MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Bugen Verft, Hemne kommune Tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Områdebeskrivelse Historikk Datagrunnlag / tidligere undersøkelser Miljøgeologisk undersøkelse utført av Miljøgeologi AS Risiko- og tiltaksvurderinger utført av Rambøll Tiltaksvurdering Datagrunnlaget Tiltaksbehov Spredning dagens situasjon Detaljkartlegging Konstruksjoner Oppsummering - tiltak Spredning under gjennomføring Vurdering Tiltak ved arbeider nær sjøen Tiltak ved øvrige gravearbeider Tiltak ved transport og lagring Spredning fra ferdig ryddet område Tiltaksplan Styrende dokumenter Lover og forskrifter Grenseverdier Målsetning Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Sikring av arbeidsområdet Eksponeringsrisiko Detaljkartlegging av forurensning Forurenset grunn Vannprøver Vegetasjonsrydding Mellomlager for forurensede masser Rydding av avfall på området Rensk av slippene Riving av konstruksjoner /sms 29. september 2011 Side 2 av 33

3 5.10 Arbeid i sjøfronten Opprydding i forurenset grunn Oppgraving av masser Håndtering av forurensede masser Disponeringsløsninger Oppfølging og styring av gravearbeider Vannhåndtering Håndtering av eventuelle ukjente væsker Tilførsel av rene masser Generelle tiltak for å minimalisere utslipp i anleggsperioden Utvasking ved kraftig nedbør Støvutvikling Transport av masser Plan for overvåkning etter tiltak Rapportering Sluttkommentar Forutsatt tidsplan Referanser Tegninger : Situasjonsplan Vedlegg Vedlegg 1: Sammenstilling av analyseresultater fra tidligere undersøkelser /sms 29. september 2011 Side 3 av 33

4 1. Innledning En nasjonal kartlegging av skipsverft utført av Statens forurensningstilsyn (SFT, nå Klif) har ført til krav om opprydding på om lag 100 skipsverft og områder som tidligere har blitt benyttet til verftsdrift. Området benyttet av nedlagte Bugen Verft AS, tidligere Kirksæterørens Skibsverft, ligger ved sentrum på Kyrksæterøra i Hemne kommune. Dette er ett av områdene hvor det stilles krav til opprydding i forurenset grunn, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har nå pålagt Hemne kommune å utarbeide en tiltaksplan for dette. Frist for innsending av tiltaksplan er satt til 1. oktober Multiconsult er engasjert av Hemne kommune for å utarbeide tiltaksplanen. 1.1 Bakgrunn I 1990 utførte Norges geologiske undersøkelse (NGU) en landsomfattende kartlegging av spesialavfall og forurenset grunn i Norge. I denne kartleggingen beskrives området til Bugen Verft som en liten overdekket fylling inneholdende jernskrap og grovavfall. Det var også mistanke om mindre mengder spesialavfall, og det ble konkludert med at det var behov for tiltak på området ved endret arealbruk. I grunnforurensningsdatabasen til Klif er området registrert som lokalitet nr Etter nedleggelsen av Bugen Verft ble kommunedelplanen for Kyrksæterøra endret, og området ble omdefinert fra industriområde til blandet sentrumsformål. P. Tre Eiendom ønsket i 1997 å bygge leiligheter på området, og bebyggelsesplanen ble godkjent samme år (K.sak 51/97). P. Tre Eiendom ble pålagt av Hemne kommune å utføre grunnundersøkelser på området før endelig byggetillatelse kunne gis. En geoteknisk vurdering av eiendommen ble i 1997 utført av Kummeneje (som nå er en del av Rambøll), mens en miljøteknisk grunnundersøkelse ble utført av Miljøgeologi AS. Etter pålegg fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) ble det utarbeidet en gjennomførings- og tiltaksplan, og i 1998 fikk P. Tre Eiendom tillatelse til graving og disponering av masser fra området. Utbyggingen ble skrinlagt, og området har stått urørt siden nedleggelsen av Bugen Verft i Klifs nasjonale kartlegging av skipsverft omfattet bl.a en vurdering av potensialet for forurensning av sjøbunnen utenfor en rekke verftslokaliteter. Bugen Verft ble da plukket ut som ett av flere områder hvor man anser at det er behov for opprydding. På oppdrag fra Hemne kommune utførte Rambøll i 2009 en risikovurdering av forurensningssituasjonen på land og i sjø, og man konkluderte da med at det er behov for tiltak for å rydde opp i eller sikre forurensningene på dette området. På bakgrunn av risikovurderingen påla Fylkesmannen i mars 2011 Hemne kommune å utarbeide en tiltaksplan for opprydding på land på denne lokaliteten. Fristen for tiltaksplanen ble satt til 1. oktober Områdebeskrivelse Området som tidligere ble benyttet av Bugen Verft, omfatter gnr/bnr 101/514 og 101/400, og ligger i sørenden av Hemnefjorden, nært sentrum på Kyrksæterøra i Hemne kommune. Figur 1 viser beliggenheten til området /sms 29. september 2011 Side 4 av 33

5 Figur 1. Beliggenhet. Området er merket med en svart ring. Kartet er hentet fra GisLinks karttjeneste. Figur 2 viser flyfoto av området, som ligger mellom Hollaveien i vest og sjøen i øst. Området er tilnærmet flatt og ligger på ca kote 2 (NN 1954). Fra lokaliteten og opp mot Hollaveien, på kote 7-8, er det en bratt skråning. Deler av området er begrodd, mens deler har grusdekke. Det ligger endel skrot på området, spesielt i sjøkanten. Figur 3 9 viser bilder fra området. Alle bygninger er revet, men det er fortsatt en del betong- og stålkonstruksjoner igjen på lokaliteten. Dette omfatter bygningsfundamenter (golv), samt 2 båtslipper og et kranfundament, jfr. figur 6, 7 og 8. I figur 6 vises også en stålvegg som går ut i sjøen langs nordsiden i den minste slippen. De 3 betongdragerne i den største slippen strekker seg et godt stykke ut i sjøen, se flyfoto i figur 2. I figur 17 i kap. 2.7 er alle gjenværende konstruksjoner tegnet inn. Her vises også høydekoter og eiendomsgrenser. Hovedkilden til forurensing fra dette området til sjøen, vurderes å være materialet som ligger på overflaten i de to slippene. Her ligger sterkt forurenset masse (blåsesand, metallbiter, bunnstoff fra båter) åpent i dagen, og en viss utvasking forekommer hver dag, med tidevannets påvirkning samt nedbørsavrenning. I den minste slippen er det ei betongplate (bestående av flere elementer). Denne skal være fundamentert på ei trebru, på underliggende leire. Betongdragerne i den største slippen skal være fundamentert på tresviller over sprengstein. Også her er det leire i bunnen. For øvrig har vi ikke oversikt over hvilke masser som ligger under og bak de ulike konstruksjonene på området. Store deler av området består av fyllmasser med varierende kvalitet, og blant annet i fyllingsfronten mot sjøen kan man se læravfall og annet avfall. Sør på området er det en høyde av fyllmasser som mest sannsynlig har blitt lagret der etter at Bugen verft ble nedlagt /sms 29. september 2011 Side 5 av 33

6 I sørvest ligger det en dagtank, som visstnok skal være tømt for innhold. Som flyfotoet viser har eiendommen adkomst både fra sør og nord. Helt sør på området står det et pumpehus. Figur 1. Området tidligere benyttet av Bugen Verft tilnærmet slik det er i dag. Bildet er hentet fra GisLinks karttjeneste. Eiendommene grenser til Hollaveien i vest og sjøen i øst /sms 29. september 2011 Side 6 av 33

7 Figur 3. Foto av området tatt fra sjøkanten opp mot Hollaveien. Ca. midt på bildet sees rester av det tidligere mekaniske verkstedet. Gjenværende betongdekke ligger under grusen. Figur 4. Foto av området tatt mot nord. Nederst på bildet sees deler av betongplaten fra det tidligere mekaniske verkstedet /sms 29. september 2011 Side 7 av 33

8 Figur 5. Bilde av sjøkanten tatt mot nord fra enden av den minste slippen. Stolper fra tidligere kai står igjen i sjøen. Figur 6. Bilde av den minste slippen, med kranbanen til høyre. Til venstre står det en stålvegg. I bunnen av den minste slippen er det en betongplate /sms 29. september 2011 Side 8 av 33

9 Figur 7. Bilde av den største slippen, med kranbanen til venstre. Figur 8. Bilde tatt fra kranbanen mot sør. Den største slippen ligger i forkant, med en betongplate til høyre i bildet. Haugen midt i bildet er masser som antas oppfylt etter at verftet var nedlagt /sms 29. september 2011 Side 9 av 33

10 Figur 9. Bilde tatt fra den største slippen mot sørvest. Hollaveien kan skimtes oppe til høyre. 1.3 Historikk 1 Bugen Verft, tidligere Kirksæterørens Skibsverft, holdt til på området fra 1917 til det ble nedlagt i mai Figur 2 viser et bilde av området tatt på 50-tallet. Hovedvirksomheten til bedriften var restaurering og ombygging av båter. Figur 10. Kirksæterørens Skibsverft. Bildet er tatt på 50-tallet. Bildet er lånt av Hemne bygdemuseum. 1 Informasjon om historikk og tidligere aktivitet ved Bugen Verft er tatt fra Miljøgeologi AS rapport nr /6/ /sms 29. september 2011 Side 10 av 33

11 Bygningen midt på bildet var snekkerverksted og kontor, mens den avlange bygningen til venstre i bildet huset saga til det gamle sagbruket. På bildet vises tre slipper, og slippen lengst til høyre tilsvarer den minste slippen i dag. På bildet kan en se at sjøkanten ligger betydelig lengre inn enn dagens sjøkant. Utfyllingen av området startet på 70-tallet, og opplysninger innhentet av Miljøgeologi AS i forbindelse med grunnundersøkelsen i 1997, tilsier at det er varierende kvalitet på fyllmassen. Deler av området er fylt ut med mineralske masser, men også læravkapp, treavfall/kapp, avfall fra trebåter, bilvrak og annet skrot skal ha blitt brukt som fyllmasse. I figur 11 vises et bilde av området tatt i 1987, og her ser man at området er fylt ut. Bugen Verft skal ha sett omtrent slik ut frem til nedleggelsen i Figur 11. Oversiktsbilde av området tatt i Den hvite høye bygningen til høyre for slippen er snekkerverksted og kontor, mens den store flate bygningen midt på bildet er mekanisk verksted. Den gamle kranen og kranbanen kan sees nedenfor snekkerverkstedet. Den store blå båten ligger i den største slippen. Figur 12. Bilde av området tatt mot øst, med Hollaveien i forkant. Her sees to dagtanker, en oljedieseltank til venste (grå), og en spilloljetank til høyre (hvit) /sms 29. september 2011 Side 11 av 33

12 I tillegg til tankene vist i figur 12, lå det en liten spilloljetank like ved den store dieseltanken, samt en fyringsoljetank i skråningen mot Hollaveien, mellom snekkerverkstedet og det mekaniske verkstedet. Figur 13. Bilde av området tatt mot sør. Bildet er tatt i For utfyllende informasjon om historikk og aktivitet på området vises det til rapporten til Miljøgeologi AS. 1.4 Datagrunnlag / tidligere undersøkelser Den første miljøgeologiske undersøkelsen av denne verftstomta, ble utført av Miljøgeologi AS i 1997, på oppdrag fra P. Tre Eiendom. I 2009 utførte Rambøll en risikovurdering og vurdering av tiltak, på oppdrag fra Hemne kommune. En oppsummering av resultater fra tidligere undersøkelser er gitt i denne rapporten, men for detaljert beskrivelse av undersøkelser og registreringer på området henvises det til følgende dokumenter: 1. Miljøgeologi AS: Miljøgeologiske undersøkelser. Bugen Verft Kyrksæterøra. Rapport nr , september Miljøgeologi AS: Forslag til gjennomførings- og tiltaksplan. Bugen Verft Kyrksæterøra. Rapport nr , april Rambøll: Risikovurdering av forurensningssituasjonen på land ved tidligere skipsverft på Kyrksæterøra. Rapport nr. 1, datert Rambøll: Sedimentundersøkelse ved tidligere skipsverft på Kyrksæterøra. Rapport nr. 2, datert Rambøll: Land- og sjøområder ved tidligere Kirksæterøren skibsverft og Bugen verft. Rapport nr. 3, datert /sms 29. september 2011 Side 12 av 33

13 6. Rambøll: Forurenset grunn og forurensede sedimenter. Oppdragsnr Notat nr.1, datert Miljøgeologisk undersøkelse utført av Miljøgeologi AS Undersøkelsen utført av Miljøgeologi AS i 1997 omfattet georadarmålinger, sonderboringer, graving av sjakter, uttak av overflateprøver (jord), samt nedsetting av brønner og vannprøvetaking. I tillegg ble det utført en historisk kartlegging av aktiviteten ved verftet, samt utviklingen av verftsområdet. Informasjon ble innhentet gjennom samtaler med tidligere ansatte på verftet, samt gjennomgang av tilgjengelig materiale. På bakgrunn av innsamlet informasjon ble det utarbeidet et kart som viser beliggenheten av tanker, bygninger, lagring av avfall og tidligere strandlinje. Kartet er vist i figur 14. Figur 14. Sammenstilling av innsamlet informasjon om området. Tekniske grunnundersøkelser Sonderboringene ble utført i opprinnelige sedimenter innenfor fyllmassen, og avdekket grusige, sandige masser ned til 3-4 meter, og deretter overgang til fast lagrede steinige masser. Det ble gravd 7 sjakter på området. Plassering av sjaktene, A til G, er vist med firkanter i figur 15. Sjaktene avdekket fyllmasser ned til mellom 2 og 3 meter. I underliggende lag ble det avdekket opprinnelige sedimenter (finsand og grusig sand), samt leire og fjell. Det ble avdekket en del produksjonsavfall, treverk, plast og jernskrap i flere av sjaktene. Fyllmassemektigheten var størst i sjaktene B, C og D, som ligger midt på området. I sjakt E, som ligger i området hvor det tidligere var en dieseltank, luktet det sterkt av diesel i hele profilet. Analyse av massene fra denne sjakta bekreftet sterkt oljeforurensede masser i øverste lag. Massene fra sjakt B (olje og PAH) og C (PAH), som ble analysert, karakteriseres i /sms 29. september 2011 Side 13 av 33

14 tilstandsklasse 3 (jfr. Klif-veileder TA-2553/2009, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn ). Prøvene fra sjaktene ble ikke analysert mhp. metaller. I sjakt A og C ble grunnvann påtruffet ved hhv. 3,3 og 2 meter under terrengnivå. Georadarmålingene som ble foretatt bekreftet overgang mellom fyllmasser og opprinnelige sedimenter på mellom 2 og 3 meters dybde. Profilene bekreftet også fyllmasser med avfall, samtidig som det ble registrert innslag av sjøvann i fyllmassene nært sjøkanten. Det ble satt ned to grunnvannsbrønner, brønn 1 og 2. Brønn 2 ble satt ned i sjakt C, og her ble høyeste grunnvannstand mål til 2 meter under terrenget. Ledningsevnemålinger bekreftet at grunnvannet er saltvannspåvirket, men kun ved høyvann. Miljøgeologi vurderte at de ytterste meter mot sjøen er direkte påvirket av tidevannsfluktuasjonen. Det ble tatt én vannprøve, fra brønn 2. Vannprøven viste spor av xylener og toluen (aromater som er en bestanddel i diesel og andre oljeprodukter). Prøven ble ikke analysert på metaller. Brønn 1 (peilebrønn) ble satt ned rett sør for prøvepunkt A nedenfor Hollaveien. I denne brønnen ble grunnvannet målt omtrent ved terrengnivå. Dette bekrefter at strandsonen er et utstrømningsområde for grunnvann, som forventet. Jordprøvetaking overflateprøver Miljøgeologi AS innhentet 36 jordprøver fra overflaten på området, hvorav 29 (1-29) er analysert mhp. tungmetaller og tre er analysert mhp. olje (A og B, samt en blandprøve fra den største slippen). Hver prøve representerer de øverste 20 cm, og er tatt som en blandprøve fra 5 punkter innenfor en radius på 1,5 m fra punktet på kartet. Plasseringen av punktene er vist i figur 15, mens en sammenstilling av resultatene er vist i vedlegg 1. Prøvene 21 og 22 representerer overflateblandprøver fra hhv. liten og stor slipp. I topplaget (0-20 cm) er det er registrert masser med tungmetallnivå fra tilstandsklasse 1 til 5, jfr. figur 15. Hovedforurensningene er bly og sink, men det er også registrert høye konsentrasjoner av arsen, krom, kobber, kvikksølv og nikkel. Masser i tilstandsklasse 4 og 5 finnes hovedsakelig i slippene, i området utenfor det gamle snekkerverkstedet, samt nedenfor det tidligere mekaniske verkstedet. Masser i tilstandklasse 1 og 2 er påvist i hovedsak helt nord og helt sør på området. Det er utført et svært begrenset antall analyser på organiske parametre. Prøve A og B karakteriseres i tilstandsklasse 5 (svært dårlig). Disse prøvene ble tatt i områder hvor det var synlig oljeforurensning. Kildene til olje og PAH er mest sannsynlig punktutslipp ved gamle dagtanker. En analyse av materiale fra den største slippen viste at massene her karakteriseres som farlig avfall på grunn av høyt innhold av diesel. I tillegg til prøvetakingen utførte Miljøgeologi AS en visuell kartlegging av overflateforurensning. Det ble registrert en rekke flekker med oljesøl (diesel, smøreolje), samt områder med blåsesand og bålplasser. Figur 16 viser en oversikt over observerte overflateforurensninger. Miljøgeologi AS utførte ikke noen analyse mhp. TBT, men jordprøvenes innhold av tinn ble undersøkt. De høyeste konsentrasjonene av tinn ble påvist i slippene, samt utenfor det tidligere snekkerverkstedet /sms 29. september 2011 Side 14 av 33

15 Figur 15. Sammenstilling av analyseresultater. Overflateprøver er vist med sirkel, mens sjakter er vist med firkant. Punktene farget etter forurensningsgrad i henhold til tilstandsklassene (1-blå, 2-grønn, 3-gul, 4-oransje og 5-rød). Overflateprøvene er analysert mhp. metaller, og sjaktene mhp. olje /sms 29. september 2011 Side 15 av 33

16 Figur 16. Områder/flekker med synlig oljesøl, blåsesand og bålplasser. Konklusjon I rapporten fra Miljøgeologi AS konkluderes det med at det området er forurenset av både olje og tungmetaller, og at det må gjøres tiltak før utbygging til boligformål. Gjennomførings- og tiltaksplan Etter pålegg fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag utarbeidet Miljøgeologi AS, på vegne av P. Tre Eiendom, en gjennomførings- og tiltaksplan for håndtering av de forurensede massene på området. Følsomt arealbruk (bolig), ble lagt til grunn. Gjennomførings og tiltaksplanen omfattet ekstern disponering av ca m 2 sterkt forurenset jord fra slippene og et område utenfor snekkerverkstedet. Ca 150 m 2 oljeforurenset jord fra to områder skulle behandles ved bioremediering på stedet. Hele området skulle så overdekkes med 0,5 meter rene masser etter markkalking. Utlegging av oljeabsorberende flytelenser i enden av slippene, samt plastring av sjøfronten, skulle hindre forurensning til sjøen. I 1998 fikk P. Tre Eiendom tillatelse fra Fylkesmannen til å grave og disponere inntil 1000 m 3 masser med ulik forurensningsgrad ved Bugen Verft. P. Tre Eiendom sitt prosjekt ble senere skrinlagt, og tiltakene beskrevet i gjennomførings- og tiltaksplanen ble derfor aldri gjennomført /sms 29. september 2011 Side 16 av 33

17 1.4.2 Risiko- og tiltaksvurderinger utført av Rambøll I 2008 ble Hemne kommune pålagt av Fylkesmannen å utføre en risikovurdering av miljøtilstanden ved tidligere Bugen Verft, i tillegg til en vurdering av behovet for supplerende undersøkelser. En undersøkelse og risikovurdering av sedimentene ved verftet ble også inkludert. En risikovurdering og vurdering av tiltak ble utført av Rambøll på bakgrunn av undersøkelsen tidligere utført av Miljøgeologi AS. Rambøll foretok også en supplerende analyse av TBT (blandprøve fra den minste slippen), hvor det ble påvist 4,9 mg/kg TBT. Til sammenligning er nedre grense for tilstandsklasse 5 (svært dårlig) i sjøsedimenter 100 µg/kg (forvaltningsbasert). Grenseverdier for TBT i overflatejord foreligger ikke, men Klif arbeider med dette (jfr. Forslag til normverdier og helsebaserte tilstandsklasser for organiske tinnforbindelser i forurenset grunn, rapport , utarbeidet av Aquateam). Rambøll utførte en risikovurdering i tråd med SFT-veiledning 99:01, Risikovurdering av forurenset grunn, mens anbefalinger fra Statsbygg sin rapport Revidert brukerveiledning for stedsspesifikk risikovurdering av forurenset grunn på Fornebu O (2002) ble brukt som grunnlag for vurdering av eksponeringstider og eksponeringsveier. På grunn av at området er regulert til blandet sentrumsformål (bolig, næring, rekreasjon), og at de ulike formålene har ulike akseptkriterier, ble det utført en risikovurdering for hvert av formålene. For mer info angående verdier og forutsetninger som danner grunnlag for risikovurderingene, se Rambølls rapport nr.1. For arealbruk bolig ble det foretatt risikovurdering basert på helse ut fra to scenarioer. For arealbruk bolig uten tiltak overstiger både makskonsentrasjon og middelkonsentrasjon målt på området de beregnede akseptkonsentrasjonene for flere metaller, samt for olje. For arealbruk bolig ved tilførsel av 1 meter rene masser på hele området overstiger makskonsentrasjonene for arsen, kvikksølv og olje de beregnede akseptkonsentrasjonene. Sammenlignet med middelkonsentrasjonene er det bare olje som overstiger akseptkonsentrasjonene. Det ble også utført risikovurdering mhp. spredning hvor maks- og middelkonsentrasjoner i grunnvann og sjøvann ble beregnet og sammenlignet med PNEC-verdier (Predicted No Effect Consentration). De beregnede verdiene for grunnvann oversteg PNEC-verdiene, mens for sjøvann lå alle verdier under PNEC-verdiene, bortsett fra makskonsentrasjonen for sink. På bakgrunn av risikovurderingene har Rambøll i rapport nr. 3 konkludert med at det er behov for tiltak på området. De foreslåtte tiltakene inkluderer opprydding i de to slippene, fjerning av forurenset masse i de mest forurensede områdene, evt. tildekking med rene masser på hele eller deler av området. For å hindre spredning av forurensning har Rambøll anbefalt avskjæring av grunnvann, mens man så for seg å hindre spredning ved overflatevann ved å tildekke med rene masser. I tillegg anbefalte man plastring for å redusere effekten av tidevannsfluktuasjon /sms 29. september 2011 Side 17 av 33

18 2. Tiltaksvurdering 2.1 Datagrunnlaget Miljøgeologi AS utførte sin kartlegging i Selv om det nok har forekommet en viss nedbryting og utlekking av både tungmetaller og organiske forurensninger siden da, kan data fra denne undersøkelsen legges til grunn ved vurdering av behov for tiltak. 2.2 Tiltaksbehov Klifs veileder TA-2553/2009, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, ble publisert i Her er det definert helt klare grenseverdier for ulike typer forurensning for ulike typer arealbruk. Siden området er regulert til blandet sentrumsformål, må en ved en eventuell opprydding legge strengeste kriterium til grunn, dvs. boligformål. Dersom dette området skal ryddes opp til boligformål, tillates følgende forurensningsnivå: Dybde 0-1 meter under ferdig terreng: Tilstandsklasse 2. Dybde > 1 meter under ferdig terreng: Tilstandsklasse 3. Legger en dette til grunn, er det helt klart behov for tiltak på denne eiendommen, og siden det er registrert materialer både i tilstandsklasse 4 og 5, samt materialer definert som farlig avfall. Tiltakene må dermed omfatte oppgraving og borttransport av masser, i tillegg til masseflytting internt på området (masser i tilstandsklasse 3 som i dag ligger mindre enn 1 meter under terrengnivå). 2.3 Spredning dagens situasjon Det at området ligger så nært sjøen, med potensiale for spredning, kunne virket skjerpende i forhold til tilstandsklassene. Dette gjelder spesielt for mettet sone (under grunnvannsnivå), der forurensningene vil være mer tilgjengelig for utvasking og spredning. Når en legger boligformål til grunn, vil imidlertid tillatt forurensningsnivå også i mettet sone (i praksis > 1 meter under terreng) være relativt lavt, og spredningsrisikoen følgelig begrenset. En ytterligere innskjerping av grenseverdien for mettet sone vurderes derfor ikke å være påkrevet. Det viktigste (og enkleste) tiltaket for å stoppe spredning av miljøgifter til sjøen, vil være å fjerne alt løst materiale som ligger i overflaten i de to slippene. Her er det stedvis registrert farlig avfall, og dette materialet ligger svært lett tilgjengelig for utvasking og spredning. I hvilken grad det foregår spredning av miljøgifter til sjøen fra andre deler av området er mer usikkert. En viss spredning vurderes som sannsynlig, i og med at store deler av området består av fyllmasser av varierende kvalitet. Det foreligger også opplysninger om nedgravd avfall, bl.a. bilvrak, som kan være punktkilder til forurensning. Et av tiltakene som er beskrevet i tidligere rapporter, og som vi mener bør gjennomføres, er å skifte ut massene langs sjøfronten, og å etablere en form for erosjonsikring, som også vil fungere som et filter for utstrømmende vann. 2.4 Detaljkartlegging En svakhet ved tidligere undersøkelser, er at de i liten grad har omfattet registrering og prøvetaking av dypereliggende materialer. Både forurensningsnivå og fysisk sammensetning er derfor ukjent. Dette medfører at spredningsrisikoen ved dagens situasjon er vanskelig å vurdere /sms 29. september 2011 Side 18 av 33

19 En annen svakhet ved tidligere undersøkelser, er et begrenset analysespekter. I 1997 var kostnaden for organiske analyser (olje, PAH og PCB) samt TBT-analyser svært høy, og det var derfor vanlig å analysere kun et fåtall prøver på slike parametre, mens et større antall metallanalyser også var vanlig. Konsekvensen av dette, er at vi nå har begrenset kunnskap om organiske forurensninger på dette området, mens vi har relativt god oversikt når det gjelder tungmetaller (men kun i overflatejorda). Som en del av tiltaksgjennomføringen mener vi derfor at det bør utføres en detaljkartlegging av forurensning, ved sjaktgraving i tilnærmet rutemønster. Sjaktene bør graves ned til dybde ca. 2 meter under dagens terreng, og utvalgte prøver fra sjaktene må analyseres med hensyn på tungmetaller, olje, PAH, PCB og TBT. På basis av detaljkartleggingen utarbeides så konkrete planer for oppgraving, av masser med ulikt forurensningsinnhold, samt evt. avfall / nedgravde gjenstander. 2.5 Konstruksjoner Det står igjen en del konstruksjoner og fundamenter fra den tidligere aktiviteten på området. Etter vår vurdering bør disse så langt praktisk mulig fjernes i forbindelse med oppryddingen, slik at en får tilgang til eventuelle underliggende forurensninger. De fleste konstruksjonene består av betong og utgjør i seg selv ingen kilde til forurensning. Betong fra tidsrommet kan inneholde PCB, men innhold av PCB knyttes til maling, puss og fuger, og ikke til selve betongen. På dette området består bygningsrestene kun av grov konstruksjonsbetong (fundamenter, slipper, bjelker, plater), slik at en med stor grad av sannsynlighet kan si at denne betongen ikke vil inneholde PCB. Siden betongen utgjør et inert materiale, kan den med fordel benyttes som fyllmasse på området. Dette vil redusere behovet for tilførsel av rene fyllmasser fra eksterne kilder. 2.6 Oppsummering - tiltak Følgende tiltak vurderes nødvendig for å stoppe spredning av miljøgifter fra området, samt tilfredsstille kravene til boligområder gitt i Klif-veileder TA-2553/2009: Detaljkartlegging av forurensning og utarbeidelse av konkrete planer for oppgraving. Oppgraving og fjerning av avfall/skrot (andel som representerer spredningsrisiko). Riving av konstruksjoner (betong, stål) for å kontrollere og evt. sanere underliggende masser. All forurenset masse i tilstandsklasse 4 og 5, samt farlig avfall, fjernes fra området og leveres til eksternt mottak. Masser i tilstandsklasse 3 i øverste meter fjernes og gjenbrukes i dypereliggende lag. Tilførsel av rene masser, for å tilfredsstille krav til masser i tilstandsklasse 2 eller lavere i øverste meter på hele området. Masseutskifting og plastring langs sjøfronten, for å hindre erosjon og filtrere utstrømmende vann /sms 29. september 2011 Side 19 av 33

20 3. Spredning under gjennomføring 3.1 Vurdering En av utfordringene knyttet til ryddingen av området, er å sørge for at selve gjennomføringen av arbeidene ikke i seg selv medfører økt forurensningsspredning. Metodikk og rekkefølge bestemmes derfor i stor grad av de ulike sikringstiltakene som må settes inn. De mest kritiske fasene vil være rensk av slippene, riving av kranbanen og konstruksjoner i slippene, samt graving i sjøfronten. Det vil også være økt risiko ved graving i forurensede masser generelt, samt ved transport og mellomlagring av masser. Noe økt spredning må påregnes, i kortere perioder. Dette gjelder spesielt ved graving i sjøfronten. Nytteverdien av tiltakene (i form av mindre eksponeringsrisiko, samt redusert spredning over tid), vurderes imidlertid som langt større enn de negative følgende av en kortvarig spredningsøkning. 3.2 Tiltak ved arbeider nær sjøen Følgende tiltak iverksettes for å hindre økt spredning ved arbeid i slippene og i sjøfronten: Ei partikkelsperre monteres i sjøen, utenfor slippene. Denne skal hindre at forurensede partikler spres til fjorden utenfor, og den skal være intakt så lenge det pågår arbeid i slippene. Rensk av slippene utføres ved spring lavvann, ned til fjæremålet. Tiltaket skal ikke omfatte graving i sjøen. Sjøfronten graves opp i områder som ikke overstiger 15 lengdemeter, med suksessiv tilbakefylling og opparbeidelse av plastring / ordnet steinfylling. Gravingen i sjøfronten skal utføres raskt og effektivt, og kun ved lavvann. Forurensede masser skal lastes direkte på lastebil / dumper, som frakter massene til mellomlager på området. 3.3 Tiltak ved øvrige gravearbeider Tiltak for å hindre spredning av miljøgifter ved generell graving i fyllmasser og forurensede masser på området: En steinfylling med fiberduk opparbeides i sjøkanten. Steinfyllingen vil hindre sjøvann fra å oversvømme ytre del av området, og fiberduken hindrer partikkelspredning. Ved graving i områder med vann pumpes vannet til en infiltrasjonsgrøft, der bunnen er kledt med en fiberduk (fungerer som et filter). Graving utføres med fokus på å hindre sammenblanding av masser med ulik forurensningsgrad. Ved tørt vær utføres lett vanning av lagrede masser, for å hindre støvflukt. 3.4 Tiltak ved transport og lagring Tiltak for å hindre spredning av forurensning ved transport og mellomlagring av masser: Mellomlagring av masser i tilstandsklasse 4 og høyere skal kun skje på område med tett dekke, og med kontrollert avrenning. Massene skal også være tildekket /sms 29. september 2011 Side 20 av 33

21 Det opparbeides en infiltrasjonsgrøft for sigevann fra masser som mellomlagres, hvor vannet går gjennom en fiberduk før det infiltreres i massene under. Det opparbeides en sone med pukk i veibanen før utkjøring til offentlig vei, slik at forurensede masser i liten grad følger med ut fra området. All utkjøring skal ledes over dette pukkbassenget, og pukken skal skiftes ut etter behov. Dersom offentlig vei blir tilsmusset av arbeidene, skal feiing utføres etter behov. 4. Spredning fra ferdig ryddet område Etter ferdigstillelse av tiltakene vil forurensede masser i slippene, samt masser i tilstandsklasse 4 og 5 på området, være fjernet og levert til eksternt mottak. Det samme gjelder det man måtte finne av nedgravde gjenstander og avfall, og som vurderes å representere en spredningsrisiko. Potensialet for forurensningsspredning vil dermed være betydelig redusert. Følgende tiltak utføres likevel, for å oppnå ekstra sikkerhet: En fylling av ren stein i sjøfronten, som er kledt med fiberduk, hindrer utvasking knyttet til tidevannspåvirkning og grunnvannsstrøming. Steinfyllingen vil også hindre bølgeerosjon. Toppen av denne fyllingen legges på kotehøyde +2,5, og tar hensyn til høyeste målte springflo, samt antatt fremtidig økning i havnivå. Steinfyllingen vil også bli ført forbi de to slippene, og hindrer dermed spredning fra eventuelle restforurensninger her. Etter rensk av slippene fylles dette delområdet med masser i tilstandsklasse 1 3 (dybder iht. kravene for øvrige deler av området). Eventuelle rester som ikke kan fjernes er da sikret for spredning ved overflateavrenning og vind. Toppjorda vil etter tiltak bestå av masser i tilstandsklasse 1 og 2. I forbindelse med tiltaket vil det bli masseunderskudd. Masser som tilføres området, skal utelukkende være rene (dvs. tilfredsstille tilstandsklasse 1). Det forutsettes at alle overflater skal bestå av rene masser (tilstandsklasse 1), slik at disse verken vil representere en eksponeringsrisiko eller en spredningsrisiko (støvflukt, overflateavrenning). Mektigheten av ren masse skal være minimum 20 cm i alle deler av området. Forutsatt at tiltak blir gjennomført som beskrevet i denne rapporten, vurderes risikoen for spredning av miljøgifter fra området etter tiltak som meget lav /sms 29. september 2011 Side 21 av 33

22 5. Tiltaksplan På bakgrunn av tidligere utførte undersøkelser og informasjon om området, er det utarbeidet en tiltaksplan som angir hvilke tiltak som forutsettes utført, samt retningslinjer for håndtering og disponering av masser. Tiltakene er satt opp i den rekkefølgen de forutsettes utført, og endringer i rekkefølgen kan ikke gjøres uten at dette er avklart med forurensningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at alle høyder i tiltaksplanen er angitt med utgangspunkt i referansesystem NN Styrende dokumenter Lover og forskrifter De overordnede premissene for rydding er gitt gjennom Forurensningsloven, og da spesifikt gjennom 7 (plikt til å unngå forurensning). I 7 står følgende: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Videre står det: Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Forurensningsforskriftens kapittel 2 ( Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider ) stiller krav om gjennomføring av undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan for håndtering av forurensede masser dersom det planlegges inngrep i forurensede arealer. Slike tiltaksplaner behandles av de respektive kommuner, i dette tilfellet Hemne kommune. Behov for tiltak på Bugen verft utløses ikke av at det foreligger planer om bygge- eller gravearbeider, men fordi lokaliteten er vurdert å utgjøre en risiko. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har derfor gitt Hemne kommune (som grunneier) pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan Grenseverdier Klif har i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) definert tilstandsklasser for forurenset grunn. Tilstandsklassene (klasse 1 til klasse 5) gir et uttrykk for helsefaren ved jordas innhold av miljøgifter. Klassene blir dermed brukt til å sette grenser for hvilke nivå som aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Tilstandklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesker. Tilstandsklasse 1 representerer arealer som ikke utgjør risiko for helse eller miljø ( ren jord ). Jorden i arealer som overskrider øvre grense for klasse 5 anses som farlig avfall. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gjengitt i tabell 1. Det aktuelle området er regulert til blandet sentrumsformål og kan brukes til bolig og næring. Siden kravene til arealbruk bolig er strengere enn kravene til næringsområder, vil arealbruk bolig legges til grunn for opprydding /sms 29. september 2011 Side 22 av 33

23 Tabell 1 Tilstandsklasser for forurenset grunn, hentet fra Klif-rapport TA-2553/2009. Alle verdier er angitt som mg/kg TS. Tilstandsklasse 1 Meget god Tilstandsklasse 2 God Tilstandsklasse 3 Moderat Tilstandsklasse 4 Dårlig Tilstandsklasse 5 Svært dårlig 2 Arsen (As) < Bly (Pb) < Kadmium (Cd) < 1,5 1, Krom (Cr) total < Krom (Cr) - VI < Kobber (Cu) < Kvikksølv (Hg) < Nikkel (Ni) < Sink (Zn) < PAH (sum 16) < Benzo(a)pyren < 0,1 0,1 0,5 0, PCB (sum 7) < 0,01 0,01 0,5 0, Olje, C 12 -C 35 < ) Dersom analyseverdien for krom-total overskrider 100 mg/kg må det analyseres for kromvi, og grenseverdiene for kromvi trer i kraft. 2) De øvre grenseverdiene for tilstandsklasse 5, svært dårlig, representerer nedre grense for når massen regnes som farlig avfall. Overskrides denne grensen må massen leveres til godkjent mottak for farlig avfall. I veilederen fra Klif tillates det masser i tilstandsklasse 2 og lavere i øverste meter på boligområder, mens masser i tilstandsklasse 3 er tillatt i underliggende lag (>1m). For stoffene alifater C8-C10 og C10-12, benzen og trikloreten, kan tilstandsklasse 4 tillates hvis det ved risikovurdering mhp. spredning og avgassing kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Til sammenligning tillates det masser i tilstandsklasse 3 i øverste meter for områder i kategorien sentrumsområder, kontor og forretning, samt tilstandsklasse 4 og 5 i dypereliggende lag (>1 m) hvis risikoen for spredning (kl. 4 og 5) og helse (kl. 5) er akseptabel. For TBT finnes foreløpig ingen grenseverdier for jord, men Klif arbeider med dette (jfr. Forslag til normverdier og helsebaserte tilstandsklasser for organiske tinnforbindelser i forurenset grunn, rapport , utarbeidet av Aquateam). Grenseverdier for TBT i jord er ikke tatt hensyn til i foreliggende tiltaksplan, men eventuelle grenseverdier som foreligger når graveplaner/tilbudsgrunnlag for tiltakene utarbeides, må inkluderes som grunnlag for karakterisering av forurensningsnivå for massene. 5.2 Målsetning Følgende miljømål ble på midten av 90-tallet vedtatt av Hemne kommune som et overordnede miljømål for arealbruk bolig: Skader fra alle typer forurensning og forsøpling på mennesker og naturmiljø skal reduseres til et minimum. Området er i dag en kilde til forurensning av sjøen utenfor, samtidig som sterkt forurensede masser, f.eks. blåsesand, som ligger åpent på området kan utgjøre en risiko for mennesker. Siden området er regulert til blant annet boligformål, er hovedmålsetningen å rydde opp slik at området tilfredsstiller kravene til innhold av miljøgifter for arealbruk bolig. I tillegg er en /sms 29. september 2011 Side 23 av 33

24 viktig målsetning å minimalisere spredningen av miljøgifter til sjøen, noe som er en forutsetning for en eventuell framtidig opprydning på sjøbunnen utenfor. 5.3 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Sikring av arbeidsområdet Før fysiske arbeider startes opp, må arbeidsområdet i sin helhet gjøres utilgjengelig for allmenn ferdsel. Dette oppnås gjennom oppsetting av anleggsgjerder omkring hele eiendommen, unntatt langs sjøen. Inngjerdingen skal være på plass så lenge det pågår anleggsarbeider på området (inklusive lagring av forurensede masser), og portene i gjerdet skal til enhver tid være låst når det ikke pågår arbeider (dvs. kveld/natt og helger) Eksponeringsrisiko Personell som arbeider på området må ta forholdsregler for å unngå eksponering. Obligatorisk verneutstyr omfatter arbeidstøy og hansker av kjemikalieresistent materiale, samt vernebriller. Dette kommer i tillegg til ordinært verneutstyr som vernesko, hjelm og hørselvern. I forbindelse med eventuelle støvende operasjoner må dette suppleres med åndedrettsvern / støvmaske. Personell må informeres om eksponeringsrisikoen, hvilket verneutstyr som er påkrevet (og hensikten med dette), samt rutiner for å unngå eksponering. Her vil personlig hygiene (håndvask før spising og evt. røyking) være mest vesentlig. 5.4 Detaljkartlegging av forurensning Forurenset grunn En detaljert kartlegging av forurensede masser på området skal utføres i forkant av andre arbeider, slik at graveplaner foreligger før anleggsarbeidene starter. Kartleggingen utføres ved sjaktgraving med gravemaskin. Det forutsettes gravd ca. 30 sjakter fordelt i rutenett over området. Avstanden mellom sjaktene bør være ca. 15 meter. De ytterste sjaktene skal ikke ligge nærmere enn 10 meter fra sjøen, for å unngå utvasking/spredning. Sjaktene graves fortrinnsvis ned til original grunn/fjell, og lagdeling/massesammensetning og indikasjoner på forurensning (inkl. avfall og gjenstander) registreres. Prøver tas ut fra alle masselag, og et representativt utvalg sendes inn til analyse. I tillegg skal det tas 2-3 prøver fra massene i hver av slippene. Prøvene skal analyseres mhp. metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, nikkel, kvikksølv og sink), PAH, PCB og olje. Det forutsettes at ca. 20 % av prøvene også analyseres mhp. TBT. Ved levering av sterkt forurensede masser og farlig avfall stilles det ofte krav om utlekkingstester av massene (jfr. Avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II). Det skal derfor utføres utlekkingstester på to massetyper fra området, hhv. overflatemateriale fra slippene og masser i tilstandsklasse 5 fra øvrige deler av området. Utlekkingstestene utføres etter at resultatene fra analysene av totalinnhold er mottatt, slik at en har grunnlag for å velge de mest relevante prøvene. På bakgrunn av resultatene fra detaljkartleggingen utarbeides detaljerte graveplaner for området. Graveplanene vil beskrive hvilke områder som skal graves opp, til hvilke dybder det skal graves, samt hvordan de oppgravde massene skal håndteres og disponeres /sms 29. september 2011 Side 24 av 33

25 5.4.2 Vannprøver Samtidig med sjaktgravingen skal det etableres tre overvåkningsbrønner. Disse plasseres i sjaktene som graves nærmest sjøen, to i arealet nord for slippene og én i sør. Vannprøver fra brønnene skal analyseres mhp. metaller, olje og PAH. Før tiltaksarbeidene starter utføres 5 prøvetakingsrunder, for å få oversikt over pågående spredning. Brønnene skal prøvetas ukentlig under anleggsarbeidene, for å kontrollere og dokumentere arbeidenes påvirkning. I etterkant av tiltaksarbeidene forutsettes ukentlig prøvetaking i én måned. Eventuell videre prøvetaking vil bestemmes på bakgrunn av de registreringer som gjøres før, under og umiddelbart etter tiltaksarbeidene. 5.5 Vegetasjonsrydding Rydding av vegetasjon (trær og busker) skal utføres i nødvendig omfang. Dette vil omfatte samtlige arealer der graving skal utføres, og bestemmes derfor etter detaljkartleggingen. 5.6 Mellomlager for forurensede masser Det er behov for et mellomlager for forurensede masser på området. Mellomlageret skal benyttes for masser i tilstandsklasse 4 og 5, samt farlig avfall, i påvente av utskiping til godkjent mottak. I tillegg må eventuelle masser som graves opp, og der forurensningsinnholdet ikke er kjent, lagres her i påvente av kjemiske analyser. For å hindre forurensningsspredning, skal masser i tilstandsklasse 4 og over mellomlagres på tett dekke, og de skal overdekkes med presenning. Det er i dag en betongplate (A = 400 m 2 ) ca. midt på området, se figur 18. Denne betongplata forutsettes opparbeidet for mellomlagring av masser. For å hindre avrenning til massene rundt, samt gjøre betongplata egnet for gjentatt lagring og lasting av masser, skal det støpes en betongkant på 0,5 meter rundt betongplaten i nord, sør og vest. Avrenningen vil da skje i retning sjøen i øst. Figur 17. Betongplate som skal benyttes som mellomlager for forurensede masser. Deler av platen er overdekket med grus. Som spredningsreduserende tiltak etableres ei infiltrasjonsgrøft langs fronten av mellomlageret (mot øst). Grøfta skal gå langs hele betongplatas lengde, og den skal være minimum 0,5 meter dyp og 1 meter bred i bunnen. Grøfta skal kles med en fiberduk (som filter) og fylles med pukk (som grovfilter) /sms 29. september 2011 Side 25 av 33

26 Hensikten er av sigevannet fra mellomlageret skal føres ned i grøfta hvor det filtreres slik at forurensede partikler blir liggende igjen. I den grad det ved opprydding i forurensede masser og avfall på området er behov for lensing av vann, skal vannet pumpes til infiltrasjonsgrøfta. Hvis det på grunn av lange avstander ikke er hensiktsmessig å benytte infiltrasjonsgrøfta ved mellomlageret, skal det lages ei ny grøft eller et basseng, nærmere arbeidsområdet. Denne opparbeides på samme måte som grøfta ved mellomlageret, men dimensjoneres ut fra konkret behov. Betongplata kan først rives når ryddearbeidene på øvrige deler av området er ferdig, og det ikke lenger er behov for mellomlageret. Plata rives da, og massene under prøvetas og analyseres. Betongen fra plata behandles som beskrevet i kap Massene under plata håndteres iht. forurensningsgrad, som beskrevet i kap Fiberduken fra infiltrasjonsgrøfta leveres til godkjent mottak, mens pukken kan siktes og gjenbrukes på området (som tilstandsklasse 3). Utsiktet finfraksjon (fra pukken) disponeres til eksternt mottak (som tilstandsklasse 5). 5.7 Rydding av avfall på området Det er i dag en del avfall rundt på området, spesielt langs sjøkanten. Avfallet består i hovedsak av jernskrot og læravkapp fra tidligere aktivitet, men også noe avfall som har blitt dumpet på området i ettertid. Før opprydding i forurenset grunn må avfall som ligger på overflaten på området sorteres og lastes direkte i containere, for transport til godkjente mottak. Andel av avfall i fyllmassene som vurderes å utgjøre en spredningsrisiko, skal også graves opp og fjernes. Dette avfallet skal håndteres samtidig som opprydding i forurensede masser, se kapittel Også dette avfallet skal sorteres i relevante fraksjoner, lastes i containere og leveres til godkjent mottak. Hvilke fraksjoner det vil være hensiktsmessig å dele avfallet i, vil avhenge av hvordan mottaksanlegget skal håndtere og disponere dette videre. Fraksjoneringen må derfor avklares med mottaksanlegget. 5.8 Rensk av slippene Massene i slippene antas å utgjøre den mest alvorlige kilden til spredning av miljøgifter fra området. Risikoen for økt spredning under tiltak er også størst ved arbeid i slippene. Slippene skal renskes for løsmasse ned til underliggende fast underlag (betong, trevirke, sprengstein). Konstruksjonene i slippene er forutsatt revet, men for å minimere spredningsrisikoen knyttet til den operasjonen, skal forurenset materiale i hovedsak fjernes først (så langt praktisk mulig). Etter riving av konstruksjonene foretas det ny opprensking, slik at en også får med underliggende forurenset materiale. Også kranbanen forutsettes revet, og massene under fjernes. Slippene skal renskes ut til sjøkanten ved spring lavvann, dvs. ved laveste lavvann som er i periodene rund nymåne og fullmåne. I følge vannstand.no er middel spring lavvann ved ca kote -1 etter NN Vi presiserer at tiltaket i utgangspunktet ikke omfatter graving i sjøen. Det forutsettes at masser i sjøen håndteres i forbindelse med en eventuell framtidig opprydding av sjøbunnen utenfor verftet. Overflatemateriale fra slippene lastes direkte opp på bil, og fraktes til mellomlageret. For å minimere spredning av miljøgifter skal det etableres ei partikkelsperre i sjøen utenfor slippene. Partikkelsperra utføres av kraftig fiberduk, med et flyteelement langs toppen og /sms 29. september 2011 Side 26 av 33

27 forankring langs bunnen, slik at partikler ikke kan spres fra arbeidsområdet til vannmassene utenfor. Partikkelsperra monteres så nærme land som mulig, men samtidig så langt ute at den holder seg flytende til enhver tid. Siden partikkelsperra er utstyrt med et flyteelement, vil den også fungere som ei oljelense dersom det skulle vise seg at oljeholdig forurensning mobiliseres under arbeidene. Eventuelt materiale som sedimenterer på sjøbunnen innenfor partikkelsperra vil bli samlet opp før den fjernes, og disponert sammen med øvrige forurensede materialer fra slippene. Bunnene i slippene overdekkes med et lag rene masser etter rensking. Som i øvrige deler av området etableres ferdig terreng også her på kote +2,5 (NN 1954). Figur 18. Oversikt over spredningsreduserende tiltak, under og etter arbeidene /sms 29. september 2011 Side 27 av 33

28 5.9 Riving av konstruksjoner Eksisterende konstruksjoner på området er forutsatt revet. Dette omfatter blant annet plate og bjelker i slippene, kranbanen mellom slippene, fundament til tidligere snekkerverksted/kontor, fundament / golvet til tidligere mekanisk verksted, betongplate sør for slippene, stålvegg nord for liten slipp, rest av betongkai, samt betongbygg vest for liten slipp. Hensikten med å rive konstruksjonene, er å få kontrollert og eventuelt sanert også underliggende forurensede masser. I den store slippen går betongbjelkene ett godt stykke ut i sjøen. Disse bjelkene forutsettes fjernet ned til laveste lavvann (spring lavvann), og riving nederst ved sjøen forutsettes derfor utført i en periode med gunstig tidevannsnivå. Betong fra konstruksjonene skal gjenbrukes som fyllmasse på området. Betongen knuses ned til D maks = 200 mm, og armeringsjern sorteres ut og leveres til materialgjenvinning. Betongen lagres så på området i påvente av gjenbruk. Etter at konstruksjonene er fjernet, skal avdekkede masser prøvetas og analyseres. Sanering av utføres så iht. registrerte forurensningsnivå Arbeid i sjøfronten Dagens avgrensning mot sjøen består i hovedsak av grovkornig materiale, se figur 5 og 8 i kapittel 1.2. Før opprydding i forurensede masser på området skal det opparbeides en ny sjøfront bestående av en ordnet steinfylling / plastring langs hele området, se figur 18 og 19. I forbindelse med byggingen av den nye sjøfronten, må stein og masse som utgjør sjøfronten i dag fjernes. Massene langs sjøen graves opp og håndteres som beskrevet i kapittel 5.11, samt iht. utarbeidede graveplaner. Utgravingsbredden langs sjøen vil variere, avhengig hvor planlagt fyllingstopp er plassert i forhold til dagens forløp. Oppgravde masser skal siktes, slik at stein over D = 20 mm sorteres ut og gjenbrukes i steinfyllingen eller som fyllmasse på området, mens finkornig materiale håndteres i tråd med registrert forurensningsnivå. Oppgraving av masser må utføres suksessivt langs sjøkanten. Det forutsettes at maksimum 15 lengdemeter håndteres om gangen, med graving og tilbakefylling. For å hindre framtidig erosjon skal toppen av steinfyllingen ligge på kote +2,5 (NN 1954). Helningen langs sidene skal være ca. 1:1,5, og topplinjen skal ligge omtrent der kanten av dagens sjøfront ligger, men med et utjevnet forløp. I området hvor slippene er i dag legges steinfyllingen omtrent som angitt i figur 18. Eksakt plassering må bestemmes på stedet, etter at øvrig opprydding i slippene er utført. På innsiden av fyllingen skal det legges en solid fiberduk (klasse 4) for å redusere spredning av partikler til sjøen. På begge sider av fiberduken legges det et beskyttelseslag for å hindre at duken ødelegges. Fiberduk og steinfylling vil til sammen utgjøre et effektivt filter for utstrømmende vann /sms 29. september 2011 Side 28 av 33

29 Figur 19. Prinsipp for steinfylling/ny sjøfront. Opprydding i forurenset grunn på resten av området settes først i gang når steinfyllingen er opparbeidet langs hele sjøfronten Opprydding i forurenset grunn Opprydding i forurenset grunn på skal utføres iht. graveplaner utarbeidet på grunnlag av detaljkartleggingen. Dette kapittelet gir generelle føringer for oppgraving, håndtering og disponering av massene iht. forurensningsgrad Oppgraving av masser Alle gravearbeider skal planlegges og utføres i henhold til påvist forurensningsnivå og utarbeidede graveplaner. Det skal legges vekt på å unngå sammenblanding av masser med ulik forurensningsgrad både under graving og mellomlagring. Gravingen utføres lagvis, spesielt med hensyn på å unngå sammenblanding av forurensede og rene masser. Avfall i massene sorteres ut, sorteres i respektive / hensiktsmessige fraksjoner, og leveres til godkjente mottak. Oppgravde masser i tilstandsklasse 4, 5 og farlig avfall skal siktes, og materiale over D = 20 mm gjenbrukes på området (iht. retningslinjer for tilstandsklasse 3). Finfraksjonen håndteres og disponeres iht. forurensningsgrad. Ved eventuell graving under grunnvannstanden / i vannfylt grop, skal vannet først pumpes til infiltrasjonsgrøfta ved mellomlageret, eller til annen infiltrasjonsgrøft på området Håndtering av forurensede masser Tilstandsklassene som er definert i Klifs veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) legges til grunn for oppgraving, håndtering og disponering av masser fra området. Følgende forutsettes: Masser i tilstandsklasse 1 og 2 kan disponeres fritt innenfor området, og er tillatt brukt i øverste meter. Masser som karakteriseres i tilstandsklasse 3 er tillatt kun i dypereliggende lag (> 1 m dyp) på området. Masser i tilstandsklasse 3 i øverste meter graves bort og gjenbrukes som fyllmasse på området. Disse massene kan mellomlagres fritt innenfor området. Tilbakefylling av slike masser må registreres med kotehøyder for å sikre overdekking med minst 1 meter masser i tilstandsklasse 1 eller /sms 29. september 2011 Side 29 av 33

30 Alle masser med innhold over nedre grense for tilstandsklasse 4 skal disponeres til eksternt, godkjent mottak. Dette tilsvarer masser karakterisert i tilstandsklasse 4 og 5, samt farlig avfall. I påvente av utskiping til eksternt deponi skal massene mellomlagres på det opparbeidede mellomlageret. I utgangspunktet skal massene lagres separat iht. tilstandsklasse, men fraksjonsinndelingen avtales med eksternt mottak. Dersom mottaker for eksempel har felles disponeringsløsning for massene i klasse 4 og 5, er det ikke hensiktsmessig å holde disse atskilt. Masser i klasse 4 og 5, og farlig avfall, skal til enhver tid være tildekket under lagring (med plast eller presenning). Grenseverdier for de ulike tilstandsklassene er gjengitt i kapittel Disponeringsløsninger Alle masser som graves opp fra området, og som defineres i tilstandsklasse 4, 5 eller farlig avfall, skal disponeres til eksternt mottak med konsesjon for behandling og / eller deponering av slike materialer. Avfall fra området skal også leveres til eksterne, godkjente mottak. Sortering / fraksjonsinndeling foretas på grunnlag av anvisninger fra avfallsmottaker. Nødvendig dokumentasjon for levering av masser må også avklares med mottaker. Alle leveranser skal dokumenteres ved veiing, og det skal foreligge veiesedler / kvitteringer for samtlige avfallsstrømmer Oppfølging og styring av gravearbeider En kvalifisert miljøgeolog skal være til stede, eller tilgjengelig på kort varsel, så lenge det pågår tiltaksarbeider på området. Denne skal også varsles dersom masser med avvikende utseende eller spesiell lukt (antatt forurenset) påtreffes. Miljøgeologen skal holdes orientert om planlagt framdrift av alle gravearbeider, og er ansvarlig for utførelse av supplerende prøvetaking/analyser. Det vil blant annet bli behov for supplerende prøvetaking av oppgravde masser i sjøkanten, samt av masser som er utilgjengelige under kartleggingen, for eksempel under og bak konstruksjoner. Massene under mellomlageret skal prøvetas etter at mellomlageret er fjernet. Eventuelle endringer i fremgangsmåte og rekkefølge, eller vurderinger av sikringstiltak og spredningsrisiko under arbeidene, skal kun gjøres i samråd med prosjektets miljøgeolog Vannhåndtering På grunn av nærhet til sjøen, samt høy grunnvannstand på området, må en forvente at det påtreffes vann under graving i forurensede masser. Gravearbeider tillates imidlertid ikke under fritt vannspeil, og bortpumping av vann vil derfor bli nødvendig. Pumping skal utføres i forkant av graving, ved at det fortløpende blir etablert pumpesumper etter behov. Vannet skal pumpes via infiltrasjonsanlegg (grøft/basseng), slik at partikkelformig forurensning filtreres ut, og ikke går til direkte utslipp i sjøen Håndtering av eventuelle ukjente væsker Dersom det under arbeidene påtreffes forurensning i væskeform, med ukjent sammensetning, må denne samles opp ved hjelp av sugebil, og leveres til godkjent mottak /sms 29. september 2011 Side 30 av 33

31 5.13 Tilførsel av rene masser Ferdig terreng forutsettes etablert på kote +2,5, dvs. stedvis noe høyere enn dagens terreng. Videre skal masser i tilstandsklasse 4 og 5, samt farlig avfall, fjernes fra området. I sum vil dette innebære at det vil bli et masseunderskudd på området, og at det må tilføres masser. Det skal kun tilføres rene masser, dvs. masser i tilstandsklasse 1. Det skal dokumenteres at alle masser som tilføres er rene. På det ferdige området forutsettes det at massene i de øvre 20 cm utelukkende består av rene masser. Dette innebærer en innskjerping i forhold til det formelle kravet for boligområder, men dette anses som den mest korrekte tilnærmingen, når man likevel skal tilføre rene masser Generelle tiltak for å minimalisere utslipp i anleggsperioden Utvasking ved kraftig nedbør Graving i de mest forurensede områdene, spesielt rensk av slippene, skal ikke utføres i perioder med kraftig nedbør Støvutvikling Ved arbeider under tørre værforhold må vanning utføres, slik at støvutvikling unngås. Behovet for vanning vurderes fortløpende, av miljøgeologen i samråd med entreprenøren Transport av masser Transport av masser ut fra området utgjør en risiko for spredning ved at forurenset masse dras med ut på ekstern vei. For å hindre dette forutsettes det opparbeidet et pukkbasseng i ca. 20 meters lengde, i utkjøringen fra området. All transport skal ledes over denne pukken. Den grove pukken fra bassenget tas opp og siktes ved jevne mellomrom (ved behov) og finmassene legges i mellomlageret, mens pukken legges tilbake i bassenget. Ved behov må også pukken skiftes ut. Dersom offentlig vei blir tilsmusset av arbeidene, skal feiing utføres etter behov Plan for overvåkning etter tiltak I etterkant av anleggsarbeidene skal det utarbeides en plan for overvåking av spredning fra området. Overvåkingen omfatter prøvetaking fra de tre brønnene, og resultater fra prøvetaking før og under tiltaksarbeidene legges til grunn for programmet. Det er i denne tiltaksplanen forutsatt prøvetaking ukentlig også den første måneden etter at tiltaksarbeidene er ferdig. Forslag til videre program utarbeides av prosjektets miljøgeolog og sendes inn til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for godkjenning Rapportering Innen 3 måneder etter ferdigstillelse av tiltaksarbeidene skal en sluttrapport være utarbeidet og oversendt til Fylkesmannen. Rapporten skal blant annet inneholde dokumentasjon på leveranser av forurensede masser og avfall, resultater fra utførte oppfølgingsanalyser på masser og vann (før og i anleggsfasen), samt fotodokumentasjon fra gjennomføringen /sms 29. september 2011 Side 31 av 33

32 Sluttrapporten utarbeides av miljøgeologen, men med input og bistand fra utførende entreprenør Sluttkommentar For utarbeidelse av foreliggende tiltaksplan er arealbruk bolig lagt til grunn. Akseptkriteriene for arealbruk bolig er strenge på grunn av lang oppholdstid på området, og dermed stor helserisiko. Det har vært diskutert muligheten for omregulering av området fra blandet sentrumsformål til næring eller friluftsområde. Akseptkriteriene for næringsområde og friluftsområde er like siden begge kommer inn under kategorien sentrumsområder, kontor og forretning i veilederen fra Klif (TA-2553/2009). For denne kategorien tillates det masser i tilstandsklasse 3 i øverste lag (< 1 m), og i dypereliggende lag. I tillegg tillates det masser i tilstandsklasse 4 og 5 i dypereliggende lag (> 1 m) hvis risikovurdering viser at risikoen er akseptabel for henholdsvis spredning (kl. 4) og helse og spredning (kl 5). Hvis området omreguleres før tiltaksarbeidene starter kreves en revidering av tiltaksplanen i henhold til nye akseptkriterier. Endringen vil i hovedsak omfatte håndtering og disponering av masser, mens krav til kartlegging av forurensning, oppfølging, samt tiltak for å hindre spredning under og etter tiltak ikke vil endres. I korte trekk vil en omregulering føre til at masser i tilstandsklasse 3 som avdekkes i øvre lag kan bli liggende, mens de nå er forutsatt fjernet og gjenbrukt i dypereliggende lag på området. Eventuelle masser i tilstandsklasse 4 og 5 som avdekkes i dypereliggende lag vil også kunne bli liggende (forutsatt akseptabelt ved risikovurdering), mens de i dag er forutsatt fjernet og levert til eksternt mottak. Masser i tilstandsklasse 4 og 5 i øverste lag på området skal fortsatt fjernes og leveres til godkjent mottak. I hvor stor grad en omregulering vil redusere omfanget av graving og ekstern disponering av masser, er ikke mulig å fastslå før detaljkartleggingen av forurensning på området er foretatt. 6. Forutsatt tidsplan Følgende tidsplan foreslås for gjennomføringen av tiltakene som er beskrevet i denne planen: Aktivitet: Frister: Tilbudskonkurranse miljøteknisk detaljkartlegging og oppfølging: Mai 2012 Kartlegging av forurensning: August 2012 Tilbudsgrunnlag for tiltaksarbeid: Desember 2012 Tilbud fra entreprenører: Februar 2013 Kontrahering av entreprenør: Mars 2013 Oppstart tiltaksarbeid: April 2013 Tiltaksarbeid ferdigstilles: August 2013 Plan for overvåking: September 2013 Frist sluttrapport: November 2013 Vi mener det vil være hensiktsmessig å benytte 2012 til å utføre detaljkartlegging og utarbeidelse av et konkret tilbudsgrunnlag for tiltaksgjennomføringen, mens selv tiltakene gjennomføres i /sms 29. september 2011 Side 32 av 33

33 7. Referanser 1. LOV , Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 2. FOR , Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kapittel 2 (håndtering av forurenset grunn ved terrenginngrep). 3. FOR , Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften), kapittel 11 (farlig avfall). 4. SFT-veiledning 99:01A, Risikovurdering av forurenset grunn Klif veileder TA-2553/2009, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Miljøgeologi AS: Miljøgeologiske undersøkelser. Bugen Verft Kyrksæterøra. Rapport nr , september Miljøgeologi AS: Forslag til gjennomførings- og tiltaksplan. Bugen Verft Kyrksæterøra. Rapport nr , april Rambøll: Risikovurdering av forurensningssituasjonen på land ved tidligere skipsverft på Kyrksæterøra. Rapport nr nr. 1, datert Rambøll: Sedimentundersøkelse ved tidligere skipsverft på Kyrksæterøra. Rapport nr nr. 2, datert Rambøll: Land- og sjøområder ved tidligere Kirksæterøren skibsverft og Bugen verft.. Rapport nr. 3, datert Rambøll: Forurenset grunn og forurensede sedimenter. Oppdragsnr Notat nr.1, datert /sms 29. september 2011 Side 33 av 33

34

35