeldte oktober Ungdommens fylkesting Troms. 11 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 41

42 8. 9. november Sjumilsstegkonferansen, Fylkesmannen i Troms. 15. november Prøv sjøl-fondets søknadsfrist for elev- og ungdomsbedrifter. 28. november Møte i Nord-Troms ungdomsråd via Skype for å behandle søknader til Prøv Sjøl-fondet fra WiFrii UB og Trash It UB. Tildelinger fra Prøv Sjøl-fondet i februar: Storslett LAN v/sigvart Andersen tildelt kr 5000,- 2. mai: Kåfjord LAN v/hans Emil Mathisen tildelt kr 5000,- 28. november: Trash It UB og WiFrii UB tildelt kr ,- hver Andre aktiviteter I tillegg har RUST nå fått oppdatert egne hjemmesider på Nord-Tromsportalen med vedtekter, informasjon om representanter, kontaktinformasjon og søknadsskjema til Prøv Sjøl-fondet. Her er også link til alle de kommunale ungdomsrådenes hjemmesider og Facebook-sider. I samarbeid med Nord-Troms Regionråd har RUST jobbet med fotograf Eili Braastad Johannessen om en serie foto som skal brukes i markedsføring og kommunikasjonsarbeid. Lise Jakobsen går ut i ett års permisjon fra 11. januar. Hege Elisabeth Liland overtar stillingen i permisjonstiden. 12 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 42

43 4.3 Nord-Troms Studiesenter STYRKE SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLINGEN I REGIONEN VED Å GI UTDANNINGSTILBUD SOM KAN BIDRA TIL Å REKRUTTERE, VIDERE- UTVIKLE OG BEHOLDE KOMPETENT ARBEIDSKRAFT. Nord-Troms Studiesenter er en kompetanseinfrastruktur for de seks kommunene i Nord-Troms og har som hovedoppgave å legge til rette for høyere utdanning gjennom å gi fleksible tilbud. Studiesenteret har en aktiv samarbeidsavtale med UiT Norges arktiske universitet, og driver i tillegg utdanningsvirksomhet på flere nivå, formelt og uformelt, basert på kunnskapsbehov som er til stede for å utvikle regionen. Nord-Troms Studiesenter har prioritert sin aktivitet iht. føringene i Strategisk plan Studiesenteret har satt i gang prosjektet Kompetanseløft i Nord-Troms. Dette har vært med på å skape et sterkere fokus på kompetanse som et av virkemidlene til å videreutvikle næringsliv og offentlig virksomhet, som får tilgang til kompetent arbeidskraft og kan bruke infrastrukturen som bygges opp for utvikling av eget personale. Ressursutvalg/styringsgruppens arbeid Nord-Troms Studiesenter har ressursutvalg/styringsgruppe med eget mandat. Gruppen består av representanter fra UiT, Troms fylkeskommune, næringslivet og kommunene i regionen, videregående skole og studiebibliotekene. Ressursutvalget har hatt to møter i 2016: 18. mars i Olderdalen I dette møtet ble årsrapport og regnskap for 2015 behandlet. Dessuten fikk ressursgruppen fremlagt status for utviklingsprogrammet Kompetanseløftet, og utfordringer og prioriteringer fremover ble drøftet. Ressursgruppen la særlig vekt på Studiesenterets betydning for Nord- Troms. 26. oktober på Storslett I dette møtet drøftet ressursgruppen hvilken struktur NTSS skal ha i fremtiden, status for Kompetanseløft i Nord-Troms og strategier videre i prosjektet, halvårsrapport og regnskap. Drift Nord-Troms Studiesenter deltar på ulike arenaer for å fremme utdanning som tema og bidra til at kompetanse settes på dagsordenen. Vi jobber tett opp mot utdanningstilbydere for å få gode og fleksible løsninger for studenter fra Nord-Troms. Studiesenteret etablerer og følger opp studier, kurs og praksisplasser i tett samarbeid med kommunene og næringslivet i regionen. Vi jobber aktivt med rekruttering av studenter til ulike studier gjennom informasjon til elever på videregående skole og i egne infomøter (eks. DSU), annonsering på hjemmeside, i aviser og ved deltakelse på karriereveiledningsdager. En del av den daglige driften gjenspeiles også i Kompetanseløftets Motor-Megler- Møteplass. Aktiviteter i 2016 Fulgt opp desentralisert sykepleierutdanning, aktiv omsorg og BED-emner Oppfølging av studenter Forhandlet frem avtale på studier for studieåret 2016/2017 Planlagt og gjennomført kurs o Å skrive gode tekster i sosiale medier o Dokumentasjon helse o HACCP 13 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 43

44 o Coachende ledelse o Vertskaps- og lokalkunnskap o Praksisveiledning o Coachende ledelse del II (23 deltakere) o Økonomi for ikke-økonomer (2 kurs/29 deltakere) o Ungdom og selvmord (avlyst pga. få påmeldte) Deltatt i ViN-nettverket på Mo i Rana i mai og i Tromsø i september Rapportering og søknader Avholdt eksamener på våren og i november/desember o 11 studenter har tatt til sammen 17 eksamener Kick-off nytt studieår september Deltakelse og innlegg om internship på Sjømatkonferansen på Skjervøy 6. september Deltakelse med stand på Arbeidslivsdagen ved UiT 8. september Deltakelse på Re:tenk næringskonferanse i Harstad 14. oktober Forhandlet frem avtale om praksiskoordinator for Helsefakultetet ved UiT Møter gjennom året med ulike institutter ved UiT for å få i gang studier i Nord-Troms Arbeid opp mot politikerne på fylket og i KUF-komiteen i forbindelse med finansiering av Nord-Troms Studiesenter Statistikk studier og kurs 2016 og totalt Antall Antall studenter/deltakere Antall studiepoeng Studier Eksamener *) Totalt studier **) Kurs Totalt kurs *) Vi arrangerer ikke eksamen for desentralisert sykepleie. Kull 13 avsluttet i desember Kull 15 pågår. **) Studiepoenggivende studier. En person kan ha tatt flere studier Utviklingsprogrammet Kompetanseløft i Nord-Troms I løpet av prosjektperioden skal det gjennomføres tre utviklingsprogram rettet mot utvikling av kompetanse i kommunesektoren, næringslivet og Nord-Troms Studiesenter. Kap Kap Kap Faser i arbeidet Få kunnskap om rekrutterings- og kompetansebehov i kommuner og næringsliv. Identifisere hindringer og flaskehalser for utvikling av kommuneorganisasjoner og næringsliv i regionen, slik at Nord-Troms kan ta del i veksten som forutsettes å komme. 14 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 44

45 Skape arenaer for kommuner og bransjer der strategier for rekruttering og kompetanseutvikling settes på dagsordenen. Utvikle Nord-Troms Studiesenter som et verktøy for et kompetanseløft for regionen. Utarbeide regionale planer for rekruttering og kompetanse. «Megle» treffsikre kunnskapstilbud til regionen av formell og uformell karakter og på ulike nivå (fagutdanninger/høyere utdanning osv.). Metoder og verktøy som utvikles i løpet av prosjektperioden skal kunne nyttiggjøres andre gjennom spredning av kunnskap, årlig rapportering osv Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Helse- og omsorgskonferansen i Tromsø 2. november. Dokumentasjon helsehjelp 2. samling i januar. Første prioritet: Satsingsområde helse- og omsorgssektoren FASE 1: Behovskartlegging. UiT v/result bidro sammen med NTSS og kommunene. Over 900 stillinger innen helse kartlagt (2014/2015). FASE 2: Analyse og strategier. UiT v/result bidro. Flere nivå i kommunene ble koblet inn for å legge strategier sammen med NTSS (2015). FASE 3: Kompetansetiltak iverksettes i Rekrutterings- og kompetanseplan Helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms Prosjektmedarbeider for strategisk kompetanseutvikling i kommunene har i løpet av våren utarbeidet Regional rekrutterings- og kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet i Nord- Troms i tett samarbeid med helse- og omsorgslederne i de seks kommunene i Nord-Troms. Planen ble sendt ut på høring 14. september. Etter høringsfristen ble høringsuttalelsene bearbeidet og sendt de seks kommunene til politisk behandling. Planen er vedtatt av alle kommunene. Kunnskap om Regional rekrutterings- og kompetanseplan og rapporten som ligger bak arbeidet med planen, Levende studie- og læringssentra? Varsel om en mulig krise (Grepperud/Danielsen/Roos 2016), ble formidlet i kommunene ved arrangementet Helsedag 3 og på to helsekonferanser i Tromsø i november (stand og innlegg). Annet Planlagt og gjennomført etterutdanning/kurs o Aktiv omsorg o Dokumentasjon helsehjelp o Praksisveiledning Begynt arbeidet med å mekle frem videreutdanninger innen helse i regionen Program for helsefagarbeidere Planlegging av temadager innen helse Arbeidsgruppen helse videreføres som ledernettverk 15 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 45

46 Helsefagarbeiderløftet er et selvstendig prosjekt med egne prosjektmidler. Mål for dette prosjektet er at kommunene gjennom konkrete tiltak skal bli dyktige læringsarenaer for utdanning og rekruttering av helsefagarbeidere. NTSS har hatt det faglige ansvaret for prosjektet, som har hatt samme arbeidsgruppe/referansegruppe som Regional rekrutterings- og kompetanseplan. Neste satsingsområde for strategisk kompetanseutvikling i kommunene er videreutdanning av lærere i samarbeid med Regionkontoret (jfr. Styringsgruppen 20.06). Skisse til strategier ble lagt høsten 2016, behandlet i ledernettverk oppvekst 15. desember. Hver kommune kartlegger behov for videreutdanning av lærere innen 1. februar Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Vertskaps- og lokalkunnskapskurs i juni. Kurs i Coachende ledelse i oktober. Aktiviteter i 2016 Arbeid med kompetanseplan for næringslivet. Kompetanse- og kursplan versjon 2 ble ferdigstilt basert på innspill fra kommunenes næringsmedarbeidere og sentrale aktører i næringsforeningene. Konkretisering og videreutvikling av denne vil fortsette. Møter og telefonsamtaler med sentrale personer i regionens næringsforeninger. Dette har gitt viktig tilbakemeldinger fra næringslivet om aktuelle satsingsområder. Møter og telefonsamtaler med NUNT-medlemmer for å avdekke hvor det er behov for tiltak med tanke på både rekruttering og kompetanse. Samordningsmøte om kurs og kompetansetiltak med Halti næringshage. Arrangert kurs. Evaluering og dokumentering av vertskaps- og lokalkunnskapskurset for at det skal bli et opplegg som enkelt skal kunne gjennomføres og videreutvikles i årene fremover. Arrangement om potensialet for reiselivet i nasjonalpark- og verneområdene ble arrangert på Halti og Ovi Raishiin med 10 deltakere fra reiselivsnæringen. 11 informert i etterkant. Det er aktuelt med lignende arrangementer knyttet til verneområdene i Kvænangen og Lyngen i løpet av Alle kompetansetiltak evalueres fortløpende i samarbeid med deltakerne etter gjennomføring. Ulike verktøy for kvalitetssikring og evaluering av kurs er testet ut. Etablert en god og nær samarbeidsstruktur med UiT, særlig med hensyn til internshipprogrammet. Jobbet direkte mot havbruksnæringen i regionen med tanke på rekruttering av internship. Produsert og publisert referanseartikler for to av årets gjennomførte internship: Tina Pettersen hos Lyngsfjord Adventure og Ragnhild Olsen Fossmark hos Skardalen Settefisk/Wilsgård. Utlysning av internship for Lyngsfjord Adventure. Fire søknader ble oversendt bedriften. Flere møter om anbudsproblematikk relatert til bygg- og anleggsbransjen og til offentlige/kommunale prosjektledere. 16 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 46

47 Arena/nettverksbygging nye bransjer/næringer Tema det har vært jobbet med etter innspill fra næringsmedarbeidere og næringsforeninger: Rekrutteringsutfordringer/kompetansebehov på fiskemottak i regionen, både selvstendige fiskemottak og mottakene som er del av den desentraliserte mottaksstrukturen i Nord-Troms, som de fleste kommunene har økonomiske interesser i. Blandet mottakelse, undersøkes videre. Bygg- og anleggsbransjens utfordringer med hensyn til å vinne lokale og regionale anbud og offentlige anskaffelser. Både kommunale prosjektledere og næringsaktører har behov for mer kompetanse innen disse områdene. Det arbeides med et kursopplegg for offentlig sektor og et annet for aktuelle næringsaktører. Lederne for regionens fiskarlag har kommet med innspill som bearbeides videre for å vurdere om etterspurte tiltak er egnet som tilbud fra Studiesenteret. Ledere av regionens bondelag og bonde- og småbrukarlag har kommet med innspill om aktuelle tiltak. Denne dialogen fortsetter inn i 2017, også med de ansvarlige for landbrukseller jordbrukssaker i kommunene. Kompetansetilbud rettet spesielt imot handelsnæringen er et tredje område det er arbeidet med ultimo En videreføring av økonomikurset for ikke-økonomer er aktuelt, særlig rettet mot spesielle behov i reiselivsnæringen. Fokus på økt lønnsomhet i bedrifter planlegges i starten av Fellesområdet motor megler møteplass Møte med UiT om samlingsbasert lærerutdanning. Avslutning desentralisert sykepleierutdanning. Aktiviteter i 2016 Gjennomført møter med alle kommunene, UiT Campus Tromsø og Alta, Innovasjon Norge, næringslivet, Regionrådet, infomøte videregående skole, ressursgruppen, Finnsnes studiesenter. Deltatt på P.F. Hjort seminar, Stedsutviklingsseminar, Re:tenk og Tromskonferansen. Gjennomgang av hovedavtalen med rektoratet ved UiT, møte 7. september. Deltatt med stand på Arbeidslivsdagen i Tromsø 8. september. Innlegg om internship på Sjømatseminar på Skjervøy 6. september. Gjennomført studier og kurs. Skaffet praksisplasser i kommunene for studieåret 2016/2017 for Helsefakultetet. Nytt kull desentralisert sykepleierutdanning. Opptak i desember, oppstart januar Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 47

48 Vært med og fått lærerutdanningen i gang igjen i regionen fra høsten Prekvalifiseringskurs i matematikk og norsk starter opp 16. januar Jobbet frem ny avtale for praksiskoordinator. Arbeidet frem ny Samarbeidsavtale om studiebibliotek som ble vedtatt i kommunene i november desember. Fulgt opp Kompetanseløftet jevnlig ved interne og eksterne møter. Media/markedsføring Artikkel i FiN 2. februar: «Økt kompetanse skal føre til økt kvalitet». Ny hjemmeside ble lansert 19. august. Kronikk i Nordlys i mai: «Nord-Troms-kommunene tar grep». Artikkel i FiN 27. oktober om fleksibel masterutdanning for lærere. Annonser på nettsiden, Facebook og FiN om studier og kurs. Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø, november Deltatt på Helsekonferansen med stand. Deltatt i NRK Nordnytt radio 29. november om Regional rekrutterings- og kompetanseplan helse. Deltatt på Samhandlingskonferansen til UNN med stand og innlegg. 18 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 48

49 4.4 Entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ 19 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 49

50 4.4.1 Entreprenørskapssatsing i Nord-Troms delprosjekt A STYRKE FREMTIDIG NÆRINGSUTVIKLING VED Å BLI KJENT MED OG SE MULIGHETER I EGEN REGION. Andre mål Felles plan for grunnskolene i Nord-Troms for pedagogisk entreprenørskap og elevaktiv læring. Entreprenørskap skal inngå i lokale læreplaner og implementeres i grunnskolene. Kunnskap om og bevisstgjøring av regionens stedskvaliteter som fortrinn i fremtidig utvikling og entreprenørskap. Nærings- og arbeidsliv og skole skal sammen være proaktive, og gjennom satsing på entreprenørskap gi barn og ungdom kompetanse og motivasjon til å etablere og videreutvikle bedrifter i Nord-Troms. Aktivitetsmål Tiltakene skal bidra til kompetanseutvikling, å øke bolyst og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Tiltakene (opplæringen) skal bidra til tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke disse i fremtidig gründervirksomhet og i arbeidslivet som gode arbeidstakere. Forskning viser at entreprenørskap i skolen bidrar til å styrke unge menneskers kjennskap til behov og muligheter i lokalmiljøet og øker sannsynligheten for at de bosetter seg på hjemstedet. Det vises også til at elever som deltar i elevbedrifter/ungdomsbedrifter har minst dobbel så stor sannsynlighet for å etablere egen virksomhet enn resten av befolkningen. Hva er gjennomført første prosjektår? Det har vært fokus på opplæring/kursing og forankring av satsingen i alle kommuner/skoler i Flere skoler er kommet i gang med ulike programmer (se oversikt nedenfor). Kommune Kvænangen Nordreisa Storfjord Lyngen Skjervøy Kåfjord Status Har gjennomført nesten alle programmene på alle trinn. To av seks skoler har så vidt startet gjennomføring, to nye skoler planlegger oppstart i februar/mars. Forventer solid forbedring når vi oppsummerer året. To skoler er ikke med ennå. Ungdomsskolene i gang, ingen program ennå på barneskolene. Skolene har ventet på at prosjektet skal komme til dem, varsler oppstart snarlig. Har ventet på at de skal få opplæring. Én skole er ikke med ennå. Har ventet på at de skal få opplæring. 20 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 50

51 4.4.2 Unge entreprenører i videregående skole delprosjekt B STYRKE FREMTIDIG BEDRIFTS- OG NÆRINGSUTVIKLING OG UTVIKLE ENTREPRENØRSKAPSKULTUR I EGEN REGION. Aktiviteter i 2016 Kurs for lærere planleggingsdag august Camp Nord-Troms 8. september i samarbeid med Ungt Entreprenørskap (UE) Camp Nordkjosbotn 13.september i samarbeid med UE Opparbeide nettverk av veiledere og sponsorer på innovasjonscamp Kreativ prosessdag elever entreprenørskap Salgskurs elever entreprenørskap Salgspitch mot bedrifter: Trash It UB og WiFrii UB Sponsing av ungdomsbedrifter Mentor for ungdomsbedrifter Samarbeid lærer entreprenørskap, samarbeid med UE, «Sett sjøbein» Opplæringsdag på Lerøy Aurora for entreprenørskapsklasse Opplæringstimer med Fiskebåt Nord og Hermes for entreprenørskapsklasse Elever fra Nord-Troms vant marin innovasjonscamp på Hell Unge gründere delprosjekt C ØKT ETABLERING OG UTVIKLING AV EN PILOTMODELL FOR DISTRIKTER MED OPPLÆRING OG OPPFØLGING SOM INVOLVERER HELE HJELPE- APPARATET. Delmål 1: Etablereropplæring Utvikle et tilpasset gründeropplegg som integrerer bruk av ny teknologi og kompetanseheving for etablerere basert på eksisterende verktøy. Delmål 2: Etablereroppfølging Utvikle metodikk og avtaler som ivaretar tettere oppfølging av gründere over tid (fra idé til veletablert bedrift) og skaper en gründerkultur. Delmål 3: Tilrettelegging Strukturere «hjelpeapparatet» i regionen for optimal samhandling om utvikling av «gründerkultur» og investeringsvilje. Status Noe forsinket oppstart grunnet nye ordførere og NUNT-medlemmer. Hovedsakelig fulgt innvilget prosjektskisse, tradisjonell kursform pluss oppfølging av prosjektleder og mentorer. Fire gründerkvelder. Fem kurs i kursrekke, fokus på utvikling av forretningsmodell. Gründere: 19/7/6/3. I gang med «struktur»-arbeid av hjelpeapparatet. Gründermetodikk Nord-Troms: Vi må finne ut hva som fungerer. Har møtt på utfordringer på fleksibilitet i arbeidet sett i forhold til definerte aktiviteter i innvilget prosjektskisse. Endringssøknad under utarbeidelse. 21 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 51

52 4.5 Boligprosjekt Nord-Troms Boligprosjektet er et vertskommuneprosjekt med Storfjord som vertskommune. Prosjektleder er Torbjørn Tuoremaa. Prosjektet har følgende mål: Å bidra til at boligbygging blir en del av stedsutviklingen i kommunene. At økt boligpolitisk fokus og kompetanse skal bidra til boligutvikling og utbygging i kommunene. Å tilrettelegge for en helhetlig lokalsamfunnsplanlegging som innebærer næringsutvikling, kompetansetilførsel, levende og attraktive bomiljøer osv. Å bidra til at institusjonelle boligarealer kan ha flere funksjoner, som f.eks. base for kommunale tjenester, kompetanseutvikling, opplæringsarena osv. At kommunene i regionen skal etablere og videreutvikle gode samarbeidsforhold med alliansepartnere og samfunnsaktører som Husbanken, næringslivet osv. Hva har vi i 2016 oppnådd av prosjektmålet? Boligbygging skjer i dag på etablerte boligfelt med naturlig stedsutvikling i kommunene. Nye boligfelt som planeres blir mer nøysomt planert med tanke på fremtidig stedsutvikling. For at kunne realisere byggeprosjekter i kommunene, må kommunenes politiske og administrative ledelse jobbe mot samme mål. Det har gått bra i de fleste kommuner, og vi har fått i gang flere prosjekter. Kommunene jobber videre med samfunnsplanlegging, der den boligpolitiske handlingsplanen er viktig. Det planlegges en del prosjekter med hensyn til institusjonelle boligarealer. Vi har etablert et godt samarbeidsforhold med utbyggere og Husbank samt en del av det lokale næringslivet. Vi har fått oppstart på ca. 41 leiligheter hittil i år, og det planlegges 37 leiligheter i Forskningsnode Nord-Troms Forskningsnode Nord-Troms er et treårig prosjekt hvor Nord-Troms Regionråd og Halti næringshage sammen med UiT Norges arktiske universitet setter forskning på den regionale dagsordenen. Med utgangspunkt i det som rører seg i regionen, vil vi avholde forskningsseminarer og forestå forskningsformidling som er relevant for forvaltning, nærings- og kulturliv. Hensikten er å bringe forskning om regionen tilbake til regionen og å få frem ideer til ny forskning. Ikke minst vil prosjektet prøve å få til dialoger om forskningsbehov med ulike aktører i regionen. Prosjektet har følgende målsettinger: Etablere en vedvarende arena for kontakt mellom forskning og næringsaktører i Nord-Troms, samt frembringe konkrete forskningsresultater som både skal være initiert og forankret regionalt. Kunnskapen skal styrke konkurranseevnen og bidra til verdiskaping lokalt. Styrke et regionalt utviklingsmiljø gjennom etablering og utvikling av en faglig arena som trekker forskningen ut i distriktet og distriktet inn i forskningen. 22 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 52

53 4.7 Mastergradsstipend Nord-Troms I 2016 ble det avsatt kr ,- på Regionrådets budsjett til mastergradsstipend. Da arbeidsutvalget skulle iverksette ordningen, ble mulighetene for en forsterking/utvidelse av stipendordningen diskutert. Arbeidsutvalget ønsket å invitere andre regionale aktører i Nord-Troms til samarbeid. Begrunnelsen var at en styrking av stipendordningen ville kunne gi større oppmerksomhet og bidra til ny kunnskap med relevans for regionen samt at fondet ville øke i størrelse slik at man kunne dele ut flere stipend. En annen effekt kan på sikt bli at arbeidslivet i regionen knytter kontakter med studenter som kan være potensielle arbeidstakere etter studiene. Følgende regionale aktører ble med på samarbeidet: Sparebank 1 Nord-Norge Ymber AS Halti-miljøet (Halti nasjonalparksenter, Statskog, Nord-Troms Museum, Halti kvenkultursenter og Halti næringshage) Det var enighet om å prøve ut ordningen over to år med påfølgende evaluering før eventuell videreføring. Stipendfondet beløper seg til kr ,- som søkbart beløp per år i to år (2016 og 2017). Regionrådet bidrar med kr ,- per år. I septembermøtet ble retningslinjene (fra 2013) justert til å omfatte næringsutvikling i tillegg til kommune- og regionsperspektivet. Regionrådet oppnevnte også et stipendstyre: Rådsordfører, leder av styret (Øyvind Evanger) Regionbanksjef, styremedlem (Hege Olaussen) Representant fra UiT, styremedlem (Inger-Ann Hanssen) Stipendordningen ble lyst ut første gang i høst, med søknadsfrist 15. oktober Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn seks søknader. Stipendstyremøtet valgte å tildele to stipend i NUNT forum for næringsutviklere Nord-Troms Næringsutvalget i Nord-Troms (NUNT) er et underutvalg av Nord-Troms Regionråd som består av en næringsmedarbeider fra hver kommune. Utvalget ble opprettet høsten 2014 med følgende målsetting: NUNT skal arbeide med utviklingsarbeid på regionalt nivå, og ivareta eiernes interesser med blant annet samordnet strategisk næringsplanlegging. Næringsutvalget i Nord-Troms skal være regionens verktøy i utviklingsarbeid, og skal fremme Nord-Troms Regionråd sine satsinger på næringsutvikling. Det har vært liten aktivitet i NUNT de tre første kvartalene i 2016, siden flere av stillingene har stått vakante siden Men i siste del av 2016 har forumet konstituert seg og valgt Silja Karlsen til leder og Jens Kristian Nilsen til nestleder. NUNT har valgt å prioritere entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ som en av satsingsområdene i Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 53

54 5. REGNSKAP Selskapets regnskapsfører er Kaj Båtnes, ansatt på engasjement i deltidsstilling. Selskapets revisor er IP Revisjon AS (Skjervøy) regnskapet for Nord-Troms Regionråd DA er gjort opp med et årsoverskudd på kr ,-. Det bekreftes med dette at forutsetning for fortsatt drift er til stede. Nord-Troms, 28. mars 2017 Knut Jentoft Øyvind Evanger Svein O. Leiros styremedlem styreleder styremedlem Ørjan Albrigtsen Dan-Håvard Johansen Eirik L. Mevik styremedlem nestleder styremedlem 24 Årsrapport 2016 Nord-Troms Regionråd DA 54

55 TROMS FYLKESKOMMUNE Regional t ransportplan for Troms Planprogram - høringsforslag

56 Innhold 1 Innledning hensikten med planprogrammet og høringen Hvorfor planprogram? Hvorfor Regional transportplan ? Beskrivelse av planområdet Formål med regional transportplan Rammer og føringer for planarbeidet Nasjonale rammer og føringer Regional rammer og føringer Organisering, prosess og medvirkning Prosess: Medvirkning: Fremdrift: Planstruktur Plantema Tverrsektorielle hensyn og tema Fylkesveg Aktiv transport Kollektivtransport Statlig infrastruktur: Næringslivets transportbehov Transportsektorens samlede miljøpåvirkning:

57 1 Innledning hensikten med planprogrammet og høringen Forankring Gjeldende, og første, Regional transportplan (RTP) for Troms ble vedtatt av Fylkestinget mars 2014, med planperiode Det ble her lagt opp til at planen skal rulleres hvert 4. år, på samme måte som nasjonal transportplan. I Regional planstrategi f or Troms fylke, vedtatt av Fylkestinget oktober 2016, går det frem at det i perioden legges opp til å rullere regional transportplan ( ). 1.1 Hvorfor planprogram? Regionale planer etter Plan - og bygningsloven er underlagt krav om prosess og medvirkning. For alle regionale planer skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal klargjøre formålet med regional transportplan, planprosessen og opplegg for medvirkning, sam t gjøre rede for alternativer som vil bli vurdert og hvilken kunnskap som finnes. I tillegg skal behovet for utredninger konkretiseres. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, slik at berørte kan gi innspill. Planprogrammet skal vedtas politisk. Vi vil gjerne ha tilbakemelding på følgende spørsmål: Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i Regional transportplan? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvor og hvordan man kan finne informasjon? Er høringspartens interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? Er det andre utredningsbehov, eller annen relevant kunnskap som ikke dekkes i fors laget? 1.2 Hvorfor Regional transportplan ? Troms har både distrikter med spredt bebyggelse og trafikale utfordringer og vekstproblematikk i byene. Utvikling av effektiv og pålitelig persontransport utfordrende både i by og distrikt. Troms har i kke jernbane og sjøtransporten taper markedsandeler i forhold til vogntog på veiene. Forfallet på vegene er stort og det er begrensede økonomiske ressurser til å stoppe forfallet. Kollektivtransporten skal dekke etterspørsel av persontransport internt i b yer og tettsted, mellom byer og mellom regioner. I distriktene skal kollektivtransport sørge for skoleskyss og et best mulig tilbud for befolkning. Kollektivtransporten må korrespondere der det er naturlig og mulig, og det må tilbys gode overganger. Selv om ferge er en del av vegnettet, har det en viktig rolle som kollektivtransport for øysamfunn i Troms. Viktige spørsmål som skal besvares er: Hvordan skal transportilbudet styrke bo - og arbeidsmarked i Troms? Hvordan kan risikoen for trafikkulykker redus eres og trafikksikkerheten på fylkesvegnettet bedres? Hvordan bør forfallet på fylkesvegnettet håndteres? Hvordan skal det regionale transporttilbudet og utviklingen av infrastrukturen styrke næringslivets konkurranseevne på tross av distansen til markede ne? Hvordan skal kollektivtransporttilbudet i Harstad og Tromsø håndtere fremtidig transportvekst? 2 57

58 Hvordan skal Troms utvikle et transportnett som er mer miljøv ennlig og redusere klimautslipp med utfordringene nevnt over? Det trengs en helhetlig og lang siktig samferdselspolitikk for å ivareta hensyn, behov og krav til et effektivt transportsystem i Troms. Derfor har fylkestinget vedtatt å utarbeide Regional T ransportplan for Troms. Planen er ment å bidra til samordning av planprosesser og skape en samarb eidsarena for involverte forvaltningsnivå. 2 Beskrivelse av planområdet Regional transportplan vil omfatte hele Troms fylke i tillegg til grenseregionene i Nordland og Finnmark. Videre må planen forholde seg til transportkorridorer og kommunikasjoner internt i landsdelen, til andre landsdeler og til internasjonale korridorer. Figur 1. Oversiktskart Troms fylke. Transportplanen skal vise utviklingstrekk knyttet til demogra fi og næringsutvikling i Troms som har relevans til utvikling til transporttilbudet. Det legges opp til å utvikle informasjon på nettsidene til Troms fylkeskommune der det gis informasjon om planarbeidet og samferdselsområdet. 3 58

59 3 Formål med regional transportplan Fylkesplanen for Troms angir målsetninger og strategier for effektiv og trygg samferdsel i Troms. Hovedmål i gjeldende Fylkesplan er at «Kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns - og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedst ilgang» Det er imidlertid nødvendig å synliggjøre utfordringer og muligheter for underliggende områder innenfor s amferdsel. Det er også behov for bedre samordning av samferdselstilbud og infrastrukturutvikling på tvers av forvaltningsnivå. Regional Tran sportplan (RTP) skal derfor være strategisk innrettet og skal bidra til samordning av prosesser og samferdselsmyndigheter i Troms. RTP for Troms vil gjennom mål og strategier trekke opp langsiktig transportpolitikk, angi prinsipper og legge føringer for pr ioriteringer i mere detaljerte handlingsprogram og budsjetter. Transportplan for Troms er tenkt å bidra til samordning og koordinering av lokale og regionale planprosesser. Det er en nasjonal forventning til utarbeidelse av regionale transportplaner som se ttes i sammenheng med Nasjonal transportplan (NTP). Gjennom RTP vil fylkeskommunen synliggjøre mål og krav til alle deler av transportsystemet. Samtidig skal RTP gi innspill og føringer til prosesser og planarbeid i stat og kommune. RTP vil være en overordnet plan og strategisk innrettet, og vil ikke ha retningslinjer for arealdisponering eller utbygging, og vil dermed ikke ha krav om konsekvensutredning. Mål og strategier fra Regional transportplan følges opp i handlingsplaner. Det legges opp til å utarbeide 2 handlingsplaner: - Handlingsplan for investering, drift og vedlikehold av f ylkesveg nettet (herunder gang, sykkel og trafikksikkerhet) - Handlingsplan for k ollektivtransport 4 59

60 4 Rammer og føringer for planarbeidet 4.1 Nasjonale rammer og føringer Nasjonal transportplan (NTP) angir mål og strategier for nasjonal transportpolititikk. NTP har en tidsramme på 10 år (kommende på 12 år), men rulleres hvert 4. år. Handlin gsprogram for transport til sjø, på riksveg, jernbane, og sektorpl aner for luftfart utarbeides med grunnlag i mål og strategier i NTP. 4.2 Regional rammer og føringer Det foreligger flere regionale planer som har innvirkning og som legger føringer på regional transportplan. Disse planene har definerte mål og strategier som det skal tas hensyn til og som skal samordnes. I tillegg foregår det andre prosesser og annet plan arbeid som vil ha innvirkning på dette planarbeidet. Klima og miljøperspektivet skal ivaretas i alle innsatsområder i fylkesplanen, dette følges opp i regional transportplan. Nasjonale føringer: - Nasjonal transportplan (NTP) - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig -, areal - og transport planlegging - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Nasjonal klima - og miljøpolitikk - - Lovgivning for folkehelse og universell utforming Regionale føringer: - Regional planstrategi - Fylkeskommunens ø konomiplan - Gjeldende Handlingsplan for fylkesveg og kollektivtransport - Fylkesrådets tiltredelseserklæring - Fylkesplan for Troms - Regional strategi for klima og energi - Øvrige regionale planer - Figur 2. Oversikt over føringer for planarbeidet Det foreligger også planer, mål og strategier i naboregioner og kommuner som er relevant for Transportplan for Troms. Dette skal fanges opp. 5 Organisering, prosess og medvirkning Regional transportplan skal bidra til samordning av planprosesser i fylket. Dette krever politisk forankring, bred kommunikasjon, tverretatlig og tverrfagli g samarbeid. Derfor er organisering og medvirkning av berørte viktig for å få et godt resultat. Tverretatlig samarbeid i planarbeidet blir også en viktig del av prosessen. Figuren under viser organisering av arbeidet med regional transportplan: Styringsgruppe: Fylkesrådet Prosjektgruppe fylkesveg og statlig infrastruktur : TFK v/samferdsels - og miljøetaten og SVV ( Samordning skjer i Regional kontaktutvalg for NTP) Prosjektgruppe k ollektivtransport: TFK v/samferdsels - og miljøetaten (Bykommunene og transportetatene inviteres i egne møter) Referansegrupper: Regionråd Fylkesmann Transportetatene og Avinor Næringslivsorganisasjoner Tromsø og Harstad kommune 5 60

61 Planarbeidet vil omfatte mange kommuner, og statlige myndigheter med regionalt ansvar. Det er derfor naturlig at arbe idet foregår på regionalt nivå. Det søkes forankring hos kommunene gjennom møter og kommunikasjon, foruten selve høringsrundene. Fylkestinget har plan - og godkjenningsmyndighet, og har vedtatt regional planstrategi med oppstar t av arbeid med Regional transportplan Fylkesrådet legger fram plansaker for fylkestinget, og følger opp de vedtak som fylkestinget fatter. Fylkesrådet vil fungere som styringsgruppe for planarbeidet. Samferdsels - og miljøetaten er underlagt F ylkesråd for samferdsel og miljø. Samferdselsetaten styrer prosjektgruppen og utfører det praktiske planarbeidet. Troms fylkestrafikk (TFT) er organisert som en avdeling i samferdsels - og miljøetaten. Oppgavene er administrasjon av kollektivtransport i f ylket; buss, hurtigbåt og ferge. TFT vil fungere som en viktig prosjektstøtte for prosjektgruppen for kollektivtransport. Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) er delegert ansvaret for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. Dette er noe fylkeskommunen, etter veitrafikklovens 40, har et særskilt ansvar for. Det legges opp til at TFTU får ansvaret for å utarbeide en langsiktig strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Troms. Statens vegvesen (SVV) har i oppdrag å forva lte, planlegge og drifte fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommunen. I planarbeidet fungerer SVV som en viktig prosjektstøtte knyttet til prosjektgruppen, både planmessig og vegfaglig. Kystverket, Jernbaneverket og Avinor forvalter hhv statlig havn og far leder, jernbaneinfrastruktur og lufthavner, og er dermed viktige bidragsytere til arbeidet med RTP. Nasjonal transportplan (NTP) er en overordna langtidsplan for Transportetatene og Avinor. Prosjektgruppene vil invitere statsetatene inn når det er naturlig. De bidrar til faglig kvalitetssikring og skal sikre at planarbeidet er i samsvar med NTP. Fylkesmannen i Troms har ansvar for å påse at lov og nasjonale retningslinjer samt prosess - og medvirkningskrav etter plan - og bygningsloven overholdes. Foruten ti dlig dialog forut for høring, vil Fylkesmannen i Troms bli informert om planarbeidet underveis. Det opprette s temagrupper for særlige tema etter behov. 5.1 Prosess: Regional transportplan skal gjennomføres med prosess og medvirkning etter Plan - og bygningsloven. Forslag til planprogram behandles av fylkesrådet og sendes ut på høring i minimum 6 uker, med bred kunngjøring i ulike medier og elektroniske brev. Etter høring og offentlig ettersyn vil alle innspill til planprogrammet bli merknadsbehandlet. Det endelige forslaget til planprogram legges fram for behandling i Fylkesrådet. Parallelt pågår forarbeid til regional transportplan. Etter høring av planprogrammet utarbeides et forslag til plandokument for RTP. Planen sendes ut på høring av Fylkesrådet. Etter endt 6 61

62 høring og merknadsbehandling, legges forslag til regional transportplan fram for Fylkestinget oktober Kunnskapsinnhentingen er startet opp, samfe rdsels - og miljø etaten styrer og organiserer innhenting av denne og bestiller eventuelle nye utredninger. Eventuelle k onsulentoppdrag settes ut i henhold til regler om offentlige anskaffelser. 5.2 Medvirkning: Foruten høring er offentlige myndigheter sikret m edvirkning gjennom prosjektgruppe og referansegruppe, gjennom regionale transportseminarer og i særskilte møter. Medvirkning fra interesseorganisasjoner sikres gjennom referansegruppemøter og særskilte møter etter behov. Disse møtene vil arrangeres fra februar til mai i Medvirkning fra befolkningen i varetas gjennom høring og offentlig ettersyn, samt informasjon gjennom fylkeskommunens internettsider og kunngjøringer i media om høringer. Det legges opp til å legge ut utredninger og bakgrunnsmateria le for planarbeidet på nettsiden til fylkeskommunen. 5.3 Fremdrift: Fylkesrådet sluttbehandler planprogrammet mars 2017, mens sluttbehandling av RTP gjøres av fylkestinget høsten Handlingsplan for fylkesveg legges ut på høring høsten 2017, mens handlin gsplan for kollektivtransport behandles av fylkestinget i 2018 (etter høringsprosess). m ra g ro p n la P P T R 2017 J F M A M J J A S O N D Planprogram til høring Merknadsbehandling Vedtak planprogram Utredningsarbeid/ t utarbeiding RTP e n RTP til høring m k u Merknadsbehandling o d n la Fylkestingets p behandling RTP Utredningsarbeid/ n la e g utarbeiding HP sp g e sv HP for fv. til høring lin lk Merknadsbehandling d a n fy r H fo Vedtak HP for fv. Figur 3 : framdrift i planarbeidet 7 62

63 6 Planstruktur Plandokumentet deles inn i de ulike plantemaene som skal behandles og gjøres rede for, der hovedkategoriener: Fylkesvegnettet, kollektivtransport, aktiv transport, statlig transportinfrastruktur, næringslivets transportbehov, transportsektorens samlede miljøpåvirkning, forvaltning og finansiering. Disse kategoriene vil utgjøre hovedstruktur en i plandokumentet. Det er flere tema som ikke foreslås som eget plantema, men som vil innvirke på flere områder i transportsystemet. Disse vil omtales under flere plantema 7 Plantema Planen vil ha et stort fokus på fylkeskommunens myndighetsområde innenfor regional samferdsel. Hovedtemaene/kategoriene, som nevnt i forrige kapittel, vil få en sentral rolle i planen. E nkelte tverrsektorielle hensyn og tema som vil innvirke på flere områder i transportsystemet ivaretas og omtales på tvers av plantema. 7.1 Tverrsektorielle hensyn og tema Samordnet areal - og transportplanlegging En viktig forutsetning for begrensing av transportarbeid og tilrettelegging for gående, sykkel og kollektivtransport er samordning av areal og transportplanlegging. Det ikke lagt op p til retningslinjer for arealbruk eller areal - og transportplanlegging i Regional transportplan for Me n det er behov for å sammenfatte og samordne areal - og transportplanlegging i fylket. Universell utforming Transportsystemet i Troms skal bidra til å sikre tilgjengelighet for alle (universell utforming), gjennom hele reisekjeden. Bo - og arbeidsmarkedsregioner Det er vedtatt en senterstruktur gjennom Fylkesplan for Troms. Regional transportplan og det regionale transporttilbudet skal refle ktere senterstrukturen og skal styrke bo - og arbeidsmarked. Klimautslipp, miljøvennlig transport og klimatilpasning Fylkesplanen sier at klima - og miljøspørsmål skal være en del av alle innsatsområder, dette gjelder også for Regional transportplan. Traf ikksikkerhet Trafikksikkerhet skal være et gjennomgående hensyn i regional transportplan, og omfatter både holdningsskapende arbeid og fysiske tiltak. I regional planstrategi for Troms går det frem at folkehelse skal integreres i al le regionale p laner. I den sammenheng, og som ledd i oppfølgingen av fylkeskommunens godkjenning som et trygt lokalsamfunn (Safe Community), er trafikksikkerhetsarbeidet svært viktig. 8 63

64 Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunen er regional beredskapsmyndighet og har et ansvar som vegeier og kollektivmyndighet. Som vegeier har fylkeskommunen et beredskapsmessig ansvar i forhold til å opprettholde kommunikasjon dersom det forekommer brudd i vegforbindelsen, der dette er mulig. Beredskapen ivaretas gjennom eget planv erk for etablering av omkjøringsmuligheter der slike finnes. I tillegg er fylkeskommunen ansvarlig for å etablere og vedlikeholde en regionalt tilpasset sivil transportberedskapsorganisasjon som kan bistå forsvar, politi, fylkesmann og kommuner i en beredskapssituasjon. 7.2 Fylkesveg Fylkesvegnettet i Troms består av 2909 km veg, med 37 tunneler, 382 bruer og 31 fergekaier. Mye av fylkesvegnettet er veger med lav trafikk, ca. 5% har årsdøgntrafikk (ÅDT) over Fylkeskommunen er vegeier, Statens vegv esen forvalter og planlegger på vegne av Troms fylkeskommune (sams vegadministrasjon). Statens vegvesen har kartlagt kostnader for å fjerne forfall på fylkesvegene i Norge. Det er et samlet behov på mellom 6-8 mrd. kr (2012- kroner) for å fjerne forfall og nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Troms. Figur 2. Riksveg (røde linjer) og fylkesveg (blå linjer) i Troms. (Tromsatlas, 2017) Plantema Utfordringer fylkesveg Kunnskapsinnhenting 9 64

65 Fylkesvegnettet Investering - Innhenting av forfallet på fylkesvegnettet i Troms er kostnadsberegnet til mellom 6-8 mrd. Vedlikehold og f orfallsutfordringene må sees i sammenheng med investering. - Selv om antall alvorlige trafikkulykker går ned, må nullvisjonen ligge til grunn. - Troms har den laveste andelen av BK 10 veger (klassifisert for tungtransport) i landet (58%). - Fremkommelighetsutfordringer og flaskehalser for næringstransport - Behov for tiltak som motvirker kostnadsøkning og vurdering av nye prosjekt må tilpasses fremtidige begrensede økonomiske rammer. - S trategi ske vurderinger for innhenting av forfall. Det tas utgangspunkt i viktige strekninger med stor nærings - og samfunnsmessig betydning - T rafikksikkerhetsutredning for høytrafikkerte fylkesveger - Rapport om næringstransporter i Troms skal oppdateres - Det skal utarbeides en oversikt over de økonomiske rammene for fylkesveg og kollektivtransport de neste 10 årene. Drift og vedlikehold - Fylkesvegnettet i Troms har et - S trategi ske vurderinger for drift og betydelig forfall (5,8 mrd kr) og vedlikehold, økonomiske rammer, det forventes akutt vedlikeholdsbehov effektivisering av kontrakter og på de største bruene og tunnelene. drift s stan darder. - Kostnadsnivået for driftskontraktene - Synligjøre strategi for å redusere forfallet har økt sterkt. på fylkesvegnettet - Det er et stort behov for dekkelegging- og redusere sporing. Trafikksikkerhet Byutfordri nger F ylkets trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) har lagt til grunn målsetninger for trafikksikkerhetsarbeidet i Troms. I tillegg bevilges det midler til trafikksikkerhet over handlingsplan for fylkesveg. Med målsetning om å fremme folkehelsen er trafikksikkerhet er viktig faktor. Det vises til arbeidet som forgår gjennom Harstadpakken og Tenk Tromsø i Tromsø Rassikring Troms har 11 punkt på riksveg og 67 punkt på fylkesveg med middels og høy skredfaktor, og som t renger skredsik ring. Til sammen er kostnaden anslått til over 6,4 milliarder kroner. K ostnadsbildet svært usikkert og betydelig. Å påregne 40 prosents tillegg er fornuftig. Det tilsvarer et totalbilde på rundt 9 milliarder. Av dette ca. 7, 5 milliarder på fylkesveger i Troms. - S trategi ske vurderinger for å styrke det regionale arbeidet med trafikksikkerhet. Utredninger og planlegging utføres i tilknytning til arbeidet med bypakker. Dette omfatter Harstadpakken og arbeid med bymiljøavtale for Tromsø. Dette arbeidet organiseres i «Tenk Tromsø». Det vises også til avtale med Samferdselsdep. knyttet til belønningsordningen for kollektivtransport. R isikovurderingen og skredsikringsrapport fra Statens vegvesen 2015 legges til grunn. I tillegg ønsker Fylkestinget å hensynta sikring av viktige «kyst til marked» korridorer og muligheter for alternative skredsikringstiltak

66 Samfunnssikkerhet og beredskap Klimautslipp fra transportsektoren Fylkeskommunen er regional beredskapsmyndighet og har et ansvar som vegeier og kollektivmyndighet. Trans portsektoren står for mer enn halvparten av klimagassutslippene i Troms fylke. Med regionalt mål om å følge de nasjonale utslippsmålene er det innen denne sektoren vi kan gjøre tiltak som betyr noe. Mer om dette finnes i «Klima og energistrategi for Troms » Det skal utarbeides sektorplan for samferdselsansvaret for Troms fylkeskommunen. Innsamling og sammenstilling av eksisterende m iljødata for transportsektoren i Troms. TFK utarbeidet klimaregnskap for Troms og Tromsø by i hhv og Øvrig kunnskapsinnhenting siste året er bla. utredning for el - buss i Tromsø by, utredning av miljørettede anbud for hurtigbåt. 7.3 Aktiv transport Det foreligger målsetning om å øke ande len gående og syklende. Altfor mang e korte reiser foregår med bil og det er et stort udekket behov i forhold til tiltak for gående og syklende. Med bakgrunn i miljøhensyn, trafikksikkerhet og folkehelse er det betydelige positive effekter ved en større sat sing på gang og sykkel tilrettelegging. Målsetning om å fremme folkehelse må nås gjennom kombinasjon av flere tiltak på tvers av fagfelt. Tilrettelegging for gang og sykkel er også et spørsmål om trafikksikkerhet og bedre skoleveg. I byene er det et spør smål om reduksjon av personbiltrafikk for de korte reisene, og målsetning om nullvekst i bilreiser. Plantema Beskrivelse Kunnskapsinnhenting Tilrettelegging for gående. Tilrettelegging for sykkeltrafikk. Det arbeides ut fra vedtatte målsetninger om å øke andelen gang og sykkelbruk på kortere reisene, særlig i by og større tettsteder. Dette reduserer bilbruk og bidrar til attraktive byområder og bedre folkehelse. - - I byene vises til arbeidet med Harstadpakken, og «Tenk Tromsø». Kartlegging av forholdene for gående og syklende knyttet til skoleveg i Troms (fylkesveg). Folkehelse I distriktet er det et spesielt fokus på skoleveg og trafikksikkerhet. Transportsektoren har ansvar for å bidra til å sikre og tilrettelegge for bedre folkehelse (Folkehelseloven). Folkehelseloven stiller krav til oversikt over helsetilstand og påvirkn ingsfaktorer. Knyttet til samferdsel er det viktig å peke på fysisk miljø, og skader og ulykker. Redegjøre for folkehelseeffekt og samfunnsøkonomiske besparelser ved økt gang, og sykkel trafikk. 7.4 Kollektivtransport Det ble foretatt 13,5 mill kollektivreiser i Troms i Det gjør at Troms er høyt opp blant fylker med høy kollektivandel. Trom sø by har en stor andel bussreiser, med o v e r 12 % av alle daglige reiser! Samtidig vil det være vanskelig å møte fremtidig kostnadsnivå og behov for økt kapasitet i kollektivtransporten. Hurtigbåt - og fergetilbudet er en vesentlig faktor for robuste bo - og arbeidsmarkedsregioner i Troms. Tilbudet må være optimaliser es i forholdet mellom behov og 11 66

67 tilgjengelige økonomiske rammer. Målsetning om økt kollektivandel betinger en langsiktig økning av økonomiske rammer til kollektivtransport. Plantema Beskrivelse Kunnskapsinnhenting Kollektivtransport i by Kollektivtilbudet er avhengig av flere forvaltningsnivå og etater. Tverretatlig samarbeid er en suksessfaktor. Kollektivtransport i distriktet Ferge og h urtigbåt Et godt kollektivtilbud er, og vil bli et sterkt virkemiddel for å forebygge økt bilbruk. Kollektivtilbudet i distriktet er avhengig av å samordne transporttilbud slik at tilbudet totalt bedres. Hurtigbåttilbudet i Troms består av 8 rutestrekninger som betjenes av 7 lokal - og hurtigbåter (ikke medregnet reservefartøyer). 12 helårs fergesamband i Troms betjener til sammen 26 fergekaier. De fleste av disse fergekaiene har blitt opprustet eller erstattet av nye kaier i løpet av periode n I tillegg er det - Det vises til arbeidet med Harstadpakken, som har utredet og planlagt fremtidig busstilbud for Harstad by. Det planlegges nå oppstart av den nye linjestrukturen. - Det vises til arbeidet i Transportnett Tromsø/Tenk Tromsø, der det er utredet effektivisering av rute - og linjestruktur og viktige fremkommeligh etstiltak for buss. Detaljp l anlegging av «Metrobuss Tromsø» er satt i gang. - Det skal gjennomføres en kartlegging av kn utepunkt, linjestruktur og holdeplassmønster på fylkesveg og riksveg, i et samarbeid mellom TFK og SVV - Utarbeide strategier for kollektivtransport i distriktet - Sammenstille kunnskap knyttet til ferge og hurtigbåt tilbud. - Oversikt og strategi i forhold til nye anbud (jf. Vedtatt HP for kollektiv). Skoleskyss Markedsføring, reiseinformasjon, billettering Universell utforming Infrastruktur for kollektivtransport Fylkeskommune har gjennom lov Omtale gis under kollektivtransport i plikt til å tilrettelegge for skoleskyss. distriktet. Kundeorientering betyr tilpasning av tilbud etter behov og redusere barrierer. Hensiktsmessig rutetilbud, god og tilstrekkelig informasjon til rett tid. Forenkling av systemer for informasjon og betaling. Universell utforming for kollektivreisende betinger at hele reisestrekningen fra start - til målpunkt er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Dette inkluderer bl.a. vegnett, transportmateriell, billettsalg og informasjon Temaet består av holdeplasser, busstrasè, terminaler, knutepunkt, venteromsfasiliteter, adkomst til holdeplass osv. Det skal gis en oversikt over utfordringer og muligheter teknologisk utvikling gir for forbedringer i kollektivtilbudet fremover. Det er krav om universell utforming (UU) på alle nye anlegg. Det er imidlertid en utfordring å sørge for UU på alt eksiste rende infrastruktur på fylkesvegnett. Ved p lanlegging, bygging og oppgradering skal UU prioriteres. Det skal gjennomføres en kartlegging av knutepunkt, linjestruktur og holdeplassm ønster på fylkesveg og riksveg

68 7.5 Statlig infrastruktur : Stortingsmelding om Nasjonal transportplan ferdigstilles før sommeren I løpet av NTP - prosessen utarbeides svært mange utredninger og rapporter som grunnlagsdokumentasjon. I arbeidet med RTP vil det vises til dette arbeidet og kunnskapsinnhe ntingen derfra som også inkluderer arbeid utført for Troms fylkeskommune. Plantema Riksvegnett Havn og farled Lufthavner Jernbane Beskrivelse Riksveger i Troms består av E6 fra sør til Nord, E8 fra Finskegrensen til Tromsø lufthavn og Tromsø havn, innfartsvegen til Harstad Rv 83, Deler av E10 i Sør - Troms og vegarmen fra E6 til Bardufoss lufthavn. Rv 85 går innom Troms fylke, i Kvæfjord kommune. NTP legger føringer på investering, drift og vedlikehold på riksvegnettet. Kystverket forvalter sjøverts stamnett. Herunder ligger farleder, statlige havner og fiskerihavner. Avinor er et statlig aksjeselskap, og forvalter sta tlige lufthavner og har ansvar for flysikkerhet. Jernbaneverket forvalter banenett og sikkerhet. 7.6 Nærings livets transportbehov Informasjon om varetransport er mangelfull og fragmentert. Det er av stor betydning for fylket å identifisere transportvolum, flaskehalser og utviklingsbehov for å gjøre treffsikre valg for investering, drift og vedlikehold av fylkets samlede transportinfrastruktur. Plantema Beskrivelse Kunnskapsinnhenting Næringslivets transporter Det utføres jevnlig oppdatering av status for næringstransportene i Troms for alle relevante godstyper. Næringstransport på fylkes - og riksveg (godsstrømsanalyse) i Troms skal oppdateres i Herunder sjømat (fangst og havbruk), petroleum, mineralnæringen, landbruk og dagligvarer. I tillegg andre transportkrevende næringer som bl.a. avfall og post berørt, samt o mtale av Forsvarets transportvirksomhet. Maritim transport og maritimt retta infrastruktur Oppfølging av strategi «Fra kyst til marked» Sjøtransporten har tapt mark edsandeler i forhold til godstransport på bil. Mer gods på sjø bidrar til økt trafikksikkerhet og miljøgevinster. Sjøtransporten bidrar til aktivitet og sysselsetting i Troms. Oppdatering av status og utviklingstrekk for sjøtransport og havn for Troms. 7.7 Transportsektorens samlede miljøpåvirkning: Regional strategi for klima og energi for Troms ble vedtatt des 2015, den vil være førende for arbeidet med Regional transportplan. Fylkesplan viser til at klimautfordringer skal ha et fokus i alle fylkeskommunale planer. Klimautslipp og lokal forurensning fra transportsektoren er betydelig. Identifisering av treffsi kre tiltak forutsetter kunnskap om utvikling og status for utslipp og forurensning. Det er derfor behov for i nnsamling og sammenstilling av eksisterende regionale m iljødata for transportsektoren. Det vil danne grunnlag for fremtidig strategisk grep

69 Vedlegg: for - troms pdf og - strategier/ 14 69

70 God dag! Det vises til vedlegg, saksliste og dokumenter til regionrådsmøte med oppstart mandag 27. mars kl 1500 på Lyngskroa. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 70

71 Det innkalles til følgende møter i Nord-Troms Regionråd DA: Tid: tirsdag 25. april 2017 Sted: Skjervøy rådhus, kommunestyresalen Program: Kl 1100 Kl 1230 Kl 1315 Kl 1600 Representantskapsmøte Lunsj Rådsforsamling politisk verksted: regionalt samarbeid Avslutning Sakslis ten og saksdokumenter sendes ut i god tid før møtet. Fullstendig oversikt over medlemmene i representantskapet følger vedlagt. Eventuelt forfall meldes direkte til sekretariatet i Nord-Troms Regionråd DA. Vi innkaller vararepresentanter. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 71

72 Til Medlemmene av representantskapet i Nord-Troms Regionråd DA Styremedlemmene, rådmenn og varaordførere i Nord-Troms Regionråd DA Som orientering til vararepresentanter Storslett INNKALLING TIL REGIONRÅDSSAMLING I NORD-TROMS REGIONRÅD DA Det innkalles til følgende møter i Nord-Troms Regionråd DA: Tid: tirsdag 25. april 2017 Sted: Skjervøy rådhus, kommunestyresalen Program: Kl 1100 Kl 1230 Kl 1315 Kl 1600 Representantskapsmøte Lunsj Rådsforsamling politisk verksted: regionalt samarbeid Avslutning I følge selskapsavtalen skal hver kommune møte med 3 medlemmer på representantskapsmøtet. I tillegg kan styret, rådmennene i eierkommunene, og daglig leder delta på møtet. Varaordførerne innkalles også til representantskapsmøtet. På rådsforsamlingen deltar representantskapet, styret, rådmenn, varaordførere og ansatte i regionrådet. Sakslisten og saksdokumenter sendes ut i god tid før møtet. Fullstendig oversikt over medlemmene i representantskapet følger vedlagt. Eventuelt forfall meldes direkte til sekretariatet i Nord-Troms Regionråd DA. Vi innkaller vararepresentanter. Vel møtt! (sign.) Øyvind Evanger rådsordfører Berit Fjellberg daglig leder Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@halti.no 72

73 NORD-TROMS REGIONRÅD DA OVERSIKT OVER REPRESENTANTSKAP, STYRE OG RÅDMANNSUTVALG PERIODEN REPRESENTANTSKAPET: KOMMUNE: REPRESENTANTER: VARAREPRESENTANTER: KVÆNANGEN Geir Skåre 1) Monica Mathisen NORDREISA Jenny F. Olsen Trygve Enoksen Per Sverre Moen Helga J. Wigdel Beate Severinsen 2) Trine Kaasen 3) Valter Olsen 1)Elise Blixgård 2) Marius Johansen 3)Anne Kirsten Korsfur 4)Eirik Kristiansen 5)Hilde Nyvoll SKJERVØY Torgeir Johnsen Ingrid Lønhaug Irene Thoresen Trygve Paulsen Vidar Langeland Maria Andersen Arne Nilssen Åshild Hansen KÅFJORD Magne Monsen Lars Nilsen Marakatt STORFJORD LYNGEN Ole Markus Leiros Marian Mathisen Myrseth Morten Pedersen Bente Bech Stine J. Strømsø Tone Iversen Karl Arvid Brose Johnny Hansen Olaug Rønsen Bernt E. Isaksen Lyngstad Ann Sofie Fagerhaug Kåre Eriksen Steinar Tingstad 1) Svein Eriksen 2) Cecilie Sigvaldsen 3) Sølvi Jensen Leder representantskap: Irene Toresen Nestleder representantskap: Jenny F. Olsen 73

74 STYRET: KVÆNANGEN Ordfører Eirik Losnegaard Mevik Varaordf. Ronald Jenssen NORDREISA Ordfører Øyvind Evanger Varaordf. Olaug Bergset SKJERVØY Ordfører Ørjan Albrigtsen Varaordf Irene Toresen KÅFJORD Ordfører Svein O. Leiros Varaordf. Ludvig Rognmo STORFJORD Ordfører Knut Jentoft Varaordf Hanne Braathen LYNGEN Ordfører Dan-Håvard Johnsen Varaordf. Line van Gemert Rådsordfører: Øyvind Evanger ( ) Rådsvaraordfører: Dan-Håvard Johnsen ( ) RÅDMANNSUTVALGET: (leder: Frank Pedersen, (valgt 2015) KVÆNANGEN NORDREISA SKJERVØY KÅFJORD STORFJORD LYNGEN Rådmann Frank Pedersen Rådmann Anne-Marie Gaino Rådmann Cissel Samuelsen Rådmann Einar Pedersen Rådmann Trond-Roger Larsen Rådmann Leif Lintho 74

75 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Saksbehandler Inger Åsli Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Særutskrift - Høringssvar - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Vedlagt følger vedtak i sak 17/17, som ble behandlet i HOO, den Vedtaket kan påklages til Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Ellen M. Lindvall Tlf.: Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/239/ 119 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

76 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/17 Samepolitisk utvalg /17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Formannskap Kåfjord kommunestyre Høringssvar - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 NOU 2016:18 Hjertespråket 2 NOU 2016:18 Hjertespråket - kortversjonen 3 Høringsinnspill fra Olderdalen skole Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Saken ble gjennomgått. Vedtak: HOO stiller seg bak høringsuttalelsen fra Samepolitisk utvalg og oversender saken til formannskapet for videre behandling med følgende tillegg: Kåfjord kommune mener at for å legge til rette for god progresjon på det samiske språket må det også ivaretas på videregåendeog høyskole/universitetsnivå. 76 Side 2 av 2

77 Saksprotokoll i Samepolitisk utvalg Behandling: Dokumentet ble gjennomgått med språklige forberinger. Følgende endringer og tillegg, markert med kursiv, ble enstemmig vedtatt: Sjøsamiske forhold: 1. avsnitt, tillegg til siste setning: For at den negative språktrenden skal brytes må også de voksne begynne å snakke samisk, ellers dør språket ut. 3. avsnitt, ny siste setning: Ettervirkninga av fornorskningen må herved brytes. Samisk språkressursenter: 1. avsnitt, 1.setning, endring: Kåfjord kommune mener (...) endres til Kåfjord kommune krever (...). 1. avsnitt, tillegg til 1.setning: (...) skal etableres i Kåfjord, samt at et nasjonalt samisk fjernundervisningssenter opprettes i samme kommune. Barnehage, grunnskole og videregående opplæring: 1. avsnitt, ny siste setning: Det er viktig at virkemiddelpermisjon og ordningen med studiehjemler gjelder fra barnehage til høyskole/universitet. 2. avsnitt: Tatt bort. 3. avsnitt, tillegg til 3.setning: Ett eksempel på satsingsområder kan være å etablere økonomiske støtteordninger (...), slik at familiene får hjelp til å bruke samisk med barna sine. 5. avsnitt, 2.setning: Tatt bort. 5.avsnitt, 9.setning: (...) Innføring av et eget fagtilbud i samisk kultur og historie kan være et alternativ (...) endres til (...) skal være et alternativ (...). 5. avsnitt, ny siste setning: Det er viktig at et fullverdig opplæringstilbud i samisk gis, selv i små grupper. Frivillig registrering av språkbruk 1. avsnitt, tillegg til 3.setning: Vi har i andre tilfeller sett at folk er (...), eks. er Sametingets valgmanntall. Ny siste setning: Kåfjord kommune anbefaler ikke at det opprettes et register for språkbrukere. Økonomiske forhold Overskrifta endre til Økonomi. Ny siste setning: Kåfjord kommune opplever at fornorskningen og konsekvenser av denne fremdeles er en realitet. På bakgrunn av dette må staten ta økonomisk og praktisk ansvar for å gjennomføre tiltak i forhold til ivaretakelse av samisk språk og kultur. Staten må ta de strukturelle grep som er nødvendig for å redde det samiske språket for fremtiden. Utredningsord er ikke nok. Rådmannens innstilling, med Samepolitisk utvalgs endringsforslag, ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Høringssvar NOU 2016:18 vedtas med endringer. 77 Side 3 av 3

78 Rådmannens innstilling Høringssvar vedr NOU 2016:18 Hjertespråket vedtas som forelagt. Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber om høringssvar på NOU 2016:18 Hjertespråket. Høringsfrist er satt til 15.mars Kåfjord har fått utsatt høringsfrist til I forbindelse med høringen ble det arrangert et halvdagsseminar , hvor blant annet leder i språkutvalget Fylkesmann Bård Pedersen fortalte om utvalgets arbeid med NOU 2016:18 Hjertespråket. Høringsfrist for virksomhetene i Kåfjord kommune ble satt til NOU 2016:18 Hjertespråket er utarbeidet av Samisk språkutvalg som ble oppnevnt september 2014 for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonell og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Med utgangspunkt i gjennomgang av samelovens språkregler, samt bestemmelser om samisk språk i andre lover, hadde utvalget også mandat til å fremme forslag til evt endringer i lovverk for bruk av og opplæring i samisk språk. En samla oversikt over utvalgets forslag finnes i kortversjonen til utredningen. Utredningen består av tre deler. Del 1, kap. 1-5, gir en oversikt over utvalgets sammensetning, mandat, arbeid, grunnsyn, begrepsbruk og eksterne utredninger. Del 2, kap. 6 20, inneholder bakgrunnsinformasjon, gjeldende rett og utvalgets vurderinger, anbefalinger og forslag til tiltak. Del 3, kap 21 23, omhandler de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak, lovforslag og merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslagene. Utredningen er for omfattende til at det en kan ta for seg alle deler av utredningen, og dekke dette på en god måte. I det videre vil vi fokusere på utredningens del 2 og del 3. Her vil vi prøve å trekke ut hovedlinjer som spesielt vurderes som viktige for Kåfjord kommune som en sjøsamisk kommune. Videre vil vi få frem høringsinnspill som knyttes opp mot kommunens utfordringer og behov knytta til utvikling av samisk språk og kultur i vårt område. Hjertespråket - Hovedutfordring Utvalget konstaterer at språkrettigheter i hovedsak er begrensa til forvaltningsområdet for samisk, som i dag utgjør 10 kommuner. Utvalget mener hovedutfordringen er å sikre at språkreglene blir fulgt opp. Med utgangspunkt i Norges internasjonale forpliktelser, legger utvalget til grunn at det er språkrettigheter for alle de samiske språk i de tradisjonelle språkområdene, samt i de områdene hvor samer er bosatt i et betydelig antall, som i de store byene og tettstedene. Utgangspunktet for utvalget er at alle samiske språk er likeverdige og likestilte, både innbyrdes og med norsk. Situasjonen for samiske språk er varierende innenfor språkområdene, og kommunene har ulike utfordringer og behov. På bakgrunn av det mener utvalget at det er behov 78 Side 4 av 4

79 for å modernisere regelverket og tiltakene. De legger da opp til at regelverket skal bli enklere å bruke og at det kan tas i bruk differensierte løsninger. For samiske språkbrukere handler det om å få mulighet til å bruke språkene i hverdagen, uavhengig av kunnskaper i norsk. Målet med samisk språkplanlegging er at alle samiske språk skal være levende språk. Alle samiske språk er definert som truede eller alvorlig truede. Klarer ikke å oppfylle intensjon og ivareta produksjonen av samiskspråklige. Samisk språk trenger positive særtiltak. Barn og unge er en viktig del av dette arbeidet. Tiltak som foreslås av utvalget skal bidra til at de samiske språkene har en framtid. Utvalgets vurderinger og forslag - utdrag Utvalgets vurderinger og forslag omfatter følgende områder (del 2): Kap. 6 - Samiske språk som likestilte og likeverdige språk. Utvalget legger til grunn at det er tre offisielle og likestilte samiske språk i Norge, sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Det bør presiseres i sameloven at det er snakk om flere samiske språk. Kap. 7 Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk Gir en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samisk språk. Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetet, direktorater, departementer, Sameting og regjering har ulike roller i arbeidet med samisk språk. Utvalget mener det er behov for en endring i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommunene og andre offentlige instanser i språkspørsmål. Sametinget bør få en større rolle og et sterkere styringsverktøy i oppfølgingen av språkreglene, og å ha større mulighet å avgjøre saker av stor betydning for samisk språkutvikling. Spesielt vil dette gjelde spørsmål som omhandler barnehage- og skolesektoren. Dette med bakgrunn i behovet for nye språkbrukere, og nøkkelen til det er barn og unge. Generelt, mener utvalget at Sametinget bør få et større forvaltningsansvar når det gjelder samisk språk som vil omfatte både språkpolitikk, språkforvaltning og faglig språkarbeid. Utvalget foreslår at Sametinget gis hjemmel til å fastsette forskrift om fordeling og bruk av tospråklighetsmidler, og anbefaler at midlene i større grad blir brukt til å tilrettelegge for språkvitalisering i barnehager og skoler. Samt at Kongen i forskrift gir nærmere bestemmelser om det offentliges forpliktelser til å legge til rette for samiskspråklige. Utvalget foreslår også at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget. Disse skal bidra til å sikre at språkrettighetene i større grad etterleves, og bistå kommuner og enkeltpersoner i å oppfylle det samiskspråklige tjenestetilbud. De er ment å samle kompetanse og styrke fagmiljøet knytta til tilbudet i forvaltningen, men likevel være noe annet enn de eksisterende språksentrene. Språkressurssentrene skal ha en koordinerende rolle, samt rådgiverfunksjon. I tillegg ansvar knytta til bla tolking, oversetting, informasjonsarbeid, fjernundervisning. De vil særlig ha en viktig rolle i forhold til å styrke det samiskspråklige barnehage- og skoletilbudet, med egne barnehage- og skoleansvarlige. Disse skal inngå som en styrking av allerede etablerte tilbud. Kap. 8 Språkområdeordningen 79 Side 5 av 5

80 Utvalget foreslår en språkområdeinndeling med differensierte forpliktelser ut i fra om hensynet er å bevare eller vitalisere språket. En slik inndeling vil i større grad ta hensyn til språksituasjonen i den enkelte kommune, enn situasjonen er i dag. Inndelingen som foreslås er slik: (i) språkbevaringskommuner. Kommuner med nok samiskkompetanse til at samisk er et samfunnsbærende språk og språk som brukes i forvaltningen, (ii) språkvitaliseringskommuner. Kommuner hvor behovet for vitalisering er til stede og (iii) storbykommuner med særskilt ansvar for samisk språk. En slik differensiering vil i større grad ta hensyn til språksituasjonen i den enkelte kommune enn ordningen som er i dag. I dag har vi ikke oversikt over hvem som er samiskspråklig i Norge eller pålitelig statistisk kunnskap om samisk språk. Utvalget foreslår derfor en frivillig ordning hvor samisk språkbruk kan registreres i folkeregisteret. Dette vil bla kunne være til hjelp ved tilrettelegging av det offentlige tjenestetilbud og planlegging av disse. Utvalget mener også det må utvikles metode for fremtidige språkundersøkelser med det mål å gi et pålitelig overslag over antall samiskspråklige og som viser språkutvikling over tid. Sametinget forvalter innsynet til registeret. Kap. 9 og 10 - Samiskspråklig barnehagetilbud og samiskopplæring i grunn- og videregående skole Barnehager og skoler er viktige språkarenaer, særlig der foreldre selv ikke behersker samisk. Utvalget mener at et samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samisk språk. Fremtiden for samisk språk er avhengig av at barn og unge kan tilegne seg og bruke samiske språk i både barnehage og skole. Utvalget foreslår at alle kommuner skal ha en plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud dersom foreldre ønsker det. Dette skal lovfestes i barnehageloven. Samisk språk er driftsspråket, og samisk språk brukes konsekvent i alle sammenhenger. Dette bør også omfatte samiskspråklige barnehageavdelinger i norske barnehager. Det blir dermed viktig at barnehagene planlegger tilegnelse av språkkompetanse i forhold til de kompetansebehov som er. Vanskeligheter med rekruttering av samiskspråklig personell er også et tema som drøftes, både i forhold til tidsbegrensa dispensasjon fra kravet om samiskkompetanse for et mindretall av de ansatte dog med krav om språkkurs, og ansetting av samiskspråklige uten formell kompetanse, også når det medfører et brudd med pedagognormen. Det er viktig at barn sikres en helhetlig språkutvikling, og at barnehage og skole sees i sammenheng. Det må planlegges for kontinuitet i hele språkutviklingen fra barnehage til grunnskole og videre til videregående opplæring. Informasjonstiltak må lovfestes, også når det gjelder samiskopplæring i grunn- og videregående skole. Tilskuddsmidler må i større grad knyttes til tiltak i samiskspråklig barnehagetilbud, spesielt hvor det er få samiske barn. Utvalget mener at hovedutfordringene innenfor grunnskoleopplæringen er at samiske elever ikke får oppfylt retten til opplæring i og på samisk. Samiskopplæringen innenfor videregående skole er mangelfull. Det er bare samiske elever som har rett til opplæring i samisk. Denne retten må utvides slik at alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, får denne retten. I særskilte tilfeller kan departementet i samråd med kommunen og Sametinget beslutte at samiskopplæring skal være obligatorisk som første- eller andrespråk i språkrevitaliseringskommuner. Utvalget mener at språkopplæringen må skje etter sterke opplæringsmodeller ie. språkbad, og brukes i klasserommet også i andre fag. 80 Side 6 av 6

81 Språkrevitaliseringskommunene skal bidra til å høyne andelen samiskspråklige, bla gjennom andelen samiskspråklige arenaer. Særskilt fokus må være på en god og attraktiv samiskopplæring. Må ha minst en profilskole i kommunen med et helhetlig opplæringstilbud i samisk. Som minimum må LK06S ligge i bunnen, og alle elever har samme timeantall. Utvalget ønsker også å innføre et eget fag for elever som ikke har samisk i fagkretsen, slik at all samiskopplæring skjer innenfor rammen av en ordinær skoledag. Dette faget bør fokusere på samisk kultur og historie. Utover dette foreslås en rekke tiltak. Det kan videre nevnes økning av timesatsen for samiskopplæringen, tilskuddsordninger for hospiteringsordninger og språksamlinger, planverk for et helhetlig samiskspråklig tilbud, nordisk samarbeid med fokus på læremiddelutvikling m.fl. Kap. 11 Oversetting av regler og informasjonsplikt For at de samiske språkene skal utvikles må de være synlig, også i offentlig sammenheng. Som offisielt språk må samisk brukes mer, og det må en klargjøring av hvilke plikter offentlige organ har ovenfor den samiske befolkning. Utvalget foreslår derfor å lovfeste offentlige myndigheters plikt til oversette informasjon, skjema og standardiserte brev som særskilt berører den enkeltes rettsikkerhet eller pasientsikkerhet til samiske. Dette vil også gjelde lover og forskrifter som særlig berører eller er av stor betydning for deler eller hele den samiske befolkningen. Språkvitaliseringskommunene plikter å gi ut offentlig informasjon av betydning for hele eller deler av den samiske befolkning på samisk, ie informasjon på nettsider, i aviser eller andre medier. Offentlig informasjon som utelukkende retter seg mot andre grupper (næringslivet, andre offentlige organer) faller utenfor bestemmelsen. Plikten vil også omfatte også kunngjøringer på samisk. Kap. 12 Rett til svar på samisk For å synliggjøre og utvikle samisk er det av stor betydning ar språkene brukes i kontakt med det offentlige. Det varierer i hvor stor grad denne retten blir oppfylt. En hovedutfordring er mangel på kompetanse i samisk språk. Utvalget foreslår imidlertid alle offentlige organ skal ha plikt til å besvare henvendelser på samisk, både muntlig og skriftlig. I språk-vitaliseringskommunene er utvalget klar over vanskene med tilgang på samiskspråklig kompetanse at plikten står fast, men at en kan eks. etablere ordning med tolk, evt. fjerntolk. Kap. 13 Samisk språk i helse- og sosialsektoren Utvalget er bekymra for at det er lite tilrettelegging for språkbruk og kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren, også i den statlige barneverntjenesten. Det er mangel på kunnskap om samisk språk og kultur blant helsepersonale på alle nivå og på alle felt, liten bevissthet hos helseledelsen om etablerte forpliktelser. Samarbeid mellom helsepersonell, godt teknisk utstyr (datasystemer som støtter samisk tegnsett) og registrering av kontaktspråk er sentrale element for å kunne nærme seg et likeverdig helsetilbud for den samiske befolkning. Det samme gjelder personell med samisk språk og kulturkompetanse og ha støttetjenester som fjernkonsultasjon, tolking eller oversetting tilgjengelig ved tjenesteyting. Utvalget foreslår å lovfeste en individuell rett til språkog kulturtilpassede tjenester uavhengig av hvor personen mottar tjenesten. Dette også med hensyn til pasientsikkerheten til brukerne. I språkvitaliseringskommuner kan retten tilpasses ved bruk av støttefunksjoner som ekstern oversetting, fjernkonsultasjon og stående tolketjeneste. Andre forslag fra utvalget omfatter bla.: Nødmeldingstjeneste med samiskspråklig kompetanse, kjennskap til samiske personnavn og om samiske stedsnavn. Etablering av fastlegetjeneste hvor det er leger som tilbyr samiskspråklig og kulturtilpasset legetjeneste, med mulighet for 81 Side 7 av 7

82 fjernkonsultasjon i de områder hvor samiskspråklige fastleger ikke er tilgjengelig. Vurderes opprettelse av eget kontor for i Tromsø for samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus (SANKS), i samarbeid med helseforetaket. Utvalget støtter opprettelsen av Samisk helsepark som må kunne tilknyttes samiske spesialister i et felles legespesialistnettverk. Inkluderer også et forsknings- og fagutviklingsnettverk. Det vil kunne være en støtte for primærhelsetjenesten, samt serve den samiske befolkningen over hele landet. Videreutvikling av tolkeprosjektet ved Finnmarksykehuset, slik at tjenesten brukes av alle offentlige organer ved behov. Kap Samisk språkbruk i justissektoren Rett til å snakke samisk innenfor justissektoren er avhengig av hvordan domstolene, politi og påtalemyndighet, og omsorgen er organisert. Utvalget mener der er behov for en lovendring, slik at retten til å snakke samisk i større grad knyttes til individet. Samisk språk vil kunne benyttes ved alle domstoler i hele landet. Utvalget ser behovet for større fokus på utvikling av juridisk terminologi, samt mangel på tolker og på samiskspråklige dommere. Viktig med kompetanse i eks. samisk språk, samerett, samisk kulturforståelse innenfor sektoren. Utvida rett til samisk i områder hvor tjenestekretsen helt eller delvis omfatter språkrevitaliseringskommuner. Utvalget fremhever betydningen av å ivareta den enkeltes behov for å snakke samisk. Krav på tolk eller oversetter om ikke domstolen har nødvendig samiskkompetanse. Viktig med fokus på rekruttering. Politi- og påtalemyndighet: Retten til å snakke samisk skal gjelde hele landet, og skal gjelde der tjenestehandlingen finner sted, herunder avhør på stedet. Om samiskkompetanse mangler, må det legges til rette for bruk av fjerntolk. Kriminalomsorg: Retten til å snakke samisk under soning utvides til å gjelde fengsler her i landet, slik at sør- og lulesamisk språk også inkluderes. Retten til bruk av samisk knyttes til det enkelte individ. Kap. 15 Samisk språkbruk i den kommunale forvaltning Utvalget foreslår å lovfeste at kommunestyret i språkrevitaliseringskommunene skal kunne bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen. Dette er noe kommunene bør bestrebe seg på, i iallfall deler av den. Kap. 16 Klage, tilsyn og ombud Utvalget foreslår å videreføre dagens klageordning i sameloven. Etterlevelsen av språkreglene må styrkes ved veiledning, samarbeid og dialog mellom partene. Foreslås etablert et system for tilsyn med gjennomføring av samelovens språkregler. Dette kan føre til at det lettere vil kunne stimulere til planmessig oppfølging av forpliktelsene kommunen har og være et middel for å sikre samiskspråklig tjenesteyting. Tilsynsmyndigheten bør være hos KMD, men Sametinget gir retningslinjer for innhold og prioriteringer. Etablering av et samiskspråkombud som skal påse av samelovens språkregler etterleves. Utvalget mener at det bør vurderes å lovfestes om at overordna planer for kommuner skal inneholde en beskrivelse om hvordan språkreglene oppfylles. Sametinget får innsyn i kommuneplandel om samisk språk før planen blir vedtatt. Fylkesmannen får i oppgave å føre tilsyn med oppfølging av planer for gjennomføring. Det bør videre lovfestes at Sametinget kan 82 Side 8 av 8

83 vurderes størrelsen på tilskuddet til kommunens arbeid med samisk språk utfra hvordan de overordna planene gjennomføres. Kap. 17 Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur For at språkrettighetene skal fungere er det nødvendig å øke andelen samisktalende med fagkompetanse innenfor alle sektorer. Hovedårsaken til at sameloven ikke oppfylles fullt ut synes å være mangelen på dette blant ansatte i offentlig sektor, samt at rekrutterings-grunnlaget er lite når det gjelder kombinasjonen fagutdanning og samisk språkkompetanse. Det er derfor behov for en bred satsing på rekruttering og opplæring av fagfolk i utviklingen av et samisk tjenestetilbud. En er avhengige av at forvaltningen selv tar ansvar for å planlegge hvordan få nødvendig kompetanse, enten gjennom rekruttering eller gjennom kurs/utdanning. Utvalget foreslår at søkere med etterspurt kompetanse i samisk fortrinnsrett i den grad ansettelse gjelder kommunikasjon med samiske språkbrukere. Et vilkår er at denne innehar kvalifikasjoner for stillingen. Forøvrig moderat fortrinnsrett, under eller like vilkår. Lovfesting av fortrinnsretten for samiskspråklige kan være hensiktsmessig for å øke rekrutterings-grunnlaget. Viktig med fokus på og vektlegging av samisk kompetanse ved utlysninger, hvor språkkrav skal inngå som en del av utlysningsteksten. Det er behov for tidlig og langsiktig planlegging i hvordan oppfylle kompetansebehov, må også nedfestes gjennom kommuneplanens arealdel. Forøvrig fremhever utvalget betydningen av rekrutterings- og kompetanseplaner, og andre relevante styringsdokument. Bør fortsatt være lovfesta rett til utdanningspermisjon når den tilsatte har en stilling som krever kommunikasjon med områdets innbyggere, eller ved behov. Etablering av en ordning med studiehjemler som åpner opp for at lærere som underviser i samisk med midlertidig ansettelse, kan ta formell pedagogisk utdanning. Stimuleringstiltak: eks. høyere lønn for fagutdannede med tilleggskunnskap i samisk, stipend, permisjoner med lønn, etterutdanninger bør gis hvor det er hensiktsmessig. Det bør sees på muligheten for at Samisk høyskole for en sterkere roll i forhold til kompetansegivende studietilbud med fokus på samiske språk og kultur i offentlig forvaltning. Kap. 18 Utvikling og bruk av de samiske språkene Språk utvikles og vedlikeholdes i kommunikasjon og samhandling, og ved å bli brukt. For å styrke samiske språk er det nødvendig med flere samfunnsområder hvor språkene er nyttige og nødvendige. Tilgangen på og bruk av tolk er en forutsetning for økt bruk av samisk i det offentlige rom, og ofte er det en forutsetning for at offentlige organer skal kunne oppfylle samelovens intensjon. Rett til bruk av tolk foreslås regulert av sameloven, samt at Sametinget skal være bla være ansvarlig for utsteding av bevilgning som tolk. Det foreslås videre sending av samiskspråklig TV-sendinger og satsing på digital samisk allmennradiokanal. Det bør utvikles flere program, spill, applikasjoner på samiske språk. Det bør satses mer på å utvikle digitale plattformer, også en nettportal med samisk innhold. Det er særdeles viktig å styrke og utvikle det språkteknologiske miljøet ved UiT. Kap. 19 Språkutvikling et grenseoverskridende arbeid Utvalget oppfordrer staten til å få på plass en forpliktende avtale om samisk språksamarbeid med Sverige og Finland, og at rammene fastsettes i nordisk samekonvensjon. De ønsker en lovforankring at Sametingets arbeid for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge helt 83 Side 9 av 9

84 eller delvis kan overføres til et internasjonalt fellessamisk organ. Et av formålene er å sikre at de samiske språkene ikke utvikler seg i ulike retninger. Utvalget foreslår at det etableres et nytt samisk språkorgan, Samisk språkråd, som skal forestå Sametinget i Norge sitt arbeid med terminologiutviklingen og være Norges bidrag til det fellessamiske språksamarbeidet. Utvalget foreslår å vurdere om oppgaver som å utstede tolkebevilgninger og godkjenning av lov oversettelser bør legges til Samisk språkråd. Kap. 20 Samiske stedsnavn Samiske stedsnavn er en viktig del av samisk kulturarv. Eldre samiske stedsnavn er immaterielle kulturminner. Utvalget understreker offentlige myndighets plikt til aktivt å fremme bruken av stedsnavn. Synliggjøring på skilt er av stor verdi. Mange kommuner har liten faglig kompetanse til å fastsette skrivemåten på samisk, og foreslår at skrivemåten på navn på bygder og grender fastsettes av Statens kartverk. Rekkefølgen på flerspråklige navn skal følge det eldste stedsnavnet. Utvalget foreslår at det presiseres i regelverket at vedtaksmyndigheten kan vedta flerspråklige veinavn på samme vei og at dette ikke er i konflikt med fastsetting av entydige veinavn. Sametinget skal ha et ansvar for registrering av tradisjonelle stedsnavn. Del 3 Økonomiske konsekvenser For å sikre fremtida for de samiske språkene er det nødvendig med økte ressurser til språkarbeid. Bevilgningen av nok midler er en forpliktelse som statlige myndigheter må ta ansvaret for. Flere av tiltakene foreslått er utfordrende å utrede økonomisk og administrative konsekvenser for, og det knytter seg derfor stor usikkerhet til disse noe som krever mer arbeid for å beregne kostnadseffektene. Mange av tiltakene ser utvalget på som investeringer for at samisk språk skal komme på et akseptabelt nivå, eks. skilting, oversetting, teknologiske løsninger, utvikling av læremidler og terminologiarbeid. Det må derfor være et ekstra fokus på disse områdene. Vurdering Samisk språkutvalg har lagt frem en omfattende og viktig rapport om samisk språkutvikling og fremtiden for samisk språk, og videre knyttet mange forslag til tiltak for bedre kunne styrke samisk språkbruk og samisk språkutvikling. Rapporten tar for seg flere sektorområder, og fremmer mange vidtgående forslag. Vi vil dermed i det videre ta for oss områder som vi anser som viktige i vårt arbeid med samisk språk og kultur. Kåfjord kommune har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i 25 år. På disse årene har vi opplevd en kulturell revitalisering som har satt samisk språk og kultur på kartet, også i den offentlige bevisstheta. Vi opplever at samisk og kvensk identitet hegnes om, synliggjøres og oppleves som en styrke. Vi har hatt en samisk institusjonsbygging som i stor grad har vært medvirkende i denne prosessen. De vil fortsatt være viktige aktører i det arbeidet som må gjøres. Vi må likevel erkjenne at den veien vi skal gå fortsatt er lang, derfor blir Hjertespråket viktig å ha med seg inn i den fremtidige satsingen på samisk språk og kultur i Kåfjord. Sjøsamiske forhold Det er beklagelig at språksituasjonen i det sjøsamiske området i Finnmark og Troms ikke har fått større oppmerksomhet i Hjertespråket. Fornorskning og evakuering av befolkningen i kystområdene har medført at språksituasjonen i disse områdene er i en svært utsatt og sårbar 84 Side 10 av 10

85 situasjon med tanke på vitalisering av språket. I Hjertespråket løfter man fram den vanskelige situasjonen for det sørsamiske og lulesamiske språkområdet, og skriver at det nordsamiske språket er relativt sterkt. Men her glemmer man å se på situasjonen for i de kystnære områdene i nordsamiske språkområdet. I Kåfjord, som tradisjonelt har vært et sjøsamisk kjerneområde der så å si alle kunne samisk for 2-3 generasjoner siden, har bruken av samisk de siste tiårene gått kraftig tilbake. Det er nesten ingen foreldre som snakker samisk med sine barn. I barnehagene brukes det samiske språket stadig mindre, og norsk er det dominerende språket. Det er særdeles viktig å styrke det samiske barnehage- og opplæringstilbudet. I tillegg må man satse på tiltak som styrker det samiske språket blant dem som er passive språkbrukere. Det rekker ikke med å styrke språket bland barn og ungdom. For at den negative språktrenden skal brytes må også de voksne begynne å snakke samisk. Lokalt fundamenterte språktilbud, språk- og undervisningsarenaer for voksne blir dermed viktig. Lokale samiske språksentre er sentrale for språkarbeidet både i lokalsamfunnet, men også for å styrke samisk språk i forvaltningen. Det blir derfor viktig å fortsatt ha et stort fokus på voksenopplæring og andre språktilbud for voksne. Det sies i Hjertespråket at en ikke kan satse på den voksne befolkningen for å få en økning i antall språkbrukere. Det er barn og unge som er nøkkelen til en ønsket samiskspråklig utvikling. Vi vil likevel understreke at ulike språktilbud for voksne er viktig i arbeidet med å støtte opp om barn og unges språkutvikling. I lys av dette er det viktig å få med at i tillegg til å arbeide med å få opp antallet samiske språkbrukere, og sikre individuelle språklige rettigheter, må det også fokuseres på og arbeides med holdninger, bevisstgjøring og kunnskap om vår egen lokale og regionale historie og det som særpreger vårt område. Det blir derfor viktig å finne frem og anerkjenne kulturelementer fra egne områder, og ikke kun overta kulturelement fra andre samiske områder. Dette kan bidra til å etablere et kunnskapsgrunnlag som igjen styrker egen identitet, gir legitimitet og tilhørighet til egen kultur og eget sted. Kunnskap som øker bevissthet og gir stolthet omkring lokal og regional samiske kultur og historie er viktige grunnelementer for et pågående arbeid med samisk språkutvikling. Begge elementer må gis nødvendig prioritet gjennom økonomiske bevilgninger, slik at vi på sikt kan bygge opp robuste samiske lokalsamfunn som på en god måte ivaretar både språk og kultur. Små samiske språk I Hjertespråket er samisk språk og samisk språkutvikling knytta opp mot de tre største samiske språkgruppene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er imidlertid viktig også å ha de minste av de samiske språkene i tankene når en snakker om vitalisering av samisk språk og kultur og økning i antallet samiske språkbrukere. De små samiske språkene eks. pitesamisk, østsamisk og umesamisk må også ha mulighet for å utvikle seg og å være synlig i sine lokalsamfunn. Bør ikke barn i disse områdene ha mulighet til å lære sitt morsmål som i Hjertespråket er definert som det språket man identifiserer seg med/har tilknytning til? Om ikke, hvilket språk skal disse barna få lære? Nettopp på grunn av at de små samiske språkene er sterkt truede språk må det også her settes inn tiltak. Utvalget peker på at det må tilrettelegges for norsk-svensk samarbeid for at barn i begge land kan benytte felles sørsamiske opplæringstilbud. Tilsvarende opplæringstilbud bør man også gi til barn i de andre språkområdene uavhengig av størrelse på språkene. Kirka, Den norske Det er beklagelig at forhold knytta til den Norske Kirke ikke er utreda. Selv om det ikke lengre er en statskirke, er kirka likevel en viktig del av det samiske samfunnet. Med det som bakgrunn er det viktig at kirka også tar sitt ansvar når det gjelder bruk og synliggjøring av samisk i kirkerommet. Det vil da også være viktig at det informeres om kirkas samiskspråklige 85 Side 11 av 11

86 tjenestetilbud og at kirka også følger opp samelovens språkregler eks. knytta til annonsering av gudstjenester og andre kirkelige samlinger. Samisk forvaltningsområde I forskjellige sammenhenger har det blitt nevnt at det er viktig å ta hensyn til at kommunene har ulik ståsted og utfordringer i tilknytning til håndtering og utvikling av samisk språk og kultur. Det er forskjeller mellom kommunen med tanke på språksituasjonen og språkutvikling. Kåfjord er enig i at kommunene må differensieres og dermed at det knyttes ulike vilkår til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur. Det er viktig at det ikke bare er befolkningen innenfor forvaltningsområdet som har rettigheter i tilknytning til bruk av samisk. Det er også viktig å tilpasse tiltakene der hvor folk bor, også utenfor forvaltningsområdet. Det er en kjensgjerning at folk flytter i stor grad til mer sentrale strøk, og i distriktene blir det færre. Dette skjer også innenfor det samiske forvaltningsområdet. Vi er enig i at den samiske befolkningen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har rettigheter i forhold til å kunne bruke samisk språk, og også få et tilbud som ivaretar deres kulturelle og samiskspråklige bakgrunn. Det er positivt med en bred satsing på samisk språk med det mål å øke antallet samiske språkbrukere. Kåfjord kommune er likevel bekymret for samisk språkutvalg sitt ambisjonsnivå. Dagens forvaltningskommuner har vært viktige produsenter av samiskspråklige, også til vårt omland. Vi ønsker ikke at vi som distriktsområder med svak eller truet språksituasjonen skal måtte oppleve å bli satt til side på grunn av at vi har en svakt befolkningsgrunnlag. Inkludering av eks. bykommuner medfører en reell fare for en endra ressurssituasjon knytta til økonomi, men også i forhold til konkurransen med større samiskspråklige miljø om å beholde og rekruttere samiskspråklig kompetanse. Derfor er det viktig å ikke utarme de samiske distriktene i denne prosessen. Samisk språkressurssenter Kåfjord kommune mener at det nordsamiske språkresurssenteret skal etableres i Kåfjord. Det er viktig å etablere samiske institusjoner i områder hvor man jobber med revitalisering av språket. Kåfjord er et sjøsamisk kjerneområde, med stort potensiale for samisk språk. Det er fortsatt mange som forstår samisk, men ikke så mange som bruker språket daglig. For å kunne revitalisere det samiske språket og få flere språkbrukere i Nord-Troms er det viktig å bygge opp samiskspråklige miljøer med samisk språklige arbeidsplasser. Det er et særskilt behov å rekruttere samiskspråklige til dette området. Det fins allerede en del samiske institusjoner i Kåfjord, som Riddu Riđđu, Senter for nordlige folk, Sametinget og NRK Sápmi. Her fins også en bra mulighet å samarbeide med det sterke samiske språkmiljøet i Kiruna/ Karesuando området i Sverige. Barnehage, grunnskole og videregående opplæring I samiske barnehager og i samiske barnehageavdelinger skal samisk være et kommunikasjons- og driftsspråk i enhver situasjon, som det foreslås i Hjertespråket. Når barna begynner på skolen skal muligheten for å gå videre til samiskspråklig klasse være tilstede. Vi opplever imidlertid at det er vanskelig å få ansatte i barnehage og skole med god samiskspråklig kompetanse. Det er viktig å finne måter, ie. lønnsmidlerstudiepermisjoner, å motivere og stimulere ansatte i barnehage og skole til å opparbeide seg relevant formell kompetanse i samisk språk. Det er også viktig å gi ansatte kulturkompetanse gjennom kurs og studier. Forslaget om å tilsette samiskspråklige uten barnehagefaglig kompetanse bør forkastes. Barnehagen er en faginstitusjon og skal styres deretter. Vi foreslår at en heller ser på hvilke incentiver en kan iverkette for at flest mulig skal ta samiskopplæring for å jobbe i 86 Side 12 av 12

87 Kåfjordbarnehagen, stipender, midlertidighet i stillinger ved Riebangardi/alle barnehager frem til krav om oppnått kompetanse er gjennomført, lønnsøkninger ved gjennomført opplæring etc. (Nybegynnerkurs er ikke nok). Fagligheten må komme først også i forvaltningsområdet. Vi sliter nok med å rekruttere fagfolk å sende ut signaler om at det ikke er viktig å ha kompetanse vil gjøre jobben enda vanskeligere. Vi savner studier på hvilke forventninger en kan ha til tospråklighet/morsmålstalere dersom ingen av foreldrene til barnet har minoritetsspråklig kompetanse, men hvor dette kun finnes i barnehage/skole. Riebangardi opplever til dels store forventninger til hvilket grunnlag barnehagen skal kunne tilby samisk språkopplæring. Her sier rapporten lite om den utfordringen en opplever i de fornorskede områdene vi lever i. Vi er enige i at samisk i barnehage og i skole må styrkes, og at det må være en kontinuitet i samiskopplæringen fra barnehage til grunnskole og videre inn i den videregående skole. I og med at språksituasjonen er så sårbar er det også viktig å satse på de voksne. Ett eksempel på satsingsområder kan være å etablere støtteordninger for familier som har barn i barnehage og skole, slik at familiene kan få hjelp med å bruke samiske med barna sine. Samisk språkutvalg foreslår at det i språkrevitaliseringsområdene etableres en profilskole hvor opplegget er prega av ivaretakelse og synliggjøring av samisk språk. Vi vil heller kalle dette for ressursskole som har et overordnet ansvar for ivaretakelse og utvikling av samisk språk i sin kommune. Det er viktig i et område som vårt at samisk ikke sentraliseres til en enkelt del av kommunen. Vi bor i et samisk område, og vi vil at samisk språk og kultur skal være en naturlig og levende del i alle av våre kommunedeler. Det er derfor viktig at vi kan gi en god samiskundervisning etter en sterk tospråklig opplæringsmodell til våre elever på deres hjemmeskoler. Vi er enig at skoler hvor samisk er en del av fagtilbudet har det samme timeantallet til alle elever. I Kåfjord er likt timeantall innført. De av elevene som ikke har samisk i sin fagkrets, kan velge fordypning i et språkfag. Innføring av et eget fagtilbud i samisk kultur og historie kan være et alternativ til dette. Et slikt fagtilbud må omfatte alle skoler, og heller ikke her sentraliseres til en skole. Ett slikt fag må omfatte egen lokal og regional kultur. Utover dette er det helt sentralt at vi har en læreplan som også tar utgangspunkt i vår egen kultur. Det er viktig at samisk som språkfag tilpasses de yrkesfaglige linjene i den videregående skole, spesielt tenkes det her på barn- og ungdomsfaget og helsefag. Dette er linjer som produserer morgendagens ansatte innenfor bla barnehage- og helse og sosialsektoren. Dette er sektorområder som Samisk språkutvalg vektlegger, og hvor vi opplever at det er vanskelig å rekruttere samiskspråklige ansatte til. Samiske stedsnavn og kommunenavn Det er viktig og synliggjøre samiske, kvenske og norske stedsnavn på kart og skilt. Det kan imidlertid være vanskelig å finne ut hvilket navn er eldst. Det er viktig også å synliggjøre de små samiske språkene så som pitesamisk, østsamisk og umesamisk på stedsnavnskilt i sine områder. Det er et godt forslag at Statens kartverk overtar vedtaksansvaret for navn i alle kategorier, også bygde og grendenavn. Det vil gi en mer sømløs behandling av disse sakene. 87 Side 13 av 13

88 Frivillig registrering av språkbruk For at et slikt register skal forenkle språkplanleggingen betinger det at samiske språkbrukere registrerer seg. Dette vil nødvendigvis ikke være tilfelle, og kan gi et skjevt bilde på antall språkbrukere i et område. Vi har i andre tilfeller sett at folk er skeptiske til registrering i forhold til etnisk tilhørighet. Vi er også redd for at et slikt register blir knytta opp mot antall registrerte, og brukt som et kriterium for overføring av økonomiske midler til kommunene. Økonomiske konsekvenser Kåfjord kommune registrerer at utvalget har foreslått mange, også store tiltak, med det formål å sikre de samiske språkenes overlevelse. Kåfjord kommune støtter ambisjonene i Hjertespråket, men vi vil samtidig understreke at det kreves betydelige statlig økonomisk satsing enn i dag for å få dette realisert. Annet Høringssvar fra Olderdalen skole kom inn , og er ikke tatt med i vurderinga. Høringssvaret er imidlertid vedlagt slik at svaret fra Olderdalen skole kan innarbeides under møtet. 88 Side 14 av 14

89 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/6-5 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/17 Formannskap Delegerte saker Formannskap mars Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Tatt til orientering. Saksopplysninger: Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 15 - Delegert Formannskap, Utvalgssaksår: 2017 Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler FS-DEL 12/17 DS UTGÅTT FS-DEL 1430/ /17 DS Svar på søknad om tiltak molo i Manndalen J Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Molo på eiendom 29/69 i Løkvoll småbåthavn. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 1719/ /17 DS Svar på søknad om Skjenkebevilling for enkeltanledning J Greta Larsen Vedtak: 1. Kesarin Olsen (Håkon gjestehus) gis tillatelse til skjenking av øl og vin på lørdag den i Siam Catering sitt lokale på Slettvoll, for feiring av 10 års jubileum. 2. Skjenketid innvilges som omsøkt fra kl til kl Som skjenkestyrer godkjennes Kesarin Olsen, Olderdalen. 89

90 4. Ingen stedfortreder er oppgitt i søknad, hun har ikke stedfortreder på Håkon gjestehus. 5. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. FS-DEL 1831/ /17 DS Ferdigattest Gnr 29 bnr 58 J Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på anlegging av ny grunnmur til bolig og tillatelse til plassering av bolig. Bolig er et eksisterende bygg som blir flyttet fra gårdsbruk gnr.32, bnr.47. Boligen består av to buenheter, bebygd areal (BYA) blir oppgitt til 190m2. FS-DEL 1866/ /17 DS Pålegg om stans med øyeblikkelig virkning J Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i pbl 32-3, jf 32-4 gis pålegg om opphør av bruk inntil videre av hytte på 36/15 bygningsnr med umiddelbar virkning. Bygningsmyndigheten må få skriftlig bekreftelse att bruk er opphørt. Kommunen følger opp sak 130/83 og 128/86 og tilrår at bygget bør flyttes eller saneres. FS-DEL 1927/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse uten ansvarsrett J Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for rivning av fjøs og oppføring av garasje på samme grunn som fjøset stod på. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 2011/ /17 DS ferdigattest for bolig gnr.35, bnr.134 J Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på oppføring av enebolig med hybelleilighet o.l. på eiendom gnr.35, bnr.134. Boligen har 3 plan, med underetasje, hovedetasje og loft, med garasje inntil bolig. Samlet oppgitt bruksareal (BRA) er 345 m2 jf. søknader, situasjonsplan og plantegninger. FS-DEL 2021/ /17 DS Endring av ansvar i Søknad om tillatelse til tiltak J Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-3 og SAK godkjennes søknad om personlig ansvarsrett som selvbygger av tiltaket på gnr.29, bnr.94 for oppføring av bolig. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes endring av gitt byggetillatelse til tiltak på gnr.29, bnr.94 for oppføring av bolig. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 2017/ /17 DS ferdigattest for enebolig J Torgeir Kuld Vedtak: 90

91 Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra tiltakshaver på oppføring av enebolig på eiendom gnr.29, bnr.94. jf. situasjonskart og plantegninger. 21/17 utgått FS-DEL 2037/ /17 DS Vedrørende parsell 2/27, søknadsavklaring J Marte Lifjeld Vedtak: 1. Tiltaket som er igangsatt uten søknad på gnr. 2 bnr. 27 anses som søknadspliktig etter pbl jf Dersom tilfredsstillende tilbakemelding ikke foreligger innen 27. Mars 2017, vil kommunen følge opp saken som ulovlig tiltak, jf Det skal ikke gjøres ytterligere tiltak i området før saken er avklart. FS-DEL 2241/ /17 DS Ferdigattest Gnr 34, bnr 66 J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på oppføring av ny enebolig på på ett plan, på gnr 34, bnr 66. FS-DEL 2605/ /17 DS Ferdigattest gnr 19, bnr 168 J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på oppførelse av del av 2-mannsbolig. FS-DEL 2451/ /17 DS Byggetillatelse for hytte på gnr.31/59 J Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Fritidsbygning (hytter, sommerhus o.l.). En hytte uten vann og strøm på gnr. 31 bnr.59 8m fra midtlinja av kommunal veg. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 2710/ /17 DS Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett J Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Garasje. En 49m2 garasje med mønehøyde på 5,6m som plasseres inntil 2m fra nabogrense til eiendom gnr.37 bnr.1 Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 2710/ /17 DS Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett J Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: 91

92 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Garasje. En 49m2 garasje med mønehøyde på 5,6m som plasseres inntil 2m fra nabogrense til eiendom gnr.37 bnr.1 Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Vurdering: 92

93 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/84-7 Arkiv: 223 Saksbehandler: Ellen M. Lindvall Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/17 Formannskap Søknad om støtte til studietur Henvisning til lovverk: Vedlegg: Søknad fra 2ff klasse v/ Olderdalen skole Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling Saksopplysninger: 3 elever med engelsk som valgfag v/ Olderdalen skole planlegger å reise til London på studietur i perioden mai. Formålet med turen er å praktisere engelsk, besøke steder som de har lest om på skolen og bli kjent med London by. For å kunne gjennomføre turen, har elevene hatt flaskeinnsamling og kakelodd. Søknadsbeløp er ikke oppgitt i søknaden. Søknaden har vært forelagt oppvekstavdelingen. Oppvekstavdelingen har ikke avsatte midler på sitt budsjett til slike formål, og må dermed avslå søknaden. Vurdering: 93

94 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/84-6 Arkiv: 223 Saksbehandler: Ellen M. Lindvall Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/17 Formannskap Søknad om støtte til klassetur Henvisning til lovverk: Vedlegg: Søknad fra 10. klasse v/ Indre Kåfjord barne- og ungdomsskole Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling Saksopplysninger: 6 elever ved Indre Kåfjord barne- og ungdomsskole søker om støtte til klassetur-/ studietur til USA våren Kostnader for turen ligger på ca ,- pr elev for en uke. Elevene søker om inntil 1 000,- pr elev. Opplegg for turen er ikke beskrevet i søknaden. Nærmere opplysning i vedlagt søknad. Søknaden er forelagt oppvekstavdeling. Oppvekstavdelingen har ikke avsatte midler på sitt budsjett til slike formål, og må dermed avslå søknaden. Søknaden videresendes til Formannskapet for behandling. Vurdering: 94

95 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/84-8 Arkiv: 223 Saksbehandler: Ellen M. Lindvall Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/17 Formannskap Søknad om støtte til skoletur til Polen og Tyskland Henvisning til lovverk: Vedlegg: Søknad fra 10. klasse v/ Manndalen skole Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling Saksopplysninger: 4 elever og 2 voksne ( en lærer og en foresatt) skal på skoletur til Polen og Tyskland med Aktive Fredsreiser i perioden 25. april til 01. mai Elevene skal blant annet besøke Saltgruvene i Krakow, Auschwitz Birkenau, Sachsenhausen og Berlin. Turen vil komme på kroner ,-, og søker kommunen om støtte på kroner 4000,-. Elevene har samlet inn midler på krone ,-. Søknaden har vært forelagt oppvekstavdelingen. Oppvekstavdelingen har ikke avsatte midler på sitt budsjett til slike formål, og må dermed avslå søknaden. Søknaden videresendes Formannskapet for behandling. Vurdering: 95

96 96

97 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/84-10 Arkiv: 223 Saksbehandler: Ellen M. Lindvall Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/17 Formannskap Søknad om støtte til skoletur Juni 2017 Henvisning til lovverk: Vedlegg: Søknad fra 10. klasse v/ Olderdalen skole Vedlegg 1 søknad 10. klasse Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksopplysninger: 11 elever og 2 voksne v/ Olderdalen skole skal på studietur til Spania nærmere bestemt Barcelona i perioden 15. juni 22. Juni Formålet med turen er avslutning av 10 skoleår samt bruk av engelsk språk og noen aktiviteter der elevene blir nødt til å bruke kart. Reisen vil totalt komme på ca ,-. Elevene har samlet inn penger i form av flaskeinnsamling, kakelotteri og varetelling, og har fått inn ,- i egne midler. De søker Kåfjord kommune om kr ,-. Nærmere opplysning i vedlagt søknad. Søknaden har vært forelagt oppvekstavdeling. Oppvekstavdelingen har ikke avsatte midler på sitt budsjett til slike formål, og må dermed avslå søknaden. Søknaden videresendes Formannskapet for behandling. 97

98 Vurdering: 98

99 Olderdalen skole, 10 klasse 9146 Olderdalen Kåfjord kommune v/formannskapet 9146 Olderdalen Olderdalen, Søknad om økonomisk støtte til studietur juni 2017 Olderdalen skole 10. klasse skal på studietur, med språk/trivsel og avslutning av 10 skoleår sammen som formål. Vi skal reise til Spania, nærmere bestemt Barcelona. Vi reiser fra Tromsø 15. juni og tilbake 22. juni På turen blir vi å måtte bruke engelsk som språk for å kunne kommunisere, vi skal også ha noen aktiviteter på reisen der vi blir nødt til å bruke kart. Pris pr elev for reise og opphold kommer på ca. 5000,-. Totalt vil reisen komme på ca ,- det er for å dekke reisen til 11 elever og 2 voksne. Vi har samlet inn penger i form av loddsalg, flaskeinnsamling, kakelotteri og varetelling, men mangler litt til aktivitetene. Egne innsamlede midler ca kr ,- Vi søker derfor Kåfjord kommune om kr ,- i støtte. Med hilsen Olderdalen skole Hanne M. Kristiansen, Alice M. Hanssen, Lena P. Norum, Elisa H. Eriksen, Henning Hansen, Erlend Knutsen, Krister Soleng, Hans Emil Mathisen og Vidar Thomassen. Ann Karin Pedersen, klassekontakt for 10. klasse Olderdalen skole )e_dif113( 99

100 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 24/5 Saksbehandler: John Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/17 Formannskap Søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad fra KNIK Rådmannens innstilling: 1. Søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr etterkommes ikke. Det vises til k-sak 100/16, punkt 16. Saksopplysninger: Kultur og Næring i Indre Kåfjord (KNIK) v/levin Mikkelsen søker om å få refundert saksbehandlingsgebyr som er innbetalt i forbindelse med tiltak etter plan- og bygningsloven. I sitt skriv sier KNIK at de "har gjennom lang tid arbeidet for bygdas beste, og gjennom frivillighet og dugnad bygget flere gapahuker m.m., og håper at slikt arbeid ikke belastes med byggesaksgebyr". I søknaden var det vedlagt kopi av 3 faktura. Alle disse fakturaene er betalt. Byggesaksgebyr, Paulanhytta, september 2014: kr.: 3.500,- Saksbehandlingsgebyr for dispensasjonssak, juni 2015: kr.: 4.500,- Byggesaksgebyr, oppføring av gapahuk, oktober 2016: kr.: 3.500,- SUM kr.: ,- 100

101 Vurdering: Det er kommunestyret som har vedtatt gebyrene og gebyrsatsene etter plan- og bygningsloven (pbl) I vedtaket er kun ett tilfelle unntatt gebyr. I punkt 5.3 er "Søknad om rivning av bygg etter pbl 20-4 a og eneboliger" satt til kr.: 0,-. Det betyr at alla øvrige søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven er gebyrbelagt. Gebyrene etter pbl skal dekke en del av kostnadene kommunen har med saksbehandlinga. I loven heter det at "Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren". Dersom noen, eller en spesiell type saker skal unntas gebyr, må det fattes vedtak om dette. Man kan forstå at frivillige organisasjoner kan finne utfordringer i kommunale gebyrer også knyttet til plan- og bygningsloven. Det blir imidlertid feil dersom budsjettet til kommunens byggesaksavdeling skal finansiere frivillige lag og foreninger. Også andre frivillige organisasjoner har betalt byggesaksgebyr de siste årene. Dersom man ønsker å bidra mer til frivillige organisasjoner eller andre må dette finansieres gjennom andre budsjett, eller andre finansieringsordninger. Det vil uansett være viktig med "rettferdige" kriterier som treffer slik man ønsker. Slik gebyrvedtaket er i dag, jf. k-sak 100/16 er det ikke hjemmel for tilbakebetaling av gebyr, slik som omsøkt. Søknaden kan derfor ikke etterkommes. Saken legges fram for formannskapet, og slik at det politisk om ønskelig kan gis signal eller tas initiativ til etablering av ordning som tilgodeser frivillighet også på dette området. Dette må finansieres innenfor korrekt budsjettområde. 101

102 Til Kåfjord Kommune V/ordfører Svein Leiros Søknad om tilbakebataling av betalt byggesaksgebyr. Kultur og Næring I Indre Kåfjord har gjennom lang tid arbeidet for bygdas beste og gjennom frivillighet og dugnad bygget flere gapahuker m.m. og håper at slikt arbeide ikke belastes med byggesaksgebyr. Vedlagt innbetalt byggesaksgebyr som det søkes om tilbakebetaling. Mvh. Levin Mikkelsen Styreleder KNIK 102

103 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/71-7 Arkiv: 29/65 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/17 Formannskap Dispensasjon for oppføring av Gapahuk nær Kåfjordelven Henvisning til lovverk: Kommunedelplanen for Birtavarre kåfjorddalen Plan- og bygningsloven 2008 Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen Birtavarre Kåfjorddalen sine bestemmelser jf. pbl 1-8, dispensasjon for å kunne plassere en gapahuk permanent plassering, ikke nærmere enn 5m fra elvebredden, på eiendom gnr.20 bnr.65, Godkjennes. Saksopplysninger: KNIK- Kultur og næring I Indre Kåfjord, har sendt inn byggesøknad der de ønsker å sette opp en gapahuk på ca. 9,5m2 på eiendom gnr.20, bnr.65 jf. situasjonsplan. Nede ved elven i slutten av en sti som går langs et elveforebyggende inngrep på elvens løp. Tiltakshaver beskriver formålet med gapahuken til å fremme friluftsliv i nærmiljøet. Tiltaket krever dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser og pbl 1-8 for å kunne få godkjent byggetillatelse. 103

104 Vurdering: Plan- og bygningsloven 19-2 stiller to krav som begge må oppfylles for å kunne gi dispensasjon. Lova sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Videre sier lova: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.» Kommunedelplanen sier «Innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til boligbygging. I enkelttilfeller kan ny bebyggelse være aktuelt. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks- natur- og friluftsinteresser.... Der ikke annet er bestemt, er det i 50metersbeltet langs begge breddene til kåfjordelva nedenfor kraftstasjonen forbudt å føre opp ny bebyggelse eller foreta vesentlige utvidelser av beståendebygninger.». Gapahuken er ønsket plassert på eiendom gnr.20, bnr.65. tiltaket faller innenfor Kommunedelplanens bestemmelse om forbud mot tiltak innom 50m fra elvebredd. Området er satt til formålet LNF. I følge miljødirektoratets naturbase er området registrert som viktig av verdi. Området er mindre påvirket av inngrep. Det som har forekommet av inngrep er på nordsiden, et regulerende vannløpsendring som begrenser elvens naturlige flyt nordover. Elven renner ganske rolig og blir bredere og forgreiner seg i dette området. Området er preget av frodig og ganske storvokst og velutviklet flommarksskog langs elva. Skogen består av gråor- og heggeskog, i tiltaksområdet er som er registrert i markslag med bonitet som uproduktiv skog. Som LNF område blir landbrukets verdi vurdert som liten, ettersom det ikke er skog til produksjon. Området brukes til spredt beite eller streifbeite. Natur er den viktigeste interessen i dette området. Tiltakets plassering ved det elveforebyggende inngrepet, gjør at tiltakets plassering vil ikke til side sette naturen i vesentlig grad. Plasseringen vil gi et større trykk på bruk av området og naturen. Det er lite tilrettelagt for friluftsliv i dette området unntatt de veger og stier som alt eksisterer i forbindelse med jordbruk. Det er ikke satt opp noen kvile- og/eller sitteplasser ved elven der tiltaket ønskes plassert. En åpen gapahuk, tilgjengelig for alle, vil gjøre området mer attraktivt til å ferdes i og skape plasser som en kan kvile eller raste på. En slik gapahuk er med på å fremme friluftsliv i nærmiljøet. Der forekommer ingen kulturminner så nær tiltaket at det har betydning for plasseringen. Kommunen ser på tiltaket som positivt for nærmiljøet og friluftsliv, hensynene til kommunedelplanen og lovens bestemmelser blir ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelen ses på som klart større enn ulempene, Innstilling til formannskapet bør godkjennes. Hvis KNIK- Kultur og næring I Indre Kåfjord har tenkt på å opprette flere gapahuker ved kåfjorddalselven, og binde disse sammen bør det gjøres en regulering av tiltak i direkte nærhet av elveløpet og naturområdene knyttet til elven, slik at vi får en helhetlig plan og forvaltning av kåfjorddalselven. 104

105 BYGG ESAK 2017 / 71 GAPAHUK SØKNAD OM PERMANENT DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLANEN FOR BIRTAVARRE KÅFJORDALEN Til Kåfjord kommune v / Torgeir Kuld Herved søkes det om dispensasjon fra kommunedelplan for Birtavarre Kåfjordalen. Kultur og Næring i Indre Kåfjord søker å bygge gapahuk (viser til søknad). Bygget vil være nermere en 50 m. fra Kåfjordalselva som det må dispenseres for. Tiltaket vil plasseres og tilrettelegges som passer for natur og tar hensyn til landskap og frilufts interesser. Det ikke er annen bygning i nærheten, eller vei utenom turstien som vil bli i nærheten av gapahuken ca. 5 m. Avstand til nabogrense vil være ca. 10 m. Håper at søknaden innvilges. Mvh. C.si I-, 1,1g4 Levin Mikkelsen Styreleder KNIK. 105

106 30 Y 7 Y 72 Y 7 Y 72 3 Y 7 B Y 7 X X X 7719 X X X X 7719 X 7719 X X X 7( 9520 X X X X 771 X X 1 80 X 77 X X X X Y Y Y Y Y Målestokk 1:

107 KNIKs gapahukmodell Konstruks'on KNIK har bygget flere gapahuker i Kåfjorddalføret, med støtte fra Troms fylkeskommune. Og vil gjerne bygge enda en. Byggebeskrivelse, grunnflate 3,75 meter x 2,5 meter. Gapahuken bygges på en liten armert grunnmur med innstøpte bolter for feste av svill. Dette pga at Kåfjorddalføret ofte er utsatt for meget sterke vinder fra sørøst. Og åpninga/fronten på gapahuken blir satt i den retningen for å fange inn solstrålene tidlig på dagen. Reisverket består av 48x98 og 48x148 mm C-24 plank som avstives med skråband 22x98 mm bord. Takkonstruksjonen er 48x148 mm plank, og taktro 18x120 mm, påsatt papp. Utvendig kledning av vegger Ålesundfals 19x148 mm. Raftkasse lages av 48x148 mm kubbing, med innfelt 48x48 mm lekter som spikerslag. Kles på undersiden av 17x98 bord. Vindskier av 19x123 mm bord, og vannbord av 22x95 impregnert bord. Hjørnelister utvendig av 17x98 bord. Spikerplater, bandjern og gaffelankere brukes til solid forankring. Sittebrisk ved innvendig bakvegg av 48x98 imp. plank og 28x98 imp. bord. Benk/bord innvendig (av type Raste, kjøpt flatpakket) monteres, og sitteplasser forøvrig kan suppleres med grove vedkubber. Bygget beises både utvendig og innvendig med Trebitt oljebeis, farge Burmateak. Singel eller pukk inne i gapahuken og foran fronten. Bålplass foran gapahuken. 107

108 - KNIKs prosjektleder Villy BaHovarre ved gapahuken som ble bygget høsten 2016 ved parkeringsplassen som er innfallsporten til Ankerlia friluftsmuseum i Kåfjorddalføret. 108

109 Kartverket Se eiendom informasjon fra matrikkel og grunnboken 01/ / N I 100 ft I _ / 3 4den +20 / 15 / / t:t3 +-2Cr7--14: / 76 OIN9 2!? / / +20 / / / 16 P44A11,44-7" p,4i'ùx,zoki! +20 / / / 52 cs:/4 Kort lenert ey: Norek PolarinatiNtt KerNorket 109

110 GAPA 11 Li fk. 6.ad' Ardnprg 25eo x 3K52) 5 Ni-rr cf4de vr&e,fk /elmf-rikukszo4 3$00 *8 Mas TAKTAo 14$c> EmEvre.4 di å ' &.4 ' 3 66 & auåbmur 25oo a73 110