Årsberetning og regnskap forretningsår

Transkript

1 Årsberetning og regnskap forretningsår

2 INNLEDNING Hjartdal og Gransherad Sparebank skal være en lokalbank for Hjartdal, Notodden og Kongsberg som tilbyr hyggelig og kompetent service. Vårt mål er å ha de mest fornøyde bankkundene, og i følge norsk kundebarometer opprettholdt vi god kundetilfredshet i 2013 med en KTI på 78. Målet vårt er å heve denne til over 80 poeng, og det skal vi gjøre gjennom å jobbe mer aktivt med kundene våre. For å klare å opprettholde et høyt servicenivå er lønnsomhet en forutsetning, og styret er opptatt av at banken skal ha en lønnsomhet som styrker bankens soliditet. Banken skal være en pålitelig samarbeidspartner og synlig støttespiller for lokalsamfunnet. Banken har i 2013 hatt stor vekst i innskudd, mens utlånsveksten har vært noe lavere enn den har vært de siste årene. Banken har i stor grad benyttet Eika Boligkreditt til å finansiere veksten i boliglånsmarkedet. Dette har vært en bevisst og ønsket utvikling for å styrke bankens innskuddsdekning, og har ført til at banken ved utgangen av året har innskuddsdekning på 95%. Det er i Notodden banken har flest kunder både på privatmarkedet og bedriftsmarkedet, men banken vokser raskest i Kongsberg. I 2013 fikk banken 552 nye kunder, og halvparten av disse kom på Kongsberg. Banken har begrenset sitt engasjement innenfor bedriftsmarkedet til Hjartdal og Notodden. Den langsiktige satsingen banken har hatt på salg av Eika Gruppen sine produkter som forsikring, kredittkort, fond og leasing gir gode inntekter, og blir stadig viktigere for bankens totale inntekter. Banken har de siste årene ikke vært aktiv i verdipapirmarkedet og har heller ikke hatt store tap på utlån. Dette har gjort at inntjeningen har vært stabilt god, og bankens egenkapital er styrket. Banken har i samarbeid med Notodden Boligbyggelag besluttet å bygge et nytt bolig og næringsbygg i Storgata 22 på Notodden. Det er banken som eier tomta som har ligget som en overtatt eiendel i bankens balanse. Bygget vil romme 12 leiligheter og lokaler for bankens virksomhet på Notodden. Planlagt innflytting er i 2. kvartal har vært året hvor norsk økonomi har flatet ut etter mange år med sterk vekst. Vi merker det på utflating og litt nedgang i boligprisutviklingen, og forventningene til fremtidig vekst i næringslivet har avtatt. For finansnæringen har nye krav til egenkapital gjort at bankene har fått et økt behov for å styrke inntjeningen. Samtidig har etterspørselen etter lån, spesielt fra næringslivet, gått noe ned. Eika Gruppen finanskonsernet som styrker lokalbanken! Hjartdal og Gransherad Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en bank i Eika Alliansen. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene. Finanskonsernet Eika Gruppen er eid av 75 selvstendige lokalbanker samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene i Eika Gruppen utgjør til sammen en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt). Selskapet skiftet navn fra Terra- Gruppen AS til Eika Gruppen AS i mars Konkurransedyktige produkter Lokalbankenes kunder er primært personkunder og det lokale næringslivet. Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å levere kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker lokalbankenes og disse kundenes behov. Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 55 milliarder og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig finansieringskilde for lokalbankenes boliglånsportefølje. Stordriftsfordeler for lokalbankene Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at lokalbankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger. Det er i første rekke komplette løsninger innen IT, infrastruktur og betalingsformidling, kompetanseutvikling med Eika skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS og økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice. STYRETS KOMMENTARER TIL ÅRSREGNSKAPET Generelt Regnskapsloven krever at det skal bekreftes om regnskapet er utarbeidet med tanke på fortsatt drift. Dette kan bekreftes. Styret kjenner heller ikke til forhold etter regnskapsårets utgang som det bør tas hensyn til. Side 2 av 40

3 Resultatregnskapet Driftsresultat før skatt utgjør kr 24,7 mill. tilsvarende 1,03% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2012 var resultatet før skatt kr 23,8 mill., tilsvarende 1,06% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Banken har i 2013 gjennomført en omfattende oppussing av lokalene i Sauland som i sin helhet er kostnadsført i Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter gikk ned med kr 4,69 mill. til kr 45,0 mill. I prosent representerer dette en nedgang fra 2,21% i år 2012 til 1,83% i år Nedgangen skyldes for en stor del at inntektene på lån plassert i Eika Boligkreditt kommer i form av provisjon og utbytte (andre inntekter), mens det tidligere kom som renteinntekter. En annen grunn til nedgangen i netto renteinntekter er bankens bevisste satsing på å styrke innskuddsdekningen, som er oppnådd gjennom bedre innskuddsbetingelser for kundene Netto renteinntekter (tusen) Rentenetto i % av forvaltningskapital 1,85 2,21 2,23 Andre inntekter (tusen) Andel andre inntekter i % 33,4 21,9 22,0 Driftskostnader Kostnadsprosent 60,2 56,9 54,7 Driftsresultat før skatt (tusen) Resultat i % av forvaltningskapital 1,01 1,06 1,11 Banken har i 2013 en gevinst på kr 1,73 mill. i verdipapirmarkedet. Bankens utbytteinntekter ble i år 2013 kr 5,03 mill. Utbyttet er i hovedsak fra bankens eierposter i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Provisjoner og inntekter fra banktjenester, fratrukket provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester, økte fra år 2012 til år 2013 med kr 3,6 mill. til kr 15,6 mill. Skadeforsikring og Boligkreditt er områdene som gir banken størst provisjonsinntekter. Andre inntekter utgjorde 26,0% av totale inntekter i 2013 mot 19,7% i Driftskostnadene ble i 2013 kr 40,7 mill. mot kr 36,3 mill. i Det er i 2013 bokført kr 1,9 mill. i ekstraordinære kostnader til oppussing av lokalene i Sauland. Dersom man ser bort fra disse kostnadene er driftskostnadene i prosent av inntektene 57,4% mot 56,9% i Det er konstatert tap på utlån og garantier i år 2013 på kr 4,07 mill. Netto tap på utlån og garantier (resultateffekt) i år 2013 er på 2,34 mill. mot 3,51 mill. i Eiendeler, gjeld og egenkapital Banken har hatt 3,5% vekst i forvaltningskapitalen i år Dette er omtrent som planlagt. Veksten i totale utlån var på 3,6% mot 11,7% i år Utlån til privatmarkedet ble omtrent som planlagt, mens utlån til bedrifter ble noe lavere enn planlagt. Også i 2013 har bankens utlån gjennom Eika Boligkreditt økt kraftig. Utlånsveksten var på 25,7%, mens utlån til privatmarkedet på bankens egen balanse gikk ned med 6,2%. Banken har nå 43,1% av utlån til privatmarkedet plassert i Eika Boligkreditt. Det er bankens vurdering at dette er et fornuftig nivå, og det er lagt opp til ikke å øke denne andelen i Innskuddene økte med 11,6% i 2013 mot 6,8% i år Innskuddsdekningen var ved årsskifte 94,7% Forvaltningskapital (mill) Utlån til kunder (mill) Utlån Eika Boligkreditt (mill) Utlån til bedrifter (mill) Innskudd fra kunder (mill) Innskuddsdekning (%) 94,7 80,3 81,8 Kjernekapitaldekning (%) 15,6 16,1 16,9 Kapitaldekning (%) 15,6 16,1 16,9 Soliditet Bankens egenkapital er i år 2013 tilført kr 17,3 mill., og utgjør nå kr 222,1 mill., tilsvarende 9,22% av forvaltningskapitalen pr Tilsvarende tall pr var kr 204,7 mill. og 8,79%. Kjernekapitaldekningen og kapitaldekningen var ved årsskifte 15,6% mot 16,1% ved forrige årsskifte. Årsaken til nedgangen er at banken har fått avkorting i kapitalberegningen på grunn av økt eierskap i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Bankens interne krav til kapitaldekning ble i ICAAP beregningen i 2013 satt til 14,5%. Styret er av Side 3 av 40

4 den oppfatning at bankens soliditet er tilstrekkelig i forhold til interne krav, men i forbindelse med forfall på fondsobligasjon i 2014 vil styret vurdere om kapitaldekningen bør økes. Nedskrivning av verdien på utlån og garantier Samlede nedskrivinger utgjør ved årsskifte kr 10,8 mill. mot kr12,4 mill. i år De totale nedskrivingene fordeler seg med kr 7,4 mill. i gruppevise nedskrivinger og kr 3,4 mill. i spesifiserte nedskrivinger. Totale nedskrivinger utgjør 0,56% av totale utlån. Misligholdte lån var ved utgangen av året kr 13,1 mill., eller 0,67% av totale utlån. Ved utgangen av fjoråret var misligholdte lån kr 14,3 mill. Det er styrets oppfatning at nedskrivingen av verdien på utlånene og garantier er foretatt i henhold til forskriftene, og er tilstrekkelig i forhold til risikoen. Banken har sett det som viktig å vektlegge betjeningsevne og ta høyde for at renten vil gå opp ved innvilgning av nye lån. Retningslinjene for utlån til boligformål med skjerpet krav til egenkapital er implementert i banken, og avvik rapporteres til styret kvartalsvis. For bedriftskunder er grundig analyse av økonomisk stilling og betjeningsevne implementert. STYRETS RISIKOVURDERINGER Generelt Banken fornyer kontinuerlig sitt interne styringssystem i henhold til interne krav og endringer i lover og forskrifter. Systemet er godt dokumentert, og det rapporteres egen risikorapport til styret hvert kvartal hvor viktige risikoparametere måles opp mot rammeverdier. Risikoområdene deles inn i kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Alle bankens policydokumenter er gjennomgått og oppdatert i løpet av Banken har en ansvarlig for internkontroll som gjennomfører en omfattende og godt dokumentert kontroll. Det utarbeides rapport til ledelsen hvert kvartal, og det utarbeides en egen internkontrollrapport til styret hvert år. Banken har i 2013 besluttet at styrets revisjonsutvalg også skal fungere som risikoutvalg. Banken har en Risk-manager som utarbeider risikorapporter og rapporterer til risiko og revisjonsutvalget. Kredittrisiko Risikoen for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser, for eksempel tilbakebetale et lån på grunn av manglende betalingsevne eller betalingsvilje. For å holde kontroll med bankens kredittrisiko har banken utarbeidet en egen kredittpolicy og satt rammer for utlånsvirksomheten. Kredittpolicyen inneholder retningslinjer og begrensninger for utlån. Det er laget rammer for utlånsvekst, store engasjementer, andel næringslån og grenser for risikoklassifisering. Det rapporteres kvartalsvis til styret om risiko innenfor kredittområdet. Andelen av misligholdte lån endret seg fra 0,70% i 2012 til 0,67% i Den generelle kredittrisikoen er moderat, og lave renter og god prisutvikling på boliger er med på å holde kredittrisikoen på et moderat nivå. Banken har hatt en liten nedgang i utlån til bedrifter i 2013, og styret mener at bankens kredittrisiko ikke har økt i løpet av året. Det er fortsatt bankens policy å kun betjene bedriftsmarkedet i Hjartdal og Notodden. Utlånsforskriften gir kun anledning til å nedskrive lån med objektive bevis for at risikoen for tap er økt. Markedsrisiko Risikoen for at markedsverdi på bankens verdipapirportefølje og overtatte eiendeler endres. Risikoen for at renten skal utvikle seg i ugunstig retning for banken. Banken har utarbeidet en egen markedspolicy som regulerer bankens eksponering i verdipapirmarkedet og rentemarkedet. Bankens rammedokument har klare rammer for risikoeksponering som omfatter volumbegrensning på egenkapitalinstrumenter, sammensetting og durasjon på obligasjonsporteføljen, og grenseverdi på risikokapitalutnyttelse. Det rapporteres kvartalsvis til styret hvilke verdipapirer banken besitter i forhold til vedtatte begrensninger, samt avkastning på verdipapirer. Banken holder renterisikoen på et minimum ved å følge styringsrenten til Norges Bank eller 3 måneders Nibor rente både for innskudd og utlån. Banken har sikret fastrentelån med rentebytteavtaler for å eliminere renterisikoen. Alle innlån til banken gjøres i flytende rente med kvartalsvis regulering. Side 4 av 40

5 Omløpsaksjer og aksjefond Banken hadde ved årsskiftet fond og aksjer til en bokført verdi på kr 0,3 mill som er definert som omløpsmidler. Omløpsmidler er bokført til markedsverdi. Anleggsaksjer Bankens anleggsaksjer utgjorde ved årsskifte kr 66,8 mill., og er bokført til kostpris eller lavere. Det er styrets oppfatning at bankens markedsrisiko ved årsskifte er lav. Likviditetsrisiko Risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider på et bestemt tidspunkt til å møte sine låneforfallsforpliktelser. Banken har utarbeidet egen likviditetspolicy som regulerer bankens likviditetsrisiko. Rammedokumentet har også klare grenser for likviditetsnivået i banken. Det omfatter regulering av innlånenes løpetid og forfallsstruktur, begrensning i store innskudd, nedre grense for bufferlikviditet og likviditetsindikatorene. Fra 2012 omfatter rammene også LBI og LCR med en opptrappingsplan frem mot innføring av lovkrav i Banken bruker en likviditetsmodell for å simulere fremtidig likviditetsbehov som oppdateres hver måned. Ukontrollert likviditetsbehov kan i første rekke oppstå som et resultat av at kunder tar ut innskudd. Andelen store kundeinnskudd er på et relativt høyt nivå. Ved årsskifte utgjør slike innskudd 27,3% av totale innskudd mot 26,1% ved forrige årsskifte. For å eliminere noe av risikoen for uventede uttak av store innskudd innførte banken i 2012 innskuddskonto med 32 dagers oppsigelse. Ved årsskifte var 15,2% av innskuddene plassert på denne kontotype, noe som reduserer likviditetsrisikoen betydelig. Banken har trekkrettigheter i norsk kredittinstitusjon som benyttes i liten grad. Bankens tilgang på kortsiktig likviditet tilsvarer ved årsskifte 21,2% av totale innskudd. Banken hadde ved årsskifte kun tatt opp lån i obligasjonsmarkedet med løpetider opp til 4 år. Bankens likviditetssituasjon rapporteres månedlig til styret. Det er styrets oppfatning at likviditetsrisikoen er lav. Operasjonell risiko Operasjonell risiko omfatter risiko innen Personal, Økonomi, IT- sikkerhet, Fysisk sikkerhet, Drift, Juridisk sikkerhet, forvaltning, kontroll og Daglig drift. I dette inngår risikoen for at banken kan bli påført tap eller kostnader som følge av: IT-systemer og organisasjon ikke kan behandle transaksjoner på korrekt og tidsriktig måte manglende sikring av omdømme, eiendeler og ressurser m.v. bevisste handlinger fra egne ansatte og/eller utenforstående med sikte på å oppnå urettmessige fordeler manglende sikring av kunders eiendeler eller uaktsomhet ved forvaltning av eiendeler på vegne av andre systemtekniske og manuelle kontroller som ikke fungerer Banken skal til enhver tid ha kontroll på den operasjonelle risikoen, gjennom gode systemer for kvalitetssikring og intern kontroll. Styret har tett oppfølging av bankens internkontroll. Det er styrets oppfatning at den operasjonelle risikoen i banken er lav. ANDRE FORHOLD RAPPORTERING OM SAMFUNNSANSVAR Banken er fra 2013 pålagt å rapportere om sitt forhold til samfunnsansvar. Dette er et lovkrav som er beregnet på store foretak, men alle landets banker er også omfattet av kravet uansett størrelse. Som en lokalbank uten eiere med finansielle interesser, er samfunnsansvar selve motivet og drivkraften i virksomheten vår. Vår eksistensberettigelse ligger i at vi kan gi vårt lokalsamfunn tilgang på konkurransedyktige finansielle tjenester og sikre vekst og utviklingsmuligheter for både bedrifter og privatpersoner lokalt. Dette er også nedfelt i bankens strategi. I 115 år har banken vår vært en lokal bidragsyter på mange områder. Side 5 av 40

6 Banken har klare retningslinjer for bruk av gaveinstitutt og markedsmidler. I 2013 har banken bidratt med kr 1,4 mill. til drift av lokale lag og foreninger innenfor idrett, kultur og frivillig samfunnsnyttig arbeid. Arbeid for og med barn og ungdom er prioritert i disse tildelingene. Bankens styre har i 2013 behandlet bankens miljøengasjement, og banken har iverksatt et utredningsarbeid for å vurdere å miljøsertifisere banken. Bankens virksomhet har ingen store negative virkninger på miljøet, men styret ser på dette som et viktig område å vurdere. Banken er opptatt av å bekjempe hvitvasking av penger, korrupsjon og finansiering av kriminell virksomhet. Vi har utarbeidet retningslinjer og følger opp lovpålagt overvåkning og rapportering til myndighetene på dette området. Det er viktig for banken å ha motiverte og tilfredse medarbeidere. Bankens bedriftsavtale inneholder derfor gode rettigheter for de ansatte innenfor helse og miljø og sosiale goder. Banken har et eget program for fysisk aktivitet for de ansatte, og arrangerer turer og felles treninger for å forebygge og styrke de ansattes helse. Banken har på grunn av sin lokale virksomhet ingen spesielle retningslinjer eller prosedyrer for ivaretakelse av menneskerettigheter og driver i svært liten grad med investeringer i selskaper i andre land. DISPONERING AV OVERSKUDDET Styret foreslår at overskuddet på kr etter skatt disponeres slik: Overført til Sparebankens fond kr Avsatt til gavemidler kr LOVPÅLAGT TILLEGGSINFORMASJON Banken hadde ved årsskifte 30 ansatte fordelt på 27,8 årsverk. 1 mann og 7 kvinner har redusert stilling. Omfanget av overtid i banken er lavt, og det er ikke grunnlag for å si at overtid er knyttet til menn eller kvinner. Av de 29 ansatte er 66% kvinner og 34% menn. I bankens ledergruppe er det 1 kvinne og 4 menn. I bankens styre er det 1 kvinne og 5 menn. Gjennomsnittslønn i banken omregnet til 100% stillinger er kr 488 tusen. Det er ingen forskjellsbehandling i lønn til personer i samme stillingskategori, og styret ser ikke behov for å iverksette tiltak for å endre bankens forhold til likestilling mellom kjønnene. Det er ansatt 3 nye medarbeidere i Gjennomsnittlig sykefravær var i år 2013 på 4,0%, opp fra 3,6% i Arbeidsmiljøet er godt, noe bankens årlige medarbeiderundersøkelse viser. Vi har egen bedriftshelseavtale med Stamina HOT på Notodden. Banken driver ikke egne forsknings- og utviklingsaktiviteter, men har gjennom sitt eierskap i Eika Gruppen AS vært med på å finansiere utvikling av banksystemene i SDC Utvikling AS. UTSIKTER FOR 2014 Norsk økonomi er inne i en usikker tid. Det hersker ulike oppfatninger om hvilken vei boligpriser, sysselsetting og renter vil utvikle seg. Erfaring fra tidligere tider med svingninger i økonomien er at vårt geografiske område er mindre berørt av svingninger enn de store byene i Norge. Store deler av vår kundemasse har sitt arbeid i offentlig sektor og i virksomheter som ikke er i direkte konkurranse med utlandet. Vi er også i et område hvor prisen på brukte boliger ligger godt under kostnadene med å oppføre nye boliger. Disse forholdene tilsier at vi ikke vil oppleve noen stor økonomisk nedgang i vårt område i Styret vil takke bankens ansatte som yter mye for banken, og som er hyggelige og kompetente rådgivere for bankens kunder. Takk også til bankens tillitsvalgte for god innsats i 2013, og til kunder og andre samarbeidspartnere for den tillit dere har vist banken gjennom året. Side 6 av 40

7 Sauland, den / Side 7 av 40

8 RESULTATREGNSKAP (i tusen kroner) Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lign. innt.av utlån til og fordr. på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter 7 - Sum renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper Sum utbytte og andre innt. av verdip. med var. Avkastning Garantiprovisjoner Andre gebyr og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyr og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter 1 24 Sum andre driftsinntekter Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 7, Ordinære avskrivninger Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Tap på utlån Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskriving/reversering av nedskrivning Gevinst/tap - - Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Overført fra gavefond - 0 Overført til/fra sparebankens fond Overført til gaver og bruk av gavefond Sum overføringer og disponeringer Side 8 av 40

9 EIENDELER (i tusen kroner) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - - Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 12, Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i andre konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper Goodwill - - Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler - - Sum immaterielle eiendeler - - Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER Side 9 av 40

10 Gjeld og Egenkapital (i tusen kroner) Noter Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - - Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 20, Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Utsatt skatt Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån Sum ansvarlig lånekapital 22, SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital 25, SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen Pantstillelse - verdipapirer deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank 17, Garantiansvar Side 10 av 40

11 Kontanstrømanalyse (i tusen kroner) Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskrivning/reversering anleggsmidler Endring pensjoner Endring utlån finansinstitusjoner (med bindingstid) 0 0 Endring utlån Endring gjeld til finansinstitusjoner Endring innskudd fra kunder Endring i andre tidsavgrensingsposter og eiendeler Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Netto utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Endring verdipapirer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av annen gjeld (korts./langs.) Utbetaling av gaver fra gavefond Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Denne består av: Kontanter og innskudd i Norges Bank Innskudd i kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Side 11 av 40

12 Generelle regnskapsprinsipper GENERELT Hjartdal og Gransherad Sparebanks årsregnskap for 2013 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Utarbeidelse av konsernregnskap Hjartdal og Gransherad Sparebank eier 100 % av datterselskapet Rallarparken Eiendom AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Hjartdal og Gransherad Sparebank. Se også note 19. Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Vurdering av utlån Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene. Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet. Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Engasjementer over 8,8 mill. kr vurderes særskilt. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Behandling av misligholdte engasjementer Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter terminforfall, eller når rammekreditter ikke er inndekket som avtalt. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem Side 12 av 40

13 eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer, bransjeanalyser og andre forhold. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser. Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM lån til personmarkedet og BM lån til bedriftsmarkedet. Rapportering av misligholdte låneengasjement Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement. OVERTATTE EIENDELER Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Det antas at eiendelene kan selges i løpet av Eiendelene er nedskrevet til antatt salgsverdi. Eiendelene består av næringsbygg og en tomt. FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle derivater Banken benytter finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Slike avtaler omfatter rentebytteavtaler. Bankens finansielle derivater er definert som sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert i sammenheng med den sikrede post. Banken benytter ikke slike forretninger til spekulativ handel, men bare som del av bankens sikringsstrategi. Alle bankens derivatavtaler dekker også kravene til regnskapsmessig sikring. Siden alle finansielle derivater er klassifisert som sikringskontrakter, er de bokført til verdien ved inngåelsen, dvs. virkelig verdi lik null. Virkelig verdi på rapporteringstidspunktet er basert på verdianslag innhentet fra meglere og motparter. Virkelig verdi tilsvarer prisen en vil betale eller motta i markedet ved terminering av en kontrakt. Virkelig verdi av finansielle derivater benyttes kun til informasjon i note, se note 29. Renteinstrumenter utenfor balansen Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Verdipapirer Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporteføljen (herunder handelsportefølje og ikke handelsportefølje) og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 17 og 18. Obligasjoner og sertifikater Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av obligasjonsporteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for fastsettelsen av virkelig verdi for enkelte obligasjonene og sertifikatene. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger beregnes virkelig verdi ved hjelp av en spreadmatrise fra Verdipapirfondenes forening. Aksjer og andeler Aksjer og andeler er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er Side 13 av 40

14 omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Følgende lineære avskrivningssatser legges til grunn: Forretningsbygg 2 % Inventar og innredning 20 % Kontormaskiner 20 % EDB-utstyr 30 % Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Hjartdal og Gransherad Sparebank følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er gjenstand for årlig aktuarberegning. Pensjonskostnadene blir bokført under personalkostnader i resultatregnskapet. Differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene, korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig i forkant av årlig aktuarberegning. Enkelte parametere er endret fra 2012 til Differanse mellom forpliktelsene ved begynnelse og slutt av et regnskapsår, føres i resultatregnskapet. Selskapets ansatte har tidligere inngått i AFP ordningen for bank og finansnæringen. I forbindelse med omleggelse av AFP ordningen er selskapets ansatte overført til ny felles AFP ordning. Ny AFP ordning anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte flerforetaksordninger beregnes og avsettes i regnskapet, i den utstrekning administrator av ordningen er i stand til å foreta en beregning av selskapets andel av forpliktelsen i ordningen. Dersom administrator ikke er i stand til å foreta beregninger av forholdsmessig andel, behandles flerforetaksordningen som en innskuddsbasert ordning, med løpende kostnadsføring av betalt premie. For nærmere beskrivelse av effekten av endret AFP ordning se omtale i note 6. SKATT Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er per beregnet med 27 % (28 % per ) på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnkapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr LANGSIKTIG GJELD Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. Side 14 av 40

15 Note 1 Finansiell risiko Hjartdal og Gransherad Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko (herunder strategisk risiko). Risiko vurderes etter en skala med fire nivåer: lav, middels, høy og ikke klassifisert risiko. Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko og består hovedsakelig av utlån. Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak: - pant i fast eiendom - registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør - fordringer og varelager - kausjonister Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt. Risikovurdering Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A-E: A og B - lav risiko, C og D - moderat risiko og klasse E - høy risiko. Bedriftsmarked Ved vurdering av risiko innenfor bankens næringsengasjementer vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi (45 %) - Sikkerhet (35 %) - Andre faktorer (20 %). Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Rentabilitet - Soliditet Finansiering - Likviditet. Andre faktorer er sammensatt av: Interne faktorer (50 %) - Eksterne faktorer (50 %). Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Eier/ledelse/organisasjon - Økonomistyring/planlegging - Anlegg/lokalisering. Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Bransje/produkter - Marked/konkurrenter Kunde/leverandører. Personmarked Ved vurdering av risiko innenfor bankens personmarked vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi (30 %) - Sikkerhet (50 %) - Andre faktorer (20 %). Komponenten økonomi består av kundens Gjeldsgrad. Andre faktorer er sammensatt av interne og eksterne faktorer. Side 15 av 40

16 Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er betalingsvilje, mens kredittsjekk mot eksterne betalingsanmerkninger brukes som eksterne faktorer. Se note 12 for ytterligere opplysninger om tap på utlån etc. Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer. Bankens kredittrisiko består hovedsakelige av små enkeltrisikoer mot privat- og bedriftskundemarkedet. Etablert risikohåndtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med bankens risikovilje. Modellen for gruppenedskrivning bygger på bankens historiske tapstall, bransjeinndeling av kundene, offentlige tilgjengelige konkurssannsynligheter og forventet restverdi på objektene. Konsentrasjonsrisiko Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 2 større engasjement (mer enn 10 % av ansvarlig kapital). Eksponeringen er i forskjellige bransjer. Det største engasjementet er på 19,63 % av ansvarlig kapital per Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Dette kan for eksempel omhandle endringer i priser eller volatilitet på aksjer. Rentepapirer er eksponert for denne risikoen. Det vesentligste av markedsrisiko relaterer seg til verdipapirmarkedet representert ved egne verdipapirbeholdninger. Hovedtyngden av bankens portefølje er plassert i likvide obligasjoner med begrenset risiko for store fall i markedsverdi. Obligasjonsporteføljen er forvaltet av Eika Forvaltning AS som har spesialkompetanse innen området. Forvaltningen er underlagt rapporterings- og posisjonsrammer fastlagt av styrene i selskapene. Rammene skal begrense risikoen, og disse rammene gjennomgås minst én gang i året. Banken benytter følgende sikringsinstrumenter: Rentebytteavtaler (renteswapper) avtaler om å bytte rentebetingelser for et bestemt nominelt beløp over et bestemt antall perioder. Formålet med bruk av rentebytteavtaler er å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger. Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og strategiske plasseringer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. Banken er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd. Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter. Operasjonell risiko Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, Side 16 av 40

17 mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner. Strategisk risiko Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår. Forretningsrisiko Risiko for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Banken har ikke inngått kontrakter i 2013 som det ikke er opplyst om i regnskapet. Note 2 Avgift til Bankenes sikringsfond Avgift til Bankenes Sikringsfond Sum Sparebankloven pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondets formål er å sikre at norske banker til enhver tid kan oppfylle sine forpliktelser. Bankenes sikringsfond plikter å dekke tap inntil 2 mill. kr som en innskyter har i en bank som er medlem av Bankenes sikringsfond. Avgiften til Bankenes Sikringsfond skal inngå i linjen Andre rentekostnader og lignende rentekostnader i resultatregnskapet. Bankene har ikke stillet garanti overfor Bankenes sikringsfondet i 2013 og Det er betalt full avgift i Det skal også betales full avgift for 2014, beregnet til 1,3 millioner kroner. Note 3 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonsinntekt fra EBK Garantiprovisjon Betalingsformidling Verdipapirforvaltning og -omsetning Provisjon ved salg av forsikring Andre provisjons- og gebyrinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Note 4 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgifter og lignende Andre provisjonskostnader Betalingsformidling, interbankgebyrer Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Side 17 av 40

18 Note 5 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer Kursgevinst ved oms. av obligasjoner Kurstap ved oms. av obligasjoner Kursregulering obligasjoner Netto gevinst/-tap obligasjoner Kursgevinst ved omsetning av aksjer og andeler Kurstap ved oms. av aksjer og andeler 0 0 Kursregulering aksjer og andeler Netto gevinst/-tap aksjer og andeler Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer Note 6 Pensjoner Ifølge Norsk Regnskaps Standard, blir pensjonskostnadene registrert når de påløper og fordelt/periodisert systematisk over opptjeningsperioden. De aktuarmessige beregningene for regnskapsårene 2013 og 2012 (grunnlag for estimerte verdier), i henhold til standarden, er utført på basis av balansesituasjonen Rapporteringen omfatter pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. For de sikrede ordningene er bankens pensjonsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik, større enn pensjonsforpliktelsene både i 2013 og Overfinansieringen balanseføres som langsiktig fordring. Pensjonsforpliktelsene knyttet til underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig gjeld. Pensjonsmidler Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tilleggsavsetninger og kursreserve, benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Pensjonsforpliktelser Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse korrigeres hvert år i samsvar med aktuarberegnet oppgave fra livsforsikringsselskapet. Forutsetningene er endret fra foregående år når det gjelder avkastning, diskonteringstrente, årlig lønnsvekst, regulering av pensjoner under utbetaling og forventet G-regulering. Endringene er i samsvar med anbefalinger fra NRS. Pensjonsforpliktelser som dekkes over drift (usikrede ytelser) Gammel AFP ordning ble i februar 2010 vedtatt avviklet og det var kun mulig å gå av etter den gamle ordningen fram til En gjenværende avsetning gjelder selskapets egenandel for personer som er førtidspensjonert i den gamle ordningen. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFPordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Side 18 av 40

19 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 4,10 % 4,20 % Forventet avkastning på midlene 4,40 % 3,60 % Lønnsvekst 3,75 % 3,25 % Regulering av løpende pensjon 0,00 % 0,00 % Regulering av oppsatt pensjon 3,50 % 3,00 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % Levetiden er beregnet i livsforsikringsselskapens tabell K Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Kollektiv pensjonsforsikring: Endring Nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser (15.606) (11.507) (4.099) Virkelig verdi av pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse før arb.giveravgift og estimatavvik (196) (2.153) Arbeidsgiveravgift (482) (304) (178) Over-/(under)finansiering (678) (2.331) Planavvik fordelt til senere år Netto overfinansiert avtale Årets pensjonskostnad: 2013 Kostnadsført til kollektiv pensjonsordning Kostnadsført ny AFP-ordning 170 Kostnadsført innskuddsbasert ordning 252 Forsikringsdekning uten fripolise Pensjonsforpliktelser som er forsikringsmessig dekket (sikrede ytelser) Banken har en kollektiv ytelsesordning som er dekket gjennom Storebrand. Det er pr knyttet 22 ansatte og 3 pensjonister til ordningen. Avtalen er lukket for nyansatte etter Avtalen er i samsvar med Lov om foretakspensjon av 24. mars Ansatte med minst 20 % stilling har rett til tilleggspensjon fra fylte 67 år. Pensjonsordningen sikrer de ansatte, inklusive ytelsene fra Folketrygden, 70 % av lønn ved fratredelse i banken. Pensjonsordningen behandles i henhold til Norsk Regnskaps Standard for pensjonskostnader og er gjenstand for aktuarberegning av pensjonsmidler og nåverdi av pensjonsforpliktelse. I henhold til denne standarden skal pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan. Banken har også en innskuddsbasert pensjonsavtale som dekker kravene til obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Ordningen innebærer ingen forpliktelse for banken utover en andel av lønn som hvert år må innbetales. OTP-ordningen dekker alle som ble ansatt etter Dette gjelder pr ansatte. Side 19 av 40

20 Note 7 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn til ansatte Honorar til styre og tillitsmenn Pensjoner Arbeidsgiveravgift Kurs, velferd, øvrige personalutgifter Kontorrekvisita, blanketter, trykksaker Telefon, porto, frakt Reklame, annonser, markedsføring Diett, reiser, øvrige utgifter Innleie vikarbyrå og eksterne tjenester EDB-kostnader Øvrige kostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Antall årsverk pr ,1 27,2 Gjennomsnittlig antall årsverk i året 28,2 26,9 Note 8 Ytelser og lån til ledende personer m.v. Lønn og Pensjons- Annen godthonorarer ordning gjørelse Lån Ledende ansatte Øivind Larsen Banksjef Sum Styre Torunn Hovde Kaasa Styreleder Torjus Folsland Bolkesjø Styremedlem 60 0 Godtfred Særsland Styremedlem 60 0 Leif Harald Langåsdalen Styremedlem Åsmund Groven Styremedlem 65 0 Thor Bjørlin Ansattes repr Sum Kontrollkomite Ingeborg Fogt Bergy Leder 25 0 Olav Våle Johannes Asland Sum Forstanderskap Harald Nisi Leder 3 0 Øvrige medlemmer Sum Ansatte Side 20 av 40