NOTAT SAMMENDRAG. Miljøgeologi og geoteknikk

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG HSI Harstad DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak ANSVARLIG ENHET 4010 Tromsø Geo Felles KONTAKTPERSON Lars Andre Uttakleiv FAG Miljøgeologi og geoteknikk KOPI SAMMENDRAG I forbindelse med ny reguleringsplan og konsekvensutredning for Harstad Skipsindustri AS, er Multiconsult AS engasjert av Asplan Viak for å vurdere grunnforholdene på land og sjø i planområdet og nærliggende/tilgrensende områder med hensyn på geoteknikk og miljøgeologi. Det er utført flere geotekniske- og miljøtekniske grunnundersøkelser både på land og på sjø i området. Resultatene fra de miljøtekniske grunnundersøkelsene viser at det generelt er påvist høy forurensningsgrad av både tungmetaller og organiske miljøgifter i jord og sjøbunnssedimenter i områdene ved Kaarbøverkstedet, Harstad Tørrdokk og i selve planområdet. Før det gjøres terrenginngrep på planområdet må det vurderes om en mer detaljert grunnundersøkelse skal utføres. Det må gjøres en stedsspesifikk risikovurdering for forurensede masser på området. Undersøkelsene skal utføres i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009, som også vil gi føringer for disponering av massene på eiendommen. En stedsspesifikk risikovurdering vil videre legge føringer for om det må gjøres tiltak for å hindre utlekking av miljøgifter fra land til sjø. Før terrenginngrep i forurensede masser skal det foreligge en godkjent tiltaksplan basert på miljøgeologiske grunnundersøkelser jf. Forurensningsforskriften kap. 2. I sjøbunnssedimentene i Harstad Havn er det også påvist høy forurensningsgrad av tungmetaller og organiske miljøgifter. Opprydningsarbeider i form av mudring og tildekking er i gang. Arbeidet innebærer at områder grunnere enn 15 meters vanndyp skal mudres. Områder med vanndyp meter, samt områder under eksisterende kaier skal tildekkes. Miljømål for prosjektet er å oppnå tilstandsklasse III eller bedre i sjøbunnssedimentene (jf. Klifs veileder TA- 2229/2007) for utvalgte miljøgifter. Det pågår også prosjektering av ny kaifront med cellespunt innenfor planområdet i Seljestadfjæra. De forurensede sjøbunnssedimentene deponeres i og bak cellespunten. I mesteparten av bukta er sjøbunnen på ca. kote minus 10 NGO. Bunnen faller utover med helning slakere enn 1:6. Total løsmassetykkelse er for det meste ca. 2 meter. Løsmassene forventes å bestå av løst lagret silt, sand og grus med høyt skjellinnhold. Grunnen har god bæreevne i komprimert tilstand. Kaifyllinger bør mudres til fast grunn. Dersom det skal mudres slik at en kan komme inn med borerigger må det påregnes utdyping inntil 10 m i berg. Bygg på nye og eksisterende fyllinger anbefales fundamentert på spissbærende peler til berg Anne-Britt Haakseth / Dag Roti Elin O. Kramvik / Silje R. Ramberg Elin O. Kramvik / Dag Roti REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 1. Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Harstad Skipsindustri AS, er Multiconsult engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk og miljøgeologi for å vurdere grunnforholdene i og rundt planområdet. Som bakgrunn for vurderingene ligger Planprogram Detaljregulering for Harstad Skipsindustri (HSI) / Sentrum Syd i Harstad [1]. For å sikre økt vekst for HSI er det planlagt utvidelse av tørrdokken (påbegynt arbeid), klargjøring av havna for mottak av borerigger (leterigg / oljerigg) og supply-båter, samt etablering av kontorbygg. Industriområdet til HSI tilhører to reguleringsplaner; plan nr. 370 i nord Kaarbøverkstedet, dokkhall, utfylling med mer (fra 2000) og plan nr. 547 i sør Harstad Skipsindustri AS (sist revidert i oktober 2010). Sistnevnte er under endring, og utgjør grunnlaget for dette notatet (heretter kalt «Planområdet»). Figur 1 viser utsnitt av reguleringsplaner for aktuelt område. Hovedmålsetting for reguleringsplanen er «å legge til rette for å utvikle industriområdet til et maritimt cluster med et vidt spekter av tjenester rettet mot skip- og offshorenæringen, samt å etablere bedre adkomst til industriområdet og bedre trafikk- og parkeringsløsninger innenfor områder» [1]. Prosjektet omfatter utfylling i sjø, fundamentering av bygg på ny og eksisterende fylling, mulige kaifronter og utdyping i for å kunne ta i mot borerigger. Det skal bygges tre bygg (inntil 5 etasjer) som skal brukes til kontor- og administrasjonslokaler på ny / eksisterende fylling. Det er ikke planlagt boliger eller leiligheter i planområdet. Figur 1: Utsnitt av reguleringsplaner for aktuelt område. Reguleringsplan for Kaarbøverkstedet er i nord (plan nr. 370) og for Harstad Skipsindustri / Sentrum Syd er i sør (plan nr. 547) (kartkilde: harstad.kommune.no) RIGm-NOT juni 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 8

3 2. Områdebeskrivelse og historikk Planområdet er i dag regulert til industri. Store deler av området ligger på utfylling i sjø. Utfyllingsarbeidene foregikk mellom , hvor det i perioden blant annet ble deponert kommunalt avfall i dette området [2]. Landarealet som ble innvunnet ved utfyllingen er i dag benyttet til nærings- og industriformål. Terrenget i planområdet er relativt flatt. Det er bebyggelse på deler av området, og terrengoverflaten er delvis asfaltert og delvis gruslagt. Grunnvann antas å ha avrenning mot sjø. For de deler av området som ikke har tette dekker og system for oppsamling av overflatevann, vil nedbør drenere gjennom fyllmassene. Nord for planområdet ligger et skipsverft-område hvor Harstad Tørrdokk og Harstad Mekaniske Verksted AS holder til. Området har blitt benyttet til skipsindustri/skipsverft siden 1800-tallet, med høyest aktivitet mellom HSI startet opp på området i 1989, og etablerte Kaarbøberkstedet. Sør for planområdet ligger en Byggmakker Per Strand (tidligere Danielsen Skraphandel) og Sjøkanten senter. Dette området er regulert til forretning, kontor og industri. Figur 2 viser oversikt over sørlig del av sentrum i Harstad. Figur 2: Oversiktskart over sørlig del av sentrum i Harstad (kartkilde: finn.no/kart) RIGm-NOT juni 2013 / Revisjon 00 Side 3 av 8

4 3. Dagens forurensningssituasjon 3.1 Harstad Tørrdokk og HSI AS I forbindelse med planlagt utvidelse av Harstad Tørrdokk (reguleringsplan nr. 370) utførte Multiconsult miljøtekniske grunnundersøkelser på land (se område markert med rødt på Figur 3) [3]. Undersøkelsene ble utført i 2012, og oppfølging i forbindelse med tiltaksarbeider i 2012/2013. Tiltaksarbeidene er planlagt ferdigstilt i løpet av Det ble påvist konsentrasjoner av bly og sink over grensen for farlig avfall (jf. Klima- og forurensningsdirektoratets (Klifs) helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA- 2553/2009) [4] i enkelte deler av området. Det er utarbeidet en tiltaksplan for håndtering og disponering av de forurensede massene. Tiltaket på sjø innebærer etablering av midlertidig tettemolo/fangdam for å tørrlegge området innenfor tørrdokken ved utvidelse [5]. Mellomlagring av forurensede masser har forekommet inne på planområdet for Harstad Skipsindustri / Sentrum Syd ved stålhallen («Brunosten») i forbindelse med tiltaksarbeidene ved Harstad Tørrdokk (godkjent av Fylkesmannen i Troms). I disse massedeponiene har det foregått tromling av massene, samt vasking av stor stein. I områder hvor det har vært verftsindustri over flere tiår er det forventet å påvise tilsvarende forurensningsgrad som ved Harstad Tørrdokk. Dette vil også kunne forventes i området ved «Brunosten», hvor det også har pågått verftsaktivitet. 3.2 Kaarbøverkstedet, Opplysningsvesenets fond og HSI AS Sweco utførte miljøtekniske grunnundersøkelser for Harstad Mekaniske AS og HSI i 2005 (kun jordprøvetaking) og i 2009 (jordprøver og sjøbunnsprøver av overflatesedimenter). Undersøkelsene omfattet HAMEKs verksteder i Samasjøen og Kaarbø [6]. Grunnundersøkelsene ved Kaarbøverkstedet berørte både området til reguleringsplan for Kaarbøverkstedet (plan nr. 370) og Harstad Skipsindustri AS (plan nr. 547) (se område markert med blått på Figur 3). Resultatene fra jordprøvene viste høy forurensningsgrad av olje, bly og kvikksølv (tilstandsklasse 5 og farlig avfall) i enkelte prøver. Det ble tatt 4 prøver av sjøbunnssedimenter (overflatesediment, 0-10 cm) i Det ble påvist kobber i tilstandsklasse V (svært dårlig miljøtilstand) i en av prøvene, og for TBT (tributyltinn) i alle prøvene. Det ble også påvist kvikksølv, bly, sink og PAH 16 (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i tilstandsklasse IV (dårlig miljøtilstand) (jf. Klifs tilstandsklasser for forurensede sjøbunnssedimenter, TA-2229/2007) [7]. På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene til Sweco, ga Klif i 2012 et pålegg til Opplysningsvesenets fond om miljøundersøkelser på land med risiko- og tiltaksvurderinger. En av tomtene er festet av Harstad Skipsindustri AS (se område markert med grønt på Figur 3). Undersøkelsene ble utført av Multiconsult i 2012 [8]. Det ble blant annet påvist konsentrasjoner av bly og sink over grensen for farlig avfall i deler av området (jf. Klifs veileder TA-2553/2009) [4] RIGm-NOT juni 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 8

5 Figur 3: Omtrentlige undersøkelsesområder for miljøgeologiske undersøkelser av Multiconsult utført for Harstad Tørrdokk (rødt område) [3, 5], og Opplysningsvesenets fond (grønt område) [8], samt Swecos undersøkelser for Harstad Mekaniske verksted og HSI (blått område) [6] (kartkilde: finn.no/kart). 3.3 Harstad kommune og Kystverket: Ren Harstad Havn Harstad havn er ett av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, jf. St. meld. Nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø. Undersøkelser av sjøbunnssedimenter utført av blant annet Multiconsult, Akvaplan-niva og NGI (Norges Geotekniske Institutt) viste at Harstad havn med tilgrensende landområder er sterkt forurenset av både metaller og organiske miljøgifter. Resultatene er rapportert av NGI [9, 10]. Innenfor planområdet ble det påvist innhold av PAH 16 og kvikksølv opp til tilstandsklasse V, PCB 7 (polyklorerte bifenyler) og bly opp til tilstandsklasse IV i overflatesedimenter før mudring jf. Klifs tilstandsklasser for forurensede sjøbunnssedimenter [7]. Mudring av forurensede masser i havna er i gang, og mudringsmassene skal deponeres både i og bak en cellespunt som etableres i sjøen ved Seljestad. Multiconsult er prosjekterende og har ansvar for å følge opp prosjektet mht. oppnåelse av miljømål RIGm-NOT juni 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 8

6 3.4 Andre undersøkelser I 2004 ble Danielsen-eiendommen (hvor Byggmakker Per Strand holder til i dag) undersøkt av Multiconsult i samarbeid med Akvaplan-niva. Det ble påvist innhold av flere tungmetaller, olje og PCB 7 over normverdi i jordprøver [11, 12]. Med bakgrunn i at området er tidligere avfallsfylling ble det i 2005 utført miljøgeologisk prøvetaking i Seljestadfjæra [2]. Det ble påvist kobber og olje i overflatejord. PAH 16, inkludert benzo(a)pyren (B(a)p), og olje ble påvist i dypereliggende jord. 4. Videre arbeider og tiltak 4.1 Land Utførte miljøgeologiske undersøkelser er basert på stikkprøver, og det kan ikke utelukkes at det finnes uoppdagede punktkilder eller områder med lokalt høyere konsentrasjoner. Forurensning i en avfallsfylling karakteriseres som inhomogen, og hvert prøvepunkt representerer dermed kun det området der prøven er tatt. Etter opplysninger fra Harald Sverre Arntsen fra Sweco, er det nylig utført supplerende geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelser for HSI i planområdet. Det er utført grunnboringer inne i «Brunosten», samt i området mellom stålhallen og sjøen. Dersom andre bygninger på området skal rives, anbefales det undersøkelser under disse når bygningene er revet. Før det gjøres terrenginngrep på planområdet må det vurderes om utfyllende prøvetaking bør gjøres, og det må utføres en stedsspesifikk risikovurdering for forurensede masser på området. Undersøkelsene skal utføres i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009 [4], som også vil gi føringer for disponering av massene på eiendommen. Jordprøver anbefales analysert for metaller, olje, PAH 16, PCB 7, TOC (totalt organisk karbon), fluorider og pesticider. En stedsspesifikk risikovurdering med hensyn til helse og spredning vil videre legge føringer for om det må gjøres tiltak for å hindre at brukere av området eksponeres for påvist forurensning og med hensyn til utlekking av miljøgifter fra land til sjø. Før terrenginngrep i forurensede masser skal det foreligge en tiltaksplan basert på miljøgeologiske grunnundersøkelser jf. Forurensningsforskriften kap. 2 [13]. Tiltaksplanen skal godkjennes av forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Troms) før gravearbeider påbegynnes. 4.2 Sjø Som beskrevet tidligere foregår det for tiden mudringsarbeid på sjøen innenfor planområdet i forbindelse med prosjektet Ren Harstad havn. Arbeidet innebærer at 0,3 m av sjøbunnen i områder grunnere enn 15 meters vanndyp skal mudres. Områder med vanndyp meter, samt områder under eksisterende kaier skal tildekkes. Miljømål for prosjektet er å oppnå tilstandsklasse III (jf. Klifs veileder TA-2229/2007) [7] eller bedre for utvalgte miljøgifter (bly, kvikksølv, kadmium, PCB 7 og PAH 16 ) i sjøbunnssedimentene [14]. Det pågår også prosjektering av ny kaifront med cellespunt innenfor planområdet i Seljestadfjæra. De forurensede sjøbunnssedimentene deponeres i og bak cellespunten. Godkjent tiltaksplan foreligger, og arbeidet er ventet ferdigstilt i løpet av 2013 [15]. Det er også planlagt utdypning i sjøen (ved «Brunosten») for å kunne ta i mot borerigger RIGm-NOT juni 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 8

7 5. Grunnforhold og geotekniske undersøkelser 5.1 Utførte geotekniske undesøkelser Geotekniske undersøkelser er utført i Seljestadfjæra og sørover [16], og i det aktuelle området utenfor Kaarbøanlegget [17]. 5.2 Grunnforhold Sjøbunnen i området er generelt slakere enn 1:6, og ligger på ca. kote minus 10 i forhold til middelvann (NGO). Største påviste løsmassetykkelse er ca. 4 m, men løsmassetykkelsen synes for det meste å være mindre enn 2 m. Stedvis kan det være blottlagt berg. Løsmassene består for det meste av løst lagret og velgraderte masser fra silt til grus med mye skjell og koraller. Stedvis kan det også forventes leirige materialer som inneholder varierende grad av leire og sand. Vanninnholdet er generelt over 60 %, noe som bekrefter høyt innhold av skjell og koraller. Det er stedvis registrert et tynt fast lag like over berg. 5.3 Geoteknisk vurdering Stabilitet Løsmassene er ikke sprøbruddsmateriale. Utfylling/mudring kan følgelig gjennomføres uten risiko for omseggripende leirskred. Fyllinger kan legges ut direkte på sjøbunn forutsatt utlegging med gravemaskin i 2 lag. Dersom det skal anlegges kaier i front av fyllinger bør fyllingene mudres til fast grunn. Ved mudring utenfor eksisterende fyllinger kan det bli grunnbrudd i fyllingene med mindre fyllingene består av sprengstein som er mudret til fast grunn Fundamentering av bygg Eksisterende fylling er av ukjent beskaffenhet. Både fyllingen i seg selv, og bygg som plasseres direkte på fyllingen kan få setninger som kan variere både i tid, størrelse og utstrekning. Eventuelle bygg ut mot kanten av fyllingen bør derfor pelefundamenteres. Alle gulv bør være frittbærende med mindre nedre plan skal være parkering der setninger har mindre betydning Fundamentering av kaier Dersom det skal bygges kaier i området antas det at disse fundamenteres på rammede utstøpte stålrørspeler. Cellespuntkaier er aktuelt dersom kaifronten skal plasseres over 20 m utenfor eksisterende fyllingskant Mudring Dersom det skal tas inn borerigger må det antakelig mudres ned til dybde over 20 meter. Dette innebærer at det antakelig må sprenges opp mot 10 m i berg for å kunne ta inn borerigger. Eventuelle mudringsskråninger i de forventede løsmassene ventes over tid å bli slakket ned til 1:3 eller slakere RIGm-NOT juni 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 8

8 6. Referanser [1] Johansen, E-A., «Reguleringsendring for området Harstad Skipsindustri». Planprogram utarbeidet av A3 arkitektkontor AS og Asplan Viak, datert mars [2] Mørch, T., «Miljøtekniske grunnundersøkelser i Russevika og Seljestadfjæra». Sweco Grøner rapport nr , datert [3] Haakseth, A-B., «Harstad Tørrdokk. Miljøgeologisk undersøkelse. Miljøundersøkelse og risikovurdering». Multiconsult rapport , datert [4] Klima- og forurensningsdirektoratets veileder TA-2553/2009, «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» [5] Haakseth, A-B., «Harstad Tørrdokk. Miljøgeologisk undersøkelse. Tiltaksplan». Multiconsult rapport _rev01, datert [6] Mørch, T., «Miljøtekniske grunnundersøkelser av skipsverft ved Samasjøen og Kaarbøverstedet», Sweco rapport nr , revisjon datert [7] Klima- og forurensningsdirektoratets veileder TA-2229/2007, «Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter» [8] Haakseth, A-B., «Harstad Skipsindustri AS, Ovf. Miljøgeologisk undersøkelse. Miljøundersøkelse og risikovurdering». Multiconsult rapport , datert [9] Nybakk, A., «Harstad havn. Supplerende undersøkelser. Datarapport». NGI rapport nr rev2, datert [10] Kvennås, M., Nybakk, A., «Harstad havn. Supplerende undersøkelser. Vurdering av forurensningssituasjon og behov for tiltak». NGI rapport nr , datert [11] Kramvik, E.O., Evenset, A., «Undersøkelse av miljøgifter i jordprøver fra eiendom nr. 58/763, tidligere Danielsen Skraphandel, i Harstad». Samarbeid mellom Multiconsult AS og Akvaplan-niva. Akvaplan-niva rapport nr. APN , datert [12] Kramvik, E.O., Evenset, A., «Danielsen skraphandel, Harstad. Risikovurdering av forurenset grunn». Samarbeid mellom Multiconsult AS og Akvaplan-niva. Akvaplan-niva rapport nr. APN , datert [13] Forurensningsforskriftens kapittel 2, Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. [14] Kramvik, E.O., «Ren Harstad Havn. Mudrings- og deponeringssøknad». Multiconsult notat RIGm-NOT-001-mudringssøknad, datert [15] Kramvik, E.O., «Harstad havn. Vurdering av tiltaksomfang», revidert tiltaksplan. Multiconsult rapport , datert [16] Amundsen, J.M., «Harstad havn. Grunnundersøkelser». Multiconsult rapport , datert [17] Schwartz, K., «Kaarbøanlegget. Harstad kommune». Multiconsult rapport , datert RIGm-NOT juni 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 8